Ketil Bjørnstad Bjørnstad Ketil DEN NORSKE OPERA & BALLETT11

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Ketil Bjørnstad Bjørnstad Ketil DEN NORSKE OPERA & BALLETT11 foto: anders valde anders foto: Ketil Bjørnstad VERDEN SOM VAR MIN «Jeg har fått anledning til å samarbeide med noen av klodens beste sangere og instrumentalister. Det har formet meg, både som menneske og musiker.» OSLO JAZZFESTIVAL DEN NORSKE OPERA & BALLETT 11. AUGUST 2019 Oslo Jazzfestival er stolte av å kunne invitere til åpningskonserten VERDEN SOM VAR MIN «Verden som var min» med Ketil Bjørnstad, i anledning hans 50-årsjubileum som artist. Jubileumskonserten fanger hovedlinjene i Bjørnstads karriere, fra han debuterte med Oslo-Filharmonien i 1969 til han spilte inn sin siste plate DEN NORSKE OPERA & BALLETT i Abbey Road-studioet i London i 2018. 11. AUGUST 2019 – Ketil Bjørnstad er en av de mest iherdige og samtidig en av de mest ydmyke kunstnere vi har i Norge. Han har en produksjon innen både litteratur og musikk som kan ta pusten fra de fleste. I de seneste år har han sett tilbake og skrevet en Lill Lindfors, vokal bok fra hvert tiår fra og med 60-tallet. I Operaen favner han alle 50 årene i sin mu- sikalske karriere i en storslått jubileumskonsert, sier festivalsjef Edvard Askeland. Anneli Drecker, vokal Kristin Asbjørnsen, vokal Bjørnstad sier selv dette om sin eventyrlige karriere: – Jeg har fått anledning til å samarbeide med noen av klodens beste sangere og instru- Ole Paus, vokal mentalister. Det har formet meg, både som menneske og musiker. Svante Henryson, cello Ketil Bjørnstad har gitt ut en rekke album på bl.a. ECM og solgt mer enn en halv million plater over hele verden. Blant hans mange tilhengere finner man den legen- Frode Alnæs, gitar dariske franske filmskaperen Jean Luc Godard som har benyttet seg av Bjørnstads Audun Erlien, bass musikk i en rekke av sine filmer. Rune Arnesen, trommer Bjørnstad beveger seg sømløst fra klassisk til jazz og avantgarde, noe han har gjort gjennom hele sin karriere. På sitt debutalbum med eget materiale stilte han Ketil Bjørnstad, flygel opp med stjernelaget Arild Andersen, Jon Eberson og Jon Christensen i kompet. Sven Persson, lyd-design «Verden som var min» blir en av flere markeringer av 2019 som det store Stian Lindquist, lys Bjørnstad-året. Det blir nye plateutgivelser, enda en bokutgivelse i «Verden som var min»-serien og en rekke konserter i både inn- og utland. Trykk: Renessanse Media AS Design: Bjørg Anette Ringstad 3 verdensberømte pianistene som bruker rommet når de skal ha konsert i Aulaen. Eller så kan han stå utenfor døren og lytte. Han sto der, sist i oktober, og lyttet til Martha Argerich, den 25 år gamle argentinske pianisten som skulle ha konsert samme kveld. Han satt i et hjørne, i det store show-rommet, der det sto en liten, brun S-modell. Han så henne komme sammen med impresarioen sin, en dame som kunne vært moren hennes. Så ung og betagende hun var! Og så hjelpeløs han følte seg, hver gang han støtte på den typen skjønnhet, og det var ofte. Hun hilste på Grøndahl og pianostem- mer William Nilsen, som både stemte flygelet i Aulaen og Mason & Hamlyn-flygelet til Amalie. Med den slanke kroppen og det uttrykksfulle ansiktet, kunne hun spilt i en Godard- eller Truffaut-film. Men så spilte hun ikke skuespill på den måten. Hun spilte piano. Hun sendte ham et muntert blikk, der han satt, som for å si at hun skjøn- te at han ville tyvlytte. Så gikk hun inn i øverommet, og impresarioen forsvant inn på Grøndahls kontor. Da kunne han reise seg og liste seg bort til langveggen. Han klistret et øre til døren og hørte henne tydelig, selv om rommet var godt isolert. Hun spilte seg igjennom Chopin. B-moll-sonaten. Han merket hvordan hun gjentok en- kelte fraser ekstra langsomt, igjen og igjen. Hvordan hun punktvis øvde på spesielle steder i alle satsene. Deretter ciss-moll-scherzoen som hun allerede hadde spilt inn på plate, og Polonaisen, opus 53, før hun brått skiftet til Prokofievs klaverkonsert num- mer tre, de vanskelige løpene i tredje sats. Grøndahl hadde kommet bort til ham og hvisket: «Er hun ikke fantastisk? Skal du på konserten i kveld?» Selvsagt skulle han. Det var hennes første Norges-besøk, som verdensberømt, ung pianist. Det var bare to år siden hun hadde vunnet Chopin-konkurransen i Warszawa. Etterpå gikk han innom Kjell Hillveg i Norsk Musikkforlag. Hillveg hadde hoppet av, noen år tidlige- re, valgt musikken foran skolen. Ouverturen til Figaros bryllup hadde skylden. Nå var han orakelet til musikere og musikkelskere i alle aldre, som ville ha tips om nye pla- Foto: Trond A. Isaksen Trond Foto: ter og artister. Den unge gutten som nettopp hadde hørt på Argerich hos Grøndahl, fortalte om det han nettopp hadde opplevd. Hillveg himlet med øynene. Han skulle også på konserten samme kveld. Etterpå hadde han gått innom moren i bokhandelen og sagt at han ville bli i byen helt til konserten begynte. Hun hadde stukket til ham en tikroning, var alltid snill sånn. Da kunne ha ta seg en dobbelt wienerwurst i brød i pølsekiosken på Aschehougs plass. Konserten hadde hatt en hypnotisk virkning på ham. Etterpå hadde han bare FRA sittet og sett mot det tomme podiet i flere minutter, før han, sammen med andre au- VERDEN SOM VAR MIN tografjegere som han kjente fra før, gikk trappene ned til kunstnerrommet, der det ” Sekstitallet allerede var lang kø. Hun satt i den røde sofaen og signerte. Impresarioen hennes var også på plass. Han merket at hun gjenkjente ham, da det ble hans tur. Ikke så rart, tenkte han, med alt flesket. «Are you following me, young man?» sa hun med et smil, Musikken har tatt ham. Eller gjemmer han seg i den? Er han rett og slett en så dårlig og signerte raskt. Han bet seg i leppene, måtte ikke snakke feil nå. «I like you very og dum elev at han finner et påskudd for å hoppe av? På vei fra onkel Aage går han much,» sa han, stotrende. Det gikk ikke an å være så pen, og samtidig spille så bra innom alle de fire platebutikkene i Oslo sentrum på denne tiden. Det er Thiis, som“ piano. er den minste. Så er det Musikkhuset med de hyggelige ekspeditørene, både i note- Alt dette tenker han på der han igjen står hos Grøndahl og ser at de gjør hysj- og i plateavdelingen, og Norsk Musikkforlag, der Kjell Hillveg står og ekspederer. tegn med fingrene. Det er Wilhelm Kempff som sitter inneøverommet i nå. Han skal ha Dessuten Grøndahl, som ikke bare har platebutikken i første etasje, der den myndige konsert i Aulaen samme kveld. Navnet gir samme andektige følelsen som Arthur Rubinstein. frøken Kristiansen står, men også den store flygelbutikken i andre, der Anders Bac- Selvsagt skal han gå på den konserten. Hvorfor hadde han ikke tenkt på det før? Han vil ker-Grøndahl og hans medhjelpere selger Steinway og Grøndahl-instrumenter, og gå på enda flere konserter enn han har gjort tidligere. Han vil bruke sparepengene sine til å hvor det er et øverom med to store Steinway D-modeller. Grøndahl er en hyggelig kjøpe flere noter, flere plater. Han vil drukne seg i musikken, bli en misbruker, akkurat som mann som kjenner Amalie og sier at han kan komme og øve der, innimellom alle de professor Timothy Leary, som misbrukte narkotiske stoffer. 4 5 FRA Ole Paus ”VERDEN SOM VAR MIN Syttitallet Jeg ringer på klokken. Heldal/Solvang. Første etasje. Ingen varsler om at det også bor en Ole Paus der. Det er formiddag. Klokken er 11.13. Rett før“ lunsj. Summingen kommer etter noen sekunder. Øyeblikkelig trykker jeg inn døren med samme kraft som Zorro i de skrekkelige filmene der han, i avslutningen av eposets første del, prøver å stanse den enorme veggen som kommer mot ham. Jeg ønsker meg ingen slike hindringer nå. Der ute – der inne. Jeg vil inn. Inn til Ole Paus, for å takke ham, og for å fortelle ham at han er et geni. Det skal gå lettere enn jeg hadde trodd. Straks jeg kommer inn i gangen, ser jeg en skygge bak glassruten til leiligheten i første etasje. Det kan ikke være Solvang. Heller ikke Heldal. Det må være ham. Men han blir bare stående der. Prøver han å se hvem som kommer? Jeg gjør meg så tydelig jeg kan. Holder opp avisen, som en herold fra en svun- nen tid. Men han står der. Først når jeg kommer nærmere døren, ser jeg at han holder røret til veggtelefonen i gangen. Jeg lar ham snakke ferdig. Kan høre stemmen hans, som en utydelig mumling gjennom dørglasset, men likevel skarp nok til at jeg vet det er ham. Det går noen minutter. Jeg holder fortsatt Sværta opp foran meg, som jeg hadde planlagt. Det var slik jeg forestilte meg entreen. Den er nøye gjennomtenkt. Jeg firer ikke. Han åpner. Stirrer nærmest forbauset på meg, som om han ikke har hørt at jeg ringte på, og han selv er på vei til å gå ut. «Beklager,» sier han. «Jeg fikk en telefon. Jeg skulle ha lukket opp. Hva kan jeg gjøre for deg?» «Du er et geni,» sier jeg rolig. «Hvabehager?» «Et geni,» gjentar jeg. Sprutrød av forlegenhet, av å blottlegge mine in- nerste følelser så helt uten beskyttelse for et fremmed menneske. Men han er tross alt årsaken til dem. Og jeg synes jeg allerede kjenner ham bedre enn mine nærmeste venner, hvis de finnes i det hele tatt. Paus ser vekselvis på meg og på avisen jeg holder opp for ham. «Dette minner om en arrestasjon,» sier han med et forsiktig smil. «Nei, det er en hyllest,» svarer jeg. «Men hvem er du?» spør han.
Recommended publications
  • Norsklereren 4-04
    Norsk rockepoesi – en kort innføring og en stor utfordring Av Jan Inge Reilstad og Prøysen & co med ”Søndagsposten”, før vår egen tids visesangere slo gjennom tidlig på 1970-tallet. I mars 2004 kom en antologi med sanglyrikk fra ’Folkevise’ er egentlig en moderne betegnelse på det Prøysen til i dag, som har fått tittelen som opprinnelig het ballade, og som betyr at vi har samtidslyrikkEN – fra Almuens Opera til Gatas med en gammel dansevise å gjøre. Folkevisene har Parlament, og som undertegnede har vært redaktør røtter tilbake til middelalderen og enda lenger tilbake for. Almuens Opera henspeiler her på den plata som til før kristningen av landet, eller de er fornorskede Alf Cranner ga ut i 1970, bestående av Prøysen-viser, versjoner av ballader fra hofflivet i det føydale bl.a. ”Slipsteinsvæilsen”, og norske skillingsviser – Europa. Det finnes et utall varianter av folkevisene, som Prøysen selv kalte for Almuens Opera. Alf gjerne inndelt tematisk etter det livsstadium de Prøysen døde for øvrig samme år. Prøysen er ikke beskriver. Eksempelvis: Barnesanger, bånsuller, bare en av de viktigste lyrikerne i Norge i forrige sangleker, regler – Ungdomsviser, slåttestev, ringle- århundre, han er en av våre viktigste forfattere over- ker, bryllupsdanser – Melodier fra seterlivet, lokker, hodet. Prøysens kanskje største litterære evne var å huldrelåter – Middelalderballader, kjempeviser, troll- stille seg mellom det høye og det lave i sin tid, midt viser, ridderviser – Arbeidsviser, skjemteviser, fante- mellom litterære finesser og allmenn tilgjengelighet; viser, gåteviser, bakvendtviser, salmer osv. mellom de store filosofiske og humanistiske spørs- Bakvendtvisene er eksempel på én type fol- målene og en lokal, muntlig folkelighet; mellom kul- kevise som fortsatt er virksom, fra Prøysen selv til turkritikk og folkelig omsorg.
    [Show full text]
  • Discourses of Decay and Purity in a Globalised Jazz World
    1 Chapter Seven Cold Commodities: Discourses of Decay and Purity in a Globalised Jazz World Haftor Medbøe Since gaining prominence in public consciousness as a distinct genre in early 20th Century USA, jazz has become a music of global reach (Atkins, 2003). Coinciding with emerging mass dissemination technologies of the period, jazz spread throughout Europe and beyond via gramophone recordings, radio broadcasts and the Hollywood film industry. America’s involvement in the two World Wars, and the subsequent $13 billion Marshall Plan to rebuild Europe as a unified, and US friendly, trading zone further reinforced the proliferation of the new genre (McGregor, 2016; Paterson et al., 2013). The imposition of US trade and cultural products posed formidable challenges to the European identities, rooted as they were in 18th-Century national romanticism. Commercialised cultural representations of the ‘American dream’ captured the imaginations of Europe’s youth and represented a welcome antidote to post-war austerity. This chapter seeks to problematise the historiography and contemporary representations of jazz in the Nordic region, with particular focus on the production and reception of jazz from Norway. Accepted histories of jazz in Europe point to a period of adulatory imitation of American masters, leading to one of cultural awakening in which jazz was reimagined through a localised lens, and given a ‘national voice’. Evidence of this process of acculturation and reimagining is arguably nowhere more evident than in the canon of what has come to be received as the Nordic tone. In the early 1970s, a group of Norwegian musicians, including saxophonist Jan Garbarek (b.1947), guitarist Terje Rypdal (b.1947), bassist Arild Andersen (b.1945), drummer Jon Christensen (b.1943) and others, abstracted more literal jazz inflected reinterpretations of Scandinavian folk songs by Nordic forebears including pianist Jan Johansson (1931-1968), saxophonist Lars Gullin (1928-1976) bassist Georg Riedel (b.1934) (McEachrane 2014, pp.
    [Show full text]
  • Windward Passenger
    MAY 2018—ISSUE 193 YOUR FREE GUIDE TO THE NYC JAZZ SCENE NYCJAZZRECORD.COM DAVE BURRELL WINDWARD PASSENGER PHEEROAN NICKI DOM HASAAN akLAFF PARROTT SALVADOR IBN ALI Managing Editor: Laurence Donohue-Greene Editorial Director & Production Manager: Andrey Henkin To Contact: The New York City Jazz Record 66 Mt. Airy Road East MAY 2018—ISSUE 193 Croton-on-Hudson, NY 10520 United States Phone/Fax: 212-568-9628 NEw York@Night 4 Laurence Donohue-Greene: Interview : PHEEROAN aklaff 6 by anders griffen [email protected] Andrey Henkin: [email protected] Artist Feature : nicki parrott 7 by jim motavalli General Inquiries: [email protected] ON The Cover : dave burrell 8 by john sharpe Advertising: [email protected] Encore : dom salvador by laurel gross Calendar: 10 [email protected] VOXNews: Lest We Forget : HASAAN IBN ALI 10 by eric wendell [email protected] LAbel Spotlight : space time by ken dryden US Subscription rates: 12 issues, $40 11 Canada Subscription rates: 12 issues, $45 International Subscription rates: 12 issues, $50 For subscription assistance, send check, cash or VOXNEwS 11 by suzanne lorge money order to the address above or email [email protected] obituaries by andrey henkin Staff Writers 12 David R. Adler, Clifford Allen, Duck Baker, Stuart Broomer, FESTIVAL REPORT Robert Bush, Thomas Conrad, 13 Ken Dryden, Donald Elfman, Phil Freeman, Kurt Gottschalk, Tom Greenland, Anders Griffen, CD ReviewS 14 Tyran Grillo, Alex Henderson, Robert Iannapollo, Matthew Kassel, Mark Keresman, Marilyn Lester, Miscellany 43 Suzanne Lorge, Marc Medwin, Russ Musto, John Pietaro, Joel Roberts, John Sharpe, Elliott Simon, Event Calendar 44 Andrew Vélez, Scott Yanow Contributing Writers Kevin Canfield, Marco Cangiano, Pierre Crépon George Grella, Laurel Gross, Jim Motavalli, Greg Packham, Eric Wendell Contributing Photographers In jazz parlance, the “rhythm section” is shorthand for piano, bass and drums.
    [Show full text]
  • John Kelman All About Jazz
    Live at Belleville Arild Andersen | ECM Records (2008) By John Kelman The general international perception of Norway's jazz scene as "Nordic Cool," is, like most generalizations, inevitably distanced from truth. Atomic, The Coreand Motif may possess no shortage of heat, but ECM has undeniably helped define that unmistakable Norwegian aesthetic. One of the "big four," brought to international attention in the early 1970s alongside guitarist Terje Rypdal, saxophonist Jan Garbarek, and drummer Jon Christensen, bassist Arild Andersen's ECM releases have largely avoided the kind of burning improvisational energy of his powerful trio disc Triptykon (1973), with Garbarek and Finnish drummer Edward Vesala. Live at Belleville—Andersen's first live album for ECM since his equally potent but stylistically different Molde Concert (1982)—recalls Triptykon's fiery intensity, but also reflects the same assimilation of traditional Norwegian music of albums including Sagn (1991). Live at Belleville is, like Triptykon, a trio date, featuring expat Italian drummer Paolo Vinaccia and Scottish saxophonist Tommy Smith. Andersen couldn't have made better choices. When Smith graduated from Berklee College of Music in the 1980s, his sound was a cogent combination of Jan Garbarek's biting tone and Michael Brecker's Americanized soulfulness. Since then his voice has become his own, but Garbarek and Brecker still loom and, while Garbarek's Mai Jazz 2008performance in Stavanger, Norway made clear he's still capable of edgy spontaneity, Smith has stayed more clearly within definable jazz borders, playing with a stunning combination of measured lyricism and inspired improvisational abandon. Vinaccia, a Norwegian resident for over 20 years, works regularly with Andersen and Rypdal, heard on the bassist's Electra (ECM, 2005) and guitarist's Vossabrygg(ECM, 2006).
    [Show full text]
  • Vårt Lille Land
    Vårt lille land Musikk etter 22. juli Ragnhild Toldnes Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 14.02.2013 © Ragnhild Toldnes 2013 Vårt lille land - Musikk etter 22. juli Ragnhild Toldnes http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag Angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli 2011 førte til nasjonal sorg, men i de etterfølgende ukene skapte hendelsene også en følelse av samhold i den norske befolkningen. Flere konserter og minneseremonier ble arrangert, hvor musikken fikk en samlende rolle. Det er nettopp musikken etter 22. juli som er temaet for denne oppgaven, og ved hjelp av ulike metoder og detaljerte beskrivelser er formålet å få frem rikdommen av musikk etter terrorangrepet. Den røde tråden er hvordan media brukte musikk, og studien viser at musikk ble en del av den seremonielle fasen av mediebegivenheten 22. juli. Det eksisterte et mediesamspill i denne fasen hvor media (TV, avis, radio og sosiale medier) brukte musikk på ulike måter. Gjennom en analyse av tre av de mest spilte og omtalte låtene etter terrorangrepet (Mitt lille land, Til ungdommen og Tusen tegninger), viser oppgaven at de tre låtene innehar felles karakteristikker som førte til at de ble musikalske minneobjekter. Studien undersøker også hvordan musikk kan brukes ved sorgarbeid, spesielt etter en katastrofe som 22. juli. Oppgaven viser at musikkens funksjon i samfunnet forandret seg i tiden etter terrorangrepet. Fra å fremstå mest som en underholdningsfaktor, viste musikken hvilken viktig betydning og samlende effekt den kan ha. Abstract The attacks on the Norwegian government buildings and Utøya on the 22nd of July 2011 led to national mourning.
    [Show full text]
  • Brahms Clarinet Quintet & Trio 6 Songs
    martin fröst brahms clarinet quintet & trio 6 songs janine jansen boris brovtsyn maxim rysanov torleif thedéen boris brovtsyn | martin fröst | janine jansen | maxim rysanov | torleif thedéen roland pöntinen BIS-2063 BIS-2063_f-b.indd 1 2014-02-24 14.39 BRAHMS, Johannes (1833–97) Clarinet Quintet in B minor, Op. 115 37'46 1 I. Allegro 12'37 2 II. Adagio – Più lento 11'08 3 III. Andantino – Presto non assai, ma con sentimento 4'34 4 IV. Con moto 9'05 Janine Jansen & Boris Brovtsyn violins Maxim Rysanov viola · Torleif Thedéen cello Six Songs, transcribed by Martin Fröst for clarinet and piano 5 Die Mainacht, Op. 43 No. 2 3'32 6 Mädchenlied, Op. 107 No. 5 1'31 7 Immer leiser wird mein Schlummer, Op. 105 No. 2 3'12 8 Wie Melodien zieht es mir, Op. 105 No. 1 2'09 9 Vergebliches Ständchen, Op. 84 No. 4 1'31 10 Feldeinsamkeit, Op. 86 No. 2 3'22 Roland Pöntinen piano 2 Trio in A minor for Clarinet, Piano and Cello 24'33 Op. 114 11 I. Allegro 7'48 12 II. Adagio 7'39 13 III. Andantino grazioso 4'24 14 IV. Allegro 4'25 Roland Pöntinen piano · Torleif Thedéen cello TT: 78'55 Martin Fröst clarinet 3 n the same way that the world owes Mozart’s Clarinet Concerto, Trio and Quintet to the virtuosity of Anton Stadler, and Weber’s clarinet works to IHeinrich Baermann, so the creation of Brahms’s last four chamber works was sparked by the artistry of Richard Mühlfeld (1856–1907), the principal clarinettist of the Meiningen Orchestra.
    [Show full text]
  • Tryggleiken Vår Er Det Viktigaste Side 12
    NAVIGARE Sjøfartsdirektoratet / Norwegian Maritime Authority 3 / 2016 Fiskarar om «sjarkforskrifta»: Tryggleiken vår er det viktigaste Side 12 Testa redningsutstyr i Hovudredningssentralen: Fiskarar bør Sjøfolk strømmer til Arktisk farvatn side 6 seinka terskelen for å be om hjelp side 28 nytt velferdssenter side 60 NSK Ship Design NSK Ship Design er et norsk designselskap med 30 ansatte fordelt mellom kontorer i Harstad og Arkhangelsk. Sel- skapet har en bred portefølje innen design og jobber for øyeblikket med prosjekter som nybygg av fórfartøy med fremdrift på LNG, ombygging av Long Fa til krillfartøy, full prosjektering av Havfarmen for Nordlaks og utvikling av nye brønnbåter for oppdrettsnæringen. Selskapet har hatt en god vekst siden oppstarten i 1992. NSK Ship Design Havn for overføring av NSK Ship Design utstyr og personell. Berøringsfri overføring av fôr. Photo: NSK Ship Design Photo: NSK Ship Design NSK Ship Design Havfarm på 430 meter og kapasitet til 10.000t laks. Photo: NSK Ship Design NSK Ship Design Thomas Myhre Sales Manager of NSK Ship Design, Photo: www.smilehullet.com www.nskshipdesign.com Nordlaks Navigare - Sjøfartsdirektoratet 210x285+5.indd 1 06/09/16 12.53 Innhold 4 Leiar: Fokus nyttar 6 Testa redningsutstyr utanfor Svalbard 8 Sjøfartsdirektoratet med nye nettsider 10 Mange lasteskip og fiskefartøy må sertifiserer innen nyttår 12 Kontrollordningen får både ris og ros frå fiskerne 14 The Norwegian International Ship Register is on the rise 16 Ti personer omkom I fritidsbåtulykker første halvår 18 Forurensning fra
    [Show full text]
  • Norway's Jazz Identity by © 2019 Ashley Hirt MA
    Mountain Sound: Norway’s Jazz Identity By © 2019 Ashley Hirt M.A., University of Idaho, 2011 B.A., Pittsburg State University, 2009 Submitted to the graduate degree program in Musicology and the Graduate Faculty of the University of Kansas in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy, Musicology. __________________________ Chair: Dr. Roberta Freund Schwartz __________________________ Dr. Bryan Haaheim __________________________ Dr. Paul Laird __________________________ Dr. Sherrie Tucker __________________________ Dr. Ketty Wong-Cruz The dissertation committee for Ashley Hirt certifies that this is the approved version of the following dissertation: _____________________________ Chair: Date approved: ii Abstract Jazz musicians in Norway have cultivated a distinctive sound, driven by timbral markers and visual album aesthetics that are associated with the cold mountain valleys and fjords of their home country. This jazz dialect was developed in the decade following the Nazi occupation of Norway, when Norwegians utilized jazz as a subtle tool of resistance to Nazi cultural policies. This dialect was further enriched through the Scandinavian residencies of African American free jazz pioneers Don Cherry, Ornette Coleman, and George Russell, who tutored Norwegian saxophonist Jan Garbarek. Garbarek is credited with codifying the “Nordic sound” in the 1960s and ‘70s through his improvisations on numerous albums released on the ECM label. Throughout this document I will define, describe, and contextualize this sound concept. Today, the Nordic sound is embraced by Norwegian musicians and cultural institutions alike, and has come to form a significant component of modern Norwegian artistic identity. This document explores these dynamics and how they all contribute to a Norwegian jazz scene that continues to grow and flourish, expressing this jazz identity in a world marked by increasing globalization.
    [Show full text]
  • Arild Andersen Electra
    ECM Arild Andersen Electra Arild Andersen: bass, loops; Arve Henriksen: trumpet; Eivind Aarset: guitars; Paulo Vinaccia, Patrice Héral: drums, percussion; Nils Petter Molvær: drum machines; Savina Yannatou, Chrysanthi Douzi, Elly-Marina Casdas, Fotini-Niki Grammenou: vocals ECM 1908 CD 6024 982 4337 (4) Release: April 18th 2005 “Thine is a fatal course of grief, passing ever from due bounds into a cureless sorrow; wherein there is no deliverance from evils. Say, wherefore art thou enamoured of misery?” Sophocles, Electra Like so many of the Greek tragedies, Sophocles’ “Electra”, with its themes of endurance of suffering and chains of bloody retribution, remains as pertinent in the 21st century as it was when it was first staged, around 420 B.C. It was with this in mind that Greek theatre director Yannis Margaritis, who counts filmmakers Angelopoulos and Tarkovsky among his major influences, asked Norwegian bassist Arild Andersen for a “very modern” score for his new presentation of the tale of the young woman “whose life is a torrent of woes dread and dark, a torrent that surges through all the months.” For this work with the Spring Theatre group, presented under the auspices of the Cultural Olympiad 2001-2004, Arild Andersen rounded up Norwegian and Greek associates old and new, guiding them through a spacious soundscape, conceived and produced by the bassist at a variety of locations. Andersen, 60 this year, regards “Electra” as a summing up of the directions he has taken in recent years, with an emphasis on structure and arrangement. Greece has been increasingly important in Arild Andersen’s itinerary over the last decade.
    [Show full text]
  • HENRIK IBSEN YABAN ÖRDEGI Çeviren: Faruk Ersöz ÖNSÖZ
    HENRIK IBSEN YABAN ÖRDEGI Çeviren: Faruk Ersöz ÖNSÖZ Henrik Ibsen 20 Mart 1828'de Norveç'in Skien kentinde dogdu. Babasi Knud Ibsen üç bin nüfuslu bu küçük kiyi kentinin önde gelen is adamlari arasindaydi, içinde her sey satilan büyük bir magazasi, ayrica bir içki yapimevi vardi. 1825 yilinda Skien'in en zenginlerinden Altenburg ailesinin kizi Marichen ile evlenmisti. Knud ile Marichen'in ilk çocugu Johann Altenburg, Henrik'in dogumundan üç hafta sonra öldü. Henrik'in ardindan dört çocuklari daha oldu: Johann Andreas 1830, Hedwig Kathrine 1832, Nicolai Alexander 1834 ve Ole Paus 1835. Henrik'in çocukluk yillarindaki mutlulugu uzun sürmedi. Isleri ters dönen Knud Ibsen bütün malini mülkünü satmak zorunda kaldi, kisa sürede her seyini yitirdi, aile yoksulluga düstü. Skien'in dört kilometre kuzeyine düsen Venst¿p'daki çiftlik evine tasindilar, burada yoksulluk içinde sekiz yil geçireceklerdi. Knud Ibsen'in is basvurulari sonuçsuz kaldi. Çiftlikten pek para kazanamiyordu, sonunda kendini içkiye verdi. Bu düsüs Marichen'i de çok etkiledi, giderek kendi içine kapandi, suluboyayla, tahta bebeklerle kendini avutmaya çalisti. Henrik oyundan hoslanmayan bir çocuktu, insanlara pek sokulmaz, daha çok mutfagin yanindaki küçük odaya kapanir, orada resim yapar, okur, kuklalariyla ugrasirdi. Bu arada kuskusuz Skien'e turneye gelen Danimarka topluluklarinin temsillerini de izliyordu. Ilkokulu Skien'de okudu, bunun için dört kilometrelik yolu her gün yürüyerek gidip gelmek zorundaydi, amaci tip ögrenimi yapmak, hekim olmakti. 1841'de onu din adamlarinin yönetimindeki bir okula verdiler. Henrik en çok din dersiyle antik çag tarihinden hoslanmisti, Tevrat ile Incil'den olusan kutsal kitabi severek okuyordu. 1843 yilinda aile yeniden Skien'e tasindi. Ayni yilin aralik ayinda Henrik Grimstad'a gitti, orada bir eczacinin yaninda çirakliga basladi.
    [Show full text]
  • DB Music Shop Must Arrive 2 Months Prior to DB Cover Date
    05 5 $4.99 DownBeat.com 09281 01493 0 MAY 2010MAY U.K. £3.50 001_COVER.qxd 3/16/10 2:08 PM Page 1 DOWNBEAT MIGUEL ZENÓN // RAMSEY LEWIS & KIRK WHALUM // EVAN PARKER // SUMMER FESTIVAL GUIDE MAY 2010 002-025_FRONT.qxd 3/17/10 10:28 AM Page 2 002-025_FRONT.qxd 3/17/10 10:29 AM Page 3 002-025_FRONT.qxd 3/17/10 10:29 AM Page 4 May 2010 VOLUME 77 – NUMBER 5 President Kevin Maher Publisher Frank Alkyer Editor Ed Enright Associate Editor Aaron Cohen Art Director Ara Tirado Production Associate Andy Williams Bookkeeper Margaret Stevens Circulation Manager Kelly Grosser ADVERTISING SALES Record Companies & Schools Jennifer Ruban-Gentile 630-941-2030 [email protected] Musical Instruments & East Coast Schools Ritche Deraney 201-445-6260 [email protected] Classified Advertising Sales Sue Mahal 630-941-2030 [email protected] OFFICES 102 N. Haven Road Elmhurst, IL 60126–2970 630-941-2030 Fax: 630-941-3210 www.downbeat.com [email protected] CUSTOMER SERVICE 877-904-5299 [email protected] CONTRIBUTORS Senior Contributors: Michael Bourne, John McDonough, Howard Mandel Austin: Michael Point; Boston: Fred Bouchard, Frank-John Hadley; Chicago: John Corbett, Alain Drouot, Michael Jackson, Peter Margasak, Bill Meyer, Mitch Myers, Paul Natkin, Howard Reich; Denver: Norman Provizer; Indiana: Mark Sheldon; Iowa: Will Smith; Los Angeles: Earl Gibson, Todd Jenkins, Kirk Silsbee, Chris Walker, Joe Woodard; Michigan: John Ephland; Minneapolis: Robin James; Nashville: Robert Doerschuk; New Orleans: Erika Goldring, David Kunian; New York: Alan Bergman, Herb Boyd, Bill Douthart, Ira Gitler, Eugene Gologursky, Norm Harris, D.D.
    [Show full text]
  • Ole Paus Blues for Pyttsan Jespersens Pårørende Mp3, Flac, Wma
    Ole Paus Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende mp3, flac, wma DOWNLOAD LINKS (Clickable) Genre: Folk, World, & Country Album: Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende Country: Norway MP3 version RAR size: 1840 mb FLAC version RAR size: 1558 mb WMA version RAR size: 1392 mb Rating: 4.2 Votes: 944 Other Formats: AHX TTA VOC ADX AIFF MOD XM Tracklist 1 Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende 4:07 2 Skammens Fontene 3:43 3 Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende 1:02 4 Merkelige Mira 3:21 5 Havari 2:07 6 Idioten 2:05 7 Blomsten 0:37 8 Timen Før Daggry 2:04 9 Når Du Kommer Hjem 2:30 10 Blues I Råtten G-Dur 2:17 11 Fly Fugler Fly 2:02 12 Speildansen 2:03 13 Da Tåken Lettet 2:45 14 Ruben Bærer Lyset 3:04 Companies, etc. Phonographic Copyright (p) – PolyGram Records A/S Copyright (c) – Karussell Made By – EDC, Germany – 51767496 Notes On insert: ℗ 1991 PolyGram Records AS, Oslo © 1995 Karussell On CD: ℗ 1991 Polygram Records Norway © 1995 Karussell Reissue from 2005 or later. Barcode and Other Identifiers Barcode: 7 314550 925236 Matrix / Runout: [Universal logo x4] 07314 550 925-2 01 ✳ 51767496 Matrix / Runout (In Mould/Hub): Made in Germany by EDC A Rights Society: BIEM/n©b SPARS Code: AAD Other versions Category Artist Title (Format) Label Category Country Year Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende (LP, 2382 032 Ole Paus Polydor 2382 032 Norway 1973 Album) Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende (CD, 847 688-2 Ole Paus Polydor 847 688-2 Norway 1991 Album, RE) Related Music albums to Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende by Ole Paus Roosevelt Sykes - "44" Blues Finn Kalvik - Lån Meg Lykka Di Dream Police - Messing With The Blues Various - Motown Legends Volume 5 Joe Williams - Every Night − Live At Vine St.
    [Show full text]