Samfunnsmessige Virkninger –

RAPPORT

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark – Fagutredning friluftsliv, turisme og reiseliv

SAE Vind

Februar 2010

Kunde: SAE Vind

Dato: 24.02.2010 Rapport nr.: 09 – 80 -2 Prosjekt nr.: 80

Prosjektnavn: Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Emneord: Friluftsliv, turisme, reiseliv, konsekvensutredning

Sammendrag:

Denne rapporten dekker temaene friluftsliv, turisme og reiseliv og er utarbeidet på oppdrag fra SAE Vind. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredning av planene om bygging av Svarthammaren og Pållifjellet vindpark i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Rev. Dato

Utarbeidet av: Elin Riise 0 24.02.10

Kontrollert av: Grete Klavenes Ansvarlig: Ask Rådgivning

Prosjektleder: Elise Førde E-post: [email protected]

ASK RÅDGIVNING AS, Arbinsgate 4, 0253 Oslo á Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

FORORD

Ask Rådgivning AS har på oppdrag fra SAE Vind AS utarbeidet en fagrapport for temaene friluftsliv, turisme og reiseliv. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om bygging av Svarthammaren og Pållifjellet vindpark i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Elin Haraldsen Riise har utarbeidet rapporten, og Grete Klavenes har stått for kvalitetssikringen. Befaring og møter ble gjennomført i august 2008. Prosjektleder og kontaktperson hos Ask Rådgivning har vært Elise Førde. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Bernt Blindheim og Roger Beite Færestrand.

Vi vil rette en takk til de som har bidratt med informasjon som er benyttet i rapporten.

Oslo, februar 2010

Elin Riise

SAE Vind 5 Friluftsliv og turisme á Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

INNHOLD

1. Sammendrag ...... 9 1.1 Statusbeskrivelse ...... 9 1.2 Konsekvenser for friluftsliv...... 11 1.3 Konsekvenser for turisme og reiseliv ...... 14 1.4 Avbøtende tiltak ...... 16 1.5 Andre vurderte utbyggingsløsninger...... 16

2. Innledning ...... 18 2.1 Bakgrunn...... 18 2.2 Avgrensning av innhold ...... 18

3. Metode og datagrunnlag ...... 20 3.1 Metodikk ...... 20 3.2 Datainnsamling ...... 21

4. 0-alternativet og avgrensning av undersøkelsesområdet ...... 22 4.1 0-alternativet ...... 22 4.2 Planområdet og influensområdet ...... 22

5. Forholdet til andre planer ...... 23 5.1 Andre planer for vindkraft i området ...... 23

6. Statusbeskrivelse og verdivurdering ...... 24 6.1 Statusbeskrivelse ...... 24 6.2 Verdivurdering ...... 31

7. konsekvenser for friluftsliv ...... 33 7.1 Anleggsfasen...... 33 7.2 Driftsfasen ...... 33 7.3 Konsekvenser ved full utbygging ...... 35 7.4 Konsekvenser ved bygging av trinn 1 ...... 38 7.5 Alternative områder for friluftsliv ...... 39

8. konsekvenser for turisme og reiseliv ...... 40 8.1 Spørreundersøkelser om turisters holdning til vindkraft ...... 40 8.2 Anleggsfasen...... 42 8.3 Driftsfasen ...... 42 8.4 Konsekvenser ved full utbygging ...... 43 8.5 Konsekvenser ved bygging av trinn 1 ...... 44

9. Avbøtende tiltak ...... 45 9.1 Generelle anbefalninger...... 45

10. Andre Vurderte utbyggingsløsninger ...... 46 10.1 Tekniske løsninger ...... 46 10.2 Konsekvenser for friluftsliv...... 47

SAE Vind 7 Friluftsliv og turisme 10.3 Konsekvenser for turisme og reiseliv ...... 48

Referanseliste ...... 49

Vedlegg 1: Temakart friluftsliv, turisme og reiseliv ...... 51

Oversikt over figurer Figur 1. Heiasteinen. Foto: Ask Rådgivning ...... 25 Figur 2. Kart over friluftslivs- og reiselivsverdier på og i nærhet til vindparkområdet ...... 26 Figur 3. Snillfjord camping i Krokstadøra. Foto: Ask Rådgivning...... 27 Figur 4. Midgarden. Foto: Ask Rådgivning...... 28 Figur 5. Bergselva. Foto: Ask Rådgivning...... 29 Figur 6. Ven camping. Foto: Ask Rådgivning...... 30 Figur 7. Svarthammaren sett fra Rotnes ved Åstfjorden. Foto: Ask Rådgivning. ....31 Figur 8. Gammel og ny utbyggingsløsning. Gammel basisløsning er vist med grå strek og svarte turbinpunkter...... 46

Oversikt over tabeller Tabell 1. Verdier i planområdet og influensområdet til Svarthammaren og Pållifjellet vindpark ...... 32 Tabell 2. Oppsummering av omfang og konsekvenser i planområdet og influensområdet – full utbygging...... 38 Tabell 3. Oppsummering av omfang og konsekvenser i planområdet og influensområdet - trinn 1 ...... 39 Tabell 4. Oppsummering av omfang og konsekvenser i planområdet og influensområdet i basisløsningen ...... 47

Rapportnr. 09 – 80 - 2 8 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

1. SAMMENDRAG

1.1 Statusbeskrivelse

1.1.1 Generelt om friluftsliv, reiseliv og turisme i Snillfjord kommune Snillfjord kommune ligger i overgangen mellom innlandet og kysten, og naturomgivelsene varierer fra lange strandlinjer og fjorder til store uberørte snaufjellområder, noe som gir muligheter for utøvelse av mange typer friluftslivsaktiviteter.

Kommunen har et godt utviklet turveinett, med flere kjentmannsposter rundt omkring i terrenget. Sjøfiske i fjorden er svært populært, og i innlandet fiskes det i de fleste vannene. Bergselva og Snillfjordelva er rike på laks og sjøørret når vannføringen er god. Jakt på storvilt og småvilt er en annen viktig interesse, og Snillfjord har blant annet en stor hjortebestand. Det plukkes ellers både sopp og bær av mange slag.

Per dags dato er tilstrømningen av turister forholdsvis moderat, men i de senere årene har det vært registrert en økning i antall besøkende på campingplassene i Snillfjord. Potensialet for friluftslivsturisme er stort, og kommunen ønsker å satse mer på denne næringen. Turistene kommer hovedsaklig fra byene i Trøndelag, men også fra andre land som Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Litauen og Sverige. De fleste oppholder seg ved fjorden, da sjøfiske og båtliv er de mest populære aktivitetene.

1.1.2 Verdier i planområdet Planområdet for Svarthammaren og Pållifjellet vindpark er i stor grad uberørt av inngrep, og ligger med flott utsikt over både Snillfjorden og Åstfjorden.

Svarthammaren og Pållifjellet benyttes for det meste av lokalbefolkningen, og turgåing, fiske av røye og ørret, jakt på rype og plukking av multer er typiske aktiviteter. Området er ikke tilrettelagt for turisme og reiseliv, men enkelte tilreisende finner veien hit siden avstanden fra campingplassen i Krokstadøra er relativt kort.

Den østre delen av planområdet, særlig Krokstadfjellet, er lettest tilgjengelig, og mye benyttet av lokalbefolkningen. Dette skyldes både nærheten til Krokstadøra og nærheten til riksvei 714. Det går stier opp fra ungdomshuset i Krokstadøra og fra Fagerdalssætra ved Slørdalsvatnet. En skogsbilvei fra Slørdalsvatnet går i tillegg nesten helt opp i planområdets nordøstlige del. Det ligger to hytter ved Krokstadsetervatnet, og en hytte Tverrdalsvatnet.

Den vestre delen av planområdet ligger mer avsides, lengre fra steder med tett bebyggelse. Siden atkomsten er mer tidkrevende, er området er mindre brukt. Det går stier opp fra Klungervik, Kvernstadaunet og Engevika. Det ligger en hytte ved Kvernstadlivatnet og en hytte ved Svartholtjønna.

SAE Vind 9 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Figur I. Kart over friluftslivs- og reiselivsverdier på og i nærhet til vindparkområdet

1.1.3 Verdier i influensområdet Viktige frilufts- og reiselivsområder i influenssonen til vindparken er Krokstadøra, Slørdalsvatn/Midgarden, Bergsdalen, Ytre Snillfjord, Åstfjorden og Jamtøya. Fjordområdene og Jamtøya er særlig viktige for turisme og reiseliv, da disse er godt tilrettelagte. Det finnes bl.a. campingplasser på Vennatranda ved Ytre Snillfjord, og på Mjønesaunet ved Åstfjorden. Mange av de tilreisende har også basen på campingplassen i Krokstadøra.

1.1.4 Oppsummering I tabellen under gis en oversikt over typisk bruk av områdene, og verdien de vurderes å ha for friluftslivs- og reiselivsinteressene.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 10 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Tabell I. Verdier i planområdet og influensområdet til Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Område Brukstype Verdi

Planområdet Østre del Turgåing, høstingsaktiviteter Middels/begrenset Vestre del Turgåing, høstingsaktiviteter Begrenset Influensområdet, 0,5 - 5 km fra vindparken Krokstadøra Båtliv/bading/vannaktiviteter/fiske Middels Slørdalsvatnet/Midgarden Rekreasjon/bilturisme/basehopping Middels/begrenset Bergsdalen Turgåing/skigåing/høstingsaktiviteter Middels Ytre Snillfjord Båtliv/bading/vannaktiviteter/fiske Middels Åstfjorden Båtliv/bading/vannaktiviteter/fiske Middels/stor Influensområdet, 5- 10 km fra vindparken Jamtøya Stor

1.2 Konsekvenser for friluftsliv

1.2.1 Anleggsfasen Anleggsperioden vil kunne medføre støy, visuelle forstyrrelser og i mindre omfang støvplager i og rundt planområdet. Arbeidene vil pågå i en periode på ca. 4 - 5 år ved full utbygging. Byggetrinn 1 vil gjennomføres i løpet av 1,5 – 2 år.

I denne fasen vil utbyggingsområdet være noe mindre egnet for utøvelse av friluftslivsaktiviteter, spesielt for jakt. Det vil sannsynligvis også bli begrensninger i ferdsel innenfor deler av planområdet under bygging. Influensområdet vil i mindre grad bli berørt, med unntak av verdier som ligger i nærhet til veien som vil bli brukt til tungtransport. Konsekvensene vurderes som middels negative for planområdet og små negative for influensområdet.

1.2.2 Driftsfasen

Konsekvenser ved full utbygging

Planområdet Tiltakets negative omfang vil være nokså stort innenfor planområdet som helhet, først og fremst knyttet til visuelle forhold og støy/summing fra vindturbinene.

Svarthammaren og Pållifjellets viktigste opplevelseskvalitet er den tilnærmet uberørte naturen. Områdets verdi sett i forhold til tradisjonell friluftslivsutøvelse vurderes å bli betydelig redusert fordi opplevelseskvalitetene forringes sterkt. Vindturbinene plasseres oppe på snaufjellet, og utsikten fra høydedragene vil være totalpreget av disse. Her vil det også være mest støy. Nede i de lavereliggende områdene vil turbinene virke mindre dominerende i landskapet.

SAEVind 11 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Utbyggingen vil få størst negativ betydning for området Krokstadfjellet, som er mest brukt. Bruken av den vestre delen er begrenset. I sentrale deler av planområdet, som Langheian i øst og Kvernstalivatnet i vest, vil det være større lommer som ikke vil bli bygget ut. I disse områdene er mange fiskevann som vil ligge i god avstand fra turbinene.

Atkomstalternativ Slørdal vurderes som minst konfliktfylt, og alternativ Midgarden som mest konfliktfylt i forhold til friluftslivsinteresser. Dette er fordi alternativ Slørdal hovedsakelig følger eksisterende skogsbilvei, mens alternativ Midgarden på deler av strekningen vil være godt synlig fra hyttene ved Slørdalsvatnet og Melvatnet. Internveiene forsterker inngrepsomfanget samtidig som de bedrer tilgjengeligheten rundt i fjellområdet.

Tiltaket vil kunne gi små positive konsekvenser som følge av økt tilgjengelighet og derav økt potensial for fremtidig bruk knyttet til både tradisjonelle friluftsaktiviteter som turgåing, jakt og fiske, samt moderne friluftsaktiviteter som f. eks. sykling. Dette vil være særlig positivt for de delene av planområdet som ligger i relativt stor avstand fra de nærmeste turbinene. Graden av tilgjengelighet vil være noe avhengig av hvor bommen plasseres, parkeringsmuligheter samt vilkår knyttet til åpning/lukking av bom.

I vinterhalvåret vil det være en liten risiko for at turbinene kaster av seg is som fryser på vingene. Faren for iskast er størst i perioder med tåke om vinteren. Den generelle aktiviteten knyttet til friluftsliv i området i disse periodene er liten.

Konsekvensen for friluftslivet vurderes som middels negativ for den østlige delen, og som liten til middels negativ for den vestlige delen.

Influensområdet I influensområdet vil vindturbinene være mer eller mindre synlige avhengig av avstand og betraktersted. Skjermingseffekter som følge av topografiske forhold og vegetasjon vil redusere turbinenes visuelle dominans i landskapet. Støy vil sjelden være et problem i avstander på 1 km eller mer fra vindparken.

På samme måte som for planområdet er opplevelseskvalitetene i influensområdet hovedsakelig knyttet til uberørt natur og tradisjonelt friluftsliv. Friluftslivsutøverne vil i varierende grad kunne oppleve synligheten som negativ, avhengig ståsted og av den aktiviteten de bedriver.

De negative konsekvensene er helt klart størst for områdene Åstfjorden og Ytre Snillfjord, som er mye brukt i forbindelse med friluftsliv i kommunen. Brukerne kommer også fra andre steder enn lokalområdet. Fra Jamtøya kan vindparken ses godt fra den delen som vender inn mot land. For Krokstadøra, Slørdalsvatnet/Midgarden og Bergsdalen vil tiltaket ha mer beskjeden konsekvenser. Konsekvensen for friluftsliv i influensområdet vurderes samlet sett som middels negativ.

Oppsummering Tabell II oppsummerer konsekvensene for planområdet og influensområdet. Det gjentas at den samlede konsekvensgraden er en funksjon av både områdets verdi og tiltakets omfang.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 12 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Tabell II. Oppsummering av omfang og konsekvenser i planområdet og influensområdet – full utbygging

Område Brukstype Verdi Omfang Konsekvenser Planområdet Østre del Turgåing/høstingsaktiviteter Middels/ Stort Middels negativ begrenset negativt Vestre del Turgåing/høstingsaktiviteter Begrenset Stort Liten negativ negativt Influensområdet, 0,5 -5 km fra vindparken Krokstadøra Båtliv/bading/ Middels Lite Liten negativ vannaktiviteter/fiske negativt Slørdalsvatnet/ Rekreasjon/bilturisme/ Middels/ Lite Liten negativ Midgarden basehopping begrenset negativt Bergsdalen Turgåing/skigåing/ Middels Lite/middels Liten/middels høstingsaktiviteter negativt Ytre Snillfjord Båtliv/bading/ Middels Stort Middels/stor vannaktiviteter/fiske negativt negativ Åstfjorden Båtliv/bading/ Middels/stor Stort Stor/middels vannaktiviteter/fiske negativt negativ Influensområdet, 5- 10 km fra vindparken Jamtøya Båtliv/bading/ Stor Middels Middels negativ vannaktiviteter/fiske negativt

Konsekvenser ved bygging av trinn 1

Planområdet Utbygging av trinn 1 ved en trinnvis utbygging, innebærer inngrep i den nordlige delen av planområdet, Engvikfjellet. Denne delen av området brukes sporadisk av lokalbefolkningen til turgåing og høstingsaktiviteter, og vurderes som mindre verdifull for frilufslivsinteressene, bl. a. som følge av avstanden til tettbebyggelsen. Selv om arealbeslag, visuelle virkninger støy og skyggekast vil redusere dette områdets verdi for tradisjonelt friluftsliv, vurderes konsekvensene som små, som følge av den begrensede bruken.

Krokstadfjellet, som er planlagt utbygd i trinn 2, vil bli visuelt og støymessig berørt av utbyggingen på Engvikfjellet. Dette turområdet er som nevnt mye benyttet av lokalbefolkningen.

Influensområdet Trinn 1 vil videre ha negative visuelle konsekvenser for Åstfjordområdet, om enn i mindre grad enn ved full utbygging. Det er da særlig den indre delen av fjorden som blir berørt. Synligheten fra Jamtøya vil være begrenset. Graden av synlighet fra Slørdalen/Midgarden vil være redusert sammenliknet med byggetrinn 2, da den sørlige delen av området (Melvatnet) vil være vesentlig mindre utsatt. Byggetrinn 1 vil ikke være synlig fra områdene Krokstadøra, Bergsdalen og Ytre Snillfjord. Konsekvensene vurderes som små negative.

SAEVind 13 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Tabell III. Oppsummering av omfang og konsekvenser i planområdet og influensområdet – trinn 1

Område Brukstype Verdi Omfang Konsekvenser Planområdet Turgåing/høstingsaktiviteter Begrenset Middels negativt Liten/middels negativ Influensområdet, 0,5 -5 km fra vindparken Krokstadfjellet Turgåing/høstingsaktiviteter Middels Middels negativt Middels negativ Krokstadøra Båtliv/bading/ Middels Ubetydelig Ubetydelig vannaktiviteter/fiske Slørdalsvatnet/ Rekreasjon/bilturisme/ Middels/ Lite Liten Midgarden basehopping begrenset negativt/ubetydelig negativ/ubetydelig Bergsdalen Turgåing/skigåing/høstingsa Middels Ubetydelig Ubetydelig ktiviteter Ytre Snillfjord Båtliv/bading/ Middels Ubetydelig Ubetydelig vannaktiviteter/fiske Åstfjorden Båtliv/bading/ Middels/stor Middels negativt Middels negativ vannaktiviteter/fiske Influensområdet, 5- 10 km fra vindparken Jamtøya Båtliv/bading/ Stor Lite negativt Liten negativ vannaktiviteter/fiske

1.2.3 Alternative områder for friluftsliv De nærmeste fjellområdene som kan tilby samme kvaliteter som Svarthammaren er Remmafjellet og Geitfjellet, der det for øvrig er planlagt vindpark. Disse områdene er i dag store og uberørte, og like lett tilgjengelige fra kommunesentrum.

Terningsheia nord for Remmafjellet, og Gråurda sørvest for Geitfjellet representerer gode alternativ på lengre avstand. Fjellområdene er store, og godt egnet for utøvelse av tradisjonelt friluftsliv.

Utsikten fra Svarthammaren er imidlertid spesiell, og de alternative friluftsområdene kan ikke tilby samme panorama over to fjorder.

1.3 Konsekvenser for turisme og reiseliv

1.3.1 Spørreundersøkelser om turisters holdninger til vindparker Spørreundersøkelsene har ikke dokumentert at det er mange eller store konflikter mellom eksisterende vindparker og reiseliv i Norge i dag, men snarere at det er få slike konflikter, og at de er små. Imidlertid tyder undersøkelsene av turistenes holdninger på at det kan være et potensial for vesentlige konflikter gitt at det blir større og flere anlegg langs norskekysten, og at disse i større grad blir lokalisert til områder med stor potensiell verdi for reiselivet eller områder med stor reiselivsaktivitet i dag.

1.3.2 Anleggsfasen Det ligger ingen turistbedrifter i eller i umiddelbar nærhet til planområdet, og det foreligger heller ingen planer om å tilrettelegge for dette. Svarthammaren og

Rapportnr. 09 – 80 - 2 14 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Pållifjellet kommer som nevnt i kap. 1.2 til å være mindre egnet for utøvelse av friluftslivsaktiviteter i denne fasen, og for de turistene som skulle velge å ta turen opp hit vil det naturligvis være negativt.

En sidevirkning av anleggsarbeidet er tilstrømningen av personer som på forskjellige måter som deltar i utbyggingen. Overnattingssteder i Snillfjord og i nabokommunene kan dermed få flere besøkende i denne perioden, og en kan da snakke om en liten positiv effekt.

Hvis disse forholdene veies opp mot hverandre vil konklusjonen bli at konsekvensene for turisme og reiseliv virker ubetydelige i anleggsfasen.

1.3.3 Driftsfasen I driftsfasen vil prosentandelen av turister som eventuelt opplever de visuelle virkningene av vindparken som negative, potensielt kunne bety et tilsvarende økonomisk tap for reiselivsnæringen, og i en konsekvensvurdering må man ta hensyn til dette. Samtidig bør bedret tilgjengelighet, samt en økt interesse for området som følge av at det bygges vindpark også tillegges en viss vekt. Den økte interessen knyttet til vindparken gjelder imidlertid bare ved begrenset utbygging i Snillfjordområdet, da vindparken kun i dette tilfellet vil fremstå som en attraksjon.

Konsekvenser ved full utbygging

Planområdet Siden enkelte turister bruker området i forbindelse med at de ferierer på campingplassen kan inngrepene føre til at de ikke lenger velger å legge turen opp til Krokstadfjellet. Alternativt kan også lettere tilgjengelighet til fjellområdet føre til at flere av turistene oppdager muligheter knyttet til turgåing, jakt, fiske og bærplukking i dette området. Det er imidlertid ikke forventet at dette i seg selv vil ha noen betydning for turiststrømmen til Krokstadøra. Det er ikke knyttet noen reiselivsinteresser til den vestre delen av planområdet. Konsekvensene for reiseliv og turisme vurderes som små negative til ubetydelige.

Influensområdet Fjordområdene brukes mest av turister, og det er også her den visuell påvirkningen er størst. Det er imidlertid ikke forventet at dette vil føre til en endring i besøkstall i første omgang. Man kan samtidig ikke utelukke at realisering av flere av de foreliggende planene om vindpark i Snillfjord kommune vil kunne ha betydning for markedsføringen av området som uberørt, noe som kan være negativt for reiselivsnæringen. Konsekvensene for turisme og reiseliv vurderes som små negative.

Konsekvenser ved bygging av trinn 1 Det vises generelt til betraktningene foretatt i avsnittet over, samt vurderingene foretatt under kap. 1.2.2. Antall tilreisende til turistområdene Åstfjorden og Jamtøya er i liten grad forventet å bli påvirket av de negative visuelle konsekvensene av trinn 1. Konsekvensene vurderes som ubetydelige i planområdet, og som små til ubetydelige i influensområdet.

SAE Vind 15 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

1.4 Avbøtende tiltak

1.4.1 Generelle anbefalninger Under anleggsfasen må det legges vekt på å minimalisere terrengskadene ved skånsomt anleggsarbeid. Eventuelle skader må utbedres så snart som mulig for å unngå erosjon og utvikling av større landskapsskader. Det bør også utarbeides et miljøoppfølgingsprogram hvor prinsipper for landskapsbehandling etableres.

Transformatorstasjoner og servicebygg må utformes og plasseres slik at de glir mest mulig inn i landskapet. Dette kan gjøres i samarbeid med landskapsarkitekt.

Informasjon om ising ved inngangen til vindparken vil være viktig. Det bør her forklares under hvilke meteorologiske forhold ising kan forekomme og at sannsynligheten for dette er svært liten.

1.5 Andre vurderte utbyggingsløsninger

1.5.1 Konsekvenser for friluftsliv Endringene som er gjort i utbyggingsløsning fra basisalternativet til gjeldende løsning er moderate. De viktigste justeringene er flytting av de tre ytterste vindturbinene ovenfor Engvik, flytting av en turbin bort fra Langheian, samt flytting av turbiner på Fagerdalsheian av hensyn til kongeørn.

Endringene i planløsning vurderes hovedsakelig å ha hatt liten betydning for friluftslivs- og reiselivsinteressene. Fjerning/flytting av turbiner på Langheian og Fagerdalsheian er imidlertid en positiv endring for hytteområdet ved Slørdalsvatnet og Melvatnet. Disse turbinene sto plassert relativt langt ut mot kanten, og ville ha vært synlige fra enkelte hytter. Flytting av de ytterste turbinene nord for Engvik er også en fordel, siden de ville ha vært markante blikkfang sett fra nordsiden av Åstfjorden. Likevel har ikke dette vesentlig betydning for den samlede visuelle virkningen av vindparken.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 16 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Tabell IV. Oppsummering av omfang og konsekvenser i planområdet og influensområdet i basisløsningen

Område Brukstype Verdi Omfang Konsekvenser Planområdet Østre del Turgåing/høstingsaktiviteter Middels/ Stort Middels negativ begrenset negativt Vestre del Turgåing/høstingsaktiviteter Begrenset Stort Liten negativ negativt Influensområdet, 0,5 -5 km fra vindparken Krokstadøra Båtliv/bading/vannaktivitet Middels Lite Liten negativ er/fiske negativt Slørdalsvatnet/ Rekreasjon/bilturisme/base Middels/ Lite Liten negativ Midgarden hopping begrenset negativt Bergsdalen Turgåing/skigåing/høstings Begrenset/ Lite/middels Liten/middels aktiviteter middels negativt Ytre Snillfjord Båtliv/bading/vannaktivitet Middels Stort Middels/stor er/fiske negativt negativ Åstfjorden Båtliv/bading/vannaktivitet Middels/stor Stort Stor/middels er/fiske negativt negativ Influensområdet, 5- 10 km fra vindparken Jamtøya Båtliv/bading/vannaktivitete Stor Middels Middels negativ r/fiske negativt

1.5.2 Konsekvenser for turisme og reiseliv Det vises generelt til betraktningene foretatt i kap. 1.3.3, og det bemerkes spesielt at forskjellene mellom basisløsningen og hovedløsningen er ubetydelige sett i forholdt til reiselivsinteressene.

SAEVind 17 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

2. INNLEDNING

2.1 Bakgrunn Konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra SAE Vind AS i forbindelse med planlegging av Svarthammaren og Pållifjellet vindpark i Snillfjord kommune, Sør- Trøndelag fylke.

Tiltaket er utredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger. Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger, og skal dekke de kravene NVE har satt for temaet i utredningsprogrammet, datert 17.12.2008:

5. Friluftsliv og ferdsel

Viktige friluftsområder som berøres av tiltaket skal beskrives. Dagens bruk av planområdet og tilgrensende områder til friluftsaktiviteter skal kort beskrives. Alternative friluftsområder skal beskrives kort.

Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket (ved støy, arealbeslag, påvirkning av opplevelsesverdien i området, lettere adkomst og eventuelle restriksjoner på utøvelsen av friluftsliv i eller i nærheten av planområdet) vil påvirke dagens bruk av området (jakt, fiske, turgåing med mer).

Sannsynligheten for ising og behov for sikring av anlegget skal vurderes.

10. Reiseliv og turisme

Reiselivs- og turistnæringen i området skal kort beskrives, og tiltakets innvirkning på reiseliv og turisme skal vurderes.

2.2 Avgrensning av innhold Utredningen dekker temaet friluftsliv, turisme og reiseliv, og inneholder en beskrivelse av dagens bruk av området, vurdering av mulige konsekvenser av tiltaket samt forslag til avbøtende tiltak.

Friluftsliv I denne rapporten omtales hovedsakelig verdier og konsekvenser knyttet til utøvelse av tradisjonelle friluftslivsaktiviteter som turgåing (kortere spaserturer/skiturer eller flere dagers fotturer/skiturer) og høstingsaktiviteter (små- og storviltjakt, fiske i ferskvann og saltvann, bær- og sopplukking). Årsaken til at hovedvekten blir lagt på de tradisjonelle friluftslivsaktiviteter er at det er disse som praktiseres mest i området. Verdier og konsekvenser knyttet til utøvelse av moderne friluftslivsaktiviteter som sykling, joggeturer, orientering, ridning, vannbaserte aktiviteter (for eksempel båtturer, vannsport og bading), og spenningsaktiviteter (f. eks fjellklatring, dykking og basehopping) vil også bli gitt en omtale der det er relevant.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 18 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Turisme og reiseliv Mulige konsekvenser for et utvalg av severdigheter/turistattraksjoner og turistbedrifter som finnes i området vil bli vurdert. Turisters opplevelse av vindkraftverk, og sannsynligheten for en økning/nedgang i turiststrømmen som følge av en utbygging gis også en generell omtale i et eget kapittel om gjennomførte spørreundersøkelser i Norge, og konklusjonene en kan trekke fra disse.

SAE Vind 19 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

3. METODE OG DATAGRUNNLAG

3.1 Metodikk Utredningen har tatt utgangspunkt i Statens vegvesens Håndbok 140. Dette er den mest brukte metodikken for utredning av ikke-prissatte konsekvenser. For verdisettingen av friluftslivs/turistområder er i tillegg kriterier i DN-håndbok nr. 25- 2004 benyttet. Denne håndboka er utarbeidet som veileder for kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder.

3.1.1 Fastsetting av verdier, omfang og konsekvenser

Verdi Verdien av området er et uttrykk for tilstand, egenskaper og utviklingstrekk knyttet til et bestemt område/miljø. Vurderingen av et områdes verdi tar utgangspunkt i hvilken betydning det har for ulike brukere. Kriterier som bruksfrekvens, regionale/nasjonale brukere, opplevelseskvaliteter, symbolverdi, funksjon, egnethet og tilrettelegging er viktige i denne sammenhengen.

Verdiene deles inn i følgende tre hovedkategorier:

 Nasjonal verdi/stor verdi: Friluftsområder som er viktige i en nasjonal sammenheng.

 Regional verdi/middels verdi: Friluftsområder som er viktige innenfor et fylke eller en større region.

 Lokal verdi/begrenset verdi: Friluftsområder som er viktige innenfor en kommune, eller deler av en kommune.

Det er imidlertid ikke alltid slik at et område som kun har betydning for lokale brukere vurderes til å ha begrenset verdi. Verdivurderingen er skjønnsmessig, og et område som kun benyttes av lokale brukere, men som f. eks benyttes svært ofte eller innehar spesielle opplevelseskvaliteter kan dermed gis en høyere verdi enn det som følger av en konsekvent anvendelse av metoden.

Omfang Omfangsvurderingene skal gi en beskrivelse av hvor store endringer tiltaket antas å medføre for friluftslivet i de berørte områdene. Vurderingen av tiltakets omfang inngår som en del av drøftingen av tiltakets konsekvenser.

Konsekvens Konsekvensene av et tiltak vurderes i forhold til områdets forventede tilstand dersom tiltaket ikke gjennomføres (0-alternativet). Konsekvensen vurderes ved å sammenholde verdi og omfang, og angis på en nidelt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 20 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

3.2 Datainnsamling Opplysninger om viktige friluftslivs- og reiselivsverdier i planområdet og influensområdet er blitt innhentet fra relevante kilder tilgjengelige på internett, og supplert med intervjuer med kommunens ansatte og lokale ressurspersoner. Det ble gjennomført en befaring av utbyggingsområdet i august 2008.

Som vurderingsgrunnlag for fagrapporten er det benyttet fotomontasjer, synlighetskart og støysonekart.

SAE Vind 21 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

4. 0-ALTERNATIVET OG AVGRENSNING AV UNDERSØKELSESOMRÅDET

4.1 0-alternativet 0-alternativet innebærer at Svarthammaren og Pållifjellet vindpark ikke blir bygget. Før planene om vindkraftutbygging ble lansert hadde området status som LNF- område hvor spredt fritidsbebyggelse var tillatt. Bygging av enkelte hytter, samt eventuelt atkomstveier til disse, ville antakeligvis ha vært de eneste tekniske tiltakene som kunne gjennomføres i området, som en antar ville ha endret seg lite over tid. Det er som nevnt denne situasjonen konsekvensene vurderes i forhold til.

4.2 Planområdet og influensområdet Undersøkelsesområdet, dvs. det området som utredes i fagrapporten, omfatter både planområdet for vindparken, og vindparkens influensområde.

Med planområdet menes i denne utredningen vindparkområdet med atkomstveier.

Influensområdet defineres som det samlede området der en antar at opplevelser knyttet til friluftsliv og turisme kan påvirkes av vindparkens synlighet. Influensområdet tilsvarer i denne utredningen den visuelle influenssonen slik den er definert i landskapsutredningen, dvs. en radius på inntil 10 km fra planområdet. Grensen for den visuelle influenssonen vil imidlertid kunne variere avhengig av rekke parametere som blant annet lysforhold, synlighet og landskapets sårbarhet.

For reiselivet og tilstrømningen av turister er det noe vanskeligere å operere med slike definerte influensområder, og en må her se virkningene i en litt større sammenheng.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 22 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

5. FORHOLDET TIL ANDRE PLANER

Svarthammaren og Pållifjellet er i gjeldende kommuneplan for Snillfjord avsatt som LNF-område, men med skravur som viser områder som båndlegges til vindkraft (ikke juridisk bindende). [1]. Området kommer ikke i berøring med noen verneplaner.

5.1 Andre planer for vindkraft i området TrønderEnergi Kraft har meldt Engvikfjellet vindpark, beliggende i en del av det samme området som det planlagte Svarthammaren og Pållifjellet vindpark. Vindparken vil ha maksimal installert effekt på 110 MW. I Snillfjord kommune har SAE Vind videre meldt Geitfjellet vindpark, med maksimal installert effekt på ca. 180 MW. Zephyr har også meldt Geitfjellet vindpark, og SAE Vind og Zephyr har 100 % overlappende planområde for Geitfjellet vindpark. I tillegg har Zephyr meldt Remmafjellet vindpark, på ca. 130 MW.

I nabokommunen Hemne har SAE Vind meldt Heimsfjellet vindpark, med maksimal installert effekt på 90 MW.

Nord Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi Kraft har søkt konsesjon for bygging av en vindpark på Frøya i Sør Trøndelag på 200 MW.

SAE Vind 23 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

6. STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING

For friluftsutøverne og turistene står opplevelsen i sentrum. Opplevelsen er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver og de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår i. Et områdes verdi og funksjon vil derfor ha sammenheng med landskapskvaliteter, kulturminner, plante- og dyreliv m.m.

6.1 Statusbeskrivelse

6.1.1 Friluftsliv, reiseliv og turisme i Snillfjord kommune Snillfjord kommune ligger i overgangen mellom innlandet og kysten, og markedsfører seg som ”Porten til havet”. Naturomgivelsene varierer fra lange strandlinjer og fjorder til store uberørte snaufjellområder, noe som gir muligheter for utøvelse av mange typer friluftslivsaktiviteter.

Kommunen har et godt utviklet turveinett, med flere kjentmannsposter rundt omkring i terrenget. Idrettslagene Fjordglimt, Krokstadøra og Ytre Snillfjord samt frivillighetssentralen gikk sammen om å etablere en kjentmannsordning i 1993, og kjentmannspostene skifter annethvert år [2].

Sjøfiske i fjorden er svært populært, og i innlandet fiskes det i de fleste vannene. Bergselva og Snillfjordelva er rike på laks og sjøørret når vannføringen er god. Jakt på hjort, elg, rådyr og rype praktiseres, og Snillfjord har blant annet en stor hjortebestand. Det plukkes ellers både sopp og bær av mange slag [3].

Kommunens varierte og uberørte natur tiltrekker seg turister. Turistene kommer hovedsaklig fra byene i Trøndelag, men også fra andre land som Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Litauen og Sverige [3]. De fleste oppholder seg ved fjorden, da sjøfiske og båtliv er de mest populære aktivitetene. Per dags dato er tilstrømningen av turister forholdsvis moderat, men i de senere årene har det vært registrert en økning i antall besøkende på campingplassene i Snillfjord. Potensialet for friluftslivsturisme er stort, og kommunen ønsker å satse mer på denne næringen [3].

6.1.2 Verdier i planområdet Planområdet for Svarthammaren og Pållifjellet vindpark er et åpent fjellandskap, med tjern og myrer spredt mellom høydedragene. Området ligger hovedsaklig mellom 300 og 500 moh, med den høyeste toppen på ca 570 moh. Utsikten over både Snillfjorden og Åstfjorden er spektakulær, og landskapet er i stor grad uberørt av inngrep.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 24 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

tilreisende finner veien hit siden avstanden fra campingplassen i Krokstadøra er relativt kort [3].

Den østre delen av planområdet er lettest tilgjengelig, både som følge av nærheten til Krokstadøra og nærheten til riksvei 714. Fra ungdomshuset i Krokstadøra går det en sti opp til Krokstadfjellet, som er mye benyttet av lokalbefolkningen i friluftslivssammenheng. Det ligger to hytter ved enden av stien, i gamle seterområder. Videre går det en sti opp fra Fagerdalssætra ved Slørdalsvatnet. Når man kommer helt til topps etter den bratte stigningen kan man hvile seg på Heiasteinen. Dette var tidligere et kjentmannsmerke [2]. Stien er nå i ferd med å gro igjen, og det at den også er bratt gjør at den ikke er tilgjengelig for alle. Alternativet for atkomstvei fra Slørdalsvatnet (alternativ 1) er lagt i til dels samme trasé som en eksisterende skogsbilvei. Veien går et stykke oppover i terrenget, og er brukt som inngangsport til fjellområdet fra nordøst. Ved Tverrdalsvatnet, i de høyereliggende delene av området, ligger det en hytte.

Den vestre delen av planområdet ligger mer avsides, lengre fra steder med tett bebyggelse. Siden atkomsten er mer tidkrevende, er området er mindre brukt. Det går en sti fra det gamle seterområdet Klungervik nede ved Snillfjorden til Storvatnet sørvest i planområdet. Klungervik er bare tilgjengelig til fots og med båt. Fra Kvernstadaunet ved Åstfjorden i nord går det en sti opp til Kvernstadlivatnet, som er det største av vannene i området. Alternativ 3 for atkomstvei fra Engvika går parallelt med denne stien på deler av strekningen. Kvernstadlia er en gammel seter beliggende like ved vannet. Det ligger også to hytter i området. Kvernstadaunet er tilgjengelig med bil via Fv. 305.

Figur 1. Heiasteinen. Foto: Ask Rådgivning

SAE Vind 25 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Figur 2. Kart over friluftslivs- og reiselivsverdier på og i nærhet til vindparkområdet

6.1.3 Verdier i influensområdet

Krokstadøra Kommunesenteret Krokstadøra ligger ved Snillfjorden. Her finnes det flere småbåthavner samt en campingplass, Snillfjord camping, med beliggenhet helt innerst i fjorden nær Rv. 714. Campingplassen kan tilby 70 caravanplasser, fire campinghytter, tre familiehytter samt utleie av båter og kanoer. Båthavnen som disponeres av Snillfjord camping har plass til 36 båter. Aktivitetstilbudet inkluderer bl. a. utflukter med båter og kano, dykking, vindsurfing, skog- og fjellvandring, jakt- og fisketurer og sopp- og bærturer [4]. Ca. 1 km sør for Krokstadøra og campingplassen ligger Moa besøksgård, hvor det også er overnattingsmuligheter. Brukerne kommer fra lokalområdet, regionen og utlandet.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 26 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Figur 3. Snillfjord camping i Krokstadøra. Foto: Ask Rådgivning

Slørdalsvatnet/Midgarden Ved Slørdalsvatnet og Melvatnet, et par kilometer nord for Krokstadøra, ligger det flere hytter. På høybrekket langs riksvei 714, ikke langt fra hytteområdet, ligger det også noen 2500 år gamle fangstgroper for hjort. Verneområdet Melvasslia, på motsatt side av riksveien, er et område med særlig rik almeskog, og rett nedenfor renner en bekk ut i et 100 m fossefall fra en loddrett fjellvegg. Fossefallet kan sees fra riksvei 714 ved Midgarden, som er et fast stoppested for bilturister. Kommunen har planer om å legge stoppestedet bedre til rette som rasteplass [3]. Berghammeren over Midgarden er videre et populært område for basehopping [3]. Brukerne kommer hovedsakelig fra lokalområdet og regionen, mens bilturistene også kommer fra utlandet.

SAE Vind 27 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Figur 4. Midgarden. Foto: Ask Rådgivning

Bergsdalen Bergsdalen ligger rett øst for Krokstadøra, og brukes til utfart både sommer og vinter. Merkede tur- og skiløyper er tilgengelige fra veien gjennom dalen, og det er også parkeringsmuligheter med plass til ca. 30 biler. Det foregår en del laksefiske i Bergselva. Siden området er så godt tilrettelagt, med gunstig beliggenhet nær Krokstadøra og campingplassen, er det blant de mest populære og mest besøkte turområdene i kommunen. Brukerne kommer hovedsakelig fra Snillfjord og Agdenes [3].

Rapportnr. 09 – 80 - 2 28 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Figur 5. Bergselva. Foto: Ask Rådgivning

Ytre Snillfjord Langs de ytre delene av Snillfjorden ligger det flere hytteområder. På sørsiden av fjorden kan nevnes Skorilla, Vennastranda og Berdal. Ven camping ligger på Vennastranda, rett ved Fv. 301. Campingplassen tilbyr utleie av både ferieleiligheter, hytter, naust og båter, og disponerer en stor marina. Båtliv og fiske er hovedattraksjonene [5]. Ytterst på nordsiden av fjorden ligger hytteområdet Tannvikvågen. Her er det også en marina. Brukerne kommer fra lokalområdet, regionen og utlandet.

SAE Vind 29 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Figur 6. Ven camping. Foto: Ask Rådgivning

Åstfjorden Åstfjordområdet er mye brukt til utfart, med hovedvekt på båtliv, fiske og rekreasjon. Det ligger flere større hytteområder langs nordsiden, ved bl. a. Rotnes, Mjønes, Bustlisundet og Stolpnes [4]. På motsatt side av fjorden, ved Fv. 305, ligger Mjønesaunet camping. Dette er en mindre campingplass, som foreløpig ikke markedsfører seg med egen nettside. Brukerne kommer fra lokalområdet, regionen og utlandet.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 30 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Figur 7. Svarthammaren sett fra Rotnes ved Åstfjorden. Foto: Ask Rådgivning.

Jamtøya Jamtøya er et statlig sikret friluftsområde, beliggende ytterst i Åstfjorden, mot Trondheimsleia. Øya består for det meste av fjell, men på østsiden er det også noe kulturmark og skog. Området er godt tilrettelagt for båtliv, bading og strandbaserte aktiviteter, med småbåtanlegg, flytebrygge og toalett, sanitærbygg og gangvei [6]. Brukerne kommer fra lokalområdet, regionen og utlandet.

6.2 Verdivurdering Planområdet er i stor grad uberørt av inngrep, brukes hovedsakelig av lokalbefolkningen og er foreløpig ikke preget av stor trafikk. Det er ikke tilrettelagt for reiselivsvirksomhet, men enkelte turister tar veien opp hit, siden avstanden fra Krokstadøra camping er kort. Planområdets østlige del er klart mest brukt, da denne er lettest tilgjengelig.

I vindparkens influenssone utpeker både Jamtøya og fjordområdene seg som særlig verdifulle, både som følge av landskapskvalitetene og god tilrettelegging for friluftsliv og turisme. Brukerne kommer både fra lokalområdet, Trondheim/Orkangerområdet og flere land i Europa.

SAE Vind 31 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Tabell 1. Verdier i planområdet og influensområdet til Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Område Brukstype Verdi

Rapportnr. 09 – 80 - 2 32 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

7. KONSEKVENSER FOR FRILUFTSLIV

7.1 Anleggsfasen Anleggsperioden vil kunne medføre støy, visuelle forstyrrelser og i mindre omfang støvplager i og rundt planområdet. Kilder til støy vil blant annet være sprengning, graving og pigging, dumping av masser og tungtransport. Arbeidene vil pågå i en periode på ca. 4 - 5 år ved full utbygging. Byggetrinn 1 vil gjennomføres i løpet av 1,5 – 2 år.

I denne fasen vil utbyggingsområdet være noe mindre egnet for utøvelse av friluftslivsaktiviteter, spesielt jakt. Det vil sannsynligvis også bli begrensninger i ferdsel innenfor deler av planområdet under bygging. Influensområdet vil i mindre grad bli berørt, med unntak av verdier som ligger i nærhet til veien som vil bli brukt til tungtransport. Konsekvensene vurderes som middels negative for planområdet og små negative for influensområdet.

Det er viktig å være oppmerksom på at eventuelle skader og endringer som gjøres på naturen under anleggsfasen kan være synlige i lang tid, med mindre man tar forholdsregler for å begrense inngrepsvirkningene. Mange skader kan forebygges ved en fornuftig anleggsstrategi, jfr. kap. 9 om avbøtende tiltak.

7.2 Driftsfasen

7.2.1 Visuelle og støymessige konsekvenser De visuelle forstyrrelsene i et vindparkområde vil generelt være store, men hvor negativt dette oppleves, avhenger ofte av den typen friluftslivsaktivitet som utøves. Det er f. eks. nærliggende å tenke seg at omfanget av negative visuelle konsekvenser er større for en turgåer på vei opp til en utsiktspost enn for en jeger eller fisker, som har noe mindre fokus på omgivelsene.

Støy fra vindturbinene vil kunne virke forstyrrende i planområdet. Oppholder man seg i en avstand på mindre enn 1 km fra vindparken vil man, avhengig av varierende forhold som vindstyrke og vindretning, kunne høre suset fra rotorbladene. Hvor forstyrrende dette vil være for friluftslivsutøverne avhenger bl. a. av om vindturbinene er synlige der man befinner seg, og hvor støyfølsom man er [7]. Når det gjelder støyens innvirkning på dyr viser erfaringer fra Hitra at hjorten bruker vindparkområdet omtrent som før, og at støy fra turbinene samt fra trafikk i forbindelse med vedlikehold trolig vil medføre begrenset forstyrrelse [8]. Bedre tilgjengelighet i form av nye veier kan på den annen side bidra til å øke tilstrømningen av mennesker, og for dyrene vil i så fall dette ha større konsekvenser enn både turbinstøy og vedlikehold i driftfasen [8].

I et videre influensområde vil vindturbinene være mer eller mindre synlige avhengig av avstand og betraktersted. På avstander opptil 3 km vil turbinene prege omgivelsene en god del når det er klarvær og dagslys. På avstander på 3 – 6 km vil

SAE Vind 33 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindturbinene. På større avstander enn rundt 8 – 10 km vil turbinene sjelden være særlig fremtredende [9]. Skjermingseffekter som følge av topografiske forhold og vegetasjon vil redusere turbinenes visuelle dominans i landskapet. Dette betyr at en enkelte steder bare vil kunne se et fåtalls turbiner/vingesveip, eller at turbinene ikke vil være synlige i det hele tatt. Støy vil sjelden være et problem i avstander på 1 km eller mer fra vindparken [7].

7.2.2 Bruksrestriksjoner Når vindparken er i drift vil veien inn antakeligvis stenges for allmenn motorisert ferdsel. Området kan fortsatt brukes til friluftslivsutøvelse på samme måte som i dag, men det vil ikke lenger ha verdi som tilnærmet uberørt rekreasjonsareal.

7.2.3 Tilgjengelighet Bygging av atkomstveier og internveier medfører store inngrep i landskapet, noe som gjør det vanskelig å tilbakeføre de berørte områdene til opprinnelig tilstand. De nye veiene vil samtidig gjøre området mer tilgjengelig; både for friluftslivsutøvere som ønsker å drive med tradisjonelle friluftsaktiviteter som turgåing, jakt og fiske og for de som ønsker praktisere moderne friluftsaktiviteter som f. eks. sykling og kiting. Mange turløyper er uegnet for familier med små barn og barnevogner, og et godt utbygd veinett kan i utgangspunktet åpne for at disse brukerne fatter interesse for Svarthammaren og Pållifjellet, og legger turene sine hit. I tillegg vil området kunne brukes av funksjonshemmede. Graden av tilgjengelighet vil imidlertid være avhengig av plassering av bom og parkeringsplass.

7.2.4 Ising og iskast Gunstig luftfuktighet og lave temperaturer kan medføre isdannelse på vindturbiner. Hyppigheten og mengden ising er svært avhengig av hvor høyt i omgivelsene det aktuelle området befinner seg, da lave temperaturer forekommer oftere i høyden. Ising på rotorbladene oppstår primært når turbinen står i ro, og eventuelle iskast forekommer når turbinen starter å rotere. Isen vil normalt legge seg på fremkanten av vingen, og falle av i biter av ulik størrelse, men den vil som oftest fragmenteres i mindre biter før den treffer bakken.

I 2006 ble det installert 17 vindturbiner i Kjøllefjord i Finnmark. Disse vindturbinene står i en høyde på ca 300 moh, dvs. lavere enn de høyeste turbinene på Heimsfjellet. Likevel er det mye kaldere så langt nord, slik at situasjonen kan være noenlunde sammenliknbar. I Kjøllefjord er det rapportert noen få episoder hver vinter, og kun én som gav isavsetning på vingene. Deler av denne isen falt av og ble funnet 25 m fra turbinens tårn. De største bitene var ca 20 cm i diameter [10].

Meteorologiske data og beregninger gjort i forbindelse med planlegging av Storheia vindpark i Åfjord kommune tilsier at faren for ising er til stede deler av året, og bekrefter sammenhengen mellom ising og hvor høyt turbinene er plassert i omgivelsene [10].

Sannsynligheten for at isen skal lande på en spesifikk flate lenger vekk fra vindturbinen enn noen få meter avtar svært raskt med avstanden mellom turbinen og flaten. Beregninger viser at sjansen for at is skal treffe en flate på 1 m 240 m

Rapportnr. 09 – 80 - 2 34 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

fra turbinen er mindre enn 1/1000. Dette gjelder for en trebladet turbin med en rotordiameter på 80 m på steder med moderate isingsforhold [10].

Ved vurdering av faren for ising i Storheia vindpark, hvor det er planlagt installert inntil 85 2,3 MW-turbiner, ble eksempelet med en person som går på veien forbi alle vindturbinene hver dag hele vinteren benyttet for å illustrere sannsynligheten for å bli truffet [10]. En konkluderte med at personen i gjennomsnitt ville bli truffet av iskast en gang hvert 2000 år. Dersom flere mennesker gikk samme turen, ville sannsynligheten for at en av dem skulle bli truffet øke [10].

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark befinner seg imidlertid langt fra trafikkerte områder, og risikoen kan derfor sies å være akseptabel. Det er også slik at isingsfaren oppstår når det er tåke om vinteren, noe som reduserer sannsynligheten for at det er mennesker til stede [10].

7.3 Konsekvenser ved full utbygging

7.3.1 Planområdet Generelt kan nevnes at vindturbinene plasseres oppe på snaufjellet, og utsikten fra høydedragene rundt vil være totalpreget av disse. Nede i de lavereliggende områdene vil ikke turbinene virke like dominerende. I sentrale deler av planområdet, som Langheian i øst og Kvernstalivatnet i vest, vil det være større lommer som ikke vil bli bygget ut. I disse områdene er mange fiskevann som vil ligge i god avstand fra turbinene.

Østre del Den øvre delen av turstien fra Krokstadøra går høyt i terrenget, og vil følgelig være mest eksponert. De ytterste turbinene på Krokstadfjellet vil virke særlig dominerende sett fra både stien og de to hyttene i området, som vil oppleves som svært annerledes. Fra den nedre delen av turstien vil kun et fåtalls turbiner være synlige. Støyen vil være mest merkbar oppe på Krokstadfjellet, og mindre sjenerende nede ved Krokstadtjørna. Avstanden mellom stien fra Fagerdalssætra til Heiasteinen og de nærmeste turbinene er noe større, og synligheten mindre påtagende sammenliknet med stien fra Krokstadøra. Fra toppen vil likevel utsikten mot Krokstadøra og fjorden være sterkt preget av turbinene på Fagerdalsheian. Det er nærliggende å tenke seg at Krokstadfjellet/Fagerdalsheians verdi som turmål vil reduseres betraktelig.

Hytta ved Tverrdalsvatnet blir liggende omkranset av turbiner, og området vil totalt endre karakter. Støy og skyggekast vil også kunne være faktorer som virker inn på trivselen, da konsentrasjonen av vindturbiner er stor i området Engvikfjellet/Bakliheian.

Vestre del På Vilvangheia ovenfor Klungervikområdet er det flere turbiner som vil synes ganske godt fra seterområdene, hvor det imidlertid er begrenset med trafikk. Hyttene ved Kvernstadlivatnet og Svartholstjørna ligger på litt avstand fra de nærmeste turbinene, slik at støy og skyggekast vil være et mindre problem. De visuelle virkningene vil derimot være ganske store.

SAE Vind 35 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Atkomstveier

Slørdal (alternativ 1) Siden alternativet i stor grad følger eksisterende skogsbilvei fra Slørdalsområdet vil det ikke bli snakk om betydelige nye terrenginngrep. Samtidig blir denne atkomsten til fjellområdet utbedret.

Midgarden (alternativ 2) Atkomstveien vil gå i et tidligere uberørt område, og terrenginngrepet vil på deler av strekningen være synlig fra hytteområdene ved Slørdalsvatnet og Melvatnet.

Engvik (alternativ 3) Atkomsten fra Engvik vil gå i et tidligere uberørt område og utgjør nok et inngrep i landskapet sett fra motsatt side av fjorden. Den vil kunne erstatte turstien fra Kvernstad som atkomst til fjellet, da den på deler av strekningen går parallelt med denne.

Rangering Alternativ 1 vurderes som minst konfliktfylt, og alternativ 2 som mest konfliktfylt i forhold til friluftslivsinteresser.

Internveier Internveiene vil krysse turstiene fra Krokstadøra og Kvernstad, like ved henholdsvis Lykkjeslettjørna og Kvernstadlivatnet. Dette forsterker inngrepspreget, samtidig som tilgjengeligheten til alle deler av området bedres.

7.3.2 Influensområdet

Krokstadøra Krokstadøra og nordsiden av Snillfjorden ligger delvis skjermet av den bratte fjellryggen opp mot Svarthammaren, og det gjør at kun et begrenset antall turbiner vil være synlige herfra. Det er lite trolig at dette vil forstyrre båtutfarten og fisket i området.

Slørdalsvatnet/Midgarden Fra hyttene ved Slørdalsvatnet kan en se et fåtalls turbiner, og fra hyttene ved Melvatnet kun 3-4. Den begrensede synligheten vil formodentlig ikke redusere rekreasjonsarealets verdi nevneverdig. Videre antar man at de som driver med basehopping fra fjellhammeren over Midgarden er mest opptatt av spenningen knyttet til hoppet.

Bergsdalen Den delen av området som ligger nærmest Krokstadøra er lite eksponert, mens man lenger ut i dalen nok vil kunne se de fleste turbinene på Krokstadfjellet og Fagerdalsheian. Høyere opp i terrenget vil en stor del av vindparken være synlig. Hvor sjenerende dette er, kommer i første omgang an på hvilken retning man går i, og om fokus er på landskapet eller på selve aktiviteten en bedriver.

Ytre Snillfjord Fra Ytre Snillfjord og sørsiden av fjorden kan en se store deler av vindparken, som også ligger i naturlig utsynsretning. Dette kan virke negativt på landskapsopplevelsen til de som befinner seg på hyttene, på strendene eller i båt i

Rapportnr. 09 – 80 - 2 36 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

området. Antakeligvis er synligheten fra hyttene det største problemet, da deres utsynsretning uansett er rett mot Svarthammaren og Pållifjellet. Fra hyttene på Tannvikvågen vil en ikke kunne se vindparken.

Åstfjorden Fra Åstfjordens nordside er det utsikt rett sør mot Svarthammaren, og også herfra er et stort antall turbiner synlige. Det samme gjelder enkelte deler av Bustlisundet. Hyttene ved Åstfjorden er enda mer eksponert enn de ved Ytre Snillfjord, og større deler av fjorden berøres. På motsatt side av fjorden er synligheten et mindre problem, da fjellryggen på baksiden gir en skjermende effekt, og naturlig utsynsretning uansett er mot nord.

Jamtøya Fra den delen av øya som vender inn mot land kan en se tilnærmet hele vindparken, men på en viss avstand. Synligheten kan være et landskapsmessig forstyrrelsesmoment, men en går ikke ut fra at dette vil bety like mye som i Ytre Snillfjord og Åstfjorden. Fra den delen som vender ut mot Hemnfjorden vil man ikke kunne se vindparken i det hele tatt.

7.3.3 Oppsummering Tiltakets negative omfang vil være stort innenfor planområdet som helhet. Dette vil få størst negativ betydning for området Krokstadfjellet, som er mest brukt. Bruken av den vestre delen er begrenset. Små positive konsekvenser er knyttet til økt tilgjengelighet og derav økt potensial for fremtidig bruk. Konsekvensen for friluftslivet i planområdet vurderes på bakgrunn av dette som middels negativ i den østlige delen og liten til middels negativ i den vestlige delen.

I influensområdet er de negative konsekvensene er helt klart størst for fjordområdene, som er mye brukt i forbindelse med friluftsliv i kommunen. Brukerne kommer også fra andre steder enn lokalområdet. Konsekvensen for friluftsliv i influensområdet vurderes samlet sett som middels negativ.

Tabell 2 oppsummerer konsekvensene for planområdet og influensområdet. Det gjentas at den samlede konsekvensgraden er en funksjon av både områdets verdi og tiltakets omfang.

SAE Vind 37 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Tabell 2. Oppsummering av omfang og konsekvenser i planområdet og influensområdet – full utbygging

Område Brukstype Verdi Omfang Konsekvenser Planområdet Østre del Turgåing/høstingsaktiviteter Middels/ Stort Middels negativ begrenset negativt Vestre del Turgåing/høstingsaktiviteter Begrenset Stort Liten/middels negativt negativ Influensområdet, 0,5 -5 km fra vindparken Krokstadøra Båtliv/bading/ Middels Lite Liten negativ vannaktiviteter/fiske negativt Slørdalsvatnet/ Rekreasjon/bilturisme/ Middels/ Lite Liten negativ Midgarden basehopping begrenset negativt Bergsdalen Turgåing/skigåing/ Middels Lite/middels Liten/middels høstingsaktiviteter negativt Ytre Snillfjord Båtliv/bading/ Middels Stort Middels/stor vannaktiviteter/fiske negativt negativ Åstfjorden Båtliv/bading/ Middels/stor Stort Stor/middels vannaktiviteter/fiske negativt negativ Influensområdet, 5- 10 km fra vindparken Jamtøya Båtliv/bading/ Stor Middels Middels negativ vannaktiviteter/fiske negativt

7.4 Konsekvenser ved bygging av trinn 1

7.4.1 Planområdet Bygging av trinn 1 ved en trinnvis utbygging innebærer inngrep i den nordlige delen av planområdet, Engvikfjellet. Denne delen av området brukes sporadisk av lokalbefolkningen til turgåing og høstingsaktiviteter, og vurderes som mindre verdifull for frilufslivsinteressene, bl. a. som følge av avstanden til tettbebyggelsen. Avstanden gjør at Engvikfjellet mindre tilgjengelig som turmål enn f. eks. Krokstadfjellet. Selv om arealbeslag, visuelle virkninger støy og skyggekast vil redusere dette områdets verdi for tradisjonelt friluftsliv, vurderes konsekvensene som små, som følge av den begrensede bruken.

7.4.2 Influensområdet Krokstadfjellet, som er planlagt utbygd i trinn 2, vil bli visuelt og støymessig berørt av utbyggingen på Engvikfjellet. Dette turområdet er som nevnt i kap. 6.1.2 mye benyttet av lokalbefolkningen.

Trinn 1 vil videre ha negative visuelle konsekvenser for Åstfjordområdet, om enn i mindre grad enn ved full utbygging. Det er da særlig den indre delen av fjorden som blir berørt. Synligheten fra Jamtøya vil være begrenset. Det vises for øvrig til omtalen av konsekvensene for Åstfjorden og Jamtøya i kap. 8.2.2. Graden av synlighet fra Slørdalen/Midgarden vil være redusert sammenliknet med byggetrinn 2, da den sørlige delen av området (Melvatnet) vil være vesentlig mindre utsatt.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 38 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Byggetrinn 1 vil ikke være synlig fra områdene Krokstadøra, Bergsdalen og Ytre Snillfjord. Konsekvensene vurderes som små til middels negative.

Tabell 3. Oppsummering av omfang og konsekvenser i planområdet og influensområdet - trinn 1

Område Brukstype Verdi Omfang Konsekvenser Planområdet Turgåing/høstingsaktiviteter Begrenset Middels negativt Liten/middels negativ Influensområdet, 0,5 -5 km fra vindparken Krokstadfjellet Turgåing/høstingsaktiviteter Middels Middels negativt Middels negativ Krokstadøra Båtliv/bading/ Middels Ubetydelig Ubetydelig vannaktiviteter/fiske Slørdalsvatnet/ Rekreasjon/bilturisme/ Middels/ Lite Liten negativ/ Midgarden basehopping begrenset negativt/ubetydelig ubetydelig Bergsdalen Turgåing/skigåing/høstingsa Middels Ubetydelig Ubetydelig ktiviteter Ytre Snillfjord Båtliv/bading/ Middels Ubetydelig Ubetydelig vannaktiviteter/fiske Åstfjorden Båtliv/bading/ Middels/stor Middels negativt Middels negativ vannaktiviteter/fiske Influensområdet, 5- 10 km fra vindparken Jamtøya Båtliv/bading/ Stor Lite negativt Liten negativ vannaktiviteter/fiske

7.5 Alternative områder for friluftsliv Ved vurderingen av alternative friluftsområder har det vært lagt vekt på størrelse, egnethet og avstand til tettbebyggelse.

De nærmeste fjellområdene som kan tilby samme kvaliteter som Svarthammaren er Remmafjellet og Geitfjellet, der det for øvrig er planlagt vindparker. Disse områdene er i dag store og uberørte, og like lett tilgjengelige fra kommunesentrum.

Utsikten fra Svarthammaren er imidlertid spesiell, og de alternative friluftsområdene kan ikke tilby samme panorama over to fjorder.

SAEVind 39 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

8. KONSEKVENSER FOR TURISME OG REISELIV

Konflikten mellom reiseliv og vindkraft dreier seg i hovedsak om at vindparker kan påvirke miljøet ved å redusere opplevelsesverdien av urørte landskap. Selve kjernen i problemstillingen blir da hvordan turistene reagerer på inngrepene og videre; hvordan de endrer atferden dersom de reagerer negativt. Dette blir omtalt nærmere i kapittelet under.

8.1 Spørreundersøkelser om turisters holdning til vindkraft

”Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse” Siden utbyggingen av vindkraft i Norge er på et nokså tidlig stadium har det hittil vært gjennomført relativt få undersøkelser av turisters holdninger til vindkraft her i landet. I 2009 forelå imidlertid rapporten ” Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse”, utarbeidet av Vestlandsforskning, på oppdrag fra NHO reiseliv, NHO Sogn og Fjordane, Vestavind kraft og EBL. Rapporten tar for seg de sentrale problemstillingene knyttet til vindkraftutbygging og reiselivssatsning [11].

Det ble foretatt en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur om forholdet mellom reiseliv og vindkraftutbygging, og gjennomført en holdningsundersøkelse blant turister i ulike aldersgrupper og med ulik nasjonalitet på ferie langs norskekysten. I tillegg ble det foretatt caseundersøkelser i tre norske kommuner; Måsøy i Finnmark, og Vågsøy og Selje i Sogn og Fjordane. I hver av casene ble reiselivsressurser og -interesser og situasjonen med hensyn til vindkraftutbygging kartlagt. Deretter ble nøkkelaktører innenfor det lokale reiselivet intervjuet for å få deres vurderinger av- og erfaringer med reiseliv og vindkraft i kommunen.

Gjennomgangen av eksisterende litteratur ble oppsummert slik:

”To norske undersøkelser tyder på at de svært eller uforbeholdent positive turistene utgjør omkring en fjerdedel av de spurte. De klart negative utgjør omtrent like mange og den største gruppen (om lag halvparten) er nøytrale eller ambivalente. Blant turister på ferie i Norge mener en betydelig andel at vindturbiner påvirker landskapsopplevelsen negativt. Andelen er større blant norske turister enn utenlandske”. (….) ”Selv om en betydelig andel av turistene oppgir at vindkraftanlegg påvirker landskapsopplevelsen negativt, er det likevel få som oppgir at vindkraftutbygging vil påvirke deres planer om fremtidige besøk i området”.(…) ”Økt grad av vindkraftutbygging fører til økning i andelen turister som er negative. Negative visuelle effekter av vindturbinene og kraftledningene er turistenes største bekymring ved vindkraftutbygging, men mange er også bekymret for inngrep i urørt natur og påvirkning på fuglelivet. Mange turister oppgir at de kan tenke seg å oppsøke en vindpark som er tilrettelagt for besøkende m.h.t. informasjon og opplevelser. Det anses imidlertid som sannsynlig at denne andelen vil reduseres når vindkraft blir vanligere og dermed mindre ”eksotisk”, og at vindparker har begrenset potensial som turistattraksjoner” [11].

Rapportnr. 09 – 80 - 2 40 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Holdningsundersøkelsen gav kort oppsummert følgende hovedresultater:

”På spørsmål om hva de mente om vindkraft generelt, sa svært mange av de utenlandske turistene, og en del av de norske, at de var positive til vindkraft som de ser på som ren og fornybar energi.” (…) “På spørsmål om hvorfor de har valgt å feriere i Norge framhevet særlig de utenlandske turistene natur og landskap som en viktig grunn.” (…) “Det var større variasjon i synet på naturinngrep blant de utenlandske turistene, og ganske mange oppga at det ikke var inngrep her som de reagerte på.” (…). “Blant de norske turistene var det flere som oppga at de hadde reagert negativt på å se vindparker”. (…) “På spørsmål om en videre utbygging av vindkraft i Norge ville påvirke deres valg av reisemål oppga norske turister i større grad enn utenlandske at vindkraftutbygging ville påvirke deres valg av reisemål negativt. Omkring 1/3 av de norske turistene sa at de ville velge et sted uten vindkraftutbygging, men bare omkring 1/5 av de utenlandske oppga det samme. Blant resten av turistene, både de utenlandske og de norske, var det omtrent like mange som mente at vindparker ikke ville påvirke deres valg av reisemål som de som mente at de kunne akseptere noe vinkraftutbygging.” (…) “Under halvparten av de utenlandske turistene sa at kunne tenke seg å besøke en vindpark som er tilrettelagt som besøks-/informasjonssenter, og de fleste norske turistene sa at de ikke kunne tenke seg det. Det viste seg å være liten sammenheng mellom generell holdning til vindkraft og holdningen til å oppsøke et informasjons- eller besøkssenter” [11].

Caseundersøkelsene, som omtalte tre kommuner med større og mindre eksisterende reiselivsinteresser, har gitt tre hovedkonklusjoner: reiselivsaktørene er optimistiske med hensyn til reiselivsutviklingen, de aller fleste mener at vindparkene i deres kommune/nabokommunen har hatt liten eller ingen virkning på næringen, men at den konkrete lokaliseringen av vindparken er av stor betydning [11].

Tidligere norske undersøkelser I 2005 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant turistene på Atlanterhavsveien i forbindelse med utredningen av en offshore vindkraftutbygging, prosjektet Havsul IV. Turistene som deltok var både norske og utenlandske. 42 % av deltakerne i undersøkelsen var av den oppfatning at en utbygging av Havsul IV ville ha negative effekter på landskapet, men hele 68 % svarte at en eventuell realisering av planene ikke vil medføre endringer i deres bruk av området som turmål/destinasjon. 20 % svarte at de ville bruke området mindre, mens kun 7 % sa at de ville slutte å bruke området. I tillegg sa 5 % at de ville øke sin bruk av området etter en utbygging. 55 % av de spurte var imidlertid bekymret for hvordan kysten ville fremstå som reisemål ved en storstilt utbygging av vindkraft [12].

Smøla er det første og foreløpig største vindparken, og i 2001 og 2003 ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å registrere holdninger til vindparken før og etter utbyggingen. Undersøkelsen skiller mellom eiere av bolig og eiere av fritidsboliger. Eierne av fritidsboliger på Smøla er imidlertid i stor grad utflyttede smølværinger. Slikt sett gir ikke undersøkelsen gode svar på turistenes holdninger, men likevel en indikasjon. Det interessante med undersøkelsen er at den viser en svak tendens til at både eierne av fritidsboliger og fastboende var mer negative til vindparken før utbygging enn etter [12].

SAE Vind 41 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Konklusjon Undersøkelsene gjort av Vestlandsforskning har ikke dokumentert at det er mange eller store konflikter mellom eksisterende vindparker og reiseliv i Norge i dag, men snarere at det er få slike konflikter, og at de er små. Imidlertid tyder undersøkelsene av turistenes holdninger på at det kan være et potensial for vesentlige konflikter gitt at det blir større og flere anlegg langs norskekysten, og at disse i større grad blir lokalisert til områder med stor potensiell verdi for reiselivet eller områder med stor reiselivsaktivitet i dag [13].

Spørreundersøkelsen blant turistene på Atlanterhavsveien, og erfaringene fra Smøla, indikerer begge relativt klart at tilstrømningen av turister til området på kort sikt ikke vil bli vesentlig negativt påvirket av en utbygging. Samtidig indikerer spørreundersøkelsen blant turistene på Atlanterhavsveien at over halvparten av de spurte er bekymret for hva som vil skje med kystens ved en storstilt utbygging av vindkraft [13].

8.2 Anleggsfasen Det ligger ingen turistbedrifter i eller i umiddelbar nærhet til planområdet, og det foreligger heller ingen planer om å tilrettelegge for dette. Svarthammaren og Pållifjellet kommer som nevnt i kap. 7.1 til å være mindre egnet for utøvelse av friluftslivsaktiviteter i denne fasen, og for de turistene som skulle velge å ta turen opp hit vil det naturligvis være negativt.

Hvis disse forholdene veies opp mot hverandre vil konklusjonen bli at konsekvensene for turisme og reiseliv virker ubetydelige i anleggsfasen.

8.3 Driftsfasen Hovedkonklusjonene som ble trukket i spørreundersøkelsene over (kap. 8.1) var at det er få konflikter mellom eksisterende vindpark og reiselivsnæringen i dag, men at mange turister er bekymret for effekten av flere vindparker i samme område [11][13]. Ellers er oppfatningen av hvor negative virkninger en vindpark har på landskapet nokså varierende, alt etter hvor turistene kommer fra, og hva slags holdninger de har til vindparker.

Den negative prosentandelen vil potensielt kunne bety et tilsvarende tap for reiselivsnæringen, og i en konsekvensvurdering må man ta hensyn til dette. Samtidig bør bedret tilgjengelighet, samt en økt interesse for området som følge av at det bygges vindpark også tillegges en viss vekt. Den økte interessen knyttet til vindparken gjelder imidlertid bare ved begrenset utbygging i Snillfjordområdet, da vindparken kun i dette tilfellet vil fremstå som en attraksjon.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 42 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

8.4 Konsekvenser ved full utbygging

8.4.1 Planområdet

Østre del Siden enkelte turister bruker området i forbindelse med at de ferierer på campingplassen kan inngrepene føre til at de ikke lenger velger å legge turen opp til Krokstadfjellet. Det er imidlertid ikke forventet at dette i seg selv vil ha noen betydning for turiststrømmen til Krokstadøra.

Vestre del Denne delen er det ikke knyttet noen reiselivsinteresser til.

8.4.2 Influensområdet

Krokstadøra Da den visuelle effekten i området rundt Krokstadøra og nordsiden av fjorden er begrenset vil turistene sannsynligvis fortsette å komme til campingplassen på Krokstadøra dersom vindparken blir bygget. En eventuell nedgang i turiststrømmen må i så fall sees i sammenheng med synlighet fra andre deler av fjorden, eller på lang sikt, som en mulig effekt av flere vindpark i området. Hvor mange av de planlagte utbyggingene i Snillfjord/Hemne som faktisk blir realisert er et annet spørsmål, som det ikke vil spekuleres i her.

Slørdalsvatnet/Midgarden Bilturistene som stopper ved Midgarden vil nok være mest opptatt av attraksjonene ved stoppestedet, nemlig fossen og fangstgropene. Vender de motsatt vei vil de kunne se noen av turbinene på Krokstadfjellet og Fagerdalsheian, men en forventer ikke at dette vil få betydning for deres bruk av rasteplassen.

Ytre Snillfjord Ven camping ligger i et område der store deler av vindparken er synlig. En effekt av dette kan være at færre turister velger å besøke campingplassen, men det kan også tenkes at det ikke vil ha betydning i det hele tatt. En går ut fra at utøvelsen av aktiviteter som f. eks. sjøfiske ikke blir vesentlig påvirket av slike endringer i landskapet.

Åstfjorden Mjønesaunet camping ligger på sørsiden av fjorden, med Svarthammaren i ryggen. Et titalls turbiner vil være synlige hvis en snur seg den andre veien, og dette vil antakeligvis ikke ha noen innvirkning på antall besøkende på campingplassen. Synlighet fra nordsiden av fjorden kan virke forstyrrende for de av båtturistene som er mer opptatt av utsikt enn av f. eks. sjøfiske.

Jamtøya Båtturistene som reiser til Jamtøya vil kunne oppleve vindparken som visuelt negativt, gitt at de befinner seg på østsiden av øya. Den største effekten vil i så fall være at de forflytter seg til øyas vestside, og ikke nødvendigvis at de slutter å reise dit.

SAE Vind 43 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

8.4.3 Oppsummering Turister benytter planområdet i mindre grad, og bruken er en konsekvens av nærheten til campingplassen og ikke et mål med reisen i seg selv. Konsekvensene for reiseliv og turisme vurderes som små negative til ubetydelige.

Fjordområdene brukes mest av turister, og det er også her den visuell påvirkningen er størst. Det er imidlertid ikke forventet at dette vil føre til en endring i besøkstall i første omgang. Man kan samtidig ikke utelukke at realisering av flere av de foreliggende planene om vindpark i Snillfjord kommune vil kunne ha betydning for markedsføringen av området som uberørt, noe som kan være negativt for reiselivsnæringen. Konsekvensene for turisme og reiseliv vurderes som små negative.

8.5 Konsekvenser ved bygging av trinn 1 Det vises generelt til omtalen under kap. 8.4. Det er som nevnt der ikke knyttet noen reiselivsinteresser til planområdet. Antall tilreisende til turistområdene Åstfjorden og Jamtøya er i liten grad forventet å bli påvirket av de negative visuelle konsekvensene av trinn 1. Konsekvensene vurderes som ubetydelige i planområdet, og som små til ubetydelige i influensområdet.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 44 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

9. AVBØTENDE TILTAK

9.1 Generelle anbefalninger

9.1.1 Anleggsfasen Under anleggsfasen må det legges vekt på å minimalisere terrengskadene ved skånsomt anleggsarbeid. Eventuelle skader må utbedres så snart som mulig for å unngå erosjon og utvikling av større landskapsskader. Det bør også utarbeides et miljøoppfølgingsprogram hvor prinsipper for landskapsbehandling etableres.

9.1.2 Driftsfasen Transformatorstasjoner og servicebygg må utformes og plasseres slik at de glir best mulig inn i landskapet. Dette kan gjøres i samarbeid med landskapsarkitekt.

Informasjon om ising ved inngangen til vindparken vil være viktig. Det bør her forklares under hvilke meteorologiske forhold ising kan forekomme og at sannsynligheten for dette er svært liten.

SAE Vind 45 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

10. ANDRE VURDERTE UTBYGGINGSLØSNINGER

10.1 Tekniske løsninger Planløsningen for Svarthammaren/Pållifjellet vindpark er blitt endret underveis som følge av tekniske forhold, innspill fra samrådsprosesser og konsekvensutredninger. Det ble i en tidligere fase vurdert en basisløsning med en noe annerledes plassering av vindturbinene. Basisløsningen er vist på kart i Feil! Fant ikke referansekilden. med grå strek og svarte punkter sammen med gjeldende løsning som er vist med rød og blå farge for hhv trinn 1 og trinn 2. Antall turbiner og samlet installert effekt er den samme for begge løsningene, 290 MW.

Endringene som er gjort i utbyggingsløsning fra basisalternativet til gjeldende løsning er moderate. De viktigste justeringene er:  Flytting av de tre ytterste vindturbinene ovenfor Engvik  Flytting av en turbin bort fra Langheian  Flytting av turbiner på Fagerdalsheian av hensyn til kongeørn

Figur 8. Gammel og ny utbyggingsløsning. Gammel basisløsning er vist med grå strek og svarte turbinpunkter.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 46 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Under utviklingen av planene er vindparkområdet også blitt redusert som vist i figur 8. Opprinnelig planområde hadde et areal på ca 47 km², mens det justerte vindparkområdet nå har et areal på ca 35 km².

Underveis i planarbeidet har det også vært vurdert utbyggingsløsninger med 2,3 MW turbiner. Da planene basert på hhv 2,3 MW og 3 MW avviker svært lite fra hverandre både teknisk og med hensyn på konsekvenser, har tiltakshaver valgt å benytte kun 3 MW-løsningen som grunnlag for konsesjonssøknad og konsekvensutredninger.

10.2 Konsekvenser for friluftsliv Endringene i planløsning vurderes hovedsakelig å ha liten betydning for friluftslivs- og reiselivsinteressene. Fjerningen/flyttingen av turbiner på Langheia og Fagerdalsheian er imidlertid en positiv endring for hytteområdet ved Slørdalsvatnet og Melvatnet. I basisløsningen sto disse turbinene plassert relativt langt ut mot kanten, og ville ha vært synlige fra enkelte hytter. Flytting av de ytterste turbinene nord for Engvik er også en fordel, siden de ville ha vært markante blikkfang sett fra nordsiden av Åstfjorden. Likevel har ikke dette vesentlig betydning for den samlede visuelle virkningen av vindparken.

Tabell 4. Oppsummering av omfang og konsekvenser i planområdet og influensområdet i basisløsningen

SAEVind 47 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

10.3 Konsekvenser for turisme og reiseliv Det vises generelt til betraktningene foretatt i kapittelet over, samt vurderingene foretatt i kap. 8.4, og det bemerkes spesielt at forskjellene mellom basisløsningen og hovedløsningen er ubetydelige sett i forholdt til reiselivsinteressene.

Rapportnr. 09 – 80 - 2 48 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

REFERANSELISTE

1 Kommuneplan for Snillfjord kommune, 2007 - 2017

2 ”Kjentmann i Snillfjord”, Snillfjord kommune

3 Pers. med. fra Arild Monsen, miljøvernleder Snillfjord kommune

4 www.snillfjord.no

5 www.vennastranda.net

6 www.snillfjord.kommune.no

7 ”Svarthammaren og Pållifjellet vindpark, Fagutredning Støy”, Kilde Akustikk, 2009

8 Pers. med. fra Rolf Langvatn, forsker NINA

9 ”Svarthammaren og Pållifjellet vindpark, Fagutredning Landskap”, Ask Rådgivning, 2009

10 ”Storheia, Bjugn og Åfjord, Sør-Trøndelag, konsekvenser av atmosfærisk ising”, Kjeller vindteknikk, rapport 2009

11 ”Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse”, Vestlandsforskning, rapport 2009

12 ”Spørreundersøkelse Atlanterhavsveien”, Melby og Mork, 2005

13 ”Holdningsundersøkelse om vindkraft på Smøla”, ACNielsen Norge, 2003

SAE Vind 49 Friluftsliv og turisme Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

VEDLEGG 1: TEMAKART FRILUFTSLIV, TURISME OG REISELIV

SAE Vind 51 Friluftsliv og turisme Løsning A2 Svarthammaren vindpark Snillfjord kommune Sør-Trøndelag

Kartdato: Februar 2010

Friluftsliv Hytter Turstier Friluftslivs- og reiselivsverdier Statlig sikra friluftslivsområder Planlagd ny riksvei Rv714 Rv714 Tunell Teknisk plan løsning A2 Vindturbin 3,0 MV (A2) Trinn 1 Internveg 3,0 MW (A2) Trinn 1 Vindturbin 3,0 MW (A2) Trinn 2 Internveg 3,0 MW (A2) Trinn 2 Trafonsformator trinn 1 Planområde Atkomstalternativ

0 1 2Kilometers