Nr. 4 – 2014 Side 475–647

NORSK LOVTIDEND

Avd. I

Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 4 Utgitt 19. mai 2014 Innhold Side

Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet

2014 Mars. 21. Lov nr. 7 om endr. i pasientskadeloven (institusjon under den kommunale helse- og omsorgstenesta) ...... 475 Mars. 21. Lov nr. 8 om endr. i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger ...... 475 Mars. 28. Lov nr. 9 om endr. i viltloven, naturmangfoldloven mv...... 476 April 4. Lov nr. 10 om endr. i utlendingsloven (behandling av omgjøringsanmodninger) ...... 478 April 11. Lov nr. 11 om endr. i EØS-loven (EØS-utvidelse med Kroatia) ...... 478 April 11. Lov nr. 12 om endr. i finansieringsvirksomhetsloven og eiendomsmeglingsloven mv. (klagenemndbehandling, oppgjør av eiendomshandler mv.) ...... 479 Mars 21. Delt ikrafts. av lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (Nr. 305) ...... 521 Mars 21. Ikrafts. av lov 21. mars 2014 nr. 7 om endring i pasientskadeloven (institusjon under den kommunale helse- og omsorgstenesta) (Nr. 306) ...... 521 Mars 28. Ikrafts. av lov 13. desember 2013 nr. 113 om endringer i ligningsloven del II (Nr. 355) ...... 593 Mars 28. Ikrafts. av lov 28. mars 2014 nr. 9 om endringer i viltloven, naturmangfoldloven mv. (Nr. 371) ...... 599 April 4. Ikrafts. av lov 4. april 2014 nr. 10 om endringer i utlendingsloven (behandling av omgjøringsanmodninger) (Nr. 380) ...... 625 April 4. Deleg. av kongens myndighet til å gi forskrifter etter ligningsloven § 3–14 til Finansdepartementet (Nr. 391) ...... 634 April 11. Ikrafts. av lov 11. april 2014 nr. 11 om endring i EØS-loven (EØS-utvidelse med Kroatia) (Nr. 413) ...... 646

Forskrifter 2013 Des. 11. Forskrift om frister for sensur av eksamen ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (Nr. 1759) ...... 482 2014 Mars 17. Forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2014 (Nr. 294) ...... 508 Mars 21. Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet (Nr. 301) ...... 514 Mars 24. Forskrift om regulering av fisket etter uer nord for 62° N i 2014 (Nr. 329) ...... 528 Mars 25. Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (Nr. 332) ...... 530 Mars 26. Forskrift om betalinger mv. til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter (Nr. 333) ...... 533 Mars 19. Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2014 (Nr. 338) ...... 577 Mars 20. Midlertidig forskrift om politiattest ved opptak til høyere utdanning (Nr. 341) ...... 579 Mars 25. Forskrift om regulering av fisket etter reker ved Grønland i 2014 (Nr. 345) ...... 583 Mars 25. Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 (Nr. 346) ...... 584 Mars 25. Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører svensk flagg i Norges økonomiske sone sør for 62° N i 2014 (Nr. 348) ...... 586 Mars 27. Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Færøyenes fiskerisone i 2014 (Nr. 351) ...... 592 Mars 31. Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2014 (Nr. 372) ...... 600 Mars 31. Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 (Nr. 374) ...... 609 April 4. Forskrift om større naturvernområder og fuglereservater på Svalbard videreført fra 1973 (Nr. 377) ...... 611 April 7. Forskrift om regulering av fisket etter uer i ICES' statistikkområder XII og XIV og i NAFO-området utenfor noen stats jurisdiksjon, og i Grønlands økonomiske sone i 2014 (Nr. 406) ...... 639

Endringsforskrifter 2013 Des. 31. Endr. i forskrift om satser for frakttilskudd til transport av kraftfôr (Nr. 1762) ...... 482 2014 Mars 3. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2014 (Nr. 288) ...... 490 Mars 12. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 289) ...... 490 Mars 14. Endr. i forskrift om bruk av legemidler til dyr (Nr. 290) ...... 492 Mars 14. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 (Nr. 291) ...... 507 Mars 14. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2014 (Nr. 292) ...... 508 Mars 14. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 (Nr. 293) ...... 508 Mars 17. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 (Nr. 295) ...... 509 Mars 18. Endr. i utlendingsforskriften (gjennomføring av endringer i grenseforordningen) (Nr. 296) ...... 510 Mars 18. Endr. i liste over områder med sykdomsfri status for ILA (Nr. 297)...... 511 Mars 19. Endr. i forskrift 4. oktober 2013 nr. 1185 om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser hjemlet i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser som følge av ny departementsstruktur f.o.m. 1. januar 2014 (Nr. 298) ...... 513 Mars 18. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 (Nr. 302) ...... 519 Mars 20. Endr. i forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2014 (Nr. 303) ...... 520 Mars 20. Endr. i forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 (Nr. 304) ...... 520 Mars 21. Endr. i forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon (Nr. 307) ...... 521 Mars 21. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 308) ...... 521 Mars 6. Endr. i forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag (Nr. 324) ...... 522 Mars 13. Endr. i forskrift om gebyr til dekning av utgifter ved kjøttkontroll (Nr. 325) ...... 524 Mars 20. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 (Nr. 326) ...... 524 Mars 20. Endr. i utlendingsforskriften (gebyr for bestilling av nytt oppholdskort for utlendinger som er omfattet av EØS-regelverket) (Nr. 327) ...... 526 Mars 21. Endr. i utlendingsforskriften (gebyr for re-utstedelse av Schengenstandardisert oppholdskort mv.) (Nr. 328) ...... 527 Mars 24. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 330) ...... 529 Mars 25. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 (Nr. 331) ...... 530 Mars 28. Endr. i forskrift 15. desember 2006 nr. 1405 om sanksjoner mot Nord-Korea (Nr. 335) ...... 541 Mars 28. Endr. i forskrifter om offentlige anskaffelser (Nr. 336) ...... 577 Mars 18. Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Ansgar Teologiske Høgskole (Nr. 337) ...... 577 Mars 20. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) (Nr. 339) ...... 579 Mars 20. Endr. i forskrift om opptak til høyere utdanning (Nr. 340) ...... 579 Mars 21. Endr. i forskrift om lokale opptak ved Universitetet i Oslo (Nr. 343) ...... 582 Mars 25. Endr. i forskrift om såvarer og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (Nr. 344) ...... 583 Mars 25. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2014 (Nr. 347) ...... 586 Mars 26. Endr. i forskrift om forsikringsformidling (Nr. 349) ...... 587 Mars 26. Endr. i forskrift om tiltak vedr. Ukrainas integritet mv. (Nr. 350) ...... 587 Mars 28. Endr. i forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning (Nr. 352) ...... 592 Mars 28. Endr. i forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i fisket etter kolmule og øyepål med småmasket trål (Nr. 353) ...... 593 Mars 28. Endr. i forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (Nr. 354) ...... 593 Mars 28. Endr. i forskrift om utskrivning og verneplikt (vernepliktforskriften) (Nr. 356) ...... 593 Mars 12. Endr. i forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer (Nr. 365) ...... 596 Mars 27. Endr. i utlendingsforskriften (gjennomføring av endringsforordning til grenseforordningen) (Nr. 366) ...... 597 Mars 28. Endr. i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2014 (Nr. 367) ...... 597 Mars 28. Endr. i forskrift om regulering av fiske etter kolmule i 2014 (Nr. 368) ...... 598 Mars 28. Endr. i forskrift om foreløpige kvoter i fisket etter kolmule i 2014 (Nr. 369) ...... 598 Mars 28. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 (Nr. 370) ...... 598 Mars 31. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 373) ...... 600 Mars 31. Endr. i forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen (Nr. 375) ...... 610 Mars 31. Endr. i forskrift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) (Nr. 376) ...... 611 April 4. Endr. i verneforskrifter og i forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard (Nr. 378) ...... 623 April 4. Endr. i forskrift 14. mars 2003 nr. 294 om Den rettsmedisinske kommisjon (Nr. 379) ...... 625 April 4. Endr. i forskrift 8. juni 2007 nr. 588 om innskrenkning av COTIF-lovens virkeområde (Nr. 381) ...... 625 Mars 31. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 (Nr. 382) ...... 625 Mars 31. Endr. i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova (Nr. 383) ...... 626 April 1. Endr. i forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører islandsk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 (Nr. 384) ...... 630 April 1. Endr. i forskrift om kvoter i fisket etter kolmule i 2014 (Nr. 385) ...... 630 April 2. Endr. i forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 (Nr. 386) ...... 631 April 3. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) (Nr. 387) ...... 631 April 3. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) (Nr. 388) ...... 631 April 3. Endr. i forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland (Nr. 389) ...... 632 April 3. Endr. i forskrift om narkotika (Nr. 390) ...... 633 April 4. Endr. i forvaltningslovforskriften (Nr. 392) ...... 634 April 7. Endr. i forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 (Nr. 393) ...... 635 April 4. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 (Nr. 402) ...... 637 April 4. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 (Nr. 403) ...... 637 April 7. Endr. i forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) (Nr. 404) ...... 638 April 7. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 405) ...... 638 April 8. Endr. i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr (Nr. 408) ...... 640 April 8. Endr. i forskrift om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse mv. som foretas i henhold til skipssikkerhetsloven mv. (Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift) (Nr. 409) ...... 640 April 8. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 410) ...... 641 April 8. Endr. i forskrift om et felles koordinert overvåkningsprogram for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôr (Nr. 411) ...... 642 April 9. Endr. i aromaforskriften (Nr. 412) ...... 642 April 11. Endr. i patentforskriften og legemiddelforskriften (Nr. 414)...... 646

Diverse 2014 Mars 20. Opph. av forskrift om forbud mot fiske av makrellstørje (Nr. 299) ...... 513 Mars 20. Endr. i instruks til Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren (grenseveterinæren) ved tilsyn og kontroll av levende dyr fra land utenfor EØS (Nr. 300) ...... 513 Mars 26. Vedtak om gebyrer for utpeking av Norge i internasjonale varemerkeregistreringer etter Madridprotokollen (Nr. 334) ...... 540 Mars 21. Endr. i mandat om forvaltningen av Statens obligasjonsfond (Nr. 342) ...... 582 Mars 25. Endr. i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Nr. 401) ...... 636 April 7. Opph. av forskrift til filosofisk doktorgrad ved Samisk høgskole (Nr. 407) ...... 639

Rettelser Nr. 3/2012 s. 464 (i forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften)) ...... 647 Nr. 1/2014 s. 124 (i forskrift 21. januar 2014 nr. 39 om endring i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning) ...... 647

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside

21. mars. Lov nr. 8 2014 475 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 19. mai 2014 Nr. 4

21. mars. Lov nr. 7 2014

Lov om endring i pasientskadeloven (institusjon under den kommunale helse- og omsorgstenesta) Prop.177 L (2012–2013), Innst.111 L (2013–2014), Lovvedtak 36 (2013–2014). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 25. februar 2014. Fremja av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00.

Endring i følgjande lov: Lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven). I I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. blir følgjande endring gjort: § 1 nytt tredje ledd skal lyde: Kongen kan i forskrift bestemme hva som skal regnes som institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten. II Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

21. mars. Lov nr. 8 2014

Lov om endringer i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger Dok.nr.8:01 L (2013–2014), Innst.114 L (2013–2014), Lovvedtak 39 (2013–2014). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 25. februar og 4. mars 2014. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00.

Endringer i følgende lov: Lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger. I I lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger del I skal første ledd lyde: På eller fra kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner må kun brukes flagg som nevnt i lov 10. desember 1898 nr. 1 § 1 (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent av Kongen. Som offentlige bygninger og kommunale institusjoner regnes bygninger med tilhørende grunn som kommunen råder over som eier, leier eller lignende og som hovedsakelig brukes i forbindelse med kommunens offentlige oppgaver eller av kommunale institusjoner. Forbudet i første punktum gjelder ikke når bygninger med tilhørende grunn som nevnt i annet punktum brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse. Det samme gjelder frittstående kommunale flaggstenger på torg, bruer, plasser eller lignende som ikke framstår som en integrert del av et kommunalt bygningskompleks eller et bygningskompleks som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner. II Endringen trer i kraft straks. 28. mars. Lov nr. 9 2014 476 Norsk Lovtidend

28. mars. Lov nr. 9 2014

Lov om endringer i viltloven, naturmangfoldloven mv. Prop.161 L (2012–2013), Innst.113 L (2013–2014), Lovvedtak 35 (2013–2014). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 4. og 11. februar 2014. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45.

Endringer i følgende lover: 1 Almindelig borgerlig straffelov 22. mai 1902 nr. 10 (Straffeloven). 2 Lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). 3 Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). 4 Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). 5 Lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). 6 Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven). 7 Lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova). 8 Lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven). 9 Lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven). 10 Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). 11 Lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). 12 Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I I almindelig borgerlig straffelov 22. mai 1902 nr. 10 skal § 152 b annet ledd nr. 2 lyde: (2) påfører betydelig skade på et område som er vernet etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, viltloven § 7, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om Jan Mayen § 2 eller lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. § 2, eller II I lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt gjøres følgende endringer: § 20 tredje, fjerde og nytt femte ledd skal lyde: Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med følgende unntak: a) åtejakt på rødrev, når lyskilden er fast montert b) ettersøk av påskutt hjortevilt c) avliving av vilt som er fanget levende i felle Ved ettersøk som nevnt i tredje ledd bokstav b, har jegeren bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Jegeren skal varsle politi, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk av kunstig lys sendes samme instanser umiddelbart etter avsluttet søk. Departementet gir nærmere forskrifter om de skytevåpen og den ammunisjon som det skal være tillatt å bruke under jakt, og om hvordan våpen og ammunisjon skal oppbevares og medbringes under jakt. Videre kan departementet ved forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys i tilfeller som nevnt i tredje ledd. Departementet kan også ved forskrift tillate at kunstig lys benyttes ved åtejakt på andre arter enn rødrev, ved ettersøk av andre arter enn hjortevilt og ved avliving av vilt i andre tilfeller enn nevnt i tredje ledd. § 21 annet ledd skal lyde: Innen en avstand av 2 kilometer fra land, herunder holmer og skjær, er det forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor. Dette gjelder likevel ikke ved ettersøk av påskutt sjøfugl i sjø når fartøyets hastighet ikke overstiger 5 knop. Jegeren har bevisbyrden for lovlig påskyting og skal snarest varsle politi og kommunen om bruk av motor under ettersøket. Fylkeskommunen kan for bestemte områder og tidsrom øke eller minske avstanden. III I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer: § 2–31 første ledd bokstav c skal lyde: c. område og naturforekomst vernet etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, § 9–13 åttende ledd skal lyde: Gevinst ved vern av skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, er fritatt for skatteplikt. IV I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann skal § 20 første ledd bokstav c lyde: 28. mars. Lov nr. 9 2014 477 Norsk Lovtidend

c) må ha dispensasjon fra vernevedtak etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, eller utføres som skjøtselstiltak etter naturmangfoldloven § 47; V I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold skal § 9 tredje ledd lyde: En hund som nyttes som jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når dette ikke er i strid med viltloven, naturmangfoldloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder. VI I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal § 240 annet ledd bokstav b lyde: b) påfører betydelig skade på område som er vernet etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, viltloven § 7, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om Jan Mayen § 2 eller lov om Bouvet–øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. § 2. VII I lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk skal § 2 annet ledd lyde: Lova gjeld sjølv om eit område er verna etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nemnt i naturmangfoldloven § 77, eller i plan etter plan- og bygningslova er lagt ut til andre formål enn landbruk, så sant ikkje anna følgjer av verne- eller planvedtaket eller av forskrifter knytt til vedtaket. VIII I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke skal § 19 lyde: § 19. Nasjonalparker på Finnmarkseiendommens grunn Grunn som Finnmarkseiendommen eier, kan legges ut som nasjonalpark etter reglene i naturmangfoldloven kapittel V. Ved utformingen av bruksregler skal det legges vekt på at tradisjonell bruk kan videreføres. Finnmarkseiendommen og bruksrettshavere som berøres, kan kreve erstatning for økonomisk tap etter reglene i naturmangfoldloven § 50. IX I lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift skal § 23 annet ledd annet punktum lyde: Motorisert ferdsel eller flyging inn i område vernet i medhold av naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, skal foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern. X I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer: § 14–1 første ledd skal lyde: Reglene i dette kapittel gjelder for tiltak etter annen lovgivning som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og for nærmere bestemte verneplaner etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77. § 15–3 første ledd skal lyde: Medfører en reguleringsplan ved bestemmelser om byggegrense innenfor veglinjen eller av andre særlige grunner at en eiendom blir ødelagt som byggetomt, og den heller ikke kan nyttes på annen regningssvarende måte, skal kommunen betale erstatning etter skjønn med mindre den erverver eiendommen i medhold av § 16–9. Det samme gjelder hvis reguleringsplan medfører at eiendom som bare kan nyttes til landbruksformål ikke lenger kan drives regningssvarende. Ved regulering av naturvernområder etter loven her skal kommunen betale erstatning etter skjønn i samsvar med naturmangfoldloven §§ 50 og 51. XI I lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner gjøres følgende endringer: § 4 annet ledd skal lyde: I områder som er vernet etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, og områder som er regulert til spesialområde, for eksempel til naturvernformål, bevaring eller sikringsområde for drikkevann, eller områder som inngår i særskilte planer eller vedtak etter § 7 første ledd nr. 3 og 4, gjelder de restriksjoner som følger av de konkrete verne- eller planvedtak i tillegg til loven. § 11 tredje ledd skal lyde: Bestemmelsene om saksbehandling i naturmangfoldloven kapittel V gjelder for opprettelse av friluftslivsområder. 11. april. Lov nr. 11 2014 478 Norsk Lovtidend

XII I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold gjøres følgende endringer: § 14 første og annet ledd skal lyde: Tiltak etter loven her skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. Ved vedtak i medhold av denne loven som berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur. § 15 første ledd skal lyde: Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås. § 47 femte ledd skal lyde: Beslutninger om å iverksette skjøtselstiltak etter første og andre ledd er ikke enkeltvedtak Nåværende femte ledd blir til nytt sjette ledd. § 70 første ledd skal lyde: Dersom det viser seg at tiltak i samsvar med loven eller vedtak i medhold av loven medfører vesentlige uforutsette konsekvenser for naturmangfoldet, skal den ansvarlige treffe rimelige tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper. § 77 første ledd annet punktum skal lyde: §§ 47 og 48 gjelder også for eldre vernevedtak. XIII Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

4. april. Lov nr. 10 2014

Lov om endringer i utlendingsloven (behandling av omgjøringsanmodninger) Prop.180 L (2012–2013), Innst.124 L (2013–2014), Lovvedtak 38 (2013–2014). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 25. februar og 4. mars 2014. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45.

Endringer i følgende lov: Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). I I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer: § 78 fjerde ledd skal lyde: Dersom Utlendingsnemnda anser det som åpenbart at en anmodning om omgjøring av et enkeltvedtak ikke kan føre frem, skal det ikke gis en individualisert begrunnelse i nemndas svar. Dette gjelder ikke dersom særlige grunner tilsier at det gis en individualisert begrunnelse. § 78 nåværende fjerde til sjette ledd blir femte til sjuende ledd. § 78 nåværende sjuende ledd blir nytt åttende ledd og skal lyde: Kongen kan gi regler om nemndas arbeidsform og om den nærmere behandlingen av sakene og valg av avgjørelsesform, herunder hva som skal regnes som vesentlige tvilsspørsmål etter tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om formkrav til omgjøringsanmodninger, og om avvisning av omgjøringsanmodninger som ikke fyller slike formkrav. Kongen kan også gi nærmere regler om avvisning av omgjøringsanmodninger fra utlendinger som ikke har kjent oppholdssted. II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

11. april. Lov nr. 11 2014

Lov om endring i EØS-loven (EØS-utvidelse med Kroatia) Prop.45 L (2013–2014), Innst.151 L (2013–2014), Lovvedtak 45 (2013–2014). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 1. og 8. april 2014. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. 11. april. Lov nr. 12 2014 479 Norsk Lovtidend

Endring i følgende lov: Lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven). I I lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) skal § 1 første punktum lyde: Bestemmelsene i hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde skal gjelde som norsk lov, med de endringer som følger av protokoll om justering av avtalen av 17. mars 1993, av EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003, av EØS-utvidelsesavtalen for Bulgaria og Romania i 2007 og av EØS-utvidelsesavtalen for Kroatia av 2014. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

11. april. Lov nr. 12 2014

Lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og eiendomsmeglingsloven mv. (klagenemndbehandling, oppgjør av eiendomshandler mv.) Prop.188 L (2012–2013), Innst.116 L (2013–2014), Lovvedtak 43 (2013–2014). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 20. og 25. mars 2014. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00.

Endringer i følgende lover: 1 Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven). 2 Lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven). 3 Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansiseringsvirksomhetsloven). 4 Lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven). 5 Lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet. 6 Lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling. 7 Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven). 8 Lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven). I I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) gjøres følgende endring: § 7 første ledd nytt syvende punktum skal lyde: Taushetsplikt etter denne bestemmelsen og forvaltningslovens bestemmelser gjelder også for personer og institusjoner utenfor Finanstilsynet som mottar opplysninger underlagt lovpålagt taushetsplikt fra Finanstilsynet. II I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) gjøres følgende endringer: § 12 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Taushetsplikt etter første punktum gjelder også for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for departementet, Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland og Finanstilsynet når departementet, Etikkrådet eller Finanstilsynet mottar opplysninger som nevnt i første punktum. § 12 annet ledd første og annet punktum skal lyde: Taushetsplikt etter foregående ledd og forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor departementet, Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, Finanstilsynet, andre EØS-staters sentralbanker eller finanstilsynsmyndigheter, eller internasjonale organisasjoner som Norges Bank er medlem av eller samarbeider med. Utlevering av opplysninger underlagt taushetsplikt til internasjonale organisasjoner som Norges Bank er medlem av eller samarbeider med, kan bare skje dersom opplysningene underlegges en tilsvarende taushetsplikt hos organisasjonen som mottar opplysningene. § 12 annet ledd nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum. III I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansiseringsvirksomhetsloven) gjøres følgende endringer: Ny § 2–12b skal lyde: § 2–12b. Nemndbehandling av tvister Kongen kan ved forskrift bestemme at finansinstitusjoner skal være tilsluttet en klagenemnd som nevnt i finansavtaleloven § 4 eller forsikringsavtaleloven § 20–1. 11. april. Lov nr. 12 2014 480 Norsk Lovtidend

En finansinstitusjon skal, dersom den ikke følger en uttalelse fra en klagenemnd som nevnt i første ledd i tvist med en kunde som er forbruker, dekke egne og motpartens nødvendige sakskostnader ved domstolsbehandling i første instans av samme tvist mellom de samme partene. Første punktum gjelder tilsvarende for behandling i høyere rettsinstanser dersom finansinstitusjonen er den ankende part. Reglene i tvisteloven § 10–5 om sakskostnader i småkravprosess kommer ikke til anvendelse ved beregning av nødvendige sakskostnader. Kongen kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i annet ledd. § 4b–1 fjerde ledd skal lyde: Reglene i § 2–12b gjelder tilsvarende for betalingsforetak og filialer av utenlandske foretak som nevnt i annet ledd. § 4c–3 første ledd skal lyde: Reglene i §§ 2–2 til 2–5, § 2–12b, § 3–2, § 3–6 samt §§ 3–8 til 3–15 og § 4b–4 gjelder tilsvarende for e– pengeforetak. IV I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) gjøres følgende endringer: Kapittel 8 overskriften skal lyde: Kapittel 8. Taushetsplikt og innsynsrett mv. Ny § 8–3 skal lyde: § 8–3. Opplysninger til bruk for forskning Finanstilsynet kan bestemme at et verdipapirregister kan gi opplysninger til bruk for forskning uten hinder av taushetsplikt etter § 8–1, når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser. Til vedtak som nevnt i første ledd kan det stilles vilkår om blant annet hvem som skal ha ansvar for opplysningene, og hvem som skal ha tilgang til dem, om oppbevaring og tilbakelevering av utlånt materiale, om sletting av avskrifter, om hvorvidt forskerne skal ha adgang til å henvende seg til eller innhente nærmere opplysninger om dem det er gitt opplysninger om, og om bruken av opplysninger for øvrig. Begjæring om dispensasjon fra taushetsplikten i medhold av første ledd skal sendes verdipapirregisteret, som skal gi en tilrådning i saken til Finanstilsynet. Kongen kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her. Ny § 8–4 skal lyde: § 8–4. Forskeres taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med forskning som et verdipapirregister i medhold av § 8–3 første ledd har gitt opplysninger underlagt taushetsplikt til, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til disse opplysningene. Opplysningene kan bare brukes til forskning og i samsvar med opplyst formål og de vilkår som måtte være fastsatt etter § 8–3 annet ledd. Taushetsplikten er ikke til hinder for 1) at opplysningene gjøres kjent for dem som opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker, 2) at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at de gis i statistisk form, eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte. Verdipapirregisteret skal før utlevering av opplysningene gjøre mottakerne av opplysningene kjent med taushetsplikten og straffebestemmelsen i § 10–4 annet punktum. Verdipapirregisteret kan kreve skriftlig erklæring om at mottakerne av opplysningene kjenner og vil overholde reglene. Kongen kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her. Nåværende § 8–3 blir ny § 8–5. Nåværende § 8–4 blir ny § 8–6. § 10–4 nytt annet punktum skal lyde: På samme måte straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 8–4 om taushetsplikt eller vilkår etter § 8–3 annet ledd, eller forskrifter gitt med hjemmel i §§ 8–3 eller 8–4, eller som medvirker til slik overtredelse. V I lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet gjøres følgende endringer: § 6 overskriften skal lyde: Forholdet til annen lovgivning, taushetsplikt mv. 11. april. Lov nr. 12 2014 481 Norsk Lovtidend

§ 6 første ledd skal lyde: Forvaltningsloven gjelder ikke for Folketrygdfondet. Forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet gjelder likevel for Folketrygdfondets tillitsvalgte, ansatte og andre som utfører tjenester eller arbeid for Folketrygdfondet. § 6 nytt annet ledd skal lyde: Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Folketrygdfondet, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det vedkommende i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om Folketrygdfondets eller andres forretningsmessige forhold eller om noens personlige forhold. Taushetsplikten gjelder ikke overfor departementet. Tilsvarende taushetsplikt som følger av første punktum, gjelder enhver som utfører tjeneste eller arbeid for departementet. Forvaltningsloven § 13 annet og tredje ledd og §§ 13 a til 13 e får anvendelse. Nåværende § 6 annet ledd blir nytt tredje ledd. VI I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer: § 3–2 skal lyde: § 3–2. Forvaltning og behandling av klientmidler (1) Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2–1, skal holde klientmidler adskilt fra egne midler og andre midler som ikke tilhører klienter. (2) Klientmidler tilhører den som har innbetalt eller overlevert disse til foretaket eller advokaten, inntil de er brukt på den måten som er avtalt. (3) Kreditorer kan kun søke dekning i kjøpesummen som er oppbevart i henhold til første ledd dersom beløpet tilhører debitor på beslagstiden, jf. dekningsloven § 2–2, og betingelsene for frigivelse som gjelder mellom partene i handelen, er oppfylt. (4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om behandling av klientmidler. § 6–9 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Oppdragstakere som forestår oppgjør, skal sørge for at kjøperen har fått rettsvern for sitt erverv før kjøpesummen disponeres på vegne av selgeren. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om gjennomføring av det økonomiske oppgjøret, herunder unntak fra regelen i første punktum. VII I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) gjøres følgende endringer: § 8–1 første og annet ledd skal lyde: (1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ansatte i: 1. verdipapirforetak og deres tilknyttede agenter, 2. forvaltningsselskaper for verdipapirfond, 3. finansinstitusjoner, 4. foretak som inngår i finanskonsern med unntak av eiendomsmeglingsselskaper og inkassoselskaper, 5. pensjonskasser og 6. Innovasjon Norge, Statens nærings- og utviklingsfond, Husbanken, Folketrygdfondet og Norges Bank, som normalt har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester eller forvaltning av finansielle instrumenter for foretaket eller foretakets kunders regning. (2) Departementet kan i forskrift bestemme at bestemmelsene i dette kapittel skal gjelde for andre ansatte som arbeider med forvaltningen av offentlige midler og ansatte i offentlige institusjoner som driver finansieringsvirksomhet, enn de som er nevnt i første ledd nr. 6. § 8–3 første ledd første punktum skal lyde: Ansatte i foretak som nevnt i § 8–1 første ledd nr. 2 til 6, kan ikke ved handel for egen regning benytte verdipapirforetak som regelmessig yter investeringstjenester av vesentlig omfang overfor arbeidsgiverforetaket. Ny § 10–16a skal lyde: § 10–16a. Nemndbehandling av tvister Finansieringsvirksomhetsloven § 2–12b gjelder tilsvarende for verdipapirforetak.

VIII I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) gjøres følgende endringer:

§ 1–2 første ledd nr. 9 underpunkt nr. 4 skal lyde: 31. des. Nr. 1762 2013 482 Norsk Lovtidend

4. selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5 har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven eller allmennaksjeloven § 1–3 annet ledd eller selskapsloven § 1–2 annet ledd, eller selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5 har eller kontrollerer minst 20 prosent av stemmerettighetene eller selskapets kapital, og § 2–13 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Finansieringsvirksomhetsloven § 2–12b gjelder tilsvarende for forvaltningsselskap. § 4–10 første ledd skal lyde: (1) Forvaltningsselskapet skal føre et andelseierregister der andelseierne er angitt med navn, fødselsdato eller organisasjonsnummer, adresse og nummer på andelene. § 5–6 første ledd nr. 1 skal lyde: 1. at fusjonen er gjennomført i tråd med de prinsippene som er fastsatt i fusjonsavtalen for verdsetting av fondenes eiendeler og eventuelle forpliktelser, jf. § 5–3 annet ledd nr. 4, § 6–18 femte ledd skal lyde: (5) Departementet kan gi forskrift om avtalen, interne forretningsregler og koordineringstiltak etter tredje ledd. § 7–2 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Finanstilsynet kan samtykke til at spesialfond fraviker bestemmelsen i § 6–9. IX Ikrafttredelse og overgangsregler 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. 2. Departementet kan fastsette overgangsregler.

11. des. Nr. 1759 2013

Forskrift om frister for sensur av eksamen ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen Hjemmel: Fastsatt av universitetsstyret ved Universitetet i Bergen 11. desember 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–9 fjerde ledd annet punktum. Kunngjort 25. mars 2014 kl. 15.40. § 1. Det juridiske fakultet gis anledning til å fravike universitets- og høgskolelovens vanlige sensurfrist, slik: a) For eksamener innenfor mastergradsstudiet i rettsvitenskap, med unntak av mastergradsoppgaver, settes sensurfristen til 5 uker etter siste eksamensdato i emnet. Dersom eksamen holdes så sent at sensuren først foreligger i det påfølgende semesteret, utvides fristen med fire uker. b) For mastergradsoppgaver settes sensurfristen til to måneder fra innleveringen. § 2. Reglene gjelder til og med 31. desember 2018. Forskriften trer i kraft 1. januar 2014. Samtidig oppheves forskrift 29. august 20131 om frister for sensur av eksamen ved det juridiske fakultet. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend (Lovdatas anm.).

31. des. Nr. 1762 2013

Forskrift om endring i forskrift om satser for frakttilskudd til transport av kraftfôr Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 31. desember 2013 med hjemmel i lov 12. mai. 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18, forskrift 19. desember 2008 nr. 1490 om pristilskudd i landbrukssektoren § 7, § 8 og § 14 og jordbruksavtale (2013–2014). Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 14. mars 2013 nr. 282 om satser for frakttilskudd til transport av kraftfôr gjøres følgende endring: § 1 skal nå lyde: § 1. Satser for frakttilskudd Det kan gis frakttilskudd til husdyrprodusent for transport av kraftfôr. Satsene for frakttilskudd per tonn kraftfôr fordelt etter hvilken kommune kraftfôret er levert er: Fraktsatser kr pr. tonn pr. fôrslag Kommunenummer Kommunenavn Storfe Fjørfe Svin Østfold 101 Halden 0 0 0 104 Moss 0 0 0 105 Sarpsborg 0 0 0 106 Fredrikstad 0 0 0 31. des. Nr. 1762 2013 483 Norsk Lovtidend

Fraktsatser kr pr. tonn pr. fôrslag Kommunenummer Kommunenavn Storfe Fjørfe Svin 111 Hvaler 0 0 0 118 Aremark 0 0 0 119 Marker 0 0 0 121 Rømskog 0 0 0 122 Trøgstad 0 0 0 123 Spydeberg 0 0 0 124 Askim 0 0 0 125 Eidsberg 0 0 0 127 Skiptvet 0 0 0 128 Rakkestad 0 0 0 135 Råde 0 0 0 136 Rygge 0 0 0 137 Våler 0 0 0 138 Hobøl 0 0 0 Akershus/Oslo 211 Vestby 0 0 0 213 Ski 0 0 0 214 Ås 0 0 0 215 Frogn 0 0 0 216 Nesodden 0 0 0 217 Oppegård 0 0 0 219 Bærum 0 0 0 220 Asker 0 0 0 221 Aurskog-Høland 0 0 0 226 Sørum 0 0 0 227 Fet 0 0 0 228 Rælingen 0 0 0 229 Enebakk 0 0 0 230 Lørenskog 0 0 0 231 Skedsmo 0 0 0 233 Nittedal 0 0 0 234 Gjerdrum 0 0 0 235 Ullensaker 0 0 0 236 Nes 0 0 0 237 Eidsvoll 0 0 0 238 Nannestad 0 0 0 239 Hurdal 0 0 0 301 Oslo 0 0 0 Hedmark 402 Kongsvinger 34 0 0 403 Hamar 0 0 0 412 Ringsaker 0 0 0 415 Løten 0 0 0 417 Stange 0 0 0 418 Nord-Odal 0 0 0 419 Sør-Odal 29 0 0 420 Eidskog 27 0 0 423 Grue 39 0 0 425 Åsnes 0 0 0 426 Våler 0 0 0 427 Elverum 0 0 0 428 Trysil 65 7 0 429 Åmot 0 0 0 430 Stor-Elvdal 53 29 29 432 Rendalen 137 96 96 434 Engerdal 145 92 92 436 Tolga 259 219 220 437 Tynset 223 203 185 438 Alvdal 227 163 154 439 Folldal 277 199 188 31. des. Nr. 1762 2013 484 Norsk Lovtidend

Fraktsatser kr pr. tonn pr. fôrslag Kommunenummer Kommunenavn Storfe Fjørfe Svin 441 Os 333 279 280 Oppland 501 Lillehammer 0 0 0 502 Gjøvik 0 0 0 511 Dovre 171 121 143 512 Lesja 210 174 206 513 Skjåk 238 202 223 514 Lom 202 174 195 515 Vågå 145 119 140 516 Nord-Fron 59 14 35 517 Sel 93 58 90 519 Sør-Fron 24 12 22 520 Ringebu 23 0 3 521 Øyer 0 0 0 522 Gausdal 0 0 0 528 Østre Toten 0 0 0 529 Vestre Toten 0 0 0 532 Jevnaker 0 0 0 533 Lunner 0 0 0 534 Gran 0 0 0 536 Søndre Land 0 0 0 538 Nordre Land 0 0 0 540 Sør-Aurdal 21 0 5 541 Etnedal 0 0 0 542 Nord-Aurdal 64 11 33 543 Vestre Slidre 98 52 74 544 Øystre Slidre 102 50 71 545 Vang 151 100 121 Buskerud 602 Drammen 0 0 0 604 Kongsberg 0 0 0 605 Ringerike 0 0 0 612 Hole 0 0 0 615 Flå 61 42 32 616 Nes 116 93 84 617 Gol 97 80 71 618 Hemsedal 135 115 106 619 Ål 137 117 108 620 Hol 176 152 143 621 Sigdal 41 2 0 622 Krødsherad 0 0 0 623 Modum 0 0 0 624 Øvre Eiker 0 0 0 625 Nedre Eiker 0 0 0 626 Lier 0 0 0 627 Røyken 0 0 0 628 Hurum 0 0 0 631 Flesberg 0 0 0 632 Rollag 43 24 15 633 Nore og Uvdal 108 88 79 Vestfold 701 Horten 0 0 0 702 Holmestrand 0 0 0 704 Tønsberg 0 0 0 706 Sandefjord 0 0 0 709 Larvik 0 0 0 711 Svelvik 0 0 0 713 Sande 0 0 0 714 Hof 0 0 0 716 Re 0 0 0 31. des. Nr. 1762 2013 485 Norsk Lovtidend

Fraktsatser kr pr. tonn pr. fôrslag Kommunenummer Kommunenavn Storfe Fjørfe Svin 719 Andebu 0 0 0 720 Stokke 0 0 0 722 Nøtterøy 0 0 0 723 Tjøme 0 0 0 728 Lardal 0 0 0 Telemark 805 Porsgrunn 0 0 0 806 Skien 0 0 0 807 Notodden 17 0 0 811 Siljan 0 0 0 814 Bamble 0 0 0 815 Kragerø 0 0 0 817 Drangedal 8 0 0 819 Nome 0 0 0 821 Bø 29 0 0 822 Sauherad 3 0 0 826 Tinn 140 85 108 827 Hjartdal 69 0 16 828 Seljord 42 7 28 829 Kviteseid 93 28 53 830 Nissedal 78 23 46 831 Fyresdal 190 129 151 833 Tokke 141 91 114 834 Vinje 142 88 110 Aust Agder 901 Risør 90 51 80 904 Grimstad 161 123 189 906 Arendal 157 102 131 911 Gjerstad 88 24 53 912 Vegårshei 116 44 72 914 Tvedestrand 87 60 88 919 Froland 157 118 147 926 Lillesand 204 164 204 928 Birkenes 221 186 214 929 Åmli 169 110 139 935 Iveland 293 254 282 937 Evje og Hornnes 289 225 254 938 Bygland 330 278 307 940 Valle 287 255 283 941 Bykle 339 283 312 Vest Agder 1001 Kristiansand 267 212 252 1002 Mandal 276 194 242 1003 Farsund 199 148 189 1004 Flekkefjord 126 78 113 1014 Vennesla 254 227 282 1017 Songdalen 286 231 286 1018 Søgne 293 238 278 1021 Marnardal 299 224 265 1026 Åseral 275 227 268 1027 Audnedal 223 186 226 1029 Lindesnes 243 172 213 1032 Lyngdal 191 130 170 1034 Hægebostad 223 152 193 1037 Kvinesdal 160 93 134 1046 Sirdal 85 43 83 Rogaland 1101 Eigersund 21 0 0 1102 Sandnes 0 0 0 1103 Stavanger 0 0 0 31. des. Nr. 1762 2013 486 Norsk Lovtidend

Fraktsatser kr pr. tonn pr. fôrslag Kommunenummer Kommunenavn Storfe Fjørfe Svin 1106 Haugesund 130 66 90 1111 Sokndal 69 7 37 1112 Lund 73 13 42 1114 Bjerkreim 0 0 0 1119 Hå 0 0 0 1120 Klepp 0 0 0 1121 Time 0 0 0 1122 Gjesdal 0 0 0 1124 Sola 0 0 0 1127 Randaberg 0 0 0 1129 Forsand 0 0 0 1130 Strand 0 0 0 1133 Hjelmeland 0 0 0 1134 Suldal 128 60 99 1135 Sauda 182 126 150 1141 Finnøy 27 0 0 1142 Rennesøy 0 0 0 1144 Kvitsøy 8 0 0 1145 Bokn 84 0 31 1146 Tysvær 113 42 66 1149 Karmøy 163 101 125 1151 Utsira 243 188 212 1160 Vindafjord 171 103 124 Hordaland 1201 Bergen 2 0 0 1211 Etne 191 135 182 1216 Sveio 216 125 159 1219 Bømlo 253 175 230 1221 Stord 163 119 169 1222 Fitjar 144 75 130 1223 Tysnes 129 73 126 1224 Kvinnherad 170 99 152 1227 Jondal 124 52 105 1228 Odda 228 162 215 1231 Ullensvang 209 137 190 1232 Eidfjord 186 119 172 1233 Ulvik 145 58 111 1234 Granvin 96 30 83 1235 Voss 32 0 20 1238 Kvam 31 0 19 1241 Fusa 0 0 6 1242 Samnanger 0 0 0 1243 Os 12 0 0 1244 Austevoll 96 52 105 1245 Sund 64 0 50 1246 Fjell 41 0 28 1247 Askøy 35 0 21 1251 Vaksdal 0 0 0 1252 Modalen 31 0 10 1253 Osterøy 0 0 0 1256 Meland 23 0 0 1259 Øygarden 113 48 99 1260 Radøy 60 0 47 1263 Lindås 13 0 0 1264 Austrheim 94 27 80 1265 Fedje 176 109 162 1266 Masfjorden 139 53 106 Sogn og Fjordane 1401 Flora 0 0 0 1411 Gulen 226 167 222 31. des. Nr. 1762 2013 487 Norsk Lovtidend

Fraktsatser kr pr. tonn pr. fôrslag Kommunenummer Kommunenavn Storfe Fjørfe Svin 1412 Solund 321 257 313 1413 Hyllestad 255 202 244 1416 Høyanger 154 102 127 1417 Vik 182 132 174 1418 Balestrand 291 236 278 1419 Leikanger 318 234 304 1420 Sogndal 253 203 241 1421 Aurland 213 141 183 1422 Lærdal 260 210 252 1424 Årdal 337 287 329 1426 Luster 329 274 316 1428 Askvoll 142 106 148 1429 Fjaler 96 62 104 1430 Gaular 58 21 63 1431 Jølster 117 67 105 1432 Førde 6 0 20 1433 Naustdal 4 0 0 1438 Bremanger 28 0 20 1439 Vågsøy 246 208 250 1441 Selje 259 209 251 1443 Eid 170 131 173 1444 Hornindal 182 144 186 1445 Gloppen 114 64 106 1449 Stryn 244 202 243 Møre og Romsdal 1502 Molde 0 0 0 1504 Ålesund 28 0 0 1505 Kristiansund 126 91 94 1511 Vanylven 278 241 239 1514 Sande 174 139 159 1515 Herøy 174 139 142 1516 Ulstein 147 87 90 1517 Hareid 101 58 69 1519 Volda 182 132 135 1520 Ørsta 159 111 115 1523 Ørskog 0 0 0 1524 Norddal 23 0 0 1525 Stranda 84 26 31 1526 Stordal 0 0 0 1528 Sykkylven 46 12 15 1529 Skodje 0 0 0 1531 Sula 61 0 1 1532 Giske 49 8 11 1534 Haram 0 0 0 1535 Vestnes 0 0 0 1539 Rauma 25 0 0 1543 Nesset 85 50 53 1545 Midsund 92 57 60 1546 Sandøy 100 65 68 1547 Aukra 92 34 37 1548 Fræna 5 0 0 1551 Eide 41 6 9 1554 Averøy 109 85 88 1557 Gjemnes 59 14 17 1560 Tingvoll 141 106 108 1563 Sunndal 158 120 112 1566 Surnadal 156 121 124 1567 Rindal 94 58 61 1571 Halsa 201 171 174 1573 Smøla 288 270 273 31. des. Nr. 1762 2013 488 Norsk Lovtidend

Fraktsatser kr pr. tonn pr. fôrslag Kommunenummer Kommunenavn Storfe Fjørfe Svin 1576 Aure 306 272 275 Sør-Trøndelag 1601 Trondheim 0 0 0 1612 Hemne 51 26 27 1613 Snillfjord 34 0 0 1617 Hitra 191 144 144 1620 Frøya 187 153 153 1621 Ørland 131 97 98 1622 Agdenes 8 0 0 1624 Rissa 10 0 0 1627 Bjugn 115 81 82 1630 Åfjord 110 79 73 1632 Roan 105 72 72 1633 Osen 17 0 0 1634 Oppdal 104 57 58 1635 Rennebu 39 0 0 1636 Meldal 8 0 0 1638 Orkdal 0 0 0 1640 Røros 158 124 125 1644 Holtålen 113 60 61 1648 Midtre Gauldal 0 0 0 1653 Melhus 0 0 0 1657 Skaun 0 0 0 1662 Klæbu 0 0 0 1663 Malvik 0 0 0 1664 Selbu 0 0 0 1665 Tydal 88 37 38 Nord-Trøndelag 1702 Steinkjer 0 0 0 1703 Namsos 0 0 0 1711 Meråker 36 0 0 1714 Stjørdal 0 0 0 1717 Frosta 16 0 0 1718 Leksvik 65 6 14 1719 Levanger 0 0 0 1721 Verdal 0 0 0 1724 Verran 0 0 0 1725 Namdalseid 0 0 0 1736 Snåsa 0 0 0 1738 Lierne 144 78 87 1739 Røyrvik 194 144 152 1740 Namsskogan 170 107 115 1742 Grong 6 0 0 1743 Høylandet 69 9 24 1744 Overhalla 40 4 10 1748 Fosnes 116 70 82 1749 Flatanger 6 0 0 1750 Vikna 289 239 248 1751 Nærøy 255 206 214 1755 Leka 330 262 270 1756 Inderøy 0 0 0 Nordland 1804 Bodø 672 831 832 1805 Narvik 122 279 272 1811 Bindal 127 98 91 1812 Sømna 237 208 201 1813 Brønnøy 335 319 326 1815 Vega 441 420 413 1816 Vevelstad 431 414 407 1818 Herøy 481 468 461 31. des. Nr. 1762 2013 489 Norsk Lovtidend

Fraktsatser kr pr. tonn pr. fôrslag Kommunenummer Kommunenavn Storfe Fjørfe Svin 1820 Alstahaug 401 372 365 1822 Leirfjord 375 344 335 1824 Vefsn 280 264 259 1825 Grane 228 177 165 1826 Hattfjelldal 286 249 242 1827 Dønna 498 457 451 1828 Nesna 442 424 417 1832 Hemnes 367 338 320 1833 Rana 424 396 403 1834 Lurøy 640 608 607 1835 Træna 772 743 736 1836 Rødøy 749 711 704 1837 Meløy 788 958 967 1838 Gildeskål 771 917 910 1839 Beiarn 694 865 858 1840 Saltdal 640 786 779 1841 Fauske 583 742 734 1845 Sørfold 549 720 713 1848 Steigen 488 656 649 1849 Hamarøy 377 547 540 1850 Tysfjord 280 450 443 1851 Lødingen 261 422 415 1852 Tjeldsund 181 335 328 1853 Evenes 125 271 264 1854 Ballangen 163 346 339 1856 Røst 974 1145 1138 1857 Værøy 869 1039 1033 1859 Flakstad 529 711 704 1860 Vestvågøy 495 669 663 1865 Vågan 394 566 559 1866 Hadsel 374 540 533 1867 Bø 421 578 572 1868 Øksnes 383 553 546 1870 Sortland 320 497 491 1871 Andøy 319 481 485 1874 Moskenes 580 751 744 Troms 1902 Tromsø 69 231 209 1903 Harstad 311 469 450 1911 Kvæfjord 331 489 486 1913 Skånland 264 417 399 1917 Ibestad 183 340 322 1919 Gratangen 147 305 286 1920 Lavangen 121 279 260 1922 Bardu 41 209 0 1923 Salangen 121 258 239 1924 Målselv 0 0 0 1925 Sørreisa 62 203 0 1926 Dyrøy 91 243 225 1927 Tranøy 84 236 217 1928 Torsken 166 327 308 1929 Berg 151 309 290 1931 Lenvik 50 205 0 1933 Balsfjord 0 0 0 1936 Karlsøy 186 344 325 1938 Lyngen 63 213 0 1939 Storfjord 0 0 0 1940 Gáivuotna Kåfjord 170 308 289 1941 Skjervøy 276 434 415 1942 Nordreisa 227 390 372 12. mars Nr. 289 2014 490 Norsk Lovtidend

Fraktsatser kr pr. tonn pr. fôrslag Kommunenummer Kommunenavn Storfe Fjørfe Svin 1943 Kvænangen 400 558 560 Finnmark 2002 Vardø 1114 1259 1297 2003 Vadsø 999 1144 1196 2004 Hammerfest 618 763 801 2011 Guovdageaidnu 417 563 600 Kautokeino 2012 Alta 399 549 587 2014 Loppa 337 482 520 2015 Hasvik 509 654 692 2017 Kvalsund 571 717 754 2018 Måsøy 705 850 888 2019 Nordkapp 724 869 907 2020 Porsanger 672 811 849 Porsángu Porsanki 2021 Kárásjohka 639 763 800 Karasjok 2022 Lebesby 1029 1174 1212 2023 Gamvik 1013 1159 1197 2024 Berlevåg 1103 1248 1286 2025 Deatnu Tana 894 1040 1068 2027 Unjárga Nesseby 909 1067 1105 2028 Båtsfjord 1060 1205 1243 2030 Sør-Varanger 1113 1259 1296

II Endringen trer i kraft den 1. januar 2014.

3. mars Nr. 288 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 3. mars 2014 med hjemmel i forskrift 18. desember 2013 nr. 1581 om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2014 § 13. Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00. I I forskrift 18. desember 2013 nr. 1581 om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2014 gjøres følgende endring: § 13 fjerde ledd (nytt) skal lyde: Siste frist for utseiling for fartøy i trål- og kystgruppen er 9. mars kl. 2400. II Denne forskrift trer i kraft straks.

12. mars Nr. 289 2014

Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 12. mars 2014 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 16–29. Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00. I I forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endringer: FSFIN § 16–29–4 første til åttende ledd skal lyde: § 16–29–4. Tilordning av inntekter og kostnader ved beregningen av maksimalt kreditfradrag Ved beregningen av det maksimale kreditfradraget etter skatteloven § 16–21 anvendes følgende fremgangsmåte: 12. mars Nr. 289 2014 491 Norsk Lovtidend

(1) Med mindre annet følger nedenfor, skal inntekter og kostnader tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16–21 første ledd a og b, etter hvor inntekten rettmessig er oppebåret eller kostnaden rettmessig er pådratt. (2) Gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge skal tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 6–21 første ledd a og b, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet. Skattyter som driver virksomhet i annen EØS-stat kan likevel tilordne gjeldsrenter i tråd med prinsippene i første ledd, dersom skattyter godtgjør at 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet i Norge. Dersom 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet utenfor Norge, skal gjeldsrentene tilordnes i tråd med prinsippene i første ledd. Ved tilordning av gjeldsrenter etter første punktum skal inntekt av arbeid eller pensjon som oppebæres fra fremmed stat likestilles med norsk inntekt ved fastsettelse av nettoinntekten etter første ledd. Andelshavers andel av kostnader i boligselskap, jf. skatteloven § 7–3 femte ledd b, tilordnes Norge og utlandet på samme måte som gjeldsrenter. (3) Kostnader som ikke kan tilordnes en bestemt virksomhet eller inntekt, og som ikke er omfattet av annet ledd, skal tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16–21 første ledd a og b, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet. Følgende fradragsberettigede kostnader skal alltid tilordnes slik: a. bidrag til forskning etter skatteloven § 6–42, b. underholdsbidrag etter skatteloven § 6–41, c. foreldrefradrag etter skatteloven § 6–48, og d. særfradrag etter skatteloven § 6–82. Ved tilordning etter første punktum av kostnader som nevnt i annet punktum b–d, skal inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat. (4) Kostnader som nevnt i tredje ledd første punktum kan unntaksvis tilordnes etter en annen fordelingsnøkkel, dersom skattyter godtgjør at en slik fordelingsnøkkel gir et rimelig resultat i overensstemmelse med alminnelig aksepterte forretningsmessige og bedriftsøkonomiske prinsipper og skattyter godtgjør at en slik fordelingsnøkkel anvendes konsekvent. (5) Fradragsberettiget konsernbidrag skal i giverselskapet tilordnes Norge så langt selskapet etter første til fjerde ledd har nettoinntekt tilordnet Norge. Avgitt fradragsberettiget konsernbidrag ut over dette skal tilordnes utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16–21 første ledd a og b. Skattepliktig konsernbidrag skal i mottakerselskapet tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16–21 første ledd a og b, på samme måte som fradragsberettiget konsernbidrag tilordnes Norge eller utlandet i giverselskapet. (6) Minstefradrag tilordnes Norge eller utlandet, jf. skatteloven § 16–21 første ledd b, forholdsmessig etter hvor inntekt som nevnt i skatteloven § 6–31 er tilordnet. Ved tilordning av minstefradrag etter foregående punktum skal inntekt som nevnt i skatteloven § 6–31 som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat. (7) Personfradrag etter skatteloven § 15–4 tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16–21 første ledd a og b, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første til sjette ledd er tilordnet. Ved tilordning av personfradrag etter foregående punktum skal inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat. (8) Når ektefeller leverer egen selvangivelse skal det ved beregningen av det maksimale kreditfradrag legges til grunn at vedkommende lignes i klasse 1. Den enkelte ektefelles gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge tilordnes etter annet ledd. FSFIN § 16–29–9 skal lyde: § 16–29–9. Dokumentasjonsplikt for beregning av utenlandsk inntekt og formue (1) Skattyter skal foreslå en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og fremmede stater på et eget skjema som skal vedlegges selvangivelsen. (2) Ligningsmyndighetene kan kreve nærmere dokumentasjon av inntekter og kostnader i fremmed stat, herunder eventuelt fremlagt regnskap for virksomhet i fremmed stat. Skattyter som krever tilordning av gjeldsrenter i henhold til § 16–29–4 annet ledd annet punktum, skal som vedlegg til selvangivelsen fremlegge dokumentasjon på at 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet i Norge. (3) Tilsvarende gjelder for beregning av utenlandsk formue. II Endringene trer i kraft straks. 14. mars Nr. 290 2014 492 Norsk Lovtidend

14. mars Nr. 290 2014

Forskrift om endring i forskrift om bruk av legemidler til dyr Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet 14. mars 2014 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 23, lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 16 og lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 9. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 15za (forordning (EF) nr. 1950/2006 som endret ved forordning (EU) nr. 122/2013). Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00. I I forskrift 16. januar 2007 nr. 50 om bruk av legemidler til dyr skal det gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 15p (direktiv 2001/82/EF som endret ved direktiv 2004/28/EF) og vedlegg II kap. XIII nr. 15za (forordning (EF) nr. 1950/2006 som endret ved forordning (EU) nr. 122/2013). § 3 bokstav d annet punktum skal lyde: Dyr av hestefamilien er matproduserende så lenge det ikke er erklært at dyret ikke skal brukes til matproduksjon, jf. forskrift 28. april 2010 nr. 631 om identifikasjon av dyr av hestefamilien. § 6 skal lyde: § 6. Legemidler til dyr av hestefamilien EØS-avtalens vedlegg II kapittel XIII nr. 15za (forordning (EF) nr. 1950/2006 som endret ved forordning (EU) nr. 122/2013) om opprettelse av en liste over stoffer som er vesentlige for behandling av dyr av hestefamilien, og stoffer med ytterligere kliniske fordeler i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Vedlegget oppheves. II Denne forskriften trer i kraft straks. Forordninger Følgende tekst settes inn etter forskriftsteksten: Forordninger Nedenfor følger en norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1950/2006 som endret ved forordning (EU) nr. 122/2013. Forordning (EF) nr. 1950/2006 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1950/2006 av 13. desember 2006 om opprettelse av en liste over stoffer som er vesentlige for behandling av dyr av hestefamilien, og stoffer med ytterligere kliniske fordeler i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR – under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater,1 særlig artikkel 10 nr. 3, og ut fra følgende betraktninger: 1) Et veterinærpreparat kan bare markedsføres i en medlemsstat dersom vedkommende myndigheter i den nevnte medlemsstaten har utstedt en markedsføringstillatelse i samsvar med direktiv 2001/82/EF eller i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/2004 av 31. mars 2004 om fastsettelse av framgangsmåter i Fellesskapet for godkjenning og overvåking av legemidler og veterinærpreparater og om opprettelse av et europeisk legemiddelkontor.2 2) Veterinærpreparater for dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, herunder dyr av hestefamilien, kan bare godkjennes dersom det kan garanteres at de produserte næringsmidlene ikke er til skade for forbrukerne med hensyn til eventuelle rester av slike preparater, i samsvar med rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 av 26. juni 1990 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse.3 14. mars Nr. 290 2014 493 Norsk Lovtidend

3) I Kommisjonens melding til Rådet og Europaparlamentet om «Tilgjengeligheten av veterinærpreparater»4 angis årsakene til den gradvise reduksjonen i antallet tilgjengelige, godkjente veterinærpreparater, særlig for dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon. 4) Tiltak med sikte på en varig utvidelse av behandlingstilbudet er derfor nødvendig for å møte helse- og velferdsbehovene til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, f.eks. dyr av hestefamilien, uten at det går på bekostning av det høye nivået på forbrukervernet. 5) På grunn av unntaket i direktiv 2001/82/EF kan dyr av hestefamilien beregnet på slakting for konsum gis stoffer som er avgjørende for deres behandling, heretter kalt «vesentlige stoffer», forutsatt at tilbakeholdelsestiden er på minst seks måneder. 6) I henhold til det nevnte unntaket bør det derfor utarbeides en liste over vesentlige stoffer. Et stoff bør bare tas med i den nevnte listen i særlige tilfeller, kjennetegnet ved at en alternativ behandling for en terapeutisk indikasjon ikke er godkjent og at tilstanden, dersom den ikke ble behandlet, ville føre til unødig lidelse for dyret. 7) For særlige sykdomsvilkår eller avlstekniske formål kan det være nødvendig å kunne velge mellom flere stoffer for å ta hensyn til ulike krav med hensyn til alder og utnytting av dyret av hestefamilien. 8) Ettersom stoffer som er oppført i vedlegg I, II eller III til forordning (EØF) nr. 2377/90, og som ikke er tillatt i produkter beregnet på dyr av hestefamilien, i henhold til direktiv 2001/82/EF i visse tilfeller kan brukes til å behandle dyr av hestefamilien, bør de nevnte stoffene ikke stå på listen over vesentlige stoffer. Videre bør ingen av stoffene som er oppført i vedlegg IV til forordning (EØF) nr. 2377/90, oppføres i listen. Et stoff som er oppført i vedlegg I–IV til forordning (EØF) nr. 2377/90, bør derfor ikke kunne brukes som et vesentlig stoff i henhold til denne forordning. 9) Det er nødvendig å sikre en tilfredsstillende overvåkning av dyr av hestefamilien som er blitt behandlet med vesentlige stoffer. Kontrollmekanismene fastsatt i kommisjonsvedtak 93/623/EØF av 20. oktober 1993 om fastsettelse av identifikasjonsdokumentet (passet) som skal følge registrerte dyr av hestefamilien5 og i kommisjonsvedtak 2000/68/EF av 22. desember 1999 om endring av kommisjonsvedtak 93/623/EØF og om fastsettelse av identifikasjon for avls- og produksjonsdyr av hestefamilien6 bør derfor få anvendelse. 10) Det må sikres at enhver endring av listen over vesentlige stoffer blir gjenstand for en harmonisert vitenskapelig vurdering i regi av Det europeiske legemiddelkontor opprettet ved forordning (EF) nr. 726/2004. De medlemsstater og veterinærorganisasjoner som har anmodet om en endring av den nevnte listen, bør i tillegg gi en tilfredsstillende begrunnelse for anmodningen og legge fram relevante vitenskapelige opplysninger. 11) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for veterinærpreparater – 1 EFT L 311 av 28.11.2001, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2004/28/EF (EUT L 136 av 30.4.2004, s. 58). 2 EUT L 136 av 30.4.2004, s. 1. 3 EFT L 224 av 18.8.1990, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1451/2006 (EUT L 271 av 30.9.2006, s. 37). 4 KOM(2000) 806 endelig, 5.12.2000. 5 EFT L 298 av 3.12.1993, s. 45. 6 EFT L 23 av 28.1.2000, s. 72. VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Listen over stoffer som er vesentlige for behandling av dyr av hestefamilien, heretter kalt «vesentlige stoffer», og stoffer som gir ytterligere kliniske fordeler sammenliknet med andre behandlingsalternativer for dyr av hestefamilien, heretter kalt «stoffer som gir ytterligere kliniske fordeler», og som får anvendelse som unntak fra artikkel 11 i direktiv 2001/82/EF, er fastsatt i vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Vesentlige stoffer kan benyttes for de spesielle sykdomsvilkår, behandlingsbehov eller avlstekniske formål som er spesifisert i vedlegget når ingen av legemidlene som er godkjent for dyr av hestefamilien, eller som er nevnt i artikkel 11 i direktiv 2001/82/EF, vil gi like gode resultater med hensyn til å gi dyret en vellykket behandling, å unngå unødvendig lidelse for dyret eller å ivareta sikkerheten til de som behandler dyret. Stoffer som gir ytterligere kliniske fordeler, kan brukes for de bestemte sykdomstilstander, behandlingsbehov eller avlstekniske formål som er angitt i vedlegget, dersom de gir en klinisk relevant fordel basert på bedre effekt eller sikkerhet eller et vesentlig bidrag til behandlingen sammenliknet med veterinærpreparater som er tillatt for dyr av hestefamilien eller nevnt i artikkel 11 i direktiv 2001/82/EF. Med hensyn til første og annet ledd skal alternativene oppført i vedlegget vurderes. Artikkel 3 1. Vesentlige stoffer og stoffer som gir ytterligere kliniske fordeler, skal bare benyttes i samsvar med artikkel 10 nr. 1 i direktiv 2001/82/EF. 2. Opplysninger om en behandling med vesentlige stoffer skal registreres i samsvar med veiledningen i avsnitt IX i identifikasjonsdokumentet for dyr av hestefamilien i henhold til kommisjonsforordning (EF) nr. 504/2008. 14. mars Nr. 290 2014 494 Norsk Lovtidend

Artikkel 4 Ethvert stoff som er oppført i en av listene i vedlegget til kommisjonsforordning (EU) nr. 37/2010, eller som i henhold til Unionens regelverk ikke tillates brukt på dyr av hestefamilien, skal ikke lenger brukes i henhold til denne forordning. Artikkel 5 1. Det europeiske legemiddelkontor skal på anmodning fra Kommisjonen sikre at Komiteen for veterinærpreparater utfører en vitenskapelig vurdering av eventuelle forslag til endringer av listen i vedlegget. Det europeiske legemiddelkontor skal innen 210 dager etter mottak av en slik anmodning avgi en uttalelse til Kommisjonen om endringens vitenskapelige egnethet. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet skal eventuelt også rådspørres. 2. Dersom en medlemsstat eller en veterinærorganisasjon anmoder Kommisjonen om å endre listen som er fastsatt i vedlegget, skal de begrunne anmodningen på en tilfredsstillende måte og legge fram alle relevante og tilgjengelige vitenskapelige opplysninger. Artikkel 6 Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 12. desember 2006. For Kommisjonen Günter VERHEUGEN Visepresident

VEDLEGG Liste over vesentlige stoffer som kan brukes til behandling av dyr av hestefamilien, og stoffer som gir ytterligere kliniske fordeler sammenlignet med andre behandlingsalternativer som er tilgjengelige for dyr av hestefamilien Tilbakeholdelsestiden for hvert av stoffene på den følgende listen skal være seks måneder. Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk Anestetika, analgetika og legemidler brukt i forbindelse med anestesi – Sedasjon og Acepromazin Formål: Premedisinering før generell anestesi, mild premedisinering (og sedasjon. antagonisteffekt) Alternativer: Detomidin, romfidin, xylazin, diazepam, midazolam. Særlige fordeler: Acepromazin har vist seg å redusere risikoen for narkosedød. Stoffets virkningsmekanisme (på det limbiske system) og unike sedasjonsegenskaper kan ikke oppnås med α-2-agonistsedativer (detomidin, romifidin og xylazin) eller med benzodiazepiner (diazepam, midazolam). Atipamezol Formål: α-2-adrenoseptorantagonist brukt til å oppheve virkningen av α-2-agonister. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Eneste behandling for hypersensitive individer og ved overdoser. Akuttmedisin. Særlig brukt ved åndedrettsdepresjon. Diazepam Formål: Premedisinering og induksjon av anestesi. Mildt (benzodiazepin) beroligende med minimale bivirkninger på hjerte-, kar- og åndedrettsorganene. Krampestillende, vesentlig for behandling av krampeanfall. Alternativer: Acepromazin, detomidin, romfidin, xylazin, midazolam, primidon, fenytoin. Særlige fordeler: I henhold til moderne medisinske standarder en vesentlig bestanddel i rutiner for induksjon av anestesi, særlig for dyr av hestefamilien. Brukes sammen med ketamin for induksjon av anestesi, noe som gir vesentlig avslapping som muliggjør god induksjon og intubasjon. Stoffets virkningsmekanisme (påvirkning av GABA-reseptorer) og unike beroligende 14. mars Nr. 290 2014 495 Norsk Lovtidend

Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk virkning, uten hjerte- og lungedepresjon, kan ikke oppnås med α-2-agonistsedativer (detomidin, romifidin og xylazin) eller med acepromazin. Flumazenil Formål: Middel til intravenøs reversering av benzodiazepiner. Til reversering av benzodiazepineffekt etter bruk av teknikker for total intravenøs anestesi (TIVA). Alternativer: Sarmazenil. Særlige fordeler: Annen virkningsmekanisme enn sarmazenil, noe som gir ulike alternativer for reversering av benzodiazepineffekt etter TIVA- teknikker. Sarmazenil er en delvis invers benzodiazepinreseptoragonist mens flumazenil er en antagonist som fullstendig inhiberer benzodiazepinbindingsstedet på GABA-reseptoren. Midazolam Formål: Premedisinering og induksjon av anestesi. Mildt (benzodiazepin) beroligende med minimale bivirkninger på hjerte-, kar- og åndedrettsorganene. Krampestillende, for behandling av krampeanfall, særlig hos voksne hester med stivkrampe. Alternativer: Acepromazin, detomidin, romfidin, xylazin, diazepam, primidon, fenytoin. Særlige fordeler: Ligner på diazepam, men vannløselig og derfor velegnet for intravenøs injeksjon og vesentlig for intravenøs infusjon i kombinasjon med anestetika. Kortere virkningstid enn diazepam. Bedre egnet for føll enn diazepam. Krampestillende, for behandling av krampeanfall, særlig hos voksne hester med stivkrampe – bedre enn diazepam for bruk over flere dager på grunn av vannløseligheten. Brukes sammen med ketamin for induksjon av anestesi, noe som gir vesentlig avslapping som muliggjør god induksjon og intubasjon. Stoffets virkningsmekanisme (påvirkning av GABA- reseptorer) og unike beroligende virkning, uten hjerte- og lungedepresjon, kan ikke oppnås med α-2- agonistsedativer (detomidin, romifidin og xylazin) eller med acepromazin. Naloxon Formål: Opioidantidot, akuttmedisin. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Ingen alternativer. Propofol Formål: Intravenøst anestetikum. Induksjon av anestesi hos føll. Alternativer: Inhalasjonsanestetika, som f.eks. sevofluran eller isofluran. Særlige fordeler: Injiserbart anestetikum med hurtig utskillelse. Nye rapporter viser svært store forbedringer med hensyn til kardiovaskulær stabilitet og oppvåkningskvalitet i forhold til inhalasjonsanestetika. Sarmazenil Formål: Benzodiazepinantagonist. Alternativer: Flumazenil. Særlige fordeler: Fullstendig reversering av benzodiazepinsedering etter infusjon ved total intravenøs anestesi. Mest klinisk erfaring med sarmazenil sammenlignet med andre mulige kandidater. Tiletamin Formål: Dissosiativt anestetikum som ligner på ketamin, særlig brukt ved feltanestesi. Anvendes i kombinasjon med zolazepam. Alternativer: Ketamin. Særlige fordeler: Bruk sammen med zolazepam er 14. mars Nr. 290 2014 496 Norsk Lovtidend

Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk vesentlig i de tilfeller der inhalasjonsanestetika ikke er tilgjengelige, som f.eks. ved feltanestesi. Kombinasjonen er også vesentlig når anestesi med ketaminkombinasjoner har for kort virkningstid. Typiske anvendelsesområder er kastrasjoner, laryngotomier, periosteal stripping, fjerning av cyster eller kuler, behandling av kjevebrudd, påføring av gips og behandling av navlebrokk. Zolazepam Formål: Beroligende (benzodiazepin) middel, særlig brukt ved feltanestesi i kombinasjon med tiletamin. Alternativer: Diazepam, midazolam. Særlige fordeler: Beroligende middel av typen benzodiazepin, som har lengre virkningstid enn både diazepam og midazolam. Bruk sammen med tiletamin er vesentlig i de tilfeller der inhalasjonsanestetika ikke er tilgjengelig, som f.eks. ved feltanestesi. Kombinasjonen er også vesentlig når anestesi med ketaminkombinasjoner har for kort virkningstid. Typiske anvendelsesområder er kastrasjoner, laryngotomier, periosteal stripping, fjerning av cyster eller kuler, behandling av kjevebrudd, påføring av gips og behandling av navlebrokk. – Hypotensjon eller Dobutamin Formål: Behandling av hypotensjon under anestesi. åndedrettsstimulering Alternativer: Dopamin. under anestesi Særlige fordeler: Positiv inotrop behandling, sannsynligvis mer utbredt enn dopamin, men foretrekkes i varierende grad. Hester utvikler vanligvis hypotensjon under anestesi, og opprettholdelse av normalt blodtrykk har vist seg å redusere forekomsten av alvorlig postoperativ rabdomyolyse. Dobutamin er vesentlig ved anvendelse av flyktige anestetika på hester. Dopamin Formål: Behandling av hypotensjon under anestesi. Alternativer: Dobutamin. Særlige fordeler: Dopamin brukes på hester som ikke responderer på dobutamin. På føll foretrekkes dopamin framfor dobutamin. Er også nødvendig for behandling av intraoperative bradydysrytmier som er atropinresistente. Efedrin Formål: Behandling av hypotensjon under anestesi. Alternativer: Dopamin, dobutamin. Særlige fordeler: Nødvendig i de tilfeller der dopamin og dobutamin ikke virker. Et unikt sympatomimetikum, som i sin struktur ligner på adrenalin. Det er umulig å utnytte katekolaminers virkning på spesifikke reseptorer i kroppen hos dyr av hestefamilien uten å ha tilgang til en rekke katekolaminer, da hver enkelt virker på en bestemt reseptorprofil. Efedrin, som fører til frisettelse av noradrenalin i nerveendene og dermed gir økt hjertekontraktilitet og hindrer hypotensjon, brukes derfor når dobutamin og dopamin ikke virker. Efedrin har effekt i minutter til timer etter en intravenøs enkeltinjeksjon, mens dobutamin og dopamin bare varer i noen få sekunder eller minutter og må gis ved infusjon. Glykopyrrolat Formål: Hindre bradykardi. Antikolinergikum. Antikolinergika er avgjørende for å hindre parasympatiske virkninger, som f.eks. bradykardi, og inngår rutinemessig ved øye- og luftveiskirurgi. Alternativer: Atropin. Særlige fordeler: Glykopyrrolat har begrenset sentral 14. mars Nr. 290 2014 497 Norsk Lovtidend

Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk virkning og egner seg bedre til hester som er ved bevissthet (før og etter anestesi) enn atropin. Noradrenalin Formål: Hjertesvikt. Infusjon for behandling av (norepinefrin) hjertesvikt hos føll. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Dyrets katekolaminreseptorprofil reagerer presist på legemidler som er virksomme på ulike bindingssteder. For å oppnå en spesifikk virkning brukes derfor en rekke katekolaminer som mer eller mindre utelukkende virker på ulike typer av adrenerge reseptorer. Noradrenalin virker hovedsakelig på α-1- reseptorer for å oppnå vasokonstriksjon av arteriolene, for dermed å øke blodtrykket og opprettholde den sentrale blodsirkulasjonen. Hos føll er noradrenalin vanligvis det eneste katekolamin som er effektivt til behandling av hypotensjon. – Analgesi Buprenorfin Formål: Analgesi, anvendes sammen med sedativer ved fengsling. Alternativer: Butorfanol, fentanyl, morfin og petidin. Særlige fordeler: Partiell μ-agonist opioidanalgetikum. μ-reseptoraktivitet gir bedre analgesi enn κ- agonistopoider som f.eks. butorfanol. Analgetikum med lang virkningstid. På grunn av egenskaper som partiell agonist har stoffet begrensede avhengighetsskapende og respirasjonshemmende egenskaper. Opioider med lang og kort virkningstid har ulike indikasjoner, og det er derfor behov for mer enn ett alternativ. Fentanyl Formål: Analgesi. Alternativer: Butorfanol, buprenorfin, morfin og petidin. Særlige fordeler: μ-agonistopoid. μ-reseptoraktivitet gir bedre analgesi enn κ-agonistopoider som f.eks. butorfanol. Svært kort virkningstid på grunn av hurtig metabolisme og ekskresjon. Av de opioider som brukes til hester er fentanyl det eneste som egner seg til infusjon og som hudplaster. Svært effektivt for lindring av smerte. Morfin Formål: Analgesi. Alternativer: Butorfanol, buprenorfin, petidin og fentanyl. Særlige fordeler: Fullstendig μ-agonist opioidanalgetikum. μ-reseptoraktivitet gir best analgesi. Brukes sammen med sedativer ved fengsling, brukes til epiduralanestesi. Analgetikum med middels lang virkningstid. Morfin er den μ-opioidagonisten som har best løselighetsegenskaper for epidural administrasjon. Denne tilførselsmåten gir analgesi med lang virkningstid og få systemiske virkninger. Denne teknikken er mye brukt i moderne veterinærmedisin for behandling av sterke perioperative og kroniske smerter. Petidin Formål: Analgesi. Alternativer: Butorfanol, buprenorfin, morfin og fentanyl. Særlige fordeler: μ-agonist opioidanalgetikum som er ca. 10 ganger mindre potent enn morfin. Korttidsvirkende opioid som har vist seg effektivt ved behandling av krampekolikk hos hester. Det eneste opioid med krampestillende egenskaper. Gir mer sedasjon hos hester og mindre fare for eksitasjon enn andre opioider. 14. mars Nr. 290 2014 498 Norsk Lovtidend

Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk – Muskelrelaksasjon og - Atrakurium Formål: Muskelrelaksasjon under anestesi. oppheving Alternativer: Guaifenesin. Særlige fordeler: Ikke-depolariserende, nevromuskulært blokkerende middel. Nevromuskulære, blokkerende midler anvendes særlig ved øye- og abdomenkirurgi. Edrofon er nødvendig for å oppheve virkningen. Atrakurium og edrofon er klinisk sett best underbygget. Edrofon Formål: Oppheving av virkningen av muskelrelaksasjon med atrakurium. Alternativer: Andre kolinesterasehemmere. Særlige fordeler: Kolinesterasehemmer som er vesentlig for å oppheve virkningen av nevromuskulær blokkering. Av kolinesterasehemmere gir edrofon færrest bivirkninger hos hester. Guaifenesin Formål: Muskelrelaksasjon under anestesi. Alternativer: Atrakurium. Særlige fordeler: Vesentlig alternativ til α- 2/ketaminbehandling hos hester i de tilfeller der α-2- agonister og ketamin er kontraindisert, som f.eks. hos hester som ikke responderer på disse stoffene eller som har vist uønskede reaksjoner ved tidligere administrering. Uunnværlig i kombinasjon med ketamin og α-2-agonister for særlig sikker feltanestesi, som det ikke er utviklet effektive intravenøse alternativer for. – Inhalasjonsanestesi Sevofluran Formål: Inhalasjonsanestesi for hester med beinbrudd og andre ortopediske skader samt induksjon av anestesi ved bruk av maske hos føll. Alternativer: Isofluran, halotan, enfluran. Særlige fordeler: Sevofluran er et flyktig anestetikum som undergår lavgradig metabolisme og har rask ekskresjon. Selv om isofluran har en grenseverdi for restmengder (MRL) i EU, egner ikke isofluran seg alltid for anestesi hos dyr av hestefamilien på grunn av sin påvirkning på oppvåkningsfasen, fordi eksitasjon under oppvåkning kan føre til at hesten brekker et bein. Sevofluran er vesentlig ved visse typer kirurgi hos hester der en langsom oppvåkning er nødvendig, da stoffet har vist seg å gi en jevnere, mer kontrollert oppvåkning hos hester. Stoffet foretrekkes derfor framfor isofluran for hester med beinbrudd og andre ortopediske skader. Sevofluran er dessuten vesentlig for maskeinduksjon av anestesi hos føll, ettersom det er fullstendig ikke-irriterende, i motsetning til isofluran som er irriterende og derfor framkaller hoste og at dyret holder pusten. – Lokalanestesi Bupivakain Formål: Lokalanestesi. Alternativer: Lidokain. Særlige fordeler: Lokalanestetikum med lang virkningstid. Lang virkningstid kreves for perioperativ analgesi og behandling av kronisk sterk smerte, som f.eks. laminitt. Bupivakain er et lokalanestetikum med lengre virkningstid enn lidokain, som er vanligere i bruk. Lidokain alene gir ca. en times lokalanestesi. Ved tilsetting av adrenalin kan virkningen forlenges til to timer, men dette innebærer en risiko for hemming av den lokale blodtilførselen, og denne kombinasjonen er derfor uegnet i mange tilfeller. Bupivakain gir fire til seks timers lokalanestesi og er derfor langt bedre egnet til postoperativ analgesi og behandling av laminitt fordi en enkelt injeksjon ofte er nok; dette er et bedre dyrevelferdsmessig alternativ enn injeksjon av lidokain 14. mars Nr. 290 2014 499 Norsk Lovtidend

Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk hver time. Lokalanestetika med kortere virkningstid er derfor uegnet i de nevnte tilfeller da de krever hyppig gjentatte injeksjoner, noe som gir økt risiko for bivirkninger og er uakseptabelt med hensyn til dyrets velferd. Oksybuprokain Formål: Lokalanestesi i øyne. Alternativer: Andre typer lokalanestetika for bruk i øyne, som f.eks. ametokain, proksimetakain. Særlige fordeler: Mest klinisk erfaring med oksybuprokain sammenlignet med andre mulige kandidater. Prilokain Formål: Lokalanestesi før intravenøs kateterisering. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: I spesielle preparater (eutektisk blanding av lokalanestetika) for lokal anvendelse på huden der det opptas intradermalt på 40 min. Brukes for å lette intravenøs kateterisering, særlig hos føll. Antiinflammatoriske legemidler – Kortikosteroider Triamcinolonacetonid Formål: Intraartikulær behandling av degenerative leddlidelser og osteoartritt. Alternativer: Metylprednisolon. Særlige fordeler: Annen cellulær og biosyntetisk effekt enn metylprednisolon, som er et alternativt kortikosteroid til intraartikulær behandling; triamcinolon er bruskbeskyttende og fremmer bruskheling. Mer effektivt enn systemisk behandling (NSAIDs og chondroitinsulfat), og annen (ikke-steroid) intraartikulær behandling til kontroll av leddinflammasjon, smerte og halthet ved akutte og kroniske leddlidelser, spesielt degenerativ leddlidelse og osteoartritt. Den eneste effektive ikke-kirurgiske behandling ved subchon reversering av benzodiazepineffekt drale bencyster. Flumetason Formål: Kortvarig systemisk kortikosteroidbehandling, inkludert behandling av sjokktilstander samt antiinflammatorisk og antiallergisk behandling. Alternativer: Deksametason, prednisolon. Særlige fordeler: Annen klinisk effekt enn alternativer med raskere innsettende virkning, lenger effektvarighet og sterkere effekt. Annerledes virkningsmekanisme enn alternativene (ingen merkbar mineralkortikoidaktivitet). – Antiendotoksiner Pentoksifyllin Formål: Systemisk og oral behandling av endotoksemi, laminitt. Alternativer: Fluniksin, acepromazin. Særlige fordeler: Endotoksemi: Annen virkningsmekanisme (metylert xantinderivatfosfodiesteraseinhibitor) og annen klinisk effekt enn alternativ (fluniksin). Nedsetter endotoksonmediert frisetting av pro-inflammatoriske cytokiner og leukotriener fra makrofager og nøytrofile, reduserer systemisk respons på endotoksiner. Laminitt: Annen virkningsmekanisme for å forbedre blodtilstrømning til tåen enn alternativet (acepromazin); reduserer blodets viskositet og forbedrer blodtilstrømning til tåen. Polymyxin B Formål: Systemisk behandling av endotoksemi assosiert med alvorlig kolikk og andre gastrointestinale lidelser. Alternativer: Fluniksin, vismutsubsalicylat. Særlige fordeler: Annen virkningsmekanisme (endotoksinbinder) enn systemisk alternativ (fluniksin), med virkning på et tidligere stadium av den 14. mars Nr. 290 2014 500 Norsk Lovtidend

Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk endotoksininduserte kaskaden. Annen bindingsmekanisme, annen administrasjonsvei og annet virkningssted enn det orale alternativet, vismut. Hjelper til å hindre igangsetting av den inflammatoriske kaskaden ved å binde endotoksin og derved forhindre binding til Toll-lignende reseptorer. Legemidler mot kardiovaskulære lidelser Amiodaron Formål: Antiarytmikum. Systemisk og oral behandling av atrieflimmer, supraventrikulære og ventrikulære takykardier. Alternativer: Kinidinsulfat, prokainamid, propranolol. Særlige fordeler: Annen virkningsmekansime enn alternativer (klasse III antiarytmika). Ny dokumentasjon av at amiodaron er effektivt og sikkert ved atrieflimmer og bedre enn alternativet, kinidinsulfat; effektivt ved ulike typer arytmier, inkludert ventrikulære arytmier. Allopurinol Formål: Behandling av neonatal iskemi- reperfusjonskade. Alternativer: Vitamin E. Særlige fordeler: Annen virkningsmekanisme enn alternativet for reperfusjonskade; allopurinol er en xantinoksidaseinhibitor som hemmer produksjon av frie radikaler under reperfusjon etter iskemi. Vasopressin Formål: Behandling av sirkulatorisk kollaps i føll og voksne hester. Alternativer: Dopamin/dobutamin, adrenalin. Særlige fordeler: Spesifikk agonist som virker via V1- reseptorer. Har en annen virkningsmekanisme enn andre godkjente substanser som regulerer blodtrykket: adrenalin (adrenerg reseptoragonist) og dopamin/dobutamin (D1-5-reseptorer som regulerer minuttvolum og blodkartonus). Brukes i situasjoner der dopamin/dobutamin og adrenalin ikke har ført fram og en alternativ farmakologisk tilnærming er nødvendig. Digoxin Formål: Behandling av hjertesvikt. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Digoxin er i tillegg den eneste behandlingen mot bivirkninger av behandling med kinidin. Kinidinsulfat og Formål: Behandling av hjertearytmi. kinidinglukonat Alternativer: Prokainamid, propranolol. Særlige fordeler: Motvirker arytmi. Brukes sjelden, men er et viktig terapeutisk alternativ, da forskjellige virkningsmekanismer kreves for ulike typer av arytmier. Alternativ behandling for atrieflimmer. Prokainamid Formål: Behandling av hjertearytmi. Alternativer: Kinidinsulfat og kinidinglukonat, propranolol. Særlige fordeler: Motvirker arytmi. Anvendes sjelden, men er et viktig terapeutisk alternativ, da forskjellige virkningsmekanismer kreves for ulike typer av arytmier. Propranolol Formål: Behandling av hjertearytmi. Alternativer: Kinidinsulfat og kinidinglukonat, prokainamid. Særlige fordeler: Blodtrykksenkende middel som brukes fordi det også har en viss effekt mot arytmi. Anvendes sjelden, men er et viktig terapeutisk alternativ. På grunn av arytmiers ulike patofysiologi er det viktig å ha en rekke legemidler med ulik virkning 14. mars Nr. 290 2014 501 Norsk Lovtidend

Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk for å kunne behandle den aktuelle tilstanden. Disse legemidlene brukes vanligvis til en enkeltbehandling for å gjenopprette normal hjerterytme, og behandlingen må gjentas bare i sjeldne tilfeller. Antiepileptika Fenytoin Formål: Krampestillende behandling for føll. Behandling av rabdomyolyse. Behandling av hanetritt. Alternativer: Diazepam, primidon, natriumdantrolen (for rabdomyolyse). Særlige fordeler: Vesentlig krampestillende middel for føll. Fenytoin brukes vanligvis som tilleggsmedisin ved behandling av kramper dersom krampene ikke kan stanses med primidon/fenobarbital. Fenytoin er et kalsiumkanalblokkerende middel og er nyttig ved behandling av tilbakevendende former for rabdomyolyse. Primidon Formål: Krampestillende behandling for føll. Alternativer: Diazepam, fenytoin. Særlige fordeler: Primidon er indisert som oppfølging av behandling med diazepam eller som et alternativ. Legemidler mot gastrointestinale lidelser Betanekol Formål: Behandling av ileus, behandling av gastroduodenal striktur, behandling av tilbakevendende små forstoppelser i kolon hos voksne dyr. Alternativer: Neostigmin, metoklopramid, cisaprid, erytromycin og andre prokinetiske stoffer. Særlige fordeler: Betanekol er en kolinerg muskarinagonist som stimulerer acetylkolinreseptorer i glatt muskulatur i mage-/tarmkanalen og dermed fører til kontraksjon. Stoffet har vist seg å øke hyppigheten på tømming av mage og tarm. Både betanekol og metoklopramid har vist seg å være nyttige i behandlingen av postoperativ ileus. Kodein Formål: Behandling av diaré. Alternativer: Vismutsubsalisylat. Særlige fordeler: Annen virkningsmekanisme enn vismutsubsalicylat. Motilitetsregulator av opioidtypen, med virkning på mureseptorer i tarmen, som gir effektiv symptomatisk behandling av ikke-infeksiøse diaréer, spesielt i føll. Brukes ofte i kombinasjon med loperamid. Virkningsmekanismen er tilsvarende som for loperamid, noe som gir synergieffekt. Loperamid Formål: Behandling av diaré hos føll. Alternativer: Vismutsubsalisylat. Særlige fordeler: Annen virkningsmekanisme enn vismutsubsalicylat. Motilitetsregulator av opioidtypen, med virkning på mureseptorer i tarmen, som gir mer effektiv symptomatisk behandling av ikke-infeksiøse diaréer i føll enn andre substanser. Brukes ofte i kombinasjon med kodein. Virkningsmekanismen er tilsvarende som for kodein, noe som gir synergieffekt. Metoklopramid Formål: Behandling av postoperativ ileus. Alternativer: Betanekol, neostigmin, cisaprid, erytromycin og andre prokinetiske stoffer. Særlige fordeler: Metokopramid er et substituert benzamid med flere virkningsmekanismer: (1) det er en dopaminreseptorantagonist, (2) det øker frisettelsen av acetylkolin fra egne kolinerge neuroner og (3) det har en blokkerende virkning på det adrenerge system. Det er effektivt for å gjenopprette mage- /tarmkoordineringen etter en operasjon og reduserer 14. mars Nr. 290 2014 502 Norsk Lovtidend

Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk mengde, hyppighet og varighet av gastrisk refluks. Metaklopramid er et prokinetisk legemiddel som har størst virkning i den proksimale del av mage- /tarmkanalen. Både betanekol og metoklopramid har vist seg å være nyttige i behandlingen av postoperativ ileus. Fenoksybenzamin Formål: Diarébehandling, kolitt. Alternativer: Vismutsubsalicylat, fluniksin. Særlige fordeler: Annen virkningsmekanisme (alfa-1- antagonist og antisekresjonsmiddel) sammenlignet med andre godkjente behandlingsalternativer og kodein. Nyttig til symptomatisk behandling ved diaré og kolitt. Propantelinbromid Formål: Motvirker peristaltikk. Alternativer: Atropin, lidokain gitt intrarektalt i fortynnet form som et klyster. Særlige fordeler: Propantelinbromid er en syntetisk kvaternær ammoniumforbindelse med antikolinerg effekt som hemmer gastrointestinal motilitet og kramper og reduserer utskillelsen av magesyre. Det hemmer også virkningen av acetylkolin på de postganglionære nerveendene i det parasympatiske nervesystemet. Virkningene samsvarer med dem som oppnås med atropin selv om de varer lenger (seks timer). Propantelinbromid er et viktig alternativ for reduksjon av peristaltikk for å unngå rektalskader under rektal palpasjon, eller for å undersøke og behandle en mulig rektalskade når det er vanskelig å få et lidokainklyster til å virke tilfredsstillende. Ranitidin Formål: Magesårprofylakse hos nyfødte føll. Alternativer: Omeprazol. Særlige fordeler: Annen virkningsmekanisme enn omeprazol. Administrasjonsveien (intravenøs) er en stor fordel; alle andre behandlingsalternativer mot magesår må gis oralt. Intravenøs ranitidinbehandling er essensielt for føll med manglende gastrointestinal motilitet, en gruppe som har særlig høy risiko for magesår. Sukralfat Formål: Magesårprofylakse hos nyfødte føll. Alternativer: Omeprazol. Særlige fordeler: Annen virkningsmekanisme enn omeprazol og verdifull tilleggsbehandling ved forebygging av magesår. Unik virkningsmekanisme (mukosaadhesjon) stabiliserer lesjoner. Legemidler mot rabdomyolyse Natriumdantrolen Formål: Behandling av rabdomyolyse. Behandling av malign hypertermi under anestesi. Alternativer: Fenytoin. Særlige fordeler: Dantrolen har muskelrelakserende effekt ved direkte virkning på muskulatur ved at det hemmer frisettelsen av kalsium fra det sarkoplasmatiske retikulum og dermed forårsaker en dissosiasjon av eksitasjon-/kontraksjonkoplingen. Både fenytoin og natriumdantrolen har vist seg å være nyttige i behandlingen av tilbakevendende rabdomyolyse. Antibakterielle legemidler – Infeksjoner forårsaket Ticarcillin Formål: behandling av infeksjoner forårsaket av av Klebsiella spp. Klebsiella spp. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Spesifikt antibiotikum for infeksjoner forårsaket av Klebsiella spp. 14. mars Nr. 290 2014 503 Norsk Lovtidend

Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk – Infeksjoner forårsaket Azitromycin Formål: Behandling av infeksjoner forårsaket av av Rhodococcus equi Rhodococcus equi. Alternativer: Erytromycin. Særlige fordeler: Standardbehandling sammen med rifampicin, tåles bedre av føll enn erytromycin. Rifampicin Formål: Behandling av infeksjoner forårsaket av Rhodococcus equi. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Behandling av Rhodococcus equi sammen med erytromycin eller azitromycin. Foretrukket behandling. – Septisk artritt Amikacin Formål: Behandling av septisk artritt. Alternativer: Gentamicin eller andre aminoglykosider. Særlige fordeler: Tåles bedre av føll enn gentamicin eller andre aminoglykosider. Legemidler mot lidelser i respirasjonstraktus Ambroxol Formål: Stimulering av surfaktanter hos for tidlig fødte føll. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Ingen alternativer. Budesonid Formål: Inhalasjonskortikosteroid til kontroll av allergisk lungesykdom. Alternativer: Beklometason. Særlige fordeler: Kortikoidterapi via inhalasjon medfører mindre adrenokortikal suppresjon, raskere tilbakevending til normal funksjon etter endt behandling og færre systemiske bivirkninger enn systemisk kortikoidterapi på grunn av begrenset systemisk absorbsjon. Ved inhalasjonsbehandling kan det brukes lavere doser og man får lokal tilførsel av høye konsentrasjoner av virkestoff, noe som gir større effekt. Spesielt nyttig for å kontrollere mild til moderat sykdom og ved vedlikeholdsbehandling over lang tid. Det er behov for virkestoffer med større potens og annen effektvarighet enn beklometason, både for dosetitrering basert på klinisk respons og for å oppnå optimal sykdomskontroll. Budesonid har en potens som ligger mellom beklometason og flutikason. Flutikason Formål: Inhalasjonskortikosteroid til kontroll av allergisk lungesykdom. Alternativer: Beklometason. Særlige fordeler: Kortikoidterapi via inhalasjon medfører mindre adrenokortikal suppresjon, raskere tilbakevending til normal funksjon etter endt behandling og færre systemiske bivirkninger enn systemisk kortikoidterapi på grunn av begrenset systemisk absorbsjon. Ved inhalasjonsbehandling kan det brukes lavere doser og man får lokal tilførsel av høye konsentrasjoner av virkestoff, noe som gir større effekt. Spesielt nyttig for å kontrollere mild til moderat sykdom og ved vedlikeholdsbehandling over lang tid. Det er behov for virkestoffer med større potens og annen effektvarighet enn beklometason, både for dosetitrering basert på klinisk respons og for å oppnå optimal sykdomskontroll. Flutikason er 50 % mer potent enn beklometason og har lenger halveringstid (6 timer versus 2,8 timer), noe som gir tilleggseffekt for pasienter som er sterkere affisert og i tilfeller som er vanskelige å behandle. Ipratropiumbromid Formål: Bronkodilatasjon. Alternativer: Ingen kjente. 14. mars Nr. 290 2014 504 Norsk Lovtidend

Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk Særlige fordeler: Antikolinerg virkning. Nødvendig som terapeutisk alternativ, da det i noen tilfeller er mer effektivt enn β-agonister. Oksymetazolin Formål: Behandling av neseødem. Alternativer: Fenylefrin. Særlige fordeler: α-adrenoceptoragonist med sterke vasokonstriktive egenskaper; foretrekkes framfor fenylefrin fordi det har lengre virkningstid. Legemidler mot protozoer Isometamidium Formål: Behandling av myeloencefalitt forårsaket av protozoer hos hest. Alternativer: Pyrimetamin. Særlige fordeler: Sykdommen er av og til refraktær mot behandling med pyrimetamin, og et alternativ er derfor nødvendig. Ponazuril Formål: Behandling av myelitt hos hest, forårsaket av protozoer (Sarcocystis neurona). Alternativer: Isometamidium, pyrimetamin. Særlige fordeler: Annen virkningsmekanisme enn andre godkjente virkestoffer, nyttig som alternativ behandling når sykdommen er refraktær mot annen behandling. Lavere forekomst av bivirkninger (diaré) sammenlignet med pyrimetamin-/sulfonamidbehandling; større klinisk effekt enn isometamidium og pyrimetamin. Pyrimetamin Formål: Behandling av protozoal myeloencefalitt hos hest. Alternativer: Isometamidium. Særlige fordeler: En helbredelsesrate på minst 75 % når det brukes sammen med sulfadiazinsulfonamid. Øyelegemidler – Øyesår Aciclovir Formål: Behandling av øyesår (antiviralt legemiddel). Brukes lokalt. Alternativer: Idoxuridin. Særlige fordeler: Både aciclovir og idoxuridin har vist seg å være like effektive i behandlingen av ulcerøs keratitt forårsaket av herpesvirus. Idoxuridin Formål: Behandling av øyesår (antiviralt legemiddel). Brukes lokalt. Alternativer: Aciclovir. Særlige fordeler: Både aciclovir og idoxuridin har vist seg å være like effektive i behandlingen av ulcerøs keratitt forårsaket av herpesvirus. – Glaukom Fenylefrin Formål: Behandling av glaukom, epifora, neseødem og stortarm dislokert over nyre-/miltbåndet. Alternativer: Tropikamid (for glaukom), ellers ingen kjente. Særlige fordeler: Både fenylefrin og tropikamid har vist seg å være like effektive i behandlingen av glaukom. Tropikamid Formål: Behandling av glaukom. Brukes lokalt. Alternativer: Fenylefrin. Særlige fordeler: Både fenylefrin og tropikamid har vist seg å være like effektive i behandlingen av glaukom. Dorzolamide Formål: Behandling av glaukom. Brukes lokalt. Alternativer: Latanoprost, timololmaleat. Særlige fordeler: Dets spesifikke virkningsmekanisme som karboanhydrasehemmer. Viktig terapeutisk alternativ. Latanoprost Formål: Behandling av glaukom. Brukes lokalt. Alternativer: Dorzolamid, timololmaleat. Særlige fordeler: Dets særlige virkningsmekanisme som prostaglandin F2α-analog. Viktig terapeutisk alternativ. 14. mars Nr. 290 2014 505 Norsk Lovtidend

Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk Timololmaleat Formål: Behandling av glaukom. Brukes lokalt. Alternativer: Dorzolamid, latanoprost. Særlige fordeler: Stoffets særlige virkningsmekanisme som en ikke-selektiv betaadrenerge reseptorblokker, forårsaker vasokonstriksjon, noe som igjen fører til reduksjon av kammervæsken. Viktig terapeutisk alternativ. Ciklosporin A Formål: Immunosuppressivt middel som brukes til behandling av autoimmune øyesykdommer. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Ingen alternativer. Ketorolac Formål: Behandling av smerter og inflammasjon i øyet, ikke-steroid antiinflammatorisk middel, øyedråper; brukes lokalt. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Mest klinisk erfaring med ketorolac sammenlignet med andre mulige kandidater. Ofloxacin Formål: Behandling av øyeinfeksjoner som er resistente mot vanlig brukte antibakterielle øyepreparater. Alternativer: Ciprofloxacin, cefamandol, vanlig brukte antibakterielle øyepreparater. Særlige fordeler: Mest klinisk erfaring med ofloxacin sammenlignet med andre mulige kandidater. Sammenlignet med vanlig brukte antibakterielle øyepreparater bør ofloxacin bare brukes som et reserveantibiotikum i enkelttilfeller. Fluorescein Formål: Diagnoseverktøy for sårdannelse på hornhinnen, brukes lokalt. Alternativer: Rose Bengal. Særlige fordeler: Rose Bengal har noe antiviral aktivitet mens fluorescein ikke påvirker virusreplikasjonen i vesentlig grad. Diagnostisk anvendelse av Rose Bengal før viruskultur kan dermed hindre et positivt resultat. Derfor er fluorescein det foretrukne diagnoseverktøyet når en viruskultur er planlagt. Rose Bengal Formål: Diagnoseverktøy for tidlige hornhinneskader, brukes lokalt. Alternativer: Fluoresceine. Særlige fordeler: Rose Bengal er det foretrukne diagnoseverktøyet for konstatering av svært tidlige hornhinneskader. Legemidler mot hyperlipemi Insulin Formål: Behandling av hyperlipemi, brukes sammen med glukosebehandling, diagnose av stoffskifteforstyrrelser. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Ingen alternativer. Antimykotika Griseofulvin Formål: Systemisk antimykotisk bruk. Behandling av ringorm. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Griseofulvin gitt oralt har god virkning mot Trichophyton, Microsporum, og Epidermophyton. Ketokonazol Formål: Systemisk antimykotisk bruk. Behandling av mykotisk pneumoni og luftsekkmykose. Alternativer: Andre azoler, som f.eks. itrakonazol. Særlige fordeler: Mest klinisk erfaring med ketokonazol sammenlignet med andre mulige kandidater. Mikonazol Formål: Behandling av soppinfeksjoner i øyet. Alternativer: Ingen kjente. 14. mars Nr. 290 2014 506 Norsk Lovtidend

Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk Særlige fordeler: Brukes lokalt på det angrepne øyet, bredere antimykotisk aktivitet og/eller mindre irritasjon enn andre antimykotika. Nystatin Formål: Behandling av gjærsoppinfeksjoner i øyne og genitaltraktus. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Har spesifikk virkning mot gjærsoppinfeksjoner. Billeddiagnostikk Radiofarmasøytisk Tc99m Formål: Scintigrafi. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Den mest sensitive billeddiagnostikksubstans til påvisning av tidlig benvevspatologi og frakturer – mer sensitiv enn røntgen. Muliggjør kvantifisering og kan brukes til billeddiagnostikk på regioner der røntgen er umulig. Essensiell teknikk for billeddiagnostikk som gir økt dyrevelferd for høytytende hester fordi skader kan oppdages tidlig, noe som kan forhindre alvorlige frakturer. Kort halveringstid (6,01 timer) av Tc99m gir rask clearance av detekterbar radioaktivitet (<72 timer) fra hesten. Diverse Karbamazepin Formål: Headshaking syndrom. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Karbamazepin har antikonvulsiv effekt via blokkering av natriumkanaler. Brukes hovedsakelig til behandling av trigeminal neuralgi (headshaking syndrom) og til å bekrefte diagnosen. Cyproheptadin Formål: Headshaking syndrom. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Hester som viser tegn på lysbetinget hoderisting, svarer fordelaktig på behandling med den antihistaminvirkende substansen cyproheptadin. I tillegg til antihistamineffekt har cyproheptadinantikolinerg virkning og er en 5- hydroksytryptaminantagonist (serotoninantagonist). Bedring av hestens adferd ses vanligvis innen 24 timer etter at behandling med cyproheptadin igangsettes, men effekten avtar ofte innen 24 timer etter at behandlingen seponeres. Andre antihistaminer har ikke effekt mot hoderisting. Domperidon Formål: Agalakti hos hopper. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Dopaminantagonist, øker produksjonen av prolaktin. Oxytocin er ikke et egnet alternativ fordi det fører til nedgiving av melk i stedet for å øke melkeproduksjonen, som er målet med domperidonbehandlingen. I tillegg kan oxytocin forårsake smerter i abdomen dersom det brukes i høye doser. Gabapentin Formål: Neuropatisk smerte. Alternativer: Buprenorfin, fentanyl, morfin, petidin. Særlige fordeler: Annen virkningsmekanisme og annet virkningssted enn alternative godkjente virkestoffer. GABA-lignende substans som blokkerer kalsiumkanaler og hindrer dannelse av nye synapser. Nyere behandlingsalternativ ved neuropatisk smerte, med data som tyder på en klinisk tilleggseffekt ved behandling av smerter relatert til neuropati, for 14. mars Nr. 291 2014 507 Norsk Lovtidend

Bruksområde Virkestoff Begrunnelse for og forklaring av bruk eksempel smerter i ekstremitetene, laminitt og smerter i bukregionen. Hydroksyetylstivelse Formål: Kolloidal volumerstatning. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Praktisk og lett tilgjengelig alternativ til fullblod eller plasma. Imipramin Formål: Farmakologisk framkalt ejakulering hos hingster med ejakulær dysfunksjon. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Ingen alternativer. Tyreotropinfrigivende Formål: Diagnostisk middel som brukes til å konstatere hormon tyreoidea- og hypofyseforstyrrelser. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Ingen alternativer. Bariumsulfat Formål: røntgenkontrastmiddel som brukes til kontrastundersøkelser av spiserør og mage-/tarmkanal. Alternativer: Ingen kjente. Særlige fordeler: Ingen alternativer. Joheksol Formål: Røntgenkontrastmiddel som brukes til undersøkelse av nedre urinveier, artrografi, myelografi, sino- eller fistulografi og dakryocystografi. Alternativer: Jopamidol. Særlige fordeler: Ikke-ionisk kontrastmiddel med lav osmolaritet. Joheksol og jopamidol er likeverdige stoffer. Jopamidol Formål: Røntgenkontrastmiddel som brukes til undersøkelse av nedre urinveier, artrografi, myelografi, sino- eller fistulografi og dakryocystografi. Alternativer: Joheksol. Særlige fordeler: Ikke-ionisk kontrastmiddel med lav osmolaritet. Joheksol og jopamidol er likeverdige stoffer.

14. mars Nr. 291 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 14. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11 og § 12 og forskrift 10. desember 2013 nr. 1424 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 § 11 tredje ledd. Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00. I I forskrift 10. desember 2013 nr. 1424 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 gjøres følgende endringer: § 2 første ledd (endret) skal lyde: Uten hensyn til § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta, fiske og lande inntil 39 739 tonn sei i Nordsjøen og i Skagerrak utenfor grunnlinjen i 2014. Av dette kvantum avsettes 10 tonn til forsknings- og undervisningskvoter. I tillegg kan norske fartøy fiske inntil 500 tonn sei i EU-sonen i ICES' statistikkområde VI a nord for 56° 30′ N. § 3 tredje ledd (endret) skal lyde: Fartøy som fisker med trål kan fiske og lande inntil 26 239 tonn, herunder kan: a) fartøy med torsketråltillatelse fiske og lande inntil 15 505 tonn. b) fartøy med seitråltillatelse kan fiske og lande inntil 4035 tonn. c) fartøy med pelagisk tråltillatelse og fartøy med nordsjøtråltillatelse kan fiske og lande inntil 5158 tonn, hvorav 1000 tonn avsettes til dekning av bifangst av sei som går til oppmaling i industritrålfisket. d) fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse kan fiske og lande inntil 1541 tonn. II Denne forskrift trer i kraft straks. 17. mars Nr. 294 2014 508 Norsk Lovtidend

14. mars Nr. 292 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 14. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11 og forskrift 11. desember 2013 nr. 1436 om regulering av fisket etter hestmakrell i 2014 § 5 andre ledd. Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00. I I forskrift 11. desember 2013 nr. 1436 om regulering av fisket etter hestmakrell i 2014 gjøres følgende endring: § 2 andre ledd (nytt) skal lyde: Norske fartøy kan fiske inntil 3550 tonn hestmakrell i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV. II Denne forskrift trer i kraft straks.

14. mars Nr. 293 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 14. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, jf. forskrift 12. desember 2013 nr. 1447 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 § 9 andre ledd. Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00. I I forskrift 12. desember 2013 nr. 1447 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 gjøres følgende endringer: § 2 første og andre ledd (endret) skal lyde: Uten hinder av § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta, fiske og lande inntil 4911 tonn torsk i Nordsjøen. Av dette kvantum avsettes 50 tonn til forsknings- og undervisningsformål. Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske inntil 144 tonn torsk i Skagerrak utenfor grunnlinjene. § 3 første og andre ledd (endret) skal lyde: Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap som har adgang til å delta kan fiske og lande inntil 3561 tonn torsk i Nordsjøen. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap som har adgang til å delta kan fiske og lande inntil 94 tonn torsk i Skagerrak utenfor grunnlinjene. II Denne forskriften trer i kraft straks.

17. mars Nr. 294 2014

Forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 17. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36 og § 37, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00. Kapittel 1. Fiskeforbud og kvoter § 1. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande brisling i følgende områder: 1) I ICES' statistikkområde IV i Norges territorialfarvann og økonomiske sone og i EU-sonen. Med statistikkområde i første punktum forstås i denne forskriften statistikkområde IV vest for en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr. 2) I ICES' statistikkområde IIIa i Norges territorialfarvann og i Skagerrak utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i området avgrenset i vest av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og i sør av en rett linje fra Hansenøre til Grubens Spids, fra Korshage til Spodsbjerg og fra Gilbjerg Hoved til Kullen. § 2. Totalkvoter Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy med ringnottillatelse og pelagisk trål-/ nordsjøtråltillatelse fiske og lande inntil 9 000 tonn havbrisling i EU-sonen. Uten hinder av forbudet i § 1, kan fartøy som har adgang til å delta som nevnt i § 8, fiske og lande kystbrisling i Skagerrak. Fangsten avregnes kvantumet på 2 496 tonn i avtalen mellom EU og Norge. 17. mars Nr. 295 2014 509 Norsk Lovtidend

Kapittel 2. Fiske med ringnotfartøy og pelagisk trål-/nordsjøtrålfartøy § 3. Fredningsperiode i havbrislingfisket Det er forbudt å fiske havbrisling fra og med 1. april til og med 31. juli. § 4. Deltakelse og melding om utseiling til Norges Sildesalgslag mv. Fartøy med adgang til å delta, jf. § 2 første ledd, skal melde utseiling til Norges Sildesalgslag. Ved utseilingsmelding må fartøy ha forlatt land/kai med aktuell redskap. Fartøy som har tatt utseiling skal rapportere daglig kl. 12.00 til Norges Sildesalgslag om fangst siden siste melding. For å unngå et uhensiktsmessig fiske kan Norges Sildesalgslag fastsette hvor mange fartøy som tar utseiling og fastsette utseilingsstopp. Norges Sildesalgslag kan fastsette stopp i utseilingen når situasjonen tilsier det. § 5. Maksimalkvote ved fiske i EU-sonen Maksimalkvoten for fartøy ved fiske i EU-sonen er 700 tonn. Fiskeridirektoratet kan endre maksimalkvoten. § 6. Bifangst Havbrislingfangster kan inneholde inntil 10 % sild i vekt ved landing. Kapittel 3. Fiske med kystnotfartøy § 7. Fredningstid for kystbrisling I tidsrommet fra og med 1. januar til og med 31. juli er det med hjemmel i forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 35a forbudt å fiske kystbrisling. Med hjemmel i paragrafen nevnt i første ledd, er det adgang til å gjøre unntak fra, eller forlenge fredningstiden mv. § 8. Adgang til å delta. Uten hinder av § 1 kan kystnotfartøy som fyller vilkårene for å få delta i kystbrislingfisket i medhold av forskrift 9. desember 2013 nr. 1419 om adgang til å delta i kystfartøygruppenes fiske for 2014 (deltakerforskriften) § 36, fiske brisling i Norges indre farvann og sjøterritorium. Kapittel 4. Fellesbestemmelser § 9. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når total- eller områdekvote som nevnt i § 2 er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. Kapittel 5. Straff og ikrafttredelse § 10. Straff Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 11. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2014. Samtidig oppheves forskrift 12. desember 2013 nr. 1553 om regulering av fisket etter brisling i 2014.

17. mars Nr. 295 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 17. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12 og § 16, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00. I I forskrift 18. desember 2013 nr. 1597 om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 gjøres følgende endringer: § 2 første ledd (endret) skal lyde: Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske og lande inntil: a) 7 214 tonn i Nordsjøen b) 501 tonn i Skagerrak. § 3 (endret) skal lyde: Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper, fartøy med nordsjøtråltillatelse og fartøy med avgrenset nordsjøtillatelse kan fiske innenfor totalkvoten angitt i § 2 første ledd bokstav a). 18. mars Nr. 296 2014 510 Norsk Lovtidend

§ 4 (endret) skal lyde: Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper kan fiske og lande inntil 80 tonn i Skagerrak. § 5 (endret) skal lyde: Fartøy med nordsjøtråltillatelse og avgrenset nordsjøtråltillatelse kan fiske og lande inntil 421 tonn i Skagerrak. § 6 (endret) skal lyde: Fartøy med nordsjøtråltillatelse og avgrenset nordsjøtråltillatelse kan fiske og lande inntil 50 tonn i Skagerrak. II Denne forskrift trer i kraft straks.

18. mars Nr. 296 2014

Forskrift om endring i utlendingsforskriften (gjennomføring av endringer i grenseforordningen) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 18. mars 2014 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 6, § 8, § 9, § 10, § 14, § 20 og § 139, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer: § 1–12 annet ledd skal lyde: Når det gis samtykke til inn- eller utreise over annet enn godkjent grenseovergangssted i forbindelse med arbeid som nevnt i § 1–10 og § 1–11, jf. § 4–3 første ledd bokstav a, jf. grenseforordningen artikkel 4 nr. 2 bokstav a som endret ved forordning (EU) nr. 610/2013 artikkel 1 nr. 4, skal det stilles som vilkår at utgifter til transport og opphold i forbindelse med kontroll som nevnt i første ledd, dekkes av arbeidsgiver. § 1–13 skal lyde: § 1–13. Inn- og utreise mellom innretning eller anlegg på kontinentalsokkelen og norsk landterritorium Bestemmelsene om kontroll med inn- og utreise i lovens § 14 til § 20 og forskriftens kapittel 4 gjelder også for utlendinger som reiser mellom innretning eller anlegg på kontinentalsokkelen og norsk landterritorium. Det skal ikke foretas systematisk kontroll av offshore-arbeidere som jevnlig vender tilbake med skip eller fly til Norge uten å ha oppholdt seg på en tredjestats territorium. Systematisk kontroll av offshore-arbeidere kan likevel foretas dersom en risikovurdering tilsier det, jf. forordning (EU) nr. 610/2013 vedlegg VII punkt 8. For visumpliktige utlendinger gjelder bestemmelsene i lovens § 9 til § 13 og forskriftens kapittel 3 ved reise til norsk landterritorium. § 2–3 nytt annet ledd skal lyde: For andre enn EU-, EØS- eller EFTA-borgere og deres familiemedlemmer jf. lovens § 110, er kravene til reisedokumentets gyldighet nærmere regulert i grenseforordningen artikkel 5 bokstav a). § 3–2 skal lyde: § 3–2. Nasjonalt visum (D-visum) utstedt av Schengenland for mer enn tre måneders varighet Visum utstedt av andre Schengenland for opphold av mer enn tre måneders varighet, er gyldig for innreise og opphold i Norge i 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager, jf. Schengenkonvensjonen artikkel 18 som endret ved forordning (EU) nr. 610/2013 artikkel 2. § 3–3 første ledd skal lyde: Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for visumfrie og visumpliktige utlendinger, jf. lovens § 9 fjerde ledd, kan ikke overstige 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager. Dette gjelder ikke for reiser hvor grenseboerbevis blir benyttet som innreisetillatelse, jf. § 3–1 bokstav m. Oppholdstid med oppholdstillatelse i Norge eller annet Schengenland skal ikke tas med ved beregningen av den tillatte oppholdstiden etter denne bestemmelsen. § 3–3 annet ledd slettes. Nåværende tredje ledd blir annet ledd. § 3–4 skal lyde: § 3–4. Visumforordningen (europaparlaments– og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 om innføring av fellesskapsregler for visum (visumforordningen), som endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 154/2012 og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 610/2013, gjelder som forskrift. § 3–4a første ledd siste punktum slettes. 18. mars Nr. 297 2014 511 Norsk Lovtidend

§ 3–9 første ledd skal lyde: Schengenvisum gis for opphold av bestemt varighet inntil 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager. Lengste varighet beregnes for øvrig etter reglene i lovens § 9 fjerde ledd, jf. lovens § 55 og forskriftens § 3–3. § 4–1 første ledd skal lyde: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 562/2006 om innføring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen), som endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 296/2008 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 81/2009 og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 610/2013, gjelder som forskrift. § 4–24 annet og tredje ledd skal lyde: Fører av skip som skal passere grensen på vei til norsk havn, skal gi politiet fortegnelse over reisende, herunder eventuelle blindpassasjerer, og mannskap, jf. lovens § 20 første ledd bokstav b. Fortegnelsen skal gis på formularer som er godkjent av norske myndigheter. Fortegnelsen skal om mulig gis senest 24 timer før skipet anløper havnen. Fører av turistskip (cruiseskip) skal sende skipets rute (seilingsplan) og cruisets program til politiet straks dette er fastsatt, og der det er mulig senest 24 timer før skipet anløper hver enkelt havn. § 4–24 femte ledd bokstav c), d) og ny bokstav e) skal lyde: c) militære fartøyer, d) kystfiskefartøyer, og e) ferger. Vedlegg 8A, 9, 10 og 11 oppheves. II Endringene trer i kraft straks.

18. mars Nr. 297 2014

Forskrift om endring i liste over områder med sykdomsfri status for ILA Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 18. mars 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00. I I forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr gjøres følgende endringer: Vedlegg 2 punkt 4.1.2 bokstav a skal lyde: a) kystområde som omfatter lokalitetene nr. 13225 Kilaneset, nr. 20577 Tandraneset, nr. 11883 Rotnes, nr. 21055 Foldøy øst, nr. 11888 Sandvik og nr. 31477 Kilavågen sjø, og har følgende avgrensninger: 1. i øst strandlinjen i Erfjord med overgang til nedslagsfeltet for Norddalselva samt anleggsområdet for Erfjord Stamfisk as. 2. i nord og vest strandlinjen til Kvernavika ved Berakvam, koordinat: N59° 21.805 Ø6° 02.513, deretter en linje til Nordneset på Foldøy, koordinat: N59° 20.354 Ø5° 57.526, og deretter sør til Klumpholmen på Foldøy, koordinat: N59° 19.726 Ø5° 57.647. 3. i sør en linje trukket mellom Klumpholmen på Foldøy, koordinat: N59° 19.726 Ø5° 57.647, og Lyngneset nord Hjelmeland kommune, koordinat: N59° 17.598 Ø6° 01.877. Vedlegg 2 punkt 4.3 skal lyde: 4.3 En sone i Fusa kommune, Hordaland som er omfattet av Regine enhet 053.7Z, og omfatter lokalitet nr. 12112 Femangervågen. Vedlegg 2 punkt 4.4.1 skal lyde: 4.4.1 Et kystområde som omfatter indre deler av Lygrespollen som omfatter lokalitet nr. 24495 Nystølvågen, og er avgrenset i vest av en rett linje fra Åbotenes, koordinat: N60° 3.951 Ø5° 47.1147, over pollen til Slåttevika, koordinat: N60° 4.6209 Ø5° 48.152. Vedlegg 2 punkt 4.4.2 skal lyde: 4.4.2 Et landområde som er omfattet av Regine enhetene 053.61B, 053.61A og 053.620, og omfatter lokalitet nr. 12110 Nystølen. Vedlegg 2 punkt 4.5.1 skal lyde: 4.5.1 Et landområde i Sveio kommune som er omfattet av Regine enhetene 041.1A, 041.1B og 041.1C, og omfatter lokalitet nr. 10060 Fjon. 18. mars Nr. 297 2014 512 Norsk Lovtidend

Vedlegg 2 punkt 4.5.2 skal lyde: 4.5.2 Et landområde i Tysnes kommune som er omfattet av Regine enhet 054.5, og omfatter lokalitet nr. 10323 Onarheim. Vedlegg 2 punkt 4.5.3 skal lyde: 4.5.3 Et landområde i Kvam kommune som er omfattet av Regine enhetene 052.313, 052.3210, 052.322 og 052.41, og omfatter lokalitet nr. 12172 Bjølvefossen. Vedlegg 2 punkt 4.5.4 skal lyde: 4.5.4 Et område i Meland kommune som omfatter lokalitet nr. 10076 Rylandsvåg, og er omfattet av følgende område: a) kystområde som omfatter Rosslandpollen avgrenset av en rett linje ved munningen av pollen fra koordinat: N60° 33.309 Ø5° 1.341 til koordinat: N60° 33.169 Ø5° 1.494. b) landområde som er omfattet av Regine enhetene 059.2A og 059.2B. Vedlegg 2 punkt 4.6.3 skal lyde: 4.6.3 Et kystområde i Hindnesfjorden i Lindås kommune som omfatter lokalitetene nr. 13565 Øvreås og nr. 13566 Storskrebukti, og er avgrenset i nord og vest av en rett linje trukket mellom Hindenes, koordinat: N60° 40.459 Ø5° 22.563, og strandlinjen ved Høiland, koordinat: N60° 40.890 Ø5° 23.208. Vedlegg 2 punkt 4.9 skal lyde: 4.9 Et segment i Sunndal kommune, Møre og Romsdal, bestående av Hall 2 hos Nofima, avdeling Akvaforsk Fiskeriforskning på Sunndalsøra, lokalitet nr. 12917 Sjølseng. Vedlegg 2 nytt punkt 4.10 skal lyde: 4.10 Et segment i Sunndal kommune, Møre og Romsdal, bestående av Veksthall 1 og 2 i Hall 6 hos Nofima, avdeling Akvaforsk Fiskeriforskning på Sunndalsøra, lokalitet nr. 12917 Sjølseng. Vedlegg 2 nytt punkt 4.11 skal lyde: 4.11 Et segment i Sunndal kommune, Møre og Romsdal, bestående av Veksthall 3 i Hall 6 hos Nofima, avdeling Akvaforsk Fiskeriforskning på Sunndalsøra, lokalitet nr. 12917 Sjølseng. Vedlegg 2 nåværende punkt 4.10 blir nytt punkt 4.12. Vedlegg 2 nåværende punkt 4.11 blir nytt punkt 4.13, og bokstav a skal lyde: a) kystområde som omfatter Hemnfjorden samt Ytre Snillfjord, som omfatter lokalitetene nr. 29697 Hafsmo, nr. 13491 Bringberget, nr. 13677 Trøan/ Bjørklibukta, nr. 19015 Stokkvika, nr. 27295 Bergneset N og nr. 33697 Forrahammaren, og har følgende avgrensninger: 1. i nord av en linje som trekkes fra Ytterodden, koordinat: N63° 22.6924 Ø9° 10.4463, på Storodden over fjorden til Båsneset, koordinat: N63° 23.3227 Ø9° 12.2928. 2. i øst av en linje som trekkes fra den sørlige odden ved Klungervik, koordinat: N63° 22.3376 Ø9° 19.5435, over til det østligste punktet på Kalvtrøneset, koordinat: N63° 21.7559 Ø9° 19.5989 ved Berget. Vedlegg 2 nåværende punkt 4.12 blir nytt punkt 4.14, og skal lyde: 4.14 En sone i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag bestående av et landområde som er omfattet av Regine enhet 134.B, 134.C1, 134.C21, 134.C22, 134.C2((A-C), 134.D1, 134.D20, 134.D2(A og B), og omfatter lokalitet nr. 10246 Leikvangbukta-land. Vedlegg 2 nåværende punkt 4.13 blir nytt punkt 4.15, og skal lyde: 4.15 Et segment bestående av et kystområde i Valsfjorden og Tarvafjorden i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag, som omfatter lokalitet nr. 12794 Rundklumpen og har følgende avgrensninger: a) i nord av en rett linje vest-øst, fra vest like nord for Tryggholmen, koordinat: N63° 50.4318 Ø9° 29.9412, til øst like nord for Haldorhamn, koordinat: N63° 50.4318 Ø9° 40.6719. b) i øst av en rett linje nord-sør, fra nord like nord for Haldorhamn, koordinat: N63° 50.4318 Ø9° 40.6719, til sør like sør for Bjørkly, koordinat: N63° 45.6426 Ø9° 41.9712. c) i sør av en rett linje øst-vest, fra øst like sør for Bjørkly, koordinat: N63° 45.6426 Ø9° 41.9712, til vest et punkt i Tarvafjorden, koordinat: N63° 45.4482 Ø9° 31.2234. d) i vest av en rett linje sør-nord, fra sør et punkt i Tarvafjorden, koordinat: N63° 45.4482 Ø9° 31.2234, til nord like nord for Tryggholmen, koordinat: N63° 50.4318 Ø9° 29.9412. Vedlegg 2 nåværende punkt 4.14 blir nytt punkt 4.16, og skal lyde: 4.16 Et segment bestående av et kystområde som omfatter Botnfjorden og Sagfjorden i Sørfold kommune, Nordland, som omfatter lokalitet nr. 31777 Reinvika og er avgrenset i vest av en rett linje fra Movika, koordinat: N67° 38.51640 Ø15° 16.836120, over Sagfjorden til Mølnosen, koordinat: N67° 37.056840 Ø15° 14.879040. 20. mars Nr. 300 2014 513 Norsk Lovtidend

II Endringene trer i kraft straks.

19. mars Nr. 298 2014

Forskrift om endring i forskrift 4. oktober 2013 nr. 1185 om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser hjemlet i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser som følge av ny departementsstruktur f.o.m. 1. januar 2014 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 19. mars 2014 med hjemmel i omorganiseringsvedtak 13. desember 2013 nr. 1455 pkt. 12. Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00. I I forskrift 4. oktober 2013 nr. 1185 om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser gjøres følgende endringer: § 2–2 tredje ledd skal lyde: Nærings- og fiskeridepartementet kan endre terskelverdiene og CPV-kodene fastsatt i denne forskrift. § 4–1 første ledd bokstav n skal lyde: kunngjøringsskjema: strukturert informasjonsinnhold i Doffin, fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, § 9–1 første ledd skal lyde: Oppdragsgiver skal utarbeide en kunngjøring i samsvar med skjemaer utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet. Vedlegg 3 fotnote 1 annen setning skal lyde: Denne protokollen finnes elektronisk på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmeside. Vedlegg 4 fotnote 1 annen setning skal lyde: Denne protokollen finnes elektronisk på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmeside. II Ikrafttredelse Endringene trer i kraft straks.

20. mars Nr. 299 2014

Forskrift om opphevelse av forskrift om forbud mot fiske av makrellstørje Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 20. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16. Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00. I Forskrift 19. desember 2007 nr. 1838 om forbud mot å fiske makrellstørje oppheves. II Denne forskrift trer i kraft straks.

20. mars Nr. 300 2014

Forskrift om endring i instruks til Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren (grenseveterinæren) ved tilsyn og kontroll av levende dyr fra land utenfor EØS Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 20. mars 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12, § 14, § 15, § 19 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I nr. 7 (beslutning 2014/92/EU). Kunngjort 21. mars 2014 kl. 15.00. I I instruks 11. februar 2000 nr. 1710 til Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren (grenseveterinæren) ved tilsyn og kontroll av levende dyr fra land utenfor EØS gjøres følgende endringer: Tittelen på instruksen skal lyde: Instruks til grenseveterinæren ved tilsyn og kontroll av levende dyr fra land utenfor EØS Hjemmelsfeltet skal lyde: 21. mars Nr. 301 2014 514 Norsk Lovtidend

Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet (tidl. Statens dyrehelsetilsyn) 11. februar 2000 med hjemmel i lov 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse (husdyrloven), jf. forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS. Hjemmel er endret til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 12, § 14, § 15, § 19 og § 33 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (direktiv 91/496/EØF, vedtak 92/527/EØF og vedtak 97/794/EF) og vedlegg I kap. I nr. 7 (beslutning 2014/92/EU). Kapittel IV nr. 1 skal lyde: 1. Laboratorieprøver Grenseveterinæren skal ta de prøver som vurderes nødvendig for å kontrollere at helsekravene i det medfølgende sertifikatet er oppfylt. Prøver skal analyseres ved Veterinærinstituttet. For minst 3 % av forsendelsene skal det hver måned tas ut prøver for serologisk undersøkelse. Dette gjelder ikke for registrerte hester som nevnt i definisjonen gitt i artikkel 2(c) i direktiv 2009/156/EF* og som følges av et individuelt helsesertifikat i samsvar med dyrehelsekravene fastsatt i beslutninger som er gitt i medhold av artiklene 15(a) og 19(a) og (b) i nevnte direktiv. Minst 10 % av dyrene i hver forsendelse som er tatt ut for kontroll, som nevnt i første avsnitt, skal prøvetas med et minste antall på 4 dyr. Dersom uregelmessigheter avdekkes må andelen dyr som prøvetas økes. På bakgrunn av en risikovurdering foretatt av grenseveterinæren kan det også tas ut andre nødvendige prøver fra dyr i en forsendelse som presenteres ved grensekontrollstasjonen. * Rådsdirektiv 2009/156/EF av 30. november 2009 om krav til dyrehelse ved forflytning av dyr av hestefamilien og import av slike dyr fra tredjestater (OJ L 192, 23.7.2010, s. 1). II Endringene trer i kraft straks.

21. mars Nr. 301 2014

Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. mars 2014 med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 24. mars 2014 kl. 14.30. I § 1. Virkeområde Denne forskriften med vedlegg kommer til anvendelse: a) på norsk territorium, inkludert norsk luftrom b) om bord på alle luftfartøy eller fartøy under norsk jurisdiksjon c) overfor alle norske statsborgere uansett hvor de befinner seg d) overfor alle juridiske personer, enheter og organer som er etablert eller stiftet i henhold til norsk lovgivning e) overfor alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til forretningsvirksomhet de driver helt eller delvis i Norge. II § 2. Definisjoner I denne forskriften menes med: a) «formuesgoder»: alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, som ikke er penger, men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, b) «penger»: finansielle aktiva og fordeler av enhver art, herunder, men ikke begrenset til i) kontante pengebeløp, sjekker, fordringer, veksler, anvisninger og andre betalingsinstrumenter, ii) innestående hos finansinstitusjoner eller hos andre virksomheter, saldoer på konti, tilgodehavende og tilgodehavendebevis, iii) børsnoterte og unoterte finansielle instrumenter og gjeldsinstrumenter, herunder aksjer og andre eierandeler, verdipapirsertifikater, obligasjoner, gjeldsbrev, kjøps- eller tegningsretter, usikrede verdipapirer og derivatkontrakter, iv) renter, utbytte og andre inntekter eller verdier påløpt eller generert av aktiva, v) kreditter, motregningsretter, garantier, oppfyllelsesgarantier eller andre finansielle forpliktelser, 21. mars Nr. 301 2014 515 Norsk Lovtidend

vi) remburser, konnossementer og pantebrev, og vii) dokumenter som viser eierandeler i penger eller finansielle ressurser, c) «frysing av formuesgoder»: å forhindre at formuesgoder på noen måte benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, herunder, men ikke begrenset til å selge, leie ut eller pantsette dem, d) «frysing av penger»: å forhindre flytting, overføring, endring eller bruk av, tilgang til eller håndtering av penger på noen måte som kan medføre endringer i volum, mengde, plassering, eierskap, besittelse, art eller formål eller andre endringer som kan gjøre det mulig å bruke pengene, herunder porteføljeforvaltning, e) «kontrakt eller transaksjon»: enhver transaksjon, uansett form og uansett hvilke lover som kommer til anvendelse, bestående av en eller flere kontrakter eller lignende forpliktelser som er inngått mellom samme eller forskjellige parter; for dette formål omfatter uttrykket «kontrakt» obligasjoner, garantier og motgarantier, spesielt finansielle garantier og motgarantier, og enhver kreditt, enten den er juridisk uavhengig av kontraktsforholdet eller ikke, samt enhver tilknyttet bestemmelse som oppstår i henhold til eller i forbindelse med transaksjonen. § 3. Påbud om frysing og forbud mot å gjøre tilgjengelig midler mv. Alle penger og formuesgoder som tilhører, eies, innehas eller kontrolleres av personer som er oppført i vedlegg I, skal fryses. Det samme gjelder penger og formuesgoder som tilhører, eies, innehas eller kontrolleres av fysiske eller juridiske personer, enheter og organer tilknyttet disse personene. Ingen penger eller formuesgoder skal stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for personene på listen i vedlegg I. Det samme gjelder for fysiske eller juridiske personer, enheter og organer tilknyttet disse personene. Vedlegg 1 inneholder navn på personer som er identifisert som ansvarlige for handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet, samt fysiske eller juridiske personer, enheter og organer tilknyttet disse personene. Vedlegg 1 inneholder begrunnelsen for at personene er listeførte. Det inneholder også, der det er tilgjengelig, nødvendige opplysninger for å identifisere personene. Dette kan omfatte navn, herunder dekknavn, fødselsdato og fødested, statsborgerskap, passnummer og identitetskortnummer, kjønn, adresse, dersom denne er kjent, og stilling eller yrke. § 4. Unntak fra § 3 for visse nødvendige utgifter Utenriksdepartementet kan gjøre unntak fra § 3 og gi tillatelse, på slike vilkår som anses hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene a) er nødvendige for å dekke de grunnleggende behov hos personer oppført i vedlegg I og familiemedlemmene de forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og legebehandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og offentlige avgifter, b) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer og refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, c) utelukkende skal brukes til betaling av avgifter og administrasjonsgebyrer for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, eller d) er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter. § 5. Unntak fra § 3 for penger eller formuesgodene gjenstand for visse rettslige prosesser Utenriksdepartementet kan gjøre unntak fra § 3 og gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at a) pengene eller formuesgodene er gjenstand for en voldgiftsdom avsagt før den dato personen ble listeført i vedlegg I, eller for en rettslig eller administrativ beslutning, eller en rettslig beslutning som er rettskraftig, før eller etter denne datoen, b) pengene eller formuesgodene utelukkende skal brukes til å innfri fordringer som er sikret gjennom eller anerkjent som gyldige i en slik beslutning, innenfor de rammer som er fastsatt i gjeldende lov og forskrift om slike fordringshaveres rettigheter, c) beslutningen ikke er til fordel for en fysisk person oppført i vedlegg I, og d) beslutningen ikke er i strid med den offentlige orden. § 6. Unntak fra § 3 for forfalte beløp i henhold til en kontrakt mv. Utenriksdepartementet kan gjøre unntak fra § 3 og gi tillatelse, på slike vilkår som anses hensiktsmessige, til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder i tilfeller der personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I skal betale beløp forfalt i henhold til en kontrakt, avtale eller forpliktelse som vedkommende personer, enheter eller organer har inngått eller pådratt seg før datoen for listeføringen av dem, dersom betalingen verken direkte eller indirekte er til fordel for personene på listen i vedlegg I. § 7. Godskrivning av frosne konti § 3 skal ikke forhindre finans- eller kredittinstitusjoner i å godskrive frosne konti når de mottar penger overført til en konto tilhørende listeførte fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer, forutsatt at de godskrevne beløpene også fryses. Finans- eller kredittinstitusjonen skal umiddelbart underrette Utenriksdepartementet. § 3 gjelder ikke beløp som tilføres frosne konti i form av a) renter eller andre former for avkastning på disse kontiene, eller 21. mars Nr. 301 2014 516 Norsk Lovtidend

b) beløp forfalt til betaling i henhold til kontrakter, avtaler eller forpliktelser som var inngått eller oppstod før datoen da kontoen ble omfattet av denne forordning, c) beløp forfalt til betaling i henhold til rettslige, administrative eller voldgiftsmessig fattede eller rettskraftige beslutninger, når disse rentene, avkastningene eller betalingene blir frosset i henhold til § 3. § 8. Opplysnings- og samarbeidsplikt Med forbehold om at gjeldende regler om rapportering, konfidensialitet og taushetsplikt overholdes, skal fysiske og juridiske personer, enheter og organer a) omgående gi opplysninger som kan fremme overholdelse av denne forordning, herunder opplysninger om konti og beløp som er frosset i samsvar med § 3, til Utenriksdepartementet. b) samarbeide med Utenriksdepartementet om verifiseringen av opplysningene. Enhver opplysning som gis eller mottas i henhold til denne bestemmelsen, skal bare brukes til det formål den gis eller mottas for. § 9. Unntak fra § 3 Det er forbudt forsettlig å delta i aktiviteter som har som formål eller følge å omgå forbudene nevnt i § 3. § 10. God tro Dersom penger og formuesgoder fryses eller ikke stilles til rådighet og dette gjøres i god tro på det grunnlag at slike tiltak er i samsvar med denne forskrift, skal dette ikke medføre noen form for ansvar for den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet som gjennomfører tiltaket, eller deres ledere eller ansatte, med mindre det kan bevises at pengene eller formuesgodene ble fryst eller tilbakeholdt som følge av uaktsomhet. Forbudet fastsatt i § 3 skal ikke medføre noen form for ansvar for de fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene som har stilt penger eller formuesgoder til rådighet, dersom de ikke hadde kjennskap til eller rimelig grunn til å anta at deres handling ville være i strid med dette forbudet. § 11. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften er straffbart i henhold til lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 3. § 12. Dispensasjon Utenriksdepartementet kan i særskilte tilfeller dispensere fra forskriften dersom den får en klart utilsiktet virkning, og forutsatt at det ikke strider mot Norges folkerettslige forpliktelser eller hensynene bak de restriktive tiltakene. § 13. Endring av forskriften Utenriksdepartementet gis fullmakt til å endre, suspendere eller oppheve forskriften. § 14. Forskriftens ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Vedlegg I. Liste over personer Informasjon vedrørende samtlige listeførte personer er rubrisert slik: – Navn – Identifiserende informasjon og fødselsdato der tilgjengelig – Grunnlag – Dato for EUs listeføring 1. Sergey Valeryevich Aksyonov D.o.b. 26.11.1972 Aksyonov was elected «Prime Minister of Crimea» in the Crimean Verkhovna Rada on 27 February 2014 in the presence of pro-Russian gunmen. His «election» was decreed unconstitutional by Oleksandr Turchynov on 1 March. He actively lobbied for the «referendum» of 16 March 2014. 17.3.2014 2. Vladimir Andreevich Konstantinov D.o.b. 19.03.1967 As speaker of the Supreme Council of the Autonomous Republic of Crimea, Konstantinov played a relevant role in the decisions taken by the Verkhovna Rada concerning the «referendum» against territorial integrity of Ukraine and called on voters to cast votes in favour of Crimean Independence.

21. mars Nr. 301 2014 517 Norsk Lovtidend

17.3.2014 3. Rustam Ilmirovich Temirgaliev D.o.b. 15.08.1976 As Deputy Chairman of the Council of Ministers of Crimea, Temirgaliev played a relevant role in the decisions taken by the Verkhovna Rada concerning the «referendum» against territorial integrity of Ukraine. He lobbied actively for integration of Crimea into the Russian Federation. 17.3.2014 4. Deniz Valentinovich Berezovskiy D.o.b. 15.07.1974 Berezovskiy was appointed commander of the Ukrainian Navy on 1 March 2014 and swore an oath to the Crimean armed force, thereby breaking his oath. The Prosecutor-General's Office of Ukraine launched an investigation against him for high treason. 17.3.2014 5. Aleksei Mikhailovich Chaliy D.o.b. 13.06.1961 Chaliy became «Mayor of Sevastopol» by popular acclamation on 23 February 2014 and accepted this «vote». He actively campaigned for Sevastopol to become a separate entity of the Russian Federation following a referendum on 16 March 2014. 17.3.2014 6. Pyotr Anatoliyovych Zima Zima was appointed as the new head of the Crimean Security Service (SBU) on 3 March 2014 by «Prime Minister» Aksyonov and accepted this appointment. He has given relevant information including a database to the Russian Intelligence Service (SBU). This included information on Euro- Maidan activists and human rights defenders of Crimea. He played a relevant role in preventing Ukraine's authorities from controlling the territory of Crimea. On 11 March 2014 the formation of an independent Security Service of Crimea has been proclaimed by former SBU officers of Crimea. 17.3.2014 7. Yuriy Zherebtsov Counsellor of the Speaker of the Verkhovna Rada of Crimea, one of the leading organizers of the 16 March 2014 «referendum» against Ukraine's territorial integrity. 17.3.2014 8. Sergey Pavlovych Tsekov D.o.b. 28.03.1953 Vice Speaker of the Verkhovna Rada; Tsekov initiated together with Sergey Aksyonov the unlawful dismissal of the government of the Autonomous Republic of Crimea (ARC). He drew into this endeavour Vladimir Konstantinov, threatening him with his dismissal. He publicly recognized that the MPs from Crimea were the initiators of inviting Russian soldiers to take over Verkhovna Rada of Crimea. He was one of the first Crimean Leaders to ask in public for annexation of Crimea to Russia. 17.3.2014 9. Ozerov, Viktor Alekseevich D.o.b. 5.1.1958 in Abakan, Khakassia Chairman of the Security and Defense Committee of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Ozerov, on behalf of the Security and Defense Committee of the Federation Council, publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine.

21. mars Nr. 301 2014 518 Norsk Lovtidend

17.3.2014 10. Dzhabarov, Vladimir Michailovich D.o.b. 29.9.1952 First Deputy-Chairman of the International Affairs Committee of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Dzhabarov, on behalf of the International Affairs Committee of the Federation Council, publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 11. Klishas, Andrei Aleksandrovich D.o.b. 9.11.1972 in Sverdlovsk Chairman of the Committee on Constitutional Law of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Klishas publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. In public statements Klishas sought to justify a Russian military intervention in Ukraine by claiming that «the Ukrainian President supports the appeal of the Crimean authorities to the President of the Russian Federation on landing an all- encompassing assistance in defense of the citizens of Crimea». 17.3.2014 12. Ryzhkov, Nikolai Ivanovich D.o.b. 28.9.1929 in Duleevka, Donetsk region, Ukrainian SSR Member of the Committee for federal issues, regional politics and the North of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Ryzhkov publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 13. Bushmin, Evgeni Viktorovich D.o.b. 4.10.1958 in Lopatino, Sergachiisky region, RSFSR Deputy Speaker of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Bushmin publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 14. Totoonov, Aleksandr Borisovich D.o.b. 3.3.1957 in Ordzhonikidze, North Ossetia Member of the Committee on culture, science, and information of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Totoonov publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 15. Panteleev, Oleg Evgenevich D.o.b. 21.7.1952 in Zhitnikovskoe, Kurgan region First Deputy Chairman of the Committee on Parliamentary Issues. On 1 March 2014 Panteleev publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 16. Mironov, Sergei Mikhailovich D.o.b. 14.2.1953 in Pushkin, Leningrad region Member of the Council of the State Duma; Leader of Fair Russia faction in the Duma of the Russian Federation. Initiator of the bill allowing Russian Federation to admit in its composition, under the pretext of protection of Russian citizens, territories of a foreign country without a consent of that country or of an international treaty. 17.3.2014 17. Zheleznyak, Sergei Vladimirovich 18. mars Nr. 302 2014 519 Norsk Lovtidend

D.o.b. 30.7.1970 in St Petersburg (former Leningrad) Deputy Speaker of the State Duma of the Russian Federation. Actively supporting use of Russian Armed Forces in Ukraine and annexation of Crimea. He led personally the demonstration in support of the use of Russian Armed Forces in Ukraine. 17.3.2014 18. Slutski, Leonid Eduardovich D.o.b. 4.01.1968 in Moscow Chairman of the Commonwealth of Independent States (CIS) Committee of the State Duma of the Russian Federation (member of the LDPR). Actively supporting use of Russian Armed Forces in Ukraine and annexation of Crimea. 17.3.2014 19. Vitko, Aleksandr Viktorovich D.o.b. 13.9.1961 in Vitebsk (Belarusian SSR) Commander of the Black Sea Fleet, Vice-Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory. 17.3.2014 20. Sidorov, Anatoliy Alekseevich Commander, Russia's Western Military District, units of which are deployed in Crimea. Commander of Russia's Western Military District, units of which are deployed in Crimea. He is responsible for part of the Russian military presence in Crimea which is undermining the sovereignty of the Ukraine and assisted the Crimean authorities in preventing public demonstrations against moves towards a referendum and incorporation into Russia. 17.3.2014 21. Galkin, Aleksandr Russia's Southern Military District, forces of which are in Crimea; the Black Sea Fleet comes under Galkin's command; much of the force movement into Crimea has come through the Southern Military District. Commander of Russia's Southern Military District («SMD»). SMD forces are deployed in Crimea. He is responsible for part of the Russian military presence in Crimea which is undermining the sovereignty of the Ukraine and assisted the Crimean authorities in preventing public demonstrations against moves towards a referendum and incorporation into Russia. Additionally the Black Sea Fleet falls within the District's control. 17.3.2014

18. mars Nr. 302 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 18. mars 2014 med hjemmel i forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 § 33. Kunngjort 25. mars 2014 kl. 15.40. I I forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 gjøres følgende endring: § 13 tredje ledd (endret) skal lyde: Konvensjonelle havfiskefartøy som har adgang til å delta i fisket etter sei med garn, og som har kvotefaktor 1,0 kan fiske og lande en maksimalkvote på 500 tonn sei. II Denne forskrift trer i kraft straks. 20. mars Nr. 304 2014 520 Norsk Lovtidend

20. mars Nr. 303 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 36 og § 47 og forskrift 24. februar 2014 nr. 205 om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2014 § 10. Kunngjort 25. mars 2014 kl. 15.40. I I forskrift 24. februar 2014 nr. 205 om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2014 gjøres følgende endring: § 7 skal lyde: § 7. Utseilingsfrist Fartøy som har fått tillatelse til å delta i fangst av sel må ha tatt utseiling til feltet innen 15. april. Gjeldende § 7 – § 12 blir nye § 8 – § 13. II Denne forskriften trer i kraft straks.

20. mars Nr. 304 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. mars 2014 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, jf. forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, delegeringsvedtak 23. mai 1980 nr. 4 pkt. 4 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 25. mars 2014 kl. 15.40. I I forskrift 16. januar 2014 nr. 31 om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 gjøres følgende endringer: § 4 (ny) skal lyde: § 4. Fiske etter kolmule i Norges økonomiske sone nord for 62° N og i fiskerisonen ved Jan Mayen Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører russisk flagg adgang til å fiske 11 192 tonn kolmule i et område i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene vest av rette linjer trukket gjennom følgende posisjoner: 1. N 73° 30' Ø 15° 00' 2. N 73° 00' Ø 14° 40' 3. N 72° 30' Ø 14° 40' 4. N 71° 45' Ø 15° 10' 5. N 71° 00' Ø 16° 54' 6. N 70° 14' Ø 16° 58' 7. N 69° 33' Ø 15° 32' 8. N 69° 09' Ø 13° 37' 9. N 68° 45' Ø 11° 20' 10. N 67° 40' Ø 09° 27' 11. N 67° 20' Ø 08° 40' 12. N 67° 05' Ø 08° 00' 13. N 66° 15' Ø 05° 40' 14. N 64° 10' Ø 05° 40' 15. N 63° 15' Ø 05° 00' 16. N 62° 40' Ø 03° 00' 17. N 62° 00' Ø 02° 00'. § 4 – § 12 blir § 5 – § 13. II Denne forskriften trer i kraft straks. 21. mars Nr. 308 2014 521 Norsk Lovtidend

21. mars Nr. 305 2014

Delt ikraftsetting av lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. mars 2014 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 13–1. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 25. mars 2014 kl. 15.40. Delt ikraftsetting av lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Lovens § 13–3 andre ledd trer i kraft 1. april 2014.

21. mars Nr. 306 2014

Ikraftsetting av lov 21. mars 2014 nr. 7 om endring i pasientskadeloven (institusjon under den kommunale helse- og omsorgstenesta) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. mars 2014 med hjemmel i lov 21. mars 2014 nr. 7 om endring i pasientskadeloven (institusjon under den kommunale helse- og omsorgstenesta) del II. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 25. mars 2014 kl. 15.40. Loven trer i kraft 1. april 2014.

21. mars Nr. 307 2014

Forskrift om endring i forskrift 16. desember 2011 nr. 1254 om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon Kunngjort 25. mars 2014 kl. 15.40. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. mars 2014 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) § 1 tredje ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. I I forskrift 16. desember 2011 nr. 1254 om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: § 1. Institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven og institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter pasientskadeloven Som institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2 første ledd nr. 6 bokstav c og institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter pasientskadeloven § 1 regnes: a) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsboliger b) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige c) Aldershjem d) Sykehjem e) Døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. II Forskriften trer i kraft 1. april 2014.

21. mars Nr. 308 2014

Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 21. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 99. Kunngjort 25. mars 2014 kl. 15.40. I I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer: § 33 fjerde ledd tredje setning (ny) skal lyde: På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista gjelder redskapsbegrensningen hele året. § 43 nr. 35 annet ledd oppheves. § 43 nr. 38 (ny) skal lyde: 38. Makrellstørje 115 cm og 30 kg

6. mars Nr. 324 2014 522 Norsk Lovtidend

§ 47 annet ledd fjerde setning (endret) skal lyde; Innenfor det stengte området kan det likevel fiskes med reketrål dersom sorteringsrist er installert i trålen og oppsamlingspose ikke er påmontert, pelagisk trål etter makrell, hestmakrell eller sild, og konvensjonelle (garn, line teiner) redskap. II Denne forskriften trer i kraft straks.

6. mars Nr. 324 2014

Forskrift om endring i forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 6. mars 2014 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) § 33, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 1 og § 4, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16. Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45. I I forskrift 10. mai 2012 nr. 438 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag gjøres følgende endring: I vedlegget gjøres det følgende endringer: Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L:laks Ø:sjøørret R:sjørøye Troms Kåfjord 206.1Z Manndalselva L: 01.07–31.07 Døgnkvote per fisker: 1 Ø: 01.07–31.07 laks. Ikke åpnet for fiske fra R: 01.07–31.07 onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Det er ikke tillatt å bruke mark som agn etter 31.07. Fredningssone: Hele vassdraget ovenfor nederste fisketrapp. Tranøy 194.61.Z Vardnesvassdraget L: 01.07–31.07 Døgnkvote per fisker: 1 Ø: 01.07–14.09 laks. Ikke åpnet for fiske fra R: 01.07–31.07 onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Det er ikke tillatt å bruke mark som agn etter 31.07. Kun tillatt å fiske i Vardnesvatn minimum 50 m fra inn og utløpselv. Nordland Bindal 144.5Z Urvollvassdraget Ø: 01.07–31.08 Sesongkvote per fisker: 5 R: 01.07–31.08 sjøørret og 5 sjørøye. Det er ikke tillatt å bruke mark som agn. Rødøy 159.21Z Gjervalelva Ø: 01.07–14.09 Det er tillatt å avlive laks R: 01.07–14.09 som ut i fra ytre karakterer opplagt fremstår som oppdrettslaks. I slike tilfeller skal det taes skjellprøve. Andøy 178.63Z Forfjordelva Ø: 01.07–31.07 R: 01.07–31.07 Ballangen 173.3Z Rånavassdraget Ø: 01.06–31.08 Det er kun tillatt å fiske i R: 01.06–31.08 Storvatnet. Det er ikke tillatt å fiske laks eller å bruke mark som agn. Sørfold 168.5Z Mørsvikelva L: 01.07–31.08 Totalkvote for hele Ø: 01.07–31.08 vassdraget: 5 laks og 15 sjøørret. 6. mars Nr. 324 2014 523 Norsk Lovtidend

Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L:laks Ø:sjøørret R:sjørøye Vevelstad 149.2Z Lakselvvassdraget Ø: 01.07–31.07 Fiske er tillatt i innsjøene, i Sæterelva og i utløpselva fra Lakselvvatnet. Vega 147.3Z Færsetvassdraget Ø: 15.07–15.08 Fiske er tillatt i innsjøene (Floavatnet, Færsetvatnet) og i utløpselva. Nord- Trøndelag Namsos 138.5Z Aursunda L: 01.06–01.08 Døgnkvote per fisker: 2 Ø: 15.06–15.07 laks og 1 sjøørret. Namsos 138.6Z Bogna L: 01.06–01.08 Døgnkvote per fisker: 2 Ø: 01.06–15.07 laks og 1 sjøørret. Sør-Trøndelag Bjugn 134.Z Teksdalselva L: 15.06–15.09 Døgnkvote per fisker: 2 Ø: 15.06–15.09 laks, hvorav 1 kan være over 3 kg/65 cm. All villaks gjenutsettes etter 01.09. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Malvik 123.4Z Homla Møre og Romsdal Vanylven 092.Z Åheimselva L: 01.06–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø: 15.06–15.08 forhåndsavtalte tiltak. Sogn og Fjordane Førde 084.Z Jølstra L: 15.06–31.07 Totalkvote for hele Ø: 10.07–15.08 vassdraget: 75 laks. Gaular 083.2Z Kvamselva L: 01.07–31.07 Ø: 01.07–31.07 Lærdal 073.Z Lærdalselvi L: 10.06–15.08 F.o.m. Bruhølen (Seltun) til Ø: 01.08–31.08 Sjurhaugfossen: 10.06– 22.08. Ikke uttak av hunnlaks. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Naustdal 084.7Z Nausta L: 01.06–31.08 Totalkvote for laks over 3 Ø: 22.06–08.08 kg: 30 laks. Døgnkvote per fisker: 1 smålaks. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Hordaland Ullensvang 050.1Z Kinso Ø: 15.07–31.08 Det er ikke tillatt å fiske i Hølen. Os 055.7Z Oselva L: 15.06–15.09 Døgnkvote per fisker: 2 Ø: 15.07–15.09 laks. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Voss 062.ZXY1 Vossovassdraget (hovedstreng) Vest-Agder Lindesnes 023. Z Audna L: 01.06–31.08 Døgnkvote per fisker: 2 Ø: 01.06–31.08 anadrome laksefisk. Ikke åpnet for fiske på torsdager. Flekkefjord 026. Z Sireåna L: 01.07–20.09 Døgnkvote per fisker: 1 Ø: 20.08–20.09 laks og 1 sjøørret. Kristiansand og 020. Z Tovdalselva L: 01.06–31.08 Døgnkvote per fisker: 2 Birkenes Ø: 01.06–31.08 laks og 2 sjøørret.

20. mars Nr. 326 2014 524 Norsk Lovtidend

Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L:laks Ø:sjøørret R:sjørøye Aust-Agder Tvedestrand 018.Z Vegårsvassdraget L: 01.08–15.09 Døgnkvote per fisker: 1 (Storelva) Ø: 01.06–15.09 laks og 2 sjøørret. Kun fiske i hovedvassdraget. Ikke fiske fra Ubergsvatn til Klova. I Lagselva bare fiske fra land.

II Forskriften trer i kraft 6. mars 2014

13. mars Nr. 325 2014

Forskrift om endring i forskrift om gebyr til dekning av utgifter ved kjøttkontroll Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45. Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 13. mars 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21 første ledd og delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. I I forskrift 27. desember 2005 nr. 1726 om gebyr til dekning av utgifter ved kjøttkontroll gjøres følgende endring: § 3 fjerde ledd skal lyde: Gebyret skal likevel ikke overstige kr 1,40 per kilo slakt ved den gjennomførte kontrollen. II Denne forskriften trer i kraft straks.

20. mars Nr. 326 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. mars 2014 med hjemmel i forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 § 33. Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45. I I forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 gjøres følgende endringer: § 5 tredje ledd (endret) skal lyde: Utover avsetninger til ferskfisk- og bifangstordning nevnt i annet ledd punkt 2 fordeles kvantumet av torsk, hyse og sei på gruppene som følger: 1. Fartøy med hjemmelslengde under 11 meter kan fiske og lande inntil 59 178 tonn torsk, 9 029 tonn hyse og 8 065 tonn sei. 2. Fartøy med hjemmelslengde fra og med 11 meter til og med 14,99 meter kan fiske og lande inntil 56 592 tonn torsk, 8 324 tonn hyse og 7 410 tonn sei. 3. Fartøy med hjemmelslengde fra og med 15 meter til og med 20,99 meter kan fiske og lande inntil 57 631 tonn torsk, 11 806 tonn hyse og 7 382 tonn sei. 4. Fartøy med hjemmelslengde fra og med 21 meter og med mindre enn 500 m3 lasteromsvolum kan fiske og lande inntil 38 555 tonn torsk, 6 524 tonn hyse og 5 643 tonn sei. 5. Fartøy som har adgang til å delta i åpen gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap, kan fiske og lande 28 273 tonn torsk, 4 327 tonn hyse og 5 320 tonn sei. Av gruppekvoten av torsk for åpen gruppe avsettes 2 344 tonn til ferskfiskordning. § 16 første ledd (endret) skal lyde: Kvoteenhet etter hjemmelslengde og største lengde er som følger: 20. mars Nr. 326 2014 525 Norsk Lovtidend

Hjemmelslengde Største Kvoteenhet (maksimalkvote) Kvoteenhet lengde (garantert kvote) Under 11 m Under 11 m 58,5179 35,1108 Over 11 m 40,9625 29,2590 11–14,9 m Under 11 m 25,7509 Over 11 m 24,5804 15–20,9 m Under 11 m 25,7426 Over 11 m 24,5725 21–27,9 m Under 11 m 23,8698 Over 11 m 23,6358

§ 16 annet ledd (endret) skal lyde: Fartøy med adgang til å delta kan fiske følgende kvanta torsk (tonn): Hjemmelslengde Kvotefaktor Garantert kvote Maksimalkvote Garantert kvote Maksimalkvote største lengde Største lengde Største lengde Største lengde under 11 m under 11 m over 11 m over 11 m Under 7 meter 1,21 42,5 70,8 35,4 49,6 7–7,9 1,43 50,2 83,7 41,8 58,6 8–8,9 1,70 59,7 99,5 49,7 69,6 9–9,9 2,08 73,0 121,7 60,9 85,2 10–10,9 2,25 79,0 131,7 65,8 92,2 11–11,9 3,06 78,8 75,2 12–12,9 3,63 93,5 89,2 13–13,9 4,40 113,3 108,2 14–14,9 5,01 129,0 123,1 15–15,9 5,92 152,4 145,5 16–16,9 6,59 169,6 161,9 17–17,9 7,27 187,1 178,6 18–18,9 8,03 206,7 197,3 19–19,9 8,71 224,2 214,0 20–20,9 9,31 239,7 228,8 21–21,9 8,91 212,7 210,6 22–22,9 9,30 222,0 219,8 23–23,9 9,67 230,8 228,6 24–24,9 10,04 239,7 237,3 25–25,9 10,34 246,8 244,4 26–26,9 10,73 256,1 253,6 27–27,9 11,02 263,0 260,5

§ 21 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy som har adgang til å delta i fisket etter torsk i åpen gruppe og som har største lengde under 11 meter, kan fiske torsk uten kvotebegrensning med etterfølgende kvanta torsk som garanterte (tonn). Fartøy som har adgang til å delta i fisket etter torsk i åpen gruppe og som har største lengde på eller over 11 meter, kan fiske følgende kvanta torsk (tonn): Største lengde Ordinær Ordinær garantert Maksimalkvote i Garantert kvote i maksimalkvote kvote virkeområdet virkeområdet Under 8 m 70 15 82 27 8–9,99 m 98 21 110 33 10–10,99 m 112 24 124 36 11 m og over 50 24 62 36

§ 26 (endret) skal lyde: § 26. Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke for fiske etter sei for fartøy som i løpet av året har hatt tildelt både torsketråltillatelse og seitråltillatelse. Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor reguleringsåret med annet fartøy. 20. mars Nr. 327 2014 526 Norsk Lovtidend

Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. § 28 (endret) skal lyde: § 28. Samfiske Uten hinder av forbudet i § 26 og § 27 kan to fartøy med hjemmelslengde under 11 meter på følgende vilkår drive samfiske: a) Fiskeridirektoratet må ha mottatt skriftlig melding om samfiske før fisket tar til. Ved påmelding plikter en å oppgi alle nødvendige opplysninger om deltakende fartøyer, registreringsmerke, organisasjonsnummer og eiere. Det må også gis melding når samfisket opphører. Pliktige meldinger skal gis per telefaks på nr. 55 23 82 76 eller per e-post [email protected]. b) Fartøyene har samme adgang til å delta i lukket gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N. c) Ved samfiske med ulike eiere, må begge eierne ha hatt adgang til å delta i fisket med et fartøy i 2012 eller 2013, og levert følgende minimumskvantum av torsk i ett av årene: Hjemmelslengde Minimumsfangst for ett av årene 2012 eller 2013 Under 7 meter 4 tonn 7–7,9 meter 5 tonn 8–8,9 meter 6 tonn 9–9,9 meter 7 tonn 10–10,9 meter 8 tonn

Ved samfiske med egne fartøy, må eieren ha hatt adgang til å delta i fisket med to fartøy i 2012 eller 2013, og levert minimumskvantum av torsk i henhold til tabellen ovenfor med to fartøy i ett av årene. Adgangen til samfiske for fartøy med samme eier gjelder bare for fartøy med samme eier før 22. mars 2013. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra aktivitetskravet. d) Fartøyeier må stå om bord under fisket og underskrive landings- eller sluttseddel. Dersom fartøyene har to ulike eiere må begge fartøyeierne stå om bord under fisket og begge fartøyeierne må underskrive landings- eller sluttseddel. Det skal fylles ut en seddel for hvert av fartøyene med angivelse av hvilket fartøy som har utøvet fiske og hvilket fartøy i samfiskelaget som skal kvotebelastes. Innenfor hvert enkelt fartøys kvote bestemmer fartøyeierne hvor mye av fangsten av torsk, hyse og sei som skal føres på det enkelte fartøy i samfiskelaget. e) Det passive fartøyet i samfiskelaget kan ikke drive fiske eller lande fangst i den tiden fartøyene er påmeldt samfisket. f) Fartøy kan bare delta i ett samfiskelag i løpet av 2014. II Denne forskrift trer i kraft fra og med mandag 24. mars 2014.

20. mars Nr. 327 2014

Forskrift om endring i utlendingsforskriften (gebyr for bestilling av nytt oppholdskort for utlendinger som er omfattet av EØS-regelverket) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 20. mars 2014 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 118 og § 119, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer: Endret § 19–23 femte ledd skal lyde: Oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf. lovens § 64a, § 100a og § 100b skal som hovedregel utstedes vederlagsfritt og er gyldig i fem år eller kortere når EØS-borgerens oppholdsperiode er kortere. Oppholdskortets gyldighet blir ikke påvirket av kortvarige opphold utenfor riket på inntil seks måneder i året, eller av fravær utenfor riket som skyldes forhold som nevnt i § 19–17 annet ledd. Forskriftens § 12–16 om plikt til å legge frem oppholdskort, § 12–17 om plikt til å ta vare på oppholdskort, melding ved tap av kort mv., § 12–18 om innlevering av oppholdskort mv. og § 17–11a om gebyr gjelder tilsvarende. Endret § 19–24 fjerde ledd skal lyde: 21. mars Nr. 328 2014 527 Norsk Lovtidend

Oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf. lovens § 64a, § 100a og § 100b skal som hovedregel utstedes vederlagsfritt og er gyldig i den tiden tjenesteytingen eller etableringen etter § 19–16 første ledd er dokumentert å ville vare, inntil ett år av gangen. Forskriftens § 12–16 om plikt til å legge frem oppholdskort, § 12–17 om plikt til å ta vare på oppholdskort, melding ved tap av kort mv., § 12–18 om innlevering av oppholdskort mv. og § 17–11a om gebyr gjelder tilsvarende. Endret § 19–26 annet ledd og tredje ledd skal lyde: Søknad om varig oppholdskort fremmes innen utløpet av oppholdskortets varighet. Varig oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf. lovens § 64a, § 100a og § 100b skal som hovedregel utstedes vederlagsfritt innen seks måneder etter at fullstendig søknad er levert. Varig oppholdskort er gyldig for ti år. Forskriftens § 12–16 om plikt til å legge frem oppholdskort, § 12–17 om plikt til å ta vare på oppholdskort, melding ved tap av kort mv., § 12–18 om innlevering av oppholdskort mv. og § 17–11a om gebyr gjelder tilsvarende. Fornyelse av varig oppholdskort skjer uten søknad. II Forskriften trer i kraft 31. mars 2014.

21. mars Nr. 328 2014

Forskrift om endring i utlendingsforskriften (gebyr for re-utstedelse av Schengenstandardisert oppholdskort mv.) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 21. mars 2014 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 9, § 32, § 56 og § 89, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer: § 3–1 bokstav g første punktum skal lyde: innehaver av reisebevis for flyktning utstedt som nevnt under bokstav f av stat som har tiltrådt overenskomst 23. november 1957 om flyktningsjømenn. § 7–4, overskriften, skal lyde: § 7–4. Adgang til realitetsbehandling av saker etter Dublin III-forordningen § 10–2 sjette ledd første punktum skal lyde: Bestemmelsene i første til femte ledd gjelder også når søkeren er under 18 år. Ny § 17–11a skal lyde: § 17–11a. Gebyr ved bestilling av nytt Schengen-standardisert oppholdskort Ved bestilling av nytt Schengen-standardisert oppholdskort, for eksempel fordi kortet er mistet, ødelagt eller utlendingen av andre grunner har behov for nytt kort, skal det betales et gebyr på 300 kr. Det skal likevel ikke betales gebyr a) for oppholdskort som utstedes i forbindelse med innvilgelse av midlertidig eller permanent oppholdstillatelse, b) når behovet for nytt oppholdskort skyldes feil eller mangler ved kortet (reklamasjon), eller c) når oppholdskortets gyldighet er av kortere varighet enn oppholdstillatelsen, og nytt kort bestilles før utløpet av det gamle kortets gyldighetstid. Det er en forutsetning for gebyrfrihet etter første ledd bokstav a til c at utlendingen kan innlevere det tidligere utstedte oppholdskortet, jf. § 12–18. For grenseboerbevis gjelder det egne regler om gebyr, jf. avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon, artikkel 10. Avtalen er inntatt som vedlegg 19 til forskriften, jf. § 3–1a. § 12–15 oppheves. II Endringene trer i kraft 31. mars 2014. 24. mars Nr. 329 2014 528 Norsk Lovtidend

24. mars Nr. 329 2014

Forskrift om regulering av fisket etter uer nord for 62° N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 24. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12 og § 16 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 12 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45. § 1. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande uer nord for 62° N i 2014. Forbudet gjelder ikke fartøy som kan fiske og lande uer i henhold til forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen. § 2. Totalkvote Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske og lande inntil 17 280 tonn uer i Norges økonomiske sone nord for N 65° 20' og i fiskerisonen ved Jan Mayen. Av dette kvantumet avsettes 500 tonn til dekning av bifangst. § 3. Gruppekvote Fartøy med torsketråltillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–1 eller seitråltillatelse jf. konsesjonsforskriften § 2–14, kan fiske inntil 16 780 tonn uer. § 4. Fartøykvote Hvert fartøy som har adgang til å delta tildeles lik fartøykvote på 410 tonn. Denne kvoten må også dekke bifangst av uer i andre fiskerier. § 5. Refordeling Fiskeridirektoratet kan refordele fartøykvotene etter 1. september. § 6. Fredningstid Det er forbudt å fiske uer med bunntrål i tidsrommet fra og med 1. mars til og med 30. april. § 7. Områder for bunntrål Med de begrensninger som følger av forskrift 1. juli 2011 nr. 755 om regulering av fiske med bunnredskap i Norges økonomiske sone, fiskerisonen rundt Jan Mayen og i fiskevernsonen ved Svalbard, er fiske med bunntrål etter uer bare tillatt innenfor følgende område: I Norges økonomiske sone nord for N 65° 20', og vest for rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. Fra yttergrensen av Norges økonomiske sone på Ø 024° 00,00', og videre til 2. N 73° 30,00' Ø 024° 00,00' 3. N 73° 00,00' Ø 017° 30,00' 4. N 70° 40,00' Ø 017° 30,00' 5. N 68° 00,00' Ø 009° 24,00' 6. N 67° 10,00' Ø 008° 35,00' 7. N 67° 00,00' Ø 008° 18,00' 8. N 66° 50,00' Ø 008° 09,00' 9. N 66° 30,00' Ø 006° 59,00' 10. N 66° 21,00' Ø 006° 44,00' 11. N 65° 43,00' Ø 006° 00,00' 12. N 65° 20,00' Ø 006° 00,00' 13. Videre langs N 65° 20,00' til yttergrensen av Norges økonomiske sone. § 8. Områder for flytetrål Fiske med flytetrål etter uer er bare tillatt innenfor følgende område: Område A I Norges økonomiske sone nord for N 65° 20', og vest for rette linjer trukket mellom følgende posisjoner: 1. Fra yttergrensen av Norges økonomiske sone på Ø 014° 12,00', og videre til 2. N 71° 45,00' Ø 014° 45,00' 3. N 71° 00,00' Ø 016° 48,00' 4. N 70° 27,81' Ø 016° 53,00' 5. N 68° 00,00' Ø 009° 24,00' 6. N 66° 11,00' Ø 004° 56,00' 7. N 65° 20,00' Ø 004° 25,00' 8. Videre langs N 65° 20,00' til yttergrensen av Norges økonomiske sone. Det er ikke tillatt å benytte flytetrål med bunnkontakt under fiske utenfor området som er åpnet for direktefiske med flytetrål. Område B I fiskerisonen ved Jan Mayen. 24. mars Nr. 330 2014 529 Norsk Lovtidend

§ 9. Bifangst Ved fiske med stormasket trål er det uten hinder av forbudet i § 6, § 7 og § 8 tillatt å ha inntil 20 % bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing. § 10. Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande en kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor reguleringsåret med annet fartøy. Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis ha vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. § 11. Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og lande fangst som er fisket av et annet fartøy. § 12. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten eller gruppekvoten er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. § 13. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. § 14. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65, og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 15. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2014.

24. mars Nr. 330 2014

Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 24. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6 og forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14. Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45. I I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer: § 3 bokstav a) skal lyde: a) 130 mm. I fisket etter uer med flytetrål: 100 mm. § 15 bokstav e) skal lyde: e) Forbudsområde for fiske med stormasket trål. Det er forbudt å fiske med stormasket trål i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. 62° 36' N 03° 00' Ø 2. 62° 10' N 01° 15' Ø (ved NØS ytre grense) 3. 62° 40' N 00° 52' Ø (ved NØS ytre grense) 4. 63° 00' N 03° 00' Ø herifra i rett linje til pkt. 1.

25. mars Nr. 332 2014 530 Norsk Lovtidend

§ 43 nr. 20 skal lyde: 20. Uer a) Uer utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene 30 cm b) Uer innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene 32 cm

§ 46 siste ledd (nytt) skal lyde: Ved fiske etter uer er det adgang til å ha inntil 15 % uer under minstemål i antall i de enkelte fangster. II Denne forskrift trer i kraft straks.

25. mars Nr. 331 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 25. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 14, § 16, § 22, § 36, § 37 og § 39 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45. I I forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 gjøres følgende endring: § 30 sjette ledd (endret) skal lyde: Endelig kvotebelastning skal utgjøre 50 % av kvantumet på sluttseddelen for torsk som har vært eller skal settes i mellomlagringsmerd. Det er et vilkår om minimum en uke lagring i merd for å få utløst 50 % kvotebelastning. Det er et vilkår at produkttilstand «levende» benyttes på landings- og sluttseddel. II Denne forskrift trer i kraft straks.

25. mars Nr. 332 2014

Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 25. mars 2013 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45. Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1. Formål og virkeområde Denne forskriften gir regler for fordeling av produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier over Kulturdepartementets budsjett kap. 335, post 71. Produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større markeder. Tilskudd etter denne forskriften kan gis til nyhets- og aktualitetsmedier på alle publiseringsplattformer, med unntak av kringkasting og lokalkringkasting, jf. kringkastingsloven § 1–1. Medier som mottar andre former for offentlige driftstilskudd kan ikke motta tilskudd etter denne forskriften. § 2. Definisjoner Med medieselskap menes et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som består av et nyhets- og aktualitetsmedium eller en portefølje av tilknyttede medieprodukter. Med hovedmedium menes det største nyhets- og aktualitetsmediet målt i omsetning som oppfyller vilkårene i § 3 innenfor en portefølje av tilknyttede medieprodukter. Med tilknyttet medieprodukt menes nyhets- og aktualitetsmedium som har mer enn 50 prosent av nyhets-, aktualitets- og debattstoffet til felles med hovedmediet. Med utgave menes betalt nummerert produkt der hovedinnholdet er oppdatert i forhold til forrige utgave av produktet. Nyhets- og aktualitetsmedier som oppdateres kontinuerlig eller som består av en portefølje med tilknyttede medieprodukter, kan få godkjent maksimalt én utgave per dag. Med opplag menes foregående års kontrollerte gjennomsnittlige nettoopplag fra ulike publiseringsplattformer. Med årsopplag menes opplag multiplisert med antall utgaver siste kalenderår. Med utgiversted menes den kommune der nyhets- og aktualitetsmediet har sin hovedredaksjon. Bydel skal regnes som utgiversted, dersom det reelle geografiske markedet for mediet er mindre enn kommunen. 25. mars Nr. 332 2014 531 Norsk Lovtidend

Med alenemedium menes nyhets- og aktualitetsmedium som er alene på utgiverstedet. Med nummerénmedium menes nyhets- og aktualitetsmedium som har det største opplaget på utgiverstedet. Med nummertomedium menes nyhets- og aktualitetsmedium som har en konkurrent med større opplag på utgiverstedet. Der det aktuelle medietilbudet består av en portefølje av tilknyttede medieprodukter på ulike distribusjonsplattformer, defineres konkurranseposisjonen med utgangspunkt i hovedmediet. Kapittel 2. Vilkår for tilskudd § 3. Generelle vilkår Tilskudd etter denne forskriften gis bare til nyhets- og aktualitetsmedium som: 1. har som hovedformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten. Tilskudd gis ikke til medium som har som hovedformål å drive med reklame eller markedsføring. Tilskudd gis heller ikke til medium som hovedsaklig er rettet mot medlemmer eller ansatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap. 2. inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Tilskudd gis ikke til medium som inneholder en overvekt av annonser. Tilskudd gis heller ikke til medium som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder, eller som i hovedsak inneholder stoff vinklet ut fra en spesiell faglig, politisk, ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn. 3. har en ansvarlig redaktør med status som svarer til bestemmelsene i Redaktørplakaten. 4. tar reell betaling for nyhets-, aktualitets- og debattstoff og annonser etter en offentlig tilgjengelig prisliste. 5. selger minst halvparten av sitt godkjente netto opplag gjennom abonnement. Produktet solgt i løssalg skal være identisk med produkt solgt i abonnement. Vilkårene ovenfor må ha vært oppfylt i minst ett kalenderår før tilskudd ytes. Der et medietilbud består av en portefølje av tilknyttede medieprodukter på ulike distribusjonsplattformer, må vilkårene i denne bestemmelsen oppfylles av hovedmediet. § 4. Vilkår knyttet til opplag, utgivelseshyppighet og konkurranseposisjon Tilskudd etter denne forskriften gis bare til 1. Nummerén- og alenemedier som utkommer med minst én utgave per uke og har et gjennomsnittlig nettoopplag på mellom 1 000 og 6 000. 2. Nummertomedier som utkommer med minst én utgave per uke og har et gjennomsnittlig nettoopplag på minst 1 000. Nyhets- og aktualitetsmedier som utkommer én gang i uken må ha minst 48 utgaver per kalenderår. Nyhets- og aktualitetsmedier som utkommer to ganger ukentlig må ha minst 96 utgaver per år. Der et medietilbud består av en portefølje av tilknyttede medieprodukter på ulike distribusjonsplattformer, legges medietilbudets samlede opplag og utgivelser til grunn. § 5. Vilkår knyttet til organisering og bruk av tilskuddsmidler Tilskuddsmidler kan bare benyttes til produksjon og utgivelse av hovedmedium og tilknyttet medieprodukt, jf § 2. Medieselskapet kan ikke drive annen virksomhet enn produksjon og utgivelse av det hovedmedium og eventuelt tilknyttede medieprodukter som det ytes tilskudd til. Medieselskapet kan likevel drive annen virksomhet dersom denne virksomheten utgjør mindre enn 1/3 av medieselskapets omsetning i tilskuddsåret. Medieselskap der offentlige institusjoner eller myndigheter har reell styringsrett, økonomisk ansvar eller innehar mer enn 49 prosent av eierandelene, er ikke tilskuddsberettiget. Medieselskap som mister retten til tilskudd etter første ledd går ut av tilskuddsordningen uten overgangsordning. § 6. Vilkår knyttet til overskudd og driftsmargin Det gis ikke tilskudd hvis medieselskapets årsoverskudd etter skatt i henhold til aksjeloven eksklusiv tilskudd etter denne forskriften utgjør mer enn to millioner kroner siste regnskapsår, eller mer enn seks millioner kroner i løpet av de siste tre regnskapsår. Medieselskap som har en gjennomsnittlig driftsmargin på over 10 prosent siste tre år, inklusiv utbetalt produksjonstilskudd, får en tilsvarende avkortning i tilskuddet. Det første året i tilskuddsordningen inkluderes ikke i beregningen av driftsmargin. Avkortning gjennomføres enten ved reduksjon i neste års tilskudd eller, der mediet har gått ut av ordningen, ved tilbakebetaling av tilskudd. Avkortningen skal bringe gjennomsnittlig driftsmargin ned til 10 prosent. § 7. Vilkår knyttet til utbytte og konsernbidrag Medieselskap som mottar produksjonstilskudd kan betale utbytte til aksjonærene på følgende vilkår: 1. Utbytte per år kan maksimalt tilsvare renten på selskapets egenkapital, fastsatt i henhold til gjennomsnittlig effektiv årsrente for statsobligasjoner med en løpetid på 10 år i året før gjeldende tilskuddsår, med et påslag på to prosent 2. Utbytte per år kan maksimalt utgjøre 25 prosent av mottatt produksjonstilskudd for det aktuelle året 3. Utbytte per år kan maksimalt utgjøre kr 1 000 000. For medieselskap som inngår i konserndannelser, skal konsernbidrag regnes som utbytte. 25. mars Nr. 332 2014 532 Norsk Lovtidend

Medieselskap som i tilskuddsåret deler ut utbytte i strid med denne bestemmelsen går ut av tilskuddordningen uten overgangsordning og utelukkes fra tilskuddsordningen for en periode på tre år. § 8. Vilkår knyttet til transaksjoner mv. Tilhører medieselskapet et konsern, skal transaksjoner mellom medieselskapet og andre selskaper i samme konsern ha forretningsmessig grunn i medieselskapets interesse og være på vanlige forretningsmessige vilkår, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 3–9 første ledd. Medieselskapet kan belastes for en del av konsernets felleskostnader slik god forretningsskikk tilsier, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 3–9 og under hensyn til selskapets forretningsmessige interesse i ordningen. Medieselskapets del av konsernets felleskostnader kan ikke overskride én prosent av selskapets driftsinntekter eksklusiv tilskuddsmidler. Avtaler mellom medieselskapet og selskapets aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse mv. skal ha forretningsmessig grunn i medieselskapets interesse, være på forretningsmessige vilkår og inngås i samsvar med aksjeloven og allmennaksjeloven § 3–8. Dersom medieselskapet tilhører et konsern, gjelder forrige punktum tilsvarende for avtaler mellom medieselskapet og aksjonærer eller medlemmer av ledelsen mv. i andre selskaper i konsernet. Medietilsynet kan kreve at medieselskapet gir en spesifisert oversikt over vesentlige transaksjoner som nevnt i første og andre ledd og at medieselskapets daglige leder, styreleder og selskapets eksterne revisor bekrefter at transaksjoner som nevnt har forretningsmessig grunn i medieselskapets interesse og er på forretningsmessige vilkår. Medietilsynet kan også kreve kopi av redegjørelser etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 3–8 annet ledd. Medieselskap som mister retten til tilskudd etter første og andre ledd går ut av tilskuddordningen uten overgangsordning og utelukkes fra tilskuddsordningen for en periode på tre år. Kapittel 3. Beregning av tilskudd § 9. Beregning av tilskudd Støtteberettigede nummerén- og alenemedier mottar faste tilskudd beregnet på følgende måte: 1. Nummerén- og alenemedier mottar et fast grunntilskudd og et fast beløp for hver utgave ut over ukentlig utgivelse. 2. Nummerén- og alenemedier med utgiversted i Nordland, Troms eller Finnmark mottar dobbelt tilskudd iht. pkt. 1 for dager med utgivelse på papir. 3. Nummerén- og alenemedier som har mindre enn 4 000 i opplag mottar et ekstra tilskudd. Den gjenstående delen av bevilgningen fordeles mellom støtteberettigede nummer to-medier på følgende måte: 1. Tilskuddet fordeles på bakgrunn av samlet årsopplag for hovedmediet og alle tilknyttede medieprodukter, multiplisert med følgende tilskuddssatser: Sats 1: Riksmedier, definert som: a) medier som har solgt minst 30 prosent av opplaget utenfor utgiverfylket, b) medier som har et opplag på minst 100 i en tredjedel av landets fylker, og c) medier som kommer ut minst 6 ganger ukentlig. Sats 2: Medier i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Sats 3: Øvrige medier. 2. Nummertomedier med én ukentlig utgivelse mottar grunntilskudd etter første ledd. 3. Nummertomedier med opplag på 6 000 eller mer, får redusert tilskudd dersom opplaget utgjør 45 prosent eller mer av opplaget til nummerénmediet. Tilskuddet reduseres med 2,25 prosent for hvert prosentpoeng opplaget overstiger 45 prosent av nummerénmediets opplag. 4. Nummertomedier mottar ikke mindre enn maksimaltilskudd etter første ledd nr. 1 dersom nummerénmediet har et opplag på over 6 000 eksemplarer og minst fem utgaver per uke. Dersom nummerénmediet har et opplag på over 6 000 eksemplarer og færre enn fem utgaver, mottar nummertomediet maksimaltilskudd etter første ledd nr. 1. Dersom alle mediene på utgiverstedet har opplag mellom 2 000 og 6 000 og minst to ukentlige utgaver, får alle maksimaltilskudd etter første ledd nr. 1. Tilskuddsbeløp og -satser, jf. første og andre ledd, fastsettes av departementet på bakgrunn av bevilgningen for det enkelte år og den økonomiske utviklingen i de ulike gruppene av nyhets- og aktualitetsmedier. Et forslag til fordeling skal forelegges for mediebedriftenes hovedorganisasjoner for uttalelse. Beregning av tilskudd skjer på grunnlag av opplysninger om antall utgivelsesdager, årsopplag og konkurranseposisjon i året før tilskuddsåret. Nyetablerte nyhets- og aktualitetsmedier får det første året i tilskuddsordningen et ekstra tilskudd som tilsvarer grunntilskuddet etter første ledd. Nyhets- og aktualitetsmedier i Nordland, Troms og Finnmark omfattes ikke av denne bestemmelsen. § 10. Tilskuddstak Samlet tilskudd kan ikke utgjøre mer enn 40 prosent av medieselskapets totale driftskostnader året før tilskudd ytes. Tilskuddet per netto opplagseksemplar skal ikke overstige nyhets- og aktualitetsmediets gjennomsnittlige abonnementspris året før tilskudd ytes. § 11. Overgangsordninger Nyhets- og aktualitetsmedium som har mottatt produksjonstilskudd og som mister retten til dette, skal i en overgangsperiode ytes tilskudd etter følgende retningslinjer: 26. mars Nr. 333 2014 533 Norsk Lovtidend

1. Det første året etter at endring har skjedd, får mediet et tilskudd som tilsvarer 2/3 av tilskuddet mediet mottok siste år det var tilskuddsberettiget. 2. Det andre året etter at endring har skjedd, får mediet et tilskudd som tilsvarer 1/2 av tilskuddet mediet mottok siste år det var tilskuddsberettiget. 3. Det tredje året etter at endring har skjedd, får mediet et tilskudd som tilsvarer 1/3 av tilskuddet mediet mottok siste år det var tilskuddsberettiget. Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser § 12. Saksbehandling Tilskuddsordningen forvaltes av Medietilsynet. Der det etter en konkret vurdering er nødvendig for å opprettholde konkurransen på utgiverstedet eller for å sikre driften av et nyhets- og aktualitetsmedium i et marked som er for lite til å være bærekraftig, kan Medietilsynet gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften. Medietilsynet skal innhente en rådgivende uttalelse fra tilskuddsutvalget før det fattes vedtak om å gi dispensasjon fra reglene i denne forskriften. Før Medietilsynet treffer avgjørelse om tildeling av tilskudd etter denne forskriften, innhentes innstilling fra tilskuddsutvalget, jf. § 13. Dersom redaktørens stilling i henhold til § 3 første ledd nr. 3 er uklar, skal Medietilsynet innhente en vurdering fra Norsk Redaktørforening. Forvaltningsloven kommer til anvendelse på Medietilsynets saksbehandling etter denne forskriften. Enkeltvedtak truffet av Medietilsynet i henhold til denne forskriften kan påklages til Klagenemnda for mediesaker. § 13. Tilskuddsutvalg Til støtte for Medietilsynet i saksbehandlingen etter § 12 opprettes et tilskuddsutvalg som skal bistå ved vurderingen av søknader om tilskudd og ellers avgi uttalelse i saker etter denne forskriften. Utvalgets medlemmer oppnevnes av Kulturdepartementet for fire år av gangen. Kulturdepartementet kan fastsette nærmere regler om utvalgets virksomhet og sammensetning. § 14. Opplysningsplikt Medieselskap som søker tilskudd, plikter å gi Medietilsynet eller statsautorisert revisor oppnevnt av departementet, innsyn i alle forretningspapirer og andre opplysninger som finnes nødvendig til gjennomføring av og kontroll med tilskuddsordningen og til utarbeidelse av statistikk over den økonomiske utviklingen i dagspressen. Unnlatelse av å meddele slike opplysninger eller meddelelse av uriktige opplysninger, kan medføre at mediet fratas retten til tilskudd for bestemte tidsrom. Midler som ikke nyttes etter forutsetningene skal tilbakebetales. Tilskudd mottatt for en periode hvor mediet ikke publiseres skal også tilbakebetales. Riksrevisjonen har i samsvar med § 17 i Stortingets bevilgningsreglement adgang til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene benyttes etter forutsetningene. Også Kulturdepartementet har slik kontrolladgang. § 15. Utbetaling av tilskudd Tilskuddet gjelder for ett kalenderår (tilskuddsåret) og opphører fra det tidspunkt vilkårene for tilskudd ikke lenger er oppfylt. Normalt skal tilskuddet utbetales kvartalsvis. § 16. Nærmere regler Medietilsynet kan i forskrift fastsette nærmere regler om opplagsfastsettelse, utgaver, utbetaling av tilskudd, dokumentasjon og regnskapsføring. § 17. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder for behandling av søknader om produksjonstilskudd fra og med 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 26. november 2009 nr. 1409 om produksjonstilskudd til dagsaviser.

26. mars Nr. 333 2014

Forskrift om betalinger mv. til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 26. mars 2014 med hjemmel i lov 22. juni 2012 nr. 58 om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) § 2 tredje ledd og § 4 tredje ledd, lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven) § 82, lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven) § 68 og § 69, lov 14. mars 2003 om beskyttelse av design (designloven) § 52 og delegeringsvedtak 11. mars 2005 nr. 226. Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45. Kapittel 1. Generelle bestemmelser om levering av dokumenter og betalinger til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter § 1. En søknad om varemerke, design eller patent, eller annet dokument i sak om slike rettigheter hos Patentstyret, skal leveres slik som fastsatt i paragrafen her til Patentstyret direkte eller gjennom Altinn. Levering av søknad eller annet dokument gjennom Altinn må skje elektronisk i et teknisk godkjent format. 26. mars Nr. 333 2014 534 Norsk Lovtidend

Levering til Patentstyret direkte kan skje i papirformat eller ved elektronisk overføring. Den postadresse, e- postadresse eller det telefaksnummer som Patentstyret fastsetter, må brukes. Signatur på søknad eller annet dokument kan være håndskrevet, trykt, stemplet eller elektronisk i samsvar med den standard Patentstyret til enhver tid har fastsatt. Søknad eller dokument som leveres på annen måte enn fastsatt i første til tredje ledd, regnes ikke som levert. Bestemmelsene om søknader i forskriften her gjelder også for registrerte varemerker og design, og meddelte patenter, når annet ikke fremgår av sammenhengen. Patentstyret fastsetter nærmere bestemmelser om hvordan elektronisk kommunikasjon kan foregå, herunder hvilke elektroniske formater som kan benyttes. Dersom krav om administrativ overprøving eller innsigelse leveres i papirformat, skal det leveres ett ekstra eksemplar av kravet med vedlegg for hver av de andre partene i saken. § 2. For elektronisk overføring til Patentstyret etter § 1, kan leveringsdato være en virkedag eller en helligdag. Øvrige leveringer får leveringsdato den virkedag søknaden eller dokumentet anses mottatt. Leveringsdato etter § 1 er: 1. Ved elektronisk overføring gjennom Altinn: Datoen overføringen er bekreftet mottatt. 2. Ved elektronisk overføring til Patentstyrets fastsatte e-postadresse: Datoen overføringen er bekreftet mottatt fra Patentstyrets elektroniske postadressesystem. 3. Ved telefaks sendt til Patentstyrets fastsatte telefaksnummer: Datoen den er mottatt komplett i Patentstyret. 4. Ved levering i papirformat til Patentstyrets kontor i åpningstiden: Den virkedag søknaden eller dokumentet mottas i Patentstyret. 5. Ved levering i Patentstyrets postkasse utenfor åpningstiden: Den påfølgende virkedagen. § 3. Fristen for betaling av avgift og gebyr settes av Patentstyret og skal normalt være 30 dager, med mindre en annen frist for betaling følger av lov eller forskrift. For avgift og gebyr som Patentstyret fakturerer må betalingsinformasjonen som fremkommer av fakturaen benyttes ved betalingen. For avgift og gebyr som Patentstyret ikke fakturerer, må betalingen skje til Patentstyrets konto. Det skal oppgis hva betalingen gjelder. § 4. Avgift eller gebyr som skal betales til Patentstyret anses som betalt den dag betalingen er registrert på Patentstyrets konto. Betales avgiften eller gebyret til utenlandsk bank eller postkontor, anses betalingen skjedd den dag den er datostemplet ved innenriks postkontor eller bank. Avgift og gebyr som betales for sent, jf. § 3, anses ikke som betalt. Patentstyret kan likevel anse betalingen som rettidig hvis betaleren godtgjør at det er gitt en ugjenkallelig betalingsordre før fristens utløp. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for betaling som skal skje gjennom Patentstyret i internasjonale registreringsordninger. § 5. Hvis en betalingsfrist løper ut på en lørdag, helligdag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, forlenges fristen til nærmeste virkedag. § 6. Dersom ikke annet fremgår av meldingen regnes fristen for å svare på en melding fra Patentstyret fra den dagen meldingen ble sendt. Er ikke en bestemt utløpsdag for fristen angitt i meldingen, løper fristen ut på den dagen i måneden som ved sitt tall svarer til dagen for fristens begynnelse. Finnes ikke tilsvarende tall i vedkommende måned, regnes månedens siste dag som fristens utløpsdag. Løper fristen ut på en lørdag, helligdag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, er nærmeste påfølgende virkedag fristens utløpsdag. Fristen for å svare på melding som nevnt i første ledd er to måneder dersom ikke annet er fastsatt i lov eller av Patentstyret i det enkelte tilfellet. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for andre frister etter patentloven, foretaksnavneloven, designloven, varemerkeloven og patentstyreloven, så langt ikke annet er fastsatt i lov. Fristen for å rette feil eller mangler i en søknad eller andre dokumenter, kan forlenges av Patentstyret, med mindre annet er fastsatt i lov. Krav om fristforlengelse må i så fall være levert til Patentstyret senest på fristens utløpsdag. § 7. Enhver kan be om: 1. bekreftet utskrift av varemerkeregistret, designregistret og patentregistret, 2. kopi av en varemerkesøknad med bilag, 3. kopi av en patentsøknad med beskrivelse, tegninger, sammendrag og krav, 4. kopi av et trykt norsk utlegningsskrift eller patentskrift, og 5. kopi av en søknad om registrering av design med bilag. Patentstyret kan etter krav utstede og oversende et prioritetsdokument etter regel 17.1 bokstav b i gjennomføringsreglene til patentsamarbeidskonvensjonen. Pris for bekreftet utskrift og kopier nevnt i første og annet ledd fastsettes av Patentstyret og skal følge av prisoversikten på Patentstyrets hjemmeside. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for elektroniske dokumenter med det samme innhold. 26. mars Nr. 333 2014 535 Norsk Lovtidend

§ 8. Bestemmelsene i kapittelet her gjelder tilsvarende så langt de passer for levering av dokumenter til Klagenemnda for industrielle rettigheter (Klagenemnda). Klage til Klagenemnda med eventuelle vedlegg leveres til Patentstyret. Etter at Patentstyret har oversendt klagesaken til Klagenemnda, skal korrespondanse i klagesaken sendes til Klagenemnda. Mellom parter som er representert ved fullmektig, skal innlegg i saken sendes direkte til motparten samtidig som det sendes til Klagenemnda. Klagenemnda fastsetter frister for tilsvar og videre skriftveksling i klagesaken. Kapittel 2. Betalinger til Patentstyret etter varemerkeloven § 9. For søknad om registrering av et varemerke, jf. varemerkeloven § 12, skal følgende betales til Patentstyret: 1. søknadsgebyr varemerke kr 2900, og 2. tilleggsavgift for hver klasse utover tre, varemerke kr 750.

For søknad om registrering av et fellesmerke, jf. varemerkeloven § 12, skal følgende betales til Patentstyret: 1. søknadsgebyr, fellesmerke kr 4000, og 2. tilleggsavgift for hver klasse utover tre, fellesmerke kr 1650.

Hvis gebyret og avgiften ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses søknaden som henlagt. § 10. For en søknad som utskilles fra en annen etter varemerkeforskriften § 17, skal det betales søknadsgebyr etter satsene i forskriften her § 9. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om utskilling som ikke innkommet. § 11. For deling av en søknad, jf. varemerkeforskriften § 18, skal det betales søknadsgebyr etter satsene i forskriften her § 9 for hver nye søknad som ikke regnes som en videreføring av den opprinnelige søknaden. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om deling som ikke innkommet. § 12. For deling av en registrering etter varemerkeforskriften § 20, skal det betales et gebyr på kr 2200 for hver registrering som ikke regnes som en videreføring av den opprinnelige registreringen. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om deling som ikke innkommet. § 13. For sammenslåing av tidligere avdelte søknader eller registreringer etter varemerkeforskriften § 22, skal det betales et gebyr på kr 2200 for hver søknad eller registrering som ikke regnes som en videreføring av den opprinnelige søknaden eller registreringen. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om sammenslåing som ikke innkommet. Hvis avgiften ikke betales innen fristen nevnt i varemerkeloven § 33, opphører varemerkeregistreringen. § 14. For krav om fornyelse av registreringen av et varemerke, jf. varemerkeloven § 33, skal følgende betales til Patentstyret: 1. fornyelsesavgift kr 2600, og 2. tilleggsavgift for hver klasse utover tre kr 1000.

For krav om fornyelse av registreringen av et fellesmerke, jf. varemerkeloven § 33, skal følgende betales til Patentstyret: 1. fornyelsesavgift kr 5150, og 2. tilleggsavgift for hver klasse utover tre kr 2100.

Leveres krav om fornyelse etter utløpet av registreringsperioden, skal følgende betales til Patentstyret: 1. tilleggsavgift varemerke kr 550, og 2. tilleggsavgift fellesmerke kr 1200.

§ 15. Ved levering av en søknad om endring i et registrert varemerke etter varemerkeloven § 34 skal det betales kr 1200. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses søknaden om endring som ikke innkommet. § 16. Ved levering av et krav om sletting av et varemerke fra registret etter varemerkeloven § 43 skal det betales kr 1900. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om sletting som ikke innkommet. § 17. For gjenopptakelse av søknadsbehandlingen etter varemerkeloven § 23 fjerde ledd skal det betales kr 550. Hvis avgiften ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om gjenopptakelse som ikke innkommet. § 18. For krav om at en fristoversittelse ikke skal få virkning etter varemerkeloven § 80, skal det betales kr 2750. Hvis avgiften ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om at fristoversittelsen ikke skal få virkning som ikke innkommet. 26. mars Nr. 333 2014 536 Norsk Lovtidend

§ 19. For krav om administrativ overprøving etter varemerkeloven § 40 skal det betales et gebyr på kr 4000. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om administrativ overprøving som ikke innkommet. Avvises krav om administrativ overprøving, skal Patentstyret tilbakebetale halve gebyret. § 20. For søknad om internasjonal registrering etter varemerkeloven § 67 skal det betales kr 800. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses søknaden som ikke innkommet. For øvrig betales andre gebyrer og avgifter som nevnt i Madridprotokollen direkte til Det internasjonale byrået i WIPO. Kapittel 3. Betalinger til Patentstyret etter patentloven § 21. For søknad om patent, jf. patentloven § 8 femte ledd, og for europeisk søknad om patent som endres til nasjonal søknad, jf. patentloven § 66 m annet ledd, skal følgende betales til Patentstyret: 1. søknadsgebyr kr 4650, og 2. tilleggsavgift for hvert patentkrav utover 10 kr 250.

Når søkeren er en enkeltperson eller småbedrift, eller flere slike i fellesskap når de til sammen ikke har flere årsverk enn det som er spesifisert i tredje ledd første punktum, skal følgende betales til Patentstyret: 1. søknadsgebyr kr 850, og 2. tilleggsavgift for antall patentkrav utover 10 kr 250.

Med småbedrift menes en virksomhet med fast ansatte som utfører 20 årsverk eller mindre. Selskaper som i forhold til hverandre er heleide datter- eller morselskaper, regnes som én virksomhet ved beregning av årsverk etter denne bestemmelse. En søker kan pålegges å fremlegge dokumentasjon for at virksomheten er en småbedrift. Med enkeltperson menes en fysisk person som ikke representerer andre enn seg selv. Hvis avgiften eller gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses søknaden som henlagt. § 22. For nyhetsgransking som nevnt i patentloven § 9 skal søkeren betale den avgiften som er fastsatt av vedkommende internasjonale nyhetsgranskingsmyndighet. § 23. For en søknad som utskilles fra en annen etter patentforskriften § 24, skal det betales søknadsgebyr etter satsene i § 21 i forskriften her. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om utskilling som ikke innkommet. § 24. For deling av en søknad, jf. patentforskriften § 22, skal det betales søknadsgebyr etter satsene i § 21 i forskriften her for hver nye søknad som ikke regnes som en videreføring av den opprinnelige søknaden. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om deling som ikke innkommet. § 25. For meddelelse av patent skal det betales meddelelsesgebyr etter patentloven § 20 første ledd første punktum. Meddelelsesgebyret omfatter inntil 14 sider. Det skal betales tilleggsavgift for hver side utover 14. Hvis det etter søknadens leveringsdag eller den dagen søknaden skal anses levert, er innkommet nye patentkrav slik at antallet krav overstiger det antallet som det er betalt søknadsgebyr for etter § 21 i forskriften her, skal det også betales en tilleggsavgift for hvert slikt nye patentkrav. For meddelelse skal følgende betales til Patentstyret: 1. Meddelelsesgebyr kr 1200, 2. tilleggsavgift for hvert nye patentkrav kr 250, og 3. tilleggsavgift for hver side utover 14 med unntak for sekvenslister som fritas for kr 250. sideavgift

For meddelelse av patent som er hemmelig etter lov 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar § 7, skal det ikke betales meddelelsesgebyr eller tilleggsavgifter. Hvis gebyr og tilleggsavgifter ikke betales innen den frist Patentstyret setter, henlegges søknaden. Har søkeren en brutto inntekt som ikke overstiger tre ganger Folketrygdens grunnbeløp, kan vedkommende søke om fritak for betaling av meddelelsesgebyr og tilleggsavgifter. Inntektsgrensen er fire ganger Folketrygdens grunnbeløp hvis søkeren forsørger ektefelle. For hver person søkeren ellers har å forsørge, øker inntektsgrensen med et tillegg på halvparten av Folketrygdens grunnbeløp. Brutto inntekt ved skatteligningen legges til grunn for beregningen. Søkeren må legge ved kopi av sist tilsendte skatteoppgjør der beregningsgrunnlaget for skatten skal fremgå. Fritak skal kun innvilges når særskilte hensyn taler for det hvis søkeren har en bruttoformue som overstiger fem ganger Folketrygdens grunnbeløp. § 26. For gjenopptakelse av søknadsbehandlingen etter patentloven § 15 tredje ledd eller § 20 første ledd tredje punktum skal det betales kr 550. Har søknadsbehandlingen tidligere vært gjenopptatt, skal det betales kr 1950. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om gjenopptakelse som ikke innkommet. 26. mars Nr. 333 2014 537 Norsk Lovtidend

§ 27. For krav om at en fristoversittelse ikke skal få virkning etter patentloven § 72 skal det betales kr 3000. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om at fristoversittelsen ikke skal få virkning som ikke innkommet. § 28. For krav om administrativ overprøving etter patentloven § 52 b skal det betales et gebyr på kr 8800. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om administrativ overprøving som ikke innkommet. Avvises krav om administrativ overprøving, skal Patentstyret tilbakebetale halve gebyret. Hvis patentet etter administrativ overprøving blir opprettholdt i endret form, jf. patentloven § 52 d tredje ledd, må patenthaveren, for at patentet skal gjelde i endret form, innen én måned fra dagen hvor avgjørelsen ble endelig, betale avgift etter følgende satser: 1. endringsavgift kr 1200, 2. tilleggsavgift for hvert nye patentkrav kr 250, og 3. tilleggsavgift for hver side utover 14 med unntak for sekvenslister som fritas for kr 250. sideavgift

§ 29. Årsavgifter for patentsøknader og patenter, jf. patentloven § 8 femte ledd jf. § 33 og § 40 skal betales med følgende beløp: 1. avgiftsår kr 700 2. avgiftsår kr 700 3. avgiftsår kr 700 4. avgiftsår kr 1350 5. avgiftsår kr 1650 6. avgiftsår kr 2000 7. avgiftsår kr 2200 8. avgiftsår kr 2550 9. avgiftsår kr 2850 10. avgiftsår kr 3200 11. avgiftsår kr 3500 12. avgiftsår kr 3850 13. avgiftsår kr 4200 14. avgiftsår kr 4500 15. avgiftsår kr 4850 16. avgiftsår kr 5200 17. avgiftsår kr 5500 18. avgiftsår kr 5800 19. avgiftsår kr 6200 20. avgiftsår kr 6500

For europeiske patenter som gjelder her i riket, jf. patentloven § 66 e, skal det betales årsavgift etter første ledd fra og med avgiftsåret etter at Det europeiske patentverket kunngjorde sin beslutning om å meddele patentet. Fastsettelsen av årsavgiftssatsen skal foretas på grunnlag av leveringsdagen for den europeiske søknaden. Årsavgiften forfaller til betaling tidligst samtidig med utløpet av fristen for å inngi oversettelse etter patentforskriften § 59 annet ledd. Årsavgifter som etter patentloven § 41 tredje ledd eller § 42 tredje ledd betales etter forfall, forhøyes med 20 %. Er årsavgiften på forfallstidspunktet bare delvis betalt, beregnes forhøyelsen av den ubetalte delen. Hvis fastsatt årsavgift ikke betales innen fristen nevnt i patentloven § 41 tredje ledd eller § 42 tredje ledd, opphører patentet. Har søkeren eller patenthaveren en brutto inntekt som ikke overstiger tre ganger Folketrygdens grunnbeløp, kan vedkommende søke om henstand med betaling av årsavgift. Inntektsgrensen er fire ganger Folketrygdens grunnbeløp hvis søkeren eller patenthaveren forsørger ektefelle. For hver person søkeren eller patenthaveren ellers har å forsørge, øker inntektsgrensen med et tillegg på halvparten av Folketrygdens grunnbeløp. Brutto inntekt ved skatteligningen legges til grunn for beregningen. Søkeren eller patenthaveren må legge ved kopi av sist tilsendte skatteoppgjør der beregningsgrunnlaget for skatten skal fremgå. Henstand skal kun innvilges når særskilte hensyn taler for det hvis søkeren eller patenthaveren har en brutto formue som overstiger fem ganger Folketrygdens grunnbeløp. § 30. Den som mer enn ni måneder etter den dagen da patent ble meddelt, fremmer innsigelse med påstand om at en oppfinnelse ikke er patenterbar på grunn av forhold som nevnt i patentloven § 1b, skal betale et gebyr på kr 5500. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses innsigelsen som ikke innkommet. § 31. Ved levering av krav om patentbegrensning etter patentloven § 39a skal det betales et gebyr på kr 7000. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om patentbegrensning som ikke innkommet. 26. mars Nr. 333 2014 538 Norsk Lovtidend

§ 32. Ved levering av oversettelse som nevnt i patentloven § 66c første ledd om europeiske patenter, må patenthaver hvis patentet skal få virkning eller opprettholdes i endret form her i riket, betale kr 1200 med tillegg av kr 200 for hver side utover 14 som oversettelsen utgjør, med unntak for sekvenslister som fritas for sidegebyr. Hvis gebyret ikke betales innen fristen fastsatt av Patentstyret, får ikke det europeiske patentet virkning her i riket eller opphører å ha slik virkning. § 33. Ved levering av rettelse av oversettelse som nevnt i patentloven § 66c etter patentloven § 66j første ledd første punktum, skal det betales kr 1200 med tillegg av kr 200 for hver side utover 14 som oversettelsen utgjør og som det ikke tidligere er betalt sidegebyr for etter § 32, med unntak for sekvenslister som fritas for sidegebyr. Rettet oversettelse regnes ikke som levert så lenge gebyret ikke er betalt. § 34. For internasjonal patentsøknad som leveres til Patentstyret som mottakende myndighet, skal søkeren betale følgende til Patentstyret: 1. internasjonal søknadsavgift som nevnt i regel 15.1 i gjennomføringsreglene til Washingtonkonvensjonen av 19. juni 1970 nr. 1 om patentsamarbeid (patentsamarbeidskonvensjonen), 2. nyhetsgranskingsavgift nevnt i regel 16.1 i gjennomføringsreglene til patentsamarbeidskonvensjonen, og 3. viderebefordringsgebyr på kr 800 for Patentstyrets befatning med søknaden som mottakende myndighet. Fristen for betaling av avgift og gebyr som nevnt i første ledd er én måned etter at den internasjonale søknaden er mottatt i Patentstyret. Er avgift og gebyr som nevnt i første ledd ikke betalt i rett tid, eller er den ved utløpet av fristen betalt med et utilstrekkelig beløp, skal Patentstyret i samsvar med regel 16bis i gjennomføringsreglene til patentsamarbeidskonvensjonen kreve inn det beløpet som mangler. I tilfeller som nevnt i tredje ledd skal søkeren betale en tilleggsavgift til Patentstyret tilsvarende 50 % av det beløpet som ikke er betalt. Den skal likevel ikke overstige den internasjonale søknadsavgiften og ikke være lavere enn viderebefordringsgebyret. § 35. I tilfeller der Patentstyret mottar en internasjonal søknad som skulle ha vært levert til Det internasjonale byrådet i WIPO (jf. regel 19.4 i gjennomføringsreglene til patentsamarbeidskonvensjonen), skal søkeren betale et gebyr for Patentstyrets befatning med saken på kr 750. Gebyret forfaller til betaling en måned etter at søknaden er levert til Patentstyret. Hvis gebyret ikke betales innen fristen, anses den internasjonale søknaden som ikke innkommet. § 36. For internasjonale patentsøknader som videreføres etter patentloven § 31, jf. § 8 femte ledd, skal følgende betales til Patentstyret: 1. søknadsgebyr kr 4650, og 2. tilleggsavgift for hvert patentkrav utover ti kr 250.

For søkere som nevnt i § 21 andre og tredje ledd, gjelder likevel følgende satser: 1. søknadsgebyr kr 850, og 2. tilleggsavgift for hvert patentkrav utover ti kr 250.

Videreføres søknaden etter § 31 første ledd og den omfatter en eller flere oppfinnelser som ikke har vært gjenstand for internasjonal nyhetsgranskning, jf patentloven § 36, eller omfatter søknaden en eller flere oppfinnelser som ikke har vært gjenstand for internasjonal forberedende patenterbarhetsvurdering, jf. patentloven § 37, skal særskilt tilleggsavgift på kr 4650 betales. § 37. For internasjonale patentsøknader som opptas til behandling etter patentloven § 38, jf. § 8 femte ledd, skal følgende betales til Patentstyret: 1. søknadsgebyr kr 1200 2. tilleggsavgift for hvert nye patentkrav utover 10 kr 250, og 3. tilleggsavgift for hver side utover 14 med unntak for sekvenslister som fritas for kr 200. sideavgift

§ 38. For internasjonale patentsøknader utgjør 1. tilleggsavgift for tilleggsfrist etter patentloven § 31 annet ledd kr 950, og 2. avgift som nevnt i patentloven § 36 eller § 37 kr 4650.

Avgiften etter første ledd skal betales til Patentstyret. 26. mars Nr. 333 2014 539 Norsk Lovtidend

§ 39. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften her om avgifter og gebyrer for nasjonale patentsøknader tilsvarende for internasjonale patentsøknader som videreføres etter patentloven § 31 eller opptas til behandling etter patentloven § 38. § 40. Ved levering av en søknad om supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler eller for plantefarmasøytiske produkter etter patentloven § 62b annet ledd og § 62a annet ledd, skal søkeren betale søknadsgebyr på kr 2200. Hvis fastsatt gebyr ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses søknaden om supplerende beskyttelsessertifikat som ikke innkommet. For gjenopptakelse av behandlingen av en henlagt søknad skal det betales gebyravgift som fastsatt i forskriften her § 26. Hvis fastsatt gebyr ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om gjenopptakelse som ikke innkommet. § 41. I saker angående meddelte sertifikater gjelder § 27 og § 53 tilsvarende. § 42. For sertifikater skal det betales årsavgifter etter patentloven § 62a tredje ledd, jf. § 62b annet ledd, med det beløpet som er fastsatt i forskriften her § 29 første ledd om årsavgift for det 20. avgiftsåret. Det skal betales årsavgift for hvert avgiftsår som begynner etter at patenttiden er utløpt, selv om sertifikatet ikke er meddelt ved utløpet av patenttiden. Hvis fastsatt årsavgift ikke betales innen fristen nevnt i patentloven § 41 tredje ledd eller § 42 tredje ledd jf. § 62a tredje ledd og § 62b annet ledd, opphører vernet. Kapittel 4. Betalinger til Patentstyret etter designloven § 43. For søknad om registrering av design, jf. designloven § 13, skal følgende betales til Patentstyret: 1. søknadsgebyr kr 1900, 2. samregistreringsavgift for hver design utover én kr 1300, 3. oppbevaringsavgift for hver leverte modell som Patentstyret oppbevarer kr 1200, og 4. gebyr for supplerende undersøkelse, for hver design kr 900.

Hvis gebyret og avgiften ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses søknaden som henlagt. § 44. For en søknad som utskilles fra en annen etter designforskriften § 16a skal det betales søknadsgebyr etter satsene i forskriften her § 43. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om utskilling som ikke innkommet. § 45. For deling av en søknad etter designforskriften § 17 skal det betales søknadsgebyr etter satsene i forskriften her § 43 for hver søknad som ikke regnes som en videreføring av den opprinnelige søknaden. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om deling som ikke innkommet. § 46. For deling av en registrering etter designforskriften § 18 skal det betales gebyr etter satsene i forskriften her § 43 for hver registrering som ikke regnes som en videreføring av den opprinnelige registreringen. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om deling som ikke innkommet. § 47. For sammenslåing av to eller flere tidligere avdelte søknader eller registreringer etter designforskriften § 19, skal det betales gebyr etter satsene i forskriften her § 43 for hver søknad eller registrering som ikke regnes som en videreføring av den opprinnelige søknaden eller registreringen. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om sammenslåing som ikke innkommet. § 48. For gjenopptakelse av behandlingen av en søknad etter designloven § 19 skal det betales kr 550. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om gjenopptakelse som ikke innkommet. § 49. For fornyelse av registreringen av en design etter designloven § 24 skal følgende betales til Patentstyret: 1. fornyelsesavgift for første gangs fornyelse kr 2900, 2. fornyelsesavgift for annen gangs fornyelse kr 3500, 3. fornyelsesavgift for tredje gangs fornyelse kr 4100, 4. fornyelsesavgift for fjerde gangs fornyelse kr 5000, 5. tilleggsavgift der fornyelsesavgift blir betalt etter utløpet av registreringsperioden kr 550, 6. samregistreringsavgift for hver design utover én som registreringen fornyes for kr 1300, og 7. oppbevaringsavgift for hver leverte modell som Patentstyret oppbevarer kr 1200.

Hvis avgiften ikke betales innen fristen nevnt i designloven § 24, opphører designregistreringen. § 50. For krav om at en fristoversittelse ikke skal få virkning etter designloven § 50 skal det betales kr 2800. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om at fristoversittelsen ikke skal få virkning som ikke innkommet. 26. mars Nr. 334 2014 540 Norsk Lovtidend

§ 51. For krav om administrativ overprøving etter designloven § 27 skal det betales et gebyr på kr 4000. Det skal ikke betales gebyr for krav fremmet av departementet etter designloven § 26 annet ledd nr. 3, jf. designforskriften § 27. Hvis fastsatt gebyr ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om administrativ overprøving som ikke innkommet. Avvises krav om administrativ overprøving etter designloven § 27, skal Patentstyret tilbakebetale halve gebyret. § 52. For søknad om internasjonal registrering av en design etter designloven § 56 tredje ledd skal det betales kr 800. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses søknaden om internasjonal registrering som ikke innkommet. For øvrig betales andre gebyrer og avgifter som nevnt i Genèveavtalen direkte til Det internasjonale byrået ved WIPO. Kapittel 5. Gebyr for klage til Klagenemnda for industrielle rettigheter § 53. For behandling av klage i Klagenemnda skal det betales gebyr etter følgende satser: 1. for klage etter patentloven kr 5700, 2. for klage etter varemerkeloven kr 4400, 3. for klage etter designloven kr 4400, 4. for krav om endring av gyldighetsperioden for et meddelt beskyttelsessertifikat for kr 4400, og legemidler 5. for klage etter foretaksnavneloven § 3–7 kr 4400.

Hvis fastsatt gebyr ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses klagen eller kravet om endring jf. første ledd nr. 4, som ikke innkommet. Dersom Patentstyret eller Klagenemnda finner at klagen skal tas til følge på grunnlag av en åpenbar saksbehandlingsfeil i Patentstyret, skal gebyret tilbakebetales. Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser § 54. For krav om administrativ overprøving etter foretaksnavneloven § 3–6 skal det betales et gebyr på kr 4000. Hvis gebyret ikke betales innen den frist Patentstyret setter, anses kravet om administrativ overprøving som ikke innkommet. Avvises krav om administrativ overprøving etter foretaksnavneloven § 3–6, skal Patentstyret tilbakebetale halve gebyret. § 55. Avgifter og gebyrer som er betalt til Patentstyret eller Klagenemnda i samsvar med reglene i varemerkeloven, patentloven, designloven og forskriften her, tilbakebetales ikke med mindre det er særskilt hjemlet i forskriften her. § 56. Forskriften trer i kraft 1. april 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 2010 nr. 1646 om avgifter og gebyrer til Patentstyret mv. (avgiftsforskriften).

26. mars Nr. 334 2014

Vedtak om gebyrer for utpeking av Norge i internasjonale varemerkeregistreringer etter Madridprotokollen Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 26. mars 2014 med hjemmel i lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven) § 70. Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45. § 1. For utpeking av Norge i en internasjonal varemerkeregistrering etter Madridprotokollen, jf. varemerkeloven § 70, skal følgende betales i sveitserfranc i samsvar med gjennomføringsreglene til Madridprotokollen regel 34 og 35: 1. gebyr for beskyttelse i inntil tre klasser kr 2300, og 2. tilleggsavgift for hver klasse utover tre kr 650.

For fornyelse av utpekinger iht. varemerkeloven § 72 andre ledd, skal følgende betales i sveitserfranc i samsvar med gjennomføringsreglene til Madridprotokollen regel 34 og 35: 1. fornyelsesavgift for beskyttelse i inntil tre klasser kr 2600, og 2. tilleggsavgift for hver klasse utover tre kr 1000.

28. mars Nr. 335 2014 541 Norsk Lovtidend

§ 2. Vedtaket trer i kraft 1. april 2014.

28. mars Nr. 335 2014

Forskrift om endring i forskrift 15. desember 2006 nr. 1405 om sanksjoner mot Nord-Korea Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 28. mars 2014 med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd, jf. sikkerhetsrådsresolusjoner 1718 (2006), 1874 (2009), 2087 (2013) og 2094 (2013) og lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler, jf. EUs rådsbeslutning 2013/183/FUSP. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45. I I forskrift 15. desember 2006 nr. 1405 om sanksjoner mot Nord-Korea gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om sanksjoner og restriktive tiltak mot Nord-Korea § 1 til § 5 med vedlegg oppheves. Ny § 1 til § 7 skal lyde: § 1. Virkeområde Denne forskriften med vedlegg kommer til anvendelse: a) på norsk territorium, inkludert norsk luftrom b) om bord på alle luftfartøy eller fartøy under norsk jurisdiksjon c) overfor alle norske statsborgere uansett hvor de befinner seg d) overfor alle juridiske personer, enheter og organer som er etablert eller stiftet i henhold til norsk lovgivning e) overfor alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til forretningsvirksomhet de driver helt eller delvis i Norge. § 2. Innarbeiding av forordning (EF) nr. 329/2007 (1) EUs vedlagte forordning nr. 329/2007 om restriktive tiltak mot Den demokratiske folkerepublikken Korea (som endret av forordninger (EF) nr. 117/2008, (EF) nr. 389/2009, (EF) nr. 689/2009, (EU) nr. 1283/2009, (EU) nr. 567/2010, (EU) nr. 1251/2010, (EU) nr. 1355/2011, (EU) nr. 137/2013, (EU) nr. 296/2013, (EU) nr. 370/2013, (EU) nr. 517/2013 og (EU) nr. 696/2013, samt – bortsett fra vedlegg I–VII – oversatt til norsk) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av denne bestemmelsen. (2) Henvisningene til medlemsstater, EU og Den europeiske union skal forstås som «Norge», med følgende unntak: a. «EUs felles liste over militært materiell» i artikkel 3 og 3a skal forstås som henvisninger til «Liste I – forsvarsrelaterte varer» i vedlegg I til forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester (forskrift om eksport av forsvarsmateriell mv.) b. «EU og EUs medlemsstater» i artikkel 3 nr. 2 skal forstås som også å omfatte Norge c. Henvisningene til medlemsstatene og Den europeiske union i artikkel 6 nr. 2 bokstav b skal ikke forstås som «Norge». (3) Henvisningene til «artikkel 16» i artikkel 5a og 11a skal forstås som henvisninger til § 1 i denne forskriften. (4) Henvisningene til «enheten for finansiell etterretning» eller andre kompetente myndigheter utpekt av vedkommende medlemsstat (som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II) i artikkel 11a nr. 1 bokstav d skal forstås som «Økokrim». De øvrige henvisningene til «kompetente myndigheter», også i enkelte tilfeller med referanser til nettsidene oppført i vedlegg II, skal forstås som «Utenriksdepartementet». (5) Forbudene i artikkel 2 nr. 1 og 3 omfatter også varer og teknologi oppført i vedlegg I til forskrift om eksport av forsvarsmateriell mv. (6) Forbudene i artikkel 2 nr. 1 bokstav a, artikkel 4 bokstav a og artikkel 4a nr. 1 bokstav a mot å selge, levere, overføre eller eksportere visse varer og teknologi omfatter også forbud mot transport. (7) Ingen av forordningens bestemmelser om informasjonsutveksling mellom medlemsstater og Kommisjonen kommer til anvendelse. Det gjør heller ikke bestemmelsen i artikkel 10 nr. 1 bokstav a om at fysiske og juridiske personer, enheter og organer skal gi opplysninger til Kommisjonen. Videre er også følgende bestemmelser EU-interne og kommer ikke til anvendelse: artikkel 1 nr. 8, artikkel 6 nr. 2 annet ledd og nr. 2a annet ledd og nr. 3, artikkel 11c nr. 2 og artikkel 13–17. Tilsvarende gjelder forordningens vedlegg II. (8) Vedlegg I til denne forskriften tilsvarer «Liste II – flerbruksvarer» i vedlegg II til forskrift om eksport av forsvarsmateriell mv. (9) I Vedlegg IV til denne forskriften er listene i vedlegg IV til EU-forordningen erstattet med listene i vedlegg I til EUs rådsbeslutning 2013/183/FUSP. 28. mars Nr. 335 2014 542 Norsk Lovtidend

§ 3. Avlisting Den som et vedtak om frys av penger og formuesgoder i medhold av artikkel 6 nr. 1 i vedlagte forordning retter seg mot, kan anmode FNs kontaktpunkt om å bli fjernet fra listen i samsvar med FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1730 (2006).1 1 Resolusjon 1730 (2006) Vedtatt på Sikkerhetsrådets 5599. møte 19. desember 2006 Fremgangsmåte ved avlisting Sikkerhetsrådet ber Generalsekretæren om at det opprettes et kontaktpunkt i Sekretariatet (del av FN-sekretariatet) som kan ta imot anmodninger om avlisting. Søkere som ønsker å fremsette en anmodning om avlisting, kan gjøre dette som angitt nedenfor gjennom kontaktpunktet, eller via staten de er bosatt i eller er statsborger av. Kontaktpunktet skal ha følgende oppgaver: 1. Motta anmodninger om avlisting fra søkere (enkeltperson eller -personer, grupper, foretak og/eller virksomheter som står på Sanksjonskomiteens lister). 2. Kontrollere om det dreier seg om en ny eller en gjentatt anmodning. 3. Dersom det dreier seg om en gjentatt anmodning og den ikke inneholder nye opplysninger, sende anmodningen tilbake til søker. 4. Bekrefte overfor søker at anmodningen er mottatt, og informere søker om ordinær saksgang ved behandling av anmodningen. 5. Sende anmodningen til de utpekende myndigheter og til myndighetene i den eller de stater som søkeren er statsborger av og er bosatt i, til orientering og eventuelt kommentar. Sistnevnte myndigheter oppfordres til å konsultere de utpekende myndigheter før de eventuelt tilrår avlisting. De kan i den anledning henvende seg til kontaktpunktet, som vil sette dem i forbindelse med den eller de utpekende stater dersom disse gir tillatelse til det. 6. a) Dersom noen av de nevnte myndigheter tilrår avlisting etter en slik konsultasjon, skal vedkommende myndigheter sende sin innstilling, sammen med en redegjørelse, via kontaktpunktet eller direkte til Sanksjonskomiteens leder. Komitélederen sørger deretter for at avlistingsanmodningen blir satt på komiteens saksliste. b) Dersom noen av myndighetene som ble konsultert i forbindelse med avlistingsanmodningen etter punkt 5 ovenfor, gjør innsigelse mot anmodningen, skal kontaktpunktet underrette komiteen om dette og oversende kopi av anmodningen. Komitémedlemmer som sitter inne med opplysninger til støtte for avlistingsanmodningen, oppfordres til å la myndighetene som har vurdert anmodningen i henhold til punkt 5, få del i disse opplysningene. c) Dersom ingen av myndighetene som har vurdert avlistingsanmodningen i henhold til punkt 5 ovenfor, etter en rimelig frist (3 måneder) har kommentarer eller tilkjennegir overfor komiteen at de fortsatt arbeider med anmodningen og trenger mer tid, som må fastsettes nærmere, skal kontaktpunktet underrette samtlige komitémedlemmer om dette og oversende kopi av avlistingsanmodningen. Ethvert komitémedlem kan, etter å ha rådført seg med de utpekende myndigheter, tilrå avlisting ved å sende anmodningen sammen med en redegjørelse til Sanksjonskomiteens leder. (For at saken skal bli satt på komiteens saksliste, kreves det bare at ett komitémedlem tilrår avlisting.) Dersom ingen av komitémedlemmene etter én måned har tilrådd avlisting, anses anmodningen for å være avslått, og komiteens leder skal underrette kontaktpunktet om dette. 7. Kontaktpunktet skal oversende samtlige meddelelser som den mottar fra medlemsstatene, til komiteen til orientering. 8. Informere søker om a) at Sanksjonskomiteen har besluttet å innvilge søknaden om avlisting, eller b) at komiteen har ferdigbehandlet avlistingsanmodningen, og at søker blir stående på komiteens liste. § 4. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften er straffbart i henhold til lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 3 og lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd § 2. § 5. Dispensasjon Utenriksdepartementet kan dispensere fra forskriften på grunnlag av vedlagte forordnings dispensasjonsbestemmelser. Utenriksdepartementet kan også i særskilte tilfeller dispensere fra forskriften dersom den får en klart utilsiktet virkning, og forutsatt at det ikke strider mot Norges folkerettslige forpliktelser eller hensynene bak tiltakene mot Nord-Korea. § 6. Endring av forskriften Utenriksdepartementet gis fullmakt til å endre, suspendere eller oppheve forskriften. § 7. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft straks. Nye vedlegg A og I til VII skal lyde: Vedlegg A, Vedlegg I, Vedlegg Ia, Vedlegg Ib, Vedlegg II, Vedlegg III, Vedlegg IV, Vedlegg V, Vedlegg Va, Vedlegg VI og Vedlegg VII. II Forskriften trer i kraft straks. 28. mars Nr. 335 2014 543 Norsk Lovtidend

Vedlegg A RÅDSFORORDNING (EF) NR. 329/2007 av 27. mars 2007 om restriktive tiltak mot Den demokratiske folkerepublikken Korea Artikkel 1 I denne forordning menes med 1) «Sanksjonskomiteen»: komiteen som er opprettet under FNs sikkerhetsråd i henhold til punkt 12 i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 2) «Nord-Korea»: Den demokratiske folkerepublikken Korea, 3) «faglig bistand»: enhver form for teknisk støtte i forbindelse med reparasjon, utvikling, produksjon, montering, prøving, vedlikehold eller enhver annen form for teknisk tjeneste, uansett om bistanden ytes i form av instruksjon, rådgivning, opplæring, overføring av driftskunnskaper eller ferdigheter eller konsulenttjenester; faglig bistand omfatter også muntlig bistand, 4) «penger»: finansielle aktiva og fordeler av enhver art, herunder, men ikke begrenset til kontante pengebeløp, sjekker, fordringer, veksler, anvisninger og andre betalingsinstrumenter, innestående hos finansinstitusjoner eller andre virksomheter, saldoer på konti, tilgodehavende og tilgodehavendebevis, børsnoterte og unoterte finansielle instrumenter og gjeldsinstrumenter, herunder aksjer og andre eierandeler, verdipapirsertifikater, obligasjoner, gjeldsbrev, kjøps- eller tegningsretter, usikrede verdipapirer og derivatkontrakter, renter, utbytte og andre inntekter av eller verdier påløpt på eller generert av aktiva, kreditter, motregningsretter, garantier, oppfyllelsesgarantier eller andre finansielle forpliktelser, remburser, konnossementer og pantebrev, og dokumenter som viser eierandeler i penger eller finansielle ressurser, 5) «frysing av penger»: å forhindre flytting, overføring, endring eller bruk av, tilgang til eller håndtering av penger på noen måte som kan medføre endringer i volum, mengde, plassering, eierskap, besittelse, art eller formål eller andre endringer som kan gjøre det mulig å bruke pengene, herunder porteføljeforvaltning, 6) «formuesgoder»: alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, som ikke er penger, men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, 7) «frysing av formuesgoder»: å forhindre at formuesgoder på noen måte benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, herunder, men ikke begrenset til å selge, leie ut eller pantsette dem, 8) «EUs territorium»: de av medlemsstatenes territorier der traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap kommer til anvendelse, på de vilkår som er fastsatt i traktaten, herunder deres luftrom, 9) «formidlingstjenester»: i) forhandling eller organisering av transaksjoner med henblikk på kjøp, salg eller levering av varer og teknologi eller av finansielle og tekniske tjenester, herunder fra et tredjeland til et annet tredjeland, eller ii) salg eller kjøp av varer og teknologi eller av finansielle og tekniske tjenester, herunder i tilfeller der de befinner seg i tredjeland med henblikk på overføring til et annet tredjeland. Artikkel 2 1. Det er forbudt a) å selge, levere, overføre eller eksportere, direkte eller indirekte, varer og teknologi, herunder programvare, oppført i vedlegg I, Ia og Ib, uavhengig av om det har sin opprinnelse i Den europeiske union eller ikke, til fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer i eller til bruk i Nord-Korea, b) forsettlig å delta i virksomhet som har som formål eller følge å omgå forbudet omtalt i bokstav a). 2. Vedlegg I omfatter alle typer produkter, materialer, utstyr, varer og teknologi, herunder programvare, som er flerbruksvarer som definert i rådsforordning (EF) nr. 428/2009 av 5. mai 2009 om opprettelse av en fellesskapsordning for kontroll med eksport, overføring, formidling og transitt av flerbruksvarer.1 Vedlegg Ia omfatter andre typer produkter, materialer, utstyr, varer og teknologi som kan bidra til Nord-Koreas programmer knyttet til kjernefysiske våpen, andre masseødeleggelsesvåpen eller ballistiske missiler. Vedlegg Ib omfatter visse nøkkelkomponenter til sektoren for ballistiske missiler. 3. Det er forbudt å kjøpe, importere eller transportere varer og teknologi oppført i vedlegg I, Ia og Ib fra Nord- Korea, uavhengig av om produktet har sin opprinnelse i Nord-Korea eller ikke. 1 EUT L 134 av 29.5.2009, s. 1. Artikkel 3 1. Det er forbudt a) å yte, direkte eller indirekte, faglig bistand og formidlingstjenester knyttet til varer og teknologi oppført i EUs felles liste over militært materiell eller i vedlegg I, Ia og Ib, og knyttet til levering, produksjon, vedlikehold og 28. mars Nr. 335 2014 544 Norsk Lovtidend

bruk av varer oppført i EUs felles liste over militært materiell eller i vedlegg I, Ia og Ib til fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer i eller til bruk i Nord-Korea, b) å yte, direkte eller indirekte, finansiering eller finansiell bistand knyttet til varer og teknologi oppført i EUs felles liste over militært materiell eller i vedlegg I, Ia og Ib, herunder særlig tilskudd, lån og eksportkredittforsikring samt forsikring og gjenforsikring, i forbindelse med salg, levering, overføring eller eksport av slike produkter, eller i forbindelse med levering av tilknyttet faglig bistand til fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer i eller til bruk i Nord-Korea, c) å motta, direkte eller indirekte, faglig bistand knyttet til varer og teknologi oppført i EUs felles liste over militært materiell eller i vedlegg I, Ia og Ib, og knyttet til levering, produksjon, vedlikehold og bruk av varer oppført i EUs felles liste over militært materiell eller i vedlegg I, Ia og Ib fra fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer i eller til bruk i Nord-Korea, d) å motta, direkte eller indirekte, finansiering eller finansiell bistand knyttet til varer og teknologi oppført på EUs felles lister over militært materiell eller i vedlegg I, Ia og Ib, herunder særlig tilskudd, lån og eksportkredittforsikring, i forbindelse med salg, levering, overføring eller eksport av slike produkter, eller i forbindelse med levering av tilknyttet faglig bistand fra fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer i eller til bruk i Nord-Korea, e) forsettlig å delta i aktiviteter som har som formål eller følge å omgå forbudene nevnt i bokstav a), b), c) og d) ovenfor. 2. Forbudene fastsatt i nr. 1 gjelder ikke for kjøretøy som ikke er stridskjøretøy som er produsert eller utstyrt med materialer for ballistisk beskyttelse, og som utelukkende er ment for beskyttende bruk av personell fra EU og EUs medlemsstater i Nord-Korea. Artikkel 3a 1. For å forhindre overføring av varer og teknologi som er omfattet av EUs felles liste over militært materiell eller som det er forbudt å levere, selge, overføre, eksportere eller importere i henhold til denne forordning, og i tillegg til plikten til å gi opplysninger til de kompetente tollmyndigheter før ankomst og avreise som fastsatt i de relevante bestemmelsene om summariske deklarasjoner ved inn- og utførsel samt tolldeklarasjoner i rådsforordning (EØF) nr. 2913/921 og i kommisjonsforordning (EØF) nr. 2454/93,2 skal personen som gir opplysningene omtalt i nr. 2 i denne artikkel angi om varene er omfattet av EUs felles liste over militært materiell eller av denne forordning, og, dersom det kreves tillatelse for eksport av varene, gi nærmere opplysninger om den innvilgede eksportlisensen. 2. De nødvendige tilleggsopplysningene omtalt i denne artikkel skal gis enten skriftlig eller i en tolldeklarasjon. 3. Når det er rimelig grunn til å anta at et fartøy kan ha produkter om bord som er forbudt i henhold til denne forordning, er det forbudt å akseptere eller gi adgang til havner på Den europeiske unions territorium for a) fartøyer som har nektet å bli kontrollert etter at fartøyets flaggstat har gitt tillatelse til slik kontroll, eller b) fartøyer som fører Nord-Koreas flagg og som har nektet å bli kontrollert. 4. Forbudene i nr. 3 skal ikke begrense adgangen til havner i en nødsituasjon. 5. Forbudene i nr. 3 skal ikke begrense adgangen til havner når slik adgang er nødvendig for kontrollformål. 6. Forbudene i nr. 3 skal ikke hindre fartøyer som fører en medlemsstats flagg, adgang til sin flaggstats havner. 7. Det er forbudt forsettlig å delta i aktiviteter som har som formål eller følge å omgå nr. 3. 1 EUT L 302 av 19.10.1992, s. 1. 2 EUT L 253 av 11.10.1993, s. 1. Artikkel 3b Det er forbudt å yte bunkringstjenester og andre tjenester til nordkoreanske fartøyer dersom tjenesteyterne har opplysninger, herunder fra de kompetente tollmyndigheter på grunnlag av informasjon før ankomst og avreise omtalt i artikkel 3a nr. 1, som gir rimelig grunn til å anta at fartøyene transporterer varer som det er forbudt å levere, selge, overføre eller eksportere i henhold til denne forordning, med mindre det er nødvendig å yte slike tjenester til humanitære formål.

Artikkel 3c 1. Dersom det ikke er forbudt i henhold til punkt 8 i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), punkt 9, 10 og 23 i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1874 (2009), punkt 9 i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2087 (2013), punkt 7 og 20 i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2094 (2013) eller relevante tiltak i henhold til etterfølgende resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, kan de kompetente myndigheter gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til transaksjoner som gjelder varer og teknologi omtalt i artikkel 2 nr. 1 i denne forordning eller til bistand eller formidlingstjenester omtalt i artikkel 3 nr. 1, på betingelse av at varene og teknologien, bistanden eller formidlingstjenestene er beregnet til matvarer, landbruksformål, medisinske eller andre humanitære formål. 2. Medlemsstaten skal informere de andre medlemsstatene og Kommisjonen innen fire uker om tillatelser som er gitt i henhold til denne artikkel.

28. mars Nr. 335 2014 545 Norsk Lovtidend

Artikkel 4 Det er forbudt a) å selge, levere, overføre eller eksportere, direkte eller indirekte, luksusvarer som er oppført i vedlegg III til Nord- Korea, b) forsettlig å delta i aktiviteter som har som formål eller følge å omgå forbudet omtalt i bokstav a). Artikkel 4a 1. Det er forbudt a) å selge, levere, overføre eller eksportere, direkte eller indirekte, gull, edle metaller og diamanter som er oppført i vedlegg VII, uavhengig av om de har sin opprinnelse i Den europeiske union eller ikke, til eller for Nord- Koreas regjering, dens offentlige organer, foretak og etater, Nord-Koreas sentralbank og personer, enheter eller organer som handler på deres vegne eller på deres instruks, eller enheter eller organer som eies eller kontrolleres av dem, b) å kjøpe, importere eller transportere, direkte eller indirekte, gull, edle metaller og diamanter som er oppført i vedlegg VII, uavhengig av om de har sin opprinnelse i Nord-Korea eller ikke, fra Nord-Koreas regjering, dens offentlige organer, foretak og etater, Nord-Koreas sentralbank og personer, enheter eller organer som handler på deres vegne eller på deres instruks, eller enheter eller organer som eies eller kontrolleres av dem, c) å yte, direkte eller indirekte, faglig bistand eller formidlingstjenester, finansiering eller finansiell bistand knyttet til varene omtalt i bokstav a) og b) til Nord-Koreas regjering, dens offentlige organer, foretak og etater, Nord- Koreas sentralbank og personer, enheter eller organer som handler på deres vegne eller på deres instruks, eller enheter eller organer som eies eller kontrolleres av dem. 2. Vedlegg VII inneholder en liste over gull, edle metaller og diamanter som omfattes av forbudene omtalt i nr. 1. Artikkel 4b Det er forbudt å selge, levere, overføre eller eksportere, direkte eller indirekte, nylig trykte eller ikke utstedte sedler og pregede mynter i nordkoreansk valuta til eller til fordel for Nord-Koreas sentralbank. Artikkel 5 1. Hvis det i en konkret sak anses som nødvendig å innvilge unntak fra artikkel 2 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 3 nr. 1 bokstav a) eller b), kan selgeren, leverandøren, den overførende part, eksportøren eller tjenesteyteren legge frem en behørig begrunnet anmodning for en medlemsstats kompetente myndigheter som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II. Medlemsstaten som har mottatt anmodningen, skal, dersom den anser at et slikt unntak er berettiget, legge frem en anmodning om særlig godkjenning for FNs sikkerhetsråd. 2. Den berørte medlemsstaten skal informere de andre medlemsstatene og Kommisjonen om tillatelser som er gitt i henhold til nr. 1, senest fire uker etter at tillatelsen er gitt. 3. Medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, kan gi tillatelse til salg, levering, overføring, eksport eller yting av faglig bistand på de vilkår de finner hensiktsmessige, dersom FNs sikkerhetsråd har godkjent anmodningen om særlig godkjenning. 4. Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan på de vilkår de finner hensiktsmessige, gi tillatelse til en transaksjon som gjelder varer omtalt i nr. 17 i vedlegg III forutsatt at varene er til humanitære formål eller til offisielle formål på utenriksstasjoner eller i internasjonale organisasjoner som har immunitet i henhold til folkeretten. Artikkel 5a 1. Det er forbudt for kreditt- og finansinstitusjoner som faller inn under virkeområdet til artikkel 16, a) å åpne en ny bankkonto hos en kreditt- eller finansinstitusjon hjemmehørende i Nord-Korea eller kreditt- eller finansinstitusjoner omtalt i artikkel 11a nr. 2, b) å opprette en ny korrespondentbankforbindelse med en kreditt- eller finansinstitusjon hjemmehørende i Nord- Korea eller med kreditt- eller finansinstitusjoner omtalt i artikkel 11a nr. 2, c) å åpne et nytt representasjonskontor i Nord-Korea eller etablere en ny filial eller et nytt datterselskap i Nord- Korea, d) å opprette et nytt fellesforetak med en kreditt- eller finansinstitusjon hjemmehørende i Nord-Korea eller med kreditt- eller finansinstitusjoner omtalt i artikkel 11a nr. 2, e) å opprettholde en korrespondentbankforbindelse med en kreditt- eller finansinstitusjon hjemmehørende i Nord- Korea eller kreditt- eller finansinstitusjoner omtalt i artikkel 11a nr. 2 dersom det foreligger informasjon som gir rimelig grunn til å anta at dette kan bidra til Nord-Koreas programmer for kjernefysiske våpen, andre masseødeleggelsesvåpen eller ballistiske missiler eller annen virksomhet som er forbudt i henhold til denne forordning eller beslutning 2013/183/FUSP. 2. Det er forbudt a) å gi tillatelse til at det åpnes et representasjonskontor eller opprettes en filial eller et datterforetak i Den europeiske union av en kreditt- eller finansinstitusjon hjemmehørende i Nord-Korea eller av kreditt- eller finansinstitusjoner omtalt i artikkel 11a nr. 2, 28. mars Nr. 335 2014 546 Norsk Lovtidend

b) å inngå avtaler for eller på vegne av en kreditt- eller finansinstitusjon hjemmehørende i Nord-Korea eller for eller på vegne av kreditt- eller finansinstitusjoner omtalt i artikkel 11a nr. 2 om åpning av et representasjonskontor eller oppretting av en filial eller et datterforetak i Den europeiske union, c) å gi et representasjonskontor, en filial eller et datterselskap av en kreditt- eller finansinstitusjon hjemmehørende i Nord-Korea eller av kreditt- eller finansinstitusjoner omtalt i artikkel 11a nr. 2 tillatelse til å starte opp og utøve virksomhet som kredittinstitusjon eller enhver annen virksomhet som krever forhåndstillatelse, dersom representasjonskontoret, filialen eller datterselskapet ikke var i drift innen 19. februar 2013, d) for en kreditt- eller finansinstitusjon omtalt i artikkel 11a nr. 2, å kjøpe eller utvide en andel eller andre eierskapsinteresser i en kreditt- eller finansinstitusjon som faller inn under virkeområdet til artikkel 16. Artikkel 6 1. Alle penger og formuesgoder som tilhører, eies, innehas eller kontrolleres av personene, enhetene eller organene oppført i vedlegg IV, skal fryses. Vedlegg IV omfatter personer, enheter og organer listeført av Sanksjonskomitéen eller FNs sikkerhetsråd i samsvar med punkt 8 bokstav d) i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006) og punkt 8 i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2094 (2013). 2. Alle penger og formuesgoder som tilhører, eies, innehas eller kontrolleres av personene, enhetene eller organene oppført i vedlegg V, skal fryses. Vedlegg V omfatter personer, enheter og organer som ikke står oppført i vedlegg IV, og som i samsvar med artikkel 15 nr. 1 bokstav b) i beslutning 2013/183/FUSP av Rådet anses som a) ansvarlige for, herunder ved å støtte eller fremme, Nord-Koreas programmer for kjernefysiske våpen, andre masseødeleggelsesvåpen eller ballistiske missiler, samt personer, enheter og organer som opptrer på deres vegne eller på deres instruks, og personer, enheter og organer som eies eller kontrolleres av dem, herunder ved ulovlige midler, b) leverandører av finansielle tjenester til eller overføring til, gjennom eller fra Den europeiske unions territorium, eller med deltakelse av statsborgere i medlemsstatene eller enheter organisert under deres lovgivning, eller personer eller finansinstitusjoner på Den europeiske unions territorium, av økonomiske eller andre aktiva eller formuesgoder som kan bidra til Nord-Koreas programmer for kjernefysiske våpen, andre masseødeleggelsesvåpen eller ballistiske missiler, samt personer, enheter eller organer som opptrer på deres vegne eller på deres instruks, og personer, enheter eller organer som eies eller kontrolleres av dem, eller c) er involvert i, herunder gjennom yting av finansielle tjenester, levering til eller fra Nord-Korea av våpen og alle typer tilhørende materiell, eller av produkter, materialer, utstyr, varer og teknologi som kan bidra til Nord-Koreas programmer for kjernefysiske våpen, andre masseødeleggelsesvåpen eller ballistiske missiler til Nord-Korea. Vedlegg V skal gjennomgås med jevne mellomrom og minst hver 12. måned. 2a. Alle penger og formuesgoder som tilhører, eies, innehas eller kontrolleres av personer, enheter eller organer i vedlegg Va, skal fryses. Vedlegg Va omfatter personer, enheter og organer som ikke omfattes av vedlegg IV eller V og som arbeider på vegne av eller på instruks fra en person, enhet eller organ oppført i vedlegg IV eller V eller personer som bistår med å omgå sanksjoner eller bryter bestemmelsene i denne forordning eller beslutning 2013/183/FUSP. Vedlegg Va skal gjennomgås med jevne mellomrom og minst hver 12. måned. 3. Vedlegg IV, V og Va skal omfatte informasjon, i den grad slik informasjon er tilgjengelig, om listeførte fysiske personer slik at disse kan identifiseres på tilfredsstillende vis. Slik informasjon kan bestå av følgende: a) etternavn og fornavn, herunder eventuelle dekknavn og titler, b) fødselsdato og fødested, c) nasjonalitet, d) passnummer og identitetskortnummer, e) skattenummer og trygdenummer, f) kjønn, g) adresse eller annen informasjon om oppholdssted, h) stilling eller yrke, i) listeføringsdato. Vedlegg IV, V og Va skal også inneholde begrunnelsen for listeføring, slik som yrke. Vedlegg IV, V og Va kan også inneholde informasjon for identifikasjon som fastsatt i dette nummer om de listeførte personenes familiemedlemmer, forutsatt at denne informasjonen er nødvendig i et gitt tilfelle utelukkende for å verifisere identiteten til denne listeførte personen. 4. Ingen penger eller formuesgoder skal stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for de fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene som er oppført i vedlegg IV, V og Va. 5. Det er forbudt forsettlig å delta i virksomhet som direkte eller indirekte har som formål eller følge å omgå tiltakene omtalt i nr. 1 og 2. Artikkel 7 1. Som unntak fra bestemmelsene i artikkel 6 kan medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene 28. mars Nr. 335 2014 547 Norsk Lovtidend

a) er nødvendige for å dekke de grunnleggende behov hos fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg IV, V eller Va og familiemedlemmene disse fysiske personene forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og kommunale avgifter, b) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer og refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, eller c) utelukkende skal gå til betaling av avgifter eller administrasjonsgebyr for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, og d) den berørte medlemsstaten, når tillatelsen gjelder personer, enheter og organer oppført i vedlegg IV, har underrettet Sanksjonskomiteen om at dette er fastslått og at den vurderer å gi slik tillatelse, og Sanksjonskomiteen ikke har kommet med innsigelser mot dette innen fem arbeidsdager etter underretningen. 2. Medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, kan gjøre unntak fra artikkel 6 og gi tillatelse til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, forutsatt at a) Sanksjonskomiteen, dersom tillatelsen gjelder personer, enheter eller organer oppført i vedlegg IV, er underrettet om at dette er fastslått av medlemsstaten, og at det er godkjent av komiteen, og b) medlemsstaten, der tillatelsen gjelder personer, enheter eller organer oppført i vedlegg V eller Va, minst to uker før tillatelsen gis, har underrettet andre medlemsstater og Kommisjonen om begrunnelsen for at den mener at denne bør gis. 3. Medlemsstaten skal informere de andre medlemsstatene og Kommisjonen om tillatelser som er gitt i henhold til nr. 1 og 2. Artikkel 8 Medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, kan gjøre unntak fra artikkel 6 og gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at a) pengene eller formuesgodene er gjenstand for en rettslig, administrativ eller voldgiftsmessig tilbakeholdsrett fastsatt før den dato da personen, enheten eller organet omtalt i artikkel 6 ble listeført, eller for en rettslig beslutning truffet av en domstol, et forvaltningsorgan eller en voldgiftsdomstol før denne datoen, b) pengene eller formuesgodene utelukkende skal brukes til å innfri fordringer som er sikret gjennom en slik tilbakeholdsrett eller anerkjent som gyldige i en slik rettslig beslutning, innenfor de rammer som er fastsatt i gjeldende lov og forskrift om slike fordringshaveres rettigheter, c) tilbakeholdsretten eller den rettslige beslutningen ikke er til fordel for personer, enheter eller organer oppført i vedlegg IV, V eller Va, d) anerkjennelse av tilbakeholdsretten eller avgjørelsen ikke er i strid med grunnleggende rettsstatsprinsipper i den berørte medlemsstaten, og e) medlemsstaten har underrettet Sanksjonskomiteen om tilbakeholdsretten eller avgjørelsen vedrørende personer, enheter eller organer oppført i vedlegg IV. Artikkel 9 1. Artikkel 6 nr. 4 skal ikke forhindre finans- eller kredittinstitusjoner i EU i å godskrive frosne konti når de mottar penger overført fra tredjeparter til en konto tilhørende listeførte fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer, forutsatt at de godskrevne beløpene også fryses. Finans- eller kredittinstitusjonen skal umiddelbart underrette vedkommende kompetente myndigheter om slike transaksjoner. 2. Artikkel 6 nr. 4 gjelder ikke beløp som tilføres frosne konti i form av a) renter eller annen avkastning på disse kontiene, eller b) beløp forfalt til betaling i henhold til kontrakter, avtaler eller forpliktelser som var inngått eller oppstod før datoen da personen, enheten eller organet omtalt i artikkel 6 ble listeført, når disse rentene eller andre inntekter og betalinger fryses i henhold til artikkel 6 nr. 1 eller 2. Artikkel 9a Det er forbudt a) å selge eller kjøpe statsobligasjoner eller statsgaranterte obligasjoner utstedt etter 19. februar 2013, direkte eller indirekte, til eller fra følgende: i) Nord-Korea eller landets regjering samt dets offentlige organer, foretak og etater, ii) Nord-Koreas sentralbank, iii) en kreditt- eller finansinstitusjon hjemmehørende i Nord-Korea eller kreditt- eller finansinstitusjoner omtalt i artikkel 11a nr. 2, iv) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som opptrer på vegne av eller på instruks fra juridiske personer, enheter eller organer omtalt i nr. i) eller ii), v) juridiske personer, enheter eller organer som eies eller kontrolleres av personer, enheter eller organer omtalt i nr. i), ii) eller iii), 28. mars Nr. 335 2014 548 Norsk Lovtidend

b) å yte formidlingstjenester når det gjelder statsobligasjoner eller statsgaranterte obligasjoner utstedt etter 19. februar 2013 til personer, enheter eller organer omtalt i bokstav a), c) å bistå personer, enheter eller organer omtalt i bokstav a) med å utstede statsobligasjoner eller statsgaranterte obligasjoner, ved å yte formidlingstjenester, markedsføringstjenester eller andre tjenester knyttet til slike obligasjoner. Artikkel 9b 1. Ingen krav skal imøtekommes, i forbindelse med kontrakter eller transaksjoner der gjennomføringen er påvirket, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av tiltakene som pålegges gjennom denne forordning, herunder erstatningskrav eller andre krav av denne typen, som krav om kompensasjon eller krav i henhold til en garanti, særlig krav om utvidelse eller betaling av en obligasjon, garanti eller erstatning, spesielt finansielle garantier eller erstatninger, uansett form, dersom de fremsettes av a) personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg IV og V, b) andre nordkoreanske personer, enheter eller organer, herunder Nord-Koreas regjering, offentlige organer, foretak og etater, c) personer, enheter eller organer som handler gjennom eller på vegne av en av personene, enhetene og organene omtalt i bokstav a) og b). 2. Oppfyllelsen av en kontrakt eller gjennomføringen av en transaksjon anses for å være påvirket av de tiltakene som pålegges gjennom denne forordning, når eksistensen eller innholdet av kravet direkte eller indirekte er et resultat av disse tiltakene. 3. I forbindelse med enhver sak som gjelder inndrivelse av et krav, påhviler det personen som forsøker å få kravet inndrevet, å bevise at innfrielsen av kravet ikke er forbudt etter bestemmelsen i nr. 1. 4. Denne artikkelen berører ikke retten personene, enhetene og organene omtalt i nr. 1 har til ved domstolene å få prøvet lovligheten av manglende oppfyllelse av kontraktsmessige forpliktelser i overensstemmelse med denne forordning. Artikkel 10 1. Med forbehold om at gjeldende regler om rapportering, konfidensialitet og taushetsplikt overholdes, skal fysiske og juridiske personer, enheter og organer a) omgående gi opplysninger som kan fremme overholdelse av denne forordning, herunder opplysninger om konti og beløp som er frosset i samsvar med artikkel 6, til de kompetente myndigheter i medlemsstatene som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II der de er bosatt eller befinner seg, og gi opplysningene, direkte eller gjennom vedkommende medlemsstat, til Kommisjonen, b) samarbeide med de kompetente myndigheter som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II om eventuell verifisering av disse opplysningene. 2. Enhver tilleggsopplysning Kommisjonen mottar direkte, skal stilles til rådighet for den berørte medlemsstaten. 3. Enhver opplysning som gis eller mottas i henhold til denne artikkel, skal bare brukes til det formål den gis eller mottas for. Artikkel 11 1. Dersom penger og formuesgoder fryses eller ikke stilles til rådighet og dette gjøres i god tro på det grunnlag at slike tiltak er i samsvar med denne forordning, skal dette ikke medføre noen form for ansvar for den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet som gjennomfører tiltaket, eller deres ledere eller ansatte, med mindre det kan bevises at pengene eller formuesgodene ble fryst eller tilbakeholdt som følge av uaktsomhet. 2. Forbudene fastsatt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og i artikkel 6 nr. 4 skal ikke medføre noen form for ansvar for de berørte fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene dersom de ikke hadde kjennskap til eller rimelig grunn til å anta at deres handling ville være i strid med disse forbudene. Artikkel 11a 1. Når finans- eller kredittinstitusjoner som faller inn under virkeområdet til artikkel 16, utøver sin virksomhet med de finans- og kredittinstitusjoner som er omtalt i nr. 2, skal de, for å forhindre at slik virksomhet bidrar til Nord- Koreas programmer for kjernefysiske våpen, andre masseødeleggelsesvåpen eller ballistiske missiler eller for å forhindre annen virksomhet som er forbudt i henhold til denne forordning eller beslutning 2013/183/FUSP a) løpende utvise årvåkenhet overfor kontobevegelser, særlig gjennom kundekontrollprogrammer og forpliktelser som gjelder forebygging av hvitvasking og terrorfinansiering, b) kreve at alle opplysningsfelt om avsender og mottaker fylles ut i betalingsordrer, og avvise transaksjonen dersom disse opplysningene ikke foreligger, c) oppbevare registreringer av alle transaksjoner i fem år og på anmodning stille disse til rådighet for nasjonale myndigheter, d) hvis de antar eller har rimelig grunn til å anta at midler er knyttet til finansiering av spredning, omgående rapportere sine antakelser til enheten for finansiell etterretning eller andre kompetente myndigheter utpekt av 28. mars Nr. 335 2014 549 Norsk Lovtidend

vedkommende medlemsstat, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, med forbehold for artikkel 3 nr. 1 eller artikkel 6. Enheten for finansiell etterretning eller andre kompetente myndigheter skal fungere som et nasjonalt senter for mottak og analyse av rapporter om mistenkelige transaksjoner angående mulig finansiering av spredning. Enheten for finansiell etterretning eller andre kompetente myndigheter skal gis rask direkte eller indirekte tilgang til finansielle opplysninger og opplysninger fra forvaltningsorganer og rettshåndhevere som er relevante og nødvendige for å utføre oppgaven, herunder analyse av rapporter om mistenkelige transaksjoner. 2. Tiltakene beskrevet i nr. 1 skal gjelde for kreditt- og finansinstitusjoner når de utøver sine aktiviteter overfor a) kreditt- og finansinstitusjoner hjemmehørende i Nord-Korea, b) filialer og datterselskaper som omfattes av artikkel 16, av kreditt- og finansinstitusjoner hjemmehørende i Nord- Korea, som oppført i vedlegg VI, c) filialer og datterselskaper som ikke omfattes av artikkel 16, av kreditt- og finansinstitusjoner hjemmehørende i Nord-Korea, som oppført i vedlegg VI, og d) kreditt- og finansinstitusjoner som verken er hjemmehørende i Nord-Korea eller omfattes av artikkel 16, men som kontrolleres av personer eller enheter hjemmehørende i Nord-Korea, som oppført i vedlegg VI. Artikkel 11b 1. Dersom det er rimelig grunn til å anta at et luftfartøy har produkter om bord som det i henhold til artikkel 2, 4 eller 4a er forbudt å levere, selge, overføre eller eksportere, er det forbudt for dette luftfartøyet å a) fly over Den europeiske unions territorium, eller b) ta av fra eller lande på Den europeiske unions territorium. 2. Nr. 1 forbyr ikke luftfartøyer å forta nødlanding. 3. Nr. 1 forbyr ikke luftfartøyer registrert i en medlemsstat å lande for å kontrollere forbudte produkter. 4. Det er forbudt forsettlig å delta i virksomhet som har som formål eller følge å omgå nr. 1. Artikkel 11c 1. Dersom penger og formuesgoder fryses eller ikke stilles til rådighet og dette gjøres i god tro på det grunnlag at slike tiltak er i samsvar med denne forordning, skal dette ikke medføre noen form for ansvar for den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet som gjennomfører tiltaket, eller deres ledere eller ansatte, med mindre det kan bevises at pengene eller formuesgodene ble fryst eller tilbakeholdt som følge av uaktsomhet. 2. Tiltakene fastsatt i denne forordning skal ikke medføre noen form for ansvar for de berørte fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene dersom de ikke hadde kjennskap til eller rimelig grunn til å anta at deres handling ville være i strid med disse forbudene. Artikkel 12 Kommisjonen og medlemsstatene skal umiddelbart underrette hverandre om tiltak de treffer i henhold til denne forordning, og skal gi hverandre all annen relevant tilgjengelig informasjon i forbindelse med denne forordning, særlig om problemer med brudd på og håndheving av bestemmelsene samt rettsavgjørelser fra nasjonale domstoler. Artikkel 13 1. Kommisjonen har fullmakt til a) å endre vedlegg Ia på grunnlag av beslutninger tatt enten av Sanksjonskomiteen eller av FNs sikkerhetsråd og eventuelt legge til referansenumrene hentet fra den kombinerte nomenklaturen som fastsatt i vedlegg I til forordning (EØF) nr. 2658/87, b) å endre vedlegg II på grunnlag av informasjon fra medlemsstatene, c) å endre vedlegg III for å justere eller tilpasse varelisten i vedlegget i samsvar med eventuelle definisjoner eller retningslinjer som vedtas av Sanksjonskomiteen, eller for å legge til referansenumrene hentet fra den kombinerte nomenklaturen som fastsatt i vedlegg I til forordning (EØF) nr. 2658/87, ved behov, d) å endre vedlegg IV på grunnlag av beslutninger tatt enten i Sanksjonskomiteen eller i FNs sikkerhetsråd, og e) å endre vedlegg V og VI i samsvar med beslutninger tatt vedrørende vedlegg II, III, IV og V til felles holdning 2006/795/FUSP. 2. Når Kommisjonen skal utføre oppgavene som påhviler den i henhold til denne forordning, skal den håndtere personopplysninger i samsvar med bestemmelsene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner og organer og om fri utveksling av slike opplysninger.1 1 EUT L 8 av 12.1.2001, s. 1 Artikkel 14 1. Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner ved brudd på denne forordning og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de blir gjennomført. Disse sanksjonene skal være effektive, forholdsmessige og forebyggende. 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om disse reglene umiddelbart etter at denne forordning er trådt i kraft, og om alle senere endringer. 28. mars Nr. 335 2014 550 Norsk Lovtidend

Artikkel 15 1. Medlemsstatene skal utnevne de kompetente myndigheter omtalt i denne forordning og identifisere dem på eller ved hjelp av nettsidene oppført i vedlegg II. 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om de kompetente myndighetene som er utpekt, umiddelbart etter at denne forordning er trådt i kraft, og om alle senere endringer. Artikkel 16 Denne forordning får anvendelse a) på EUs territorium, b) om bord i alle luftfartøyer og fartøyer under en medlemsstats jurisdiksjon, c) for alle personer innenfor eller utenfor EUs territorium som er statsborgere i en medlemsstat, d) for alle juridiske personer, enheter og organer etablert eller stiftet i henhold til en medlemsstats lovgivning, e) for alle juridiske personer, enheter eller organer med hensyn til forretningsvirksomhet drevet helt eller delvis i EU. Artikkel 17 Denne forordning trer i kraft den dag den kunngjøres i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Vedlegg I. Goods and technology referred to in articles 2 and 3 All goods and technology listed in Annex I to Regulation (EC) No 428/2009. Vedlegg Ia. Goods and technology referred to in articles 2 and 3 Other items, materials, equipment, goods and technology which could contribute to North Korea's nuclear-related, other weapons of mass destruction-related or ballistic missile-related programmes 1. Unless otherwise stated, reference numbers used in the column entitled «Description» refer to the descriptions of dual use items and technology set out in Annex I to Regulation (EC) No 428/2009.1 2. A reference number in the column entitled «Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009» means that the characteristics of the item described in the column «Description» lie outside the parameters set out in the description of the dual use entry referred to. 3. Definitions of terms between «single quotation marks» are given in a technical note to the relevant item. 4. Definitions of terms between «double quotation marks» can be found in Annex I to Regulation (EC) No 428/2009. 1 Council Regulation (EC) No 428/2009 of 5 May 2009 setting up a Community regime for the control of exports, transfer, brokering and transit of dual-use items (OJ L 134, 29.5.2009, p. 1). General notes 1. The object of the prohibitions contained in this Annex should not be defeated by the export of any non-prohibited goods (including plant) containing one or more prohibited components when the prohibited component or components are the principal element of the goods and can feasibly be removed or used for other purposes. N.B.: In judging whether the prohibited component or components are to be considered the principal element, it is necessary to weigh the factors of quantity, value and technological know-how involved and other special circumstances which might establish the prohibited component or components as the principal element of the goods being procured. 2. Goods specified in this Annex include both new and used goods. General Technology Note (GTN) (To be read in conjunction with Part C.) 1. The sale, supply, transfer or export of «technology» which is «required» for the «development», «production» or «use» of goods the sale, supply, transfer or export of which is prohibited in Part A (Goods) below, is prohibited in accordance with the provisions of Part B. 2. The «technology» «required» for the «development», «production» or «use» of prohibited goods remains under prohibition even when applicable to non-prohibited goods. 3. Prohibitions do not apply to that «technology» which is the minimum necessary for the installation, operation, maintenance (checking) and repair of those goods which are not prohibited. 4. Prohibitions on «technology» transfer do not apply to information «in the public domain», to «basic scientific research» or to the minimum necessary information for patent applications. 28. mars Nr. 335 2014 551 Norsk Lovtidend

A. Goods Nuclear materials, facilities, and equipment I.A0. Goods No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 I.A0.001 Hollow cathode lamps as follows: a. Iodine hollow cathode lamps with windows in pure silicon or quartz; b. Uranium hollow cathode lamps. I.A0.002 Faraday isolators in the wavelength range 500 nm–650 nm I.A0.003 Optical gratings in the wavelength range 500 nm–650 nm I.A0.004 Optical fibres in the wavelength range 500 nm–650 nm coated with anti-reflecting layers in the wavelength range 500 nm–650 nm and having a core diameter greater than 0,4 mm but not exceeding 2 mm. I.A0.005 Nuclear reactor vessel components and testing equipment, other than those 0A001 specified in 0A001, as follows: a. Seals; b. Internal components; c. Sealing, testing and measurement equipment. I.A0.006 Nuclear detection systems, other than those specified in 0A001.j. 0A001.j. or 1A004.c. 1A004.c., for detection, identification or quantification of radioactive materials or radiation of nuclear origin and specially designed components thereof. N.B: For personal equipment refer to I.A1.004 below. I.A0.007 Bellows-sealed valves other than those specified in 0B001.c.6., 2A226 or 2B350, 0B001.c.6. made of aluminium alloy or stainless steel type 304, 304L or 316L. 2A226 2B350 I.A0.008 Laser mirrors, other than those specified in 6A005.e., consisting of substrates 0B001.g.5. having a thermal expansion coefficient of 10-6 K-1 or less at 20 °C (e.g. fused 6A005.e. silica or sapphire). Note: This item does not cover optical systems specially designed for astronomical applications, except if the mirrors contain fused silica. I.A0.009 Laser lenses, other than those specified in 6A005.e.2, consisting of substrates 0B001.g. having a thermal expansion coefficient of 10-6 K-1 or less at 20 °C (e.g. fused 6A005.e.2. silica). I.A0.010 Pipes, piping, flanges, fittings made of, or lined with nickel, or nickel alloy 2B350 containing more than 40 % nickel by weight, other than those specified in 2B350.h.1. I.A0.011 Vacuum pumps other than those specified in 0B002.f.2. or 2B231, as follows: 0B002.f.2. a. Turbo-molecular pumps having a flow-rate equal to or greater than 400 l/s; 2B231 b. Roots type vacuum roughing pumps having a volumetric aspiration flow-rate greater than 200m3 /h; c. Bellows-sealed, scroll, dry compressor, and bellows-sealed, scroll, dry vacuum pumps. I.A0.012 Shielded enclosures for the manipulation, storage and handling of radioactive 0B006 substances (hot cells). I.A0.013 «Natural uranium» or «depleted uranium» or thorium in the form of metal, alloy, 0C001 chemical compound or concentrate and any other material containing one or more of the foregoing, other than those specified in 0C001. I.A0.014 Detonation chambers having a capacity of explosion absorption of more than 2,5 kg TNT equivalent.

28. mars Nr. 335 2014 552 Norsk Lovtidend

Special materials and related equipment I.A1. Goods No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 I.A1.001 Bis(2-ethylhexyl) phosphoric acid (HDEHP or D2HPA) Chemical Abstract Number (CAS): [CAS 298-07-7] solvent in any quantity, with a purity greater than 90 %. I.A1.002 Fluorine gas CAS: [7782-41-4], with a purity of at least 95 %. I.A1.003 Ring-shaped seals and gaskets, having an inner diameter of 400 mm or less, made 1A001 of any of the following materials: a. Copolymers of vinylidene fluoride having 75 % or more beta crystalline structure without stretching; b. Fluorinated polyimides containing 10 % by weight or more of combined fluorine; c. Fluorinated phosphazene elastomers containing 30 % by weight or more of combined fluorine; d. Polychlorotrifluoroethylene (PCTFE, e.g. Kel-F ®); e. Fluoro-elastomers (e.g., Viton ®, Tecnoflon ®); f. Polytetrafluoroethylene (PTFE). I.A1.004 Personal equipment for detecting radiation of nuclear origin, other than that 1A004.c. specified in 1A004.c., including personal dosimeters. I.A1.005 Electrolytic cells for fluorine production, other than those specified in 1B225, 1B225 with an output capacity greater than 100 g of fluorine per hour. I.A1.006 Catalysts, other than those specified in 1A225 or 1B231, containing platinum, 1A225 palladium or rhodium, usable for promoting the hydrogen isotope exchange 1B231 reaction between hydrogen and water for the recovery of tritium from heavy water or for the production of heavy water. I.A1.007 Aluminium and its alloys, other than those specified in 1C002.b.4. or 1C202.a, in 1C002.b.4. crude or semi-fabricated form having either of the following characteristics: 1C202.a. a. «Capable of» an ultimate tensile strength of 460 MPa or more at 293 K (20 °C); or b. Having a tensile strength of 415 MPa or more at 298 K (25 °C). Technical note: The phrase alloys «capable of» encompasses alloys before or after heat treatment. I.A1.008 Magnetic metals, of all types and of whatever form, other than those specified in 1C003.a. 1C003.a. having an «initial relative permeability» of 120 000 or more and a thickness between 0,05 mm and 0,1 mm. Technical note: Measurement of «initial relative permeability» must be performed on fully annealed materials. I.A1.009 «Fibrous or filamentary materials» or prepregs, other than those specified in 1C010.a. 1C010.a., 1C010.b., 1C210.a. or 1C210.b. as follows: 1C010.b. a. Aramid «fibrous or filamentary materials» having either of the following 1C210.a. characteristics: 1C210.b. 1. A «specific modulus» exceeding 10 × 106 m; or 2. A «specific tensile strength» exceeding 17 × 104 m; b. Glass «fibrous or filamentary materials» having either of the following characteristics: 1. A «specific modulus» exceeding 3,18 × 106 m; or 2. A «specific tensile strength» exceeding 76,2 × 103 m; c. Thermoset resin-impregnated continuous «yarns», «rovings», «tows» or «tapes» with a width of 15 mm or less (once prepregs), made from glass «fibrous or filamentary materials» other than those specified in I.A1.010.a. below. d. Carbon «fibrous or filamentary materials»; e. Thermoset resin-impregnated continuous «yarns», «rovings», «tows», or «tapes», made from carbon «fibrous or filamentary materials»; f. Polyacrylonitrile (PAN) continuous «yarns», «rovings», «tows» or «tapes». 28. mars Nr. 335 2014 553 Norsk Lovtidend

No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 g. Para-aramid «fibrous or filamentary materials» (Kevlar® and other Kevlar®- like fibres). I.A1.010 Resin-impregnated or pitch-impregnated fibres (prepregs), metal or carbon-coated 1C010 fibres (preforms) or «carbon fibre preforms», as follows: 1C210 a. Made from «fibrous or filamentary materials» specified in I.A1.009 above; b. Epoxy resin «matrix» impregnated carbon «fibrous or filamentary materials» (prepregs), specified in 1C010.a., 1C010.b. or 1C010.c., for the repair of aircraft structures or laminates, of which the size of individual sheets does not exceed 50 cm × 90 cm; c. Prepregs specified in 1C010.a., 1C010.b. or 1C010.c., when impregnated with phenolic or epoxy resins having a glass transition temperature (Tg) less than 433 K (160 °C) and a cure temperature lower than the glass transition temperature. I.A1.011 Reinforced silicon carbide ceramic composites usable for nose tips, re-entry 1C107 vehicles, nozzle flaps, usable in «missiles», other than those specified in 1C107. I.A1.012 Not used I.A1.013 Tantalum, tantalum carbide, tungsten, tungsten carbide and alloys thereof, other 1C226 than those specified in 1C226, having both of the following characteristics: a. In forms having a hollow cylindrical or spherical symmetry (including cylinder segments) with an inside diameter between 50 mm and 300 mm; and b. A mass greater than 5 kg. I.A1.014 «Elemental powders» of cobalt, neodymium or samarium or alloys or mixtures thereof containing at least 20 % by weight of cobalt, neodymium or samarium, with a particle size less than 200 µm. Technical note: «Elemental powder» means a high purity powder of one element. I.A1.015 Pure tributyl phosphate (TBP) [CAS No 126-73-8] or any mixture having a TBP content of more than 5 % by weight. I.A1.016 Maraging steel, other than those specified by 1C116 or 1C216. 1C116 Technical notes: 1C216 1. The phrase maraging steel «capable of» encompasses maraging steel before or after heat treatment. 2. Maraging steels are iron alloys generally characterised by high nickel, very low carbon content and the use of substitutional elements or precipitates to produce strengthening and age-hardening of the alloy. I.A1.017 Metals, metal powders and material as follows: 1C117 a. Tungsten and tungsten alloys, other than those specified in 1C117, in the form 1C226 of uniform spherical or atomized particles of 500 μm (micrometre) diameter or less with a tungsten content of 97 % by weight or more; b. Molybdenum and molybdenum alloys, other than those specified in 1C117, in the form of uniform spherical or atomized particles of 500 μm diameter or less with a molybdenum content of 97 % by weight or more; c. Tungsten materials in the solid form, other than those specified in 1C226 having material compositions as follows: 1. Tungsten and alloys containing 97 % by weight or more of tungsten; 2. Copper infiltrated tungsten containing 80 % by weight or more of tungsten; or 3. Silver infiltrated tungsten containing 80 % by weight or more of tungsten. I.A1.018 Soft magnetic alloys, other than those specified in 1C003, having a chemical 1C003 composition as follows: a Iron content between 30 % and 60 %; and b Cobalt content between 40 % and 60 %. I.A1.019 Not used I.A1.020 Graphite, other than that specified in 0C004 or 1C107.a, designed or specified for 0C004 use in Electrical Discharge Machining (EDM) machines 1C107a I.A1.021 Steel alloys in sheet or plate form, having any of the following characteristics: 1C116 (a) Steel alloys «capable of» ultimate tensile strength of 1 200 MPa or more, at 1C216 293 K (20 °C); or (b) Nitrogen-stabilised duplex stainless steel. 28. mars Nr. 335 2014 554 Norsk Lovtidend

No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 Note: the phrase alloys «capable of» encompasses alloys before or after heat treatment. Technical note: «nitrogen-stabilised duplex stainless steel» has a two-phase microstructure consisting of grains of ferritic and austenitic steel with the addition of nitrogen to stabilise the microstructure. I.A1.022 Carbon-Carbon Composite material. 1A002.b.1 I.A1.023 Nickel alloys in crude or semi-fabricated form, containing 60 % by weight or 1C002.c.1.a more nickel. I.A1.024 Titanium alloys in sheet or plate form «capable of» an ultimate tensile strength of 1C002.b.3 900 MPa or more at 293 K (20 °C). Note: the phrase alloys «capable of» encompasses alloys before or after heat treatment. I.A1.025 Titanium alloys, other than those specified in 1C002 and 1C202. 1C002 1C202 I.A1.026 Zirconium and zirconium alloys, other than those specified in 1C011, 1C111 and 1C011 1C234. 1C111 1C234 I.A1.027 Explosive materials other than those specified in 1C239, or materials or mixtures 1C239 containing more than 2 % by weight of such explosive materials, with a crystalline density higher than 1,5 g/cm 3 and with a detonation speed higher than 5 000 m/s.

Materials processing I.A2. Goods No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 I.A2.001 Vibration test systems, equipment and components thereof, other than those 2B116 specified in 2B116: a. Vibration test systems employing feedback or closed loop techniques and incorporating a digital controller, capable of vibrating a system at an acceleration equal to or greater than 0,1 g rms between 0,1 Hz and 2 kHz and imparting forces equal to or greater than 50 kN, measured «bare table»; b. Digital controllers, combined with specially designed vibration test «software», with a «real-time control bandwidth» greater than 5 kHz designed for use with vibration test systems specified in a.; Technical note: «Real-time control bandwidth» is defined as the maximum rate at which a controller can execute complete cycles of sampling, processing data and transmitting control signals. c. Vibration thrusters (shaker units), with or without associated amplifiers, capable of imparting a force equal to or greater than 50 kN, measured «bare table», and usable in vibration test systems specified in a.; d. Test piece support structures and electronic units designed to combine multiple shaker units in a system capable of providing an effective combined force equal to or greater than 50 kN, measured «bare table», and usable in vibration systems specified in a. Technical note: «bare table» means a flat table, or surface, with no fixture or fittings. I.A2.002 Machine tools, other than those specified in 2B001.c. or 2B201.b., for grinding 2B001.c. having positioning accuracies with «all compensations available» equal to or less 2B201.b. (better) than 15 μm according to ISO 230/2 (1988)1 or national equivalents along any linear axis. 28. mars Nr. 335 2014 555 Norsk Lovtidend

No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 I.A2.002a Components and numerical controls, specially designed for machine tools specified in 2B001, 2B201, or I.A2.002 above. I.A2.003 Balancing machines and related equipment as follows: 2B119 a. Balancing machines, designed or modified for dental or other medical equipment, having all the following characteristics: 1. Not capable of balancing rotors/assemblies having a mass greater than 3 kg; 2. Capable of balancing rotors/assemblies at speeds greater than 12 500 rpm; 3. Capable of correcting unbalance in two planes or more; and 4. Capable of balancing to a residual specific unbalance of 0,2 g × mm per kg of rotor mass; b. «Indicator heads» designed or modified for use with machines specified in a. above. Technical note: «Indicator heads» are sometimes known as balancing instrumentation. I.A2.004 Remote manipulators that can be used to provide remote actions in radiochemical 2B225 separation operations or hot cells, other than those specified in 2B225, having either of the following characteristics: a. A capability of penetrating a hot cell wall of 0,3 m or more (through the wall operation); or b. A capability of bridging over the top of a hot cell wall with a thickness of 0,3 m or more (over the wall operation). Technical note: Remote manipulators provide translation of human operator actions to a remote operating arm and terminal fixture. They may be of master/slave type or operated by joystick or keypad. I.A2.005 Controlled atmosphere heat treatment furnaces or oxidation furnaces capable of 2B226 2B227 operation at temperatures above 400 °C Note: This item does not cover tunnel kilns with roller or car conveyance, tunnel kilns with conveyor belt, pusher type kilns or shuttle kilns, specially designed for the production of glass, tableware ceramics or structural ceramics. I.A2.006 Not used I.A2.007 «Pressure transducers», other than those defined in 2B230, capable of measuring 2B230 absolute pressures at any point in the range 0 to 200 kPa and having both of the following characteristics: a. Pressure sensing elements made of or protected by «Materials resistant to corrosion by uranium hexafluoride (UF6 )», and b. Having either of the following characteristics: 1. A full scale of less than 200 kPa and an «accuracy» of better than ± 1 % of full scale; or 2. A full scale of 200 kPa or greater and an «accuracy» of better than 2 kPa. Technical note: For the purposes of 2B230, «accuracy» includes non-linearity, hysteresis and repeatability at ambient temperature. I.A2.008 Liquid-liquid contacting equipment (mixer-settlers, pulsed columns, plate 2B350.e columns, centrifugal contactors); and liquid distributors, vapour distributors or liquid collectors designed for such equipment, where all surfaces that come in direct contact with the chemical(s) being processed are made from any of the following materials: a. Alloys with more than 25 % nickel and 20 % chromium by weight; b. Fluoropolymers; c. Glass (including vitrified or enamelled coating or glass lining); d. Graphite or «carbon graphite»; e. Nickel or alloys with more than 40 % nickel by weight; f. Tantalum or tantalum alloys; g. Titanium or titanium alloys; h. Zirconium or zirconium alloys; or i. Stainless steel. 28. mars Nr. 335 2014 556 Norsk Lovtidend

No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 Technical note: «Carbon graphite» is a composition consisting of amorphous carbon and graphite, in which the graphite content is 8 % or more by weight. I.A2.009 Industrial equipment and components, other than those specified in 2B350.d., as 2B350.d. follows: Heat exchangers or condensers with a heat transfer surface area greater than 0,05m2, and less than 30m2 ; and tubes, plates, coils or blocks (cores) designed for such heat exchangers or condensers, where all surfaces that come in direct contact with the fluid(s) are made from any of the following materials: a. Alloys with more than 25 % nickel and 20 % chromium by weight; b. Fluoropolymers; c. Glass (including vitrified or enamelled coating or glass lining); d. Graphite or «carbon graphite»; e. Nickel or alloys with more than 40 % nickel by weight; f. Tantalum or tantalum alloys; g. Titanium or titanium alloys; h. Zirconium or zirconium alloys; i. Silicon carbide; j. Titanium carbide; or k. Stainless steel. Note: This item does not cover vehicle radiators. Technical note: The materials used for gaskets and seals and other implementation of sealing functions do not determine the status of control of the heat exchanger. I.A2.010 Multiple-seal, and seal-less pumps, other than those specified in 2B350.i, suitable 2B350.i for corrosive fluids, or vacuum pumps and casings (pump bodies), preformed casing liners, impellers, rotors or jet pump nozzles designed for such pumps, in which all surfaces that come in direct contact with the chemical(s) being processed are made from any of the following materials: a. Alloys with more than 25 % nickel and 20 % chromium by weight; b. Ceramics; c. Ferrosilicon; d. Fluoropolymers; e. Glass (including vitrified or enamelled coatings or glass lining); f. Graphite or «carbon graphite»; g. Nickel or alloys with more than 40 % nickel by weight; h. Tantalum or tantalum alloys; i. Titanium or titanium alloys; j. Zirconium or zirconium alloys; k. Niobium (columbium) or niobium alloys; l. Stainless steel; m. Aluminium alloys; n. Rubber. Technical notes: The materials used for gaskets and seals and other implementations of sealing functions do not determine the status of control of the pump. The term «rubber» encompasses all kinds of natural and synthetic rubbers. I.A2.011 «Centrifugal separators», other than those specified in 2B352.c., capable of 2B352.c. continuous separation without the propagation of aerosols and manufactured from: a. Alloys with more than 25 % nickel and 20 % chromium by weight; b. Fluoropolymers; c. Glass (including vitrified or enamelled coating or glass lining); d. Nickel or alloys with more than 40 % nickel by weight; e. Tantalum or tantalum alloys; f. Titanium or titanium alloys; or g. Zirconium or zirconium alloys. 28. mars Nr. 335 2014 557 Norsk Lovtidend

No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 Technical note: «Centrifugal separators» include decanters. I.A2.012 Sintered metal filters, other than those specified in 2B352.d., made of nickel or 2B352.d. nickel alloy with more than 40 % nickel by weight. I.A2.013 Spin-forming machines and flow-forming machines, other than those specified by 2B009 2B009, 2B109 or 2B209 and specially designed components therefor. 2B109 Technical note: 2B209 For the purpose of this item, machines combining the functions of spin-forming and flow-forming are regarded as flow-forming machines. I.A2.014 Equipment and reagents, other than those specified in 2B350 or 2B352, as 2B350, follows: 2B352 a. fermenters capable of cultivation of pathogenic «micro-organisms» or viruses, or capable of toxin production, without the propagation of aerosols, and having a total capacity of 10 l or more; b. agitators for fermenters as mentioned in the paragraph above; Technical Note: Fermenters include bioreactors, chemostats and continuous-flow systems. c. laboratory equipment as follows: 1. polymerase chain reaction (PCR)-equipment, 2. genetic sequencing equipment, 3. genetic synthesizers, 4. electroporation equipment, 5. specific reagents associated with the equipment in I.A2.014.c1–4 above; d. filters, micro-filters, nano-filters or ultra-filters usable in industrial or laboratory biology for continuous filtering, except filters specially designed or modified for medical or clear water production purposes and to be used in the framework of EU or UN officially supported projects; e. ultracentrifuges, rotors and adaptors for ultracentrifuges; f. freeze drying equipment. I.A2.015 Equipment, other than that specified in 2B005, 2B105 or 3B001.d, for the 2B005, deposition of metallic overlays as follows, and specially designed components and 2B105, accessories therefor: 3B001.d a. chemical vapour deposition (CVD) production equipment; b. physical vapour deposition (PVD) production equipment; c. production equipment for deposition by means of inductive or resistance heating. I.A2.016 Open tanks or containers, with or without agitators, with a total internal 2B350 (geometric) volume greater than 0.5 m3 (500 litres), where all surfaces that come in direct contact with the chemical(s) being processed or contained are made from any of the following materials: a. Alloys with more than 25 % nickel and 20 % chromium by weight; b. Fluoropolymers; c. Glass (including vitrified or enamelled coatings or glass lining); d. Nickel or alloys with more than 40 % nickel by weight; e. Tantalum or tantalum alloys; f. Titanium or titanium alloys; g. Zirconium or zirconium alloys; h. Niobium (columbium) or niobium alloys; i. Stainless steel; j. Wood; k. Rubber. Technical note: The term «rubber» encompasses all kinds of natural and synthetic rubbers.

1 Manufacturers calculating positioning accuracy in accordance with ISO 230/2 (1997) should consult the competent authorities of the Member State in which they are established. 28. mars Nr. 335 2014 558 Norsk Lovtidend

Electronics I.A3. Goods No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 I.A3.001 High voltage direct current power supplies, other than those specified in 0B001.j.5. 0B001.j.5. or 3A227, having both of the following characteristics: 3A227 a. Capable of continuously producing, over a time period of eight hours, 10 kV or more, with output power of 5 kW or more with or without sweeping; and b. Current or voltage stability better than 0,1 % over a time period of four hours. I.A3.002 Mass spectrometers, other than those specified in 0B002.g or 3A233, capable of 0B002.g measuring ions of 200 atomic mass units or more and having a resolution of better 3A233 than 2 parts in 200, as follows, and ion sources therefor: a. Inductively coupled plasma mass spectrometers (ICP/MS); b. Glow discharge mass spectrometers (GDMS); c. Thermal ionisation mass spectrometers (TIMS); d. Electron bombardment mass spectrometers which have a source chamber constructed from, lined with or plated with «materials resistant to corrosion by uranium hexafluoride UF6 »; e. Molecular beam mass spectrometers having either of the following characteristics: 1. A source chamber constructed from, lined with or plated with stainless steel or molybdenum and equipped with a cold trap capable of cooling to 193 K (–80 °C) or less; or 2. A source chamber constructed from, lined with or plated with materials resistant to UF6 ; f. Mass spectrometers equipped with a micro-fluorination ion source designed for actinides or actinide fluorides. I.A3.003 Frequency changers or generators, other than those specified by 0B001.b.13 0B001.b.13. or3A225, having all of the following characteristics, and specially designed 3A225 components and software therefor: a. Multiphase output capable of providing a power of 40 W or greater; b. Capable of operating in the frequency range between 600 and 2 000 Hz; and c. Frequency control better (less) than 0,1 %. Technical notes: 1. Frequency changers are also known as converters, inverters, generators, electronic test equipment, AC power supplies, variable speed motor drives or variable frequency drives. 2. The functionality specified in this item may be met by certain equipment marketed as; electronic test equipment, AC power supplies, variable speed motor drives or variable frequency drives. I.A3.004 Spectrometers and diffractometers, designed for the indicative test or quantitative analysis of the elemental composition of metals or alloys without chemical decomposition of the material.

Sensors and lasers I.A6. Goods No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 I.A6.001 Yttrium aluminium garnet (YAG) rods. I.A6.002 Optical equipment and components, other than those specified in 6A002 or 6A002 6A004.b as follows: 6A004.b. Infrared optics in the wavelength range 9 μm–17 μm and components thereof, including cadmium telluride (CdTe) components. 28. mars Nr. 335 2014 559 Norsk Lovtidend

No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 I.A6.003 Wave front corrector systems, other than mirrors specified in 6A004.a, 6A005.e 6A004.a. or 6A005.f., for use with a laser beam having a diameter exceeding 4 mm, and 6A005.e. specially designed components thereof, including control systems, phase front 6A005.f. sensors and «deformable mirrors» including bimorph mirrors. I.A6.004 Argon ion «lasers», other than those specified in 0B001.g.5, 6A005 and or 0B001.g.5. 6A205.a., having an average output power equal to or greater than 5 W. 6A005.a.6. 6A205.a. I.A6.005 Semiconductor «lasers», other than those specified in 0B001.g.5., 0B001.h.6. or 0B001.g.5. 6A005.b., and components thereof, as follows: 0B001.h.6. a. Individual semiconductor «lasers» with an output power greater than 200 mW 6A005.b. each, in quantities larger than 100; b. Semiconductor «laser» arrays having an output power greater than 20 W. Notes: 1. Semiconductor «lasers» are commonly called «laser» diodes. 2. This item does not cover «laser» diodes with a wavelength in the range 1,2 μm– 2,0 μm. I.A6.006 Tunable semiconductor «lasers» and tunable semiconductor «laser» arrays, other 0B001.h.6. than those specified in 0B001.h.6. or 6A005.b., of a wavelength between 9 μm 6A005.b. and 17 μm, as well as array stacks of semiconductor «lasers» containing at least one tunable semiconductor «laser» array of such wavelength. Note: Semiconductor «lasers» are commonly called «laser» diodes. I.A6.007 Solid state «tunable» «lasers», other than those specified in 0B001.g.5., 0B001.g.5. 0B001.h.6. or 6A005.c.1., and specially designed components thereof as follows: 0B001.h.6. a. Titanium-sapphire lasers, 6A005.c.1. b. Alexandrite lasers. I.A6.008 Neodymium-doped (other than glass) «lasers», other than those specified in 6A005.c.2.b. 6A005.c.2.b., having an output wavelength greater than 1,0 μm but not exceeding 1,1 μm and output energy exceeding 10 J per pulse. I.A6.009 Components of acousto-optics, as follows: 6A203.b.4. a. Framing tubes and solid-state imaging devices having a recurrence frequency equal to or exceeding 1 kHz; b. Recurrence frequency supplies; c. Pockels cells. I.A6.010 Radiation-hardened cameras, or lenses thereof, other than those specified in 6A203.c. 6A203.c., specially designed, or rated as radiation-hardened, to withstand a total radiation dose greater than 50 × 103 Gy(silicon) (5 x 106 rad (silicon)) without operational degradation. Technical note: The term Gy(silicon) refers to the energy in Joules per kilogram absorbed by an unshielded silicon sample when exposed to ionising radiation. I.A6.011 Tunable pulsed dye laser amplifiers and oscillators, other than those specified in 0B001.g.5. 0B001.g.5, 6A005 and or 6A205.c., having all of the following characteristics: 6A005 a. Operating at wavelengths between 300 nm and 800 nm; 6A205.c. b. An average output power greater than 10 W but not exceeding 30 W; c. A repetition rate greater than 1 kHz; and d. Pulse width less than 100 ns. Note: This item does not cover single mode oscillators. I.A6.012 Pulsed carbon dioxide «lasers», other than those specified in, 0B001.h.6., 0B001.h.6. 6A005.d. or 6A205.d., having all of the following characteristics: 6A005.d. a. Operating at wavelengths between 9μm and 11μm; 6A205.d. b. A repetition rate greater than 250 Hz; c. An average output power greater than 100 W but not exceeding 500 W; and d. Pulse width less than 200 ns. I.A6.013 Lasers, other than those specified in 6A005 or 6A205. 6A005 6A205 28. mars Nr. 335 2014 560 Norsk Lovtidend

Navigation and avionics I.A7. Goods No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 I.A7.001 Inertial navigation systems and specially designed components thereof, as 7A001 follows: 7A003 a. Inertial navigation systems which are certified for use on «civil aircraft» by 7A101 civil authorities of a State participating in the Wassenaar Arrangement, and 7A103 specially designed components thereof, as follows: 1. Inertial navigation systems (INS) (gimballed or strapdown) and inertial equipment designed for «aircraft», land vehicle, vessels (surface or underwater) or «spacecraft» for attitude, guidance or control, having any of the following characteristics, and specially designed components thereof: a. Navigation error (free inertial) subsequent to normal alignment of 0,8 nautical mile per hour (nm/hr) «Circular Error Probable» (CEP) or less (better); or b. Specified to function at linear acceleration levels exceeding 10 g; 2. Hybrid Inertial Navigation Systems embedded with Global Navigation Satellite Systems(s) (GNSS) or with «Data-Based Referenced Navigation» («DBRN») System(s) for attitude, guidance or control, subsequent to normal alignment, having an INS navigation position accuracy, after loss of GNSS or «DBRN» for a period of up to four minutes, of less (better) than 10 metres «Circular Error Probable» (CEP); 3. Inertial Equipment for Azimuth, Heading, or North Pointing having any of the following characteristics, and specially designed components thereof: a. Designed to have an Azimuth, Heading, or North Pointing accuracy equal to, or less (better) than 6 arc minutes RMS at 45 degrees latitude; or b. Designed to have a non-operating shock level of at least 900 g at a duration of at least 1 msec. b . Theodolite systems incorporating inertial equipment specially designed for civil surveying purposes and designed to have an Azimuth, Heading, or North Pointing accuracy equal to, or less (better) than 6 arc minutes RMS at 45 degrees latitude, and specially designed components thereof. c. Inertial or other equipment using accelerometers specified in 7A001 or 7A101, where such accelerometers are specially designed and developed as MWD (Measurement While Drilling) sensors for use in down-hole well services operations. Note: The parameters of a.1. and a.2. are applicable with any of the following environmental conditions: 1. Input random vibration with an overall magnitude of 7,7 g rms in the first half hour and a total test duration of one and a half hours per axis in each of the three perpendicular axes, when the random vibration meets the following: a. A constant power spectral density (PSD) value of 0,04 g2 /Hz over a frequency interval of 15 to 1 000 Hz; and b. The PSD attenuates with a frequency from 0,04 g2 /Hz to 0,01 g2 /Hz over a frequency interval from 1 000 to 2 000 Hz; 2. A roll and yaw rate equal to or greater than +2,62 radian/s (150 deg/s); or 3. According to national standards equivalent to 1. or 2. above. Technical notes: 1. a.2. refers to systems in which an INS and other independent navigation aids are built into a single unit (embedded) in order to achieve improved performance. 2. «Circular Error Probable» (CEP) – In a circular normal distribution, the radius of the circle containing 50 percent of the individual measurements being made, or the radius of the circle within which there is a 50 percent probability of being located.

28. mars Nr. 335 2014 561 Norsk Lovtidend

Aerospace and propulsion I.A9. Goods No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 I.A9.001 Explosive bolts. I.A9.002 Internal combustion engines (i.e. axial piston or rotary piston type), designed or modified for propelling «aircrafts» or «lighter-than-air-vehicles» and specially designed components therefore. I.A9.003 Trucks, other than those specified in 9A115, having more than one motorised axle 9A115 and a payload exceeding 5 tonnes. Note: This item includes flatbed trailers, semi trailers and other trailers.

B. Software No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 I.B.001 Software required for the development, production or use of the items in Part A. (Goods).

C. Technology No Description Related item from Annex I to Regulation (EC) No 428/2009 I.C.001 Technology required for the development, production or use of the items in Part A. (Goods).

Vedlegg Ib. Goods referred to in the third subparagraph of Article 2(2) 7601 Unwrought aluminium 7602 Aluminium waste and scrap 7603 Aluminium powders and flakes 7604 Aluminium bars, rods and profiles 7605 Aluminium wire 7606 Aluminium plates, sheets and strip, of a thickness exceeding 0,2 mm 7608 Aluminium tubes and pipes 7609 Aluminium tube or pipe fittings (for example, couplings, elbows, sleeves) 7614 Stranded wire, cables, plaited bands and the like, of aluminium, not electrically insulated

Vedlegg II. Websites for information on the competent authorities referred to in Articles 5, 7, 8, 10 and 15, and address for notifications to the European Commission

Belgium http://www.diplomatie.be/eusanctions Bulgaria http://www.mfa.bg/en/pages/135/index.html 28. mars Nr. 335 2014 562 Norsk Lovtidend

Czech Republic http://www.mfcr.cz/mezinarodnisankce Denmark http://um.dk/da/politik–og–diplomati/retsorden/sanktioner/ Germany http://www.bmwi.de/DE/Themen/Aussenwirtschaft/ aussenwirtschaftsrecht,did=404888.html Estonia http://www.vm.ee/est/kat_622/ Ireland http://www.dfa.ie/home/index.aspx?id=28519 Greece http://www.mfa.gr/en/foreign–policy/global–issues/international–sanctions.html Spain http://www.maec.es/es/MenuPpal/Asuntos/Sanciones%20Internacionales/Paginas/Sanciones_%20Internacionales.as px France http://www.diplomatie.gouv.fr/autorites–sanctions/ Croatia http://www.mvep.hr/sankcije Italy http://www.esteri.it/MAE/IT/Politica_Europea/Deroghe.htm Cyprus http://www.mfa.gov.cy/sanctions Latvia http://www.mfa.gov.lv/en/security//4539 Lithuania http://www.urm.lt/sanctions Luxembourg http://www.mae.lu/sanctions Hungary http://www.kulugyminiszterium.hu/kum/hu/bal/Kulpolitikank/nemzetkozi_szankciok/ Malta http://www.doi.gov.mt/EN/bodies//boards/sanctions_monitoring.asp Netherlands www.rijksoverheid.nl/onderwerpen/internationale–vrede–en–veiligheid/sancties Austria http://www.bmeia.gv.at/view.php3?f_id=12750&LNG=en&version= 28. mars Nr. 335 2014 563 Norsk Lovtidend

Poland http://www.msz.gov.pl Portugal http://www.min–nestrangeiros.pt Romania http://www.mae.ro/node/1548 Slovenia http://www.mzz.gov.si/si/zunanja_politika_in_mednarodno_pravo/zunanja_politika/mednarodna_varnost/omejevalni _ukrepi/ Slovakia http://www.foreign.gov.sk Finland http://formin.finland.fi/kvyhteistyo/pakotteet Sweden http://www.ud.se/sanktioner United Kingdom www.fco.gov.uk/competentauthorities Address for notifications to the European Commission European Commission Service for Foreign Policy Instruments (FPI) EEAS 02/309 B-1049 Brussels Belgium E-mail: relex– [email protected] Vedlegg III. Luxury goods referred to in Article 4 1. Pure-bred horses 2. Caviar and caviar substitutes 3. Truffles and preparations thereof 4. High quality wines (including sparkling wines), spirits and spirituous beverages 5. High quality cigars and cigarillos 6. Luxury perfumes, toilet waters and cosmetics, including beauty and make-up products 7. High quality leather, saddlery and travel goods, handbags and similar articles 8. High quality garments, clothing accessories and shoes (regardless of their material) 9. Hand-knotted carpets, handwoven rugs and tapestries 10. Pearls, precious and semi-precious stones, articles of pearls, jewellery, gold- or silversmith articles 11. Coins and banknotes, not being legal tender 12. Cutlery of precious metal or plated or clad with precious metal 13. High quality tableware of porcelain, china, stone- or earthenware or fine pottery 14. High quality lead crystal glassware 15. High end electronic items for domestic use 16. High end electrical/electronic or optical apparatus for recording and reproducing sound and images 17. Luxury vehicles for the transport of persons on earth, air or sea, as well as their accessories and spare parts 18. Luxury clocks and watches and their parts 19. High quality musical instruments 20. Works of art, collectors' pieces and antiques 21. Articles and equipment for skiing, golf, diving and water sports 22. Articles and equipment for billiard, automatic bowling, casino games and games operated by coins or banknotes 28. mars Nr. 335 2014 564 Norsk Lovtidend

Vedlegg IV. List of persons, entities and bodies referred to in Article 6(1) A. List of persons Name Alias Date of birth Date of Other information designation 1. Yun Ho-jin a.k.a. Yun Ho-chin 13.10.1944 16.7.2009 Director of Namchongang Trading Corporation; oversees the import of items needed for the uranium enrichment programme. 2. Ri Je-son a.k.a. Ri Che-son 1938 16.7.2009 Director of the General Bureau of Atomic Energy (GBAE), chief agency directing the Democratic People's Republic of Korea's nuclear programme; facilitates several nuclear endeavours including GBAE's management of Yongbyon Nuclear Research Centre and Namchongang Trading Corporation. 3. Hwang 16.7.2009 Director in the General Bureau Sok-hwa of Atomic Energy (GBAE); involved in the Democratic People's Republic of Korea's nuclear programme; as Chief of the Scientific Guidance Bureau in the GBAE, served on the Science Committee inside the Joint Institute for Nuclear Research. 4. Ri Hong-sop 1940 16.7.2009 Former director, Yongbyon Nuclear Research Centre, oversaw three core facilities that assist in the production of weapons-grade plutonium: the Fuel Fabrication Facility, the Nuclear Reactor, and the Reprocessing Plant. 5. Han Yu-ro 16.7.2009 Director of Korea Ryongaksan General Trading Corporation; involved in the Democratic People's Republic of Korea's ballistic missile programme. 6. Paek Chang-Ho Pak Chang-Ho; Passport: 22.1.2013 Senior official and head of the Paek Ch'ang-Ho 381420754; satellite control center of Passport Date Korean Committee for Space of Issue: 7 Technology. December 2011; Passport Date of Expiration: 7 December 2016; D.O.B. 18 June 1964; P.O.B. Kaesong, DPRK 7. Chang Jang Myong-Jin D.O.B. 1966; 22.1.2013 General Manager of the Sohae Myong-Chin Alt. D.O.B. Satellite Launching Station and 1965 head of launch center at which 28. mars Nr. 335 2014 565 Norsk Lovtidend

Name Alias Date of birth Date of Other information designation the 13 April and 12 December 2012 launches took place. 8. Ra Ky'ong-Su 22.1.2013 Ra Ky'ong-Su is a Tanchon Commercial Bank (TCB) official. In this capacity he has facilitated transactions for TCB. Tanchon was designated by the Committee in April 2009 as the main DPRK financial entity responsible for sales of conventional arms, ballistic missiles, and goods related to the assembly and manufacture of such weapons. 9. Kim Kwang-il 22.1.2013 Kim Kwang-il is a Tanchon Commercial Bank (TCB) official. In this capacity, he has facilitated transactions for TCB and the Korea Mining Development Trading Corporation (KOMID). Tanchon was designated by the Committee in April 2009 as the main DPRK financial entity responsible for sales of conventional arms, ballistic missiles, and goods related to the assembly and manufacture of such weapons. KOMID was designated by the Committee in April 2009 and is the DPRK's primary arms dealer and main exporter of goods and equipment related to ballistic missiles and conventional weapons. 10. Yo'n Cho'ng 7.3.2013 Chief Representative for the Nam Korea Mining Development Trading Corporation (KOMID). The KOMID was designated by the Committee in April 2009 and is the DPRK's primary arms dealer and main exporter of goods and equipment related to ballistic missiles and conventional weapons. 11. Ko Ch'o'l-Chae 7.3.2013 Deputy Chief Representative for the Korea Mining Development Trading Corporation (KOMID). The KOMID was designated by the Committee in April 2009 and is the DPRK's primary arms dealer and main exporter of goods and equipment related to ballistic missiles and conventional weapons. 12. Mun Cho'ng- 7.3.2013 Mun Cho'ng-Ch'o'l is a TCB Ch'o'l official. In this capacity he has 28. mars Nr. 335 2014 566 Norsk Lovtidend

Name Alias Date of birth Date of Other information designation facilitated transactions for TCB. Tanchon was designated by the Committee in April 2009 and is the main DPRK financial entity for sales of conventional arms, ballistic missiles, and goods related to the assembly and manufacture of such weapons.

B. List of entities Name Alias Location Date of Other information designation 1. Korea Mining a.k.a. Central 24.4.2009 Primary arms dealer and main Development CHANGGWANG District, exporter of goods and Trading SINYONG Pyongyang, equipment related to ballistic Corporation CORPORATION; DPRK. missiles and conventional a.k.a. weapons. EXTERNAL TECHNOLOGY GENERAL CORPORATION; a.k.a. DPRKN MINING DEVELOPMENT TRADING COOPERATION; a.k.a. «KOMID» 2. Korea a.k.a. KOREA Pot'onggang 24.4.2009 Defence conglomerate Ryonbong YONBONG District, specialising in acquisition for General GENERAL Pyongyang, DPRK defence industries and Corporation CORPORATION; DPRK; support to that country's f.k.a. Rakwon- military-related sales. LYONGAKSAN dong, GENERAL Pothonggang TRADING District, CORPORATION Pyongyang, DPRK. 3. Tanchon f.k.a. Saemul 24.4.2009 Main DPRK financial entity Commercial CHANGGWANG 1–Dong for sales of conventional arms, Bank CREDIT BANK; Pyongchon ballistic missiles, and goods f.k.a., KOREA District, related to the assembly and CHANGGWANG Pyongyang, manufacture of such weapons. CREDIT BANK DPRK. 4. Namchongang a.k.a. NCG; a.k.a. Pyongyang, 16.7.2009 Namchongang is a DPRK Trading NAMCHONGAN DPRK. trading company subordinate Corporation G TRADING; to the General Bureau of a.k.a. NAM Atomic Energy (GBAE). CHON GANG Namchongang has been CORPORATION; involved in the procurement of a.k.a. Japanese-origin vacuum pumps NOMCHONGAN that were identified at a DPRK G TRADING CO.; nuclear facility, as well as a.k.a. NAM nuclear-related procurement CHONG GAN associated with a German TRADING individual. It has further been CORPORATION involved in the purchase of aluminium tubes and other equipment specifically suitable 28. mars Nr. 335 2014 567 Norsk Lovtidend

Name Alias Location Date of Other information designation for a uranium enrichment programme from the late 1990s. Its representative is a former diplomat who served as DPRK's representative for the International Atomic Energy Agency (IAEA) inspection of the Yongbyon nuclear facilities in 2007. Namchongang's proliferation activities are of grave concern given the DPRK's past proliferation activities. 5. Hong Kong a.k.a. HONG Sanaee St., 16.7.2009 Owned or controlled by, or Electronics KONG Kish Island, acts or purports to act for or on ELECTRONICS Iran. behalf of Tanchon Commercial KISH CO Bank and KOMID. Hong Kong Electronics has transferred millions of dollars of proliferation-related funds on behalf of Tanchon Commercial Bank and KOMID (both designated by the Committee in April 2009) since 2007. Hong Kong Electronics has facilitated the movement of money from Iran to the DPRK on behalf of KOMID. 6. Korea Hyoksin a.k.a. KOREA Rakwon-dong, 16.7.2009 A DPRK company based in Trading HYOKSIN Pothonggang Pyongyang that is subordinate Corporation EXPORT AND District, to Korea Ryonbong General IMPORT Pyongyang, Corporation (designated by the CORPORATION DPRK. Committee in April 2009) and is involved in the development of weapons of mass destruction. 7. General Bureau a.k.a. General Haeudong, 16.7.2009 The GBAE is responsible for of Atomic Department of Pyongchen the DPRK's nuclear Energy (GBAE) Atomic Energy District, programme, which includes the (GDAE) Pyongyang, Yongbyon Nuclear Research DPRK. Centre and its 5 MWe (25 MWt) plutonium production research reactor, as well as its fuel fabrication and reprocessing facilities. The GBAE has held nuclear-related meetings and discussions with the International Atomic Energy Agency. GBAE is the primary DPRK Government agency that oversees nuclear programmes, including the operation of the Yongbyon Nuclear Research Centre. 8. Korean Tangun Pyongyang, 16.7.2009 Korea Tangun Trading Trading DPRK. Corporation is subordinate to Corporation DPRK's Second Academy of Natural Sciences and is primarily responsible for the 28. mars Nr. 335 2014 568 Norsk Lovtidend

Name Alias Location Date of Other information designation procurement of commodities and technologies to support DPRK's defence research and development programmes, including, but not limited to, weapons of mass destruction and delivery system programmes and procurement, including materials that are controlled or prohibited under relevant multilateral control regimes. 9. Korean DPRK Committee Pyongyang, 22.1.2013 The Korean Committee for Committee for for Space DPRK Space Technology (KCST) Space Technology; orchestrated the DPRK's Technology Department of launches on 13 April 2012 and Space Technology 12 December 2012 via the of the DPRK; satellite control center and Committee for Sohae launch area. Space Technology; KCST 10. Bank of East Dongbang Bank; P.O. Box 32, 22.1.2013 DPRK financial institution Land Tongbang BEL Building, Bank of East Land facilitates U'Nhaeng; Jonseung- weapons-related transactions Tongbang Bank Dung, for, and other support to, arms Moranbong manufacturer and exporter District, Green Pine Associated Pyongyang, Corporation (Green Pine). DPRK Bank of East Land has actively worked with Green Pine to transfer funds in a manner that circumvents sanctions. In 2007 and 2008, Bank of East Land facilitated transactions involving Green Pine and Iranian financial institutions, including Bank Melli and Bank Sepah. The Security Council designated Bank Sepah in resolution 1747 (2007) for providing support to Iran's ballistic missile program. Green Pine was designated by the Committee in April 2012. 11. Korea 22.1.2013 Used as an alias by the Korea Kumryong Mining Development Trading Trading Corporation (KOMID) to carry Corporation out procurement activities. KOMID was designated by the Committee in April 2009 and is the DPRK's primary arms dealer and main exporter of goods and equipment related to ballistic missiles and conventional weapons. 12. Tosong Pyongyang, 22.1.2013 The Korea Mining Technology DPRK Development Corporation Trading (KOMID) is the parent Corporation company of Tosong 28. mars Nr. 335 2014 569 Norsk Lovtidend

Name Alias Location Date of Other information designation Technology Trading Corporation. KOMID was designated by the Committee in April 2009 and is the DPRK's primary arms dealer and main exporter of goods and equipment related to ballistic missiles and conventional weapons. 13. Korea Ryonha Chosun Yunha Central 22.1.2013 Korea Ryonbong General Machinery Joint Machinery Joint District, Corporation is the parent Venture Operation Pyongyang, company of Korea Ryonha Corporation Company; Korea DPRK; Machinery Joint Venture Ryenha Machinery Mangungdae- Corporation. Korea Ryonbong J/V Corporation; gu, Pyongyang, General Corporation was Ryonha DPRK; designated by the Committee Machinery Joint Mangyongdae in April 2009 and is a defence Venture District, conglomerate specializing in Corporation Pyongyang, acquisition for DPRK defence DPRK industries and support to that country's military-related sales. 14. Leader Leader Room 1610 22.1.2013 Facilitates shipments on behalf (Hong Kong) International Nan Fung of the Korea Mining International Trading Limited Tower, 173 Des Development Trading Voeux Road, Corporation (KOMID). Hong Kong KOMID was designated by the Committee in April 2009 and is the DPRK's primary arms dealer and main exporter of goods and equipment related to ballistic missiles and conventional weapons. 15. Green Pine Cho'ngsong c/o 2.5.2012 Green Pine Associated Associated United Trading Reconnaissance Corporation («Green Pine») Corporation Company; General Bureau has taken over many of the Chongsong Headquarters, activities of the Korea Mining Yonhap; Hyongjesan- Development Trading Ch'o'ngsong Guyok, Corporation (KOMID). Yo'nhap; Chosun Pyongyang, KOMID was designated by the Chawo'n Kaebal DPRK; Committee in April 2009 and T'uja Hoesa; Nungrado, is the DPRK's primary arms Jindallae; Pyongyang, dealer and main exporter of Ku'mhaeryong DPRK goods and equipment related to Company LTD; ballistic missiles and Natural Resources conventional weapons. Development and Green Pine is also responsible Investment for approximately half of the Corporation; arms and related materiel Saeingp'il exported by the DPRK. Company Green Pine has been identified for sanctions for exporting arms or related material from North Korea. Green Pine specializes in the production of maritime military craft and armaments, such as submarines, military boats and missile systems, and has exported torpedoes and 28. mars Nr. 335 2014 570 Norsk Lovtidend

Name Alias Location Date of Other information designation technical assistance to Iranian defence-related firms. 16. Amroggang Amroggang Tongan-dong, 2.5.2012 Amroggang, which was Development Development Pyongyang, established in 2006, is a Banking Bank; Amnokkang DPRK Tanchon Commercial Bank- Corporation Development related company managed by Bank Tanchon officials. Tanchon plays a role in financing KOMID's sales of ballistic missiles and has also been involved in ballistic missile transactions from KOMID to Iran's Shahid Hemmat Industrial Group (SHIG). Tanchon Commercial Bank was designated by the Committee in April 2009 and is the main DPRK financial entity for sales of conventional arms, ballistic missiles and goods related to the assembly and manufacture of such weapons. KOMID was designated by the Committee in April 2009 and is the DPRK's primary arms dealer and main exporter of goods and equipment related to ballistic missiles and conventional weapons. The Security Council designated SHIG in resolution 1737 (2006) as an entity involved in Iran's ballistic missile programme. 17. Korea Heungjin Hunjin Trading Pyongyang, 2.5.2012 The Korea Heungjin Trading Trading Co.; Korea Henjin DPRK. Company is used by KOMID Company Trading Co.; for trading purposes. It is Korea Hengjin suspected it has been involved Trading Company in supplying missile-related goods to Iran's Shahid Hemmat Industrial Group (SHIG). Heungjin has been associated with KOMID, and, more specifically, KOMID's procurement office. Heungjin has been used to procure an advanced digital controller with applications in missile design. KOMID was designated by the Committee in April 2009 and is the DPRK's primary arms dealer and main exporter of goods and equipment related to ballistic missiles and conventional weapons. The Security Council designated SHIG in resolution 1737 (2006) as an entity involved in 28. mars Nr. 335 2014 571 Norsk Lovtidend

Name Alias Location Date of Other information designation Iran's ballistic missile programme. 18. Second 2nd Academy of Pyongyang, 7.3.2013 The Second Academy of Academy of Natural Sciences; DPRK Natural Sciences is a national- Natural Che 2 Chayon level organization responsible Sciences Kwahakwon; for research and development Academy of of the DPRK's advanced Natural Sciences; weapons systems, including Chayon Kwahak- missiles and probably nuclear Won; National weapons. The Second Defense Academy; Academy of Natural Sciences Kukpang Kwahak- uses a number of subordinate Won; Second organizations to obtain Academy of technology, equipment, and Natural Sciences information from overseas, Research Institute; including Tangun Trading Sansri Corporation, for use in the DPRK's missile and probably nuclear weapons programmes. Tangun Trading Corporation was designated by the Committee in July 2009 and is primarily responsible for the procurement of commodities and technologies to support DPRK's defence research and development programmes, including, but not limited to, weapons of mass destruction and delivery system programmes and procurement, including materials that are controlled or prohibited under relevant multilateral control regimes. 19. Korea Complex Rakwon-dong, 7.3.2013 Korea Ryonbong General Equipment Pothonggang Corporation is the parent Import District, company of Korea Complex Corporation Pyongyang, Equipment Import DPRK Corporation. Korea Ryonbong General Corporation was designated by the Committee in April 2009 and is a defence conglomerate specializing in acquisition for DPRK defence industries and support to that country's military-related sales.

Vedlegg V. List of persons, entities and bodies referred to in Article 6(2) A. Natural persons referred to in Article 6(2)(a): # Name (and possible Identifying information Reasons aliases) 1. CHANG Song-taek Date of birth: 2.2.1946 or Member of the National Defence Commission. (alias JANG Song-Taek) 6.2.1946 or 23.2.1946 Director of the Administrative Department of the (North Hamgyong Korean Workers' Party. province) Passport number (as of 2006): PS 736420617 28. mars Nr. 335 2014 572 Norsk Lovtidend

# Name (and possible Identifying information Reasons aliases) 2. CHON Chi Bu Member of the General Bureau of Atomic Energy, former technical director of Yongbyon. 3. CHU Kyu-Chang (alias Date of birth: between 1928 First Deputy Director of the Defence Industry JU Kyu-Chang) and 1933 Department (ballistics programme), Korean Workers' Party, Member of the National Defence Commission. 4. HYON Chol-hae Year of birth: 1934 Deputy Director of the General Political (Manchuria, China) Department of the People's Armed Forces (military adviser to Kim Jong-Il). 5. JON Pyong-ho Year of birth: 1926 Secretary of the Central Committee of the Korean Workers' Party, Head of the Central Committee's Military Supplies Industry Department controlling the Second Economic Committee of the Central Committee, member of the National Defence Commission. 6. Lieutenant General KIM Year of birth: 1946 Commander of Reconnaissance General Bureau Yong Chol (alias: Kim (Pyongan-Pukto, North (RGB). Yong-Chol; Kim Young- Korea) Chol; Kim Young- Cheol; Kim Young- Chul) 7. KIM Yong-chun (alias Date of birth: 4.3.1935 Deputy Chairman of the National Defence Young-chun) Passport number: Commission, Minister for the People's Armed 554410660 Forces, special adviser to Kim Jong-Il on nuclear strategy. 8. O Kuk-Ryol Year of birth: 1931 (Jilin Deputy Chairman of the National Defence Province, China) Commission, supervising the acquisition abroad of advanced technology for nuclear and ballistic programmes. 9. PAEK Se-bong Year of birth: 1946 Chairman of the Second Economic Committee (responsible for the ballistics programme) of the Central Committee of the Korean Workers' Party. Member of the National Defence Commission. 10. PAK Jae-gyong (alias Year of birth: 1933 Passport Deputy Director of the General Political Chae-Kyong) number: 554410661 Department of the People's Armed Forces and Deputy Director of the Logistics Bureau of the People's Armed Forces (military adviser to Kim Jong-II). 11. PAK To-Chun Date of birth: 9.3.1944 Member of the National Security Council. He is (Jagang, Rangrim) in charge of the arms industry and it is reported that he commands the office for nuclear energy. This institution is decisive for DPRK's nuclear and carrier program. 12. PYON Yong Rip (alias Date of birth: 20.9.1929 President of the Academy of Science, involved in Yong-Nip) Passport number: WMD-related biological research. 645310121 (issued on 13.09.2005) 13. RYOM Yong Director of the General Bureau of Atomic Energy (entity designated by the United Nations), in charge of international relations. 14. SO Sang-kuk Date of birth: between 1932 Head of the Department of Nuclear Physics, Kim and 1938 Il Sung University.

B. Legal persons, entities and bodies referred to in Article 6(2)(a): Name (and possible Identifying information Reasons aliases) – 2. Hesong Trading Location: Pyongyang Controlled by Korea Mining Development Corporation Corporation (KOMID) (entity designated by the 28. mars Nr. 335 2014 573 Norsk Lovtidend

Name (and possible Identifying information Reasons aliases) United Nations, 24.4.2009); primary arms dealer and main exporter of goods and equipment related to ballistic missiles and conventional weapons. Hesong Trading Corporation is involved in supplies with potential use in ballistic missile program. – – 5. Korea International Location: Hamhung, South Controlled by Korea Ryonbong General Chemical Joint Venture Hamgyong Province; Man Corporation (entity designated by the United Company (alias Choson gyongdae-kuyok, Nations, 24.4.2009); defence conglomerate International Chemicals Pyongyang; Mangyungdae- specialising in acquisition for DPRK defence Joint Operation gu, Pyongyang industries and support to that country's military- Company; Chosun related sales. International Chemicals Joint Operation Company; International Chemical Joint Venture Corporation) 6. Korea Kwangsong Location: Rakwon-dong, Controlled by Korea Ryonbong General Trading Corporation Pothonggang District, Corporation (entity designated by the United Pyongyang Nations, 24.4.2009); defence conglomerate specialising in acquisition for DPRK defence industries and support to that country's military- related sales. 7. Korea Pugang mining Subsidiary of Korea Ryongbong General and Machinery Corporation (entity designated by the United Corporation ltd Nations, 24.4.2009); operates facilities for the production of aluminium powder, which can be used in missiles. – 9. Korea Taesong Trading Location: Pyongyang Pyongyang-based entity used by the Korea Company Mining Development Trading Corporation (KOMID) for trading purposes (KOMID was designated by the United Nations, 24.4.2009). Korea Taesong Trading Company has acted on behalf of KOMID in dealings with Syria. 10. Munitions Industry Location: Pyongyang Responsible for overseeing activities of North Department (alias: Korea's military industries, including the Second Military Supplies Economic Committee (SEC) and KOMID. This Industry Department) includes overseeing the development of North Korea's ballistic missile and nuclear programmes. Until recently, Munitions Industry Department was headed by Jon Pyong Ho; information suggests that former Munitions Industry Department (MID) first vice director Chu Kyu- ch'ang (Ju Gyu-chang) is the current director of the MID, which is publicly referred to as the Machine Building Industry Department. Chu served as the overall supervisor for North Korea's missile development, including oversight of the April 5, 2009 Taepo Dong–2 (TD–2) missile launch and the failed July 2006 TD–2 launch. 11. Korean Ryengwang Rakwon-dong, Subsidiary of Korea Ryongbong General Trading Corporation Pothonggang District, Corporation (entity designated by the United Pyongyang, North Korea Nations, 24.4.2009). 12. Reconnaissance General Location: Hyongjesan- The Reconnaissance General Bureau (RGB) is Bureau (RGB) (alias: Guyok, Pyongyang, North North Korea's premiere intelligence organization, Chongch'al Ch'ongguk; Korea; Nungrado, created in early 2009 by the merger of existing RGB; KPA Unit 586) Pyongyang, North Korea intelligence organizations from the Korean 28. mars Nr. 335 2014 574 Norsk Lovtidend

Name (and possible Identifying information Reasons aliases) Workers' Party, the Operations Department and Office 35, and the Reconnaissance Bureau of the Korean People's Army. It falls under direct command of the Ministry of Defence and is primarily in charge of gathering military intelligence. RGB trades in conventional arms and controls the North Korean conventional arms firm Green Pine Associated Corporation (Green Pine). 13. Second Economic The Second Economic Committee is involved in Committee key aspects of North Korea's missile program. The Second Economic Committee is responsible for overseeing the production of North Korea's ballistic missiles. It also directs the activities of KOMID (KOMID was designated by the United Nations, 24.4.2009). It is a national-level organization responsible for research and development of North Korea's advanced weapons systems, including missiles and probably nuclear weapons. It uses a number of subordinate organizations to obtain technology, equipment, and information from overseas, including Korea Tangun Trading Corporation, for use in North Korea's missile and probably nuclear weapons programs. 14. Sobaeku United Corp. State-owned company, involved in research into, (alias Sobaeksu United and the acquisition, of sensitive products and Corp.) equipment. It possesses several deposits of natural graphite, which provide raw material for two processing facilities, which, inter alia, produce graphite blocks that can be used in missiles. – 16. Yongbyon Nuclear Research centre which has taken part in the Research Centre production of military-grade plutonium. Centre maintained by the General Bureau of Atomic Energy (entity designated by the United Nations, 16.7.2009).

C. Natural persons referred to in Article 6(2)(b): Name (and possible Identifying information Reasons aliases) 1. JON Il-chun Date of birth: 24.8.1941 In February of 2010 KIM Tong-un was discharged from his office as director of Office 39, which is, among other things, in charge of purchasing goods out of the DPRK diplomatic representations bypassing sanctions. He was replaced by JON Il-chun. JON Il-chun is also said to be one of the leading figures in the State Development Bank. 2. KIM Tong-un Former director of «Office 39» of the Central Committee of the Workers' Party, which is involved in proliferation financing. 3. KIM Tong-Myo'ng Year of birth: 1964 Kim Tong-Myo'ng acts on behalf of Tanchon (alias: Kim Chin-so'k) Nationality: North Korean Commercial Bank (entity designated by the United Nations, 24.4.2009). Kim Dong Myong has held various positions within Tanchon since 28. mars Nr. 335 2014 575 Norsk Lovtidend

Name (and possible Identifying information Reasons aliases) at least 2002 and is currently Tanchon's president. He has also played a role in managing Amroggang's affairs (owned or controlled by Tanchon Commercial Bank) using the alias Kim Chin-so'k.

D. Legal persons, entities or bodies referred to in Article 6(2)(b): # Name (and possible Identifying information Reasons aliases) – 3. Korea Daesong Bank Address: Segori-dong, North Korean financial institution that is directly (alias: Choson Taesong Gyongheung St., subordinated to Office 39 and is involved in Unhaeng; Taesong Bank) Potonggang District, facilitating North Korea's proliferation financing Pyongyang projects. Phone: 850 2 381 8221 Phone: 850 2 18111 ext. 8221 Fax: 850 2 381 4576 4. Korea Daesong General Address: Pulgan Gori Dong Company that is subordinated to Office 39 and is Trading Corporation 1, Potonggang District, used to facilitate foreign transactions on behalf of (alias: Daesong Trading; Pyongyang Office 39. Office 39's Director of Office, Kim Daesong Trading Phone: 850 2 18111 ext. Tong-un is listed in Annex V of Council Company; Korea 8204/8208 Regulation (EC) No 329/2007.' Daesong Trading Phone: 850 2 381 Company; Korea 8208/4188 Daesong Trading Fax: 850 2 381 4431/4432 Corporation) 5. Korea Kwangson Address: Jungson-dong, A subordinate acting on behalf of or at the Banking Corp. (KKBC) Sungri Street, Central direction of, owned or controlled by the Korea (alias: Korea Kwangson District, Pyongyang Ryonbong General Corporation (entity Banking Corp; KKBC) designated by the United Nations, 24.4.2009). Provides financial services in support of both Tanchon Commercial Bank (entity designated by the United Nations, 24.4.2009) and Korea Hyoksin Trading Corporation (entity designated by the United Nations, 16.7.2009); Since 2008, Tanchon Commercial Bank has been utilizing KKBC to facilitate funds transfers likely amounting to millions of dollars, including transfers involving Korea Mining Development Trading Corporation (KOMID) (entity designated by the United Nations, 24.4.2009) related funds from Burma to China in 2009. Additionally, Hyoksin, which the UN described as being involved in the development of weapons of mass destruction, sought to use KKBC in connection with a purchase of dual-use equipment in 2008. KKBC has at least one overseas branch in Dandong, China. 6. Office 39 of The Korean Address: Second KWP Office 39 of the Korean Workers' Party engages Workers' Party (alias: Government Building in illicit economic activity to support the North Office #39; Office No. (Korean: Ch'o'ngsa), Korean government. It has branches throughout 39; Bureau 39; Central Chungso'ng, Urban Tower the nation that raise and manage funds and is Committee; Third Floor (Korean'Dong), Chung responsible for earning foreign currency for Division 39.) Ward, Pyongyang; Chung- North Korea's Korean Workers' Party senior Guyok (Central District), leadership through illicit activities such as Sosong Street, Kyongrim- narcotics trafficking. Office 39 controls a number Dong, Pyongyang; of entities inside North Korea and abroad through which it conducts numerous illicit activities 28. mars Nr. 335 2014 576 Norsk Lovtidend

# Name (and possible Identifying information Reasons aliases) Changgwang Street, including the production, smuggling, and Pyongyang. distribution of narcotics. Office 39 has also been involved in the attempted procurement and transfer to North Korea of luxury goods. Office 39 figures among the most important organisations assigned with currency and merchandise acquisition. The entity is said to be directly under the command of KIM Jong- il; it controls several trading companies some of which are active in illicit activites, among them Daesong General Bureau, part of Daesong group, the largest company group of the country. Office 39 according to some sources entertains representation office in Rome, Beijing, Bangkok, Singapore, Hongkong and Dubai. To the outside Office 39 changes name and appearance regularly. The director of Office 39, JON Il-chun is already listed on the EU sanction list. Office 39 produced methamphetamine in Sangwon, South Pyongan Province and was also involved in the distribution of methamphetamine to small-scale North Korean smugglers for distribution through China and South Korea. Office 39 also operates poppy farms in North Hamkyo'ng Province and North Pyongan Province and produces opium and heroin in Hamhu'ng and Nachin. In 2009, Office 39 was involved in the failed attempt to purchase and export to North Korea – through China – two Italian-made luxury yachts worth more than $15 million. Halted by Italian authorities, the attempted export of the yachts destined for Kim Jong-il was in violation of United Nations sanctions against North Korea under UNSCR 1718, which specifically requireMember States to prevent the supply, sale, or transfer of luxury goods to North Korea. Office 39 previously used Banco Delta Asia to launder illicit proceeds. Banco Delta Asia was identified by the Treasury Department in September 2005 as a «primary money laundering concern' under Section 311 of the USA PATRIOT Act, because it represented an unacceptable risk of money laundering and other financial crimes.

Vedlegg Va. List of persons, entities or bodies referred to in Article 6(2a) Vedlegg VI. List of credit and financial institutions, branches and subsidiaries referred to in Article 11a Vedlegg VII. List of gold, precious metals and diamonds referred to in Article 4a HS Code Description 7102 Diamonds, whether or not worked, but not mounted or set 7106 Silver (including silver plated with gold or platinum), unwrought or in semi-manufactured forms, or in powder form 7108 Gold (including gold plated with platinum), unwrought or in semi-manufactured forms, or in powder form 7109 Base metals or silver, clad with gold, not further worked than semi-manufactured 19. mars Nr. 338 2014 577 Norsk Lovtidend

HS Code Description 7110 Platinum, unwrought or in semi-manufactured forms, or in powder form 7111 Base metals, silver or gold, clad with platinum, not further worked than semi-manufactured 7112 Waste and scrap of precious metal or of metal clad with precious metal; other waste and scrap containing precious metal or precious-metal compounds, of a kind used principally for the recovery of precious metal

28. mars Nr. 336 2014

Forskrift om endringer i forskrifter om offentlige anskaffelser Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 28. mars. 2014 med hjemmel i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser § 16. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 28. mars 2014 kl. 14.45. I I forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser gjøres følgende endring: § 2–2 andre ledd skal lyde: (2) For forsknings- og utviklingstjenester som nevnt i vedlegg 5 kategori 8, etterfølgende kunngjøring av uprioriterte tjenester (jf. vedlegg 6 og § 18–4) og for varekontrakter på forsvarsområdet når disse varekontraktene gjelder varer som ikke er omfattet av Norges vedlegg 4 til tillegg I til WTO-avtalen om offentlige innkjøp (GPA), gjelder likevel forskriftens del III for statlige myndigheter der den anslåtte verdi overstiger 1,6 millioner kroner eksl. mva. II I forskrift 7. april 2006 nr. 403 om innkjøpsregler i forsyningssektorene gjøres følgende endring: § 1–9 oppheves. III Forskriften trer i kraft 6. april 2014.

18. mars Nr. 337 2014

Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Ansgar Teologiske Høgskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for Ansgar Teologiske Høgskole 18. mars 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–6, § 3–7, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–3, § 4–5, § 4–7, § 4–8, § 5–1 og § 7–1. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 10. september 2013 nr. 1208 om opptak, studier og eksamen ved Ansgar Teologiske Høgskole gjøres følgende endring: § 14 andre ledd bokstav d skal lyde: Bachelor i Interkulturelle studier benyttes for studier med 180 studiepoeng. Graden inneholder 60 poeng interkulturell forståelse, 40 studiepoeng med fordypning i Interkulturelle studier og 60 studiepoeng med valgfrie emner. Feltstudie/Bacheloroppgave på 20 studiepoeng er en obligatorisk del av fordypningen, og betingelsene i § 3 første ledd må være oppfylt. II Denne forskriften trer i kraft fra 1. april 2014.

19. mars Nr. 338 2014

Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16 og § 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. § 1. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å drive fiske i Grønlands økonomiske sone i ICES-områdene Va, XII og XIV og NAFO-underområde 1) i 2014. 19. mars Nr. 338 2014 578 Norsk Lovtidend

§ 2. Totalkvoter Uten hensyn til forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske følgende kvanta: 1. 1 475 tonn blåkveite ved Vest-Grønland 2. 850 tonn blåkveite ved Øst-Grønland 3. 75 tonn kveite ved Vest-Grønland 4. 235 tonn kveite ved Øst-Grønland 5. 600 tonn bunnlevende uer ved Øst-Grønland 6. 1 550 tonn pelagisk uer ved Øst-Grønland 7. 1 200 tonn torsk ved Øst- og Vest-Grønland 8. 60 tonn skolest ved Øst- og Vest-Grønland 9. 150 tonn bifangst av andre arter. § 3. Tid og områdebegrensning Fisket etter pelagisk uer kan fiskes i Grønlands økonomiske sone eller i et område avgrenset av følgende koordinater: 1. 64° 45' N og 28° 30' W 2. 62° 50' N og 25° 45' W 3. 61° 55' N og 26° 45' W 4. 61° 00' N og 26° 30' W 5. 59° 00' N og 30° 00' W 6. 59° 00' N og 34° 00' W 7. 61° 30' N og 34° 00' W 8. 62° 50' N og 36° 00' W og herfra til posisjon nr. 1. Ved fiske i Grønlands økonomiske sone kan fisket bare foregå i det området som ligger innenfor koordinatene angitt i første ledd. Det er forbudt å fiske pelagisk uer før 10. mai. Fisket etter torsk kan bare foregå på de vilkårene og innenfor de områdene som er bestemt av grønlandske myndigheter og som fremgår av vedlegget til denne forskriften. Det er forbudt å fiske torsk fra 1. april til 31. mai. § 4. Gruppekvoter 1. Trålfartøy kan fiske inntil 1 400 tonn blåkveite ved Vest-Grønland og 425 tonn blåkveite ved Øst-Grønland. Det avsettes 150 tonn blåkveite ved Øst-Grønland til trålfartøy som deltar i fisket etter blåkveite ved Vest-Grønland. 2. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 75 tonn blåkveite ved Vest-Grønland og 425 tonn blåkveite ved Øst-Grønland 3. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 75 tonn kveite ved Vest-Grønland og 235 tonn kveite ved Øst-Grønland. 4. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan totalt fiske inntil 1 150 tonn torsk ved Øst-Grønland og Vest- Grønland. Det avsettes 50 tonn torsk til bifangst for trålfartøy som fisker blåkveite og uer ved Øst-Grønland. 5. Trålfartøy og fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 500 tonn bunnlevende uer ved Øst- Grønland, hvorav 100 tonn avsettes til bifangst i annet fiske. 6. Trålfartøy kan fiske inntil 1 550 tonn pelagisk uer ved Øst-Grønland. Bare fartøy som har adgang til å delta i fisket i henhold til forskrift 9. desember 2013 nr. 1419 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy kan fiske på kvoten som er avsatt i første ledd nummer 2, 3 og 4. § 5. Fartøykvoter Fartøy som fisker blåkveite med trål på Vest-Grønland tildeles fartøykvoter. § 6. Påmelding og tillatelse Fartøy som ønsker å delta i fisket med trål ved Vest-Grønland må være skriftlig påmeldt til Fiskeridirektoratet. Dersom det er påmeldt flere fartøy enn antall lisenser gir rom for, vil deltakelsen bli avgjort ved loddtrekning. Ingen fartøy må delta i fisket uten tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Det kan stilles vilkår om at fartøy som deltar i fisket skal samle biologiske data etter nærmere angitte retningslinjer. § 7. Observatør Fartøy som deltar i fisket etter torsk skal ha observatør om bord. § 8. Utseilingsfrist Fartøy som får tillatelse til å delta i fisket etter blåkveite med trål ved Vest-Grønland, må ha tatt utseiling innen 15. september. § 9. Refordeling Fartøykvotene kan endres eller oppheves dersom en rasjonell utøvelse av fisket tilsier det. § 10. Stopp i fisket Fisket vil bli stoppet når totalkvotene er beregnet oppfisket. 20. mars Nr. 341 2014 579 Norsk Lovtidend

§ 11. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2014. Vedlegg

For å lese vedlegget se her:

20. mars Nr. 339 2014

Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 20. mars 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–14 fjerde ledd og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) gjøres følgende endring: § 5 andre ledd skal lyde: Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, kan inngå avtale med leverandør om levering av og priser på utstyr og produkter som nevnt i første ledd. For hjemmelspunkt der det er inngått avtale og utarbeidet produkt- og prisliste, ytes det ikke stønad til andre produkter enn de som står oppført i produkt- og prislisten til det aktuelle hjemmelspunktet. Stønad til utstyr/produkter kan begrenses til et beløp som fastsettes av Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, kan også på grunnlag av bruksverdien inndele utstyret/produktene i grupper og fastsette en egen referansepris for utstyr/produkter i samme gruppe. Referanseprisen er det maksimale beløp som folketrygden kan dekke. II Forskriften trer i kraft straks.

20. mars Nr. 340 2014

Forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4–9, jf. delegeringsvedtak 7. oktober 2005 nr. 1107. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning gjøres følgende endringer: Ny § 9–4 skal lyde: § 9–4. Overgangsregler for reglene om politiattest Reglene i kapittel 6 om politiattest ved opptak til høyere utdanning, tilføyd ved forskrift 18. november 2008 nr. 1351 (i kraft 1. januar 2009), gjelder også etter at endringene fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21. januar 2014 har trådt i kraft. Overgangsordningen gjelder frem til 1. juni 2014. Se midlertidig forskrift 20. mars 2014 nr. 341 om politiattest ved opptak til høyere utdanning. II Forskriften trer i kraft straks.

20. mars Nr. 341 2014

Midlertidig forskrift om politiattest ved opptak til høyere utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4–9, jf. delegeringsvedtak 7. oktober 2005 nr. 1107. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. 20. mars Nr. 341 2014 580 Norsk Lovtidend

§ 6–1. Generelt Søkere til utdanninger som er nevnt i dette kapitlet, må legge frem politiattest i forbindelse med opptak. § 6–2 til § 6–4 angir hva slags politiattest som skal legges frem for opptak til de ulike utdanningene. § 6–2. Utdanninger der det kreves politiattest tilsvarende slik politiattest som kreves for yrkesutøvelse Søkere til følgende utdanninger må fremlegge politiattest tilsvarende den som i lov kreves for yrkesutøvelse: 1. allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), 2. faglærerutdanning, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), 3. 5-årig integrert lærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), 4. førskolelærerutdanning og barnehagelærerutdanning, jf. lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager, 5. barnevernspedagogutdanning, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Politiattesten må også vise om søkeren er siktet, tiltalt eller domfelt for overtredelse av straffeloven § 192, 6. sosionomutdanning, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Politiattesten må også vise om søkeren er siktet, tiltalt eller domfelt for overtredelse av straffeloven § 192, 7. lærer- og førskolelærerutdanning ved Rudolf Steinerhøyskolen, jf. lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskott og lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager. § 6–3. Utdanninger der det kreves politiattest som gjelder straffebestemmelser om sedelighet og vold. Politiattestens innhold (1) Søkere til følgende utdanninger må fremlegge politiattest som viser merknader om siktelse, tiltale eller dom for overtredelse av straffeloven kap. 19 med unntak av § 202 og § 204, og straffeloven § 229, § 231, § 233, § 235 og § 236: 1. profesjonsutdanning i spesialpedagogikk, 2. profesjonsutdanning i pedagogikk, 3. utdanning til tolk for døve, døvblitte og døvblinde. (2) Tidsbegrensningen i lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6 gjelder ikke anmerkninger i forhold til straffelovens § 195, § 196, § 212 første ledd nr. 3 og § 201 første ledd bokstav c, § 212 andre ledd og § 200 andre ledd. § 6–4. Andre utdanninger der det kreves politiattest. Politiattestens innhold (1) Søkere til følgende utdanninger må fremlegge politiattest som viser merknader om siktelse, tiltale eller dom for overtredelse av straffeloven § 195, § 196, § 200 andre ledd og § 201 første ledd bokstav c. Tidsbegrensningen i lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6 gjelder ikke. 1. ballettpedagogutdanning, 2. kateketutdanning, 3. kirkevergeutdanning, 4. menighetssekretærutdanning, 5. trenerutdanning, 6. utdanning i friluftsliv, kultur og naturrettleiing, 7. eurytmiutdanning. (2) Søkere til utdanninger som fører frem til følgende yrker, må fremlegge politiattest. Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller domfelt for overtredelse av straffeloven § 192, § 193, § 194, § 195, § 196, § 197, § 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, § 203 eller § 204a. Tidsbegrensningen i lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6 gjelder ikke. 1. audiograf 2. ergoterapeut 3. fysioterapeut 4. klinisk ernæringsfysiolog 5. lege 6. optiker 7. ortopediingeniør 8. psykolog 9. radiograf 10. sykepleier 11. tannlege 12. tannpleier 13. vernepleier. § 6–5. Utstedelse av politiattest (1) For utstedelse av politiattest gjelder lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering og forskrift 20. desember 1974 nr. 4 om strafferegistrering, med de unntak og presiseringer som fremgår ovenfor. (2) Politiattest utstedt etter denne forskrifts § 6–2 nr. 5 og 6 skal inneholde merknader om forelegg. 20. mars Nr. 341 2014 581 Norsk Lovtidend

§ 6–6. Tidspunkt for fremleggelse av politiattest (1) Søkere som får tilsagn om plass ved utdanninger som nevnt i denne forskrifts § 6–2 til § 6–4 og som har merknad på politiattesten som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, skal sende politiattesten til utdanningsstedet innen fristen som er satt for å motta utdanningsplassen. (2) Søkere som får tilsagn om plass ved utdanninger som nevnt i § 6–2 til § 6–4 og som ikke har merknad på politiattesten som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, skal legge frem politiattesten for utdanningsstedet senest ved fastsatt utdanningsstart, jf. § 6–7. (3) Søkere som får tilsagn om plass ved utdanninger mindre enn fjorten dager før, eventuelt etter, studiestart, skal legge frem politiattesten senest fjorten dager etter at tilsagn om utdanningsplass er gitt. (4) Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. § 6–7. Bekreftelse ved opptak Søkere som omfattes av denne forskrifts § 6–6 andre ledd, skal sammen med melding om at de mottar studieplassen bekrefte at de kjenner regelverket om politiattest, og at de vil levere attest som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, jf. § 6–2 til § 6–4, innenfor de fastsatte frister. § 6–8. Ny politiattest i løpet av utdanningen (1) Ved utdanninger som er omfattet av kapittel seks i forskriften, jf. § 6–2, § 6–3 og § 6–4 skal studentene fremlegge ny politiattest hvert tredje år fra den enkelte students utdanningsstart, forutsatt at det gjenstår obligatorisk klinisk undervisning eller praksisopplæring. (2) Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. § 6–9. Følger av at politiattest ikke fremlegges (1) Søkere eller studenter som ikke fremlegger politiattest i henhold til reglene i denne forskriften, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring ved den aktuelle utdanningen. (2) Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i første ledd dersom årsaken til at søkeren eller studenten ikke fremlegger politiattest i henhold til reglene i denne forskriften, ligger utenfor vedkommendes kontroll. § 6–10. Følger av at studenten ikke kan delta i praksisopplæring/klinisk undervisning Studenter som ikke kan delta i obligatorisk praksisopplæring/klinisk undervisning, vil ikke kunne få vitnemål for fullført grad eller utdanning. § 6–11. Behandling av politiattesten ved utdanningsinstitusjonen (1) Dersom det fremgår av en politiattest at studenten har slik merknad som nevnt under § 6–2 til § 6–4, skal utdanningsinstitusjonen straks underrette om den rett studenten har til bistand i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4–9 sjuende ledd. (2) Utdanningsinstitusjonen skal snarest mulig og senest innen ti dager etter at politiattesten er mottatt, sende politiattesten til den nasjonale nemnda som er opprettet i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4–9 femte ledd. Med politiattesten skal det følge en oversikt over innhold og veiledning i den kliniske undervisningen/praksisopplæringen og en uttalelse om hvorvidt studenten bør utelukkes fra å delta i denne. Studenten skal samtidig få kopi av institusjonens uttalelse til nemnda med vedlegg, og gis fjorten dagers frist til å uttale seg til nemnda. § 6–12. Den nasjonale nemnda for politiattest (1) Den nasjonale nemnda for politiattest skal oppnevnes i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4–9 femte ledd. Den oppnevnes for fire år av gangen. Det skal oppnevnes personlige varamedlemmer. (2) Den nasjonale nemnda for politiattest er vedtaksfør når leder og tre andre medlemmer er til stede. (3) Nemnda skal behandle sakens snarest mulig, og senest innen fire uker etter at saken er mottatt fra undervisningsinstitusjonen. (4) Nemnda skal med bakgrunn i forholdene ved den kliniske undervisningen og praksisopplæringen på den utdanningen der studenten er tilbudt studieplass, og opplysningene om de forhold som ligger til grunn for politiattesten, vurdere om hensynet til pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre skal føre til at studenten skal utestenges fra klinisk undervisning eller praksisopplæring. (5) Nemnda kan innkalle studenten til møte dersom det anses nødvendig for å få saken tilfredsstillende opplyst. (6) Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette er klageinstans for nemndas vedtak. § 6–13. Taushetsplikt (1) Den som får kjennskap til taushetsbelagte opplysninger gjennom en politiattest, plikter overfor uvedkommende å bevare taushet om disse, jf. forvaltningsloven § 13 – § 13e. (2) Brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 121. § 6–14. Oppbevaring av politiattest Politiattesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende og makuleres etter å ha vært benyttet til formålet. § 6–15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. 21. mars Nr. 343 2014 582 Norsk Lovtidend

§ 6–16. Opphør Forskriften opphører å gjelde fra og med 1. juni 2014.

21. mars Nr. 342 2014

Vedtak om endring i mandat om forvaltningen av Statens obligasjonsfond Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 21. mars 2014 med hjemmel i lov 6. mars 2009 nr. 13 om Statens obligasjonsfond § 3. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. I I mandat 21. desember 2010 nr. 1791 for forvaltningen av Statens obligasjonsfond gjøres følgende endring: § 9 nytt annet ledd skal lyde: Fra og med 21. mars 2014 er Obligasjonsfondet i en nedbyggingsfase og det skal ikke plasseres nye midler i obligasjonsmarkedet. Obligasjonsfondets midler skal i henhold til en nærmere plan som fastsettes av departementet krediteres Statens foliokonto i Norges Bank. II Vedtaket trer i kraft 21. mars 2014.

21. mars Nr. 343 2014

Forskrift om endring i forskrift om lokale opptak ved Universitetet i Oslo Hjemmel: Fastsatt av universitetsstyret ved rektor 21. mars 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2, § 3–4, § 3–6 og § 3–7, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad og forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 12. februar 2014 nr. 130 om lokale opptak til Universitetet i Oslo gjøres følgende endringer: § 3, første ledd, bokstav b og c skal lyde: b) Test of English as a Foreign Language (TOEFL), minst 550 poeng for Paper-based test (PBT) eller minst 80 poeng for Internet-based test (IBT). c) International English Language Test Service (IELTS), Academic, med minst 6.0 poeng. § 4–1, andre ledd skal lyde: (2) Grunnutdanningen skal inneholde en faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng. Krav til den faglige fordypningens innhold og omfang skal fremgå av programbeskrivelsen. Vektet karaktergjennomsnitt i den faglige fordypningen skal være minst C (norsk karakterskala) eller tilsvarende, jf. § 5. Se også § 16 om overgangsordninger. § 4–2, fjerde ledd skal lyde: (4) I spesielle tilfeller kan annen dokumentert kompetanse godkjennes som helt eller delvis likeverdig med kravene i første og andre ledd, forutsatt at søkeren har de nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre studiet. § 5, første, andre, tredje, fjerde og femte ledd skal lyde: (1) Karakterene i alle emnene som dekker den faglige fordypningen skal ordinært benyttes som grunnlag for beregning av karaktergjennomsnitt. (2) Dersom den faglige fordypningen i omfang er større enn 80 studiepoeng, kan det fastsettes i programbeskrivelsen at et utvalg av emnene, men ikke mindre enn 80 studiepoeng, kan benyttes som grunnlag for beregningen. (3) Dersom søkeren ikke har norsk karakterskala for alle emnene i fordypningen, men for emner som utgjør minst 40 studiepoeng av fordypningen, skal emnene med norsk karakterskala benyttes som grunnlag for beregningen av karaktergjennomsnitt. (4) Søkere med emner uten norsk karakterskala eller med norsk karakterskala for mindre enn 40 studiepoeng av fordypningen, må vurderes individuelt. (5) Dersom søkere fyller kravene til faglig fordypning på flere måter, skal alle grunnlagene beregnes. Eksisterende ledd 3, 4 og 5 skal forskyves til ledd 6, 7 og 8. § 7 skal hete: § 7. Betinget opptak til 1½-2 årig masterprogram § 8–2, fjerde ledd skal lyde: 25. mars Nr. 345 2014 583 Norsk Lovtidend

(4) Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter ordinær rangering. § 15, første ledd skal lyde: (1) Fakultetet oppnevner en eller flere opptakskomitéer med ansvar for opptakene ved fakultetet. Opptakskomitéene behandler etter behov søknader som krever individuell skjønnsmessig vurdering, både ved kvalifisering og/eller rangering. § 16 skal hete: § 16. Overgangsordninger for 1½-2 årig masterprogram II Endringene trer i kraft straks.

25. mars Nr. 344 2014

Forskrift om endring i forskrift om såvarer og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 25. mars 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 og § 18, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. III direktiv (2013/45/EU). Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes: direktiv 2013/45/EU I vedlegg A1 gjøres følgende endring: Vedlegg A1 gruppe hagebruksvekster punkt I Grønnsaker, linje for tomat skal lyde: Tomat Solanum lycopersicum L.

I vedlegg D1 punkt I Krav til frøet gjøres følgende endring: I tabellen skal navnet «Lycopersicon esculentum Mill. (Tomat)» endres til «Solanum lycopersicum L. (Tomat)» II I forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere gjøres følgende endring: Navnet «Lycopersicon esculentum Mill. (tomat)» endres til «Solanum lycopersicum L. (tomat)» i følgende bestemmelser: 1. – Vedlegg 2, gruppe Bakterier, nr. 2 og 9. 2. – Vedlegg 4A, nr. 18.6, 18.7, 27.1 og 33. 3. – Vedlegg 4B, nr. 11. 4. – Vedlegg 5A, nr. 3.1 og 6.2. III Endringene trer i kraft straks.

25. mars Nr. 345 2014

Forskrift om regulering av fisket etter reker ved Grønland i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 25. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16 og § 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. § 1. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande reker i Grønlands økonomiske sone i 2014. § 2. Kvote Uten hinder av forbudet i § 1 kan fartøy som fyller vilkårene i § 3, jf. § 4, fiske inntil 2 550 tonn reker i Grønlands økonomiske sone i ICES-områdene XIV og Va. 25. mars Nr. 346 2014 584 Norsk Lovtidend

Deltakende fartøy kan fiske fritt innenfor totalkvoten. § 3. Vilkår for deltakelse For å kunne delta i fisket må følgende vilkår være oppfylt: 1) fartøyet må ha deltatt i rekefisket ved Grønland i minst ett av de fem siste årene 2) fartøyet må være skriftlig påmeldt til Fiskeridirektoratet. § 4. Utskiftning Fartøy som ikke fyller vilkårene for deltakelse etter § 3 nr. 1, kan likevel delta når dette er et erstatningsfartøy for konsesjonshaver som tidligere hadde et fartøy som ville fylt vilkåret etter denne bestemmelsen. § 5. Midlertidig tillatelse til å benytte annet fartøy (leiefartøy) Fiskeridirektoratets regionkontor kan ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd, tillate bruk av leiefartøy. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik tillatelse, herunder at høvedsmann samt hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet. Det må nyttes leiefartøy fra samme fartøygruppe. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 6. Stopp i fisket Fisket vil bli stoppet når totalkvoten er beregnet oppfisket. § 7. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65 og lov 26. mars 1999 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 8. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2014.

25. mars Nr. 346 2014

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 25. mars 2014 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 23. mai 1980 nr. 4 om opprettelse av fiskerisone ved Jan Mayen. Delegering av fullmakt pkt. 4 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1. Generelt forbud Det er forbudt å drive fiske og fangst med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i EU i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene. Kapittel 2. Fisket i Norges økonomiske sone nord for 62° N § 2. Kvoter nord for 62° N Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører flagg fra medlemsstater i EU adgang til å fiske følgende kvanta i Norges økonomiske sone nord for 62° N mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene: a) 20 524 tonn torsk b) 1 200 tonn hyse c) 2 550 tonn sei d) 22 179 tonn makrell i ICES-område IIa. Denne kvoten kan også fiskes i ICES-område IVa e) 1 500 tonn uer (Sebastes mentella og Sebastes marinus) som bifangst f) 350 tonn andre arter som bifangst g) 50 tonn blåkveite som bifangst. § 3. Bifangst av uer Ved fiske etter andre arter er det adgang til å ha inntil 20 % bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og av landet fangst. § 4. Bifangst av blåkveite Ved fiske etter andre fiskeslag er det tillatt å ha inntil 7 % innblanding av blåkveite om bord ved avslutning av fisket og av landet fangst. Det er likevel tillatt å ha inntil 12 % blåkveite som bifangst i de enkelte fangster. § 5. Forbud mot fiske med stormasket trål og fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål Det er forbudt å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. 66° 30' N 06° 59' Ø 25. mars Nr. 346 2014 585 Norsk Lovtidend

2. 66° 21' N 06° 44' Ø 3. 65° 43' N 06° 00' Ø 4. 65° 20' N 06° 00' Ø 5. 65° 20' N 05° 30' Ø 6. 66° 00' N 05° 30' Ø 7. 67° 30' N 06° 34,27' Ø 8. 67° 10' N 08° 00' Ø 9. 67° 10' N 08° 35' Ø 10. 67° 00' N 08° 18' Ø 11. 66° 50' N 08° 09' Ø. Det er forbudt å fiske med stormasket trål og fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. 62° 36' N 03° 00' Ø 2. 62° 10' N 01° 15' Ø (ved NØS ytre grense) 3. 62° 40' N 00° 52' Ø (ved NØS ytre grense) 4. 63° 00' N 03° 00' Ø herifra i en rett linje til pkt. 1. Kapittel 3. Fisket i Norges økonomiske sone sør for 62° N § 6. Kvoter sør for 62° N Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører flagg fra medlemsstater i EU adgang til å fiske følgende kvanta i Norges økonomiske sone sør for 62° N mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene, utenom Skagerrak: a) 20 054 tonn torsk b) 23 862 tonn hyse c) 36 917 tonn sei d) 10 320 tonn hvitting e) 42 723 tonn rødspette f) 50 000 tonn sild g) 39 115 tonn makrell h) 357 tonn reker i) 1 500 tonn breiflabb j) 1 000 tonn sjøkreps k) 170 tonn brosme l) 950 tonn lange m) 7 250 tonn andre arter. Inntil 6 000 tonn av makrellkvoten som nevnt i første ledd bokstav g) kan fiskes i Norges økonomiske sone sør for 57° 30' N og i Skagerrak utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene. Seikvoten som nevnt i første ledd bokstav c) kan fiskes i Skagerrak utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene. Fartøy som fører dansk eller svensk flagg har i Skagerrak adgang til å fiske inntil 4 nautiske mil fra de norske grunnlinjene. § 7. Soneadgang ved fisket etter makrell Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører flagg fra medlemsstater i EU soneadgang ved fiske etter makrell i henhold til Agreed Record of Conclusions of Fisheries Consultations between the European Union and Norway on the management of mackerel in the North-East Atlantic for 2014 av 12. mars 2014. Kapittel 4. Fellesbestemmelser § 8. Bifangst Ved fiske i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen skal den totale bifangsten, inkludert den delen av totalfangsten som anvendes til menneskeføde, ikke overstige: a) 5 % sild i annet fiske og b) 10 % bifangst av beskyttede arter i fiske etter arter som leveres til oppmaling. § 9. Beregning av fangstkvanta Alle fangstkvanta skal beregnes i rund vekt. De kvanta som fartøy fra medlemsstater i EU har adgang til å fiske i medhold av denne forskriften, anses for å være oppfisket dersom disse fartøyenes samlede fiske av vedkommende bestand når de kvanta som er avtalt for fartøy fra medlemsstater i EU. § 10. Dokumentasjon av kvotegrunnlag Fartøy omfattet av denne forskriften skal ved fiske i Norges økonomiske sone sør for 62° N skifte fiskefelt dersom det ikke foreligger dokumentert kvotegrunnlag for den enkelte fangst og forventet fangst på samme fiskefelt. Feltskifte er ikke påkrevd ved mindre kvantum uunngåelig bifangst. Kravet om dokumentert kvotegrunnlag anses oppfylt dersom følgende opplysninger fremgår: 25. mars Nr. 348 2014 586 Norsk Lovtidend

a) Fartøyets navn, radiokallesignal og annet identitetsmerke; b) Dokumentutsteders navn, organisasjonsnummer og annen kontaktinformasjon; c) Angivelse av fartøyets gjenværende kvoter fordelt etter art og område. § 11. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskriften er gjenstand for straff og inndraging etter lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 og § 9. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2014.

25. mars Nr. 347 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 25. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12 og § 16 og forskrift 11. desember 2013 nr. 1439 om regulering av fisket etter øyepål i 2014 § 7 første ledd. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 11. desember 2013 nr. 1439 om regulering av fisket etter øyepål i 2014 gjøres følgende endring: § 2 første ledd (endret) skal lyde: Uten hinder av § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta, fiske og lande 108 000 tonn øyepål i 2014 fra og med 1. april til og med 31. oktober. I tillegg kan norske fartøy med adgang til å delta, fiske og lande 15 000 tonn øyepål i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV i 2014. II Denne forskrift trer i kraft straks.

25. mars Nr. 348 2014

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører svensk flagg i Norges økonomiske sone sør for 62° N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 25. mars 2014 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. § 1. Generelt forbud Det er forbudt å drive fiske og fangst med fartøy som fører svensk flagg i Norges økonomiske sone. § 2. Kvoter Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører svensk flagg adgang til å fiske følgende kvanta i Norges økonomiske sone sør for 62° N mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr: a) 382 tonn torsk b) 707 tonn hyse c) 880 tonn sei d) 190 tonn lyr/hvitting e) 247 tonn makrell, herunder bifangst f) 800 tonn industrifisk, hvorav maksimalt 400 tonn hestmakrell g) 866 tonn sild h) 123 tonn reker i) Andre arter i tradisjonelt omfang. § 3. Bifangst Bifangst av torsk, hyse, sei, lyr og hvitting avregnes mot kvotene for disse artene. Bifangst av makrell i fisket etter sild er begrenset til 10 % i vekt i de enkelte fangster. § 4. Beregning av fangstkvanta Alle fangstkvanta skal beregnes i rund vekt. § 5. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskriften er gjenstand for straff og inndragning etter lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 og § 9. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 26. mars Nr. 350 2014 587 Norsk Lovtidend

§ 6. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2014.

26. mars Nr. 349 2014

Forskrift om endring i forskrift om forsikringsformidling Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 26. mars 2014 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling (forsikringsformidlingsloven) § 4–4 og delegeringsvedtak 9. desember 2005 nr. 1414. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IX nr. 13b (direktiv 2002/92/EF). Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 9. desember 2005 nr. 1421 om forsikringsformidling (forsikringsformidlingsforskriften) gjøres følgende endring: § 2–1 skal lyde: § 2–1. Ansvarsforsikringens størrelse Ansvarsforsikringen skal dekke et beløp som tilsvarer minst 1 250 600 euro per skadetilfelle. For forsikringsformidlingsforetak som har opp til 10 forsikringsformidlere kan den totale dekningen etter ansvarsforsikringen i løpet av et år likevel begrenses oppad til et beløp i norske kroner svarende til 1 875 900 euro. For forsikringsformidlingsforetak som har mer enn 10 forsikringsformidlere kan den totale dekningen etter ansvarsforsikringen i løpet av et år likevel begrenses oppad til et beløp i norske kroner svarende til 3 751 800 euro. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller bestemme at ansvarsforsikringen skal være høyere enn det som kreves etter første til tredje ledd. II Endringen trer i kraft straks.

26. mars Nr. 350 2014

Forskrift om endringer i forskrift om tiltak vedr. Ukrainas integritet mv. Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 26. mars 2014 med hjemmel i forskrift 21. mars 2014 nr. 301 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet § 13. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 21. mars 2014 nr. 301 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet gjøres følgende endring: Gjeldende vedlegg I erstattes av vedlagte vedlegg I. Vedlegg I. Liste over personer Informasjon vedrørende samtlige listeførte personer er rubrisert slik: – Navn – Identifiserende informasjon og fødselsdato der tilgjengelig – Grunnlag – Dato for EUs listeføring. 1. Sergey Valeryevich Aksyonov D.o.b. 26.11.1972 Aksyonov was elected «Prime Minister of Crimea» in the Crimean Verkhovna Rada on 27 February 2014 in the presence of pro-Russian gunmen. His «election» was decreed unconstitutional by Oleksandr Turchynov on 1 March. He actively lobbied for the «referendum» of 16 March 2014. 17.3.2014 2. Vladimir Andreevich Konstantinov D.o.b. 19.03.1967 As speaker of the Supreme Council of the Autonomous Republic of Crimea, Konstantinov played a relevant role in the decisions taken by the Verkhovna Rada concerning the «referendum» against territorial integrity of Ukraine and called on voters to cast votes in favour of Crimean Independence. 26. mars Nr. 350 2014 588 Norsk Lovtidend

17.3.2014 3. Rustam Ilmirovich Temirgaliev D.o.b. 15.08.1976 As Deputy Chairman of the Council of Ministers of Crimea, Temirgaliev played a relevant role in the decisions taken by the Verkhovna Rada concerning the «referendum» against territorial integrity of Ukraine. He lobbied actively for integration of Crimea into the Russian Federation. 17.3.2014 4. Deniz Valentinovich Berezovskiy D.o.b. 15.07.1974 Berezovskiy was appointed commander of the Ukrainian Navy on 1 March 2014 and swore an oath to the Crimean armed force, thereby breaking his oath. The Prosecutor-General's Office of Ukraine launched an investigation against him for high treason. 17.3.2014 5. Aleksei Mikhailovich Chaliy D.o.b. 13.06.1961 Chaliy became «Mayor of Sevastopol» by popular acclamation on 23 February 2014 and accepted this «vote». He actively campaigned for Sevastopol to become a separate entity of the Russian Federation following a referendum on 16 March 2014. 17.3.2014 6. Pyotr Anatoliyovych Zima Zima was appointed as the new head of the Crimean Security Service (SBU) on 3 March 2014 by «Prime Minister» Aksyonov and accepted this appointment. He has given relevant information including a database to the Russian Intelligence Service (SBU). This included information on Euro- Maidan activists and human rights defenders of Crimea. He played a relevant role in preventing Ukraine's authorities from controlling the territory of Crimea. On 11 March 2014 the formation of an independent Security Service of Crimea has been proclaimed by former SBU officers of Crimea. 17.3.2014 7. Yuriy Zherebtsov Counsellor of the Speaker of the Verkhovna Rada of Crimea, one of the leading organizers of the 16 March 2014 «referendum» against Ukraine's territorial integrity. 17.3.2014 8. Sergey Pavlovych Tsekov D.o.b. 28.03.1953 Vice Speaker of the Verkhovna Rada; Tsekov initiated together with Sergey Aksyonov the unlawful dismissal of the government of the Autonomous Republic of Crimea (ARC). He drew into this endeavour Vladimir Konstantinov, threatening him with his dismissal. He publicly recognized that the MPs from Crimea were the initiators of inviting Russian soldiers to take over Verkhovna Rada of Crimea. He was one of the first Crimean Leaders to ask in public for annexation of Crimea to Russia. 17.3.2014 9. Ozerov, Viktor Alekseevich D.o.b. 5.1.1958 in Abakan, Khakassia Chairman of the Security and Defense Committee of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Ozerov, on behalf of the Security and Defense Committee of the Federation Council, publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 26. mars Nr. 350 2014 589 Norsk Lovtidend

10. Dzhabarov, Vladimir Michailovich D.o.b. 29.9.1952 First Deputy-Chairman of the International Affairs Committee of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Dzhabarov, on behalf of the International Affairs Committee of the Federation Council, publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 11. Klishas, Andrei Aleksandrovich D.o.b. 9.11.1972 in Sverdlovsk Chairman of the Committee on Constitutional Law of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Klishas publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. In public statements Klishas sought to justify a Russian military intervention in Ukraine by claiming that «the Ukrainian President supports the appeal of the Crimean authorities to the President of the Russian Federation on landing an all- encompassing assistance in defense of the citizens of Crimea». 17.3.2014 12. Ryzhkov, Nikolai Ivanovich D.o.b. 28.9.1929 in Duleevka, Donetsk region, Ukrainian SSR Member of the Committee for federal issues, regional politics and the North of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Ryzhkov publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 13. Bushmin, Evgeni Viktorovich D.o.b. 4.10.1958 in Lopatino, Sergachiisky region, RSFSR Deputy Speaker of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Bushmin publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 14. Totoonov, Aleksandr Borisovich D.o.b. 3.3.1957 in Ordzhonikidze, North Ossetia Member of the Committee on culture, science, and information of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Totoonov publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 15. Panteleev, Oleg Evgenevich D.o.b. 21.7.1952 in Zhitnikovskoe, Kurgan region First Deputy Chairman of the Committee on Parliamentary Issues. On 1 March 2014 Panteleev publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 16. Mironov, Sergei Mikhailovich D.o.b. 14.2.1953 in Pushkin, Leningrad region Member of the Council of the State Duma; Leader of Fair Russia faction in the Duma of the Russian Federation. Initiator of the bill allowing Russian Federation to admit in its composition, under the pretext of protection of Russian citizens, territories of a foreign country without a consent of that country or of an international treaty. 17.3.2014 17. Zheleznyak, Sergei Vladimirovich D.o.b. 30.7.1970 in St Petersburg (former Leningrad) 26. mars Nr. 350 2014 590 Norsk Lovtidend

Deputy Speaker of the State Duma of the Russian Federation. Actively supporting use of Russian Armed Forces in Ukraine and annexation of Crimea. He led personally the demonstration in support of the use of Russian Armed Forces in Ukraine. 17.3.2014 18. Slutski, Leonid Eduardovich D.o.b. 4.01.1968 in Moscow Chairman of the Commonwealth of Independent States (CIS) Committee of the State Duma of the Russian Federation (member of the LDPR). Actively supporting use of Russian Armed Forces in Ukraine and annexation of Crimea. 17.3.2014 19. Vitko, Aleksandr Viktorovich D.o.b. 13.9.1961 in Vitebsk (Belarusian SSR) Commander of the Black Sea Fleet, Vice-Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory. 17.3.2014 20. Sidorov, Anatoliy Alekseevich Commander, Russia's Western Military District, units of which are deployed in Crimea. Commander of Russia's Western Military District, units of which are deployed in Crimea. He is responsible for part of the Russian military presence in Crimea which is undermining the sovereignty of the Ukraine and assisted the Crimean authorities in preventing public demonstrations against moves towards a referendum and incorporation into Russia. 17.3.2014 21. Galkin, Aleksandr Russia's Southern Military District, forces of which are in Crimea; the Black Sea Fleet comes under Galkin's command; much of the force movement into Crimea has come through the Southern Military District. Commander of Russia's Southern Military District («SMD»). SMD forces are deployed in Crimea. He is responsible for part of the Russian military presence in Crimea which is undermining the sovereignty of the Ukraine and assisted the Crimean authorities in preventing public demonstrations against moves towards a referendum and incorporation into Russia. Additionally the Black Sea Fleet falls within the District's control. 17.3.2014 22. Rogozin, Dmitry Olegovich D.o.b. 21.12.1963; in Moscow Deputy Prime Minister of the Russian Federation. Publicly called for the annexation of Crimea. 21.3.2014 23. Glazyev, Sergey D.o.b. 1.1.1961, Zaporozhye, (Ukrainian SSR) Adviser to the President of the Russian Federation. Publicly called for the annexation of Crimea. 21.3.2014 24. Matviyenko, Valentina Ivanova D.o.b. 7.4.1949, Shepetovka, Khmelnitskyi oblast (Ukrainian SSR) Speaker of the Federation Council. On 1 March 2014, publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 21.3.2014 25. Naryshkin, Sergei Evgenevich D.o.b. 27.10.1954, St Petersburg (former Leningrad) 26. mars Nr. 350 2014 591 Norsk Lovtidend

Speaker of the State Duma. Publicly supported the deployment of Russian forces in Ukraine. Publicly supported the Russia-Crimea reunification treaty and the related federal constitutional law. 21.3.2014 26. Kiselyov, Dmitry Konstantinovich D.o.b. 26.4.1954 Appointed by Presidential Decree on 9 December 2013 Head of the Russian Federal State news agency «Rossiya Segodnya». Central figure of the government propaganda supporting the deployment of Russian forces in Ukraine. 21.3.2014 27. Nosatov, Alexander Mihailovich D.o.b. 27.3.1963 Sevastopol, (Ukrainian SSR) Deputy-Commander of the Black Sea Fleet, Rear-Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory. 21.3.2014 28. Kulikov, Valery Vladimirovich D.o.b. 1.9.1956, Zaporozhye, (Ukrainian SSR) Deputy-Commander of the Black Sea Fleet, Rear Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory. 21.3.2014 29. Surkov, Vladislav Yurievich D.o.b. 21.9.1964, Solntsevo, Lipetsk Aide to the President of the Russian Federation. He was an organiser of the process in Crimea by which local Crimean communities were mobilised to stage actions undermining the Ukrainian authorities in Crimea. 21.3.2014 30. Mikhail Malyshev Chair of the Crimea Electoral Commission Responsible for administering the Crimean referendum. Responsible under the Russian system for signing referendum results. 21.3.2014 31. Valery Medvedev Chair of Sevastopol Electoral Commission Responsible for administering the Crimean referendum. Responsible under the Russian system for signing referendum results. 21.3.2014 32. Lt. Gen. Igor Turchenyuk Commander of the Russian forces in Crimea The de-facto Commander of Russian troops deployed on the ground in Crimea (whom Russia continues to refer to officially as «local self-defence militias»). 21.3.2014 33. Elena Borisovna Mizulina Deputy in the State Duma 28. mars Nr. 352 2014 592 Norsk Lovtidend

Originator and co-sponsor of recent legislative proposals in Russia that would have allowed regions of other countries to join Russia without their central authorities' prior agreement. 21.3.2014 II Endringen trer i kraft straks.

27. mars Nr. 351 2014

Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Færøyenes fiskerisone i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 27. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12 og § 16 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. § 1. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å drive fiske i Færøyenes fiskerisone i 2014. § 2. Totalkvoter Uten hensyn til forbudet i § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta i fisket i henhold til forskrift 9. desember 2013 nr. 1419 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy, fiske følgende kvanta: 1. 1 250 tonn lange/blålange 2. 1 025 tonn brosme 3. 737 andre arter som bifangst. § 3. Bifangst Den samlede bifangsten av andre arter enn lange/blålange og brosme skal til enhver tid ikke overstige 25 % i vekt av hele fangsten om bord. Bifangsten pr. fangstdøgn kan ikke overstige 30 %. § 4. Begrensninger i fisket Maksimalt 12 fartøy kan delta i fisket samtidig. Dersom færøyske myndigheter tillater fiske på Færøybanken, kan det enkelte fartøy fiske i dette området inntil 10 dager pr. tur, men ikke mer enn 27 dager i løpet av 2014. § 5. Stopp i fisket Fisket vil bli stoppet når totalkvotene er beregnet oppfisket. § 6. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 64 og § 65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 7. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2014.

28. mars Nr. 352 2014

Forskrift om endring i forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning Heimel: Fastsett av Landbruks- og matdepartementet 28. mars 2014 med heimel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) § 38 og forskrift 22. juni 1984 nr. 1302 om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning § 32. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 22. juni 1984 nr. 1302 om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning gjøres følgende endring: § 9 skal lyde: § 9. Om når seter skal reknast for å vere i bruk Blir setervollen hausta, anten til eige bruk eller for sal, eller gjerda inn og nytta til beite som ein del av den jordbruksmessige drifta på eigedomen som setra ligg til, vil setra vere «i bruk» i høve til § 22 i fjellova. II Endringen trer i kraft straks. 28. mars Nr. 356 2014 593 Norsk Lovtidend

28. mars Nr. 353 2014

Forskrift om endring i forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i fisket etter kolmule og øyepål med småmasket trål Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 28. mars 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 30. april 2009 nr. 471 om utforming og innmontering av sorteringsrist i fisket etter kolmule og øyepål med småmasket trål gjøres følgende endring: § 2 første ledd bokstav b) (endret) skal lyde: b) fartøy som er utstyrt for produksjon av fisk til konsum. Det er en forutsetning at konsumfisken tas vare på. Med konsumfisk forstås i denne forskriften arter som er omfattet av forbudet i forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 49 første ledd. II Denne forskrift trer i kraft straks.

28. mars Nr. 354 2014

Forskrift om endring i forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 28. mars 2014 med hjemmel i lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. § 2 og § 10 og delegeringsvedtak 20. september 1985 nr. 1711. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 24 (direktiv 2008/94/EF). Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 28. oktober 1998 nr. 999 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. gjøres følgende endring: § 3–3 oppheves. II Endringen trer i kraft straks.

28. mars Nr. 355 2014

Ikraftsetting av lov 13. desember 2013 nr. 113 om endringer i ligningsloven del II Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 28. mars 2014 med hjemmel i lov 13. desember 2013 nr. 113 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) del III. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. Ikraftsetting av lov 13. desember 2013 nr. 113 om endringer i ligningsloven del II. Loven trer i kraft 1. juli 2014.

28. mars Nr. 356 2014

Forskrift om endringer i forskrift 10. desember 2010 nr. 1605 om utskrivning og verneplikt (vernepliktforskriften) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 28. mars 2014 med hjemmel i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt § 3, § 10, § 11 og § 17, og lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet § 21. Fremmet av Forsvarsdepartementet. Kunngjort 1. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 10. desember 2010 nr. 1605 om utskrivning og verneplikt (vernepliktforskriften) gjøres følgende endringer: § 1–3 nytt femte og sjette ledd skal lyde: Med rulleførende enhet menes enhetene i totalforsvaret som har ansvar for å forvalte tildelt utskrivingspliktig, vernepliktig og tjenestepliktig personell. Vernepliktsverket er rulleførende enhet for alt militært personell. Andre rulleførende enheter er Sivilforsvaret og Politiet. Med øvde vernepliktige menes vernepliktige, tjenestepliktige og heimevernspliktige som har fullført førstegangstjeneste eller tilsvarende, både befal og menige. § 2–2 skal lyde: Verneplikten opphører når et av følgende inntrer for den vernepliktige: a) bosetter seg fast i utlandet 28. mars Nr. 356 2014 594 Norsk Lovtidend

b) tilsettes i vernepliktsfri stilling c) fradømmes verneretten d) klassifiseres som ikke tjenestedyktig e) overføres til sivil tjenesteplikt f) fritas for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Overskriften mellom § 2–8 og § 2–9 skal lyde: Fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner § 2–9 skal lyde: En søknad om fritak for militærtjeneste etter militærnekterloven, behandles etter forskrift 25. mai 2012 nr. 464 om behandling av saker om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner etter lov 19. mars 1965 nr. 3. Befal som søker fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner skal tilbakeføres til menig grad, og befalskategori skal slettes ved innvilgelse av slikt fritak. Tilbakeføres vedkommende til en militær stilling, skjer dette til menig grad. Eventuell gjenoppretting av befalsstatus og grad vurderes etter Forsvarets behov. § 2–13 første ledd bokstav b skal lyde: b) proster og prosters faste stedfortreder Nåværende § 3–6 andre ledd oppheves. Overskriften mellom § 4–5 og § 4–6 skal lyde: Vernepliktig akademisk befal § 4–6 skal lyde: Vernepliktige og frivillige med sivil opplæring av betydning for Forsvarets behov på mastergradsnivå eller høyere, kan innkalles til tjeneste som vernepliktig akademisk befal. Ved slik tjenestegjøring skal vedkommende dekke funksjoner i samsvar med deres sivile opplæring både i faglig innhold og utdanningsnivå. § 5–14 til § 5–16 oppheves Kapittel 6 skal lyde: Kapittel 6. Om vernepliktig akademisk befal Oppdeling av tjenesten for vernepliktig akademisk befal § 6–1. Vernepliktige med sivil opplæring av betydning for Forsvarets behov kan pålegges oppdeling av den samlede ordinære tjenesten. Under slik opplæring kan de dessuten pålegges utsettelse med tjenesten inntil den sivile opplæringen er fullført. § 6–2. Oppdeling og innkalling foretas etter følgende bestemmelser: a) Vernepliktige med sivil opplæring av betydning for Forsvarets behov kan kalles inn til informasjon og fysiske og medisinske tester over en periode på inntil en ukes varighet før den sivile utdanningen er fullført. Dette regnes som en del av den ordinære tjenesten. b) Offiserskurs og fagopplæring gjennomgås sammenhengende etter fullført sivil utdanning. Resterende del av tjenesten gjennomføres etter Forsvarssjefens bestemmelser. c) Selv om tjenesten utføres ved enhet som er kalt inn til repetisjonstjeneste, kan ikke tjenesten godskrives som utført repetisjonstjeneste før den samlede tjenestegjøringen er av varighet som ordinær førstegangstjeneste. d) Tjenesten påbegynnes innen utgangen av det år den vernepliktige fyller 33. Avvik kan skje når spesielle hensyn krever det samt etter søknad når militære hensyn gjør det forsvarlig. Gjennomføring av ordinær tjeneste for spesielle kategorier § 6–3. Vernepliktige som med bakgrunn i sivil opplæring får sin ordinære tjenestetid oppdelt, følger de bestemmelser for gjennomføring av tjenesten som gjelder ved innkalling til tjeneste etter fullført sivil utdanning. § 6–4. For vernepliktig akademisk befal godskrives frivillig tjeneste i operasjoner i utlandet med inntil seks måneder i forhold til den totale tjenesteplikten. Utfyllende bestemmelser § 6–5. Forsvarssjefen kan gi utfyllende bestemmelser for tjenestegjøringen som vernepliktig akademisk befal. I nytt kapittel 8A skal følgende bestemmelser lyde: 28. mars Nr. 356 2014 595 Norsk Lovtidend

Kapittel 8A. Om fritak for fremmøte i Forsvaret ved krise, konflikt eller krig Formål med og virkeområde for fritaksordningen § 8A–1. Øvde vernepliktige som blir innkalt til tjeneste i Forsvaret og som samtidig dekker samfunnskritiske funksjoner kan søke om fritak for fremmøte i Forsvaret ved krise, konflikt eller krig. Med en samfunnskritisk funksjon menes en funksjon i en samfunnskritisk virksomhet, som må opprettholdes eller opprettes ved krise, konflikt eller krig for å dekke samfunnets grunnleggende behov, befolkningens trygghet samt verne om liv og helse. En samfunnskritisk funksjon kan være basert på lov, forskrift, avtaler, nasjonale eller fylkesvise sivile beredskapsplaner, Forsvarets planer for beredskap, logistikk og operativ aktivitet eller det sivile samfunnets støtte til Forsvaret ved krise, konflikt eller krig. Med samfunnskritisk virksomhet menes sivil offentlig myndighet, etat, instans eller bedrift og foretak som har ansvaret for en eller flere samfunnskritiske funksjoner. Bedrifter og foretak som yter støtte til, har leveranseavtaler med eller som ved krise, konflikt eller krig blir rekvirert av Forsvaret, kan anses som samfunnskritisk virksomhet med samfunnskritisk funksjon og gi grunnlag for fritak etter første ledd. Ansvarsforhold § 8A–2. Hvert departement utpeker innenfor sin beredskapssektor et eller flere forvaltningsorgan som koordinerer den sivile delen av fritaksordningen, melder fra til vernepliktsforvaltningen om hvem som er koordinerende forvaltningsorgan og om endringer ved koordinerende forvaltningsorgan. Forsvarsdepartementet koordinerer fritaksordningen og søker sammen med hvert departement å løse saker der det ikke oppnås enighet mellom det koordinerende forvaltningsorganet og vernepliktsforvaltningen. § 8A–3. De koordinerende forvaltningsorganene skal blant annet a) melde til vernepliktsforvaltningen hvilke samfunnskritiske virksomheter som skal inngå i ordningen, dokumentere at de ivaretar samfunnskritiske funksjoner og melde fra når de utgår som samfunnskritisk virksomhet b) behandle i samarbeid med vernepliktsforvaltningen de sakene hvor det ikke oppnås enighet mellom en samfunnskritisk virksomhet og rulleførende enhet. § 8A–4. En samfunnskritisk virksomhet skal dokumentere sitt bemanningsbehov for å ivareta sine samfunnskritiske funksjoner. Dette omfatter blant annet a) å dokumentere for rulleførende enhet at den innkalte dekker en samfunnskritisk funksjon b) å informere rulleførende enhet om endringer som får betydning for den innkaltes fritak. § 8A–5. Vernepliktsforvaltningen forvalter fritaksordningen og skal holde nødvendige verktøy, oversikt over koordinerende forvaltningsorgan og samfunnskritisk virksomhet oppdatert og tilgjengelig for rulleførende enhet, koordinerende forvaltningsorgan og samfunnskritiske virksomheter. Vernepliktsforvaltningen skal i samarbeid med koordinerende forvaltningsorgan behandle de sakene hvor det ikke oppnås enighet mellom en samfunnskritisk virksomhet og rulleførende enhet. § 8A–6. Rulleførende enhet skal behandle søknader om fritak, og forvalte det personellet som er gitt fritak etter gjeldende regelverk. Fritakets varighet og omfang § 8A–7. Så lenge vilkårene for fritak er oppfylt, gjelder et fritak for fremmøte i Forsvaret ved krise, konflikt eller krig for tre år eller til det foreligger vedtak om at fritak ikke skal gis. Hvis hensynet til landets forsvar gjør det nødvendig, kan et fritak oppheves etter nærmere beslutning fra Forsvarsdepartementet. Øvde vernepliktige som fritas for fremmøte i Forsvaret, vil så lenge fritaket gjelder også være fritatt for all ordinær og ekstraordinær tjeneste i fred. De skal ikke pålegges ekstra fredstjeneste når forutsetningene for fritaket opphører og de igjen kan disponeres for tjeneste i Forsvaret. I krig gjelder et fritak inntil Kongen bestemmer noe annet. Unntatt fra reglene om fritak § 8A–8. Det kan ikke gjøres fritak for øvde vernepliktige som er a) registrert som ansatt i Forsvaret b) registrert med en kompetanse Forsvaret ikke kan unnvære c) er gitt militærmedisinsk utdanning av Forsvaret d) registrert som fartøysbefal i Sjøheimevernet e) registrert som områdesjef i Heimevernet f) registrert med kontrakt med Forsvaret g) registrert som polititjenestepersonell på Forsvarets kvote. 12. mars Nr. 365 2014 596 Norsk Lovtidend

Særlig om polititjenestepersonell § 8A–9. Forsvaret kan bare disponere inntil 250 vernepliktige med politigrad, tilsatt i en av de tre laveste politigradene og som er utdannet til befal i Forsvaret når minst ett av følgende krav er oppfylt: a) Stillingen har krav til politifaglig bakgrunn. b) Stillingen krever kritisk kompetanse, ikke politifaglig, som polititjenestepersonell har. Klage på avslag § 8A–10. En samfunnskritisk virksomhet kan klage på et avslag på en søknad om fritak for fremmøte. Klagen skal være sendt senest tre uker etter at samfunnskritisk virksomhet er eller burde vært kjent med avslaget. Klagen sendes til rulleførende enhet med gjenpart til det koordinerende forvaltningsorganet. Opprettholder den rulleførende enheten avslaget, skal vernepliktsforvaltningen og det koordinerende forvaltningsorganet søke å komme til enighet i saken. Blir de ikke enige sendes saken til Forsvarsdepartementet, som i samråd med fagdepartementet avgjør klagen. Vernepliktsforvaltningen underretter den samfunnskritiske virksomheten skriftlig om utfallet i saken, med gjenpart til den rulleførende enheten og det koordinerende forvaltningsorganet. Vernepliktsforvaltningen kan bestemme at iverksettingen av kravet om fremmøte kan utsettes inntil klagen er avgjort. Taushetsplikt og offentlighet § 8A–11. Enhver som utfører arbeid eller tjeneste i forbindelse med fritaksordningen, og som i denne sammenheng får kjennskap til opplysninger om noens personlige forhold, er underlagt forvaltningslovens regler om taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13. Utfyllende regler § 8A–12. Forsvarssjefen kan gi utfyllende regler om prosedyrer for forvaltning av ordningen fritak for fremmøte i Forsvaret ved krise, konflikt eller krig. II Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 9. august 1974 nr. 6 om fritak for og utsettelse med fremmøte i Forsvaret ved mobilisering.

12. mars Nr. 365 2014

Forskrift om endring i forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 12. mars 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7 og § 9 og delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 28. juni 2013 nr. 844 om kvalitet på fisk og fiskevarer gjøres følgende endring: § 7 skal lyde: § 7. Bløgging Fisken skal tømmes for blod (bløgges) i takt med opptak. Ubløgget fisk skal ikke omsettes til humant konsum, med unntak av arter/anvendelser nevnt i denne bestemmelsen. Fisk som er død på redskap, skal også bløgges og holdes adskilt fra levendefanget fisk. Følgende arter er unntatt fra krav om bløgging: Brisling, hestmakrell, kolmule, lodde, makrell, polartorsk, sil, sild, strømsild, vassild, øyepål, pigghå, skate, breiflabb, uer, skolest og ål. Unntatt fra krav om bløgging er også: a) direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for salting eller henging b) direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for frysing til filet eller for frysing som sløyd hodekappet. Dette råstoffet skal oppfylle kvalitetskravene i § 13 c) fisk bestemt til tradisjonelle produksjoner, hvor det er dokumentert at unnlatelse av bløgging av fisken er en del av en kontrollert prosess som bidrar til produktets særegenhet og kvalitet. d) blåkveite under 1 kg som fryses inn umiddelbart, og senest fire timer etter opptak. I tillegg til unntakene i tredje og fjerde ledd, kan Mattilsynet gi fritak for bløgging for oppdrettet fisk som slaktes på grunn av uforutsette hendelser, herunder tiltak knyttet til sykdomsutbrudd og algeforekomst. Bløgging skal gjennomføres slik at det ikke unødig skjæres i muskelhinner som naturlig beskytter fiskens kvalitet. Fisk som har blodfylte årer i buk eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt, anses ikke som bløgget. 28. mars Nr. 367 2014 597 Norsk Lovtidend

II Endringen trer i kraft straks.

27. mars Nr. 366 2014

Forskrift om endring i utlendingsforskriften (gjennomføring av endringsforordning til grenseforordningen) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 27. mars 2014 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 14 og § 139, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: § 4–1 første ledd skal lyde: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 562/2006 om bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen), som endret ved Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 296/2008, Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 81/2009, Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 610/2013 og Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1051/ 2013, gjelder som forskrift. II Endringene trer i kraft 7. april 2014. Forordninger

For å lese forordning (EU) nr. 1051/2013 se her: Engelsk versjon.

For å forordning (EU) nr. 1051/2013 se her: Norsk versjon.

28. mars Nr. 367 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 28. mars 2014 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 20. desember 2013 nr. 1751 om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2014 gjøres følgende endringer: § 3 (endret) skal lyde: § 3. Kvoter tildelt av Russland Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører grønlandsk flagg adgang til å fiske følgende kvanta tildelt Grønland fra Russland i Norges økonomiske sone nord for 62° N: a) 5 325 tonn nordøstarktisk torsk b) 500 tonn nordøstarktisk hyse. § 6 første ledd oppheves. II Denne forskriften trer i kraft straks. 28. mars Nr. 370 2014 598 Norsk Lovtidend

28. mars Nr. 368 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fiske etter kolmule i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 28. mars 2014 med hjemmel i forskrift 17. desember 2013 nr. 1569 om regulering av fiske etter kolmule i 2014 § 12. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 17. desember 2013 nr. 1569 om regulering av fiske etter kolmule i 2014 gjøres følgende endringer: § 2 annet og tredje ledd skal lyde: Av totalkvoten kan inntil 277 983 tonn fiskes i EU-sonen i ICES' statistikkområdene II, IVa, VIa nord for 56° 30' N, VIb og VII vest av 12° V. Av dette kvantum kan inntil 40 000 tonn fiskes i EU-sonen i ICES' statistikkområde IVa. Av totalkvoten kan inntil 124 180 tonn fiskes i færøysk sone. § 4 annet ledd skal lyde: Av gruppekvoten for fartøy med kolmuletråltillatelse kan inntil 216 827 tonn fiskes i EU-sonen og inntil 96 860 tonn fiskes i færøysk sone. § 5 tredje ledd skal lyde: Av gruppekvoten for fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse kan inntil 61 156 tonn fiskes i EU- sonen og inntil 27 320 tonn fiskes i færøysk sone. II Denne forskrift trer i kraft straks.

28. mars Nr. 369 2014

Forskrift om endring i forskrift om foreløpige kvoter i fisket etter kolmule i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 28. mars 2014 med hjemmel i forskrift 17. desember 2013 nr. 1569 om regulering av fisket etter kolmule i 2014 § 6, § 7 og § 12. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 31. januar 2014 nr. 104 om foreløpige kvoter i fisket etter kolmule i 2014 gjøres følgende endringer: Overskriften (endret) skal lyde: Forskrift om kvoter i fisket etter kolmule i 2014 § 1 annet ledd skal lyde: Fartøykvotene i fisket etter kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard, i internasjonalt farvann og i færøysk sone for fartøy med kolmuletråltillatelse beregnes på grunnlag av en kvoteenhet fastsatt til 6 349 tonn. Av den totale kvoteenheten kan en fartøykvote beregnet på grunnlag av en delkvoteenhet på 6 349 tonn fiskes i EU-sonen. § 2 annet ledd skal lyde: Maksimalkvoter i fisket etter kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard, i internasjonalt farvann og i færøysk sone for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse beregnes ved å bruke faktoren 3,04. Av den totale maksimalkvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 3,04 fiskes i EU-sonen. II Denne forskrift trer i kraft straks.

28. mars Nr. 370 2014

Forskrift om endring forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 28. mars 2014 med hjemmel i forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 § 33. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 gjøres følgende endringer: § 18 første og annet ledd (endret) skal lyde: 28. mars Nr. 371 2014 599 Norsk Lovtidend

Kvoteenhet etter hjemmelslengde og største lengde er som følger: Hjemmelslengde Største lengde Kvoteenhet Kvoteenhet (fartøykvote) (maksimalkvote) Under 11 m Under 11 m 3,7241 189,9266 Over 11 m 3,7241 96,8253 11–14,9 m Under 11 m 3,5366 45,9761 Over 11 m 3,5366 24,7564 15–20,9 m Under 11 m 6,3891 Over 11 m 5,4763 21–27,9 m Under 11 m 6,3891 Over 11 m 5,4763

Fartøy med adgang til å delta kan fiske følgende kvanta hyse (tonn): Hjemmelslengde Kvotefaktor 2014 Fartøykvote Maksimalkvote Fartøykvote Maksimalkvote største lengde største lengde største lengde største lengde under 11 m under 11 m over 11 m over 11 m under 7 meter 1,12 4,2 212,7 4,2 108,4 7–7,9 1,31 4,9 248,8 4,9 126,8 8–8,9 1,56 5,8 296,3 5,8 151,0 9–9,9 1,93 7,2 366,6 7,2 186,9 10–10,9 2,06 7,7 391,2 7,7 199,5 11–11,9 2,85 10,1 131,0 10,1 70,6 12–12,9 3,38 12,0 155,4 12,0 83,7 13–13,9 4,10 14,5 188,5 14,5 101,5 14–14,9 4,67 16,5 214,7 16,5 115,6 15–15,9 7,83 50,0 42,9 16–16,9 7,83 50,0 42,9 17–17,9 7,83 50,0 42,9 18–18,9 7,83 50,0 42,9 19–19,9 7,83 50,0 42,9 20–20,9 7,83 50,0 42,9 21–21,9 7,83 50,0 42,9 22–22,9 7,83 50,0 42,9 23–23,9 7,83 50,0 42,9 24–24,9 7,83 50,0 42,9 25–25,9 7,83 50,0 42,9 26–26,9 7,83 50,0 42,9 27–27,9 7,83 50,0 42,9

§ 23 (endret) skal lyde: Fartøy som har adgang til å delta i fisket etter hyse i åpen gruppe, kan fiske følgende kvanta hyse (tonn): Fartøylengde Maksimalkvoter Herav garantert Under 8 m 63 2 8–9,9 m 90 3 Over 10 m 98 3

II Denne forskriften trer i kraft straks.

28. mars Nr. 371 2014

Ikraftsetting av lov 28. mars 2014 nr. 9 om endringer i viltloven, naturmangfoldloven mv. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 28. mars 2014 med hjemmel i lov 28. mars 2014 nr. 9 om endringer i viltloven, naturmangfoldloven mv. del XIII. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. Loven trer i kraft 1. juni 2014. 31. mars Nr. 373 2014 600 Norsk Lovtidend

31. mars Nr. 372 2014

Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 31. mars med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 34, § 36 og § 47. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. § 1. Forbud Det er forbudt å drive fangst av vågehval. § 2. Kvote Uten hinder av § 1 kan norske fartøy som har fått tillatelse hos Fiskeridirektoratet fangste til sammen 1286 vågehval i Norges økonomiske sone, i fiskevernsonen ved Svalbard, i fiskerisonen ved Jan Mayen og i internasjonalt farvann innenfor IWC-områdene ESB, EW, EN og CM. Det kan drives fri fangst innenfor totalkvoten på 1286 vågehval. § 3. Fangststart Fangst av vågehval kan påbegynnes 1. april. Fiskeridirektoratet stopper fangsten når forholdene tilsier det. § 4. Ferdskriver/inspektør/observatør Fartøy som deltar i fangst av vågehval skal ha installert ferdskriver. Ferdskriver skal være godkjent av Fiskeridirektoratet og installert av installatør godkjent av Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kan pålegge fartøyet å ha inspektør eller observatør om bord under fangsten. § 5. Oppgaveplikt Fartøy som ikke omfattes av plikten til elektronisk fangstrapportering skal føre fangstdagbok utgitt av Fiskeridirektoratet. Fangstdagboken skal føres fortløpende. Fangstdagboken skal innen åtte dager etter avsluttet fangstsesong være sendt eller overlevert Fiskeridirektoratet. Fartøy som ikke rapporterer elektronisk skal hver mandag innen kl 1400 rapportere siste ukes fangst til Norges Råfisklag, Svolvær. Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om innhenting av data fra ferdskriver. § 6. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften eller fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig gjennomføring av fangsten. § 7. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 8. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2014.

31. mars Nr. 373 2014

Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 31. mars 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 323/2014). Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013 og forordning (EU) nr. 691/2013), nr. 47, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012 og forordning (EU) nr. 72/2013), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 41 og nr. 47 31. mars Nr. 373 2014 601 Norsk Lovtidend

(forordning (EU) nr. 415/2013), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013 og forordning (EU) nr. 323/2014). § 3 skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013 og forordning (EU) nr. 323/2014) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Endringene trer i kraft 1. april 2014. Forordninger I I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 669/2009: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012 og forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013 og forordning (EU) nr. 323/2014) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 323/2014. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: ► M17 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 323/2014 av 28. mars 2014 Vedlegg I skal lyde: ►M1 ►M2 ►M3 ►M4 ►M5 ►M6 ►M7 ►M8 ►M9 ►M10 ►M11 ►M12 ►M13 ►M14 ►M15 ►M16 ►M17 31. mars Nr. 373 2014 602 Norsk Lovtidend

VEDLEGG I Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på det utpekte innførselssted Fôrvarer og KN-kode1 Norske Opprinnelses- Risiko Hyppighet av næringsmidler varenummer stat fysiske (tiltenkt bruk) kontroller og identitets- kontroller (%) Tørkede druer 0806 20 08.06.2000 Afghanistan Okratoksin A 50 (vindruer) (Næringsmidler) Jordnøtter 1202 41 00 12.02.4110; Brasil Aflatoksiner 10 (peanøtter), med skall 12.02.4190 Jordnøtter 1202 42 00 12.02.4210; (peanøtter), uten skall 12.02.4290 Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110 Jordnøtter 2008 11 91; 20.08.1180; (peanøtter), 2008 11 96; 20.08.1191 tilberedt/konservert 2008 11 98 på annen måte (Fôrvarer og næringsmidler) Jordbær 0811 10 08.11.1001; Kina Norovirus & 5 08.11.1009 Hepatitt A (Næringsmidler – fryste) Brassica oleracea ex 0704 90 90 ex 07.04.9099 Kina Rester av 20 (annet spiselig kål, plantevern- kinesisk brokkoli) 2 midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 3 (Næringsmidler – friske eller kjølte) Pomelos ex 0805 40 00 ex 08.05.4090 Kina Rester av 20 plantevern- midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 4 (Næringsmidler – friske) Te, også tilsatt 0902 09.02 Kina Rester av 10 smaksstoffer plantevern- midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 5 (Næringsmidler) 31. mars Nr. 373 2014 603 Norsk Lovtidend

Fôrvarer og KN-kode1 Norske Opprinnelses- Risiko Hyppighet av næringsmidler varenummer stat fysiske (tiltenkt bruk) kontroller og identitets- kontroller (%) Auberginer 0709 30 00; 07.09.3000; Den Rester av 10 ex 0710 80 95 ex 07.10.8099 dominikanske plantevern- republikk midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 6 Bitter melon ex 0709 99 90; ex 07.09.9990; (Momordica ex 0710 80 95 ex 07.10.8099 charantia) (Næringsmidler – friske, kjølte eller fryste grønnsaker) Langbønner (Vigna ex 0708 20 00; ex 07.08.2009; Den Rester av 20 unguiculata spp. ex 0710 22 00 ex 07.10.2209 dominikanske plantevern- sesquipedalis) republikk midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 6 Pepperfrukter (søte 0709 60 10; 07.09.6010; og annet) (Capsicum ex 0709 60 99; 07.09.6020; spp.) 0710 80 51; ex 07.09.6090; ex 0710 80 59 07.10.8095; ex 07.10.8099 (Næringsmidler – friske, kjølte eller fryste grønnsaker) Appelsiner (friske 0805 10 20; 08.05.1090 Egypt Rester av 10 eller tørkede) 0805 10 80 plantevern- midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 7 Jordbær 0810 10 00 08.10.1011; 08.10.1023; 08.10.1024; 08.10.1025; 08.10.1030; 08.10.1040 (Næringsmidler) Pepperfrukter (søte 0709 60 10; 07.09.6010; Egypt Rester av 10 og annet) (Capsicum ex 0709 60 99; 07.09.6020; plantevern- spp.) 0710 80 51; ex 07.09.6090; midler, ex 0710 80 59 07.10.8095; analysert ved ex 07.10.8099 multirest- metoder basert 31. mars Nr. 373 2014 604 Norsk Lovtidend

Fôrvarer og KN-kode1 Norske Opprinnelses- Risiko Hyppighet av næringsmidler varenummer stat fysiske (tiltenkt bruk) kontroller og identitets- kontroller (%) på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 8 (Næringsmidler – friske, kjølte eller fryste) Betelblader ex 1404 90 00 ex 14.04.9000 India Salmonella 9 10 (paanblader) (Næringsmidler) Pepperfrukter (søte), 0904 21 10 ex 09.04.2100 India Aflatoksiner 10 hele (Capsicum annuum) Pepperfrukter (søte ex 0904 22 00 ex 09.04.2200 og annet), knust eller malt (Capsicum annuum) Pepperfrukter (annet 0904 21 90 ex 09.04.2100 enn søte), hele Capsicum annuum) Karri 0910 91 05 09.10.9101 (Chiliprodukter) Muskat (Myristica 0908 11 00; 09.08.1100; fragrans) 0908 12 00 09.08.1200 (Næringsmidler – tørkede krydder) Enzymer; tilberedte ex 35 07 ex 35.07 India Kloramfenikol 50 enzymer (Fôrvarer og næringsmidler) Muskat (Myristica 0908 11 00; 09.08.1100; Indonesia Aflatoksiner 20 fragrans) 0908 12 00 09.08.1200 (Næringsmidler – tørkede krydder) Erter m/belg ex 0708 10 00 ex 07.08.1000 Kenya Rester av 10 (uskallede) plantevern- midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 10 Bønner m/belg ex 0708 20 00 ex 07.08.2001; (uskallede) ex 07.08.2009 (Næringsmidler – friske eller kjølte)

Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 Marokko Rester av 10 plantevern- midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og 31. mars Nr. 373 2014 605 Norsk Lovtidend

Fôrvarer og KN-kode1 Norske Opprinnelses- Risiko Hyppighet av næringsmidler varenummer stat fysiske (tiltenkt bruk) kontroller og identitets- kontroller (%) LC-MS eller ved singelrest- metoder 11 (Næringsmidler – friske eller kjølte urter) Tørkede bønner 0713 39 00 07.13.3900 Nigeria Rester av 50 plantevern- midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 12 (Næringsmidler) Vannmelon (Egusi, ex 1207 70 00; ex 12.07.7090; Sierra Leone Aflatoksiner 50 Citrullus lanatus) frø ex 1106 30 90; ex 11.06.3090; og produkter framstilt ex 2008 99 99 ex 20.08.9909 av dette (Næringsmidler) Jordnøtter 1202 41 00 12.02.4110; Sudan Aflatoksiner 50 (peanøtter), med skall 12.02.4190 Jordnøtter 1202 42 00 12.02.4210; (peanøtter), uten skall 12.02.4290 Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110 Jordnøtter 2008 11 91; 20.08.1180; (peanøtter), 2008 11 96; 20.08.1191 tilberedt/konservert 2008 11 98 på annen måte (Fôrvarer og næringsmidler) Pepperfrukter (annet ex 0709 60 99 ex 07.09.6090 Thailand Rester av 10 enn søte) (Capsicum plantevern- spp.) midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 13 (Næringsmidler – friske eller kjølte) Betelblader ex 1404 90 00 ex 14.04.9000 Thailand Salmonella 9 10 (paanblader) (Næringsmidler) Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Salmonella 9 10 Basilikum (Holy ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 basil, Sweet basil) Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 (Næringsmidler – friske eller kjølte urter)

31. mars Nr. 373 2014 606 Norsk Lovtidend

Fôrvarer og KN-kode1 Norske Opprinnelses- Risiko Hyppighet av næringsmidler varenummer stat fysiske (tiltenkt bruk) kontroller og identitets- kontroller (%) Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Rester av 10 plantevern-- midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 14 Basilikum (Holy ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 basil, Sweet basil) (Næringsmidler – friske eller kjølte urter) Langbønner (Vigna ex 0708 20 00; ex 07.08.2009; Thailand Rester av 20 unguiculata spp. ex 0710 22 00 ex 07.10.2209 plantevern- sesquipedalis) midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 14 Auberginer 0709 30 00; 07.09.3000; ex 0710 80 95 ex 07.10.8099 (Næringsmidler – friske, kjølte eller fryste grønnsaker) Pepperfrukter (søte) 0709 60 10; 07.09.6010; Tyrkia Rester av 10 (Capsicum annuum) 0710 80 51 07.09.6020; plantevern- 07.10.8095 midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 15 (Næringsmidler – friske, kjølte eller fryste grønnsaker) Vinblader 2008 99 99 ex 20.08.9909 Tyrkia Rester av 10 plantevern- midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 16 (Næringsmidler) Tørkede druer 0806 20 08.06.2000 Usbekistan Okratoksin A 50 (vindruer) (Næringsmidler) 31. mars Nr. 373 2014 607 Norsk Lovtidend

Fôrvarer og KN-kode1 Norske Opprinnelses- Risiko Hyppighet av næringsmidler varenummer stat fysiske (tiltenkt bruk) kontroller og identitets- kontroller (%) Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av 20 plantevern- midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 17 Basilikum (Holy ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 basil, Sweet basil) Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 Persille ex 0709 99 90 07.09.9920; ex 07.09.9990 (Næringsmidler – friske eller kjølte urter) Okra ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av 20 plantevern- midler, analysert ved multirest- metoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrest- metoder 17 Pepperfrukter (annet ex 0709 60 99 ex 07.09.6090 enn søte) (Capsicum spp.) (Næringsmidler – friske eller kjølte)

1 Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran underposisjonen. 2 Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var.Italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan», «Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan». 3 Særlig rester av: klorfenapyr, fipronil (summen av fipronil + sulfon metabolitt (MB46136) uttrykt som fipronil), karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), acetamiprid, dimetomorf, propikonazol. 4 Særlig rester av: triazofos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), paration-metyl (summen av paration-metyl og paraokson-metyl uttrykt som paration-metyl), fentoat, metidation. 5 Særlig rester av: buprofezin, imidakloprid, fenvalerat og esfenvalerat (summen av RS & SR isomerer), profenofos, trifluralin, triazofos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)). 6 Særlig rester av: amitraz (amitraz inkludert metabolitter inneholdende 2,4–dimetylanilin-gruppen uttrykt som amitraz), acefat, aldikarb (summen av aldikarb, dets sulfoksid og dets sulfon, uttrykt som aldikarb), karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klorfenapyr, klorpyrifos, ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram), diafentiuron, diazinon, diklorvos, dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan), fenamidon, imidakloprid, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), metamidofos, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), monokrotofos, oksamyl, profenofos, propikonazol, tiabendazol, tiakloprid. 7 Særlig rester av: karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), cyflutrin (cyflutrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), cyprodinil, diazinon, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), etion, fenitrotion, fenpropatrin, fludioksonil, heksaflumuron, lambda-cyhalotrin, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), oksamyl, fentoat, tiofanatmetyl. 8 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorpyrifos, cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), cyprokonazol, dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), difenokonazol, dinotefuran, etion, flusilazol, folpet, prokloraz (summen av prokloraz og dens metabolitter inneholdende 2,4,6-triklorofenol- gruppen, uttrykt som prokloraz), profenofos, propikonazol, tiofanatmetyl, triforin. 31. mars Nr. 373 2014 608 Norsk Lovtidend

9 Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005. 10 Særlig rester av: dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), klorpyrifos, acefat, metamidofos, metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), diafentiuron, indoksakarb (summen av S & R isomerer). 11 Særlig rester av: klorpyrifos, cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan), heksakonazol, paration-metyl (summen av paration-metyl og paraokson-metyl uttrykt som paration-metyl), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), flutriafol, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), flubendiamid, myklobutanil, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation). 12 Særlig rester av: diklorvos. 13 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), triazofos, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), profenofos, protiofos, etion, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), triforin, procymidon, formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)). 14 Særlig rester av: acefat, karbaryl, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), etion, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), metalaksyl og metalaksyl-M (metalaksyl inkludert andre isomerblandinger inkludert metalaksyl-M (summen av isomerer)), metamidofos, metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), monokrotofos, profenofos, protiofos, kvinalfos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), triazofos, dikrotofos, EPN, triforin. 15 Særlig rester av: metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), oksamyl, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klofentezin, diafentiuron, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)), malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), procymidon, tetradifon, tiofanatmetyl. 16 Særlig rester av: azoksystrobin, boskalid, klorpyrifos, ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan), kresoksimmetyl, lambda-cyhalotrin, metalaksyl og metalaksyl-M (metalaksyl inkludert andre isomerblandinger inkludert metalaksyl-M (summen av isomerer)), metoksyfenozid, metrafenon, myklobutanil, penkonazol, pyraclostrobin, pyrimetanil, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), trifloksystrobin. 17 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klorpyrifos, profenofos, permetrin (summen av isomerer), heksakonazol, difenokonazol, propikonazol, fipronil (summen av fipronil + sulfon metabolitt (MB46136) uttrykt som fipronil), propargit, flusilazol, fentoat, cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), kvinalfos, pencykuron, metidation, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), fenbukonazol. ◄M2 ◄M3 ◄M4 ◄M5 ◄M6 ◄M7 ◄M8 ◄M9 ◄M10 ◄M11 ◄M12 ◄M13 ◄M14 ◄M15 ◄M16 ◄M17 I Vedlegg II gjøres det følgende endring:

For å lese vedlegg II se her: Til hjelpeteksten «Anvisninger for utfylling av det felles innførselsdokumentet» gjøres det følgende endringer: Rubrikk I.2 skal lyde: ►M17 Rubrikk I.2. Informasjon angående CED-referansenummeret skal «gis» av myndighetene på det utpekte innførselsstedet. Driftsansvarlig for fôr- eller næringsmiddelforetak skal angi hvilke utpekt innførselssted som forsendelsen vil ankomme.

◄M17

31. mars Nr. 374 2014 609 Norsk Lovtidend

Rubrikk I.13 skal lyde: ►M17 Rubrikk I.13. Varenummer: Bruk varenummeret som oppgitt i vedlegg I til å identifisere varen.

◄ M17 Rubrikk I.14 skal lyde: ►M17 Rubrikk I.14. Bruttovekt: Samlet vekt i kg. Denne defineres som produktenes samlede masse med all emballasje, men uten transportcontainere og annet transportutstyr. Nettovekt: Det faktiske produktets vekt i kg uten emballasje. Denne defineres som selve produktenes masse uten noen emballasje.

◄M17 Rubrikk I.20 skal lyde: ►M17 Rubrikk I.20. For videre transport til kontrollsted: I overgangsperioden nevnt i artikkel 19 (1) skal det utpekte innførselsstedet krysse av i denne ruten for å tillate transport videre til et annet kontrollsted.

◄M17 Rubrikk II.5 skal lyde: ►M17 Rubrikk II.5. I overgangsperioden nevnt i artikkel 19 (1) skal myndigheten på det utpekte innførselsstedet angi til hvilket kontrollsted forsendelsen kan transporteres for identitetskontroll og fysisk kontroll etter en tilfredsstillende dokumentkontroll. Myndigheten på det utpekte innførselsstedet skal også angi om forsendelsen er godkjent/tillatt for videresending nevnt i artikkel 8. Transport videre kan bare tillates hvis identitetskontroll har vært gjennomført ved det utpekte innførselsstedet og med tilfredsstillende resultat. Rubrikk II.11 skal fylles ut samtidig som transport videre tillattes, mens rubrikk II.12 skal fylles ut så snart resultatet på laboratorieundersøkelsen foreligger.

◄M17

31. mars Nr. 374 2014

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 31. mars 2014 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 23. mai 1980 nr. 4 om opprettelse av fiskerisone ved Jan Mayen. Delegering av fullmakt pkt. 4 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. § 1. Generelt forbud Det er forbudt å drive fiske og fangst for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene. § 2. Kvoter i Norges økonomiske sone nord for 62° N Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører færøysk flagg adgang til å fiske følgende kvanta i Norges økonomiske sone nord for 62° N mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene: a) 2 000 tonn torsk b) 400 tonn norsk arktisk hyse c) 300 tonn sei d) 100 tonn andre arter, herunder uer og blåkveite, som bifangst. § 3. Kvoter tildelt av Russland Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører færøysk flagg adgang til å fiske følgende kvanta som er tildelt Færøyene av Russland i Norges økonomiske sone nord for 62° N mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene: a) 10 000 tonn torsk 31. mars Nr. 375 2014 610 Norsk Lovtidend

b) 900 tonn hyse c) 200 tonn andre arter, herunder uer, sei og blåkveite som bifangst. § 4. Bifangst av uer Ved fiske etter andre arter er det tillatt å ha inntil 20 % bifangst av uer i de enkelte fangster og av landet fangst. § 5. Bifangst av blåkveite Ved fiske etter andre arter er det tillatt å ha inntil 7 % bifangst av blåkveite om bord ved avslutning av fisket og av landet fangst. Det er likevel tillatt å ha inntil 12 % blåkveite som bifangst i de enkelte fangster. § 6. Soneadgang ved fisket etter kolmule Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører færøysk flagg adgang til å fiske 22 090 tonn av Færøyenes nasjonale kvote av kolmule i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen. § 7. Soneadgang ved fisket etter makrell Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører færøysk flagg adgang til å fiske 54 684 tonn av Færøyenes nasjonale kvote av makrell i Norges økonomiske sone. § 8. Forbud mot fiske med stormasket trål og fiske etter kolmule med småmasket trål Det er forbudt å fiske kolmule med småmasket trål i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. N 66° 30' Ø 06° 59' 2. N 66° 21' Ø 06° 44' 3. N 65° 43' Ø 06° 00' 4. N 65° 20' Ø 06° 00' 5. N 65° 20' Ø 05° 30' 6. N 66° 00' Ø 05° 30' 7. N 66° 30' Ø 06° 34,27' 8. N 67° 10' Ø 08° 00' 9. N 67° 10' Ø 08° 35' 10. N 67° 00' Ø 08° 18' 11. N 66° 50' Ø 08° 09' herifra i en rett linje til pkt. 1. Det er forbudt å fiske med stormasket trål og fiske etter kolmule med småmasket trål i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. N 62° 36' Ø 03° 00' 2. N 62° 10' Ø 01° 15' (ved ytre grense for Norges økonomiske sone) 3. N 62° 40' Ø 00° 52' (ved ytre grense for Norges økonomiske sone) 4. N 63° 00' Ø 03° 00' herifra i en rett linje til pkt. 1. § 9. Beregning av fangstkvanta Alle fangstkvanta skal beregnes i rund vekt. § 10. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften er gjenstand for straff og inndragning etter lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 og § 9. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 11. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2014.

31. mars Nr. 375 2014

Forskrift om endring i forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen Hjemmel: Fastsatt 31. mars 2014 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet med hjemmel i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 12b og § 38 og lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 29, § 30 og § 32. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 18. desember 2013 nr. 1599 om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen gjøres følgende endringer: § 4 tredje og fjerde ledd oppheves. Nåværende femte til niende ledd blir tredje til sjuende ledd. § 5 nye niende og tiende ledd skal lyde: (9) Tilgang til opplysninger om skjermingsverdige bygningstyper gis etter særskilt samtykke fra Statens kartverk. Slikt samtykke kan bare gis dersom vitale personlige eller offentlige interesser ikke blir skadelidende. 4. april Nr. 377 2014 611 Norsk Lovtidend

(10) Tilgang til opplysninger om registerenhet hvor person har fortrolig eller strengt fortrolig adresse gis etter særskilt samtykke fra Statens kartverk. Statens kartverk kan delegere oppgaven til kommunen. Overskriften i § 8 skal lyde: Betaling til Statens kartverk § 8 første ledd skal lyde: (1) Opplysninger etter § 3 første til fjerde ledd skal gis vederlagsfritt. Statens kartverk kan uansett kreve gebyr for utskrift på papir av matrikkelkartet tilsvarende som for matrikkelbrev etter matrikkelforskriften § 16 fjerde ledd. § 9 første ledd bokstav a skal lyde: a) avslag på tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen etter § 3, § 4 og § 5, II Endringene trer i kraft straks.

31. mars Nr. 376 2014

Forskrift om endring i forskrift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 31. mars 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 10–2 annet ledd og delegeringsvedtak 15. desember 2009 nr. 1523. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 15. desember 2009 nr. 1540 til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) gjøres følgende endringer: § 9–3–2 annet til nytt fjerde ledd skal lyde: (2) Dersom mottaker ikke oppfyller vilkårene i første ledd første punktum, kan justeringsplikten likevel overføres til ny mottaker dersom denne er et registrert avgiftssubjekt eller blir et registrert avgiftssubjekt senest i samme termin som første overdragelsen skjer. Overføring av justeringsplikten i slike tilfeller forutsetter at midlertidig mottaker ikke tar kapitalvaren i bruk. (3) Det er et vilkår for overføring av justeringsplikten at mottakeren samtykker i overføringen. (4) Dersom mottakeren er en kommune eller andre kompensasjonsberettigede, kan justeringsplikten overføres på de samme vilkår som nevnt i første, annet og tredje ledd i den utstrekning kapitalvaren anskaffes til bruk i virksomhet som er kompensasjonsberettiget etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. § 9–3–4 nytt annet ledd skal lyde: (2) Dersom mottaker ikke oppfyller vilkårene i første ledd, kan justeringsretten likevel overføres til ny mottaker dersom denne er næringsdrivende eller kompensasjonsberettiget mottaker som nevnt i første ledd, eller blir næringsdrivende eller kompensasjonsberettiget mottaker som nevnt i første ledd senest i samme termin som første overdragelsen skjer. Overføring av justeringsretten i slike tilfeller forutsetter at midlertidig mottaker ikke tar kapitalvaren i bruk. § 9–7–1 annet til nytt fjerde ledd skal lyde: (2) Dersom mottaker ikke oppfyller vilkårene i første ledd første punktum, kan tilbakeføringsplikten likevel overføres til ny mottaker dersom denne er et registrert avgiftssubjekt eller blir et registrert avgiftssubjekt senest i samme termin som første overdragelsen skjer. Overføring av tilbakeføringsplikten i slike tilfeller forutsetter at midlertidig mottaker ikke tar kapitalvaren i bruk. (3) Det er et vilkår for overføring av tilbakeføringsplikten at mottakeren samtykker i overføringen. (4) Dersom mottakeren er en kommune eller andre kompensasjonsberettigede, kan tilbakeføringsplikten overføres på de samme vilkår som nevnt i første, annet og tredje ledd i den utstrekning kapitalvaren anskaffes til bruk i virksomhet som er kompensasjonsberettiget etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. II Endringene trer i kraft straks.

4. april Nr. 377 2014

Forskrift om større naturvernområder og fuglereservater på Svalbard videreført fra 1973 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. april 2014 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) § 12, § 16 og § 17. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. 4. april Nr. 377 2014 612 Norsk Lovtidend

Kapittel 1 Sør-Spitsbergen nasjonalpark, Forlandet nasjonalpark og Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark § 1. Nasjonalparker Svalbard har fra 1973 Sør-Spitsbergen nasjonalpark, Forlandet nasjonalpark og Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. § 2. Avgrensning av nasjonalparkene Sør-Spitsbergen nasjonalpark omfatter Wedel Jarlsberg Land, Torell Land og Sørkapp Land med tilliggende territorialfarvann. Grensen går i rette linjer fra Ljosodden over toppen av Volkovitsfjellet til østligste bukt av Van Keulenfjorden, videre i rette linjer i Van Keulenfjorden gjennom posisjonene 77° 28′ N 16° 10′ Ø, 77° 32,5′ N 15° 50′ Ø, 77° 38,501′ N 13° 33,291′ Ø og 77° 32,986′ N 12° 53,169′ Ø i territorialgrensen, følger så denne rundt Sørkapp og nordover Storfjorden til posisjon 77° 15,894′ N 18° 23,821′ Ø i territorialgrensen, videre i rette linjer til posisjon 77° 19,182′ N 18° 26,79′ Ø og tilbake til Ljosodden. Forlandet nasjonalpark omfatter Prins Karls Forland og tilliggende territorialfarvann. Grensen går i vest langs territorialgrensen til posisjon 78° 0,026′ N 12° 30,799′ Ø, videre i rett linje til posisjon 78° 11,971′ N 12° 32,165′ Ø som utgjør midtpunktet på grunnlinjen mellom grunnlinjepunkt 109 og 110, i rette linjer i Forlandssundet gjennom posisjonene 78° 30′ N 12° 0′ Ø, 78° 42′ N 11° 20′ Ø til 78° 50′ N 11° 20′ Ø, videre i rette linjer til posisjon 79° 0,258′ N 10° 47,627′ Ø som utgjør midtpunktet på grunnlinjen mellom grunnlinjepunkt 118 og 119, og til posisjon 79° 8,583′ N 10° 0,353′ Ø på territorialgrensen. Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark omfatter Moffen, Reinsdyrflya, Albert I Land og Haakon VII Land med tilliggende territorialfarvann. Grensen går i sør i rette linjer fra innerste bukt i Woodfjorden over toppen av Laborfjellet, sydligste topp i H.U. Sverdrupfjella, Grimalditoppen til Kapp Guissez. Herfra går grensen i rette linjer gjennom posisjon 79° 0,258′ N 10° 47,627′ Ø som utgjør midtpunktet på grunnlinjen mellom grunnlinjepunkt 118 og 119, til posisjon 79° 8,583′ N 10° 0,353′ Ø på territorialgrensen og videre langs denne nord- og østover til 80° 14,766′ N 15° 0′ Ø, videre sørover langs 15° 0′ Ø til posisjon 80° 6,772′ N 15° 0′ Ø, herifra i rette linjer i Woodfjorden gjennom posisjonene 79° 32′ N 13° 38′ Ø og 79° 20′ N 14° 2′ Ø og tilbake til innerste bukt i Woodfjorden. Grensebeskrivelsene refererer til Norsk Polarinstitutts kartserie – Svalbard 1:250 000. § 3. Formålet med nasjonalparkene Formålet med fredningen er å bevare store, sammenhengende og i det vesentligste urørte naturområder på land og i sjøen med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskap, kulturminner og kulturmiljøer. Områdene skal bevares som referanseområde for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv. Sør-Spitsbergen nasjonalpark skal særlig sikre – et område med storslagent landskap med karakteristiske spisse, alpine fjellformasjoner, kystsletter og isbreer – flere større og mindre hekkelokaliteter for sjøfugl betegnet fuglefjell, hekke- og overvintringsområder for ender, særlig ærfugl, og viktige leveområder for isbjørn – viktige kulturminner og kulturmiljøer fra hvalfangsttida, overvintringsfangst, gruvedrift, turisme, forskning og annen verdenskrig. Forlandet nasjonalpark skal særlig sikre – en øy med en karakteristisk fjellrekke med spisse, alpine fjell og en stor strandslette – velutvikla steinbreer og frostjordsformer – flere større og mindre hekkelokaliteter for sjøfugl betegnet fuglefjell og et kjerneområde for verdens nordligste steinkobbebestand – viktige kulturminner og kulturmiljøer fra hvalfangsttida, overvintringsfangst og mineralleting. Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark skal særlig sikre – et område med storslagent landskap med karakteristiske spisse, alpine fjellformasjoner, øyer og sund, den største strandflata på Svalbard kalt Reinsdyrflya og mange større og mindre isbreer – områder med interessant geologi, spesielt området ved Bockfjorden med varme kilder med tilhørende kalkavsetninger og rester etter tidligere vulkaner – en unik botanisk lokalitet i tilknytning til de varme kildene i Bockfjorden – flere større og mindre hekkelokaliteter for sjøfugl betegnet fuglefjell og hekkeområder for ender, gjess og vadefugl – viktige kulturminner og kulturmiljøer fra hvalfangsttida, overvintringsfangst, polekspedisjoner og annen verdenskrig. § 4. Forbud mot motorferdsel Bruk av terrenggående kjøretøyer og landing med luftfartøy er forbudt. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 300 meter til og med 1 nautisk mil fra land. Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater det. Sysselmannen kan i forskrift fastsette bestemmelser om ferdsel på sjøen. Skip som anløper nasjonalparkene skal ikke bruke eller ha om bord annet drivstoff enn kvaliteten DMA i samsvar med ISO 8217 Fuel Standard. Dette gjelder likevel ikke ferdsel langs den korteste sikre ruten gjennom a) den nordvestlige delen av Sør-Spitsbergen nasjonalpark til og fra Sveagruva 4. april Nr. 377 2014 613 Norsk Lovtidend

b) den nordlige delen av Forlandet nasjonalpark og den sørlige delen av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark til og fra Ny-Ålesund fram til 1. januar 2015 c) Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark til og fra Magdalenefjorden fram til 1. januar 2015. § 5. Ferdselsforbud Det er forbudt hele året å gå i land og ferdes i nærmere avgrensede områder ved de automatisk fredede kulturminnene på Ytre Norskøya, Likneset, Ebeltofthamna og Lægerneset som vist på kart i vedlegg 2. § 6. Vern mot inngrep Områdene er fredet mot alle tekniske inngrep som oppføring av bygninger og anlegg av enhver art, bergverksdrift, boring etter olje og drift av oljekilder, massetak og annen virksomhet som medfører terrenginngrep eller forstyrrelser av naturmiljøet. Havbunnen er fredet mot fangst og innhøsting ved dykking og ved bruk av bunntrål eller skrape. Tråling etter reker er tillatt i farvann med dybder på 100 meter eller mer. Det er likevel tillatt å sette opp, vedlikeholde, føre tilsyn med og drifte Deccastasjoner på Sørkappøya og på Salpynten eller andre terrestriske navigasjonsmidler som lykter, båker mv. Navigasjonsmidlene skal utformes, anlegges, vedlikeholdes og føres tilsyn med i samråd med Sysselmannen. § 7. Forbud mot forurensning Det er forbudt å tømme eller etterlate avfall. Stoffer og gjenstander som kan skade dyre- og plantelivet eller virke skjemmende skal ikke tømmes eller etterlates. § 8. Vern av dyrelivet Pattedyr og fugl og deres bo og reir er fredet mot skade og forstyrrelser av enhver art. Fredningen er likevel ikke til hinder for fangst av sjøpattedyr som ikke er stedegne og som reguleres i forskrifter fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Det er forbudt å innføre nye arter. § 9. Vern av plantelivet Planter og fossiler skal ikke fjernes og er fredet mot skader og ødeleggelser av enhver art som ikke skyldes vanlig ferdsel. Det er forbudt å innføre nye plantearter. § 10. Forbud mot ervervelse av bergrettigheter I fredete områder er det ikke tillatt å søke etter mineraler og bergarter, jf. bergverksordningen, og det gis ikke nye bergrettigheter. § 11. Dispensasjon Sysselmannen kan gi tillatelse til a) å oppføre, sette i stand og vedlikeholde hus som brukes ved tilsyn og til enkel beskyttelse av allmennheten b) personer som er bosatt på Svalbard til å jakte på rype i samsvar med gjeldende regler c) personer som er bosatt på Svalbard til å bruke terrenggående kjøretøyer i fastlagte traseer d) å utføre vitenskapelige undersøkelser dersom det ikke vil stride mot formålet med nasjonalparken e) andre disposisjoner når særlige grunner foreligger, og disposisjonen ikke vil stride mot formålet med nasjonalparken. Kapittel 2 Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservat § 12. Naturreservater Svalbard har fra 1973 Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservat. § 13. Avgrensning av naturreservatene Nordaust-Svalbard naturreservat omfatter Kvitøya, Kong Karls Land, Nordaustlandet med omliggende øyer og territorialfarvann og landet på vestsiden av Hinlopenstredet. Grensen i vest dannes av rette linjer fra posisjon 79° 54′ N 16° 48′ Ø i Sorgfjorden rett nord til posisjon 80° 18,943′ N 16° 48′ Ø i territorialgrensen og sydøstover til sydligste bukt i Sorgfjorden, videre i rette linjer over toppen av Svingfjellet til Kapp Mühry, videre i rette linjer til posisjon 78° 39,697′ N 21° 24,672′ Ø og posisjon 78° 39,938′ N 22° 51,618′ Ø i territorialgrensen og videre langs denne. Rundt Kvitøya og Kong Karls Land følger grensen territorialgrensen. Søraust-Svalbard naturreservat omfatter Barentsøya og Edgeøya med omliggende øyer og territorialfarvann, herunder Kükenthalvøya, Ryke Yseøyane, Halvmåneøya og Tusenøyane. Grensen i nord går langs midtlinjen i Heleysundet til posisjon 78° 33′ N 20° 0′ Ø, videre rett sør til posisjon 78° 6,879′ N 20° 0′ Ø, videre i rett linje gjennom posisjon 77° 36,002′ N 19° 37,609′ Ø til posisjon 77° 22,709′ N 19° 43,982′ Ø i territorialgrensen og videre langs denne rundt Edgeøya, Tusenøyane, Ryke Yseøyane og Barentsøya med Halvmåneøya til posisjon 78° 39,938′ N 22° 51,618′ Ø i territorialgrensen og derfra i rett linje til midtlinjen i Heleysundet, posisjon 78° 39,666′ N 21° 18,943′ Ø. Grensebeskrivelsen refererer til Norsk Polarinstitutts kartserie – Svalbard 1:250 000. 4. april Nr. 377 2014 614 Norsk Lovtidend

§ 14. Formålet med naturreservatene Formålet med fredningen er å bevare store, sammenhengende og i det vesentligste urørte naturområder på land og i sjøen med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskap, kulturminner og kulturmiljøer som referanseområde for forskning. Nordaust-Svalbard naturreservat skal særlig sikre – et område med storslagent landskap, karakterisert av de største isbreene på Svalbard og en rekke større og mindre fjorder og halvøyer – flere mindre hekkelokaliteter for sjøfugl betegnet fuglefjell, hekkeområder for ringgås, ligge- og kasteområder for hvalross og leveområder for isbjørn – mange vann med svalbardrøye, og særlig stasjonær røye – viktige kulturminner fra hvalfangsttida, overvintringsfangst, polekspedisjoner, forskning og annen verdenskrig. Søraust Svalbard naturreservat skal særlig sikre – to store øyer med karakteristisk platålandskap og småøyene Tusenøyane – hekkelokaliteter for sjøfugl betegnet fuglefjell, hekkeområder for ringgås, ligge- og kasteområder for hvalross og leveområder for isbjørn – leveområder for store bestander av svalbardrein – viktige kulturminner og kulturmiljøer fra hvalfangsttida og overvintringsfangst. § 15. Forbud mot motorferdsel Bruk av terrenggående kjøretøyer og landing med luftfartøy er forbudt. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 500 meter. Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater det. § 16. Krav til skipstrafikk Skip som anløper reservatene skal ikke bruke eller ha om bord annet drivstoff enn kvaliteten DMA i samsvar med ISO 8217 Fuel Standard. Skip i reservatene kan ikke ha flere enn 200 passasjerer om bord. § 17. Ferdselsforbud på Kong Karls land Det er forbudt å ferdes på Kong Karls Land hele året, på Svenskøya, Kongsøya, Abeløya, omkringliggende øyer og i deres sjøområde i en avstand av 500 meter fra land eller skjær ved laveste vannstand. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 500 meter. Formålet med ferdselsforbudet er å hindre at isbjørnbestanden på Svalbard blir skadelidende på grunn av uønsket ferdsel på isbjørnens viktigste hiområder og tilholdssted. § 18. Ferdselsforbud ved fredede kulturminner Det er forbudt hele året å gå i land og ferdes i nærmere avgrensede områder ved de automatisk fredede kulturminnene på Habenichtbukta, Zieglerøya, Delitschøya, Spekkholmen med tilliggende holmer og skjær, Haudegen og på Halvmåneøya som vist på kart i vedlegg 3. § 19. Krav til ferdsel i sone A Sone A avgrenses som fastsatt på kart i vedlegg 4. Sone A utgjør særskilt viktige referanseområder for forskning. Skal noen ferdes i sone A skal de melde fra til Sysselmannen senest 4 uker før. Vurderes det som nødvendig for å ivareta områdenes verdi som referanseområde for forskning, kan Sysselmannen kreve at et turopplegg endres, stille krav til turopplegget eller nedlegge forbud mot et turopplegg. Et rapporteringsskjema skal leveres Sysselmannen etter at oppholdet er avsluttet. Sysselmannen kan gi forskrift om melde- og rapporteringsplikten. § 20. Ferdselsforbud i sone B Sone B avgrenses som fastsatt på kart i vedlegg 5. All ferdsel i sone B, i sjøen nærmere enn 500 meter fra land, er forbudt i tiden 15. mai til 15. august. § 21. Krav til organisert turopplegg i sone C Sone C avgrenses som fastsatt på kart i vedlegg 6. Reisearrangører som gjennomfører organiserte turer innenfor sone C, skal utarbeide stedsspesifikke retningslinjer for aktiviteten i områdene fastsatt på kart i vedlegg 6. Retningslinjene skal være egnet til å beskytte naturmiljøet og kulturminner på stedet i samsvar med vernebestemmelsene og svalbardmiljøloven. Sysselmannen fører tilsyn med at retningslinjene ivaretar dette og bruken av retningslinjene. § 22. Regulering av ferdsel Miljødirektoratet kan i forskrift regulere og forby ferdselen innenfor nærmere avgrensa deler av land og sjø i naturreservatene, dersom det anses nødvendig for å unngå forstyrrelse av dyrelivet, slitasje på vegetasjonen eller kulturminner eller for å bevare områdenes verdi som referanseområde for forskning. Gjennomfarten i Hinlopenstredet, Heleysundet og Freemansundet kan ikke reguleres. 4. april Nr. 377 2014 615 Norsk Lovtidend

§ 23. Vern mot inngrep Områdene er fredet mot alle tekniske inngrep som oppføring av bygninger og anlegg av enhver art, bergverksdrift, boring etter olje og drift av oljekilder, massetak og annen virksomhet som medfører terrenginngrep eller forstyrrelser av naturmiljøet. Havbunnen er fredet mot fangst og innhøsting ved dykking og ved bruk av bunntrål eller skrape. Tråling etter reker er tillatt i farvann med dybder på 100 meter eller mer. Det er likevel tillatt å sette opp terrestriske navigasjonsmidler som lykter, båker mv. Navigasjonsmidlene skal utformes, anlegges, vedlikeholdes og føres tilsyn med i samråd med Sysselmannen. § 24. Forbud mot forurensning Det er forbudt å tømme eller etterlate avfall. Stoffer og gjenstander som kan skade dyre- og plantelivet eller virke skjemmende skal ikke tømmes eller etterlates. Det er forbudt å slippe ut kloakk og gråvann fra skip eller andre fartøy innenfor en avstand av 500 meter fra land. I Rijpfjorden er det forbudt å slippe ut kloakk og gråvann fra skip eller andre fartøy i området som vist på kart i vedlegg 7. § 25. Vern av dyrelivet Pattedyr og fugl og deres bo og reir er fredet mot skade og forstyrrelser av enhver art. Fredningen er likevel ikke til hinder for fangst av sjøpattedyr som ikke er stedegne og som reguleres i forskrifter fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Det er forbudt å innføre nye arter. § 26. Vern av plantelivet og fossiler Planter og fossiler skal ikke fjernes og er fredet mot skader og ødeleggelser av enhver art som ikke skyldes vanlig ferdsel. Det er forbudt å innføre nye plantearter. § 27. Forbud mot ervervelse av bergrettigheter I fredete områder er det ikke tillatt å søke etter mineraler og bergarter, jf. bergverksordningen, og det gis ikke nye bergrettigheter. § 28. Dispensasjon Sysselmannen kan gi tillatelse til a) å oppføre, sette i stand og vedlikeholde hus som er nødvendige som nødstasjoner og for å utføre tilsyn b) personer som er bosatt på Svalbard til å bruke terrenggående kjøretøyer i fastlagte traseer på Ny Friesland c) å utføre vitenskapelige undersøkelser dersom det ikke vil stride mot formålet med naturreservatene d) andre disposisjoner når særlige grunner foreligger og disposisjonen ikke vil stride mot formålet med naturreservatene. Kapittel 3 Fuglereservater § 29. Fuglereservater Svalbard har fra 1973 følgende fuglereservater: a) Sørkapp fuglereservat som omfatter Sørkappøya og øyene og skjærene sørøstover fra Øyrlandet b) Dunøyane fuglereservat som omfatter alle øyer og skjær vest for Dunøysundet c) Isøyane fuglereservat som omfatter nordre Isøya og Isøykalven d) Olsholmen fuglereservat som omfatter Olsholmen e) Kapp Linné fuglereservat som omfatter området vest for linjen fra Randvika til sørøstre ende av Fyrstesjøen unntatt Isfjord Radios stasjonsområde f) Boheman fuglereservat som omfatter småøyene sør for Bohemanflya g) Gåsøyane fuglereservat som omfatter Gåsøyane h) Plankeholmane fuglereservat som omfatter Plankeholmane i) Forlandsøyane fuglereservat som omfatter Forlandsøyane j) Hermansenøya fuglereservat som omfatter Hermansenøya k) Kongsfjorden fuglereservat som omfatter Mietheholmen, Prins Heinrichøya, Lovenøyane og Eskjeret l) Blomstrandhamna fuglereservat som omfatter holmen i Blomstrandhamna m) Guissezholmen fuglereservat som omfatter holmene ved Kapp Guissez n) Skorpa fuglereservat som omfatter holmene ved Harpunodden o) Moseøya fuglereservat som omfatter Moseøya. Fuglereservatene omfatter havet omkring øyene ut til 300 meter fra land eller skjær ved laveste vannstand. § 30. Formål Formålet med fredningen er å sikre viktige hekke- og oppholdsområder for fugl, særlig ærfugl og gjess. § 31. Forbud mot ferdsel All ferdsel i fuglereservatene, herunder ferdsel på sjøen og landing med luftfartøyer, er forbudt i tiden 15. mai til 15. august. Sysselmannen kan likevel gi forskrift om ferdselen i Kapp Linné fuglereservat. 4. april Nr. 377 2014 616 Norsk Lovtidend

§ 32. Forbud mot forurensning Det er forbudt å tømme eller etterlate avfall. Stoffer og gjenstander som kan skade dyre- og plantelivet eller virke skjemmende skal ikke tømmes eller etterlates. § 33. Vern mot inngrep Områdene er fredet mot alle tekniske inngrep som oppføring av bygninger og anlegg av enhver art, bergverksdrift, boring etter olje og drift av oljekilder, massetak og annen virksomhet som medfører terrenginngrep eller forstyrrelser av naturmiljøet. Havbunnen er fredet mot fangst og innhøsting ved dykking og ved bruk av bunntrål eller skrape. Det er likevel tillatt å sette opp, vedlikeholde, føre tilsyn med og drifte Deccastasjon på Sørkappøya eller andre terrestriske navigasjonsmidler, som båker, lykter mv. Navigasjonsmidlene skal utformes, anlegges, vedlikeholdes og føres tilsyn med i samråd med Sysselmannen. § 34. Vern av dyrelivet Pattedyr og fugl og deres bo og reir er fredet mot skade og forstyrrelser av enhver art. Det er forbudt å innføre nye arter. § 35. Vern av plantelivet Planter og fossiler skal ikke fjernes og er fredet mot skader og ødeleggelser av enhver art som ikke skyldes vanlig ferdsel. Det er forbudt å innføre nye plantearter. § 36. Forbud mot ervervelse av bergrettigheter I fredete områder er det ikke tillatt å søke etter mineraler og bergarter, jf. bergverksordningen, og det gis ikke nye bergrettigheter. § 37. Dispensasjon Sysselmannen kan gi tillatelse til a) å utføre vitenskapelige undersøkelser dersom det ikke vil stride mot formålet med fuglereservatene b) andre disposisjoner når særlige grunner foreligger og disposisjonen ikke vil stride mot formålet med fuglereservatene. Kapittel 4 Forvaltning, straff og andre felles bestemmelser for verneområdene § 38. Forvaltningsmyndighet og forvaltningsplaner Sysselmannen skal gjøre reglene kjent, føre tilsyn med at kravene i forskriften blir oppfylt og treffe de tiltakene som anses hensiktsmessig for at formålet med bestemmelsene skal nås. Det kan utarbeides forvaltningsplaner med nærmere retningslinjer for gjennomføringen av tiltakene. Planene skal godkjennes av Miljødirektoratet etter samråd med Riksantikvaren. § 39. Tilsyn og brann-, politi- og redningstjenestens utrykning Forskriften er ikke til hinder for brann-, politi- og redningstjenestens utrykning og tilsyn etter svalbardmiljøloven § 77 og § 87. § 40. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser fastsatt i denne forskrift eller i medhold av forskriften, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Er det inntrådt eller voldt fare for betydelig miljøskade, eller det for øvrig foreligger særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte. § 41. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. mai 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. juni 1973 nr. 3780 om opprettelse av fuglereservater og større naturvernområder på Svalbard og forskrift 1. juli 1985 nr. 1423 om ferdselsforbud på Kong Karls land. 4. april Nr. 377 2014 617 Norsk Lovtidend

Vedlegg 1

4. april Nr. 377 2014 618 Norsk Lovtidend

Vedlegg 2

4. april Nr. 377 2014 619 Norsk Lovtidend

Vedlegg 3

4. april Nr. 377 2014 620 Norsk Lovtidend

Vedlegg 4

4. april Nr. 377 2014 621 Norsk Lovtidend

Vedlegg 5

4. april Nr. 377 2014 622 Norsk Lovtidend

Vedlegg 6

4. april Nr. 378 2014 623 Norsk Lovtidend

Vedlegg 7

4. april Nr. 378 2014

Forskrift om endring i verneforskrifter og i forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. april 2014 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) § 12, § 16, § 17, § 18, § 21, § 22, § 39, § 42, § 47, § 59 og § 99. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. I I følgende bestemmelser skal uttrykket «landskapselementer» endres til «landskap»: 4. april Nr. 378 2014 624 Norsk Lovtidend

1. forskrift 26. september 2003 nr. 1186 om fredning av Nordenskiöld Land nasjonalpark på Svalbard § 3 2. forskrift 26. september 2003 nr. 1187 om fredning av Nordre Isfjorden nasjonalpark på Svalbard § 3 3. forskrift 26. september 2003 nr. 1189 om fredning av Sassen-Bünsow Land nasjonalpark på Svalbard § 3 4. forskrift 9. september 2005 nr. 1046 om fredning av Indre Wijdefjorden nasjonalpark på Svalbard § 3 5. forskrift 28. juni 2002 nr. 650 om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard § 2. II Forskrift 26. september 2003 nr. 1185 om fredning av Hopen naturreservat på Svalbard endres slik: § 4, pkt. 4.4 skal lyde: Landing med luftfartøy er forbudt. Det er forbudt å fly nærmere enn en nautisk mil fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 500 meter. Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater det. III Forskrift 26. september 2003 nr. 1186 om fredning av Nordenskiöld Land nasjonalpark på Svalbard endres slik: § 4, pkt. 4.5 skal lyde: Landing med luftfartøy er forbudt. Det er forbudt å fly nærmere enn en nautisk mil fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 300 meter til og med 1 nautisk mil fra land. Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater det. IV Forskrift 26. september 2003 nr. 1187om fredning av Nordre Isfjorden nasjonalpark på Svalbard endres slik: § 4, pkt. 4.5 skal lyde: Landing med luftfartøy er forbudt. Det er forbudt å fly nærmere enn en nautisk mil fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 300 meter til og med 1 nautisk mil fra land. Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater det. V Forskrift 26. september 2003 nr. 1188 om fredning av Ossian Sars naturreservat endres slik: § 4, pkt. 4.4 skal lyde: Landing med luftfartøy er forbudt. Det er forbudt å fly nærmere enn en nautisk mil fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 500 meter. Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater det. VI Forskrift 26. september 2003 nr. 1189 om fredning av Sassen-Bünsow Land nasjonalpark på Svalbard endres slik: § 4, pkt. 4.5 skal lyde: Landing med luftfartøy er forbudt. Det er forbudt å fly nærmere enn en nautisk mil fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 300 meter til og med 1 nautisk mil fra land. Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater det. VII Forskrift 26. september 2003 nr. 1190 om fredning av Festningen geotopvernområde på Svalbard endres slik: § 4, pkt. 4.5 skal lyde: Landing med luftfartøy er forbudt. Det er forbudt å fly nærmere enn en nautisk mil fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 300 meter til og med 1 nautisk mil fra land. Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater det. VIII Forskrift 9. september 2005 nr. 1046 om fredning av Indre Wijdefjorden nasjonalpark på Svalbard endres slik: § 4, pkt. 4.5 skal lyde: Landing med luftfartøy er forbudt. Det er forbudt å fly nærmere enn en nautisk mil fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl. Forbudet gjelder også overflyvning av områdene under 300 meter til og med 1 nautisk mil fra land. Forbudet mot overflyvning gjelder så langt værforholdene tillater det. IX Forskrift 28. juni 2002 nr. 650 om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard endres slik: 31. mars Nr. 382 2014 625 Norsk Lovtidend

§ 3 første ledd bokstav b skal lyde: b) kan få betydelig og langvarig virkning for miljø og samfunn i et planområde X Forskriften trer i kraft 1. mai 2014.

4. april Nr. 379 2014

Forskrift om endring i forskrift 14. mars 2003 nr. 294 om Den rettsmedisinske kommisjon Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. april 2014 med hjemmel i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangen i straffesaker (Straffeprosessloven) § 146. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 14. mars 2003 nr. 294 om Den rettsmedisinske kommisjon gjøres følgende endring: § 1 annet ledd skal lyde: Medlemmene oppnevnes av departementet for inntil tre år av gangen. Departementet oppnevner en leder og en nestleder i hver gruppe. To av gruppelederne oppnevnes som henholdsvis leder og nestleder av kommisjonen. Kommisjonens leder og gruppeledere skal ha det faglige ansvaret for henholdsvis kommisjonens og gruppenes virksomhet. II Forskriften trer i kraft straks.

4. april Nr. 380 2014

Ikraftsetting av lov 4. april 2014 nr. 10 om endringer i utlendingsloven (behandling av omgjøringsanmodninger) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. april 2014 med hjemmel i lov 4. april 2014 nr. 10 om endringer i utlendingsloven (behandling av omgjøringsanmodninger) del II. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. Loven trer i kraft straks.

4. april Nr. 381 2014

Forskrift om endringer i forskrift 8. juni 2007 nr. 588 om innskrenkning av COTIF-lovens virkeområde Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. april 2014 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 82 om Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF-loven) § 7. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 4. april 2014 kl. 15.45. I I forskrift 8. juni 2007 nr. 588 om innskrenkning av COTIF-lovens virkeområde gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: § 1. Innskrenkning i lovens virkeområde Dersom bestemmelsene i § 2 i lov 10. desember 2004 nr. 82 om Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF-loven) er i konflikt med EØS-avtalens bestemmelser, og disse er gjennomført i norsk rett, har sistnevnte forrang. § 2 skal lyde: § 2. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.1 1 Lovdatas anm.: Ikrafttredelse straks gjelder endringsforskriften, ikke hovedforskriften som trådte ikraft 1. januar 2008.

31. mars Nr. 382 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 31. mars 2014 med hjemmel i forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 § 33. Kunngjort 8. april 2014 kl. 14.35. 31. mars Nr. 383 2014 626 Norsk Lovtidend

I I forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 gjøres følgende endringer: § 16 første og andre ledd (endret) skal lyde: Kvoteenhet etter hjemmelslengde og største lengde er som følger: Hjemmelslengde Største lengde Kvoteenhet (garantert kvote) Under 11 m Under 11 m 35,1108 Over 11 m 29,2590 11–14,9 m Under 11 m 25,7509 Over 11 m 24,5804 15–20,9 m Under 11 m 25,7426 Over 11 m 24,5725 21–27,9 m Under 11 m 23,8698 Over 11 m 23,6358

Fartøy med adgang til å delta kan fiske følgende kvanta torsk (tonn): Hjemmelslengde Kvotefaktor Garantert kvote største Garantert kvote største lengde under 11 m lengde over 11 m Under 7 meter 1,21 42,5 35,4 7–7,9 1,43 50,2 41,8 8–8,9 1,70 59,7 49,7 9–9,9 2,08 73,0 60,9 10–10,9 2,25 79,0 65,8 11–11,9 3,06 78,8 75,2 12–12,9 3,63 93,5 89,2 13–13,9 4,40 113,3 108,2 14–14,9 5,01 129,0 123,1 15–15,9 5,92 152,4 145,5 16–16,9 6,59 169,6 161,9 17–17,9 7,27 187,1 178,6 18–18,9 8,03 206,7 197,3 19–19,9 8,71 224,2 214,0 20–20,9 9,31 239,7 228,8 21–21,9 8,91 212,7 210,6 22–22,9 9,30 222,0 219,8 23–23,9 9,67 230,8 228,6 24–24,9 10,04 239,7 237,3 25–25,9 10,34 246,8 244,4 26–26,9 10,73 256,1 253,6 27–27,9 11,02 263,0 260,5

§ 21 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy som har adgang til å delta i fisket etter torsk i åpen gruppe kan fiske følgende kvanta torsk (tonn): Største lengde Ordinær garantert kvote Garantert kvote i virkeområdet Under 8 m 15 27 8–9,99 m 21 33 10–10,99 m 24 36 11 m og over 24 36

II Denne forskriften trer i kraft 3. april 2014.

31. mars Nr. 383 2014

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova Heimel: Fastsett av Kunnskapsdepartementet 31. mars 2014 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 10–1 og § 10–2 andre ledd. Kunngjort 8. april 2014 kl. 14.35. 31. mars Nr. 383 2014 627 Norsk Lovtidend

I I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar: Overskrifta til kapittel 14 skal lyde: Kapittel 14. Krav til kompetanse ved tilsetjing og undervisning Overskrifta til § 14–1 skal lyde: § 14–1 Krav til pedagogisk kompetanse for tilsetjing § 14–2 skal lyde: § 14–2. Krav for tilsetjing og undervisning på barnetrinnet Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på 1.–4. årstrinn, må fylle eitt av desse krava: a) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, og minst 60 studiepoeng vidareutdanning innretta på undervisning på barnetrinnet b) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg c) grunnskolelærarutdanning for 1.–7. årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar d) faglærarutdanning i praktiske og/eller estetiske fag, jf. nasjonale rammeplanar, eller tilsvarande kompetanse i desse faga. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning e) 3-årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjend plan. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på 5.–7. årstrinn, må fylle eitt av desse krava: a) grunnskolelærarutdanning for 1.–7. årstrinn eller for 5.–10. årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning c) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning d) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter § 14–1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning e) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg f) 3-årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjend plan. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk eller matematikk på barnetrinnet krevst det at vedkommande har minst 30 studiepoeng som er relevant for faget. § 14–3 skal lyde: § 14–3. Krav for tilsetjing og undervisning på ungdomstrinnet Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på ungdomstrinnet, må fylle eitt av desse krava: a) grunnskolelærarutdanning for 5.–10. årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning c) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning d) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter § 14–1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande likevel ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for faget e) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg f) 3-årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjend plan. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet krevst det at vedkommande har minst 60 studiepoeng som er relevant for faget. For å undervise i andre fag på ungdomstrinnet krevst det at vedkommande har minst 30 studiepoeng som er relevant for faget. Dette gjeld ikkje for valfaga, utdanningsval og arbeidslivsfag. 31. mars Nr. 383 2014 628 Norsk Lovtidend

§ 14–4 skal lyde: § 14–4. Krav for tilsetjing og undervisning i den vidaregåande skolen Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i studieførebuande fag i den vidaregåande skolen, må fylle eitt av desse krava: a) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter § 14–1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning c) lærarutdanning, jf. § 14–2 og § 14–3, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg. Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i yrkesfag i den vidaregåande skolen, må fylle eitt av desse krava: a) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning b) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 180 studiepoeng inklusive pedagogisk utdanning etter § 14–1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning c) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning d) fagbrev, sveinebrev eller fullført og bestått anna yrkesfagleg utdanning i vidaregåande opplæring, to års yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande skolenivå og fire års yrkespraksis etter fullført vidaregåande opplæring, for undervisning i fag/på fagområde som utdanninga/bakgrunnen er relevant for. I tillegg krevst pedagogisk kompetanse etter § 14–1 e) lærarutdanning, jf. § 14–2 og § 14–3, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg. For å undervise i den vidaregåande skolen krevst det at vedkommande har minst 60 studiepoeng som er relevant for faget. Dette gjeld ikkje for prosjekt til fordjuping. Dette gjeld heller ikkje for dei som er tilsette etter andre ledd bokstav d, gitt at minst eitt av dei to åra med yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande skolenivå er relevant for å undervise i faget. § 14–5 skal lyde: § 14–5. Krav for tilsetjing som morsmålslærar for elevar frå språklege minoritetar Den som skal tilsetjast som morsmålslærar, jf. opplæringslova § 2–8 og § 3–12, må fylle eitt av desse krava: a) lærarutdanning frå heimlandet til eleven og dokumentert gode norskkunnskapar b) lærar med same morsmål som eleven: universitets- og/eller høgskoleutdanning av ei samla lengd på minst tre år inklusive pedagogisk utdanning etter § 14–1, og dokumentert gode norskkunnskapar. Eitt og eitt halvt år av utdanninga må omfatte språket og kulturen til eleven c) norskspråkleg lærar som ikkje har same morsmål som eleven: universitets- og/eller høgskoleutdanning i eleven sitt språk som samla utgjer minst 90 studiepoeng, og god kjennskap til den kulturelle bakgrunnen til eleven, i tillegg til pedagogisk utdanning etter § 14–1 d) 3-årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjend plan. Tilsetjing kan skje for undervisning der læraren har same morsmål som eleven. § 14–6 skal lyde: § 14–6. Krav til godkjenning før tilsetjing av lærarar med utdanning og praksis frå andre land Personar med utdanning og praksis frå andre land må ha sentral godkjenning av yrkeskvalifikasjonane før dei kan bli tilsette som lærarar i grunnopplæringa. Slik godkjenning kan berre bli gitt av Utdanningsdirektoratet. Godkjenninga skal ta utgangspunkt i om kvalifikasjonane for å utøve læraryrket kan seiast å vere likeverdige med krava i § 14–1 til § 14–5. I tillegg til dette gjeld særlege vilkår for godkjenning av statsborgarar frå EØS-land og frå Sveits i § 14–8. Vedtak eller mangel på vedtak frå Utdanningsdirektoratet kan klagast inn for Kunnskapsdepartementet. I tillegg til å krevje godkjenning frå Utdanningsdirektoratet skal arbeidsgivaren før tilsetjing stille krav om kunnskapar, dugleik og innsikt i norsk språk og i norske samfunnsforhold og skoleforhold som er nødvendige for stillinga. Arbeidsgivaren skal også før tilsetjing stille krav om at vedkommande legg fram attest frå politiet i samsvar med reglane i opplæringslova § 10–9 med tilhøyrande forskrifter. § 14–8 skal lyde: § 14–8. Særlege vilkår for å få godkjenning for tilsetjing som lærar for statsborgarar frå EØS-land og frå Sveits Statsborgarar frå EØS-land og Sveits har rett til godkjenning for tilsetjing, dersom dei har kvalifikasjonar som er likeverdige med krava i § 14–1 til § 14–5. 31. mars Nr. 383 2014 629 Norsk Lovtidend

Statsborgarar frå Sveits har dessutan rett til godkjenning for tilsetjing når godkjenninga følgjer av reglane i direktiv 89/48/EØF, direktiv 92/51/EØF og direktiv 2001/19/EF, sjølv om dei ikkje har kvalifikasjonar som er likeverdige med krava i § 14–1 til § 14–5. Statsborgarar frå EØS-land har likeeins rett til godkjenning for tilsetjing når godkjenninga følgjer av reglane i direktiv 2005/36/EF, sjølv om dei ikkje har kvalifikasjonar som er likeverdige med krava i § 14–1 til § 14–5. Hovudvilkåra for slik godkjenning etter reglane i direktiv 2005/36/EF er: 1) Søkjaren er godkjend i ein annan medlemsstat der læraryrket er regulert, og har eit utdanningsnivå frå EØS-land som minst tilsvarer nivået like under det nivået som følgjer av krava i § 14–1 til § 14–5. I samanlikninga av utdanningsnivå skal ein nytte desse fem nivåa: Nivå a: Kompetansebevis for bestått utdanning og erfaring som ikkje femner om krava i nivåa b–e Nivå b: Bevis for fullført og bestått vidaregåande opplæring Nivå c: i) Eksamensbevis for bestått utdanning ut over vidaregåande opplæring på minst eit år, eller av tilsvarande lengd på deltid, men som ikkje er omfatta av nivåa d og e. I tillegg, dersom det måtte gå fram av krava, eksamensbevis for yrkesopplæring i vidaregåande opplæring, eller ii) Eksamensbevis for bestått utdanning som går fram av vedlegg II til direktiv 2005/36/EF. Nivå d: Eksamensbevis for bestått utdanning ut over vidaregåande opplæring i minst tre år og høgst fire år, eller av tilsvarande lengd på deltid Nivå e: Eksamensbevis for bestått utdanning ut over vidaregåande opplæring i minst fire år eller av tilsvarande lengd på deltid, eller 2) Søkjaren har utdanning frå EØS-land der læraryrke ikkje er regulert, at utdanninga er relevant og minst på nivået like under det aktuelle kravet, og at søkjaren i løpet av dei ti siste åra har arbeidd som lærar i eit omfang tilsvarande minst to år i heiltid i eit slikt land, eller 3) Søkjaren har relevant utdanningsnivå frå eit anna land enn EØS-land, at denne utdanninga er godkjend av eit EØS-land, og at søkjaren har tre års godkjend erfaring som lærar frå dette EØS-landet. Sjølv om ein søkjar som er statsborgar i EØS-land, tilfredsstiller eit av vilkåra etter tredje ledd, kan Utdanningsdirektoratet krevje at søkjaren skal gjennomgå og bestå ein prøveperiode på høgst tre år eller bestå ein test på at vedkommande er eigna som lærar i samsvar med direktiv 2005/36/EF. Vilkår for å stille eit slikt krav, er – at utdanninga søkjaren legg fram kvalifikasjonsbevis for, er minst eitt år kortare enn den samla utdanningstida som følgjer av § 14–1 til § 14–5, eller – at innhaldet i søkjaren si utdanning avvik vesentleg frå innhaldet i den aktuelle norske utdanninga, eller – at læraryrket i heimlandet til søkjaren ikkje er omfatta av dei reguleringar som gjeld læraryrket i Noreg, og at forskjellen består i at den norske lærarutdanninga inneheld vesentleg andre tema enn det søkjaren kan dokumentere. Søkjaren kan sjølv velje mellom prøveperiode og test på om han er eigna. Nærmare utdjupingar av vilkåra for godkjenning for tilsetjing av statsborgarar frå EØS går fram av direktiv 2005/36/EF. Nærmare utdjupingar av vilkåra for godkjenning for tilsetjing av statsborgarar frå Sveits går fram av direktiv 89/48/EØF, direktiv 92/51/EØF og direktiv 2001/19/EF. § 14–9 skal lyde: § 14–9. Tidlegare godkjend utdanning og overgangsordningar for tilsetjing Alle som tidlegare har vore kvalifiserte for tilsetjing i ei undervisningsstilling, eller som har fått dispensasjon frå tidlegare utdanningskrav, vil framleis ha gyldig kompetanse for å bli tilsette i undervisningsstilling. Dei som har allmennlærarutdanning fullført våren 2014 eller seinare, kan tilsetjast på same måte som dei med allmennlærarutdanning fullført før 2014. Ein allmennlærar som starta si allmennlærarutdanning våren 2007 eller seinare, skal dersom han eller ho blir tilsett for å undervise i norsk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet, ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingsfaget. Det same gjeld ein grunnskolelærar utdanna før 1. januar 2014. Ein førskolelærar som starta si førskolelærarutdanning hausten 2007 eller tidlegare, kan tilsetjast på 1. årstrinn i grunnskolen utan å ha slik vidareutdanning som er kravd i § 14–2 første ledd. II I forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskolelova blir det gjort følgjande endring: Nytt kapittel 8A skal lyde: Kapittel 8A. Godkjenning av alternative kompetansekrav for undervisning § 8A–1. Godkjenning av alternative kompetansekrav Ved skolar som er godkjende på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning, kan departementet godkjenne alternative kompetansekrav til dei som følgjer av opplæringslova § 10–2 med forskrifter. 1. april Nr. 385 2014 630 Norsk Lovtidend

III Endringane i pkt. I og II blir sette i verk 3. april 2014.

1. april Nr. 384 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører islandsk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 1. april 2014 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 23. mai 1980 nr. 4 om opprettelse av fiskerisone ved Jan Mayen. Delegering av fullmakt pkt. 4 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 8. april 2014 kl. 14.35. I I forskrift 16. januar 2014 nr. 32 om regulering av fisket med fartøy som fører islandsk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 gjøres følgende endringer: § 2 annet ledd (endret) skal lyde: Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører islandsk flagg adgang til å fiske 60 722 tonn norsk vårgytende sild i Norges økonomiske sone nord for 62° N og i fiskerisonen ved Jan Mayen mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene. Av dette kvantumet kan likevel bare 11 299 tonn fiskes i Norges økonomiske sone. § 5 første ledd oppheves. II Denne forskriften trer i kraft straks.

1. april Nr. 385 2014

Forskrift om endring i forskrift om kvoter i fisket etter kolmule i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 1. april 2014 med hjemmel i forskrift 17. desember 2013 nr. 1569 om regulering av fiske etter kolmule i 2014 § 6, § 7 og § 12. Kunngjort 8. april 2014 kl. 14.35. I I forskrift 31. januar 2014 nr. 104 om kvoter i fisket etter kolmule i 2014 gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: § 1. Fartøykvoter, områdedelkvoter og kvotefleksibilitetsgrunnlag for fartøy med kolmuletråltillatelse Fartøykvotene i fisket etter kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard, i internasjonalt farvann og i færøysk sone for fartøy med kolmuletråltillatelse beregnes på grunnlag av en kvoteenhet fastsatt til 6 349 tonn. Av den totale kvoteenheten kan en fartøykvote beregnet på grunnlag av en delkvoteenhet på 6 349 tonn fiskes i EU-sonen. Kvotefleksibilitetsgrunnlag for beregning av overføring av kvoter mellom år på fartøynivå i fisket etter kolmule for fartøy med kolmuletråltillatelse beregnes på grunnlag av en kvoteenhet fastsatt til 5 085 tonn. Kvantumet kan fiskes utover kvotene fastsatt i første ledd. Fartøyets individuelle kvoter og kvotefleksibilitetsgrunnlag beregnes ved å multiplisere kvoteenheten, eller delkvoteenhetene for de ulike områder, med fartøyets fastsatte faktor i fisket etter kolmule. § 2 skal lyde: § 2. Maksimalkvoter, områdedelkvoter og kvotefleksibilitetsgrunnlag for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse Maksimalkvoter i fisket etter kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard, i internasjonalt farvann og i færøysk sone for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse beregnes ved å bruke faktoren 3,04. Av den totale maksimalkvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 3,04 fiskes i EU-sonen. Kvotefleksibilitetsgrunnlag for beregning av overføring av kvoter mellom år på fartøynivå i fisket etter kolmule for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse beregnes på grunnlag av en faktor fastsatt til 2,38. Kvantumet kan fiskes utover kvotene fastsatt i første ledd. Fartøyets individuelle kvoter og kvotefleksibilitetsgrunnlag beregnes ved å multiplisere fartøyets basiskvote med faktorene angitt i første og andre ledd. II Denne forskrift trer i kraft straks. 3. april Nr. 388 2014 631 Norsk Lovtidend

2. april Nr. 386 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 2. april 2014 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 23. mai 1980 nr. 4 om opprettelse av fiskerisone ved Jan Mayen. Delegering av fullmakt pkt. 4 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686 Kunngjort 8. april 2014 kl. 14.35. I I forskrift 25. mars 2014 nr. 346 om regulering av fisket med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 gjøres følgende endringer: § 5 (ny) skal lyde: § 5. Soneadgang ved fisket etter kolmule Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører flagg fra medlemsstater i EU adgang til å fiske 203 448 tonn av EUs kyststatsandel av kolmule i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen. Dette kvantumet kan også fiskes i Norges økonomiske sone sør for 62° N. § 6 (ny) skal lyde: § 6. Soneadgang ved fisket etter norsk vårgytende sild Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører flagg fra medlemsstater i EU adgang til å fiske 24 519 tonn av EUs kyststatsandel av norsk vårgytende sild i Norges økonomiske sone nord for 62° N og i fiskerisonen ved Jan Mayen. Gjeldende § 5 og § 6 blir § 7 og § 8. § 9 (ny) skal lyde: § 9. Bifangst av hestmakrell Ved fisket etter kolmule er det tillatt å ha uunngåelig innblanding av hestmakrell. Gjeldende § 7 – § 12 blir § 10 – § 15. II Denne forskriften trer i kraft straks.

3. april Nr. 387 2014

Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 3. april 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 5–4 fjerde ledd. Kunngjort 8. april 2014 kl. 14.35. I I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endring: § 5–4–3 annet ledd skal lyde: (2) Arbeidsgiveren kan la være å foreta forskuddstrekk i ytelser som er unntatt fra lønnsinnberetning etter samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt § 5–2–1 første ledd annet punktum, annet ledd, fjerde ledd eller § 5–2–2. II Endringen under I settes i kraft straks og med virkning fra 1. januar 2014.

3. april Nr. 388 2014

Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 3. april 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 5–4 og § 5–6, jf. forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) § 4, § 5, § 6 og § 7. Kunngjort 8. april 2014 kl. 14.35. 3. april Nr. 389 2014 632 Norsk Lovtidend

I I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endringer: § 5–4–3 annet ledd skal lyde: (2) Arbeidsgiveren kan la være å foreta forskuddstrekk i ytelser som er unntatt fra lønnsinnberetning etter forskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt § 5–2–1 første ledd annet punktum, annet ledd, fjerde ledd eller § 5–2–2. § 5–6–12 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Bare ulegitimerte nattillegg på innenlandsreiser på inntil 420 kroner pr. døgn kan holdes trekkfritt. II Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.

3. april Nr. 389 2014

Forskrift om endring i forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 3. april 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23, jf. § 16, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. Kunngjort 8. april 2014 kl. 14.35. I I forskrift 23. desember 1998 nr. 1471 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland gjøres følgende endring: Vedlegg I skal lyde: Vedlegg I. Næringsmidler med meldingsfritak Tollposisjon/varenummer: Beskrivelse: 07.01.9011* Nypoteter (15. mai–15. juli) 07.01.9018* Nypoteter, ellers (ikke skrelte eller avskallede) (15. mai–15. juli) 07.01.9022* Nypoteter (16. juli–14. mai) 07.01.9028* Nypoteter, ellers (ikke skrelte eller avskallede) (16. juli–14. mai) 07.02 Tomater – Hele posisjonen 07.03 Kepaløk, sjalottløk, hvitløk, purre og andre løkslag – Hele posisjonen 07.04 Hodekål, blomkål, knutekål og liknende spiselig kål – Hele posisjonen 07.05 Salat og sikori – Hele posisjonen 07.06 Gulrøtter, neper, rødbeter, havrerøtter, knollselleri, reddiker og liknende spiselige røtter – Hele posisjonen 07.07 Agurker – Hele posisjonen 07.08 Belgfrukter, med eller uten belg – Hele posisjonen 07.09 Andre grønnsaker, unntatt: 07.09.9930 – sukkermais til fôr ex 08.03.1000 friske kokebananer (pisanger) ex 08.03.9000 friske bananer 08.04** Dadler, fikener, ananas, avocadopærer, guavaer, mangoer og mangostan, unntatt: 08.04.2090 – fikener, ellers 08.05** Sitrusfrukter, unntatt: 08.05.1010 – appelsiner, til dyrefôr 08.05.2010 – mandariner, klementiner, wilkings og liknende krysninger av sitrusfrukter, til dyrefôr 08.05.4010 – grapefrukt, herunder pomelos, til dyrefôr 08.05.5010 – sitroner og limefrukter, til dyrefôr 08.05.9010 – andre sitrusfrukter, til dyrefôr 08.06 Vindruer, unntatt: 08.06.2000 – tørkede vindruer 08.07 Meloner (herunder vannmeloner) og papayas – Hele posisjonen 08.08 Epler, pærer og kveder – Hele posisjonen 3. april Nr. 390 2014 633 Norsk Lovtidend

Tollposisjon/varenummer: Beskrivelse: 08.09 Aprikoser, kirsebær, moreller, ferskener (herunder nektariner), plommer og slåpefrukter – Hele posisjonen 08.10 Andre frukter – Hele posisjonen 12.14.9011 Kålrot, hel 12.14.9019 Kålrot, ellers

Når bare visse produkter under en kode er omfattet av regelverket, og det ikke finnes noen særskilt underinndeling av koden i varenomenklaturen, er koden angitt med «ex» (for eksempel ex 08.03.9000: gjelder bare friske bananer). * forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere kan kreve melding med bakgrunn i hensyn som ligger utenfor denne forskrifts virkeområde. ** meldingsfritaket gjelder kun friske produkter og ikke tørkede. II Endringen trer i kraft straks.

3. april Nr. 390 2014

Forskrift om endring i forskrift om narkotika Hjemmel: Fastsatt av Statens legemiddelverk 3. april 2014 med hjemmel i forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften) § 4, jf. lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 22 og delegeringsvedtak 5. mars 2013 nr. 1461. Kunngjort 8. april 2014 kl. 14.35. I I forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften) gjøres det følgende endringer: I narkotikalisten tilføyes følgende nye stoffer og nye betegnelser, og den internasjonale reguleringen av GHB endres fra P IV til P II. Stoffnavn Internasjonal Forbudt etter § 5 Unntak og spesielle regulering bestemmelser 3-Metylfentanyl N I+IV Forbudt etter § 5 3-Metyltiofentanyl N I+IV Forbudt etter § 5 Acetyl-α-metylfentanyl N I+IV Forbudt etter § 5 α-Metylfentanyl N I+IV Forbudt etter § 5 α-Metyltiofentanyl N I+IV Forbudt etter § 5 β-Hydroksy-3-metylfentanyl N I+IV Forbudt etter § 5 β-Hydroksyfentanyl N I+IV Forbudt etter § 5 Gammahydroksybutyrat P II (GHB*) MPPP* N I+IV Forbudt etter § 5 N-etyltenamfetamin P I Forbudt etter § 5 N-hydroksytenamfetamin P I Forbudt etter § 5 Para-fluorfentanyl N I+IV Forbudt etter § 5 PEPAP* N I+IV Forbudt etter § 5 Tiofentanyl N I+IV Forbudt etter § 5

Følgende tilføyes under «Kjemiske betegnelser». Kjemiske betegnelser: MPPP 1-metyl-4-fenylpiperidin-4-yl propionat PEPAP 1-fenetyl-4-fenylpiperidin-4-yl acetat

II Forskriften trer i kraft umiddelbart. 4. april Nr. 392 2014 634 Norsk Lovtidend

4. april Nr. 391 2014

Delegering av kongens myndighet til å gi forskrifter etter ligningsloven § 3–14 til Finansdepartementet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. april 2014 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 3–14. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 8. april 2014 kl. 14.35. Delegering av Kongens myndighet til å gi forskrifter etter lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning § 3–14 til Finansdepartementet.

4. april Nr. 392 2014

Forskrift om endring i forvaltningslovforskriften Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. april 2014 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 19 tredje ledd og § 28 fjerde ledd. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 8. april 2014 kl. 14.35. I I forskrift 15. desember 2006 nr. 1456 til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften) gjøres følgende endringer: § 8 første ledd bokstav b skal lyde: b) Justis- og beredskapsdepartementet til kriminalomsorgsregionene og Domstoladministrasjonen § 12 første punktum skal lyde: Dokumenter som en barneverntjeneste i saker etter lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester innhenter fra en annen barneverntjeneste, skal anses som utarbeidet av tjenesten selv etter forvaltningsloven § 18a, jf. likevel loven § 18c. § 13 første punktum skal lyde: I saker etter lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak § 1 har en part ikke krav på å gjøre seg kjent med bearbeidelse av faktum etter forvaltningsloven § 18c når saken gjelder en hel bransje eller en vesentlig del av en bransje. § 21 bokstav a skal lyde: a) vedtak i sak om benådning av lovbrytere, herunder Justis- og beredskapsdepartementets avslag på benådningssøknader § 21 bokstav e skal lyde: e) vedtak i sak om opptak til arbeidsmarkedskurs etter forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv. kapittel 7 § 23 overskriften skal lyde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet § 23 første punktum skal lyde: Det er ikke klagerett til Kongen over vedtak om fordeling av midler under statsbudsjettet kapittel 561 post 72 Samisk språk, informasjon m.m. og kapittel 567 post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter. § 24 overskriften skal lyde: Arbeids- og sosialdepartementet § 25 skal lyde: § 25. Finansdepartementet Det er ikke klagerett til Kongen over vedtak i medhold av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift. § 26 overskriften skal lyde: Justis- og beredskapsdepartementet § 27 overskriften skal lyde: Kulturdepartementet § 29 skal lyde: 7. april Nr. 393 2014 635 Norsk Lovtidend

§ 29. Samferdselsdepartementet Det er ikke klagerett til Kongen over avgjørelse om tilskudd over statsbudsjettet kapittel 1301 post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet. § 30 bokstav d oppheves. Nåværende bokstav e blir bokstav d. § 31 oppheves. § 33 skal lyde: § 33. Arbeidsmarkedskurs Det er ikke klagerett i saker som gjelder opptak til arbeidsmarkedskurs etter forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv. kapittel 7. § 45 skal lyde: § 45. Delegering til Justis- og beredskapsdepartementet Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 4 tredje ledd, § 5 første ledd første og annet punktum, § 6 femte ledd, § 11 femte ledd, § 13 annet ledd annet punktum og § 13c tredje ledd første punktum delegeres til Justis- og beredskapsdepartementet. Det samme gjelder for Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 38 tredje ledd annet punktum og § 38 fjerde ledd. Myndighet etter § 11 femte ledd kan delegeres videre til andre departementer. Saker om bruk av Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 2 annet ledd tredje punktum, § 3 annet ledd første punktum, § 5 første ledd tredje punktum og annet ledd, § 19 tredje ledd, § 24 fjerde ledd, § 28 tredje ledd første punktum og fjerde ledd og § 36 tredje ledd fjerde og femte punktum fremmes for Kongen av Justis- og beredskapsdepartementet eller av vedkommende departement med Justis- og beredskapsdepartementets samtykke. § 47 skal lyde: § 47. Justis- og beredskapsdepartementets kompetanse til å endre forskriften Justis- og beredskapsdepartementet kan vedta endringer i denne forskriften i samsvar med departementets kompetanse etter § 45 første ledd. II Forskriften trer i kraft straks.

7. april Nr. 393 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 7. april 2014 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, jf. forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 23. mai 1980 nr. 4 om opprettelse av fiskerisone ved Jan Mayen. Delegering av fullmakt pkt. 4 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686 Kunngjort 8. april 2014 kl. 14.35. I I forskrift 16. januar 2014 nr. 31 om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2014 gjøres følgende endringer: § 4 (endret) skal lyde: § 4. Fiske etter kolmule i Norges økonomiske sone nord for 62° N og i fiskerisonen ved Jan Mayen Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører russisk flagg adgang til å fiske 20 887 tonn kolmule i et område i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene vest av rette linjer trukket gjennom følgende posisjoner: 1. N 73° 30′ Ø 15° 00′ 2. N 73° 00′ Ø 14° 40′ 3. N 72° 30′ Ø 14° 40′ 4. N 71° 45′ Ø 15° 10′ 5. N 71° 00′ Ø 16° 54′ 6. N 70° 14′ Ø 16° 58′ 7. N 69° 33′ Ø 15° 32′ 8. N 69° 09′ Ø 13° 37′ 9. N 68° 45′ Ø 11° 20′ 10. N 67° 40′ Ø 09° 27′ 11. N 67° 20′ Ø 08° 40′ 12. N 67° 05′ Ø 08° 00′ 25. mars Nr. 401 2014 636 Norsk Lovtidend

13. N 66° 15′ Ø 05° 40′ 14. N 64° 10′ Ø 05° 40′ 15. N 63° 15′ Ø 05° 00′ 16. N 62° 40′ Ø 03° 00′ 17. N 62° 00′ Ø 02° 00′. § 9 første ledd (endret) skal lyde: Det er forbudt å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. 66° 30′ N 06° 59′ Ø 2. 66° 21′ N 06° 44′ Ø 3. 65° 43′ N 06° 00′ Ø 4. 65° 20′ N 06° 00′ Ø 5. 65° 20′ N 05° 30′ Ø 6. 66° 00′ N 05° 30′ Ø 7. 66° 30′ N 06° 34,27′ Ø 8. 67° 10′ N 08° 00′ Ø 9. 67° 10′ N 08° 35′ Ø 10. 67° 00′ N 08° 18′ Ø 11. 66° 50′ N 08° 09′ Ø herfra i rett linje til pkt.1. II Denne forskriften trer i kraft straks.

25. mars Nr. 401 2014

Vedtak om endring i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 25. mars 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd og § 7. Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. I I mandat 8. november 2010 nr. 1414 om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland gjøres følgende endringer: § 3–2 fjerde ledd skal lyde: (4) Landvekter i statsdelen beregnes i henhold til reglene for Barclays Global Treasury GDP Weighted by Country Index, men BNP-vektene skal justeres i henhold til følgende vektingsfaktorer: a) Chile, Hong Kong og Russland tilordnes en faktor på 0,25 b) Tyrkia tilordnes en faktor på 0,5 c) Øvrige land tilordnes en faktor på 1. Samtlige vekter i statsdelen normaliseres slik at de summerer seg til 1. I tillegg gjelder særskilte bestemmelser for land i eurosonen som beskrevet i femte ledd. § 3–2 nytt femte ledd skal lyde: (5) Landvekter for eurosonen justeres for allokeringen til «Internasjonale organisasjoner (EUR)» etter følgende regler: a) Andel «Internasjonale organisasjoner (EUR)» i eurosonen = X b) Allokering til «Internasjonale organisasjoner (EUR)» = X * samlet BNP-vekt for landene i eurosonen i henhold til vekter beregnet på grunnlag av metoden fastsatt i fjerde ledd. c) For alle land i eurosonen: Landvekt = (1–X) * BNP-vekt for landet i henhold til vekter beregnet på grunnlag av metoden fastsatt i fjerde ledd. X fastsettes hvert kalenderår som forholdet mellom markedsverdien av «Internasjonale organisasjoner (EUR)» og markedsverdien av alle eurodenominerte obligasjoner som inngår i statsdelen. Markedsverdiene beregnes per utgangen av november forutgående år, basert på indeksdata publisert av Barclays. § 3–2 nåværende femte til åttende ledd blir sjette til niende ledd. II Vedtaket trer i kraft 25. mars 2014. 4. april Nr. 403 2014 637 Norsk Lovtidend

4. april Nr. 402 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. april 2014 med hjemmel i forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 § 33. Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. I I forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 gjøres følgende endringer: § 21 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy som har adgang til å delta i fisket etter torsk i åpen gruppe kan fiske følgende kvanta torsk (tonn): Største lengde Ordinær garantert kvote Garantert i virkeområdet Maksimal kvote i virkeområdet Under 8 m 15 27 39 8–9,99 m 21 33 45 10 m og over 24 36 48

§ 17 fjerde ledd (nytt) skal lyde: Tillegg som beskrevet i første ledd kan ikke gis for fangst som kvotebelastes i henhold til denne forskrift § 30 sjette ledd om levendelagring av torsk. § 22 fjerde ledd (nytt) skal lyde: Tillegg som beskrevet i første ledd kan ikke gis for fangst som kvotebelastes i henhold til denne forskrift § 30 sjette ledd om levendelagring av torsk. § 26 femte ledd (nytt) skal lyde: Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Gjeldende § 26 femte ledd blir nytt § 26 sjette ledd. § 29 tredje ledd (endret) skal lyde: Det er forbudt for fartøy over 21 meter største lengde å fiske torsk med konvensjonelle redskap innenfor grunnlinjen nord for 62° N. Fra og med 1. januar til og med 30. juni er det likevel tillatt å fiske inn til fjordlinjene i statistikkområde 03 og 04. Fra og med 1. januar til og med 24. april er det tillatt å fiske inn til fjordlinjene i statistikkområde 00. Fra og med 1. januar til og med 10. april er det tillatt å fiske inn til fjordlinjene i statistikkområde 05, 06 og 07. Det er videre tillatt å fiske inn til fjordlinjene i Lofoten oppsynsdistrikt i den perioden og i de områdene Lofotoppsynet er satt. § 30 sjette ledd (endret) skal lyde: Endelig kvotebelastning skal utgjøre 50 % av kvantumet på sluttseddelen for torsk som har vært eller skal settes i mellomlagringsmerd. Det er et vilkår om minimum en uke lagring i merd for å få utløst 50 % kvotebelastning. Det er et vilkår at kvotetype «bonuskvote ved levende lagring» angis på landings- og sluttseddel. II Denne forskriften trer i kraft straks.

4. april Nr. 403 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. april 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11 og § 12, jf. forskrift 10. desember 2013 nr. 1424 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 § 11 tredje ledd. Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. I I forskrift 10. desember 2013 nr. 1424 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 gjøres følgende endringer: § 2 første ledd siste setning (ny) skal lyde: Norske fartøys fiske etter sei i EU-sonen i ICES' statistikkområde VIa nord for 56° 30′ N stoppes med virkning fra 31. mars 2014. § 3 tredje ledd (endret) skal lyde: Fartøy som fisker med trål kan fiske og lande inntil 26 229 tonn, herunder kan: 7. april Nr. 405 2014 638 Norsk Lovtidend

a) fartøy med torsketråltillatelse fiske og lande inntil 15 497 tonn. b) fartøy med seitråltillatelse kan fiske og lande inntil 4034 tonn. c) fartøy med pelagisk tråltillatelse og fartøy med nordsjøtråltillatelse kan fiske og lande inntil 5157 tonn, hvorav 1000 tonn avsettes til dekning av bifangst av sei som går til oppmaling i industritrålfisket. § 5 første og andre ledd (endret) skal lyde: Fartøy med torsketråltillatelse og som er registrert som fabrikktrålere kan maksimalt fiske og lande inntil 1092 tonn. Fartøy med torsketråltillatelse som er registrert som ferskfisk- og rundfrystrålere eller småtrålere kan maksimalt fiske og lande inntil 780 tonn. § 6 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy med seitråltillatelse med kvotefaktor 1,00 kan maksimalt fiske og lande inntil 780 tonn. II Denne forskrift trer i kraft straks.

7. april Nr. 404 2014

Forskrift om endring i forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 7. april 2014 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. I I forskrift 9. desember 2013 nr. 1419 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) gjøres følgende endring: § 45 tredje ledd bokstav c (ny) skal lyde: c. når fartøy overføres som ledd i generasjonsskifte til fordel for personer som oppfyller vilkåret for tidsbegrenset ervervstillatelse i deltakerloven § 7 annet ledd. II Forskriften trer i kraft straks.

7. april Nr. 405 2014

Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 7. april 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16. Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. I I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer: § 33d første ledd (endret) skal lyde: Det er forbudt for fartøy på eller over 15 meter største lengde å fiske innenfor fjordlinjer som er angitt i vedlegg 4 til denne forskriften. Dette forbudet gjelder ikke fra N 68° 15,60′ Ø 15° 55,70′ og langs kysten sørover i annet fiske enn etter sei med not i perioden frem til 31. mai 2014. § 33d tredje ledd (endret) skal lyde: Ved fiske etter sild med not i områder sør for 70° 40,50′ N og vest for 22° 00,00′ Ø, er det i perioden frem til og med 31. mai 2014, uten hinder av forbudet i første ledd tillatt å fiske innenfor fjordlinjene. § 33d fjerde ledd oppheves. § 33d femte og sjette ledd blir etter dette fjerde og femte ledd. § 33d fjerde ledd (endret) skal lyde: Ved fiske etter makrell fra og med Nordland fylke og sørover, er det i perioden frem til og med 31. mai 2014, uten hinder av forbudet i første ledd, tillatt å fiske innenfor fjordlinjene, med unntak av i Andfjorden sør for fjordlinjen ved Dverberg og i Ofoten øst for en linje mellom N 68° 24,73′ Ø 16° 00,70′ og N 68° 13,49′ Ø 16° 04,70′. § 33d femte ledd (endret) skal lyde: 7. april Nr. 407 2014 639 Norsk Lovtidend

Ved fiske etter andre fiskeslag enn torsk med andre konvensjonelle redskaper enn snurrevad, er det uten hinder av forbudet i første ledd tillatt å fiske innenfor fjordlinjene i perioden frem til og med 31. mai 2014, med unntak av de begrensingene som følger av § 32. II Denne forskriften trer i kraft straks.

7. april Nr. 406 2014

Forskrift om regulering av fisket etter uer i ICES' statistikkområder XII og XIV og i NAFO- området utenfor noen stats jurisdiksjon, og i Grønlands økonomiske sone i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 7. april 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 16, § 36 annet ledd og § 47 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. § 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder fiske etter uer i ICES' statistikkområder XII og XIV og i NAFO-området utenfor noen stats jurisdiksjon og i Grønlands økonomiske sone. § 2. Forbud Det er forbudt å fiske og levere uer med norske fartøy i ICES' statistikkområder XII og XIV og i NAFO-området utenfor noen stats jurisdiksjon og i Grønlands økonomiske sone. § 3. Kvote Uten hensyn til forbudet i § 2 kan det fiskes inntil 600 tonn bunnlevende uer i ICES' statistikkområder XII og Va i Grønlands økonomiske sone. Fra 10. mai 2014 kan det fiskes inntil 2320 tonn pelagisk uer (Sebastes Mentella) innenfor et område avgrenset av følgende koordinater: 1. 64° 45′ N og 28° 30′ W 2. 62° 50′ N og 25° 45′ W 3. 61° 55′ N og 26° 45′ W 4. 61° 00′ N og 26° 30′ W 5. 59° 00′ N og 30° 00′ W 6. 59° 00′ N og 34° 00′ W 7. 61° 30′ N og 34° 00′ W 8. 62° 50′ N og 36° 00′ W og herfra til posisjon nr. 1. Fra samme tidspunkt kan det av kvoten på 2320 tonn pelagisk uer fiskes inntil 1550 tonn pelagisk uer i Grønlands økonomiske sone eller i området som angitt i annet ledd. Ved fiske i Grønlands økonomiske sone kan fisket bare foregå i det området som ligger innenfor området som beskrevet i annet ledd. Bare trålfartøy og konvensjonelle fartøy som har adgang til å delta i fisket i henhold til forskrift 9. desember 2013 nr. 1419 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 § 8, kan fiske på kvotene av uer. § 4. Redskap Det er forbudt å bruke redskap med maskevidde mindre enn 100 mm. § 5. Omregningsfaktor Ved beregning av kvantum rund vekt fra sløyd og hodekappet uer, inkludert såkalt «japankutt» skal det ved kvoteavregning og kontroll anvendes omregningsfaktor 1,70. § 6. Stopp i fisket Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når kvotene er beregnet tatt. § 7. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61, § 62, § 64 og § 65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 8. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2014.

7. april Nr. 407 2014

Forskrift om opphevelse av forskrift til filosofisk doktorgrad ved Samisk høgskole Hjemmel: Fastsatt av styreleder for Samisk høgskole 7. april 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) kapittel 3. Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. 8. april Nr. 409 2014 640 Norsk Lovtidend

§ 1. Forskrift 15. oktober 2013 nr. 1364 om filosofisk doktorgrad ved Samisk høgskole oppheves inntil PhD- søknaden i samisk språk og samisk litteratur er ferdigbehandlet av NOKUT. § 2. Denne forskriften trer i kraft straks.

8. april Nr. 408 2014

Forskrift om endring i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 8. april 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 16, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg 2 kap. XIII del 13 (forordning (EU) nr. 489/2013). Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. I I forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr gjøres følgende endring: § 3 ny bokstav ø skal lyde: ø) forordning (EU) nr. 489/2013 om dobbelttrådet ribonukleinsyre homolog til viral ribonukleinsyre som koder for en del av proteinkappen og en del av den intergeniske region hos israelsk akuttparalysevirus II Forskriften trer i kraft straks. Forordninger I tabell 1 i konsolidert oversettelse av forordning (EU) nr. 37/2010 gjøres følgende endring: Følgende tekst innsettes i alfabetisk rekkefølge: Dobbelt- Ikke Bier Ikke krav Honning Ingen Ingen Forordning trådet relevant om MRL angivelse angivelse (EU) nr. ribonuklein- 489/2013 syre homolog til viral ribonuklein- syre som koder for en del av proteinkapp en og en del av den intergeniske region hos israelsk akuttpara- lysevirus

8. april Nr. 409 2014

Forskrift om endring i forskrift om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse mv. som foretas i henhold til skipssikkerhetsloven mv. (Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift) Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 8. april 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 3, § 4, § 6, § 10 og § 48, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 198. Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. I I forskrift 2. februar 1996 nr. 115 om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse mv. som foretas i henhold til skipssikkerhetsloven mv. (Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift) gjøres følgende endringer:

8. april Nr. 410 2014 641 Norsk Lovtidend

§ 12 punkt 1 skal lyde: 1. Årsgebyr er et fast årlig gebyr som dekker alt arbeide som Sjøfartsdirektoratet/skipskontrollen utfører i forbindelse med opprettholdelse og fornyelse av nasjonale og internasjonale sertifikater mv. med unntak som gitt i annet ledd. Gebyret dekker ikke sertifikat om forsikring eller annen økonomisk sikkerhet for ansvar for skade ved oljesøl etter Ansvarskonvensjonen 1992 (CLC-sertifikat), eller sertifikat om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter Bunkerskonvensjonen 2001, eller CLB-sertifikat. Gebyret dekker ikke revisjon og sertifisering i henhold til Internasjonal norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (ISM-koden), eller sertifikatbesiktelser som utføres utenom ordinær arbeidstid ved stasjonene. Gebyret dekker ikke sertifikat om forsikring eller annen økonomisk sikkerhet etter Aten-konvensjonen 2002 eller Aten- forordningen. Gebyret dekker ikke inspeksjon og sertifisering av MLC. Årsgebyret betales hvert år uavhengig om skipet mottar tjeneste fra Sjøfartsdirektoratet eller ikke. Ny § 27 skal lyde: § 27. Internasjonal konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår (Maritime Labour Convention – MLC) For inspeksjon og sertifisering av MLC betales gebyr beregnet etter anvendt tid i samsvar med timesatser fastsatt i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. Anvendt tid inkluderer forarbeid, arbeid om bord i skip eller hos rederi og etterarbeid i forbindelse med inspeksjonen. II Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

8. april Nr. 410 2014

Forskrift om endring i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 8. april 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9, § 16 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzy (forordning (EU) nr. 772/2013, forordning (EU) nr. 777/2013 og forordning (EU) nr. 834/2013). Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. I I forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende forordninger til de som har endret forordning (EF) nr. 396/2005: Forordning (EU) nr. 772/2013, forordning (EU) nr. 777/2013 og forordning (EU) nr. 834/2013. I § 1 tilføyes forordning (EU) nr. 772/2013, forordning (EU) nr. 777/2013 og forordning (EU) nr. 834/2013 kronologisk til listen over forordningene. II Endringene trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger» I forordning (EF) nr. 396/2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler gjøres følgende endringer: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 396/2005. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr. 260/2008, forordning (EF) nr. 839/2008, forordning (EF) nr. 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009, forordning (EF) nr. 1050/2009, forordning (EF) nr. 1097/2009, forordning (EU) nr. 304/2010, forordning (EU) nr. 459/2010, forordning (EU) nr. 600/2010, forordning (EU) nr. 750/2010, forordning (EU) nr. 765/2010, forordning (EU) nr. 893/2010, forordning (EU) nr. 310/2011, forordning (EU) nr. 460/2011, forordning (EU) nr. 508/2011, forordning (EU) nr. 520/2011, forordning (EU) nr. 524/2011, forordning (EU) nr. 559/2011, forordning (EU) nr. 812/2011, forordning (EU) nr. 813/2011, forordning (EU) nr. 978/2011, forordning (EU) nr. 270/2012, forordning (EU) nr. 322/2012, forordning (EU) nr. 441/2012, forordning (EU) nr. 473/2012, forordning (EU) nr. 556/2012, forordning (EU) nr. 592/2012, forordning (EU) nr. 897/2012, forordning (EU) nr. 899/2012, forordning (EU) nr. 34/2013, forordning (EU) nr. 35/2013, forordning (EU) nr. 212/2013, forordning (EU) nr. 241/2013, forordning (EU) nr. 251/2013, forordning (EU) nr. 293/2013, forordning (EU) nr. 500/2013, forordning (EU) nr. 668/2013, forordning (EU) nr. 772/2013, 9. april Nr. 412 2014 642 Norsk Lovtidend

forordning (EU) nr. 777/2013 og forordning (EU) nr. 834/2013. Endringsforordningene er ikke innarbeidet i grunnforordningen, men gjengis nedenfor. I oversikten over forordninger som endrer forordning (EF) nr. 396/2005 i pdf tilføyes følgende i kronologisk rekkefølge:

Se her for å lese forordning (EU) nr. 772/2013: Uoffisiell oversettelse.

Se her for å lese forordning (EU) nr. 777/2013 Uoffisiell oversettelse.

Se her for å lese forordning (EU) nr. 834/2013 Uoffisiell oversettelse.

8. april Nr. 411 2014

Forskrift om endring i forskrift om et felles koordinert overvåkningsprogram for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôr Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 8. april 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9, § 16, § 17 og § 23, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 68 (forordning (EU) nr. 480/2013). Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. I I forskrift 7. desember 2009 nr. 1533 om et felles koordinert overvåkningsprogram for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôr gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 68 (forordning (EU) nr. 788/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 480/2013). § 1 skal lyde: § 1. Felles koordinert overvåkingsprogram EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 74 (forordning (EU) nr. 788/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 480/2013) om et samordnet flerårig kontrollprogram i Unionen for 2013, 2014 og 2015 for å sikre overholdelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler i og på næringsmidler av vegetabilsk og animalsk opprinnelse og å vurdere forbrukernes eksponering for disse restene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Endringene trer i kraft straks. Forordninger i PDF Avslutningsvis i forskriften legges forordning (EU) nr. 480/2013 inn.

Se her for å lese forordning (EU) nr. 480/2013: Uoffisiell oversettelse.

9. april Nr. 412 2014

Forskrift om endring i aromaforskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 9. april 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzs (forordning (EU) nr. 985/2013). Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. I I forskrift 6. juni 2011 nr. 669 om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler (aromaforskriften) gjøres følgende endringer: 9. april Nr. 412 2014 643 Norsk Lovtidend

EØS henvisningene skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54q (forordning (EF) nr. 2232/96 som endret ved forordning (EF) nr. 1334/2008), nr. 54zg (forordning (EF) nr. 1565/2000), nr. 54zy (forordning (EF) nr. 622/2002), nr. 54zzp (forordning (EF) nr. 2065/2003), nr. 54zzx (forordning (EF) nr. 627/2006), nr. 54zzzzs (forordning (EF) nr. 1334/2008 som endret ved forordning (EU) nr. 872/2012, forordning (EU) nr. 545/2013 og forordning (EU) nr. 985/2013) og nr. 54zzzzzr (forordning (EU) nr. 873/2012). § 1 første ledd skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzs (forordning (EF) nr. 1334/2008 som endret ved forordning (EU) nr. 872/2012, forordning (EU) nr. 545/2013 og forordning (EU) nr. 985/2013) om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1601/91, forordningene (EF) nr. 2232/96 og (EF) nr. 110/2008 og direktiv 2000/13/EF gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Endringene i punkt I ovenfor trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres i avsnittet «Forordninger»: I punktet om Konsolidert forordning (EF) nr. 1334/2008 gjøres følgende endringer: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon en uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1334/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 872/2012, forordning (EU) nr. 545/2013 og forordning (EU) nr. 985/2013. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS- tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzs er innarbeidet nedenfor. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: ►M3 Forordning (EU) nr. 985/2013 I del A i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1334/2008 gjøres følgende endringer (endringene skal angis som ►M3 og ◄M3, henholdsvis før og etter endringene): Raden med FL-nr. 02.093 erstattes med følgende: ►M3 (Z)-non-6-en-1-ol 35854–86–5 324 10294 JECF 02.093 A◄ M3

Raden med FL-nr. 02.110 erstattes med følgende: ►M3 2,6-dimetylhept-6-en-1-ol 36806–46–9 348 Minst 90 %; sekundær bestanddel: JECF 02.110 5–10 % 2,6-dimetyl-5-hepten-1-ol. A ◄M3

Raden med FL-nr. 02.145 erstattes med følgende: ►M3 2,6-dimetylokta-1,5,7-trien- 29414–56–0 EFSA 02.145 3-ol ◄M3

Raden med FL-nr. 02.194 erstattes med følgende: ►M3 okta-1,5-dien-3-ol 83861–74–9 EFSA 02.194 ◄M3

Raden med FL-nr. 02.211 erstattes med følgende: ►M3 undeka-1,5-dien-3-ol 56722–23–7 EFSA 02.211 ◄M3

Raden med FL-nr. 02.229 erstattes med følgende: ►M3 (–)-3,7-dimetyl-6-okten-1-ol 7540–51–4 Minst 90 % cis-isomer; sekundære EFSA 02.229 bestanddeler: 2–6 % di-umettede ◄M3 og mettede C10 alkoholer, 2–4 % sitronellylacetat og 2–3 % sitronellal 9. april Nr. 412 2014 644 Norsk Lovtidend

Raden med FL-nr. 02.252 erstattes med følgende: ►M3 4,8-dimetyl-3,7-nonadien-2- 67845–50–5 184 EFSA 02.252 ol 1 ◄M3

Raden med FL-nr. 05.026 erstattes med følgende: ►M3 o-tolualdehyd 529–20–4 EFSA 05.026 ◄M3

Raden med FL-nr. 05.028 erstattes med følgende: ►M3 m-tolualdehyd 620–23–5 EFSA 05.028 ◄M3

Raden med FL-nr. 05.029 erstattes med følgende: ►M3 p-tolualdehyd 104–87–0 EFSA 05.029 ◄M3

Raden med FL-nr. 05.085 erstattes med følgende: ►M3 (Z)-hept-4-enal 6728–31–0 320 2124 Minst 93 % hept-4-enal, Z-formen; JECF 05.085 sekundær bestanddel: 2–5 % hept- A◄ 4-enal, E-formen M3

Raden med FL-nr. 05.137 erstattes med følgende: ►M3 dec-4-cis-enal 21662–09–9 Minst 90 %; sekundær bestanddel: EFSA 05.137 minst 5 % trans-isomer ◄M3

Raden med FL-nr. 05.182 erstattes med følgende: ►M3 2,6,6-trimetylsykloheks-2- 432–24–6 EFSA 05.182 en-1-karboksaldehyd ◄M3

Raden med FL-nr. 07.190 erstattes med følgende: ►M3 okta-1,5-dien-3-on 65213–86–7 184 Blanding av stereoisomerer: 60– EFSA 07.190 8 90 % av E-formen og 10–40 % av ◄M3 Z-formen

Raden med FL-nr. 07.198 erstattes med følgende: ►M3 pseudo-ionon 141–10–6 11191 EFSA 07.198 ◄M3

Raden med FL-nr. 07.202 erstattes med følgende: ►M3 2,6,6-trimetylsykloheks-2- 20013–73–4 EFSA 07.202 en-1-on ◄M3

Raden med FL-nr. 07.204 erstattes med følgende: ►M3 3,3,6-trimetylhepta-1,5-dien- 546–49–6 EFSA 07.204 4-on ◄M3

Raden med FL-nr. 07.255 erstattes med følgende: ►M3 l-piperiton 4573–50–6 185 EFSA 07.255 6 ◄M3

Raden med FL-nr. 08.004 erstattes med følgende: ►M3 Melkesyre 50–21–5 930 4 EFSA 08.004 ◄M3 9. april Nr. 412 2014 645 Norsk Lovtidend

Raden med FL-nr. 09.016 erstattes med følgende: ►M3 Mentylacetat 16409–45–3 431 206 JECF 09.016 A◄ M3

Raden med FL-nr. 09.131 erstattes med følgende: ►M3 DL-isobornylpropionat 2756–56–1 139 412 EFSA 09.131 1 ◄M3

Raden med FL-nr. 09.132 erstattes med følgende: ►M3 Benzylpropionat 122–63–4 842 413 EFSA 09.132 ◄M3

Raden med FL-nr. 09.266 erstattes med følgende: ►M3 heksyl-2-butenoat 19089–92–0 180 10688 EFSA 09.266 7 ◄M3

Raden med FL-nr. 09.562 erstattes med følgende: ►M3 trans-3-heksenylformiat 56922–80–6 EFSA 09.562 ◄M3

Raden med FL-nr. 09.578 erstattes med følgende: ►M3 heksyl-(E)-but-2-enoat 1617–25–0 10688 EFSA 09.578 ◄M3

Raden med FL-nr. 09.596 erstattes med følgende: ►M3 Isopentyl-(Z)-but-2-enoat 10482–55–0 EFSA 09.596 ◄M3

Raden med FL-nr. 09.854 erstattes med følgende: ►M3 cis-3-heksenyl 2- 53398–85–9 EFSA 09.854 metylbutanoat ◄M3

Raden med FL-nr. 09.858 erstattes med følgende: ►M3 fenylmetyl-2-metyl-2- 67674–41–3 Blanding av stereoisomerer: 60– EFSA 09.858 butenoat 90 % av E-formen og 10–40 % av ◄M3 Z-formen

Raden med FL-nr. 09.880 erstattes med følgende: ►M3 (Z)-hept-4-en-2-yl-butanoat 94088–12–7 EFSA 09.880 ◄M3

Raden med FL-nr. 09.936 erstattes med følgende: ►M3 4,8-dimetyl-3,7-nonadien-2- 91418–25–6 184 EFSA 09.936 yl-acetat 7 ◄M3

Raden med FL-nr. 12.075 erstattes med følgende: ►M3 metylprop-1-enyldisulfid 5905–47–5 569 11712 Minst 90 %; sekundære JECF 12.075 bestanddeler: 3–4 % A◄ dimetyldisulfid og 3–4 % di-1- M3 propenyldisulfid

Raden med FL-nr. 12.086 erstattes med følgende: ►M3 S-metyl 2-metylbutantioat 42075–45–6 486 JECF 12.086 A◄ M3 11. april Nr. 414 2014 646 Norsk Lovtidend

Raden med FL-nr. 12.273 erstattes med følgende: ►M3 3-(metyltio)heptanal 51755–70–5 169 Minst 92 %; sekundær bestanddel: EFSA 12.273 2 5–7 % (E)-hept-2-enal ◄M3

Raden med FL-nr. 13.028 erstattes med følgende: ►M3 2-butyl-5 eller 6-keto-1,4- 65504–95–2 148 2206 EFSA 13.028 dioksan 4 ◄M3

Raden med FL-nr. 13.170 erstattes med følgende: ►M3 2S-cis-tetrahydro-4-metyl-2- 3033–23–6 EFSA 13.170 (2-metyl-1-propenyl)-2H- ◄M3 pyran

Raden med FL-nr. 13.190 erstattes med følgende: ►M3 3-((2-metyl-3-furyl)tio)-2- 61295–44–1 152 EFSA 13.190 butanon 5 ◄M3

Raden med FL-nr. 14.067 erstattes med følgende: ►M3 2-etoksy-3-metylpyrazin 32737–14–7 793 11921 Minst 82 % 2-etoksy-3- EFSA 14.067 metylpyrazin; sekundære ◄M3 bestanddeler: 15 % 2-etoksy-5- metylpyrazin (CAS-nr. 67845–34– 5) eller 2-etoksy-6-metylpyrazin (CAS-nr. 53163–97–6)

Raden med FL-nr. 15.134 erstattes med følgende: ►M3 2,5-dihydroksy-1,4-ditian 40018–26–6 550 Blanding av diastereoisomerer: EFSA 15.134 25–30 % (2S, 5S og 2R, 5R) og ◄M3 70–75 % (2S, 5R og 2R, 5S)

Raden med FL-nr. 16.095 erstattes med følgende: ►M3 syklopropankarboksamid, N- 744251–93–2 177 EFSA 16.095 [(2E)-3,7-dimetyl-2,6- 9 ◄M3 oktadien-1-yl]–

Raden med FL-nr. 16.123 erstattes med følgende: ►M3 (1R,2S,5R)-N-(4- 68489–09–8 EFSA 16.123 metoksyfenyl)-5-metyl-2-(1- ◄M3 metyletyl)sykloheksankarbo- ksamid

Raden med FL-nr. 17.015 erstattes med følgende: ►M3 DL-metylmetioninsulfonium- 3493–12–7 142 761 EFSA 17.015 klorid 7 ◄M3

11. april Nr. 413 2014

Ikraftsetting av lov 11. april 2014 nr. 11 om endring i EØS-loven (EØS-utvidelse med Kroatia) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. april 2014 med hjemmel i lov 11. april 2014 nr. 11 om endring i EØS-loven (EØS-utvidelse med Kroatia) del II. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. Loven trer i kraft 12. april 2014.

11. april Nr. 414 2014

Forskrift om endringer i patentforskriften og legemiddelforskriften Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. april 2014 med hjemmel i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven) § 3 tredje ledd nr. 2 og lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 10. Jf. EØS-utvidelsesavtalen for Kroatia av 2014 vedlegg B. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 11. april 2014 kl. 15.00. 11. april Nr. 414 2014 647 Norsk Lovtidend

I I forskrift 14. desember 2007 nr. 1417 til patentloven (patentforskriften) skal § 100 første ledd lyde: En patenthaver kan nekte utnyttelse her i riket av patentbeskyttede legemidler som er brakt i omsetning i Bulgaria, Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn av patenthaveren selv eller med dennes samtykke, dersom patentbeskyttelse eller supplerende beskyttelsessertifikat ikke kunne oppnås for legemidlet i vedkommende land på tidspunktet da søknad om slik beskyttelse ble inngitt her i riket, jf. patentloven § 3 tredje ledd nr. 2. II I forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) skal § 3–25 overskriften lyde: Særlige innholdskrav til søknad om parallellimport fra Bulgaria, Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn III Forskriften trer i kraft 12. april 2014.

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 3/2012 s. 464 (i forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften)) § 35 tredje ledd skal lyde: (3) Spisseffekt e.i.r.p. i hovedstrålen er effekten over en båndbredde på 50 MHz målt ved frekvensen med høyest gjennomsnittlig utstrålt effekt. Dersom man måler båndbredden i x MHz, skal nivået oppgitt i tabell i første ledd skaleres ned med en faktor lik 20log (50/x) dB.

Nr. 1/2014 s. 124 (i forskrift 21. januar 2014 nr. 39 om endring i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning) Ny § 6–8 tredje ledd skal lyde: (3) For oppbevaring av politiattest vises det til politiregisterforskriften § 37–2.

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2014-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2012 3 464 Forskrift nr. 77 4 2013 18 3031 Forskrift nr. 1503 1 2014 1 106 Forskrift nr. 29 2 2014 1 124 Forskrift nr. 39 4 Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter Avd. II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2014 koster Avd. I kr 1590 kr 2375 kr 3285 Avd. I og II kr 1980 kr 3430 kr 4855

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no – også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Faks 23 11 83 01 E-post: [email protected]

07 Xpress AS, Oslo. 05.2014. ISSN 0333-0753 (Trykt) ISSN 1503-8297 (Elektronisk) 2014104