Suldalslågen Etter Regulering Er Midlere Vannføring Redusert Til Ca
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
tilstand var midlere vannføring ut av Suldalsvatnet 91 m3/s. Suldalslågen Etter regulering er midlere vannføring redusert til ca. 50 m3/s. Vannføringa i Suldalslågen bestemmes av vannføringa i en del uregulerte delfelter og av et manøvreringsreglement for vann- Koordinator: Steinar Sandøy slipp fra Suldalsvatnet til Suldalslågen. Storparten av nedbørfeltet til Blåsjømagasinet består av gneis 1 Innledning og granitt. Det samme gjør de fleste uregulerte sidefeltene til Suldalslågen. Området mellom Blåsjø og Suldalsvatn inneholder større innslag av lett forvitterlige pelittiske bergarter, mest svart Områdebeskrivelse og grå fylitt. Vassdragsnr./fylke: 036.Z, Rogaland Suldalsvatnet Kommune: Suldal Areal, nedbørfelt: 1466 km2 (uregulert), restfelt Suldalslågen 135 km2. Stråpaåna Spesifikk avrenning: Suldalsosen 3 Middelvannføring: 50 m /s Stråpa Regulering: Omfattende regulering Hoftun (Ulla-Førre og Røldal- Suldal kraft). Kalket siden: 1998. Lunde Lakseførende strekning: 22 km (hele Suldalslågen). Lindum Tjøstheimsåna Kalkingsstrategi Steinsåna Bakgrunn for kalking: Gjennom Blåsjømagasinet blir Suldalsvassdraget tilført mer surt Steinsøy vann enn før regulering. Manøvreringsreglementet for Ritland Suldalslågen gjør i tillegg at side- Mosåna vassdragene betyr mer for vann- Ritlandsvatnet kvaliteten slik at Suldalslågen er blitt Kvæstad mer utsatt for forsuringsepisoder. Laksebestanden i Suldalslågen ble sterkt redusert først på 1990-tallet. Det ble da satt i gang kalking av sure Førland sideelver fordi forsuring ble antatt å N være en av flere negative faktorer. 3 km Foss Biologisk mål: Sikre god nok vannkvalitet for laks i Fossåna Suldalslågen. Vannkvalitetsmål: De kalkede sideelven skal holde følgende pH-verdier når de renner Grov inn i Suldalslågen: pH 6,2 fra 15. Brommeland Juvet februar til 31. mars, pH 6,4 fra 1. april til 31 mai, pH 6,0 fra 1. juni til 14. februar. Hanakam Kalkingsstrategi: Doseringsanlegg ved utløp av Suldalsvatnet og i 4 sidevassdrag. Mo Kalkdoserer Innsjøkalking i mindre innsjøer. Litlehaga Helland Suldalslågen er den nederste delen av Suldalsvassdraget, er 22 Gardaneset km lang og renner fra Suldalsvatnet (68 moh) til Sandsfjorden. Øvre Høse Sandsfossen Hele Suldalslågen er lakseførende. Vassdraget er sterkt regulert. Deler av vassdragene Ulla og Førre er overført til Suldalsvass- draget gjennom Blåsjømagasinet som har avløp til Suldals- vatnet gjennom Kvilldal kraftstasjon. Hylen kraftstasjon fører vann fra Suldalsvatnet direkte til Hylsfjorden og reduserer der- med den totale vannmengden gjennom Suldalslågen. I uregulert Figur 1.1 Doseringsanlegg for kalk i Suldalslågen. 313 2 Kalking i suldalslågen med sidebekker - 2001 VALLDA LSVATN Inggard Blakar og Ståle Haaland Institutt for jord- og vannfag Norges landbrukshøgskole, 1432 Ås VOTNA RØLDALSVATN Bakgrunn RSK I elver og innsjøer er alkaliniteten et mål på motstanden mot forsuring. Ulla-Førre reguleringa førte til at alkaliniteten i HOLMVATN Suldalsvatnet ble nesten halvert. Samtidig ble vinter-vannfø- ringen i Suldalslågen redusert fra 60 til 12 m3/s. «Alkalinitet per tid» øverst i Suldalslågen (vm 2257) ble derfor redusert med SULDALSVATN nærmere 90% og elva ble tilsvarende mer utsatt for surt flom- vann fra det uregulerte restfeltet vinterstid (Blakar 1999). Undersøkelsen av vannkjemi i sidebekkene i Suldalslågen etter LAUASTØLFELTET kalking startet i februar 1998. Denne rapporten tar for seg det SULDALSLÅGEN hydrologiske året 2001 (oktober 2000 – september 2001) og de SANDSA - mest sentrale parameterene mhp kalking blir diskutert. MOSVATN MAGASINET SANDSAFELTET BLÅSJØ- MAGASINET Materiale og metoder ULLAÅNA FØRREÅNA Alle sidebekkene med kalkdoserer ble undersøkt både opp- BLÅSJØFELTET strøms og nedstrøms doserer. Stasjonene nedstrøms doserer er plassert lengst mulig ned i vassdraget. Lokalitetene ble vanlig- vis undersøkt en gang per uke. De undersøkte lokalitetene er oppført i tabell 2.1 og vist i figur 2.2. 0 6 12 18 km Følgende parametere ble analysert: pH, alkalinitet, kondukti- vitet, farge (OD410), kalsium, magnesium, natrium, kalium, Figur 2.1 Suldalslågens nedbørsfelt. ammonium, sulfat, klorid, nitrat, sterke syrers salter (SSS), sili- kat og aluminium (Ala, Alo og Ali). Analytiske metoder er ført opp i tabell 2.2. Tabell 2.1: Undersøkte lokaliteter (jf. figur 2.1 og 2.2) Tabell 2.2: Analytiske metoder med referanser 11 Lågen ved Osvad (oppstrøms doserer) Para- Metode Utstyr Referanse 12 Lågen oppstrøms Torkebekken (nedstrøms doserer) meter 21 Stråpsåna (innsjøkalka) Alk Syre titrering Radiometer NS-EN ISO 9963 (1) 22,1 Tjøstheimsåna oppstrøms doserer 22,2 Tjøstheimsåna nedstrøms doserer Al PCV, ionebytte Shimadzu NS 4799 32,1 Tveitliåna oppstrøms doserer Ca AAS Perkin Elmer NS 4776 32,2 Tveitliåna nedstrøms doserer 29,11 Steinsåna oppstrøms Tveitliåna (innsjøkalka) pH pH-ref-elektroder Radiometer NS 4720 29,2 Steinsåna nedstrøms Tveitliåna 13 Lågen oppstrøms Mosåna (1): Golterman et al. (1978) 23,1 Mosåna oppstrøms doserer 23,2 Mosåna nedstrøms doserer 24 Fossåna (ukalka referansefelt) 14 Lågen oppstrøms Hiimsåna 15 Lågen ved Larvika 314 32 29 15 11 12 14 13 21 22 24 23 0 1 2 3 km Figur 2.2 Suldalslågens restfelt med undersøkte lokaliteter. Resultater og diskusjon Kalkingen i 2001 førte generelt til en reduksjon i konsentra- sjonen av labilt aluminium (Ali) i sidebekkene mens pH, alka- I 2001 ble det ikke registrert sjøsaltepisoder av særlig betyd- linitet og konsentrasjonen av kalsium økte. Det ble i perioder ning. Det var heller ikke store flommer og RQ% nederst i vass- registrert relativt store fluktuasjoner i vannkjemi nedstrøms draget ved Lavika (15) var relativt liten. Bare ett døgn med kalkdosererne som kan skyldes dårlig innblanding av kalk før RQ% > 70 % (73 %) ble registrert (døgnmiddeldata fra NVE). utløp i Suldalslågen. I motsetning til tidligere år ble det ikke Størst RQ% som ble undersøkt i vårt relativt frekvente prøve- registrert uvanlig høye pH-verdier (pH > 8) i noen vannprøve takingsprogram var bare 46% (jf. figur 2.3). som ble sendt til laboratoriet. I naturen kan høye pH-verdier sammen med aluminium gi aluminat som er giftig for fisk Maksimum, minimum ± standardavvik for hver analyseparame- (Blakar et al., 1989). DN`s krav til pH i Suldalslågen ble med ter og lokalitet er vist i figur 4. Her er lokalitetene, med unntak noen få unntak i Tjøstheimsåna oppfylt i 2001 (jf. figur 2.5). av Tveitliåna (32) som drenerer til Steinsåna (29), sortert etter hvor de munner ut i Suldalslågen (jf. figur 2.2). Den heltrukne Vannkvaliteten på stasjonene i Suldalslågen (11-15) var med få linjen binder sammen stasjonene i Suldalslågen (11–15). Års- unntak relativt god (årsmiddel pH ~ 6,2, alkalinitet ~ 30 µekv/l variasjoner for de samme parametrene er vist i figur 2.5. Den og ~ 9 µg Ali/l). Nederst i elva ved Lavika (15) var høyeste Ali- heltrukne linjen viser DN`s pH-krav i Suldalslågen etter kal- konsentrasjon 19 µg Ali/l (som i fjor) og laveste registrerte pH- king. verdi 5,97 (mot 5,85 i fjor) (jf. Blakar & Haaland, 2001a; Blakar & Haaland, 2001b). Tidligere har mange sidebekker til Suldalslågen i perioder hatt relativt dårlig vannkvalitet for fisk (Blakar 1995, Blakar 1999, Resultatene fra vannundersøkelsen i 2001 viser at kalkingen i Blakar og Haaland, 2000a). Lav pH (< 5,5) og noe labilt mono- Suldalsslågen med sidebekker generelt var bra og mer vellykket mert aluminium (> 50 µg Ali/l) ble også registrert i noen side- enn tidligere år (jf. Blakar & Haaland, 1999; Blakar & Haaland, bekker i 2001, for eksempel oppstrøms kalkdoser i Mosåna (23) 2000b). Kontinuerlige pH-målinger nederst i Suldalslålågen og i referansefeltet Fossåna (24). Slike tilførsler kan gi giftige (Sand) registrerte imidlertid flere episoder med pH i området blandsoner for fisk og bunndyr i elva. Sidebekkene vil ha størst 5,4-5,7 (K. Paulsen pers. medd.). betydning for vannkvaliteten i Suldalslågen i perioder med min- stevannføring (12 m3/s) og samtidig stor avrenning fra restfeltet (RQ% på 50-90). 315 Lokalitet 200 11 160 12 120 21 80 22,1 Q [m3/s] 22,2 40 32,1 32,2 0 100 29,11 29,2 80 13 60 23,1 23,2 RQ [%] 40 24 20 14 15 0 0 50 100 150 200 250 300 okt-2000 nov-2000 des-2000 jan-2001 feb-2001 mar-2001 apr-2001 mai-2001 jun-2001 jul-2001 aug-2001 sep-2001 Alkalinitet [ekv/l] Figur 2.3 Vannføring ved stråpa (stasjon 12) og ved Lavika (grå linje Figur 2.4 – alkalinitet: Maks-, min- samt gjennomsnitt ± standardavvik øverst, stasjon 15) i det hydrologiske året 2001. Vannprøver er markert av alkalinitet for stasjoner i Suldalslågen og kalkingstasjoner i restfeltet med sirkler. Prosentvis vann fra restfeltet til Suldalslågen RQ [%] er plot- til Suldalslågen i 2001. Årsgjennomsnittet i referansebekken Fossåna er tet i nederste figur. (Data fra Statkraft Grøner). markert med et kryss. Stasjonene i Suldalslågen er bundet sammen med heltrukken linje. Lokalitet Lokalitet 11 11 12 12 21 21 22,1 22,1 22,2 22,2 32,1 32,1 32,2 32,2 29,11 29,11 29,2 29,2 13 13 23,1 23,1 23,2 23,2 24 24 14 14 15 15 456789 0123456 pH Kalsium [mg/l] Figur 2.4 – pH: Maks-, min- samt gjennomsnitt ± standardavvik av pH Figur 2.4 – kalsium: Maks-, min- samt gjennomsnitt ± standardavvik av for stasjoner i Suldalslågen og kalkingstasjoner i restfeltet til Suldals- kalsium for stasjoner i Suldalslågen og kalkingstasjoner i restfeltet til lågen i 2001. Årsgjennomsnittet i referansebekken Fossåna er markert Suldalslågen i 2001. Årsgjennomsnittet i referansebekken Fossåna er med et kryss. Stasjonene i Suldalslågen er bundet sammen med hel- markert med et kryss. Stasjonene i Suldalslågen er bundet sammen trukken linje. med heltrukken linje. 316 Lokalitet Lokalitet 11 11 12 12 21 21 22,1 22,1 22,2 22,2 32,1 32,1 32,2 32,2 29,11 29,11 29,2 29,2 13 13 23,1 23,1 23,2 23,2 24 24 14 14 15 15 0 25 50 75 100 125 150 0 20406080100 Ala [g/l] Ali [g/l] Figur 2.4 – Ala: Maks-, min- samt gjennomsnitt ± standardavvik av Ala Figur 2.4 – Ali: Maks-, min- samt gjennomsnitt ± standardavvik av Ali for stasjoner i Suldalslågen og kalkingstasjoner i restfeltet til Suldals- for stasjoner i Suldalslågen og kalkingstasjoner i restfeltet til Suldals- lågen i 2001.