Miljødirektoratets Tilråding Høsten 2017

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM

VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2017

September 2017

1 FORSLAG Miljødirektoratet tilrår vern av 54 naturreservater i skog i medhold av naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold). 34 av områdene er nye naturreservater, 20 av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservater. For ett av områdene foreslås utvidelsen som endring av eksisterende verneforskrift. I tillegg tilrås en mindre endring i verneforskrift for et eksisterende naturreservat.

2 av områdene ligger på Statskog SF sin grunn i Aust-Agder fylke, i tillegg eier Statskog SF arealer i to av de andre områdene. Miljødirektoratet eier aktuelt areal i et av utvidelsesforslagene. De øvrige områdene inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog. Tilrådingen omfatter ca. 117,5 km2 nytt verneareal, hvorav ca 71,4 km2 er produktiv skog.

Områdene som foreslås vernet er: 1. Strandaliane i Suldal kommune, Rogaland fylke 2. Utvidelse av Svingervann naturreservat i Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke 3. Vassvann i Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke 4. Heddeviksfjell i Bygland kommune, Aust-Agder fylke 5. Kviteflogi i Bygland kommune, Aust-Agder fylke 6. Rosstøl i Tvedestrand kommune, Aust-Agder fylke 7. Åslandsøya og Kjeøya i Åmli kommune, Aust-Agder fylke 8. Hækjenkleiv i Åmli kommne, Aust-Agder fylke 9. Utvidelse av Reismyr naturreservat i Åmli kommune, Aust-Agder fylke 10. Utvidelse av Vardeheia naturreservat i Åmli kommune, Aust-Agder fylke 11. Bjørnstadfjellet i Gjerstad kommune, Aust-Agder fylke 12. Fossbufjellet i Gjerstad kommune, Aust-Agder fylke 13. Langåsen i Flesberg og Rollag kommuner, Buskerud fylke 14. Surtebergflaget i Krødsherad kommune, Buskerud fylke 15. Utvidelse av Tronstad naturreservat i Lier kommune, Buskerud fylke 16. Utvidelse av Ramfoss naturreservat i Modum kommune, Buskerud fylke 17. Utvidelse av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud fylke 18. Utvidelse av Veikulåsen naturreservat i Gol kommune, Buskerud fylke 19. Utvidelse av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune, Buskerud fylke 20. Utvidelse av Presteseter naturreservat i Hof og Sande kommuner, Vestfold fylke 21. Brånakollane (utvidelse av Brånakollene naturreservat) i Larvik kommune, Vestfold fylke 22. Fjærevardåsen i Larvik kommune, Vestfold fylke 23. Utvidelse av Vestfjella naturreservat i Halden kommune, Østfold fylke 24. Svantjern i Halden kommune, Østfold fylke 25. Prekestolen og Ryggevanna i Nittedal og Gjerdrum kommuner, Akershus fylke 26. Styggdalen i Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker 27. Utvidelse av Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat i Nannestad og Lunner kommuner, Oppland og Akershus fylker 28. Rud i Enebakk kommune, Akershus fylke 29. Ertsrudberget i Nes og Sør-Odal kommuner, Hedmark og Akershus fylker 30. Skandøla i Hurdal kommune, Akershus fylke 31. Svendstuøyene i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke 32. Utvidelse av Juvberget naturreservat i Åsnes kommune, Hedmark fylke 33. Høvringslia i Sel kommune, Oppland fylke

34. Solbrålia og Stordalsberget (utvidelse av Solbrålia naturreservat) i Nord-Fron kommune, Oppland fylke 35. Bjønnhaugen i Gjøvik og Nordre Land kommuner, Oppland fylke 36. Kalvberget i Østre Toten kommune, Oppland fylke 37. Paradiskollen i Lunner kommune, Oppland fylke 38. Breie i Etnedal og Nord-Aurdal kommuner, Oppland fylke 39. Utvidelse av Dokka naturreservat i Nordre Land kommune, Oppland fylke 40. Budeiberget i Nordre Land kommune, Oppland fylke 41. Øystre Slidreåne i Vestre Slidre og Øystre Slidre kommuner, Oppland fylke 42. Jøvika og Tønnerud i Gran kommune, Oppland fylke 43. Skavdalen i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag fylke 44. Kammen og Kalddalen i Leksvik og Inderøy kommuner, Nord-Trøndelag fylke 45. Altskardet i Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke 46. Ferjlia i Verran kommune, Nord-Trøndelag fylke 47. Olsengelva i Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylke 48. Storengvatna i Fosnes kommune, Nord-Trøndelag fylke 49. Kolåsen i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke 50. Folldalen i Høylandet kommune, Nord-Trøndelag fylke 51. Utvidelse av Lødding naturreservat i Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylke 52. Utvidelse av Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune, Nord-Trøndelag fylke 53. Utvidelse av Råbesdalen naturreservat i Høylandet kommune, Nord-Trøndelag fylke 54. Utvidelse av Almdalen-Ekorndalen naturreservat i Namsos og Overhalla kommuner, Nord-Trøndelag fylke 55. Endring i verneforskrift for Hemna naturreservat i Namsos og Namdalseid kommuner, Nord-Trøndelag fylke.

1.1 Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av naturmangfoldloven § 34, § 37 og § 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi.

Naturreservatene skal bidra til bevaringsmålene i naturmangfoldloven § 33, blant annet bokstavene a (variasjonsbredden av naturtyper og landskap), b (arter og genetisk mangfold), c (truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter), d (større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv), e (områder med særskilte naturhistoriske verdier), g (økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt), h (referanseområder for å følge utviklingen i naturen).

Verneområdene skal bidra til å oppfylle flere nasjonale mål som: - Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar. - Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. - Ingen trua arter og naturtyper skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga arter og naturtyper skal betras.

Opprettelse av verneområdene bidrar til å nå internasjonale mål og forpliktelser, bl. a. nedfelt i konvensjonen for biologisk mangfolds artikkel 8 om et sammenhengende verneområdenettverk, jf også naturmangfoldloven § 33 bokstav g.

Ved å verne disse naturområdene mot ulike typer inngrep, gir verneområdene også et positivt bidrag til det nasjonale og internasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold, jf. naturmangfoldloven § 33 bokstav a, b og c.

1.2 Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget De foreslåtte verneområdene inkluderer viktige naturtyper og et stort antall truede og nær truede arter. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, og områder med stort innslag av edellauvskog med stor variasjonsbredde i naturtyper og stort artsmangfold. Arealmessig er noen av områdene små, men har likevel høg verneverdi ved at de omfatter sjeldne og truede naturtyper med et høgt biologisk mangfold.

Opprettelsen av verneområdene er med på å bidra til å sikre et nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. I denne verneplanen er verneverdiene for mange av områdene knyttet til stor variasjon i barskogtyper, særlig gammel og urskogpreget skog. Det er gjort funn av flere arter av nasjonal interesse i områdene.

Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i verneforslag er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger som ledd i skogvernarbeidet, blant annet dokumentasjon i ”Lokalitetsdatabase for skogområder”.

De viktigste påvirkningsfaktorene på verneverdiene i skogområdene som foreslås vernet er generelt hogst og ulike typer utbygginger, eksempelvis veibygging, hyttebygging og utbygging av vindkraft, vannkraft og kraftlinjer. Vern av de foreslåtte områdene skal gjennom bestemmelser om slike tiltak sikre arealer med viktige vernekvaliteter og bidra til dekning av viktige mangler ved skogvernet. Områdene vil bidra til langsiktig og effektiv bevaring av levested for at stort antall truede arter, og dermed redusere den samlede belastningen på arter som har risiko for å dø ut. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at verneverdiene forringes. For enkelte aktiviteter vil det derfor i tråd med prinsippene om samlet belastning være restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Dette er også i tråd med prinsippene om miljøforsvarlige teknikker og lokalisering, samt miljøforringer betaler der hvor det ut fra hensynet til verneverdiene er fastsatt bestemmelser om blant annet ferdsel og infrastrukturtiltak. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha vesentlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene tillater likevel ikke vesentlige inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Miljødirektoratet anser at kunnskapsgrunnlaget er i tråd med kravet i naturmangfoldloven § 8. Miljødirektoratet har ut fra en føre-var-tilnærming i verneforslaget vektlagt muligheten for flere påvirkninger av samme slag, eller en kombinasjon av flere ulike påvirkningsfaktorer (samlet belastning). Det foreligger ellers etter Miljødirektoratets oppfatning tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet, påvirkningsfaktorer og effekten av vernet. Føre-var-prinsippet tillegges derfor ikke ytterligere vekt i denne saken.

For nærmere beskrivelse av verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget, jf. naturmangfoldloven kapittel II, vises det til omtalen av det enkelte verneområde i kapittel 8.

1.3 Andre interesser Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad til bl.a. skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som vernes som naturreservater, men aktiviteter som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere.

Det går eksisterende veier inn i noen av de foreslåtte verneområdene, og det inngår eksisterende kraftledninger i flere av områdene. Det er ikke kjent utnyttbart vindkraft- eller vannkraftpotensiale i noen av områdene. Kraftlinjer som krysser foreslåtte verneområder er omtalt under det enkelte område, og det er i verneforskriftene tatt inn standardbestemmelser som åpner for vedlikehold, oppgradering mv. av eksisterende kraftlinjer. Det er registrert mineralforekomster i noen av områdene, men det er ikke er meldt inn interesse rundt utnyttelse av disse innenfor noen av verneforslagene..

Verneforslagene berører areal i 4 reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag fylke. Generelt anfører reinbeitedistriktene at vern er en fordel for reindriftens ressursgrunnlag, idet reindriften er presset av mange utbyggingstiltak, og vern gir arealmessig forutsigbarhet. Samtidig mener reinbeitedistriktene at reindrift bør være et generelt unntakspunkt i forskriftene. Det vises til protokoller og de øvrige anmerkninger fra distriktene.

1.4 Planstatus Alt areal i denne verneplanen er avsatt som LNF-områder i de respektive kommuners kommuneplaner.

2 SAKSBEHANDLING

2.1 Generell bakgrunn Vern av skog har i lang tid vært en viktig del av verneplanarbeidet i Norge. Det systematiske arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i 1988. Grunnlaget for skogvernarbeidet har vært bl.a. St.meld. nr. 68 (1980-81) Vern av norsk natur, St.meld. nr 46 (1988-89) Miljø og utvikling, St.meld. nr. 40 (1994-95) Opptrapping av skogvernet fram mot år 2000. Et viktig politisk grunnlag for dagens arbeid for økt skogvern er bl.a. St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor det ble lagt fram en strategi for økt skogvern. Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet legger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, herunder økt frivillig skogvern. Stortinget behandlet meldingen 23. mai 2016, og ba regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet. Viktige naturfaglige evalueringer som ligger til grunn for prioriteringene i skogvernarbeidet er NINA rapport 54/2002, NINA rapport 535/2010 og NINA rapport 1352/2017.

2.2 Saksbehandlingsprosesser Områdene som foreslås vernet har ulik historikk og har vært knyttet til ulike verneprosesser.

2.3 Frivillig skogvern på privateid grunn Ved frivillig skogvern tilbyr skogeierne aktuelle skogarealer for vern. Grunneierne oversender tilbud om vern til vedkommende fylkesmann. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. På grunnlag av tilbud og de

5 naturfaglige registreringene utarbeider fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet. På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for naturreservater utarbeider fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Det blir avholdt møter/befaringer der forslaget diskuteres nærmere. Miljødirektoratet oppnevner en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne/grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet.

De områdene som foreslås vernet gjennom frivillig vern, er ikke en del av en samlet verneplan. Felles for disse områdene er at de bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. I tabellen nedenfor er angitt tidspunkt for ulike stadier i verneprosessen for de ulike områdene.

Navn Tilbudsår Oppstart Høring FMs tilråding Strandaliane 2014 02.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Svingervann (utv) 2015 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Vassvann 2016 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Heddeviksfjell 2017 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Kviteflogi 2017 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Rosstøl 2016 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Åsl.øya-Kjeøya 2016 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Hækjenkleiv 2016 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Reismyr (utv) 2016 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Vardeheia (utv) 2015 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Langåsen 2015 31.03.2017 02.05.2017 07.08.2017 Surtebergflaget 2015 31.03.2017 02.05.2017 07.08.2017 Tronstad (utv) 2011 31.03.2017 02.05.2017 07.08.2017 Ramfoss (utv) 2012 31.02.2017 02.05.2017 07.08.2017 Trillem.-Rol.fj.(utv)2017 31.03.2017 02.05.2017 07.08.2017 Juvsåsen (utv) 2015 31.03.2017 02.05.2017 07.08.2017 Veikulåsen (utv) 2014 31.03.2017 02.05.2017 07.08.2017 Brånakollene (utv) 2016 22.02.2017 22.05.2017 21.07.2017 Fjærevardåsen 2016 22.02.2017 22.05.2017 21.07.2017 Presteseter (utv) 2016 06.02.2017 12.06.2017 07.08.2017 Vestfjella (utv) 2016 30.03.2017 12.05.2017 25.07.2017 Svantjern 2014 30.03.2017 12.05.2017 25.07.2017 Prekest. og Ryggev.2016 14.03.2017 25.04.2017 08.08.2017 Styggdalen 2016 14.03.2017 25.04.2017 08.08.2017 Skotj.fj.og Sn.r.(utv)2016 14.03.2017 25.04.2017 08.08.2017 Rud 2016 14.03.2017 25.04.2017 08.08.2017 Ertsrudberget 2016 14.03.2017 25.04.2017 08.08.2017 Skandøla 2016 14.03.2017 25.04.2017 08.08.2017 Svendstuøyene 2014 31.01.2017 16.03.2017 30.06.2017 Juvberget (utv) 2016 31.01.2017 20.03.2017 30.06.2017 Høvringslia 2010 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Solbrålia og St.d.b.2015 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Bjønnhaugen 2015 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Kalvberget 2016 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Paradiskollen 2016 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017

Breie 2014 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Dokka (utv) 2016 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Budeiberget 2016 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Øystre Slidreåne 2017 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Jøvika og Tønnerud 2017 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Skavdalen 2015 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Kammen og Kaldd.2012 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Altskardet 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Ferjlia 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Olsengelva 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Storengvatna 2015 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Kolåsen 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Folldalen 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Lødding (utv) 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Mjøsund (utv) 2015 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Råbesdalen (utv) 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017

2.4 Vern av skog på arealer eid av Statskog SF og Opplysningsvesenets fond Ved behandling av Innst. S. nr.150 (2001-2002) gikk Stortingets flertall inn for at Statskog SFs arealer skal brukes aktivt for å øke skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 (2002-2003) slår også fast at Regjeringen vil gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder.

Denne tilrådingen omfatter vern av to områder som ligger på grunnen til Statskog SF i Gjerstad kommune i Aust-Agder fylke. I tillegg er det er noe areal på statsallmenning og statskog i områdene Skavdalen og Kammen og Kalddalen, mens Miljødirektoratet eier utvidelsesarealet i Almdalen-Ekorndalen naturreservat.

Navn Oppstart Høring FMs tilråding Bjørnstadfjellet 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Fossbufjellet 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017

2.5 Saksgang Områdene i denne verneplanen har hatt ulik saksbehandling fram til tilrådningen.

Område 1 er et område i Rogaland fylke tilbudt for frivillig vern. Områdene 2 – 12 er områder fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har hatt på felles høring. 9 av områdene omfattes av ordningen med frivillig vern av skog, mens to av områdene ligger på grunnen til Statskog SF. Tre av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservater. Områdene 13 – 19 ligger i Buskerud fylke, og alle bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. Områdene er en del av en samlet verneplan og har vært på felles høring. Fem av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservater. Områdene 20 – 22 er tre områder i Vestfold fylke som alle bygger på tilbud om frivillig vern. To av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservater. Områdene 23 – 24 er to frivillig vern-områder i Østfold fylke som har vært på felles høring. Er av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservat. Områdene 25 – 31 er 6 frivillig vern områder i Akershus fylke som har vært på felles høring.

Tre av områdene omfatter også noe areal som går inn i nabofylker. To av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservater. To av områdene ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde. Områdene 31 – 32 er to frivillig vern-områder i Hedmark fylke som har vært på separat høring. Det ene er utvidelse av eksisterende naturreservat. Områdene 33 – 42 er 10 områder i Oppland fylke som har vært på felles høring. Alle områdene er framkommet gjennom ordningen med frivillig vern av skog. Områdene 43 – 54 er 14 områder i Nord-Trøndelag fylke. Det er noe areal på statsallmenning og statskog i områdene Skavdalen og Kammen og Kalddalen, mens Miljødirektoratet eier utvidelsesarealet i Almdalen-Ekorndalen naturreservat. For øvrig omfattes områdene av ordningen med frivillig vern av skog. Fire av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservater. Område 55 er tilråding om en mindre endring i verneforskriften for Hemna naturreservat i Namdalseid og Namsos kommuner.

2.6 Konsultasjoner med Sametinget Alle områder i Nord-Trøndelag fylke omfattes av konsultasjonsordningen mellom Staten og Sametinget i verneprosesser. Det er gjennomført konsultasjoner med alle berørte reinbeitedistrikter. Sametinget anser det ikke som påkrevd at Sametinget og Miljødirektoratet konsulterer om verneforslagene forutsatt at det gjøres mindre endringer i to av de foreslåtte verneforskiftene.

3 VIKTIGE ENDRINGER UNDER BEHANDLINGEN AV VERNEPLANEN

3.1 Navn Det er under høringene kommet innspill som foreslår endring av navn for noen av områdene. Skrivemåten tilrås endret for følgende områder: Storebølingen og Surtebergflaget naturreservat endres til Surtebergflaget naturreservat. Prekestolen og Ryggevannene naturreservat endres til Prekestolen og Ryggevanna naturreservat. Ruud naturreservat endres til Rud naturreservat. Svendstuøyene: Stedsnavntjenesten har bedt Kartverket om å reise formell navnesak for å få avklart skrivemåten. Alteskardet naturreservat endres til Altskardet naturreservat. Kammen-Kaldal naturreservat endres til Kammen og Kalddalen naturreservat Fergeli naturreservat endres til Ferjlia naturreservat.

3.2. Avgrensning Med bakgrunn i vurdering av høringsuttalelser, tilrås det enkelte grensejusteringer for følgende områder: Utvidelse av Vardeheia naturreservat: En trekant i nordvest og et mindre område i sørvest er tatt med etter høringen. Utvidelse av Brånakollene naturreservat: Etter høringen er det gjort noen mindre justeringer i vernekartet for Brånakollane naturreservat. Grensemerkene i det eksisterende reservatet er nå registrert med GPS og innarbeidet i det nye forslaget til vernekart. Vernekartet fra 1980 har ikke stemt overens med boltingen i marka og har avgrenset et større areal enn boltene tilsier. Endringen har medført at arealet er ca. 392 dekar. Det vil si en endring på ca. 8 dekar.

Utvidelse av Presteseter naturreservat: Etter høringen er det gjort noen mindre justeringer i vernekartet. Jordskifteretten gjennomførte en grensegang med merking av eksisterende Presteseter naturreservat i 2005, og denne innmålingen er lagt til grunn i det nye vernekartet, slik at merkingen i marka samsvarer med grensene på kartet. Det har medført en endring i reservatets størrelse på ca 25 dekar. Prekestolen og Ryggevanna: Avgrensingen mot Prekestolen naturreservat ble etter ønske fra grunneierne utvidet etter høringsforslaget, slik at den omfatter eiendom 35/1 i Nittedal kommune. Skandøla: Strekningen av traktorveien inn til snuplassen tilrås tatt ut av verneforsalget slik at dagens bruk kan opprettholdes.

Ellers gjelder at det er foretatt mindre grenseendringer i flere av områdene for å tilpasse vernegrensen til eksisterende veier, eiendomsgrenser og dyrkamark.

3.3 Verneforskriftene Det er etter høringen foretatt noen mindre endringer i forslagene til verneforskrifter. Dette skyldes dels tilpasning til naturmangfoldloven og til mal for naturreservater, dels kommentarer i innkomne høringsuttalelser og et generelt ønske om at forskriftene blir mest mulig like for forhold som gjelder samme tema. Ved større utvidelser av eksisterende naturreservater, tilrås verneforskriften opphevet og erstattet med en ny som omfatter hele området.

Miljødirektoratat vurderer at endringene ikke har betydning for avtalene om frivillig vern som er inngått med grunneiere.

4 OPPHEVING OG ENDRING AV TIDLIGERE VERNEVEDTAK Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift 10.06.2005 nr. 564 om verneplan for barskog, vedlegg1, fredning av Svingervann naturreservat, Kristiansand og Songdalen kommuner, Vest-Agder. 2. Forskrift 10.10.1986 nr. 1962 om vern for Reismyr naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder. 3. forskrift 16.12.2011 nr. 1287 om vern av Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder. 4. Forskrift 14.02.2014 nr. 157 vedlegg 17, Veikulåsen naturreservat, Gol kommune, Buskerud. 5. Forskrift 28.04.1986 nr. 957 om Tronstad naturreservat, Lier kommune, Buskerud. 6. Forskrift 13.12.2002 nr. 1536 om Ramfoss naturreservat, Modum kommune, Buskerud. 7. Forskrift 11.12.2015 nr. 1520 vedlegg 30, Juvsåsen naturreservat, Sigdal kommune, Buskerud. 8. Forskrift 13.06.1980 nr. 8 om fredning for Brånakollene naturreservat, Hedrum kommune, Vestfold. 9. Forskrift 10. juni 2005 nr. 567 om verneplan for barskog, vedlegg 4, fredning av Presteseter naturreservat, Sande og Hof kommuner, Vestfold. 10. forskrift av 11.12.2015 nr. 1518 om vern av Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden kommuner. 11. Forskrift av 20.03.2015 nr. 236 om vern av Prekestolen naturreservat, Gjerdrum og Nittedal kommuner, Akershus.

12. Forskrift 20.03.2015 nr. 239 om vern av Snellingsrøysene naturreservat, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland. 13. Forskrift 13.12.2002 nr. 1539 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 27, fredning av Skotjernfjellet naturreservat, Lunner og Nannestad kommuner, Oppland og Akershus. 14. Forskrift 11.12.2015 nr. 1511 om vern av Juvberget naturreservat, Åsnes kommune, Hedmark. 15. Forskrift 11.12.2015 nr. 1513 om vern av Solbrålia naturreservat i Sør-Fron kommune, Oppland. 16. Forskrift 25.01.2013 nr. 98 om vern av Dokka naturreservat, Nordre Land kommune, Oppland. 17. Forskrift 11.12.2015 nr. 1495 om vern av Lødding naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag. 18. Forskrift 16.12.2011 nr. 1293 om vern av Mjøsund naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag. 19. Forskrift 17.12.2010 nr. 1621 om vern av Råbesdalen naturreservat, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag. 20. Forskrift 16.12.2011 nr. 1290 om vern av Almdalen-Ekorndalen naturreservat, Overhalla og Namsos kommuner, Nord-Trøndelag.

Følgende eksisterende vernevedtak foreslås endret som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift 05.12.2008 nr. 1302 om verneplan for skog. Fredning av Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat, Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud. 2. Forskrift 16.12.2016 nr. 1614 om vern av Hemna naturreservat, Namsos og Namdalseid kommuner, Nord-Trøndelag.

5 FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte område. Naturreservatene som foreslås vernet er små verneområder, som det i regjeringsplattformen er lagt til grunn skal forvaltes av kommunene. De kommunene som ønsker det, vil følgelig kunne få forvaltningsmyndighet for de aktuelle områdene. Dersom aktuelle kommuner ikke ønsker slik myndighet vil forvaltningsmyndigheten ligge hos Fylkesmannen. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter.

Alle kommuner fikk høsten 2014 tilbud om å ta over forvaltningsansvaret for mindre verneområder (områder forvaltet av Fylkesmannen). Miljødirektoratet har delegert forvaltningsmyndighet til alle kommuner som takket ja og aksepterte forutsetningene som lå til grunn for tilbudet. Tilbudet omfattet ikke verneområder som strekker seg over flere kommuner, hvor det er lagt til grunn at aktuelle kommuner vil få tilbud når det er tatt stilling til fremtidig kommunestruktur gjennom regjeringens arbeid med kommunereformen.

Aktuelle kommuner vil få tilbud om delegering av forvaltningsmyndighet for nye områder som opprettes som del av dette vernevedtaket, og som i sin helhet ligger innenfor kommunen. For eksisterende verneområder som nå utvides, endres forvaltningsmyndigheten ikke.

6 HØRING AV VERNEFORSLAGET Under omtalen av hvert enkelt område i kap. 8 framgår det hvilke lokale/regionale og sentrale høringsparter som har hatt verneforslagene til uttalelse.

Berørte grunneiere, rettighetshavere, kommuner, fylkeskommuner og andre fylkesinstanser, samt aktuelle lokale og regionale organisasjoner har hatt verneforslagene på høring.

Sentrale høringsinstanser som har hatt verneforslagene til uttalelse (det vil være noen variasjoner i om alle disse sentrale høringsinstansene har fått alle verneforslagene på høring): Statens landbruksforvaltning, Statens navnekonsulenter, Språkrådet, Vegdirektoratet, Norges Luftsportforbund, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, NSB hovedadm., Jernbaneverket, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Statens Kartverk, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Telenor, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NHO Reiseliv, Norsk Industri, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges Naturvernforbund,Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Villreinrådet i Norge.

Høringsuttalelser fra viktige eller spesielt berørte instanser: Forsvarsbygg har ingen merknader til planavgrensningen i sakene. De har derimot en støttende kommentar til forslag til verneforskrifter som inneholder et unntak: Bestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: -Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Forsvarsbygg understøtter at dette unntaket for Forsvarets luftfartøy inngår i verneforskriftene, ettersom det dermed blir et tydeligere samsvar med unntaket for militær operativ virksomhet: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse- politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet Militær operativ virksomhet i lufta omfatter også den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Luftoperativ virksomhet må være beordret av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentligste av Luftforsvarets flyvninger vil være av operativ karakter. Kartverket påpeker at datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven § 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven. Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon mv. som finnes på nevnte nettsted.

Videre forutsetter kartverket at vernemyndigheten melder inn navnene på de respektive naturreservatene til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Språkrådet mener man generelt bør bruke og i stedet for – i navn for verneområdene. Uttalelser fra språkrådet er gjengitt under det enkelte område der dette er aktuelt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine merknader til enkeltområder er gjengitt under hvert enkelt område. Det samme gjelder merknader fra Statnett. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard peker generelt på viktigheten av å ivareta hensynet til mineralressursene i verneprosessen for å unngå båndlegging av mineralressurser innenfor verneområdet og restriksjoner og/eller begrensninger på uttak av mineralressurser utenfor verneområdet. Merknader til enkeltområder er gjengitt under hvert enkelt område. Landbruksdirektoratet uttaler at det ikke går fram av høringsdokumentet om og i tilfelle hvordan de forslåtte verneområdene i dag nyttes i landbrukssammenheng. Landbruksdirektoratet antar at beiting er den mest påregnelige landbruksmessige utnyttelsen av disse områdene. I og med at beiting stort sett fortsatt skal kunne skje i de foreslåtte verneområdene, vil Landbruksdirektoratet be om at det også tas inn i vernebestemmelsene at det må kunne settes ut saltsteiner i områdene, og at det må kunne søkes om tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med slik utsetting. Dersom ikke beitedyra har tilgang til saltsteiner i beiteområdet kan de få mangelsykdommer. Utsetting av saltsteiner har derfor en klar betydning for dyrevelferden. De ber om at det i verneforskriften tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje, og gjør oppmerksom på at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid. Det går ikke alltid klart fram av forslaget til verneforskrift at det kan søkes om tillatelse til oppsetting av gjerder (i tilknytning til beitebruk) eller vedlikehold av disse. Heller ikke at det kan søkes om tillatelse til nødvendig motorferdsel i den forbindelse, og ber om at det åpnes for slike tiltak i forskriften. Norsk organisasjon for terrengsykling er positive til vern, men ber om at verneforskriftene tillater sykling på eksisterende stier. Avvik fra friluftslovens hovedregel bør bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette.

7 GENERELLE MERKNADER TIL VERNEFORSLAGET Høringsuttalelsene er oppsummert i kap. 8 under omtalen av hvert enkelt område. Under dette kapitlet tas opp uttalelser om generelle forhold knyttet til verneforslagene.

7.1 Miljødirektoratets kommentarer til generelle merknader til avgrensningen Ved frivillig vern, setter eiendomsforholdene rammer for hvordan verneområdene kan arronderes. I noen tilfeller er det ikke mulig å få med alt areal som har vernekvaliteter. Det kan skyldes at grunneiere ikke ønsker å tilby arealer for frivillig vern, eller at tilbud ikke omfatter alt areal med vernekvaliteter. Det har skjedd flere ganger at arbeid med utvidelser er gjenopptatt som følge av seinere tilbud.

Formålet med vern av de foreslåtte naturreservatene er å ta vare på både ”typiske” skogområder og spesielle/sjeldne/truede elementer i skognaturen. Særlig på deler av Østlandet vil det være nødvendig å verne skogarealer med begrensa verneverdier dersom det skal kunne oppnås et mest mulig representativt skogvern, da skogbruksaktiviteten har vært omfattende her over lang tid. På sikt vil vernekvalitetene i disse områdene bygge seg opp igjen.

7.2 Miljødirektoratets kommentarer til verneforskriftene Miljødirektoratets gjennomgang av innholdet i verneforskriftene og kommentarer til noen av de temaer som er tatt opp i høringene.

Forskriftenes innhold Miljødirektoratet understreker betydningen av at en både ved utforming av verneforskrifter og forvaltning av områdene, herunder dispensasjonspraksis, legger til grunn et langsiktig perspektiv. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at naturkvalitetene forvitrer. Det er også viktig at den økosystemtilnærmingen som er lagt til grunn i skogvernet reflekteres.

Verneforskriftene innebærer vern av all vegetasjon og alt dyreliv. Det er likevel åpnet for jakt, fiske og sanking av bær og matsopp. Ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt. Dette innbefatter anlegg av ulike slag (midlertidige eller faste), men også tiltak som for eksempel drenering, kalking og gjødsling. For enkelte områder er det i verneforskriften åpnet for visse typer anlegg etter søknad.

Verneforskriftene innebærer et generelt hogstforbud, men det kan etter søknad gis tillatelse til hogst av etablerte plantefelt. I tilfeller der det ikke er aktuelt å ta ut plantede trær på kort sikt, kan det etter søknad gis tillatelse til en begrenset skjøtsel.

Motorferdsel er forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med spesielt nevnte formål. Det understrekes at regelen om ”nødvendig motorferdsel” skal håndheves strengt. Motorferdsel i tilknytning til militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten er tillatt. Dette gjelder ikke for øvingsvirksomhet i tilknytning til slike formål. Det er gjort en vurdering for hvilke områder det er aktuelt med en egen dispensasjonshjemmel for øvingsvirksomhet. Utgangspunktet har vært at det ikke er aktuelt å åpne for dette i små verneområder og verneområder som på grunn av sin topografi er lite egnet til slike aktiviteter.

Vedlikehold av eksisterende veier, anlegg, herunder bygninger og eventuelt andre installasjoner som er i bruk på vernetidspunktet, er tillatt. Med vedlikehold menes opprettholdelse av den standard veien, bygningen, anlegget etc. hadde på vernetidspunktet. Vedlikehold omfatter ikke nybygging, oppgradering eller utvidelse. Vedlikehold av for eksempel vei omfatter således tiltak eller arbeid for å holde veien ved like eller opprettholde samme standard som på vernetidspunktet, uten at den endrer karakter. Miljødirektoratet vil ikke tilrå at verneforskriften henviser til vegklasser, da slike standarder kan endres over tid, men tilrår å opprettholde formuleringen om standard på vernetidspunktet. Tiltak som påføring av nytt grusdekke, grøfterensk, skifte av stikkrenner og lignende anses som vedlikehold. Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold kan tillates etter søknad, og skal fortrinnsvis skje på snødekt mark.

Miljødirektoratet vil påpeke at restriksjonsnivået ikke er særlig forskjellig mellom de ulike områdene som her foreslås vernet, men da verneforskriftene for områdene er framkommet gjennom forhandlinger mellom de respektive fylkesmennene og grunneierne, vil det måtte aksepteres at det blir enkelte forskjeller i utformingen av forskriftene. For de områdene der eksisterende verneområder inngår i verneforslagene, vil ny verneforskrift omfatte hele området. For disse arealene vil det kunne medføre større endringer i forhold til eksisterende

13 verneforskrift. For noen områder med mindre utvidelser, opprettholdes eksisterende bestemmelser, som også vil gjelde for utvidelsesarealet.

Miljødirektoratet vurderer at mal for verneforskrifter for naturreservater ivaretar avveiningen mellom brukergruppene og de overordnete vernehensyn på en god måte.

Navn Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet på nye naturreservat til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtak er gjort, jf. § 15 i lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at kart over verneområdene produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Språkrådet viser til at offentlige instanser er bundet til skrivemåten i sentralt stedsnavnsregister. For å kunne bruke annet navn, er det behov for å reise formell navnesak.

Når det gjelder de endelige vernekartene, vil de bli produsert i tråd med gjeldende praksis. Når det gjelder innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister, vises til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl. res. i desember 2015. Departementet viser til «at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.»

Motorferdsel Generelt skal muligheter for bruk av motorferdsel i verneområder vurderes etter søknad.

Miljødirektoratet vil understreke at motorisert uttransport av storvilt (elg og hjort) i utgangspunktet enten skal foregå manuelt eller ved bruk av lett beltekjøretøy hjemlet i § 6. Med lett beltekjøretøy i denne sammenheng menes mindre beltekjøretøy som f.eks. elgtrekk, jernhest og beltegående ATV.

En eventuell tillatelse til bruk av annet motorkjøretøy enn nevnt over, hjemlet i § 7, skal vurderes nøye. Det reelle behovet, samt mulige påvirkninger på naturmiljøet skal vurderes. Forvaltningsmyndigheten kan i sin søknadsbehandling knytte tillatelsen til bestemte traseer. Dette vil særlig være aktuelt for uttransport av elg fra bakenforliggende områder. Det kan også innvilges flerårige dispensasjoner.

I områder med hytter er hovedregelen at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved, materialer og utstyr på snødekket mark etter § 7. Slike tillatelser bør normalt styres til fastlagte trasèer. Fastsetting av trasè bør gjøres ved søknadsbehandling eller som en del av utarbeidelse av forvaltningsplan. Motorisert transport i forbindelse med vedlikehold bør skje på snødekt mark med bruk av snøscooter. I unntakstilfeller kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til barmarkskjøring for transport av materialer til vedlikehold. Dette bør normalt være vedlikeholdsbehov av akutt karakter.

I verneforskriftenes § 7 er det åpnet for at det etter søknad kan gis dispensasjon til bruk av motorferdsel knyttet til ulike formål. Der hvor bestemmelsene ikke spesifiserer om slik transport skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark, med lufttransport eller på barmark, skal det ved vurderingen av den enkelte dispensasjonssøknad legges til grunn at transporten fortrinnsvis bør skje med beltekjøretøy på snødekt mark eller med lufttransport. Transport på barmark er kun aktuelt når transport med beltekjøretøy på snødekt mark eller lufttransport er

14 vanskelig gjennomførbart og forøvrig når det er spesielle forhold som tilsier det, og forutsetter at slik transport er vurdert å kunne gjennomføres uten skader på viktige verneverdier, naturtyper eller leveområder for arter.

Kraftlinjer I områder med eksisterende energi- og kraftanlegg er utgangspunktet at anlegget skal kunne drives og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte. Forskriftsmalene har standardbestemmelser som åpner for drift og vedlikehold av anlegg, og motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på kraftlinjer. Forskriftsmalen fastsetter søknadsplikt for motorferdsel utover dette. Dette for at forvaltningsmyndigheten blant annet skal ha mulighet til å kunne styre hvilke typer kjøretøy som benyttes og til hvilken tid eller etter hvilken trasé kjøringen skal skje. Dispensasjonsordninger tas ikke inn for å hindre nødvendige tiltak eller nødvendig kjøring, men fordi det i enkelte sårbare områder er ønskelig å styre bruken av kjøretøy slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter og skader på naturmiljøet. Foruten drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og nødvendig istandsetting ved akutt utfall, skal det også åpnes for oppgradering/fornyelse av eksisterende kraftanlegg og kraftlinjer for heving av spenningsnivå og øking av linjesnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. Miljødirektoratet forholder seg til den enighet som har vært om bestemmelsene om drift og vedlikehold av kraftanlegg, og tilrår ikke endringer i forskriftene på dette punktet.

Start og landing med luftfartøy Miljødirektoratet vurderer at start og landing med luftfartøy er uønsket i naturreservatene, og at dette bør tydeliggjøres og synliggjøres ved å ta inn et forbud i verneforskriften. Gjennom forskrifter vedtatt ved kgl. res. 12.12.2014 ble Forsvarsbyggs ønske om at landing og start med forvarets luftfartøy gis automatisk unntak, tatt inn i forskriftene. Miljødirektoratet har derfor lagt dette inn i alle forskriftene. De aktuelle forslagene er skog- og andre utmarksområder. En antar at start og landing eventuelt vil bli (meget) sjeldne foreteelser og ikke utgjøre noen trussel mot områdene som sådan.

Beiting Landbruksdirektoratet anfører at dersom det er aktuelt med beite, bør det være generelt unntak for beite og utsetting av saltstein, og at det i spesifiserte unntak bør være åpning for oppsetting av gjerder, samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse og ved utsetting av saltstein, samt unntak for uttransport av syke og skadde beitedyr.

Miljødirektoratet viser til at for de områdene der beiting er aktuelt, er det gjort en vurdering av om forskriften skal åpne for utsetting av saltsteiner. For de fleste områdene er det vurdert at dette er et tiltak som i liten grad berører verneverdiene i særlig grad, og det er derfor tatt inn en unntaksbestemmelse om mulighet for utsetting av saltsteiner. For noen områder vurderes dette tiltaket å ha betydning i forhold til verneverdiene, og for disse områdene åpner ikke forskriftene for dette. Det samme gjelder oppsetting av gjerder; for de områdene der dette vurderes som aktuelt, er det tatt inn som spesifisert unntak i § 7. Landbruksdirektoratet ber om at det i verneforskriften tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje, og at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid. Fylkesmannen i Østfold tilrår at melding om uttransport av syke og skadde bufe kan skje etter at uttransport er foretatt.

Miljødirektoratet viser til at forskriftene må være relativt generelle i formen for at de skal kunne stå seg over tid, slik at det blir vanskelig å være mer presis enn at det skal meldes til ansvarlig oppsyn. Miljødirektoratet støtter derfor ikke forslagene. Det er vanlig praksis at det kan gis melding pr. sms eller epost også utenom vanlig arbeidstid og at melding kan gis i ettertid om det ikke er praktisk mulig å gjøre det før transporten skjer. Presiseringer omkring dette gjøres når det utarbeides forvaltningsplaner, men mange områder mangler dette.

Terrengsykling Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) anfører at friluftsloven hjemler fri sykling på stier, at vanlig sykling kun har begrenset skadeevne, og at sykkel med tiden er blitt en aktivitet som utøves til alle årstider. Hovedregelen i friluftsloven er at det i skogområder er tillatt med sykling på vei eller sti når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. På fjellet er det også tillatt å sykle utenfor sti. I kgl. res. 12.12.2014, ble sykling (samt riding og bruk av hest og kjerre) tatt inn som unntak på veger/stier i de fleste områder, ved at forbud mot sykling/riding/hest og kjerre ble gjort gjeldende utenom stier og veger merket på kart. Miljødirektoratet forholder seg til føringene i vedtatte kgl.res for skogvern og tilrår at det i alle forskriftene tas inn bestemmelser om at sykling, (samt riding og bruk av hest og kjerre) tillates på eksisterende stier og veier, dersom det ikke er særskilte naturfaglige hensyn som tilsier at sykling bør være forbudt på bestemte stier eller i bestemte områder. Selv om regulering av sykling i skogområder følger av friluftsloven, mener Miljødirektoratet det er hensiktsmessig at regulering av sykling tas inn i verneforskriften sammen med regulering av andre aktiviteteter i verneområdet, også i områder hvor det åpnes for sykling på alle eksisterende stier i området. Miljødirektoratet tilrår at stier og veier som det tillates sykling på, avmerkes på vernekartet slik at det går klart fram hvilke traseer som kan benyttes til dette formålet. For de områdene der forskriften sier det skal utarbeides forvaltningsplan, kan forvaltningsplanen vise hvilke stier og veier hvor sykling tillates. For noen områder der det ikke er kjente stier, er foreslått et generelt forbud mot sykling i verneforskriften. For et fåtall områder er det foreslått forbud mot sykling på grunn av hensynet til naturverdiene i det enkelte område. I merknadene til det enkelte område er status for stier og særskilte naturfaglige hensyn nærmere omtalt. Når det gjeldere el-sykler rammes dette av forbudet mot motorferdsel i verneforskriftene. Det er foreløpig ikke gjort endringer i regelverket som gjelder el-sykler i friluftsloven eller i malen for verneforskrifter.

8 MERKNADER TIL DET ENKELTE OMRÅDE

ROGALAND FYLKE

1. Strandaliane, Suldal kommune, Rogaland fylke Totalareal 11.300 daa, hvorav 8.930 daa produktiv skog.

Området ligger på sørsiden av Suldalsvatnet, mellom Bråtveit i nord og Kvilldal i sør, i Suldal kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et stort sammenhengende skogsområde med bratte skoglier fra lågland (69 m o.h.) til fjells som er lite preget av nyere inngrep. Fattig boreal og

16 boreonemoral furuskog og lauvskog dominerer. Eldre boreonemoral edellauvskog/høstingsskog av alm, ask og andre edellauvtre dominerer noen steder på skredjord i lavereliggende deler. På stammene finns flere sjeldne og nasjonalt trua lavarter. Det er et mål å ta vare på verneverdiene i mest mulig urørt tilstand og eventuelt videreutvikla dem. Om mulig er det også et mål å ta vare på kulturpreget og tilknytta naturverdier i høstingsskogen.

Området er topografisk variert med fjelltopper, skogdekte og bratte lier, bekkekløfter, bergvegger, daler og bekker og elver. Området domineres av boreal lauvskog og barskog og har innsalg edellauvskog. Områder med rik, nordvendt, eldre lauvskog med stort innslag av edellauvtrær finnes ved Steinsvikbekken, på Fjærnes og på Litlehamarstronda. Her finnes lauvskog med gråor, hassel, ask og hegg og med urter, bregner og store gras i feltsjiktet, som raggtelg, skogsvingel, skogstjerneblom og trollbær. På stammene finnes mosesamfunn med kystmose og flere sjeldne arter i fylket, og rike lungeneversamfunn, m.a. praktlav (VU) og skoddelav (VU). Andre raudlista lav er skorpefiltlav (NT) og Biatoridium monasteriense (NT). På Litlehamarstronda står dessuten noe lenger opp flere titalls store almestyver med feltsjikt dominert av strutseveng og med rik mose- og lavflora på styvene med rødlisteartene Gyalecta cf. flotowii/truncigena (VU) og Gyalecta ulmi (NT). Det er flere bekkekløfter i området, m.a. Rollesjuvet. I tillegg til blandet og dels rik lauvskog kommer det her inn fjellplanter som kvitsoleie, svarttopp, rødsildre og ullarve.

Skogene har stor variasjon i sjiktning og trolig også alder, og i Rollesjuvet finnes mest sannsynlig den eldste skogen i området. Læger og gadd finnes spredt, men i ulike nedbrytningsnivåer. Området ligger innenfor sør- og mellomboreal vegetasjonssoner. I forhold til listen over prioriterte mangler ved skogvernet, så er bekkekløfter og kystbjørkeskoger viktige. Noen av skogene her vil til en viss grad dekke opp det som betegnes som «gråor-almeskog». Samlet sett er området vurdert til nasjonalt til regionalt verdifullt (***/**).

Inngrepsstatus: Området bærer preg av langvarig kulturpåvirkning, både i form av tidligere hogst og beite. Det finnes noe planta gran i området. Om lag 7 bygninger er registrert i bygningsregisteret, flere som skogs- og utmarkskoier eller seterhus, minst to som fritidsboliger. Området grenser til Suldalsvatnet som er regulert med høgste regulerte vannstand 68,5 m. Det går ei lita 3,4 km lang kraftlinje i vannkanten fra sørvest, fra starten nær vatnet med ryddegate, seinere i hovedsak uten ryddegate, delvis ute i vatnet og utenfor verneforslaget. Ei stor kraftlinje (420 kV) går fra Kvilldal kraftverk og krysser området to steder. Det meste av denne linja går så høgt at det trengs lite ryddesone. Det er flere bekkeinntak sørøst for området, dette påvirker vannføringen i de viktigste bekkene.

Høring: Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Suldal kommune og Rogaland fylkeskommune, samt til Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, Forum for natur og friluftsliv Rogaland, Rogaland Bondelag, Naturvernforbundet i Rogaland, Rogaland Bonde og Småbrukarlag v/Nils Melbøe, NJFF Rogaland, Rogaland Sau og Geit, Norsk Botanisk Foreining avd. Rogaland v/Svein Imsland, Norsk Ornitologisk Foreining avd. Rogaland, Skogselskapet i Rogaland, Stavanger Turistforening, Suldal Elverk, Statens vegvesen Region Vest, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets

17 fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kartverket, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges geologiske undersøkelser (NGU), Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Miljøvernforbund, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, NTNU fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Statkraft SF, Statnett SF, Stadnamntenesta på Vestlandet, Statskog SF, Universitetet i Bergen, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og WWF – Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Kartverket merker seg at Fylkesmannen har tatt hensyn til tilrådingen fra Stadnamntenesta på Vestlandet. Torfinn Klungtveit har kommmet med opplysninger om virksomheten i skogen i tidligere tider knyttet til gnr/bnr 47/1, og har kartfestet dette og anlegg knyttet til virksomheten. De hogg tømmer til bruk på gården, juletrær og ved til dampbåten på Suldalsvatnet, og brukte en pendeltaubane, ei tømmerkoie og ei steinbrygge i sammenheng med dette. Han er kritisk til skrivemåten av stadnamnet Rollesjuvet, da han og andre lokale kilder mener at det alltid har hett Rådlausjuvet. Suldal kommune støtter forslaget og har ikke større merknader til forskriftsforslaget, men ser helst at §3 e går ut, da det “nærast set forbod mot kaffibål”. Rogaland fylkeskommune viser til 5 kulturminner innenfor eller nær vernegrensa ved Eivindsåa som kan være fra før reformasjonen og dermed være automatisk freda, og viser til lovregler for disse. De viser dessuten til flere SEFRAK-bygg i verneklasse A og B innen området. Fylkeskommunen ønsker §7 i verneforskriften endra slik at forvaltingsmyndigheten også vurderer søknader om tillatelse til istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner etter kulturminneloven. Fylkeskommunen ønsker anledning til å uttale seg til slike saker. De ønsker videre nemnt i § 10 at forvaltningsplanen skal omfatta kulturminner/kulturmiljø og utarbeides i samråd med fylkeskommunen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) peker på at høgste regulerte vannstand i Suldalsvatnet er 68,5 m og at høgda som står i innsjødatabasen er 69 m. De ber derfor om at dette blir lagt til grunn i forskrift og kartavgrensing. De peker og på at det er kartlagt potensiale for småkraft i verneforslaget. Statnett har en likestrømskabel mot Storbritannia under bygging som startar i Kvilldal med en likeretterstasjon som grenser til verneforslaget. De vurderer ikke at denne er i direkte konflikt med verneforslaget, men pekar på at det kan trengs motorisert ferdsel og tilgang til denne både under utbygginga og seinere. De viser til innspill til oppstartsmeldingafra Statnett SF om 420 kV-ledningen Kvilldal-Rjukan. De viser også til Suldal Elverk KF sin distribusjonslinje i vestkanten av verneforslaget. De har ikke kjennskap til planer for endring av distribusjonsnettet. Direktoratet for mineralforvaltning skriver at tiltaket ikke kommer i konflikt med mineralressurser av regional eller nasjonal verdi, og har derfor ingen merknader.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Bålbrenning

Fylkesmannen har i samråd med Miljødirektoratet tatt ut dette punktet og i stedet tatt inn følgende formulering under punkt 4: «Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for: f) Bålbrenning med tørrkvist eller ved teken med inn i reservatet, i samsvar med gjeldande lovverk.» Dette er i samsvar med forskriftene for flere større skogreservat. Tillatelse til istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner Fylkesmannen har i samråd med Miljødirektoratet ikke funnet grunn til å endre forskriften på dette punktet. Formuleringen er brukt i en rekke verneområder med store kulturminneverdier, m.a. Jærstrendene landskapsvernområde der Rogaland fylkeskommune blir rådspurt når det er aktuelt. Verneforskriften legger til grunn at dispensasjonssøknader ikke bare blir vurdert etter forskriften, men også etter annet relevant lovverk, eller at det blir presisert dersom søker må avklare et tiltak etter annet lovverk. Fylkeskommunen nemner og at det er 3 SEFRAK- registrerte bygninger i området. Dette er 3 utløer for høy som kan forvaltes etter forskriften slik den nå foreligger. Avgrensning NVE ber om at høyden på Suldalsvatnet i innsjødatabasen på 69 moh blir lagt til grunn i områdeavgrensingen og verneforskriften ut fra h.r.v. og på ulike tilpassinger til energianlegg i området som trengst i forskriften, m.a. linene til Statnett SF og Suldal Elverk. Fylkesmannen har ved avgrensinga mot Suldalsvatnet lagt til grunn nasjonale kartdata fra Statens kartverk, men vil før innsending av SOSI-kartdata se til at disse tar høyde for h.r.v. Fylkesmannen endrer teksten i forskriften og ellers til 69 moh. Drift og vedlikehold av kraftlinjer Fylkesmannen innarbeidet før høring generelle bestemmelser i forslaget til verneforskrift for drift og vedlikehold av eksisterende kraftlinjer og andre energianlegg. Fylkesmannen tok også inn i høringsforslaget at det kan gis dispensasjon til oppgradering av kraftlinjer, nødvendig motorferdsel til drift av anleggene og nødvendig rydding i bekkefar utenfor ryddebeltet, herunder nødvendig motorisert ferdsel. Suldal Elverk har ikke uttalt seg, men fylkesmannen legger til grunn at tilpassingene nemnt over dekker behov knyttet til deres linje. Ilandstiging med båt Under høringen hadde pkt 7m) under § 7. (spesifiserte dispensasjonsreglar) denne ordlyden; 7m) Ilandstiging med båt på fastsette stader. Denne er ikke kommentert i høringa, men blir vurdert som uaktuell av Fylkesmannen, da det ikke trengs dispensasjon for ilandstigning fra båt, og vannflata i Suldalsvatnet der bruk av motorferdsel er lovlig, vil ligge utenfor reservatet. Det kan likevel trengs enkel tilrettelegging for ilandstiging fra båt på enkelte steder i sammenheng med kulturturisme og kulturmarkskjøtsel, beitebruk mm. Dette er mest aktuelt i reguleringssonen, men kan også få virkning i reservatgrensen mot vatnet. Fylkesmannen har derfor tatt inn denne formuleringen under § 7. (spesifiserte dispensasjonsreglar): 7m) Enkel tilrettelegging for ilandstiging frå båt på fastsette stader. Det har ikke gjennom høringen eller på annet vis kommet opp at noen har rettigheter til tiltak eller bruk som vil skade verneformålet eller skape vansker for forvaltningen av området på annet vis. Annet Allskog melder at det er uklare eiendomsforhold noen få steder.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vernet av Standaliane i samsvar med vedlagt forslag til verneforskrift og med vernekart avgrensa som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Strandaliane: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Strandaliane som naturreservat.

AUST- OG VEST-AGDER FYLKER

9 av de 11 tilrådde områdene fra Agder omfatter skogområder på privat eiendom som er tilbudt for vern gjennom ordningen med frivillig vern. De siste to områdene ligger på grunnen til Statskog SF i Gjerstad kommune. Alle tilrådde områder var på felles høring.

Høringsuttalelser: Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Bygland kommune, Kristiansand kommune, Tvedestrand kommune, Åmli kommune, Gjerstad kommune, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune, samt til Agder/Telemark Skogeierforening, Norges skogeierforbund, Fylkesmannens landbruksavdeling, NIVA region Sør, Statens Vegvesen Region Sør, Naturvernforbundet i Kristiansand, Naturvernforbundet i Vest-Agder, Naturvernforbundet i Aust-Agder, Norsk Zoologisk forening Sørlandsavdelingen, Agder Energi, Statens naturoppsyn Kristiansand, Statens naturoppsyn seksjon kyst sør, Norsk Ornitologisk forening avd Vest-Agder, Norsk Ornitologisk forening avd Aust-Agder, Agder Botaniske forening, Agder Naturmuseum og botaniske hage, Norges Bondelag Agderkontoret, Agder Historielag, Aust-Agder bonde- og småbrukarlag, Vest-Agder bonde- og småbrukarlag, Vest-Agder sopp og nyttevektsforening, Aust-Agder sopp og nyttevekstforening, Norsk entomologisk forening Agderlaget, DNT Sør, IK våg, Kristiansand Orienteringsklubb, Aust-Agder turistforening, Friluftsrådet sør, Midt-Agder friluftsråd, Forum for Natur og friluftsliv-Agder, Christiansand Klatreklubb, Norges Handikapforbund Agder, NJFF Aust-Agder og NJFF Vest-Agder. Verneplanen ble sendt på sentral høring til: Norsk organisasjon for terreng sykling (NOTS), AVINOR AS, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi – NTNU, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund og olym. og paraolym., Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NSB hovedadm., NTNU, Ringve botaniske have, NTNU, Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens Kartverk,

Landbruksdirektoratet, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenestene for Østlandet og Agderfylkene, Statskog, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Verdens Naturfond og Villreinrådet i Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 10 innspill til verneplanene. Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6. Høringsuttalelser som omfatter et enkelt område er referert under det enkelte område.

Bane Nor og Språkrådet hadde ingen merknader til verneplanen. Forum for Natur og Friluftsliv støtter generelt vern av områdene i Vest- og Aust-Agder, men har en kommentar til Svingervann. NJFF-Aust-Agder er positive til opprettelsen av verneområdene og forventer at det åpnes for jakt og fiske, uttransport av felt vilt samt bål med død virke fra bakken innenfor gjeldene lovverk. Norges vassdrag- og energidirektorat har kommentarer til fire av verneområdene; Heddeviksfjell, Kviteflogi, Hækjenkleiv og Åslandsøya og Kjeøya. Resten av områdene har ikke NVE noen kommentar til. Se omtale under hvert enkelt område. Åmli kommune har ut i fra skoginteresser ingen særlige innvendinger mot de foreslåtte verneområdene. Åmli kommune synes at vernet av nye områder og utvidelse av eksisterende er med på å tøye tålegrensen for det som kan aksepteres av båndlegging i lokalsamfunnet. Forvaltningsregimet for området bygger på standard mal og hindrer det meste av aktivitet og lokal verdiskapning. Vernestyremakten bør derfor tenke igjennom om det ikke er på tide å være mere kritiske og kvalitetsmedvitne i forhold til områder som blir vernet spesielt i kommuner der mye blir vernet.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen anser det ikke som nødvendig at kommentere innspill fra Bane Nor, Språkrådet, Kartverket, NJFF Aust-Agder, NVE, Åmli kommune og Landbruksdirektoratet. Øvrige innspill er kommentert under hvert enkelt område.

Kommentar til innspill fra NJFF Aust-Agder: Hensyn til jakt, fiske, uttransportering av felt vilt, samt bålbrenning er ivaretatt gjennom forslag til forskrift for de enkelte områdene. Kommentar til Norges vassdrags- og energidirektorat: Fylkesmannen tar utregningene av potensial for småkraftverk til orientering. Øvrige innspill er kommentert under det enkelte området. Kommentar til Åmli kommune: Fylkesmannen er bevisst at store areal er vernet i Åmli kommune, og avslår utvidelser og opprettelse av områder som ikke har åpenbart høye verneverdier. Samtidig er det en kjensgjerning at det i en periode har kommet mange tilbud fra grunneiere i Åmli. Fylkesmannen har funnet det riktig å vurdere disse på lik linje med tilbud som har kommet inn fra grunneiere i andre kommuner, og har anbefalt vern i de tilfellene hvor naturfaglige registreringer har argumentert for dette. Fylkesmannen ønsker å få til en god dialog med kommunen knyttet til disse områdene framover.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av følgende naturreservater; Bjørnstadfjell, Fossbufjellet, Heddeviksfjell, Kviteflogi, Hækjenkleiv, Åslandsøya og Kjeøya,

utvidelse av Vardeheia og utvidelse av Reismyr, Rosstøl, Vassvann og utvidelse av Svingervann med de endringer som fremgår av tilrådningen. Justerte vernekart og verneforskrifter finnes som eget vedlegg til tilrådningen.

2. Utvidelse av Svingervann naturreservat, Kristiansand og Songdalen kommuner, Vest- Agder fylke Nytt verneareal 575 daa, hvorav 519 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 1.980 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Området er et godt utviklet og rikt skogområde med sjeldent stor variasjon i vegetasjons- og skogtyper, fra skrinne furukoller til frodige edellauvskogsdaler og sumpskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Storparten av skogen i området er gammelskog med dominerende aldersklasse rundt 70-120 år. På skrinne koller/ åsrygger er det relativt gammel furuskog med spredt innslag av furu på 200-300 år. Dødvedelementer av furu opptrer spredt, men dødvedkontinuiteten er svak. Produktiv eikedominert i området er generelt relativt svakt aldersspredd med dominerende aldersklasse 70-100 år og typisk stammediameter på 20-35 cm. På skrinnere mark finnes også eldre eik på inntil ca 150(-200) år og maks 45-50 cm dbh. Eldre eik er ikke observert. De antatt største (og kanskje eldste) trærne i området er to lindetrær som står ved bekken i kjerneområde 1. Disse er ca 70-90 cm dbh.

Områdets viktigste naturkvaliteter er knyttet til den generelt relativt store variasjonen i terreng og treslag, områdets lavtliggende og kystnære beliggenhet, og den høye dekningen av relativt gammel skog som innehar spredte kontinuitetselement. I samlet verdivurdering er det lagt vekt på positive kvaliteter som stor variasjon, høy dekning naturskog, kystnær/lav beliggenhet og funn av moderat krevende arter fordelt på ulike takso-økologiske grupper. I tillegg grenser området inntil eksisterende naturreservat av antatt lignende kvalitet som samlet sett gir ganske stort areal. Området vurderes som regionalt verneverdig (**). Svingervann (utv) vil kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. På de generelle manglene gjelder dette: 1) lavlandsskog (middels grad). Av prioriterte skogtyper inngår: 1) bekkekløfter (liten grad); 2) boreonemoral blandingsskog (liten grad); 3) edelløvskog, herunder gammel eikeblandingsskog (liten grad).

Inngrepsstatus: Det går flere stier gjennom området, noen av disse er godt brukte turstier. Hovedtraséene går likevel nord for den foreslåtte utvidelsen. Spesielt i fuktige partier er det tydelig terrengslitasje i forbindelse med disse stiene. Det ligger noen hytter inne i det eksisterende Svingervann naturreservat. Innenfor utvidelsesområdet er det ingen hytter eller andre tekniske inngrep.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Forum for Natur og Friluftsliv støtter generelt vern av områdene i Vest- og Aust-Agder, men har en kommentar til Svingervann: I det eksisterende Svingervann NR er det ikke tillatt å sykle på stier som er merket på kart. I og med området er bynært og i mye bruk, bør bedre skilting vurderes dersom sykling ikke skal være tillatt. I mange naturreservater av nyere dato tillates sykling på sti merket av på kart, og mer informasjon rundt Svingervann er derfor nødvendig.

Kommentar fra DNT Sør: Vi tenker at sykling på tydelige og merka stier gjennom dette naturreservatet bør tillates. Dersom ikke må det begrunnes hvorfor sykling ikke tillates. Det er godt opparbeida stier gjennom dette naturreservatet, stiene er for det meste ganske tekniske å sykle noe som medfører lite bruk og det blir ikke et renn av sykler. Stiene har mye god kvalitet og er for det meste tørre og det blir da minimal slitasje ved bruk av sykler. Det er lite dokumentasjon at sykler sliter mer på sti og terreng enn ferdsel til fots der det er tørre forhold og ikke bratte kneiker (NINA rapport 1288). IK Våg støtter utvidelsen av Svingervann naturreservat og forstår det slikt at verneforskriften tar hensyn til de tradisjonelle friluftsaktiviteter som naturlig ferdsel til fots og ski, bærplukking, jakt. Og at IK Våg i samarbeid med grunneiere kan merke, rydde og vedlikeholde stier, bruer, skilt ol innenfor verneområdet jf. forskriftens § 4 e. Problemstilling omkring støyforurensing. Området ligger nær industri og ny veiutbygging og områdets rekreasjonsverdi påvirkes av støyen. Kan slike bestemmelser vurderes innsatt i verneforskriften? Kristiansand kommune uttaler at to av verneområde ligger i Kristiansand kommune; utvidelse av Svingervann og opprettelse av Vassvann. Utvidelsen av Svingervann strekker seg nærmere bebyggelsen og det er store friluftsinteresser i området. Verneforslaget sikrer friluftslivet i et langt perspektiv i tillegg til naturverninteressene. Området er avsatt til LNF-område med hensynsone friluftsliv i kommuneplanen. Hensynsone friluftsliv brukes i Kristiansand på viktige markaområder. Utvidelsen i øst omfatter en isolert del av eiendommen. For at utvidet verneområde skal bli sammenhengende anbefaler vi at mellomliggende eiendommer innlemmes i verneforslaget alternativt at vannflaten innlemmes. I forhold til sistnevnte må forholdet til eksisterende vassdragsregulering avklares. Ellers er Kristiansand kommune positive til vern av områder som er viktige for naturmangfold varig sikres etter naturmangfoldloven. Kommunen er tilfreds ved at friluftsliv og bruk av områdene for allmenn ferdsel inngår som del av forslag til verneforskrift innenfor rammen av naturvern. I tillegg til vern etter naturmangfoldloven anmoder vi om at som del av oppgjøret/erstatning til berørte grunneiere gir forvaltningsmyndighet rett til skilting og vedlikehold av turløypenettet i områdene. Kristiansand orienteringsklubb har et orienteringskart over et foreslått verneområde i Vågsbygdskogen. Det har vært arrangert orienteringsløp i området gjennom flere ti år, uten at det har gjort skade på naturmangfoldet i området. Orienteringsløpene på sørlandet har liten deltagelse, antall deltagere er typisk 60 - 100 løpere. Det kan også bli arrangert noen enkle treningsløp med enda færre deltagere. Det er viktig for orienteringssporten å kunne benytte skogene rundt Kristiansand, uten å måtte kjøre unødig langt, dette gjelder spesielt treninger. Det er også viktig at det er et tilbud vedrørende turorientering i nærhet til bydelene. Vedrørende de 2 foreslåtte områdene spesielt. Det er foreslått å verne Grimlansheia og lia ned mot Grimsvatnet. Dersom dette vernes ville det være til stor hjelp om vernesonen ble lagt vest for stien som går langs Grimlansvannet. Det vil da være mulig å løpe på denne stien inn i resten av området, også som organisert idrett i liten skala, på lik linje med de vanlige turgåere i området. Ellers er akkurat dette området lite problematisk med hensyn til orienteringsløp. Lemannsheia derimot sammen med Bruliheia noe av det fineste orienteringsterrenget i distriktet rundt Kristiansand. Det vil være et stort tap for orienteringssporten om dette området ikke kan brukes til enkle arrangement, treninger etc. Spesielt i perioden fra september til april. Det er ønskelig at også Fylkesmannen i Vest Agder er åpen for at det i likhet med andre nordiske land kan gis dispensasjon for enkelte løp i vernesonen.

Vest-Agder fylkeskommune uttaler at området ved Svingervann er et svært viktig friluftsområde med mange brukere. Vest-Agder fylkeskommune mener at verneforskriften er for rigid og streng når det gjelder følgende forhold: - Bålbrenning: Det er uklart hvem som kan sanke og brenne tørrkvist. Kan organiserte turer sanke og brenne tørrkvist eller må de ha medbrakt ved med? Vest-Agder fylkeskommune anbefaler Fylkesmannen å gjennomgå bestemmelsen når det gjelder forskjellen på ved og tørrkvist og organiserte turer. - Idrettsarrangementer og andre større arrangementer: I følge forskriften er det forbudt å bruke naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer. Hva menes med et større arrangement? Er den naturlostur på 50 personer forbudt? Hvilken type arrangement er skadelig? - Telting: I oversendelsesbrevet er det sagt at noen få telt eller en skoleklasse ikke ansees som et større arrangement og at dispensasjon ikke er nødvendig. Dette bør presiseres i forskriften med omfang, tid og lokalisering. - Sykling: Elsykler er stadig mere populært og bør åpnes for i verneområdet på lik linje med ordinær sykling.

Fylkesmannens kommentarer: Forum for Natur og Friluftsliv: Fylkesmannen har åpnet for sykling på merkete stier og veier i Svingervann, jf. vernekart. IK Våg: Det stemmer at en kan fortsette med tradisjonelt friluftsliv i området og at IK Våg i samarbeid med grunneiere kan vedlikeholde, skilt osv. i området. Med hensyn til støy og forurensing kan Fylkesmannen ikke gjøre noe med det i verneforskriften. Kristiansand kommune: Fylkesmannen er enig i at de mellomliggende eiendommene hadde vært bra å få inn i naturreservatet, men ordningen basere seg på frivillig vern, og derfor er de ikke med. Fylkesmannen håper på sikt at eiendommene kan bli med. Kristiansand Orienteringsklubb: Fylkesmannen er kjent med at orienteringsklubben bruker dette område til treninger og større arrangementer. Da vernet er frivillig og grunneier ønsker å verne det vi har laget kart over, er det ikke mulig å ta ut området med stien vest for Grimdalsvannet. Med hensyn til bruk av området til organisert trening anbefales at klubben tar kontakt med Fylkesmannen og diskutere muligheter for en lengre varende dispensasjon når det gjelder treninger. Ved større arrangementer blir klubben nødt til å søke dispensasjon. Fylkesmannen har ikke tidligere vært veldig restriktive med arrangementer som ikke skader verneverdiene i området. Vest-Agder fylkeskommune: Hva angår bålbrenning er det ikke opp til Fylkesmannen å definere organisert arrangement, men dersom arrangementet er organisert skal det tas med ved for bålfyring. Fylkesmannen ser at uorganiserte turer med mange familier kan bli av samme størrelse, men kan ikke skille på antall personer. At området har restriksjoner i forhold til større arrangementer er for å ta være på verneverdiene i området. Fylkesmannen ser ikke for seg at en naturlostur er et stort problem, men ser heller ikke at en tur som blir arrangert i så god tid som naturlosturene gjør kan ha noe problem med å kontakte Fylkesmannen og evt. sende en enkel dispensasjonssøknad. Punktet vedrørende telting er fjernet fra forskriften, slik at telting tillates innenfor området. Spørsmålet omkring hvorvidt elsykling skal sidestilles med sykkel uten hjelpemotor, må vi sende videre til Klima- og Miljødepartementet for å få avklart.

Fylkesmannens tilrådning:

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler utvidelse av Svingervann naturreservat.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Svingervann naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Svingervann naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 10.06.2005 nr. 564 om verneplan for barskog, vedlegg1, fredning av Svingervann naturreservat, Kristiansand og Songdalen kommuner, Vest- Agder.

3. Vassvann, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke Totalareal 236 daa, hvorav 224 daa produktiv skog.

Området ligger mellom Vassvatnet, Eidsvatnet, Røyrvatnet og Stemvatnet, ca 1 kilometer vest for Eftevåg, i Kristiansand kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et lavtliggende kystnært område med store naturvariasjoner, høyproduktiv og gammel edelløvskog i tillegg til et rikt dyre- og planteliv. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området er kupert med flere små koller med bratte sider, og mellomliggende trange smådaler. Vegetasjonen varierer mye over korte avstander grunnet variert topografi og stort spenn i fuktighetsgradienten. Særlig rike vegetasjonsutforminger finnes ikke, men det er stedvis god dekning av svak lågurtskog, som i fuktige parti går over i bregneskog. Små areal med lågurt- eikeskog (NT) opptrer her og der. Ellers er fattige vegetasjonstyper som blåbærskog og lyngskog mest utbredt. I terrengforsenkningene (dalbunner mm) er det ofte fattig til intermediærrik sumpskog. I bukter og viker er det også noe sumpskog/strandskog, samt takrørsump og annen vannvegetasjon. Under ett er det furu og eik som dominerer. Gran, bjørk, osp og svartor opptrer også frekvent. I mindre grad inngår lind, hassel, trollhegg, einer og spisslønn. Kristtorn finnes kun sparsomt (små planter). Den eldste skogen er å finne på skrinn mark oppå kollene hvor det er furu- og eik-furuskog på inntil ca 150 år. Død ved forekommer bare sparsomt. På lavere høydenivå er skogen ofte ganske aldershomogen og bare svakt til moderat flersjiktet. Typisk er tre- og skogalderen ca 60-100 år og øvre alderssjikt rundt 120 år. I brattskrenter/blokkmark finnes et fåtall virkelig gamle og dels innhule lindetrær.

Noen relativt krevende arter er påvist, hovedsaklig tilknyttet eik og lind, men også visse tilknyttet furu og svartor. Totalt 5 rødlistearter tilknyttet fastmark og trær er påvist.

Områdets viktigste vernekvaliteter er beliggenheten på lav høyde nær kysten i nemoral sone, den relativt store naturvariasjonen, forekomsten av høyproduktiv skogsmark, og forekomsten av gamle edelløvtrær. Dette i kombinasjon med at det er overvekt av eldre skog som er i ferd med å produsere en del dødvedelement og den litt isolerte beliggenheten omgitt av innsjøer med relativt rikt dyre- og planteliv, gjør at området er ganske spesielt. Området er vurdert som lokalt verneverdig (*), til dels regionalt verneverdig. Området vil kunne bidra til oppfylling av følgende viktige mangler i skogvernet: 1) lavlandsskog (middels grad); 2) rike skogtyper, herunder edelløvskog og lågurtskog (middels grad). Av prioriterte skogtyper gjelder: 1) edelløvskog, herunder lågurt-eikeskog (liten grad).

Inngrepsstatus: Det er spor etter flere gamle steingjerder og kjerreveger i området, som tyder på tidligere tids bruk. Det er ingen nye hogstinngrep i dette området, og heller ingen andre tekniske inngrep.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det er ingen høringsuttalelser som går spesielt på dette området.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av Vassvann naturreservat.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Vassvann: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Vassvann som naturreservat.

4. Heddeviksfjell, Bygland kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 438 daa, hvorav 336 daa produktiv skog.

Området ligger i sør- til vestvendt dalside, mellom Skore og Åraksbø, på østsiden av Åraksfjorden.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med stor naturvariasjon, med slåttemark, høstingsskog, rik edelløvskog, rik blandingsskog, gammel barskog, gammel

26 løvskog, sørvendt berg og rasmark, lågurt-granskog og den nordligste utposten av eik i Setesdal. Området har et rikt artsmangfold og mange rødlistearter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området har stor naturvariasjon, stor treslagsblanding, gunstig lokalklimatisk beliggenhet, langt fremskredet naturskogstilstand og høy tetthet av kontinuitetselement i form av gamle edelløvtrær og dødvedelement fordelt på mange treslag, tilsier høy naturverdi. En høy andel av arealet er dessuten truete vegetasjonstyper som høstingsskog, alm-lindeskog og rik kantvegetasjon. Vegetasjonen er lokalt meget rik, og samlet sett svært variert, og inkluderer flere regionalt sjeldne arter som lerkespore, storklokke, småborre og skogfaks. Det er dessuten påvist en rekke krevende arter innenfor organismegruppene sopp, lav, moser og sommerfugler.

Området omfatter de prioriterte naturtypene rik edelløvskog, rik blandingsskog, gammel barskog, gammel løvskog og sørvendt berg og rasmark. En stor andel av arealet utgjøres av den hensynskrevende vegetasjonstypen alm-lindeskog. Mye av denne skogen står på temmelig grovsteinet ur og stabilisert rasmark, men spesielt i øvre deler (opp mot svabergene og bergveggene) er det også ganske store areal med mer eller mindre finkornet mineraljord, spesielt i nordøst. I sør er det ganske store felt med åpen eller spredt tresatt fattigur. Mellom den åpne ura og og svabergene/brattlendtskogen ovenfor, står en ganske smal stripe med alm- lindeskog og boreonemoral blandingsskog (hovedsakelig på stabilisert ur). Alm-lindeskogen er dominert av bjørk, selje og lind, men det inngår også alm, osp, spisslønn, furu, gran, hassel og hegg. Enkelte parti er dominert av gran, og noen steder er det ganske rene bestand med osp. Enkelte av de eldste lindene er tydelig innhule, og noen viser tegn på tidligere lauving/styving. Dødvedelementer opptrer spredt til ganske frekvent, og fordelt på mange råteklasser, dimensjoner og treslag. I områdets midtparti er det et ganske stort areal med løvblandet granskog på småbregne- og lågurtmark. Granskogen er sterkt oppblandet med osp, og det inngår også noe bjørk, selje, hassel og lind. Noe kan klassifiseres som lågurt-granskog (regionalt meget sjelden skogtype). Lokalt er det forholdsvis store mengder død ved av osp, samt noe av gran, selje og bjørk, men dødvedkontinuiteten i dette området er relativt svak. Nordre del av området består av blandingsskog på lavere høydenivå, og almedominert alm- lindeskog høyere opp. Nederst mot veien inngår et parti med fuktigere gråor-alm(- hegge)skog. Gråor-almeskogen går gradvis over i tørrere lågurt- og småbregneskog med stor treslagsblanding; både gran, bjørk, selje, rogn, hassel, hegg, alm, lind, spisslønn og litt eik. Alm-lindeskogen er sterkt fleraldret, og det inngår flere titalls meget gamle almetrær, samt noen lind, hvorav et stort flertall viser tegn på tidligere lauving/styving. Et stort flertall av disse har også utviklet stammehulheter. Dødvedelementer inngår spredt til ganske frekvent, og fordelt på mange dimensjoner og treslag, og nesten alle nedbrytningsklasser. Mye av alm- lindeskogen i dette området passer betegnelsen høstingsskog. Ovenfor alm-lindeskogen er det bergvegger og skråberg med urterik tørrbakke- og kantvegetasjon og kantkratt. Området er nordligste utpost for eik i Setesdal.

Området er meget artsrikt, fordi det her fremdeles forekommer enger med mange arter som er kulturbetinget. Ellers er lia preget av skog og kratt med bl,a varmekjære krevende arter slik som alm, hassel, trollbær, myske, krossved, trollhegg og lind. I området finnes det en forekomst av den rødlistede orkideen søstermarihånd. Denne har status sårbar (VU) på Norsk rødliste 2006. Lokaliteten er svært viktig.

Inngrepsstatus: På Hedde, nord i området, er det spor etter tidligere bosetning. En gammel løe står inne i området, og det er spor etter grunnmur fra andre bygninger. I dette området skjøttes et mindre areal som slåttemark. Gamle styvingstre i de frodige lauvskogsliene tyder på aktiv bruk av områdene i tidligere tider. Det er enkelte spor av hogst i deler av området, og også noe (antakelig) plantet gran i mindre partier. I utkanten av området, ved bekken nordøst på Heddeviksfjellet, er det rester etter en gammel taubane som ble brukt i forbindelse med hogst, sannsynligvis for å få ut tømmer fra høydedragene øst for det foreslåtte verneområdet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: NVE: Heddeviksfjell: Det er et småkraftpotensial på 0,95 GWh/år med estimert kostnad fra potensialkartleggingen på 3 kr/kWh. Agder Energi har en distribusjonsnettslinje som går langs grensa i sørvest. Vernebestemmelsene må ikke være til hinder for skogrydding i ryddebeltet til eksisterende og planlagte linjer, eller for drift og vedlikehold av dette nettet. Vi ser at Agder Energi Nett har kommet med innspill om dette i meldingsrunden, og det ser ut som om at disse innspillene blir tatt hensyn til når det gjelder drift- og vedlikehold, men det er også viktig at vernebestemmelsene ikke er til hinder for skogrydding i ryddebeltet.

Fylkesmannens kommentarer: Kraftlinje er bevisst lagt utenfor vernegrensen slik at det ikke skal være hindringer for vedlikehold og rydding av denne traséen.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av Heddeviksfjell naturreservat.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Heddeviksfjell: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Heddeviksfjell som naturreservat.

5. Kviteflogi, Bygland kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 6.846 daa, hvorav 5.852 daa produktiv skog.

Området ligger på vestsiden av Byglandsfjorden, og strekker seg fra sør for Hamre til Straumslandsnuten nord for Storstraumen.

Verneformål og særskilte verneverdier:

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med alm-lindeskog, gammel barskog og sørvendt berg og rasmark med et rikt artsmangfold og mange rødlistearter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området utgjør et langstrakt område med høy andel almedominert alm-lindeskog, og er samtidig det største og viktigste arealet for krevende arter tilknyttet denne skogtypen i Setesdal. Terrenget er for det meste brattlendt, og har eksposisjon mot øst og sørøst. Deler av området er betydelig skred- og rasutsatt. Området er på lange strekninger avgrenset mot bergvegger, flåg og fattig berghylleskog mot vest, ved Kviteflogi bærer de loddrett bergvegg tydelig tegn på kalkutfelling. I nedkant av området grenser området for det meste til ungskog etter flatehogst, eller til fylkesveien der gammelskogen når helt ned.

Verneforslaget omfatter de prioriterte naturtypene rik edelløvskog, gammel løvskog og sørvendt berg og rasmark, samt små areal med uprioriterte typer for bedret arrondering. Store deler av arealet kan føres til vegetasjonstypen alm-lindeskog. Mye av alm-lindeskogen er mer eller mindre rasutsatt, og står stedvis i grovsteinet ur, men andre steder på finkornet mineraljord eller moldjord. Almedominert skog opptrer kun lokalt, og er mer eller mindre begrenset til en smal stripe oppunder den høye bergveggen. Vanligere er utpregete blandingsskoger med både alm, lind, hassel, bjørk, selje, osp, spisslønn, gran og evt litt furu eller gråor. Ganske store parti er dominert av bjørk, selje og lind. Andre steder er det hassel, bjørk og alm som dominerer tresjiktet. På noenlunde stabil mark (lavereliggende parti) er gran stedvis et kvantitativt viktig treslag, spesielt i sørøst. Skogen varierer mye i utforming, alder og struktur. En større andel av skogen virker forholdsvis ung, noe som trolig delvis skyldes tidligere hogst, men i stor grad også naturlige forstyrrelser som ras og snøskred. Stammedimensjonene er likeledes for det store flertall ganske beskjedne, men det inngår også store til svært grovvokste trær, spredt gjennom hele området. Det er alm som er representert med de eldste trærne, og disse står spredt over mye av området, men med høyest konsentrasjon i midtre del. Mange av disse er innhule, og bærer tegn på tidligere lauving/styving/kylling. Dødvedmengden i området varierer fra ganske sparsomt til rikelig. Alle treslag er representert, og fordelt på mange råteklasser. Det er imidlertid en sterk overvekt av temmelig tynnstammet virke, men grøvre læger finnes av både gran, selje, osp, lind og alm. En rekke krevende arter er påvist, både kontinuitetskrevende saprofytter og epifytter, og jordboende arter knyttet til mineralrik og varm edelløvskog. Mange av disse er regionalt sjeldne til meget sjeldne og omfatter både karplanter, sopp og lav. Spesielt verdt å fremheve er funn av kullsoppen Hypoxylon macrocarpum (ny for Norge), samt tidligere funn (1982) av den sjeldne karsporeplanten huldrenøkkel. Utvalg av lav, moser og sopp på grov alm (hvis ikke annet er nevnt): Agonimia allobata (EN), almelav (NT), almelundlav, Bilimbia sabuletorum, bleikdoggnål (NT), blådoggnål (VU), Gyalecta derivata (EN), klosterlav (NT), kystårenever, Lecania cyrtella, Piccolia ochrophora (VU, Nordén & Jordal 2016), skjellnål, sølvnever (på lind), Verrucaria breussii (ny for Norge), kalkraggmose, kystbustehette, piskraggmose, putehårstjerne, putevrimose, tepperaggmose, almebroddsopp (VU), almekullsopp (NT), Capronia munkii, Capronia pilosella, Eutypella stellulata (VU), Glyphium elatum, Hysterium angustatum, narrepiggsopp, taggskinn og Zignoëlla fallax.

Delområdet Ramneberg omfatter de prioriterte naturtypene rik edelløvskog, gammel barskog og rik blandingsskog. Det inngår også små areal med sørvendt berg og rasmark, samt

29 uprioriterte typer for bedret arrondering. Alm-lindeskog danner en mer eller mindre sammenhengende sone, fra sør til nord, i øvre del av avgrensingen. Alm-lindeskogsbeltet er omtrentlig 10-50(-100) meter bredt, og skogen står for det meste på stabilisert (mosekledd) og ganske storsteinet ur. Tresjiktet er for en stor del dominert av alm, spisslønn og (stedvis) lind. I tillegg inngår varierende mengder gran, bjørk, selje, osp, hassel og hegg. Lenger ned i dalsiden øker frekvensen av gran, bjørk og osp, mens mengden av edelløvtrær avtar betydelig. Alm-lindeskogen er generelt sterkt flersjiktet og fremviser stor spredning i alders- og dimensjonsklasser. Dødvedelementer forekommer spredt til relativt hyppig, og dødvedkontinuiteten er rimelig god. Spesielt grove læger opptrer likevel bare sparsomt. Dødvedelementer forekommer spredt til ganske frekvent, og fordelt på de fleste treslag og råteklasser, men grøvre læger er noe underrepresentert. Nedenfor alm-lindeskogsbeltet veksler vegetasjonen mest mellom blåbærskog og småbregneskog. Rikere parti med store bregner og urter inngår også, og visse parti har rik lågurtvegetasjon. Bunnsjiktet er ofte velutviklet (tykt), og skogbunnen er ujevn av større og mindre steinblokker under det tykke mosedekket. Gran dominerer tresjiktet, men det inngår også varierende mengder furu, bjørk, osp, selje, rogn, hassel, spisslønn, alm og lind. I midtpartiet når gammelskogen ned til fylkesveien, og der inngår også et fuktdrag med gråor. En rekke krevende arter er påvist, spesielt innenfor segmentet av kontinuitetskrevende saprofytter og epifytter tilknyttet alm, men også andre treslag. Verdt å fremheve er funn av skumkjuke og gul vokslav, samt at det er lokalt gode forekomster av Lobarion-arter og sjeldne skorpelav som blådoggnål.

Samlet har området stor naturvariasjon, stor treslagsblanding, gunstig lokalklimatisk beliggenhet, langt fremskredet naturskogstilstand og ganske god forekomst av kontinuitetselement i form av gamle edelløvtrær og dødvedelement fordelt på mange treslag, noe som tilsier høy naturverdi. En høy andel av arealet er alm-lindeskog, som regnes som en truet vegetasjonstype. Vegetasjonen er til dels meget rik og inkluderer flere regionalt meget sjeldne arter som junkerbregne og storklokke. Det er dessuten påvist en rekke krevende arter innenfor organismegruppene sopp, lav og moser. Lokaliteten vurderes derfor som svært viktig.

Inngrepsstatus: En traktorveg/traktorslep går inn i området i sørvest. Denne brukes for å ha tilgang til driftshytte ved Fossheimtjønnane. Det går en sti opp lia til Hamregruva i sør. Hamregruva er en gammel kobbergruve som var i aktiv drift i 1908-09, og videre sporadisk i drift fram til 1914. Ved Stigestøyl står det en gammel skogsarbeiderbrakke. Stedvis gjennom hele området er det spor etter tidligere hogst. I de helt østligste delene av området ned mot Byglandsfjorden er det stedvis spor etter gamle steingjerder. Dette tyder på at deler av dette området har vært kulturlandskap, sannsynligvis beitemark. Det er også gamle styvingstre i de frodige lauvskogsliene som tyder på aktivt bruk av landskapet i tidligere tider.

Sammendrag av høringsuttalelsene: NVE: Kviteflogi: Vi kan ikke se at verneområdet inkludert foreslåtte verneforskrifter er i konflikt med eksisterende kraftlinjer. Det er et småkraftpotensial på 2,85 GWh/år med estimert kostnad på 3 kr/kWh og et på 0,48 GWh/år med estimert kostnad på 5 kr/kWh i området.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av Kviteflogi naturreservat.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Kviteflogi: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Kviteflogi som naturreservat.

6. Rosstøl, Tvedestrand kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 168 daa, hvorav 160 daa produktiv skog.

Området ligger på nordsiden av Øynesvann og like sør for gården Rosstøl i vestre del av Tvedestrand kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et lokalklimatisk lågurt-eikeskogsområde med høyt mangfold av eiketilknyttede arter på mineralrik berggrunn. Området skal spesielt ivareta spredte gamle eiketrær og det store mangfoldet av jordboende sopparter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

En betydelig del av området består av lågurt-eikeskog (NT). Lågurtskogen veksler med fattigere blåbærskog, som både omfatter eikedominert skog og grandominert skog med osp og eik. På kollene inngår parti med fattig, grunnlendt lyngskog/knausskog (med furu og eik). I bratt terreng på lavere høyde inngår små areal med rikere eik-lind-hassel-skog. Eik dominerer samlet sett, men gran, furu, bjørk, osp og einer er vanlig i partier. Lind, hassel, rogn og spisslønn forekommer i mindre grad. Litt svartor og ask inngår i gran- og eikeblandingsskog langs bekken i vest.

Området består av et småkupert åsdrag/åsside med overveiende sørvendt eksposisjon. En betydelig del av området består av lågurt-eikeskog (NT). Lågurtskogen veksler med fattigere blåbærskog, som både omfatter eikedominert skog og grandominert skog med osp og eik. På kollene inngår parti med fattig, grunnlendt lyngskog/knausskog (med furu og eik). I bratt terreng på lavere høyde inngår små areal med rikere eik-lind-hassel-skog. Eik dominerer samlet sett, men gran, furu, bjørk, osp og einer er vanlig i partier. Lind, hassel, rogn og spisslønn forekommer i mindre grad. Litt svartor og ask inngår i gran- og eikeblandingsskog langs bekken i vest. Skogen varierer en del i alder og struktur. Ganske store parti består av aldershomogen og relativt ung og tynnstammet eikeskog (ca 50-70 år; typisk 10-25 cm dbh). Ned mot Øynesvann i nord er det eldre (men like aldershomogen) skog med eik, gran og noe osp, som er ca 100-120 år. Eldre eikeskog finnes på grunnlendt mark høyere opp, der inngår en del kortvokst eik på ca 150 år, og et fåtall eik på +200 år. Den største observerte var ca 80 cm dbh

31 og innhul, men få er over 50 cm dbh. I vest er det både ung og eldre grandominert skog som dels er plantet og dels selvfrødd. Gran er mange steder i aktiv ekspansjon i eikedominert skog, og ser ut til å være i ferd med å fortrenge den naturlige edelløvskogen. En rekke krevende arter er påvist, fremst knyttet til (rik) lågurt-eikeskog, men også noen tilknyttet gammel eik og død ved av eik, osp og gran. 17 rødlistearter er påvist (i hht. 2015- utgaven). Det er stedvis også beskjedent innslag av Lobarion-samfunn. Området har preg av å være et spesialområde grunnet det uvanlig høye mangfoldet av krevende eiketilknyttete arter. Dette kan i stor grad tilskrives gunstig geografisk og lokalklimatisk beliggenhet i kombinasjon med mineralrik berggrunn (amfibolitt). De største naturverdiene er knyttet til rikere lågurt-eikeskog, og spredte gamle eiketrær (ofte på fattigere og lavproduktiv mark). Det inngår relativt store areal som foreløpig har lav naturverdi/få spesielle kvaliteter, men som har rimelig godt utviklingspotensial, fremst med hensyn til den konteksten dette ligger i. I samlet verdivurdering teller det store mangfoldet av krevende jordboende sopp sterkt.

Rosstøl vil bidra til oppfylling av flere viktige mangler i skogvernet. På de generelle manglene gjelder: 1) rike skogtyper (middels grad); 2) rødlistearter (middels grad); 3) lavlandsskog (middels grad). Av prioriterte skogtyper inndekkes: 1) edelløvskog, herunder lågurt-eikeskog (middels grad) og rik eik-lindeskog (liten grad). Området vurderes som klart regionalt verneverdig (**).

Inngrepsstatus: Mye av arealet er tett gjennomsatt av eldre driftsveier/traktorveier, som ofte er tilrettelagt både ved spregning og graving. De fleste og tydeligste driftsveiene er hhv. vest og øst i området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det er ingen høringsuttalelser som går spesielt på dette området.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av Rosstøl naturreservat.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Rosstøl: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Rosstøl som naturreservat.

7. Åslandsøya og Kjeøya, Åmli kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 579 daa, hvorav 215 daa produktiv skog.

Området ligger nesten lengst sørvest i Åmli kommune, og grenser til Froland kommune i vest. Området omfatter noen øyer i Nidelva, hvor de fire største er Åslandsøya, Kjeøya, Gunvaldøya og Tolløya.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med lavtliggende furuskog i en uvanlig kontekst omgitt av vann og med et rikt dyre- og planteliv. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Furuskogen varierer en god del i alder og påvirkningsgrad fra øy til øy. På Kjeøya og Gunvaldøya er dominerende aldersklasse ca 100-130 år, og øvre alder ca 150(-170) år.

Vegetasjonen i området er relativt homogen, og overalt fattig. Skogen på øyene er dominert av furu, med varierende innslag av gran, bjørk og einer. Trollhegg og ørevier er vanlig på fuktige steder i forsenkninger, myrkanter og langs elva. Svartor forekommer sparsomt, mens eik og rogn kun finnes som busker/småtrær og meget sparsomt. Dominerende vegetasjonstyper er lyngskog og bærlyngskog (inkl røsslyng-blokkebær-furuskog). Ferskvannsbunnen består i stor grad av sandige elvesediment, og det er ganske mye langskuddvegetasjon dominert av krypsiv. Furuskogen varierer en god del i alder og påvirkningsgrad fra øy til øy. På Kjeøya og Gunvaldøya er dominerende aldersklasse ca 100-130 år, og øvre alder ca 150(-170) år. Skogen er moderat flersjiktet og fleraldret. På Åslandsøya (inkludert naboøya i sørvest) derimot er mye av furuskogen aldershomogen, dels ensjiktet, og kun 50-80 år (etter tidligere flatehogst).

Området er relativt fattig på arter, noe som dels har sammenheng med liten arealstørrelse, men også skrint naturgrunnlag. Furustokkjuke ble funnet flere steder. Området vurdert som lokalt verneverdig (*). Det som gjør at området likevel vurderes som aktuelt for vern, er at furuskogen er lavtliggende, lite påvirket av nyere inngrep, og står i en uvanlig kontekst omgitt av vann med relativt rikt plante- og dyreliv.

Inngrepsstatus: Det er et par hytter på sørsiden av Kjeøya, samt én hytte på Åslandsøya. En kraftgate krysser området over Kjeøya (bare så vidt) og Gunvaldøya (på vestsiden).

Sammendrag av høringsuttalelsene: NVE: Åslandsøya og Kjeøya: Agder Energi har en distribusjonsnettslinje som går gjennom området ved Invaldøya og Kjeøya. Vernebestemmelsene må ikke være til hinder for skogrydding i ryddebeltet til eksisterende og planlagte linjer, eller for drift og vedlikehold av dette nettet. Vi ser at Agder Energi Nett har kommet med innspill om dette i meldingsrunden, og det ser ut som om at disse innspillene blir tatt hensyn til når det gjelder drift- og vedlikehold, men det er også viktig at vernebestemmelsene ikke er til hinder for skogrydding i ryddebeltet.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av Åslandsøya og Kjeøya naturreservat.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Åslandsøya og Kjeøya: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Åslandsøya og Kjeøya som naturreservat.

8. Hækjenkleiv, Åmli kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 902 daa, hvorav 866 daa produktiv skog.

Området ligger like øst for Toftefjorden i Tovdalsåna, sør for Ytre Ramse i Tovdal. Merparten

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel og rik lågurt-eikeskog og rasmark-lindeskog og gammel solvarm furuskog. Rikt biologisk mangfold knyttet til gammel eik, furu og gran. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Innenfor kjerneområdene finnes elementer av rik edelløvskog i form av lågurt-eikeskog (NT) og alm-lindeskog (rasmark-lindeskog). Utenfor kjerneområdene er vegetasjonen generelt fattig. Unntak finnes tilknyttet små sprekkedaler på lavere høydenivå hvor det flekkvis er svak lågurtskog (med gran og furu). Den brattlendte sørvest-vendte furuskogen er stedvis oppbrutt av blokkmark/ur eller svaberg/sesongfuktige åpne skråberg. Over på østsiden av topp-ryggen er det mest gran-dominert blåbærskog. Furu er det dominerende treslaget samlet sett, men det er også mye gran. Bjørk, einer, osp og eik er vanlig. Rogn, selje, lind, spisslønn, og hassel inngår i mindre grad, mens alm, trollhegg og svartor bare finnes sparsomt. Flere krevende arter er påvist, fremst knyttet til eik (gamle trær og død ved), men også enkelte tilknyttet furu, gran og rik bakke. Totalt er det påvist 9 rødlistearter. Mest oppsiktsvekkende er funn av Buellia violaceofusca (CR) i kjerneområde 2, som kun har ett funn i Norge fra tidligere. Områdets største naturverdier er knyttet til kjerneområder med dels gammel og rik edelløvskog og ellers til gammel solvarm/ soleksponert furuskog. Verdifulle tilleggskvaliteter er knyttet til eldre, ganske kompakt granskog i sammenbrudds-fase samt mindre soleksponert furuskog med spredte kontinuitetselement. På denne bakgrunn vurderes Hækjenkleiv som klart regionalt verneverdig (**).

Området vil kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Av generelle mangler gjelder dette: 1) lavlandsskog (stor grad); 2) rødlistearter (liten grad); 3) rike skogtyper (liten grad). Av prioriterte skogtyper gjelder: 1) edelløvskog, herunder gammel eikeblandingsskog, rik eik-lindeskog m.fl. (liten grad).

Inngrepsstatus: Det er enkelte spor av tidligere hogst innenfor området, men ikke av nyere dato. Ingen tekniske inngrep innenfor området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: NVE: Hækjenkleiv: Agder Energi har en distribusjonsnettslinje som går langs grensa i sørvest. Vernebestemmelsene må ikke være til hinder for skogrydding i ryddebeltet til eksisterende og planlagte linjer, eller for drift og vedlikehold av dette nettet.

Fylkesmannens kommentarer: Kraftlinje er bevisst lagt utenfor vernegrensen slik at det ikke skal være hindringer for vedlikehold og rydding av denne traséen.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av Hækjenkleiv naturreservat.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Hækjenkleiv: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Hækjenkleiv som naturreservat.

9. Utvidelse av Reismyr naturreservet, Åmli kommune, Aust-Agder fylke Nytt verneareal 915 daa, hvorav 700 daa produktiv skog. Nytt totalareal 1.375 daa.

Området ligger på “heia" øst for Gjøvdal; sørøst for Mjåvatn og nord for Vikstøyl.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et et myrområde med særs stor variasjon i hydrotopografi og myrtyper. Svakt hellende bakkemyrer er dominerende, men både strengmyr, næringsfattig flatmyr og mange grunne myrtjern er representert. Gammel og rik edelløvskog i sørskrentene, samt eldre furuskog på myrholmene. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Den flate Reismyra er omgitt av et småkupert, hovedsaklig skogkledd ås- og kollelandskap. Furu-dominert lyngskog er dominerende naturtype. Mye av lyngskogen er svært skrinn knausfuruskog. Gran-dominert blåbærskog og grasdominert fattigskog er også utbredt (typisk i små bekkedaler og i bunn av lisider). I kjerneområdene er det parti med rikere vegetasjon i form av svak lågurtskog og (rikere) lågurtskog. Der inngår en del osp, samt noe selje, spisslønn, lind og hassel. Myrene innenfor utvidelsesområdet er av samme typer som innenfor eksisterende naturreservat. Det vil si et myrkompleks av ombrogen og fattig minerogen, topogen til svakt soligen, myr.

Innenfor kjerneområdene finnes en del storvokst osp og dødvedelementer av osp, samt relativt gammel spisslønn og litt lind. Utenom disse er skogen helt dominert av gran og furu. Alt kan karakteriseres som “gammelskog", men skogalderen er ikke høy. Utpå myrholmene og i partier med skrinn knausfuruskog er det stedvis god aldersspredning på furu til ca 150 år, og det finnes også et fåtall eldre (til ca 200 år). Dødvedelementer forekommer bare svært sparsomt. Flere svakt til moderat kontinuitetskrevende arter er påvist, fremst tilknyttet osp og spisslønn. Det er potensial for funn av flere moderat krevende arter tilknyttet disse substrat, samt rik bakke (bl.a. mykorrhiza-sopp). Foreløpig er kun 3 rødlistearter påvist.

Områdets største naturverdier er knyttet til små areal med osp og rik/gammel edelløvskog i sørskrenter. Verdifulle tilleggskvaliteter er knyttet til eldre, dels kompakt furuskog (fremst på myrholmene) og supplement til og mer helhetlig arrondering av et stort og relativt variert myrkompleks. På denne bakgrunn vurderes utvidelsesarealene som (i øvre sjikt av) lokalt til regionalt verneverdig (*-**). Området vil kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet: 1) lavlandsskog (liten grad); 2) rødlistearter (liten grad); 3) rike skogtyper (meget liten grad).

Inngrepsstatus: Ingen tekniske inngrep innenfor utvidelsesområdet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det er ingen høringsuttalelser som går spesielt på dette området.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler utvidelse av Reismyr naturreservat.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Reismyr natureservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Reismyr naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 10.10.1986 nr. 1962 om vern for Reismyr naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder.

10. Utvidelse av Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 1.410 daa, hvorav 1.197 daa produktiv skog. Nytt totalareal 20.610 daa.

Området ligger sør i Gjøvdal, like øst for Onevatn. Utvidelsesarealene ligger inntil Vardeheia naturreservat i sørøst.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare en stor, rik og variert forekomst av lavereliggende boreonemoral-sørboreal edellauvskog og av rik blandingsskog med det naturmangfold som naturlig hører til. Naturtypene i området har særskilte verdier knytta til forekomstene av gammel, naturskogspreget eikeskog med uvanlig høyt innslag av grov, gammel og hul eik. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Utenom kjerneområdene består området av blåbærskog og lyngskog. Av lyngskog er både knausfuruskog og røsslyng-blokkebær-furuskog vanlig, førstnevnte på lavere høydenivå (under 380 moh) og sistnevnte høyere opp. Det slakere midtpartiet (mellom ca 380 og 400 moh) består av aldershomogen granskog (trolig plantefelt) og et mindre parti med homogen bjørkeskog, samt et parti med fattig sumpskog rundt et lite myrtjern. Innenfor kjerneområdene opptrer både lågurtskog, svak lågurtskog, bærlyng-lågurtskog og svak bærlyng-lågurtskog. Vegetasjonen er flekkvis meget rik. Skogen varierer i alder og struktur. Dødvedelement opptrer sparsomt. Ovenfor kjerneområdene er det overveiende barblandingsskog i aldersfase; ca 100-120 år. Kjerneområdene skiller seg ut ved å ha høyere bonitet/produktivitet og dessuten innslag av gamle edelløvtrær. Av gamle edelløvtrær inngår først og fremst alm og eik, men antallet av slike element er ikke høyt. Det er gjort funn av ganske mange krevende arter, fremst knyttet til eik (gamle trær og død ved), men også alm, osp og rik bakke. Totalt er det påvist 8 rødlistearter. De aller fleste funn av interessante arter er gjort innenfor kjerneområdene.

Området vurderes til å være et viktig tilskudd til Vardeheia naturreservat. Vardeheia inneholder flere viktige kjerneområder med rik og gammel eikeblandingsskog, og denne relativt store konsentrasjonen av slike sjeldne og biologisk rike biotoper er trolig avgjørende for at det opprettholdes levedyktige bestander av de mest kontinuitetskrevende arter tilknyttet de aktuelle edelløvtrær (eik, alm, lind). Kjerneområdekvalitetene er noe truet av tilgrensende eldre granplantefelt, og ved vern bør det vurderes av om det bør iverksettes skjøtsel/biotopforbedrende tiltak.

Utvidelsesområdet vurderes å være av regional verneverdi (**). Området vil kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet: 1) lavlandsskog (middels grad); 2) rødlistearter (liten grad); 3) rike skogtyper (liten grad). Av prioriterte skogtyper gjelder: 1) edelløvskog, herunder gammel eikeblandingsskog og alm-lindeskog/styvingshager (liten grad); og 2) boreonemoral blandingsskog (meget liten grad).

Inngrepsstatus: En traktorslepe går inn i området nord for Simontoheia. Gamle styvingstrær av alm viser at området har vært brukt aktivt i tidligere tider. Partier med plantet gran i tilknytning til kjerneområde nord i området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det er ingen høringsuttalelser som går spesielt på dette området.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler utvidelse av Vardeheia naturreservat.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utidelse av Vardeheia naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Vardeheia naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 16.12.2011 nr. 1287 om vern av Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder.

11. Bjørnstadfjellet, Gjerstad kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 833 daa, hvorav 634 daa produktiv skog.

Bjørnstadfjellet ligger mellom Bjørnstad gård og Mørketjenn, lengst nordøst i Gjerstad kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med lågurt-eikeskog, gammel furuskog og høyproduktiv grandominert skog. Området har store naturvariasjoner med rikt biologisk mangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området har klare verneverdier, fremst i forekomsten av lågurt-eikeskog og spredte kontinuitetselement av eik, men også grunnet ganske store areal med til dels uvanlig gammel furuskog og flekkvis høyproduktiv grandominert skog i seine suksesjonsstadier. På dette grunnlag, samt områdets relativt store naturvariasjon og funn av relativt mange krevende arter, så vurderes området Bjørnstadfjell som regionalt verneverdig (**). Bjørnstadfjell vil kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. 1) lavlandsskog (middels grad); 2) rike skogtyper, herunder lågurtskog (liten grad). Av prioriterte skogtyper gjelder: 1) edelløvskog, herunder lågurt-eikeskog (liten grad).

Utenom kjerneområdene er det dominans av lyngfuruskog (bærlyng- og lyngskog) inkludert knausfuruskog. I sprekkedaler, terrengforsenkninger og lisider med tykkere jordsmonn er også blåbærskog utbredt, ofte som grandominert skog. Innenfor kjerneområdene opptrer moderate mengder svak (til rikere) lågurt-eikeskog (NT). Store deler av lågurt-eikeskogen i sør er temmelig ung og tynnstammet, men det inngår spredte kontinuitetselement; fremst i form av stående gamle eiketrær. Det lille kjerneområdet ved Bjørnstad gård utmerker seg med høy tetthet av usedvanlig gammel eik hvorav de fleste har utviklet hul stamme. De største og eldste eikene der er 60-90 cm dbh og trolig 200-300 år. Barskogen i området er moderat gammel og ofte betydelig flersjiktet/fleraldret med god spredning til ca 150 år for gran og 200 år for furu. På skrinn mark er det heller ikke uvanlig med furu på 250-300 år. Totalt er det påvist 9 rødlistearter (i hht. rødlista 2015), de fleste tilknyttet eik, bl.a. eikeknivkjuke.

Området har klare verneverdier, fremst i forekomsten av lågurt-eikeskog og spredte kontinuitetselement av eik, men også grunnet ganske store areal med til dels uvanlig gammel furuskog og flekkvis høyproduktiv grandominert skog i seine suksesjonsstadier. På dette grunnlag, samt områdets relativt store naturvariasjon og funn av relativt mange krevende arter, vurderes området som regionalt verneverdig (**). Bjørnstadfjellet vil bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. 1) lavlandsskog (middels grad); 2) rike skogtyper, herunder lågurtskog (liten grad). Av prioriterte skogtyper gjelder: 1) edelløvskog, herunder lågurt-eikeskog (liten grad).

Inngrepsstatus: Områder med hogstspor og granplantefelt er primært utelatt fra lokaliteten, men noen slike partier omfattes av avgrensingen, spesielt i den sørlige delen av området. Det går noen stier inn i området, og en hytte/bu omfattes også av avgrensingen. Det er ingen andre tekniske inngrep i området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det er ingen høringsuttalelser som går spesielt på dette området.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av Bjørnstadfjellet naturreservat.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Bjørnstadfjellet: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bjørnstadfjellet som naturreservat.

12. Fossbufjellet, Gjerstad kommune, Aust-Agder fylke Totalareal 3.751 daa, hvorav 1.716 daa produktiv skog.

Fossbufjellet ligger i nordøstre del av Gjerstad kommune, ca 10 km nordvest for Gjerstad sentrum.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med eikeskog, eldre solvarm furuskog og gammel granskog samt rikere lavlandsblandingsskog med grovvokst og gammel barlind. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Terrenget er småkupert med åsrygger, koller, små sprekkedaler og slakere myr- og skogsterreng. Det er avgrenset tre kjerneområder; to med hovedutforming gammel eikeskog, og én som boreonemoral gran-blandingsskog. Området er dominert av fattige vegetasjonstyper, men rikere typer opptrer flekkvis tilknyttet små sprekkedaler og skrenter. Utenom kjerneområdene er skogen generelt furudominert, men grandominert skog forekommer også. Rikere lågurt-utforminger (lågurt-, bærlyng-lågurt og lyng-lågurt) er i stor grad begrenset til små areal innenfor kjerneområdene. Innenfor avgrenset verneverdig areal er det for det meste naturskogspreget “gammelskog". Kun små areal i randsonene er påvirket av hogst i helt ny tid. “Gammelskogen" i området; både den furu-, gran- og eikedominerte, er typisk moderat fleraldret/flersjiktet med god spredning i aldersklasser opp til ca 150(-200) år. Bare spredt og ganske unntaksvis forekommer eik og furu på godt over 200 år. Innenfor kjerneområde 2 forekommer et fåtall gamle og uvanlig grovvokste barlind. Et moderat antall kryptogamer med signalverdi for kontinuitet i gamle trær og død ved er påvist. Flertallet av disse er tilknyttet eik, men det er også gjort interessante funn på furu, gran og osp. Totalt ble det påvist 7 rødlistearter i området (i hht. rødlista 2015). Områdets største biomangfold-verdier er fremst knyttet til eldre eik og eikeskog, men i noen grad også lavtliggende/boreonemoral og til dels solvarm eldre furuskog, samt mindre parti med relativt gammel (fattig) granskog og rikere lavlandsblandingsskog (boreonemoral gran- blandingsskog) med bl.a. grovvokst og gammel barlind. Fossbufjellet vurderes til regionalt verneverdig (**). Fossbufjellet vil bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet: 1) lavlandsskog (middels grad); 2) rike skogtyper, herunder lågurtskog (meget liten grad). Av prioriterte skogtyper gjelder: 1) boreonemoral blandingsskog (liten grad); 2) edelløvskog, herunder lågurt-eikeskog (meget liten grad).

Inngrepsstatus: Spor etter hogst i et parti nord for Fossbuheia. For øvrig kun mindre spor etter nyere hogst i kanten av området. Spor i terrenget etter en traktorveg/slepe inn i området sør for Fjosbumyra.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det er ingen høringsuttalelser som går spesielt på dette området.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler opprettelse av Fossbufjellet naturreservat.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Fossbufjellet: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Fossbufjellet som naturreservat.

BUSKERUD FYLKE

Tilrådingen omfatter 7 områder i Buskerud fylke. Det er forslag om opprettelse av to nye naturreservater, og utvidelse av ytterligere 5 eksisterende naturreservater. For alle områdene gjelder at det er skogeiere som har tilbudt arealene til frivillig vern. Alle områdene har vært på felles høring.

Verneverdier: Det er enten gjort naturfaglige registreringer som viser at arealene kvalifiserer for vern som naturreservater, eller Fylkesmannen har vurdert at utvidelsene av eksisterende verneområder kvalifiserer for vern ved at den supplerer det eksisterende verneområdet på en god måte.

Verneforslagene svarer på flere av prioriteringene som er påpekt for Buskerud i evalueringen av norsk skogvern i 2016. Flere av områdene har større forekomster av gammel barskog med regional eller høyere verdi. Områdene inneholder også skogtypene bekkekløfter, rik edellauvskog og sumpskog. Selv om det er forholdsvis små arealer, representerer noen av verneforslagene også skog på høy bonitet og areal i lavlandet som det også er mangler av i skogvernet i Buskerud.

Høring: Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Gol kommune, Flesberg kommune, Rollag kommune, Sigdal kommune, Flå kommune, Krødsherad kommune, Modum kommune, Lier kommune og Buskerud fylkeskommune, samt til Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, Buskerud Bondelag, Buskerud botaniske forening, Buskerud Natur og Ungdom, Buskerud Orienteringskrets, Buskerud Skikrets, Flesberg elektrisitetsverk AS, Forum for natur og friluftsliv – Buskerud, Glitre Energi AS, Glitrevannverket IKS, Hallingdal kraftnett AS, Krødsherad E-verk, Midtkraft, Naturvernforbundet i Buskerud, NOF Buskerud, Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud, NOTS Drammen, Rollag elektrisitetsverk, Statens Vegvesen Region Sør, Telenor Servicesenter for nettutbygging, Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, Viken Skog, DNT Drammen og Omegn, Naturvernforbundet i Lier, Naturvernforbundet i Modum og Sigdal, Lier idrettslag, Sjåstad/Vestre Lier idrettslag, Drammen og Omland Fiskeadministrasjon, Finnemarka Utmarksråd.

Verneplanen ble sendt på sentral høring til: Arbeids- og sosialdepartementet, Avinor AS, Bane NOR SF, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbanedirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS, Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges Handikapforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges skogeierforbund, Norges Televisjon, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for bioøkonomi, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Oljedirektoratet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo Naturhistorisk museum og botanisk hage, Universitetet i Tromsø, Vegdirektoratet og WWF-Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6. Høringsuttalelser som omfatter et enkelt område er referert under det enkelte område.

Språkrådet viser til sin uttalelse til oppstartsmeldingen og har ingen ytterligere merknader. Statens Vegvesen bemerker at verneforslagene ikke ligger inntil fylkes- eller riksveg og derfor ikke har noen merknader. Jernbanedirektoratet har ingen merknader. Buskerud fylkeskommune v/hovedutvalg for miljø, innovasjon og næring støtter forslaget til nye områder for frivillig vern av barskog. Fylkeskommunen er opptatt av bruk og vern av utmark, og forutsetter at vernebestemmelsene tilpasses brukerinteressene i omkringliggende områder og ikke utformes mer begrensende enn det som er nødvendig for å opprettholde verneformålet. Hovedutvalget ber spesielt om at det gis adgang til å opprettholde og utvikle friluftsaktivteter også innenfor verneområdene.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Tilrettelegging for bruk av verneområdene Fylkesmannen har i verneprosessen og i utarbeidelsen av forskrifter lagt vekt på at eksisterende bruk av de foreslåtte verneområdene og omkringliggende områder til friluftsliv skal kunne fortsette som tidligere. Fylkesmannen har ikke mottatt konkrete merknader på utfordringer rundt dette. Fylkesmannen konstaterer at de andre høringspartene ikke har gitt innspill på at verneforslaget er i konflikt med deres bruk av området.

13. Langåsen, Flesberg og Rollag kommuner, Buskerud fylke Totalareal 3.980 daa, hvorav 2.628 daa produktiv skog.

Langåsen-området ligger i Flesberg og Rollag kommuner, på nordøstsiden av Blefjell.

Verneformål og særskilte verneverdier:

Formålet med naturreservatet er å bevare et variert skogområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området er spesielt ved at det har nesten utelukkende eldre og gammel skog, herunder forekomster av gammel naturskog og urskognære parti. Særlig viktig er forekomstene av gammel granskog på god bonitet og av sørvendte brattskrenter med edelløvskog og rik sørbergflora. Det er en målsetting å behold verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Langåsen er et velavgrenset, litt større område med sammenhengende eldre til gammel skog uten nyere inngrep. Landskapet domineres av den lange, østvendte, bratte lisida til selve Langåsen, i tillegg omfatter området slakere høyereliggende fjellskog på høydedragene vestover, og et lavere åpent terreng i nedkant mot øst.

Fattig barskog dominerer verneforslaget. Furuskog dominerer den åpne, myrlendte, lavere østre delen, tung granskog dekker selve Langåsen-lia, mens fjellskogen i vest består for det meste av fattig furu- og barblandingsskog ispedd mindre partier med blåbærgranskog. Området er praktisk talt helt dominert av eldre skog og gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men den er betydelig preget av gamle dagers gjennom- og plukkhogster.

De største kvalitetene er knyttet til den lange lia under Langåsen med tung og relativt gammel granskog på god bonitet, sørberg-relikter oppe i skrenten, mindre partier gammel naturskog, inkl. et urskogsnært parti, i fjellskogen, og høyereliggende furuskog.

Artsmangfoldet er ikke spesielt rikt, men noen rødlistearter er registrert. Området vil bidra til å øke verneandelen i en viktig skogregion med mange verdifulle områder der det foreløpig er få skogreservater. Området oppfyller i moderat grad viktige nasjonale skogvern-mangler og vurderes som regionalt verneverdig (**).

Inngrepsstatus: Det er ikke bygninger innenfor dette verneforslaget. Det går en traktorvei inn på vestsiden av Svartjenn. Det er noen felt med hytter like sør og vest for verneforslaget.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Flesberg kommune påpeker at det bør være mulig å vedlikeholde traktorveien som går inn på vestsiden av Svartjenn, og at den blir inntegnet på kartet. De viser også til en skiløype som går fra Gjuvelisetra og mot Tinnhovd.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen har tatt inn den aktuelle traktorveien i vernekart og verneforskrift slik at det er mulig å vedlikeholde denne slik kommunen ønsker. Det er også tatt inn i forskriften at veien kan benyttes til motorisert uttransport av felt elg og hjort. Fylkesmannen har sjekket skiløypene, men det viser seg at skiløypa kommunen nevner ikke ligger innenfor reservatet.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Langåsen vernes som naturreservat med grense som ved høringen og med følgende tillegg i forskriften: - nytt punkt § 4 i: Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: Vedlikehold av eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet. - nytt punkt § 6 c: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Nødvendig uttransport av felt elg og hjort på traktorvei inntegnet på vernekartet.

- tillegg i § 7 f: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: nødvendig motorferdsel i forbindelse med formål nevnt i § 4 i.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Langåsen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Langåsen som naturreservat.

14. Surtebergflaget, Krødsherad kommune, Buskerud fylke Totalareal 1.395 daa, hvorav 790 daa produktiv skog.

Området ligger oppunder Surtebergflaget på vestsiden av Krøderen ved Norefjell i Krødsherad kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med gammel naturskog og med spesielle verdier knyttet til gammel lavlandsblandingsskog og bekkekløft. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom et rikt artsmangfold særlig av sopp og karplanter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Mye av skogen er relativt gammel og til dels storvokst. Skogen er generelt yngre på lavere høyde. Vegetasjonen varier mye og med brå overganger fra helt fattig til svært rik. Storebølingen kan betraktes som kontinental bekkekløft, som er en rødlistet naturtype (NT). Gran dominerer som treslag. Bjørk, osp, rogn og spisslønn opptrer også frekvent. I mindre grad inngår selje, gråor og furu, mens hegg, hassel, alm, ask og lind kun opptrer sparsomt og helt lokalt.

Artsmangfoldet er rikt og en rekke krevende arter er påvist, fordelt på et bredt spekter av taksonomiske og økologiske grupper. Totalt er det påvist 15 rødlistearter (i hht. rødlista 2015). Karplantefloraen er til dels svært rik (av varmekjære og basekrevende arter) med innslag av flere regionalt sjeldne arter, og bl.a. stor forekomst av huldregras (NT). Også lavfloraen er ganske artsrik og omfatter flere krevende og regionalt til nasjonalt sjeldne arter, herunder båndlav (CR). Surtebergsflaget fanger likevel opp såpass store og konsentrerte naturverdier av til dels unik karakter at området vurderes som nasjonalt verneverdig (***).

Inngrepsstatus: Det er ikke bygninger eller andre tekniske inngrep innenfor verneforslaget.

Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen har ikke mottatt spesielle merknader til verneforslaget. Fylkesmannen skrev i høringen at det var ønskelig med et kortere navn enn Storebølingen og Surtebergflaget. Fylkesmannen har ikke mottatt kommentarer til dette, og foreslår derfor at området skal hete Surtebergflaget naturreservat.

Fylkesmannen har ønsket en noe annen avgrensning i området rundt Høgrenslun for å få en grense med færre knekkpunkter og en grense som gir en bedre buffer rundt båndlavlokaliteten der. Det er ikke kommet til enighet med grunneier om en slik justering, men grensen er rettet ut noe for å unngå for mange knekkpunkter.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Surtebergflaget vernes som naturreservat med forskrift som ved høringen og justert grense som fremgår av vedlagt kart.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Surtebergflaget: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til navn på og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Surtebergfalget som naturreservat.

15. Utvidelse av Tronstad naturreservat, Lier kommune, Buskerud fylke Nytt verneareal 248 daa, hvorav 248 daa produktiv skog. Nytt totalareal 354 daa.

Verneforslaget innebærer en utvidelse sørover av eksisterende Tronstad naturreservat som ligger øverst i Lierdalen.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et intakt ravinelandskap på marin leire med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter samt områdets naturlige økologiske prosesser. Raviner under marin grense er en sjelden naturtype internasjonalt. Skogen er lite påvirket i nyere tid. Reservatet har flere rike skogtyper og har særskilt betydning for biologisk mangfold knyttet til rik, fuktig edelløvskog og til død ved.

Her har flere bekker gravd ut et omfattende ravinesystem i de marine avsetningene. Verneforslaget omfatter ravinedalen fra dyrka mark og ned til elva, og det avgrenses i hovedsak av dyrket mark og eiendomsgrense. Sammensetningen av treslag er svært variert med gråor-heggeskog, edellauvskog av typene almlindeskog, gråor-almeskog og gråor- askeskog, lågurtgranskog og høgstaudeskog, samt kildeskog. Det meste av området dekkes av

45 skog som ikke har vært utsatt for tyngre påvirkning på lengre tid. Skogen er imidlertid i betydelig grad kulturpåvirket tidligere, i form av tømmer- og vedhogst. Kulturpåvirkning antas å være en viktig økologisk faktor for treslagssammensetningen. Området blir for tiden beitet med sau. Det finnes en del gamle, grovvokste trær som har kommet i oppløsningsfase, først og fremst gran og alm. Området har rikelig med død ved, dels av grove dimensjoner og i ulike nedbrytningsstadier.

Dette området har svært stor verdi fordi raviner under marin grense er en sjelden naturtype internasjonalt, som Norge har internasjonalt ansvar for. Ravinedal er oppført som truet, kategori sårbar (VU). Store deler av ravinesystemene i Norge er planert og oppdyrket, og større intakte områder som i tillegg er dekket av gammelskog er (meget) sjeldne. Det er en rekke prioriterte skogtyper representert i verneforslaget; edelløvskog, rik sumpskog, lågurtgranskog og flommarkskog. Artsmangfoldet er rikt. Spesielt gir de store mengdene med død ved i området grunnlag for et stort innslag av vedsopper. Også innen moser, karplanter, insekter og fugler er mangfoldet stort. Ved den naturfaglige registreringen ble det observert 12 rødlistearter.

Med hensyn til mangelanalysen oppfyller området de generelle skogvernmanglene (1) ”lavlandsskog” og (2) ”rike skogtyper” meget godt, (3) ”viktige forekomster av rødlistearter” godt, og underkriteriet ”internasjonale ansvarstyper” meget godt. En rekke prioriterte skogtyper er representert i større eller mindre grad. Tronstad anses nasjonalt verneverdig (***).

Inngrepsstatus: Det er ikke bygninger innenfor verneforslaget. Fylkesveg 20 mellom Sylling og Tronstad deler verneforslaget i to. Selve veien og arealet langs veien som er eid av Statens vegvesen, er ikke inkludert i forslaget. Det er gjennom forskriften gitt mulighet til å søke om tillatelse til vegetasjonsrydding langs fylkesveien av hensyn til trafikksikkerhet. Det er ingen tekniske inngrep innenfor forslaget med unntak av gjerder for husdyrbeite.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Statens Vegvesen bemerker at verneforslagene ikke ligger inntil fylkes- eller riksveg og derfor ikke har noen merknader.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen bemerker at fylkesveg 20 i Lier går gjennom den foreslåtte utvidelsen av Tronstad naturreservat. Aktuelt areal som er eid av Statens vegvesen er holdt utenfor verneforslaget, og det er tatt inn en bestemmelse i forskriften som gjør det mulig å gi tillatelse til vegetasjonsrydding langs veien. Forholdet til Fylkesveien ansees derfor ivaretatt.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Tronstad naturreservat utvides med det aktuelle areal med grense og forskrift som vedlagt.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Tronstad naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Tronstad naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 28. april 1986 nr. 957 om fredning for Tronstad naturreservat, Lier kommune, Buskerud.

16. Utvidelse av Ramfoss naturreservat, Modum kommune, Buskerud fylke Nytt verneareal 180 daa, hvorav 180 daa produktiv skog. Nytt totalareal 605 daa.

Ramfoss naturreservat ligger på vestsiden av Snarumselva lengst nordvest i Modum kommune. Forslaget innebærer en utvidelse av naturreservatet mot sør langs elva.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området ligger på store grusavsetninger fra siste istid, har høyproduktiv skog som er rik på død ved, forekomster av kildegranskog og en rik flora av truede lavarter. Artsmangfoldet er ganske rikt, og lokaliteten huser flere sjeldne og kravfulle arter. Her er høy-produktiv gammel gran-naturskog på tjukke breelv-sedimenter i lavlandet. Så gammel skog av denne skogtypen er meget sjelden. I tillegg har området betydelige kildeskogs-kvaliteter.

Utvidelsesforslaget består i hovedsak av en bratt 30 – 60 meter høy terrassekant der de mektige breelv-terrassene omkring Markmoen faller ned i Snarumselva. Hele området har høybonitet granskog på tjukke breelv-sedimenter. Gran dominerer, men stedvis inngår også en del lauvtrær. Skogstruktur og påvirkning varierer mellom gammel naturskog og ung kulturskog. Det forekommer usedvanlig gammel naturskog til å være høybonitets lavlandsgranskog, med høyreiste og meget grove trær, og rikelig med læger.

Artsmangfoldet er ganske rikt, og lokaliteten huser flere sjeldne og kravfulle arter. Her er høyproduktiv gammel gran-naturskog på tjukke breelv-sedimenter i lavlandet. Så gammel skog av denne skogtypen er meget sjelden. I tillegg har området betydelige kildeskogs- kvaliteter. Isolert sett vurderes dette forslaget til utvidelse som regionalt verneverdig (**), der mye ungskog i midtpartiet gjør at en ikke gir ***. Til sammen med eksisterende Ramfoss naturreservat utgjør dette forslaget et svært verdifullt skogområde som samlet sett blir vurdert som nasjonalt verneverdig og svært viktig (****).

Inngrepsstatus: Det er ikke bygninger i det foreslåtte verneområdet, men det går en traktorvei gjennom området ned til elva.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Grunneier ønsker at en gammel traktorvei ned til elva skal kunne ryddes og vedlikeholdes og benyttes som sti og til å frakte ut felt storvilt. Videre ønsker grunneier at en traktorvei i det

sørvestre hjørnet av verneforslaget skal kunne benyttes som driftsvei for skogen sør for reservatet, og kunne opprustes til samme standard som resten av traktorveien. Alternativt kan grensa justeres slik at denne traktorveien blir liggende utenfor reservatet.

Landbruksdirektoratet ber om at det inkluderes et unntak for utsetting av saltsteiner og motorisert ferdsel i forbindelse med dette i forskriften for Ramfoss.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen er enig i at traktorveien ned til elva bør kunne vedlikeholdes og benyttes til tursti og til uttransport av felt elg og hjort. Når det gjelder traktorveien i det sørvestre hjørnet anbefaler Fylkesmannen at denne justeres ut av reservatet. Dette vil gi en reduksjon på 1 dekar. Det er inkludert en hjemmel for å kunne sette ut saltsteiner.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Ramfoss naturreservat utvides med en liten endring i grensa og med forskrift som ved høringen. Kart og forskrift er vedlagt.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Ramfoss naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Ramfoss naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 13.12.2002 nr. 1536 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 24, fredning av Ramfoss naturreservat, Modum kommune, Buskerud.

17. Utvidelse av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud fylke Nytt verneareal 340 daa, hvorav 180 daa produktiv skog. Nytt totalareal 148.040 daa.

Denne utvidelsen ligger på vestsiden av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Rollag kommune, nord for bekkekløfta Tondra.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et svært stort og sammenhengende naturskogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog. Området domineres av eldre naturskog med preg av urørthet, det har gode forekomster av død ved, og er levested for en rekke rødlistede arter. Også setervoller i området har forekomster av rødlistearter. Området har vitenskapelig/pedagogisk verdi blant annet på grunn av sin størrelse.

Kupert terreng med skog, myrer, tjern og brattheng. Dette er et areal som har blitt vanskelig tilgjengelig for skogsdrift. Denne mindre utvidelsen vil komplementere deler av verneformålet.

Det er ikke gjort naturfaglig registrering av de tilbudte arealene. Da dette er en mindre utvidelse av et stort eksisterende naturreservat, vurderer fylkesmannen at det ikke er behov for slike registreringer. Det er mange registreringer av rødlistearter hos Artsdatabanken like ved siden, innenfor vernegrensa, det er derfor sannsynlig at noen av de samme artene (Ulvelav (nær truet), kort trollskjegg (nær truet), sprekkjuke (sårbar), rosenkjuke (nær truet) også kan finnes i verneforslaget.

Inngrepsstatus: Det er ikke bygninger innenfor verneforslaget, men en traktorveg som går gjennom verneforslaget og inn i eksisterende reservat. Det er også en traktorvei på eiendom lenger nord.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Kartverket viser til Språkrådet ved stedsnavntjenesten sin uttalelse av 24. april, og gir sin tilslutning til deres uttalelse om at Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat bør skrives med «og» i stedet for bindestrek.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen viser til at Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat er et eksisterende verneområde, med et innarbeidet navn og en grafisk profil. Fylkesmannen merker seg anbefalingen fra Språkrådet til senere navnsetting av nye verneområder, men mener det ikke er aktuelt å endre navnet på verneområdet i forbindelse med denne begrensete utvidelsen.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat utvides med det aktuelle areal med grense og forskrift som vedlagt. Fylkesmannen tilrår videre at vernegrensen justeres i tråd med gjennomført grensemerking av naturreservatet i Nedre Buskerud jordskifterett.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av utvidelsesarealet. Miljødirektoratet tilrår videre at mindre justeringer av grensen for naturreservatet i tråd med gjennomført grensemerking. Justeringene skyldes at tekniske inngrep som hytter, deler av eksisterende veier og noe dyrka mark ligger innenfor grensa for naturreservatet, i tillegg til noen mindre justeringer der jordskifteretten foreslår endringer for å få mer tydelig og synlig merking. Justeringene er gjort i samråd med Forvaltningsstyret og Fylkesmannen, og er godkjent av Miljødirektoratet i forkant av grensemerkingen. Berørte grunneiere er hørt gjennom jordskiftesaken.

Tilråding utvidelse av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til avgrensing av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår endring i forskrift 05.12.2008 nr. 1302 om verneplan for skog. Fredning av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud.

18. Utvidelse av Veikulåsen naturreservat, Gol kommune, Buskerud fylke Nytt verneareal 394 daa, hvorav 305 daa produktiv skog. Nytt totalareal 6.093 daa.

Veikulåsen naturreservat ligger i Hallingdal, i den bratte, sørvestvendte lisida på østsiden av dalføret litt sør for Gol sentrum. Utvidelsesforslaget er en videreføring nordover nederst i den bratte lia.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har en særskilt betydning som et regionalt stort skogområde med store topografiske variasjoner. Området har særlig betydning for sopparter knyttet til død ved, og det har en rik og særegen lavflora. Skogen vil på sikt kunne utvikle store dimensjoner og mye død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Det er mye fattige skogtyper, men med rikere innslag innimellom. Det er en del fjell i dagen, med bratte skrenter og blokkmark. Området består nesten utelukkende av skog i hkl V med unntak av et lite areal lengst nord. Blandingsskog med gran, furu og en del løvtrær innimellom. Grenser mot skog med hagemark-preg i nordvest.

Utvidelsen er en naturlig fortsettelse mot nord fra det eksisterende naturreservatet, og det innehar mange av de samme naturkvalitetene. Deler av området er lågurtskog. Gjennom skogbruksplanen er det registrert flere biologisk viktige områder. Her er forekomster av død ved og eldre lauvsuksesjon. Utvidelsen tilfører ikke noe nytt, men styrker verdiene i eksisterende reservat. Det har ikke blitt gjort egne naturfaglige registreringer i dette arealet. Utvidelsen vil være i tråd med verneformålet i eksisterende naturreservat.

Inngrepsstatus: Det er ikke bygninger eller andre tekniske inngrep innenfor dette verneforslaget, men det går en traktorvei i overkant av verneforslaget

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Veikulåsen naturreservat utvides med det aktuelle areal med grense og forskrift som vedlagt.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Tilråding utvidelse av Veikulåsen naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Veikulåsen naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 14. februar 2014 nr. 157 om vern av Veikulåsen naturreservat, Gol kommune, Buskerud.

19. Utvidelse av Juvsåsen naturreservat, Sigdal kommune, Buskerud fylke Nytt verneareal 133 daa, hvorav 71 daa produktiv skog. Nytt totalareal 2.788 daa.

Juvsåsen naturreservat ligger litt nord for Prestfoss. Utvidelsesforslaget ligger på østsiden av eksisterende naturreservat.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med svært stor økologisk variasjon og med mange ulike skogsamfunn representert. Området består av overveiende gammel naturskog rik på død ved og med tydelig preg av tidligere tiders skogbranner. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold på grunn av stor forekomst av høyproduktiv, lavereliggende skog, mye gamle trær og død ved i ulike nedbrytingsstadier og mye løvtrær, særlig osp. Artsmangfoldet er svært høyt, særlig av karplanter og vedboende sopp, og det er registrert en rekke krevende og sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Det er ikke kjent noen spesielle verneverdier i det foreslåtte utvidelsesarealet, som i hovedsak består av furuskog i hkl V med preg av furumyrskog. Det hører likevel naturlig med i landskapsrommet rundt Kroktjenn. Dette er et kompleks med store arealer mest fattig torvmyr. Hensikten er å inkludere hele landskapet rundt Kroktjenn med myr, vann og skogarealer i naturreservatet.

Inngrepsstatus: Det er ikke bygninger eller andre tekniske inngrep innenfor dette verneforslaget. Myra sør for utvidelsen er brukt til torvuttak. Det ligger en hytte rett øst for grensen til verneforslaget.

Fylkesmannens vurdering: Det er ikke kommet innspill til området under høringen, og Fylkesmannen tilrår at det vernes med forskrift og avgrensning som ved høringen.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Juvsåsen naturreservat utvides med det aktuelle areal med grense og forskrift som vedlagt.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Juvsåsen naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Juvsåsen naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 11. desember 2015 nr. 1520 vedlegg 30, Juvsåsen naturreservat, Sigdal kommune, Buskerud.

VESTFOLD FYLKE

Bakgrunn En skogeier i Larvik kommune har tilbudt to områder for frivillig vern som naturreservat, hvorav det ene området er en utvidelse av et eksisternde naturreservat. Disse to områdene har vært på felles høring. I tillegg tilrås utvidelse av Presteseter naturreservat i Hof og Sande kommuner.

Høring: Verneforslagene ble sendt på høring til berørte grunneiere, Larvik kommune, Hof kommune, Sande kommune og Vestfold fylkeskommune, samt til Landbrukskontoret i Hof, Holmestrand og Re, Hof Idrettslag, Naturvernforbundet i Larvik, Naturvernforbundet i Vestfold, NOF avd. Vestfold, Larvik og Omegns JFL, Norges Jeger- og Fiskerforbund i Vestfold, Larvik og Omegns Turistforening, Tønsberg og Omegn Turistforening, Norges Vassdrags- og energidirektorat Region Sør, Statens vegvesen- Region sør, Tønsberg soppforening, Vestfold Bonde- og småbrukarlag, Vestfold Bondelag, Vestfold orienteringskrets, Forum for natur og friluftsliv i Vestfold, Kodal Minerals og Hedrum O-lag. Verneforslagene ble sendt på sentral høring til: Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Vitenskapsmuseet, NTNU, Ringve botaniske have Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norsk Industri og Skagerak energi.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6. Høringsuttalelser som omfatter et enkelt område er referert under det enkelte område.

Landbruksdirektoratet kommenterer at det ikke er gitt spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for nødvendig motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein, og ber Fylkesmannen vurdere å innta en slik bestemmelse i verneforskriften.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:

Fylkesmannen tilrår at det tas inn mulighet til motorisert ferdsel for utsetting av saltsteiner etter søknad, jf. § 7 h i verneforskriften.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at områdene blir vernet som naturreservat med forskrifter i samsvar med høringsforslaget, bortsett fra supplering av bestemmelse om motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein, og justering av vernegrensen med tilhørende korrigering av areal for utvidelsene av Brånakollane naturreservat og Seteråsen naturreservat.

20. Brånakollane (utvidelse av Brånakollene naturreservat), Larvik kommune, Vestfold fylke Nytt verneareal 208 daa, hvorav 173 daa produktiv skog. Nytt totalareal 392 daa.

Området ligger øst for Lågen og nord for Åsrumvannet i Larvik kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservat er å bevare et velutviklet og tilnærmet urørt bøkeskogbestand i lavlandet, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Utvidet areal vil tilføre området edelløvskog dominert av bøk. Det er innenfor området forekomster av rik og gammel bøkeskog og eikeskog, rik sumpskog, samt truede og sjeldne arter og naturtyper.

Verneforslaget omfatter utvidelse av Brånakollene naturreservat mot vest, nord og nordøst. Området grenser i hovedsak til flatehogd og tilplantet skog. Landskapet preges av små koller og dalsenkninger. Berggrunnen består av monzonitt/larvikitt som forvitrer lett. Området ligger i boreonemoral sone. Svak lågurtskog dominert av bøk er den mest utbredte skogtypen innenfor avgrenset, verneverdig areal. Feltsjiktet i denne skogtypen mangler ofte eller er svakt utviklet pga. skyggefulle forhold. De rikeste partiene kan trolig defineres som «kalkrik bøkeskog». Fattigere blåbærskog veksler med de rikere typene.

Dominerende aldersklasse er under 100 år, men det inngår eik og bøk på 150-200 år, samt et par relativt gamle og grovdimensjonerte eikelæger.

Selv om utvidelsesarealet er beskjedent i areal, så anses området å ha så mange spesielle og viktige naturkvaliteter at de største delene av tilbudt område vurderes som regionalt verdifullt (**). Utvidelsen av Brånakollene naturreservat vil tilføre verneområdet gammel og rik edelløvskog, noe som vil styrke naturverdiene innenfor reservatet. Utvidelsen vil bidra til å oppfylle mangler i skogvernet knyttet til 1) rike skogtyper 2) rødlistearter 3) lavlandsskog. Av prioriterte skogtyper dekkes 1) edelløvskog og 2) rik sumpskog.

Brånakollene naturreservat er tidligere vurdert som svært verneverdig og et område som det den gang ikke var funnet noe lignende av i norsk bøkeskognatur, både med hensyn til rik utforming og urørthet.

Inngrepsstatus: Det er ingen inngrep innenfor foreslåtte vernegrenser, bortsett fra enkelte traktorveier i nordøst.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Til oppstartsmeldingen tilrådde Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene (Språkrådet) skrivemåten Brånakollane naturreservat i samsvar med uttalen /brå:`näkǫllänə/ i herredsregisteret. I SSR er Brånakollane tilrådd skrivemåte for navnet på åsen, og Brånakollane naturreservat er registrert som eneste godkjente skrivemåte for navnet på verneområdet. I høringsuttalelsen uttaler Språkrådet at de ikke har ytterligere merknader, da Fylkesmannen har endret navnet til Brånakollane som tilrådt. Direktoratet for mineralforvaltning gjør oppmerksom på at det ligger en undersøkelsesrett som grenser til ca. sørenden av Turrumvann. Direktoratet ber om at saken også sendes over til Kodal minerals for eventuell uttalelse. Selve undersøkelsesretten grenser ikke til utvidelsesforslaget, men det kan være behov for utplassering av anleggsmaskiner o.a. i området rundt.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Etter anmodning fra Direktoratet for mineralforvaltning, ble oppstartsmelding og høring sendt Kodal Minerals som anmodet. Det har ikke kommet noen tilbakemelding fra selskapet.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med forskrift i samsvar med høringsforslaget, bortsett fra supplering av bestemmelse om motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein, og justering av vernegrensen med tilhørende korrigering av areal for Brånakollane naturreservat.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Brånakollane naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Brånakollane naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 13.06.1980 nr. 8 om fredning for Brånakollene naturreservat, Hedrum kommune, Vestfold.

21. Fjærevardåsen, Larvik kommune, Vestfold fylke Totalareal 253 daa, hvorav 163 daa produktiv skog.

Fjærevardåsen ligger øst for Lågen og nord for Åsrumvannet i Larvik kommune. Området ligger ca. 350 meter sør for Brånakollane naturreservat, med mulighet for utveksling av arter mellom områdene.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel bøkeblandingsskog og eikeskog i lavlandet, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Det er innenfor området forekomster av rik bøkeskog og eikeskog, samt truede og sjeldne arter og naturtyper. Det er også koller med fattig, gammel furuskog med kvaliteter for blant annet storfugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse.

Landskapet preges av små koller og dalsenkninger. Berggrunnen består hovedsakelig av syenitt, men også litt larvikitt. Området ligger i boreonemoral sone. Det er to sprekkedaler dominert av svak lågurtpreget skog med bøk, gran, osp, bjørk og eik i treskjktet. Mindre deler av kjerneområdet kan føres til de rødlistede skogtypene kalkrik bøkeskog (VU) og lågurt- eikeskog (NT). På toppene er det generelt furuskog med der vegetasjonen består for det meste av blåbærskog, samt lyngskog. I sørøst forekommer eikeskog med innslag av lågurtvegetasjon.

Dalføret i sør består av høyproduktiv bøkeblandingsskog med en øvre alder på ca. 100 år, mens det innenfor kjerneområdet er relativ gammel skog med bøk, eik og spisslønn på inntil 150 (-200) år. Den eldre furuskogen mot vest er satt i hogstklasse 2 på grunn av stort oppslag av ungfuru, furuskogen mot øst er på uproduktive arealer med forekomst av gamle, grove furutrær.

Fjærevardåsen representerer et lite, men verdifullt område, som inneholder et restfragment av gammel bøkeblandingsskog av rikere utforming. Videre har området tre koller med furuskog med kvaliteter for bl.a. storfugl, samt en kolle med lågurt- eikeskog. Sprekkedalen i midten av området med gammel bøkeblandingsskog er den mest interessante og er vurdert som regionalt verdifullt (**). Innenfor området er det påvist rødlistearter, med den truede skorpelaven Bacidia polychroa en ny art for Norge, som mest interessant. Området kan sees som et spesialområde, som har supplerende og utfyllende naturkvaliteter i forhold til Brånakollane naturreservat i nord. Utvidelsen vil bidra til å oppfylle mangler i skogvernet knyttet til 1) rike skogtyper 2) rødlistearter 3) lavlandsskog. Av prioriterte skogtyper dekkes 1) edelløvskog, herunder bøkeskog og lågurt-eikeskog.

Inngrepsstatus: Det er ingen inngrep innenfor foreslåtte vernegrenser, bortsett fra en traktorvei, hestevei og sti.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Hedrum O-lag orienterer om at de i området Fjærevardåsen har et av sine orienteringskart, Vardås. Orienteringskart er idrettsanlegg som O- laget har betalt for å få synfart og digitalisert. Årlig foretas synfaring og tegning for å oppdatere kart på dugnad. Kartene brukes både til turorientering, trening og løp. O-laget håper dette kan tas hensyn til i utforming av vernebestemmelsene. De ønsker samarbeid og god dialog med Fylkesmannen for fortsatt å kunne henge ut turorienterings-poster i området, og i begrenset omfang også legge ut poster når det arrangeres vanlige løp. Det vil nok i begrenset omfang en sjelden gang være ønskelig å legge en løypetrase gjennom området.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Når det gjelder uttalelsen til Hedrum O-lag, så er det i forskriften under § 7 a) åpnet for avgrenset bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer, etter søknad til forvaltningsmyndigheten. Dette vil også kunne omfatte utplassering av turorienteringsposter. O-lagets interesser anses etter fylkesmannens oppfatning å være ivaretatt i forskriftens bestemmelser.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med forskrifter i samsvar med høringsforslaget, bortsett fra supplering av bestemmelse om motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Fjærevardåsen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Fjærevardåsen som naturreservat.

22. Utvidelse av Presteseter naturreservat, Hof og Sande kommuner, Vestfold fylkeylke Nytt verneareal 2.659 daa, hvorav 2.300 daa produktiv skog. Nytt totalareal 6.708 daa.

Området ligger vest for Presteseter naturreservat, i Hof kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et av de større områdene med gammel barskog i Vestfold, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Området har en særskilt vitenskapelig verdi med granskog på høy bonitet, samt innslag av rik edelløvskog og blandingsskog i lavlandet, rik sumpskog og bekkekløfter. Området har også en rik lavflora med flere kontinuitets- og fuktighetskrevende arter, samt truede og sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse.

Området utgjør et topografisk variert området med bekkekløfter, rike sør- og sørvestvendte lisider med stedvis rik treslagsblanding og relativt fattige furukoller. I området er det forholdsvis store områder med eldre grandominert barskog med lite preg av inngrep i nyere tid. Vegetasjonen i området har stor variasjon fra relativt fattige furukoller til rike sør- og vestvendte lisider med flere relativt store partier med lågurtskog, i tillegg til forholdsvis rike bekkekløfter og små, skyggefulle dalganger. Spredt finnes også rike rasmarker og fuktige bergvegger.

Berggrunnen i området er fattig til middels rik og består i hovedsak av alalisyenitt og alkali- kvartssyenitt, latitt, og rombeporfyr. Området ligger i boreonemoral og sørboreal sone.

I en del søkk og lisider finnes områder med lang kontinuitet og til dels mye gadd og læger i alle stadier. Av hensyn til arrondering og restaureringspotensial er mindre partier med ungskog tatt med i avgrensningen i verneforslaget.

Utvidelsen av Presteseter naturreservat vil bidra til å oppfylle mangler i skogvernet. Av generelle mangler dekkes lavereliggende skog og rike skogtyper, i nokså stor grad. Flere av de prioriterte skogtypene i boreonemoral og sørboreal sone forekommer i varierende grad i området, deriblant lågurtskog, bekkekløfter og edelløvskog. Det er registrert et relativt beskjedent antall rødlistearter i området, men potensialet anses å være godt med hensyn til store arealer med rike naturtyper og stedvis relativt god kontinuitet av død ved, samt topografisk og berggrunnsmessig variasjon. Samlet sett vurderes området som regionalt verdifullt (**). Siden dette er en utvidelse av Presteseter naturreservat, så blir størrelsen på det totale området betydelig og utvidelsen vil bidra med varmekjære elementer som bla. edelløvskog og blandingsskog i sør- og vestvendte lisider. Området samlet vil huse stor variasjon både topografisk og med hensyn til vegetasjon.

Inngrepsstatus: Det er tre kjente hytter innenfor forslaget, samt skogsbilveier, traktorveier og stier. I tillegg går det en kraftlinje i nordsydgående retning gjennom foreslått område.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene (Språkrådet) har ingen merknader til skrivemåten Presteseter naturreservat, men mener Fylkesmannen bør vurdere om navnet fortsatt er dekkende for området, ettersom Presteseter ligger helt i utkanten i øst i det eksisterende naturreservatet, som nå blir utvidet vestover. Statnett påpeker at en av deres kraftledninger berøres direkte av verneforslaget. Vernet må ikke vanskeliggjøre adkomst, ombygging, drift og vedlikehold av ledningen, eller utbedringer av akutte hendelser på ledningsstrekket. Statnett spilte inn høringsinnspill til forrige høring av verneforslaget. Det er dermed nå satt bestemmelser i forskriften som skal sørge for at kraftledningene som går gjennom området kan driftes, vedlikeholdes, oppgraderes og fornyes, dels som generelt unntak (§ 4 h), dels etter søknad (§ 7 j) som innebærer at Fylkesmannen involveres i planene i god tid før iverksettelse Vi anser derfor våre interesser som ivaretatt og ønsker lykke til med arbeidet. Sande kommune uttaler at kommunen eier et område øst for verneområdet. Her har kommunen administrativt vernet et gammelskogområde på ca. 150 dekar. Kommunen ber Fylkesmannen se på om det ved en senere anledning kan være hensiktsmessig å innlemme dette området i Presteseter naturreservat. Slik grensene er satt i dag, så skiller det ca. 80 meter mellom verneområdene. Kommunen antar at verneområdet vil kunne utvides til også å omfatte Kabrettkollen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet inkludert forslag til verneforskrift er i konflikt med kjente energiressurser. Det er ingen konflikt med eksisterende kraftlinjer, og det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i det aktuelle området i de plandokumentene som NVE kjenner til.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:

Når det gjelder Språkrådets uttalelse, så har vi ikke fått noen forslag til annet navn enn Presteseter på området. Selv om området for navnets opphav ligger i den nordøstre delen av reservatet, mener Fylkesmannen at navnet kan være dekkende for området, samtidig som vi er av den oppfatning at det er en fordel å videreføre et kort og velkjent navn på reservatet. Når det gjelder Statnetts uttalelse, så er det satt bestemmelser i forskriften som skal sørge for at kraftledningene som går gjennom området kan driftes, vedlikeholdes, oppgraderes og fornyes, dels som generelt unntak (§ 4 h), og dels etter søknad (§ 7 j) som innebærer at Fylkesmannen involveres i planene i god tid før iverksettelse. Sande kommunes uttalelse tas til orientering, og vi vil i det videre se på mulighet til en eventuell ytterligere utvidelse av Presteseter naturreservat. Når det gjelder uttalelsen til Landbruksdirektoratet om mulighet til motorisert ferdsel for utsetting av saltsteiner, mener fylkesmannen dette kan tas inn etter søknad, jf. § 7 h i verneforskriften.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Presteseter naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Presteseter naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 10. juni 2005 nr. 567 om verneplan for barskog, vedlegg 4, fredning av Presteseter naturreservat, Sande og Hof kommuner, Vestfold.

ØSTFOLD FYLKE

De to områdene som nå tilrås, har vært på felles høring. Begge områdene ligger i Halden kommune. Det ene området er et nytt område mens det andre er en utvidelse av et eksisterende naturreservat.

Høring: Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, naboer, Halden kommune, Aremark kommune og Østfold fylkeskommune, samt til Østfold Bondelag, Østfold bonde- og småbrukerlag, Forum for Natur og friluftsliv i Østfold, Naturvernforbundet i Østfold, Norsk

Ornitologisk Forening Østfold, Østfold Botaniske Forening, Østfold Entomologiske Forening, Mer Villmark Nå, Tistedalen Friluftslag, Norges Jeger – og Fiskerforbund Østfold, Østfold O- krets og Hafslund Nett AS. Verneplanen ble sendt på sentral høring til Forsvarsbygg, Forsvarsbygg Østlandet, Statens Kartverk, Språkrådet, Riksantikvaren, Statens Vegvesen Region Øst, Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Telenor Norge, Direktoratet for mineralforvaltning, Vegdirektoratet, Oljedirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Reiselivsbedriftenes landsforening, Norges Naturvernforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Norsk Biologforening, SABIMA, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund og Norsk organisasjon for terrengsykling.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 15 innspill til verneplanen. Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6. Høringsuttalelser som omfatter et enkelt område er referert under det enkelte område.

Halden kommune ser det som positivt at det inngås avtaler om frivillig vern av skogarealer. Det er positivt at det gis visse unntak i vernebestemmelsene, og at det gis mulighet for vedlikehold av bygninger og veier i henhold til tilstanden på vernetidspunktet. Utover det har ikke kommunen noen bemerkninger til verneforslagene. Østfold fylkeskommune mener det er svært positivt med vern basert på frivillig skogvern Bane Nor har ingen merknader til opprettelsen av de to naturreservatene. Språkrådet har ingen merknader til navn eller skrivemåte på de to navneforslagene. Statens vegvesen har ingen merknader til verneforslagene. Ingen av forslagene berører veger som etaten har ansvar for eller myndighet over. Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til forslag om opprettelse av Svantjern eller utvidelse av Vestfjella naturreservater. Norges vassdrags – og energidirektorat kan ikke se at forslagene er i konflikt med eksisterende vannkraftverk eller kjente planer for vannkraftverk eller er i konflikt med eksisterende kraftlinjer. Det er ingen konkrete planer for regional – eller sentralnett i de aktuelle områdene. Hafslund Nett har ikke elanlegg som berøres av den aktuelle verneplanen. Forum for natur og friluftsliv Østfold er svært positive til at Fylkesmannen tar initiativ til å opprette Svantjern naturreservat og utvide Vestfjella. Forumets medlemsorganisasjoner er opptatt av å se bruk og vern i sammenheng, og har derfor ikke noe å utsette på framsatte forslag til verneforskrifter. Interessegruppa Mer Villmark Nå er svært positive til opprettelsen av Svantjern og Vestfjella (utv.) naturreservater. Vernet ivaretar viktige miljøverdier og de berømmer Fylkesmannen for det arbeidet som er nedlagt i disse sakene. Interessegruppa har imidlertid synspunkter på verneforskriftene. På prinsipielt grunnlag mener de at det ikke skal drives jakt i verneområder og at jakt strider mot verneformålet (§1). Likeledes at sykling og riding skal være forbudt, også langs angitte stier og traktorveier og viser til at syklingsmuligheter i natur er ivaretatt utenfor verneområder. Det bør fremgå av vernebestemmelsene at det ikke er tillatt å utfore vilt i reservatet.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:

Når det gjelder jakt i reservater viser Fylkesmannen til de sentrale føringer fra Miljødirektoratet som legger til grunn at jakt i skogreservater skal aksepteres. Når det gjelder sykling og riding i skogreservater er det nå fra sentralt hold lagt til grunn at slik virksomhet skal tillates i definerte stier/traseer som er vurdert som egnet til formålet. Dette betyr at skade på verneverdier ikke skal oppstå. Slike stier/traseer skal fremgå på vernekartet. Når det gjelder foring av vilt viser Fylkesmannen til at dette er forbudt etter forslagene til forskrift – jf. §3b.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen i Østfold tilrår verneforslagene fremmet i tråd med merknadene over, og viser til vedlagte forslag til avgrensning og verneforskrifter.

23. Utvidelse av Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden kommuner, Østfold fylke Nytt verneareal 3.514 daa, hvorav 3.159 daa produktiv skog. Nytt totalareal 13.201 daa.

Området ligger nord for Femsjøen i Haldenvassdraget, rundt Håkenbyfjellet nord i Halden kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel skog på mager mark i indre Østfold med de naturlig forekommende naturtyper, arter og økologiske prosesser. Området er et referanseområde for naturtypen og har naturvitenskaplig verdi. På grunn av et lite påvirket skogmiljø har området et særpreget dyreliv med sjeldne og sårbare arter. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold.

Området ligger i boreonemoral sone, men vegetasjonen er for det meste sørboreal, med klare verdier knyttet til gammel barskog og boreale løvtrær. Furuskog dominerer med knausskog med bart fjell i dagen og lavfuruskog på de skrinneste kollene, med røsslyng-blokkebærfuruskog på litt mer produktiv mark. Videre er det partier med gressdominert fattig skog - blåtopp-utforming med furu og bjørk i tresjiktet og trollhegg og einer i busksjiktet på fuktig grunn. Blåbærskog - blåbær-skrubbær-utforming med gran og et varierende innslag av bjørk og enkelte andre boreale løvtrær er vanlig på mer produktiv og ikke så tørr mark. Mot utkantene, særlig i nord og i sør, inngår partier med større løvinnblanding. I sør er det en sørvendt skrent med blåbær-edelløvskog med litt innslag av svak lågurt, med eik, lind, hassel, osp, rogn og gran i tresjiktet. Fattige myrpartier bl.a. med med klokkelyng og rome finnes i tilknytning til noen myrvann. Sentralt dominerer gammel furuskog, med varierende innslag av bjørk og gran i fuktigere partier. Furuskogen er for det meste gammel, men en del partier domineres av middels gammel - til noe ung skog, særlig i utkantene av området. Sentralt rundt Håkenbyfjellet er det relativt mange eldre, stående tørrfuruer, som ikke har vært døde så lenge. Også eldre tørrfuruer, gadd og læger forekommer, men disse opptrer langt mer sparsomt. Bjørk forekommer med spredte gamle, grove og døde/døende trær. Noen få gamle eiketrær står i en sørvendt skrent helt i sør. Området er ut fra naturfaglige kriterier gitt regional verneverdi (**).

Inngrepsstatus: Området er dominert av eldre og gammel skog, men en del partier har middels gammel til yngre skog. Ved Elverhøy er det en eldre skogskoie og en traktorvei går en kort bit inn i området.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Østfold fylkeskommune mener det må åpnes for merking og vedlikehold av eksisterende stier i Vestfjella naturreservat. Det er viktig at ev. økt ferdsel styres ved merking av stiene. Interessegruppa Mer Villmark Nå peker på at det etablerte reservatet til dels har en uheldig arrondering. Når det gjelder avgrensningen av høringsforslaget påpekes at gammelskogskanten øst på Håkabyfjellet ikke blir fulgt på strekningen Gørrtjern – Sandtjern – Dyvelhytta. De mener at kalking av Sandtjern, oppsetting av koie og andre bygninger ved tjernet og anlegging av en traktorveg til Sandtjern ikke skal tillates. Den angitte traseen går tvers gjennom en tiurleik. Halden Skiklubb stiller seg positiv til forslag om vern av ovennevnte område, men har innsigelse mot at forslag til forskrift er utformet slik at idrettsarrangementer uavhengig av størrelse er forbudt – jf. §3d i forskriftsforslaget. Klubben har lang historie i området og viser til at de årlig gjennom mange år har gjennomført organisert treningsaktivitet i området. I hovedsak er det Rivestien, den gamle ferdselsåren gjennom området, som er benyttet. De viser til at klubben har benyttet Håkanbyfjellet (innenfor foreslått verneområde) som aktivitetsområde for o-løp helt fra 1960 tallet og har utarbeidet spesialkart for orienteringsløp for området. Klubben mener de kan drive sin aktivitet i området uten skader på naturen. De henviser bl.a. til seriøse undersøkelser om slitasjeskader etter store orienteringsløp i Sverige og Finland som viser ingen varige skader etter slike løp og har vedlagt resultatene fra en svensk undersøkelse («Tramp av orienterare på granlågor i en nyckelbiotop»). De viser også til retningslinjene for o-løp i Norge som ble innført i 1981 og der Direktoratet for naturforvaltning var en av partene. Klubben har i dag ingen planer om å gjennomføre større arrangementer. Det er kun tiltenkt organiserte treningsaktiviteter som vil være av beskjeden størrelse. Dette vil ikke påføre naturen større skade enn hva personer vil gjøre som på eget initiativ beveger seg til fots i området. På denne bakgrunn har klubben innsigelse til forslaget til forskrift der idrettsarrangementer uavhengig av størrelse er forbudt – jf. §3d. De mener også at §3d kan tolkes ulikt – og stiller spørsmålet om alle idrettsarrangementer er forbudt eller gjelder det bare større arrangementer? De foreslår derfor at forskriften endres på dette punkt slik at tvist om tolkning unngås og slik at idretten i det minste blir likestilt med andre arrangementer, slik: Bruk av naturreservatet til større idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. Gimle Idrettsforening viser til at det i §3d står eksplisitt at idrettsarrangement er forbudt. Foreningen mener at området må kunne benyttes til organisert idrettsaktivitet (orienteringsløp, skirenn, trening m.m.). Foreningen har full forståelse for at det ønskes vernet enkelte arter innen området, men det synes som om dette er begrenset til noen få konsentrerte steder, som med letthet kan påvises og merkes på kart, slik at organisert aktivitet kan unngå disse områdene. De hevder at erfaringer fra andre lignende områder viser at skogen som sådan ikke tar skade av organisert bruk som orientering eller skirenn. Slik formuleringen i forskriften nå er gir det rom for tolkninger og misforståelser. Hva er et organisert arrangement – vil f.eks. en joggetur i skogen med 10 fra klubben være et organisert arrangement? Vil 15 personer fra DNT på felles tur være organisert? Foreningen viser til Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat i Oslomarka og mener at tilsvarende punkter må tas inn i forskriften for Vestfjella når det gjelder hensynet til fortsatt bruk av området også til idrettslige formål.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Stier Vedlikehold av stier er allerede tatt inn i høringsforslaget til forskrift i §7m. Avgrensning Avgrensning/arrondering av det etablerte reservatet er ikke på høring nå. Avgrensningen øst på Håkabyfjellet er trukket slik at det vesentligste av gammelskogen her inngår i verneforslaget - det er denne grensen grunneier kunne akseptere. Oppsetting av en mindre

61 koie ved Sandtjern er i realiteten erstatning for en etablert koie fra et annet sted i reservatforslaget (Elverhøy). Det er forutsatt at dersom en koie settes opp ved Sandtjern skal koia ved Elverhøy rives slik at det fortsatt kun blir en koie i området. Dersom en koie blir oppført ved Sandtjern er det akseptert en traktoradkomst til stedet. En løsning vedr. koia med adkomst har vært en forutsetning for grunneier for å inngå en avtale om frivillig skogvern. Fylkesmannen mener at denne løsningen kan aksepteres så lenge det ikke blir to koier i området. Traseen for traktor til Sandtjern kan planlegges slik at skade på tiurleik mv. unngås. Vestfjella naturreservat er rikt på tjern/vann. Ingen av disse kalkes slik at områdets referansefunksjon er godt ivaretatt. Sandtjern ligger lengst sør i området med kort dreneringsvei ut av reservatet. Fylkesmannen mener at ev. kalking av dette ene tjernet kan aksepteres. Idrettsarrangementer Friluftsloven og allemannsretten gjelder i verneområdene. Ferdsel til fots er derfor som hovedregel tillatt, men all ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til verneverdiene i området. I naturreservater som har verneformål knyttet til skog vil det normalt ikke være restriksjoner knyttet til ferdsel til fots. Miljødirektoratet har utarbeidet en forskriftsmal for naturreservater som fylkesmennene skal legge til grunn ved utarbeidelse av verneforskrifter for skogreservater. Gjeldende forskriftsmal setter forbud mot idrettsarrangementer eller andre større arrangementer. Denne bestemmelsen skal bidra til at det ikke skjer konsentrert bruk/ferdsel som kan gi uheldig slitasje eller forstyrelse på naturmiljøet. Forbudsbestemmelsen sikter til aktiviteter utover vanlig ferdsel til fots og er ikke til hinder for vanlig ferdsel til fots i regi av ideelle lag og foreninger, universiteter, skoler og andre institusjoner, når antallet ikke overstiger en vanlig skoleklasse (ca. 30 personer). Fylkesmannen legger malen til grunn og foreslår ikke endringer i §3d. Treningsaktiviteter må ha dispensasjon etter §7a dersom det gjelder mer enn 30 personer. Forvaltningsmyndigheten kan gi en flerårig dispensasjon. Fylkesmannen vil gjøre Miljødirektoratet oppmerksom på at enkelte av høringspartene mener at teksten i §3d kan tolkes ulikt – og be om at denne formuleringen blir vurdert ved revisjon av forskriftsmalen. Til ønsket om å legge forskriften for Blåfjell naturreservat til grunn viser Fylkesmannen til at skogreservatene i Oslomarka er et spesialtilfelle i Norge. Oslomarka er et unikt område ut fra de store brukerinteressene for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Oslomarka brukes jevnlig av mer enn 1 million mennesker. Stortinget har vedtatt et eget lovverk (Markaloven) for å sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur – og kulturmiljø med kulturminner. Ut fra Oslomarkas omfattende bruk til friluftsliv, naturopplevelse og idrett, som også inngår i markalovens formål, er det nødvendig at det ved opprettelse av naturreservater i Oslomarka tas spesielle hensyn til disse interessene utover det som generelt er nødvendig i naturreservater i andre deler av landet – Fylkesmannen viser her til kommentarer fra Klima– og miljødepartementet i Foredrag til kongelig resolusjon og verneplan for skog, 20.03.2015. Oslomarka er et spesialtilfelle i Norge. De spesielle hensynene som der er tatt til friluftsliv og idrett er ikke gjort gjeldene for naturreservater ellers i landet. I denne sammenheng vil Fylkesmannen også påpeke at vernet skogareal totalt i Østfold utgjør ca 3.5 % av skogarealet og at Halden ligger i en skogrik region der det generelt er gode muligheter for friluftsliv og idrett i utmark.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår verneforslaget fremmet i tråd med merknadene over, og viser til vedlagt forslag til avgrensning og verneforskrift.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Vestfjella naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Vestfjella naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift av 11.12.2015 nr. 1518 om vern av Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden kommuner.

24. Svantjern, Halden kommune, Østfold fylke Totalareal 1.477 daa, hvorav 1.241 daa produktiv skog.

Området ligger på Kornsjø helt sør i Halden kommune inntil riksgrensen, på et platå vest for Nordre Kornsjø.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med naturlig forekommende naturtyper, arter og økologiske prosesser. Av spesiell interesse er forekomsten av et brannfelt med mye stående og liggende brannskadd furu og bjørk. Området er viktig for biologisk mangfold.

Området er kupert med koller og mindre høydedrag. Myrer, myrdrag og mindre bekker finnes spredt og det er flere vann og mindre tjern i området. Området domineres av næringsfattige vegetasjonstyper, hovedsaklig åpne furuskoger av røsslyng–bærlyngtypen med et sparsomt innslag av typen lavfuruskog. Det er et varierende innslag av gran og boreale løvtrær (bjørk, osp, selje). For øvrig er det en del intakte fattige til intermediære myrer i området. Sentralt i området, øst for Karitjern, ligger en ca 10 år gammel brannflate. Her har det brent furuskog med innslag av bjørk. Det er ikke tatt ut brannskadd virke herfra og det er mye brannskadd levende furu og en del bjørk. Det er også mye gadd og læger som gir gunstige forhold for branntilpassede vedlevende sopp og insekter, samt markboende sopp. Det er registrert få rødlistede arter. Høy tetthet av brent død ved av furu og bjørk sammen med dokumentert artsmangfold av vedlevende insekter forteller om et visst potensial for insektfauna knyttet til brannflater, men negativt er at det ikke er gammel skog som har brent. Det er også et visst potensial for branntilpassede jordboende sopp og planter. Brannfelt vurderes å være en svært truet naturlig tilstandstype i skogøkosystemene, og mange arter er avhengige av brannfelt. Brannfelt i Sør-Norge har størst verdi fordi potensialet for artsmangfold er størst her. Det er flere funn av spissnutefrosk (NT) i området og ål (CR) er registrert. Lokaliteten skårer middels høyt på mengde død ved, forekomst av gamle bartrær, variasjon i topografi og vegetasjon, størrelse og arrondering. Området skårer lavt på

63 egenskaper som urørthet, kontinuitet i død ved, treslagsfordeling og forekomst av arter. Samlet vurderes området som regionalt verdifullt (**). Det er i dag vanskelig å finne større verneaktuelle områder i Østfold fordi fylket jevnt over er sterkt hogstpåvirket. Brannfeltet med mye død ved hever verneverdien av området.

Inngrepsstatus: Bortsett fra et mindre felt er det ingen ferske hogstflater, men noen yngre og tettere skogsuksesjoner finnes. Det ligger en skogskoie ved Grønntjern sør i området. I øst grenser området til en kraftgate.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Språkrådet påpeker at Store – og Lille Svantjern ligger helt i utkanten av reservatområdet og mener Fylkesmannen bør vurdere om det finnes et annet navn som ville være mer dekkende på området. Landbruksdirektoratet påpeker at det i forslaget til verneforskrift er gitt generelt unntak for oppsetting av saltstein, men ikke gitt en spesifisert dispensasjonsbestemmelse for motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein – og ber om at Fylkesmannen vurderer å innta en slik bestemmelse i verneforskriften. Interessegruppa Mer Villmark Nå viser til at vernet ikke omfatter verdifull natur som ligger inntil det foreslåtte verneområdet. Bjørg Holmene Bekkevold (nabo til området) har i flere uttalelser påpekt at hennes eiendom (241/2) har som eneste adkomst til sin teig to traseer gjennom reservatet. Den ene fra nord, og som går en lengre strekning i reservatforslaget, og en fra sør som kun i liten grad berører forslaget. Hun er avhengig av disse adkomstene for transport av tømmer og henting av vilt.

I en uttalelse som er innkommet etter at høringsfristen var gått ut, viser Statnett til at en av deres kraftledninger berøres direkte av verneforslaget, og presiserer at vernet ikke må vanskeliggjøre adkomst, ombygging, drift og vedlikehold av ledningen eller utbedringer av akutte hendelser på ledningsstrekket. Videre viser Statnett til at når ledninger etter hvert må fornyes, er det vanlig å bygge ny ledning ved siden av eksiterende ledning, blant annet for å unngå utkoblingstid. Ved ev. fremtidig reinvestering av ledningen, må ikke reservatet vanskeliggjøre arbeidet. På denne bakgrunn ønsker Statnett primært at et belte på 100 m til hver side av senterpunkt på ledningen ikke inkluderes i vernet eller, dersom dette ikke er mulig at verneforskriften lages slik at endringer på ledningen og drift ikke vanskeliggjøres – og foreslår følgende tillegg i forskriftens § 4: " Bestemmelsene i § [3] er ikke til hinder for: 1. Oppgradering / fornyelse av kraftledninger, inkludert heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt langs eller i eksisterende trasé. Forvaltningsmyndigheten skal involveres i planene i god tid før iverksettelse". 2. Nødvendig motorferdsel og tiltak i forbindelse med drift, ordinært og akutt vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Fylkesmannen skal underrettes om motorferdsel og tiltak". Pkt. 2 er viktig fordi Statnett har behov for å rydde kraftgater jevnlig, samt behov for inspeksjon og vedlikehold av ledningen og i tilfelle akutte situasjoner, og slik at man slipper å søke om dispensasjon til dette hver gang. Dersom det blir behov for reinvestering av ledningen er Statnett positive til å utarbeide en transportplan for delen som ligger i reservatet i dialog med forvaltningsmyndigheten, for å redusere påvirkningen på reservatet.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Navn på området

Fylkesmannen viser til at Svantjern allerede synes godt innarbeidet. Navnet støttes også av de berørte grunneierne. Det er heller ikke andre navn som peker seg naturlig ut. Det er derfor hensiktsmessig å opprettholde Svantjern som navn på reservatet. Utsetting av saltstein Fylkesmannen er enig i at det er logisk å innarbeide en spesifisert dispensasjonsbestemmelse for motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein og foreslår en slik endring i §7i. Avgrensning av området Fylkesmannen er enig i at det i utgangspunktet kunne vært ønskelig med et større område. Eierne av de mest aktuelle arealene er imidlertid ikke interessert i en avtale om frivillig skogvern. Fylkesmannen viser i denne sammenheng til at det viktigste av registrerte kjerneområder ligger innenfor foreslått avgrensning. Drift av bakenforliggende skog Fylkesmannen bekrefter at det går gamle vegspor i området som påpekt av Bekkevold og legger til grunn at drift av 241/2 er avhengig av disse traseene. På denne bakgrunn foreslås et tillegg i §6 som åpner for nødvendig motorferdsel i forbindelse med utfrakt av tømmer fra eiendommen 241/2. Fylkesmannen viser til at slik transport kan påføre mark og vegetasjon betydelige kjøreskader f.eks. ved større drifter og kjøring i fuktige perioder noe som kan gjøre det aktuelt å reparere skader etter drift. Forvaltningsmyndigheten bør varsles før kjøring bl.a. for å kunne vurdere slike forhold. De aktuelle traseene er angitt på vernekartet. På denne bakgrunn foreslås et nytt pkt. i §6d slik: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utfrakt av tømmer fra eiendommen 241/2 gjennom eiendommene 241/1, 241/19 og 241/18 langs traseer angitt på vernekartet etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. De vanlige bestemmelser om utkjøring av vilt fra eller gjennom et skogreservat vil gjelde også for frakt fra eiendommen 241/2, jf. §6b og §7h i forslaget til forskrift. Kraftlinje Fylkesmannen vil bemerke at den omtalte kraftledningen avgrenser reservatetforslaget langs østsiden. Her følger grensen ryddegata dvs. at hele ryddegata ligger utenfor den foreslåtte avgrensningen. Fylkesmannen kan ikke anbefale en grensejustering som ivaretar ønsket om en 100 m bred sone fra senterpunkt på ledningen. Dette vil gi et forholdsvis stort arealtap og synes ikke som absolutt nødvendig for fremtidig forvaltning av ledningen. Her viser Fylkesmannen også til at en fornying av linja ev. kan legges på østsiden av den etablerte linja over den aktuelle strekningen. Dersom det likevel vil være nødvendig med tiltak i denne forbindelse som berører reservatet bør dette løses gjennom en dispensasjonsbehandling (§ 8). Fylkesmannen legger videre til grunn at det kan være mest hensiktsmessig, alle hensyn vurdert, å kjøre gjennom reservatet for å utføre nødvendig rydding, inspeksjon mv. på linja og forslår på denne bakgrunn at verneforskriften justeres i samsvar med standard bestemmelser for slike tiltak, slik: - § 6 - e: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende kraftledning øst for reservatet. Det skal i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. - § 7 – j: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppgradering/fornying av eksisterende kraftledning øst for reservatet og i forbindelse med drift og vedlikehold av denne kraftledningen – jf. § 6 – e.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår verneforslaget fremmet i tråd med merknadene over, og viser til vedlagt forslag til avgrensning og verneforskrift.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Svantjern: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Svantjern som naturreservat.

AKERSHUS FYLKE

Tilrådingen omfatter 6 områder hvorav 3 av områdene også omfatter areal i nabofylker. Fire av områdene er nye verneområder mens to er utvidelse/sammenslåing av eksisterende naturreservater. Områdene har vært på felles høring.

Høring: Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Enebakk kommune, Hurdal kommune, Nittedal kommune, Nannestad kommune, Nes kommune, Gjerdrum kommune, Lunner kommune, Sør-Odal kommune, Akershus fylkeskommune, Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune, samt til Akershus Bondelag, Akershus Idrettskrets, Akershus og Oslo Orienteringskrets, Akershus Skikrets, Energi 1 Follo Røyken AS, Nordre Øyeren fuglestasjon, Den Norske Turistforening Odal, Den Norske Turistforening Hadeland, Den Norske Turistforening Oslo om Omegn, Glommen skog, Hedmark Idrettskrets, Hedmark Orienteringskrets, Hedmark Skikrets, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og småbrukarlag, Jernbaneverket Region Øst, Naturvernforbundet i Hedmark, Naturvernforbundet i Oppland, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Norsk Ornitologisk Forening Hedmark, Norsk Ornitologisk Forening Oppland, Norsk Ornitologisk Forening Oslo og Akershus, Oppland Bondelag, Oppland orienteringskrets, Oppland Skikrets, Oslo og Akershus Bonde- og småbrukarlag, Oslo og Omegn Friluftsråd, Oslomarkas Fiskeadministrasjon, Statens vegvesen Region Øst, Norsk Cykleforbund region Øst, Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus, Norges Jeger- og Fiskerforbund Hedmark og Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland. Verneplanen ble sendt på sentral høring til: Arbeids- og sosialdepartementet, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Eidsiva Nett AS, Fakultetet for naturvitenskap, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Glitre Energi AS, Hafslund Nett, Institutt for biovitenskap UIO, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Naturhistorisk museum, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Cykleforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skiforbund, Norges skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Bergindustri, Norsk

Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Friluftsliv, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk organisasjon for terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NSB hovedadministrasjonen, NTNU, Opplysningsvesenets Fond, Fakultetet for naturvitenskap NTNU, Ringve botaniske have NTNU, Vitenskapsmuseet NTNU, Riksantikvaren, SABIMA, Skiforeningen, Statens Kartverk, Statens Naturoppsyn, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statsbygg, Statnett SF, Statskog SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Språkrådet, Syklistenes landsforening, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Viken skog og WWW.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 18 innspill til verneplanen. Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6. Høringsuttalelser som omfatter et enkelt område er referert under det enkelte område.

Bane Nor ser at merknaden til oppstartsmeldingen er ivaretatt og har derfor ingen ytterligere kommentarer til verneforslaget. Språkrådet – Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene har ingen merknader til navneforslagene Styggdalen, Skotjernfjellet og Snellingsrøysene, Skandøla og Ertsrudberget. Tilrår skrivemåten Rud i stedet for Ruud naturreservat i samsvar med skrivemåten i Sentralt stedsnavnregister og norske rettskrivingsprinsipper. I stedet for Prekestolen med Ryggevannene tilrår Språkrådet skriveformen Prekestolen og Ryggevanna naturreservat. Direktoratet for mineralforvaltning har gjort en utsjekk i kartdatabasene til NGU og gjennomgått verneforslagene. Kan ikke se at de foreslåtte områdene kommer i konflikt med registrerte mineralressurser. Det er en forekomst av molybden i området Prekestolen og Ryggevanna, men det er lite økonomisk interesse for denne. Skiforeningen ønsker endring av § 6 punkt c i verneforskriftene for Skotjernfjellet og Snellingsrøysene og Prekestolen og Ryggevanna fra formuleringen «Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften» til «Nødvendig motorferdsel i forbindelse med preparering i det etablerte løypenettet, eller kjøring som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften.» Bakgrunnen for dette er at behovet for kjøring utenfor merkede traseer på grunn av blant annet sikkerhetsvurderinger, påfyll av bensin og transportetapper mellom ulike deler av løypenettet. Skiforeningen mener hensynet til verneformålet er ivaretatt så lenge det bare er nødvendig kjøring som tillates. I tillegg ønskes en enklere og mer forutsigbar saksbehandling av kjentmannsposter i verneområdene. De foreslår å ta inn følgende generelle unntaksbestemmelse, som er med i forskrifter for andre naturreservater, inn i forskriftene for verneforslagene som ligger i Marka: Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. Hedmark Fylkeskommune mener det er viktig at det åpnes for aktiv skjøtsel for å bevare kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i vernebestemmelsene. Viser til Miljødirektoratets og Riksantikvarens veileder M-420 ǀ 2015, spesielt punkt 6.3. I enkelte tilfeller vil det være hensiktsmessig at kulturminner og kulturmiljøer er en del av verneformålet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at de foreslåtte områdene er i konflikt med kjente energiressurser. Har spesifikke innspill til områdene Prekestolen og Ryggevanna, Rud og Ertsrudberget.

Statnett hadde innspill til områdene Skotjernfjell og Snellingsrøysene samt Prekestolen og Ryggevanna i oppstarten av arbeidet. Statnett ønsker ikke at verneområder vanskeliggjør adkomst, ombygging, drift og vedlikehold av kraftlinjene, eller utbedringer av akutte hendelser på ledningsstrekkene. Ser at verneforskriftene ivaretar deres interesser og anser sine innspill som dekket. Oslo og omegn friluftsråd påpeker at frivillig vern av skog baserer seg mye på skogeiernes innspill og at det er viktig å være kritisk til deres forslag. Kritisk til at det brukes gamle standarder for forskrifter utenfor Marka og mener det alltid bør ses på muligheter for å kombinere friluftsliv og naturvern. Mener vernemyndighetene bør vurdere om en kan benytte mer aktivitets-liberale forskrifter også utenfor Marka, som for eksempel Styggdalen. Mener utsetting av kjentmannsposter bør være tillatt som i flere andre naturreservater i Marka.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Uttalelsene fra Bane Nor, Språkrådet, Direktoratet for mineralforvaltning og Statnett er tatt til orientering. Uttalelsen fra Hedmark Fylkeskommune er tatt til orientering. Verneforskriftene åpner for istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner med spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Språkrådets anbefalinger tatt til etterretning. Skrivemåtene endres til Rud naturreservat og Prekestolen og Ryggevanna naturreservat.

Skiforeningen ønsker at løypemaskiner skal kunne kjøre også utenfor eksisterende løypetraseer i spesielle tilfeller uten at det krever søknad. Fylkesmannen tilrår at verneforskriftene § 6 punkt c åpner for slik kjøring i enkelte tilfeller der spesielle forhold taler for det. Slik kjøring skal imidlertid ikke forringe verneverdiene som for eksempel rydding av vegetasjon og inngrep i terrenget. Skiforeningen og Oslo og omegn friluftsråd mener det bør settes et generelt unntak for kjentmannsposter i verneforskriftene. Fylkesmannen er i utgangspunktet positiv til en slik bruk av verneområdene og tilrår derfor en slik bestemmelse inn i verneforskriftene. Utplassering av kjentmannsposter forringer i de fleste tilfeller ikke naturverdiene i seg selv, men kan medføre slitasje i form av økt ferdsel. Dette kan være en trussel mot spesielle verneverdier og sårbare viltområder, spesielt for poster som plasseres utenfor eksisterende sti. Avklaring om plassering av posten med forvaltningsmyndigheten i forkant vil ivareta dette.

25. Prekestolen og Ryggevanna, Nittedal og Gjerdrum kommuner, Akershus fylke Nytt verneareal 2.828 daa, hvorav 2.185 daa produktiv skog. Nytt totalareal 3.384 daa.

Verneforslaget ligger i søndre del av Romeriksåsene i Nittedal og Gjerdrum kommuner, og grenser mot Prekestolen naturreservat i nordvest.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et større og topografisk variert barskogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold med sitt naturskogpreg og verdi for viltarter tilknyttet slike miljøer. Ved Prekestolen har området betydelig heterogenitet og et særegent innslag av store dimensjoner av gran. Naturreservatet har også bekkekløft med død ved i ulike nedbrytningsstadier og funn av sjeldne arter. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i § 1, første ledd.

Området preges av blåbærgranskog og variert topografi med flere mindre rygger, bratte skrenter og myrer hvor furuskogen dominerer. Det er også innslag av rikere skogstyper. Nordre og Søndre Ryggevann samt et fåtall tjern ligger innenfor verneforslaget. Berggrunnen består av granitt med tynne morenemasser og tynt humusdekke på rygger, mens torv finnes i tilknytning til myrer og vann. Prekestolen naturreservat ble vernet 20.3.2015 for å bevare et område med gammel barskog med mye død ved i alle nedbrytningsfaser. Skogen i verneforslaget er naturskog i eldre optimalfase, formet av tidligere plukkhogster som trolig opphørte for 60-70 år siden. Det er generelt lite død ved i området, men innenfor kjerneområdene er andelen høyere. Furuskogen i området er relativt gammel med enkelte trær over 250 år. Det er funnet et fåtall av indikator- og rødlistearter for gammel gran- og furuskog, blant annet gul snyltekjuke (VU) og svartsonekjuke (NT). Området er viktig for naturskogsarter av fugl. Av generelle mangler ved skogvernet i Norge oppfyller området «gjenværende intakte forekomster av lavereliggende skog i nemoral, boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone». Av regionale mangler i sørboreal sone oppfyller området mangelen «skog i lavereliggende strøk, spesielt i sørboreal sone», samt i begrenset grad «bekkekløfter». Dekningen for gammel granskog i disse sonene karakteriseres som hhv. meget dårlig og relativt dårlig». I tillegg er behovet for vern av gammel granskog middels stort i Akershus. Sett i sammenheng med Prekestolen naturreservat vurderes utvidelsen med Ryggevannene til regionalt verdifullt (**).

Avgrensing Avgrensingen mot Prekestolen naturreservat ble etter ønske fra grunneierne utvidet etter høringsforslaget, slik at den omfatter eiendom 35/1 i Nittedal kommune. Avgrensingen av hytter i området sør for Søndre Ryggevann avklares i egen sak.

Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Området er viktig for friluftslivet og har et stort antall stier på kryss og tvers. Det er få tekniske inngrep i området. Både Nordre og Søndre Ryggevann er oppdemt, og ved sørenden av begge vannene er det mindre damhus. Det er en skogsbilvei i vestre del av området til sørenden av Nordre Ryggevann. En kraftlinje går gjennom sentrale deler av området i nord/sør retning. Området ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Språkrådet tilrår i stedet for Prekestolen med Ryggevannene skriveformen Prekestolen og Ryggevanna naturreservat. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) påpeker at verneforskriften for Prekestolen og Ryggevanna ikke har unntak fra vernebestemmelser og ferdselsbestemmelser for nødvendig tilsyn og vedlikehold av dammene i Øvre og Nedre Ryggevann. Dette må inn i forskriften. NVE anbefaler at Nedre Romerike vannverk kontaktes for behov for tilsyn og vedlikehold av dammene, ettersom de ikke står på adresselisten for høringen.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Språkrådets anbefalinger tatt til etterretning. Skrivemåtene endres til Prekestolen og Ryggevanna naturreservat. Nittedal kommune skal sannsynligvis etter hvert overta driften av dammene og er informert om verneforslaget. Fylkesmannen beklager at Nedre Romerike vannverk ikke har fått saken på høring. De har nå blitt informert om arbeidet. Fylkesmannen vurderer at drift og vedlikehold av damanleggene i Øvre og Nedre Ryggevann ivaretas av følgende bestemmelser i verneforskriften for Prekestolen og Ryggevanna:

 § 6, punkt d: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.  § 7, punkt e: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornyelse av kraftledninger.

Fylkesmannens tilråding: - fylkesmannen tilrår at navnet på naturreservatet endres fra Prekestolen med Ryggevannene til Prekestolen og Ryggevanna. - fylkesmannen tilrår vern av Prekestolen og Ryggevanna som naturreservat med vedlagt verneforskrift og avgrensing. - følgende endring i verneforskriften tilrås: - § 4, punkt q: Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. - § 6, punkt c: Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. Det kan i enkelte tilfeller åpnes for å avvike traseen, dersom spesielle forhold taler for det og det ikke forringer verneverdiene.

Videre tilrås en utvidelse av grensen i nord mot Prekestolen slik at eiendom 35/1 innlemmes i naturreservatet.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Prekestolen og Ryggevanna: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til navn på og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Prekestolen og Ryggevanna som naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift av 20. mars 2015 nr. 236 om vern av Prekestolen naturreservat, Gjerdrum og Nittedal kommuner, Akershus.

26. Styggdalen, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker Totalareal 151 daa, hvorav 151 daa produktiv skog.

Styggdalen ligger i de nordvendte liene sør for Leirsjøvassdraget i nordre del av Romeriksåsene, like nord for Snellingsrøysene naturreservat.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av at det består av urskogsnær, fuktig og storvokst granskog med gode forekomster av en rekke svært sjeldne og kravfulle sopp- og lavarter. Særlig spesielt for området er den rike forekomsten av den internasjonalt sjeldne storporet flammekjuke, meget rike forekomster av lappkjuke, livskraftig bestand av huldrestry og ellers gode bestander av flere andre sjeldne og truede arter. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand.

Topografien er variert på et såpass lite område og veksler mellom jevne dalsider, småkløfter og mindre bergvegger. For det meste ligger det igjen tykke løsmasser. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon. Det meste av området har en ganske humid utforming av blåbærgranskog med middels bonitet, men det finnes innslag av småbregnegranskog, storbregnegranskog, høgstaudegranskog og lågurtvegetasjon. Styggdalen er en liten restbiotop med lite påvirket granskog i et landskap som er sterkt preget av hogst. Kjerneområdet i Styggdalen er preget av urskogsnær, fuktig og storvokst granskog. Skogen er grov og høyvokst med store mengder kraftige granlæger i de fleste nedbrytningsstadier. Andre områder er mer homogene og fattige på død ved. Det er lagt en robust buffersone rundt kjerneområdet for å ivareta naturverdiene på sikt. Artsmangfoldet er unikt, spesielt den rike forekomsten av den internasjonale sjeldne og kritiske truete (CR) storsporet flammekjuke. Området har også rike forekomster av lappkjuke (EN) og huldrestry (EN). I alt er det registrert 13 rødlistearter (1 kritisk truet, 2 sterkt truet, 3 sårbare, 7 hensynskrevende) og flere signalarter for verdifull skog. Området oppfyller mangler i skogvernet spesielt for kriteriene om (1) viktige forekomster av rødlistearter, (2) urskog/gammelskog under overveiende naturlig dynamikk og (3) boreal naturskog rik på død ved. I kraft av å være urskogsnær, produktiv granskog med rike forekomster storsporet flammekjuke (CR) og av lappkjuke (EN) samt gode bestander av andre rødlistearter, vurderes Styggdalen som nasjonalt viktig og svært verdifull (****).

Inngrepsstatus: Området er lite brukt til friluftsliv og det finnes lite med stier.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Oslo og omegn friluftsråd påpeker at frivillig vern av skog baserer seg mye på skogeiernes innspill og at det er viktig å være kritisk til deres forslag. Kritisk til at det brukes gamle standarder for forskrifter utenfor Marka og mener det alltid bør ses på muligheter for å kombinere friluftsliv og naturvern. Mener vernemyndighetene bør vurdere om en kan benytte mer aktivitets-liberale forskrifter også utenfor Marka, som for eksempel Styggdalen.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Områdene som meldes inn til frivillig vern blir registrert for naturverdier og vurdert av Fylkesmannen. Vernebestemmelser om friluftsliv i de ulike områdene vurderes ut i fra naturverdier og tilgjengelighet. Styggdalen er et av svært få områder igjen i Marka med urskogsnær skog med mange rødlistearter. Området er lite brukt til friluftsliv. Fylkesmannen vurderer derfor at det bør være restriksjoner på ferdsel og aktivitet i dette området.

Fylkesmannens tilråding:

Fylkesmannen mener det er forsvarlig å ha restriksjoner på ferdsel i Styggdalen siden området er såpass lite påvirket av menneskelig aktivitet og har svært høye naturverdier. Derfor åpner ikke verneforskriften for arrangementer, og det er heller ikke en særskilt dispensasjonsbestemmelse for slike aktiviteter. Fylkesmannen tilrår vern av Styggdalen som naturreservat med vedlagt verneforskrift og avgrensing.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Styggdalen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Styggdalen som naturreservat.

27. Skotjernfjellet og Snellingsrøysene, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker Nytt verneareal 5.546 daa, hvorav 4.506 daa produktiv skog. Nytt totalareal 10.535 daa.

Området ligger i Nordre del av Romeriksåsene nord i Nannestad og Lunner kommuner og omkranser eksisterende naturreservater.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et større område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder store og sammenhengende gammelskogområder med god forekomst av truet og sjelden sopp- og lavflora knyttet til høy kontinuitet i skogbildet. Av spesielle kvaliteter er områdets partier med urskogpreg, noe av den eldste furuskogen i Marka, den største kjente norske populasjonen av lappkjuke og forekomster av storporet flammekjuke, samt huldrestry. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i § 1, første ledd.

Topografien er variert og omfatter store og små myrer, nord/sør- og øst/vest-gående daler og flate rygger. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon. Skotjernfjellet naturreservat ble vernet 13.12.2002 for å bevare et skogsområde med alt naturlig plante- og dyreliv. Området har spesielt stor forekomst av lappkjuke og store deler av reservatet har kontinuitetsskog. Snellingsrøysene naturreservat ble vernet 20.3.2015 for å bevare eldre granskog, noe av den eldste furuskogen i Marka og flere sjeldne og truede arter. Med den foreslåtte utvidelsen og sammenslåingen av reservatene får man et stort og sammenhengende område med gammel skog med store naturverdier i form av sjeldne arter og naturtyper. Vest for Skotjernfjellet naturreservat dominerer flersjiktet til dels grovvokst gammel naturskog og i enkelte mindre partier er skogen urskogsnær. Det finnes generelt død

72 ved jevnt over og nokså store kjerneområder har konsentrasjoner av liggende død ved i alle nedbrytningsstadier. Skogsstrukturen i delen som befinner seg i Akershus er stort sett lik over hele arealet. Foruten mindre partier ungskog er det tett granskog med lite død ved, mens de mer utilgjengelige områdene har bedre utviklet naturskog. Store deler av skogen har utviklet seg samtidig trolig som følge av kraftige gjennomhogster på 1940-tallet. Denne skogen utvikler seg mot naturskog og vil etter hvert få økt sjiktning og død ved. Området har også noe av den eldste furuskogen i Marka. Området har totalt sett stor verdi for artsmangfoldet knyttet til urskogsnær, fuktig granskog i mellomboreal sone. Lappkjuke (EN) er registrert flere steder og verneforslaget er et av de viktigste områdene for arten i Norge. Det mest spesielle funnet er storsporet flammekjuke (CR), men det er også funnet huldrestry og pastellkjuke (begge EN) samt flere andre arter knyttet til gammelskog. Området oppfyller mangler i skogvernet i Norge godt for kriteriet om viktige forekomster av rødlistearter. «Urskog/gammelskog under overveiende naturlig dynamikk» oppfylles godt på begrenset areal og området oppfyller middels godt «boreal naturskog rik på død ved». I tillegg er det et middels stort udekket behov for vern av granskog i mellomboreal sone i Oppland og Akershus som området oppfyller på en god måte. Skotjernfjellet og Snellingsrøysene vil dessuten bli et av de største skogsreservatene i regionen. Verneforslaget har isolert sett nasjonale naturverdier (***) og sammen med de eksisterende naturreservatene vurderes området som nasjonalt verdifullt og svært viktig (****).

Inngrepsstatus: Friluftsliv er spesielt viktig med tre merkede stier og tre skiløyper som går gjennom området. Det er ingen tyngre tekniske inngrep i området bortsett fra en kraftlinje. En traktorvei som er i ferd med å gro igjen går inn i området fra vest i Lunner kommune og berører verneforslaget med ca. 250 meter. Området ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Viken skog har følgende forslag til nye punkter i verneforskriften for eiendom 116/4 Fjellsjøkoia i Lunner kommune på vegne av Lunner Almenning: - § 4: Generelt unntak fra vernebestemmelsene for vedlikehold av koia. - § 6: Generelt unntak for motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av koia. - § 7: Det må kunne søkes om dispensasjon til hogst av ved til koia innenfor reservatet. - § 7: Det må kunne søkes om dispensasjon til hogst av trær innenfor grensen til reservatet til bruk til restaurering og vedlikehold av koia. - § 7: Ønsker at de to foregående punktene går inn i eget punkt som formål for dispensasjonssøknad for motorferdsel.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Forslagetil nye punkter om Fjellsjøkoia på eiendom 116/4 i Lunner kommune er tatt inn i verneforskriften for Skotjernfjellet og Snellingsrøysene.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Skotjernfjellet og Snellingsrøysene som naturreservat med vedlagt verneforskrift og avgrensing. Følgende endringer i verneforskriften tilrås: - § 4, punkt q: Vedlikehold av eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune.

- § 4, punkt r: Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. - § 6, punkt c: Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. Det kan i enkelte tilfeller åpnes for å avvike traseen, dersom spesielle forhold taler for det og det ikke forringer verneverdiene. - § 7, punkt i: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. - § 7, punkt g: Hogst av ved til eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune. - § 7, punkt h: Hogst av trær til bruk til restaurering og vedlikehold av eksisterende koie på gnr./bnr. 116/4 i Lunner kommune.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået. Fylkesmannen tilrår etter innspill fra Skiforeningen at det tas inn et punkt i § 6 som lyder: " Det kan i enkelte tilfeller åpnes for å avvike traseen, dersom spesielle forhold taler for det og det ikke forringer verneverdiene". Miljødirektoratet tilrår at denne bestemmelsen flyttes fra § 6 til § 7 for å ha mulighet for kontroll med kjøringen.

Tilråding Skotjernfjellet og Snellingsrøysene: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Skotjernfjellet og Snellingsrøysene som naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 20.03.2015 nr. 239 om vern av Snellingsrøysene naturreservat, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland og forskrift 13.12.2002 nr. 1539 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 27, fredning av Skotjernfjellet naturreservat, Lunner og Nannestad kommuner, Oppland og Akershus.

28. Rud, Enebakk kommune, Akershus fylke Totalareal 116 daa, hvorav 116 daa produktiv skog.

Verneforslaget ligger i en østvendt skråning øst for Flateby med strandlinje mot Nordre Øyeren naturreservat.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et rikt skogsområde langs Øyeren. Området har særlig betydning for biologisk mangfold i form av viktig flommarkspåvirket løvskog i nedre del, eldre granskog og død ved av ulike treslag, dimensjoner og nedbrytningsstadier. Det er også innslag av eldre og større asketrær, som er sjeldent i regionen. Det kan være aktuelt

74 med noe aktiv skjøtsel for å ivareta de større asketrærne. Det er ellers en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand.

Området inkluderer en viktig gråor-heggeskog som er en rik, flompåvirket løvskog ned mot Øyeren. Strandlinjen i området grenser mot Nordre Øyeren naturreservat. Det er eldre granskog i området og død ved av ulike treslag, dimensjoner og nedbrytningsstadier. Det er også innslag av eldre og større asketrær. Området er viktig for viltet og har et stort potensiale for arter knyttet til rik og fuktig løvskog på sikt.

Området har forholdsvis rik vegetasjon i øvre deler, men det mest spesielle ved lokaliteten er områdets nedre deler som har flompåvirket skog med høy andel løvskog og ganske mye gamle trær og en del liggende og stående død ved.

Skogen er overveiende ung bortsett fra i mindre partier hvor det finnes noe eldre skog med begynnende dødved dannelse. Skogen er varierende sjiktet med en del plantasjeaktig granskog og noe mer sjiktet granskog. Flommarksskogen med mye løvtær har bedre sjiktning. Knyttet til liggende død ved er det registrert en truet og en nær truet kjuke. På fattige bergvegger nede ved innsjøen er det til dels store mengder med kort trollsjekk som er en mindre vanlig art i lavereliggende områder på Østlandet. Det forventes at området kan inneholde ytterligere sjeldne og truete arter av vedboende sopp. Det er også et vist potensial for enelte rødlistede mosearter, jordboende sopp og insekter som er knyttet til fuktige dødvedrike områder.

Området skårer lavt til middels på de fleste verdiparameterne. Området bidrar i noen grad og oppfylle mangler ved skogvernet. I første rekke ved å være lavereliggende, rikt og inneha en del flommarksskog og dødved rik skog med enkelte rødlistearter. Området har et lite areal med den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog. Met et totalareal på 107 daa er det et noe begrenset areal området bidrar med til dekning av viktige mangler ved vernet. Totalt vurderes området som et regional verneverdig område (**) da det inneholder en forholdsvis stor naturtypelokalitet med egenskaper som det er vernet forholdsvis lite av og som er under et stort arealpress.

Inngrepsstatus: Det går en traktorvei gjennom området. Det kan være aktuelt for Enebakk kommune å etablere tursti gjennom området og da kan eventuelt traktorveien tas i bruk.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Språkrådet tilrår skrivemåten Rud i stedet for Ruud naturreservat i samsvar med skrivemåten i Sentralt stedsnavnregister og norske rettskrivingsprinsipper. Enebakk kommune påpeker at det er avrenning av grusmasser fra næringsområdet vest for verneforslaget. Massene har rent gjennom skogen og ned til Øyeren. Dette er ikke nevnt i forslag til verneforskrift. Kommunen mener massene bør fjernes før området vernes. Landbruksdirektoratet ber om at det åpnes for spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltstein og oppføring av gjerder. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefaler at Norgesnett, som er konsesjonær i Rud naturreservat, får mulighet til å komme med innspill til saken.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:

Enebakk kommunes uttalelse tatt til etterretning. Fylkesmannen mener området kan vernes som det er i dag. Fjerning av massene må utføres av Enebakk kommune som ansvarlig forurensningsmyndighet, eventuelt i samarbeid med Fylkesmannen. Fylkesmannen tar inn en spesifisert dispensasjonsbestemmelse under § 7 i verneforskriftene slik Landbruksdirektoratet påpeker. Fylkesmannen beklager at Norgesnett ikke har fått saken på høring. De har nå blitt informert om arbeidet, og Fylkesmannen vurderer at deres interesser er sikret gjennom verneforskriften for Rud.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at navnet på naturreservatet endres fra Ruud til Rud. Fylkesmannen tilrår vern av Rud som naturreservat med vedlagt verneforskrift og avgrensing. Følgende endring i verneforskriften tilrås: - § 7, punkt d: Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og 7 b.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Rud: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Rud som naturreservat.

29. Ertsrudberget, Nes og Sør-Odal kommuner, Akershus og Hedmark fylker Totalareal 1.637 daa, hvorav 1.520 daa produktiv skog.

Ertsrudberget ligger på et høydedrag med topologi som varierer fra ca. 300 til ca. 400 m.o.h. mellom Eidsvoll i Akershus og Storsjøen i Hedmark.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av at det består av eldre barskog med god mengde død ved og er levested for sjeldne lav- og sopparter som er avhengige av god kontinuitet i skogbildet. Det er også innslag av grove ospetrær og død ved i området. Naturreservatet har samtidig viktig betydning som viltområde. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand.

Området ligger i sørboreal sone. Vegetasjonen preges av fattige til intermediære skogtyper. Terrenget består av en mosaikk av skogdekte partier, lisider, små myrpartier og åpen skog på kollene. Blåbærskog er den dominerende vegetasjonstypen med noe innslag av lavskog, bærlyngskog og fattig myrvegetasjon.

Området består av eldre barskog med en god mengde død ved og er levested for sjeldne sopp- og lavarter som er avhengig av kontinuitet i skogbildet. Det er blant annet funnet rynkeskinn og granrustkjuke (begge DC) i området. Det er også innslag av grove ospetrær og død ved i området. Ertsrudberget har i tillegg en viktig funksjon for vilt som er gjerne er knyttet til eldre skog med lang kontinuitet. Naturverdiene finnes i hovedsak innenfor kjerneområdene. Av generelle mangler ved skogvernet oppfyller området produktiv lavlandskog på Østlandet middels, mens av prioriterte skogtyper inngår gammel granskog i middels grad. Ertsrudberget har viktige naturverdier knyttet til sørboreal granskog og mosaikk av skog/myr med høy luftfuktighet samt gamle løvtrær. Det er få områder i denne delen av Nes med tilsvarende verdier. Siden det er lite kontinuitet knyttet til død ved, vurderer Biofokus området til å være lokalt verneverdig (*). Ertsrudberget er imidlertid et av de eneste naturområdene som er igjen i dette skogsområdet som er preget av intensivt drevet hogst. Eldre skog er viktig for en rekke arter, og etter Fylkesmannens vurdering er området verneverdig i regional sammenheng.

Inngrepsstatus: Avinor har en signalmast i området som er tilknyttet strømnettet med en lavspenningslinje. Denne vil Hafslund ha rett til å rydde i henhold til verneforskriften § 4. Det går også en sti til denne masten.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Nes kommune påpeker at antall dekar i utkast til forskrift for Ertsrudberget ikke stemmer overens med antall dekar som foreslås vernet. Hafslund Nett ønsker følgende supplering i til forskriften til Ertsrudberget naturreservat § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for: d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) uttaler at unntaket fra § 4, punkt h gjelder kun drift og vedlikehold av eksisterende navigasjonsmast for luftfartøy med tilhørende strømledning, avmerket på vernekartet. NVE ber om at Fylkesmannen sjekker med Hafslund Nett om formuleringen er dekkende for deres behov. Foreslår å nevne ryddig av trasé langs luftledningen spesifikt under § 4. NVE foreslår også at det gis dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornyelse slik at det ikke må søkes om dispensasjon til dette, samt at en evt. meldeplikt ved hendelser ikke inngår i bestemmelsene. Dette bør nevnes spesifikt under § 6.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen ser behovet for motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og akutte hendelser på anlegget og tilrår suppleringen til forskriften for Ertsrudberget. Nes kommunes uttalelse tas til etterretning. Antall dekar er rettet opp slik at det blir riktig i forskriften for Ertsrudberget. Hafslund Nett har kommet med innspill om motorisert ferdsel ved akutte hendelser i Ertsrudberget og Fylkesmannen har etterkommet dette i forskriften § 6, punkt d. Rydding av trasé langs luftledningen ivaretas i verneforskriften § 4, punkt h om drift og vedlikehold. Fylkesmannen vurderer at nødvendig motorisert ferdsel ved akutte hendelser på linjenettet ivaretas tilstrekkelig i forskriften.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Ertsrudberget som naturreservat med vedlagt verneforskrift og avgrensing. Følgende endring av verneforskriften tilrås: - § 6, punkt d): Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av verneform og avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Ertsrudberget: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Ertsrudberget som naturreservat.

30. Skandøla, Hurdal kommune, Akershus fylke Totalareal 683 daa, hvorav 610 daa produktiv skog.

Området ligger i en nordvendt helning langs elva Skandøla nordvest for Skrukkelisjøen i Hurdal kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare en av de siste intakte fuktige og høyproduktive gamle granskogene i Hurdal kommune. Området har særlig betydning for biologisk mangfold med forekomster av flere truede og kravstore arter som er spesielle for denne skogtypen, herunder den sjeldne lavarten trådragg. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand.

Området har lite variert topografi med en høydeforskjell på ca. 10 meter. Skogen er til dels flommarkpreget og enkelte mindre bekker og sig drenerer gjennom lokaliteten. Verneforslaget omfatter en av de siste intakte, fuktige og gamle granskogene som er igjen i Hurdal kommune.

Området er relativt homogent med for det meste fuktige utforminger med innslag av mindre myrpartier. Fattige partier med blåbærskog forekommer derimot i enkelte partier. Granskog dominerer skogbildet gjennom hele området. Det er påvist flere sjeldne og kravfulle arter innenfor området, blant annet den sjeldne lavarten trådragg (VU). Gubbeskjegg (NT) er vanlig på gran i området samt flere andre kravfulle rødlistearter. Det er også registrert flere rødlistede og krevende arter innenfor gruppene vedboende sopp og moser.

Det meste av arealet er lavereliggende, med høyeste punkt 368 meter over havet, flommarksskog er en viktig egenskap ved området som er påpekt i mangelanalysene. Samlet vurderes området å ha en middels god mangeloppfyllelse av kvalitetene knyttet til denne type skog. Området er sannsynligvis den mest verdifulle barskogen som er kjent i Hurdal kommune ved siden av Fjellsjøkampen naturreservat. Samlet vurderes området som regionalt verneverdig (**) og verdien må sees i sammenheng med at området utgjør en regionalt sjelden skogtype.

Inngrepsstatus: Noe plukkhogst har vært utført fra gammelt av. Det går et par mindre stier gjennom området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Hurdal kommune har kommentar til verneforskriften § 4, punkt g om vedlikehold av eksisterende traktorvei i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Denne er i ferd med å gro igjen og skogbrukets behov for veien forsvinner dersom området vernes. Kommunen spør om hva slags tilstand traktorveien kan vedlikeholdes til. Standarden må vel dokumenteres på vernetidspunktet. Ber om at man vurderer forhold knyttet til veien når det gjelder bruk og vedlikehold/standard. Kommunen ber også om at veistrekningen frem til snuplassen i området ikke legges inn i verneområdet, alternativt at forskriften tillater dagens kjøring og parkering til jakt, oppsyn av beitedyr og friluftsliv. Landbruksdirektoratet ber om at det åpnes for spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltstein og oppføring av gjerder i forskriften.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Ettersom traktorveien er i ferd med å gro igjen og vil miste sin betydning for skogbruket dersom området vernes, foreslår Fylkesmannen at den fjernes fra vernekartet og forskriften. For å imøtekomme innspillet om veistrekningen fram til snuplassen, tilrår Fylkesmannen en endring av kartet slik at denne strekningen tas ut av vernekartet. Dermed kan dagens bruk opprettholdes. Fylkesmannen tar inn en spesifisert dispensasjonsbestemmelse under § 7 i verneforskriften slik Landbruksdirektoratet påpeker. Det er mulig å gi melding til ansvarlig oppsyn utenfor ordinær arbeidstid. Fylkesmannen mener området har et såpass begrenset areal og er preget av flommarkskog, slik at behovet for sykling i terrenget vil være begrenset. Derfor foreslås forbud mot sykling og ridning i området.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Skandøla som naturreservat med vedlagt verneforskrift og avgrensing. Følgende endringer i verneforskriften tilrås: - § 4, punkt g fjernes fra forskriften. - § 5, punkt b: Bruk av sykkel samt ridning er forbudt. - § 7, punkt d: Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f og 7 b.

Fylkesmannen tilrår i tillegg en endring av vernekartet etter innspill fra Hurdal kommune. Strekningen av traktorveien inn til snuplassen tas ut av kartet slik at dagens bruk opprettholdes. Resten av traktorveien fjernes fra kartet siden denne er i ferd med å gro igjen og ikke lenger vil ha betydnings for skogbruket.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Skandøla: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Skandøla som naturreservat.

HEDMARK FYLKE

Tilrådingen omfatter to områder i Hedmark fylke som begge er framkommet gjennom ordningen med frivillig vern av skog. De to verneforslagene har vært på separat høring, men det er om lag de samme høringspartene som har uttalt seg til disse to områdene.

Høring: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Stor-Elvdal kommune, Åsnes kommune og Hedmark fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA, Eidsiva Energi, NHO Reiseliv Innlandet, Norges vassdrags- og energidirektorat -Region øst, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Vegdirektoratet, Forum for natur og friluftsliv – Hedmark, Hedmark Bondelag, Forsvarsbygg, Naturvernforbundet i Hedmark, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Norges jeger- og fiskerforbund – Hedmark, Norskog, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen Region øst, Norsk organisasjon for terrengsykling – Hedmark, Norges Luftsportforbund, Landbruksdirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Statens Kartverk, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Institutt for biovitenskap, Naturhistorisk museum og botanisk hage, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Hedmark fylkeskommune har ingen vesentlige planfaglige merknader til verneforslagene, og påpeker at det er positivt at det står i forskriften at det kan gis dispensasjon til istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til verneforslagene, siden det ikke er registrert viktige forekomster av mineralske ressurser innenfor områdene. FNF-Hedmark har ingen innvendinger til opprettelsen av naturreservatene. De viser til § 4, og kommenterer at deres interesser er ivaretatt der, og at det er viktig at denne får stå slik den er. De påpeker også at det er viktig at § 9 om skjøtsel er med, for å kunne opprettholde eller oppnå den natur eller kulturtilstand som var hensikten med vernet.

NOTS er positive til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves av både gående og syklende. De ønsker derfor at restriksjonene mot sykling i forskriften endres. De mener at det er uheldig å "skjule" at sykling er tillatt ved å plassere ferdselsbestemmelsen som et unntak under § 6 i verneforskriften. Videre påpeker de at et forbud mot sykling må begrunnes og henviser videre til friluftsloven § 2, Meld. St. 18 (2015–2016), Kongelig resolusjon av 10. desember 2015 og NINA-rapport 1288. Naturvernforbundet i Hedmark støtter verneforslagene.

31. Svendstuøyene, Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke Totalareal 181 daa, hvorav 123 daa produktiv skog.

Svendstuøyene er en flompåvirket øygruppe bygd opp av løsmasser i Glommas elveløp i Stor-Elvdal kommune.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med flompåvirket skogsmark og åpen, krattbevokst elveør knyttet til løsmasseøyer i Glommas elveløp. Området har rødlistede plante-, sopp- og lavarter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Øyene er delvis skogkledde, med en blanding av løv- og barskog, og delvis åpne og krattbevokste elveørsamfunn som ofte oversvømmes. Skogen er i all hovedsak ung og med tydelig plantasjepreg på den største øya i sør. Vegetasjonen er rik og typisk for denne typen øyer, med en blanding av lågurtskog på veldrenerte masser og områder som ligger tettere på grunnvann – sistnevnte gir en rik og fuktighetskrevende vegetasjon med bl.a. mye huldregras. Vegetasjonen preges av den stadige flompåvirkningen, som delvis flytter på substrater og habitater og delvis gir opphav til særegne sedimentasjonsforhold.

Skogen på alle øyene er ung i økologisk forstand. Den mest sammenhengende granskogen på den sørligste øya er plantet granskog som snart er hogstmoden og viser tendenser til sammenbrudd og tynningseffekter. I noen partier finnes litt eldre skog og enkelte grove og gamle trær finnes sporadisk i kantene på flere av øyene. Yngre løvskog med bjørk, selje, gråor og osp dominerer mange av øyene og stedvis er det åpne engpregede partier. Skogen er ensjiktet med liten spredning og ofte krattpreget. Området er påvirket av skogbruk og trolig også beitet over langt tid, i tillegg er flomregimet en viktig og naturlig påvirkningsfaktor i dette økosystemet. Det aller meste av død ved i området er f. eks. drivved som er kommet med elva og i liten grad død ved som er dannet på stedet.

Lokaliteten vurderes som en sjelden skogtype med spesielle egenskaper. Store deler av kantsonene til de store elvene i Sør-Norge er forbygde og naturlige flommarksmiljøer på tilstøtende arealer er sjeldne og i tilbakegang. Området som er undersøkt skårer lavt på de parameterne som vurderes i vernearbeidet og området vurderes i henhold til disse og deres verdikriterier som verneverdi med en stjerne (*). Det understrekes imidlertid sterkt at området vil gi et meget positivt tilfang til eksisterende vern, da det innehar en truet naturtype som det er vernet få lokaliteter av, og som har helt spesielle økologiske forhold. Av rødlistede arter er det registrert doggpil og mandelpil knyttet til elveørene. På fuktige partier på de to sørligste øyene ble det nær truete graset huldregras funnet, i til dels store mengder.

Gubbeskjegg vokste sparsomt på noen klart eldre graner på den sørligste øya, mens det helt i nord ble funnet seljeskinn i en stor haug med drivved. Det vurderes å være potensiale for typiske insektarter knyttet til habitater med finsand (f. eks. elvesandjeger).

Inngrepsstatus: En kraftlinje går tvers gjennom naturreservatet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Fylkesmannen mottok svar fra 10 høringsinstanser.

Severin Myrbakken (grunneier) foreslår å fjerne bestemmelsen om at bålbrenning er forbudt, eventuelt endre bestemmelsen til å åpne for bålbrenning med medbrakt ved eller kvist funnet på bakken. Årsaken er at mange kanopadlere går i land og tenner bål ved vannkanten, og at et forbud antas vanskelig å håndheve. Kartverket påpeker at Stedsnavntjenesten har bedt Kartverket om å reise formell navnesak for å få avklart skrivemåte og navnebruk på kartet. Denne saken er for øyeblikket på høring. Eidsiva Nett AS registrerer at vernebestemmelsene ikke er til hinder for rydding og vedlikehold av eksisterende kraftlinjetrasé. I tillegg mener de at nødvending motorferdsel i forbindelse med hendelser på eksisterende energi- og kraftanlegg må kunne tillates som et generelt unntak fra ferdselsbestemmelsene. EN ser helst at verneområdet ble lagt utenom eksisterende kraftlinjetrasé. NVE støtter uttalelsen fra Eidsiva Nett om at et eventuelt vern ikke må vanskeliggjøre ombygging, drift, vedlikehold og utbedring av akutte hendelser på anlegg i kraftnettet som blir berørt av vernet. NVE foreslår å utvide § 4 bokstav f til å lyde: Skogrydding, vedlikehold, feilretting og ombygging av eksisterende kraftlinje. NVE støtter også Eidsiva Nett sitt ønske om unntak i verneforskrifta for motorisert ferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftverk, samt oppgradering og fornyelse, og at meldeplikt ved hendelser ikke inngår i verneforskriften. NVE foreslår å nevne dette spesifikt i § 6.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Navn Ingen av de høringsparter som har uttalt seg har hatt noen merknader til det foreslåtte navnet til reservatet, men Kartverket har reist formell navnesak som nå er på høring. Avgrensning Ingen av de høringsparter som har uttalt seg har hatt noen merknader til den foreslåtte avgrensingen for reservatet. Formål Ingen av høringsinstansene har kommentert formålet med opprettelsen av naturreservatet. Verneforskrift Grunneier foreslår å fjerne bestemmelsen om at bålbrenning er forbudt, eventuelt endre bestemmelsen til å åpne for bålbrenning med medbrakt ved eller kvist funnet på bakken tillates. Dette tas til følge og § 3 e slettes og erstattes med § 4 f Brenning av bål med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. Både NVE og Eidsiva hadde en del innspill til forskriften i forbindelse med kraftlinjetraséen som går gjennom verneområdet. Fylkesmannen forstår behovet for rask respons ved akutte uønskede hendelser på anlegg i kraftnettet. Dette behovet imøtekommes og Fylkesmannen foreslår å ta inn en bestemmelse som gir generell tillatelse til retting av akutte feil og nødvendig motorferdsel i den forbindelse. Vedlikehold, drift og nødvendig motorferdsel

82 knyttet til dette vil også bli tillatt. Når det gjelder ombygging og oppgradering foreslår Fylkesmannen at dette fortsatt skal være søknadspliktige tiltak.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår: - at navnet på et eventuelt naturreservat blir Svendstuøyene naturreservat. - at grensene for et eventuelt reservat blir som på vedlagte kart. - at formålsparagrafen blir som i vedlagte forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra høringsforslaget. - at § 3 e slettes og erstattes med § 4 f Brenning av bål med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. - at det tas inn en generell unntaksbestemmelse (§ 4 e) om drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende kraftlinje, og nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette, i samsvar med gjeldende lovverk (§ 6 e). - at det tas inn en bestemmelse i § 7 som åpner for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til oppgradering og ombygging av eksisterende kraftlinje, samt motorferdsel i forbindelse med dette. - at utsetting av saltsteiner gjøres søknadspliktig, og flyttes inn under § 7. Dette med bakgrunn i at det er generelt forbud mot å sette ut saltsteiner slik situasjonen er per i dag.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Da det er reist navnesak, må endelig navn på naturreservatet avventes til navnesaken er avklart.

Når det gjelder eksisterende kraftlinjetrasé gjennom området viser Miljødirektoratet til standardbestemmelsene i forskriftsmalen som gjelder drift, vedlikehold, oppgradering og fornyelse av kraftlinjer. Miljødirektoratet tilrår at disse standardbestemmelsene benyttes også i dette området. Dette innebærer at drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved aktutt utfall er tillatt. Motorferdsel i forbindelse med akutt utfall er direkte tillatt, mens motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold er søknadspliktig.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Svendstuøyene: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Svendstuøyene som naturreservat.

32. Utvidelse av Juvberget naturreservat, Åsnes kommune, Hedmark fylke Nytt verneareal 240 daa, hvorav 239 daa produktiv skog. Nytt totalareal 877 daa.

Juvberget ligger på Finnskogen lengst nordøst i Åsnes kommune. Utvidelsesområdet ligger nedenfor det eksisterende naturreservatet,

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik, gammel lågurtgranskog med lauvskoginnslag og med gammel barblandingsskog som begge har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at de inneholder kravfulle og sjeldne karplante-, sopp- og lavarter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Utvidelsesarealet dekkes av mektige bunnmoreneavsetninger av grovt, usortert materiale med mye grove steinblokker. Lengst sør i utvidelsesområdet er det småkupert terreng med små dødisgroper, rygger og hellinger. Skogen består av tørr lavfuruskog og furudominert bærlyngblandingsskog. Dels finnes også grov blokkmarks-lavfuruskog. I små forsenkninger er det fattig halvgammel sumpskog med gran, bjørk og selje. Skogen veksler mellom eldre-halvgammel barblandingsskog og enkelte mindre hogstflater.

Området har verneverdier i form av ganske gammel furuskog med innslag av gamle trær og noe dødved. Gammel furuskog er sjeldent på Finnskogen, noe som gjør dette området ekstra verdifullt. Samlet sett har Juvberget naturreservat store regionale naturverdier, og utgjør et av de mest verdifulle skogområdene på Finnskogen. Kvalitetene er særlig knyttet til gran- og blandingsskogen i lia. Utvidelsesarealet vil i vesentlig grad øke variasjonsbredden til verneområdet både i henhold til skogsamfunn og lisidegradient. Utvidelsesområdet har også viktige kvaliteter som eldre furuskog, dødved og brannspor. At det vernede arealet blir større ved en utvidelse har også verdi i seg selv, i tillegg vil det være positivt for områdets evne til å romme større populasjoner av naturskogsarter. Et større område vil gi positiv effekt for økologisk funksjonalitet og robusthet mot kanteffekter. Artsmangfoldet er relativt fattig, men her er potensial for gammelskogsarter som har blitt sjeldne på Finnskogen. På både gran og på stammen av gamle furutrær er det ganske mye gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Lungeneversamfunnet inngår sparsomt på gammel selje (Lungenever Lobaria pulmonaria og Skrubbenever Lobaria scrobiculata).

Inngrepsstatus: Det går en traktorvei helt sør i utvidelsesområdet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Fylkesmannen mottok 10 høringsuttalelser.

Språkrådet har ingen merknader til at Juvberget naturreservat videreføres som navn på det utvidede verneområdet. Eidsiva Nett AS kan ikke se at det er etablert EL-anlegg i det aktuelle utvidelsesområdet, men ønsker å bli kontaktet dersom det er kjent at deler av deres EL-anlegg vil bli berørt. Landbruksdirektoratet ønsker å bemerke at det ikke er åpnet for utsetting av saltstein eller gjerding i forbindelse med beiting. Det bes om at Fylkesmannen vurderer om det ikke kan åpnes for dette. I tillegg står det i forskrifta at det skal gis melding til ansvarlig oppsyn i verneområdet dersom det blir behov for motorisert ferdsel i forbindelse med utfrakt av syke

84 eller skadde bufe. Det presiseres at det må være mulig å sende disse meldingene også utenom ordinær arbeidstid. NVE kan ikke se at utvidelsen er i konflikt med kjente energiressurser.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Navn Det er ikke kommet noen innvendinger mot navnet på naturreservatet. Avgrensning Ingen av de høringsparter som har uttalt seg har hatt noen merknader til den foreslåtte avgrensingen for reservatet. På høringskartet går, ved nærmere inspeksjon, vernegrensene over traktorvei og sti i sør. Dette er ikke meningen, og det er gjort endringer på kartet slik at vernegrensen for utvidelsesområdet går 4 m fra midtlinjen på traktorveien og stien. Formål Ingen av høringsinstansene har kommentert formålet med opprettelsen av naturreservatet. Verneforskrift Landbruksdirektoratet ønsker at det åpnes for utsetting av saltstein og gjerding i forbindelse med beiting. Siden det nå for tiden ikke er lov å sette ut saltstein velger Fylkesmannen å ta inn en bestemmelse om dette under § 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Vi foreslår også å ta inn en bestemmelse om oppsetting av gjerder under denne paragrafen. Fylkesmannen bekrefter at melding om transport av syke eller skadde bufe også kan sendes utenom ordinær arbeidstid. Når det gjelder endringer i bestemmelsene om sykling, mener fylkesmannen at det ikke er forsvarlig å tillate sykling i hele verneområdet ut fra hensyn til verneverdiene, men at det er mulig å tillate sykling på eksisterende og egnede stier som er avmerket på vernekartet. NOTS ønsker at verneforskriftens åpning for sykling ikke blir liggende i § 6 som et generelt unntak fra ferdselsbestemmelsene, fordi at dette skjuler at sykling er tillatt. I de nyeste forskriftene for naturreservater som ble vedtatt 21. juni 2017 er dette punktet omformulert litt, slik at det skal bli tydeligere at sykling likevel er tillatt på avmerkede stier på vernekartet. Derfor vil det være naturlig å ta inn denne endringen også i denne forskriften slik at § 5.b lyder: Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt, unntatt på traktorveier og stier avmerket på vernekartet. Det vil samtidig være naturlig å fjerne bestemmelsen Ridning og bruk av sykkel på Finnskogleden/Gamle Gravbergsveien, § 6. d i forskriften som ble sendt på høring. Vi kan for øvrig ikke se at det finnes stier/traktorveier i frivillig vern-området som ikke er avmerket på vernekartet, jf. kommentaren fra NOTS om begrunnelse for forbud mot sykling.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår: - at navnet på naturreservatet blir Juvberget naturreservat. - at grensene for et eventuelt utvidelsesområde blir som på vedlagte kart, med en liten endring fra høringsforslaget. - at formålsparagrafen blir som i vedlagte forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra høringsforslaget. - at verneforskriftens § 5 b endres til bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt, unntatt på traktorveier og stier avmerket på vernekartet. - at verneforskriftens § 6 d fjernes (Ridning og bruk av sykkel på Finnskogleden/Gamle Gravbergsveien). - at det tas inn et punkt i verneforskriftens § 7 som åpner for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til utsetting av saltstein.

- at det tas inn et punkt i verneforskriftens § 7 som åpner for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. - at § 7 c endres fra Vedlikehold av to traktorveier på gnr./bnr. 8/1, og nødvendig motorferdsel i den forbindelse til Vedlikehold av to traktorveier på gnr./bnr. 8/1. - at § 7 d endres fra Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak til Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. - at § 7 g endres til Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter beskrevet i § 7 b, c, e og f.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Juvberget naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Juvberget naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 11.12.2015 nr. 1511 om vern av Juvberget naturreservat, Åsnes kommune, Hedmark.

OPPLAND FYLKE

Bakgrunn Tilrådingen omfatter 10 områder i Oppland fylke. Alle områdene er framkommet gjennom ordningen med frivillig vern av skog. Alle områdene har vært på felles høring.

Høring: Verneplanen er sendt på høring til alle berørte grunneiere, rettighetshavere, Sel kommune, Nord-Fron kommune, Gjøvik kommune, Nordre Land kommune, Østre Toten kommune, Lunner kommune, Etnedal kommune, Nord-Aurdal kommune, Vestre Slidre kommune, Øystre Slidre kommune, Gran kommune og Oppland fylkeskommune, samt til: Mjøsen Skog SA, Viken Skog SA, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Forum for natur og friluftsliv Oppland, Naturvernforbundet i Oppland, Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland, Oppland Orienteringskrets, Oppland Skikrets, Statens vegvesen Region øst, Forsvarsbygg (Hamar), NVE Region Øst, AS Eidefoss, Gudbrandsdal Energi Nett, Eidsiva Energinett, VOKKS Nett, Glitre Energi Nett og ValdresEnergi. Sentral høring: AVINOR AS, Biologisk institutt UIO, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg (Oslo), Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbanedirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunesektorens organisasjon,

Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, NIBIO, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportsforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, NORSKOG, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, UiO Institutt for biovitenskap, UiO Naturhistorisk museum og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF-Norge og Telenor Servicesenter for nettutbygging.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det er mottatt i alt 13 uttalelser til høringsforslaget. Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6. Høringsuttalelser som omfatter et enkelt område er referert under det enkelte område.

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) ber om at de for framtida også varsles om oppstart av verneprosessen. DMF har kommentarer/merknader til fem områder. Norsk Bergindustri viser til at det de seinere årene har blitt økt fokus på nødvendigheten av å forvalte mineralske råstoffer gjennom at Norge i 2013 fikk sin første mineralstrategi, og den sittende regjeringen har valgt mineralnæringen som et satsingsområde. Norsk Bergindustri ber om at det samarbeides med Norges Geologiske Undersøkelse for å vurdere de mineralske arealene som er av nasjonal og lokal interesse. Norsk Bergindustri har en kommentar til området Paradiskollen. Kartverket har ingen merknader til de foreslåtte navnene på de nye verneområdene. Språkrådet har kommentarer til enkeltområder. Statnett har innspill til området Paradiskollen. NVE kan ikke se at de foreslåtte verneområdene, inkludert forslag til verneforskrifter, er i konflikt med eksisterende eller kjente planer for vannkraftverk. Det er ingen konflikter med eksisterende kraftlinjer ut over de som allerede er tatt hensyn til i verneforskriftene. Det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i de aktuelle områdene som NVE kjenner til. Jernbaneverket har ingen merknader til verneforslagene. Statens vegvesen, Region øst (SVV) viser til at de i sin uttalelse til oppstartmelding ba om at vernegrensa ikke legges nærmere vegen enn byggegrensa som er fastsatt for den enkelte veg. Etter dialog med Fylkesmannen har SVV kommet fram til at de kan be om at vernegrensa legges utenfor vegens sikkerhetssone. Dette forutsetter at det legges inn bestemmelser i verneforskriften som sikrer at det innenfor verneområdet kan gjøres nødvendige tiltak knyttet til drift og vedlikehold av vegen, herunder nødvendig rydding av vegetasjon for å ivareta sikkerheten langs den aktuelle fylkes- eller Europavegen. Bestemmelsene må også sikre at vi kan gjennomføre nødvendige tiltak mot skred og ras. SVV forutsetter at verneforskriftene åpner for at motorisert ferdsel for å kunne gjennomføre slike tiltak, også tillates. For å sikre nødvendig arbeidsrom til å gjennomføre tiltak innenfor sikkerhetssona, pleier SVV å erverve to meter utenfor sikkerhetssona. Etter at vernevedtaket er fattet, vil SVV gå i dialog med de ulike grunneierne for å erverve grunnen som ligger mellom dagens eiendomsgrense og den nye vernegrensa. På denne bakgrunn ber SVV om konkrete avgrensinger mot veg for fire av de aktuelle verneområdene.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Melding til oppsyn om uttransport av syke og skadde bufe Melding til oppsyn i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe skal om mulig gis i forkant av kjøring. Dersom dette ikke er mulig, kan slik melding også sendes i etterkant. Melding kan gis på telefon, sms eller e-post. Slike meldinger kan også gis utenom ordinær arbeidstid. Da vil sms og e-post være mest hensiktsmessig. Hensynet til mineralressurser Hensynet til mineralressurser blir ivaretatt i vernesakene på vanlig måte i slike prosesser og på tilsvarende måte som andre samfunnsinteresser, gjennom de offentlige høringsprosessene slik disse er lovpålagt i naturmangfoldloven og forvaltningsloven. Høring av verneforslagene blir derfor bl.a. sendt til aktuelle sentrale instanser som Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Norsk Bergindustri, NGU og Norsk Industri. Det er ikke vanlig at sentrale instanser kontaktes ved planoppstart. Ved oppstart av verneprosessen blir det tatt kontakt med aktuelle samfunnsinteresser der vi ser at deres interesser kan bli berørt. DMF vil derfor bli kontaktet dersom vi har kunnskap om spesielle forhold knyttet til forekomster av bergarter og mineraler. Verneforslaget for Paradiskollen sin nærhet til Hadeland Pukkverk kunne f.eks. ha medført at vi tok kontakt med DMF på et tidlig stadium i verneprosessen. Vern av områder medfører ingen etablering av noen form for buffer med lovpålagte begrensinger i arealbruk mellom grensa for verneområdene og annen virksomhet. Nødvendig hensyn til verneområdene skal imidlertid ivaretas gjennom annen offentlig planlegging, jf. bl.a. plan- og bygningsloven. Hvilke hensyn som skal tas, vil avhenge av de verneverdiene og det verneformålet som gjelder for det aktuelle verneområdet. Når det gjelder naturreservater med verneformål skog, vil det sjelden være behov for spesielle hensyn ved nyetablering av tilgrensende virksomhet. Nykartlegging av mineralske ressurser med påfølgende søknader om kommersiell drift, vil, som påpekt av DMF, på vanlig måte behandles etter den generelle unntaksbestemmelsen, jf. § 48 i naturmangfoldloven. Grenser og verneforskrifter for områder som ligger inntil offentlige veger Fylkesmannen har i høringsperioden hatt en god dialog med Statens vegvesen (SVV) om vernegrenser og verneforskrifter for områder som grenser mot offentlige veger. Fastsetting av grenser og verneforskrifter må ses i sammenheng. Fylkesmannen har derfor i de aktuelle verneforskriftene tatt inn et sett av hjemler for å ivareta behovet for tiltak mot ras og skred, rydding av vegetasjon som utgjør en sikkerhetsrisiko og nødvendige tiltak for vedlikehold av tilgrensende veger i tillegg til bestemmelser som hjemler motorisert ferdsel for å gjennomføre disse tiltakene. Fylkesmannen vil i den sammenheng også vise til den generelle unntaksbestemmelsen som hjemler tiltak i verneområdene for vesentlige samfunnsinteresser, dvs. tiltak for interesser på samme nivå som verneområdene. Det er derfor et hjemmelsgrunnlag for vedlikeholds- og sikkerhetsarbeider på vegene, og også eventuelle utbedringer, omlegginger og utvidelser for riksveger (eks. E6 langs Høvringslia). SVV har foreslått å legge vernegrensa utenfor vegens sikkerhetssone, og at de etter et vernevedtak erverver arealet mellom dagens eiendomsgrense og vernegrense. Dette vil komplisere hele verneprosessen og vil være utfordrende for vernemyndighetene overfor grunneierne. Det vil vanskeliggjøre forhandlingene og muligheten for å komme fram til avtaler med grunneierne om frivillig vern. En slik avtale vil ikke kunne gi noen garanti for at det mellomliggende arealet i ettertid blir ervervet og erstattet på samme måte som det som inngår i verneområdet. Grunneier løper derfor en risiko for at dette blir et areal som blir liggende igjen uten erstatning og uten bruksverdi. Grunneier vil også se på det som kompliserende å måtte forholde seg til to prosesser og to ulike etater i forbindelse med spørsmålet om frivillig vern. Det enkleste og minst resurskrevende i en slik verneprosess, og med størst mulighet for å lykkes, vil derfor være å gjennomføre erstatning og etablere vernegrensa tilsvarende dagens

eiendomsgrense. Fylkesmannen vil derfor tilrå at eksisterende eiendomsgrense mellom de private grunneierne og SVV legges til grunn for etablering av vernegrense. Sammenholdt med de hjemlene som finnes i verneforskriftene, mener Fylkesmannen dette vil ivareta både SVV sine interesser, hensynet til grunneier og verneinteressene. I denne sammenheng vil vi også vise til dispensasjonspraksisen for verneområder i vårt fylke der vi i samarbeid med SVV tidligere har kommet fram til gode, felles løsninger i forbindelse med behovet for nye veger, opprusting av veger og etablering av gang- og sykkelveger.

33. Høvringlia, Sel kommune, Oppland fylke Totalareal 1.347 daa, hvorav 790 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare en representativ skogtype for regionen med forekomst av lavlandsskog med relativt rik, grovvokst, høgproduktiv furuskog og rik boreal lauvskog. Det er spesielle og sjeldne verdier knyttet til eldre ospebestand i blanding med furu og gråor på litt rikere mark, samt lågurtpreget småbregne-furuskog og små bergvegger og store steinblokker. Forekomsten av den rike furuskogen og den rike, boreale lauvskogen er avhengig av at de forekommer utenfor granas utbredningsområde. Deler av området er godt utviklet mot en naturskogtilstand. Den rike furuskogen har potensial til å utvikle betydelig større naturverdier. Det finnes truete lavarter i området som er typiske for deler av hoveddalføret i Gudbrandsdalen og som denne regionen har et spesielt ansvar for å ta vare på. Naturreservatet er velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling Det er en målsetting å la gammelskogen få utvikle seg fritt slik at verneverdiene knyttet til denne skogen blir større.

I området inngår en forholdsvis storvokst osp-gråor-furuskog på litt rikere mark, av typen småbregneskog med overgang til lågurtskog og høgstaudevegetasjon. Resten av området er dominert av ordinære og fattige skog- og vegetasjonstyper. Tresjiktet er sterkt dominert av furu, men det inngår også parti av henholdsvis bjørk og osp. Noenlunde velutviklet naturskogsstruktur med god aldersspredning til 150-200 år dekker en mindre andel av verneverdig areal. Større deler av arealet består av svakt aldersspredd til nesten ensaldret skog, og typisk 50-100 år gammel. Dødvedelementer opptrer sparsomt eller er fraværende med unntak av små parti hvor det har skjedd utglidning/ras, snøskred eller stormfelling. Ovenfor ca. høgdekote 750-800 moh. overtar fjellbjørkeskogen. Et mindre antall moderat krevende gammelskogsarter er påvist. Flertallet av disse er funnet på osp eller små bergvegger/store steinblokker. På sistnevnte substrat opptrer flere luftfuktighetskrevende arter lav og mose, men forekomstene er begrenset til ganske små og avgrensete areal. I alt er det pr. 2013 påvist 6 rødlistearter etter gjeldene rødliste. Gradienten fra dalbotn og opp til fjellet er verdifull. Høvringslia er vurdert som regionalt verneverdig (**). Denne vurderingen styrkes av forekomsten av lavlandsskog med relativt rik, grovvokst, høyproduktiv furuskog og rik boreal lauvskog med mye gammel osp og annen lauvskog som er sjeldent og avhengig av at den forekommer utenfor granas utbredingsområde. Området har en naturtype som grenser opp mot den rødlistede naturtypen lågurt-lyngfuruskog. Området representerer på en god måte furuskogområdene i lavlandet i øvre del av Gudbrandsdalen. Denne typen er dårlig representert i verneområdene tidligere. Området vil kunne bidra til inndekking av den generelle skogvernmangelen, rike skogtyper (liten grad) og boreale lauvskoger.

Tekniske inngrep Det går en traktorveg innom området i vest. Den gamle setervegen til Høvringen går gjennom området, den framstår i dag mest som en sti. Verneforslaget grenser i nedkant til E6. Verneforslaget har to delområder, mellom disse er det en smal teig der det ikke foreligger noe tilbud om vern.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Landbruksdirektoratet viser til at det i verneforskriften er gitt generelle unntak for oppsetting av saltstein, men ikke gitt spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for nødvendig motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein. Direktoratet ber Fylkesmannen vurdere om det kan gis en slik bestemmelse. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser til at det øst for verneforslaget finnes en grusregistrering av et område som er vurdert som lite viktig av Norges geologiske undersøkelse (NGU). DMF mener et en eventuell utnyttelse av ressursen ikke vil komme i konflikt med foreslått verneområde. Ingen registrerte bergrettigheter er berørt av verneforslaget. Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten Høvringslia. Statens vegvesen, Region øst (SVV) viser til at det foreslåtte verneområdet grenser til dagens E6. Sikkerhetssona er her 9 meter. SVV ber om at det legges inn en buffer på to meter ekstra, dvs. at grensa for naturreservatet settes 11 meter fra vegkant eller 15,5 meter fra senterlinje veg. SVV påpeker at dette er en utfordrende vegstrekning. E6 er rasutsatt og det er ikke lokal omkjøringsveg. SVV utreder muligheter for tiltak for å bedre beredskapssituasjonen i området, men eventuelle tiltak er ikke definert og ligger et stykke fram i tid. SVV ser at det er vanskelig å tilpasse verneområdets avgrensing til et slikt udefinert tiltak. SVV understreker at et framtidig tiltak vil kunne berøre det framtidige verneområdet. Sel kommune stiller seg positive til verneforslaget for Høvringslia. Kommunen påpeker at mesteparten av skogen er av lav bonitet, er bratt og mangler veg, og at det er lite aktuelt å hogge noe særlig pga. svært vanskelige driftsforhold. De ser ikke samfunnsmessige ulemper ved vernet. Kommunen viser til at verneforskriften åpner for vedlikehold av traktorveg og stier, og rassikring ovenfor E6. Kommunen mener det ville være gunstig om også den smale teigen som deler området og som ikke er med i verneforslaget, også kan bli med i verneområdet.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Motorisert ferdsel for utsetting av saltstein blir sett på som lite aktuelt i det aktuelle terrenget fra grunneiernes side. Det er for dette området derfor ikke tatt med en slik bestemmelse. Fylkesmannen konstaterer at verneforslaget ikke kommer i konflikt med grus- eller mineralressurser. Når det gjelder forholdet til E6 og grense for verneområdet, vises til det som er sagt under generelle kommentarer. Dette innebærer at Fylkesmannen vil tilrå at vernegrensa sammenfaller med dagens eiendomsgrense mellom de private grunneierne og SSV. Det er i verneforskriften for Høvringslia tatt inn bestemmelser som hjemler tiltak mot ras og skred, rydding av vegetasjon som utgjør en sikkerhetsrisiko og vedlikehold av E6 samt motorisert ferdsel for gjennomføring av slike tiltak. Framtidige tiltak for utbedring og omlegging vil kunne berøre det foreslåtte verneområdet. Samtidig vil Fylkesmannen vise til at ved omlegging av E6 sør i Gudbrandsdalen er det bygget flere tuneller for bl.a. å redusere konfliktene til naturverdier. SVV har for øvrig tidligere ervervet arealet mellom E6 og Lågen, på andre siden av E6 i forhold til Høvringslia, for eventuelle tiltak langs vegen på denne strekningen.

Fylkesmannen vil arbeide for at det framskaffes et tilbud om frivillig vern for den eiendommen som ikke er med innenfor verneforslaget og som nå deler området i to. I samråd med grunneierne er det gjort noen mindre endringer i verneforskriften.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Høvringslia naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Høvringslia: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Høvringslia som naturreservat.

34. Solbrålia og Stordalsberget, Nord-Fron kommune, Oppland fylke Nytt verneareal 425 daa, hvorav 327 daa produktiv skog. Nytt totalareal 901 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare en god representant for de varmeste solside- liskogene i Gudbrandsdalen med velutviklet kalkgranskog og kalkrike sørberg-, bergvegg- og rasmarknaturtyper med tilhørende artsmangfold. Området er en klassisk insektlokalitet med et artsmangfold som er ekstremt spesielt og med en svært stor andel truete, sjeldne og sårbare arter. Naturreservatet har mange ulike skogsamfunn og variert vegetasjon i mosaikk der rike skogtyper dominerer med kalkgranskog, lågurtskog med både gran, bjørk og furu, høgstaudeskog, gråor-heggeskog og hengebjørkskog. I tillegg til insekter har området et rikt artsmangfold av karplanter, kalkberglav, mykorrhizasopp og fugl, bl.a. spetter. Området har en svært god lisidegradient. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i en best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Noen av verneverdiene tas best vare på gjennom fri utvikling, mens andre deler av verneverdiene har behov for skjøtsel.

Bart fjell/fjellvegg dominerer sentrale deler. Resterende deler har et tynt og usammenhengende morenedekke, med unntak av de lågestliggende delene som har breelv- og elveavsetninger. En i hovedsak sørvendt eksposisjon og svært tørt klima fører til at lokaliteten er ekstremt varm og tørr, og favoriserer varmekjære og kontinentale arter. Det er en klar dominans av tørre til ekstremt tørre vegetasjonstyper, men småskala-topografisk variasjon, forekomst av en bekk og ulike typer rasmark og bergvegger, gjør at vegetasjonsvariasjonen er relativt god. Rike skogsamfunn er dominerende. Lågurtskog er klart vanligste vegetasjonstype, og forekommer i mosaikk med kalklågurtskog, men det er også noe gråor- heggeskog i en avbrutt stripe i nedre del av lia. Naturlig åpen og delvis beitepåvirket eng på rasmark og berghyller er vanlig. I midtre del er skogen eldre til gammel og dominert av

91 hengebjørk og i mindre grad furu. Nord (øverst) og stedvis i midtre deler av lia er det dominans av middelaldrende og yngre furuskog.

Stordalsberget er en klassisk insektlokalitet med funn av en lang rekke rødlistearter – hvorav flere er vurdert som kritisk truet og enkelte kun er kjent herfra i Norge. Et svært gunstig mikroklima og sørvestvendt eksposisjon gjør at kravstore varmekjære insektarter trives her. En del av artene er vedlevende, de resterende er knyttet til urter og/eller varm, skrinn sandjord. Lokaliteten har også flere truete lavarter i hovedsak knyttet til små bergvegger og overheng. Enkelte rødlistede karplanter er også kjent. Totalt er 88 rødlistearter påvist. De største naturverdiene finnes i de mer eller mindre åpne engpartiene, rasmarkene og bergveggene, samt i hengebjørkliene med forekomst av gamle trær og grov dødved av bjørk. Påvist artsmangfold i området er ekstremt spesielt og med en svært stor andel rødlistearter. Stordalsberget vurderes i all hovedsak som følge av det påviste artsmangfoldet som nasjonalt verdifullt og svært viktig (****). Området må også ses i sammenheng med eksisterende Solbrålia naturreservat som utfyller verneverdiene i området. Området oppfyller mangler i skogvernet på eldre boreale lauvskoger i ustabile habitater samt rike skogtyper. Naturverdiene er knyttet til en mosaikk av rike skogtyper, sørberg, rasmark og kalkberg i et varmt, tørt og solrikt lokalklima. Det er et stort udekket vernebehov for slik natur som nesten ikke er fanget opp i verneområder.

Inngrepsstatus: Det går en gammel ferdselsveg (framstår som sti i dag) fra dalbunnen, innunder Stordalsberget opp til plassen Kleiva. Verneforslaget grenser i nedkant til gamle E6, nå fylkesveg 312, og en boligeiendom. Ca. 100 meter inn for fylkesveg 312 er det bygget en skredvoll med en lengde på ca. 90 meter for sikting mot skred.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser til at det øst for verneforslaget finnes en grusregistrering av et område som er vurdert som lite viktig av Norges geologiske undersøkelse (NGU). DMF mener et en eventuell utnyttelse av ressursen ikke vil komme i konflikt med foreslått verneområde. Ingen registrerte bergrettigheter er berørt av verneforslaget. Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten Solbrålia. Fylkesmannen har i etterkant av høring vært i kontakt med Språkrådet for å få synspunkt på navnet Solbrålia og Stordalsberget. Språkrådet hadde ingen merknader til dette navnet. Statens vegvesen, Region øst (SVV) viser til at det foreslåtte verneområdet grenser til fylkesveg 312 (tidligere E6). Sikkerhetssona er her 7 meter. SVV ber om at det legges inn en buffer på to meter ekstra, dvs. at grensa for naturreservatet settes 9 meter fra vegkant eller 13 meter fra senterlinje veg. Nord-Fron kommune er positive til at området vernes under ordningen med frivillig vern. Kommunen påpeker at det er viktig at det følger med tilstrekkelige ressurser for skjøtsel og andre tiltak for å ivareta verneverdiene. Kommunen forutsetter at det må være åpning for både vedlikehold av eksisterende og nyetablering av rassikringstiltak for infrastruktur som veg og jernbane samt for boligeiendommen som grenser til det foreslåtte verneområdet.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen konstaterer at verneforslaget ikke kommer i konflikt med grus- eller mineralressurser.

Når det gjelder forholdet til fylkesveg 312 og grense for verneområdet, viser vi til det som er sagt foran under våre generelle kommentarer. Dette innebærer at Fylkesmannen vil tilrå at vernegrensa sammenfaller med dagens eiendomsgrense mellom de private grunneierne (gnr./bnr. 274/1 og 275/1) og SSV. I det aktuelle området varierer denne grensa mellom ca. 10 og 31 meter fra senterlinje av fylkesveg 312. I østre del av området (eiendommen gnr./bnr. 271/1) er det en strekning på ca. 140 meter mot fylkesvegen der det, etter det vi har forstått, ikke er fastsatt noen endelig eiendomsgrense mot vegen. På denne strekningen tilrår Fylkesmannen at vernegrensa følger forslaget fra SVV på 13 meter fra senterlinje av vegen. Det er i verneforskriften for Solbrålia og Stordalsberget tatt inn bestemmelser som hjemler vedlikehold av skredvollen i området, tiltak mot ras og skred på fylkesveg 312 og tilgrensende boligeiendom, rydding av vegetasjon som utgjør en sikkerhetsrisiko og vedlikehold av fylkesvegen samt motorisert ferdsel for gjennomføring av slike tiltak. I Fylkesmannen sin forvaltning av naturreservater med verneformål skog, har det til nå blitt tildelt nødvendige midler for skjøtsel og andre tiltak for å sikre verneverdiene.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Solbrålia og Stordalsberget som naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Solbrålia og Stordalsberget (utvidelse av Solbrålia naturreservat): Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Solbrålia og Stordalsberget som naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 11.12.2015 nr. 1513 om vern av Solbrålia naturreservat i Sør- Fron kommune, Oppland.

35. Bjønnhaugen, Gjøvik og Nordre Land kommuner, Oppland fylke Totalareal 1.847 daa, hvorav 1.501 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med i all hovedsak gammel granskog som har rike forekomster av den direkte truete arten huldrestry. Arten er en internasjonal ansvarsart for Norge. I naturreservatet er det en del død ved og gamle trær og rødlistede lav- og sopparter knyttet til dette naturmiljøet. Videre har området en mindre andel av de rødlistede naturtypene rikmyr og rik sumpskog. Naturreservatet er velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å la gammelskogen få utvikle seg fritt slik at verneverdiene knyttet til denne skogen blir større.

Terrenget er småkupert med en del myr. Området har markerte nordvendte lisider. Det er grandominert med en del gammelskogkvaliteter, bl.a. noe liggende og stående død ved og gamle trær. Bjørk og rogn finnes spredt. Furu er sjelden. Området er dominert av fattig til intermediær rik vegetasjon. Myrene i øst er stedvis noe rikere, bl.a. med forekomst av rikmyr. I de høgereliggende toppområdene og de nordvendte lisidene finnes flere delpopulasjoner av huldrestry. I tillegg finnes også enkelte andre rødlistearter og signalarter. Området har en særlig viktig funksjon for den direkte truete arten huldrestry. I området forekommer også rik sumpskog og rikmyr som er en rødlistede naturtyper. Området har regional verdi (**). I forhold til mangelanalysen oppfyller området den generelle mangelen om å ha en viktig forekomst av en truet art.

Inngrepsstatus: Det er permanente jakttårn i området. På Taket ligger restene etter et gammelt branntårn (kulturminne). Det er noe usikkert om dette er utenfor eller innenfor verneforslaget. Det går flere stier og gamle ferdselsveger gjennom området. Det går også ei skiløype inn i området fra Nordre Land.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen konstaterer at verneforslaget ikke kommer i konflikt med grus- eller mineralressurser. Bjønnhaugen er en tillatt skrivemåte i Sentralt stedsnavnregister. Ut fra lokal språktradisjon og uttalelse vil Fylkesmannen tilrå skrivemåten Bjønnhaugen. . Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Bjønnhaugen naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Bjønnhaugen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bjønnhaugen som naturreservat.

36. Kalvberget, Østre Toten kommune, Oppland fylke Totalareal 760 daa, hvorav 754 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare en i hovedsak gammel og grov furuskog som er sjeldent i de sentrale, indre delene av Østlandet. Området har også forekomster av den direkte truete arten huldrestry og andre rødlistede arter. Huldrestry er en internasjonal ansvarsart for Norge. Naturreservatet er velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Vegetasjonstypene er fattige i hele området. Lauvskog forekommer fragmentarisk. Gran kommer inn i søkk med noe djupere jordsmonn og i nedkant/utkant av området. Furu dominerer ellers. Stedvis forekommer begge disse treslagene i fin mosaikk. Skogen framstår som forholdsvis homogen og en- til flersjiktet. Skogen i hele området er gammel, til dels svært gammel, og furu virker gjennomgående atskillig eldre enn gran. Det er flere rødlistede arter innenfor området, hvorav én truet art, huldrestry. I rapporten fra den naturfaglige kartlegginga som ble gjort i forbindelse med frivillig vern, fikk Kalvberget verneverdien *, lokalt verdifullt. Det er også gjort en naturfaglig kartlegging og vurdering av biolog Reidar Haugan. I denne rapporteringen har området fått verdien **, regionalt verneverdig. I forhold til mangelanalysen oppfyller området den generelle mangelen om å ha en forekomst av en truet art, i tillegg til forekomsten av gammel furuskog som er sjeldent forekommende i disse sentrale delene av indre Østlandet. Området er i hovedsak en gammel, lågproduktiv furuskog. Det forekommer bl.a. noe hardvokst furugadd (kelogadd), noe som mangler i skogvernet. Så gammel og grov furuskog tilhørende «taigaelementet» med denne størrelse og naturfaglige kvalitet, er sjelden i dette aktuelle landskapet og trolig også på regionalt nivå, jf. også mangelanalysen for skogvernet. Fylkesmannen har lagt vesentlig vekt på disse forholdene og tilsvarende mindre vekt på kvaliteten området har som kontinuitetspreget granskog der verdien er liten. Ut fra en helhetlig vurdering mener Fylkesmannen Kalvberget har en regional verneverdi (**), med kvaliteter som tilfredsstiller de krav naturmangfoldloven setter for vern som naturreservat etter § 37 i denne loven.

Inngrepsstatus: Det er ingen kjente tekniske inngrep innenfor området.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen konstaterer at verneforslaget ikke kommer i konflikt med grus- eller mineralressurser.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Kalvberget naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Kalvberget: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Kalvberget som naturreservat.

37. Paradiskollen, Lunner kommune, Oppland fylke Totalareal 3.780 daa, hvorav 3.065 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort naturskogsområde med stor økologisk variasjon. Sammen med tilgrensende naturreservat har området betydelige naturverdier med et stort spenn med gammel granskog, gammel furuskog (inkludert lavlandsfuruskog), bekkekløft og edellauvskog. Området har en svært sjelden, spesiell og verdifull utpostforekomst av eikeskog i tillegg til mindre partier med urskognær barskog. Området har også verdifulle forekomster av vedboende sopp og lavarter knyttet til eldre, fuktig granskog, i tillegg til et sårbart fugleliv. Innen relativt kort tid vil området kunne være egnet for mer krevende naturskogsarter. Naturreservatet er velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Paradiskollen (Paradiskollen-Svartberget) er et forholdsvis stort naturskogsområde i Romerriksåsene, sør i Lunner kommune. Området utgjør et småkupert skogsplatå med sør- og vestvendte lisider. Det ligger nesten helt inntil Rundkollen naturreservat i Nittedal kommune. Til sammen utgjør de én funksjonell økologisk enhet som vil kunne bli et av de største skogvernområdene i regionen. Området ligger i all hovedsak i mellomboreal sone med mindre partier i sørboreal sone. Nordre halvdel av området domineres av nokså gammel blåbærgranskog i aldersfase. Et par steder finnes urskognær skog. I Svartberg-delen er granskogen yngre. Her finnes også en del furuskog. Skrentene i Svartberget har innslag av rikere flora, og en interessant og verdifull utpostforekomst av gammel edellauvskog (eikeskog) med lågurtflora samt ei lita bekkekløft. Området har spredte forekomster av nær tua vedboende sopp, men mer krevende arter er sparsomt forekommende. Området har også verdier for flere lavarter knyttet til eldre og fuktig granskog, samt at det har verdi for gammelskogtilknytta fuglearter.

Paradiskollen vurderes å være regionalt verdifullt (**). Området har, sett i sammenheng med tilgrensende naturreservat, betydelige naturverdier med et stort spenn med gammel barskog, gammel furuskog (inkludert lavlandsfuruskog), bekkekløft og edellauvskog, og til sammen vurderes det at områdene er nasjonalt verneverdig (***). Av mangler i skogvernet i Norge oppfyller området isolert sett mangelen i mellomboreal sone «boreal naturskog, særlig

96 granskog rik på død ved». I sørboreal sone er det mangel i vernet av «gammel eikeblandingsskog». Selv om området ikke ligger i en region hvor dette elementet er vanlig, er reliktforekomsten av urskognær eik svært interessant. Gammel granskog har et stort/middels stort udekket vernebehov i mellomboreal sone i Oppland. Et vern vil bidra noe til å dekke inn denne mangelen.

Planstatus: Området ligger innenfor Marka. I sørøst ligger et område på ca. 90 dekar innenfor regulert område til landbruk i reguleringsplanen for pukkverk (Hadeland pukkverk). Resten av området er landbruk, natur og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen.

Inngrepsstatus: I østre del av området går det en høgspentlinje (Statnett). I sør går noen hundre meter av en skogsbilveg med nokså låg standard inn i området. En traktorveg med låg standard går inn fra vest. På Pardiskollen er det ei lita bu. Hadeland Pukkverk ligger utenfor verneforslaget i sørvest, og området grenser til et industriområde i sør. Det går en blåmerket sti gjennom området i øst.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) påpeker at Hadeland Pukkverk ligger tett opp til foreslått verneområde. Forekomstområdet 0533-502 i NGUs pukkdatabase er vurdert å være nasjonalt viktig. Bergarten i området har gode mekaniske egenskaper. Forekomsten er spesielt viktig fordi den ligger nær Oslo og dets nærområder. DMF kan ikke se at verneområdets påvirkning på mulighet for mineralutvinning er utredet. Området bør ikke vernes med de grensene som er foreslått. Dersom en går videre med verneforslaget, stiller DMF krav om ytterligere utredning av hvordan hensyn til utvinning av den mineralske ressursen kan ivaretas. En slik utredning forutsettes sendt DMF før verneforslaget oversendes Miljødirektoratet. Et kart vedlagt uttalelsen viser forekomsten av nasjonal viktighet (usikker avgrensing). Omkring denne forekomsten vises sannsynligvis bergarten det driftes på. Denne overlappes av foreslått verneområde. Norsk Bergindustri (NB) påpeker at verneforslaget ligger i nærheten av Hadeland Pukkverk. NB mener et vern vil skape problemer for bedriften som ønsker å regulere ytterligere områder mot nord-vest. NB viser til at NGU har klassifisert denne forekomsten som nasjonalt viktig pga. dens kvalitet til bruk i asfalttilslag. Særlig viktig er forekomsten fordi den ligger nær hovedstadsregionen. NB viser også til at Markaloven legger en enda sterkere begrensning på nye uttaksmuligheter i dette området enn hva som er tilfellet i resten av Norge. Dette øker viktigheten av å holde eksisterende massetak åpne så lenge som mulig. NB foreslår å flytte vernegrensa 1 km for framtidig tilgang til mineralressursen. Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten Paradiskollen. Statnett viser til at en av Statnett sine kraftledninger går gjennom østre del av området. Statnett påpeker at vernet ikke må vanskeliggjøre atkomst, ombygging, drift og vedlikehold av ledningen, eller utbedringer av akutte hendelser på ledningsnettet. Statnett viser til at når ledninger etter hvert må fornyes, er det vanlig å bygge ny ledning ved siden av eksisterende ledning, blant annet for å unngå utkoblingstid, for så å sanere gammel ledning. Verneområdet må ikke vanskeliggjøre et slikt arbeid. Statnett foreslår i tillegg å ta inn følgende endringer i verneforskriften § 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene): 1. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger, inkludert heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitte langs eller i eksisterende trasé. Forvaltningsmyndigheten skal involveres i planene i god tid før iverksettelse. 2. Nødvendig motorisert ferdsel og tiltak i forbindelse med drift, ordinært og akutt vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Fylkesmannen skal underrettes om

97 motorferdsel og tiltak. Punkt 2 er viktig for Statnett sin vanlige drift av anlegget og akuttsituasjoner, bl.a. for å slippe søknader om dispensasjon til dette hver gang.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen viser til at eksisterende regulert område til selve pukkverksdriften i Hadeland Pukkverk ligger ca. 80 meter fra foreslått grense for verneområdet. Den nasjonalt viktige mineralforekomsten, slik denne er avgrenset på kart, ligger på det nærmeste ca. 130 meter fra foreslått vernegrense. Et verneområde som foreslått vil ikke kunne legge begrensninger på utvinning av den nasjonalt viktige forekomsten slik den er avgrenset. Det er en viss overlapping mellom foreslått verneområde og bergarten det sannsynligvis driftes på. Det er imidlertid i følge berggrunnskartet store arealer med samme bergarten utenfor foreslått verneområde. Utvidelsesarealene for pukkverket er derfor betydelige. Disse arealene ligger i hovedsak nord- og nordvestover for eksisterende pukkverk, i tilsvarende høydelag som dette og utenfor foreslått verneområde. Det er i denne retningen det er ønske om å utvide pukkverket. Bergartsforekomsten innenfor foreslått verneområde ligger i et meget bratt terreng og til dels betydelig høyere i terrenget enn de andre forekomstene. En utvidelse av pukkverket i denne retning vil også berøre og komme i konflikt med Marka og Markaloven. I gjeldende kommuneplan er det da heller ikke vist utvidelsesarealer for pukkverket i denne retning. Det faktagrunnlag Fylkesmannen har å bygge på og de vurderinger vi her har gjort, mener vi gir et godt nok grunnlag for å kunne ta stilling til spørsmålet om vern av Paradiskollen. Verneverdiene i det foreslåtte verneområdet er store og nasjonale, særlig sett i sammenheng med det tilgrensende Rundkollen naturreservat. Fylkesmannen mener at den foreslåtte avgrensingen av verneområdet ikke vil komme i konflikt med den nærliggende nasjonalt viktige bergartsforekomsten eller en eventuell utvidelse av pukkverket i området.

Fylkesmannen mener foreslåtte bestemmelser i verneforskriften ivaretar Statnett sitt behov for drift, vedlikehold, istandsetting ved akutte hendelser, oppgradering og fornyelse av eksisterende kraftledning og motorisert ferdsel i forbindelse med dette, jf. bestemmelsene § 4 bokstav m og n, § 6 bokstav e og § 7 bokstav k, l og m. Dette er standardbestemmelser som det tidligere er oppnådd enighet om mellom Miljødepartementet og Olje- og energidepartementet. Vanlig drift og vedlikehold og akutte tiltak trenger ingen søknad. Det samme gjelder motorisert ferdsel ved akutte hendelser, men det må meldes fra i ettertid. Oppgradering og fornyelse som kan komme i konflikt med verneformålet, må omsøkes sammen med motorisert ferdsel for slike tiltak og for drift/vedlikehold. Søknadsplikten er mest for å ha en mulighet til å kunne styre tiltakene i tid og rom av hensyn til verneverdier og verneformål slik at disse blir minst mulig berørt, og for å ha en nødvendig dialog med kraftledningseier, og ikke for å nekte gjennomføring av nødvendige tiltak. Fylkesmannen minner om at det er vanlig å gi flerårige tillatelser slik at det ikke er nødvendig å søke hver gang. Fylkesmannen vil på denne bakgrunn ikke tilrå noen endring av verneforskriften som foreslått av Statnett. Fylkesmannen ser Statnett sitt behov for med tida å kunne fornye eksisterende kraftledning gjennom området, forutsigbarheten for at et slikt tiltak kan gjennomføres og at en slik fornyelse ikke går ut over leveringssikkerheten. Samtidig har Fylkesmannen et klart ønske om at Paradiskollen, sammen med det tilgrensende Rundkollen naturreservat, må bevares som et sammenhengende økosystem og verneområde der verneverdiene blir ivaretatt på best mulig måte også ved fornyelse av kraftledningen. Fylkesmannen viser her til at foreslått bestemmelse § 7 bokstav k i verneforskriften allerede gir en hjemmel til å fornye eksisterende kraftledning gjennom området, inklusive bygging av ny ledning parallelt med eksisterende samtidig som nåværende rives i ettertid. Fylkesmannen mener at intensjonen i verneforskriften for disse bestemmelsene om kraftledningen er at en slik tillatelse skal kunne gis. Imidlertid vil det være nødvendig i en slik sak å se på muligheten

for å fornye ledningsnettet gjennom naturreservatet innenfor eksisterende trasé og uten å måtte bygge en ny parallelt, men forutsatt tilstrekkelig leveringssikkerhet. Vernemyndigheten har imidlertid uansett et klart behov for å kunne ha nødvendig dialog med Statnett for bl.a. avbøtende tiltak i forbindelse med planlegging og gjennomføring av et slikt tiltak. På samme måte må Statnett ha dialog med og tillatelser fra andre myndigheter for bygging av en slik ny kraftledning.

I samråd med grunneierne er det i forbindelse med høring gjort noen endringer av forslag til grense og verneforskrift som bl.a. ivaretar hensynet til tilgrensende hytte, drift av tilgrensende skogarealer, utkjøring av elgslakt og atkomst for beitenæringa på eksisterende veg i området samt uttak av arealer for framtidig skogproduksjon.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Paradiskollen naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Paradiskollen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Paradiskollen som naturreservat.

38. Breie, Etnedal og Nord-Aurdal kommuner, Oppland fylke Totalareal 2.650 daa, hvorav 1.8115 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort naturskogsområde med en god økologisk variasjon som representerer skogene i denne regionen på en god måte. Deler av området har rikere skogtyper, andre rike naturtyper og næringskrevende vegetasjonsutforminger. Det finnes en god del stordimensjonert, gammel granskog, og det er rikelig med hengelav. Stedvis er det også forekomster av mindre vanlige jordboende sopparter. Området har en god arrondering og utgjør et helhetlig skog- og myrlandskap. Naturreservatet er velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området er en del av et høgereliggende skog- og myrlandskap omkring grensa mellom mellomboreal og nordboreal sone, der små, markerte koller eller åspartier stikker opp fra et større, slakere myrlandskap. Det meste av området består av fattige bergarter, men mer næringsrike bergarter i form av kambrisk-ordovicisk leirskifer og fyllitt kommer imidlertid inn i flere deler av området. Vegetasjonen er dominert av fattige typer, der

99 småbregnegranskog, dels blåbærgranskog, dominerer. I områdene med mer næringsrik berggrunn er også rikere typer viktige lokalt, fra fattig lågurtgranskog med innslag av noen litt mer krevende arter til rikere lågurttype, ofte i mosaikk med høgstaudeskog eller rik myrkant. I myr-/bekkesonen i forsenkninger er det også rikmyrselementer. Helt i sør, i lipartiene ned mot veien ved Samelstadtjednet, er det større høgstaudedominerte partier. Også i andre soner er det næringskrevende vegetasjonsutforminger, som inkluderer kildehorisonter, små sumpdrag og rikmyrsparti. Gran er klart dominerende treslag, men det er også et jevnt innslag med bjørk. Til tross for liten variasjon i topografi og høyde tiltar fjellskogspreget og betydningen av bjørk mot nord. Furu forekommer bare noen få steder. Tresjiktet har variert sjiktning. Dødvedmengden er så langt relativt sparsom, ofte noe mindre stokker og stort sett av lav nedbrytningsgrad. Det er rikelig med mosegrodde stubber, ofte grove, etter gammeldags plukkhogst, og kontinuitetsgraden er lav, med bare spredte funn av dødved-indikatorarter. Stedvis dominerer gammel naturskog. Ungskog etter nyere flatehogst har noen steder kommet med av arronderingsmessige årsaker nær kantene av undersøkelsesområdet, men det er også partier med ungskog mer sentralt. Det er utskilt flere nøkkelbiotoper etter MiS-metoden i søndre/vestre del, dels i kategori «trær med hengelav», dels i kategori «gamle trær». Det mest karakteristiske med hensyn til artsmangfold er knyttet til kryptogamene. Det er en typisk «hengelav-lokalitet» ved at området har rikelig mengde av skjegg- og strylaver. Ellers ble av jordboende sopp registrert mange arter som opptrer mer eller mindre fåtallig og som har sitt tyngdepunkt i høgereliggende, relativt næringsrike barskoger. Dødvedindikatorarter opptrer bare sparsomt, med noen få forekomster av rødlistearter. Områdets største verdi er knyttet til at det finnes en god del areal med stordimensjonert, gammel granskog, og at det er rikelig med hengelav. Arealene med rikere berggrunn gir dessuten i noen grad innslag av mer næringskrevende vegetasjonstyper med flere forekomster av mindre vanlige jordboende sopparter. I tillegg kommer at området har en tilfredsstillende arrondering og er uberørt av nyere tekniske inngrep utenom moderne flateskogbruk, som imidlertid påvirker området i noen delområder. Det som trekker ned, er forholdsvis små mengder dødved og liten grad av kontinuitet. Breie vurderes å være regionalt verdifullt (**). Av mangler i skogvernet oppfyller området den generelle mangelen og mangelen for Øst-Norge av rikere skogtyper som lågurtgranskog og høgstaudeskog. Gammel granskog har et stort/middels stort udekket vernebehov i mellomboreal sone i Oppland. Et vern vil bidra noe til å dekke inn disse manglene. Høgstaudegranskog er på den norske rødlista for skog.

Inngrepsstatus: Det går enkelte merkede stier gjennom området, og det er oppkjørte skiløyper. I området er det to Milorg-hytter fra 2. verdenskrig og flere permanente elgtårn.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) uttaler at verneforslaget ikke kommer i berøring med noen registrert mineralsk ressurs eller bergrettigheter. Ingen registrerte bergrettigheter er berørt av verneforslaget. Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten Breie. Ola Breien, tidligere eier av den ene eiendommen som har tilbudt skog for frivillig vern, påpeker at skogen på eiendommen har vært en viktig investeringskilde der det i flere år har vært en jevnlig avvirkning med påfølgende planting og ungskogpleie. Store arealer er avvirket og tilplantet på 1950- og 1960-tallet fram til 1990-tallet. På midten av 1990-tallet ble det bygget skogsbilveg til Samuelstadtjern og Bergabekken. Vegen ble bygget med tanke på avvirkning i disse områdene. Han har mottatt mange tusen kroner i statstilskudd. Dette føler han er misbruk av skattebetalernes penger. Breien synes verneforslaget er alt for omfattende der ca. 40 % av totalt areal på eiendommen berøres. Ivaretakelse av MiS-figurer bør være

100

godt nok. Breien viser til skogens økende betydning framover. Breien mener verneforslaget bør omarbeides eller frafalles i sin helhet.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen konstaterer at verneforslaget ikke kommer i konflikt med grus- eller mineralressurser. Fylkesmannen er klar over at Breie har en forholdsvis stor andel ungskog hvor tilbudsområdet og det området som gikk på høring, har om lag en tredel hver av myr, gammelskog og yngre skog. Vi har derfor vurdert en annen avgrensing enn det tilbudte området. I samråd med grunneierne har vi derfor i forbindelse med høring tatt ut en god del yngre skog i kanten av forslag til verneområde bl.a. langs vegen til Samuelstadtjernet i sør og sørøst. Dette dreier seg om ca. 240 dekar. Det er fortsatt noe yngre skog inne i forslag til verneområde. Når Fylkesmannen i sin tilråding har valgt å beholde denne avgrensingen, er det for at et mulig verneområde skal få en best mulig arrondering med framtidige grenser som står seg over tid. Den naturfaglige kartlegginga som ligger til grunn for verneforslaget, har også vurdert den forholdsvis store andelen ungskog, men har etter de kriterier for prioritering og verdsetting som foreligger, kommet fram til at området er av regional verneverdi (**). I dette ligger også at deler av området har rikere skogtyper som følge av at de ligger på næringsrike bergarter. Restaurerings-potensialet er derfor godt. Fylkesmannen forholder seg til og er enig i denne vurderingen og verdsettingen. I Fylkesmannen sin vurdering er det også tatt hensyn til det høye ambisjonsnivået i skogvernet, og at det er et relativt lite tilbud om frivillig vern i denne delen av fylket. Dette siste har betydning for å få en tilfredsstillende naturgeografisk fordeling av skogvernområder og et best mulig representativt skogvern.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Breie naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Breie: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Breie som naturreservat.

39. Utvidelse av Dokka naturreservat, Nordre Land kommune, Oppland fylke Nytt verneareal 20 daa, hvorav 20 daa produktiv skog. Nytt totalareal 590 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et forholdsvis urørt skogområde i form av en særpreget, sesongfuktig kalkfuruskog med en svært artsrik flora. Naturreservatet har rike

101 forekomster av sjeldne orkidéer og kalksopper samt en stor andel rike barskogtyper. Kalkfuruskogen er nasjonalt sjelden. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i en best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Noen av verneverdiene tas best vare på gjennom fri utvikling, mens andre deler av verneverdiene har behov for skjøtsel.

Utvidelsesforslaget har helt dominans av kalkfuruskog. Deler av denne har mye gammel, storvokst furu. Øvre del har sterkt preg av beiteskog, med åpen, relativt ung, grasrik kalkfuruskog-lågurtfuruskog. Det forekommer også et fuktdrag med rik kalkfuru(gran)skog. I sumpskogpartier langs et bekkedrag er det gran-dominert sumpskog i oppløsningsfase med mye læger, inkludert noe som er mye nedbrutt. I nedre del er det et ungskogparti med lågurt- høgstaude-granskogpreg. Området er urterikt, med mye orkidéer, inklusive en stor forekomst av marisko og breiflangre, i tillegg til gode forekomster av kåltistel, snerprørkvein og hengeaks. Området framhever seg ved sine forekomster av orkidérik, sesongfuktig kalkfuruskog, av en sørboreal innlandstype som regionalt-nasjonalt er meget sjelden. Samme type finnes innenfor eksisterende naturreservat, men en styrking med et tilskudd av en slik skogtype ses på som svært verdifullt, og styrker verdien av området som helhet. Gjennomgående er kalkfuruskogen eldre i utvidelsesområdet enn innenfor eksisterende verneområde. Det er særlig forekomsten av rike barskogtyper som er det vesentligste vernekriteriet. I tillegg til rik kalkfuruskog forekommer noe fattigere lågurtfuruskog, lågurtgranskog, samt elementer av rik høgstaudesumpgranskog langs bekk. Disse rike kalkbarskogtypene huser en rik og spesiell karplanteflora med store orkidébestander, inkludert marisko, i tillegg til et meget artsrikt element av kalksopper. Til sammen utgjør eksisterende Dokka naturreservat med forslag til utvidelse et unikt område for begge disse elementene på indre Østlandet. Området klassifiseres til nasjonal verdi (***). Tilbudsarealet er i seg selv lite, men sammen med eksisterende naturreservat utgjør Dokka-liene et unikt og svært verneverdig område. Det utgjør et viktig bidrag til mangel-dekning når det gjelder det generelle vernebehovet for rike skogtyper som kalkskog, lågurtskog og høgstaudeskog og viktige forekomster av rødlistearter. Det samme gjelder det generelle vernebehovet i sørboreal sone. Området bidrar også til å dekke opp den regionale mangelen av rik sumpskog.

Inngrepsstatus: Det er ingen kjente tekniske inngrep i området. I øvre del grenser området til fylkesveg 162.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) uttaler at verneforslaget ikke kommer i berøring med noen registrert mineralsk ressurs eller bergrettigheter. Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten Dokka. Statens vegvesen, Region øst (SVV) viser til at det foreslåtte verneområdet grenser til fylkesveg 162. Sikkerhetssona er her 7 meter. SVV ber om at det legges inn en buffer på to meter ekstra, dvs. at grensa for naturreservatet settes 9 meter fra vegkant eller 12 meter fra senterlinje veg. SVV ber om at denne grensa også gjøres gjeldende for eksisterende naturreservat. SVV ber videre om at verneområdets avgrensing tilpasses en gårdsavkjørsel.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen konstaterer at verneforslaget ikke kommer i konflikt med grus- eller mineralressurser. Når det gjelder forholdet til fylkesveg 162 og grense for verneområdet, viser vi til det som er sagt foran under våre generelle kommentarer. Dette innebærer at Fylkesmannen vil tilrå at vernegrensa for eksisterende naturreservat beholdes, dvs. at den sammenfaller med dagens eiendomsgrense mellom de private grunneierne og SSV. Eksisterende gårdavkjørsel, som

102

grenser til foreslått utvidelse, er trafikkfarlig. Det bør derfor gis rom for utbedring av denne. Ved avkjørselen foreslår derfor Fylkesmannen at vernegrensa legges 20 meter fra vegkant, for så å gå i rett linje til eksisterende hjørnepunkt for naturreservatet som sammenfaller med eiendomsgrensa i området mellom de private grunneierne og SVV. Det er i verneforskriften tatt inn hjemler for å ivareta behovet for rydding av vegetasjon som utgjør en sikkerhetsrisiko og nødvendige tiltak for vedlikehold av tilgrensende fylkesveg i tillegg til en bestemmelse som hjemler motorisert ferdsel for å gjennomføre disse tiltakene. I forbindelse med grensemerking utført av jordskifteretten ble det oppdaget at det var behov for mindre justeringer av vernegrensa for eksisterende naturreservat. Dette gjelder ved eksisterende boliger og tilgrensende fylkesveg i nedre kant av verneområdet samt ved atkomstveg til bolig i nordvest. Her følger den opprinnelige vernegrensa ikke som forutsatt eiendomsgrensene i området, og grensa berører i tillegg veggrunn. Dette dreier seg i alt om noen få titalls kvadratmeter.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Dokka naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Dokka naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Dokka naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 25.01.2013 nr. 98 om vern av Dokka naturreservat, Nordre Land kommune, Oppland.

40. Budeiberget, Nordre Land kommune, Oppland fylke Totalareal 1.010 daa, hvorav 785 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et naturskogområde med i hovedsak gammel, fuktig granskog som har en særdeles rik forekomst av en sterkt truet og internasjonal ansvarsart for Norge. Området er leveområde for flere arter som står på den norske rødlista, og det er et potensiale for funn av flere sjeldne arter. Naturreservatet er velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å la gammelskogen få utvikle seg fritt slik at verneverdiene knyttet til denne skogen blir større.

Tilbudet omfatter to delområder. Avstanden mellom disse er ca. 300-400 m. Tilbudsområdet omfatter deler av et frittliggende høgdedrag som strekker seg øst-vest og som rager ca. 100

103 høgdemeter høgere enn dalene i nord og sør. Lisidene er slake til nokså bratte, men berg og knauser finnes bare spredt og er sjelden mer enn noen meter høge. Gran er dominerende treslag. Det er kun spredt innslag av furu, og denne er konsentrert i grunnlendte partier i toppområdet. Noe bjørk forekommer i form av spredte enkelttrær. Fattige vegetasjonstyper dominerer, men det er innslag av svak lågurtskog, særlig i lia ned mot Langmyrene. Myrene er for det meste dominert av nøysomme arter. I den nordvendte lia ned mot Langmyrene vokser nokså oppkvistet og virkesrik granskog, mens toppområdet er preget av glissen og kvistrik gran i et mer flersjiktet skogbilde. I toppområdet er det hyppig innslag av gran med tett kvistsetting ned mot bakken. Skogen er i optimal-aldersfase, der den eldste skogen finnes oppe på høgdedraget. All skogen i lokaliteten er historisk sett påvirket av hogst. I toppområdet er det spredt med gamle stubber som viser at plukkhogst har vært driftsformen. I lia ned mot Langmyrene er skogen mer ensaldret, og bærer preg av mer omfattende hogstinngrep. Budeiberget er et nokså intakt gammelskogområde med klare kvaliteter knyttet til eldre, fuktig granskog. Virkelig gamle trær finnes bare i toppområdet, og her er det også noe kontinuitet i dødved. Dødved finnes ellers spredt. Det er registrert 7 rødlistede arter i området. Det er store mengder huldrestry i området som gjør at området til en av de aller viktigste for denne arten både i regionen og nasjonalt. Budeiberget vurderes totalt som regionalt verneverdig (**). I forhold til mangelanalysen for skogvernet, oppfyller området i stor grad mangelen på viktige områder for rødlistearter

Inngrepsstatus: Det går en traktorveg inn i det vestre delområdet fra øst.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) uttaler at verneforslaget ikke kommer i berøring med noen registrert mineralsk ressurs eller bergrettigheter. Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten Budeiberget. Budeieberget kunne ha vært en alternativ skrivemåte, men denne er ikkje godkjent i SSR.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen konstaterer at verneforslaget ikke kommer i konflikt med grus- eller mineralressurser. I høringsperioden har Fylkesmannen i samråd med grunneierne gjort noen grensejusteringer for bedre å tilpasse vernegrensa til eksisterende skogtilstand (hogstflater) i tillegg til å få bedre buffer mot sårbare forekomster av huldrestry. Det er også gjort endringer i verneforskriften for å ivareta bruk og vedlikehold av eksisterende traktorveg.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Budeiberget naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Budeiberget:

104

Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Budeiberget som naturreservat.

41. Øystre Slidreåne, Vestre Slidre og Øystre Slidre kommuner, Oppland fylke Totalareal 830 daa, hvorav 748 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et variert, middels stort restområde med gammel barskog med innslag av kravfulle og rødlistede til dels fuktighetskrevende arter. Det er forholdsvis store verdier knyttet til bekkekløftmiljøer og gammel barskog, men det er også kvaliteter knyttet til sumpskog, gammel lauvskog og kalkrik skog. Naturreservatet har gode bestander av rødlistede arter, herunder også truete arter. Spesielt må framheves den gamle furu- og barblandingsskogen langs elvene med til dels store mengder av den truete arten mjuktjafs som ses på som en ansvarsart for Valdres. Naturreservatet er velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å la skogen få utvikle seg fritt slik at verneverdiene knyttet til denne blir større.

Terrenget i området er noe småkupert, men bortsett fra langs nedre deler av Ygna, ei sideelv til Øystre Slidreåne, så mangler typiske bekkekløftmiljøer. I stedet er det mer snakk om en ganske åpen dal. Det er både flatere partier og mindre søkk og lier. Det er mye grunnlendt mark og begrenset med løsmasser. Landskapet er samlet sett ganske kulturpåvirket, der ikke minst både tidligere og moderne skogsdrift er viktig. Innenfor området er det noe ungskog, men mest eldre barskog, både gran- og furudominert. Det er sparsomt med dødt trevirke, og kontinuiteten i dette virker svak. Det finnes spredt med lauvtrær i området. Vegetasjonen er overveiende fattig. Høgstaudeskog og lågurtskog forekommer fragmentarisk, mens det enkelte steder er små forekomster av rik sumpskog. Primært er det snakk om verdier knyttet til bekkekløftmiljøer og gammel barskog, men det er også kvaliteter knyttet til sumpskog, gammel lauvskog og kalkrik skog. Det er påvist i alt 14 rødlistearter, enkelte i ganske gode bestander. Dette gjelder bl.a. den truete lavarten mjuktjafs som anses som en ansvarsart for Valdres. Rødlisteartene er knyttet til sumpskog, kalkskog og bekkekløftmiljøer, og i mindre grad død ved. Området utgjør et nokså variert, middels stort restområde med gammel barskog med innslag av kravfulle og rødlistede til dels fuktighetskrevende arter. I forhold til mangelanalysen for skogvern i Norge vurderes området i moderat grad å fange opp enkelte mangler knyttet til bekkekløfter. Det har også klare kvaliteter knyttet til behovet for å bevare rødlistearter. Etter verdiskalaen for bekkekløfter vurderes området å ha en klar regional verdi for bevaring av biologisk mangfold, tilsvarende verdi 4.

Inngrepsstatus: Fra nordvest går det en skogsbilveg inn i området ned til utosen av Hovsfjorden. Her ligger det ei hytte, men denne er grenset ut av verneområdet. Fra denne vegen går det også en gjengroende traktorveg videre nedover langs elva. På nordsida av elva i Øystre Slidre går det en traktorveg fra fylkesvegen og ned mot elva. Området grenser inn til ei stor søppelfylling i vest (Valdres kommunale renovasjon).

105

Sammendrag av høringsuttalelsene: Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser til at rett vest for foreslått verneområde ligger det en pukkforekomst innenfor Valdres renovasjon sitt område. Forekomsten er av NGU vurdert til å være lite viktig. DMF kan ikke se at det foreslåtte verneområdets innvirkning på mulig videre drift av denne mineralske ressursen er vurdert. Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten Øystre Slidreåne. Statens vegvesen, Region øst (SVV) viser til at det foreslåtte verneområdet grenser til fylkesveg 51. Sikkerhetssona er her 8 meter fra vegkant. SVV ber om at grensa for naturreservatet settes 8 meter fra vegkant eller 12 meter fra senterlinje veg.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: På samme måte som et mulig verneområde ikke vil få konsekvenser for virksomheten på Valdres kommunale renovasjon sitt område, vil heller ikke et slikt verneområde kunne påvirke videre drift av den mineralske ressursen på dette området.

Når det gjelder forholdet til fylkesveg 51 og grense for verneområdet, viser vi til det som er sagt foran under våre generelle kommentarer. Dette innebærer at Fylkesmannen vil tilrå at vernegrensa sammenfaller med dagens eiendomsgrense mellom den private grunneieren (gnr./bnr. 49/1 i Øystre Slidre) og SSV over denne strekningen på ca. 100 meter. Det er i verneforskriften tatt inn hjemler for å ivareta behovet for rydding av vegetasjon som utgjør en sikkerhetsrisiko og nødvendige tiltak for vedlikehold av tilgrensende fylkesveg i tillegg til en bestemmelse som hjemler motorisert ferdsel for å gjennomføre disse tiltakene.

Fylkesmannen tilrår i samråd med grunneierne noen grensejusteringer for bedre å tilpasse vernegrensa til eksisterende skogtilstand (hogstflater). Det tilrås også gjort endringer i verneforskriften for å ivareta bruk og vedlikehold av eksisterende veger.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Øystre Slidreåne naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Øystre Slidreåne: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Øystre Slidreåne som naturreservat.

106

42. Jøvika og Tønnerud, Gran kommune, Oppland fylke Totalareal 180 daa, hvorav 180 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare en relativt stor og variert kalkskoglokalitet med funn av mange truete sopparter. Hovednaturtypen i området er kalkgranskog som er en sjelden og sårbar naturtype. Det er også partier med urterik kalkfuruskog samt noe kalktørreng i utkanten av området. I tillegg til den spesielle soppfloraen har naturreservatet også en rik karplanteflora med bl.a. orkidéer. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i en best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Noen av verneverdiene tas best vare på gjennom fri utvikling, mens andre deler av verneverdiene kan ha behov for skjøtsel.

Området ligger på en markert kalkrygg som går bratt opp fra Randsfjorden ved Tønnerudtangen. Den skogkledte lia har variert eksposisjon, men mest vestvendte arealer, samt en del som vender mot sør/sørvest og nordvest. Morenedekket er gjennomgående tynt, men har noe større mektighet mellom kalkryggene. Det går bånd av knollet kalkstein og kalkstein gjennom lokaliteten. Kalkbarskog med moserik kalkgranskog som viktigste utforming, dominerer både verdimessig og i areal. Karstformer finnes på toppen av kalkryggen. I de nedre delene er det partier med urterik kalkfuruskog og noe alm og ask. Skogalderen varierer mye, men hovedsakelig er det snakk om gammel, hogstmoden skog. I nedre del er det et 40-50 år gammelt plantefelt med gran med bl.a. en del kalkkrevende sopp og med vegetasjonen som består av kalklågurtskog. I området finnes en rekke rødlistede og kravfulle sopp knyttet til kalkgranskog. Ned mot fylkesvegen er det ei rik kantsone med overgang mellom gjengroende kalktørreng og tørr og urterik kalkfuruskog. Her vokser det flere kalkkrevende karplanter bl.a. orkidéer. Området er en stor og variert kalkskoglokalitet (kalkgranskog) med funn av flere til dels høgt rødlistede sopp. Kalkgranskog er oppført som sårbar i norsk rødliste for naturtyper. Naturtypen har fått verdien A, svært viktig, som tilsvarer nasjonalt verdifull (***). Av den generelle mangelen i skogvernet dekker området opp behovet for rike skogtyper, og i særdeleshet kalkrik skog i lavereliggende områder, i tillegg til viktige forekomster av rødlistearter. Av regionale mangler dekker området opp rike lågurtskoger, særlig i området Hadeland-Hedemarken.

Inngrepsstatus: Det går tre traktorveger inn i området. Fylkesveg 240 går nedenfor området, og denne er på det nærmeste ca. 30 m fra foreslått vernegrense.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) uttaler at verneforslaget ikke kommer i berøring med noen registrert mineralsk ressurs eller bergrettigheter. Språkrådet tilrår skrivemåten Jøvika i samsvar med tilrådd skrivemåte i SSR. Fylkesmannen har i etterkant av høring vært i kontakt med Språkrådet for å få synspunkt på navnet Jøvika og Tønnerud. Språkrådet hadde ingen merknader til dette navnet. Lars Steinar Smedsrud, som er den ene av to grunneiere i området, mener navnet bør endres til «Gjøvika-Tønnerud naturreservat». Smedsrud ønsker at avmerkede traktorveger kan brukes til ferdsel med traktor og hest (uthenting av vindfall og ridning).

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen konstaterer at verneforslaget ikke kommer i konflikt med grus- eller mineralressurser.

107

Fylkesmannen tilrår å endre navnet på området i tråd med forslag fra grunneier og anbefalingen fra Språkrådet.

I høringsperioden har Fylkesmannen i samråd med grunneierne gjort noen grensejusteringer av hensyn til framtidig skogbruksvirksomhet. Det har også kommet et utvidet tilbud på ca. 22 dekar helt i nordøst som er tatt med i Fylkesmannen sin tilråding. I tillegg er det gjort endringer i verneforskriften for å ivareta bruk og vedlikehold av eksisterende traktorveger, jf. også uttalelsen fra en av grunneierne, og det er tatt inn en hjemmel for utkjøring av bl.a. elgslakt med annet kjøretøy enn lett beltegående.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Jøvika og Tønnerud naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Jøvika og Tønnerud: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Jøvika og Tønnerud som naturreservat.

NORD-TRØNDELAG FYLKE

Tilrådingen omfatter 12 områder i Nord-Trøndelag fylke som alle har vært på felles høring. I to av områdene inngår noe areal på statsallmenning og statskog, mens Miljødirektoratet eier arealene i ett av områdene. Det var 14 områder som ble sendt på felles høring og som ble tilrådd til Miljødirektoratet, men for to av områdene vurderer direktoratet at tilråding til KLD må avventes da vernevedtak uansett ikke kan fattes i 2017.

Verneverdier: Alle områder innehar prioriterte verdier i forhold til NINA/Skogforsk sin analyse av skogvernet i Norge, og alle er dermed kvalifisert for vern, både i forhold til kravene i naturmangfoldloven og i forhold til kriterier for barskogvernet.

De foreslåtte skogområdene utgjør forskjellige skogtyper: Boreal regnskog, kalkskoger, rike skogtyper som høgstaudeskog og lågurtskog, edellauvskog, bekkekløft, oseanisk furuskog – herunder med urskogpreg, generell gammelskog under naturlig dynamikk, noe sumpskog og flommarkskog.

108

Planstatus: Områdene ligger i samiske distrikt.

Høring: Verneplanen er sendt på høring til berørte grunneiere, naboer, Snåsa kommune, Nærøy kommune, Høylandet kommune, Namdalseid kommune, Namsos kommune, Verran kommune, Fosnes kommune, Inderøy kommune, Leksvik kommune, Midtre Namdal samkommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune, samt til Tjåehkere sijte, Låarte sijte, Fovsen-Njaarke sijte, Åårjel-Njaarke sijte, Allmenningsstyret for Skavdal-Røshei statsallmenning, Mosvik fjellstyre, Framverran Idrettslag, Sametinget Snåsa, Statens vegvesen Region Midt, Nord-Trøndelag Energiverk, Nord-Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde og Småbrukarlag, Nord-Trøndelag Naturvernforbund, Telenor ASA, Netcom, Kommunenes Sentralforbund, NOF Nord-Trøndelag, Direktoratet for Mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Allskog BA, Norsk Botanisk Forening, Kartverket, Forum for Natur og friluftsliv, Vitenskapsmuseet, Nord-Trøndelag Turistforening, KS Nord-Trøndelag Trønder Energi AS, Nord-Trøndelag Idrettskrets, Natur og Ungdom, Norges JFF Nord-Trøndelag, NHO Trøndelag, Norsk Botanisk Forening, Syklistenes landsforening, WWF Midt-Norge, NOF Nord-Trøndelag, Statnett SF, Forum for natur og miljø, Nord Universitet, Nord- Trøndelag Idrettskrets, Norges vassdrags og energidirektorat avd. Midt-Norge., Ivar Skarland, Nord-Trøndelag jeger- og fiskerforening, Botnan og Omegn historielag, Finsås kurssenter AS, Vetterhusvegen skogsveiforening. Sentrale høringsparter: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruksdirektoratet, Forsvarsbygg, Kommunenes sentralforbund, Navnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Vassdrags og Energidirektorat, Forsvarsbygg Sametinget, Norges Skogeierforbund, Norges Idrettsforbund, Norskog, Reiselivsbedriftenes landsforening, Samenes Landsforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norsk Industri, Norsk Biologiforening, SABIMA, Universitetet i Oslo v/Naturhistorisk museum og botanisk hage, Statnett SF, Norges skogeierforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges fjellstyresamband, Norges Vassdrags og Energidirektorat Norsk Zoologisk Forening, Verdens naturfond, Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Norges Bondelag, Norske Reindriftsamers landsforbund, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, NTNU, Ringve Botaniske Have, Statens navnekonsulent for Midt-Noreg, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU, Norsk Sau og Geit, Norges Naturvernforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Norges Orienteringsforbund, Natur og Ungdom, NTNU - Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Universitetet i Bergen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Oljedirektoratet, Norges Geologiske Undersøkelser, Statkraft SF, NHO Reiseliv, Sametinget, Bergvesenet, Norges Vassdrag og Energidirektorat, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Orkidéforening, Norges Handicapforbund, Norsk Institutt for Skogforskning, Kystdirektoratet, Vegdirektoratet Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Samers Riksforbund, NINA - Norsk Institutt for naturforskning, Universitetet i Oslo, Biologisk Institutt, Universitetet i Tromsø, NTNU – Vitenskapsmuseet, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Statens kartverk, NSB Hovedadministrasjon, Norges Luftsportsforbund, Norsk Botanisk Forbund, Botanisk museum NMH, Norges Idrettsforbund, Norges Miljøvernforbund og Norsk Organisasjon for terrengsykling (NOTS).

Sammendrag av høringsuttalelsene: Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6. Høringsuttalelser som omfatter et enkelt område er referert under det enkelte område.

Statens vegvesen har ikke merknad til forslaget.

109

Nord-Trøndelag Fylkeskommune anfører at frivillig vern baserer seg på enighet med grunneierne om areal, forskrift og erstatning, og har ikke merknader til forslaget. Inderøy kommune anfører at den faglige beskrivelsen i forslaget er meget tynn, det er vanskelig å vurdere om prosessen mot de lokale brukerne har vært god nok, og det gir grunn til å være bekymret for at den praktiske forvaltning i henhold til verneforskriften kan medføre unødvendig heft for brukerne av området, samt unødvendig byråkrati og merarbeid for forvaltningsmyndigheten. Inderøy kommune ber om at kommunens vurderinger vektlegges i videre verneprosess. NTNU Vitenskapsmuseet anfører at Fylkesmannen har gjort et faglig forsvarlig arbeid med å velge ut områder som har dokumentert verneverdi, og som er med på å bøte på kjente mangler i dagens status for skogvernet i Midt-Norge. Det er særlig positivt at sju av forslaga fanger opp den sterkt trua naturtypen boreal regnskog (EN). Verneforskriftene synes tilfredsstillende ut fra forutsetningene. Det er viktig at omfang og påvirkning av verneverdiene blir overvåka og om nødvendig fulgt opp med tiltak. Det må ikke tolkes slik at f.eks. unntak for beite åpner for å slippe en flokk geiter inn i et naturreservat. Det vil uten tvil forringe verneverdiene og være i strid med § 3. Vitenskapsmuseet går ut fra at eventuell vrifuru i Røsheia tas ut snarest etter et vern, og at det blir fulgt opp av kontroll. Det bør vurderes å gjøre delområder i Finnsåsmarka sammenhengende. Det bør lages naturtypekart i relativ stor målestokk, slik at utviklinga kan overvåkes og følges opp. I skogreservat bør skogstrukturen kartlegges Planen er et viktig tilskudd til skogvernet i Midt-Norge. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) kan ikke se at noen av de foreslåtte områder er i konflikt med kjente energiressurser, og forventer at eventuelle konflikter vedrørende nett også vurderes av netteierne selv (NTE Nett AS og Statnett SF). Statnett anfører at ingen av de planlagte verneområdene kommer i berøring med Statnett sitt eksisterende eller planlagte kraftledninger/transformatorstasjoner. Kystverket har ikke særskilt å merke til verneframlegga. Kartverket anfører at bindestrek er ikke godkjent som erstatning for og mellom likebaserte stedsnavn. Kartverket har merknad til tre av navneforslagene. WWF støtter vern av de områder som er på høring, og har kommentar til noen av områdene: Areal på statsgrunn mellom Storengvatna og Statskog bør vernes som sammenbinding mellom disse to reservat, da det ifølge flybilder er eldre skog i dette området, samt at Almdalen NR kan utvides med naturtyper ved Duna gård. I Skavdalen er viktige naturtypeområder nederst i dalen ikke med, og WWF håper på en senere utvidelse. WWF håper at Kammen-Kalddalen kan utvides sørvestover og Fergeli vestover, hvor det er verdifull skog. I Altskardet er det kun 12 meter fra vernegrensa funnet gullprikklav og grensa bør utvides til traktorvegen nedenfor funnstedet. I Olsengelva hvor reservatet er på det smaleste, vil grensa, som går nede i en ravine, føre til at framtidig hogst vil ødelegge forekomsten av gullprikklav som ligger like øst for grenseforslaget. Sametinget anfører til oppstartsmeldinga noen konkrete forhold som er av avgjørende betydning for at Sametinget kan gi tilslutning til verneforslagene i samiske områder. Sametinget ber om at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag avklarer med berørte reinbeitedistrikt og evt. andre berørte samiske interesseorganisasjoner om behovet for konsultasjoner. Sametinget anfører i endelig uttalelse at forskriftene stort sett er utformet i tråd med deres innspill til planoppstart, og er i tråd med enigheten mellom Sametinget og Klima- og Miljødepartementet. Videre at reinbeitedistriktene jf. protokoller fra konsultasjoner er tydelige på at selv om vern kan bidra til å ivareta naturgrunnlaget for samisk reindrift, så er også de ulike forskrifter utfordrende å forholde seg til. For Kammen-Kalddalen, Olsengelva og Råbesdalen er punkt om flerårige tillatelser falt ut, og de bes tatt inn igjen. Sametinget anfører at forskrifter er etablert over tre tiår, er forskjellige, og ser behov for at gamle forskrifter

110 harmoniseres med de nye. Sametinget anfører at forskrifter om uttak av virke brensel og vedlikehold av gjerder og annet reindriftsutstyr, samt rydding av flyttleier, er ulik formulert i forskrifter, og ber om at disse punkt harmoniseres mht. områdene Råbesdalen og Mjøsund, og at de aktuelle punkt (§7 k, l) legges inn under § 4. Hvis dette gjøres og det ikke legges ytterligere begrensninger på reindrifta, så anser de det ikke påkrevet med ytterligere konsultasjon med Miljødirektoratet. Dersom endringene ikke tas inn, bes det om konsultasjon. Med tanke på omfanget av vern i Nord- og Sør-Trøndelag, ser Sametinget behov for revisjon av eldre forskrifter, og at flere områder ikke får strengere krav til reindriftsutøvelse enn det reindriftsloven eller gjør.

Konsultasjoner og møter med reinbeitedistriktene: Det har vært konsultasjoner med følgende reinbeitedistrikt: Fosen reinbeitedistrikt - driftsgruppe nord og driftsgruppe sør, Vestre Namdal reinbeitedistrikt - Maetalen sijte og Toven-gruppen og med Tjåehkere sijte.

Generelt anfører reinbeitedistriktene at vern er en fordel for reindriftens ressursgrunnlag, idet reindriften er presset av mange utbyggingstiltak, og vern gir arealmessig forutsigbarhet. Samtidig mener reinbeitedistriktene at reindriften generelt burde vært- eller skal være et generelt unntakspunkt i forskriftene. Enkelte reinbeitedistrikt anfører at de vil bruke området som de alltid har gjort, og en driftsgruppe (Toven) vil ikke søke dispensasjon fra forskriften, herunder med henvisning til ILO-konvensjonen. Tovengruppen i Vestre Namdal reinbeitedistrikt anfører videre at de ikke aksepterer verneforslag som er i strid med reindriftsnæringens rettigheter, og at ILO konvensjonen også står over reindriftsloven. Videre påpekes at verneområdene bør ha like forskrifter, da mange forskriftsvarianter i samme distrikt er vanskelig å forholde seg til, at gammel skog er viktig beitegrunnlag for reindriften, og at reindrift utøves forsiktig og belaster ikke naturen.

Fylkesmannens kommentarer til de generelle uttalelsene: Omfang og vernebehov Stortinget vedtok våren 2016 en målsetting på vern av 10% av skogarealet i Norge. I "Evaluering av norsk skogvern i 2016" (NINA Rapport 1352/2017) framkommer det at 8,3 % av skogarealet i Nord-Trøndelag og 5,1% av skogarealet i Sør-Trøndelag er vernet. NINA anfører at det er bra dekning av mange skogtyper i høyreliggende områder i Nord-Trøndelag, og at vernet nå framover bør spisses mer. Her påpekes bl.a. boreal regnskog, kalkskoger, bekkekløfter, sumpskoger, edellauvskog, gråor-heggeskoger, skog i sørboreal og boreonemoral sone, (tempererte lavlandsområder), samt store områder (over 10 km2). De tilrådde områder ligger innenfor disse kriterier, samt nasjonalt kriterium om oseanisk furuskog. Avgrensning av områdene For flere av områdene foretas små justeringer for å redusere antall grensepunkt. Det foretas mindre justeringer i Finnsåsmarka, for tilpasning til dyrkingsplaner. Fredningsforskriftene Det er få merknader til forskriftene. Fylkesmannens kommentarer går på generelle forhold. Konkrete forhold vedrørende de enkelte områder kommenteres under hvert enkelt område. Stier og veger. Fylkesmannen foreslår noe endret formulering av de generelle punkt angående tillatelse til rydding av- og sykling på stier og veger, uten at justeringen har noen vesentlig endring av realitet i forskriftsnivå. I høringsforslaget er sykling anført til § 5, «traseer merket på vernekart», og rydding av stier til § 4 «eksisterende stier avmerket på vernekart».

111

Fylkesmannen har gjennomført befaringer spesielt med tanke på dette tema i de aktuelle områder, noe som er kunnskapsbaserende for tilrådingen: Lesing av kart skjer nå overveiende via digitale plattformer. På digitale plattformer vil vernegrensene være projisert mot et eller annet kartgrunnlag, f.eks. M 711 eller FKB, og dette vil da overveiende bli oppfattet som vernekartet. Det vedtatte «vernekartet», med fast innhold i PDF- eller papirformat, er mye mindre- og delvis kronglete tilgjengelig, og vil da være et kart mange ikke kjenner eksistensen av. Dessuten er verken M 711 eller FKB nøyaktige mht. stier og veger. I Nord-Trøndelag er f.eks. en god del traseer vist som traktorveg i FKB, men som ikke finnes i terrenget. Videre kan det mangle markante stier, samt at det i M 711/FKB kan være med gamle stier som ikke brukes lenger og sakte går tilbake til naturen. «Vernekartet» i ulike digitale plattformer vil dermed kunne formidle uriktig informasjon relatert til fredningsforskriftene. Således foreslår Fylkesmannen at det på vernekartet legges inn den mest korrekte status for sti/veg, og at i forskriften skrives formuleringen «…jf. vernekart og forvaltningsplan», slik at henvisning ikke er til vernekart eller «oppfattet vernekart» alene, og at forvaltningsplan eller forvaltningens tolking er med i forskriftsgrunnlaget. Med hensyn til sykling og formuleringen «trase merket på vernekart», så fordrer det at vernekartet har trase med tegnforklaring «trase for sykling». For de aktuelle områder i Nord- Trøndelag er det ikke lagt inn slik konkret henvisning, da Fylkesmannen ikke ser å ha forutsetning for å vurdere hvor dette konkret skulle være. Terrengsykling er på frammarsj som aktivitet, og bruk av elsykkel øker aksjonsradius og framkommelighet i terrenget vesentlig. Selv om aktiviteten i Nord-Trøndelag foreløpig er på et ganske lavt nivå, så er det også områder med et visst omfang. Områdene bør således både være åpne for sykling etter stileier der det ikke medfører vesentlig terrengslitasje eller andre problemer, og lukket hvor dette ikke er tilfelle. Fylkesmannen foreslår derved forskrift justert tilsvarende som for sti: «Sykling er kun tillatt på eksisterende veger og stier, jf vernekart og forvaltningsplan». Riding. Med hensyn til riding, så vil ikke ridning bli noe problem i de aller fleste av verneområdene i Nord-Trøndelag. Eventuell riding vil skje for det meste etter enkle tilgjengelige leier og stier, belaster her mindre enn tråkk av storvilt, og friluftsloven kan legges til grunn. Riding reguleres i de områder hvor det kan være aktuell problematikk, dvs. ett område i denne verneplanen, Finnsåsmarka. Samiske interesser Fylkesmannen legger til grunn og forutsetter at opprettelse av- og forvaltning av områdene ikke skal gi reindriften reduserte forutsetninger for rasjonell reindrift i sine distrikt, og ikke skal være til hinder for at reindrift skal kunne utøves som tidligere. Utfordringen er å etablere en struktur (areal, forskrift m/foredrag, samt forvaltningsplan) som på den ene siden ivaretar sårbar biologi og samtidig ivaretar reindriften med forutsigelige forvaltningsrammer. Et vernevedtak består av areal (grense) og forskrift, samtidig som foredraget til statsråd legger føringer for forvaltningen. Forvaltningsplan skal utdype hvordan området skal forvaltes og gi forutsigelighet for brukerne. Fylkesmannen mener at oppbygging av forskrift jf. tilrådingen, sammen med forvaltningsplan kombinert med reindriftens beskrivelser i distriktsplan og bruksregler, legger grunnlag for dette. Samiske interesser er ut fra tidligere drøftinger og prosess tatt inn i høringsutkastet hva angår § 1 formålsparagrafen, § 4 om uttak til samisk sløyd mv, § 6 om motorisert ferdsel på snødekt mark, § 7 vedrørende div. forhold, og § 11 om at samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. Verneforslagene berører areal i 4 reinbeitedistrikt. Det vises til protokoller og de øvrige anmerkninger fra distriktene. Uttak av virke

112

For de større områder er samisk uttak av ved, samt materiell for vedlikehold av lovlig oppsatte gjerder, lagt til § 4, som direkte unntak. Fylkesmannen understreker at dette gjelder uttak av brensel for bruk på stedet, ikke vedhogst for å frakte vekk fra området. samt at virke ikke skal tas i kjerneområder, vist i forvaltningsplan. Det betyr at uttak av ved, utenom situasjonsbetingede bål, stort sett har aktualitet der reindriften har gjeterhytter. Størrelsen på de foreslåtte områder varierer mye, fra ca 290 da i Altskardet til ca. 16000 da i Storengvatna, og områdene har derfor ulik robusthet i forhold til uttak av ved og virke. Fylkesmannen har gjennom flere år gjennomført omfattende befaringer i aktuelle områder for vern, og har god oversikt over situasjonen i områdene på vernetidspunktet. Reingjerder finnes så å si ikke og helt sporadisk i få områder. Behov for ved og virke til vedlikehold av anlegg er ikke stort. Med områder av noen størrelse, hvor disse forholdene er vurdert konkret, anser Fylkesmannen det lite problematisk å ha dette punktet i § 4 med henvisning til forvaltningsplan. Fylkesmannen vurderer fortsatt dette som praktisk fornuftig både for forvaltningen og for reindriften i området. Uttak til sløyd og samisk husflid (duodji) Dette forskriftspunktet er utviklet etter hvert, i det siste vedtaket av 2016 til også å omfatte rilkuler på bjørk. Tilbakemelding fra samiske interesser så langt, er at dette fungerer, idet f.eks. rilkuler på gran er mindre aktuelle for samisk sløyd grunnet kvae i veden. Midlertidige gjerder Med hensyn til midlertidige gjerder, så hender det at reindriftstøverne på vinterføre setter opp midlertidige gjerder basert på medbrakt materiell. Fylkesmannen vurderer at slike gjerder faller utenfor forskriften og ikke trengs å omsøkes. Barmarkskjøring. Når det gjelder barmarkskjøring for øvrig, så kan det sette vesentlige terrengspor. Mange befaringer gjennomført av fylkesmannen indikerer at dette ikke er noe omfattende problem i skogverneområdene i Nord-Trøndelag i forbindelse med reindrift, og at vesentlige spor først og fremst er på faste ferdselsleier til og fra boplasser og samlingsplasser. I annen forbindelse (trolig elgjakt), er det observert områder med omfattende spor. Potensialet for spor og terrengskader ved barmarkskjøring er generelt sett betydelig. Enkelte steder er geonett prøvd med en viss suksess i å etablere fast underlag. Omfanget av barmarkskjøring i reindrift begrenser seg også, på grunn av tidsbruk, omkostninger og variert/kupert terreng. Barmarkskjøringen skal beskrives i distriktplanen/m bruksregler, jf reindriftslovens § 62. Videre skal motorferdsel på barmark etter reindriftslovens § 23 begrenses mest mulig, og fortrinnsvis foregå etter faste traseer, samt at § 23 også henviser til forskrifter i verneområder. Reindriften er for øvrig ikke statisk, og motorisert transport må foretas forhold til hvor reinen oppholder seg, og det kan variere ut fra ulike forhold, værsituasjon, beitesituasjon, forstyrrelser mv. Fylkesmannen forholder seg til at barmarkskjøring bør være i § 7, men på en slik måte at dette kan handteres på flerårsbasis ut fra beskrivelser i distriktsplanen/bruksregler, jf. reindriftslovens krav, slik at hvis en distriktsplan er tilstrekkelig god, så blir den lagt til grunn også for verneområdeforvaltningen. Flyttleier. Flyttleier er tegnet inn på reindriftskart, men av veldig varierende bredde fra 100-300 meter og opp til flere hundre meter. Dette ut fra terrengets beskaffenhet, vegetasjon og hvordan reinen beveger seg i terrenget. Videre vil rein også bevege seg i terreng utenom de inntegnede flyttleier. Enkelte steder kan det være ryddet (eksisterende) gater i vegetasjon, men det forekommer i liten utstrekning. Ryddebehovet kan være fra å vedlikeholde gater, til forefallende fjerne litt vegetasjon, flytte på vindfall som sperrer i et flyttområde. Dette temaet egner seg i større områder best å handtere gjennom § 4 og nærmere beskrivelse i forvaltningsplan.

113

Fjerning av små mengder kvist og virke. Det hender at reindriftsutøvere må ta beslutninger der og da, f.eks å fjerne litt vegetasjon i en kjøre- eller driftstrase, enten det gjelder vindfall som sperrer i en trase, eller rydding av noen kvister. I forbindelse med storviltjakt, er det tillatt med fjerning av små mengder kvist og kratt. Reindrift er en mer tungtveiende interesse i verneområder enn elgjakt, iblant med samme behov for rydding. Fylkesmannen legger til grunn at fjerning av mindre mengder virke i reindrift faller utenfor forskriften og ikke trengs omsøkes. Oppsummering. Reindrift presses av en rekke arealinngrep og forstyrrelser (hytter, hogst, vindkraft, skogsveger). Urørt beiteland, uforstyrret beiting og gammelskog er viktig for reindrifta. Vern vil sikre arealgrunnlaget for reindrift i de områder som vernes. I forskriftsforslagene er det samiske naturgrunnlaget med i formålsparagrafen (§1), og samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. Fylkesmannen legger til grunn at reindriften skal kunne foregå rasjonelt på vanlig måte i de aktuelle områder, og distriktsplaner/bruksregler vil i utgangspunktet være en basis i forhold til barmarksferdsel. Et vern ut fra slike forutsetninger vil ikke redusere, men styrke og sikre arealgrunnlaget for reindrift. Med hensyn til uttalelse fra Sametinget, så legges den generelle formulering inn i forskriftene for Kammen og Kalddalen, Olsengelva og Råbesdalen. Forskriftene for Råbesdalen og Mjøsund harmoniseres med de øvrige relevante reservat, dog med eget punkt for veduttak i Mjøsund, beskrevet i omtalen av Mjøsund konkret.

Miljødirektoratets kommentarer til de generelle uttalelsene: Fylkesmannen tilrår at det på vernekartet legges inn den mest korrekte status for sti/veg, og at det i forskriften brukes formuleringen «…jf. vernekart og forvaltningsplan». Tilsvarende formulering tilrås når det gjelder sykling langs eksisterende stier og veier.

Miljødirektoratet har diskutert dette med fylkesmannen, og det er enighet om at verneforskriften ikke bør henvise både til vernekart og forvaltningsplan, da en nærmere gjennomgang av status kan innebære at det ikke er samsvar mellom vernekartet og forvaltningsplanen. Det er enighet om at det i forskriftene skal henvises til forvaltningsplan, da fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeider forvaltningsplaner for alle nye naturreservater.

43. Skavdalen, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag fylke Totalareal 1.011 daa, hvorav 949 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til kalkskog, boreal regnskog, bekkekløfter, rike skogtyper, samt sårbare og sjeldne arter knyttet til disse skogtyper.

Bratte bekkedaler med rike skogtyper fra lavlandet ved Trondheimsfjorden og opp mot skoggrensa. Kalkskog og innslag av boreal regnskog. Området har høye naturverdier, knyttet til relativt gammel granskog på rik berggrunn, med kvaliteter knyttet til kalkgranskog, bekkekløft og elementer av boreal regnskog. Av rødlistede naturtyper finnes kalkgranskog (VU), boreal regnskog (EN) og kildeskog (VU). Det er stedvis høy konsentrasjon av læger og betydelig mengde dødved. Området har høy andel av verdifulle kjerneområder. Enkelte meget gamle og grove trær på fuktig mark i øvre deler av området. Området har høyt og variert artsmangfold, og høyt potensial for rødlistearter.

114

Området vurderes å være av regional verneverdi (**).

Inngrepsstatus: På sørsida av hoveddalføret er det gammel driftslei ca 1 km fra vernegrensa og innover i dalen. På nordsida er det gammel ferdselsveg også ca 1 km innover fra vernegrensa. Der er rester etter en gammel boplass i området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Inderøy kommune anfører at den faglige beskrivelsen i forslaget er meget tynn, det er vanskelig å vurdere om prosessen mot de lokale brukerne har vært god nok, og det gir grunn til å være bekymret for at den praktiske forvaltning i henhold til verneforskriften kan medføre unødvendig heft for brukerne av området, samt unødvendig byråkrati og merarbeid for forvaltningsmyndigheten. Kartfesting av stier og traktorveger i Skavdalen virker ufullstendig, og kan ikke se at det er merket stier for sykling (§ 5 b). Kommunen mener det er uklart hva § 4, pkt. g (vedlikehold) referer til, og mener at ferdselsveger til fots og egnet for motorisert ferdsel bør kunne vedlikeholdes. Det vurderes at det er i overkant strengt ikke å tillate bålfyring med lokale kvist og greiner i et så stort verneområde, og at bålfyring i soner angitt i forvaltningsplan bør kunne åpnes for. WWF anfører at viktige naturtyper nederst i Skavdalen ikke er med i forslaget, og håper det senere kan bli aktuelt med utvidelse av disse områder. Landbruksdirektoratet anfører at det er gitt generelt unntak for beiting og uttransport av syke og skadde beitedyr. Direktoratet påpeker at det for Skavdalen og Mjøsund ikke er gitt åpning for oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, og ber om at Fylkesmannen vurderer å åpne for det, samt generelt unntak for motorferdsel i forbindelse med disse tiltak Fosen reinbeitedistrikt, sørgruppen, anfører i konsultasjon at de har mistet viktig vinterbeite gjennom kraftutbygging i Storheia, Åfjord kommune, og areal i Mosvik/Inderøy er meget aktuelle som reserveareal. Dog er Skavdalen i den forbindelse mindre aktuell for reindriften.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Med hensyn til «meget tynn beskrivelse» så er områdene i Inderøy undersøkt, beskrevet og vurdert av Biofokus og Allskog (MIS-områder mht. Allskog). Dette materialet finnes i underlagsrapportene, mens det er en oppsummering som er presenter i høringsrapporten.

Inntegning av stier/eksisterende traseer er supplert etter befaring i sommer (og er temmelig likt skisse innsendt av Inderøy kommune tidligere). Med vedlikehold § 4 pkt. g) menes at eksisterende anlegg kan vedlikeholdes med referanse til standard på vernetidspunktet, og at eventuell oppgradering fra den standard vil være dispensasjonssak jf. §§ 7, 8. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av kvister og oppvekst i stiens naturlige bredde, legges inn som eget punkt. Det betyr at de inntegnede stier og traseer vil kunne ryddes uten søknad, men ikke oppgraderes fra nåværende standard uten søknad. Behovet for evt. motorisert ferdsel etter disse leier, vil antakelig være begrenset til transport av felt storvilt.

Med hensyn til bålbrenning, så vil det være en begrenset tematikk i området. De høyereliggende deler av området har «åpen» utmarkskarakter, herunder med ei lita tjønn, mens de nedre deler er trange bekkedaler. Disse bekkedaler er ikke steder hvor folk normalt lager seg bål, men de øvre delene er friluftsmessig egnet for det. Her i i de øvre deler høyden er noe bålbrenning uproblematisk. Det er dog uhensiktsmessig å inndele et så begrenset område i soner, som anført fra kommunen. Bålbrenning er sjeldent påregnelig i nedre deler,

115

hvor terrenget utenom to ganske korte stier/leier knapt er framkommelig. Fylkesmannen mener det er akseptabelt at den «vanlige» båltillatelsen gjelder for hele området. § 4 pkt. i) foreslås derfor slik: «Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles»

Riding er ikke og vil ikke bli noe problem i området, og trengs ikke reguleres i forskriften slik at friluftsloven vil være grunnlaget for eventuell utøvelse. Punkt om beiting og gjerder er med i forskriften, jf. uttalelsen fra landbruksdirektoratet. Siden området er lite aktuelt for reindrift, og det ikke er flyttelei i området, er ikke dette aktuell tematikk. Heller ikke brensel for reindrift har aktualitet her.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Skavdalen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Skavdalen som naturreservat.

44. Kammen og Kalddalen, Leksvik og Inderøy kommuner, Nord-Trøndelag fylke Totalareal 714 daa, hvorav 476 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til sørboreal blandingsskog og gammel skog under naturlig dynamikk.

Områdets verdi ligger i at det er lavlandsskog i sørboreal sone, i form av gammel skog under naturlig dynamikk. Området domineres av granskog, furuskog og blandingskog, med høy treslagsvariasjon med rike skogtyper i kjerneområdene. Gran, furu, einer, hengebjørk, osp, selje, hegg, rogn, hassel og litt alm. Her er det også rik og variert karplantevegetasjon, med blåveis, trollbær, gulflatbelg, mfl. Noe kalkfuruskog finnes i den østlige delen. Totalt dominerer imidlertid fattige skogtyper. Skoen er for det meste gammelskog i aldersfase, hovedgenerasjon på 80-120 år og opp til 160 år for gran, samt furu opp til 300 år i østlige deler. Området er svært bratt ned mot Trondheimsfjorden. Lavlandsskog er en betydelig mangel i skogvernet. Området vurderes å være av lokal-regional verneverdi (*-**).

Tekniske inngrep. Det går en gammel kjerreveg mellom gården Kammen og sjøen. Det er en merket sti i området. Vernegrensa er trukket utenom hyttebygninger ved sjøen.

116

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Kartverkets navneforslag tas til følge. Vedlikehold av den gamle kjerrevegen kan skje med utgangspunkt i dagens standard. Eventuell utvidelse av området vil være avhengig av tilbud fra grunneieren her. I forskriften er det gitt åpning for å kunne tillate transport av utstyr til hytta ved sjøen, da det her er en svært bratt adkomst fra bilveg og ned til sjøen. Begge stier legges inn på vernekartet. Med hensyn til «meget tynn beskrivelse» så henvises til kommentar under Skavdalen.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Kammen og Kalddalen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Kammen og Kalddalen som naturreservat.

45. Altskardet, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke Totalareal 291 daa, hvorav 154 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet og sårbar natur som boreal regnskog og sjeldne og sårbare arter knyttet til denne naturtypen.

Området er en boreal regnskog, med bl.a. gullprikklav og trønderflekklav, og for øvrig en ganske rik og variert lavflora knyttet til rogn: Lungenever, sølvnever, blåfiltlav. Det er rikelig med gubbeskjegg og brun korallav på gran. Det er mange vannsig i området, og sumpskog

117

forekommer på hyller i terrenget. Området er godt beskyttet mot vestaværet. Det meste av skogen er gran under 100 år, men enkelte trær på 150-200 år finnes spredt. Området vurderes å være av regional verneverdi (**).

Inngrepsstatus: Det er en sti fra driftsveg i sørøst og inn i området. Denne er ubetydelig, knapt et dyretråkk og legges ikke inn på vernekartet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Kartverket mener at navnet bør være Altskardet naturreservat. WWW påpeker at gullprikklav er funnet bare 12 meter fra grensa og mener at grensa bør utvides til traktorvegen noe nedenfor funnstedet. Direktoratet for mineralforvaltning anfører at det like utenfor vernegrensa til Alteskardet ligger en grusforekomst som av NGU er vurdert som viktig. Massetaket driftes sporadisk. Det forutsettes at vernegrensa ikke trekkes lenger nord, og at eventuelt vern ikke setter hindringer for videre drift. Fosen reinbeitedistrikt, driftsgruppe nord anfører at Altskardet er bratt og ligger utenom flyttelei, men at rein flyttes fra Rapaheia over til Mefossheia, nært området.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen foreslår at navnet blir Altskardet naturreservat. Med hensyn til gullprikklav, så er grensa langs skogsvegen lagt i rettlinjer, i en avstand av ca 4-6 meter fra vegen. Dette er en «normalavstand» fra veger, med lite areal å «gå på» for å ha mer skogareal rundt forekomsten av gullprikklav. På det aktuelle stedet går terrenget over i en bratt skrent akkurat på grensa, og det mellomliggende terreng får dermed også mindre betydning som skjerm. Riding er ikke og vil ikke bli noen problematikk i området, og friluftsloven gjelder.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Altskardet: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Altskardet som naturreservat.

46. Ferjlia, Verran kommune, Nord-Trøndelag fylke Totalareal 6.575 daa, hvorav 3.500 daa produktiv skog.

118 mangfold, særlig knyttet til gammel skog under naturlig dynamikk av kategorien oseanisk granskog, med arter knyttet til denne kategorien, og innslag av arter på olivinberggrunn.

Gammelskoglandskap med mange kjerneområder, som en del av det store skogområdet på Nord-Fosen. Områdets verdier er knyttet til fuktig, gammel granskog under naturlig dynamikk, med en del meget gamle grantrær. Det er meget gode forhold for fuktighetskrevende naturskoglav, men området ligger for høyt for boreale regnskogarter. Arter i lungeneversamfunnet finnes på rogn, og det er noe olivin/kalkgrunn med potensial for arter knyttet til denne berggrunnen. Området er tett belagt med kjerneområder og MIS- områder. Av arter nevnes taiganål, dverggullnål, huldrelav. Området har i seg selv regional verdi (**), mens det meget store sammenhengende området med oseanisk naturskog på Nord- Fosen har nasjonal verdi (***).

Inngrepsstatus: Området er urørt, men grenser til stort hyttefelt i Fergeli (120 hytter) og 3 hytteeiendommer ved Langvatnet. Fra utløpsdammen (like utenfor grensa) går det sti rett opp bakken og deretter retning Sprovsetertjønna og hytte ved Langvatnet. Langs sørsida av Langvatnet er det spor etter gammel sti, tidligere ryddet, men er nå her og der synlig som dyretråkk, og brukes tydeligvis ikke. Det kjøres opp skiløype gjennom området, som en del av en rundtur. Færgeli hytteeierforening har trimpost ved Sprovsetervatnet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: UlvigKiær AS (UKAS) er nabogrunneier til forslaget om Fergeli. UKAS anfører at de i dette området allerede grenser til Finnvolldalen-Esplingdalen naturreservat. Ved opprettelse av nok et reservat, så reduseres attraktivitet og tilgjengelighet til den del av deres eiendom som ligger mellom de to reservata. Det er i «Hovedplan for skogsveger» i Verran en trase som går fra Holden dam og til Nordesplingsetran. Dekningsområdet grenser til de to nevnte reservat. Fergeli naturreservat vil kunne utgjøre en skoghygienisk trussel mot skog på UKAS, f.eks i form av økte barkbilleangrep. UKAS ser det problematisk at vernegrensa går i eiendomsgrensa, i forhold til rasjonell drift, og forventer at vernegrensa trekkes ca. 50 meter inn på 25/2. Kartverket mener at navnet bør være Ferjlia naturreservat. WWW håper at området kan utvides vestover, hvor det finnes verdifull skog. NVE anfører at Langvatnet reguleringsmagasin benyttes som fiskedam og rekreasjonsdam. Leder i Færgeli hytteeierforening opplyser at hytteeierforeninga, etter tillatelse fra Verran og Namdalseid kommuner, kjører opp ei skiløype, som rundtur mellom Stor-Ferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet. Løypa passerer forslagsområdet mellom Rundhaugvatnet og Langvatnet. Løypa kjøres opp hele skisesongen. Hytteeier Martin Bratseth opplyser at han ønsker å kunne ta ut litt ved fra eiendommen 25/2, siden det er igjen lite ved å ta ut på selve hyttetomta, samt noe flytting av grensa grunnet fare for vindfall på hytta. Fosen reinbeitedistrikt, driftsgruppe nord, anfører at Ferjlia ligger sentralt i flyttelei til Meungan. Under vanlige isforhold så flyttes reinen rett over isen på Langvatnet, men med dårlige isforhold, er det flyttelei rundt vestre del av vatnet, hvor det vil være forefallende behov for noe rydding av både flyttelei og kjørelei, dvs. fjerning av nedfall, trær som vokser inni/over leien, mv. Arbeidet gjennomføres praktisk etter behov.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen følger Kartverkets innstilling og foreslår at navnet blir Ferjlia naturreservat, i samsvar med Sentralt stedsnavnsregister. Det er noe ulik navnebruk i området, da vatna kalles

119

Storferja og Lissferja, elva kalles både Ferja og Ferga, mens området er kalt Fergeli, med Færgeli hytteeierforening og Fergeli eiendom, som er navnet på eiendomsenheten.

Skiløypa legges inn i vernekartet og oppkjøring inn i forskriftens § 6, direkte unntak og jf. motorferdselslovens bestemmelser. Oppkjøring av skiløype skal likevel ha tillatelse fra grunneier og kommune.

Med hensyn til UlvigKiær AS (25/1), så går grensa mellom eiendommene i snaufjell eller gjennom smale band med høytliggende fjellskog. En ser ikke at denne grensedragingen skal hemme aktivitet på naboeiendommen her, og ser ikke helt behovet for flytting av vernegrensa. På den andre siden er det langs denne linja ikke her vernemessig viktig hvor grensa akkurat går.

Med hensyn til WWF sin kommentar om verdifull skog i vest, så er vern er avhengig av frivillig tilbud fra grunneier.

Den aktuelle flytteleia for rein består av en mosaikk av åpen myr, berglandskap og noen skogbestand. Flytteleia kan administreres gjennom § 4 m). Behov for rydding er meget sporadisk.

Riding er ikke og vil ikke bli problematikk i området, og friluftsloven gjelder.

Grensa legges ved høyeste normale vannstand.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Ferjlia: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Ferjlia som naturreservat.

47. Olsengelva, Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylke Totalareal 279 daa, hvorav 261 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet og sårbar natur som boreal regnskog og sjeldne og sårbare arter knyttet til denne naturtypen.

120

Området er en boreal regnskog av den såkalte namdalstypen, med bl.a. gullprikklav og granfiltlav. Namdalstypen opptrer typisk i bekke- og ravinedaler I rikere parti finnes bl.a. skogsnelle, enghumleblom og mjødurt. Namdalstypen av boreal regnskog opptrer typisk i ravinedaler i marin leire, og på substrat med høg pH. Forslagsområdet er nesten heldekket av naturtyper og/eller MIS-registreringer. Området har mye skog i alder 120 – 170 år, men også i alder 60 – 100 år, samt at enkelte trær er inntil 200 år gamle.

Inngrepsstatus: Det er hogstfelt langs en del grenselinjer. Traktorveg/driftsveger går gjennom området, både sør og nord for elva.

Sammendrag av høringsuttalelsene: WWF anfører at der reservatet er på sitt smaleste, er forslaget lagt ned i ei ravine med gammelskog, og valg av grense vil medføre at framtidig hogst vil ødelegge forekomsten av gullprikklav som ligger like øst for grenseforslaget. Mer gammelskog må tas med. Tjåehkere sijte anfører i konsultasjon at gammelskog er viktig, og at vern i seg selv kan ivareta ressursgrunnlaget for reindrift, samtidig som reindriftsrettigheter også settes til side i forskrifter. Olsengelva ligger i distriktets hovedvinterbeiteområder. Skiftende klima medfører at snøscooter iblant må kjøre over barmarksflekker/områder. Videre så må reindriften i blant av praktiske hensyn rydde litt for framkommelighet, f.eks hvis rein nede ved Olsengelva skal drives fram, hvor er trangt, bratt og skogbevokst. Distriktet mener at tillatelse til virke for sløydprodukter burde omfatte mer enn bjørk.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Olsengelva er et viktig og godt tilbud fra grunneierne. Med hensyn til uttalelse fra WWF så er grensa i dette aktuelle området lagt noenlunde etter nåværende hogstkant (men inne i naturtype). Dog går grenseforslaget på et annet sted ned i elvedalen og ganske nært elva, og eventuell hogst her vil åpne opp og svekke området. Grensejustering er ønskelig, men fremmes ikke uten enighet med tilbyderen.

Eventuell riding i området vil ut fra terrengets beskaffenhet utelukkende gå etter de etablerte driftsveger, og er for øvrig underlagt friluftsloven. Regulering er unødvendig. Med hensyn til reindrift, vises til kommentarer til de generelle uttalelsene.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Olsengelva: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Olsengelva som naturreservat.

121

48. Storengvatna, Fosnes kommune, Nord-Trøndelag fylke Totalareal 16.018 daa, hvorav 6.486 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et variert område med naturskog, som med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold. Videre er formålet å bevare truet og sårbar natur som gammel granskog under naturlig dynamikk, herunder med boreal regnskog, sumpskog, og flommarkspreget skog, samt arter typiske for disse naturtypene.

Områdets verdier er knyttet til høy andel av gammel skog i et helhetlig landskap, med stor grad av urørthet i nyere tid, mange kjerneområder og gode populasjoner av enkelte rødlistearter. Herunder er det innslag av boreal regnskog, med gullprikklav og velutviklet lobarionsamfunn, med bl.a. sølvnever. Den sterkt truede arten kystkantlav (EN) er funnet. Sump og kildeskog finnes i tilknytning til elver/bekker, samt partier som har karakter av flommarkskog. Ved Kjøbmannsneset er det ei gammel og ganske stor slåttemark, som dog ikke er faglig undersøkt. Granskogen i området er ganske grov og jevngammel med alder på 100 – 150 år, og enkelte eldre trær på opptil 250 år. Området vurderes å være av regional verneverdi.

Inngrepsstatus: Området er stort og nærmest fritt for tekniske inngrep, med unntak av jakthytte i enden av Storengvatnet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: WWF mener at areal mellom Storengvatna og Statskog bør vernes som sammenbinding mellom disse to reservat, da det ifølge flybilder er eldre skog i dette området. Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Tovengruppen, anfører at områdene i Fosens og Namsos er helt essensielle vinterbeiter for reindriften, og at reindriften er sterkt presset grunnet mange inngrep og at urørte områder og gammel skog er viktig for reindriften. Vern er således i utgangspunktet en beskyttelse av reindriftens ressursgrunnlag. Distriktet anfører ILO- konvensjonen, sedvanerett og alders tids bruk står over f.eks. reindriftsloven, og kan ikke akseptere forslag som ikke er i samsvar med reindriftsrettighetene. Tovengruppen kommer ikke til å søke om dispensasjon for sin aktivitet. Grunneier har stilt spørsmål om eventuell slått av Kjøbmannsneset, transport til Kjøbmannsneset, jakthytte og sanitær oppgradering av utleiehytte i området. Grunneier anfører i møte den 15.08 at han gjennomfører periodiske kultiveringstiltak for fiske i Storengvatna, spesielt mht. uttak av røye, både ved garnfiske og teinefiske. Videre at han ønsker at uttransport av storvilt kan skje ved båt og påhengsmotor, samt at transport fra veg og inn til utleiehytte også kan skje med båt og motor.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Med hensyn til reindrift, vises til kommentarer til de generelle uttalelsene.

Riding er ikke og blir ingen tematikk i området. Med hensyn til transport til evt. slått av Kjøbmannsneset, så kan båt være mest aktuelt for mesteparten av strekningen. Transport av utstyr legges inn i § 7. Med hensyn til grunneieres øvrige anførsler så har Fosnes kommune forskrift av 1994, jf motorferdselslovens §4 b), og som tillater motorfartøyer på alle innsjøer i Fosnes med formål

122

bl.a for a) transport av jaktutbytte av elg og hjort, pkt. c) nødvendig transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi og pkt. f) nødvendig transport for drift av turistanlegg utenfor brøytet veg.

Denne aktuelle transporten med båt er i dag en etablert praksis, med hjemmel i den kommunale forskriften. Denne transporten setter ikke spor i terrenget, som barmarkstransport kan gjøre. Dette er et avsidesliggende, lite tilgjengelig område, og aktivitet vil være begrenset. Ut fra disse rammer, anser en det ikke at det behov for ytterligere regulering ut over den kommunale forskriftens grunnlag, og fylkesmannen tilrår at den kommunale forskriftens pkt a), c) og f) tas inn som unntak i § 6. Med hensyn til fiskekultiveringstiltak, så gjelder hjemmel i den kommunale forskrift, tiltak i offentlig regi, som da også videreføres i verneforskriften. Dette medfører også at fiskekultiveringstiltak i privat regi kommer inn under § 7. spesifiserte dispensasjonsbestemmelser.

Det er ikke stier tydelige nok i området for å avmerkes på vernekart. Dette er lite besøkt område, som er lettest tilgjengelig via båt.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Storengvatna: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Storengvatna som naturreservat.

49. Kolåsen, Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke Totalareal 3.349 daa, hvorav 1.998 daa produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å sikre et område med naturskog, som med sine naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til kalkskoger, med kravstore arter knyttet til denne kategorien, samt gammel skog under naturlig dynamikk.

Kvasse bekkdaler i form av kalkskoger, med gammel granskog, innblandet en god del lauvskog, og karakteristiske kalkarter som blåveis, taggbregne, krattfiol, skogvikke, samt sjeldne sopparter som opptrer på kalk, herunder praktslørsopp, fiolslørsopp, mørkskjellet vokssopp. Orkideer er ikke observert. Området har et registrert kjerneområde, samt at de østlige bekkedaler er tett belagt med MIS, av typen høgstaudeskog og rikbarkstrær. Den sørlige delen av området går langs ei kalkåre, med påvist kalkskog og naturskog. Flere markante bekkedaler gir variasjon i området. Det er mulige kalkkilder i området (som er

123

observert under befaring vinterstid). Området er vurdert å være av regional (nasjonal) verneverdi (**-***).

Inngrepsstatus: Området er stort og nærmest fritt for tekniske inngrep, men deler er tidligere seterområde. Det er fra Kolåsen i øst sti ca. 300 meter innover i verneområdet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Snåsa kommune tar forslaget om opprettelse av Kolåsen naturreservat til etterretning, med følgende merknader: Allmenne interesser og friluftsinteresser vurderes ikke å bli negativt berørt av forslaget. Det foreligger ikke kunnskaper om andre næringsinteresser i områdene enn de grunneier rår over, har gitt avkall på og som hun/han får oppgjør/erstatning for. Området ligger i Tjåehkere sijte (og ikke i Låarte som anført i høringsrapporten). Tjåehkere sijte anfører i konsultasjon at gammelskog er viktig, og at vern i seg selv kan ivareta ressursgrunnlaget for reindrift, samtidig som reindriftsrettigheter også settes til side i forskrifter. Kolåsen ligger i distriktets hovedvinterbeiteområder. Skiftende klima medfører at snøscooter iblant må kjøre over barmarksflekker/områder. Videre så må reindriften i blant av praktiske hensyn rydde litt for framkommelighet, f.eks hvis rein skal drives fram hvor det er trangt, bratt og skogbevokst. Distriktet mener at tillatelse til virke for sløydprodukter burde omfatte mer enn bjørk.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen anfører at riding ikke er og ikke vil bli tematikk i området, og riding kan foregå i medhold av friluftsloven. Med hensyn til reindrift, vises til kommentarer til de generelle uttalelsene.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Kolåsen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Kolåsen som naturreservat.

50. Folldalen, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag fylke Totalareal 12.685 daa, hvorav 2.238 daa produktiv skog.

124 som særlig rike skogtyper, edellauvskog, boreal regnskog og særlig gammel furuskog og gammel granskog under naturlig dynamikk, samt arter typiske for disse naturtypene.

Dyp og trang elvekløft som går over i bred fjelldal. Området er svært variert, hvor elvekløfta har rike skogtyper i naturskogstruktur, med høgstaudegranskog, storbregnegranskog, lågurtgranskog, innslag av almeskog, sumpskog, kalkskog og fuktig skog karakterisert som boreal regnskog. Dog mangler de mest kravstore artene i den boreale regnskogen. Det er her svært grove trær av gran, bjørk, selje og osp. Dødvedmengden her er lav til moderat. Området har et rikt artsmangfold, med bl.a. rike utforminger av lobarionsamfunn. Innover Folldalen er det flere kjerneområder med eldre skog av bjørk og gran, hvor et urskogpreget område med furuskog og mange trær i alder rundt 400, år er mest karakteristisk. Stormyra sentralt i området er et viktig våtmarksområde.

Inngrepsstatus: Selve utvidelsesområdet er uten tekniske inngrep. Grensa er trukket utenom to hytter og veg inn til området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Maetalen sijte (Meidalgruppen), anfører at Folldalen er vår-, sommer- og høstbeite, samt at flyttlei er tilknyttet området. Sentrale og regionale myndigheter som arbeider med verneplaner har på mange måter helt klart sammenfallende interesser med reindriften. Det ligger i sakens- og næringens natur å sikre beitegrunnlaget og de naturgitte biotoper. Det må i vernebestemmelsene tas hensyn til reindriftens grunnleggende behov og for å få en ansvarsfull og rasjonell drift. Maetalen sijte støtter forslaget om opprettelse av Folldalen naturreservat, under forutsetning av at det tas tilstrekkelig hensyn til reindriftens bruk av området. Maetalen sijte ønsker endringer i forskrift at pkt. g, h, i, j i §7 skal overføres til §4, generelle unntak. Reindriften har rettigheter som ikke får reguleres av verneforskrift, og vi vil benytte området som vi alltid har gjort og må i framtida. Distriktet mener at det bør være like bestemmelser for gamle og evt. nye områder.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Med hensyn til reindrift, vises til kommentarer til de generelle uttalelsene. Fylkesmannen legger til grunn og forutsetter at opprettelse av - og forvaltning av områdene ikke skal gi reindriften reduserte forutsetninger for rasjonell reindrift i sine distrikt og ikke skal være til hinder for at reindrift skal kunne utøves som tidligere. Riding er ikke og blir ingen tematikk i området, og riding kan foregå i medhold av friluftsloven

Fylkesmannens tilråding:

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Folldalen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

125

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Folldalen som naturreservat.

51. Utvidelse av Lødding naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylke Nytt verneareal 2.350 daa, hvorav 1.161 daa produktiv skog. Nytt totalareal 33.510 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier:

Lødding er et storområde med mer enn 10 000 daa produktiv skog, samt svært stor topografisk variasjon og mange skarpe bekkedaler og fossefall. Forslaget utvider reservatet til sin naturlige vestgrense mot sjøen, med flere bekkedaler, gammel skog, noe sumpskog. I Skakkanovdalen finnes i tillegg noe almeskog. Det er betydelige areal med MIS-registreringer i forslagsområdet. Området domineres av gammelskog i alder 150+ år, men en del parti med kulturskog finnes. Lødding utgjør sammen med (utvidelsen av) Almdalen- Ekorndalen naturreservat et sammenhengende verneområde på over 63 km2 og over 19000 da produktiv skog. Området vurderes å være av regional verneverdi (**).

Inngrepsstatus: Området er stort og nærmest fritt for tekniske inngrep. Det går en sti langs Skakkanovelva inn i området i øvre del av Skakkanovdalen. Det er flere stier og leier i eksisterende naturreservat.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Tovengruppen, anfører at områdene i Fosens og Namsos er helt essensielle vinterbeiter for reindriften, og at reindriften er sterkt presset grunnet mange inngrep og at urørte områder og gammel skog er viktig for reindriften. Vern er således i utgangspunktet en beskyttelse av reindriftens ressursgrunnlag. Distriktet anfører ILO- konvensjonen, sedvanerett og alders tids bruk står over f.eks reindriftsloven, og kan ikke akseptere forslag som ikke er i samsvar med reindriftsrettighetene. Tovengruppen mener at bestemmelsene for de nærliggende/sammenhengende reservatene Lødding og Almdalen- Ekorndalen burde vært harmonisert. Tovengruppen kommer ikke til å søke om dispensasjoner for sin aktivitet. Tovegruppen mener det er forvirrende at nye verneforslag kommer stykkevis og delt og samtidig med at arbeid med forvaltningsplaner foregår. Grunneier ønsker at § 7 o) utvides til å omfatte hytte ved Bjørkavatnet, da adgangen til denne hytta utenom reservatet, kan være vanskelig om vinter grunnet svært bratt terreng.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Med hensyn til Tovengruppens anmerkninger, så vises til Fylkesmannens kommentar til de generelle uttalelsene. Fylkesmannen skjønner kommentarene angående systematikken på skogvernet, men nye områder vil bli vurdert og eventuelt fremmet i forhold til de tilbud som fremmes fra grunneierne. Fylkesmannen har inntil videre stanset arbeidet med forvaltningsplan for de aktuelle områder.

Paragraf §7 o) i forskriften utvides til å omfatte hytter i og i tilknytning til området.

Riding er ikke og vil ikke bli noen problematikk i området, og reguleres tilstrekkelig gjennom friluftsloven.

Miljødirektoratets tilråding:

126

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Lødding naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Lødding naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 11.12.2015 nr. 1495 om vern av Lødding naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag.

52. Utvidelse av Mjøsund naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag fylke Nytt verneareal 2.369 daa, hvorav 1.351 daa produktiv skog. Nytt totalareal 35.323 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med utvidelsen er å supplere Mjøsund naturreservat med de beskrevne kvaliteter.

Utvidelse av Mjøsund naturreservat med rike skogtyper, herunder almeskog. Området er et velarrondert og viktig supplement til Mjøsund naturreservat, og har ganske høy dekningsgrad av rike skogtyper og gammel skog med kjerneområdekvalitet. De største verdiene er knyttet til lågurtgranskog, rik løvblandingsskog med alm og gammel granskog. Området har stor vegetasjonsvariasjon. Treslag som gran, bjørk, furu, rogn, gråor, alm, osp og hegg inngår. Det er noe forsumpet granskog og innslag av kalkskog. Velutviklede lobarionsamfunn finnes på rikbarkstrær, med blant annet sølvnever, lungenevner, kystfiltlav og blåfiltlav.

Inngrepsstatus: Ingen, bortsett fra at tilgrensende Storvatnet er regulert for kraftproduksjon. I nåværende Mjøsund naturreservat er det enkelte hytter.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Landbruksdirektoratet anfører at det for Mjøsund ikke er gitt åpning for oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, og ber om at Fylkesmannen vurderer å åpne for det, samt generelt unntak for motorferdsel i forbindelse med disse tiltak. Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Maetalen sijte (Meidalgruppen), anfører at Mjøsund/Storvatnet er vinterbeite. Sentrale og regionale myndigheter som arbeider med verneplaner har på mange måter helt klart sammenfallende interesser med reindriften. Det ligger i sakens- og næringens natur å sikre beitegrunnlaget og de naturgitte biotoper. Det må i vernebestemmelsene tas hensyn til reindriftens grunnleggende behov og for å få en ansvarsfull og rasjonell drift. Maetalen sijte støtter forslaget om utvidelse av Mjøsund naturreservat, under forutsetning av at det tas tilstrekkelig hensyn til reindriftens bruk av området. Maetalen sijte ønsker endringer i forskrift at pkt. g, h,i,j i §7 skal overføres til §4,

127

generelle unntak. Reindriften har rettigheter som ikke får reguleres av verneforskrift, og vi vil benytte området som vi alltid har gjort og må i framtida. Distriktet mener at det bør være like bestemmelser for gamle og evt. nye områder. Sametinget har anført at forskrifter for Råbesdalen bør samordnes.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Med hensyn til reindrift, vises til kommentarer til de generelle uttalelsene. Fylkesmannen viser til Maetalen sijtes anførsel om like bestemmelser i ulike reservat. Med hensyn til rydding av flyttelei, så kan det administreres gjennom § 4 og forvaltningsplan. Her er det bl.a i Mjøsund ei flyttelei nord for Mjøsundvatnet, hvor det er sporadisk er behov for å rydde vindfall som sperres reintrekket. Det samme med hensyn til vinterkjøretrase mellom Mjøsundvatnet og Finnpertjønna. Når det gjelder uttak av ved for samer, så er dette et område med et visst trykk på veduttak, knyttet til hytter ved Sandvatnet, to fjellstyrehytter ved Mjøsundvatnet og reindriftshytte ved Mjøsundvatnet. For fjellstyrehytta er det anvist områder for uttak av ved. Langs utløpsområdet av Mjøsunddalselva er det frodig bjørkeskog av flommarkskarakter, som dog ikke er registrert i naturbase. Her er det ikke ønskelig med vedhogst. Den sammensatte karakter av vedinteresser i Mjøsund, tilsier at dette bør forvaltes mest mulig helhetlig og oversiktlig. Derfor innstilles på at alt uttak av ved skjer gjennom § 7 og forvaltningsplan som konkretiserer områder for eventuelt veduttak. Forvaltningsplan er under utarbeidelse.

Riding er ikke og vil ikke bli problematikk i dette vanskelig tilgjengelige området, og kan eventuelt foregå etter friluftslovens regler.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Mjøsund naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Mjøsund naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 16.12.2011 nr. 1293 om vern av Mjøsund naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag.

53. Utvidelse av Råbesdalen naturreservat, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag fylke Nytt verneareal 2.531 daa, hvorav 607 produktiv skog. Nytt totalareal 7.289 daa.

128 edellauvskog, urskogpreget furuskog og gammel skog under naturlig dynamikk, og kravstore arter knyttet til disse skogtyper.

Trang V-dal/bekkekløft med allsidige verdier. Utvidelsen tilfører reservatet områder med naturskog i form av boreal regnskog, høgstaudegranskog, storbregnegranskog, sumpskog og et område med urskogpreget furuskog. Her er det svært mange gamle furutrær over 300 år. I dalbunnen er det stedvis høyt innslag av eldre lauvtrær, særlig bjørk og rogn, og granskogen finnes svært grovvokst, med brystdiameter på 80 cm. Lobarionsamfunnet er ganske rikt. Kystarten gullprikklav er funnet. Det er til dels store dødvedmengder, mest etter vindfall. Utvidelsen øker verdien av reservatet til *** - nasjonal verdi.

Inngrepsstatus: Det går gamle leier inn i dalen på begge sider av Råbesa, delvis som gamle driftsleier. Leiene gror nå igjen og har mest karakter av dyresti. Det er ei stilei inn i åsen fra vest.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Maetalen sijte (Meidalgruppen), anfører at Råbesdalområdet er høst-vårbeite, men at fremre del er svært bratt og ulendt. Det er også flyttlei i tilknytning tilområdet. Sentrale og regionale myndigheter som arbeider med verneplaner har på mange måter helt klart sammenfallende interesser med reindriften. Det ligger i sakens- og næringens natur å sikre beitegrunnlaget og de naturgitte biotoper. Det må i vernebestemmelsene tas hensyn til reindriftens grunnleggende behov og for å få en ansvarsfull og rasjonell drift. Maetalen sijte støtter forslaget om utvidelse av Råbesdalen naturreservat, under forutsetning av at det tas tilstrekkelig hensyn til reindriftens bruk av området. Maetalen sijte ønsker endringer i forskrift, og at pkt. g, h, i, j, k, l - §7 skal overføres til §4, generelle unntak. Reindriften har rettigheter som ikke får reguleres av verneforskrift, og vi vil benytte området som vi alltid har gjort og må i framtida. Distriktet mener at det bør være like bestemmelser for gamle og evt. nye områder. Tovengruppen anfører at reindriften er sterkt presset grunnet mange inngrep og at urørte områder og gammel skog er viktig for reindriften. Vern er således i utgangspunktet en beskyttelse av reindriftens ressursgrunnlag. Distriktet anfører ILO-konvensjonen, sedvanerett og alders tids bruk står over f.eks reindriftsloven, og kan ikke akseptere forslag som ikke er i samsvar med reindriftsrettighetene. Tovengruppen kommer ikke til å søke om dispensasjon for sin aktivitet. Saksbehandlingen har vært forvirrende idet nye forslag stadig dukker opp, samtidig som det utarbeides forvaltningsplan for de samme områder. Sametinget har anført at forskrifter for Råbesdalen bør samordnes.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Med hensyn til reindrift, vises til kommentarer til de generelle uttalelsene. Fylkesmannen viser til reindriftens ønsker om mest mulig like forskrifter i et distrikt med mange reservat. Råbesdalen utvides nå til et reservat på over 7000 da, dvs. et mellomstort naturreservat, med ganske stor robusthet i forhold til ulik aktivitet. I utvidelsesområdet, øvre del, er det en flyttlei. Med henvisning til Sametingets og Maetalen sijtes anførsel, innstiller Fylkesmannen på at forskriften for Råbesdalen harmoniseres med forslaget i Folldalen, dvs. at pkt. k og l i §7 føres i tilpasset versjon over til § 4. Anførsel fra distriktet er da delvis imøtekommet. Riding er ikke og vil ikke bli noen tematikk i området, og eventuell riding kan foregå i medhold av friluftsloven.

Miljødirektoratets tilråding:

129

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Råbesdalen naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Råbesdalen naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 17.12.2010 nr. 1621 om vern av Råbesdalen naturreservat, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag.

54. Utvidelse av Almdalen-Ekorndalen naturreservat, Namsos og Overhalla kommuner, Nord-Trøndelag fylke Nytt verneareal 2.378 daa, hvorav xx daa produktiv skog. Nytt totalareal 33.143 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å verne et lite påvirket skogområde med gammel naturskog som inneholder truet og nær truet natur. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for naturmangfold. Området har intakte daler, med stort areal, svært stor økologisk variasjon, med mange skogtyper fra sørboreal til lavalpin sone, herunder både lauvskoger og barskoger, flommarkskog og mye rike vegetasjonstyper. Klimaet er fuktig, noe som gir meget særegne og spesielle regnskog-miljø. Området har et svært rikt og særegent artmangfold, med bl.a svært rike lobarionsamfunn. Her fins et betydelig område med boreal regnskog, og en lite påvirket dal som strekker seg fra sjøen og opp mot fjellet. Med verdifulle forekomster av boreal regnskog representerer området en bestemt type natur med særskilt naturvitenskapelig verdi. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Almdalen-Ekorndalen er et firestjerners område (****), nesten sammenhengende med Lødding naturreservat, som er foreslått utvidet med et sammenslåingsområde bestående av areal langs Ekorndalselva, herunder to fossefall med fossesprutsoner, boreal regnskog, mv.

Inngrepsstatus: Det er ikke tekniske inngrep i utvidelsesområdet, mens det i det større høringsområdet går veg gjennom til gården Vetterhus, samt veg til hytte ved sjøen.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Namsos kommune, som er grunneier av- og tilbyder på det nordlige arealet, har utsatt sin behandling av saken i påvente av utredning av forholdet til private grunneiere i området. Vetterhusvegen skogsveiforening anfører at eventuelt vern ikke må medføre noen begrensning hverken i tid eller omfang på muligheten for å ta ut masser i grus tak ved øvre

130

Ekornfossen. Det er til stadighet et visst uttak av masser til løpende vedlikehold av veien, og i nærmere fremtid er det aktuelt med forsterkning og opprusting av hele vegen. Aakervik har i uttalelse til Namsos kommune anført at han har stått for tidligere drifter i det aktuelle området, at Ekorn-eiendommen således har betydning for han, og at han kan være interessert i å kjøpe den kommunale eiendommen. Botnan og Omegn historielag påpeker at en tomt omkring hytte er fradelt, med gnr/bnr 6/2. Historielaget har en 50-års leieavtale på hytta og skogområdet på tomta, hvor de tar ut ca. en halv favn ved pr. år. Historielaget påpeker at dette er kulturskog, og at forsiktig uttak ikke forringer området. Historielaget ønsker at ved fortsatt kan tas ut, og herunder trær som kan utgjøre en risiko for huset. Hvis ønske ikke kan etterkommes forbeholder historielaget seg retten til erstatning. Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Tovengruppen, anfører at områdene i Fosens og Namsos er helt essensielle vinterbeiter for reindriften, og at reindriften er sterkt presset grunnet mange inngrep og at urørte områder og gammel skog er viktig for reindriften. Vern er således i utgangspunktet en beskyttelse av reindriftens ressursgrunnlag. Distriktet anfører ILO- konvensjonen, sedvanerett og alders tids bruk står over f.eks reindriftsloven, og kan ikke akseptere forslag som ikke er i samsvar med reindriftsrettighetene. Tovengruppen mener at bestemmelsene for de nærliggende/sammenhengende reservatene Lødding og Almdalen- Ekorndalen burde vært harmonisert. Tovengruppen kommer ikke til å søke om dispensasjon for sin aktivitet. Det går ei gjenplantet flyttelei ned fra Ekorndalen og mot vegen, og som det kan være ønskelig å åpne opp. Saksbehandlingen har vært forvirrende idet nye forslag stadig dukker opp, samtidig som det utarbeides forvaltningsplan for de samme områder. NVE anfører at Ekorndaleelva kraftverk fikk avslag på konsesjonssøknad i 2015 grunnet hensyn til naturmangfold, landskap og friluftsliv. Direktoratet for mineralforvaltning anfører at det er registrert en løsmasseforekomst som ligger sørover langs Ekorndalselva. Den er vurdert til lite viktighet for kommunen, og det tidligere massetaket (Duna) er nå i gjengroing. Mineraldirektoratet har ingen merknad til utvidelsen av reservatet. Det er positivt at grense er trukket utenom grustaket ved Ekornfossen er utenom forslaget. WWF mener at areal mellom Storengvatna og Statskog bør vernes som sammenbinding mellom disse to reservat, da det ifølge flybilder er eldre skog i dette området, samt at Almdalen NR kan utvides med naturtyper ved Duna gård.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Siden Namsos kommune som tilbyder av deler av området, har utsatt sin behandling, fremmes ikke Ekorneiendommen for vern nå.

Spesielt for reindriften er vedtak om harmonisering av forskriftene for Almdalen–Ekorndalen og Lødding viktig. Den sørlige delen av området, som eies av Miljødirektoratet, tilrås vernet, for å etablere arealmessig sammenheng mellom Almdalen-Ekorndalen og Lødding, og ut fra formål om harmonisering av forskrifter for disse to nærliggende/sammenhengende områder.

For reindrift for øvrig vises til kommentarer under omtale av generelle forhold. Fylkesmannen legger til grunn og forutsetter at opprettelse av- og forvaltning av områdene ikke skal gi reindriften reduserte forutsetninger for rasjonell reindrift i sine distrikt og ikke skal være til hinder for at reindrift skal kunne utøves som tidligere

Fylkesmannens tilråding:

131

For området Ekorn fremmes ikke den delen som omfatter tilbudet fra Namsos kommune i denne omgang, men Almdalen-Ekorndalen og Lødding naturreservat bindes sammen med det øvrige arealet i forslaget (eid av Miljødirektoratet) og verneforskriftene harmoniseres for disse to tilgrensende/nærliggende store naturreservat. Harmonisering av forskriftene er spesielt av betydning for reindriften i området.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Almdalen-Ekorndalen naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Almdalen-Ekorndalen naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 16.12.2011 nr. 1290 om vern av Almdalen-Ekorndalen naturreservat, Overhalla og Namsos kommuner, Nord-Trøndelag.

55. Endring i verneforskrift for Hemna naturreservat, Namsos og Namdalseid kommuner, Nord-Trøndelag fylke Totalareal 12.886 daa, hvorav 3.134 daa produktiv skog.

Bakgrunn Vern av Hemna naturreservat ble vedtatt av Kongen i Statsråd 16.12.2016 etter at det var inngått avtale mellom staten og grunneierne om frivillig vern. Den vedtatte forskriften samsvarer ikke med Fylkesmannens forskriftsforslag, som er en del av avtalen om frivillig vern og betingelse for avtaleinngåelsen. Før vernevedtaket ble verken grunneiere, grunneieres sakkyndig eller fylkesmannen orientert om at foredraget til Kongen i Statsråd ikke samsvarte med inngåtte avtaler. På denne bakgrunn har Norges Skogeierforbund bedt det at verneforskriften endres til å bli i samsvar med fylkesmannens forslag, som var grunnlag for avtalen mellom staten og grunneierne om vern av området.

Eksisterende § 5 b) lyder: "Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan, er bruk av sykkel og hest og kjerre samt riding forbudt." Denne foreslås endret til ny 5 b): "Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan, er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt."

Begrunnelse: Forslaget til forskriftsendring innebærer at punktet om at et generelt forbud mot riding utenom eksisterende veger og stier tas ut av forskriften.

132

I naturmangfoldlovens § 34 sjette ledd heter det: "For etablerte verneområder kan Kongen delegere adgangen til å foreta følgende mindre endringer i verneforskriftene: 1. endre verneområdets navn 2. rette opp feil og unøyaktigheter i beskrivelsen av verneområdet 3. foreta grenseendringer som omfatter mindre arealer og som ikke får nevneverdig betydning for private interesser."

Denne bestemmelsen er delegert til KLD ved kgl.res. 9.10.2015 og videre delegert til Miljødirektoratet i brev av 20.10.2015.

Den delegerte myndigheten omfatter ikke endringer i forskriften som foreslått i denne saken, slik at denne endringen må vedtas av kongen i statsråd.

Miljødirektoratets tilråding: I den gamle delegeringen som gjaldt etter naturvernloven (brev 3.11.1988) hadde direktoratet også hjemmel til å gjøre "andre endringer som ikke er i strid med verneformålet". Denne gjelder fortsatt for de gamle områdene men ikke for nye områder vedtatt etter naturmangfoldloven. Den foreslåtte endringen i verneforskriften er i samsvar med det som er standard for forskriftsutforming for skogreservater.

Tilråding endring av verneforskrift for Hemna naturreservat: Miljødirektoratet tilrår at det gjøres endring i forskrift 16.12.2016 nr. 1614 om vern av Hemna naturreservat, Namsos og Namdalseid kommuner, Nord-Trøndelag.

Miljødirektoratet tilrår:

I. Forskrifter om vern for 55 skogområder i fylkene Aust-Agder og Vest-Agder, Telemark, Østfold, Hedmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Troms fastsettes i samsvar med vedlagte forslag (vedlegg 1 - 55).

II. Forskrift 10.06.2005 nr. 564 om verneplan for barskog, vedlegg1, fredning av Svingervann naturreservat, Kristiansand og Songdalen kommuner, Vest-Agder, forskrift 10.10.1986 nr. 1962 om vern for Reismyr naturreservat, Åmli kommune, Aust- Agder, forskrift 16.12.2011 nr. 1287 om vern av Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust- Agder, forskrift 14.02.2014 nr. 157 vedlegg 17, Veikulåsen naturreservat, Gol kommune, Buskerud, forskrift 28.04.1986 nr. 957 om Tronstad naturreservat, Lier kommune, Buskerud, forskrift 13.12.2002 nr. 1536 om Ramfoss naturreservat, Modum kommune, Buskerud, forskrift 11.12.2015 nr. 1520 vedlegg 30, Juvsåsen naturreservat, Sigdal kommune, Buskerud, forskrift 13.06.1980 nr. 8 om fredning for Brånakollene naturreservat, Hedrum kommune, Vestfold, forskrift 10. juni 2005 nr. 567 om verneplan for barskog, vedlegg 4, fredning av Presteseter naturreservat, Sande og Hof kommuner, Vestfold, forskrift av 11.12.2015 nr. 1518 om vern av Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden kommuner,

133 forskrift av 20.03.2015 nr. 236 om vern av Prekestolen naturreservat, Gjerdrum og Nittedal kommuner, Akershus, forskrift 20.03.2015 nr. 239 om vern av Snellingsrøysene naturreservat, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland, forskrift 13.12.2002 nr. 1539 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 27, fredning av Skotjernfjellet naturreservat, Lunner og Nannestad kommuner, Oppland og Akershus, forskrift 11.12.2015 nr. 1511 om vern av Juvberget naturreservat, Åsnes kommune, Hedmark, forskrift 11.12.2015 nr. 1513 om vern av Solbrålia naturreservat i Sør-Fron kommune, Oppland, forskrift 25.01.2013 nr. 98 om vern av Dokka naturreservat, Nordre Land kommune, Oppland, forskrift 11.12.2015 nr. 1495 om vern av Lødding naturreservat, Namsos kommune, Nord- Trøndelag, forskrift 16.12.2011 nr. 1293 om vern av Mjøsund naturreservat, Nærøy kommune, Nord- Trøndelag, forskrift 17.12.2010 nr. 1621 om vern av Råbesdalen naturreservat, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag og forskrift 16.12.2011 nr. 1290 om vern av Almdalen-Ekorndalen naturreservat, Overhalla og Namsos kommuner, Nord-Trøndelag, oppheves.

134