Miljødirektoratets Tilråding Høsten 2017
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2017 September 2017 1 1 FORSLAG Miljødirektoratet tilrår vern av 54 naturreservater i skog i medhold av naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold). 34 av områdene er nye naturreservater, 20 av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservater. For ett av områdene foreslås utvidelsen som endring av eksisterende verneforskrift. I tillegg tilrås en mindre endring i verneforskrift for et eksisterende naturreservat. 2 av områdene ligger på Statskog SF sin grunn i Aust-Agder fylke, i tillegg eier Statskog SF arealer i to av de andre områdene. Miljødirektoratet eier aktuelt areal i et av utvidelsesforslagene. De øvrige områdene inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog. Tilrådingen omfatter ca. 117,5 km2 nytt verneareal, hvorav ca 71,4 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Strandaliane i Suldal kommune, Rogaland fylke 2. Utvidelse av Svingervann naturreservat i Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke 3. Vassvann i Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke 4. Heddeviksfjell i Bygland kommune, Aust-Agder fylke 5. Kviteflogi i Bygland kommune, Aust-Agder fylke 6. Rosstøl i Tvedestrand kommune, Aust-Agder fylke 7. Åslandsøya og Kjeøya i Åmli kommune, Aust-Agder fylke 8. Hækjenkleiv i Åmli kommne, Aust-Agder fylke 9. Utvidelse av Reismyr naturreservat i Åmli kommune, Aust-Agder fylke 10. Utvidelse av Vardeheia naturreservat i Åmli kommune, Aust-Agder fylke 11. Bjørnstadfjellet i Gjerstad kommune, Aust-Agder fylke 12. Fossbufjellet i Gjerstad kommune, Aust-Agder fylke 13. Langåsen i Flesberg og Rollag kommuner, Buskerud fylke 14. Surtebergflaget i Krødsherad kommune, Buskerud fylke 15. Utvidelse av Tronstad naturreservat i Lier kommune, Buskerud fylke 16. Utvidelse av Ramfoss naturreservat i Modum kommune, Buskerud fylke 17. Utvidelse av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud fylke 18. Utvidelse av Veikulåsen naturreservat i Gol kommune, Buskerud fylke 19. Utvidelse av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune, Buskerud fylke 20. Utvidelse av Presteseter naturreservat i Hof og Sande kommuner, Vestfold fylke 21. Brånakollane (utvidelse av Brånakollene naturreservat) i Larvik kommune, Vestfold fylke 22. Fjærevardåsen i Larvik kommune, Vestfold fylke 23. Utvidelse av Vestfjella naturreservat i Halden kommune, Østfold fylke 24. Svantjern i Halden kommune, Østfold fylke 25. Prekestolen og Ryggevanna i Nittedal og Gjerdrum kommuner, Akershus fylke 26. Styggdalen i Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker 27. Utvidelse av Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat i Nannestad og Lunner kommuner, Oppland og Akershus fylker 28. Rud i Enebakk kommune, Akershus fylke 29. Ertsrudberget i Nes og Sør-Odal kommuner, Hedmark og Akershus fylker 30. Skandøla i Hurdal kommune, Akershus fylke 31. Svendstuøyene i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke 32. Utvidelse av Juvberget naturreservat i Åsnes kommune, Hedmark fylke 33. Høvringslia i Sel kommune, Oppland fylke 2 34. Solbrålia og Stordalsberget (utvidelse av Solbrålia naturreservat) i Nord-Fron kommune, Oppland fylke 35. Bjønnhaugen i Gjøvik og Nordre Land kommuner, Oppland fylke 36. Kalvberget i Østre Toten kommune, Oppland fylke 37. Paradiskollen i Lunner kommune, Oppland fylke 38. Breie i Etnedal og Nord-Aurdal kommuner, Oppland fylke 39. Utvidelse av Dokka naturreservat i Nordre Land kommune, Oppland fylke 40. Budeiberget i Nordre Land kommune, Oppland fylke 41. Øystre Slidreåne i Vestre Slidre og Øystre Slidre kommuner, Oppland fylke 42. Jøvika og Tønnerud i Gran kommune, Oppland fylke 43. Skavdalen i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag fylke 44. Kammen og Kalddalen i Leksvik og Inderøy kommuner, Nord-Trøndelag fylke 45. Altskardet i Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke 46. Ferjlia i Verran kommune, Nord-Trøndelag fylke 47. Olsengelva i Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylke 48. Storengvatna i Fosnes kommune, Nord-Trøndelag fylke 49. Kolåsen i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke 50. Folldalen i Høylandet kommune, Nord-Trøndelag fylke 51. Utvidelse av Lødding naturreservat i Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylke 52. Utvidelse av Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune, Nord-Trøndelag fylke 53. Utvidelse av Råbesdalen naturreservat i Høylandet kommune, Nord-Trøndelag fylke 54. Utvidelse av Almdalen-Ekorndalen naturreservat i Namsos og Overhalla kommuner, Nord-Trøndelag fylke 55. Endring i verneforskrift for Hemna naturreservat i Namsos og Namdalseid kommuner, Nord-Trøndelag fylke. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av naturmangfoldloven § 34, § 37 og § 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi. Naturreservatene skal bidra til bevaringsmålene i naturmangfoldloven § 33, blant annet bokstavene a (variasjonsbredden av naturtyper og landskap), b (arter og genetisk mangfold), c (truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter), d (større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv), e (områder med særskilte naturhistoriske verdier), g (økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt), h (referanseområder for å følge utviklingen i naturen). Verneområdene skal bidra til å oppfylle flere nasjonale mål som: - Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar. - Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. - Ingen trua arter og naturtyper skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga arter og naturtyper skal betras. Opprettelse av verneområdene bidrar til å nå internasjonale mål og forpliktelser, bl. a. nedfelt i konvensjonen for biologisk mangfolds artikkel 8 om et sammenhengende verneområdenettverk, jf også naturmangfoldloven § 33 bokstav g. 3 Ved å verne disse naturområdene mot ulike typer inngrep, gir verneområdene også et positivt bidrag til det nasjonale og internasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold, jf. naturmangfoldloven § 33 bokstav a, b og c. 1.2 Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget De foreslåtte verneområdene inkluderer viktige naturtyper og et stort antall truede og nær truede arter. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, og områder med stort innslag av edellauvskog med stor variasjonsbredde i naturtyper og stort artsmangfold. Arealmessig er noen av områdene små, men har likevel høg verneverdi ved at de omfatter sjeldne og truede naturtyper med et høgt biologisk mangfold. Opprettelsen av verneområdene er med på å bidra til å sikre et nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. I denne verneplanen er verneverdiene for mange av områdene knyttet til stor variasjon i barskogtyper, særlig gammel og urskogpreget skog. Det er gjort funn av flere arter av nasjonal interesse i områdene. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i verneforslag er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger som ledd i skogvernarbeidet, blant annet dokumentasjon i ”Lokalitetsdatabase for skogområder”. De viktigste påvirkningsfaktorene på verneverdiene i skogområdene som foreslås vernet er generelt hogst og ulike typer utbygginger, eksempelvis veibygging, hyttebygging og utbygging av vindkraft, vannkraft og kraftlinjer. Vern av de foreslåtte områdene skal gjennom bestemmelser om slike tiltak sikre arealer med viktige vernekvaliteter og bidra til dekning av viktige mangler ved skogvernet. Områdene vil bidra til langsiktig og effektiv bevaring av levested for at stort antall truede arter, og dermed redusere den samlede belastningen på arter som har risiko for å dø ut. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at verneverdiene forringes. For enkelte aktiviteter vil det derfor i tråd med prinsippene om samlet belastning være restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Dette er også i tråd med prinsippene om miljøforsvarlige teknikker og lokalisering, samt miljøforringer betaler der hvor det ut fra hensynet til verneverdiene er fastsatt bestemmelser om blant annet ferdsel og infrastrukturtiltak. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha vesentlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene tillater likevel ikke vesentlige inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Miljødirektoratet anser at kunnskapsgrunnlaget er i tråd med kravet i naturmangfoldloven § 8. Miljødirektoratet har ut fra en føre-var-tilnærming i verneforslaget vektlagt muligheten for flere påvirkninger av samme slag, eller en kombinasjon av flere ulike påvirkningsfaktorer (samlet belastning). Det foreligger ellers etter Miljødirektoratets oppfatning tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet, påvirkningsfaktorer og effekten av vernet. Føre-var-prinsippet tillegges derfor ikke ytterligere vekt i denne saken.