DOCSLIB.ORG

Agder Energi Produksjon

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Agder Energi Produksjon Agder Energi Produksjon FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 141281 -1 141281 05.02.2008 Oppdragsnavn: Fennefoss kraftverk – fagrapport hydrologi Kunde: Agder Energi Produksjon AS FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold Emneord: Fennefoss, hydrologi, KU, vannføring, vannstand, strømningsforhold, lokalklima, frostrøyk, is, erosjonsforhold Sammendrag: I forbindelse med konsesjonssøknad på et nytt elvekraftverk i Fennefossen ved Evje i Otra, er det utarbeidet en fagrapport som beskriver hydrologiske forhold. Kraftverket vil ikke medføre endringer i tappingen fra Byglandsfjorden, men vil primært gi endringer i vannstandsforhol- dene fra planlagt dam og opp til Birkelandsfossen samt for vannføringer på utbyggings- strekningen i selve fossen. Det er søkt om minstevannføringsslipp i fossen på 15 m³/s om sommeren og 6,4 m³/s om vinteren. Ved lave og midlere vannføringer vil vannstandene oppstrøms fossen og dammen bli høyere enn i dagens situasjon. Ved flom vil bruk av lukene i dammen medføre noe lavere flomvann- stander på strekningen nærmest dammen og omtrent uendret mellom Birkeland bru i Evje sentrum og Birkelandsfossen. Strømningsmønsteret vil bli noe endret inn mot kraftstasjonsinntaket like oppstrøms dammen og ut for kraftstasjonsutløpet nedstrøms fossen. Det er ikke planlagt noen inngrep i utløpsom- rådet. Det forventes ingen vesentlige endringer i vanntemperaturforholdene, men det vil kunne bli noe økt islegging på nærmeste strekningen oppstrøms dammen. Nedstrøms kraftstasjonsut- løpet kan området med dårlig is inn i Kilefjorden bli noe større enn i dag. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Jan-Petter Magnell og Gunnar Berg Kontrollert av: Kjetil Sandsbråten Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Kjell Huseby Jan-Petter Magnell SWECO GRØNER Jan-Petter Magnell SWECO Grøner AS Postboks 400 Telefon direkte: 67128031 Org. nr.: NO-967 032 271 MVA 1327 LYSAKER Telefaks direkte: 67128030 et selskap i SWECO konsernet Telefon: 67 12 80 00 e-post: [email protected] www.sweco.no Telefaks: 67 12 58 40 e-post: [email protected] FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport Hydrologi INNHOLD 1 INNLEDNING....................................................................................................................3 2 TEKNISK BESKRIVELSE FENNEFOSS KRAFTVERK..................................................4 3 METODE OG DATAGRUNNLAG ....................................................................................8 4 HYDRAULISK MODELL ..................................................................................................9 4.1 DATAGRUNNLAG ........................................................................................................................ 9 4.2 BEREGNINGER ........................................................................................................................... 9 5 DAGENS SITUASJON ...................................................................................................11 5.1 VANNSTANDSFORHOLD ............................................................................................................ 11 5.2 VANNFØRINGSFORHOLD ........................................................................................................... 14 5.3 STRØMNINGSFORHOLD............................................................................................................. 15 5.4 EROSJONSFORHOLD ................................................................................................................ 15 5.5 VANNTEMPERATUR OG ISFORHOLD ........................................................................................... 18 5.5.1 Vanntemperatur............................................................................................................. 18 5.5.2 Isforhold ......................................................................................................................... 19 5.6 LOKALKLIMA / FROSTRØYK........................................................................................................ 19 5.6.1 Meteorologiske observasjoner....................................................................................... 19 5.6.2 Frostrøyk........................................................................................................................ 20 6 ETTER UTBYGGING AV FENNEFOSS KRAFTVERK .................................................21 6.1 VANNSTANDSFORHOLD ............................................................................................................ 21 6.1.1 Oppstrøms dammen...................................................................................................... 21 6.1.2 Utløpsområdet ............................................................................................................... 27 6.2 VANNFØRINGSFORHOLD ........................................................................................................... 27 6.3 STRØMNINGSFORHOLD............................................................................................................. 31 6.3.1 Oppstrøms dammen...................................................................................................... 31 6.3.2 Utløpsområdet ............................................................................................................... 33 6.4 EROSJONSFORHOLD ................................................................................................................ 34 6.4.1 Oppstrøms dammen...................................................................................................... 34 6.4.2 Utløpsområdet ............................................................................................................... 34 6.5 VANNTEMPERATUR OG ISFORHOLD ........................................................................................... 34 6.5.1 Vanntemperatur............................................................................................................. 34 6.5.2 Isforhold ......................................................................................................................... 35 6.6 LOKALKLIMA / FROSTRØYK........................................................................................................ 35 7 REFERANSER ...............................................................................................................36 Vedlegg 1 Simulerte vannføringer (m³/s) i Otra ved Fennefossen (1931-2005) Vedlegg 2 Simulerte vannføringer (m³/s) forbi kraftstasjonen (1931-2005) uten slipp av minstevannføring Vedlegg 3 Simulerte vannføringer (m³/s) forbi kraftstasjonen (1931-2005) med slipp av minstevannføring SWECO Grøner AS P:\134\141281 Fennefoss kraftverk - fagrapport hydrologi\08 Rapporter\Endelig\Endelig hydrologirapport.doc Side 2 av 39 FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport Hydrologi 1 INNLEDNING I forbindelse med Agder Energi Produksjon AS (AEP) sine planer for bygging av Fennefoss kraftverk i Otra, Evje og Hornnes kommune (jf. Figur 1), har SWECO Grøner AS fått i oppdrag å utarbeide en fagrapport om hydrologiske forhold. Rapporten beskriver dagens situasjon og forventede konsekvenser av prosjektet på vannstands-, vannførings-, vanntem- peratur-, is-, strømnings-, erosjons- og lokalklimatiske forhold. AEP søkte i november 2005 om unntak fra Samla plan behandling for prosjektet, og i januar 2007 ble det sendt inn melding med forslag til utredningsprogram. NVE fastsatte utrednings- programmet i brev datert 26.10.2007. Denne hydrologirapporten er utarbeidet i henhold til det fastsatte utredningsprogrammet, og i henhold til NVEs veileder for konsesjonsbehandling av vannkraftsaker (NVE 1998). Figur 1 Fennefoss kraftverk og Otravassdraget SWECO Grøner AS P:\134\141281 Fennefoss kraftverk - fagrapport hydrologi\08 Rapporter\Endelig\Endelig hydrologirapport.doc Side 3 av 39 FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport Hydrologi 2 TEKNISK BESKRIVELSE FENNEFOSS KRAFTVERK Fennefossen er lokalisert i Otra i søndre ende av Evje sentrum, ca 10 km nedstrøms utløpet av Byglandsfjorden. Otravassdraget er et sterkt regulert vassdrag, med en rekke magasiner i midtre og øvre deler av vassdraget. Byglandsfjorden er nederste reguleringsmagasin. Ned- strøms Fennefossen, i nedre del av Otra, er det fem større elvekraftverk. Selve Fennefossen har over lang tid vært berørt av tekniske inngrep og industriell virksomhet. Evje Nikkelverk rett ved fossen ble etablert i 1872, og lagt ned i 1946. Tidlig på 1900-tallet ble det bygd et kraftverk ved fossen, lokalisert på samme side som bergverks- driften. Kraftverket var i drift fram til 1965. På et foto fra 2. verdenskrig (Figur 2) kan en se nikkelverket, slagghaugen, kraftstasjonen, dammen og fossen. Også i dag er det industriell virksomhet omtrent der smeltehytta lå, og området er ellers preget av de gamle slagg- haugene. Etter at kraftverket ble lagt ned ble dammen, som var en trebukkedam, stående uten særlig vedlikehold og forfalt mer og mer. I dag er det bare noen rester igjen av dammen på fosse- nakken (jf. Figur 3). Deler av inntakskanalen står fortsatt på østre side av fossen. Dammen var en ”overløpsdam” uten vesentlige manøvreringsmuligheter. Topp dam lå på kote 175,02. Figur 2 Flyfoto fra 2. verdenskrig av Evje Nikkelverk, med dam og kraftstasjon i Fennefossen (kilde: AEP) SWECO Grøner AS P:\134\141281 Fennefoss kraftverk - fagrapport hydrologi\08 Rapporter\Endelig\Endelig hydrologirapport.doc Side 4 av 39 FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport Hydrologi Figur 3 Rester av den tidligere trebukkedammen (foto: SWECO Grøner) Det planlegges
Load more

Recommended publications
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Oversikt Over Hjemler, Eksisterende Pålegg Og Forslag Til Endrede Pålegg I Otra I Aust-Agder
    Vedlegg 1. OVERSIKT OVER HJEMLER, EKSISTERENDE PÅLEGG OG FORSLAG TIL ENDREDE PÅLEGG I OTRA I AUST-AGDER Regulant: Otteraaens brugseierforening Undersøkelser: Bo=Biologisk overvåking, Vo= Vannkjemisk overvåking Hjemler: 1=Hjemmel finnes, eksisterende pålegg, 2= Hjemmel finnes, pålegg ikke gitt Biotoptiltak: Gb= tiltak i gytebekker (kalkgrus/skjellsand), Utr= Utredning av tiltak Forslag til pålegg Eksisterende pålegg Hjemmel Fiskeutsetting (1-somrig) Areal Vass- ha Reg. Gitt Aure, Bekker uts Til- Aure, Aure, Bleke, Under- Biotop- Lokalitet dragsnr Innsjø nr Kons. Dato (HRV) m år 1-s Bleke . 1-s . und. tak antall stamme antall søkelser tiltak Merknader Breiv./Sæsv. 021.Z 1078 03.10.2003 709 2,5 2 2 2 Bo 13066/1309 Anbefaler Biologisk Einarhytt/Gravev 021.LA 3 28.06.1957 52/38 1997 200 1* 0 overvåking N Kaldsv.(Kaldsåv.) 021.LA 13144 28.06.1957 62 2* Anbefaler Biologisk Langv. 021.LA 1075 28.06.1957 216 1997 1600 1* 0 overvåking Storheddervatn 021.LA 13087 28.06.1957 79 2* Sloarosv. 021.LA 13094 28.06.1957 30 2* Berøres ikke av konsesjon, Ikke hjemmel Svartepoddv. 021.LC 13098 42 1997 700 0 for pålegg Skyv./Båstogv. 021.LE 1076 516 12 1997 5000 1 0 Anbefaler Biologisk 28.06.1957 overvåking Lislev. 021.Z 13268 15.11.1974 70 2 2 2 Bo Auvervassåni/ 021.J3Z / Børtemannsbekken 021.K1Z 15.11.1974 2 2 2 Bo Store Førsv. 021.JC 1074 03.10.2003 324 7 2 2 2 Bo 586/1 Hartev./ Breivevatn 021.JZ 1072/1073 03.10.2003 04 7 2 2 2 Bo Ormsav.
    [Show full text]
  • AURE I Øvre OTRA
    Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 12/2015 AURE i øvre OTRA Prøvefiske i Otra på strekningen Hartevatn - Ose 2010-2014 Av fiskebiolog Arne Vethe, Bygland kommune Forord På oppdrag frå Otteraaens Brugseierforening har underteikna utført fiskebiologiske undersøkingar i 7 lokalitetar på strekningen Hartevatn – Ose. Otteraaens Brugseierforening har konsesjon for regulering av vassdraget og undersøkingane er ein del av gjennomføring av ”Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Otravassdraget”. Planen innebær ei oppdatering av status for fiskebestandane og vurdering av pålegg om tiltak eller utsetting av fisk i elv eller regulerte vatn. Ein syklus for undersøking av fiskebestandane i regulerte vatn er etablert. Undersøkelsen består av fiske med Nordiske prøvegarn. I tillegg er det samla inn materiale for å kartleggja parasittar på fisken i Flånè. Tor Moseid har stått for det meste av arbeidet med dette i 2011 og 2012. Ved prøvefisket i Bykil i 2012 vart det teke vassprøvar analysert av Espen Enge. Resultata av desse er presentert i vedlegg, avsnitt 5. For strekningen av Otra nedanfor Valle støttar vi oss på vasskjemiske undersøkingar gjennomført i regi av Blekeprosjektet frå 2010 til 2014 i same område. Underteikna har utført innsamling og prøvefiske, bestemt materialet og utarbeida rapporten. Målsettinga med undersøkingane er å gje ein status for fiskebestandane og vurdera forvaltning. Bygland , 24.04.2015 Arne Vethe Innhaldsliste Forord 2 Samandrag 18 1 Områdebeskrivelse og tidlegare undersøkingar 3 2 Metodar og innsamling av materiale 7 2.1 Prøvefiske med garn 7 3 Resultat og diskusjon 8 3.1 Prøvefiske 8 3.2 Flæhyl og Bykil 9 3.3 Flånè 12 3.4 Parasittar på aure i Flånè 14 3.5 Rysstadbassenget 14 3.6 Terskelbassenga i restfeltet av Hekni 15 3.7 Aure i restfeltet 16 4 Samandrag og konklusjon 19 5 Tillegg 20 6 Litteratur 21 2 1.1 Områdebeskrivelse og tidlegare undersøkingar Dei undersøkte lokalitetane ligg i Setesdal frå Bykle i nord til Valle og Bygland i sør.
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Vedlegg 5.1 Oversikt Over Skjønn I Otravassdraget (OB)
    VEDLEGG 5.1 Vedlegg 5.1 Oversikt over skjønn i Otravassdraget (OB) 30.03.1903 1706 Otra - Regulering av Byglandsfjord. OTTERAAENS BRUGSEIERFORENING Utgått/bortfalt konsesjon Tillatelse til å demme opp Byglandsfjorden til kote 201 om sommeren og kote 202 om vinteren, dvs en regulering mellom kote 198 og 202. Skjønn • 1913 Gammelt anlegg (evt 1903 konesjonen) 22.11.1912 168 Regulering av Byglandsfjorden og div. fjellvatn i Otra OTTERAAENS BRUGSEIERFORENING Utgått/bortfalt konsesjon I 2012 ble det gitt konsesjon til OB med tillatelse til å etablere en rekke nye reguleringer. Skjønn • 1913 Hartevann, Store Førresvann • 1913 Byglandsfjord – underskjønn • 1913 Sæsvatn, Vatnedalsvatn, Bosvand, Breivand/Sæsvand, • 1913 Hovatn, (Byglandsfjord?) underskjønn • 1915 Hovatn, overskjønn • 1915 Byglandsfjord, overskjønn (Hovann, Breivann/Søsvann, Vatnedalen, Bossvann) • 1915 1. – 10. -12. juli Hovatn overskjønn • 1915 27. juli -2016 Byglandsfjord, (Hovann, Breivann/Søsvann, Vatnedalen, Bossvann) overskjønn • 1918 Ekspropriasjon Fjellsjøene (Breivann/Søsvann, Vatnedalen, Bossvann) • 1921 Erstatning, ekstraavgift Bykle og Valle • 1921 Fjellsjøene, isskade Evje og Iveland • 1923 Iveland • 1924 Fjellsjøene, Valle og Hylestad overskjønn • 1931 Erstatning skade og ulempe i Evje og Hornnes • 1932 Gyvatn til Uleberg • 1932 Vennesla • 1934 Kringsjå – Nomeland (Fjellsjøene) • 1934 Hornnes – voldgift • 1935 Kringsjå – Nomeland (Fjellsjøene) voldgift • 1936 Hartevatn, esp. av eiendommer AS Setesdalen • 1937 Hartevatn, esp. av eiendommer AS Setesdalen 28.11.1947 1326 Stadf. av till. til utv. reg. av Vatnedalsvatn i Bykle. OTTERAAENS BRUGSEIERFORENING Inngått i ny konsesjon Vatnedalsvatn: Økt reguleringshøyde med 13,5 meter til totalt 21 meter, med reguleringsgrenser mellom øvre kote 763,5 (tidligere HRV 750,0) og nedre kote 742,5. Skjønn: • 1942 Vatnedalen, oppdemming • (se videre etter 1949 konsesjonen) 03.06.1949 302 Reg.
    [Show full text]
  • Prøvefiske I Fiskeløys Og Heisvatn 2011
    Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 10 / 2012 Prøvefiske i Fiskeløys og Heisvatn 2011 Arne Vethe Flyfoto av Heisvassdraget Prøvefiske i Fiskeløys og Heisvatn Prøvefiske i Fiskeløys og Heisvatn 2011 av Arne Vethe ISBN 82-993678-8 Fiskebiolog, Bygland, adr. 4745 Bygland. Tel. 3793 4759, mobil 4788 0120. E-post: [email protected] EMNEORD : SUBJECT ITEMS : Regulerte innsjøar Regulated lakes Aure (Salmo trutta) Brown trout (Salmo trutta) Prøvefiske Fish assessment / test fishing Gyteområde / rekruttering Spawning areas / recruitment Forord På oppdrag frå Agder Energi Produksjon a/s ved miljørådgiver Aleksander Andersen har underteikna utført fiskebiologisk undersøking av dei regulerte vatna Fiskeløysvatn og Heisvatn i 2010-2011. Otteraaens Brugseierforening har konsesjon for regulering av vassdraget og undersøkingane er ein del av gjennomføring av ”Handlingsplan for innlandsfisk i Otravassdraget”. Undersøkelsen består av fiske med Nordiske prøvegarn, sparkeprøvar av botndyr og undersøkelse med elektrisk fiskeapparat i bekkane. Det vart teke vassprøvar for analyse av vasskjemi. Botndyrprøvane er bestemt og kommentert av Godtfred Anker Halvorsen, ved Uni-Miljø. Vasskjemi vart analysert av Espen Enge som også har skrive metode- delen av det fagfeltet. Underteikna har utført innsamling og prøvefiske, bestemt materialet og utarbeida rapporten. Målsettinga med undersøkingane er å gje ein status for fiskebestandane og å vurdera behov for utsetting av fisk. Det skal og vurderast tiltak som kan forbedra muligheitene for
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Vassdragene, Stadfest
    NVE-Vassdragsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner sortert etter vassdragsnr. Utskriftsdato: 9. desember 2005 Side 1 av 34 Vassdragsområdenr./Vassdragsnavn Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 016 VEST-VASSDRAGET 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 09.06.1903 ** Skiens Brugseierforening 1708 Skiensvassdraget - Reg. av Møsvatn. 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 20.06.1904 ** Skiens Brugseierforening 1710 Skiensvassdraget - Møsvatn (fornyelse) 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 27.01.1906 Norsk Hydro Produksjon AS 1829 Erverv og bruksrett på eiendom for utb. av Svelgfossen. 016.F SKIENSVASSDRAGET 18.07.1906 ** Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 1716 Skiensvassdraget - Regulering av Tinnsjø 016.G0 SKIENSVASSDRAGET 16.11.1906 Norske Skogindustrier ASA (Klosterfossen A/S) 812 Erverv av Klosterfossen i Skien 016.Z SKIENSVASSDRAGET 10.01.1908 Rjukanfoss A/S 1671 Erverv av vannrettigheter i Rjukanfoss. 016.H SKIENSVASSDRAGET 29.08.1908 ** Rjukanfoss A/S 1672 Utvidet regulering av Møsvatn. 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 08.09.1908 ** Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 2230 Manøvreringsreglement for regulering av Tinnsjø 016.G0 SKIENSVASSDRAGET 20.08.1909 Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof A/S 1659 Erverv av eiendom i Hitterdal (Svelgfossen). 016.F SKIENSVASSDRAGET 23.12.1909 Norsk Hydro a.s (A/S Svælgfos) 1009 Erverv av deler av Lienfoss i Hiterdal ( Svelgfoss i Tinnelva) 016.F SKIENSVASSDRAGET 20.01.1911 ** Skiens Brugseierforening 1721 Skiensvassdraget - Oppdemming av Hjellevatnet. 016. 19.09.1913 Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 893 Regulering av Mårelv 016.Z SKIENSVASSDRAGET 24.09.1915 Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof A/S 1628 Planendring for Mårelvens regulering.
    [Show full text]
  • Utsikten Landeskogen D5
    Utsikten Landeskogen D5 Følg vegen mot Landeskogen. Landeskogen vart opna rundt 1916 for pasientar med tuberkulose. I åra etter opninga vart eit nett av turstiar opparbeide av personar på sysselsetting. Desse turstiane var lette å gå på for pasientane. Tuberkulosesenteret vart lagd ned i 1961, og i 1962 opna det opp att som senter for psykisk utviklingshemma. Den opphavlege ”Kjærlighetsstien” gjekk frå Byglandsfjorden opp til Utsikten, men seinare vart alle stiane til ”kjærlighetsstier” med alle beilarane som vitja søsterhjemmet Kåken. Stien er lett å gå, og frå toppen har ein flott utsikt over Byglandsfjorden. På turen ned att kan ein vitje freds- senteret på Landeskogen. Følg vegen ned att til parkeringsplassen, og sjå gjerne runesteinen ved Årdal kyrkje før de køyrer vidare. Follow the road to Landeskogen. Opened in 1916, this was originally a tuberculosis sanatorium. In the following years a network of paths was cleared by people on a job creation project. These paths were easy to walk and suited the patients well. The sanatorium was closed in 1961, and Landeskogen reopened in 1962 as a centre for the mentally disabled. The original “Love path” went from the fjord and up to Utsikten (the View- point), but later on, all paths turned into “love paths” – with all the suitors who visited the local nurses’ home at Landeskogen. The path is easy to walk, and from the top there is a magnificent view of the Byglandsfjord. On the way back you may visit the Landeskogen Peace Centre. Follow the road to the parking place, and feel free to study the runic stone at Årdal Church before you move on.
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet
    VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift
    [Show full text]
  • Faktaark: Byglandsbleke
    Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 175 utgitt 2011, side 1 Byglandsbleke faktaark Salmo salar Bleka har sitt utbredelseområde i Byglandsfjorden i Otravassdraget i Aust-Agder. Denne spesielle laksestammen er en såkalt relikt laks som gjennomfører hele livssyklusen i ferskvann. I Norge har vi hatt fire slike relikte laksestammer. To av disse er gått tapt: Den relikte Vänern-laksen som tidligere vandret opp i Trysilelva, og den relikte laksen i Nelaug i Arendalsvassdraget. De to gjenværende bestandene er bleka og den såkalte småblanken i Namsenvassdraget. Kart som viser blekas opprinnelige utbredelsesområde. Fargekodene viser status for Status naturlig rekruttering i dagens situasjon. Den Laks er vurdert til kategori livskraftig (LC) på Norsk naturlig reproduksjonen er lav og forekommer i rødliste for arter 2010. Det er ikke gjort en separat hovedsak i Byglandsfjorden. vurdering for byglandsbleke. Kjennetegn Bleka gjennomfører hele sin livssyklus i ferskvann totalt isolert fra andre bleka næringskonkurransen med auren som i laksestammer. Tilpasningen til ferskvannslivet i Byglandsfjorden har gjort bleka hovedsak spiser bunndyr og overflateinsekter. til en laks som i hovedsak ikke blir større enn 30 cm og som livnærer seg av Diettforskjellen mellom de to artene gjenspeiler dyreplankton. Sammenliknet med auren har bleka en slankere kroppsform, at de utnytter forskjellige habitater der bleka smalere og lengre halerot, en kortere overkjeve og ofte én til tre svarte flekker hovedsaklig benytter de fri vannmassene i på gjellelokket. Professor Dahl som beskrev bleka i 1926, kalte den med rette en fjorden, mens auren i større grad bruker ”betagende skjønnhet”. Når bleka biter på sluk eller flue er den sprekere og mer strandsonen i sitt næringssøk.
    [Show full text]
  • Vatnestrøm-Ogge Åmdal Nord Skaiåheia/Honnemyr Svengestølåsen Skrømestøl Måvatn Berefjell Skisland Knipan Kilefjorden Øst
    Gjelder for perioden 20. juni – 30. september I år har vi satt ut 10 postkasser rundt i kommunen, to av turmålene er nye av året! Oppsøk stedene sammen som familie, med venner, på en treningstur eller helt alene! Skriv dere inn i boka som du finner i postkassa. Premier til alle som har vært på minimum 6 av turmålene! I tillegg har vi noen ekstra premier på lur Familienavn / mobilnr. Navn og alder på barna: De som klarer samtlige turmål, skriver seg inn i boka som ligger i postkassa og leverer inn skjemaet i servicetorget innen 5. oktober 2014 er med i trekningen av noen utvalgte premier! De som begrenser antall turer til minimum seks, må også levere inn skjemaet i servicetorget for å motta sin premie. Det er mulig å sende inn ferdig utfylt skjema per post. Adressen er: Iveland kommune v/ kulturleder Finn Terje Uberg 4724 Iveland. Kontaktinformasjon: Kulturleder Finn Terje Uberg, tlf. 901-17842 [email protected] Sted: Dato: Deltakere: Vatnestrøm-Ogge Åmdal nord Skaiåheia/Honnemyr Svengestølåsen Skrømestøl Måvatn Berefjell Skisland Knipan Kilefjorden øst Vatnestrøm - Ogge: Parkering : Grei p-plass ved sving ca 1 km sør for Vatnestrøm. Trase : Skogsvei ca 2/3 av turen fra p-plass mot posten, vanlig skogsterreng siste del. Godt fottøy anbefales. Ca 3 km t/r. Merket : Nei Postkasse : På et nes på fastlandet like ved vannet (se bildet) Annet : God mulighet til å finne fram vannveien! Bademuligheter. Tips: Skriv ut et kart og ta med på turen! Åmdal – Nord: Parkering : Ved enden av kom. vei ca 1,2 km inn Støledalen ved kryss mot Kjetevatn.
    [Show full text]