Church & Benedictine Monastery in Selja, ILLUSTRATIVE REPORT

Peder Brubæk Bua / Andreas Brunvoll Thesis Project Fall 2014 +KLOSTER

PROBLEMSTILLING HISTORIE SELJA

Monastery ruins

SELJA

Tunold site SELJA

SELJA SELJE Coordinates 62.0487°N 5.2952°E Area 0,81 KM2 Area 1,6 KM2 Elevation 10 MASL Length 1,4 KM Population 708 (2012) Width 1,5 KM Elevation 201 MASL Population 5

LOCATION

Selje is located in Sogn and Fjordane on the west The island lies in Sildagapet one kilometer west for Selje. Two boats manage traffic between the mainland and coast of Norway. It is a small town inshore of the the island: the Seljaboat takes passangers to Bø on the islands east side, while the Monastery boat takes visitors island Selja. directly to the Monastery ruins to the north. TUNOLDTOMTEN

Monastery / Church

Vannsamlingspunkt Visitors / work

Arable land

Arable land Tunold house Barn

Main road Tunold site Boathouse

Tomten kan deles i tre hovedsoner. Det nederste Den dramatiske topografien på øya har ført til Linjene viser hvordan vann beveger seg er forbeholdt dyrket mark. Eksisterende bygg en at gårdsbrukene har utnyttet det flateste partiet langs terrenget ut fra ett punktgrid på 2x2m. sone som er avsatt til besøkende og gårdsbruk. DYRKET MARK mot vannet til dyrket mark. Dette har ført til at TOMTEDISPONERING VANNSTRØMNING Vannsamling spunkt plasseres i en naturlig En sone for klosteret er dannet på et naturlig gårdsbrukene er lagt opp mot fjellsiden. terrenggrop. platå i terrenget.

KLOSTERTYPOLOGI / HOVEDGREP

Klosteret er tradisjonelt bygget opp som et kvadrat med en klosterhage i midten.Klostergangen ligger rundt hagen og binder de viktigste rommene i klosteret sammen. Klosterkirken ligger som regel i nord med alteret vendt mot øst. De fire fløyene rundt klosterhagen har en tydelig funksjonsinndeling. Vestfløyen er reservert for besøkende på retrett, mens sørfløyen omhandler det kroppslige (corpus) som munkenes soveceller og refektoriumet som er munkenes spisesal.Østfløyen inneholder funksjoner som har med mentale(animus) sysler å gjøre, og her finnes blant annet kapittelsalen og biblioteket.

I nordfløyen ligger kloste rkirken som er senteret for åndelige oppgaver(Spiritus). Kirken er normalt tredelt med et kirkeskip for menigheten, et kirkekor for munkene og et hovedalter fremst. Klosterkirke Koret Klostertypologien har en introvert karakter med en sterk barriere. Dette uttrykket innebærer en utestengelse av samfunnet, Besøk (Kirkeskip) Hovedalter men skaperogså en distanse til naturen. Dette er en utfordring i vakre omgivelser som på Selja. Ved å prøve å fremheve kontakten med skaperverket kan naturen være med på å Retrett Sakristi + Kapittelsal skap e den nødvendige barrieren mellom klosteret og 01 NORTH / WEST AXIS 02 DIVISION DAY / NIGHT 03 CHURCH 04 VISITORS / WORK samfunnet ellers.

Reflektorium

KLOSTERETS GRUNNELEMENTER REFERENCES TO MONASTERY RUINS

Klostergangen omringer tradisjonelt kloster- Klosterhagen er i sentrum av klosteret. hagen og fungerer som hovedsirkulasjon i Klosterkirken er det viktigste bygget i klosteret. Tradisjonelt har det som formål å trekke klosteret. Gangen brukes også til prosesjoner. Det markerer seg som regel med høyde og lys inn i bygget. I det nye klosteret vris KLOSTERHAGEN KLOSTERGANGEN I det nye klosteret er det i tråd med KLOSTERKIRKEN materialitet. I det nye klosteret er det plassert i bygget fra introvert til ekstrovert og gjør omtolkningen av klosterhagen vendt og sentrum av to hovedakser. dermed omgivelsene til klosterhagen. plassert på klosterets utside.

24 MONKS ROUTINE 23 1

22 2

1 3 2

W Prayer r e l Church N l e c

e

e v 4 SAKRISTIA

0 k

r o

2 i k S

g

o

n e

Night g

n

Monk and visitor rooms a t

e

g i r

or

e t

k t

e CORES l 5 s f

e o l

19 R

K REFECTORY

t e

s

u h l

e

tt i

p

a

k

r

e

l l e

k

te t o i

l ere b i st

B er i klo e k r i K dre sted e og an irk 6 8 K Kapittelhuset

1

Kirke

Day Kir

S M k a e

n e CLOISTURE

Sakristia u l

e le l t r

A K 7

r l 7

Refectory b o

e s Ab LIBRARY / CHAPTER ROOM i R d te

Work 1 Kap ef rga

Chapter room b le

U k n Workshops eden it t g t te or Library e lh iet

Farm areas n us f

s e o K

t

s i r

R r t

e k

E R

e e d

8

f

e

6

/ l

/ e f

1

le k t A

u

t r k o r b

t

r A e o i

e i r

r d

b t

ie

e

t

i d

9 5

1

1

0 4 1

1 1

13

1 2

SELVFORSYNING Regnvann fra fjellet samles i basiner Svartvann føres til en biobrenseltank for å kunne gjenbrukes til oppvarming.

GRÅVANN DRIKKEVANN SVARTVANN GRÅVANN

Bibliotek

Rensing foregår via en kombinasjon av Etter rensing blir vannet naturlige og mekaniske prosesser ført tilbake til havet Munker skal kunne finansiere eget forbruk. Et mindre antall dyr vil gjøre at munkene For å være mest mulig uavhengig er selvforsyning For å oppnå dette vil de ha ansvaret for villsau kan produsere kjøtt- og melkeprodukter Klosteret skal kunne høste og gjenbruke vann. Solceller vil kunne gi munkene muligheten en viktig del av klostertilværelsen. Derfor er det som settes ut på øya. På denne måten kan munkene til eget forbruk. Gri s er viktig i resirkulering Regnvann samles og rensesfor så å bli brukt til til å produsere energi til oppvarming og DYRKET MARK nødvendig å legge til rette for jordbruk, og et VANN VILLSAU produsere ullprodukter som kan selges videre. SOLLYS HUSHOLD OG FISK av restavfall, mens kyr vil produsere drikkevann eller irrigasjon. elektrisitet som dekker deler av eget forbruk. område på 22 mål på tomten er avsatt Dette vil også føre til at kulturlandskapet kjøtt og melk. Naustet bevares og brukes til dette formålet. på øya ikke gror igjen. i sammenheng med fiske. HISTORY

In year 996, Selja became the first holy site in Norway through the sainthood of St. Sunniva. Around 1068, Selja became one of the three first bishoprics in the land, along with Nidaros and Oslo. Around 1100 one of the first monasteries in the land was built on Selja - consecrated to St. Albanus. The Monastery tower still stands high in the remaining ruins that include the large terraces built up in the mountains in front of St. Sunnavas cave.

The Island has strong ties to the legend about St. Sunniva. According to legend, Sunniva was the heir of an Irish kingdom, but had to flee when a heathen king, who wanted to marry her, invaded. At the Norwegian island of Selja, in the present-day municipality of Selje, she and her followers took refuge in a cave. The locals suspected the foreigners of stealing their sheep, and the ruler Håkon Jarl was sent for. Sunniva and her followers prayed to God that they should not fall into the hands of the heathens, upon which rocks fell down blocking the entrance to the cave.

Sunniva and the others died in the cave, but in subsequent years miracles were reported on the island. When the Christian king Olaf Tryggvason had the cave excavated in 996, the body of Sunniva was allegedly found intact.

Sunniva is the oldest norwegian saint, her legend originates before year 1000. BACKGROUND / PROGRAM

The Selja Benedictine Monastery is one of the first Norwegian sites of Christianity. The monastery ruins remain one of the most important pilgrim destinations in the land. The Catechist in , Ragnhild Høen is hard at work laying the foundation for a second monastery on the historic island. Earlier this year she bought a site dedicated to this purpose. More than a thousand years after the original monastery, much suggests benedictine monks are on their way back to the holy island.

Benedictines seek closeness to God through a routine divided equally by prayer and work. Their life is closely tied to their surroundings through a frugal and self sustaining lifestyle. Our intention is to accentuate this through challenging a severely traditional architectural typology.

The famous painter Bernt Tunold grew up on Selja on the Tunold site. This painting depicts his childhood home in its classic surroundings.

The classic Tunold motife is of a farm house nearly growing out of the ground, emphasising the harmony between culture and nature +KLOSTER

+KLOSTER

PROBLEMSTILLING HISTORIE SELJA

Monastery ruins

SELJA SELJE PROBLEMSTILLING HISTORIE SELJA

Monastery ruins

Tunold site SELJA SELJA SELJE

SELJA SELJE Coordinates 62.0487°N 5.2952°E Area 0,81 KM2 Area 1,6 KM2 Elevation 10 MASL Length 1,4 KM Population 708 (2012) Tunold site Width 1,5 KM SELJA Elevation 201 MASL Population 5

SELJA SELJE Coordinates 62.0487°N 5.2952°E Area 0,81 KM2 Area 1,6 KM2 Elevation 10 MASL Length 1,4 KM Population 708 (2012) Width 1,5 KM Elevation 201 MASL Population 5

TUNOLDTOMTEN

TUNOLDTOMTEN

Monastery / Church

Monastery / Church Vannsamlingspunkt Visitors / work Vannsamlingspunkt Visitors / work

Arable land Arable land Arable land Tunold house Barn Arable land Tunold house Barn

Main road Main road Tunold site Tunold site Boathouse Boathouse

Tomten kan deles i tre hovedsoner. Det nederste Den dramatiske topografien på øya har ført til Linjene viser hvordan vann beveger seg er forbeholdt dyrket mark. Eksisterende bygg en at gårdsbrukene har utnyttet det flateste partiet langs terrenget ut fra ett punktgrid på 2x2m. sone som er avsatt til besøkende og gårdsbruk. DYRKET MARK mot vannet til dyrket mark. Dette har ført til at TOMTEDISPONERING Tomten kan deles i tre hovedsoner. DetVANNSTRØMNING nederste Vannsamling spunkt plasseres i en naturlig Den dramatiske topografien på øya har ført til En sone for klosteret er dannet på et naturlig Linjene viser hvordan vann beveger seg ARABLEgårdsbrukene LAND er lagt opp mot fjellsiden. PROGRAM DISTRIBUTION ON SITE er forbeholdt dyrket mark. Eksisterende bygg en terrenggrop. at gårdsbrukene har utnyttet det flateste partiet platå i terrenget. langs terrenget ut fra ett punktgrid på 2x2m. sone som er avsatt til besøkende og gårdsbruk. DYRKET MARK m ot vannet til dyrket mark. Dette har ført til at TOMTEDISPONERING VANNSTRØMNING Vannsamling spunkt plasseres i en naturlig The dramatic topography of the island has resulted in a The site can be divided into three main zones. The En sone for klosteret er dannet på et naturlig gårdsbrukene er lagt opp mot fjellsiden. terrenggrop. distrubution of the farm houses on the east side of the lower zone towards the water remains untouched platå i terrenget. island where the land is flat and arable. Outside of this and continues to be used as arable land. The existing strip of land the island is largely overgrown. buildings behind the main road are integrated into the program to be used for visitors and work purposes. The plateu behind the existing houses is well suited for the monastery. KLOSTERTYPOLOGI / HOVEDGREP

Klosteret er tradisjonelt bygget opp som et kvadrat med en klosterhage i midten.Klostergangen ligger rundt hagen KLOSTERTYPOLog binder de viktigste romOGmene i Iklosteret / HOVEDGREP sammen. Klosterkirken ligger som regel i nord med alteret vendt mot øst. De fire fløyene rundt klosterhagen har en tydelig funksjonsinndeling. Vestfløyen er reservert for besøkende på retrett, mens sørfløyen omhandler det kroppslige (corpus) som munkenes soveceller og refektoriumet som er munkenes Klosteretspisesal.Østfløyen er tradisjonelt inneholder bygget funksjoner opp som som et har kvadrat med med mentale(animus) sysler å gjøre, og her finnes blant annet en klosterhagekapittelsalen i midten.Klostergangenog biblioteket. ligger rundt hagen og binder de viktigste rommene i klosteret sammen. KlosterkirkenI nordfløyen ligger ligger som kloste regel rkirken i somnord er med senteret alteret for åndelige vendt mot oppgaver(Spiritus). Kirken er normalt tredelt med et kirkeskip øst. Defor fire menigheten, fløyene rundtet kirkekor klosterhagen for munkene oghar et enhovedalter tydelig fremst. funksjonsinndeling. Vestfløyen er reservert for besøkende Klosterkirke Koret på retrett,Klostertypologien mens sørfløyen har en introvert omhandler karakter det med kroppslige en sterk barriere. (corpus) som munkenesDette uttrykket soveceller innebærer og en utestengelserefektoriumet av sa sommfunnet, er munkenes Besøk (Kirkeskip) Hovedalter men skaperogså en distanse til naturen. Dette er en utfordring spisesal.Østfløyeni vakre omgivelser inneholder som på Selja. funksjoner Ved å prøve somå fremheve har med mentale(animus)kontakten med sysler skaperverket å gjøre, kan ognaturen her værefinn esmed blant på å annet Retrett Sakristi + Kapittelsal kapittelsalenskap e den og nødvendige biblioteket. barrieren mellom klosteret og 01 NORTH / WEST AXIS 02 DIVISION DAY / NIGHT 03 CHURCH 04 VISITORS / WORK samfunnet ellers. I nordfløyen ligger kloste rkirken som er senteret for åndelige oppgaver(Spiritus). Kirken er normalt tredelt med et kirkeskip Reflektorium for menigheten, et kirkekor for munkene og et hovedalter fremst. Klosterkirke Koret Klostertypologien har en introvert karakter med en sterk barriere. Dette uttrykket innebærer en utestengelse av samfunnet, Besøk (Kirkeskip) Hovedalter men skaperogså en distanse til naturen. Dette er en utfordring i vakre omgivelser som på Selja. Ved å prøve å fremheve kontakten med skaperverket kan naturen være med på å Retrett Sakristi + Kapittelsal skap e den nødvendige barrieren mellom klosteret og 01 NORTH / WEST AXIS 02 DIVISION DAY / NIGHT 03 CHURCH 04 VISITORS / WORK samfunnet ellers. KLOSTERETS GRUNNELEMENTER REFERENCES TO MONASTERY RUINS Reflektorium

KLOSTERETS GRUNNELEMENTER REFERENCES TO MONASTERY RUINS

Klostergangen omringer tradisjonelt kloster- Klosterhagen er i sentrum av klosteret. hagen og fungerer som hovedsirkulasjon i Klosterkirken er det viktigste bygget i klosteret. Tradisjonelt har det som formål å trekke klosteret. Gangen brukes også til prosesjoner. Det markerer seg som regel med høyde og lys inn i bygget. I det nye klosteret vris KLOSTERHAGEN KLOSTERGANGEN I det nye klosteret er det i tråd med KLOSTERKIRKEN materialitet. I det nye klosteret er det plassert i bygget fra introvert til ekstrovert og gjør omtolkningen av klosterhagen vendt og sentrum av to hovedakser. dermed omgivelsene til klosterhagen. plassert på klosterets utside.

24 MONKS ROUTINE 23 1

22 2

1 3 2

W Prayer r e l Church N l e c

e

e v 4 SAKRISTIA

0 k

r o

2 i

k S

g

o

n

e

Night g

n

Monk and visitor rooms a

t

e

g

i

r Klostergangen omringer tradisjonelt kloster- or

e t

k t

e CORES

l 5 Klosterhagen er i sentrum av klosteret. s

f

e

o l

19 R hagen og fungerer som hovedsirkulasjon i Klosterkirken er det viktigste bygget i klosteret.

K REFECTORY

Tradisjonelt har det som formål å trekke t e

s

u

h

l

e

tt

i klosteret. Gangen brukes også til prosesjoner. Det markerer seg som regel med høyde og

p

a

k

r

e

l

l

e

lys inn i bygget. I det nye klosteret vris

k

te t o i

l ere b KLOSTERHAGEN i KLOSTERGANGENst KLOSTERKIRKEN

B er i klo I det nye klosteret er det i tråd med materialitet. I det nye klosteret er det plassert i e k r i bygget fra introvert til ekstrovert og gjør K dre sted e og an irk omtolkningen6 av klosterhagen vendt og sentrum av to hovedakser. 8 K Kapittelhuset dermed omgivelsene til klosterhagen. 1 plassert på klosterets utside. Kirke

Day Kir

S M k a e

n e CLOISTURE

Sakristia u l

e le l

t r

A K 7

r l 7

Refectory b o

e s Ab LIBRARY / CHAPTER ROOM i R d te

Work 1 Kap ef rga

Chapter room b le

U k n Workshops eden it t g

t te or Library e lh iet

Farm areas n us f

s e o K

t

s i r

R r t

e k

E R

e e

d

8

f

e

6

/ l

/ e

f

1

le k t A

u

t r

k

o

r b

t

r A e o

i

e i r

r d

b t

ie

e

t

i d

9 5

1 24

MONKS ROUTINE 1

23 1

0 4 1

1

1 2

13 22 1 2

1 3 2

W Prayer r e l Church N l e c

e

e v 4 SAKRISTIA

0 k

r o

2 i

k S

g

o

n

SELVFORSYNING e

Night g

Regnvann fra fjellet samles i basiner Svartvann føres til en biobrn enseltank for

Monk and visitor rooms a

t

e

g

å kui nne gjenbrukes til oppvarming.

r

or

e t

k t

e CORES

l 5 s

f

e

o l

19 R

K REFECTORY

t

e

s

u

h

l

e

tt

i

p

a

k

r

e

l

l

e

k

te t o i

l ere b i st

B er i klo e k r i K dre sted e og an irk 6 8 K Kapittelhuset

1

Kirke

Day Kir

S M k a e

n e CLOISTURE

Sakristia u l

e le l

t r

A K 7

r l 7

Refectory b o

e s Ab LIBRARY / CHAPTER ROOM i R d te

Work 1 Kap ef rga

Chapter room b le

U k n Workshops eden it t g

t te or Library e lh iet

Farm areas n us f

s e o K

t

GRÅVANN DRIKKEVANN SVARTVANN s GRÅVANN i r

R r t

e k

E R

e e

d

8

f

e

6

/ l

/ e

f

1

le k t A

u

t r

k

o

r b

t

r A e o

i

e i r

r d

b t

ie Bibliotek

e

t

i

d

9

5

1

Rensing foregår via en kombinasjon av Etter rensing blir vannet 1 0 4 naturlige og mekaniske prosesser1 ført tilbake til havet

Munker skal kunne finansiere eget forbruk. Et mindre antall dyr vil gjøre at munkene

1

1

For å være mest mulig uavhengig er selvforsyning 13 For å oppnå dette vil de ha ansvaret for villsau kan produsere kjøtt- og melkeprodukter 1 Klosteret skal kunne høste og2 gjenbruke vann. Solceller vil kunne gi munkene muligheten en viktig del av klostertilværelsen. Derfor er det som settes ut på øya. På denne måten kan munkene til eget forbruk. Gri s er viktig i resirkulering Regnvann samles og rensesfor så å bli brukt til til å produsere energi til oppvarming og DYRKET MARK nødvendig å legge til rette for jordbruk, og et VANN VILLSAU produsere ullprodukter som kan selges videre. SOLLYS HUSHOLD OG FISK av restavfall, mens kyr vil produsere drikkevann eller irrigasjon. elektrisitet som dekker deler av eget forbruk. område på 22 mål på tomten er avsatt Dette vil også føre til at kulturlandskapet kjøtt og melk. Naustet bevares og brukes til dette formålet. på øya ikke gror igjen. i sammenheng med fiske.

SELVFORSYNING Regnvann fra fjellet samles i basiner Svartvann føres til en biobrenseltank for å kunne gjenbrukes til oppvarming.

GRÅVANN DRIKKEVANN SVARTVANN GRÅVANN

Bibliotek

Rensing foregår via en kombinasjon av Etter rensing blir vannet naturlige og mekaniske prosesser ført tilbake til havet Munker skal kunne finansiere eget forbruk. Et mindre antall dyr vil gjøre at munkene For å være mest mulig uavhengig er selvforsyning For å oppnå dette vil de ha ansvaret for villsau kan produsere kjøtt- og melkeprodukter Klosteret skal kunne høste og gjenbruke vann. Solceller vil kunne gi munkene muligheten en viktig del av klostertilværelsen. Derfor er det som settes ut på øya. På denne måten kan munkene til eget forbruk. Gris er viktig i resirkulering Regnvann samles og rensesfor så å bli brukt til til å produsere energi til oppvarming og DYRKET MARK nødvendig å legge til rette for jordbruk, og et VANN VILLSAU produsere ullprodukter som kan selges videre. SOLLYS HUSHOLD OG FISK av restavfall, mens kyr vil produsere drikkevann eller irrigasjon. elektrisitet som dekker deler av eget forbruk. område på 22 mål på tomten er avsatt Dette vil også føre til at kulturlandskapet kjøtt og melk. Naustet bevares og brukes til dette formålet. på øya ikke gror igjen. i sammenheng med fiske. +KLOSTER +KLOSTER

PROBLEMSTILLING HISTORIE SELJA PROBLEMSTILLING HISTORIE SELJA

Monastery ruins

Monastery ruins SELJA SELJE SELJA SELJE

PROBLEMSTILLING HISTORIE SELJA Tunold site SELJA

Tunold site SELJA

SELJA MonasterySELJE ruins Coordinates 62.0487°N 5.2952°E Area 0,81 KM2 Area 1,6 KM2 Elevation 10 MASL Length 1,4 KM Population 708 (2012) SELJAWidth 1,5 KM SELJE CoordinatesElevation 62.2010487 MASL°N 5.2952°E Area 0,81 KM2 PopulationArea 1,65 KM2 Elevation 10 MASL Length 1,4 KM Population 708 (2012)SELJA SELJE Width 1,5 KM Elevation 201 MASL Population 5

Tunold site SELJA TUNOLDTOMTEN

TUNOLDTOMTEN SELJA SELJE Coordinates 62.0487°N 5.2952°E Area 0,81 KM2 Area 1,6 KM2 Elevation 10 MASL Length 1,4 KM Population 708 (2012) Monastery / Church Width 1,5 KM Elevation 201 MASL Population 5 Monastery / Church Vannsamlingspunkt Visitors / work

Vannsamlingspunkt Visitors / work Arable land

Arable land Tunold house Barn Arable land

Arable land Tunold house Barn

TUNOLDTOMTENMain road Tunold site Boathouse Main road Tunold site Boathouse Monastery / Church Tomten kan deles i tre hovedsoner. Det nederste Den dramatiske topografien på øya har ført til Linjene viser hvordan vann beveger seg er forbeholdt dyrket mark. Eksisterende bygg en at gårdsbrukene har utnyttet det flateste partiet langs terrenget ut fra ett punktgrid på 2x2m. DYRKET MARK TOMTEDISPONERING sone som er avsatt til besøkende og gårdsbruk. VANNSTRØMNING m ot vannet til dyrket mark. Dette har ført til at Tomten kan deles i tre hovedsoner. Det nederste Vannsamling spunkt plasseres i en naturlig Vannsamlingspunkt Den dramatiske topografien på øya har ført til En sone for klosteret er dannet på et naturlig Linjene viser hvordan vann beveger seg gårdsbrukene er lagt opp mot fjellsiden. er forbeholdt dyrket mark. Eksisterende bygg en Visitors / work terrenggrop. at gårdsbrukene har utnyttet det flateste partiet platå i terrenget. langs terrenget ut fra ett punktgrid på 2x2m. sone som er avsatt til besøkende og gårdsbruk. DYRKET MARK m ot vannet til dyrket mark. Dette har ført til at TOMTEDISPONERING VANNSTRØMNING Vannsamling spunkt plasseres i en naturlig En sone for klosteret er dannet på et naturlig gårdsbrukene er lagt opp mot fjellsiden. terrenggrop. platå i terrenget. Arable land

Arable land Tunold house Barn

Main road Tunold site KLOSTERTYPOLOGI / HOVEDGREP Boathouse KLOSTERTYPOLOGI / HOVEDGREP Tomten kan deles i tre hovedsoner. Det nederste Den dramatiske topografien på øya har ført til Linjene viser hvordan vann beveger seg NATURAL BARRIER er forbeholdt dyrket mark. Eksisterende bygg en Klosteret er tradisjonelt bygget opp som et kvadrat med at gårdsbrukene har utnyttet det flateste partiet langs terrenget ut fra ett punktgrid på 2x2m. sone som er avsatt til besøkende og gårdsbruk. en klosterhage i midten.Klostergangen ligger rundt hagen DYRKET MARK m ot vannet til dyrket mark. Dette har ført til at TOMTEDISPONERING VANNSTRØMNING Vannsamling spunkt plasseres i en naturlig Monastaries are traditionally built as a square with En sone for klosteret er dannet på et naturlig og binder de viktigste rommene i klosteret sammen. gårdsbrukene er lagt opp mot fjellsiden. terrenggrop. a garden in the middle. The typology has a strong platå i terrenget. KlosterkirkenKlosteret er tradisjonelt ligger som byggetregel i nordopp som med et alteret kvadrat vendt med mot introvert character with thick outer walls functioning øst.en klosterhage De fire fløyene i midten.Klostergangen rundt klosterhagen harligger en rundttydelig hagen both a physical and symbolic barrier between spiritual funksjonsiog binder denn deling.viktigste Ve romstfløyenmene er i klosteretreservert sammen.for besøk ende life within and the world outside. A side-effect of the påKlosterkirken retrett, mens ligger sørfløyen som regel omhandler i nord med det alteretkroppslige vendt (corpus) mot barrier is that it causes a seperation from nature. somøst. De munkenes fire fløyene soveceller rundt klosterhagen og refektoriumet har en som tydelig er munkenes Selja is a secluded island in beautiful surroundings. funksjonsinndeling. Vestfløyen er reservert for besøkende spisesal.Østfløyen inneholder funksjoner som har med These surroundings can be used to create a natural PHYSICAL BARRIER på retrett, mens sørfløyen omhandler det kroppslige (corpus) mentale(animus) sysler å gjøre, og her finnes blant annet barrier that emphasises the symbiotic nature the kapittelsalensom munkenes og soveceller biblioteket. og refektoriumet som er munkenes spisesal.Østfløyen inneholder funksjoner som har med monks have with their natural environment. Imentale(animus) nordfløyen ligger syslerkloste å rkir gjøre,ken somog her er fisenteretnnes blant for annetåndelige oppgaver(Spiritus).kapittelsalen og biblioteket. Kirken er normalt tredelt med et kirkeskip for menigheten, et kirkekor for munkene og et hovedalter fremst. I nordfløyen ligger kloste rkirken som er senteret for åndelige KLOSTERTYPOLOGI / HOVEDGREPKlosterkirke Koret Klostertypologienoppgaver(Spiritus). har Kirken en introvert er normalt karakter tredelt med med en et sterk kirkeskip barriere. Dettefor menigheten, uttrykket innebærer et kirkekor en for utestengelse munkene og av et sahovedaltermfunnet, fremst. Klosterkirke Besøk (Kirkeskip) Koret Hovedalter men skaperogså en distanse til naturen. Dette er en utfordring iKlostertypologien vakre omgivelser harsom en på introvert Selja. Ved karakter å prøve med å fremheve en sterk barriere. Retrett Sakristi + Kapittelsal koDettentakten uttrykket med innebærerskaperverket en kanutestengelse naturen være av sa medmfunnet, på å Klosteret er tradisjonelt bygget opp som et kvadrat med Besøk (Kirkeskip) Hovedalter 01 NORTH / WEST AXIS 02 DIVISION DAY / NIGHT 03 CHURCH 04 VISITORS / WORK smenkap eskaperog den nødvendigeså en distanse barrieren til naturen. mellom klosteretDette er en og utfordring en klosterhage i midten.Klostergangen ligger rundt hagen isamfunnet vakre omgivelser ellers. som på Selja. Ved å prøve å fremheve og binder de viktigste rommene Retrett i klosteret sammen. Sakristi + Kapittelsal kontakten med skaperverket kan naturen være med på å Klosterkirken ligger som regel i nord med alteret vendt mot 01 NORTH / WEST AXIS 02 DIVISION DAY / NIGHT 03 CHURCH 04 VISITORS / WORK skap e den nødvendige barrieren mellom klosteret og øst. De fire fløyene rundt klosterhagen har en tydelig samfunnet ellers. funksjonsinndeling. Vestfløyen er reservertReflektorium for besøkende MONASTERY TYPOLOGY NATURAL BARRIER på retrett, mens sørfløyen omhandler det kroppslige (corpus) som munkenes soveceller og refektoriumet som er munkenes Reflektorium spisesal.Østfløyen inneholder funksjoner som har med mentale(animus) sysler å gjøre, og her finnes blant annet kapittelsalen og biblioteket.

I nordfløyen ligger kloste rkirken som er senteret for åndelige oppgaver(Spiritus). Kirken er normalt tredelt med et kirkeskip for menigheten, et kirkekor for munkene og et hovedalter fremst. Klosterkirke Koret Klostertypologien har en introvert karakter med en sterk barriere. Dette uttrykket innebærer en utestengelse av samfunnet, Besøk (Kirkeskip) Hovedalter KLOSTERETS GRUNNELEMENTER men skaperogså en distanse til naturen. Dette er en utfordring REFERENCES TO MONASTERY RUINS i vakre omgivelser som på Selja. Ved å prøve å fremheve kontakten med skaperverket kan naturen være med på å Retrett Sakristi + Kapittelsal KLOSTERETS GRUNNELEMENTER skap e den nødvendige barrieren mellom klosteret og REFERENCES TO MONASTERY RUINS01 NORTH / WEST AXIS 02 DIVISION DAY / NIGHT 03 CHURCH 04 VISITORS / WORK samfunnet ellers.

Reflektorium

KLOSTERETS GRUNNELEMENTER REFERENCES TO MONASTERY RUINS

Klostergangen omringer tradisjonelt kloster- Klosterhagen er i sentrum av klosteret. hagen og fungerer som hovedsirkulasjon i Klosterkirken er det viktigste bygget i klosteret. Tradisjonelt har det som formål å trekke klosteret. Gangen brukes også til prosesjoner. Det markerer seg som regel med høyde og KLOSTERHAGEN lys inn i bygget. I det nye klosteret vris KLOSTERGANGEN Klostergangen omringer tradisjonelt kloster- KLOSTERKIRKEN Klosterhagen er i sentrum av klosteret. I det nye klosteret er det i tråd med materialitet. I det nye klosteret er det plassert i bygget fra introvert til ekstrovert og gjør hagen og fungerer som hovedsirkulasjon i Klosterkirken er det viktigste bygget i klosteret. Tradisjonelt har det som formål å trekke omtolkningen av klosterhagen vendt og sentrum av to hovedakser. dermed omgivelsene til klosterhagen. klosteret. Gangen brukes også til prosesjoner. Det markerer seg som regel med høyde og lys inn i bygget. I det nye klosteret vris plassert på klosterets utside. KLOSTERHAGEN KLOSTERGANGEN I det nye klosteret er det i tråd med KLOSTERKIRKEN materialitet. I det nye klosteret er det plassert i bygget fra introvert til ekstrovert og gjør omtolkningen av klosterhagen vendt og sentrum av to hovedakser. dermed omgivelsene til klosterhagen. plassert på klosterets utside.

24 MONKS ROUTINE 23 1

2 2 2 24 MONKS ROUTINE 23 1

1 3 2 22 2 Klostergangen omringer tradisjonelt kloster- Klosterhagen er i sentrum av klosteret. W Prayer r hagen og fungerer som hovedsirkulasjon i Klosterkirken er det viktigste bygget i klosteret. e l Church N Tradisjonelt har det som formål å trekke l e klosteret. Gangen brukes også til prosesjoner. Det markerer seg som regel med høyde og c 3

lys inn i bygget.1 I det nye klosteret vris e

KLOSTERHAGEN 2 e v 4 KLOSTERGANGEN SAKRISTIA KLOSTERKIRKEN 0 k I det nye klosteret er det i tråd med materialitet. I det nye klosteret er det plassert i

r o

2 i

bygget fra introvert til ekstrovertk og gjør S

r

W Prayer g omtolkningen av klosterhagen vendt og sentrum av to hovedakser. e o l

Church N dermed omgivelsene til klosterhagen. l n e

e c plassert på klosterets utside.

Night g

e n

e SAKRISTIA

Monk and visitor rooms a v 4

t

0 k e g r

i o

i

2 r or k

e t S

k

t

e CORES g l 5

s f

o e o

l R

19 n K

e REFECTORY

Night g t

e

s n

u

h l

a

Monk and visitor rooms e

t tt

i

p e

g

i a

k

r

r

e or

l

l

e t e

k k t

te

e CORES l t o 5 s i l

f ere b i t

e s o

B klo l

R er i e k r i 19 K d

K ste

g andre REFECTORY

t o

e e 6

s rk u i

8 K h t

l huse

e pittel tt a i K

1 p a

k

r

e

l l e

k

te t o i

l ere b i st

B er i klo e k r i K dre sted e ogK an Kirke

Day irk i 6 8 K r t

S M k apittelhuse

a e K 24

1 n e CLOISTURE

Sakristia u l

MONKS ROUTINE e le 1 l 3

t r 2

A K 7

r l 7

Refectory b o

e s Ab LIBRARY / CHAPTER ROOM i R d te

Work 1 Kap ef rga

Chapter room b le Ki 2

U K k n rke 2

Day Workshops eden ir it t g 2

S M t k t o

a e e r

Library e i

n e l e CLOISTURE

u h t

Sakristia n l

Farm areas e le u l

t r s f

s

A

K e 7 o K

r

l 7 b t

Refectory s o

e i

r s R

Ab LIBRARY / CHAPTER ROOM

i r t R d te 1

e k e

E R K

e e f rga 3

Work d ap b le 1 Chapter room 8

f

e

U

6 n

/ k l

eden i 2

/

Workshops e t g f t

t o

1 t

le r k t e

Library e A ie u l

t h t n r

Farm areas k r o

Prayer r b us f t W s e

r A e e l o K o

N i t l s

Church e i

r i r

r

R r d e

t b

t

ie

e k

E R c e

e e d

8 e f t

e

6 i e

/ SAKRISTIA

l v 4 d / e

f 0 k

9 1

r o le

5 k t

A 2 i u

k S 1 t

r k o

r b g

t

r

A e o o

i

e i r n

r d

b e t ie

Night g e

n t

i

1

Monk and visitor rooms d a

t 0 4

9

e

g

i 1 5

r

or

e t 1

k t

e CORES

l 5 s

f

e o

l R

1 19 1

K

13 REFECTORY

t 1 2

e

s

u

h

l

1

e

tt

i

0 4

p

a

1 k

r

e

l

l

e

k

te t o

i

l ere b

i st

B r i klo 1 e e k r i K d

1 te

13 s

g andre 1 2 e o irk 6 8 K Kapittelhuset

1

Kirke

Day Kir

S M k a e

n e CLOISTURE

Sakristia u l

e le l

t r

A K 7

r l 7

Refectory b o

e s Ab LIBRARY / CHAPTER ROOM i R d te

Work 1 Kap ef rga

Chapter room b le

U k n Workshops eden it t g

t te or Library e lh iet

Farm areas n us f

SELVFORSYNING s e o K

Regnvann fra fjellet samles i basiner Svartvann føres til en biobrenseltank for t

s i r

R r t

e k

E R

å kunne gjenbrukes til oppvarming. e e

d

8

f

e

6

/ l

/ e

f

1

le k t A

u

t r

k

o

r b

SELVFORSYNING t

r A e

o

Regnvann fra fjellet samles i basiner Svartvann føres til en biobrenseltank for i

e i r

r d

b t ie

å kunne gjenbrukes til oppvarming. e

t

i

d

9 5

1

1

0 4 1

1 1

13

1 2

GRÅVANN DRIKKEVANN SVARTVANN GRÅVANN SELVFORSYNING GRÅVANN DRIKKEVANN SVARTVANN GRÅVANNRegnvann fra fjellet samles i basiner Svartvann føres til en biobrenseltank for å kunne gjenbrukes til oppvarming. Bibliotek

Bibliotek

Rensing foregår via en kombinasjon av Etter rensing blir vannet naturlige og mekaniske prosesser ført tilbake til havet Munker skal kunne finansiere eget forbruk. Et mindre antall dyr vil gjøre at munkene For å være mest mulig uavhengig er selvforsyning For å oppnå dette vil de ha ansvaret for villsau kan produsere kjøtt- og melkeprodukter en viktig del av klostertilværelsen. Derfor er det Rensing foregår via en kombinasjonKlosteret av skal kuEnnttere rhøsteensing blirog gjenbrukevannet vann. Solceller vil kunne gi munkene muligheten naturlige og mekaniske prosesser ført tilbake til havet som settes ut på øya. På denne måten kan munkene til eget forbruk. Gris er viktig i resirkulering Regnvann samles og rensesfor så å bli brukt til til å produsere energi til oppvarming og DYRKET MARK nødvendig å legge til rette for jordbruk, og et VANN VILLSAU Munkerprodusere skal ullprodukter kunne finansiere som kan eget selges forbruk. videre. SOLLYS HUSHOLD OG FISK Etav mindrerestavfall, antall mens dyr kyr vil vilgjøre produsere at munkene områdeFor å være på mest22 mål mulig på tomten uavhengig er av ersa selvforsyningtt drikkevann eller irrigasjon. For å oppnå dette vil de ha ansvaret for villsau elektrisitet som dekker deler av eget forbruk. kan produsere kjøtt- og melkeprodukter Klosteret skal kunne høste og gjenbruke vann. Dette vil også føre til at kulturlandskapet Solceller vil kunne gi munkene muligheten kjøtt og melk. Naustet bevares og brukes tilen deviktigtte formålet.del av klostertilværelsen. Derfor er det som settes ut på øya. På denne måten kan munkene til eget forbruk. Gris er viktig i resirkulering Regnvann samles og rensesfor så å bli brukt til på øya ikke gror igjen. til å produsere energi til oppvarming og i sammenheng med fiske. DYRKET MARK nødvendig å legge til rette for jordbruk, og et VANN VILLSAU produsere ullprodukter som kan selges videre. SOLLYS HUSHOLD OG FISK av restavfall, mens kyr vil produsere drikkevann eller irrigasjon. elektrisitet som dekker deler av eget forbruk. område på 22 mål på tomten er avsatt Dette vil også føre til at kulturlandskapet kjøtt og melk. Naustet bevares og brukes til dette formålet. på øya ikke gror igjen. i sammenheng med fiske.

GRÅVANN DRIKKEVANN SVARTVANN GRÅVANN

Bibliotek

Rensing foregår via en kombinasjon av Etter rensing blir vannet naturlige og mekaniske prosesser ført tilbake til havet Munker skal kunne finansiere eget forbruk. Et mindre antall dyr vil gjøre at munkene For å være mest mulig uavhengig er selvforsyning For å oppnå dette vil de ha ansvaret for villsau kan produsere kjøtt- og melkeprodukter Klosteret skal kunne høste og gjenbruke vann. Solceller vil kunne gi munkene muligheten en viktig del av klostertilværelsen. Derfor er det som settes ut på øya. På denne måten kan munkene til eget forbruk. Gris er viktig i resirkulering Regnvann samles og rensesfor så å bli brukt til til å produsere energi til oppvarming og DYRKET MARK nødvendig å legge til rette for jordbruk, og et VANN VILLSAU produsere ullprodukter som kan selges videre. SOLLYS HUSHOLD OG FISK av restavfall, mens kyr vil produsere drikkevann eller irrigasjon. elektrisitet som dekker deler av eget forbruk. område på 22 mål på tomten er avsatt Dette vil også føre til at kulturlandskapet kjøtt og melk. Naustet bevares og brukes til dette formålet. på øya ikke gror igjen. i sammenheng med fiske. +KLOSTER +KLOSTER

PROBLEMSTILLING HISTORIE SELJA

Monastery ruins

SELJA SELJE

PROBLEMSTILLING HISTORIE SELJA

Tunold site SELJA

Monastery ruins

SELJA SELJE Coordinates 62.0487°N 5.2952°E Area 0,81 KM2 Area 1,6 KM2 Elevation 10 MASL Length 1,4 KM SELJA Population 708 (2012) SELJE Width 1,5 KM Elevation 201 MASL Population 5

Tunold site SELJA

TUNOLDTOMTEN SELJA SELJE Coordinates 62.0487°N 5.2952°E Area 0,81 KM2 Area 1,6 KM2 Elevation 10 MASL Length 1,4 KM Population 708 (2012) Width 1,5 KM Elevation 201 MASL Population 5 Monastery / Church

Vannsamlingspunkt Visitors / work

Arable land TUNOLDTOMTEN Arable land Tunold house Barn NORTH / WEST AXIS Main road Tunold site Boathouse Monastery / Church CHURCH

Tomten kan deles i tre hovedsoner. Det nederste Vannsamlingspunkt Den dramatiske topografien på øya har ført til Linjene viser hvordan vann beveger seg er forbeholdt dyrket mark.Visitors Eksisterende / work bygg en at gårdsbrukene har utnyttet det flateste partiet langs terrenget ut fra ett punktgrid på 2x2m. sone som er avsatt til besøkende og gårdsbruk. DYRKET MARK m ot vannet til dyrket mark. Dette har ført til at TOMTEDISPONERING VANNSTRØMNING Vannsamling spunkt plasseres i en naturlig En sone for klosteret er dannet på et naturlig gårdsbrukene er lagt opp mot fjellsiden. terrenggrop. platå i terrenget. Arable land

Arable land Tunold house Barn

Main road Tunold site Boathouse NORTH / WEST AXIS KLOSTERTYPOLOGI / HOVEDGREP Tomten kan deles i tre hovedsoner. Det nederste Den dramatiske topografien på øya har ført til Linjene viser hvordan vann beveger seg er forbeholdt dyrket mark. Eksisterende bygg en at gårdsbrukene har utnyttet det flateste partiet langs terrenget ut fra ett punktgrid på 2x2m. sone som er avsatt til besøkende og gårdsbruk. DYRKET MARK m ot vannet til dyrket mark. Dette har ført til at TOMTEDISPONERING VANNSTRØMNING Vannsamling spunkt plasseres i en naturlig En sone for klosteret er dannet på et naturlig gårdsbrukene er lagt opp mot fjellsiden. terrenggrop. VISITORS / WORK Klosteret er tradisjonelt bygget opp som et kvadrat med platå i terrenget. en klosterhage i midten.Klostergangen ligger rundt hagen og binder de viktigste rommene i klosteret sammen. Klosterkirken ligger som regel i nord med alteret vendt mot øst. De fire fløyene rundt klosterhagen har en tydelig funksjonsinndeling. Vestfløyen er reservert for besøkende på retrett, mens sørfløyen omhandler det kroppslige (corpus) som munkenes soveceller og refektoriumet som er munkenes spisesal.Østfløyen inneholder funksjoner som har med mentale(animus) sysler å gjøre, og her finnes blant annet kapittelsalen og biblioteket. KLOSTERTYPOLI nordfløyen ligger kloste rkirOGken somI / er HOVEDGREP senteret for åndelige oppgaver(Spiritus). Kirken er normalt tredelt med et kirkeskip for menigheten, et kirkekor for munkene og et hovedalter fremst. Klosterkirke Koret Klostertypologien har en introvert karakter med en sterk barriere. DetteKlosteret uttrykket er tradisjonelt innebærer bygget en utestengelse opp som et av kvadrat samfunnet, med Besøk (Kirkeskip) Hovedalter menen klosterhage skaperogså ien midten.Klostergangen distanse til naturen. liggerDette rundter en utfordringhagen i vakre omgivelser som på Selja. Ved å prøve å fremheve og binder de viktigste rommene i klosteret sammen. Retrett Sakristi + Kapittelsal koKlosterkirkenntakten med ligger skaperverket som regel kan i nordnaturen med være alteret med vendt på å mot 01 NORTH / WEST AXIS 02 DIVISION DAY / NIGHT 03 CHURCH 04 VISITORS / WORK skap øst.e De den fire nødvendige fløyene rundt barrieren klosterhagen mellom harklosteret en tydelig og samfunnetfunksjonsi nnellers.deling. Vestfløyen er reservert for besøkende The mountain to the east and forest to The sleeping quarters are to the north The church is positioned in the center The lower plateu is dedicated to work på retrett, mens sørfløyen omhandler det kroppslige (corpus) the west provides a natural barriar for of the axis while primary rooms are to of the monastery jutting out of the for- and visitors. This area connects to the som munkenes soveceller og refektoriumet som er munkenes Reflektorium spisesal.Østfløyen inneholder funksjoner som har med the monastary. the south. est facing the city across the water. arable land to the east. mentale(animus) sysler å gjøre, og her finnes blant annet kapittelsalen og biblioteket.

I nordfløyen ligger kloste rkirken som er senteret for åndelige oppgaver(Spiritus). Kirken er normalt tredelt med et kirkeskip for menigheten, et kirkekor for munkene og et hovedalter fremst. Klosterkirke Koret Klostertypologien har en introvert karakter med en sterk barriere. Dette uttrykket innebærer en utestengelse av samfunnet, Besøk (Kirkeskip) Hovedalter men skaperogså en distanse til naturen. Dette er en utfordring i vakre omgivelser som på Selja. Ved å prøve å fremheve kontakten med skaperverket kan naturen være med på å Retrett Sakristi + Kapittelsal KLOSTERETSskap e den nødvendige GRU barrierenNN mellomELEMENTER klosteret og 01 NORTHREFERENCES / WEST AXIS TO MONASTERY02 DIVISION RUINS DAY / NIGHT 03 CHURCH 04 VISITORS / WORK samfunnet ellers.

Reflektorium

KLOSTERETS GRUNNELEMENTER REFERENCES TO MONASTERY RUINS

Klostergangen omringer tradisjonelt kloster- Klosterhagen er i sentrum av klosteret. hagen og fungerer som hovedsirkulasjon i Klosterkirken er det viktigste bygget i klosteret. Tradisjonelt har det som formål å trekke klosteret. Gangen brukes også til prosesjoner. Det markerer seg som regel med høyde og lys inn i bygget. I det nye klosteret vris KLOSTERHAGEN KLOSTERGANGEN I det nye klosteret er det i tråd med KLOSTERKIRKEN materialitet. I det nye klosteret er det plassert i bygget fra introvert til ekstrovert og gjør omtolkningen av klosterhagen vendt og sentrum av to hovedakser. dermed omgivelsene til klosterhagen. plassert på klosterets utside.

24 MONKS ROUTINE 23 1

22 Klostergangen omringer2 tradisjonelt kloster- Klosterhagen er i sentrum av klosteret. hagen og fungerer som hovedsirkulasjon i Klosterkirken er det viktigste bygget i klosteret. Tradisjonelt har det som formål å trekke klosteret. Gangen brukes også til prosesjoner. Det markerer seg som regel med høyde og lys inn i bygget. I det nye klosteret vris 1 3 KLOSTERHAGEN 2 KLOSTERGANGEN I det nye klosteret er det i tråd med KLOSTERKIRKEN materialitet. I det nye klosteret er det plassert i bygget fra introvert til ekstrovert og gjør W Prayer r omtolkningene av klosterhagen vendt og sentrum av to hovedakser. l Church dermed omgivelseneN til klosterhagen. l e plassertc på klosterets utside.

e

e v 4 SAKRISTIA

0 k

r o

2 i k S

g

o

n e

Night g

n

Monk and visitor rooms a t

e

g i r

or

e t

k t

e CORES l 5 s f

e o l

19 R

K REFECTORY

t e

s

u h l

e

tt i

p

a

k

r

e

l l e

k

te t o i

l ere b i st

B er i klo e k r i K dre sted e og an irk 6 8 K Kapittelhuset

1 24 MONKS ROUTINE 23 1 Kirke

Day 2 Kir 2

S 2 M k a e

n e CLOISTURE

Sakristia u l

e le l t r

A K 7

r l 7

Refectory b o

e s Ab LIBRARY / CHAPTER ROOM i R d te

Work 1 Kap ef rga 3

Chapter room 1 b le

U k n Workshops 2 eden it t g t te or

Library e lh iet Farm areas n

Prayer r us f

W s

e e o K l

l t

N s

Church i r

R r t e

e k

E R

e e c d

8

f e e

6

/ l

e v SAKRISTIA / 4 e

f

0 k 1

le r o k t A i

2 u

k

t S r

k o r b

g t

r A e o o

i

e i r

n

r d

b t e ie

Night g e

t

n i

Monk and visitor rooms a d t

9

e g i

5 r

or

1

e t

k t

e CORES l 5 s f

e o l

19 R

K REFECTORY

t e

s

u

h

1 l

e

0 tt 4 i

p

a 1

k

r

e

l l e

k

te t o i

l ere b

i st

B i klo

1 er e k r

1 i

K ted

13 andre s 1 2 e og irk 6 8 K Kapittelhuset

1

Kirke

Day Kir

S M k a e

n e CLOISTURE

Sakristia u l

e le l t r

A K 7

r l 7

Refectory b o

e s Ab LIBRARY / CHAPTER ROOM i R d te

Work 1 Kap ef rga

Chapter room b le

U k n Workshops eden it t g t te or Library e lh iet

Farm areas n us f

s e o K

t

s i r

R r t

e k

E R

e e d

8

f

e

6

/ l

/ e f

1

le k t A

u

t r k o

SELVFORSYNING r b t

r A e o

Regnvann fra fjellet samles i basiner i Svartvann føres til en biobrenseltank for

e i r

r d

b t

ie

å kunnee gjenbrukes til oppvarming.

t

i d

9 5

1

1

0 4 1

1 1

13

1 2

SELVFORSYNING Regnvann fra GRfjelletÅVANN samles i basineDRIKKEr VANNSvartvann føresSVAR tilTVAN en biobrN enseltankGR forÅVANN å kunne gjenbrukes til oppvarming.

Bibliotek

Rensing foregår via en kombinasjon av Etter rensing blir vannet naturlige og mekaniske prosesser ført tilbake til havet Munker skal kunne finansiere eget forbruk. Et mindre antall dyr vil gjøre at munkene For å være mest mulig uavhengig er selvforsyning For å oppnå dette vil de ha ansvaret for villsau kan produsere kjøtt- og melkeprodukter Klosteret skal kunne høste og gjenbruke vann. Solceller vil kunne gi munkene muligheten en viktig del av klostertilværelsen. Derfor er det som settes ut på øya. På denne måten kan munkene til eget forbruk. Gris er viktig i resirkulering Regnvann samles og rensesfor så å bli brukt til til å produsere energi til oppvarming og DYRKET MARK nødvendig å legge til rette for jordbruk, og et VANN VILLSAU produsere ullprodukter som kan selges videre. SOLLYS HUSHOLD OG FISK av restavfall, mens kyr vil produsere drikkevann eller irrigasjon. elektrisitet som dekker deler av eget forbruk. område på 22 mål på tomten er avsatt Dette vil også føre til at kulturlandskapet kjøtt og melk. Naustet bevares og brukes til dette formålet. på øya ikke gror igjen. i sammenheng med fiske.

GRÅVANN DRIKKEVANN SVARTVANN GRÅVANN

Bibliotek

Rensing foregår via en kombinasjon av Etter rensing blir vannet naturlige og mekaniske prosesser ført tilbake til havet Munker skal kunne finansiere eget forbruk. Et mindre antall dyr vil gjøre at munkene For å være mest mulig uavhengig er selvforsyning For å oppnå dette vil de ha ansvaret for villsau kan produsere kjøtt- og melkeprodukter Klosteret skal kunne høste og gjenbruke vann. Solceller vil kunne gi munkene muligheten en viktig del av klostertilværelsen. Derfor er det som settes ut på øya. På denne måten kan munkene til eget forbruk. Gris er viktig i resirkulering Regnvann samles og rensesfor så å bli brukt til til å produsere energi til oppvarming og DYRKET MARK nødvendig å legge til rette for jordbruk, og et VANN VILLSAU produsere ullprodukter som kan selges videre. SOLLYS HUSHOLD OG FISK av restavfall, mens kyr vil produsere drikkevann eller irrigasjon. elektrisitet som dekker deler av eget forbruk. område på 22 mål på tomten er avsatt Dette vil også føre til at kulturlandskapet kjøtt og melk. Naustet bevares og brukes til dette formålet. på øya ikke gror igjen. i sammenheng med fiske. +KLOSTER

PROBLEMSTILLING HISTORIE SELJA

Monastery ruins

SELJA SELJE

Tunold site SELJA

SELJA SELJE Coordinates 62.0487°N 5.2952°E Area 0,81 KM2 Area 1,6 KM2 Elevation 10 MASL Length 1,4 KM Population 708 (2012) Width 1,5 KM Elevation 201 MASL Population 5

TUNOLDTOMTEN

Monastery / Church

Vannsamlingspunkt Visitors / work

Arable land

Arable land Tunold house Barn

Main road Tunold site Boathouse

Tomten kan deles i tre hovedsoner. Det nederste Den dramatiske topografien på øya har ført til Linjene viser hvordan vann beveger seg er forbeholdt dyrket mark. Eksisterende bygg en at gårdsbrukene har utnyttet det flateste partiet langs terrenget ut fra ett punktgrid på 2x2m. sone som er avsatt til besøkende og gårdsbruk. DYRKET MARK m ot vannet til dyrket mark. Dette har ført til at TOMTEDISPONERING VANNSTRØMNING Vannsamling spunkt plasseres i en naturlig En sone for klosteret er dannet på et naturlig gårdsbrukene er lagt opp mot fjellsiden. terrenggrop. platå i terrenget.

KLOSTERTYPOLOGI / HOVEDGREP

Klosteret er tradisjonelt bygget opp som et kvadrat med en klosterhage i midten.Klostergangen ligger rundt hagen og binder de viktigste rommene i klosteret sammen. Klosterkirken ligger som regel i nord med alteret vendt mot øst. De fire fløyene rundt klosterhagen har en tydelig funksjonsinndeling. Vestfløyen er reservert for besøkende på retrett, mens sørfløyen omhandler det kroppslige (corpus) som munkenes soveceller og refektoriumet som er munkenes spisesal.Østfløyen inneholder funksjoner som har med mentale(animus) sysler å gjøre, og her finnes blant annet kapittelsalen og biblioteket.

I nordfløyen ligger klosterkir ken som er senteret for åndelige oppgaver(Spiritus). Kirken er normalt tredelt med et kirkeskip for menigheten, et kirkekor for munkene og et hovedalter fremst. Kloster kirke Koret Klostertypologien har en introvert karakter med en sterk barriere. Dette uttrykket innebærer en utestengelse av samfunnet, Besøk (Kirkeskip) Hovedalter men skaperogså en distanse til naturen. Dette er en utfordring i vakre omgivelser som på Selja. Ved å prøve å fremheve kontakten med skaperverket kan naturen være med på å Retrett Sakristi + Kapittelsal skap e den nødvendige barrieren mellom klosteret og 01 NORTH / WEST AXIS 02 DIVISION DAY / NIGHT 03 CHURCH 04 VISITORS / WORK samfunnet ellers.

Reflektorium

KLOSTERETS GRUNNELEMENTER REFERENCES TO MONASTERY RUINS

Klostergangen omringer tradisjonelt kloster- Klosterhagen er i sentrum av klosteret. hagen og fungerer som hovedsirkulasjon i Klosterkirken er det viktigste bygget i klosteret. Tradisjonelt har det som formål å trekke klosteret. Gangen brukes også til prosesjoner. Det markerer seg som regel med høyde og lys inn i bygget. I det nye klosteret vris SUNNIVA STREAM STONE KLOSTERHAGEN KLOSTERGANGEN I det nye klosteret er det i tråd med KLOSTERKIRKEN materialitet. I det nye klosteret er det plassert i bygget fra introvert til ekstrovert og gjør omtolkningen av klosterhagen vendt og sentrum av to hovedakser. dermed omgivelsene til klosterhagen. plassert på klosterets utside. The holy stream runs through the old cave where sunniva is suppos- The old monastery was built entirely of stone. This is referenced in edly buried. In the new monastery water is collected and recycled for the main walls of the church in the new monastery use

24 MONKS ROUTINE 23 1

22 2

1 3 2

W Prayer r e l Church N l e c

e

e v 4 SAKRISTIA

0 k

r o

2 i k S

g

o

n e

Night g

n

Monk and visitor rooms a t

e

g i r

or

e t

k t

e CORES l 5 s f

e o l

19 R

K REFECTORY

t e

s

u h l

e

tt i

p

a

k

r

e

l l e

k

te t o i

l ere b i st

B er i klo e k r i K dre sted e og an irk 6 8 K Kapittelhuset

1

Kirke

Day Kir

S M k a e

n e CLOISTURE

Sakristia u l

e le l t r

A K 7

r l 7

Refectory b o

e s Ab LIBRARY / CHAPTER ROOM i R d te

Work 1 Kap ef rga

Chapter room b le

U k n Workshops eden it t g t te or Library e lh iet

Farm areas n us f

s e o K

t

s i r

R r t

e k

E R

e e d

8

f

e

6

/ l

/ e f

1

le k t A

u

t r k o r b

t

r A e o i

e i r

r d

b t

ie

e

t

i d

9

5

1 PLATEUS DIRECTED VIEWS

1

0 4

1 The monks of old built churches on plateus that followed the steep Certain perspectives are highlighted through niches in the stone

1

1

13 landscape of the island. This motife is referenced in the new monas- walls of the old ruins. Similarly the new monastery creates several 1

2 tery. directed views.

SELVFORSYNING Regnvann fra fjellet samles i basiner Svartvann føres til en biobrenseltank for å kunne gjenbrukes til oppvarming.

GRÅVANN DRIKKEVANN SVARTVANN GRÅVANN

Bibliotek

Rensing foregår via en kombinasjon av Etter rensing blir vannet naturlige og mekaniske prosesser ført tilbake til havet Munker skal kunne finansiere eget forbruk. Et mindre antall dyr vil gjøre at munkene For å være mest mulig uavhengig er selvforsyning For å oppnå dette vil de ha ansvaret for villsau kan produsere kjøtt- og melkeprodukter Klosteret skal kunne høste og gjenbruke vann. Solceller vil kunne gi munkene muligheten en viktig del av klostertilværelsen. Derfor er det som settes ut på øya. På denne måten kan munkene til eget forbruk. Gris er viktig i resirkulering Regnvann samles og rensesfor så å bli brukt til til å produsere energi til oppvarming og DYRKET MARK nødvendig å legge til rette for jordbruk, og et VANN VILLSAU produsere ullprodukter som kan selges videre. SOLLYS HUSHOLD OG FISK av restavfall, mens kyr vil produsere drikkevann eller irrigasjon. elektrisitet som dekker deler av eget forbruk. område på 22 mål på tomten er avsatt Dette vil også føre til at kulturlandskapet kjøtt og melk. Naustet bevares og brukes til dette formålet. på øya ikke gror igjen. i sammenheng med fiske. +KLOSTER

PROBLEMSTILLING HISTORIE SELJA

Klosterruiner

SELJA SELJE

Tunoldtomten SELJA

SELJA SELJE Koordinater 62.0487°N 5.2952°E Areal 0,81 KM2 Areal 1,6 KM2 Høyde 10 MOH Lenge 1,4 KM Befolkning 708 (2012) Bredde 1,5 KM Høyde 201 MOH Befolkning 5

TUNOLDTOMTEN PLASSERING / AKSER SOVECELLER

Kloster / Kirke

KIRKE Vannsamlingspunkt Besøk / Arbeid

Dyrket mark

Dyrket mark Tunold huset Låve

Hovedvei Tunold huset Låve Tunoldtomten Naust KLOSTER

Tomten kan deles i tre hovedsoner. Det nederste Den dramatiske topografien på øya har ført til Linjene viser hvordan vann beveger seg er forbeholdt dyrket mark. Eksisterende bygg en at gårdsbrukene har utnyttet det flateste partiet langs terrenget ut fra ett punktgrid på 2x2m. sone som er avsatt til besøkende og gårdsbruk. DYRKET MARK mot vannet til dyrket mark. Dette har ført til at TOMTEDISPONERING VANNSTRØMNING Vannsamlingspunkt plasseres i en naturlig En sone for klosteret er dannet på et naturlig gårdsbrukene er lagt opp mot fjellsiden. terrenggrop. platå i terrenget. ARBEID / BESØK

KLOSTERETS FORM KLOSTERGANGEN INTROVERT TYPOLOGI EKSKLUDERENDE KLOSTERTYPOLOGI / HOVEDGREP KLOSTERETS OPPBYGNING

Klosteret er tradisjonelt bygget opp som et kvadrat med en klosterhage i midten.Klostergangen ligger rundt hagen

og binder de viktigste rommene i klosteret sammen. OMGIVELSER Klosterkirken ligger som regel i nord med alteret vendt mot SAMFUNNET øst. De fire fløyene rundt klosterhagen har en tydelig funksjonsinndeling. Vestfløyen er reservert for besøkende på retrett, mens sørfløyen omhandler det kroppslige (corpus) som munkenes soveceller og refektoriumet som er munkenes spisesal.Østfløyen inneholder funksjoner som har med mentale(animus) sysler å gjøre, og her finnes blant annet kapittelsalen og biblioteket.

I nordfløyen ligger klosterkirken som er senteret for åndelige oppgaver(Spiritus). Kirken er normalt tredelt med et kirkeskip FORDELING AV ROM KIRKEN SKAPERVERKET NATURLIG BARRIERE for menigheten, et kirkekor for munkene og et hovedalter fremst. Klosterkirke Koret Klostertypologien har en introvert karakter med en sterk barriere. Dette uttrykket innebærer en utestengelse av samfunnet, Besøk (Kirkeskip) Hovedalter men skaperogså en distanse til naturen. Dette er en utfordring i vakre omgivelser som på Selja. Ved å prøve å fremheve kontakten med skaperverket kan naturen være med på å Retrett Sakristi + Kapittelsal skape den nødvendige barrieren mellom klosteret og 01 NORD/VEST AKSEN 02 OPPDELING DAG / NATT 03 KIRKEN / BØNN 04 BESØK / ARBEID samfunnet ellers. Klosteret legges som et ekstrovert volum Klosteret deles inn i rom som munkene Kirken legger seg mellom volumene En del for produksjon av varer og Reflektorium hvor den bruker den eksisterende trerekken oppholder seg i på dagtid og munkecellene som klosterets midtpunkt. Dette stikker klosterbutikk kompletterer en akse på tomten som beskyttelse mot øst, i egen bygningskropp. Volumene splittes seg frem som den mest utadvendte delen. fordelt på bønn/arbeid. og fjellveggen mot vest. over et fall i terrenget.

MONASTERY KEY ELEMENTS KLOSTERETS GRUNNELEMENTER REFERANSE TIL KLOSTERRUINER

Klostergangen omringer tradisjonelt kloster- Klosterhagen er i sentrum av klosteret. Stein brukes tradisjonelt i klosterbyggeri hagen og fungerer som hovedsirkulasjon i Klosterkirken er det viktigste bygget i klosteret. En vannkilde renner ned fra fjellet og gjennom Tradisjonelt har det som formål å trekke og representerer massivitet og det klosteret. Gangen brukes også til prosesjoner. Det markerer seg som regel med høyde og de gamle klosterruinene. I det nye klosteret lys inn i bygget. I det nye klosteret vris konstante. Dette motivet tas igjen i de KLOSTERHAGENMonastery garden KLOSTERGANGENCloisterI det nye klosteret er det i tråd med KLOSTERKIRKENChurchmaterialitet. I det nye klosteret er det plassert i SUNNIVAKILDEN samles vann fra fjellet og trekkes inn i klosteret STEIN / MASSIVITET bygget fra introvert til ekstrovert og gjør massive steinveggene og andre steder omtolkningen av klosterhagen vendt og sentrum av to hovedakser. hvor det renses og brukes som et synlig element. dermed omgivelsene til klosterhagen. i det nye klosteret. The garden is in the center of the traditional monastery. The The cloister typically enclosesplassert the garden på klosterets serving utside. the main The church is the most important building in a Monastery. Usu- typology of the new monastery inverts the program of the mon- functions in the monastery in addition to its use in processions. ally this is indicated through materiality and size. In the new astery so that it embraces its surroundings instead of a center. As the monastery garden is inverted, so is the cloister - making monastary the church is placed in the center where the profane it more extrovert than in a traditional monastery and holy axes intersect.

24 MUNKENES HVERDAG 23 1

22 2

1 3 2

Bønn r e l V Kirke N l e c

e

e v 4 SAKRISTI

0 k

r o

2 i

k S

g

o

n

e

Natt g

n

Soveceller a

t

e

g

i

r

or

e t

k t

e KJERNER

l 5 s

f

e

o l

19 R

K REFEKTORIUM

t

e

s

u

h

l

e

tt

i

p

a

k

r

e

l

l

e

k

te t o i

l ere b i st

B er i klo e k r i K dre sted e og an irk 6 8 K Kapittelhuset

1

Kirke

Dag Kir

S M k

a e

n e KLOSTERGANG

Sakristi u l

e le l

t r

A K 7

r l 7

Refektorium b o

e s Ab BIBLIOTEK / KAPITTELSAL i R d te

Arbeid 1 Kap ef rga

Kappitelsal b le

U k n Verksteder edens it t g

t te or Bibliotek e lh iet

Jordbrukslokaler n u

f se o K

t

s i r

R r t

Ø e k R

e e d

8

f

e

6

/ l

/ e

f

1

le k t A

u

t r

k

o

r b

t

r A e o

i

e i r

r d

b t

ie

e

t

i d

9

5 Fløyen inneholder alle de viktigste rommene i 1 I det gamle klosteret ble platåer bygd opp i munkenes hverdag. Munkene beveger seg Bestemte utsyn som en øy eller et tre stein som markerer seg som en skarp kontrast

alltid sammen og snakker ikke inne i klosteret. ble rammet inn av smale vinduer i det

1 til landskapet. Dette blir brukt for å tilpasse 0

4 DAGFLØYEN PLATÅER BESTEMTE BLIKK 1 Dette har resultert i en åpen planløsning gamle klosteret. Dette motivet tas igjen

seg terrenget i det nye klosteret.

med kjerner i midten og klostergangen rundt i biblioteket og sakristiet i det nye klosteret.

1 1

13 Platåene bygges opp av utsprengt stein.

1 2 som skaper økt kontakt med omgivelsene.

SELVFORSYNING Regnvann fra fjellet samles i basiner Svartvann føres til en biobrenseltank for å kunne gjenbrukes til oppvarming.

GRÅVANN DRIKKEVANN SVARTVANN GRÅVANN

Bibliotek

Rensing foregår via en kombinasjon av Etter rensing blir vannet naturlige og mekaniske prosesser ført tilbake til havet Munker skal kunne finansiere eget forbruk. Et mindre antall dyr vil gjøre at munkene For å være mest mulig uavhengig er selvforsyning For å oppnå dette vil de ha ansvaret for villsau kan produsere kjøtt- og melkeprodukter Klosteret skal kunne høste og gjenbruke vann. Solceller vil kunne gi munkene muligheten en viktig del av klostertilværelsen. Derfor er det som settes ut på øya. På denne måten kan munkene til eget forbruk. Gris er viktig i resirkulering Regnvann samles og rensesfor så å bli brukt til til å produsere energi til oppvarming og DYRKET MARK nødvendig å legge til rette for jordbruk, og et VANN VILLSAU produsere ullprodukter som kan selges videre. SOLLYS HUSHOLD OG FISK av restavfall, mens kyr vil produsere drikkevann eller irrigasjon. elektrisitet som dekker deler av eget forbruk. område på 22 mål på tomten er avsatt Dette vil også føre til at kulturlandskapet kjøtt og melk. Naustet bevares og brukes til dette formålet. på øya ikke gror igjen. i sammenheng med fiske. +KLOSTER

PROBLEMSTILLING HISTORIE SELJA

Monastery ruins

SELJA SELJE

Tunold site SELJA

SELJA SELJE Coordinates 62.0487°N 5.2952°E Area 0,81 KM2 Area 1,6 KM2 Elevation 10 MASL Length 1,4 KM Population 708 (2012) Width 1,5 KM Elevation 201 MASL Population 5

TUNOLDTOMTEN

Monastery / Church

Vannsamlingspunkt Visitors / work

Arable land

Arable land Tunold house Barn

Main road Tunold site Boathouse

Tomten kan deles i tre hovedsoner. Det nederste Den dramatiske topografien på øya har ført til Linjene viser hvordan vann beveger seg er forbeholdt dyrket mark. Eksisterende bygg en at gårdsbrukene har utnyttet det flateste partiet langs terrenget ut fra ett punktgrid på 2x2m. sone som er avsatt til besøkende og gårdsbruk. DYRKET MARK m ot vannet til dyrket mark. Dette har ført til at TOMTEDISPONERING VANNSTRØMNING Vannsamling spunkt plasseres i en naturlig En sone for klosteret er dannet på et naturlig gårdsbrukene er lagt opp mot fjellsiden. terrenggrop. platå i terrenget.

KLOSTERTYPOLOGI / HOVEDGREP

Klosteret er tradisjonelt bygget opp som et kvadrat med en klosterhage i midten.Klostergangen ligger rundt hagen og binder de viktigste rommene i klosteret sammen. Klosterkirken ligger som regel i nord med alteret vendt mot øst. De fire fløyene rundt klosterhagen har en tydelig funksjonsinndeling. Vestfløyen er reservert for besøkende på retrett, mens sørfløyen omhandler det kroppslige (corpus) som munkenes soveceller og refektoriumet som er munkenes spisesal.Østfløyen inneholder funksjoner som har med mentale(animus) sysler å gjøre, og her finnes blant annet kapittelsalen og biblioteket.

I nordfløyen ligger kloste rkirken som er senteret for åndelige oppgaver(Spiritus). Kirken er normalt tredelt med et kirkeskip for menigheten, et kirkekor for munkene og et hovedalter fremst. Klosterkirke Koret Klostertypologien har en introvert karakter med en sterk barriere. Dette uttrykket innebærer en utestengelse av samfunnet, Besøk (Kirkeskip) Hovedalter men skaperogså en distanse til naturen. Dette er en utfordring i vakre omgivelser som på Selja. Ved å prøve å fremheve kontakten med skaperverket kan naturen være med på å Retrett Sakristi + Kapittelsal skap e den nødvendige barrieren mellom klosteret og 01 NORTH / WEST AXIS 02 DIVISION DAY / NIGHT 03 CHURCH 04 VISITORS / WORK samfunnet ellers.

Reflektorium

KLOSTERETS GRUNNELEMENTER REFERENCES TO MONASTERY RUINS

Klostergangen omringer tradisjonelt kloster- Klosterhagen er i sentrum av klosteret. hagen og fungerer som hovedsirkulasjon i Klosterkirken er det viktigste bygget i klosteret. Tradisjonelt har det som formål å trekke klosteret. Gangen brukes også til prosesjoner. Det markerer seg som regel med høyde og lys inn i bygget. I det nye klosteret vris KLOSTERHAGEN KLOSTERGANGEN I det nye klosteret er det i tråd med KLOSTERKIRKEN materialitet. I det nye klosteret er det plassert i bygget fra introvert til ekstrovert og gjør omtolkningen av klosterhagen vendt og sentrum av to hovedakser. dermed omgivelsene til klosterhagen. plassert på klosterets utside.

24 MONKS ROUTINE 23 1

22 2

1 3 2

W Prayer r e l Church N l e c

e

e v 4 SAKRISTIA

0 k

r o

2 i

k S

g

o

n

e

Night g

n

Monk and visitor rooms a

t

e

g

i

r

or

e t

k t

e CORES

l 5 s

f

e

o l

19 R

K REFECTORY

t

e

s

u

h

l

e

tt

i

p

a

k

r

e

l

l

e

k

te t o i

l ere b i st

B er i klo e k r i K dre sted e og an irk 6 8 K Kapittelhuset

1

Kirke

Day Kir

S M k a e

n e CLOISTURE

Sakristia u l

e le l

t r

A K 7

r l 7

Refectory b o

e s Ab LIBRARY / CHAPTER ROOM i R d te

Work 1 Kap ef rga

Chapter room b le

U k n Workshops eden it t g

t te or Library e lh iet

Farm areas n us f

s e o K

t

s i r

R r t

e k

E R

e e

d

8

f

e

6

/ l

/ e

f

1

le k t A

u

t r

k

o

r b

t

r A e o

i

e i r

r d

b t

ie

e

t

i

d

9 5

1

1

0 4 1

1 1

13

1 2 DAY BRANCH

The plan of the day branch is designed based on the daily routine of the monks. The Cloisture space is widened during processions and the plan is as flexible as possible. The fact that silence is practiced at all times and that daily routines SELVFORSYNING Regnvann fra fjellet samles i basiner Svartvann føres til en biobrenseltank for are largely performed together creates a range of design å kunne gjenbrukes til oppvarming. possibilities that are integrated in the plan

GRÅVANN DRIKKEVANN SVARTVANN GRÅVANN

Bibliotek

Rensing foregår via en kombinasjon av Etter rensing blir vannet naturlige og mekaniske prosesser ført tilbake til havet Munker skal kunne finansiere eget forbruk. Et mindre antall dyr vil gjøre at munkene For å være mest mulig uavhengig er selvforsyning For å oppnå dette vil de ha ansvaret for villsau kan produsere kjøtt- og melkeprodukter Klosteret skal kunne høste og gjenbruke vann. Solceller vil kunne gi munkene muligheten en viktig del av klostertilværelsen. Derfor er det som settes ut på øya. På denne måten kan munkene til eget forbruk. Gris er viktig i resirkulering Regnvann samles og rensesfor så å bli brukt til til å produsere energi til oppvarming og DYRKET MARK nødvendig å legge til rette for jordbruk, og et VANN VILLSAU produsere ullprodukter som kan selges videre. SOLLYS HUSHOLD OG FISK av restavfall, mens kyr vil produsere drikkevann eller irrigasjon. elektrisitet som dekker deler av eget forbruk. område på 22 mål på tomten er avsatt Dette vil også føre til at kulturlandskapet kjøtt og melk. Naustet bevares og brukes til dette formålet. på øya ikke gror igjen. i sammenheng med fiske. CORPUS ANIMUS SPIRITUS CORPUS ANIMUS SPIRITUS CORPUS ANIMUS SPIRITUS CORPUS ANIMUS SPIRITUS

Logikken i organiseringen av en tradisjonell klosterplan er basert på Animus handler om det å tenke. Her har fokuset for biblioteket Spiritus handler om møtet mellom himmel og jord. menneskets tre grunnleggende behov; det mentale(Animus), og kapittelsalen vært å fremheve den fantastiske utsikten på øya. For å fremheve dette møtet er det lagt et glasstak i kirkerommet Logikken i organiseringen av en tradisjonell klosterplan er basert på det kroppslige(Corpus) og det åndelige(Spiritus). Animus handler om det å tenke. Her har fokuset for biblioteket Spiritus handler om møtet mellom himmel og jord. som skal kunne føre blikket oppover. menneskets tre grunnleggende behov; det mentale(Animus), og kapittelsalen vært å fremheve den fantastiske utsikten på øya. For å fremheve dette møtet er det lagt et glasstak i kirkerommet Logikken i organiseringen av en tradisjonell klosterplan er basert på Animus handler om det å tenke. Her har fokuset for biblioteket Biblioteket har en introvertSpiritus oghandler en ekstrovert om møtet del. mellom Kjernen himmel i midten og jord.er dannet det kroppslige(Corpus) og det åndelige(Spiritus). Hver av disse er viet en fløy i et tradisjonelt klosteret. Som regel ligger kirken i nord, av bokhyller og danner et rom for kontorsoner og større skrivebord. som skal kunne føre blikket oppover. Kirken er det viktigste rommet i klosteret, og dette skal komme frem i den menneskets tre grunnleggende behov; det mentale(Animus), og kapittelsalen vært å fremheve den fantastiske utsikten på øya. Biblioteket har en introvert og en ekstrovert del. Kjernen i midten er dannet For å fremheve dette møtet er det lagt et glasstak i kirkerommet det kroppslige(Corpus) og det åndelige(Spiritus). og representerer åndelige sysler i klosteret. I øst ligger blant annet kapittelsalen og Hoveddelen for sitteplasser som skaler lagt kunne mot føre øst blikkethvor utsi oppover.kten er vakrest. arkitektoniske fremtoningen. Ved å bruke tykke tette vegger med et glasstak Hver av disse er viet en fløy i et tradisjonelt klosteret. Som regel ligger kirkenbiblioteket i nord, som er viktige rom for mentale anstrengelser. Fløyen i sør tar seg av de av bokhyller og danner et rom for kontorsoner og større skrivebord. Her er kan roterende lameller skape mindre nisjer for enkeltpersoner Kirken er det viktigste rommet i klosteret, og dette skal komme frem i skalden dette kunne bringe himmelen nærmere. De harde flatene vil kunne skape og representerer åndelige sysler i klosteret. I øst ligger blant annet kapittelsalen ogBiblioteket har en introvert og en ekstrovert del. Kjernen i midten er dannet Hoveddelen for sitteplasser er lagt mot øst hvor utsikten er vakrest. arkitektoniske fremtoningen. Ved å bruke tykke tette vegger med et glasstak Hver av disse er viet en fløy i et tradisjonelt klosteret. Som regel ligger kirken i nord, kroppsligeav bokhyllerbehovene og representert danner et romav refektoriet for kontorsoner hvor munkene og større spiser. skrivebord. Kirken er detsamtidig viktigste som rommet at det rammer i klosteret, inn ogutsikten. dette skal komme frem i den en god akustikk noe som er viktig for den gregorianske sangen som munkene biblioteket som er viktige rom for mentale anstrengelser. Fløyen i sør tar seg av de Her er kan roterende lameller skape mindre nisjer for enkeltpersoner skal dette kunne bringe himmelen nærmere. De harde flatene vil kunne skape bruker i tidebønnene. og representerer åndelige sysler i klosteret. I øst ligger blant annet kapittelsalen og kroppslige behovene representert av refektoriet hvor munkene spiser. Hoveddelen for sitteplasser er lagt mot øst hvor utsikten er vakrest. samtidig som at det rammer inn utsikten. arkitektoniske fremtoningen. Ved å bruke tykke tette vegger med et glasstak en god akustikk noe som er viktig for den gregorianske sangen som munkene biblioteket som er viktige rom for mentale anstrengelser. Fløyen i sør tar seg av de Ved å knytte disseHer er begrepene kan roterende til omgivelsene lameller skape på tomt mindreen, girnisjer dette for føringer enkeltpersoner på ulike Kapittelsalenskal dette er senket kunne nedbringe i biblioteket. himmelen Munkene nærmere. samles De harde her flatenefor informasjon vil kunne skape opplevelser av naturen på Selja. og møter.Sitteplassene skaper et amfi med abbeden, klosterets leder, foran i bruker i tidebønnene. kroppslige behovene representert av refektoriet hvor munkene spiser. Ved å knytte disse begrepene til omgivelsene på tomten, gir dette føringer på ulike samtidig som at det rammer inn utsikten. Kapittelsalen er senket ned i biblioteket. Munkene samles her for informasjon en god akustikk noe som er viktig for den gregorianske sangen som munkene rommet. Dette er et viktig rom i klosteretbruker ihvor tidebønnene. munkene får informasjon om opplevelser av naturen på Selja. Corpus handler om det kroppslige. Her kommer naturen tett på. og møter.Sitteplassene skaper et amfi med abbeden, klosterets leder, foran i omverdenen, og utsikten er derfor rettet mot byen Selje. Ved å knytte disse begrepene til omgivelsene på tomten, gir dette føringer på ulike Kapittelsalen er senket ned i biblioteket. Munkene samles her for informasjon rommet. Dette er et viktig rom i klosteret hvor munkene får informasjon om opplevelser av naturen på Selja. Corpus handler om det kroppslige. Her kommer naturen tett på. og møter.Sitteplassene skaper et amfi med abbeden, klosterets leder, foran i omverdenen, og utsikten er derfor rettet mot byen Selje. rommet.I refektoriet Dette blir er grensen et viktig mellomrom i klosteret ute og inne hvor utvisk munkeneet når får en informasjon om Corpus handler om det kroppslige. Her kommer naturen tett på. del av fjellet kommeromverdenen, inn i bygget. og Det utsikten vil bli skåer derforret ut nisjerrettet sommot byenblir sitteplasser Selje. I refektoriet blir grensen mellom ute og inne utvisket når en og de ulike platåene fjellet skaper kan brukes til å fremheve hierarkiet i klosteret. del av fjellet kommer inn i bygget. Det vil bli skåret ut nisjer som blir sitteplasser I refektoriet blir grensen mellom ute og inne utvisket når en og de ulike platåene fjellet skaper kan brukes til å fremheve hierarkiet i klosteret. del av fjellet kommer inn i bygget. Det vil bli skåret ut nisjer som blir sitteplasser og de ulike platåene fjellet skaper kan brukes til å fremheve hierarkiet i klosteret.

REFECTORY LIBRARY / CHAPTER ROOM MONASTERY CHURCH The stone of the mountain seeps in to the monas- The library contains internal and external zones. The monastery church sticks out of a forest tery in the refectory. Tables and chairs are cut into The internal zones can be subdivided into offic- patch accentuating it as the monasteries link to the mountain creating a strong sense of tactility es and private study areas wheras the external the outside world and its connection to the town and accentuates the monasteries integration in zones emphasize the most spectacular views of across the bay. The deep-set stone walls on either the natural environment. the surrounding nature. The bookshelves func- side are inspired by the monastery ruins while the tion as the threshold between the two zones. The roof and the east and west side are light and open Chapter room is lowered beneath the library and creating a connection to the heavens above. has a visual connection to the town across the bay symbolizing the outside world. VANNSAMLING

VILLSAU

Vann samles fra fjellet og blir renset under kirken. Deretter blir renset vann brukt i klosteret. Overskuddsgråvann blir sendt videre ned og brukes som et synlig element i meditasjonsrommet og munkenes hage før det føres videre og blir brukt til å vanne urter og den dyrkede marken.

En bestand av villsau blir regulert av munkene REFEKTORIET på øya. Villsauen vedlikeholder kulturlandskapet og munkene bruker ull til å produsere produkter til salg og egenbruk.

Refektoriet er munkenes spisesal. Her blir overgangen mellom inne og ute oppløst når fjellet flyter inn i bygget. Nisjer blir skåret ut for å danne sitteplasser og taket følger vinkelen på landskapet. KIRKEROMMET

SOLCELLER

Kirkerommet skaper kontakt opp mot himmelen med et glasstak. Tredragere som spenner i kirkens lengderetning reflekterer lys ned i rommet.

Solceller plasseres på sagtanntaket over biblioteket. Indirekte lys kommer inn gjennom nordvente vinduer NIVÅ 5 KLOSTERKIRKE KLOSTER MUNKE- OG GJESTECELLER

NIVÅ 5 TEKNISKE ROM MEDITASJONSROM Urtehager VANNRENSEANLEGG

NIVÅ 4 VASKERI SYSTUE FLEKSIBLE MØBLER Vann og høyde skaper en sakral atmosfære Urter og småvekster dyrkes i i meditasjonsrommet. munkenes hage

NIVÅ 3 MEDITASJONSROM MUNKENS HAGE Biblioteket har en åpen planløsning hvor kontorsoner er avgrenset ved hjelp av møbler med innebygde skyvedører. NIVÅ 2 PRODUKSJONSAREALER LAGER PRODUKSJONSVARER

NIVÅ 1 PORTNERROM KLOSTERBUTIKK

LESENISJER

EKSISTERENDE BYGG TREREKKE

Lamellene inneholder lesebord ORDINÆR OPPSTILLING og benk som kan vippes ut for å skape individuelle lesenisjer.

Tunoldhuset blir brukt til gjestefunksjoner som samtalerom og besøksbolig. Låven blir utvidet og brukes til å lagre grønnsaker samt til å ha Trerekken foran refektoriet og noen dyr. sovecellene hindrer innsyn.

1,6m

Lameller kan roteres fritt og derfor kan de fungere som solskjerming og ramme inn utsyn

PROSESJONSOPPSTILLING

BIOBRENSEL 2,5m

Ved prosesjoner roteres lamellene for å hindre innsyn.

Svartvann fra klosteret går via et biobrenselanlegg som produserer strøm og renser vannet. STEINFLISER

Store steinfliser er et repeterende element fra bak kirken, meditasjonsrommet, munkenes hage og inngangspartiet. Mellomrommet mellom flatene lar vann strømme gjennom.