Aktualisering Av Legenden Om St. Sunniva Og Øyen Selja

TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 39

Aktualisering av legenden om St. Sunniva og øyen Selja:

Mellom diktning og historie

Torunn Selberg Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen. [email protected]

Abstract This article discusses actualizations of the legend about St. Sunniva, one of three Norwegian Keywords: saints. After a silence for several hundreds of years, this legend is today being revitalized in • Sunniva various ways, in materializations like monuments and pictures, as festivals, in songs and • saints poetry, as part of a Norwegian pilgrimage renaissance. The legend tells about an Irish • place making princess, escaping a heathen Viking suitor in a boat without oars and sails, landing on the • pilgrimage small island of Selja on the North-west coast of Norway where she died a martyr. The • historical legends Viking king Olav Tryggvason made the island a pilgrimage destination, and so it continued • transformations of to be during medieval times, and is today being revitalized in the re-telling of the narrative narratives about Sunniva. This article discusses how and why a medieval legend is being revitalized today, what contemporary trends and ideas does the legend talks to, and how are they expressed in the contemporary retelling of the legend.

I november 2017 hadde avisen Bergens vei. Og det er oppover. Vi kan ikke gi oss, Tidendes lørdagsbilag Magasinet en artikkel sier Årevik». Etter å ha uttrykt disse bekym- om Selje hotell som brant ned i 2016. De ringene og uten noen form for innledning tidligere eierne gjennom mange tiår var fortsetter artikkelen: «Legenden sier at en intervjuet om livsverket som nå lå i aske. irsk kongsdatter ved navn Sunniva kom til Artikkelen handler også om lokalsamfunnet øyen Selja for mer enn tusen år siden. Hun ytterst på den norske nordvestkysten, og de trosset en aggressiv vikingkonge som truet konsekvenser hotellbrannen har hatt blant henne til ekteskap, og seilte til vestkysten av annet for turisttrafikken til Selje. For Norge. Sunniva skulle bli vernehelgen for eksempel forteller båtføreren på «Kloster - Vestlandet og Bergens skytsengel» og fortel- båten» som tar folk med ut til øyen Selja og lingen avsluttes med: «Nå trenger Selje klosterruinene der, at trafikken er halvert og henne mer enn noen gang» (Nicolaisen turistsjefen forteller også om stor nedgang i 2017). antall besøkende og sier: «Men, bank i For journalisten aktualiserte ulykken bordet, når du er langt nede, går det bare en som rammet Selje legenden om den norske

Tidsskrift for kulturforskning. Volum 17, nr. 1 • 2018 39 TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 40

helgenen Sunniva, her referert i en form april 2017, som er en annen måte å fortelle som likner det som er blitt definert som om og minnes helgenen på. Feiringer er ofte «sagnnotis» (se for eksempel Johnsen 1980; både basert på, og forteller en historie. I Skjelbred 1998). En sagnnotis er en kort denne festivalen blir historien om Sunniva henvisning til fortellinger som de fleste i et gjenfortalt på ulike måter, som ved å navngi miljø er kjent med. Derfor er det ikke festivalen etter henne, eller når en konsert, nødvendig å fortelle hele historien, i dette som er del av festivalen, inneholder nye utsagnet er det heller ikke fortalt hvorfor sanger som gjenforteller den kjente legen - Sunniva ble helgen – som vanligvis er den. Slik kan også bare navnet «Sunniva» på sentralt i en helgenlegende. Det er antatt en festival gi mening til dem som kjenner felles kunnskap, og gir inntrykk av at jour- fortellingen. Samtidig er handlinger og nalisten regner med at leserne kjenner hendelser innenfor en slik feiring også med historien det henvises til. Det er et eksempel på å minnes Sunniva og med det historien på det folkloristen Birgit Hertzberg Johnsen om henne, festivalen henter mening fra (1980) har vist om hvordan et lokalsagn i fortellingen som del av den lokale iden- hovedsak ble tradert gjennom bruddstykker titeten. De to eksemplene viser at en av sagnet fordi det er en del av den lokale middelaldersk legende er levende i vår tid, kunnskapen. Hun har også vist hvor sannsynligvis etter flere hundre års taushet. I mangfoldig traderingen av et lokalsagn kan denne artikkelen vil jeg diskutere hvordan være. Konteksten for gjenfortellingen her er og hvorfor en middelaldersk helgenlegende ulykken som har rammet lokalsamfunnet kan få fornyet betydning i vår tid. gjennom hotellbrannen, og som også gir mening til utsagnet om at Selje nå trenger Sunniva mer enn noen gang. I det ligger det Selja og legenden om Sunniva en idé om at helgenen Sunniva er til gode Fortellingen om Sunniva finnes i tre middel- for lokalsamfunnet Selje. alderske versjoner, en latinsk versjon trykt i Legenden om Sunniva er knyttet til Acta sanatorium Selio, som var kirkens øyen Selja, del av tettstedet Selje. Fortel - offisielle versjon fra 1170, nedskrevet på lingen om henne har gjort øyen velkjent latin. Der er også en versjon fra 1190 ned - som pilegrimsmål, gitt den en plass i skrevet av den islandske munken Odd,1 del Norgeshistorien og i fortellingen om krist- av Olav Tryggvasons saga på latin og ningen av Norge. Det er også denne fortel- norrønt, samt en versjon i Flateyarbok, som lingen som har sørget for et økende antall inneholder sagaer om flere norske konger, besøkende til Selje i de senere tiår. Hen - og skrevet ned mot slutten av 1300-tallet visningen til Sunniva i en av dagens aviser er (Djupedal 1996; Steinsland 2012). Alle ett eksempel på hvordan en fortelling, tekstene er nedskrevet lenge etter at hend- tidfestet til 900-tallet aktualiseres, blir gjen- elsene fant sted og de gjengir ulike versjoner brukt og gir mening 1000 år etter at hend- og er på hver sin måte preget av ideologiske elsene det fortelles om fant sted. motiver, både religiøse og politiske skriver Den refererte artikkelen er et nylig religionshistorikeren Gro Steinsland i boken eksempel på Sunnivas og den middel- Mytene som skapte Norge (2012:164). Det alderske legendens aktuelle nærvær. Et annet som fortelles er at Sunniva var en from irsk er feiringen Sunnivafestivalen siste helg i prinsesse som nektet å gifte seg med en

1. Odd munks saga om Olav Tryggvason (Steinsland 2012:161).

40 Torunn Selberg TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 41

hedensk vikinghøvding og rømte i en båt uten årer og seil sammen med et følge av kristne kvinner og menn. De endte på Selja, hvor de fant ly i huler og hellere. Etter en stund trodde lokale folk at de fremmede huleboerne var skyld i at sauer på beite forsvant, og de ba den hedenske Håkon Jarl om at han måtte ta livet av de fremmede på øyen. Sunniva og hennes følgesvenner trakk seg lenger inn i hulen og bad til Gud om at de ikke måtte bli tatt av hedningene. De ble bønnhørt ved at Gud lot hulen rase sammen og stenge inngangen, og Sunniva og hennes følge ble aldri funnet i live. I dag er denne hulen kjent som Sunnivahola og i billedlige fremstillinger holder Sunniva en stein i armen, den er hennes attributt. En stund etter at hulen hadde rast sammen så noen sjøfolk et merkelig lys over øyen. Dette kom kong Olav Tryggvason som da residerte i Trondheim, for øre og i 996 satte han for første gang sin fot på Selja og fant liket av Sunniva helt og uten skrammer og omgitt av vellukt. Hun ble straks erklært som en kilde for mirakler og ble Norges første og den gang eneste helgen. Selja ble et pilgrimsted gjennom middelalderen. Det utviklet seg en Sunniva-kult (se Djupedal 1996; Steinsland 2012:156), og det ble sagt at Olav Tryggvason lot bygge en kirke for relikviene etter henne. Senere, sier fortellingen, ble relikviene flyttet til Krist - kirken i Bjørgvin, hvor de var inntil kirken ble totalt ødelagt i 1531. På begynnelsen av det 12. århundret ble det grunnlagt et benediktinerkloster på Selja, viet til den engelske munken St. Albanus. I 1068 ble Selja sete for det første bispedømme på Vestlandet og forble det i hundre år før det ble flyttet til Bergen. løpet av middelalderen hadde en strategisk Ruinene av Selja kloster mot Klosteret ble ødelagt i løpet av Svartedauden plassering mellom de viktige middelalder- Stadtlandet og Nordsjøen. på midten av 1300-tallet og var forlatt ved byene Bergen og Trondheim, med en god Foto: Krelme, CC-lisens. reformasjonen (Djupedal 1996). I dag står havn for de som ventet på vær til å runde klosterruinene der fremdeles på et sted som Stadt. gir inntrykk av sublim isolasjon, men som i

Aktualisering av legenden om St. Sunniva og øyen Selja 41 TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 42

Fortellingen om Sunniva gir Selja en varianter av fortellingen. En fortelling lever prominent plass i kristendommens historie i ikke videre av «seg selv». Fortellinger både Norge, og Selje er ofte referert til som stedet snakker til, og preges av sin samtid, den kan der den norske kirken ble født. Gro ha ulike meningslag som aktualiseres og får Steinsland sier det slik: ny betydning under skiftende historiske forhold (se for eksempel Anttonen 1997; Br. Det var gjennom opprettelsen av hellig - Alver 1962; B.G. Alver 1999; Eriksen og stedet på Selja at den kristne kirken ble Selberg 2006; Mathisen 1989; Solheim grunnfestet på norsk jord. Kirken må ha 1970). En god historie er aldri fortalt for hatt et stort behov for å etablere hjemlige første gang,2 en god historie vekker gjen- helligsteder i den tidlige kristningsfasen. kjennelse samtidig som den appellerer til og Selja kom til å fylle dette behovet, noe uttrykker aktuelle spørsmål. Den kan ha en som har fått enkelte til å kalle Selja et kjerne som er gjenkjennelig og av betyd- brohode i kristningsprosessen og riks- ning, samtidig som den har en plastisitet samlingen (Steinsland 2012:161). som gjør at den går i dialog med ulike grupper og nye ideer. Hvilke nåtidige strøm- Sunnivalegenden er altså ikke en hvilken ninger, tendenser og ideer kommer sammen som helst fortelling. Den har hatt en og gir mening til gjenfortelling og gjenbruk produktiv kraft som har satt ting i bevegelse, av en tusen år gammel fortelling? forårsaket viktige hendelser og den forteller Jeg ble kjent med Sunniva og Selja i om historiske personer av betydning. Et 2001, og det var særlig revitaliseringen av spørsmål som er reist mange ganger, er også Seljumannamesse3 som den gang fanget om den forteller om historiske begivenheter interessen (Selberg 2005; 2006; 2007a; og personer (se for eksempel Djupedal 2007b). Jeg var interessert i den revitaliserte 1996; Nilsen 2013). Fortellingen setter også feiringen som en form for festival, hvor pile- ting i bevegelse i vår egen tid, utover 2000- grimsvandring var et vesentlig innslag, noe tallet har Sunniva og historien om henne jeg oppfatter som lokalisering av en global igjen fått stadig økende oppmerksomhet, og revitalisering av pilegrimstradisjoner (se har ført til ulike aktiviteter. For eksempel er Reader 2017). Den årlige feiringen av to store jubileer av nasjonal karakter blitt Seljumannemesse første helgen i juli holdes feiret på Selja, blant annet på grunn av det fremdeles ved like, og samtidig utvikles det som fortelles i legenden (se Selberg 2005; stadig nye arrangement knyttet til Sunniva, 2006; 2007a). Hvorfor og hvordan blir en noe som innebærer at legenden fortelles på helgenlegende fra middelalderen revitalisert stadig nye måter; i referanser fra ulikt hold, i dagens Norge? Et spørsmål er om slike i festivaler, i den fornyete interessen for pile- gjenfortellinger er versjoner hvor aktuelle grimsstedet Selja, i materialiseringer, i ideer og strømninger får en plass, og om sanger og dikt, i kunst og bilder, Steinsland slike strømninger er med på å gjenskape (2012:156) er av den oppfatningen at det i

2. Sagt på seminar med Maria Warner i anledning Holbergprisen 2015. 3. «Helgenkulten på Selja ble etablert år 1000, og feiringa av martyrane vart kalla Seljumannamesse. Kulten omfatta i den første tida berre dei upersonifiserte seljumennene. Derfor ble kulten kalt Seljumannamesse og ikke Sunnivamesse. Dagen er med i kristenretten som ble vedtatt på tinget på Moster i 1024 og er en kirkelig festdag den 8. juli. Dagen skulle holdes hellig på samme måten som søndagen og de andre helgendagene. I de vel fem hundre år den katolske tiden varte, ble dagen feiret som en stor messe, og dagen var avmerket i de gamle primstavene» (Hoff et al. 2016:226).

42 Torunn Selberg TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 43

de seneste årene er skapt ny interesse rundt lenge sidan den irske kongsdottera måtte Sunniva og Selja tradisjonen, både i «forsk- flykte, men kanskje er historia om denne ning og folkeliv». Jeg vil i det følgende vise bestemte kvinna relevant også i dag?» (ibid.). noen eksempler på aktualiseringer av fortel- Konserten og presentasjonen av den lingen gjennom forskjellige uttrykksmåter. vektlegger Sunnivas mot i forbindelse med å legge ut på en farlig reise. I konsertomtalen fremheves den unge kvinnen Sunniva og Sunnivafestivalen som fortelling hennes følelser på måter som både viser til Strukturen i Sunnivafestivalen følger et ideer med lang kontinuitet, samtidig som tradisjonelt mønster; markeder som selger Sunniva gjenskapes og aktualiseres for et lokale produkter, konserter, vandringer moderne publikum. Slik blir festivalen en knyttet til stedets kulturhistorie. Et mer form for minneproduksjon, bygget rundt særegent innslag i festivalen er pilgrimsvand- fortellingen om Sunniva, hvor middel- ringer på øyen Selja, noe som kon kretiserer alderen gjenopplives i pilegrimsvandringen og levendegjør minner om legenden og ikke og hvor øyens betydning fremheves, men minst pilegrimsstedet fra middelalderen hvor dagsaktuelle ideer om sterke kvinner (Selberg 2008). Det som er blitt omtalt som også er et vesentlig innslag i tolkningen av pilegrimsrenessansen, også i Norge, er en Sunnivas reise. Det kan være både en kon - vesentlig årsak til den fornyete interessen for kret reise, men og en indre reise – populært Sunniva. Derfor ser vi også at pilegrimsvand- uttrykk for selverkjennelse og -utvikling. ring er et viktig element i feiringen av festivalen. Et annet innslag knyttet til Sunniva er konserten kalt «Sunnivas reise» – Sunnivaskulpturen: Materialisering av og programmet forteller at: «Tilhørerne til legenden konserten vil ta del i hennes reise fra Irland På forsiden av programmet for Sun niva - over havet til Selja hvor hun til slutt reddet festivalen i 2017 er et bilde av Arne seg selv og sitt følge fra hedningene når hun Mælands skulptur av Sunniva som ble ba om at steinen i hulen skulle falle over avduket i Selje i 2013. Hun står i Selje dem.» (Flatebø 2017). Her blir fortellingen sentrum i hvit marmor, og som så mange referert til på en måte som impliserer at andre kvinnelige skulpturer skuer hun publikum kjenner fortellingen, og historien utover havet, og mot øyen Selja. blir igjen fortalt i konserten og i en nylig Avdukingen av skulpturen var en stor komponert Sunniva sang. Om den blir det begivenhet i Selje og NRK Sogn og sagt: «Vi håper å gjenskape og forsterke Fjordane var på plass. Som ingress til repor- følelsene til en ung kvinne som har bestemt tasjen om denne hendelsen: «Endelig fekk seg for å krysse havet i en åpen båt» (ibid.) I Selje-folket avduka statuen dei har venta på presentasjonen av konserten blir legenden så lenge. Som eit symbol på legenda og gjenfortalt slik: «Publikum får bli med på historia vart statuen av St. Sunniva i dag Sunniva si reise, frå Irland, over havet, til avduka i Selje.» De forteller videre at en Noreg og til Selja, der ho til slutt bad om at kvinne fra Selja sa om skulpturen: «No har steinhellaren, i dag kjend som Sunnivahola, vi venta på ho og segna kan leve vidare. skulle rase over henne og følgjet hennar», Dette er eit viktig historisk augneblink. Eit fulgt av et spørsmål om fortellingens kunstverk skal stå til evig tid som eit minne aktualitet i dag: «[V]i skal skape stemningar om dei gamle segnene om St. Sunniva» som tek oss over 1000 år tilbake i tid. Det er (Hjetland 2013).

Aktualisering av legenden om St. Sunniva og øyen Selja 43 TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 44

Statuen av Sunniva. Foto: Atle Råsberg, CC- Som helgen har Sunniva selvsagt vært lisens. representert i skulpturer fra middelalderske kirker, velkjent er denne fra Austevoll, som nå I sin artikkel om sagnet om en lokal helt finnes i Universitetsmuseet i Bergen. Foto: i Leksvik i Trøndelag, skriver Birgit Hertzberg Nina Aldin Thune, CC-lisens. Johnsen (1980) at skulpturen av sagnhelten styrker fortellertradisjonen, men også fortellingen (Johnsen 1989:160). Skulpturen tradisjonens historisitet – den styrker ideen av Sunniva kan slik sett også oppfattes som en om at det som fortelles virkelig må ha funnet materialisering av fortellingen og blir en sted. Hun er av den oppfatning at skulpturen påminnelse om Sunnivas nærvær for dem er en stadig påminnelse om hendelsene som ferdes gjennom Selje sentrum. sagnet forteller om, hun skriver at folk I forbindelse med avdukingsseremonien simpelthen ikke får anledning til å glemme ble også Sunnivas vestnorske identitet

44 Torunn Selberg TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 45

understreket. Det ble sagt: «Hun er en ekte ført på steder av betydning i legenden. vestlandsk helgen: Modig, sterk og fri med Direktøren for Festspillene forklarer ideen håret stående rett ut i vinden» (ibid.). For på denne måten: mange betyr skulpturen at Sunniva er kommet hjem og «sagnet kan leve videre», Sunnivaprosjektet harmonerer med som en uttrykker det (ibid.). Reportasjene festspeltemaet vatn, reise og kvinne. om avdukingen av skulpturen viser hvordan Sunniva skal i si tid ha komme seglande legenden både blir gjenfortalt og ikke minst til Selja og vart siden Hordaland (sic) sin forsterket gjennom den inspirasjon som skytshelgen. Skjebnen hennar rommar statuen her gir. eit drama med ein sterk kvinneskapnad, som var klar til å ofra livet sitt for ei sak ho trudde på. Det er fint å kunne hylla Sunniva i sang og musikk Sunniva gjennom eit moderne kunstnar- I festivalen var sang og musikk et vesentlig leg uttrykk der publikum er inviterte innslag, og legenden om Sunniva er blitt med på ei ferd som både er ei indre og gjenfortalt i flere musikalske verk. I 2013 ytre reise (Vengen 2013). organiserte for eksempel Festspillene i Bergen i samarbeide med kommuner i Her blir legenden gjenfortalt på måter som Nordfjord Sunnivareisa som startet i Bergen. tematiserer aktuelle tema; som reise og Reisen startet ved stedet hvor Kristkirken bevegelse, og fremfor alt sterke kvinne- som en gang – ifølge tradisjonen – huset de figurer. hellige relikviene etter Sunniva lå, og med Legenden er blitt tolket musikalsk på Selja som endepunkt. Denne reisen blir en flere måter. I 2008 ble for eksempel påminnelse både om Sunnivas ferd og om Sunnivafestspela feiret med en nyskrevet den en gang så viktige forbindelsen mellom teaterkonsert kalt «Sunniva – lyset fra Selja», Bergen og Trondheim, hvor Selja var den med artister og skuespillere som Hanne viktigste havnen langs vestlandskysten. Krogh, Jan Werner Danielsen og Toralf «Middelalderens Piccadilly Circus» som Maurstad. Syngespillet ble fremført i presentasjonen av denne reisen sier. I et kloster-ruinene på Selja. Hanne Krogh skrev intervju med ruinforvalter Bjørn Jensen i på 90-tallet også en vise som hun kalte Fjordenes tidene sier han, at Selja har vært et «Sunniva», som handler om Sunnivas ferd senter i norgeshistorien og på kysten. «Jeg over havet. Krogh forteller at hun hørte liker å kalle det ‘vikingtidens Piccadilly historien om Sunniva for første gang da hun Circus’. I England er det et uttrykk som skulle holde konsert i Rørvik noe som hun heter at hvis du står lenge nok på Piccadilly mener ble en meget vellykket konsert; fordi Circus, så møter du alle du kjenner. Og sånn den «ble preget av den unge Sunniva og har det vært her på Selja og, hevder han».4 hennes skjebne», og hun sier om sangen om Til dette arrangementet ble det bestilt et «Sunniva»: «Noen sanger ber om å bli musikkverk «Sunniva – Kristi brur» av skrevet.» For «å bevare sangen i det norsk/ komponisten Therese Birkelund Ulvo. irske landskapet» ba Hanne Krogh den irske Konserten var en kombinasjon av ny komponisten Brendan Graham om å lage musikk og gjenfortelling av legenden frem - melodi. Hun forteller at når hun har gått i

4. www.fjt.no/kultur/2016/01/29/Han-startet-eventyret-på-Selja-12100953.ece, 29. jan. 2016, lest 24. februar 2018.

Aktualisering av legenden om St. Sunniva og øyen Selja 45 TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 46

land på Selja har hun «kjent på freden og I den katolske bloggen St. Sunniva av kraften som hviler over dette stedet. Som Selja skriver Ragnhild H. Aadland Høen om Olav Trygvassons menn må ha kjent det da Sunniva og hennes følge at: «Den hellige de så lyset fra Selja – og tok sine første skritt ånd blåste dem dit Han ville.» Selja er i oppover mot hulen».5 Slik ser Krogh seg selv denne meningen utvalgt, et helt særlig sted. i kontinuitet fra middelalderens begiv- At visse hellige steder har en gravitasjons- enheter på Selja, og hun samstemmer med kraft, at mennesker føler de blir dradd dit, er alle dem som beskriver øyen som noe en ikke uvanlig forestilling gjengitt i mange enestående. For Krogh har den fred og kraft, fortellinger, og gjerne knyttet til pilegrims- for andre er den magisk, et magnetfelt, et steder (se for eksempel Bowman 1973; sted for spesielle opplevelser. Reader 2014). Fortellinger kan omslutte steder med en særlig betydning, som når det fortelles at personer knyttet til en religiøs Sunniva i turisme og markedsføring tradisjon en gang levde, vandret og var del Den innledende fortellingen i denne av avgjørende hendelser der, skriver den artikkelen handlet om nedgang i antall britiske religionshistorikeren Ian Reader gjester til bygden Selja. Som så mange (2014). Slik kan stedene oppnå en særlig lokalsamfunn i vår tid satser også Selje på tiltrekningskraft og for eksempel bli pile- turisme, og i den anledning er Stiftinga grimssteder, slik Selja ble gjennom fortel- Santa Sunniva, Selje og Stadt etablert. Om lingen om Sunniva og Olav Tryggvason. Det seg selv sier stiftelsen at de har som formål å fortelles imidlertid om mange steder at det være et nav og en paraply for utvikling har hendt mirakuløse ting der, men for at de innen landskap, natur, kultur, kulturminner, skal bli til pilegrimssteder må det gjøres noe oppleving og reiseliv. Stiftingas visjon er at for at de skal bli – og forbli – eller gjenopp- Selja kloster og helgenanlegg, Selja og Stad stå som slike (ibid.:17). Fortellinger er en skal være det mest etterspurte reisemål for vesentlig del av pilegrimskultur, og fortel- besøkende som «søker det hellige vakre lingene og stedene må kultiveres og pleies i kombinert med en storslagen natur. Lyset, konkurranse med andre pilegrimssteder, legenda, livet og landskapet er element som hevder Reader. vil bli husket for alltid», blir det sagt.6 I stif - Revitaliseringen av pilegrimsstedet Selja telsespapirene blir legenden om Sunniva og legenden om Sunniva er eksempel på en kort gjenfortalt og øyen Selja blir omtalt slik kultivering, noe vi også ser vi i det som «heilagøya», mens det blir understreket nyetablerte prosjektet Kystpilegrimsleia, hvor at det største mysteriet på Selja er hoved- kystveien, eller havstrekningen mellom øyene personen selv, St. Sunniva. Fortellingen Kinn7 og Selja, blir omtalt som Sunnivaleia. aktualiseres her i forbindelse med moderne Om kystpilegrimsleia hevdes det at den ble kulturbasert turisme og stedsproduksjon brukt av middelalderens pilegrimer, at både basert på interessante fortider. På Selja er det norske og utenlandske pilegrimer valfartet særlig fortiden som pilegrimssted som her – enten for å reise hele veien til Nidaros brukes i moderne markedsføring av stedet, eller for å besøke mange av de lokale pile- slik vi ser i omtalen av Selja som «heilagøya». grimsmålene. Om Sunnivaleia heter det:

5. http://hannekrogh.com/musikk/tekster-og-kommentarer/sunniva/, lest 6. november 2017. 6. https://selje.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=276&FilId=3567%20, lest 6. november 2017. 7. Øyen Kinn utenfor Florø har en plass i noen versjoner av legenden hvor det fortelles at noen fra Sunnivas følge kom i land der.

46 Torunn Selberg TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 47

I dag kjem atter pilegrimar til Kinn og utan å redusere verdien av katedralen Selja. Sunnivaleia heiter den nye pile- (Helgesen i Bjelland & Selberg 2016). grimsleia frå Kinn til Selja. Ho er eit kystalternativ til pilegrimsvandringane i Stiftinga Sankta Sunniva, Selja og Stad fra innlandet. Dette er ei vandring over sjø 2015 har som formål å øke Seljas og land. Ei pilegrimsvandring langs muligheter for turisme, og er eksempel på norskekysten byr på andre opplevingar hvordan legenden og historien brukes og utfordringar enn innlandsrutene. Det innenfor stedsproduksjon og kulturarvs- vakre, men ville kystlandskapet, skore produksjon. Ved etableringen av stiftelsen tvers over av fjordar og med det mektige skrev avisen Fjordenes Tidende: «Stiftinga Atlanterhavet brusande inn rundt øyane Sankta Sunniva, Selja og Stad er opptatt av – som Kinn og Selja, byr på storslagen å sette Seljes historie på kartet. Dette får de natur, naturkrefter som fyller hjarta og god hjelp til fra legenden om Norges eneste sjel, men også roleg hav til ettertanke og kvinnelige helgen.»9 Legenden gjenfortelles refleksjon.8 og brukes i dokumenter knyttet til en moderne stiftelse med kommersielle formål. Prosjektene Kystpilegrimsleia og Sunniva - Jeg har her diskutert eksempler på gjen- leia handler om å fremheve det vestlandske fortellinger av Sunnivalegenden som er og med det andre pilegrimssteder og -veier hentet fra sammenhenger som spenner fra enn det som har vært satset på i en nasjonal katolske blogger og kunstneriske uttrykk til kontekst (se Mikaelsson 2018). Det er pile- kommunale og forretningsmessige doku - grimsleden opp gjennom dalene mellom men ter, kontekster hvor legenden gjenfor- Oslo og Trondheim som fra sentralt hold er telles og refortolkes og slik får nye meninger. blitt definert som den nasjonale pilegrims- Men hvorfor har legenden appell i dag, og i veien. Aktuell pilegrimskultur har sterke så ulike sammenhenger? islett av kulturturisme, og har med det sider som ikke handler om det religiøse, men tar karakter av markedsføring av steder som Øy og sted turistmål. Men det er sider som ikke synlig- På den katolske bloggen Sta. Sunniva av gjøres, om det kommersielle aspektet blir Selja skriver Ragnhild H. Aadland i et for tydelig kan det for noen bety at det innlegg om hellige steder: hellige profaneres. Dette illustreres i talen daværende ordfører i Selje holdt ved Alle som har vært her, på Selja – «den Pilegrimskonferansen i Selja i 2010: heilage øya» – vet at dette fortsatt er et helt spesielt, hellig sted, der det åndelige Den nasjonale satsinga på pilegrims- gravitasjonsfeltet formelig er til å ta og leiene og pilegrimsmål har mellom anna føle på. Til og med ikke-troende for - i seg som mål å få større verdiskaping i nemmer dette stedets hellighet. Det lokalsamfunnet av det som kulturarven ultimate beviset på at det faktisk finnes vår representerer. […] Vi veit at det kan hellige steder, får vi hver gang folk vere ei utfordring å gjøre børs av katedral kommer som turister og reiser som pile-

8. http://sunnivaleia.no/, lest 10. november 2017. 9. http://fjt.alda.no/bestillpluss?3&artRefId=14586531&12&aviskode=FT&targetUrl=http%253A%252F% 252Fwww.fjt.no%252F%253Fservice%253DpaywallRedirect%2526articleUrl%253Dhttp%253A%252F %252Fwww.fjt.no%252Fnyheter%252Farticle14586531.ece, lest 12. november 2017.

Aktualisering av legenden om St. Sunniva og øyen Selja 47 TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 48

grimer – altså hver dag. Da vet du at det grensete og unike ved øyer. Det distanserte er ikke bare er Genius Loci, men Den også en kvalitet ved øyer, historikeren John Hellige Ånd som har vært i aksjon. […] Gillis (2004) hevder at det er en gammel og vidt spredd idé at øyer ikke bare er skilt fra Gjennom over tusen år har Selja – den fastlandet i rom, men også i tid. Å reise til en sæle øya – tiltrukket seg pilegrimer, og øy er også å reise tilbake i tid. På Selja er fortsatt står ruinene av kloster- og helgen- middelalderen fremdeles til stede, og land- anlegget her på Selja som sterke vitner skapet helliggjøres gjennom fortellingen. om Norges første kristne tid. Som riks- Stiftinga St. Sunniva, Selja og Stadt antikvar Jørn Holme sa det da han var på omtaler Selja som «heilagøya». På den Selja: «Her finner vi de vakreste spor i det katolske bloggen Sta. Sunniva av Selja blir vakreste av landskap.» Eller som jeg sier Selja omtalt som hellig gjennom den tiltrek- det: Her har Gud satt spor etter seg.10 ningskraft stedet tildeles og som det sies ingen kan unngå å bli berørt av. Kommuni - Et vesentlig aspekt ved Sunnivalegendens kasjonsrådgiver og bloggskribent Raghnild aktuelle appell kan være at fortellingen på så Høen Aadland (2012) skriver for eksempel: mange måter handler om sted. Og ikke et hvilket som helst sted, men et sted som fanger Selja har en helt spesiell tiltrekningskraft, opp i seg mange verdier. Det handler om et en åndelig gravitasjonskraft som er så middelaldersk pilegrimssted som er gjenopp- sterk at selv ikke-troende fornemmer den livet gjennom fortellingen, farget av den og dras dit. Det hellige er så annerledes og hellige Sunniva, og med det blitt tildelt spesielt sterkt til stede på Selja at du må spirituelle kvaliteter med appell i vår tid. ha opplevd det hellige selv for å skjønne Fortellingen om Sunniva er ikke bare hva jeg snakker om.11 materialisert i den nylig avdukede skulp turen, men også i ruinene og landskapet på øyen og Øyen Selja fortelles som et sted hvor ikke minst i Sunnivahola, hulen hvor Sunniva fortiden er til stede, og er slik et møtested led martyrdøden og som har vært og er et mål mellom da og nå, et sted hvor fortid og for pilegrimer. En slik stedliggjøring gjør at nåtid møtes. Men det er også et møtested fortellingens begivenheter og personer frem - for her og der, for det irske fortelles også inn står som virkelige. Selja er Sunnivalegendens i landskapet gjennom legenden om narrative rom (se Eriksen 2017), og middel- Sunniva. Den forrige presten i Selja, Mikael alderen er fremdeles til stede der, materialisert Wohlberg (1996–2006) er av den oppfat- i ruinene, i landskapet, i stedene hvor legen - ning at på Selja er sløret som skiller denne den utspant seg. At fortidens begivenheter har verden fra Guds usynlige verden særlig tynt. funnet sted på øyen Selja gjør at fortiden og Landskapet på Selja minner om Irland, sier historien om Sunniva blir konsentrert og presten, med sine grønne enger mellom fjell fokusert. Øyen oppleves på mange måter og strender, og er av den oppfatning at fremdeles som den samme. Den svenske «både geografien og kirkehistorien knyttet etnologen Owe Ronström (2013) bruker til Sunnivalegenden skaper en nærhet til begrep som islandness og insularity om øyer – Irland og de keltiske områdene i vest. Jeg begrep som indikerer blant annet det av - føler meg i slekt med de keltiske kristne,»

10. http://stasunniva.blogspot.no/search/label/Selja, lest 24. april 2018. 11. http://stasunniva.blogspot.no/2012/09/dramatiske-uimotstaelige-selja.html, lest 18. november 2017.

48 Torunn Selberg TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 49

hevder han (Wohlberg 2001). I denne opp- irske bakgrunn inspirerer i dag til å se Selja fatningen er presten inspirert av ideer om som et hellig sted inspirert av keltisk keltisk spiritualitet. Det blir sagt at kelterne spiritualitet og kristendom. Pilegrimsøyen – var seg bevisst at de levde på selve grensen skapt gjennom legenden – aktualiseres i mellom den synlige og usynlige verden. dagens pilegrimsrenessanse. Dagens gjenfor- Gud – eller det hellige – var til stede over tellinger om Sunniva og gjenbruk av pile- alt, men kunne bli særlig knyttet til steder grimsøyen er i dialog med strømninger som som var karakterisert nettopp ved det stedsproduksjon, med vestlandsk identitet, nesten usynlige sløret som skilte dem fra med fortidens betydning i nåtiden, med den himmelen (Wood 1999; Harpur 2002:17; revitaliserte pilegrimsideen og ikke minst Power 2006; se også Selberg 2005). Når med idealet om selvstendige kvinner. presten tolker Selja som et hellig sted Tråder som indikerer forbindelser til knytter han Sunnivalegenden til en dagens alternative spiritualitet, til en inter- aktualisert og populær fortelling om keltisk esse for lokale fortider, til å fremheve spiritualitet som i dag finner resonans på Sunniva som en sterk kvinne som sto opp steder langt fra Seljas strender. Fortellingen for det hun trodde på, er alle vevet inn i de om keltisk spiritualitet er farget av respekt aktuelle gjenfortellinger av legenden. St for naturen, vektlegging av det kvinnelige Sunniva er fortalt som en kvinnelige helt, elementet i religionen og en bevissthet om hun sakraliserer øyen, står for en forbindelse tilværelsens åndelige sider, alt ideer som har til keltisk historie og spiritualitet, og gjennomslag i den moderne verden og som inspirerer lokalsamfunnet gjennom ulike vi kan finne igjen i dagens versjoner av feiringer. Legenden aktualiseres i alle disse Sunnivalegenden. Fremfor alt er det hevdet strømningene og fremføres som sang, som at en form for stedsbevissthet er sentral drama, som skulptur, som festival og som innenfor keltisk spiritualitet, uttrykt i pilegrimsvandring. Alt dette holder legen - vektlegging av hellige steder og pilegrims- den levende i en tid hvor middelalder, fortid vandring. Slik knyttes Selja til det keltiske – og stedsbevissthet er til stede, og fortellingen øyen blir ikke bare skapt av «før og nå», fremhever kvinners stolthet og mot, men og av «der og her». Ifølge geografen sammen med reisen og keltisk spiritualitet. Doreen Massey (2005) må steder forstås som hendelser og begivenheter og hun fremhever steders «sammenkastethet» (se Historisk sannhet? også Reme 2017). På Selja er både «da» og Fortellingen om Sunniva inneholder ele- «der» kastet sammen med «her» og «nå» og menter av både historisk og politisk betyd- gjennom dette gis øyen helt spesielle ning, og som følge av det spekulasjoner om kvaliteter som taler til mange aktuelle det historiske innholdet i legenden, først og strømninger, og gir fortellingen om fremst om Sunniva er en historisk figur (se Sunniva fornyet mening. for eksempel Nilsen 2013). Selve hendelsene I en fjern fortid var helgeners liv et det fortelles om er både sted- og tidfestet, mønster og ideal for kristne mennesker. noe som gir fortellingen et realistisk preg, Men også i dag fremheves sider ved Sunniva samtidig ikles begivenhetene en mytisk aura som gjør henne til et forbilde fordi hun som som når det fortelles at Gud lot hulen rase kvinne utviste et særlig mot når hun sto opp sammen, at den døde Sunniva var omgitt av for det hun trodde var rett i motsetning til velduft, eller som i senere fortolkninger: at det samfunnet forventet av henne. Hennes Sunniva ble blåst til Selja av Den hellige ånd.

Aktualisering av legenden om St. Sunniva og øyen Selja 49 TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 50

I legenden er det en spenning mellom doble prosjekt: å kristne landet og styrke historisk sannhet og diktet fortelling, mellom kongemakten. Politisk sett må det ha vært hva som muligens kan ha hendt eller ikke. En gunstig for Olav å kunne bruke funnene på slik spenning mellom det mulige og umulige Selja i kristningsprosessen, skriver hun holder en fortelling levende, gjør den inter- (Steinsland 2012:161). Det fortelles at essant i ulike sammenhenger og verdt å Sunnivas hellige levninger ble ført til diskutere og ta stilling til (se Degh & Kristkirken i Bergen da biskopsetet ble Vàszonyi 1971; Oring 1990). Bloggen Sta. flyttet, men disse er borte – og ingen vet Sunniva av Selja redigert av katolikken heller om de har eksistert, men på begynn- Ragnhild Aadland erklærer at historien om elsen av 80-tallet engasjerte Vestmannalaget Sunniva er både legende og realitet, og ingen i Bergen den synske Anna Elisabeth vet akkurat hvor grensene kan bli trukket. Westerlund til å rekonstruere Kristkirken og Kirken understreker at Sunniva og hennes søke etter Sunnivas grav på Holmen ved følge alle var virkelige mennesker som levde Bergenhus, og hun så hvor Sunnivas hellige et hellig liv og fikk en hellig død på Selja og rester var (Alver 2009:241). Søken etter er de første helgener vi kjenner i Norge. At realisme i fortellingen er stadig levende. fortellingen er materialisert i ruinene, i land- I artikkelen «Historisk segn og historisk skapet, i stedene hvor legenden utspant seg sanning» fra 1962, hevder Brynjulf Alver at forsterker følelsen av at dette er reelle hvis en ønsker å rekonstruere fortidens historiske begivenheter. Svaret på om dette er hendelser, er det andre kilder som er bedre sant eller ikke forsvinner i en fjern fortid med enn folkediktningen. Legender og sagn er mytiske dimensjoner. Men det mytiske blir diktning som presenterer fortidens hend- reelt når vi står i Sunnivahola hvor dramaet elser som episk drama, de formidler noe utspant seg. En slik sammenblanding av det annet og mer enn historiske saksopplys- mytiske og det virkelige, av muligheten for at ninger. De kan gi et fargerikt bilde av det som fortelles kan være sant, gir en kraft til fortiden, og Alver advarer mot å lete etter legenden som gjør den verdt å fortelle igjen historiske sannheter i folkediktningen. og igjen. Hendelser plassert i et grenseland Det er kanskje nettopp det episke drama mellom det historiske og mytiske, gir energi som Sunnivalegenden inneholder som har til fortellingers liv. virkning også i dag, gjør fortellingen produktiv Med den moderne historievitenskapens og dermed også gir grunnlag for nye tolk- inntog i midten av det 19. århundre begynte ninger. Aktuelle gjen-fortolkninger og -fortel- historikere å diskutere realitetene i Sunniva - linger viser at i noen sammen henger er legenden. P.A. Munch var den første til å historisk autentisitet mindre viktig enn den peke ut at kong Olav Tryggvason brukte sin mytologiske, religiøse og politiske rolle fortel- politiske kløkt da han fant rester etter linger om fortiden kan ha (Anttonen 1997). mennesker på Selja. Han trengte et pile- Sunnivalegenden er en fortelling som inne - grimssted og Selja var strategisk plassert for holder en plastisitet som gir mulighet for et slikt formål. I denne historiske fortolk- dialog med ulike grupper, samtidig som en ningen blir legenden om Sunniva og hennes gjenkjennelig kjerne er til stede i de ulike hellige følgesvenner diktning med et versjoner. nasjonalt og politisk formål (Djupedal Enten legenden er diktning eller historisk 1996:11). I tråd med dette hevder Gro sannhet så hadde legenden om Sunnivas reise Steinsland at Olav Tryggvason – etter å ha til, og død på øyen Selja mange og vesentlige blitt hyllet som konge – satte i gang sitt virkninger i middelalderen, og legenden

50 Torunn Selberg TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 51

virker igjen i vår egen tid. Om Sunniva er en Bjelland, Anne Karen og Torunn Selberg historisk person eller ikke, så har hun i dag en 2016. Kystpilegrimsleden – et ledd i tilstedeværelse for mange i Selje. Ved avduk- regionaliseringen av Vestlandet? I ingen av skulpturen av Sunniva sa Torkjell Akselberg et al. Region og regionaliser- Djupedal i Venner av Selja Kloster: «Det er jo ing. Perspektiv og praksis. Oslo, Novus på ein måte som at Sankta Sunniva kjem forlag, s. 191–212. heim til Selja».12 Og, aldri hadde vi trengt Bowman, Marion 1993. Re-inventing the henne bedre enn nå, som turistsjefen i Selje Celt. Religion nr. 23, s. 147–156. uttalte i avisartikkelen sitert her i innled- Bowman, Marion 1994. The Commodi - ningen. Sunniva har også i dag en tilstedevær- fication of the Celts. New Age/ Neo else som er betydningsfull for både enkelt- Pagan consumerism. Folklore in Use nr. mennesker og lokalsamfunn. 2, s. 143–152. Dégh, Linda & Andrew Vàzsonyi 1971. Legend and Belief. Genre, vol. IV, s. Litteratur 281–304. Aadland, Ragnhild H 2012. Dramatiske, Djupedal, Torkjell 1996. Selja. Kultur - uimotståelige Selja. http://stasunniva. historisk handbok. Førde, Selje forlag. blogspot.no/2012/09/dramatiske- Eriksen, Anne og Torunn Selberg 2006. uimotstaelige-selja.html, lest 24. april Tradisjon og fortelling. Oslo, Pax. 2018. Fjordenes Tidende. Opptatt av å la legenden Aadland, Ragnhild H 2015. Hva gjør leve videre. http://fjt.alda.no/bestill- hellige steder med oss? http://stasunniva. pluss?3&artRefId=14586531&12&avis- blogspot.no/search/label/Selja, lest 24. kode=FT&targetUrl=http%253A%252 april 2018. F%252Fwww.fjt.no%252F%253Fservic Alver, Bente Gullveig 1999. Det genvundne e%253DpaywallRedirect%2526articleU paradis: Oplevelse, fortolkning og for - rl%253Dhttp%253A%252F%252Fww tælling. I Bente Gullveig Alver et al. w.fjt.no%252Fnyheter%252Farticle145 Myte, magi og mirakel i møte med det 86531.ece, lest 12. november 2017. moderne. Oslo, Pax, s. 13–31. Fjordenes Tidende. Han startet eventyret på Alver, Bente Gullveig 2009. Anna Elisabeth Selja.www.fjt.no/kultur/2016/01/29/Ha Westerlund. En fortelling. Oslo, Spartacus n-startet-eventyret-på-Selja-12100953. forlag. ece 29. januar 2016, lest 24. februar Alver, Brynjulf 1962. Historiske segner, 2018. historisk sanning. Norveg vol. 9, s. 89–116. Flatabø, Tormod 2017. Sankta Sunniva si reise. Anttonen, Pertti 1997. Transformations of a Laurdag 29. april, under Sunnivafestivalen Murder Narrative: A Case in the Politics blir det konsert med Helgesenkoret. of History and Heroization. Norveg vol. Fjordabladet 21. februar 2017. http:// 40, nr. 2, s. 3–28. www.fjordabladet.no/ kultur/2017/04/21/ Anttonen, Pertti 2005. Tradition through Sankta-Sunniva-si-reise-14622236.ece, lest modernity. Postmodernism and the 6. november 2017. Nation-State in Folklore Scholarship. Gillis, John 2004. Islands of the Mind. How Helsinki. SKS. the Human Imagination Created the

12. https://www.nrk.no/sognogfjordane/—far-sankta-sunniva-heim-til-selja-1.11115984, lest 6. november 2017.

Aktualisering av legenden om St. Sunniva og øyen Selja 51 TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 52

Atlantic World. New York, Palgrave Reme, Eva 2017. Loft og kjeller. Det Macmillan. midlertidige og det evige. Tidsskrift for Hanne Krogh. http://hannekrogh.com/ kulturforskning nr. 2., s. 47–62. musikk/tekster-og-kommentarer/ sunniva, Ronström, Owe 2013. Finding their place: lest 6. november 2017. Islands as locus and focus. Cultural geog- Hjetland, Geir Bjarte 2013. Endeleg fekk raphies vol. 20, nr. 2, s. 153–165. Seljefolket avduka statuen dei har venta Selberg, Torunn 2005. The actualization of på så lenge. https://www.nrk.no/sognog- the sacred place of Selja and the legend fjordane/st.-sunniva-statuen-avduka-i- of Saint Sunniva. Arv. Nordic Yearbook of selje-1.11120247, lest 8. november Folklore vol. 61, s. 129–164. 2017. Selberg, Torunn 2006. Festivals as celebra- Hoff, Anna Marta et al. 2016. Kyrkjene i tions of place in modern society: Two Selje. Førde, Selja forlag. examples from Norway. Folklore vol. Johnsen, Birgit Hertzberg 1980. ‘Her Ulve 117, nr. 3, s. 297–312. Mand har revet Aar seksten Hundred Selberg, Torunn 2007a. Fortelling, festival Tolv’. Tradisjon, miljø og verdirelatering og sted. I Torunn Selberg og Nils Gilje – en sagnstudie. Norveg vol. 23, s. 155– (red.). Kulturelle landskap. Sted, fortelling 193. og materiell kultur. Bergen, Fagbok - Massey, Doreen 2005. For Space. London, forlaget 2007, s. 132–155. Sage. Selberg, Torunn 2007b. Mennesker og Mikaelsson, Lisbeth 2017. Historien viser steder. Innledning. I Torunn Selberg og vei i norsk pilegrimsrenessanse. I Nils Gilje (red.). Kulturelle landskap. Eldbjørg Haug (red.). Fra avlatshandel til Sted, fortelling og materiell kultur. folkekirke. Reformasjonen gjennom 500 år. Bergen, Fagbokforlaget, s. 7–20. Oslo, Spartacus forlag, s. 327–355. Selberg, Torunn 2014. Sagnet om Utrøst – Nicolaisen, Christian 2017. Banken la ned, en evig fortelling? I Line Esborg og Dirk politiet forsvant. Så brant hotellet. Nå Johannsen (red.) ‘En vild endevending av har turistene sluttet å komme til Selje. al virkelighet’. Norsk Folkeminnesamling i BT Magasinet. 11. november 2017. hundre år. Oslo, Novus Forlag. s. 343– https://www.bt.no/btmagasinet/i/gXK3 350. A/Banken-la-ned-Politiet-forsvant-Sa- Skjelbred, Ann Helene Bolstad 1998. brant-hotellet, lest 4. desember 1017. Fortellinger om huldra – fortellinger om Nilsen, Kari Berle 2013. Sankta Sunniva – oss. Oslo, Tano Aschehoug. er hun en historisk person? Masteroppgave Solheim, Svale 1970. Historical Legend – i kristendomskunnskap NLA Høg- Historical Function. Acta Ethnographica skolen, Bergen. Academiae Scientiarum Hungaricae, vol. Oring, Elliott 1990. Legend, truth and 19, s. 341–346. news. Southern Folklore vol. 47, s. 163– Steinsland, Gro 2012. Mytene som skapte 147. Norge. Myter og makt fra vikingtid til Power, Rosemary 2006. A Place of middelalder. Oslo, Pax forlag. Community. ‘Celtic’ Iona and Sunnivaleia. http://sunnivaleia.no, lest 24. Institutional Religion. Folklore vol. 117, november 2017. s. 33–53. Vengen, Eli Eikenæs 2013. Verdspremiere Reader, Ian 2014. Pilgrimage in the på Selje kloster. https://www.nrk.no/ Marketplace. London, Routledge. sognogfjordane/verdspremiere-pa-selje-

52 Torunn Selberg TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 53

kloster-1.11058306, lest 6. november ningens LIV-kurs 2000–2001. http:// 2017. www.keltiskfromhet.no/ressurser /2005/ Wohlberg, Mikael 2001. Keltisk tidebønn i oppgaver/tidebonner_mw.pdf, lest 28. Selja. Bakgrunn og ressursmateriale for april 2018. tidebønnsgudstjenest i Selje prestegjeld. Wood, Juliette 1998. Kelterne. Myter, kunst Oppgave i liturgisk videreutdanning i og levende symboler. Oslo, Grøndahl. rammen av Den norske kirkes prestefore-

Aktualisering av legenden om St. Sunniva og øyen Selja 53 TFK 2018-1 ombr8.qxp_Layout 1 31.05.2018 14:39 Side 54