Dialect Change in Western Norway – a Comparative Study of the Project Processes of Dialect Change

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Dialect Change in Western Norway – a Comparative Study of the Project Processes of Dialect Change Dialect Change in Western Norway – a comparative study of the project Processes of Dialect Change Lieke Maier 10534245 MA thesis (18 ECTS) MA Language and Society University of Amsterdam August 2019 Supervisor: prof. dr. A.P. (Arjen) Versloot Second reader: prof. dr. P.P.G. (Paul) Boersma Number of words: 19.935 Table of contents 1. Introduction ..................................................................................................................................... 3 2. Background ...................................................................................................................................... 3 2.1 Dialect areas .................................................................................................................................. 4 2.1.1 Western Norwegian ............................................................................................................... 7 2.2 Previous dialect studies ................................................................................................................. 9 2.3 Processes of Dialect Change-project ........................................................................................... 10 2.4 Hypotheses and predictions ........................................................................................................ 11 3. Method .......................................................................................................................................... 13 3.1 Dialects ........................................................................................................................................ 13 3.2 Classification of informants ......................................................................................................... 23 3.3 Linguistic variables ...................................................................................................................... 24 3.4 Presentation of linguistic variables ............................................................................................. 25 4. Analysis .......................................................................................................................................... 40 4.1 Category A ................................................................................................................................... 41 4.1.1 Traditional vs a new variant ................................................................................................. 42 4.1.2 High-status variety vs low-status variety ............................................................................. 44 4.2 Category B ................................................................................................................................... 46 4.2.1 Traditional vs new variant .................................................................................................... 46 4.2.2 High-status variety vs low-status variety ............................................................................. 49 4.3 Category C ................................................................................................................................... 49 4.3.1 Traditional vs new variant .................................................................................................... 50 4.3.2 High-status variety vs low-status variety ............................................................................. 51 4.4 Categories per linguistic variable ................................................................................................ 54 5. Discussion ...................................................................................................................................... 68 6. Conclusion ..................................................................................................................................... 70 References ............................................................................................................................................. 70 APPENDIX .............................................................................................................................................. 74 2 1. Introduction Dialect change in Norway and especially the question in which direction the change is going has in the last decades been the subject of a number of books and studies, and the interest for this subject is still undiminished. In recent years, several dialects in Western Norway have been studied and analysed within a project called Dialektendringsprosessar, ‘Processes of Dialect Change’ with the aim to get a better insight into the actual changes in the Western Norwegian dialect area. In order to reach this goal, dialect studies have been carried out in places where a similar study was carried out a generation ago. The results from the two studies are compared to see how the dialects have developed over these 30 years (Sandøy et al. 2007: 4). The results of the studies within the Processes of Dialect Change-project serve as the source for this paper. In the present study it is not one particular dialect, but rather the complete set of results that are used to answer the following question: what is changing in the language use of speakers of Western Norwegian dialects? Do the same linguistic variables turn up in different dialect studies? Is the change happening at the same pace or are some dialects ahead in the process of change? The structure of the paper is as follows. First, a background is given on the development of Norwegian dialects and important research that has been carried out, followed by a more extensive description of the project Processes of Dialect Change. Next, the hypotheses and predictions are presented, followed by the method that is used in this paper. As a consequence of using data from studies from the project, some methodological choices have already been made. The method elaborates on these methodological choices and how these issues are tackled. Then, the analysis is given, in which three categories are presented that each represent a different stage in the process of change of a linguistic variable. This chapter also raises the question on the direction of the changes within the dialects and the possible forces behind the changes. Lastly, discussion and conclusion complete the paper. 2. Background In this chapter a background is given on the Norwegian dialects. Firstly, 2.1 discusses the history of the dialects and the classification of the different dialect areas. 2.2.1 expands on the dialect area that stands in focus for this thesis, namely Western Norwegian dialects. Then, in 2.2 some previous relevant dialect studies are mentioned before turning to the project Processes of Dialect Change in 2.3, followed by hypotheses and predictions in 2.4. 3 2.1 Dialect areas It is difficult to put a number on how many dialects there are in Norway. From dialect to dialect there are no clear boundaries as to where one dialect stops and the other one begins. Single linguistic features have clearer isoglosses and are easier to define (Jahr 1990: 10). These isoglosses reflect the linguistic developments that affected the Norwegian language in the Middle Ages. In the 13th century, Old Norwegian was more or less a homogeneous language, but around 1600 the dialect areas were established as they currently still exist (Berg 2018: 165). Within a few hundred years, a number of far-reaching linguistic changes happened. In Old Norwegian there were already some geographical differences, mostly phonological, that were typical for Western or Eastern Norwegian. For example, consonant compounds were realized as mn, ft and fs in Eastern Norway (namn, eftir, refsing), and as fn, pt, and ps in Western Norway (nafn, eptir, repsing) (Berg 2018: 168). In the Middle Ages more considerable changes happened that affected the language structure at a deeper level. Most of the changes discussed below separate Eastern Norwegian from Western Norwegian. Phonology An important change that triggered many other developments is the quantity change. Old Norwegian had four possible stressed syllable combinations: a short vowel with a short consonant, a long vowel with a short consonant, a short vowel with a long consonant and a long vowel with a long consonant (VC, V:C, VC: and V:C:). In the quantity change, short syllables were lengthened and the overlong syllables were shortened, so that the options VC and V:C: disappeared. In general, in Western and Southern Norwegian the vowels were lengthened (V:C - /ve:t/) and in Northern and Eastern Norwegian, and also in the Western Norwegian city Bergen, the consonants were lengthened (VC: - /vet:/), and in the most northern part of Norway, both options were possible (Berg 2018: 171). One development that is crucial in the division of eastern and western dialects is level stress. In Eastern Norwegian, disyllabic words with a short consonant in the root syllable were under the effect of level stress, with an even stress on both the root syllable and the ending syllable. Because of this, the ending vowel was maintained and could even be lengthened. Disyllabic words with initial stress reduced the ending vowel to -e, or had apocope. In most modern dialects, level stress is no longer effective, but it can be traced back in the endings of infinitive verb endings and weak feminine substantives. In two areas in Norway the ending vowel was reduced to -e, independently of stress patterns. This happened in Northwestern Norway and in Southern Norway,
Recommended publications
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Utkast Besøksstrategi Jærstrendene LVO 2019
    Besøksstrategi for Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredninger og naturminner 2019 - 2025 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen 1 2 Besøksstrategi Jærstrendene Dette er den første besøksstrategi for Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredninger og naturminne i Randaberg, Sola, Klepp og Hå kommuner, Rogaland. Besøksstrategien bygger på informasjon hentet fra: - Verneforskriften - Forvaltningsplanen - Brukerundersøkelser - Dialogmøter med kommuner, Jæren Friluftsråd, Statens naturoppsyn, Rogaland fylkeskommune, Rådgivende utvalg for Jærstrendene, og regionale reiselivsaktører. Besøksstrategien presiserer i et visst omfang retningslinjer gitt i forvaltningsplanen, samtidig som det pekes ut behov for nye tiltak for en seksårig periode. Eksisterende kunnskap og forslag til tiltak er vist i en egen kartportal: https://www.temakart-rogaland.no/bsj Figur 1. Strandvolleyball på Sola strand. Foto: Fylkesmannen i Rogaland 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning ..............................................................................................................................................5 1.1 Bakgrunn ..........................................................................................................................................8 1.1.1 Prosjektansvar og medvirkning .................................................................................................8 1.2 Målsetting og forventning til besøksstrategi ...................................................................................9 1.2.1 Mål
    [Show full text]
  • Bioforsk-Rapport-2009-04-71.Pdf (1.987Mb)
    ”Mat fra Toten” Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 71 2009 Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Hovedkontor/Head office Bioforsk Øst Apelsvoll Frederik A. Dahls vei 20 Bioforsk Arable Crops Division N-1432 Ås 2849 Kapp Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Forfatter(e)/Author(s): Hans Stabbetorp Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 08.06.2009 Åpen 1210155 621.5 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 4(71) 2009 978–82–17–00508-7 31 2 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: ”Mat fra Toten” Per Odd Gjestvang og Ole Anton Hoel Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Toten, jordsmonn, klima, kvalitetsproduksjon av mat Korn, potet og grønnsaker Sammendrag: Publikasjonen omhandler geologi og jordsmonnsutvikling, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten. Se for øvrig omfattende sammendrag side 29-30. Land/Country: Norge Fylke/County: Oppland Kommune/Municipality: Østre Toten Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Ingvar Hage Hans Stabbetorp Innhold Toten………………………………………………………………………………………………………………………… 3 Østre Toten……………………………………………………………………………………………………… 3 Vestre Toten…………………………………………………………………………………………………… 3 Jordsmonnet
    [Show full text]
  • E39 Ålesund - Molde Parsell Vik - Julbøen
    E39 Ålesund - Molde Parsell Vik - Julbøen SAMRÅDSMØTE 23.9.2014 Planprosjektleder Rolf Arne Hamre og Lars Erik Moe AUKRA MIDSUND VESTNES MOLDE Planprosessen Trinn 1: Konseptvalgutredning 2011-2014 Trinn 2: Kommunedelplan 2013 Trinn 3: Reguleringsplan 2014-2016 07.04.2014 E39 Romsdalsfjorden KORT OPPSUMMERING TIDL. PLANPROSESS: KVU E39 Ålesund – Bergsøya (2011) Kvalitetssikret (2012) Fastsatt av regjeringen (2014) Vedtatt konsept 25.09.2014 PLANOMRÅDE KOMMUNEDELPLAN PLANOMRÅDE KOMMUNEDELPLAN KU – Forutsatt vegstandard KU - Vurderte konsekvenser (tema) Prissatte Ikke prissatte Andre konsekvenser konsekvenser konsekvenser • Konsekvenser i • Naturmiljø anleggsfasen • Trafikk • Landskap. • Grunnforhold • Støy • Kulturmiljø • Anleggskostnader • Regional utvikling • Samfunnsøkonomi • Nærmiljø og • Risiko og sårbarhet friluftsliv • Naturressurser 25.09.2014 REGULERINGPLANARBEIDET Hensikt: Skaffe et formelt plangrunnlag for å kunne etablere bru, tunnel og veg mellom Vik i Vestnes kommune og til Julbøen i Molde kommune. Eksempel på reguleringsplankart: Byggeplan + Kommunedel- KVU Regulerings-plan anbuds- Bygging plan/KU dokumenter REGULERINGSPROSESS (tidsplan) Samrådsmøte 23.9.2014 Oppstartsmøter med kommunene Molde, Midsund og Vestnes 23.-24.9. Videre optimalisering av veglinjer, bruer, tunneler, fyllinger og skjæringer. (Bl.A. Redusert stigning til 5 % i tunnelen og fire felt på julsundbrua) Kunngjøring av planoppstart ca. 20.10 flere varianter for trasé og kryssløsninger vurdert mer detaljert gjennomgang av vegstandard, fartsgrenser, gang-
    [Show full text]
  • Gro Kristiansen.Pdf
    KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING (KE) STYRKING AV KE I BERGEN KOMMUNE 24.oktober 2019 KOMPETENT | ÅPEN | PÅLITELIG | SAMFUNNSENGASJERT BERGEN KOMMUNE VIL: Tiltak 13: Etablere en synlig, velfungerende og tilgjengelig koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (KE). Tiltak 14: Utvikle et felles opplæringsprogram for kommunens ansatte om KE, individuell plan og koordinator, med særlig vekt på opplæring av koordinatorer. Felles for tre byrådsavdelinger BSBI, BBSI og BHO. Anita Brekke Røed, systemrådgiver koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (KE) Sentrale oppgaver for KE i kommunene • Sentral rolle i kommunens plan for habilitering og rehabilitering • Legge til rette for brukermedvirkning • Ha oversikt over tilbud innen habilitering og rehabilitering • Overordnet ansvar for IP og koordinator • Motta meldinger om behov for IP og koordinator (behov for langvarige og koordinerte tjenester) • Utarbeide rutiner for arbeidet med IP og koordinator • Oppnevning av koordinator • Kompetanseheving om IP og koordinator • Opplæring og veiledning av koordinatorer • Bidra til samarbeid på tvers av fagområder, nivåer og sektorer • Ivareta familieperspektivet • Sikre informasjon til befolkningen og samarbeidspartnere • Motta interne meldinger om mulig behov for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet – ledelsesforankret koordineringsarbeid BSBI BBSI BHO Koordinerende enheter (KE) En KE i hvert byområde Enhetsledere Systemrådgiver KE Systemkoordinator KE Deltagere i KE-møtene i fire byområder FYLLINGSDALEN/ LAKSVÅG FANA/ YTREBYGDA ARNA/ ÅSANE BERGENHUS/ ÅRSTAD Forvaltningsenheten Forvaltningsenheten Forvaltningsenheten Forvaltningsenheten Tjenester for hab/rehab Tjenester for hab/rehab Tjenester for hab/rehab Tjenester for hab/rehab Barne- og fam.tjenester Barne- og fam.tjenester Barne- og fam.tjenester Barne- og fam.tjenester Barnevern Barnevern Barnevern Barnevern Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Botjenester til utvhemmede Botjenester til utvh.
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications 2018 The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/pubs Part of the Genealogy Commons, and the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin" (2018). Faculty Publications. 694. https://digitalcommons.andrews.edu/pubs/694 This Book is brought to you for free and open access by Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE NORWEGIAN ANCESTRY OF OSCAR MARTIN REMINGTON; TRACING HIS ROOTS IN ROLDAL PARISH, HORDALAND COUNTY AND SULDAL PARISH, ROGALAND COUNTY, NORWAY AND TELLING THE STORY OF HIS FAMILY IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS MAUSTON, WISCONSIN AND BERRIEN SPRINGS, MICHIGAN 2018 1 The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin by Lawrence Wl Onsager is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License. --------------------Cataloging Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin.
    [Show full text]
  • Bicycle Trips in Sunnhordland
    ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Rehabilitering Utenfor Institusjon Innsatsteam
    Hvordan ta kontakt: Du kan selv ta kontakt med oss, eller du kan be helsepersonell l (institusjon, fastlegen, ergo- f Tjenesten tilbys dagtid mandag til fysioterapitjenesten, hjemmesy- Rehabilitering t kepleien) å henvise til oss. Tje- fredag. Det er ingen egenandel på nesten er organisert under Ergo- utenfor tjenesten Rehabilitering utenfor in- og Fysioterapitjenestene i Ber- institusjon gen Kommune: stitusjon i henhold til lov om kom- munale helse og omsorgstjeneste. Arna / Åsane (base Åstveit): 53 03 51 50 / 40 90 64 57 Bergenhus /Årstad (base Engen): Den som søker helsehjelp kan på- 55 56 93 66 / 94 50 38 14 Innsatsteam - klage avgjørelsen dersom det gis av- Fana / Ytrebygda (base Nesttun): slag eller dersom det menes at rettig- 55 56 18 70 / 94 50 79 60 rehabilitering hetene ikke er oppfylt. Klage sendes Fyllingsdalen/ Laksevåg (base Fyllingsdalen): 53 03 30 09 / 94 50 38 15 til Helsetilsynet i fylket og klagen skal være skriftlig (jfr. Lov om pasi- E-post: entrettigheter § 7-2). innsatsteam-rehabilitering@ bergen.kommune.no Rehabilitering utenfor institusjon Oppfølgingsperioden er tverrfaglig og Et ønske om endring innen funksjon, Innsatsteam-rehabilitering gir tjenes- aktivitet og/ eller deltakelse kan være ter til deg som nylig eller innen siste individuelt tilpasset og kan inneholde: utgangspunkt for rehabilitering. år, har fått påvist et hjerneslag eller Kartlegging av funksjon en lett/moderat traumatisk hodeska- Dine mål står sentralt i rehabilite- de. Målrettet trening ringsforløpet. Innsatsteam-rehabilitering er et tverr- Veiledning til egentrening og aktivitet faglig team bestående av fysiotera- peut, ergoterapeut og sykepleier. Samtale, mestring og motivasjon Egentrening og egeninnsats er viktig Oppfølgingen fra Innsatsteam– reha- for å få en god rehabiliteringsprosess.
    [Show full text]
  • Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden
    Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0 RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene.
    [Show full text]
  • Høyringssvar «Planprogram for Husnes Som Regionsenter»
    Husnes Vekst Postboks 170 5480 Husnes E-post: [email protected] Org. nr. 971 356 545 Høyringssvar «Planprogram for Husnes som regionsenter» Hordaland fylkeskommune vedtok 10.12.2014 «Regional plan for attraktive senter i Hordaland». Her vart Kvinnherad fastsett som eigen region med Husnes som regionsenter. Planen har eit hovudmål som seier: «Hordaland skal ha eit nettverk av attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvennleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket.» Vi har merka oss at det no snart er 4 år sidan fylkeskommunen gjorde dette positive vedtaket for Kvinnherad og Husnes. Samstundes er Kvinnherad i ein situasjon der folketal, alderssamansetjing, næringsliv, arbeidsplassar, kommunikasjonar og attraktivitet ikkje har slik utvikling ein kunne ønskja. Det er difor på høg tid at det vert sett tung fokus på og gjeve prioritet til dei viktigaste problemstillingane og moglegheitene Kvinnherad og Husnes har. Vi vil difor gjera framlegg om at følgjande vert iverksett snarast som ein uavhengig og parallell prosess til planprogrammet: Kvinnherad Formannskap opprettar snarast ei frittståande prosjektgruppe med medlemer frå næringslivet i regionen med Kvinnherad Næringsservice som sekretariat. Gruppa skal greia ut og koma med konkrete framlegg og innspel på m.a. følgjande: 1. Næringsliv, eksisterande og nytt - Kva kan gjerast for eksisterande næringsliv? - Korleis kan vi tiltrekkja oss nytt næringsliv (potensiale-utfordringar)? - Korleis gjera det attraktivt for næringslivet (kommunal
    [Show full text]