MENIGHETSBLADETMENIGHETSBLADET For

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

MENIGHETSBLADETMENIGHETSBLADET For MENIGHETSBLADETMENIGHETSBLADET for E I D E B R E M S N E S K O R N S T A D K V E R N E S Nr.. 22 JUNI 2015 62. årg ang I denne fagre sumarstid gå ut, mi sjel, og gled deg i vår Herres store under! Sjå hagen prydd med blomeseng, sjå garden med si grøne eng, og skog med li og lundar! 1. vers av salme 840 T Paul Gerhardt 1653 O Bernt Støylen 1923 M Nathan Söderblom 1916 Apokalypse - åpenbaring hetsbladet: Serie i menig Når vi blar opp i Bibelens siste bok merker vi at den skiller seg rmere på bibeltekster. Vi ser næ ut. Det er en apokalypse, en sjanger vi kjenner fra andre kristne Ragnhild har skrevet om teksten og jødiske skrifter. En apokalypse åpenbarer eller avslører noe med god hjelp fra Craig Koester i boka «Revelation and the end of all som er skjult, og tolker livet på jorda i lys av kunnskap om den things.» Eerdmanns, 20 01. himmelske verden og om fremtida. Den vil forsikre leserne om Bildene er hentet fra at Gud vil være trofast, til tross for det som skjer i verden, og at freeimages.com og bibelen.no leserne derfor bør være lojale mot Gud. Johannes' syn Johannes var på øya Patmos da skulle DYKK I Ånden kom over ham og han forstå hørte en stemme som ba ham det? skrive ned det han fikk se. Det Stemmen kom fra ´en som var gamle testamente klinger ofte i bak- lik en menneskesønnª - ordene grunnen. Det er sanger, profetier og BIBELEN kommer fra Jesus selv. Det er en forkynnelse. I kapittel 12 blir det krig vanlig oppfatning at Åp er skrevet i himmelen og den dramatiske kam- Åp 21,1-4 En ny himmel og en ny i perioden til den romerske keiseren pen mellom det gode og onde og jord Domitian (år 81-96), men det kan beskrives på ulike måter og med ulike Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den før- også ha vært tidligere. Boka begynner aktører. Så faller Babylon, lovsangen ste himmel og den første jord var borte, og havet med brev til sju menigheter med bryter ut i himmelen og Kristus kom- fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye oppmuntring og irrettesetting. mer som seierskonge. En engel stiger Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i Deretter får vi fortsette å følge ned fra himmelen og griper dragen / stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og Johannesí visjon i lyd og bilder: ´en Satan og binder ham fast i tusen år. jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: dør var åpnet i himmelen.ª Ulike Martyrene får regjere sammen med «Se, Guds bolig er hos menneskene. vesener priser Gud, og det skjer en Kristus. Så blir Satan sluppes løs igjen, Han skal bo hos dem, rekke symbolske handlinger. Vi leser men bare i kort tid før han overvin- og de skal være hans folk, om sju segl, sju basuner, sju skåler. nes for godt. Så kommer dommen, og og Gud selv skal være hos dem. Noe av symbolikken blir forklart deretter den nye himmelen og den Han skal være deres Gud. underveis - andre deler er er ikke like nye jorden. I siste kapittel hører vi Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og lett å tolke. Kanskje er det skrevet Jesu ord ´Se, jeg kommer snart!ª døden skal ikke være mer, med kodespråk slik at romerne ikke heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Hvorfor denne teksten? Teksten brukes ofte i begravelser. Den er vakker og forunderlig. Den kan gi trøst og håp. Samtidig åpner den for en rekke spørsmål. Hva skjer helt til slutt? Hvordan skal det hele foregå? I tillegg er Johannes åpenbaring ei bok som noen ganger for- virrer mer enn den opplyser Kanskje kan denne teksten hjelpe oss til å se det store bildet. Forslag til arbeid med teksten Les åpningskapittelet i Johannes åpenbaring og legg merke til hvordan boka presenteres. Les videre og legg merke til: Hvordan beskrives Jesus i Johannesí åpenbaring? Slå opp bakgrunnstekster for vår tekst: Jes 64,17; Esek 37,27; Sak 2,14 Når enden er god Tenk på dine omgivelser og ditt eget liv: hvilke Til alle tider har Johannes' beretning fulle siden av Gud. De siste kapitlene tårer og hvilken smerte finnes der? Kan teksten blitt tolket på ulike måter, enten om forteller at nyskaping og frelse for gi håp, og hvordan? samtida eller nåtida. Dyret i kapittel hele skaperverket er Guds mål. Alt 13 er for eksempel ofte blitt tolket blir gjort nytt. Johannes får se både om en den personen i samtida som en ny himmel og en ny jord. Smerte, Har du båt? man synes verst om. Det har blitt død og ondskap er borte: Det er ikke Mange synes det er kjemper mot Gud. regnet ut feilslåtte dommedager, og lenger onde krefter som motvirker kjedelig at det står i Med andre ord kan frykt for ulike tegn og hendelser har Gud. Her bor Gud midt i blant men- teksten av havet skal det hende at vi kan spredd seg. Så kommer disse ordene: neskene! Gud er en vi kan stole på, forsvinne! I Åp er nyte en dag på sjøen i ´Han skal tørke bort hver tåre fra og som bryr seg om oss. Selv om havet utgangspunktet det evige livet... Hvem deres øyneª. De har en annen virk- livet kan være fylt av kamper,ser Gud de onde kreftene som vet? ning på oss, og de viser den omsorgs- alltid det endelige målet. Menighetsbladet for Averøy og Eide PRESTENS Menighetsbladet hjørne Utgiver: Menighetsrådene Hjemom i Eide og Averøy - Velkommen hjemom! sier Sjømanns- Redaksjonskomite/styre: kirken til nordmenn langt hjemmefra.Vi Harriet V. Nerland, Marit Rangøy, burde kanskje si det oftere i kirken her Kari Sørdal (leder), og hjemme også. Ann Elisabet Gjersvik. På pinsedag sang vi en av Edvard Hoems sal- Redaktør: Tommy Stormo Kasserer:Ann Elisabet Gjersvik. mer under høytidsgudstjenesten i Kvernes Frivillige gaver til bladets drift kirke: mottas med STOR takk. SpareBank1Nordvest 3931.20.33775 No kallar sol og sommarvind. Bladets adresse: Postboks 18, Vårt liv spring ut, vår dag er lang. Bruhagen, 6538 AVERØY No lokkar hav og doggvåt skog, Grafisk produksjon: og fjerne hjarteklokkers klang. noe annerledes. Gode medarbeidere, preste- FriFoto - Tommy Stormo Far ut! Far ut! Kjenn himlens regn vikar Ingibjorg og vikarprest Leif, skal i løpet Tr ykk: Fræna Trykk, Fræna og skjelv i nattevindens sus. av sommeren gjøre sine siste tjenester hos KIRKENS FOLK I EIDE La auga gå mot ukjend verd, oss. Vi takker for innsats og gleder oss over Kirkekontor: tlf 71 29 61 84 og styr ditt steg mot ukjent hus. dere! Og til høsten gleder vi oss over å få ta eidemenighet.no imot en ny sokneprest for Kvernes og Sokneprest (75 %) Hoem forteller at denne salmen ble laget til Kornstad, Magne Hoem. Ragnhild Fuglseth Mob: 90635391 en inspirasjonssamling med temaet «Kom [email protected] hjem», og han noterte seg det paradoksale i at Ny kirkeordning og ny sokneprest: Dette Kirkeverge den som skal komme hjem, nødvendigvis er er helt alminnelige ting, men samtidig en Anne Lise Johnsen tlf 412 48 664 nødt til å dra av gårde først. Før man kan påminnelse om at det som kommer, alltid vil [email protected] komme tilbake til det kjente og trygge, må være litt annerledes enn det som har vært. Og Organist man legge ut i det ukjente. samtidig: Når vi sammen som kirke går inn i Anders Robert Sandvik På sett og vis er det alltid noe ukjent som lig- noe nytt, gjør vi det for at kirken fremdeles tlf 951 46 581/71 29 65 00 ger foran oss. Livet forandrer seg, den neste skal være et hjem å komme tilbake til, et åpent [email protected] dagen blir aldri som den forrige. Denne våren hus og et åpent fellesskap som vil ta imot oss Menighetsrådsekretær/ har vi merket det på en annen måte enn van- på Kristi vegne. klokker/trosopplærer lig i kirkene våre også. I Den norske kirke Så til Ingibjorg og Leif: Velkommen hjem til Tommy Stormo arbeides det for tiden helt konkret med net- kirke der hvor veien går videre! tlf 71 51 63 44 / 909 56 111 topp det ukjente - for ettersom arbeidet med Til Magne: Velkommen hjem til kirken i [email protected] å løse båndene mellom stat og kirke fortset- Averøy og Eide! Og til oss alle sammen: [email protected] Velkommen hjem til kirke - om den styres av ter, må kirken komme nærmere en ny kirke- KIRKENS FOLK I AVERØY konge eller kirkemøte er det den samme Gud ordning, en ny måte å organisere seg på. I den Kirkekontor:Tlf 71 51 33 88 som møter oss og åpner sin favn for oss. Som gamle statskirken var det kongen i statsråd man/ons/tors. 10.00-14.00 vi sang i Kvernes på pinsedag: som forankret kirkestyre, kirkerett og alt som v/sekretær Åshild Sundsøy. skal til for at noe slikt som et kirkesamfunn Kom heim, kom heim til faders hus! [email protected] skal fungere fra dag til dag. Nå må det bli Var synda stor, er nåden stor. www.kirkeniaveroy.no annerledes. Menighetsråd og fellesråd har Og himlens glede blir eit brus Sokneprest (for hele Averøy) drøftet høringsspørsmål fra sentralkirkelige av tusen venger over jord. Sigurd Andreas Widvey Haugen organer, og sagt sitt om hvordan man tenker God sommer! 71 5134 02/950 70 027 at en ny kirke skal organiseres og styres.
Recommended publications
  • Folketeljing 1900 for 1552 Kornstad Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 1552 Kornstad Digitalarkivet 26.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 59 Etternamnsregister ........................ 73 Fødestadregister ............................ 87 Bustadregister ............................. 101 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Anne R Johnston Phd Thesis
    ;<>?3 ?3@@8393;@ 6; @53 6;;3> 530>623? 1/# *%%"&(%%- B6@5 ?=316/8 >343>3;13 @< @53 6?8/;2? <4 9A88! 1<88 /;2 @6>33 /OOG ># 7PJOSTPO / @JGSKS ?UDNKTTGF HPR TJG 2GIRGG PH =J2 CT TJG AOKVGRSKTY PH ?T# /OFRGWS &++& 4UMM NGTCFCTC HPR TJKS KTGN KS CVCKMCDMG KO >GSGCREJ.?T/OFRGWS,4UMM@GXT CT, JTTQ,$$RGSGCREJ"RGQPSKTPRY#ST"COFRGWS#CE#UL$ =MGCSG USG TJKS KFGOTKHKGR TP EKTG PR MKOL TP TJKS KTGN, JTTQ,$$JFM#JCOFMG#OGT$&%%'($'+)% @JKS KTGN KS QRPTGETGF DY PRKIKOCM EPQYRKIJT Norse settlement in the Inner Hebrides ca 800-1300 with special reference to the islands of Mull, Coll and Tiree A thesis presented for the degree of Doctor of Philosophy Anne R Johnston Department of Mediaeval History University of St Andrews November 1990 IVDR E A" ACKNOWLEDGEMENTS None of this work would have been possible without the award of a studentship from the University of &Andrews. I am also grateful to the British Council for granting me a scholarship which enabled me to study at the Institute of History, University of Oslo and to the Norwegian Ministry of Foreign Affairs for financing an additional 3 months fieldwork in the Sunnmore Islands. My sincere thanks also go to Prof Ragni Piene who employed me on a part time basis thereby allowing me to spend an additional year in Oslo when I was without funding. In Norway I would like to thank Dr P S Anderson who acted as my supervisor. Thanks are likewise due to Dr H Kongsrud of the Norwegian State Archives and to Dr T Scmidt of the Place Name Institute, both of whom were generous with their time.
    [Show full text]
  • Norges Fiskerier 1958 Fishery Statistics of Norway OGES OISIEE SAISIKK II 17
    oges oisiee saisikk ekke I og II Norway's Official Statistics, series XI and XII ekke I yk 1959 Nr. 339 Lennsstatistikk 1957 Wage statistics - 340 Norges handel 1957 Del II Foreign trade of Norway Part II - 341 Jordbruksstatistikk 1958 Agricultural statistics - 342 Statistisk årbok 1959 Statistical yearbook of Norway - 343 Sinnssykehusenes virksomhet 1957 Hospitals for mental disease - 344 Undervisningsstatistikk 1956-57 Statistics on education - 345 Folkemengdens bevegelse 1957 Vital statistics and migration statistics - 346 Norges jernbaner 1957-58 Chemins de fer noragiens - 347 Skogstatistikk 1953-1956 Forestry statistics - 348 Kredittmarkedstatistikk 1957 Credit market statistics - 349 Norges industri 1957 Industrial production statistics - 350 Varehandelsstatistikk 1957 Distribution statistics - 351 Samferdselsstatistikk 1959 II Transport and communication statistics II - 352 Alkoholstatistikk 1958 Alcohol statistics - 353 Syketrygden 1958 Health insurance ekke II yk 19 Nr. 1 Økonomisk utsyn over året 1959 Economic survey - 2 Lønnsstatistikk 1958 Wage statistics - 3 Norges kommunale finanser 1955-56 og 1956-57 Municipal finances - 4 Elektrisitetsstatistikk 1957 Electricity statistics - 5 Skogavvirking 1955-56 til 1957-58 Roundwood cut - 6 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 I Tabeller Census of forestry I Tables 7 Telegrafverket 1958-59 Telegraphes et taephones de l'Etat 8 Forsikringsselskaper 1958 Sociele's d'assurances 9 Norges bergverksdrift 1958 Norway's mining industry - 10 Norges postverk 1959 Statistique postale -
    [Show full text]
  • Sykehus I Nordmøre Og Romsdal 2020
    Sykehus i Nordmøre og Romsdal 2020 - en samfunnsøkonomisk analyse av to sykehus kontra ett fellessykehus. HOVEDRAPPORTEN Kommunekonsult 2020 Bjarne Jensen, Professor emeritus forvaltningsøkonomi John A. Ødegård, Statsautorisert revisor. Ingrid Uthaug, Høgskolelektor Høgskolen i Molde Sykehus i Kristiansund og Molde eller fellessykehus på Hjelset – samfunnsøkonomisk analyse Rapporten er utarbeidet av Kommunekonsult AS Forfattere: Professor emeritus Bjarne Jensen Høgskolelektor Ingrid Uthaug Statsautorisert revisor John A Ødegård Fødekapittelet (kap 9) er utarbeidet av samfunnsøkonom Karin Ibenholt og Leder av Bunadsgeriljaen Anja Cecilie Solvik Innholdsfortegnelse: Sammendrag . 3 Forord kommunekonsult . 4 Forord bunadsgeriljaen . 5 1 . Oppsummering av analysen og konklusjon . 7 2 . Nærmere om problemstilling og tidligere analyser . 10 3 . Sykehushistorikk Nordmøre og Romsdal . 15 4 . Nærmere om behov og kapasitet sykehustjenester for Nordmøre og Romsdal . 20 5 . Økonomisk bæreevne, kostnader og økonomisk sammenligning fellessykehus kontra sykehus i begge byenene . 27 6 . Kvalitet sykehustjenestene – fellessykehus kontra sykehus i begge byene . 36 7 . Andre viktige faktorer ved fellssykehus kontra to sykehus . 42 8 . Sykehus i Kristiansund og Molde i nasjonal og regional sykehusstruktur . 45 9 . Sammenligning av fødetilbudet ved dagens to sykehus og planlagt tilbud ved fellessykehuset . 50 10 . Konklusjon . 78 Referanseliste . 79 2 HOVEDRAPPORT: SYKEHUS I NORDMØRE OG ROMSDAL 2020 Sammendrag I denne analysen sammenlignes Fellessykehus for Nordmøre og Romsdal (SNR) på Hjelset i Molde med å beholde sykehusene både i Molde og Kristiansund . Samfunnsøkonomisk kommer sykehus i begge byene klart bedre ut enn Fellessykehuset . I en nåverdiberegning av de faktorene som kan tallfestes økonomisk – investeringskostnader, driftskostnader og transportkostnader – kommer Fellessykehuset ut med negativ nåverdi på mellom en og to milliarder kroner avhengig av forutsetninger og alternativ for Fellessykehus .
    [Show full text]
  • Menighetsbladet Nr. 1/2017
    MENIGHETSBLADETMENIGHETSBLADET for E I D E B R E M S N E S K O R N S T A D K V E R N E S Nr.. 11 APRIL 2017 64. årgang Han er oppstanden, halleluja! Lov Ham og pris Ham, halleluja! Jesus, vår Frelser, lenkene brøt. Han har beseiret mørke og død. Lov Ham og pris Ham, vår Frelser og venn, han som gir synderen livet igjen. Halleluja! Vi skyldfrie er! Halleluja! Vår Jesus er her! (1. strofe og refreng av salme 204 i Norsk Salmebok. (Av Bernhard Kyamanywa/ Tanzaniansk melodi) Ny serie om bedehusene på Averøy og Eide Vi håper våre lesere kan hjelpe oss med å skaffe litt eller mer eller mye informasjon, Kårvåg bedehus omtrent som dette, eller andre histori- er/dokumentasjon på bedehusene på Averøy eller Eide. Tommy redaktør Bedehusene i kapell i 1934) Averøy Kjønnøy, Sandøya Sveggen, Futsetra, Solhøgda, Kirkevågen Bedehusene i Ekkilsøy kristelige Eide forsamlingshus, Vevang, Lyngstad, Bruvoll, Klippen Bolli,Visnes, Strand, Rokset, Meek, Stene, Øyen, Nås, Nås Lillemork, Kårvåg gamle bedehus, Eide Bådalen, Henda, Langøy (som ble Vet du om flere? Bedehuset slik det ser ut i dag. (Fotos besørget av Dagny Vågen) Bedehuset på Kårvåg ble bygget i 1925. enn det er i dag. Bedehustomta ble gitt i gave fra Vållå Det kan en se på (Kummervold). Bedehuset på Kårvåg er et bilder vi har funnet av de bedehusene her omkring som har til denne saken. vært og er mye i bruk. I alle år har det vært I dag er det på- møter, stevner, søndagsskole, basarer, bar- bygd med nytt inn- neforening, juletrefest og mange andre gangsparti og toa- arrangementer.
    [Show full text]
  • – Historien Bak
    KOSTKOFFERTEN – historien bak Rapport april 2015 1 Innhold 4 Forord 5 Sammendrag 6 Bakgrunn – hvorfor søkte vi om å få lage bedriftsintern opplæring? 7 Målsettingen for prosjektet 8 Organisering av prosjekt 10 Change of plans – aha-opplevelser som førte til endring i prosjektet 12 Produktutvikling 14 Tema og faginnhold i de 5 samlingene 15 Filmene 16 Erfaringer fra bruk i egen kommune 17 Overføringsverdi til andre deler av helsetjenesten og til andre tema? 18 Oppsummering 3 Forord I 2010 ga Helsedirektoratet ut «Nasjonale faglige retnings- Vår målsetting med Kostkofferten er at den skal føre til linjer for forebygging og behandling av underernæring». kompetanseheving hos ansatte som igjen vil gi en økt Retningslinjene retter fokus på både identifisering, forebyg- kvalitet til våre tjenestemottakere. Kristiansund kommune ging og behandling av pasienter som er underernært eller har valgt å etablere et ernæringsnettverk for å tilstrebe både som er i en ernæringsmessig risiko. kompetanse heving og -mobilisering. Rokilde sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Vi vil med denne rapporten fortelle om hvordan vi har Romsdal (USH) har utviklet konseptet «Kostkofferten» – en utviklet konseptet «Kostkofferten» og ønsker på denne måte bedriftsintern opplæringspakke. En operasjonalisering av å inspirere andre til å fokusere på ernæring til pasienter i veilederen – å få omsette faglige retningslinjer til praktisk sykehjem. handling. Det å få lov til å delta i både konsept- og produkt- utvikling har vært en ny og lærerik erfaring. Det er ikke bare Takk til alle som har bidratt til utvikling av «Kostkofferten»! det fagprofesjonelle innholdet som man må ta stilling til, men også det estetiske ved produktdesign.
    [Show full text]
  • Averøy Eide Fræna
    Strand/Beach/ Overnatting & Servering Strand Accommodation & Restaurants Tømmestasjon/ Übernachtung & Kulinarisches Kristiansund Waste emptying station/ Goma- Entsorgungsstationen Attraksjoner & Gjøre Kirklandet landet Båtskyss/Boat transport/ Attractions & Do Attraktionen & Aktivitäten Øksenvågen Boot transport Bomstasjon Toll-plaza Bomstasjon DNT hytter Toll-plaza Bomstasjon/Toll road/ Sveggen Mautstrassen DNT cabins 8 UTVALGTE ATTRAKSJONER I Ramnfjorden 21 37 2 Nordlandet 8 SELECTED SIGHTS IN Hestskjær Bremsnes www.visitnorthwest.no 20 2 19 6439 Langøyneset Ekkilsøya 16 Vadsteins- 4 km vika Midtfjordsleia AVERØY 18 Bruhagen Frei 36 Freikollen Kvitholmen 38 Atlanterhavsvegen EIDE 2 1 Kårvåg 1 8 213 28 17 64 285 Vevang Lauvøy- 3 1529 29 Ristuva 13 fjorden Nedre 23 Folland Vebenstad 10 663 FreiFRÆNA Farstad 25 4 5 Freifjord- 4 Kvernes tunnelen Hustadvika 4 307 Sjurvarden Averøya 4 KVERNES STAVKIRKE/ 8 635 Mek- 64 STAVE CHURCH Hustad Lyngstad Kvernes stavkirke er en av Norges yngste 35 knøken Vikan Melen Visnes stavkirker, fra ca. 1300. Kirken har bl.a. en malt Kornstad rankedekor i skipet og bibelske motiv i koret. FV 235 Kornstadfjorden Steinsgrenda Mekgrenda 22 Kvernesfjorden Altertavlen er fra 1475. Ågrenda Kvernes stave church, dating from approx. Ersholmen 1300 AD., is one of the youngest of the Norwegian Silnes 181 stave churches. 1 3 Fræna Gjemnes Eide Stokknoken Bud Raudtua Silset 3 6 8 664 64 Knutset 5 GAMLE KVERNES BYGDEMUSEUM/ Bjørnsund OLD KVERNES RURAL MUSEUM 34 Sevika 794 Skalten 40 Eide Nabo med Kvernes stavkirke. Friluftsmuseum. Harøysundet 27 Sjøavdeling med naust, rorbu, båter og fiskeredskap. 891 Sommeråpent. 415 Sandnestindan Øre Nextdoor to Kvernes Church. Open-air museum. Harøyfjorden 1 333 Talstadhesten 7 Harstad- Maritime section with boathouses, fishermen’s cabins, Indreleia 3 Skeis- boats and fishing equipment.
    [Show full text]
  • Somalis in Oslo
    Somalis-cover-final-OSLO_Layout 1 2013.12.04. 12:40 Page 1 AT HOME IN EUROPE SOMALIS SOMALIS IN Minority communities – whether Muslim, migrant or Roma – continue to come under OSLO intense scrutiny in Europe today. This complex situation presents Europe with one its greatest challenges: how to ensure equal rights in an environment of rapidly expanding diversity. IN OSLO At Home in Europe, part of the Open Society Initiative for Europe, Open Society Foundations, is a research and advocacy initiative which works to advance equality and social justice for minority and marginalised groups excluded from the mainstream of civil, political, economic, and, cultural life in Western Europe. Somalis in European Cities Muslims in EU Cities was the project’s first comparative research series which examined the position of Muslims in 11 cities in the European Union. Somalis in European cities follows from the findings emerging from the Muslims in EU Cities reports and offers the experiences and challenges faced by Somalis across seven cities in Europe. The research aims to capture the everyday, lived experiences as well as the type and degree of engagement policymakers have initiated with their Somali and minority constituents. somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 1 Somalis in Oslo At Home in Europe somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 2 ©2013 Open Society Foundations This publication is available as a pdf on the Open Society Foundations website under a Creative Commons license that allows copying and distributing the publication, only in its entirety, as long as it is attributed to the Open Society Foundations and used for noncommercial educational or public policy purposes.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Adressebok 1909
    ADRESSEBOG For ROMSDALS AMT MED Anden Udgave Fortale. Siden 1ste udgave af nærværende værk, der blev udgivet af herr Furø, af hvem jeg kjøbte forlagsretten, er fra mit forlag lignende adressebøger ud- kommet for Akershus, Smaalenenes, Buskerud, Jarlsberg og Larviks, Bratsberg, Nedenes, Lister og Mandals, søndre og nordre Bergenhus, søndre og nordre Trondhjems, Nordlands samt Tromsø og Finmarkens amter, og at dømme efter den interesse, hvormed disse er blevne omfattede, tør jeg nære det haab, at denne ogsaa vil blive modtaget med velvilje. Skatteydernes navne, stilling og adresse er gjengivet saaledes som de findes anført i de resp. ligningsprotokoller. Forkortelse af skatteydernes stil- ling vil som regel kunne forstaaes - naar undtages enkelte, hvorom nær- mere forklaring paa næste side. Ligningen for 1909 er benyttet for hele amtet. Udgivelsen af disse adressebøger sker som regel for 2 á 3 amter hvert aar. Etter denne plan vil der altsaa gaa 6 á 8 aar mellem hver gang bøgerne udkommer for de samme amter. Skulde det vise sig ønskeligt at de bør udkomme oftere, vil jo dertil være anledning. Med tak til enhver, der velvillig har bistaaet mig med arbeidet, tegner Kr.a i juli 1909 med høiagtelse Udgiveren. Forklaring til de væsentligste forkortelser : agt. = agent kaark = kaarkone arb. = arbeider kass. = kasserer. best. = bestyrer kjøbm. = kjøbmand disp. = disponent kirkes.. = kirke&r- exp. = expeditør lensm. = lensmand forp. = forpagter landhdl. = landhandler form. = formand løsk. = løskarl fuldm. = fuldmægtig mask. = maskinist forr. = forretning o.r.sagf. = overretssagfører fyrv = fyrvogter pladsm. = pladsmand gaardm. = gaardmand renten. = rentenist gbr. = gaardbruger selvh. = selvholder hdl. = handlende serg. = sergeant hdlsbetj. = handelsbetjent skibsb. = skibsbygger hdlsm.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1933
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 26. STORTINGSVALGET 1933 (Élections en 1933 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1934. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKSIDENSTRYKKERI - 1934, Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921, 1924, 1927 og 1930 utkomne. Første del, som inneholder de almindelige statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30). er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "Wessel-Berg på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse Lar som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen som omfatter s. 31—150, er foretatt av førstesekretær ved Stortingets kontor Karl Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 151—160) er utarbeidet av arkivar i Stortinget Y. H af f ner. Oslo i mars 1934. P. A. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. I tiden 1 september 1930—1 september 1933 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved kgl. resolusjon 12 desember 1930 blev Kråkstad herred (Akershus fylke) delt i to herreder, Kråkstad og Ski. Delingen trådte i kraft 1 juli 1931. 2. Ved kgl. resolusjon 23 januar 1931 blev herredsnavnet Hølandet (Sør-Trøndelag fylke) forandret til Hølonda. 3. Den 6 mars 1931 er sanksjonert lov om forandring i lov av 4 juni 1929 om navne- skifte for byen Trondhjem — hvorefter navnet blev Trondheim.
    [Show full text]
  • Menighetsbladet Nr. 3/2016
    MENIGHETSBLADETMENIGHETSBLADET for E I D E B R E M S N E S K O R N S T A D K V E R N E S Nr.. 33 OKTOBER 2016 63. årgang Guds kjærlighet den er rundt om meg, den er over alt jeg vet Og hvor jeg snur eller vender meg er jeg midt i Guds kjærlighet. Den er over, under, foran, bak og den varer hver eneste dag. JA! (Av Elisabeth Varnes) Takk for nåderik tid! Reformasjonsjubileet: 500 år med Martin Luther Lutherske kirkesamfunn over hele verden feirer neste år 500 års jubileet for refor- masjonen i 1517. Den norske kirke har som folkekirke et omfattende jubileums- program, også i Møre bispedømme. Arven fra reformasjonen har gitt utvikling- en i samfunnet vårt innhold og retning. Det er tydelige spor fra reformasjonen i utviklingen av skole, sykepleie og kommu- nal omsorg. Kristne og lutherske verdier preger tenkning og moral, og misjonen har åpnet våre øyne for fattige og undertrykte andre steder i verden. Menighetsbladet vil komme tilbake med informasjon om loka- le initiativ og ideer til markering av jubile- et. Følg også med på http://www.kirkeniav- eroy.no (våre nettsider). Møre bispedøm- me har opprettet egen prosjektgruppe, - Frelst for å tjene. I København ligger gravstedet for medarbeidere i den danske som ledes av Arvid Helle, leder av bispe- Frelsesarméen. (Foto: Magne Hoem) dømmekontorets avdeling forkirkeliv. I siste halvdel av september Medan eg skriv dette går tankane http://www.bd.kirken.no/more (Møre bis- var det gravferd i Bremsnes mine, som tidlegare sjømannsprest i kops nettsider) kirke for Hedvig Helene Sjømannskirken Norsk kirke i utlan- Sørvik (14.01.1934 - 05.09.
    [Show full text]