Fiendebilder Blant Ekstreme Islamister "

! FIENDEBILDER BLANT EKSTREME ISLAMISTER "

I denne artikkelen beskrives slagkrafen i fendebilder blant ekstreme islamister. Med utgangspunkt i truslene mot Abid Raja i 2016, drøfes hva som skal til for at fendebilder skal ha en virkning.

fagfellevurdert artikkel av anne birgitta nilsen

Høsten 2016 fkk stortingsrepresentanten for skape virkningsfulle fendebilder handler altså Venstre Abid Raja tre tekstmeldinger fra et tid- ikke bare om ordene og ytringene, men også ligere aktivt medlem i det ekstreme islamistiske andre virkemidler eller semiotiske ressurser,2 slik miljøet på Østlandet. Tekstmeldingene er basert som lyd, musikk, klesdrakt, farger og så videre. på kjente fendebilder fra is og al-Qaida. I fen- Artikkelen bygger på diskursanalytiske per- debildene opptrer den frafalne og forræderen som spektiver og et sosialkonstruktivistisk språksyn. står i ledtog med vesten for å utrydde islam. Abid Med utgangspunkt i språkhandlingsteorien vil jeg Raja la sms-ene ut på Twitter der de ble fanget opp argumentere for at det i fendebildene fnnes en av journalister, som lagde en mediesak ut av dem. forbindelse mellom språk og handling – at fen- Deretter la mannen som sendte sms-ene ut en vi- debilder kan bidra til å berede grunnen for deotale på YouTube hvor han beskriver Abid Raja voldelige handlinger, men også at det kreves noe nærmere. Også videoen kan gi assosiasjoner til mer enn språkhandlinger for at fendebilder skal fendebilder i ekstrem islamisme. For videoen ble være virkningsfulle. Det handler om talerens han tiltalt for trusler (§§ 115 og 263) og fkk en troverdighet og publikums mottakelighet, og her dom på to år og seks måneder fengsel i Tingretten. vil jeg bruke retorisk teori.3 I Borgarting Lagmannsrett ble dommen redusert til to år og tre måneder fengsel under dissens.1 FIENDEBILDER I denne artikkelen skal jeg presentere fen- Fiendebilder spiller en viktig rolle i å opprettholde debilder av vesten som råder blant ekstreme is- og styrke fendskap og motsetninger mellom lamister og vise hvordan de henger sammen med grupper av mennesker.4 De spiller også en viktig sms-ene til og videoen om Abid Raja. Vi skal se rolle i væpnede konfikter og i massemord.5 Opp hvordan ulike verbale og visuelle virkemidler i gjennom historien har navngivning med utgangs- videoen til sammen skaper et meningsinnhold ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– som gir assosiasjoner til ekstrem islamisme. Å Islamister demonstrerer i Indonesia.

18 anne birgitta nilsen punkt i negative betegnelser vært et fremtredende språk, som betyr at språkbruk ikke bare gjen- virkemiddel i fendebildene. Etter folkemordet i speiler verden slik den er, men at språkbruk også Rwanda i 1990-årene ble radioreportere og former våre verdensbilder. Et slikt språksyn musikere dømt for å ha oppildnet til voldsutøvelse innebærer også at en tekst forutsetter en kontekst, ved å omtale tutsiene som «kakerlakker og trær og at ord og andre språklige uttrykk får sin men- som bør kuttes ned».6 Under og før andre verdens- ing i en kontekst. Meningsskaping er derfor en krig ble jødene omtalt som «skadedyr» og pågående prosess. Gjennom språkbruk skapes og «rotter», og ordet jøde ble stadig kombinert med nyskapes mening. Et ords innhold vil være negative adjektiver.7 Å skape fendebilder handler avhengig av konteksten det ytres i. Språk er både ofe om å umenneskeliggjøre folk. Umenneskelig- sosialt konstituerende og sosialt konstituert.13 gjøring er det som gjør mennesker i stand til å Mennesker skaper en felles mening gjennom moralsk frigjøre seg fra ofrenes lidelser.8 Bak fen- språklig samhandling. Når et ord for eksempel debildene ligger det forestillinger om en trussel fra bare forekommer i negative sammenhenger, vil mennesker som vil skade eller ta noe fra oss. Trus- denne sammenhengen påvirke ordets kon- selen kan være mer eller mindre reell, og er ofe notasjoner. basert på konspirasjonsteorier.9 Innenfor moderne språkvitenskap vektlegges I fendebildene skapes det forventninger om det også at kommunikasjon mellom mennesker umenneskelige, aggressive eller fendtlige hand- ikke bare skjer med ord, men også med for eks- linger.10 Karakteristisk er også oss/dem-per- empel kroppsspråk, ansiktsuttrykk, toneleie, spektivet, der store folkegrupper blir satt opp mot symboler, klær og musikk.14 Innenfor dette hverandre i språklige kontraster. Det er oss mot paradigmet må ikke en diskurs nødvendigvis dem. De kjente mot de fremmede. De snille mot inneholde verbalspråk, men kan like gjerne bestå de onde. De verdige mot de uverdige. Fiende- av handling, objekter, bevegelse, musikk og så bildene gjør at man unngår å se enkeltmennes- videre. Det antas ikke lenger at en kommunika- kene i gruppen. De undergraver likheter og sjonssituasjon er monomodal, hvor det kun er én fremhever virkelighetsferne forskjeller. De kan uttrykksform, en såkalt modalitet som er virksom derfor sees på som en type negative stereotypier,11 i meningsskapingen. Kommunikasjon er multi- som søker å forene folk mot en felles fende. Gjen- modal. Konsekvensen har vært en dreining fra nom bruk av stereotypier blir individer symboler den ensidige vektleggingen av verbalspråk over for gruppen de representerer eller blir fortalt at de mot kommunikasjon i en videre forstand. Dette representerer. Det skapes et bilde av de som er innebærer en forståelse av at våre virkelighets- som oss, og de som ikke er som oss, og fendebilder ikke utelukkende skapes gjennom de bildene får på den måten folk til å føle tilhørighet ordene vi velger å bruke, men også gjennom en gjennom en forståelse av at utgruppen utgjør en rekke andre semiotiske ressurser. Semiotiske res- trussel for deres landområder, livsstil, verdier eller surser er et begrep fra sosialsemiotikken som har tro. som utgangspunkt at all mening skapes i sosial Forskning på kulturelle variasjoner i fen- samhandling og derfor brukes begrepet semiotisk debilder viser at sosiokulturelle og ideologiske ressurs og ikke tegn slik som i semiotikken.15 perspektiver er fremtredende i tillegg til person- Fiendebilder hører hjemme i hatretorikken16 lige opplevelser.12 Denne artikkelen bygger på dis- der de sikter mot sine tilhørere og leseres følelser, kursteori og et sosialkonstruktivistisk syn på ikke mot fornufen. Fiendebilder kan sees på som

20 fiendebilder blant ekstreme islamister et språklig virkemiddel egnet til å vekke og for- Begrepet om korstogene er nyttig og slagkrafig, sterke negative oppfatninger, holdninger og føl- for korstogene er et traume i arabernes historie,21 elser overfor en gruppe mennesker. Hat, frykt, som igjen ble aktualisert i kolonitiden og i senere irritasjon, sinne, skepsis, angst, vemmelse og mi- erfaringer med vestlig aggresjon. I bin Ladens stillit er eksempler på følelser det siktes mot gjen- taler benyttes dette traumet som et nøkkelbegrep nom gjenkjennelige bilder. Dessuten er fende- til forståelsen av nåtidens konfikter. Fra kors- bilder preget av sterke overdrivelser og usann- togene trekkes det forbindelseslinjer til heter. Derfor forutsetter de også et likegyldig, kolonitiden og invasjonen av Irak og Afghanistan. uvitende eller et ukritisk publikum, som har en Den islamistiske flosofen og ideologen Sayyid nytte av overdrivelsene og usannhetene, og som Qutb22 har hevdet at en korsfarermentalitet har vil la seg rive med av følelsesladde appeller eller slått rot i Vesten. Han betraktet kolonialismen og som ikke bryr seg om at fendebildene spres. I hatretorikken bidrar fendebildene til å styrke ! polariseringen mellom oss og dem gjennom I bin Ladens fendebilder reproduseres språklige kontraster. også fendens handlinger fra

FIENDEBILDER HOS AL-QAIDA tidligere tider. I sine taler utnyttet al-Qaidas tidligere leder " Osama bin Laden religion og politikk for å opp- ildne folk til hat og terror,17 og i talene skiller fen- opprettelsen av staten Israel som en videreføring debildene seg ut som særlig slagkrafige.18 Etter av korstogene. Umar bin Hakim, mest kjent under bin Ladens død i 2011 lever tekstene videre blant navnet Abu Musab al-Suri, er en av al-Qaidas hans tilhengere, blant annet på YouTube der de re- fremste ideologer.23 Al-Suri deler historien inn i kontekstualiseres inn i nye videoer laget for å tre ulike korstogsepoker.24 De første korstogene motivere og inspirere.19 skriver seg tilbake til middelalderen, de andre Sentralt i bin Ladens retorikk står fende- korstogene fant sted under kolonialiseringen og bildene av Vesten basert på konspirasjonsteorien de tredje korstogene tok til i 1990, da vestlige om korstogene. Fienden er korsfarere som siden styrker etablerte seg på hellig grunn i Saudi- middelalderen har ført korstog for å utrydde både Arabia. Kampen mot terror beskriver al-Suri som muslimene og islam. Før invasjonen av Irak i 2003 en fordekt korsfarerkampanje mot muslimene.25 utnyttet bin Laden den spente situasjonen og sa til John Esposito skriver at deler av bin Ladens bud- det irakiske folk: skap gir gjenklang blant arabere og muslimer.26 Begrepet om korstogene er noe av forklaringen på Med stor interesse og spenning følger vi korsfarernes slagkrafen i Osama bin Ladens taler – en slagkraf forberedelse til krig for å okkupere islams tidligere som bidro til at hans taler fkk mye opp- hovedstad, plyndre muslimenes rikdommer og inn- merksomhet i mediene.27 I en kunngjøring fra sette en klientregjering for dere, som i likhet med desember 2001, to måneder etter angrepene på andre forræderske, arabiske klientregjeringer vil Afghanistan, benytter bin Laden korsfarer- følge sine herrer i Washington og Tel Aviv og på den begrepet i fere ulike kontekster. Han beskriver måten bane vei for et Stor-Israel.20 blant annet angrepene på Afghanistan som et ondskapsfullt korstog mot islam, og han forklarer

21 anne birgitta nilsen at bakgrunnen for dette korstoget er et ube- under bin Ladens prosjekt som på kort sikt var å skrivelig korsfarerhat. Videre sier han at «De som mane til motstand og opprør mot fenden, og på gjennom disse månedene har levd under den lang sikt å opprette et islamsk kalifat.30 vedvarende bombingen fra amerikanske fy, har fått førstehånds kjennskap til dette.»28 DEN ISLAMSKE STATENS FIENDEBILDER I bin Ladens fendebilder reproduseres også Også i is sin propaganda fnner vi mange fendens handlinger fra tidligere tider. I et brev fra referanser til Vestens korstog mot islam og mus- 2004 spør han retorisk hva som er forskjellen mel- limene. I det engelskspråklige magasinet til den lom Saddams tyranniske slaktehus i Halabja og islamske staten, Dabiq nr. 15,31 kan vi lese en ar- Bush sitt slaktehus i Fallujah, og her referer han til tikkel der is forklarer hvorfor de angriper Europa. Saddams gassangrep på den kurdiske byen Argumentasjonen i artikkelen er bygget på sterke Halabja i 1988 og Bush sitt angrep på byen Fallujah fendebilder med utgangspunkt i ideologi, religion i Irak, der det pågikk harde kamper i 2004. og politikk. Teksten er åpenbart ikke bare skrevet I sine taler forklarte bin Laden alle mulige for å gi en forklaring på angrepene mot Vesten. negative hendelser med korstog fra de vantro. Hensikten er også å vekke og styrke lesernes Karikaturtegningene var et eksempel på de negative oppfatninger og følelser overfor folk i vantros korstog mot muslimene.29 Opprettelsen av Vesten, og på den måte motivere og inspirere til staten Israel er et annet eksempel på korstogene fere angrep. Forfatteren av artikkelen oppgir seks fra middelalderen som aldri har tatt slutt, og som grunner til at is angriper vestlige mål. Grunnene fremdeles pågår. Bakgrunnen for korsfarer- tar utgangspunkt i umoral, som at folk i Vesten er begrepets sentrale posisjon har antakelig ikke bare ikke-troende og for eksempel insisterer på at uni- verset ble til ved en tilfeldighet, og at de er ! involverte i all slags djevelske handlinger. Det er en religiøs plikt å føre krig mot slike som opptrer I fendebildene opptrer den skitne som folk i Vesten. Sekulære, liberale samfunn forræderen og frafalne, han som står i tillater alt Gud har forbudt, mens de forbyr alt han ledtog med Vesten for å utrydde islam. har tillatt. Den sekulære liberalismen har fått mus- " limer til å tillate alkohol, narkotika, utroskap, gambling og åger. Videre har liberalismen fått tematiske årsaker, men også pragmatiske på muslimene til å oppmuntre folk til å latterliggjøre grunn av dets semantiske feksibilitet. Ettersom dem som tar avstand fra disse skitne syndene og konfiktbildet endret seg, kunne bin Laden lett lastene. Verden må beskyttes mot folk i Vesten innlemme nye fender. Korsfarerbegrepet gjør som invaderer, bomber, dreper, lemlester, fengsler dessuten at fenden fremstår som én helhetlig og torturerer muslimer i samarbeid med allierte i gruppe, som for eksempel består både av alle som muslimske land. Det gjøres best med kuler og hadde noe med karikaturtegningene å gjøre, som kniver. Men det er ikke bare verden som må be- fornærmer religionen og som deltar i krigshand- skyttes mot Vesten, Vesten må selv reddes fra linger i Irak, Palestina og Afghanistan. Det har vantroens mørke. derfor også retoriske fordeler, for med begrepet Artikkelen jeg nettopp har referert fra har altså skapes et tydelig dem-mot-oss-bilde: Korsfarerne to anliggender. Det ene er å forklare hvorfor is an- mot muslimene. Begrepet støtter således opp griper Vesten. Det andre er å spre is sine fende-

22 fiendebilder blant ekstreme islamister bilder og på den måten umenneskeliggjøre deres Selv dine egne foreldre tar avstand fra deg. Du er fender, slik at det kan bli lettere å gjennomføre virkelig et NULL og en skitten murtad kafr! Må angrep mot dem. Fiendebildene er derfor ut- Allah gi deg uhelbredelig sykdom, engstelighet, formet på en slik måte at folk i Vesten ikke frem- trengsel, fattigdom, et smertefullt og ynkelig liv før står som like mye menneske som andre. Vestlige døden, og la deg råtne i Jahannam for evig og all- mennesker er ikke like verdige og fortjener hat, tid!!! vold og terror. I Dabiq er det mange slike fendebilder. I denne hatretorikken påstås det at folk i Vi muslimer får følelser av vemmelse hver gang vi Vesten fører et korstog for å utrydde islam og ser det stygge skitne murtad kafr tryne ditt!! muslimene, at de har perverterte verdier og en av- vikende livsstil. Hovedbudskapet synes å være at I fendebildene opptrer den skitne forræderen og det derfor er best å utrydde folk i Vesten og alt de frafalne, han som står i ledtog med Vesten for å står for. ødelegge og utrydde islam, og som vi kjenner fra For is er det ikke bare Vesten som er deres den islamske staten og al-Qaidas propaganda. fender. Det er også alle andre som bekjemper den Svin er egnet i fendebilder for å vekke assosi- islamske staten, inkludert muslimer – de som ikke asjoner til det urene. Videre omtales Raja som en deler deres helt spesielle bokstavtro fortolkning av uoppdragen, frafallen og vantro hund. Den ned- de islamske tekstene. I is sine fendebilder omtales settende betydningen som ligger i hund er kjent disse som de frafalne, de såkalte murtaddin i for muslimer og arabisktalende og er derfor godt fertall og murtadd i entall. Typisk er altså at de egnet i fendebilder. Hunden regnes som et muntlige arabiske begrepene benyttes. De vantro skittent dyr. I henhold til islamsk lov, sharia, kan omtales som kufar i fertall og kafr i entall. man ikke be dersom man har vært i kontakt med en hund uten å vaske seg først. Hund fnnes også TRUSSELEN MOT ABID RAJA i arabisk som «sønn av en hund». Høsten 2016 fkk stortingsrepresentanten for Dehumanisering er ellers et velkjent trekk ved Venstre, Abid Raja, tre tekstmeldinger fra et tid- fendebilder. ligere aktivt medlem i det ekstreme islamistiske sms-ene ble en mediesak, og deretter la miljøet på Østlandet. Mannen har hatt kontakt mannen som sendte sms-ene, ut en cirka åtte mi- med noen av personene i Profetens Ummah – en nutter lang videotale på YouTube der han be- liten, men høyrøstet gruppe unge mennesker som skriver Abid Raja nærmere. Videoen har tittelen uttrykte støtte til den islamske stat i Syria og Irak «Sannheten». Det var for denne videoen han ble (is)32. I sms-ene til Abid Raja som følger, har jeg dømt. I dommen ble det lagt vekt på videoens satt egne oversettelser fra arabisk i hakeparentes: mulige rekkevidde på YouTube. Også videoen gir mange assosiasjoner til ekstrem islamisme. Abid Khinzir [gris] Raja. Din skitne svin, må Allah Videoen åpner med hvite lys som suser frem på brenne deg i Jahannam [helvete] din uoppdratte en svart skjerm samtidig som vi hører lyden av murtad [frafalne] kafr [vantro] hund! Du er en noe som kan minne om en rakett. skam for pakkiser og muslimer, ikke kall deg mus- Sammen kan lysene og lyden gi assosiasjoner lim, for Wallahi [jeg sverger til Gud] du har til våpenbruk og krigshandlinger. Deretter dukker INGENTING med islam å gjøre, skitne forræder!!! tittelen sannheten skrevet i hvitt på en svart bakgrunn. De to fargene kan i denne konteksten

23 anne birgitta nilsen gi assosiasjoner til is, hvis fremste symbol er det sterke inntrykket av autoritet, selv om sharia-stu- svarte og hvite fagget. I sekundet før den ekstreme diene ikke ble fullført. Ifølge Lars Gules islamisten begynner å tale høres nok en rakettlig- sakkyndige rapport til Borgarting lagmannsrett nende lyd, og igjen ser vi et lys som skyter frem. ble han utvist fra Saudi-Arabia, antakelig fordi Gjennom lyder og bilder bygges det opp forvent- hans aktivisme ble kjent for saudiske ninger og spenning før taleren dukker opp på myndigheter.36 Blant ekstreme islamister er imid- skjermen. Det vi ser et eksempel på her, er lertid ikke autoritet forbeholdt de lærde, også hvordan ulike semiotiske ressurser virker sammen «vanlige folk» kan bli kjente predikanter,37 slik og på den måten skaper et meningsinnhold som som for eksempel Osama bin Laden. Det er heller kan gi assosiasjoner til ekstrem islamisme. Det er ikke uvanlig at ekstreme islamister først er såkalte altså ikke bare ordene og ytringene som gir inn- hellige krigere og så går over til å bli predikanter.38 hold til fendebildene, men også andre virke- Noen husker kanskje taleren på videoen fra da midler eller modaliteter33 slik som lyder, musikk, han holdt en appell under en demonstrasjon på klesdrakt, farger, som stadig brer om seg på nettet, Universitetsplassen i 2010, som førte til stor me- ettersom nye teknologiske muligheter blir til- diepågang og mange intervjuer. I tillegg har gjengelige. mannen vært aktiv på ulike nettsteder og i sosiale Under talen retter han blikket mot seerne av medier. Denne ofentlige proflen har vært videoen og etablerer en imaginær kontakt mellom kjennetegnet av ekstreme ytringer, til dels også seg selv og seerne.34 Et direkte blikk kan fungere med et vulgært innhold. Mannen har ikke hatt som at den fremstilte personen krever noe fra noen fremtredende rolle i miljøet kjent som seeren,35 for eksempel oppmerksomhet eller hand- Profetens Ummah, men deltok i 2012 i noen ling. Videre har mannen på seg en klesdrakt som sammenhenger.39 En forutsetning for at fende- trolig er ment å gi inntrykk av autoritet. Han har bilder skal kunne påvirke tilhørerne er en form for kledd seg opp for anledningen. Den grå kjortelen autoritet, som gjør at tilhørerne fester lit til det han og sjalet er nystrøket. Sjalet i hvitt, gull og grått er sier. elegant dandert over den lille brune luen som Talen han holder, er en blanding av opples- titter frem under sjalet i pannen hans. Måten han ninger fra Koranen og sverting av Abid Raja. Han snakker på gir også inntrykk av at han forsøker å priser Gud på både norsk og arabisk. I bak- etablere seg som en autoritet i videoen. Han siterer grunnen hører vi en nashid (a capellasang), som både Koranen og fortellinger om profeten, såkalte igjen konnoterer is, selv om disse sangene ikke ahadith (entall hadith). Ved bruk av fertalls- bare brukes av ekstreme islamister. Slike føl- formen vi forsøker han å gi inntrykk av at han elsesladde tospråklige taler med a capellasang i snakker på vegne av fere. Videre snakker han som bakgrunnen er en velkjent sjanger blant ekstreme om han har mer kunnskap og vet bedre enn islamister.40 Det er også vanlig med innslag av a imamene, som han omtaler som grønnsaks- capellasang slik vi ser i denne videoen.41 I videoen selgere. Omtalen av imamene kan gi assosiasjoner gjentas fendebildene fra sms-ene der han bruker til både kunnskaps- og skruppelløshet. Grønn- sterkt ladete shariarettslige begreper. Raja be- saksselgere i Midtøsten og Nord-Afrika står gjerne skrives som Guds fende, som en vantro og på torget med en eselkjerre de selger varene sine frafallen forræder som har hånet islam. I videoen fra, og de er kjent for å lure folk. For dem som vet beskyldes han også for kufr, som er arabisk og at taleren har studert i Medina, kan studiene for- gjerne oversettes med blasfemi. Frafall fra islam

24 fiendebilder blant ekstreme islamister sorteres under en type lovbrudd i Koranen som noe. Det er særlig språkhandlinger der hensikten kalles hudud. «I islamsk straferett viser hudud til er å få tilhøreren til å gjøre noe, som er inter- de forbrytelser som i Koranen kalles overtredelse essante her, såkalte direktiver. Typiske direktiver av ‘Guds grenser’ (sure 2, 187), og hvor strafen er er å anbefale, oppfordre, beordre, veilede og fastsatt i teksten. Slike lovbrudd regnes som en advare, der en fremtidig handling fremsettes som krenkelse av Gud selv, til forskjell fra straf for for- ønskelig. I sin direkte form realiseres de som brytelser hvor det er mulig å velge strafeform.»42 imperativsetninger av typen «Slutt med blas- Ekstreme islamister mener strafen for frafall er femien!», «Drep alle som bedriver blasfemi!» eller henrettelse. Det samme gjelder for blasfemi.43 «Utrydd alle ekstreme islamister!» Men de kan I denne saken hører det også med til historien også realiseres som mer skjulte oppfordringer og at det ikke bare er den tiltalte som har brukt fen- ordrer. Når vi beskriver noen som skadedyr over- debilder basert på dehumaniserende språkbruk. I for fere tilhørere, kan det oppfattes som en opp- dommen kan vi også lese: fordring til å gjøre noe med disse farlige menneskene. På den måten kan fendebilder be- Forsvarer har gjort gjeldende at Raja, ved bruk av rede grunnen for voldelige handlinger. Det skjer i sterke ord som skadedyr, vemmelse og lignende i koblingen mellom språk og handling. media, må ta noe av skylden selv for at tiltalte For at fendebilder skal være virkningsfulle reagerte med tekstmeldingene og flmen «Sann- kreves det imidlertid mer enn en direkte eller heten». Retten er ikke enig i at dette skal være et for- indirekte språkhandling, og her er begreper fra mildende moment. Selv om det er forståelig at retorisk teori nyttig. Først og fremst krever det et ekstreme islamister fnner uttalelsene provoserende, mottakelig publikum og det som i retorikken er de klart innenfor ytringsfrihetens grenser etter kalles for aptum, hva som er høvelig og passende norsk rett.44 for et bestemt publikum. Fiendebildene må vekke en slags gjenklang hos et publikum, de må hoved- Skadedyr gir assosiasjoner til skadedyrkontrollen sakelig appellere til publikumets følelser, patos. og til utøy som må utryddes. Blant skadedyrene Appellene til patos må rettes mot et publikum der regnes gjerne fuer, hussopp, kakerlakker, maur, dehumaniserende fendebilder av bestemte mus, møll, rotter og jordrotter. personer eller grupper vekker resonans. Videre er taleren eller skribentens etos viktig, hans posisjon SPRÅK OG HANDLING og troverdighet. Har taleren den nødvendige I videoen fremstilles Abid Raja som et legitimt troverdigheten for å overbevise noen? Jeg vil også mål gjennom beskrivelser av ekstreme islamisters trekke frem begrepet om logos, som omhandler virkelighetsforståelse som tilsier at her står islam argumentasjon og fornuf, for det fnnes for- overfor et angrep. Beskrivelsene kan oppfattes klaringer på hvorfor fendebilder ser ut som det som en indirekte oppfordring til forsvar. I fen- gjør. Det er disse forklaringene i kombinasjon debilder er det derfor en forbindelse mellom språk med sterke patosappeller til negative følelser som og handling, jamfør språkhandlingsteorien.45 gjør fendebildene potensielt overbevisende, virk- Fiendebilder kan oppfattes som indirekte språk- somme og farlige. Det er for eksempel riktig at handlinger, som indirekte oppfordringer til å for- land i Vesten kan kritiseres for en god del hand- svare seg, for gjennom språkhandlinger forplikter linger i muslimske land og for å ha sett gjennom vi oss selv eller vi kan forsøke å få andre til å gjøre fngrene på tortur og annen vold. En av de

25 anne birgitta nilsen viktigste sakene er opprettelsen av staten Israel og kjølet og snufser jevnlig for å unngå å snyte seg. okkupasjonen av Palestina. Det stemmer at Den ekstreme islamisten fremstår ikke som en narkotika og alkohol er et alvorlig samfunns- autoritet det er verdt å høre på. Spørsmålet er problem, slik ekstreme islamister ofe trekker frem hvem som kunne tenkes å lytte til han og ta hans i sine fendebilder av Vesten. Men så er det over- budskap på alvor. Det er først når en taler har drivelsene og måten disse bitene av sannhet settes tilhørere som tar han på alvor at hans fendebilder sammen i konspirasjonsteorier som gjør fende- kan bli farlige. Dersom denne YouTube-taleren i bildene usanne. større grad hadde lykkes i å fremstå som en autoritet, ville det potensielt kunne gjort fendebildene FIENDEBILDENES VIRKNING mer virkningsfulle i den forstand at noen kanskje Helt til slutt vil jeg vende tilbake til mannen som ville bidratt til å spre hans fendebilder eller til og fkk to år og tre måneders fengsel i Borgarting lag- med gjøre noe med fenden. Det er imidlertid mannsrett for å ha fremmet trusler i en dom som vanskelig å forestille seg at fendebildene i videoen ble avsagt med dissens. Et mindretall mente uttal- kan overbevise noen som ikke allerede er enige elsene ikke skulle oppfattes som trusler i juridisk med ham, de som er like sinte som han på Abid forstand. Som vi har sett, hadde truslene form av Raja og som begrunner sitt sinne på samme vis. indirekte talehandlinger og fendebilder som ga assosiasjoner til voldelig islamisme. Men for at • ƒ • fendebilder skal være virksomme kreves det noe mer. Det krever også autoritet og et godt anne birgitta nilsen er professor ved OsloMet. omdømme, et troverdig etos, og et publikum, 1 Saken ble anket til Høyesterett våren 2019. tilhørere som lar seg overbevise og som vil 2 Gunther Kress, Multimodality: A social semiotic approach to motiveres til å videreføre eller handle på fende- contemporary communication (London: Routledge, 2010). bildene. I videoen han ble dømt for, forsøker den 3 Jens Kjeldsen, Retorikk i vår tid: En innføring i moderne retorisk ekstreme islamisten åpenbart å skape et inntrykk teori (Oslo: Spartacus, 2006). av autoritet gjennom sin klesdrakt og talemåte. 4 Se for eksempel Ervin Staub, Te roots of evil: Te origins of genocide and other group violence (Cambridge: Cambridge Han har tydelig pyntet seg for anledningen, men University Press, 1989). at han har kledd seg opp styrker ikke nødvendig- 5 Christoforos Pavlakis, Te role of the «hate media» in Rwanda’s vis hans etos, han fremstår ikke som seg selv, som genocide (München: GRIN-Verlag, 2008). Emilie Bruneau, Emile og Kteily Nour, «Te enemy as animal: Symmetric autentisk og sann. At han ikke snakker fritt, men dehumanization during asymmetric warfare», PloS one 12, nr. leser fra et manus, svekker også hans etos. Opp- 7 (2017). journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371 /journal.pone.0181422. Wenona Rymond-Richmond, og John lesningen er heller ikke særlig overbevisende og Hagan, «Te Collective Dynamics of Racial Dehumanization han kunne ha øvd mer, da han stadig ser ned i and Genocidal Victimization in Darfur», American Sociological Review 73, nr. 6 (2008): 875–902. Ranko Bugarski, Ranko, teksten og noen ganger korrigerer seg selv og må «Language, nationalism and war in Yugoslavia», Te International Journal of Language Sociology, nr. 151 (2001): 69– begynne setningen på nytt. Dessuten virker han 87. opprørt og sint med et større behov for å få utløp 6 Pavlakis, (2008). for dette sinnet enn å snakke så han får tilhørerne med seg. Av fere muslimer, inkludert i alle fall én 7 Victor Klemperer, LTI: Tredje rikets språk: [lingua Tertii imperii]: En flologs anteckningsbok. (Göteborg: Glänta, 2006). imam, ble han ofentlig kritisert for sin manglende 46 8 Albert Bandura, Claudio Barbaranelli, Gian Vittorio Caprara og dannelse. Vulgær ordbruk passer ikke med å på- Concetti Pastorelli, «Mechanisms of moral disengagement in berope seg religiøs autoritet. Han er tydelig for- the exercise of moral agency», Journal of personality and social

26 fiendebilder blant ekstreme islamister

psychology 71, nr. 2 (1996): 364–374. Herbert C. Kelman, 25 al-Hakim (2004), 633, 668, 734. «Violence without moral restraint: Refections on the dehumanization of victims and victimizers», Journal of social 26 John L Esposito, Te Islamic threat: myth or reality? 3rd ed. (New issues 29, nr. 4 (1973): 25–61. York: Oxford University Press, 1999), 278.

9 For mer om konspirasjonsteorier, se Asbjørn Dyrendal, David 27 Nilsen, (2009). G. Robertson og Egil Asprem, Handbook of Conspiracy Teory and Contemporary Religion (Leiden: Brill, 2018). 28 Bin Laden, Lawrence, and Lia (2007), 220.

10 Rune Ottosen, «Fiendebilder i journalistikken», i Medier, 29 Bin Laden, Lawrence, and Lia (2007), 463. politikk og samfunn, red. Berit von der Lippe (Oslo: Cappelen akademisk forlag, 2006), 218. 30 Nilsen, (2009).

11 Louis Oppenheimer, Louis, «Te Development of Enemy 31 Dabiq, clarionproject.org/islamic-state-isis-isil-propaganda- Images: A Teoretical Contribution», Peace and Confict: magazine-dabiq-50/ nr. 15 utgitt Shawwal 1437 (juli/august Journal of Peace Psychology 12, nr 3 (2006): 269–292. 2016)

12 Loran B. Szalay og Elahe Mir-Djalali, «Image of the enemy: 32 Lars Gule, «Sakkyndig rapport: Saken mot Moyheldeen Critical parameters, cultural Variations», i Te Psychology of war Mohammad». (Borgarting lagmannsrett i februar/mars 2019), and peace: the image of the enemy, red. Fred van Houten (New 23. York: Plenum Press 1991) 213–250. 33 Kress, (2010). 13 Norman Fairclough, Critical Language Awareness (London: Longman 1992), 64. 34 Gunther Kress og Teo van Leeuwen, Reading images: Te grammar of visual design (London: Routledge 1996), 121. 14 Robert Hodge og Gunther Kress, Social semiotics (Cambridge: Polity Press, 1988). Gunther Kress og Teo Van Leeuwen, 35 Veum og Skovholt (2014), 105. Reading images: Te grammar of visual design. (London: Routledge, 2006). 36 Gule (2019) 11.

15 Aslaug Veum og Karianne Skovholt, Tekstanalyse, ei innføring. 37 Angela Gendron, «Te Call to Jihad: Charismatic Preachers and (Cappelen Damm Akademisk, 2014), 28-29. the Internet», Studies in Confict & Terrorism 40 nr. 1, (2017): 44–61, 48 DOI: 10.1080/1057610X.2016.1157406 16 Anne Birgitta Nilsen, Hatprat. (Oslo: Cappelen Damm Akademisk), 2014. 38 Richard A. Nielsen, Deadly Clerics: Blocked Ambition and the Paths to Jihad (Cambridge: Cambridge University Press, 2017). 17 Anne Birgitta Nilsen, «Osama bin Ladens retorikk», Rhetorica Scandinavica (2009) 51, 6–24. Anne Birgitta Nilsen, «Shaykh 39 Gule (2019) 10. Osama Bin Laden – Te Evolving of a Global Myth», i Islamic Myths and Memories: Mediators of Globalization, red. Itzchak 40 Henrik Gråtrud, «Islamic State Nasheeds As Messaging Tools», Weismann, Mark Sedgwick og Ulrika Mårtensson, (New York: Studies in Confict & Terrorism, (2016) 39 nr. 12, 1050–1070, Ashgate, 2014), 139–168. DOI: 10.1080/1057610X.2016.1159429

18 Nilsen, (2009). 41 Som beskrevet i materialet til Simon Cottee og Jack Cunlife, «Watching ISIS: How Young Adults Engage with Ofcial 19 Anne Birgitta Nilsen, «Osama bin Laden - demonen og helten», English-Language ISIS Videos», Studies in Confict & Terrorism Internasjonal Politikk 70, nr. 4 (2012): 455–473. (2018): DOI: 10.1080/1057610X.2018.1444955

20 Osama Bin Laden, Bruce Lawrence og Brynjar Lia, Budskap til 42 Kari Vogt, «hudud», Store norske leksikon (2018), snl.no/hudud verden: Osama Bin Ladens ytringer (Oslo: L.S.P. forlag, 2007), 267. 43 Jfr. Kari Vogt, «Sakkyndig rapport: Saken mot Moyheldeen Mohammad». (Borgarting lagmannsrett i februar/mars 2019), 21 Georges Corm, «Te West versus the Arab World: 2–3. Deconstructing the Divide», i Cultures and Globalization: Conficts and Tensions, red. Yudhishthir Raj Isar og Helmut K. 44 Oslo Tingrett, «Dommen mot Muhyeldeen Mohammad», Anheier, (London: Sage knowledge, 2007), 231. (2018) saksnummer 18-091229MED-OTIR/06,15.

22 Sayyid Qutb, Milepæler (Oslo: L.S.P. forlag, 2004). 45 John L. Austin, James O. Urmson og Marina Sbisà, How to do things with words: Te William James lectures delivered at 23 Brynjar Lia, Architect of global jihad: the life of al-Qaida strategist Harvard University in 1955 (Oxford: Clarendon Press, 1975). Abu Mus'ab al-Suri. (New York: Columbia University Press, 2008). 46 Håkon F. Høydal, «Imam reagerer på Raja-hets» VG, 25. september 2016. URL: vg.no/nyheter/innenriks/i/jG2Bn/ 24 Umar Abdel al-Hakim, 2004, «Kallet til global islamsk imam-reagerer-paa-raja-hets motstand», fsboa.com/vw/. Lastet ned april 2005.