Fiendebilder Blant Ekstreme Islamister "
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
! FIENDEBILDER BLANT EKSTREME ISLAMISTER " I denne artikkelen beskrives slagkrafen i fendebilder blant ekstreme islamister. Med utgangspunkt i truslene mot Abid Raja i 2016, drøfes hva som skal til for at fendebilder skal ha en virkning. fagfellevurdert artikkel av anne birgitta nilsen Høsten 2016 fkk stortingsrepresentanten for skape virkningsfulle fendebilder handler altså Venstre Abid Raja tre tekstmeldinger fra et tid- ikke bare om ordene og ytringene, men også ligere aktivt medlem i det ekstreme islamistiske andre virkemidler eller semiotiske ressurser,2 slik miljøet på Østlandet. Tekstmeldingene er basert som lyd, musikk, klesdrakt, farger og så videre. på kjente fendebilder fra is og al-Qaida. I fen- Artikkelen bygger på diskursanalytiske per- debildene opptrer den frafalne og forræderen som spektiver og et sosialkonstruktivistisk språksyn. står i ledtog med vesten for å utrydde islam. Abid Med utgangspunkt i språkhandlingsteorien vil jeg Raja la sms-ene ut på Twitter der de ble fanget opp argumentere for at det i fendebildene fnnes en av journalister, som lagde en mediesak ut av dem. forbindelse mellom språk og handling – at fen- Deretter la mannen som sendte sms-ene ut en vi- debilder kan bidra til å berede grunnen for deotale på YouTube hvor han beskriver Abid Raja voldelige handlinger, men også at det kreves noe nærmere. Også videoen kan gi assosiasjoner til mer enn språkhandlinger for at fendebilder skal fendebilder i ekstrem islamisme. For videoen ble være virkningsfulle. Det handler om talerens han tiltalt for trusler (§§ 115 og 263) og fkk en troverdighet og publikums mottakelighet, og her dom på to år og seks måneder fengsel i Tingretten. vil jeg bruke retorisk teori.3 I Borgarting Lagmannsrett ble dommen redusert til to år og tre måneder fengsel under dissens.1 FIENDEBILDER I denne artikkelen skal jeg presentere fen- Fiendebilder spiller en viktig rolle i å opprettholde debilder av vesten som råder blant ekstreme is- og styrke fendskap og motsetninger mellom lamister og vise hvordan de henger sammen med grupper av mennesker.4 De spiller også en viktig sms-ene til og videoen om Abid Raja. Vi skal se rolle i væpnede konfikter og i massemord.5 Opp hvordan ulike verbale og visuelle virkemidler i gjennom historien har navngivning med utgangs- videoen til sammen skaper et meningsinnhold ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– som gir assosiasjoner til ekstrem islamisme. Å Islamister demonstrerer i Indonesia. 18 anne birgitta nilsen punkt i negative betegnelser vært et fremtredende språk, som betyr at språkbruk ikke bare gjen- virkemiddel i fendebildene. Etter folkemordet i speiler verden slik den er, men at språkbruk også Rwanda i 1990-årene ble radioreportere og former våre verdensbilder. Et slikt språksyn musikere dømt for å ha oppildnet til voldsutøvelse innebærer også at en tekst forutsetter en kontekst, ved å omtale tutsiene som «kakerlakker og trær og at ord og andre språklige uttrykk får sin men- som bør kuttes ned».6 Under og før andre verdens- ing i en kontekst. Meningsskaping er derfor en krig ble jødene omtalt som «skadedyr» og pågående prosess. Gjennom språkbruk skapes og «rotter», og ordet jøde ble stadig kombinert med nyskapes mening. Et ords innhold vil være negative adjektiver.7 Å skape fendebilder handler avhengig av konteksten det ytres i. Språk er både ofe om å umenneskeliggjøre folk. Umenneskelig- sosialt konstituerende og sosialt konstituert.13 gjøring er det som gjør mennesker i stand til å Mennesker skaper en felles mening gjennom moralsk frigjøre seg fra ofrenes lidelser.8 Bak fen- språklig samhandling. Når et ord for eksempel debildene ligger det forestillinger om en trussel fra bare forekommer i negative sammenhenger, vil mennesker som vil skade eller ta noe fra oss. Trus- denne sammenhengen påvirke ordets kon- selen kan være mer eller mindre reell, og er ofe notasjoner. basert på konspirasjonsteorier.9 Innenfor moderne språkvitenskap vektlegges I fendebildene skapes det forventninger om det også at kommunikasjon mellom mennesker umenneskelige, aggressive eller fendtlige hand- ikke bare skjer med ord, men også med for eks- linger.10 Karakteristisk er også oss/dem-per- empel kroppsspråk, ansiktsuttrykk, toneleie, spektivet, der store folkegrupper blir satt opp mot symboler, klær og musikk.14 Innenfor dette hverandre i språklige kontraster. Det er oss mot paradigmet må ikke en diskurs nødvendigvis dem. De kjente mot de fremmede. De snille mot inneholde verbalspråk, men kan like gjerne bestå de onde. De verdige mot de uverdige. Fiende- av handling, objekter, bevegelse, musikk og så bildene gjør at man unngår å se enkeltmennes- videre. Det antas ikke lenger at en kommunika- kene i gruppen. De undergraver likheter og sjonssituasjon er monomodal, hvor det kun er én fremhever virkelighetsferne forskjeller. De kan uttrykksform, en såkalt modalitet som er virksom derfor sees på som en type negative stereotypier,11 i meningsskapingen. Kommunikasjon er multi- som søker å forene folk mot en felles fende. Gjen- modal. Konsekvensen har vært en dreining fra nom bruk av stereotypier blir individer symboler den ensidige vektleggingen av verbalspråk over for gruppen de representerer eller blir fortalt at de mot kommunikasjon i en videre forstand. Dette representerer. Det skapes et bilde av de som er innebærer en forståelse av at våre virkelighets- som oss, og de som ikke er som oss, og fende- bilder ikke utelukkende skapes gjennom de bildene får på den måten folk til å føle tilhørighet ordene vi velger å bruke, men også gjennom en gjennom en forståelse av at utgruppen utgjør en rekke andre semiotiske ressurser. Semiotiske res- trussel for deres landområder, livsstil, verdier eller surser er et begrep fra sosialsemiotikken som har tro. som utgangspunkt at all mening skapes i sosial Forskning på kulturelle variasjoner i fen- samhandling og derfor brukes begrepet semiotisk debilder viser at sosiokulturelle og ideologiske ressurs og ikke tegn slik som i semiotikken.15 perspektiver er fremtredende i tillegg til person- Fiendebilder hører hjemme i hatretorikken16 lige opplevelser.12 Denne artikkelen bygger på dis- der de sikter mot sine tilhørere og leseres følelser, kursteori og et sosialkonstruktivistisk syn på ikke mot fornufen. Fiendebilder kan sees på som 20 fiendebilder blant ekstreme islamister et språklig virkemiddel egnet til å vekke og for- Begrepet om korstogene er nyttig og slagkrafig, sterke negative oppfatninger, holdninger og føl- for korstogene er et traume i arabernes historie,21 elser overfor en gruppe mennesker. Hat, frykt, som igjen ble aktualisert i kolonitiden og i senere irritasjon, sinne, skepsis, angst, vemmelse og mi- erfaringer med vestlig aggresjon. I bin Ladens stillit er eksempler på følelser det siktes mot gjen- taler benyttes dette traumet som et nøkkelbegrep nom gjenkjennelige bilder. Dessuten er fende- til forståelsen av nåtidens konfikter. Fra kors- bilder preget av sterke overdrivelser og usann- togene trekkes det forbindelseslinjer til heter. Derfor forutsetter de også et likegyldig, kolonitiden og invasjonen av Irak og Afghanistan. uvitende eller et ukritisk publikum, som har en Den islamistiske flosofen og ideologen Sayyid nytte av overdrivelsene og usannhetene, og som Qutb22 har hevdet at en korsfarermentalitet har vil la seg rive med av følelsesladde appeller eller slått rot i Vesten. Han betraktet kolonialismen og som ikke bryr seg om at fendebildene spres. I hatretorikken bidrar fendebildene til å styrke ! polariseringen mellom oss og dem gjennom I bin Ladens fendebilder reproduseres språklige kontraster. også fendens handlinger fra FIENDEBILDER HOS AL-QAIDA tidligere tider. I sine taler utnyttet al-Qaidas tidligere leder " Osama bin Laden religion og politikk for å opp- ildne folk til hat og terror,17 og i talene skiller fen- opprettelsen av staten Israel som en videreføring debildene seg ut som særlig slagkrafige.18 Etter av korstogene. Umar bin Hakim, mest kjent under bin Ladens død i 2011 lever tekstene videre blant navnet Abu Musab al-Suri, er en av al-Qaidas hans tilhengere, blant annet på YouTube der de re- fremste ideologer.23 Al-Suri deler historien inn i kontekstualiseres inn i nye videoer laget for å tre ulike korstogsepoker.24 De første korstogene motivere og inspirere.19 skriver seg tilbake til middelalderen, de andre Sentralt i bin Ladens retorikk står fende- korstogene fant sted under kolonialiseringen og bildene av Vesten basert på konspirasjonsteorien de tredje korstogene tok til i 1990, da vestlige om korstogene. Fienden er korsfarere som siden styrker etablerte seg på hellig grunn i Saudi- middelalderen har ført korstog for å utrydde både Arabia. Kampen mot terror beskriver al-Suri som muslimene og islam. Før invasjonen av Irak i 2003 en fordekt korsfarerkampanje mot muslimene.25 utnyttet bin Laden den spente situasjonen og sa til John Esposito skriver at deler av bin Ladens bud- det irakiske folk: skap gir gjenklang blant arabere og muslimer.26 Begrepet om korstogene er noe av forklaringen på Med stor interesse og spenning følger vi korsfarernes slagkrafen i Osama bin Ladens taler – en slagkraf forberedelse til krig for å okkupere islams tidligere som bidro til at hans taler fkk mye opp- hovedstad, plyndre muslimenes rikdommer og inn- merksomhet i mediene.27 I en kunngjøring fra sette en klientregjering for dere, som i likhet med desember 2001, to måneder etter angrepene på andre forræderske, arabiske klientregjeringer vil Afghanistan, benytter bin Laden korsfarer- følge sine herrer i Washington og Tel Aviv og på