FRAMTIDSBILDER: TRONDHEIM BY/NATUR UTARBEIDET AV : BORIS BRORMAN JENSEN C.F. MØLLER NORGE JAJA ARCHITECTS TRANSPORTØKONOMISK INSTITUT BORIS BRORMAN JENSEN Dronning Mauds Gate 15, 5. et. Heimdalsgade 35, baghuset, 3. sal Gaustadalleen 21 Lektor, cand.arch, ph.d. 0250 Oslo 2200 København N 0349 Oslo +45 89 36 03 71 Norge Danmark Norge [email protected] www.cfmoller.com www.ja-ja.dk www.toi.no [email protected] [email protected] [email protected] Kontaktperson: Kontaktperson: Kontaktperson: Per-Olav Hagen Jan Yoshiyuki Tanaka Njål Nore Sivilarkitekt MNAL, Teamleader Arkitekt MAA, Partner Forsker [email protected] [email protected] +47 95 28 35 28 +47 24 13 34 02 +45 20 94 18 51 [email protected] 2 INNHOLD Bakgrunn for oppgaven 4 Visjon 8 Konsept 10 Naturnettverket 12 Bynettverket 14 Fortetting 16 Mulige scenarier 18 Leangen Stasjon 20 Sluppen Boulevard 22 Roof City Syd 24 3 BAKGRUNN FOR OPPGAVEN Trondheim kommune vokser med 2000 – 3000 personer i året. Hvordan skal veksten skje på best mulig måte? Det er det sentrale spørsmål, som vi i dette paralleloppdrag er blitt bedt om å svare på. Inn- spillene fra parallelloppdraget Framtidsbilder: TRONDHEIM inngår i arbeidet med ny kommuneplan- melding om langsiktig byutvikling. Det skal nedfelles noen prinsipper for fysisk utvikling som kan bli styrende for retningen byen går i. Parallelloppdraget skal foreslå fremtidige byutviklingsprinsipper og skape entusiasme rundt planarbeidet ved å konkretisere diskusjonen. Planhorisonten er satt til år 2050. Trondheim kommune har definert tre hovedtemaer for arbeidet med kommuneplanmeldingen: 1. Fremtidens transportsystem – det som binder byen sammen og betjener byen 2. Fremtidens byutviklingsgrep – det som tilrettelegger for utbygging av byen 3. Fremtidens vernehensyn – det som avgrenser utbygging av byen modell 2: Kommuneplanens samfunnsdel er Trondheim kommunes overordnede måldokument. Tre av hoved- Lokalsentersatsing målene går på at Trondheim skal bli en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby, en bærekraftig by hvor det er lett å leve miljøvennlig og en inkluderende og mangfoldig by. Fortetting i flere mindre knutepunkter. FORUTSETNINGER FOR PARALLELLOPPDRAGET Utvikle flere bydelssentrum/lokalsentre slik at de blir mer - En befolkning på ca. 250.000 innbyggere i 2050 - Ingen vekst i biltrafikken, all vekst tas med gange, sykkel og kollektiv urbane og får vesentlig høyere utnyttelse, høyere attraktivitet og - Det etableres et samlet byuniversitet utbygde servicefunksjoner – og kobles sammen med et effektivt - Godsterminalen flytter ut av sentrum - Brattøra og Nyhavna frigis til byutvikling transportnett. - Dobbeltsporet jernbane etableres Stjørdal-Trondheim-Melhus - Mulig lyntog Oslo-Trondheim kan innpasses og samkjøres med lokale tog - Trondheim lufthavn ligger på Værnes - Midtbyen prioriteres som historisk bysentrum i samspill med tilliggende sentrumsområder Hva betyr dette for fordelingen mellom de like transportløsningene? - Drikkevannskilder og matproduksjonsarealer skal vernes - Byen skal ha en sammenhengende blågrønn struktur Er det grunnlag for å utvikle flere sterke kollektivakser ut fra sentrum? Isåfall hvilke? Trondheim kommune ønsker at de tre arkitektgruppene i parallelloppdraget skal belyse hvert sitt tema. Temaene er konsentrasjon mot sentrumsområder, lokalsentersatsing og konsentrasjon mot større, re- gionale målpunkt. Inndelingen i temaer ble diskutert på oppstartsseminaret, og de ulike vinklingene utelukker ikke hverandre. De kan like gjerne sies å utfylle hverandre. Kommunen må allikevel gjøre Hvilke sentra bør prioriteres? Hvor mange og hvor store bør de noen tydelige prioriteringer i det videre arbeidet, med tanke på hvor hovedtyngden av fortettingen skal skje. være? Hvordan bør de fungere? Hvor høy utnyttelse skal de ha? MODELL 2 LOKALSENTRE Våre prosjektgruppe har fått tildelt modell 2, hvor vi studerer Trondheims bydeler og lokalsentre. Loka- Hva betyr attraktivitet i slike sentra? Hvilke boligkvaliteter vil de lsentrene skal utvikles slik at de blir mer urbane og får vesentlig høyere utnyttelse, høyere attraktivitet og utbygde servicefunksjoner enn i dag. Et effektivt transportsystem skal knytte dem sammen. I op- MODELL 2: gi? Hvordan vil dette påvirke Midtbyens rolle? Hvilke konsekvenser pgaveteksten stilles det flere spørsmål: Lokalsentersating gir det for andre deler av byen? Fortetting i flere mindre knudepunkter - Hva betyr dette for fordelingen mellom ulike transportløsninger? 16 - Skal det utvikles flere kollektivakser ut fra sentrum, i så fall hvilke? - Hvilke sentre bør prioriteres, og hvor mange og hvor store bør de være? - Hvordan skal lokalsentrene fungere, og hvor høy utnyttelse skal de ha? - Hva betyr attraktivitet i slike sentre? - Hvilke boligkvaliteter kan de gi? - Hvordan påvirkes Midtbyens rolle? - Hvilke konsekvenser får det for andre deler av byen? 4 5 BAKGRUNN FOR OPPGAVEN Den spredte by PRIVATBILISMEN TRONDHEIM 1970 TRONDHEIM I DAG Privatbilismen har, som i mange andre steder i verden, satt et tydelig preg Bilen ble for alvor en del av bybildet i etterkrigsperioden, med stigende vel- I dag er det 172.000 innbyggere i Trondheim på et byareal som er over dobbelt på Trondheims utvikling. En infrastruktur bygget opp rundt ett sentrum har stand, og drømmen om eget hus og hage. I takt med utbyggingen av veinett- så stort som det var i 1970. Store landbruksarealer er skapt om til nye byom- medvirket til en stor spredning av byens bebyggelsesstruktur og funksjoner, verket ble det etablert flere store eneboligfelter i landskapet, borte fra byen. I råder. Byen har blitt spredt, fragmentert og bilavhengig. Denne utviklingen noe som naturligvis har en række miljø- og helsemessige implikasjoner. 1970 var det 112.000 innbyggere. kan ikke fortsette uten at det går ut over flere verdifulle landsbruksarealer og naturområder. Dette er ikke en bærekraftig framtid for Trondheim. Trondheims kommuneplan har en rød strek som angir markagrensen. Den røde streken sikrer byens befolkning tilgang til natur- og rekreasjonsområder. Den røde streken sikrer imidlertid kun skog- og naturområdene, og ikke kultur- landskapet med landbruk. Det trønderske kulturlandskapet er en viktig del av Trondheims landskaps- og kulturarv. Trondheim kommune er en av Trøndelags største landbrukskommuner med noe av den beste matjorden. Store deler av landbruksarealet grenser helt opp mot tettbebyggelsen i syd og øst, og byen kan ikke spres ytterligere uten at det vil gå utover verdifulle landbruksarealer. Jordvern skal vektlegges sterkere, det er i tråd med statlige føringer for re- dusert nedbygging av matjord. Innføring av en grønn strek vil sikre lokal mat- produksjon og biologisk mangfold, og motvirke ytterligere uheldig byspredning. 6 7 VISJON Lade TRONDHEIM BY/NATUR er en visjon som forener byen og naturen til ett samlet nettverk. Den knytter sammen byens infrastruktur og VISJONEN landskapets kvaliteter til én felles byutviklingsstrategi. Temaene mobilitet, miljø, folkehelse, jordvern og “fortetting i flere mindre knute- punkter” samles i visjonen. Et samlet by- og naturnettverk vil forbedre byens mobili- tet, miljøprofil og folkehelse, samt ta hensyn til jordvern Målet er at Trondheim blir en bærekraftig, mangfoldig og levende by. Vår visjon tar tak i dette ved å samle den spredte bystrukturen, så det og byfortetting. Det vil gjøre det attraktivt å velge bort skapes en kortreist hverdag. Beboerne får et bredt utvalg av arbeidsplasser, innkjøpsmuligheter, kulturelle og rekreative muligheter med Dragvoll Lerkendal bilen til fordel for å gå, sykle eller benytte kollektivtran- kort avstand til - eller godt forbundet med boligen og hverdagens rytme. Den fremtidige bystrukturen skal gjøre det attraktivt å velge bort sport. Byen samles, og det skapes en kortreist hverdag, bilen til fordel for å gå, sykle eller benytte offentlig transport. Slik bidrar den til en reduksjon af co2-utslippet, øker den generelle folkehel- der beboerne har et bredt utvalg av arbeidsplasser, sen og skaper byliv. Bystrukturen skal dessuten være et redskap så kommunen kan guide befolkningsveksten. Fortetning bør skje innenfor innkjøpsmuligheter, kulturelle og rekreative muligheter den ’grønne streken’, så beboere og fremtidige generasjoner også får glede av byens omkringliggende landskapskvaliteter. med kort avstand til - eller godt forbundet med boligen og hverdagens rytme. Trondheim Kommune vokser med 2-3000 personer i året, som betyr at det i 2050 vil være ca. 250.000 innbyggere i kommunen. Det er 70.000 fler enn i dag. Byen opplever et stort press som har resultert i flere tilfeldige bebyggelser, uten sammenheng og uten en overordnet utviklingsplan for byen. Det er til og med brukt verdifulle landbruksarealer til bebyggelse, til tross for at statslige retningslinjer peker på at Tiller man bør redusere ødeleggelsen av matjord! Slik som det ser ut i dag, er det rikelig med areal å ta av. Trondheim Kommune har en gjennomsnittlig tetthet på kun 1,5 boliger per dekar. Til sammenlikning har bydelen Ullevål Hageby (en småhusbydel med rekkehus og private hager) i Oslo en tetthet på 2,3 boliger per dekar. Trondheim kommunes egne krav til minimum boligtetthet i fremtidige planer er 10 boliger per dekar i sentrumsformål, 6 boliger per dekar Matproduksjon langs kollektivårer og i lokalsentre og 3 boliger per dekar i eksisterende småhusområder. Med en minimumstetthet på 6-10 boliger per Identitet dekar i Midtbyen, samt indre- og ytre parkeringssoner, kan det potensielt være plass til mellom 70-100.000 nye indbyggere i disse sonene alene! Byens framtidige utvikling skal og