DOCSLIB.ORG

Booklet Notes: Ivar Roger Hansen 11

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Booklet Notes: Ivar Roger Hansen 11 FEDRENES FJELL D VID MONR D JOH NSEN RUNE LVER — PI NO Trompet og klaversuitene som bygger på folkemusikk han hørt rektor Odin Benum spille en slått på fele. ikke realistisk, men i en form som antydet mer enn V V fra Gudbrandsdalen. Stilen kulminerer med det mo- Den gjorde et sterkt inntrykk på ham, og noen år se- det som ble direkte uttrykt. Til denne forståelsen av numentale verket Voluspå for kor, solister og orkester nere ble disse minnene til et klaverstykke. Slåtten har et nærmest mystisk innhold knytter Monrad Johan- V V V (1926) med tekst fra Den eldre Edda, og som regnes en frisk todelt hallingrytme, og påvirkningen fra hans sen nå de musikalske virkemidlene han hadde hentet som et av Monrad Johansens hovedverker. store forbilde Edvard Grieg er åpenbar. Men samtidig fra fransk impresjonisme. viser den spor av den virtuositet som preger mange Studier med Fartein Valen i Paris i 1928 vakte Mon- av Monrad Johansens klaverstykker. Klaververket To portretter fra middelalderen, op. 8, David Monrad Johansen ble født i Vefsn i Nordland rad Johansens interesse for det atonale kontrapunkt, er inspirert nettopp av folkevisene. Fruga Ermelin 8. november 1888 som den femte i en søskenflokk på men han frigjorde seg aldri helt fra en tonal forank- Inspirert av sine nye harmonilærestudier og sine kan ikke knyttes til noen spesiell tekst, men er tenkt syv. Barndommen var preget av sykdom i familien. ring i sitt tonespråk. I 1933, 45 år gammel, reiste han analyser av Debussys klaververker som hans kom- som et generelt symbol for kvinneskikkelsene slik de Faren døde da David var knapt seks år gammel, og til Leipzig for å studere kontrapunkt med Herman ponistkollega Alf Hurum hadde oppfordret ham til, framstår i visene, ofte som den døde eller uoppnåe- bare tre av søsknene vokste opp. Etter et mislykket Grabner. Med utgangspunkt i neoklassisismen og en skrev Monrad Johansen i 1918-19, under et opphold lige elskede. Den koralaktige melodien vi møter i inn- nytt ekteskap brøt moren opp og flyttet med barna ny forståelse for linjens kunst i musikken, utviklet han på Geilo, klaversuiten Nordlandsbilleder, op. 5. Stilen ledningen og mot slutten av stykket, skaper en mys- til Kristiania i 1904. Til tross for en vanskelig familie- nå en stil som preger den siste tredelen av Monrad i verket representerte et brudd med tidligere kom- tisk stemning rundt den folketonepregede melodien situasjon beskriver Monrad Johansen barndommen Johansens ikke altfor omfattende opusliste. posisjoner. «Du har jo fullstendig druknet den gamle i midtpartiet. Dette temaet veves etter hvert inn i et som lykkelig. Bruddet med barndommens Helgeland David», skrev hans venn komponisten Bjarne Bru- klanglig teppe av brutte akkorder og glir på den må- og møtet med nye omgivelser i hovedstaden skapte Samtidig som Monrad Johansen søkte mange inter- stad, som var svært begeistret for verket. Men stilen ten over i et slags drømmeaktig uttrykk, en stemning imidlertid en lengsel i ham som ble kunstnerisk driv- nasjonale impulser for å finne sitt særegne tonespråk, i Nordlandsbilleder er ingen kopi av Debussy. Her har i retning av en nærmest sfærisk tilstand. kraft gjennom hele livet. Han mente selv at avtrykk regnes han som en fanebærer i den nasjonalt orien- Monrad Johansen maktet å omsette impresjonistiske av barndommens opplevelser i Vefsn kunne spores terte musikkstilen som utviklet seg i mellomkrigsti- impulser til sitt eget stoff. Steinfinn Fefinnson er en trollvise bare kjent fra tra- i hans musikk. den. Hans interesse for folkemusikken lå ikke først og disjonen i Vest-Telemark. Steinfinns to søstre er blitt fremst på det melodiske planet. Han betraktet folke- Rammen omkring klaversuiten er inntrykk fra Nord- bergtatt. Han har skaffet seg noen piler som har den Ti år gammel fikk David Monrad Johansen sin første musikk og folkediktning som livskraftige uttrykk for en land. De første satsene bygger på romanen De store egenskap at de treffer alt han skyter mot. Med dette klaverundervisning i Mosjøen. I Kristiania fortsatte genuin, stedegen folkeånd eller folkelynne som kunne skoge (1905) av forfatteren Andreas Haukland, også våpenet kaster han seg på hesten for å befri søstrene han sine studier hos Per Winge, Christian Johnson og videreføres og foredles gjennom musikk. han fra Mosjøen. Suitens første sats, Kvindeprofil, er fra risene. I Monrad Johansens versjon knyttes imid- Karl Nissen. Han debuterte som pianist i Kristiania i et portrett av den engang så vakre og attraktive bon- lertid Steinfinn til Ermelin-skikkelen. Etter å ha strei- 1913 og ble etter hvert en ofte benyttet akkompag- Folkemusikk er ofte sterkt knyttet til natur og land- dedatteren Brynhild som lider en trist skjebne i sam- fet rundt i skog og mark gripes Steinfinn plutselig av natør. skap. Komposisjonene på denne platen er også et ut- livet med den eldre skogsarbeideren Niklas i skogene en mystisk angst. I et syn ser han sin elskede, Fruga trykk for Monrad Johansens sterke tilknytning til sitt på indre Helgeland. Den lille Stengud handler om Ermelin, ligge på likstrå. Vi hører begynnelsen av hen- Sin grunnleggende musikkteoretiske utdanning fikk barndoms Nordland og til Gudbrandsdalen. En sterk «primitive menneskers gudsdyrkelse», uttalte Monrad nes tema i et svakt pianissimo og aner mørket rundt Monrad Johansen hos Per Steenberg, Catharinus følelse for norsk natur og kultur og en musikalsk stil Johansen, og kan knyttes til representanter for den henne, før angsten igjen griper Steinfinn og han dri- Elling og Iver Holter. Etter et studieår ved musikk- preget av internasjonale strømninger fikk under Mon- læstadianske vekkelsen som med kraftig og direkte ver hesten videre i vilt trav og rir inn i det uvisse. De høgskolen i Berlin (1915–16) fikk han bekreftet at den rad Johansens hånd landskap til å klinge. forkynnelse forsøker å omvende Brynhild og Niklas første skissene til middelalderportrettene ble laget tradisjonelle klassiske harmonilæreundervisningen fra sitt syndige liv i tømmerkoia. Suitens to siste sat- allerede under oppholdet på Geilo i 1918–19. Verket og arven etter Edvard Grieg sto i veien for hans utvik- David Monrad Johansen døde i Bærum 20. februar ser, Rensdyr og Mot Fædrenes Fjell, er begge knyt- ble første gang framført i 1922 og fikk da ingen spesi- ling som komponist. Han fortsatte studiene på egen 1974, 85 år gammel. tet til naturopplevelser fra barne- og ungdomsårene. elt rosende omtale i pressen. hånd og fordypet seg i de moderne harmonilærebø- Siste sats gir med sitt enkle, nærmest naive uttrykk et kene til A. Eaglefield Hull og Arnold Schönberg. Ved virkningsfullt bilde av komponistens lengsel til barn- De to klaversuitene Fra Gudbrandsdalen, op. 9 fra hjelp av disse, samt systematiske studier av Claude dommens Nordland. 1922 og Prillar-Guri, op. 12 fra 1924 tar begge ut- Debussys klaververker, fant han fram til en ny stilistisk I 1912 fikk David Monrad Johansen utgitt sin første gangspunkt i folkeviser og slåtter fra O.M. Sandviks plattform. komposisjon på Norsk Musikforlag. Stykket hadde Etter et studieopphold i Paris i 1920 innledet Monrad samling Gudbrandsdalsmusikken. I begge suitene han kalt Kværn-Slått med undertittelen Norwegische Johansen sin rekke av komposisjoner knyttet til norsk bygger Monrad Johansen videre på stilen fra de to Utover i 1920-årene utviklet Monrad Johansen en for- Humoreske, og for denne komposisjonen fikk han et folkediktning og folkemusikk. I M.B. Landstads sam- tidligere klaververkene, men styrt av det fastlagte enklet stil, preget av elementer fra norsk folkemusikk engangshonorar på ti kroner. Den var blitt til ved en ling av norske folkeviser møtte han en verden av inn- melodigrunnlaget viser de en tendens til en forenklet og modal harmonikk. Dette kommer tydelig fram i slags erindringsprosess, fortalte han mange år se- trykk som ga næring til hans musikalske fantasi. Far- stil med et mer gjennomsiktig klanglig preg. Draumkvædet for mannskor, sangsyklusen Nordlands nere. 17. mai 1906 besøkte han hjembyen. Der hadde gerike beskrivelser av norsk natur og folkeliv framsto Våren 1922 satt Monrad Johansen i München og ar- derlagt melodilinjens premisser i en enklere og mer kende høyt tempo der akkompagnementet nærmest beidet med Sandviks ned-tegnelser og forsøkte etter homofon sats. dilter etter den lekende melodien og skaper en spen- eget utsagn å identifisere seg med spillemennene og nende harmonisk bakgrunn med en kontrapunktisk miljøet omkring dem. «Hjemlandet tegner seg skarpt Prillar-Guri fikk sin urframføring 2. september 1924, virkning i forhold til melodien. Harmonisk sett tar han i fantasien når en selv er borte fra det», uttalte han, vel en måned etter at Monrad Johansen hadde skre- utgangspunkt i de muligheter som ligger i de origi- og for ham ble Fra Gudbrandsdalen et lite stykke Mai- vet siste note. I likhet med den første suiten med ma- nale slåttene, men skaper et klangbilde som gir melo- haugen i toner, der folkeliv og skikker i dalføret skulle teriale fra Gudbrandsdalen, fikk det nye verket stort diene en ny dimensjon. kunne fornemmes. Målet var ikke bare å gi folketone- sett en varm mottakelse hos kritikerne. Monrad Jo- ne en kunstnerisk behandling, men også gjøre et for- hansens særpregede og oppfinnsomme harmonise- Nordlandske Danser ble første gang framført i Mo- søk på å bevare lokale særdrag i melodiene og mo- ringer ble spesielt berømmet. sjøen 8. november 1958 i anledning feiringen av David tivene og la de enkelte satsene med sine titler virke Monrad Johansens 70-årsdag i hjembyen. som en gjenopplevelse av bygdelivet. Slik ønsket han I sine verk hadde Monrad Johansen i liten grad benyt- at hans andre suite for klaver, i likhet med Nordlands- tet folkemusikk fra Nordland. Lite var samlet inn av billeder, skulle bli en reise i erindringens gjemmer. slikt, og enda mindre var tilgjengelig på trykk. Først i 1955 foretok NRK, som hadde drevet opptak av folke- Ivar Roger Hansen Prillar-Guri ble til under et opphold på Lillehammer musikk helt siden 1934, sin første reise til Helgeland.
Load more

Recommended publications
  • Edvard Grieg As a Challenge to National Musicology Arnulf Mattes, University of Bergen
    The Eclipse Effects of Stardom: Edvard Grieg as a Challenge to National Musicology Arnulf Mattes, University of Bergen ABSTRACT Taking Norwegian musicology as a case study, this article explores scholarly forgetting at the intersection between academic music historiography and public music history. More specifically, it takes the national historiography about Edvard Grieg (1843–1907) as a starting point to explore how national stardom, based on ritualized commemoration, can paradoxically result in scholarly forgetting. In order to establish musicology as an academic discipline, the first generation of Norwegian music scholars had a delicate mission to fulfil. These scholars had to both consolidate Edvard Grieg’s significance as a national artist and legitimize his reputation as an internationally recognized genius. Still, from its beginnings in the 1950s up to the early 1990s, the scope of Norwegian musicology was very much nationally oriented. By making Grieg a star of national culture, there was much less room for more critical approaches to his legacy, going beyond the level of historical anecdote and popular myth. This article examines how this specific style of creating national stardom for Grieg in music historiography has contributed to forgetting processes both within and beyond Grieg studies, that is both in scholarship and in national memory culture. Additionally, it will demonstrate how a more critical historiography of Grieg studies might open up forgotten knowledge and thus ‘interrupt’ the continuous process of recycling and repetition of memories and anecdotes that is central to the Norwegian ‘Grieg cult’. This is a balancing act, since musicology should, on the one hand, observe its contract with the audiences and readers without, on the other, continuously reify Grieg’s stardom in a way which eclipses aspects of the man and his work that are not in compliance with the national myth.
    [Show full text]
  • CHAN 9985 BOOK.Qxd 10/5/07 5:14 Pm Page 2
    CHAN 9985 Front.qxd 10/5/07 4:50 pm Page 1 CHAN 9985 CHANDOS CHAN 9985 BOOK.qxd 10/5/07 5:14 pm Page 2 Edvard Grieg (1843–1907) Poetic Tone-Pictures, Op. 3 11:45 1 1 Allegro ma non troppo 1:52 2 2 Allegro cantabile 2:19 3 3 Con moto 1:55 4 4 Andante con sentimento 3:17 Lebrecht Collection Lebrecht 5 5 Allegro moderato – Vivo 1:16 6 6 Allegro scherzando 0:49 Sonata, Op. 7 19:41 in E minor • in e-Moll • en mi mineur 7 I Allegro moderato – Allegro molto 4:43 8 II Andante molto – L’istesso tempo 4:54 9 III Alla Menuetto, ma poco più lento 3:26 10 IV Finale. Molto allegro – Presto 6:25 Seven fugues for piano (1861–62) 13:29 11 Fuga a 2. Allegro 1:01 in C minor • in c-Moll • en ut mineur 12 [Fuga a 2] 1:07 in C major • in C-Dur • en ut majeur 13 Fuga a 3. Andante non troppo 2:11 Edvard Grieg in D major • in D-Dur • en ré majeur 14 Fuga a 3. Allegro 1:09 in A minor • in a-Moll • en la mineur 3 CHAN 9985 BOOK.qxd 10/5/07 5:14 pm Page 4 Grieg: Sonata, Op. 7 etc. 15 Fuga a 4. Allegro non troppo 2:36 There were two principal strands in Edvard there, and he was followed by an entire in G minor • in g-Moll • en sol mineur Grieg’s creative personality: the piano and cohort of composers-to-be, among them 16 Fuga a 3 voci.
    [Show full text]
  • Edvard Grieg: Between Two Worlds Edvard Grieg: Between Two Worlds
    EDVARD GRIEG: BETWEEN TWO WORLDS EDVARD GRIEG: BETWEEN TWO WORLDS By REBEKAH JORDAN A Thesis Submitted to the School of Graduate Studies in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Master of Arts McMaster University © Copyright by Rebekah Jordan, April, 2003 MASTER OF ARTS (2003) 1vIc1vlaster University (1vIllSic <=riticisIll) HaIllilton, Ontario Title: Edvard Grieg: Between Two Worlds Author: Rebekah Jordan, B. 1vIus (EastIllan School of 1vIllSic) Sllpervisor: Dr. Hllgh Hartwell NUIllber of pages: v, 129 11 ABSTRACT Although Edvard Grieg is recognized primarily as a nationalist composer among a plethora of other nationalist composers, he is much more than that. While the inspiration for much of his music rests in the hills and fjords, the folk tales and legends, and the pastoral settings of his native Norway and his melodic lines and unique harmonies bring to the mind of the listener pictures of that land, to restrict Grieg's music to the realm of nationalism requires one to ignore its international character. In tracing the various transitions in the development of Grieg's compositional style, one can discern the influences of his early training in Bergen, his four years at the Leipzig Conservatory, and his friendship with Norwegian nationalists - all intricately blended with his own harmonic inventiveness -- to produce music which is uniquely Griegian. Though his music and his performances were received with acclaim in the major concert venues of Europe, Grieg continued to pursue international recognition to repudiate the criticism that he was only a composer of Norwegian music. In conclusion, this thesis demonstrates that the international influence of this so-called Norwegian maestro had a profound influence on many other composers and was instrumental in the development of Impressionist harmonies.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • 'Monumentalism' in Norway's Music 1930 –1945
    Arnulf Christian Mattes ‘Monumentalism’ in Norway’s Music 1930 –1945 I. Building the Young Nation after 1905 The year 1905, when Norway eventually became a fully independent nation and a sovereign state, put an end to the uneasy political union with Sweden. Apparently, it marks the moment, when Norwegian cultural nationalism accomplished its goal. However, achieving independence in 1905 did not make the cultural nationalist movement obsolete, to the contrary: its protagonists were given the task to provide artistic expressions for cultural consensus and historical continuity of the young, Norwegian state at the turn of the 20th Century, aspiring to become a modern, economically thriving, and democratic society. This meant also to find the means of expression that suited this task. Therefore, many of the major artworks produced during the first decades of the 20. century tell a story about expressing ‘greatness’, in a specific Norwegian way. Additionally, there prevailed the strong ties to Germany in almost every aspect. German engineers helped to establish Norwegian infrastructure and industry, as well as Norwegians during most of the 19th century took advantage from the Germans’ world-leading academies and universities to educate its own cultural and academic elites. Calling this background into mind, one can understand better to which extend Norwegian artists felt ambivalent about their national responsibility: they had to acknowledge German cultural supremacy, at the same time they had to create artistic monuments which could match the standards of ‘advanced artworks’ equal to the German models, adopting the highly-developed techniques most of them had learned as students at the prestigious German institutions, the famous art- and music academies in Berlin and Leipzig.
    [Show full text]
  • Norway – Music and Musical Life
    Norway2BOOK.book Page 273 Thursday, August 21, 2008 11:35 PM Chapter 18 Norway – Music and Musical Life Chapter 18 Norway – Music and Musical Life By Arvid Vollsnes Through all the centuries of documented Norwegian music it has been obvi- ous that there were strong connections to European cultural life. But from the 14th to the 19th century Norway was considered by other Europeans to be remote and belonging to the backwaters of Europe. Some daring travel- ers came in the Romantic era, and one of them wrote: The fantastic pillars and arches of fairy folk-lore may still be descried in the deep secluded glens of Thelemarken, undefaced with stucco, not propped by unsightly modern buttress. The harp of popular minstrelsy – though it hangs mouldering and mildewed with infrequency of use, its strings unbraced for want of cunning hands that can tune and strike them as the Scalds of Eld – may still now and then be heard sending forth its simple music. Sometimes this assumes the shape of a soothing lullaby to the sleep- ing babe, or an artless ballad of love-lorn swains, or an arch satire on rustic doings and foibles. Sometimes it swells into a symphony descriptive of the descent of Odin; or, in somewhat less Pindaric, and more Dibdin strain, it recounts the deeds of the rollicking, death-despising Vikings; while, anon, its numbers rise and fall with mysterious cadence as it strives to give a local habitation and a name to the dimly seen forms and antic pranks of the hol- low-backed Huldra crew.” (From The Oxonian in Thelemarken, or Notes of Travel in South-Western Norway in the Summers of 1856 and 1857, written by Frederick Metcalfe, Lincoln College, Oxford.) This was a typical Romantic way of describing a foreign culture.
    [Show full text]
  • The History and Revival of the Meråker Clarinet
    MOT 2016 ombrukket 4.qxp_Layout 1 03.02.2017 15.49 Side 81 “I saw it on the telly” – The history and revival of the Meråker clarinet Bjørn Aksdal Introduction One of the most popular TV-programmes in Norway over the last 40 years has been the weekly magazine “Norge Rundt” (Around Norway).1 Each half-hour programme contains reports from different parts of Norway, made locally by the regional offices of NRK, the Norwegian state broad- casting company. In 1981, a report was presented from the parish of Meråker in the county of Nord-Trøndelag, where a 69-year old local fiddler by the name of Harald Gilland (1912–1992), played a whistle or flute-like instrument, which he had made himself. He called the instrument a “fløit” (flute, whistle), but it sounded more like a kind of home-made clarinet. When the instrument was pictured in close-up, it was possible to see that a single reed was fastened to the blown end (mouth-piece). This made me curious, because there was no information about any other corresponding instrument in living tradition in Norway. Shortly afterwards, I contacted Harald Gilland, and we arranged that I should come to Meråker a few days later and pay him a visit. The parish of Meråker has around 2900 inhabitants and is situated ca. 80 km northeast of Trondheim, close to the Swedish border and the county of Jamtlandia. Harald Gilland was born in a place called Stordalen in the 1. The first programme in this series was sent on October 2nd 1976.
    [Show full text]
  • Booklet Notes: Arvid O
    V A L E N E G G E H V OSLEF VALENTRIO V A L E N T R I O aspekter. Ett av dem er klangen. Fiolin og samtid, lite spilt i dag, dessverre. Men de familiens gård i Valevåg og brukte arbeidet cello gir muligheter for strykerklang i et bredt kan gjenoppdages – sammen med trioer av med trioen som utforsking også av det han register. Klaver gir oss også et stort omfang, Catharinus Elling, Gerhard Schjelderup og kalte «det nye kontrapunkt» – en moderne og sammen kan de lage så mange ulike ut- Sigurd Lie. musikk bygget på tradisjonelt kontrapunkt en trykk gjennom melodisk, harmonisk og klang- (Bach) kombinert med en mer moderne lig behandling, og ikke minst ved hele bredden tonalitet (som hos Max Reger), som skulle gå trio i artikulasjon, frasering og uttrykk. Trioen kan over i atonalt kontrapunkt. trioer klinge stort og mektig, og intimt, andre ganger FARTEIN VALEN (1887–1952) spenne fra det slagverksaktige over plastiske TRIO FOR FIOLIN, CELLO OG KLAVER For hver dag blir jeg mere og mere viss paa at det MODERATO VALEN er det eneste rigtige for mig, men det er jo et langt melodier og linjer til glassklare flageoletter. SCHERZO. ALLEGRO EGGE lerred at bleke. Trioen gaar det uendelig langsomt LARGO HVOSLEF Men også trioens hovedhensikter har vært FINALE. ALLEGRO MOLTO med, men jeg har ikke tapt modet. Schönbergs mangfoldige. Vi husker Haydns og Mozarts orkester-stykker har jeg faat og natten efter sov divertissementer og Beethovens dobbelt- (jeg) ikke vor Aufregung. Han er kommet saa uen- delig langt, uendelig meget længer en det vi tuller I denne produksjonen er det valgt tre trioer fra het.
    [Show full text]
  • 1 the Nordic Ingredient Conference 20 – 21 March
    THE NORDIC INGREDIENT CONFERENCE 20 – 21 MARCH 2018 ABSTRACTS AND BIOS Boris Previšić (Lucerne) Resistance to Totalitarianism: The Polyphony of Literature and Music Mikhail Bakhtin’s literary theory of polyphony derives from an anti-totalitarian perspective during the dark Stalinist epoch, and formulates how ambiguous narration can be as a result of its centrifugal principles of indirect, sociolectical, sarcastic, ironic speech and other intertextual processes. Bakhtin refers to the individual acoustic voice (phoné), articulated in tension with an official centripetal, unifying, and totalitarian version of narration. Polyphony – also as musical technique – always implies more than one voice, and works by including a latent other. Via a detour through literary theory, we can learn more about the theoretical impact from and on resistance in music: 1) a primary polyphony serves as a specific mode in order to handle the material resistiveness, and at the same time, the arts articulate at least two voices (of the victim and the witness, of the official and non-official, of the text and the context etc.); 2) a secondary polyphony reflects this primary relationship in another thematic field (mise en abyme in literature or songs) or in a specific context of performance (music). We thus find the core theory of resistance in this dual-layered polyphony. Biography: Boris Previšić is Assistant Professor of Literature and Culture at the University of Lucerne and has been leader of the project “Polyphony and Attunement. Musical Paradigms in Literature and Culture” since 2015. His research interests encompass the intermedial field of music and literature, intercultural questions, and literary theory.
    [Show full text]
  • 6. KUNDENE OG KONTAKTENE Kundekatalogen – Sosiale Grupper, Kjønn, Alder, Geografi
    Kari Michelsen: HUSET WARMUTH Kapittel 6: Kunder og kontakter 6. KUNDENE OG KONTAKTENE Kundekatalogen – sosiale grupper, kjønn, alder, geografi Firma Warmuth førte protokoll over forsendelsene til sine kunder. Protokollen for perioden 1893-96 oppbevares på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Den omfatter bare forsendelser – ikke kjøp direkte fra butikken. Protokollen, eller vareforsendelseskatalogen som forleggeren kalte den, er på ca. 400 sider à 37 navn, dvs. den inneholder totalt ca. 15.000 navn – der en god del nevnes flere ganger. Forsendelsesmåtene var pr. brev, pr. pakke, pr. jernbane eller (til Vest- og Sørlandet) pr. skip. Det står intet om hva kundene hadde kjøpt, bare vekten på forsendelsen. Vekten alene kan ikke fortelle noe om innholdet – enten det for eksempel var en stor notebunke eller et lite instrument. Av disse ca. 15.000 har jeg tatt ut 978 tilfeldige navn til gransking der 485 navn har latt seg entydig identifisere i folketellingen 1900. Sosiale grupper: Av de 485 navn er 36 sosialt uidentifisert. De gjenstående 449 fordeler seg slik: Gruppe Antall % I 10 høyere embetsstand 2,2 II 124 lavere embetsstand 27,8 III 266 handelsstand og håndverkere 59,3 IV 28 bønder 6,1 V 15 arbeidere, fiskere, sjøfolk 3,3 VI 6 foreninger, skoler 1,3 69 Kari Michelsen: HUSET WARMUTH Kapittel 6: Kunder og kontakter Handels- og håndverkerstanden dominerer overlegent med sine nær 60 %. Musikerne ble hovedsakelig rekruttert fra dette sjiktet. Den lavere embetsstand teller halvparten av denne gruppen og de øvrige gruppene er helt små. Samfunnsutviklingen, med vekst i folketallet – særlig i byene og ikke minst i Christiania – gjennom siste del av 1800- årene gjorde det mulig for driftige håndverkere og handelsmenn å slå seg opp.
    [Show full text]
  • BOOKLET NOTES: RUNE ALVER Johann Walter (1496–1570) ENGLISH TRANSLATION: JIM SKURDALL Arr
    jolasong Rune Alver piano Toralv Maurstad forteller Julenat Paa jorden fryd og glæde må vi med jubel kvæde, O salig julenat! kjære Nu er os født og baaren, den Jesse rod udkaaren og søde himmelskat. musikkvener Velkommen frelser milde velkommen Jesus lille, ak, vær velkommen hid! Fryd dig du Zions dronning, se nu er ærens konning født i en salig tid . Under førebuinga av CD-en «Spill og dans», med klavermusikk av Johannes Dorothe Engelbretsdatter M. Rivertz (1902−88), dukka det opp nokre manuskript med enkle arrange- ment av kjende julesongar som komponisten hadde etterlate seg. Dei små styk- ka klang vakkert i kyrkjerommet. Slik vart tanken om denne jule-CD-en til. Fartein Valens arrangement av julesongar var ofte å finna ved pianoet Barn Jesus i en krybbe laa eller orgelet i forsamlingshus og private heimar i gamle dagar. Enno finst Barn Jesus i en krybbe lå, dei mange stader. Likeins er Rudolph Magnus Forwalds parafrasar over skønt Himlen var hans eje. julesongar blitt folkeeige. Også andre norske komponistar frå ulike ti- Hans pude her blev hø og strå, der er representerte her. Karakteristisk for arrangementa er det enkle. mørkt var det om hans leje! Men stjernen over huset stod, Vi håpar du vil fryda deg over samspelet mellom tekst, melodi og har- og oksen kyssed barnets fod. moni. Dei fleste tekstane er velkjende. Ved sida av finn du tekstane Halleluja! Halleluja! Barn Jesus! som ligg til grunn for dei to julemelodiane til David Monrad Johansen. Hver sorgfuld sjæl, bliv karsk og glad, Takk til Toralv Maurstad for storarta medverknad ! ryst af din tunge smerte, et barn er født i Davids stad Med venleg helsing til trøst for hvert et hjerte.
    [Show full text]
  • 1 Musiikkikohtaamisia Pohjolassa Ja Metropoleissa Helena Tyrväinen 1800-Luvun Viimeisinä Vuosikymmeninä Pohjoismaiden Kirj
    2016, Musiikkikohtaamisia Pohjolassa ja metropoleissa / Musikaliska möten i Norden och metropolerna. In: Jussi Nuorteva, Päivi Happonen & John StrömberG (toim. / red.), Pro Finlandia. Suomen tie itsenäisyyteen 3. Näkökulma: Ruotsi, Tanska, Norja ja Islanti / Pro Finlandia. Finlands väg till självständighet 3. Synvinkel: Sverige, Danmark, Norge oCh Island. Helsinki: Kansallisarkisto & Edita. S. 281–293. Musiikkikohtaamisia Pohjolassa ja metropoleissa Helena Tyrväinen 1800-luvun viimeisinä vuosikymmeninä Pohjoismaiden kirjallisuus ja taide, musiikki mukaan lukien, olivat aikakauden keskeinen kulttuuri-ilmiö ja kansainvälisen kiinnostuksen kohde. Kontaktit kyseisiin virtauksiin antoivat kantovoimaa Suomen säveltaiteen nousulle kohti sen kansallisromanttista kultakautta. Suomen ja muiden Pohjoismaiden välillä oli vanhastaan suoria musiikkiyhteyksiä. Ne olivat arvokkaita suomalaistaiteilijoiden koulutetulle parhaimmistolle ajankohtana, jona kotimaan musiikki-instituutiot olivat kehittymättömiä ja ammatinharjoituksen näköalat kapeita. Suomalaisen oopperan toiminta käynnistyi 1873, mutta loppui 1879 rahavaikeuksiin ja kieliryhmien kiistoihin yli kolmeksikymmeneksi vuodeksi. HelsinGin orkesteriyhdistyksen orkesteri ja Musiikki-instituutti (nykyiset HelsinGin kaupunginorkesteri ja Sibelius-Akatemia) perustettin 1882. Vuosisadan kääntyessä kohti loppuaan pohjoismaista vuorovaikutusta ruokkivat musiikkielämän kansainvälistyminen ja taiteilijakohtaamiset Euroopan suurissa keskuksissa. Edvard Grieg (1843–1907), Norjan elinvoimaisen säveltaiteen keulakuva,
    [Show full text]