V a l e n E g g e H v o s l e f VALENTRIO v a l e n t r i o

aspekter. Ett av dem er klangen. Fiolin og samtid, lite spilt i dag, dessverre. Men de familiens gård i Valevåg og brukte arbeidet cello gir muligheter for strykerklang i et bredt kan gjenoppdages – sammen med trioer av med trioen som utforsking også av det han register. Klaver gir oss også et stort omfang, , Gerhard Schjelderup og kalte «det nye kontrapunkt» – en moderne og sammen kan de lage så mange ulike ut- Sigurd Lie. musikk bygget på tradisjonelt kontrapunkt en trykk gjennom melodisk, harmonisk og klang- (Bach) kombinert med en mer moderne lig behandling, og ikke minst ved hele bredden tonalitet (som hos ), som skulle gå trio i artikulasjon, frasering og uttrykk. Trioen kan over i atonalt kontrapunkt. trioer klinge stort og mektig, og intimt, andre ganger (1887–1952) spenne fra det slagverksaktige over plastiske Trio for fiolin, cello og klaver For hver dag blir jeg mere og mere viss paa at det Moderato Valen er det eneste rigtige for mig, men det er jo et langt melodier og linjer til glassklare flageoletter. Scherzo. Allegro Egge lerred at bleke. Trioen gaar det uendelig langsomt Largo Hvoslef Men også trioens hovedhensikter har vært Finale. Allegro molto med, men jeg har ikke tapt modet. Schönbergs mangfoldige. Vi husker Haydns og Mozarts orkester-stykker har jeg faat og natten efter sov divertissementer og Beethovens dobbelt- (jeg) ikke vor Aufregung. Han er kommet saa uen- delig langt, uendelig meget længer en det vi tuller I denne produksjonen er det valgt tre trioer fra het. Klavertrioer med eller uten sang var på Det er ikke mange år siden flere musikere med her i Valevaag. Han behersker sit kontrapunkt tre generasjoner norske komponister, og det er 1800-tallet svært populære både i hjemmene skygget unna Valens atonale musikk. Den fuldstændig; min eneste trøst er at intet hos ham en interessant historisk og musikalsk linje som og som offentlig underholdning. En trio kunne ble ansett som interessant og egenartet, men er mig uforstaaelig nu – det er ialfald frugten av slik trekkes opp gjennom de siste 100 år. erstatte et helt orkester på kafé, restaurant også som for vanskelig å spille. Trioen er mine studier. – Jeg glæder mig til hver morgen, kan Alle tre har kun tittelen «Trio», ingen beskri- eller kurbad, og det ble utgitt mengder av Valens overgangsverk fra den senromantiske jeg forsikre deg; det er som først nu jeg har lært at vende eller malende tittel, heller ikke noe kjent arrangementer av folkemusikk, operaer og tale mit eget sprog. symfonier, danser og sanger for klavertrio. tonale komposisjonsstilen til et atonalt uttrykk. program. Alle har de utfordret sin samtid, (B rev fra Valevåg 24. au gust 1920 til Tove Mo hr .) Planene om en trio startet i i 1912, etter særlig fordi komponistene ville bryte nytt at Valen hadde studert på musikkhøgskolen land, fjerne musikken fra det gjengse gjennom I konsertsalene var trioer av Mendelssohn, der. Han livnærte seg i disse årene som Trioen ble et sterkt og selvstendig verk som nye virkemidler i komposisjonene, og da først Schumann, Brahms, Dvořák og Tsjaikovskij privatlærer, som pianist og som instruktør for ble antatt av Norsk Musikforlag i 1927, men og fremst tonaliteten. De er så interessante gjengangere. I Norge var ikke Edvard Griegs sangere som skulle øve inn nytt repertoar. det skulle ta tre år før notene ble trykt, og og egenartede at de fortsatt utfordrer våre melodisk-klanglige perle oppført som i dag. Skissene og forarbeidene til trioen er bevart, enda et halvår før trioen ble uroppført, da vaner og faste måter å oppleve musikken på. Christian Sindings trioer har derimot fått motsatt skjebne, mye spilt internasjonalt i hans over 1200 sider. Valen satt i årene 1917–24 på Klavertrio – begrepet rommer så mange v a l e n t r i o v a l e n t r i o med tre unge musikere, fiolinisten Gunnar som burde innbringe sin skaper både gull og former for radikal musikk i Norge, også en være byggesteiner og lim i hans egen musikk. I Knudsen, cellisten Sverre Krøvel og pianisten berømmelse. Men vårt hjemlige publikum variant av norsk nasjonal modernisme. Denne den perioden skulle musikken hans være mas- Melvin Simonsen, som alle skulle få betydning er neppe modent nok til å kunne vurdere en var bl.a. Harald Sæverud med på å forme, kulin, pågående og livlig med sentraleuropeisk for norsk musikkliv. enestående fremtoning som Fartein Valen.» med utgangspunkt i andre strømninger enn klang og kontrapunkt. I verkene fra Fantasiene Men publikum i festsalen var begeistret. Valens idealer, nærmere Hindemith enn i halling, gangar og springar og til Symfoni Valen var en berømthet i 1931, hans musikk Schönberg. På 1930-tallet fikk musikalsk heim- nr. 1 og Klaverkonsert nr. 2 (1944) er dette var stadig sentral i den store norske moder- staddiktning et oppsving i Norge. Med røtter dominerende, sammen med visse «norske» byg- nismedebatten. «Aldri har vel en revolusjons- i Telemark, Gudbrandsdalen, Hardanger og gesteiner: gjenkjennelige rytmiske vendinger fra mann sett fredeligere og mer beskjeden ut (1906–79) Nordfjord tok noen komponister også til seg folkedans, de mange åpne kvintene, forsiringer end Fartein Valen, og dog er han som kom- Trio op. 14 musikalske elementer fra bredere europeiske og melodiske vendinger som vi gjenkjenner fra Allegro con impeto ponist en rødglødende revolusjonær», skrev Adagio strømninger, særlig fra den store sekken som felemusikken. Og Egge limer det hele sammen kritikeren Ulrik Mørk i Nationen, 20. mai 1931, Scherzo. Presto upresist kalles neoklassisisme. med en særegen tonalitet, som ofte kan katego- ved uroppførelsen av Valens Trio. Universi- Finale. Sostenuto – Allegro riseres som bygget på syntetiske skalaer, og en tetets Gamle festsal var fullpakket, ikke minst APPASSIONATO Da Valen fikk sin trio uroppført, var Klaus Egge nokså fri bruk av dissonanser. fordi forventningene til verket var store etter en av hans elever. Egge reiste fra Porsgrunn til at komponisten ved for å få undervisning. Valen underviste Egge skrev først for en annen underhold- noteutgivelsen hadde skrevet i Aftenposten med utgangspunkt i J.S. Bachs koraler, inven- ningsbesetning, Blåsekvintett (opus 13), før at Valen her brøt nytt land: «Og hvad der Klaus Egge har i en generasjon etter sin død sjoner og Wohltemperiertes Klavier. Her kunne han komponerte sin Trio, opus 14. I manuskrip- særlig betar en, det er den dirrende lidenskap hatt den vanskjebne å være mer kjent som elevene lære alle grunnleggende elementer i tet til trioen har Egge satt inn følgende, med som er uten forbindelse med det konkrete, skribent, kritiker og dominerende organisa- musikk og se hvordan de nærmest «lovmessig» oppsett som et lite dikt: og som synes helt og holdent både å hente sjonsmann enn som komponist. Han var en forholdt seg til hverandre, og så fikk hver enkelt sine inntrykk og sin næring fra åndens rike ruvende skikkelse i musikklandskapet som ta utfordringene og finne ut hvordan de kunne Dette verket er skreve [som] endnu har sine riddersmenn på jorden, huskes fordi han skapte og utviklet de ytre bruke virkemidlene. Da Egge hadde fullført jan.–juli 1940. og at uendelighetsperspektivet ikke alene er kår for musikere og komponister, særlig som sin store klaversonate (Draumkvæde, 1934), Spaninga og uroa kring en levende verdi, men tillike en uuttømmelig formann for Norsk Komponistforening i en dro han ut, til Oslo og Berlin, for å «oppdage lagnaden vår gjeng som inspirasjonskilde til den høieste kunst.» Og hel generasjon. Men nå begynner noe av Telemark». Oppdagelsen var å legge bort all ein undertone gjenom alle satsane. Harald Sæverud i Bergen hadde skrevet: musikken hans også å gjenoppvekkes. romantikk og abstrahere og syntetisere basale Oslo 10–8–1940 «Fra første til siste takt er trioen et genialt verk Valens europeiske modernisme avfødte andre elementer fra norsk folkemusikk som kunne v a l e n t r i o v a l e n t r i o

Uroppførelsen av trioen fant sted i Uni- over hele Hvoslefs produksjon. Verkene lar Det har vært skrevet mye om Hvoslefs versitetets Aula i Oslo 8. februar 1941, før seg vanskelig båssette, men vi merker hans originale og levende klangfantasi, og den er oppfordringene om konsertboikott kom fra fingeravtrykk på alt han har komponert. Ikke absolutt viktig også for trioen. Den har kan- Hjemmefronten. Komponistforeningen hadde minst er hans klangverden og hans forhold skje ikke samme flersjiktetheten som andre av tilordnet en konsert de kalte «Utstilling» med til musikalsk tid helt spesiell. Om han skal hans verker, men her er han bevisst gruppen tre klavertrioer. Ved siden av Egges ble Karl underholde oss og musikerne, eller om det er som helhet, som ofte i et rytmisk driv settes Andersens og Aage Myklegaards trioer sjelelig smerte som skal formidles, så opple- opp mot lengre solistiske partier for hvert fremført av ledende musikere som pianisten ves det som ekte. Det er en musiker som taler. instrument. Det blir musikantisk konserterende Amalie Christie, cellist og komponist Karl Det er tidligere blitt sagt om Hvoslef at han er musikk av det. Andersen og fiolinisten Oscar Holst. så bevisst uttrykket i musikken at han velger virkemidler dels ut fra det som er tjenlig for Hvoslef skrev trioen i løpet av sommeren anledningen, dels ut fra de musikalske ram- 2010. Han forteller at han hørte "Valen- mene som er gitt, og det han selv kaller «nød- trioen" spille i Bergen i januar 2010, og han vendighet i materialets musikalske utvikling». ble svært begeistret for musikerne, både Ketil Hvoslef (f. 1939) Han skjeler også til musikernes og publikums individuelt og som gruppe, ved deres frem- Trio (2010) forutsetninger og forventninger. Men kresen føring av Tsjaikovskijs Trio i a-moll. Han som han er, forfaller han ikke til lettvinte bestemte seg deretter for å skrive en trio for løsninger, floskler eller billige poenger. dem. Gleden over verket og fremføringen Det er vanskelig å avgjøre om Hvoslef er en delte han med musikerne og publikum på moderne musikkdramatiker som iblant kler Å velge en så kort og nesten minimalistisk en vellykket uroppføring under Avgarde i seg i kammermusikkgevanter, eller om han er tittel som Trio er også karakteristisk. Og Bergen 14. mai 2011. en klassisk kammermusiker som låner kulisser, knappheten viser seg også i musikken. Det er kostymer og effekter. Han har mer enn 20 en slags «økologisk» resirkulering både i mo- A rvid O . V o llsnes musikkdramatiske produksjoner bak seg, tiver og i tidsbruk, det blir ikke overlesset eller og enda flere kammerverker. Og alle er de overforklarende, musikken får leve og utvikle på sett og vis utradisjonelle, både i forhold seg som musikk gjennom ett stort spenn. Det til hans egen komposisjonsvirksomhet og i blir 20 minutters utvikling av gjentagelser som forhold til samtidens musikk. Det er noe unikt skaper gjenkjennelser.

v a l e n t r i o

that they challenge our habits and the usual were repeatedly performed in the concert He supported himself during these years as manner in which we experience music. halls. In , 's melodic and private tutor, pianist, and vocal coach for singers Piano trio – the description encompasses harmonic gem was not performed as it is today. rehearsing new repertoires. The sketches and so many aspects. One of them is sound. The The opposite fate awaited the trios of Christian preliminary work on the trio, more than 1,200 a violin and cello enable a string sound with a Sinding, on the other hand; they were performed pages, have been preserved. From 1917-1924 wide register, while the piano provides us with internationally during his lifetime, but today, un- Valen stayed at the family farm in Valevåg and trio great range and varied dynamics. Together, fortunately, are seldom played. Yet they can be used the work on the trio to explore what he of trios the instruments can achieve remarkable rediscovered, along with the Trios of Catharinus called “the new ”— modern music diversity of expression through melodic, har- Elling, Gerhard Schjelderup, and Sigurd Lie. based on traditional counterpoint (Bach) com- Valen monic, and timbral treatment, and, not least, bined with a more modern tonality (that of Max Egge the entire breadth of articulation, phrasing, Reger, for example), which would eventually Hvoslef and expression. The trio can sound large and lead to atonal counterpoint. powerful, or intimate. Other times it can span Fartein Valen (1887–1952) from the percussive over plastic melodies and Trio for Violin, Cello, and Piano Valen wrote the following to Tove Mohr in a Three trios have been selected for this recor- lines to crystal-clear flageolets. Moderato letter from Valevåg dated 24 August 1920: ding from three generations of Norwegian Yet equally diverse have been the Scherzo. Allegro Largo . They trace an interesting line, both intentions of the trio. We remember the With each passing day I become ever more Finale. Allegro molto certain that it is the only path for me, yet it historically and musically, through the past one divertimenti of Haydn and Mozart, and seems an endless task. Progress on the trio is hundred years. Beethoven’s doubleness. In the 1800s, piano exceedingly slow, but I haven’t lost courage. I All three works bear the simple title trios with or without voice were extremely received Schoenberg’s orchestra pieces and was popular in homes and as public entertain- “Trio”. There is nothing descriptive or expres- It was not so many years ago that certain so excited I didn’t sleep the next night. He has come ment. A trio could replace an entire orchestra sive, and no familiar program in this title. musicians tended to steer clear of Valen’s atonal an infinitely long way, so much further than our at a café, restaurant, or spa. And there were Each challenged the listener of its period, in music. It was regarded as interesting and distinc- foolish efforts here at Valevaag. He has complete particular because each wanted to a great many arrangements of folk music, tive, but also as difficult to play. For Valen, his trio mastery of counterpoint; my only consolation is break new ground and use new composi- operas and symphonies, and dances and was a transitional work from his late Romantic that nothing he does is unintelligible to me—so my tional means to dissociate the music from its songs published for piano trio. tonal compositional style to atonal expression. studies have born fruit. I can assure you that I look prevailing features, above all, tonality. The The piano trios of Mendelssohn, Schu- Plans for a trio began in Berlin in 1912 following forward to each new day; it seems like I have just pieces are still so interesting and distinctive mann, Brahms, Dvořák, and Tchaikovsky his studies there at the Academy of Music. begun to speak my own language. v a l e n t r i o v a l e n t r i o

The Trio turned into a strong, self-contained impressions and sustenance entirely from the musical landscape, remembered for having elements of music and see the apparent “set work. It was accepted by the publisher Norsk realm of the spirit, whose knights still inhabit created and developed propitious conditions pattern” governing their relationships to one Musikforlag in 1927, but three years passed this earth. The perspective of the infinite is not for musicians and composers, especially as another. And then it was a matter of facing before it was printed, and yet another six alone an existing value, but equally an inex- head of the Norwegian Society of Composers the challenges at hand and determining what months before it was premiered by three haustible source of inspiration for the highest for an entire generation. But now some of his devices to use. When Egge had completed his young musicians—violinist Gunnar Knudsen, forms of art.” And in Bergen, Harald Sæverud music is also beginning to be resurrected. large piano sonata (Draumkvæde, 1934), he cellist Sverre Krøvel, and pianist Melvin had written: “From the first to the last measure, set off for Oslo and Berlin, in order to “discover Simonsen, all of whom would come to have the Trio is a brilliant work that ought to earn Valen’s European gave rise to other Telemark”. The journey of discovery entailed an influence on Norwegian musical life. both fame and fortune for its creator. But our forms of radical music in Norway, including a discarding the styles and attitudes of Roman- home audiences are hardly mature enough variant of Norwegian national modernism. ticism and abstracting and synthesizing basic Valen was a celebrity in 1931, and his music to judge the unique phenomenon of Fartein Harald Sæverud was among those who shaped elements from Norwegian folk music that co- remained one of the central themes of the Valen.” The audience in the Great Hall was, it on the basis of trends other than Valen’s uld serve as the building blocks and glue of his modernism debate in Norway. Critic Ulrik nonetheless, filled with enthusiasm. ideals, closer to Hindemith than to Schönberg. own music. In that period, his music was to be Mørk, reviewing the premiere of Valen’s Trio In the 1930s there was an upswing in musical masculine, insistent, and animated, with Central in the 20 May 1931 issue of Nationen, wrote: “heimstaddiktning” intimately connected with a European sound and counterpoint. From the “Never has a man of the revolution looked Klaus Egge (1906–79) composer’s birthplace or home. And with roots works Fantasi i halling, Fantasi i gangar, and more peaceful and modest than Fartein Trio op. 14 in Telemark, Gudbrandsdalen, Hardanger, Fantasi i springar to Symphony No. 1 and Piano Valen, and yet as composer he is an ardent Allegro con impeto and Nordfjord there were some composers Concerto No. 2 (1944), these are the dominant revolutionary.” The university’s venerable Adagio who adopted musical elements from broader elements, together with certain “Norwegian” Scherzo. Presto Great Hall was filled to capacity, not least European trends, especially from the catch-all building blocks, such as recognizable rhythmic Finale. Sostenuto – Allegro because of the high expectations generated APPASSIONATO imprecisely labeled neoclassicism. forms from folk dance, the many open fifths, by an article in Aftenposten by composer and ornaments and melodic phrases familiar David Monrad Johansen when the score was At the time Valen’s Trio was premiered, Klaus from fiddle music. Egge binds it all together published. Claiming that Valen had broken Egge was one of his pupils. Egge travelled from with a distinctive tonality, which often can be new ground, Johansen wrote in part: “And One generation after his death, Klaus Egge Porsgrunn to Oslo to receive instruction. Valen categorized as built on synthetic scales, and a what is particularly captivating is the ardent has had the misfortune of being better known based his teaching on J. S. Bach’s chorales, rather free use of dissonances. passion which has no connection with the as writer, critic, and organizational leader than inventions, and Wohltemperiertes Klavier. It tangible world but seems rather to derive its composer. He was a towering figure in the enabled the pupils to learn all the fundamental v a l e n t r i o v a l e n t r i o

Egge wrote first for a different instrumentation, what is suitable for the occasion, and in part of 2010. He tells of listening to Valen Trio Wind Quintet (opus 13), before he composed his from the given musical framework, and what perform in Bergen in January 2010 and of Ketil Hvoslef (b. 1939) Trio, opus 14. In the manuscript, Egge included he himself calls “necessity in the material’s being filled with enthusiasm for the musicians, Trio (2010) the following in the form of a little poem: musical development”. He also has an eye to both as individuals and as a group, during the premises and expectations of the musi- their performance of Tchaikovsky’s Trio in This work was written cians and audience. Yet, being as particular A Minor. He then decided to write a trio for Jan. – July 1940. It is difficult to decide whether Hvoslef is a as he is, he does not resort to easy solutions, them, and shared his enjoyment of the work The tension and anxiety modern musical dramatist who occasionally hackneyed phrases, or cheap points. and the performance with both musicians enveloping us runs as slips into chamber music attire, or whether he and audience at the successful premiere in an undertone through all the movements. is a classical chamber musician who borrows To have chosen such a short and almost mini- Bergen on 14 May 2011 during the Avgarde Oslo 10—8—1940 scenery, costumes, and effects. There have malistic title as Trio is also characteristic of him. concert series for New Music. been productions of more than twenty of his And the spareness is also evident in the music. The premiere of the Trio took place in the Uni- musical dramas, and an even greater number There is a kind of “ecological” recirculation A rvid O . V o llsnes versity Aula in Oslo on 8 February 1941, before of his chamber works. And all are, in a sense, both in the motifs and the use of time. It is the call for a concert boycott had come from the untraditional, both in relationship to his own neither overloaded nor over-explanatory, and resistance movement. The Norwegian Society activities as a composer, and to the music the music has ample space to live and develop of Composers had arranged a concert it called of his time. There is something unique about as music.There is a twenty-minute development “Utstilling” (“Exhibition”), with three piano trios. Hvoslef’s entire output. The works are difficult of repetitions that create recognition. Alongside Egge’s, the trios of Karl Andersen to categorize, but we detect his fingerprints and Aage Myklegaard were performed by on everything he has composed. In particular, Much has been written about Hvoslef’s original prominent musicians—pianist Amalie Christie, there is something very special about his and vivid tonal imagination, and it is absolutely cellist and composer Karl Andersen, and violinist tonal world and his relationship to musical vital, also for Trio. It may not have the same Oscar Holst. time. Whether he is entertaining us and the multiple layers as others of his works, but here musicians or expressing anguish of the spirit, the rhythmic drive of the group as a whole the experience is genuine. It is a musician often is deliberately set up against longer solo speaking. It has been said of Hvoslef that he is passages for each instrument. It becomes the so conscious of how he expresses himself mu- performers' concertizing music. sically that he chooses devices in part based on Hvoslef wrote Trio during the summer

Den danske og norske Excerpts from the Danish pressen skriver: and Norwegian press:

... med Røttingens usvigeligt sikre og klare kla- ... with Røttingen’s unerringly solid and clear piano verstemme som rygrad fandt Odriozola og Ehde part as the backbone, Odriozola and Ehde found valen ind i triospillet, hvor der aldri opstod uenighed om valen their way into the trio interplay, where there was never trio musikkens flow eller karakter, hvor alle var der for de trio a hint of disagreement as to the flow or character andre, og hvor alle var helt og fuldt til stede som de of the music, where each was there for the others, John Ehde (cello) fremragende solister, de hver især er ... sendte oss John Ehde (cello) and where all were fully present as the outstanding Einar Røttingen (piano) hjem med en oplevelse af mæthed og tilfredsstillelse. Einar Røttingen (piano) soloists each of them is ... we were sent home with a Ricardo Odriozola (fiolin) Ricardo Odriozola (violin) N o rdjyske Stiftstindende, D enmark, J u ly, 20 09 feeling of fullness and contentment.

N o rdjyske Stiftstindende, D enmark, J u ly, 20 09 ... konserten ble en flott opplevelse ... presisjon, glede, Valen Trio ble startet i 2009 og tok sitt navn overskudd og driv er betegnelser som kan passe ... en The group takes its name from the great ... The concert was a magnificent experience ... etter den norske komponisten Fartein Valen. fremføring preget av pasjon og kjærlighet til musikken Norwegian composer Fartein Valen. Formed precision, delight, abundant energy and drive are apt Trioen har allerede markert seg med flere som spilles. in 2009, the Valen Trio has already collected descriptions ... a performance characterized by pas- konserter i Norge og Danmark som har møtt B ergens Tidende, Jan uary, 201 0 impressive accolades from the press and public sion and a love for the music being played. entusiastisk respons fra publikum og presse. performing trios by Beethoven, Tchaikovsky and B ergens Tidende, Jan uary, 201 0 Foruten å spille trioer av komponister som Grieg, besides the compositions appearing on Beethoven, Tsjaikovskij og Grieg, satser Valen this CD. Valen Trio also has commissioned seve- Trio også på å bestille verker av sentrale ral prominent Scandinavian composers to write nordiske komponister. Valen Trio opptrer new works for them. The first of these was Ketil på CD-en “Unquiet Earth” (plateselskapet Hvoslef’s Trio. Valen Trio appears on the CD Burning Shed) med musikk av den britiske “Unquiet Earth” (Burning Shed label) with music komponisten Andrew Keeling. by the British composer Andrew Keeling.

RECORDED IN SOFIENBERG CHURCH, OSLO 20-23 JUNE 2011 / PRODUCER: VEGARD LANDAAS / BALANCE ENGI- NEER: THOMAS WOLDEN / EDITING: VEGARD LANDAAS / MASTERING: THOMAS WOLDEN / BOOKLET NOTES: ARVID O. VOLLSNES ENGLISH TRANSLATION: JIM SKURDALL / COVER DESIGN: ANETTE L'orange, BLUNDERBUSS.no / contact valen trio: Ricardo Odriozola: www.ricardoodriozola.comJohn Ehde: w w w.ehde.dk artist photo: anna-julia granberg / blunderbuss / PIANO TECHNICIAN: THRON IRBY THIS RECORD HAS or Einar Røttingen: www.einarrottingen.com BEEN MADE POSSIBLE WITH SUPPORT FROM NORSK KULTURRÅD & GRIEGAKADEMIET - UNIVERSITY OF BERGEN valen trio

Ricardo Odriozola – violin John Ehde – cello Einar Røttingen – piano

Ketil Hvoslef (f. 1939) 1 Trio (2010) (21:25)

Fartein Valen (1887–1952) Trio op. 5 2 1. Moderato (07:01) 3 2. Scherzo. Allegro (02:34) 4 3. Largo (04:16) 5 4. Finale. Allegro molto (04:25)

Klaus Egge (1906–1979) Trio op. 14 6 1. Allegro con impeto (10:27) 7 2. Adagio (08:02) 8 3. Scherzo. Presto (03:59) 9 4. Introduksjon & Finale. Sostenuto/Allegro appassionato (05:44)

LWC1037 | TT:67:55 p 2012 LAWO c 2012 LAWO Classics