V A L E N E G G E H V OSLEF VALENTRIO V A L E N T R I O aspekter. Ett av dem er klangen. Fiolin og samtid, lite spilt i dag, dessverre. Men de familiens gård i Valevåg og brukte arbeidet cello gir muligheter for strykerklang i et bredt kan gjenoppdages – sammen med trioer av med trioen som utforsking også av det han register. Klaver gir oss også et stort omfang, Catharinus Elling, Gerhard Schjelderup og kalte «det nye kontrapunkt» – en moderne og sammen kan de lage så mange ulike ut- Sigurd Lie. musikk bygget på tradisjonelt kontrapunkt en trykk gjennom melodisk, harmonisk og klang- (Bach) kombinert med en mer moderne lig behandling, og ikke minst ved hele bredden tonalitet (som hos Max Reger), som skulle gå trio i artikulasjon, frasering og uttrykk. Trioen kan over i atonalt kontrapunkt. trioer klinge stort og mektig, og intimt, andre ganger FARTEIN VALEN (1887–1952) spenne fra det slagverksaktige over plastiske TRIO FOR FIOLIN, CELLO OG KLAVER For hver dag blir jeg mere og mere viss paa at det MODERATO VALEN er det eneste rigtige for mig, men det er jo et langt melodier og linjer til glassklare flageoletter. SCHERZO. ALLEGRO EGGE lerred at bleke. Trioen gaar det uendelig langsomt LARGO HVOSLEF Men også trioens hovedhensikter har vært FINALE. ALLEGRO MOLTO med, men jeg har ikke tapt modet. Schönbergs mangfoldige. Vi husker Haydns og Mozarts orkester-stykker har jeg faat og natten efter sov divertissementer og Beethovens dobbelt- (jeg) ikke vor Aufregung. Han er kommet saa uen- delig langt, uendelig meget længer en det vi tuller I denne produksjonen er det valgt tre trioer fra het. Klavertrioer med eller uten sang var på Det er ikke mange år siden flere musikere med her i Valevaag. Han behersker sit kontrapunkt tre generasjoner norske komponister, og det er 1800-tallet svært populære både i hjemmene skygget unna Valens atonale musikk. Den fuldstændig; min eneste trøst er at intet hos ham en interessant historisk og musikalsk linje som og som offentlig underholdning. En trio kunne ble ansett som interessant og egenartet, men er mig uforstaaelig nu – det er ialfald frugten av slik trekkes opp gjennom de siste 100 år. erstatte et helt orkester på kafé, restaurant også som for vanskelig å spille. Trioen er mine studier. – Jeg glæder mig til hver morgen, kan Alle tre har kun tittelen «Trio», ingen beskri- eller kurbad, og det ble utgitt mengder av Valens overgangsverk fra den senromantiske jeg forsikre deg; det er som først nu jeg har lært at vende eller malende tittel, heller ikke noe kjent arrangementer av folkemusikk, operaer og tale mit eget sprog. symfonier, danser og sanger for klavertrio. tonale komposisjonsstilen til et atonalt uttrykk. program. Alle har de utfordret sin samtid, (B rev fra ValevÅG 24. AU GUst 1920 til TOve MO hr .) Planene om en trio startet i Berlin i 1912, etter særlig fordi komponistene ville bryte nytt at Valen hadde studert på musikkhøgskolen land, fjerne musikken fra det gjengse gjennom I konsertsalene var trioer av Mendelssohn, der. Han livnærte seg i disse årene som Trioen ble et sterkt og selvstendig verk som nye virkemidler i komposisjonene, og da først Schumann, Brahms, Dvořák og Tsjaikovskij privatlærer, som pianist og som instruktør for ble antatt av Norsk Musikforlag i 1927, men og fremst tonaliteten. De er så interessante gjengangere. I Norge var ikke Edvard Griegs sangere som skulle øve inn nytt repertoar. det skulle ta tre år før notene ble trykt, og og egenartede at de fortsatt utfordrer våre melodisk-klanglige perle oppført som i dag. Skissene og forarbeidene til trioen er bevart, enda et halvår før trioen ble uroppført, da vaner og faste måter å oppleve musikken på. Christian Sindings trioer har derimot fått motsatt skjebne, mye spilt internasjonalt i hans over 1200 sider. Valen satt i årene 1917–24 på Klavertrio – begrepet rommer så mange V A L E N T R I O V A L E N T R I O med tre unge musikere, fiolinisten Gunnar som burde innbringe sin skaper både gull og former for radikal musikk i Norge, også en være byggesteiner og lim i hans egen musikk. I Knudsen, cellisten Sverre Krøvel og pianisten berømmelse. Men vårt hjemlige publikum variant av norsk nasjonal modernisme. Denne den perioden skulle musikken hans være mas- Melvin Simonsen, som alle skulle få betydning er neppe modent nok til å kunne vurdere en var bl.a. Harald Sæverud med på å forme, kulin, pågående og livlig med sentraleuropeisk for norsk musikkliv. enestående fremtoning som Fartein Valen.» med utgangspunkt i andre strømninger enn klang og kontrapunkt. I verkene fra Fantasiene Men publikum i festsalen var begeistret. Valens idealer, nærmere Hindemith enn i halling, gangar og springar og til Symfoni Valen var en berømthet i 1931, hans musikk Schönberg. På 1930-tallet fikk musikalsk heim- nr. 1 og Klaverkonsert nr. 2 (1944) er dette var stadig sentral i den store norske moder- staddiktning et oppsving i Norge. Med røtter dominerende, sammen med visse «norske» byg- nismedebatten. «Aldri har vel en revolusjons- i Telemark, Gudbrandsdalen, Hardanger og gesteiner: gjenkjennelige rytmiske vendinger fra mann sett fredeligere og mer beskjeden ut KLAUS EGGE (1906–79) Nordfjord tok noen komponister også til seg folkedans, de mange åpne kvintene, forsiringer end Fartein Valen, og dog er han som kom- TRIO OP. 14 musikalske elementer fra bredere europeiske og melodiske vendinger som vi gjenkjenner fra ALLEGRO CON IMPETO ponist en rødglødende revolusjonær», skrev ADAGIO strømninger, særlig fra den store sekken som felemusikken. Og Egge limer det hele sammen kritikeren Ulrik Mørk i Nationen, 20. mai 1931, SCHERZO. PRESTO upresist kalles neoklassisisme. med en særegen tonalitet, som ofte kan katego- ved uroppførelsen av Valens Trio. Universi- FINALE. SOSTENUTO – ALLEGRO riseres som bygget på syntetiske skalaer, og en tetets Gamle festsal var fullpakket, ikke minst APPASSIONATO Da Valen fikk sin trio uroppført, var Klaus Egge nokså fri bruk av dissonanser. fordi forventningene til verket var store etter en av hans elever. Egge reiste fra Porsgrunn til at komponisten David Monrad Johansen ved Oslo for å få undervisning. Valen underviste Egge skrev først for en annen underhold- noteutgivelsen hadde skrevet i Aftenposten med utgangspunkt i J.S. Bachs koraler, inven- ningsbesetning, Blåsekvintett (opus 13), før at Valen her brøt nytt land: «Og hvad der Klaus Egge har i en generasjon etter sin død sjoner og Wohltemperiertes Klavier. Her kunne han komponerte sin Trio, opus 14. I manuskrip- særlig betar en, det er den dirrende lidenskap hatt den vanskjebne å være mer kjent som elevene lære alle grunnleggende elementer i tet til trioen har Egge satt inn følgende, med som er uten forbindelse med det konkrete, skribent, kritiker og dominerende organisa- musikk og se hvordan de nærmest «lovmessig» oppsett som et lite dikt: og som synes helt og holdent både å hente sjonsmann enn som komponist. Han var en forholdt seg til hverandre, og så fikk hver enkelt sine inntrykk og sin næring fra åndens rike ruvende skikkelse i musikklandskapet som ta utfordringene og finne ut hvordan de kunne Dette verket er skreve [som] endnu har sine riddersmenn på jorden, huskes fordi han skapte og utviklet de ytre bruke virkemidlene. Da Egge hadde fullført jan.–juli 1940. og at uendelighetsperspektivet ikke alene er kår for musikere og komponister, særlig som sin store klaversonate (Draumkvæde, 1934), Spaninga og uroa kring en levende verdi, men tillike en uuttømmelig formann for Norsk Komponistforening i en dro han ut, til Oslo og Berlin, for å «oppdage lagnaden vår gjeng som inspirasjonskilde til den høieste kunst.» Og hel generasjon. Men nå begynner noe av Telemark». Oppdagelsen var å legge bort all ein undertone gjenom alle satsane. Harald Sæverud i Bergen hadde skrevet: musikken hans også å gjenoppvekkes. romantikk og abstrahere og syntetisere basale Oslo 10–8–1940 «Fra første til siste takt er trioen et genialt verk Valens europeiske modernisme avfødte andre elementer fra norsk folkemusikk som kunne V A L E N T R I O V A L E N T R I O Uroppførelsen av trioen fant sted i Uni- over hele Hvoslefs produksjon. Verkene lar Det har vært skrevet mye om Hvoslefs versitetets Aula i Oslo 8. februar 1941, før seg vanskelig båssette, men vi merker hans originale og levende klangfantasi, og den er oppfordringene om konsertboikott kom fra fingeravtrykk på alt han har komponert. Ikke absolutt viktig også for trioen. Den har kan- Hjemmefronten. Komponistforeningen hadde minst er hans klangverden og hans forhold skje ikke samme flersjiktetheten som andre av tilordnet en konsert de kalte «Utstilling» med til musikalsk tid helt spesiell. Om han skal hans verker, men her er han bevisst gruppen tre klavertrioer. Ved siden av Egges ble Karl underholde oss og musikerne, eller om det er som helhet, som ofte i et rytmisk driv settes Andersens og Aage Myklegaards trioer sjelelig smerte som skal formidles, så opple- opp mot lengre solistiske partier for hvert fremført av ledende musikere som pianisten ves det som ekte. Det er en musiker som taler. instrument. Det blir musikantisk konserterende Amalie Christie, cellist og komponist Karl Det er tidligere blitt sagt om Hvoslef at han er musikk av det. Andersen og fiolinisten Oscar Holst. så bevisst uttrykket i musikken at han velger virkemidler dels ut fra det som er tjenlig for Hvoslef skrev trioen i løpet av sommeren anledningen, dels ut fra de musikalske ram- 2010. Han forteller at han hørte "Valen- mene som er gitt, og det han selv kaller «nød- trioen" spille i Bergen i januar 2010, og han vendighet i materialets musikalske utvikling». ble svært begeistret for musikerne, både KETIL HVOSLEF (F. 1939) Han skjeler også til musikernes og publikums individuelt og som gruppe, ved deres frem- TRIO (2010) forutsetninger og forventninger.