Booklet Notes: Arvid O

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Booklet Notes: Arvid O V A L E N E G G E H V OSLEF VALENTRIO V A L E N T R I O aspekter. Ett av dem er klangen. Fiolin og samtid, lite spilt i dag, dessverre. Men de familiens gård i Valevåg og brukte arbeidet cello gir muligheter for strykerklang i et bredt kan gjenoppdages – sammen med trioer av med trioen som utforsking også av det han register. Klaver gir oss også et stort omfang, Catharinus Elling, Gerhard Schjelderup og kalte «det nye kontrapunkt» – en moderne og sammen kan de lage så mange ulike ut- Sigurd Lie. musikk bygget på tradisjonelt kontrapunkt en trykk gjennom melodisk, harmonisk og klang- (Bach) kombinert med en mer moderne lig behandling, og ikke minst ved hele bredden tonalitet (som hos Max Reger), som skulle gå trio i artikulasjon, frasering og uttrykk. Trioen kan over i atonalt kontrapunkt. trioer klinge stort og mektig, og intimt, andre ganger FARTEIN VALEN (1887–1952) spenne fra det slagverksaktige over plastiske TRIO FOR FIOLIN, CELLO OG KLAVER For hver dag blir jeg mere og mere viss paa at det MODERATO VALEN er det eneste rigtige for mig, men det er jo et langt melodier og linjer til glassklare flageoletter. SCHERZO. ALLEGRO EGGE lerred at bleke. Trioen gaar det uendelig langsomt LARGO HVOSLEF Men også trioens hovedhensikter har vært FINALE. ALLEGRO MOLTO med, men jeg har ikke tapt modet. Schönbergs mangfoldige. Vi husker Haydns og Mozarts orkester-stykker har jeg faat og natten efter sov divertissementer og Beethovens dobbelt- (jeg) ikke vor Aufregung. Han er kommet saa uen- delig langt, uendelig meget længer en det vi tuller I denne produksjonen er det valgt tre trioer fra het. Klavertrioer med eller uten sang var på Det er ikke mange år siden flere musikere med her i Valevaag. Han behersker sit kontrapunkt tre generasjoner norske komponister, og det er 1800-tallet svært populære både i hjemmene skygget unna Valens atonale musikk. Den fuldstændig; min eneste trøst er at intet hos ham en interessant historisk og musikalsk linje som og som offentlig underholdning. En trio kunne ble ansett som interessant og egenartet, men er mig uforstaaelig nu – det er ialfald frugten av slik trekkes opp gjennom de siste 100 år. erstatte et helt orkester på kafé, restaurant også som for vanskelig å spille. Trioen er mine studier. – Jeg glæder mig til hver morgen, kan Alle tre har kun tittelen «Trio», ingen beskri- eller kurbad, og det ble utgitt mengder av Valens overgangsverk fra den senromantiske jeg forsikre deg; det er som først nu jeg har lært at vende eller malende tittel, heller ikke noe kjent arrangementer av folkemusikk, operaer og tale mit eget sprog. symfonier, danser og sanger for klavertrio. tonale komposisjonsstilen til et atonalt uttrykk. program. Alle har de utfordret sin samtid, (B rev fra ValevÅG 24. AU GUst 1920 til TOve MO hr .) Planene om en trio startet i Berlin i 1912, etter særlig fordi komponistene ville bryte nytt at Valen hadde studert på musikkhøgskolen land, fjerne musikken fra det gjengse gjennom I konsertsalene var trioer av Mendelssohn, der. Han livnærte seg i disse årene som Trioen ble et sterkt og selvstendig verk som nye virkemidler i komposisjonene, og da først Schumann, Brahms, Dvořák og Tsjaikovskij privatlærer, som pianist og som instruktør for ble antatt av Norsk Musikforlag i 1927, men og fremst tonaliteten. De er så interessante gjengangere. I Norge var ikke Edvard Griegs sangere som skulle øve inn nytt repertoar. det skulle ta tre år før notene ble trykt, og og egenartede at de fortsatt utfordrer våre melodisk-klanglige perle oppført som i dag. Skissene og forarbeidene til trioen er bevart, enda et halvår før trioen ble uroppført, da vaner og faste måter å oppleve musikken på. Christian Sindings trioer har derimot fått motsatt skjebne, mye spilt internasjonalt i hans over 1200 sider. Valen satt i årene 1917–24 på Klavertrio – begrepet rommer så mange V A L E N T R I O V A L E N T R I O med tre unge musikere, fiolinisten Gunnar som burde innbringe sin skaper både gull og former for radikal musikk i Norge, også en være byggesteiner og lim i hans egen musikk. I Knudsen, cellisten Sverre Krøvel og pianisten berømmelse. Men vårt hjemlige publikum variant av norsk nasjonal modernisme. Denne den perioden skulle musikken hans være mas- Melvin Simonsen, som alle skulle få betydning er neppe modent nok til å kunne vurdere en var bl.a. Harald Sæverud med på å forme, kulin, pågående og livlig med sentraleuropeisk for norsk musikkliv. enestående fremtoning som Fartein Valen.» med utgangspunkt i andre strømninger enn klang og kontrapunkt. I verkene fra Fantasiene Men publikum i festsalen var begeistret. Valens idealer, nærmere Hindemith enn i halling, gangar og springar og til Symfoni Valen var en berømthet i 1931, hans musikk Schönberg. På 1930-tallet fikk musikalsk heim- nr. 1 og Klaverkonsert nr. 2 (1944) er dette var stadig sentral i den store norske moder- staddiktning et oppsving i Norge. Med røtter dominerende, sammen med visse «norske» byg- nismedebatten. «Aldri har vel en revolusjons- i Telemark, Gudbrandsdalen, Hardanger og gesteiner: gjenkjennelige rytmiske vendinger fra mann sett fredeligere og mer beskjeden ut KLAUS EGGE (1906–79) Nordfjord tok noen komponister også til seg folkedans, de mange åpne kvintene, forsiringer end Fartein Valen, og dog er han som kom- TRIO OP. 14 musikalske elementer fra bredere europeiske og melodiske vendinger som vi gjenkjenner fra ALLEGRO CON IMPETO ponist en rødglødende revolusjonær», skrev ADAGIO strømninger, særlig fra den store sekken som felemusikken. Og Egge limer det hele sammen kritikeren Ulrik Mørk i Nationen, 20. mai 1931, SCHERZO. PRESTO upresist kalles neoklassisisme. med en særegen tonalitet, som ofte kan katego- ved uroppførelsen av Valens Trio. Universi- FINALE. SOSTENUTO – ALLEGRO riseres som bygget på syntetiske skalaer, og en tetets Gamle festsal var fullpakket, ikke minst APPASSIONATO Da Valen fikk sin trio uroppført, var Klaus Egge nokså fri bruk av dissonanser. fordi forventningene til verket var store etter en av hans elever. Egge reiste fra Porsgrunn til at komponisten David Monrad Johansen ved Oslo for å få undervisning. Valen underviste Egge skrev først for en annen underhold- noteutgivelsen hadde skrevet i Aftenposten med utgangspunkt i J.S. Bachs koraler, inven- ningsbesetning, Blåsekvintett (opus 13), før at Valen her brøt nytt land: «Og hvad der Klaus Egge har i en generasjon etter sin død sjoner og Wohltemperiertes Klavier. Her kunne han komponerte sin Trio, opus 14. I manuskrip- særlig betar en, det er den dirrende lidenskap hatt den vanskjebne å være mer kjent som elevene lære alle grunnleggende elementer i tet til trioen har Egge satt inn følgende, med som er uten forbindelse med det konkrete, skribent, kritiker og dominerende organisa- musikk og se hvordan de nærmest «lovmessig» oppsett som et lite dikt: og som synes helt og holdent både å hente sjonsmann enn som komponist. Han var en forholdt seg til hverandre, og så fikk hver enkelt sine inntrykk og sin næring fra åndens rike ruvende skikkelse i musikklandskapet som ta utfordringene og finne ut hvordan de kunne Dette verket er skreve [som] endnu har sine riddersmenn på jorden, huskes fordi han skapte og utviklet de ytre bruke virkemidlene. Da Egge hadde fullført jan.–juli 1940. og at uendelighetsperspektivet ikke alene er kår for musikere og komponister, særlig som sin store klaversonate (Draumkvæde, 1934), Spaninga og uroa kring en levende verdi, men tillike en uuttømmelig formann for Norsk Komponistforening i en dro han ut, til Oslo og Berlin, for å «oppdage lagnaden vår gjeng som inspirasjonskilde til den høieste kunst.» Og hel generasjon. Men nå begynner noe av Telemark». Oppdagelsen var å legge bort all ein undertone gjenom alle satsane. Harald Sæverud i Bergen hadde skrevet: musikken hans også å gjenoppvekkes. romantikk og abstrahere og syntetisere basale Oslo 10–8–1940 «Fra første til siste takt er trioen et genialt verk Valens europeiske modernisme avfødte andre elementer fra norsk folkemusikk som kunne V A L E N T R I O V A L E N T R I O Uroppførelsen av trioen fant sted i Uni- over hele Hvoslefs produksjon. Verkene lar Det har vært skrevet mye om Hvoslefs versitetets Aula i Oslo 8. februar 1941, før seg vanskelig båssette, men vi merker hans originale og levende klangfantasi, og den er oppfordringene om konsertboikott kom fra fingeravtrykk på alt han har komponert. Ikke absolutt viktig også for trioen. Den har kan- Hjemmefronten. Komponistforeningen hadde minst er hans klangverden og hans forhold skje ikke samme flersjiktetheten som andre av tilordnet en konsert de kalte «Utstilling» med til musikalsk tid helt spesiell. Om han skal hans verker, men her er han bevisst gruppen tre klavertrioer. Ved siden av Egges ble Karl underholde oss og musikerne, eller om det er som helhet, som ofte i et rytmisk driv settes Andersens og Aage Myklegaards trioer sjelelig smerte som skal formidles, så opple- opp mot lengre solistiske partier for hvert fremført av ledende musikere som pianisten ves det som ekte. Det er en musiker som taler. instrument. Det blir musikantisk konserterende Amalie Christie, cellist og komponist Karl Det er tidligere blitt sagt om Hvoslef at han er musikk av det. Andersen og fiolinisten Oscar Holst. så bevisst uttrykket i musikken at han velger virkemidler dels ut fra det som er tjenlig for Hvoslef skrev trioen i løpet av sommeren anledningen, dels ut fra de musikalske ram- 2010. Han forteller at han hørte "Valen- mene som er gitt, og det han selv kaller «nød- trioen" spille i Bergen i januar 2010, og han vendighet i materialets musikalske utvikling». ble svært begeistret for musikerne, både KETIL HVOSLEF (F. 1939) Han skjeler også til musikernes og publikums individuelt og som gruppe, ved deres frem- TRIO (2010) forutsetninger og forventninger.
Recommended publications
  • Edvard Grieg As a Challenge to National Musicology Arnulf Mattes, University of Bergen
    The Eclipse Effects of Stardom: Edvard Grieg as a Challenge to National Musicology Arnulf Mattes, University of Bergen ABSTRACT Taking Norwegian musicology as a case study, this article explores scholarly forgetting at the intersection between academic music historiography and public music history. More specifically, it takes the national historiography about Edvard Grieg (1843–1907) as a starting point to explore how national stardom, based on ritualized commemoration, can paradoxically result in scholarly forgetting. In order to establish musicology as an academic discipline, the first generation of Norwegian music scholars had a delicate mission to fulfil. These scholars had to both consolidate Edvard Grieg’s significance as a national artist and legitimize his reputation as an internationally recognized genius. Still, from its beginnings in the 1950s up to the early 1990s, the scope of Norwegian musicology was very much nationally oriented. By making Grieg a star of national culture, there was much less room for more critical approaches to his legacy, going beyond the level of historical anecdote and popular myth. This article examines how this specific style of creating national stardom for Grieg in music historiography has contributed to forgetting processes both within and beyond Grieg studies, that is both in scholarship and in national memory culture. Additionally, it will demonstrate how a more critical historiography of Grieg studies might open up forgotten knowledge and thus ‘interrupt’ the continuous process of recycling and repetition of memories and anecdotes that is central to the Norwegian ‘Grieg cult’. This is a balancing act, since musicology should, on the one hand, observe its contract with the audiences and readers without, on the other, continuously reify Grieg’s stardom in a way which eclipses aspects of the man and his work that are not in compliance with the national myth.
    [Show full text]
  • Edvard Grieg: Between Two Worlds Edvard Grieg: Between Two Worlds
    EDVARD GRIEG: BETWEEN TWO WORLDS EDVARD GRIEG: BETWEEN TWO WORLDS By REBEKAH JORDAN A Thesis Submitted to the School of Graduate Studies in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Master of Arts McMaster University © Copyright by Rebekah Jordan, April, 2003 MASTER OF ARTS (2003) 1vIc1vlaster University (1vIllSic <=riticisIll) HaIllilton, Ontario Title: Edvard Grieg: Between Two Worlds Author: Rebekah Jordan, B. 1vIus (EastIllan School of 1vIllSic) Sllpervisor: Dr. Hllgh Hartwell NUIllber of pages: v, 129 11 ABSTRACT Although Edvard Grieg is recognized primarily as a nationalist composer among a plethora of other nationalist composers, he is much more than that. While the inspiration for much of his music rests in the hills and fjords, the folk tales and legends, and the pastoral settings of his native Norway and his melodic lines and unique harmonies bring to the mind of the listener pictures of that land, to restrict Grieg's music to the realm of nationalism requires one to ignore its international character. In tracing the various transitions in the development of Grieg's compositional style, one can discern the influences of his early training in Bergen, his four years at the Leipzig Conservatory, and his friendship with Norwegian nationalists - all intricately blended with his own harmonic inventiveness -- to produce music which is uniquely Griegian. Though his music and his performances were received with acclaim in the major concert venues of Europe, Grieg continued to pursue international recognition to repudiate the criticism that he was only a composer of Norwegian music. In conclusion, this thesis demonstrates that the international influence of this so-called Norwegian maestro had a profound influence on many other composers and was instrumental in the development of Impressionist harmonies.
    [Show full text]
  • Borghild Holmsens Zweitem Bewerbungsschreiben Um Ein Staatliches Stipendium, Vergeben Vom Kirchen- Und Ausbildungsministeriums (KUD) 1898
    Holmsen, Borghild („Es wird darum gebeten zu berücksichtigen, dass ich no- ch kein Legat oder Stipendium hatte und dass ich, – mit Ausnahme von 3 Studienjahren am Leipziger Konservato- rium meinen Aufenthalt im Ausland allein durch das Un- terrichten in Musik und Sprachen ermöglichen konnte. – Es wäre daher für mich von äußerster Wichtigkeit, ein Jahr ausschließlich meiner Wirksamkeit als Komponis- tin widmen zu können.“) Aus Borghild Holmsens zweitem Bewerbungsschreiben um ein staatliches Stipendium, vergeben vom Kirchen- und Ausbildungsministeriums (KUD) 1898. Zitiert nach Dahm, 1987, S. 118. Profil Borghild Holmsen zählte zu einer Generation komponie- render Frauen, die um die Jahrhundertwende in Norwe- gen selbstbewusst als Komponistin an die Öffentlichkeit trat. Unverheiratet finanzierte sie sich durch eine beacht- liche Konzert- und Kompositionstätigkeit sowie durch die Erteilung von Klavierunterricht. In ihrer zweiten Le- benshälfte war sie darüber hinaus als Musikhistorikerin und Bibliothekarin wirksam. Orte und Länder Die in Kråkstad geborene Borghild Holmsen lebte in der norwegischen Hauptstadt Christiania und spätestens ab 1905 in Bergen, wo sie an der Musikakademie als Klavier- Borghild Holmsen pädagogin arbeitete und ab 1913 die Musiksammlung der Öffentlichen Bibliothek Bergen aufbaute. Ihr Ausbil- Borghild Holmsen dungsweg führte sie an das Leipziger Konservatorium und nach Berlin. Als Pianistin und Komponistin trat sie * 22. Oktober 1865 in Kråkstad (Kommune Ski in nicht nur in Norwegen und Deutschland, sondern auch Akershus), Norwegen in Schweden, Dänemark, England und den USA auf. Für † 4. Dezember 1938 in Bergen, Norwegen ihr Engagement auf dem Gebiet der Musikgeschichte wurde sie auf einem wissenschaftlichen Kongress in Rou- Komponistin, Pianistin, Klavierpädagogin, Journalistin, en als Officier d’Académie ausgezeichnet.
    [Show full text]
  • Grieg's Influence on Hanka Schjelderup Petzold
    The International Edvard Grieg Society Grieg Conference in Copenhagen 2011 Grieg’s influence on Hanka Schjelderup Petzold Hikari Kobayashi Introduction Hanka Schjelderup Petzold (1862–1937) was the sister of Gerhard Schjelderup, a Norwegian composer and music critic. She arrived in Japan in 1909 to teach the piano and singing at the Tokyo Music School and lived there until her death1. Nurturing prominent Japanese musicians, she performed at concerts and received good reviews. Although she played an important role in the sphere of music in Japan, her achievements have not been researched extensively. The Schjelderup family and Edvard Grieg shared a deep bond. Over a hundred letters were exchanged between Gerhard Schjelderup and Grieg. In addition, Gerhard wrote a biography of Grieg2. Leis Schjelderup, Gerhard’s and Hanka’s sister, painted a portrait of Grieg, and there was a time when Grieg was captivated by her charms. Moreover, Hanka had personal correspondence with Grieg: her two letters to Grieg are preserved at the Bergen Public Library3. Therefore, she may have sensed a strong familiarity with Grieg’s music. Purpose of the presentation This presentation aims to investigate the influence of Grieg on Hanka Schjelderup Petzold and to examine how her music activities influenced the reception of Grieg’s music in Japan. I will focus on her performances of Grieg’s music after she arrived in Japan in 1909. 1 In 1949, the Tokyo Music School became the Faculty of Music at the Tokyo National University of Fine Arts and Music. 2 Gerhard Schjelderup, Edvard Grieg og hans værker [Edvard Grieg and his works], Copenhagen: Gyldendal, 1903.
    [Show full text]
  • Felix' Exam Essay
    Kurs: Examensarbete, kandidat, jazz BG1016 15 hp 2015 Konstnärlig kandidatexamen i musik 180 hp Institutionen för jazz Handledare: Sven Berggren Felix Tvedegaard Heim Felix’ Exam Essay Skriftlig reflektion inom självständigt, konstnärligt arbete Det självständiga, konstnärliga arbetet finns dokumenterat på inspelning: CD Innehållsförteckning Musical background .............................................................................................. 2 Project description ................................................................................................. 5 Process .................................................................................................................... 6 Choosing band members ........................................................................................................... 8 Rehearsing ................................................................................................................................ 9 Poster layout and concert program ......................................................................................... 10 Outcome ................................................................................................................ 13 Solo pieces for piano ............................................................................................................... 15 Reflection .............................................................................................................. 18 1 Musical background I grew up in Bergen, Norway, with a lot of music
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • A List of Symphonies the First Seven: 1
    A List of Symphonies The First Seven: 1. Anton Webern, Symphonie, Op. 21 2. Artur Schnabel, Symphony No. 2 3. Fartein Valen, Symphony No. 4 4. Humphrey Searle, Symphony No. 5 5. Roger Sessions, Symphony No. 8 6. Arnold Schoenberg, Kammersymphonie Nr. 2 op. 38b 7. Arnold Schoenberg, Kammersymphonie Nr. 1 op. 9b The Others: Stefan Wolpe, Symphony No. 1 Matthijs Vermeulen, Symphony No. 6 (“Les Minutes heureuses”) Allan Pettersson, Symphony No. 4, Symphony No. 5, Symphony No. 6, Symphony No. 8, Symphony No. 13 Wallingford Riegger, Symphony No. 4, Symphony No. 3 Fartein Valen, Symphony No. 1, Symphony No. 2 Alain Bancquart, Symphonie n° 1, Symphonie n° 5 (“Partage de midi” de Paul Claudel) Hanns Eisler, Kammer-Sinfonie Günter Kochan, Sinfonie Nr.3 (In Memoriam Hanns Eisler), Sinfonie Nr.4 Ross Lee Finney, Symphony No. 3, Symphony No. 2 Darius Milhaud, Symphony No. 8 (“Rhodanienne”, Op. 362: Avec mystère et violence) Gian Francesco Malipiero, Symphony No. 9 ("dell'ahimé"), Symphony No. 10 ("Atropo"), & Symphony No. 11 ("Della Cornamuse") Roberto Gerhard, Symphony No. 1, No. 2 ("Metamorphoses") & No. 4 (“New York”) E.J. Moeran, Symphony in g minor Roger Sessions, Symphony No. 4, Symphony No. 5, Symphony No. 9 Edison Denisov, Symphony No. 1, Symphony No. 2; Chamber Symphony No. 1 (1982) Artur Schnabel, Symphony No. 1 Sir Edward Elgar, Symphony No. 2, Symphony No. 1 Frank Corcoran, Symphony No. 3, Symphony No. 2 Ernst Krenek, Symphony No. 5 Erwin Schulhoff, Symphony No. 1 Gerd Domhardt, Sinfonie Nr.2 Alvin Etler, Symphony No. 1 Meyer Kupferman, Symphony No. 4 Humphrey Searle, Symphony No.
    [Show full text]
  • Эдвард Григ Edvard Grieg
    эдвард григ НА СОВЕРШЕННЫХ ВЫСОТАХ EDVARD GRIEG EXQUISITE HEIGHTS Выход в 1997 году полнометражного 12-серийного отечествен- The 1997 release of the Russian animated feature film “Neznayka on ного мультфильма «Незнайка на Луне» открыл мир искусства the Moon” (Know-nothing on the Moon) opened up the world of Эдварда Грига, и без того популярного, ещё для одной части рос- Edvard Grieg’s music, already popular, to a new part of the Russian сийской аудитории. Теперь даже совсем маленькие дети иногда public. Now, even small children sometimes ask who wrote the music задают вопрос: кто автор музыки песен из «Незнайки»? Прекрас- to “Neznayka” – the beautiful, catchy songs that became an essential ных, легко запоминающихся мелодий, которые являются неотъ- part of this kind, witty and illuminating tale of fantastic adventures and емлемой частью доброй, остроумной и поучительной сказки о dreams, of growing up and, finally, of nostalgia and the long-awaited фантастических приключениях, о взрослении и мечте, наконец, return home. о ностальгии и долгожданном возвращении домой. Wherever we find ourselves, even for years, «Где б ни были мы даже долгие года, Our hearts still always long for home… Сердцами домой устремляемся всегда», – Thus sings the film’s character Romashka (the Russian word means поёт сказочная жительница Ромашка на мотив григовской «Пес- “daisy”), who dwells in a fairytale land, to the melody of Grieg’s ни Сольвейг». И сердце ноет, и слух пристрастно следит за ме- “Solveig’s Song”, a symbol of waiting and longing, of endless devotion ланхолическими вздохами обманчиво-простой и словно бы за- and eternal love. The hearts aches as we hear the melancholy sighs of ранее знакомой мелодии.
    [Show full text]
  • 'Monumentalism' in Norway's Music 1930 –1945
    Arnulf Christian Mattes ‘Monumentalism’ in Norway’s Music 1930 –1945 I. Building the Young Nation after 1905 The year 1905, when Norway eventually became a fully independent nation and a sovereign state, put an end to the uneasy political union with Sweden. Apparently, it marks the moment, when Norwegian cultural nationalism accomplished its goal. However, achieving independence in 1905 did not make the cultural nationalist movement obsolete, to the contrary: its protagonists were given the task to provide artistic expressions for cultural consensus and historical continuity of the young, Norwegian state at the turn of the 20th Century, aspiring to become a modern, economically thriving, and democratic society. This meant also to find the means of expression that suited this task. Therefore, many of the major artworks produced during the first decades of the 20. century tell a story about expressing ‘greatness’, in a specific Norwegian way. Additionally, there prevailed the strong ties to Germany in almost every aspect. German engineers helped to establish Norwegian infrastructure and industry, as well as Norwegians during most of the 19th century took advantage from the Germans’ world-leading academies and universities to educate its own cultural and academic elites. Calling this background into mind, one can understand better to which extend Norwegian artists felt ambivalent about their national responsibility: they had to acknowledge German cultural supremacy, at the same time they had to create artistic monuments which could match the standards of ‘advanced artworks’ equal to the German models, adopting the highly-developed techniques most of them had learned as students at the prestigious German institutions, the famous art- and music academies in Berlin and Leipzig.
    [Show full text]
  • Norway – Music and Musical Life
    Norway2BOOK.book Page 273 Thursday, August 21, 2008 11:35 PM Chapter 18 Norway – Music and Musical Life Chapter 18 Norway – Music and Musical Life By Arvid Vollsnes Through all the centuries of documented Norwegian music it has been obvi- ous that there were strong connections to European cultural life. But from the 14th to the 19th century Norway was considered by other Europeans to be remote and belonging to the backwaters of Europe. Some daring travel- ers came in the Romantic era, and one of them wrote: The fantastic pillars and arches of fairy folk-lore may still be descried in the deep secluded glens of Thelemarken, undefaced with stucco, not propped by unsightly modern buttress. The harp of popular minstrelsy – though it hangs mouldering and mildewed with infrequency of use, its strings unbraced for want of cunning hands that can tune and strike them as the Scalds of Eld – may still now and then be heard sending forth its simple music. Sometimes this assumes the shape of a soothing lullaby to the sleep- ing babe, or an artless ballad of love-lorn swains, or an arch satire on rustic doings and foibles. Sometimes it swells into a symphony descriptive of the descent of Odin; or, in somewhat less Pindaric, and more Dibdin strain, it recounts the deeds of the rollicking, death-despising Vikings; while, anon, its numbers rise and fall with mysterious cadence as it strives to give a local habitation and a name to the dimly seen forms and antic pranks of the hol- low-backed Huldra crew.” (From The Oxonian in Thelemarken, or Notes of Travel in South-Western Norway in the Summers of 1856 and 1857, written by Frederick Metcalfe, Lincoln College, Oxford.) This was a typical Romantic way of describing a foreign culture.
    [Show full text]
  • Orchestral Music Vol. I1
    BIS-CD-1632BIS-CD-1522 FARTEIN VALEN · ORCHESTRALORCHESTRAL MUSICMUSIC VOL.VOL. I1 1 ELISE BÅTNES violin · STAVANGER SYMPHONY ORCHESTRA · CHRISTIAN EGGEN FARTEIN VALEN, portrait by AGNES HIORTH FrontFront cover: cover: Rosa Rosa Centifolia Lutea byby MaryMary Lawrance,Lawrance, from from ‘A ‘A Collection Collection of ofRoses Roses from from Nature’, Nature’, 1799, 1799, London. London. The Royal Horticultural Society, Lindley Library, London. ReproducedReproduced byby kindkind permission.permisson. BIS-CD-1632_f-b.indd 1 08-06-26 16.41.44 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 2 VALEN, Fartein (1887–1952) 1 Nenia, Op. 18 No. 1 (1932–33) 4'52 2 An die Hoffnung, Op. 18 No. 2 (1933) 5'50 3 Epithalamion, Op. 19 (1933) 5'54 Symphony No. 2, Op. 40 (1941–44) 23'25 4 I. Allegro con brio 6'29 5 II. Adagio 9'46 6 III. Allegretto 2'14 7 IV. Finale. Allegro molto 4'43 Symphony No. 3, Op. 41 (1944–46) 20'24 8 I. Allegro moderato 7'06 9 II. Larghetto 7'15 10 III. Intermezzo. Allegro 2'10 11 IV. Finale. Allegro 3'36 TT: 61'49 Stavanger Symphony Orchestra Christian Eggen conductor All works published by Harald Lyche & Co’s Musikkforlag 2 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 3 artein Valen made his début as a com - which has elements of their espressivo. poser in the Norwegian capital of Oslo in The three single-movement orchestral pieces F1908 with a late romantic piece for the recorded here were written in the space of just piano, Legend, which he had written earlier that over a year and all have connections with Valen’s year.
    [Show full text]
  • 1 the Nordic Ingredient Conference 20 – 21 March
    THE NORDIC INGREDIENT CONFERENCE 20 – 21 MARCH 2018 ABSTRACTS AND BIOS Boris Previšić (Lucerne) Resistance to Totalitarianism: The Polyphony of Literature and Music Mikhail Bakhtin’s literary theory of polyphony derives from an anti-totalitarian perspective during the dark Stalinist epoch, and formulates how ambiguous narration can be as a result of its centrifugal principles of indirect, sociolectical, sarcastic, ironic speech and other intertextual processes. Bakhtin refers to the individual acoustic voice (phoné), articulated in tension with an official centripetal, unifying, and totalitarian version of narration. Polyphony – also as musical technique – always implies more than one voice, and works by including a latent other. Via a detour through literary theory, we can learn more about the theoretical impact from and on resistance in music: 1) a primary polyphony serves as a specific mode in order to handle the material resistiveness, and at the same time, the arts articulate at least two voices (of the victim and the witness, of the official and non-official, of the text and the context etc.); 2) a secondary polyphony reflects this primary relationship in another thematic field (mise en abyme in literature or songs) or in a specific context of performance (music). We thus find the core theory of resistance in this dual-layered polyphony. Biography: Boris Previšić is Assistant Professor of Literature and Culture at the University of Lucerne and has been leader of the project “Polyphony and Attunement. Musical Paradigms in Literature and Culture” since 2015. His research interests encompass the intermedial field of music and literature, intercultural questions, and literary theory.
    [Show full text]