BIS-CD-1632BIS-CD-1522 FARTEIN VALEN · ORCHESTRALORCHESTRAL MUSICMUSIC VOL.VOL. I1 1 ELISE BÅTNES violin · SYMPHONY ORCHESTRA · CHRISTIAN EGGEN

FARTEIN VALEN, portrait by AGNES HIORTH

FrontFront cover: cover: Rosa Rosa Centifolia Lutea byby MaryMary Lawrance,Lawrance, from from ‘A ‘A Collection Collection of ofRoses Roses from from Nature’, Nature’, 1799, 1799, London. London. The Royal Horticultural Society, Lindley Library, London. ReproducedReproduced byby kindkind permission.permisson.

BIS-CD-1632_f-b.indd 1 08-06-26 16.41.44 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 2

VALEN, Fartein (1887–1952)

1 Nenia, Op. 18 No. 1 (1932–33) 4'52

2 An die Hoffnung, Op. 18 No. 2 (1933) 5'50

3 Epithalamion, Op. 19 (1933) 5'54

Symphony No. 2, Op. 40 (1941–44) 23'25 4 I. Allegro con brio 6'29 5 II. Adagio 9'46 6 III. Allegretto 2'14 7 IV. Finale. Allegro molto 4'43

Symphony No. 3, Op. 41 (1944–46) 20'24 8 I. Allegro moderato 7'06 9 II. Larghetto 7'15 10 III. Intermezzo. Allegro 2'10 11 IV. Finale. Allegro 3'36

TT: 61'49 Stavanger Symphony Orchestra Christian Eggen conductor

All works published by Harald Lyche & Co’s Musikkforlag

2 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 3

artein Valen made his début as a com- which has elements of their espressivo. poser in the Norwegian capital of Oslo in The three single-movement orchestral pieces F1908 with a late romantic piece for the recorded here were written in the space of just piano, Legend, which he had written earlier that over a year and all have connections with Valen’s year. As we noted in conjunction with the first interest in classical antiquity and in Rome which volume of this series devoted to Fartein Valen he visited in 1922. Despite the descriptive titles, [BIS-CD-1522], shortly thereafter he moved to Ber - this is not romantic programme music. The titles lin which was the musical capital of the world at reflect the underlying inspiration rather than the that time. In he became deeply involved in content and style of the work. the German classics from Bach to Bruckner and Brahms. But, at the same time, he experienced the Nenia, Op. 18 No. 1 modern music of the day. ’s grandly A nenie was originally a song performed during con ceived works were exciting and the operas of funeral processions in ancient Rome. Since Jo- interesting, but most radical was hannes Brahms used the term in a choral com - ’s , in which position from 1880 it has gained a more general tonality and the formation of musical motifs were sense of a lament or ‘funeral march’ as Valen pushed to the limits and sometimes crossed the termed it. Brahms set to music a poem by Schiller boundary to . from 1800, the first line of which ‘Auch das Schöne Valen wanted to be a part of this , muß sterben’ [‘Even what is beautiful has to die’] though he had no desire to share in modernism’s alludes to the ’s own resignation (in a break with the past. All music relies on a classical major key) following the death of his friend the tradition, Valen maintained, and the well-tried painter Anselm Feuerbach. forms and idioms might rather be filled with a Valen had a similar attitude to beauty and per - new content. Back in after the years in fection. He had originally chosen the title ‘Nenia Ber lin, he continued to immerse himself in scores sulla morte d’un giovane’ [‘Lament on the death of and to study music theory. Bach was central at a young man’]. His inspiration came from a finely this period and Valen worked at writing exercises expressive Roman marble figure known as the in accordance with different principles of poly - ‘Dying Gaul’ which Valen had seen in Rome and pho ny on a daily basis, with Bach as his point of of which there was a copy in Oslo. Valen was al - departure. But from 1924 onwards it was the aton - most certainly familiar with the Norwegian poet al that he had developed himself Olav Nygard’s lines inspired by the young marble which became dominant in his music. Valen gath - figure and written in 1915. The copy of an Attic ered inspiration from Schoenberg and, to a degree, tombstone in the National Museum in Oslo is also from but he created his own style mentioned as a source of inspiration for Valen. 3 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 4

All of these works express the meaninglessness of Valen had a copy of the last three verses of a young person’s death. the poem with him before he started composing. The first performance was at a broadcast concert An die Hoffnung, Op. 18 No. 2 on his fiftieth anniversary in August 1937 and Fartein Valen was also interested in writers who Valen visited a neighbour’s house to listen to it on developed or made use of material from Antiquity the radio. and on his trip to Rome in 1922 he visited the ro- man tic poet Keats’s grave from 1821 in the pro - Epithalamion, Op. 19 test ant cemetery. ‘I shall never forget the strange The title signifies a poem or song in celebration atmosphere of this cemetery with the old city wall, of a young couple entering into matrimony. Va - the Pyramid of Caius Cestius, the tall dark cy - len’s nephew Arne was engaged to be married pres ses and the threatening black sky. First we and Valen wanted – as an exception – to write an went to Keats’s grave. There is no name on the occasional piece in honour of the bridal couple tombstone, only the words that he requested: though with music that would have a universal “Here lies one whose name was writ in water”. I mes sage. It is possible that Valen knew the Roman picked a leaf from a violet as a memento.’ poet Catullus’s Epithalamion from the first cen - In 1933 it was Keats’s poem To Hope that in - tury BC. We know that he did have a copy of the spired Valen to compose an orchestral work ‘after English poet Edmund Spenser’s poem from 1595 Keats, yet not entirely, so that I am doubtful as to on his shelves. The final verse of Spenser’s poem the title’, he wrote to his close friend the painter reads (in modernized orthography): Agnes Hiorth. Valen may have had some theolog - ical doubts about the poem and the nationalistic SONG made in lieu of many ornaments, tone that Keats struck was not something that the With which my love should duly have been decked, Which cutting off through hasty accidents, To composer would have appreciated. The title Ye would not stay your due time to expect, Hope might, in isolation, also be understood as an But promist both to recompense, appeal so he chose the German title. Though with Be unto her a goodly ornament, his interest in astronomy and the universe’s reflec- And for short time an endless monument. tion of God’s greatness Valen would surely have The wedding music was first performed in endorsed the final verse of Keats’s poem: 1958, some six years after Fartein Valen’s death. And as, in sparkling majesty, a star Gilds the bright summit of some gloomy cloud; Symphonies Nos 2 & 3 Brightening the half veil’d face of heaven afar: So, when dark thoughts my boding spirit shroud, Valen worked on these two symphonies for al- Sweet Hope, celestial influence round me shed, most the entirety of the Second World War, from Waving thy silver pinions o’er my head! 1941 to 1946. The single-movement orchestral 4 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 5

works were, in a way, preliminary studies for his worked in his own musical world and in his rose four symphonies. These are clearly modelled on garden which, sadly, was ruined by frosts during classical forerunners but the atonality and the the severe winter of 1942. strict polyphony lend the works a new type of con tent as compared with romantic symphonies. Symphony No. 2, Op. 40 Valen was not interested in the traditional sym- In each of the four movements Valen has chosen a pho nic development but he did want to preserve principal subject that makes use of all twelve notes the character of the extended lines with long in the scale. Motifs appear both in their original spans through polyphony. And so many of the and transposed forms and the composer also makes move ments are like gigantic fugues. They have a frequent use of inversions. Retrograde mo tion, on dynamic, rather than an architectural form even the other hand, ap pears more seldom. though we encounter sonata form, Lied form and Three of the four movements are ‘pure’ mu- rondos and the movements are, themselves, stages sic; that is, there is no programme or known inspi - in the grand span of the symphony. ration to the music. Valen’s first biographer, Olav There are subtle colourations evident in the Gurvin, claims that there is a Christmas feeling to orchestration, the symphonies being scored for a the first movement (Allegro con brio) and par - standard orchestra with few doublings. The col - tially to the last movement (Allegro molto). The ours of the individual voices of the groups of in - third movement (Allegretto) is the most playful stru ments are exploited in the service of the poly - movement with elegant lines. The inspiration to phony. the second movement is known: Rembrandt’s During the war years Valen lived a reclusive painting of Christ in Emmaus in which the risen life on the family farm at Valevåg on the west Christ joins the disciples on the way to Emmaus. coast of Norway. On only a couple of occasions The disciples invite their unknown fellow tra vel ler did he travel the twenty-five miles to . into their home: ‘Abide with us: for it is toward Like most Norwegians during the war, Valen evening, and the day is far spent. And he went in lacked some of the good things in life. But friends to tarry with them.’ During the evening meal ‘he sent him coffee beans for his ‘life’s elixir’ as well took bread, and blessed it, and brake, and gave to as cordial for his health and cod liver oil. And them. And their eyes were opened, and they knew bottles of paraffin for lamps were welcome at the him; and he vanished out of their sight.’ (Luke farm which lacked electricity. But it was human 24:29–35). Rembrandt’s Christ is brilliantly illu - cruelty that plagued him most severely. People minated and he sits at the meal ‘transfigured’ in and their leaders should have learnt from the Great the centre. Valen kept a repro duc tion of this paint - War but this experience had been deeply sup- ing with him for many years and it is still on the pressed. Valen sought peace in his own mind and table of the Valen House in Valevåg. 5 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 6

Symphony No. 3, Op. 41 “never in all eternity would he tire of looking at This was the only one of his symphonies that the autumn clouds”.’ Valen heard performed, in the year prior to his The third movement, Intermezzo (Allegro), on death. At that time Valen was widely respected as the other hand, was inspired by the Vestland re - a composer. His Violin Concerto was performed gion’s fierce storms. This is one of the most strik - abroad and a filmed recording, with both artistic ing movements that Valen ever wrote. While work - and educational goals, of the violinist Camilla ing on the middle movements in 1945, Brahms’ Wicks performing the concerto had been well re - Intermezzi were often on his mind, he wrote. ceived both in Norway and abroad. The Oslo Phil - The second movement, Larghetto, originated harmonic Orchestra scheduled extra rehearsals to in Valen’s thoughts about a young friend who had give as fine a performance of the sym phony as died when his boat struck a mine as well as the possible and Valen was moved to tears at the con - sight of two boats that were bombed at sea off cert. Although Valen noticed that one orchestral Vale våg in December 1944. From land it had part had been notated a bar wrong at one point been possible to hear the terrified screams of the without the conductor noticing, he was so grateful wounded people lying in the water. Fartein Valen that the symphony had been performed that he had always been fascinated by the sea. In a sense was loath to point out the mistake. When Valen’s he was a mystic who saw all of nature in a con - Pastorale had been given its first per formance in text; nature and mankind were one entity, people’s 1930, the composer David Mon rad Johansen had lives and beings were bound up with nature and characterized Valen’s music as ‘a shot into the fut - its shifts. And this unity was part of God’s great- ure’. In 1951 Valen’s music was still, for much of ness. Mankind’s inhumanity destroys life; while the audience, music of the future, but it now met the sea and God’s love surround them giving with greater sympathy for time had been on the them peace anew. side of this expressive music. © Arvid O. Vollsnes 2008 Valen himself claimed his Third Symphony as a sort of pastoral symphony. His inspiration came from Vestlandet, the countryside where he lived. Gurvin writes that the first movement, Allegro His own worst enemy moderato, and the fourth movement, Allegro, re - No one can compete with Fartein Valen and his flect nature in summertime at Valevåg. Valen was capacity for sabotaging his own composi tions. He a close observer of nature and he wrote on several is in a class of his own as a destroyer of his own occasions of ‘the most wondrous and fantastic music. It was like this: when he had finished a skies and the strangest light. The philosopher work in draft and it was time to produce a fair Kierkegaard had had good reason to claim that copy using ink he completely lost interest. He 6 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 7

was quite simply unable to concentrate on pro - a new one. He quite simply forgets where he is. ducing a more or less accurate score. The work I have hunted through the sketches and rough had already been done. The composition was copies looking for solutions. The final stage prior created. The rest was unim portant. to the fair copy was a three-stave short score, Somebody once asked him if he was unhappy care fully undertaken and just about free of mis - about his music being so seldom performed. ‘But takes. But since the entire score has to be pressed the important thing is that it has been composed’, onto three staves the result is not easily read and, he answered. every now and then, Valen misinterprets his own Composing was a personal matter, a religious rough sketches while entering the notes. He can, rite, something between him and God to the ex- for example, suddenly shift the instrumentation or tent that he had anyone else in mind. His was an miss out important figures or lines. A careful exclusive attitude and far from pragmatic. But, at study of the short scores clearly shows us what he the same time, this attitude is the only possible intended on such occasions and, accordingly, I point of departure for an entirely uncom prom is - have made use of these as a source for revising ing creativity. He paid attention only to art itself the performing scores. and it is here that we find the key both to his The idea has been to reconstruct the works originality and to his isolation. just as Valen intended them. Where the short But for the rest of us, who live on this earth scores do not suggest an obvious solution I have among symphony orchestras, publishers and mu - had to rely on my own judgement. This applies, sic librarians, this creates numerous practical prob- for example, to illogical interruptions in the part- lems. Incorrect accidentals and incomplete in- writing, inconsistencies, or orches tra tions that are struc tions regarding articulation are the least of not well thought through – these last concerned these. It is worse when phrases lack both begin - him very little. And so there may be solutions that ning and end and the so-called fair copy of the Valen himself would not have chosen. Never- manuscript has almost as many mistakes as the theless, these recordings re present a new reading printed score. This has caused numerous people of Valen’s works that is vastly more faithful to his (including publishers, copyists, con ductors and ideas than previous performances. It is to be mu sicians) to form the impression that this is how hoped that the scores and parts will soon be avail - it should be, with disas trous results. Valen’s mu - able so that the music can be heard at concerts. sic has been performed with gaping holes and il - For it richly deserves this. logical solutions. Most common among the faults © Christian Eggen 2007 are phrases that suddenly stop. A look at the ma- nu script tells us why: these problems often arise when Valen turns the page and has to continue on 7 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 8

In the past fifteen years the Stavanger Sym pho - prominent conductors from the Nordic countries, ny Orchestra has won inter na tional acclaim for especially noted for his per for mances of con tem - its musical quality and profile. The Italian vio lin - porary music. Since 1989 he has been conductor ist and con duc tor Fabio Biondi is cur rently res- of the Cikada Ensemble and in 1993 he became ponsible for the orchestra’s work in the ba roque artistic director of Oslo Sinfonietta. and classical repertoires, whilst the American Christian Eggen attracted international atten - Steven Sloane is engaged as prin cipal conductor tion in 1999 following his performance of György with a particular responsibility for ro mantic and Kurtág’s Stele with the Swedish Radio Symphony modern reper toire. Previous artistic directors have Orchestra; he collaborates with lead ing contem por - included Frans Brüggen, Alexander Dmitriev, ary music ensembles such as musikFabrik (Co - Phi lippe Herreweghe and Susanna Mälkki. Inter - logne) and Ensemble InterContemporain (Paris), as na tionally, the orchestra has visited 15 Euro pean well as leading symphony orchestras. He has made countries and participated in festivals in Edin - a large number of recordings with orch estras such burgh, Schleswig-Hol stein and Prague. In the as the Royal Philharmonic Orchestra in London. autumn of 2005 the orchestra made a concert tour Eggen has worked closely with a great num - to Japan. The Sta vanger Symphony Orchestra has ber of , among them Cage, Xenakis, made some twenty CDs for BIS, an important Lutosławski, Kurtág, Tan Dun, Saariaho and Lind - docu men ta tion of twentieth-century Norwegian berg. His own output includes music for film and music in which pride of place is occupied by theatre, chamber music, orchestral works, and complete recordings of the orchestral music of electroacoustic compositions and in stallations. Geirr Tveitt and Harald Sæverud. The orchestra Featured as musician in residence at the Ber- has also collaborated with uncon ventional part- gen International Festival in 1999, Christian Eggen ners from other genres such as jazz and rock. was consequently awarded the Norwegian Music Statoil is the prin cipal sponsor of the Stavanger Critics’ Prize. He has also received a number of Symphony Orchestra, a collaboration that began other awards for his contributions to the musical in 1990. HRH Prince Haakon is the orchestra’s life of Norway. In 2005 he and the Cikada En- patron. sem ble were the recipients of the Nordic Council Music Prize, and in 2007 His Majesty King Harald When Christian Eggen began his conducting V appointed him Commander of The Royal Nor - career in 1981, he had already established a high - wegian Order of St Olav. ly successful career as a pianist in Norway and abroad. His international breakthrough as a con - ductor took place during the World Music Days in 1990 and Eggen rapidly became one of the most 8 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 9

a Fartein Valen debuterte som kompo nist programmusikk, titlene avspeiler mer inspi rasjons- i Oslo 1908, var det med senromantisk grunnlaget enn innhold og utforming av verket. Dmusikk (Legende for klaver, 1908). Men, som beskrevet tidigare – i tilknytning til nr. 1 av Nenia (opus 18 nr 1) denne serien [BIS-CD-1522] – søkte Valen seg kort En nenie var opprinnelig en sang fra grav ferds - tid etter til musikkhovedstaden Berlin, hvor han prosesjoner i det gamle Roma. Etter Johannes fikk store opplevelser av de tyske klassikerne, fra Brahms’ korverk (fra 1880) har betegnelsen fått Bach til Bruckner og Brahms. Samtidig opplevde en mer allmenn betydning av sørgesang, eller han den moderne musikken på den tiden. Max “sørgemarsj” som Valen betegnet den. Brahms Regers store verker var spennende, Richard brukte Schillers tekst fra 1800, og den første Strauss’ operaer interessante, men Arnold Schön- linjen: “Auch das Schöne muß sterben!” – Også bergs ekspresjonistiske musikk var den mest ra - det vakre må dø! – henspiller på Brahms’ resig - dikale, musikk hvor tonalitet og motivdannelser nasjon (i dur) etter vennen maleren Anselm Feuer- var dels skjøvet ut til grensene, og dels var gått bach døde. over grensen til det atonale. Valen hadde et lignende forhold til det skjønne Valen ville selv være del av dette moderne, og fullkomne. Han hadde først valgt tittelen men han ønsket ikke å være med på modernis - “Nenia sulla morte d’un giovane” (Klagesang ved mens brudd. All musikk hviler på en klassisk tra- en ung manns død). Inspirasjonskilden hans var disjon, sa Valen, og de velprøvde former og idio - en berømt uttrykksfull romersk marmorfigur, mer kunne heller fylles med nytt innhold. I Ber - Døende galler, som Valen hadde sett i Roma og linårene og de følgende årene i Norge fortsatte som kopi i Nasjonalgalleriet i Oslo. Valen kjente han sine partitur- og teoristudier. Bach stod i sen - nok også den norske lyrikeren Olav Nygards dikt trum, og Valen skrev daglig øvelser i ulike poly - Døyande gallar (1915), som også er inspirert av fone prin sipper, med Bach som utgangspunkt. den unge marmormannen. I tillegg nevnes Nasjo - Men fra 1924 var det hans eget utviklede atonale nal galleriets kopi av et attisk gravmæle som inspi - kontra punkt som kom til å dominere i musikken rasjonskilde for Valen. Alle disse kunstverkene hans. Schönbergs og delvis Alban Bergs musikk gir uttrykk for det meningsløse i unge menneskers har nok inspirert Valen, men han skapte sin egen død. stil som har elementer av deres espressivo. De tre ensatsige orkesterstykkene på denne An die Hoffnung (opus 18 nr 2) platen er skrevet i løpet av et drøyt år og har alle Valen hadde også en interesse for forfattere som tilknytning til Valens interesse for den klassiske videreførte eller benyttet materiale fra klassikken, antikken og Roma, som han besøkte i 1922. På og i 1922 besøkte han den romantiske poeten John tross av de talende titlene er ikke dette romantisk Keats’ grav (fra 1821) på Den protestantiske kirke - 9 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 10

gården i Roma: “Jeg glemmer aldrig den under - Epithalamion (opus 19) lige stemningen i denne kirkegaard med den gamle Tittelen var egentlig betegnelse på et dikt eller bymur, Cestiuspyramiden, de mørke høie cy pres ser sang som hyllet et ungt brudepar. Valens nevø, og den sorte uveirshimmel. Først gik vi til Keats’s Arne, var forlovet og skulle gifte seg, og Valen grav. Der findes intet navn paa graven, bare de ville for en gangs skyld skrive “leilighetsmusikk” ord som han selv ønsket. ‘Her ligger en som skrev til brudeparet, men musikk som også kunne ha en sit navn i vand.’ Jeg tok med mig et violblad til universell betydning. Det er mulig at Valen kjente minde.” den romerske poeten Catullus’ Epithalamion fra I 1933 var det Keats dikt To Hope som inspi - 1. årh. f.K. Men han hadde en versjon av den bri - rerte ham til et orkesterverk “efter Keats, men tiske poeten Edmund Spensers dikt (fra 1595) i ikke helt, saa jeg er i tvil om titelen”, skrev han til sin bokhylle. Spensers siste strofe lyder (i moder - sin nære venn, malerinnen Agnes Hiorth. Valen nisert versjon): fant kanskje noen teologiske betenke lig heter ved SONG made in lieu of many ornaments, diktet, og den nasjonale tonen Keats anla, kunne With which my love should duly have been decked, nok Valen ikke helt være med på. Tittelen To Which cutting off through hasty accidents, Hope kunne isolert også oppfattes som en opp - Ye would not stay your due time to expect, fordring, så han valgte den tyske tittelen. Men But promist both to recompense, Valen kunne med sine astronomiske inte resser og Be unto her a goodly ornament, And for short time an endless monument. universets avspeiling av Guds storhet sikkert un - der skrive på den siste strofen i Keats dikt: Denne bryllupsmusikken ble først uroppført i And as, in sparkling majesty, a star 1958, nesten seks år etter Valens død. Gilds the bright summit of some gloomy cloud; Brightening the half veil’d face of heaven afar: Symfoni nr 2 og 3 So, when dark thoughts my boding spirit shroud, Største del av 2. verdenskrig arbeidet Valen med Sweet Hope, celestial influence round me shed, disse to symfoniene, fra november 1941 til juli Waving thy silver pinions o’er my head! 1946. De ensatsige orkesterverkene var på en måte Han hadde en avskrift av de tre siste strofene forstudier til de fire symfoniene hans. De har åpen- i lommen før han startet komponeringen. Uropp - bart klassiske forbilder, men atonaliteten og den førelsen skjedde på konsert med radiooverføring gjennomførte polyfonien gir verkene et nytt inn - på Valens 50-års dag i august 1937, og Valen gikk hold i forhold til romantikkens symfonier. Valen til en nabo for å høre verket. ønsket ikke den tradisjonelle symfoniske utvik - lingen, men han ønsket å beholde det storlinjete med de lange spenn gjennom polyfonien. Slik er det mange av satsene som virker som gigantiske 10 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 11

fuger, de får en dynamisk form, ikke arkitek to - inspirasjon. Valens første biograf, Olav Gurvin, nisk, selv om vi kan finne sonatesatsform, lied- mener at det er en julestemning over første (Al le - form og rondoer, og satsene er i seg selv stadier i gro con brio) og delvis siste sats (Allegro molto). det store symfonispennet. Tredje sats (Allegretto) er den mest lekende satsen Vi merker subtile fargevirkninger i instrumen - med en elegant linjeføring. Annen sats har en tasjonen, det er et “rent” orkester med lite dob - kjent inspirasjonskilde: Rembrandts maleri Kris- linger. Fargene i instrumentgruppenes indivi- tus i Emmaus, fra den episoden hvor Kristus etter duelle klang utnyttes i polyfoniens tjeneste. påskens oppstandelse slår følge med to av disi ple - I det ytre levde Valen i disse krigsårene et til - ne på veien til Emmaus. De inviterer sin ukjente baketrukket liv på familiens gård i Valevåg, han følgesvenn inn: “Bli hos oss! Det lir mot kveld, reiste kun et par turer de fire milene til Hauge - og dagen heller.” Under kveldsmåltidet “tok han sund. Som de fleste under krigen savnet Valen en brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da del av de daglige godene. Men venner sendte ham ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. bønner til livseliksiren kaffe, de sendte styrke me - Men han ble usynlig for dem.” (Lukas 24:29-35). disin og tran. Og hver flaske parafin til lampene Rembrandts Kristus er særlig opplyst og sitter ved var velkommen på den strømløse gården. Men det måltidet som “forklaret” i midten. En repro- var menneskenes grusomheter som plaget ham duksjon av dette bildet fulgte Valen i mange år, mest. Lederne og folket burde ha lært av 1. ver - og det står fortsatt på bordet i Valen-huset i Vale - dens krig, men erfaringene var trengt for langt til - våg. bake. Valen måtte finne roen i sitt eget indre og arbeide i sin musikalske verden og i sin rosen - 3. symfoni (opus 41) hage, som dessverre ble ødelagt i den strenge Dette var den eneste symfonien Valen fikk opp- frostvinteren 1942. leve oppført, året før han døde. På denne tiden hadde Valen stor velvilje i alle kretser. Fiolin - 2. symfoni (opus 40) konserten hans ble oppført i utlandet, og en film Valen har i alle de fire satsene valgt en hovedlinje med innspilling av konserten (med Camilla Wicks som inneholder alle de tolv kromatiske tonene, som solist) med både et kunstnerisk og peda go - dog uten at denne benyttes som en tolvtonerekke. gisk siktemål hadde fått god mottagelse både Motivene kan utnyttes både i original og i trans - hjemme og ute. Filharmonikerne la inn ekstra - ponert versjon, og det er vanlig å finne omven - prøve for å få symfonien best mulig, og Valen var dinger i Valens bruk av materialet. Krepsgang er rørt til tårer da han fikk høre fremførelsen. I note - derimot sjeldnere å finne. materialet var det en stemme som i et parti var Tre av de fire satsene er “ren” musikk, det er blitt forskjøvet en takt, uten at dirigenten hadde ikke noe program bak musikken eller noen kjent opp fattet det. Valen hørte dette, men han var så 11 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 12

takknemmelig for at musikken ble spilt at han turen og dens omskiftninger. Og denne enhet var ikke ville bemerke denne feilen. Da Valens Pas - en del av Guds storhet. Menneskenes umenneske - torale ble uroppført i 1930, karakteriserte kom - lighet tar liv, havet og Guds kjærlighet omslutter ponisten Valens musikk dem og gir dem en ny fred. som “et skudd inn i fremtiden”. I 1951 var Valens © Arvid O. Vollsnes 2008 musikk fortsatt fremtidsmusikk for mange i kon - sertsalen, men velviljen var større, tiden hadde arbeidet for denne uttrykksfulle musikken. Symfonien er av Valen selv karakterisert som Sin egen verste fiende en slags pastoralesymfoni. Det er naturopp le vel - Ingen kan måle seg med Fartein Valen og hans ser fra Vestlandet og Valens nærmiljø som har gitt evne til å sabotere egne komposisjoner. Han inn - inspirasjonen. Gurvin skriver at 1. sats Allegro tar en særstilling som destruktør av eget verk. Det moderato og 4. sats Allegro er knyttet til som mer- har seg slik: når kladden var fullført, og stykket naturen rundt Valevåg. Valen var svært visuellt skulle føres inn med blekk, mistet han fullstendig opptatt, og han skrev flere ganger om “de for- interessen. Han maktet rett og slett ikke å kon sen - underligste og mest fantastiske skyer og belys - trere seg om å renskrive et noenlunde feilfritt par - ninger. Det var ikke for ingenting Søren Kierke - titur. Jobben var liksom alle rede gjort. Verket var gaard sa, at han ‘aldrig i evighed kunde blive træt skapt. Resten var ikke så nøye. af at betragte skyerne om efteraaret’.” En gang ble han spurt om det ikke var leit at 3. sats, Intermezzo Allegro, er derimot inspi - musikken hans ble så sjeldent spilt. – Jo, men det rert av Vestlandets kraftige stormvær. Dette er en viktigste er nå at den blir komponert, var svaret. av de heftigste satsene Valen har skrevet. Da han Å skrive var et personlig anliggende, en reli - høsten 1945 arbeidet med midtsatsene, hadde han giøs handling, en sak mellom ham og Gud, i den ofte hadde Brahms’ Intermezzi i tankene, skrev grad han i det hele tatt hadde andre i tankene. Det han. er en eksklusiv holdning, og svært lite pragma - 2. sats Larghetto har bakgrunn i Valens tanker tisk. Men samtidig er dette det eneste mulige ut - om en ung venn som døde da båten gikk på en gangs punkt for en totalt kom pro missløs skaper - mine, samt opplevelsen av to båter som ble bombet virks omhet. Han tok bare hensyn til kunsten selv, på havet utenfor Valevåg i desember 1944. På og heri ligger nøkkelen både til hans originalitet land kunne man høre redselsskrikene fra de så re - og hans isolasjon. de i sjøen. Havet fascinerte alltid Valen. På sett og Men for oss andre, som lever på jorden blant vis var han en slags mystiker som så alt i naturen symfoniorkestre, musikkforlag og notearkivarer i sammenheng, naturen og menneskene var en en - avstedkommer dette en rekke praktiske prob lemer. het, menneskenes liv og vesen var bundet til na - Gale fortegn og ufullstendig artikulasjon kan vi 12 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 13

saktens finne ut av. Verre er det når frasene er uten annen grad enn tidligere fremføringer. For håpent - hode og hale, og det såkalt renskrevne ma nuskript ligvis vil vi også snart ha et notemateriale som er like mangelfullt som det trykte par titur, nesten. bringer denne musikken ut i konsertsalene. Det er Dette har forledet mange (deriblant forlag, note - den vel verdt. skrivere, dirigenter og musikere) til å tro at det © Christian Eggen 2007 skal være slik, med katastrofale resul tater. Valens musikk blir fortsatt fremført med gapende hull og ulogiske løsninger. Det vanligste er fraser som plutselig opphører. En kikk i manu skriptet viser Stavanger Symfoniorkester (SSO) har de siste oss hvorfor: dette forekommer gjerne når Valen 15 årene fått internasjonal aner kjennelse for kva - blar om og skal fortsette innføringen på en ny li tet og interessant profilering. Den italienske fio - side. Han glemmer rett og slett. li nisten og diri genten Fabio Biondi leder nå Jeg har gravd i skisser og kladder for å finne orkesterets arbeid med barokk og klassisk reper - de riktige løsningene. Siste stadium før inn føring toar, mens amerikaneren Steven Sloane er en - er som regel et 3 linjers particell, omhyggelig ut - gasjert som sjefdirigent for orkesteret med et ført og bortimot feilfritt. Men fordi hele note bil - særlig ansvar for romantisk og moderne repertoar. det er presset inn på 3 linjer er det ganske uover - Tidligere kunstneriske ledere for orkesteret har siktlig, og rett som det er feil tolker Valen sin egen vært Frans Brüggen, Alexander Dmitriev, Phi- kladd mens han fører inn. Han kan for eksempel lippe Herreweghe og Susanna Mälkki. Inter nasjo - plutselig skifte instrumen tasjon eller overse ve- nalt har orkes teret besøkt nær 15 europeiske land sentlige figurer og linjer. En grundig kikk i parti - og deltatt på festivaler i Edinburgh, Schleswig- cellene viser oss med tydelighet hva som er tenkt Holstein og Praha. Høsten 2005 var orkes teret på i de fleste slike tilfeller, og jeg har derfor brukt turne i Japan. SSO har gitt ut nærmere 20 CD- disse som kilde for revisjon. inn spillinger på BIS Records: en betydelig doku - Idéen har vært å rekonstruere verkene slik mentasjon av norsk musikk fra 1900-tallet, der Valen tenkte dem. Der particellene ikke gir en - kom plette serier av orkestermusikken til Geirr tydige løsninger har jeg måttet foreta egne valg. Tveitt og Harald Sæverud står sen tralt. Orkesteret Det gjelder f.eks. ulogiske brudd i stemme fø - har også markert seg med utradisjonelle samar- ringen, inkonsekvens eller instrumentering som beids partnere innen andre genre, som jazz og ikke er gjennomtenkt – dette siste var han ikke så rock. Statoil ASA er orkesterets hovedsponsor, et opptatt av. Det kan derfor forekomme andre løs - samarbeid som har eksistert siden 1990. HKH ninger enn Valen selv ville valgt. Allikevel repre- Kronprins Haakon er orkesterets høye beskytter. sen terer disse innspillingene en ny lesning av Valens verker som er tro mot hans idéer i en helt 13 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 14

Da Christian Eggen innledet sin dirigentkarriere Utøver”, Leonie Sonnings Stipend, Kritikerprisen i 1981 var han allerede etablert som kritikerrost og Oslo Bys Kunstnerpris. Christian Eggen ble og hyppig engasjert konsertpianist. Han fikk sitt tildelt Lindemanprisen i 2003, og kunne også ta i internasjonale gjennombrudd som dirigent under mot Nordisk Råds musikkpris for 2006. Verdensmusikkdagene i 1990, og ble raskt be- I 2007 ble han av H.M. Kong Harald V ut- traktet som en av de mest fremgangsrike diri gen - nevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske tene i Norden. Særlig ble han berømmet for sitt St. Olavs Orden for sin innsats for norsk og inter - arbeid med samtidsmusikk. nasjonal samtidsmusikk. Siden 1989 har han vært fast dirigent for en - semblet Cikada, og han har vært kunstnerisk leder for Oslo Sinfonietta siden 1993. Han samarbeider dessuten med ledende samtidsensembler som musikFabrik i Köln og Ensemble InterContem - porain i Paris, i tillegg til de fremste sym fo ni- orkes trene i Europa. Han har gjort en lang rekke innspillinger med fremstående ensembler i inn- og utland. Eggen har arbeidet tett med komponister som Cage, Xenakis, Lutosławski, Kurtág, Tan Dun, Saariaho, Lachenmann og Lindberg. Også som komponist har Christian Eggen et bredt spekter: På den ene side skrev han musikken til den folke - kjære filmen om Ole Aleksander Filibom-bom- bom, og på den annen side sto han bak musikken til den avantgardistiske åpningen av Gardermoen Hovedflyplass i 1998. Hans produksjon omfatter teater- og filmmusikk, kammermusikk, orkester- musikk og elektroakustiske installasjoner.. Eggen har mottatt mange priser og utmer - kelser for sine betydelige bidrag i norsk mu sikk - liv. I 1999 fikk han Kritikerprisen for sin innsats som Festspillmusiker under Festspillene i Bergen. Han har dessuten mottatt Fegersten-stiftelsens Pris for Samtidsmusikk, Spellemannprisen, ”Årets 14 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 15

Christian Eggen

15 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 16

m Jahre 1908 feierte Fartein Valen in Oslo Die drei einsätzigen Orchesterstücke auf dieser sein Debüt als Komponist mit einem spät- CD wurden innerhalb eines guten Jahres geschrie - I romantischen Klavierstück, Legende. Wie wir ben und dokumentieren Valens Interesse für die schon im Zusammenhang mit der ersten CD klassische Antike und Rom, das er 1922 besuchte. dieser Reihe [BIS-CD-1522] erwähnt haben, zog es Trotz der sprechenden Titel ist dies nicht roman - ihn jedoch bald nach Berlin, die Hauptstadt der tische Programmmusik; die Titel beziehen sich Musik, wo er sich intensiv mit den deutschen eher auf die Inspirationsgrundlage als auf den In - Klas sikern, von Bach zu Bruckner und Brahms, halt und die Gestaltung der Werke. beschäftigte. Gleichzeitig lernte er die moderne Musik dieser Zeit kennen. Max Regers große Nenia Op. 18 Nr. 1 Werke waren spannend, Richard Strauss’ Opern Eine Nänie war ursprünglich ein Gesang, der die interessant, aber am radikalsten war Arnold Schön- Leichenzüge im alten Rom begleitete. Seit Jo han - bergs expressionistische Musik, in der To nalität nes Brahms diesen Ausdruck in einem Chorwerk und Motivgestaltung teils bis an die Grenzen aus - (1880/81) verwendete, beschreibt er eher allge - gedehnt wurden, teils die Grenze zur Atona lität mein einen Trauergesang oder „Trauermarsch“, überschritten. wie Valen es bezeichnete. Brahms vertonte einen Valen wollte selbst Teil dieser Moderne sein, Text von Schiller (Nänie, 1800), und die erste war jedoch nicht bereit, zu dem Bruch des Mo - Zeile: „Auch das Schöne muss sterben!“ um- der nismus mit der Vergangenheit beizutragen. schreibt die Resignation des Komponisten (in Jede Musik beruht auf einer klassischen Tradi - einer Dur-Tonart) nach dem Tod des befreundeten tion, meinte Valen, und die altbewährten Formen Malers Anselm Feuerbach. und Idiome sollten eher mit neuem Inhalt gefüllt Valen hatte ein ähnliches Verhältnis zu dem werden. Nach den Jahren in Berlin kehrte er nach Schönen und Vollkommenen. Ursprünglich hatte Norwegen zurück und setzte seine Partitur- und er den Titel „Nenia sulla morte d’un giovane“ Theoriestudien fort. Bach stand dabei im Zen- (Klagegesang über den Tod eines jungen Mannes) trum, und Valen schrieb täglich Übungen nach gewählt. Inspiriert wurde er durch eine berühmte, verschiedenen polyphonen Prinzipien, wobei ausdrucksvolle Marmorfigur, Der sterbende Gal - Bach den Ausgangspunkt bildete. Aber ab 1924 lier, die er in Rom und als Kopie in der Osloer wurde Valens Musik durch den von ihm selbst Nationalgalerie gesehen hatte. Valen kannte ver - entwickelten atonalen Kontrapunkt dominiert. mut lich auch das Gedicht Sterbende Gallier Schönbergs und teilweise auch Alban Bergs Mu- (1915) des norwegischen Lyrikers Olav Nygard, sik hat Valen sicherlich inspiriert, aber er schuf das ebenfalls durch diese Marmorfigur inspiriert seinen eigenen Stil, der Elemente ihres espressivo wurde. Die Kopie eines attischen Grab steines in aufweist. der Nationalgalerie wird als weitere Inspira tions - 16 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 17

quelle genannt. Alle diese Kunstwerke verkör- And as, in sparkling majesty, a star pern die Sinnlosigkeit, die dem Tod eines jungen Gilds the bright summit of some gloomy cloud; Menschen anhaftet. Brightening the half veil’d face of heaven afar: So, when dark thoughts my boding spirit shroud, Sweet Hope, celestial influence round me shed, An die Hoffnung Op. 18 Nr. 2 Waving thy silver pinions o’er my head! Valen interessierte sich auch für Autoren, die klas sisches Material weiterentwickelten oder ver - Er hatte eine Abschrift der letzten drei Strophen wendeten. 1922 besuchte er das Grab des roman - bei sich, bevor er mit der Komposition begann. tischen Dichters John Keats (†1821) auf dem Die Uraufführung fand 1937 an Valens 50. Ge- pro testantischen Friedhof in Rom: „Nie werde ich burtstag während eines Konzertes mit Radio über - die seltsame Stimmung auf diesem Friedhof ver - tragung statt, und er besuchte einen Nachbarn, um gessen, mit der alten Stadtmauer, der Cestius- das Werk im Radio zu hören. Pyramide, den dunklen, hohen Zypressen und dem bedrohlichen Gewitterhimmel. Erst gingen Epithalamion Op. 19 wir zu Keats’ Grab. Auf dem Grabstein steht kein Der Titel bezeichnet ein Gedicht oder ein Lied zu Name, nur die Worte, die er sich selbst gewünscht Ehren eines jungen Brautpaares. Valens Neffe hatte: ,Here lies one whose name was writ in Arne war verlobt, und für das Brautpaar wollte water.‘ Zur Erinnerung nahm ich mir ein Veil- Valen ausnahmsweise ein Gelegenheitsstück schrei- chen blatt mit.“ ben, das aber auch eine universale Bedeu tung 1933 inspirierte Keats’ Gedicht To Hope haben sollte. Möglicherweise kannte Valen das Valen zu einem Orchesterwerk „nach Keats, aber Epithalamion des römischen Dichters Catull aus nicht ganz, daher zweifele ich an dem Titel“, dem 1. Jh. v. Chr. Aber in jedem Fall befand sich schrieb er an seine enge Freundin, die Malerin in seinem Bücherregal ein Gedicht des bri ti schen Agnes Hiorth. Valen hatte eventuell theologische Poeten Edmund Spenser (1595). Spensers letzte Einwände gegenüber dem Gedicht, und der na tio - Strophe lautet (in einer modernen Fassung): nalistische Ton, den Keats anschlug, war wohl SONG made in lieu of many ornaments, auch nicht in Valens Sinn. Der Titel To Hope With which my love should duly have been decked, könnte isoliert auch als Aufforderung verstanden Which cutting off through hasty accidents, werden, daher entschied er sich für den deutschen Ye would not stay your due time to expect, Titel. Valen, der sich für Astronomie und für das But promist both to recompense, Universum als Abbild der Größe Gottes interes - Be unto her a goodly ornament, And for short time an endless monument. sierte, hätte aber sicher die letzte Strophe von Keats’ Gedicht unterschrieben: Die Hochzeitsmusik wurde erst 1958 urauf ge - führt, fast sechs Jahre nach Valens Tod. 17 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 18

Symphonie Nr. 2 und 3 es keine Elektrizität gab. Es waren aber die Grau - Während des 2. Weltkrieges arbeitete Valen vor sam keiten der Menschen, die ihn am meisten allem an diesen beiden Werken, von November plagten. Das Volk und seine Anführer hätten aus 1941 bis Juli 1946. Die einsätzigen Orchester- dem 1. Weltkrieg lernen sollen, aber diese Erfah - stücke sind gewissermaßen Vorstudien zu seinen rungen hatte man weit zurückgedrängt. Valen vier Symphonien. Diese haben offensichtlich suchte Frieden in seinem Inneren; er arbeitete in klassische Vorbilder, aber die Atonalität und die seiner eigenen, musikalischen Welt und in seinem ausgearbeitete Polyphonie verleihen den Werken Rosengarten, den traurigerweise der strenge Frost im Vergleich zu den romantischen Symphonien im Winter 1942 zerstörte. einen neuen Inhalt. Valen war an einer tradi tio - nellen symphonischen Entwicklung nicht inte res - Symphonie Nr. 2 Op. 40 siert, wollte aber die ausgedehnten Linien und In allen vier Sätzen wählte Valen ein Hauptthema, großen Bögen in der Polyphonie beibehalten. das alle 12 Töne der chromatischen Tonleiter ein - Daher wirken viele Sätze wie gigantische Fugen. bindet, ohne dass dies in Form einer Zwölfton - Sie haben eher eine dynamische als eine architek - reihe geschieht. Die Motive werden original und tonische Form, auch wenn wir Sonaten haupt satz - transponiert verwendet, und der Komponist macht form, Liedform und Rondo finden können, und häufig Gebrauch von Umkehrungen. Ein musi- die Sätze stellen selbst Stationen in dem großen kalischer Krebs ist dagegen seltener zu finden. Rahmen der ganzen Symphonie dar. Drei der vier Sätze sind „reine“ Musik, hinter Wir nehmen subtile Färbungen in der Instru - der weder ein Programm noch eine bekannte Inspi - mentation wahr, es ist ein „reines“ Orchester mit rationsquelle steht. Valens erster Biograf, Olav wenigen Verdoppelungen. Die individuellen Klang- Gurvin, meint, über dem ersten (Allegro con brio) farben der Instrumentengruppen werden im Dienst und teilweise dem letzten Satz (Allegro molto) der Polyphonie ausgeschöpft. eine Weihnachtsstimmung zu spüren. Der dritte Während der Kriegsjahre lebte Valen zurück - Satz (Allegretto) ist am spielerischsten mit einer gezogen auf dem Hof seiner Familie in Valevåg eleganten Linienführung. Der zweite Satz hat eine an der Westküste Norwegens. Nur einige wenige bekannte Inspirationsquelle – Rembrandts Ge- Male reiste er in die nächstgelegene Stadt, Hauge- mälde Christus in Emmaus, das folgende Episode sund. Wie die meisten Menschen während des beschreibt: Nach der Auferstehung begleitet Jesus Krieges musste auch Valen einige Entbehrungen zwei Jünger auf dem Weg nach Emmaus. Sie ertragen. Aber Freunde schickten ihm Kaffee- laden den Unbekannten ein: „Bleibe bei uns, denn bohnen für sein „Lebenselixier“ sowie Medizin es ist gegen Abend, und der Tag hat sich schon und Lebertran. Und jede Flasche Paraffin für die geneigt.“ Während des Essens „nahm er das Brot Lampen war willkommen auf dem Hof, auf dem und segnete es; und als er es gebrochen hatte, 18 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 19

reichte er es ihnen. Ihre Augen aber wurden auf- Die Symphonie wurde von Valen selbst als ge tan, und sie erkannten ihn; und er wurde vor eine Art Pastoralsymphonie bezeichnet. Die Inspi- ihnen unsichtbar.“ (Lukas 24, 29-31) Rembrandts ration dazu kam aus seiner Heimatland schaft, Christus ist hell erleuchtet und sitzt „verklärt“ in Vestlandet. Gurvin schreibt, dass der erste (Allegro der Mitte. Eine Reproduktion des Bildes be glei te - moderato) und der vierte Satz (Allegro) die Natur te Valen viele Jahre lang, und es steht noch immer um Valevåg im Sommer schildern. Valen war ein auf dem Tisch im Valen-Haus in Valevåg. guter Beobachter und erwähnte mehrere Male „den wunderbarsten und fantastischsten Himmel Symphonie Nr. 3 Op. 41 und das seltsamste Licht. Nicht umsonst sagte Dies ist Valens einzige Symphonie, die er in einer Søren Kierkegaard, er würde ,niemals in aller Aufführung erlebte – ein Jahr vor seinem Tod. Zu Ewigkeit müde, die Wolken im Herbst zu be- dieser Zeit genoss er große Sympathie in allen trachten‘.“ Kreisen. Sein Violinkonzert wurde im Ausland Der dritte Satz, Intermezzo (Allegro), be- auf geführt, und ein Film mit einer Einspielung schreibt dagegen die heftigen Stürme in Vest - des Konzertes (Camilla Wicks war Solistin), der landet. Es ist einer der eindrucksvollsten Sätze, künstlerischen und pädagogischen Zielsetzungen die Valen jemals komponiert hat. Als er im Herbst folgte, wurde sowohl daheim als auch im Ausland 1945 an den mittleren Sätzen arbeitete, kamen gut aufgenommen. Die Osloer Philharmoniker ihm oft Brahms’ Intermezzi in den Sinn, notierte führten Extra-Proben durch, um die Symphonie er. so gut wie möglich spielen zu können. Valen war Der zweite Satz (Larghetto) entwickelte sich zu Tränen gerührt, als er die Aufführung hörte. aus Valens Gedanken über einen jungen Freund, Im Notenmaterial befand sich eine Stimme, die der ums Leben kam, als sein Boot auf eine Mine an einer Stelle um einen Takt verschoben war, traf, sowie über den Anblick zweier Boote, die im ohne dass der Dirigent es merkte. Valen hörte Dezember 1944 auf dem Meer vor Valevåg bom - dies, war aber so dankbar dafür, dass seine Musik bardiert wurden. An Land waren die Schreie der überhaupt gespielt wurde, dass er den Fehler nicht Verwundeten zu hören, die im Wasser lagen. zur Kenntnis nehmen wollte. Das Meer hatte Fartein Valen seit jeher faszi - Als Valens Pastorale 1930 uraufgeführt wurde, niert. Er war gewissermaßen ein Mystiker, der charakterisierte der Komponist David Monrad alles in einem natürlichen Zusammenhang sah – Johan sen Valens Musik als einen „Schuß in die Natur und Mensch waren eine Einheit, das Leben Zukunft“. 1951 war seine Musik nach wie vor und Wesen der Menschen war an die Natur und Zu kunftsmusik für einen Großteil des Publikums, ihre Veränderungen gebunden. Und diese Einheit aber jetzt war das Wohlwollen größer, die Zeit war ein Teil von Gottes Größe. Die Un mensch- hatte für diese ausdrucksvolle Musik gearbeitet. lich keit der Menschen zerstört Leben, während 19 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 20

das Meer und Gottes Liebe sie umschließen und Für uns andere jedoch, die am Boden zwi - ihnen erneut Frieden schenken. schen Symphonieorchestern, Musikver lagen und © Arvid O. Vollsnes 2008 Notenarchiven leben, beinhaltet diese Haltung eine Reihe praktischer Prob leme. Ver rückte Vor zeichen und unvollständige Artikulationen können wir so all mählich ent schlüs seln. Schlimmer wird es, wenn Sich selbst der ärgste Feind ganze Phrasen weder Hand noch Fuß haben und Keiner kann sich mit Fartein Valen und seiner das sogenannte ins Reine geschriebene Ma nu - Fähigkeit, seine eigenen Komposi tio nen zu sabo - skript fast ebenso fehlerhaft wie die gedruckte tieren, messen. Als Zerstörer seiner eigenen Werke Par titur ist. Dies hat einige (darunter Verlage, No - nimmt er eine Son derstellung ein. Es war immer tenschrei ber, Dirigenten und Musiker) glauben dasselbe: Wenn eine Skizze ausgearbeitet und fer - gemacht, dass es genau so sein sollte – mit ka - tig war und mit der Rein schrift begonnen wer den tastrophalen Ergebnissen. Valens Musik wird konnte, verlor er das Interesse vollständig. Er immer noch mit klaffenden Lücken und unlogi - küm merte sich ganz einfach nicht darum, sich zu schen Lösungen auf geführt, meistens sind es konzentrieren und eine halbwegs fehlerfreie Par - Phrasen, die plötz lich aufhören. Ein Blick in das titur ins Reine zu übertragen. Die Arbeit war für Manuskript erklärt uns warum: Es kommt gerne ihn schon erledigt, das Werk war fertig. Der Rest vor, dass Valen um blättert und die Einleitung fort - war unbe deutend. setzen will. Er ver gisst ganz einfach. Einmal wurde er gefragt, ob es nicht schade Ich habe in Skizzen und Notizen gewühlt, um sei, dass seine Musik so selten gespielt würde. die richtigen Lösungen zu finden. Das letzte Sta - „Doch, aber das Wichtigste ist, dass sie kom po - dium für die Einleitung ist in der Regel ein drei - niert wurde“, war die Antwort. zeiliger Abschnitt, sorgfältig ausgeführt und nahe- Und das Schreiben war für ihn ein persön - zu fehlerfrei. Aber da das gesamte Notenbild in liches Anliegen, eine religiöse Handlung, eine drei Zeilen gepresst wird, ist das Ganze sehr un - Sache zwischen ihm und Gott, soweit er nicht an - übersichtlich, was dazu führt, dass Valen seine deres im Sinn hatte. Dies ist eine exklusive Hal - eigenen No tizen bei der Über tragung fehldeutet. tung und alles andere als pragmatisch. Gleich zei - Zum Beispiel kann er plötzlich die Instrumen - tig aber ist sie der einzig mögliche Ausgangs - tation wech seln oder wesent liche Figuren und punkt für eine absolut kompromisslose Schöp fer - Linien übersehen. Ein gründlicher Blick in das tätig keit. Valen nahm nur auf die Kunst an sich Particell zeigt deutlich, was in den meisten der Rücksicht, welches bedeutete, dass hier genau der Fälle gemeint ist, weshalb ich diese Quellen für Nachteil in sowohl seiner Originalität als auch meine Überar beitung ver wendet habe. seiner Isolation liegt. Die Idee war, die Werke so zu rekonstruieren, 20 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 21

wie sie sich Valen vorgestellt hatte. Wo das Parti - Japan auf Tournee. Vom SSO liegen an die 20 cell nicht eindeutig ist, musste ich eine ei gene CD-Ein spie lungen bei BIS Records vor. Eine be - Wahl treffen. Dies gilt z.B. für unlogische Brüche deutende Dokumentation der norwegischen Mu- in der Stimmführung, Inkonsequenzen oder we nig sik aus dem 20. Jahrhundert, die die Orchester - durchdachte Instru men tie rungen, letz teres bedeu - musik von Geirr Tveitt und Harald Sæverud kom - tete ihm nicht sehr viel. Deshalb kann es zu ande - plett vereinigt, steht im Zentrum. Das Orchester ren Lösungen kommen, als Valen womöglich hat sich auch einen Namen mit weniger tradi tio - selbst gewählt hätte. Gleichzeitig reprä sentiert nellen Partnern innerhalb anderer Genres wie diese Aufnahme eine neue Lesart von Valens dem Jazz und dem Rock gemacht. Statoil ASA ist Wer ken, die dennoch deutlich original ge treuer als der Hauptsponsor des Or chesters, die Zusammen - bei vielen früheren Aufführungen ist. Hoffent lich arbeit besteht seit 1990. Das Orchester steht unter werden wir auch bald Noten material zur Ver fü- der Schirm herrschaft von Kron prinz Haakon. gung haben, die diese Musik in die Konzertsäle bringt. Denn sie ist es wert. Als Christian Eggen 1981 seine Dirigentenkar - © Christian Eggen 2007 riere begann, hatte er sich bereits als er folg reicher Pianist in Norwegen und über dessen Grenzen hinaus einen Namen gemacht. Sein internatio na - ler Durchbruch als Dirigent war 1990 bei den Das Stavanger Symphonieorchester (SSO) hat Welt musiktagen, woraufhin Eggen schnell einer in den letzten 15 Jahren interna tionale Anerken - der gefragtesten Dirigenten der nordischen Länder nung für seine Qualität und sein interessantes wurde, besonders wegen seiner Auffüh rungen Profil bekom men. Der italienische Geiger und von zeitge nös sischer Musik. Seit 1989 ist er Diri - Diri gent Fabio Biondi leitet das Orchester im Be - gent des Cikada Ensembles und wurde 1993 reich des ba rocken und klas sischen Repertoires, künst lerischer Leiter der Oslo Sinfo nietta. während der Amerikaner und engagierte Chef- 1999 erregte Christian Eggen mit der Auffüh - dirigent Steven Sloane vor allem die Verant wor - rung von György Kurtágs Stele mit dem Orches ter tung für das ro man tische und moderne Reper toire des Schwedischen Rundfunks internationales Auf - hat. Frühere künstlerische Leiter des Orches ters sehen. Er arbeitet mit bedeuten den zeitge nös si - waren Frans Brüggen, Alexander Dmitriev, Phi- schen Musikensembles zusammen, wie der Kölner lippe Herreweghe und Susanna Mälkki. Interna - musikFabrik und dem Pariser Ensemble InterCon - tional aufge treten ist das Orchester in nahezu 15 temporain, sowie mit führenden Sym pho nieorches - europäischen Ländern und hat an Festivals in tern. Er hat außerdem eine Reihe von Aufnahmen Edin burgh, Schles wig-Holstein und Prag teilge- mit verschie denen Orchestern ge macht, darunter nommen. Im Herbst 2005 war das Orches ter in das Royal Philharmonic Or chestra in London. 21 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 22

Eggen hatte und hat eine enge Zusammen - nationalen Festival in Bergen wurde Eggen 1999 arbeit mit mehreren Komponisten, darunter Cage, mit dem Preis der Norwegischen Musikkritiker Xenakis, Lutosławski, Kurtág, Tan Dun, Saariaho aus gezeichnet. Er erhielt auch einige weitere Preise und Lindberg. Sein eigenes Schaffen umfasst für seinen Einsatz im norwegischen Musik leben, Musik für Film und Theater, Kammermusik, Or - darunter 2005 zu sammen mit dem Cikada-En - ches ter werke und elektro akustische Kom posi tio - semble den Preis des Nor di schen Musikrates. 2007 nen und Installationen. ernannte König Harald V ihn zum Komman dan - Gekürt als Musiker „in residence“ beim Inter - ten des Königlich Norwegischen St. Olav-Ordens.

22 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 23

artein Valen fit ses débuts comme com- mouve ment sur ce disque furent écrits en à peine positeur à Oslo en 1908 avec de la mu- un peu plus d’une année et ils ont tous les trois un F sique du romantisme tardif (Légende pour lien avec l’intérêt de Valen pour l’antiquité clas - piano, 1908). Mais, comme mentionné plus tôt – sique et Rome, qu’il visita en 1922. Malgré les en rapport avec le no 1 de cette série [BIS-CD-1522] titres éloquents, il ne s’agit pas ici de musique à – Valen se rendit peu après à Berlin, la capitale de programme romantique ; les titres reflètent plutôt la musique, où il fit la grande découverte des clas- la source d’inspiration que le contenu et la forme siques allemands, de Bach à Bruckner et Brahms. de l’œuvre. Il fit aussi en même temps l’expérience de la mu - sique moderne du temps. Les grandes œuvres de Nenia [Nénies] (opus 18 no 1) Max Reger le passionnaient, les opéras de Richard A l’origine, des nénies étaient un chant proces - Strauss l’intéressaient mais la musique expres- sionnel d’enterrement dans la Rome antique. Après sionniste d’Arnold Schoenberg était la plus radi- l’œuvre chorale de Johannes Brahms (de 1880), cale où la tonalité et le développement motivique, le terme en vint plutôt à désigner généralement un d’une part, étaient arrivés à leurs limites et, chant funèbre ou une « marche funèbre » comme d’autre part, avaient franchi la frontière de l’ato - l’appela Valen. Brahms se servit du texte de nalité. Schiller de 1800 et la première ligne : « Auch das Valen voulait faire lui-même partie de ce mo - Schöne muß sterben ! » – Le beau aussi doit mourir dernisme mais pas jusqu’au point du schisme. – reflète la résignation (en majeur) de Brahms Toute musique repose sur une tradition classique, après la mort de son ami le peintre Anselm Feuer- dit Valen, et un nouveau contenu pouvait plutôt bach. remplir les formes et idiomes bien éprouvés. De Valen entretenait une relation semblable avec retour en Norvège après les années à Berlin, il le beau et le parfait. Il avait d’abord choisi le titre poursuivit son étude de partitions et de théorie. « Nenia sulla morte d’un giovane » (Lamentations Bach en formait le centre et Valen écrivait quo ti - sur la mort d’un jeune homme.) Sa source d’inspi- diennement des exercices sur divers principes ration provenait d’un marbre romain à l’ex pres - polyphoniques, avec Bach comme point de dé - sion célèbre, Le Gaulois mourant, dont Valen avait part. Mais à partir de 1924, c’est le contrepoint vu l’original à Rome et une copie à la Galerie atonal qu’il avait développé qui en vint à dominer Nationale à Oslo. Valen con naissait certainement dans sa musique. La musique de Schoenberg et en ausi le poème Døyande gallar (Le Gaulois mou- partie celle d’Alban Berg a certainement inspiré rant ; 1915) du poète nor végien Olav Nygard, qui Valen mais il a créé son style propre où l’on dé - est aussi inspiré du jeune homme de marbre. De couvre des éléments de leur espressivo. plus, la copie de la Galerie Nationale mentionne Les trois morceaux pour orchestre en un une pierre tombale attique comme source d’inspira - 23 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 24

tion pour Valen. Toutes ces œuvres d’art expriment And as, in sparkling majesty, a star l’insensé dans la mort prématurée de jeunes gens. Gilds the bright summit of some gloomy cloud; Brightening the half veil’d face of heaven afar: An die Hoffnung [À l’espoir] (opus 18 no 2) So, when dark thoughts my boding spirit shroud, Sweet Hope, celestial influence round me shed, Valen s’intéressait aussi pour les auteurs qui pour- Waving thy silver pinions o’er my head! suivaient ou qui empruntaient du matériel de l’ère classique et, en 1922, il se rendit à la tombe du Il garda une copie des trois dernières strophes poète romantique John Keats (de 1821) dans le dans sa poche avant de commencer la com po si- cimetière protestant à Rome : « Je n’oublierai ja - tion. La création eut lieu à un concert diffusé à la e mais l’étrange atmosphère de ce cimetière avec le radio le jour du 50 anniversaire de naissance de vieux mur, la pyramide de Cestius, les hauts Valen en août 1937 et Valen se rendit chez un voi- cyprès foncés et une sorte de ciel d’orage. Nous sin pour entendre l’œuvre. sommes d’abord allés au tombeau de Keats. Il n’y a pas de nom sur la pierre, seulement les mots Epithalamion (opus 19) qu’il a lui-même désirés. ‹ Ci-gît un homme dont Le titre désigne en fait un poème ou un chant en le nom fut écrit sur l’onde. › J’ai rapporté une l’honneur d’un jeune couple de mariés. Le neveu feuille de violette comme souvenir. » de Valen, Arne, était fiancé et devait se marier et En 1933, le poème To Hope de Keats donna à Valen voulait écrire pour une fois de la musique Valen l’inspiration pour une œuvre orchestrale « d’occasion » pour le couple mais de la musique « d’après Keats, mais pas complètement, j’hésite qui pouvait aussi avoir une signification uni ver - au sujet du titre », écrivit-il à sa chère amie le selle. Il est possible que Valen connût Epi tha la - peintre Agnes Hiorth. Valen trouva peut-être quel- mion du poète romain Catulle du siècle précédant que difficulté théologique dans le poème et il ne notre ère. Mais il possédait une version du poème pouvait pas accepter totalement le ton national du poète britannique Edmund Spenser (de 1595) utilisé par Keats. Vu seul, le titre To Hope pouvait dans sa bibliothèque. Voici la dernière strophe de aussi être compris comme une exhortation, c’est Spenser (en version moderne) : pourquoi il choisit le titre allemand. Mais Valen, SONG made in lieu of many ornaments, avec son intérêt pour l’astronomie et sa concep - With which my love should duly have been decked, tion de l’univers comme reflétant la grandeur de Which cutting off through hasty accidents, Dieu, pouvait sûrement approuver la dernière Ye would not stay your due time to expect, strophe du poème de Keats : But promist both to recompense, Be unto her a goodly ornament, And for short time an endless monument.

24 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 25

Cette musique nuptiale fut crée en 1958, pres - son élixir vital, des fortifiants pour sa santé et de que six ans après la mort de Valen. l’huile de foie de morue. Et chaque bouteille de paraffine était la bienvenue dans cette propriété Symphonies no 2 et 3 sans électricité. Pendant la majeure partie de la seconde guerre C’était pourtant la cruauté humaine qui le mondiale, soit de novembre 1941 à juillet 1946, faisait le plus souffrir. Les dirigeants et le peuple Valen travaille à ces deux symphonies. Les œuvres auraient dû avoir appris de la première guerre pour orchestre en un mouvement étaient d’une mon diale mais le temps avait passé et la mémoire façon une préparation à ses quatre symphonies. est courte. Valen devait trouver la tranquillité en Elles suivent nettement des modèles classiques lui-même et dans le travail dans son monde mu - mais l’atonalité et la polyphonie qui y est dé ve- sical et à sa roseraie qui fut malheureusement ra - loppée donnent aux œuvres un nouveau contenu vagée par le gel du dur hiver 1942. en comparaison aux symphonies romantiques. Valen ne souhaite pas de développement sym pho - Symphonie no 2 (opus 40) nique traditionnel mais il désire garder les grandes Dans tous les quatre mouvements, Valen a choisi lignes au moyen de la polyphonie. Ainsi plusieurs une ligne principale qui renferme tous les douze mouvements font l’effet de fugues gigantesques, tons chromatiques, mais sans l’utiliser comme une elles ont une forme dynamique, non pas archi tec - série dodécaphonique. Les motifs peuvent être tonique, même si on peut trouver des forme de employés en version originale et transposée, et sonate, de lied et de rondo, et que les mouve - Valen emploie couramment des inversions dans le ments sont en soi des étapes dans la grande ten - matériel. La version rétrograde est cependant rare- sion symphonique. ment trouvée. On remarque de subtils effets de couleur dans Trois des quatre mouvement sont de la mu- l’instrumentation ; il s’agit d’un orchestre « pur » sique « pure », il n’y a pas de programme dans la avec quelques redoublements. Les couleurs dans musique ni d’inspiration connue. Le premier bio - la sonorité individuelle des groupes d’instruments graphe de Valen, Olav Gurvin, soutient qu’il règne sont mises au service de la polyphonie. une atmosphère de Noël dans le premier mouve - De l’extérieur, Valen menait, pendant ces an - ment (Allegro con brio) et en partie dans le der - nées de guerre, une vie retirée sur la ferme fa mi - nier (Allegro molto). Le troisième mouvement liale à Valevåg, il ne parcourut que quelques fois (Alle gretto) est le plus enjoué avec une conduite les 40 kilomètres pour se rendre à Haugesund. linéaire élégante. La source d’inspiration pour le Comme la plupart des gens pendant la guerre, second mouvement est bien connue : la peinture Valen manquait de commodités quotidiennes. Mais de Rembrandt Le Christ à Emmaüs, de l’épisode des amis lui envoyaient du café en grains pour où le Christ, après sa résurrection à Pâques, fait 25 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 26

chemin avec deux des disciples qui vont à Em - feu dans l’avenir ». En 1951, la musique de Valen maüs. Ils invitent leur compagnon de chemin in - était encore de la musique du futur pour plusieurs connu à entrer chez eux : « Reste avec nous ! Le dans la salle de concert mais la bienveillance aug - soir approche, le jour tombe. » Pendant le repas men tait et le temps avait tra vaillé en faveur de ce du soir, « il prit le pain, rendit grâce, le rompit et musicien expressif. le leur donna. Alors leurs yeux s’ouvrirent et ils le Valen dit lui-même de la symphonie qu’elle reconnurent. Mais il disparut de leur vue. » (Luc était une sorte de symphonie pastorale. Des expé - 24:29-35). Le Christ de Rembrandt est particu- riences de la nature dans l’ouest du pays et le lièrement lumineux et prend place au repas comme milieu environnant de Valen lui en avaient fourni « transfiguré » au milieu du tableau. Valen garda l’inspiration. Gurvin écrit que le premier mouve - une reproduction de ce tableau chez lui pendant ment (Allegro moderato) et le quatrième mouve - plu sieurs années et elle se trouve encore sur la ment (Allegro) sont reliés à la nature estivale aux table de la maison de Valen à Valevåg. alentours de Valevåg. Valen était fortement im - pressionné par le visuel et il a écrit plusieurs fois Symphonie no 3 (opus 41) au sujet « des nuages et éclairages les plus étranges Cette symphonie est la seule dont Valen entendit et fantastiques. Ce n’est pas pour rien que Søren la création, l’année avant sa mort. A cette époque, Kierkegaard dit qu’il ‹ ne pourra jamais se fa ti- Valen bénéficiait de bienveillance de la part de guer dans l’éternité de regarder les nuages d’au - tous les cercles. Son Concerto pour violon fut créé tomne. › » à l’étranger et un film avec l’enregistrement du Le troisième mouvement, Intermezzo (Alle - concerto (avec Camilla Wicks comme soliste) au gro), s’inspire cependant des gros orages de l’ouest but artistique et pédagogique avait été bien reçu du pays. C’est l’un des mouvements les plus vio - en Norvège et à l’étranger. La Philharmonie ajouta lents écrits par Valen. Il écrivit qu’il pensait sou - des répétitions supplémentaires pour que la sym - vent aux Intermezzi de Brahms au cours du travail pho nie soit aussi bien jouée que possible et Valen sur les mouvements intérieurs, à l’automne 1945. fut ému jusqu’aux larmes à l’écoute de l’exécu - Le deuxième mouvement (Larghetto) repose tion. Dans les parties d’orchestre, une voix dans sur les pensées de Valen sur un jeune ami qui une petite partie avait été avancée d’une mesure mourut quand son bateau heurta une mine, et sur sans que le chef ne le découvre. Valen le remarqua l’expérience de deux bateaux qui furent bom bar - mais il était si reconnaissant que la musique fût dés en mer près de Valevåg en décembre 1944. jouée qu’il ne voulut pas relever cette erreur. Sur terre, on pouvait entendre les cris de peur des Quand la Pas to rale fut créée en 1930, le com - blessés en mer. La mer a toujours fasciné Valen. positeur David Monrad Johansen dit de la mu- D’une certaine façon, il était un genre de mys - sique de Valen qu’elle était comme « un coup de tique qui voyait reliés tous les éléments de la na - 26 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 27

ture ; la nature et les hommes faisaient un tout, la Mais pour nous autres, qui vivons sur la terre vie et l’essence des hommes étaient reliées à la parmi les orchestres symphoniques, les éditeurs nature et à ses changements. Et ce tout était une de musique et les archives de musique en feuilles, partie de la magnificence de Dieu. L’inhumanité cela nous apporte une série de problèmes d’ordre des hommes prend des vies, la mer et l’amour de pratique, dont les moindres sont des signes acci - Dieu les enlacent et leur donne une nouvelle paix. dentels incorrects et des instructions d’arti cula- © Arvid O. Vollsnes 2008 tion incomplètes. Pire encore quand les phrases n’ont ni queue ni tête et que le soi-disant ma- nuscrit au propre est presque aussi défec tueux que la partition imprimée. Ces manques ont porté plu - Son propre pire ennemi sieurs gens (dont des éditeurs, copistes, chefs et Personne ne peut se mesurer à Fartein Valen et à mu siciens) à croire que l’œuvre était telle qu’écrite sa faculté de saboter ses propres compositions. Il et les résultats furent désastreux. La musique de occupe une place unique de destructeur de ses Valen est encore jouée avec des trous béants et œuvres. C’était toujours la même chose : quand le des solutions illogiques. Il s’agit le plus souvent brouillon était terminé et que le morceau devait de phrases qui s’arrêtent soudaine ment. Un coup être écrit à l’encre, il y perdait tout intérêt. Il n’arri - d’œil dans le manuscrit nous donne l’explication : vait tout simplement pas à se concentrer pour écrire cela se produit souvent quand Valen tourne la au propre une partition à peu près sans fautes. Le page pour continuer sur une nouvelle. Il oubliait travail était en quelque sorte fait. L’œuvre était née. tout simplement où il en était. Le reste n’importait plus telle ment. Je me suis plongé dans les esquisses et les On lui demanda un jour s’il n’était pas fâcheux brouillons pour trouver les véritables réponses. La que sa musique soit si rarement jouée. Oui, ré- dernière étape avant la rédaction est normalement pondit-il, mais le plus important est qu’elle ait été une accolade de 3 lignes, soigneusement écrite et composée. à peu près sans fautes. Mais parce que toute la La composition était une affaire personnelle, composition est comprimée en trois lignes, il est un acte religieux, une chose entre lui et Dieu, dans difficile de distinguer la vue d’ensemble et Valen la mesure où il pouvait avoir quelqu’un d’autre se perd dans son propre brouillon à la rédaction dans la pensée. C’est une attitude exclusive et au propre. Il peut par exemple changer soudaine - loin d’être pragmatique. Mais c’est en même temps ment d’instrumentation ou oublier des motifs et le seul point de départ possible pour un acte de des lignes importantes. Un examen approfondi création totalement sans compromis. Il ne se pré - des accolades montre clairement ce qui était la oc cupait que de l’art même et c’est là la clé de pensée originale dans de telles circonstances et son originalité et de son isolement. c’est pourquoi je m’en suis servi comme source 27 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 28

pour mes révisions. née au Ja pon en automne 2005. L’OSS a enre gis - L’idée était de reconstruire les œuvres telles tré une vingtaine de disques BIS: une importante que Valen les voulait. Là où les réductions ne docu men tation de la musique norvé gienne du 20e donnent pas de solutions nettes, j’ai dû faire mes siècle dont l’in té grale de la musique pour orches - propres choix. Il s’est agi par exemple d’une suite tre de Geirr Tveitt et de Harald Sæverud forme illogique des voix, d’inconséquence ou d’instru - une partie centrale. L’or chestre s’est aussi dis tin - men tation non-réfléchie – ce dernier point ne gué par une collaboration non-tra di tionnelle dans l’occu pait pas tellement. C’est pourquoi il peut se d’autres genres comme le jazz et le rock. Il est trouver des choix autres que ceux mêmes de Va - subventionné principalement par Statoil ASA de- len. Ces enregistrements représentent néanmoins puis 1990. L’orchestre jouit de la haute pro tec tion une nouvelle lecture de ses œuvres, des in ter pré - de Son Altesse Royale le prince héritier Haakon. tations plus fidèles à ses idées que les pré cé dentes exécutions. Espérons qu’il existera bientôt des Quand Christian Eggen entreprit sa carrière en édi tions qui amèneront cette musique dans les di rection en 1981, il était déjà connu comme salles de concert. Elle en vaut vraiment la peine. excellent pianiste en Norvège et à l’étranger. Il © Christian Eggen 2007 perça comme chef d’orchestre au cours des World Music Days en 1990 et Eggen devint rapidement l’un des chefs les plus connus des pays nordiques, remarqué spécialement pour ses exécutions de L’Orchestre symphonique de Stavanger (OSS) mu sique contemporaine. Il dirige l’Ensemble Ci - est reconnu internationalement depuis plus de 15 kada depuis 1989 et il devint directeur artistique ans pour sa qualité et son profil intéressant. Le de la Sinfonietta d’Oslo en 1993. violoniste et chef d’orchestre italien Fabio Biondi Christian Eggen attira l’attention interna tio - est responsable maintenant du travail dans le ré - nale en 1999 suite à son interprétation de Stele de pertoire baroque et classique tandis que l’Améri - György Kurtág avec l’Orchestre symphonique de cain Steven Sloane est en gagé comme chef prin - la Radio suédoise ; il travaille avec d’importants ci pal de l’orchestre avec une responsabilité parti - ensembles de musique contemporaine dont culière pour le répertoire romantique et moderne. musikFabrik (Cologne) et Ensemble InterCon- Frans Brüggen, Alexander Dmitriev, Philippe temporain (Paris), tout en dirigeant d’éminents Her re weghe et Susanna Mälkki ont tous été direc - orchestres symphoniques. Il compte un grand teur artistique de la formation. Sur la scène inter - nombre d’enregistrements avec, entre autres, nationale, l’en sem ble a visité 15 pays européens l’Or chestre Philharmonique Royal à Londres. et participé aux festi vals d’Edimbourg, Schles - Eggen a travaillé étroitement avec de nom- wig-Holstein et Prague. L’orchestre fit une tour- breux compositeurs dont Cage, Xenakis, Lu- 28 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:31 Page 29

tosławski, Kurtág, Tan Dun, Saariaho et Lind - sicaux Norvégiens. On lui a aussi accordé plu- berg. Il a écrit de la musique pour film et scène, sieurs autres prix pour son apport à la vie musicale de la musique de chambre, des œuvres pour or- norvégienne. En 2005, lui et l’Ensemble Cika da chestre ainsi que des compositions et installations furent honorés du Prix de Musique du Con seil électroacoustiques. Nordique et, en 2007, Sa Majesté le Roi Ha rald V Présenté comme musicien en résidence au le nomma Commandeur de l’Ordre Royal Norvé - Fes tival international de Bergen en 1999, Chris- gien de St-Olav. tian Eggen reçut ensuite le Prix des Critiques Mu -

29 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:32 Page 30

also available:

Fartein Valen · The Orchestral Music, Volume 1 [BIS-CD-1522] Pastorale, Op. 11 · Sonetto di Michelangelo, Op. 17 No. 1 Cantico di ringraziamento, Op. 17 No. 2 · Symphony No. 1, Op. 30 Concerto for Violin and Orchestra, Op. 37 Elise Båtnes violin Stavanger Symphony Orchestra · Christian Eggen

“Dette er sterk, selvstendig modernistisk musikk med internasjonal orientering, renset for nasjonale referanser … Men når de[n] fremføres av Stavanger symfoniorkester og Christian Eggen, hører man også at dette er personlig formet musikk i forlengelse av den senromantiske tradisjonen med flott, ekspressiv orkesterklang og store dynamiske bevegelser gjennom satsene.” – Bergens Tidende ‘This is powerful, internationally oriented modern music of an individual cast and purged of any nationalist references… But in these performances by Stavanger Symphony Orchestra and Christian Eggen one is also struck by a highly personal music, an extension of the late romantic tradition, with a handsome, expressive orchestral sound and great dynamic gestures throughout the movements.’ – Bergens Tidende

30 BIS-CD-1632 Valen:booklet 17/6/08 09:32 Page 31

Innspillingene er gjort med støtte fra Norsk Kulturfond.

Stavanger Symfoniorkester ønsker dessuten å takke for viktige bidrag fra: Inge Steenslands stiftelse Fartein Valen-stiftelsen Stavanger kommune

D D D

RECORDING DATA Recorded in May 2006 (Symphony No.2; Epithalamion), May/June 2006 (Nenia; An die Hoffnung) and November 2006 (Symphony No. 3) at the Stavanger Concert Hall, Norway Recording producers: Martin Nagorni (Nenia; An die Hoffnung); Hans Kipfer (Symphony No.2; Epithalamion); Stephan Reh (Symphony No. 3) Sound engineers: Fabian Frank (Nenia; An die Hoffnung); Andreas Ruge (Symphony No.2; Symphony No. 3; Epithalamion) Digital editing: Martin Nagorni, Stephan Reh, Elisabeth Kemper Recording equipment: Neumann and DPA microphones; Lake People F366 and Millennia HV-3D microphone preamplifiers; RME high resolution converters; Tascam DM 24 and Yamaha DM1000 digital mixing consoles; Sequoia workstation; Tascam MX2424 recorder; STAX, Sennheiser HD600 and AKG K701 headphones; Quad ESL Pro-63, Dynaudio and B&W Nautilus 802 loudspeakers Executive producer: Robert Suff

BOOKLET AND GRAPHIC DESIGN Cover texts: © Arvid O. Vollsnes 2008 & © Christian Eggen 2007 Translations: William Jewson (English); Anna Lamberti & Anke Budweg (German); Arlette Lemieux-Chené (French) Photograph of Christian Eggen: © Tom Sandberg Typesetting, lay-out: Andrew Barnett, Compact Design Ltd, Saltdean, Brighton, England BIS CDs can be ordered from our distributors worldwide. If we have no representation in your country, please contact: BIS Records AB, Stationsvägen 20, SE-184 50 Åkersberga, Sweden Tel.: +46 8 544 102 30 Fax: +46 8 544 102 40 [email protected] www.bis.se BIS-CD-1632 © & 9 2008, BIS Records AB, Åkersberga. 31 BIS-CD-1632BIS-CD-1522 FARTEIN VALEN · ORCHESTRALORCHESTRAL MUSICMUSIC VOL.VOL. I1 1 ELISE BÅTNES violin · STAVANGER SYMPHONY ORCHESTRA · CHRISTIAN EGGEN

FARTEIN VALEN, portrait by AGNES HIORTH

FrontFront cover: cover: Rosa Rosa Centifolia Lutea byby MaryMary Lawrance,Lawrance, from from ‘A ‘A Collection Collection of ofRoses Roses from from Nature’, Nature’, 1799, 1799, London. London. The Royal Horticultural Society, Lindley Library, London. ReproducedReproduced byby kindkind permission.permisson.

BIS-CD-1632_f-b.indd 1 08-06-26 16.41.44