BIS-CD-1642BIS-CD-1522 FARTEIN VALEN · ORCHESTRALORCHESTRAL MUSICMUSIC VOL.VOL. III1 EINARELISE HENNING BÅTNES SMEBYEviolin · · STAVANGER SYMPHONY SYMPHONY ORCHESTRA ORCHESTRA · · CHRISTIANCHRISTIAN EGGENEGGEN

FARTEIN VALEN, portrait by AGNES HIORTH

FrontFront cover: cover: RosaRosa CentifoliaDamascena by by Mary Mary Lawrance, Lawrance, from from ‘A ‘A Collection Collection ofof RosesRoses fromfrom Nature’, 1799,1799, London. London. The Royal Horticultural Society, Lindley Library, London. ReproducedReproduced byby kindkind permission.permisson.

BIS-CD-1642_f-b-2.indd 1 08-10-06 15.52.00 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 2

VALEN, Fartein (1887–1952)

1 Kirkegården ved havet, Op. 20 (1933–34) 9'59 Moderato

2 La Isla de las Calmas, Op. 21 (1934) 4'35 Allegretto

3 Ode til ensomheten, Op. 35 (1939) 6'42

Symphony No. 4, Op. 43 (1947–49) 17'52 4 I. Allegro 5'32 5 II. Larghetto 5'32 6 III. Chaconne. Variation 1–16; Variation 17 (Coda); Variation 18 6'32

Concerto for Piano and Orchestra 8'28 Op. 44 (1949–50) 7 I. Allegro moderato 4'41 8 II. Andante 1'10 9 III. Finale. Allegro 2'00

TT: 49'00 Stavanger Symphony Orchestra Christian Eggen conductor Einar Henning Smebye piano [7–9]

All works published by Harald Lyche & Co’s Musikkforlag

2 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 3

artein Valen made his début as a com- plained in an interview that musicians performed poser in the Norwegian capital of Oslo in his music like his outward appearance: carefully, F1908 with a late romantic piece for the almost feebly, on account of his shyness and in- piano, Legende, which he had written earlier that troversion. But his music is full-blooded and at year. As we noted in conjunction with the first times impetuous. vol ume of this series devoted to Fartein Valen This disc contains the last three of Valen’s [BIS-CD-1522], shortly thereafter he moved to Ber- orchestral pieces, his final symphony and his lin which was the musical capital of the world at piano concerto. The single-movement orchestral that time. In he learnt to appreciate the Ger- pieces are in his characteristic, atonal style though man classics from Bach to Bruckner and Brahms. they have strong links with the ‘symphonic poems’ At the same time he also came into contact with of the Romantic period. Valen’s works often have the modern music of the day. ’s large- poetic titles which are reminiscent of the pro - scale works caused him excitement and he found gram matic titles of romantic music. But the orch - ’s operas interesting. But it was estral pieces are not direct descriptions or paint - the expressionistic music of ings; their titles rather serve as reminders for that was most radical – music in which tonality Valen of a particular mood, experience or chain of and expression were taken to the limit and where thought.. These pieces are stepping stones en route the limit was exceeded in the form of . to Valen’s large symphonic works. Though the Valen wanted to be part of this modernity symphonies and concertos have a larger span with himself but he did not want to join the modernist clearly demarcated movements in the classical rupture. He maintained that all music relies on a tradi tion. classical tradition and that the well-tried forms of music could, rather, be filled with a new content. The Churchyard by the Sea, Op. 20 (1933–34) Back in after the years in Berlin, he con - This remains the most frequently performed of tin ued to study scores as well as musical theory. Valen’s orchestral works and the piece has been Bach was at the centre of his interest and Valen the starting point for ballets and for a poetic film. tried his hand at different polyphonic principles The title is readily memorized. Valen’s inspiration on a daily basis, with Bach as his starting point. for this piece came from his visit to Majorca in But from 1924 onwards it was the atonal counter - 1932–33. He was sitting at a pavement café read - point that he had developed himself which be - ing a Spanish newspaper which had a translation came dominant in his music. Schoenberg’s music of Paul Valéry’s poem Le cimetière marin (1920). inspired him, as did aspects of ’s works, This was a poem that Valen already knew in the but Fartein Valen created a style of his own which original French. Something in the typography and contains elements of their espressivo. Valen com - rhythm of the Spanish translation made him sense 3 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 4

the rolling waves of the sea and of eternity. Fun- The three principal elements in Valen’s music damentally, Valéry’s poem is a philosophical para- are a deep, rocking theme in the bass which builds phrase of the ancient Greek philosopher Zeno of up large waves that create a form, chordal pas - Citium’s idea of an all-knowing, all-embracing and sages for the brass and a heaven-seeking theme in unchangeable God. Everything else, all ‘being’, he the brighter instruments. The first performance in regarded as corruptible and an illusion of the 1934 was a success and Valen was obliged to ap- senses. In actuality Valéry had described the pear on the platform where he stood wringing his church yard at Sète south of Montpellier, a cem - hands in embarrassment while the audience ap - etery that lies on top of a ridge (with, today, the plauded. When he left the platform a conservative Valéry museum behind it), affording a view music critic leapt from his seat. He realized that across the ever-changing sea beyond – and where the occasion was a success for Valen and he furi - the pigeons in flight still today flash like silver in ously pursued the who had to flee into the bright light from the constant eye of the sun. the toilet and lock himself in while the critic It is probable that Valen visited the cemetery on banged on the door. his trip to Majorca. But Valen also remembered a small, abandoned cholera graveyard by a calm La Isla de las Calmas (The Silent Island), bay in his native Valevåg which he had often Op. 21 (1934) visited while collecting his thoughts and looking Majorca, ‘la isla de las calmas’, provided Valen out across the sea. with the peace and calm he needed after the leng - The first stanza of Valéry’s poem (in the thy debate in Norway about his atonal music. (trans lation by Cecil Day Lewis) reads: Valen wrote to his friend, the painter Hugo Lous Mohr: ‘it is so wonderfully beautiful to the eye, Ce toit tranquille, où marchent des colombes, everything is so lovely in the mild, humid air… I Entre les pins palpite, entre les tombes ; Midi le juste y compose de feux have sunshine and a beautiful view of the whole La mer, la mer, toujours recommencée ! of “Bahia” de Palma and the town itself with its Ô récompense après une pensée cathedral that is so beautifully situated as though Qu’un long regard sur le calme des dieux ! it had been brought there by angels and set down This quiet roof, where dove-sails saunter by, on the site, and every evening, as the sun goes Between the pines, the tombs, throbs visibly. down, it glows in a golden hue like buildings in Impartial noon patterns the sea in flame – the new Jerusalem… It feels as though time is al - That sea forever starting and re-starting. most standing still; one is on la isla de las cal - When thought has had its hour, oh how rewarding mas, the Isle of Bliss.’ Are the long vistas of celestial calm! The visual aspect was always important to Valen and, as in The Churchyard by the Sea, it 4 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 5

was doves, sun and sea that inspired the music in in Oslo rapidly seemed far off. He could work so this new orchestral work. In a draft of a letter well in the countryside. ‘I cannot explain how de- Valen wrote: ‘It is true that my Calm Island owed lightful it is to know that I shall not have to rush its ori g in to a specific event that I experienced on back to Oslo on 1st September or 1st October. the day I left Majorca. As we sailed out of the And how wonderful, when I take a nap in the har bour I saw that the whole deck was covered afternoon, to be able to lock the door sym bolic - with bas kets full of racing pigeons and when we ally and tell myself: no students, no telephones, had proceeded for a certain distance the birds no visitors. You may find this cynical. But I feel were all released. Initially they circled around and that it is high time for me to experience solitude.’ then all of a sudden, in unison, they made for the Creative solitude, that is. cath e dral which stuck up out of the mist. Their Another reason for his seeking to be alone wings glistened like silver in the sinking sun. The was the situation in the world. Right from when mu si cal motifs came to me straight away and I Hitler came to power, Valen had seen Nazism as a started working with them as soon as I got home threat, not just to his beloved Germany but for to Valevåg… In my defence I must state that, like peace in the world. He realized that catastrophe a paint er, I have only been able to give a picture threatened before things could improve and he of the situation, not the spiritual content of it. And was powerless to do anything about this. Valen I have not claimed to have painted the only pos - spoke of this painful solitude with the Norwegian sible image, just that it was genuine. “Alles Ver- journalist Jon Storækre. Valen constantly visited gängliche ist nur ein Gleichnis”, as Goethe main - his hidden-away place with its fallen boulders tained.’ overgrown with moss. He perceived the dangers of a new war, he prayed to God and he felt as if Ode til ensomheten (Ode to Solitude), he was struggling like Jesus in Gethsemane: ‘O Op. 35 (1939) my Father, if it be possible, let this cup pass from Valen completed this piece in the space of 19 me: nevertheless not as I will, but as thou wilt.’ days. This was the quickest he had ever worked. Even if God did not act according to his wishes, While the two preceding pieces took their point he felt that his prayers had been heard and he ex - of departure in visual experiences of sea and land, perienced a sort of peace afterwards. This work this piece has a weightier background: the mood was written in November 1939 after Germany had of a rockslide on the ridge above Valen’s house. gone to war. When Valen was awarded a permanent stip- end by the Norwegian parliament he was able to move from Oslo in 1938, and he wrote to the paint er Agnes Hiorth from Valevåg that his years 5 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 6

Symphony No. 4, Op. 43 (1947–49) also contains scherzo elements and some charac - Ideas for the Fourth Symphony turned up while teristics of the dance. Valen was still working on his third. But he was Valen’s final movement is, in a manner of distracted by a commission – which materialized speak ing, a greeting to Johannes Brahms and like as his Serenade – from a Danish wind quintet. It the German master he ends his Fourth Symphony was not until September 1947 that he was able to with a chaconne, an old type of variation form in start work on the symphony, which occupied him which the bass line is repeated throughout all of for almost exactly two years. During the first the eighteen variations. It is as though Valen want- year he was constantly distracted. His Michelan- ed to produce a timeless symphony. Themes and gelo Sonnet was first performed in Copenhagen sonorities are contemporary but there are also and was a success, and in the summer of the links to the romanticism of Brahms and the clas - same year there were laudatory articles to mark si cism of Mozart and Haydn, to his great inspi - his 60th birthday and two of his orchestral works ration J. S. Bach and to Renaissance polyphony. were performed in Oslo. He had to reply to piles of letters in connection with these events and he Concerto for Piano and Orchestra, Op. 44 was obliged to travel to Oslo to attend the first (1949–50) per formance of his Violin Concerto. This was his When Valen had completed his fourth and final first lengthier journey since settling at Valevåg, symphony he immediately set about composing a but in the following summer he had to travel to piano concerto. This was to be an airy and clas - the ISCM festival in Amsterdam where his Violin sical composition, for Valen had proceeded a long Concerto enjoyed a success. Travel and all the way from his Legende, Op. 1, and the massive attention directed at him took their toll of his Piano Sonata No. 1. The Ukrainian-British pianist strength but he managed to complete the first Alexandr Helmann, who was best known as an movement of the symphony in the spring of interpreter of Rachmaninov, had heard the Violin 1948. Concerto and had been very struck by its origin - The Fourth is Valen’s most ‘classical’ sym - ality and expressivity. He immediately added pho ny, a piece of pure music in which the cham - Valen’s piano music to his repertoire. He gave a ber musical aspects and the free play of the lines concert in prior to Christmas in 1947 have room to unfold. The classical symphony is and, on that occasion, he persuaded a young or- normally in four movements but Valen wanted ganist to drive him the 25 miles to Valevåg. By only three. And so he combined the classical the time that the visit was at an end, Helmann had sym phony’s slow movement and its dancing third commis sioned a piano concerto. A year later Hel - movement into a dualistic second movement in mann was back in Haugesund and paid another his symphony. This movement is introverted but visit to Valen’s home where he was warmly re- 6 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 7

ceived. In 1949 Helmann, with some musical His own worst enemy friends, found ed the Fartein Valen Society which No one can compete with Fartein Valen and his had bran ches in Oslo and London. capacity for sabotaging his own composi tions. He In the winter of 1949, when Valen was in is in a class of his own as a destroyer of his own Copenhagen, he was fêted at a performance and music. It was like this: when he had finished a he remained in the city for a period to study work in draft and it was time to produce a fair Mozart’s piano concertos in the library. This pre- copy using ink he completely lost interest. He liminary study had an influence on Valen’s Piano was quite simply unable to concentrate on pro - Concerto which was to be his last completed duc ing a more or less accurate score. The work composition. The concerto is in three movements, had already been done. The composition was classically simple in structure, almost ascetic. It is created. The rest was unim portant. restrained, almost anti-virtuosic with a simple Somebody once asked him if he was unhappy solo part that is woven into the music. It is almost about his music being so seldom performed. ‘But as though Valen wanted to distance himself from the important thing is that it has been composed’, his earlier, romantically expressive music. he answered. When the concerto was finished, Valen and Composing was a personal matter, a religious Helmann met at a concert given by the Stavanger rite, something between him and God to the ex - Symphony Orchestra in February 1951. After the tent that he had anyone else in mind. His was an concert both men were invited to a party. How - exclusive attitude and far from pragmatic. But, at ever, they were not very sociable and sat with the same time, this attitude is the only possible their heads in the score, pointing to things and point of departure for an entirely uncom prom is - singing aloud throughout the evening, much to ing creativity. He paid attention only to art itself the annoyance of the hostess. Helmann did not and it is here that we find the key both to his get to give the first performance of the Piano originality and to his isolation. Con certo. He was the victim of an accident, could But for the rest of us, who live on this earth no longer perform and died in 1954 aged only 41. among symphony orchestras, publishers and mu - The concerto received its first performance in sic librarians, this creates numerous practical prob- Oslo in 1953, after the death of the composer. lems. Incorrect accidentals and incomplete in- © Arvid O. Vollsnes 2008 struc tions regarding articulation are the least of these. It is worse when phrases lack both begin- ning and end and the so-called fair copy of the manuscript has almost as many mis takes as the printed score. This has caused numerous people (including publishers, copyists, con ductors and 7 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 8

mu sicians) to form the impression that this is how hoped that the scores and parts will soon be avail- it should be, with disas trous results. Valen’s mu - able so that the music can be heard at concerts. sic has been performed with gaping holes and il - For it richly deserves this. logical solutions. Most common among the faults © Christian Eggen 2007 are phrases that suddenly stop. A look at the ma - nuscript tells us why: these problems often arise when Valen turns the page and has to continue on a new one. He quite simply forgets where he is. I have hunted through the sketches and rough After making a highly acclaimed debut in Oslo in copies looking for solutions. The final stage prior 1968, Einar Henning Smebye studied with Bruno to the fair copy was a three-stave short score, Seidlhofer in Vienna and Germaine Mounier in care fully undertaken and just about free of mis - Paris. Ever since, he has been active as a soloist takes. But since the entire score has to be pressed and chamber musician throughout Norway, in - onto three staves the result is not easily read and, cluding numerous appearances at the Bergen every now and then, Valen misinterprets his own International Festival. He has performed with all rough sketches while entering the notes. He can, the major Norwegian symphony orchestras, and for example, suddenly shift the instrumentation or on Norwegian radio and television. miss out important figures or lines. A careful Smebye has toured in France, Great Britain, study of the short scores clearly shows us what he Ireland, Spain, the Baltic countries, Japan, Mexi - intended on such occasions and, accordingly, I co and the USA. He has made contemporary mu - have made use of these as a source for revising sic an important part of his repertory, and has the performing scores. played an important role in the Norwegian new The idea has been to reconstruct the works music movement. Among his numerous record- just as Valen intended them. Where the short ings are recitals of works by Beethoven, as well scores do not suggest an obvious solution I have as by the Norwegian Harald Sæverud had to rely on my own judgement. This applies, and Fartein Valen. Since 1995 Einar Henning for example, to illogical interruptions in the part- Smebye has been professor of piano at the Nor - writing, inconsistencies, or orchestra tions that are we gian Academy of Music. He was elected ‘Mu - not well thought through – these last concerned sician of the Year’ by the Norwegian Society of him very little. And so there may be solutions that Composers in 1997, and in 2006 received the Far - Valen himself would not have chosen. Never - tein Valen Prize. theless, these recordings represent a new reading of Valen’s works that is vastly more faithful to his ideas than pre vious performances. It is to be 8 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 9

In the past fifteen years the Stavanger Sym pho - ductor took place during the World Music Days in ny Orchestra has won interna tional acclaim for 1990 and Eggen rapidly became one of the most its musical quality and profile. The Italian violin - prominent conductors from the Nordic countries, ist and con ductor Fabio Biondi is cur rently res - especially noted for his perfor mances of contem - ponsible for the orchestra’s work in the baroque porary music. Since 1989 he has been conductor and classical repertoires, whilst the American of the Cikada Ensemble and in 1993 he became Steven Sloane is engaged as prin cipal conductor artistic director of Oslo Sinfonietta. with a particular responsibility for ro mantic and Christian Eggen attracted international atten - modern repertoire. Previous artistic directors have tion in 1999 following his performance of György included Frans Brüggen, Alexander Dmitriev, Kurtág’s Stele with the Swedish Radio Symphony Philippe Herreweghe and Susanna Mälkki. Inter- Orchestra; he collaborates with lead ing contem por - nationally, the orchestra has visited 15 European ary music ensembles such as musikFabrik (Co - countries and participated in festivals in Edin - logne) and Ensemble InterCon temporain (Pa ris), as burgh, Schleswig-Holstein and Prague. In the well as leading symphony orchestras. He has made autumn of 2005 the orchestra made a concert tour a large number of recordings with orch estras such to Japan. The Stavanger Symphony Orchestra has as the Royal Philharmonic Orchestra in London. made some twenty CDs for BIS, an important Eggen has worked closely with a great num - docu men ta tion of twentieth-century Norwegian ber of composers, among them Cage, Xenakis, music in which pride of place is occupied by Lutosławski, Kurtág, Tan Dun, Saariaho and Lind - com plete recordings of the orchestral music of berg. His own output includes music for film and Geirr Tveitt and Harald Sæve rud. The orchestra theatre, chamber music, orchestral works, and has also collaborated with un con ventional part- electroacoustic compositions and in stallations. ners from other genres such as jazz and rock. Featured as musician in residence at the Ber - StatoilHydro is the principal sponsor of the Sta- gen International Festival in 1999, Christian Eggen vanger Symphony Orchestra, a collaboration that was consequently awarded the Norwegian Music began in 1990. HRH Prince Haakon is the orch - Critics’ Prize. He has also received a number of estra’s patron. other awards for his contributions to the musical life of Norway. In 2005 he and the Cikada En - When Christian Eggen began his conducting semble were the recipients of the Nordic Council career in 1981, he had already established a high - Music Prize, and in 2007 His Majesty King Harald ly successful career as a pianist in Norway and V appointed him Commander of The Royal Nor- abroad. His international breakthrough as a con- wegian Order of St Olav.

9 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 10

Christian Eggen

10 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 11

a Fartein Valen debuterte som komponist orkesterstykker, hans siste symfoni samt Klaver - i Oslo 1908, var det med senromantisk konserten. Hans ensatsige orkesterverker er i hans Dmusikk (Legende for klaver, 1908). Men, ka rakteristiske atonale tonespråk, men de har som beskrevet tidigare – i tilknytning til nr. 1 av også sterke bånd til romantikkens “symfoniske denne serien [BIS-CD-1522] – søkte Valen seg kort dikt”. Valens verker har ofte poetiske titler som tid etter til musikkhovedstaden Berlin, hvor han minner om romantikkens programmatiske titler. fikk store opplevelser av de tyske klassikerne, fra Men orkesterstykkene er ikke direkte beskrivelser Bach til Bruckner og Brahms. Samtidig opplevde eller malerier, titlene er heller Valens egne huske - han den moderne musikken på den tiden. Max lapper for en spesiell stemning, opplevelse eller Regers store verker var spennende, Richard tankerekke. Disse stykkene er stadier på veien for Strauss’ operaer interessante, men Arnold Schön - Valens store symfoniske verker, som nok har bergs ekspresjonistiske musikk var den mest ra - samme atonale polyfoni som orkesterstykkene. dikale, musikk hvor tonalitet og motivdannelser Men symfoniene og konsertene har større spenn var dels skjøvet ut til grensene, og dels var gått med utmeislete satser etter klassiske mønstre. over grensen til det atonale. Valen ville selv være del av dette moderne, Kirkegården ved havet, opus 20 (1933/34) men han ønsket ikke å være med på modernis mens Dette har alltid vært Valens mest fremførte or - brudd. All musikk hviler på en klassisk tra disjon, kesterverk, og stykket har vært utgangspunkt sa Valen, og de velprøvde former og idio mer kunne både for balletter og en poetisk film. Den spe - heller fylles med nytt innhold. I Ber linårene og de sielle tittelen er også lett å huske. Valen fikk følgende årene i Norge fortsatte han sine partitur- inspi rasjonen til verket ved sitt Mallorcaopphold og teoristudier. Bach stod i sen trum, og Valen 1932–33: Han satt på en fortauskafé og leste en skrev daglig øvelser i ulike poly fone prin sipper, spansk avis med en oversettelse av Paul Valérys med Bach som utgangspunkt. Men fra 1924 var det dikt Le cimetière marin (Kirkegården ved havet, hans eget utviklede atonale kontrapunkt som kom 1920), som Valen allerede kjente i den franske til å dominere i musikken hans. Schönbergs og originalen. Det var noe i typografien og rytmen i delvis Alban Bergs musikk har nok inspirert Valen, den spanske oversettelsen som fikk ham til å for - men han skapte sin egen stil som har elementer av nemme havets og evighetens duvende bølger. Va- deres espressivo. Valen beklaget seg i et intervju lérys dikt er dypest sett en filosofisk parafrase over at musikere spilte musikken slik han så ut i over den gamle greske filosofen Zenons tanker det ytre: Forsikt, nesten svak, på grunn av hans om én allvitende, altomfattende, uforanderlig gud skyhet og innadvendthet. Men musikken er blod - – alt det øvrige, “det værende”, anså han som for - full og til tider heftig. gjengelig, som bare sansebedrag. Rent konkret Denne utgivelsen inneholder Valens tre siste hadde Valéry beskrevet kirkegården ved Sète sør 11 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 12

for Montpellier, en kirkegård som ligger oppe på po nisten, som måtte løpe ned på toalettet og låse en åskant (i dag med Valéry-museet i ryggen) seg inne mens kritikeren dundret på døren. med vidt utsyn over det stadig foranderlige havet – og hvor også idag duene flyr som sølvflekker i La Isla de las Calmas (Stillhetens øy), det skarpe lyset fra det evige soløyet. Trolig var opus 21 (1934) Valen der ved reisen som førte ham til Mallorca. “Stillhetens øy”, Mallorca, gav Valen en kjær - Men Valen fikk også assosiasjoner til en liten ned - kommen ro etter den lange norske debatten som lagt kolerakirkegård ved en rolig bukt på hjem- var ført rundt hans atonale musikk. Valen skrev til stedet Valevåg, hvor han ofte hadde tatt sine turer sin venn, maleren Hugo Lous Mohr, “det er saa for å tenke og se på sjøen. vidunderlig malerisk, alt tar sig saa skjønt ut i Den første strofen lyder i Pelle Christensens denne milde fugtige luft … Jeg har sol og deilig over settelse fra 1972: utsikt over hele ‘Bahia’ de Palma og selve byen med katedralen som ligger så skønt som om den Et stille tak, hvor hvite duer nipper. Det sitrer mellom trær og gravstensklipper. var baaret dit av englene og sat paa sin plass, og Rett ned fra senit tenner solens glo hver aften naar solen gaar ned gløder den gylden Mitt hav, mitt hav … en alltid gjenfødt lengsel! som husene i det nye Jerusalem … Man føler Å for en hvile efter tankens stengsel tiden næsten staar stille; man er paa la ‘Isla de las I dette lange blikk på guders ro! Calmas’, man er paa Lykksalighedens Ø.” Ce toit tranquille, où marchent des colombes, Det visuelle var alltid viktig for Valen, og Entre les pins palpite, entre les tombes ; som i Kirkegården ved havet var det duer, sol og Midi le juste y compose de feux hav som utløste det musikalske i dette nye orkes - La mer, la mer, toujours recommencée ! terverket. I en kladd til et brev har Valen skrevet: Ô récompense après une pensée “Det er sandt at Den stille øy skyldes sin tilbli - Qu’un long regard sur le calme des dieux ! velse en bestemt begivenhet jeg oplevet den dag Musikalsk er det tre hovedelementer i Valens jeg reiste fra Mallorca. Da vi drog ut av havnen musikk, et dypt basstema som går i små bølger og saa jeg at hele dekket var fyldt med kasser fulde bygger opp de store formdannende bølgene, en av brevduer og da vi var kommet et stykke ut paa ak kordisk messingklang og et himmelstrebende sjøen, blev de alle sluppet løs. Først kretset de tema i lyse instrumenter. Uroppførelsen i 1934 stadig rundt og saa skjøt de plutselig alle som én ble vellykket, og Valen ble nødet opp på podiet, mot cathedralen som stakk frem av taaken. Alle hvor han stod genert vridende sine hender mens vingene skinnet som sølv i den nedgaaende sol. publikum klappet. Da han gikk ned, reiste en kon- De musikalske motiver fikk jeg med en gang og servativ kritiker seg. Han forstod at dette var en be gynte aa utarbeide dem da jeg kom hjem til Vale - suksess for Valen, og rasende forfulgte han kom- vaag … Til mit forsvar maa jeg sige at likesom en 12 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 13

maler har jeg bare kunnet gi et billede av situa - blant falne kampesteiner som var blitt mosegrodde. sjonen, ikke selve dens aandelig innhold. og jeg Han så for seg redslene i en ny krig, han bad til har ikke utgit mig for aa ha malet det eneste mu - Gud og følte at han kjempet som Jesus i Getse - lige billede, bare at det var ekte. ‘Alles Vergäng - mane: “Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk liche ist nur ein Gleichnis’ siger Goethe.” fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!” Selv om Gud ikke oppfylte hans ønske, følte han at Ode til ensomheten, opus 35 (1939) han var bønnhørt, og han følte en slags fred etterpå. Dette orkesterverket fullførte Valen på 19 dager, Komposisjonen ble skrevet i november 1939, etter det er vel det raskeste han har arbeidet. Mens de at Tyskland hadde gått til krig. to foregående orkesterstykkene hadde utgangs - punkt i visuelle opplevelser mellom sjø og land, Symfoni nr. 4, opus 43 (1947/49) har dette stykket en tyngre bakgrunn: stemningen Mens Valen arbeidet på sin 3. symfoni, dukket i en steinur i åsen bak Valens hus. ideer til en 4. opp. Men han ble avledet av en be - Da Valen fikk kunstnerlønn av Stortinget, stilling, det som som skulle bli Serenade, fra en kunne han flytte fra Oslo i 1938, og fra Valevåg dansk blåsekvintett. Først i september 1947 kunne skrev han til maleren Agnes Hiorth at Oslotiden han begynne arbeidet, og han arbeidet ganske straks ble fjern. Han kunne arbeide så godt. “Jeg nøyaktig i to år med denne symfonien. Det første kan ikke beskrive hvor deilig det er at vite, at jeg året ble han stadig avsporet. Hans Michelangelo - ikke skal styrte hals over hode tilbake til Oslo sonette ble oppført i København og vakte oppsikt, 1ste september eller 1ste oktober. Og hvor vidun- og samme sommer ble det mye positive skriverier derlig naar jeg hviler middag at kunne laase døren rundt hans 60årsdag, og to av hans orkester- symbolsk og sige: ingen elever, ingen telefoner, stykker ble fremført i Oslo. Han måtte besvare ingen visitter. Ja du synes det lyder kynisk. Men hauger av brev han fikk rundt disse begiven hete - jeg tror allikevel det var paa høi tid nu at komme ne, og han måtte reise til Oslo for å være til stede til ensomheten.” Altså den kreative ensomheten. ved uroppførelsen av fiolinkonserten. Dette var En annen grunn til at han søkte ensomheten, hans første lengre reise fra Valevåg etter han var verdenssituasjonen. Han hadde allerede fra Hit - flyttet dit, men sommeren etter måtte han reise til lers maktovertagelse ansett nazismen som en trus - ISCM-festivalen i Amsterdam hvor hans Fiolin - sel, ikke bare for Valens elskede Tyskland, men for konsert hadde suksess. Reiser og oppmerksomhet hele verdensfreden. Han så at dette måtte gå mot stjal mye av Valens tid og krefter, men første sats en katastrofe før det kunne bli bedre igjen, og han ble ferdig våren 1948. var selv maktesløs. Valen har fortalt om denne nag - Dette er Valens mest “klassiske” symfoni, et ende ensomheten til journalisten Jon Storækre. stykke ren musikk hvor det kammermusikalske Valen gikk stadig til den bortgjemte plassen sin og frie linjespillet får utfolde seg. De wienerklas - 13 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 14

siske symfoniene hadde normalt fire satser, men igjen ble hjertelig mottatt. I 1949 dannet Helmann Valen ville bare ha tre. Derfor slo han sammen klas- og musikervenner The International Fartein Valen sikernes langsomme annen sats og den dansende Society, som fikk avdelinger i London og Oslo. tredjesatsen til en dualistisk annensats i sin symfo - Vinteren 1949 var Valen i København hvor ni. Den er både innadvendt og inneholder scherzo - han ble feiret ved en oppførelse, og han ble en elementer og noe dansende preg. periode i byen for å studere Mozarts klaver kon - Valens siste sats er på sett og vis en hilsen til serter i biblioteket. Disse forstudiene må ha hatt Johannes Brahms, som den tyske stormesteren inflytelse på Valens klaverkonsert, som ble hans måtte Valen avslutte sin 4. symfoni med en cha - siste fullførte verk. Konserten er tresatsig, klas - conne, en gammel variasjonsform hvor et funda- sisk enkel i opplegget, nesten asketisk. Den er til- menttema gjentas i alle 18 variasjonene. Det er bakeholdt, nesten antivirtuos med en enkel kla- som om Valen ville gjøre symfonien tidløs. Det er verstemme som skal gli inn i hele veven. Det er i tematikk og klang samtidsmusikk, men den har nesten som om Valen vil markere avstand til tid- også forbindelser med romantikkens Brahms, ligere tiders romantiske espressivo musikk. klas sikerne Mozart og Haydn, hans store forbilde Da konserten var ferdig komponert, møttes J. S. Bach og til renessansens linjemestre. Valen og Helmann ved en oppførelse i Stavanger Symfoniorkester i februar 1951. Etter konserten Konsert for klaver og orkester, var de invitert til en fest, men de to var lite sel - opus 44 (1949/50) skape lige, de satt oppslukt og bladde gjennom par - Da Valen var ferdig med sin siste symfoni, satte tituret, pekte og sang hele kvelden til ver tinnens han umiddelbart i gang med sin klaverkonsert. ergrelse. Helmann fikk ikke uroppført konserten, Den skulle også bli luftig og klassisk – Valen han var utsatt for en ulykke, han kunne ikke spille hadde gått en lang vei fra Legende opus 1 og den og døde i 1954, bare 41 år gammel. Så konserten massive Klaversonate nr. 1. Den ukrainsk-engel - ble uroppført i Oslo i 1953, etter Valens død. ske pianisten Alexandr Helmann, som mest var © Arvid O. Vollsnes 2008 kjent for Rakhmaninov-spill, fikk oppleve Valens Fiolinkonsert i Oslo, og han ble slått av originali- teten og uttrykkskraften. Han tok umiddelbart Valens klavermusikk opp på repertoaret. Han gav konsert i Haugesund før jul 1947, og da fikk han en ung organist til å kjøre seg til Valevåg. Da be - søket var omme, hadde Helmann bestilt en klaver - konsert. Et år senere var Helmann tilbake i Hauge- sund og med utflukt til Valens hjem, hvor han 14 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 15

Sin egen verste fiende plutselig opphører. En kikk i manu skriptet viser Ingen kan måle seg med Fartein Valen og hans oss hvor for: dette forekommer gjerne når Valen evne til å sabotere egne komposisjoner. Han inn - blar om og skal fortsette innføringen på en ny tar en særstilling som destruktør av eget verk. Det side. Han glemmer rett og slett. har seg slik: når kladden var fullført, og stykket Jeg har gravd i skisser og kladder for å finne skulle føres inn med blekk, mistet han fullstendig de riktige løsningene. Siste stadium før inn føring interessen. Han maktet rett og slett ikke å kon sen - er som regel et 3 linjers particell, omhyggelig ut - trere seg om å renskrive et noenlunde feilfritt par- ført og bortimot feilfritt. Men fordi hele notebil - titur. Jobben var liksom allerede gjort. Verket var det er presset inn på 3 linjer er det ganske uover- skapt. Resten var ikke så nøye. siktlig, og rett som det er feil tolker Valen sin egen En gang ble han spurt om det ikke var leit at kladd mens han fører inn. Han kan for eksempel musikken hans ble så sjeldent spilt. – Jo, men det plutselig skifte instru men tasjon eller overse ve- viktigste er nå at den blir komponert, var svaret. sentlige figurer og linjer. En grundig kikk i parti- Å skrive var et personlig anliggende, en reli - cellene viser oss med tydelighet hva som er tenkt giøs handling, en sak mellom ham og Gud, i den i de fleste slike tilfeller, og jeg har derfor brukt grad han i det hele tatt hadde andre i tankene. Det disse som kilde for revisjon. er en eksklusiv holdning, og svært lite pragma- Idéen har vært å rekonstruere verkene slik tisk. Men samtidig er dette det eneste mulige ut- Valen tenkte dem. Der particellene ikke gir en - gangspunkt for en totalt kompro missløs skaper - tydige løsninger har jeg måttet foreta egne valg. virksomhet. Han tok bare hensyn til kunsten selv, Det gjelder f.eks. ulogiske brudd i stemme fø - og heri ligger nøkkelen både til hans originalitet ringen, inkonsekvens eller instrumentering som og hans isolasjon. ikke er gjennomtenkt – dette siste var han ikke så Men for oss andre, som lever på jorden blant opptatt av. Det kan derfor forekomme andre løs- symfoniorkestre, musikkforlag og notearkivarer ninger enn Valen selv ville valgt. Allikevel repre - avstedkommer dette en rekke praktiske prob lemer. sen terer disse innspillingene en ny lesning av Gale fortegn og ufullstendig artiku lasjon kan vi Valens verker som er tro mot hans idéer i en helt saktens finne ut av. Verre er det når frasene er uten annen grad enn tidligere fremføringer. For håpent - hode og hale, og det såkalt renskrevne ma nuskript ligvis vil vi også snart ha et notemateriale som er like mangelfullt som det trykte partitur, nesten. bringer denne musikken ut i konsertsalene. Det er Dette har forledet mange (deriblant forlag, note - den vel verdt. skrivere, dirigenter og musikere) til å tro at det © Christian Eggen 2007 skal være slik, med katastrofale resultater. Valens musikk blir fortsatt fremført med gapende hull og ulogiske løsninger. Det vanligste er fraser som 15 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 16

Etter en oppsiktsvekkende debut i Oslo i 1968, nalt har orkesteret besøkt nær 15 europeiske land studerte Einar Henning Smebye med Bruno og deltatt på festivaler i Edinburgh, Schleswig- Seidl hofer i Wien og Germaine Mounier i Paris. Holstein og Praha. Høsten 2005 var orkesteret på Han er aktiv i norsk musikkliv som solist og kam - turne i Japan. SSO har gitt ut nærmere 20 CD- mermusiker, og har opptrådt gjentatte ganger ved innspillinger på BIS Records: en betydelig doku- Festspillene i Bergen, blant annet som solist i mentasjon av norsk musikk fra 1900-tallet, der Griegs a-mollkonsert i 1980. Han har vært solist komplette serier av orkestermusikken til Geirr med samtlige norske symfoniorkestre, turnert for Tveitt og Harald Sæverud står sen tralt. Orkesteret Rikskonsertene og hatt flere store oppgaver for har også markert seg med utradisjonelle samar - norsk radio og TV. beidspartnere innen andre genre, som jazz og Einar Henning Smebye har vært på konsert - rock. StatoilHydro ASA er orkesterets hoved - turnéer i Frankrike, Storbritannia, Irland, Spania, spon sor, et samarbeid som har eksistert siden Baltikum, Japan, Mexico og USA. Smebye har 1990. HKH Kronprins Haakon er orkesterets vektlagt samtidsmusikk som en intergrert del av høye beskytter. sitt reportoar og har spilt en viktig rolle innen sam tidsmusikkmiljøet i Norge. Han har gjort en Da Christian Eggen innledet sin dirigentkarriere rekke grammofoninnspillinger, blant annet av i 1981 var han allerede etablert som kritikerrost Sæverud, Beethoven og Valen. Siden 1995 har og hyppig engasjert konsertpianist. Han fikk sitt han vært professor i klaver ved Norges Musikk - internasjonale gjennombrudd som dirigent under høg skole. Han ble tildelt Norsk Komponist fore - Verdensmusikkdagene i 1990, og ble raskt be- nings pris Årets utøver i 1997, og Fartein Valen - traktet som en av de mest fremgangsrike diri gen - prisen for 2006. tene i Norden. Særlig ble han berømmet for sitt arbeid med samtidsmusikk. Stavanger Symfoniorkester (SSO) har de siste Siden 1989 har han vært fast dirigent for en - 15 årene fått internasjonal anerkjennelse for kva- semblet Cikada, og han har vært kunstnerisk leder litet og interessant profilering. Den italienske fio- for Oslo Sinfonietta siden 1993. Han samarbeider linisten og dirigenten Fabio Biondi leder nå dessuten med ledende samtidsensembler som orkesterets arbeid med barokk og klassisk reper - musikFabrik i Köln og Ensemble InterContem - toar, mens amerikaneren Steven Sloane er en- porain i Paris, i tillegg til de fremste symfo ni - gasjert som sjefdirigent for orkesteret med et orkestrene i Europa. Han har gjort en lang rekke særlig ansvar for romantisk og moderne repertoar. innspillinger med fremstående ensembler i inn- Tidligere kunstneriske ledere for orkesteret har og utland. vært Frans Brüggen, Alexander Dmitriev, Phi - Eggen har arbeidet tett med komponister som lippe Herreweghe og Susanna Mälkki. Inter nasjo - Cage, Xenakis, Lu tosławski, Kurtág, Tan Dun, 16 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 17

Saariaho, Lachenmann og Lindberg. Også som som Festspillmusiker under Festspillene i Bergen. komponist har Christian Eggen et bredt spekter: Han har dessuten mottatt Fegersten-stiftelsens På den ene side skrev han musikken til den folke - Pris for Samtidsmusikk, Spellemannprisen, ”Årets kjære filmen om Ole Aleksander Filibom-bom- Utøver”, Leonie Sonnings Stipend, Kritikerprisen bom, og på den annen side sto han bak musikken og Oslo Bys Kunstnerpris. Christian Eggen ble til den avantgardistiske åpningen av Gardermoen tildelt Lindemanprisen i 2003, og kunne også ta i Hovedflyplass i 1998. Hans produksjon omfatter mot Nordisk Råds musikkpris for 2006. teater- og filmmusikk, kammermusikk, orkester - I 2007 ble han av H.M. Kong Harald V ut - musikk og elektroakustiske installasjoner.. nevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske Eggen har mottatt mange priser og utmer - St. Olavs Orden for sin innsats for norsk og inter- kelser for sine betydelige bidrag i norsk mu sikk - nasjonal samtidsmusikk. liv. I 1999 fikk han Kritikerprisen for sin innsats

17 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 18

m Jahre 1908 feierte Fartein Valen in Oslo dass die Musiker seine Musik so spielten, wie er sein Debüt als Komponist mit einem spät - nach außen hin wirkte: Vorsichtig, fast schwach, I romantischen Klavierstück, Legende. Wie wir auf grund seiner Schüchternheit und Introvertiert - schon im Zusammenhang mit der ersten CD heit. Die Musik ist aber heißblütig und zeitweise dieser Reihe [BIS-CD-1522] erwähnt haben, zog es heftig. ihn jedoch bald nach Berlin, die Hauptstadt der Diese CD enthält Valens drei letzte Orches - Musik, wo er sich intensiv mit den deutschen terstücke, die letzte Symphonie und das Kla - Klassikern, von Bach zu Bruckner und Brahms, vierkonzert. Die einsätzigen Orchesterwerke sind beschäftigte. Gleichzeitig lernte er die moderne durch seine charakteristische atonale Tonsprache Musik dieser Zeit kennen. Max Regers große gekennzeichnet, sie haben aber auch eine starke Werke waren spannend, Richard Strauss’ Opern Anknüpfung an die Symphonische Dichtung der interessant, aber am radikalsten war Arnold Schön- Romantik. Valens Werke haben oft poetische bergs expressionistische Musik, in der Tonalität Titel, die an die programmatischen Titel der Ro - und Motivgestaltung teils bis an die Grenzen aus - mantik erinnern. Aber die Orchesterstücke sind gedehnt wurden, teils die Grenze zur Atona lität keine direkten Beschreibungen oder Gemälde, sie überschritten. dienen Valen vielmehr als Erinnerung an eine be - Valen wollte selbst Teil dieser Moderne sein, sondere Stimmung, ein Erlebnis oder eine Gedan - war jedoch nicht bereit, zu dem Bruch des Mo - kenkette. Diese Stücke sind Stationen auf dem der nismus mit der Vergangenheit beizutragen. Weg zu Valens großen sinfonischen Werken, die Jede Musik beruht auf einer klassischen Tradi - die gleiche atonale Polyphonie aufweisen. Die tion, meinte Valen, und die altbewährten Formen Symphonien und Konzerte sind jedoch größer an - und Idiome sollten eher mit neuem Inhalt gefüllt gelegt mit detailliert ausgearbeiteten Sätzen nach werden. Nach den Jahren in Berlin kehrte er nach klassischer Tradition. Norwegen zurück und setzte seine Partitur- und Theoriestudien fort. Bach stand dabei im Zen- Der Friedhof am Meer, opus 20 (1933/34) trum, und Valen schrieb täglich Übungen nach Dies ist immer Valens meistgespieltes Orchester - verschiedenen polyphonen Prinzipien, wobei werk gewesen, das auch als Vorlage für Ballette Bach den Ausgangspunkt bildete. Aber ab 1924 und einen poetischen Film diente. Der besondere wurde Valens Musik durch den von ihm selbst Titel ist leicht zu merken. Valen wurde während entwickelten atonalen Kontrapunkt dominiert. seines Mallorca-Aufenthaltes 1932/33 zu diesem Schönbergs und teilweise auch Alban Bergs Mu- Werk inspiriert: Er saß in einem Straßencafé und sik hat Valen sicherlich inspiriert, aber er schuf las in einer spanischen Zeitung eine Übersetzung seinen eigenen Stil, der Elemente ihres espressivo von Paul Valérys Gedicht Le cimetière marin (Der aufweist. In einem Interview klagte er darüber, Friedhof am Meer, 1920), das Valen im französi - 18 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 19

schen Original bereits kannte. Etwas in der Typo - Ce toit tranquille, où marchent des colombes, grafie und dem Rhythmus der spanischen Über- Entre les pins palpite, entre les tombes ; setzung ließ ihn innerlich die tosenden Wellen des Midi le juste y compose de feux La mer, la mer, toujours recommencée ! Meeres und der Ewigkeit spüren. Valérys Gedicht Ô récompense après une pensée ist im Grunde eine philosophische Paraphrase Qu’un long regard sur le calme des dieux ! über die Idee des alten griechischen Philosophen Zenon von einem allwissenden, alles umfassen - Musikalisch gesehen gibt es drei Haupt ele - den, unveränderlichen Gott – alles übrige, das mente in Valens Werk: ein tiefes Bassthema, das „Seiende“, betrachtete er als vergänglich, als in kleinen Wellenbewegungen die großen, form - reinen Sinnesbetrug. Rein konkret hatte Valéry gebenden Wogen aufbaut, ein akkordischer den Friedhof von Sète südlich von Montpellier Blech-Klang und ein dem Himmel ent gegen - beschrieben, einen Friedhof, der hoch auf einem strebendes Thema in den höheren Instrumenten. Gebirgskamm liegt (dahinter befindet sich heute Die Uraufführung im Jahr 1934 war erfolgreich, das Valéry-Museum) mit einer weiten Aussicht und Valen wurde auf die Bühne gebeten, wo er auf das sich ständig verändernde Meer – und wo geniert die Hände rang, während das Publikum auch heute die Tauben wie Silberflecken im applaudierte. Als er die Bühne wieder verließ, gleißen den Licht der ewigen Sonne fliegen. Wahr - erhob sich ein konservativer Kritiker. Er erkannte, scheinlich war Valen auf seiner Reise nach Mal- dass dies ein Erfolg für Valen war, und verfolgte lorca auch dort. Er dachte aber ebenso an einen den Komponisten wütend, so dass dieser in die kleinen, verlassenen Cholera-Friedhof an einer Toi lette flüchten und sich dort einschließen musste, ruhigen Bucht in seiner Heimat Valevåg, den er während der Kritiker an die Tür hämmerte. oft besuchte, um seine Gedanken zu sammeln und auf das Meer hinaus zu blicken. La Isla de las Calmas, opus 21 (1934) Die erste Strophe des Gedichtes lautet (in der Die „Insel der Stille”, Mallorca, schenkte Valen Übersetzung von Rainer Maria Rilke): die ersehnte Ruhe nach einer langen Debatte, die Dies stille Dach, auf dem sich Tauben finden, in Norwegen über seine atonale Musik geführt scheint Grab und Pinie schwingend zu verbinden. worden war. Valen schrieb an seinen Freund, den Gerechter Mittag überflammt es nun. Maler Hugo Lous Mohr: „Es ist so wunderbar Das Meer, das Meer, ein immer neues Schenken! ma lerisch, alles ist so schön in dieser milden, O, die Belohnung, nach dem langen Denken feuchten Luft … Ich habe Sonne und eine herr - ein langes Hinschaun auf der Götter Ruhn! liche Aussicht über die ganze ‚Bahia‘ de Palma und die Stadt selbst mit der Kathedrale, die so schön gelegen ist, als sei sie von Engeln dorthin ge tragen worden, und jeden Abend, wenn die 19 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 20

Sonne untergeht, leuchtet sie golden wie die Ode an die Einsamkeit, opus 35 (1939) Häuser im neuen Jerusalem … Es fühlt sich an, Dieses Orchesterwerk vollendete Valen in 19 als bliebe die Zeit stehen; man ist auf der ‚Isla de Tagen – so schnell hat er wohl sonst nie gearbei - las Calmas‘, man ist auf der Insel der Glück selig - tet. Während die vorhergehenden Orchesterstücke keit.“ ihren Ausgangspunkt in visuellen Erlebnissen Das Visuelle war immer wichtig für Valen, zwischen Meer und Land fanden, hat dieses Werk und wie beim Friedhof am Meer inspirierten ihn einen gewichtigeren Hintergrund: die Stimmung auch hier Tauben, die Sonne und das Meer zu der auf der Anhöhe über Valens Haus, wo durch Musik dieses neuen Orchesterwerkes. In einem einen Steinschlag eine Ansammlung von Fels- Briefentwurf schrieb Valen: „Es ist richtig, dass brocken entstanden war. Die stille Insel ihre Entstehung einer be stimmten Als Valen vom norwegischen Parlament ein Begebenheit verdankt, die ich an dem Tag erlebte, Sti pendium bekam, konnte er 1938 aus Oslo weg - an dem ich aus Mallorca abreiste. Als wir den ziehen. Von Valevåg aus schrieb er an die Malerin Hafen verließen, sah ich, dass das ganze Deck Agnes Hiorth, dass die Zeit in Oslo schnell der vollbeladen war mit Körben, in denen sich Vergangenheit angehörte. Er konnte so gut arbei - Brieftauben befanden, und als wir ein Stück weit ten. „Ich kann nicht beschreiben, wie herrlich es auf das Meer hinaus gekommen waren, wurden ist zu wissen, dass ich nicht am 1. September oder sie alle frei gelassen. Erst kreisten sie umher, und 1. Oktober Hals über Kopf nach Oslo zurück - dann schossen sie plötzlich vereint auf die Kathe- stürzen muss. Und wie wunderbar, sich nachmit - drale zu, die aus dem Nebel hervorragte. Ihre tags hinlegen zu können, die Tür symbolisch zu Flügel schimmerten wie Silber in der unterge hen - schließen und zu sagen: keine Schüler, keine den Sonne. Die musikalischen Motive kamen mir Telefone, keine Besucher. Ja, dir scheint das zy - sofort in den Sinn, und als ich heim kam nach Va - nisch zu klingen. Aber ich glaube, es war höchste levåg, begann ich sofort, sie aus zuarbeiten… Zu Zeit, die Einsamkeit kennen zu lernen.“ Das meiner Verteidigung muss ich sagen, dass ich wie heißt, die kreative Einsamkeit. ein Maler nur ein Bild der Situation habe wieder - Ein anderer Grund, weshalb er die Einsamkeit geben können, nicht deren spirituellen Inhalt. suchte, war die Lage der Welt. Schon bei Hitlers Und ich habe nicht behauptet, das einzig mög - Machtübernahme empfand er den Nazismus als liche Bild gemalt zu haben, nur, dass es echt war. Be drohung, nicht nur für Valens geliebtes Deutsch - ‚Alles Vergängliche ist nur ein Gleichnis‘, sagt land, sondern für den Weltfrieden. Er sah, dass Goethe.“ dies zu einer Katastrophe führen musste, bevor es wieder besser werden konnte, und er selbst war machtlos. Über diese schmerzhafte Einsamkeit sprach Valen mit dem Journalisten Jon Storækre. 20 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 21

Valen besuchte regelmäßig seinen Geheimplatz niedergelassen hatte, und im Sommer darauf bei den herabgestürzten, inzwischen mit Moos musste er zum ISCM-Festival nach Amsterdam be wachsenen Felsbrocken. Er sah die Gefahren fahren, wo sein Violinkonzert ein Erfolg wurde. eines neuen Krieges voraus, er betete zu Gott und Reisen und Aufmerksamkeit raubten Valen viel fühlte sich, als kämpfte er ebenso wie Jesus in Kraft und Energie, aber der erste Satz der Sym - Gethsemane: „Vater! Alles ist möglich für dich; phonie wurde im Frühjahr 1948 fertig. lass diesen Kelch an mir vorübergehen. Aber Dies ist Valens „klassischste“ Symphonie, ein nicht mein Wille, sondern dein Wille geschehe!“ Stück reine Musik, in der kammermusikalische Auch wenn Gott seinen Wunsch nicht erfüllte, Aspekte und das freie Linienspiel sich entfalten glaubte Valen, dass seine Gebete erhört wurden, dürfen. Die klassische Symphonie bestand nor - und er verspürte hinterher eine Art Frieden. Die maler weise aus vier Sätzen, Valen wollte aber nur Komposition wurde im November 1939 ge schrie - drei haben. Deshalb verband er den langsamen ben, nachdem Deutschland in den Krieg gezogen zweiten und den tänzerischen dritten Satz der klas- war. sischen Symphonie zu einem dualistischen zweiten Satz in seinem Werk. Dieser ist nach innen ge - Symphonie Nr. 4, opus 43 (1947/49) wandt, enthält aber auch Scherzo-Eigenschaften Noch während Valen an seiner Dritten Symphonie und tänzerische Elemente. arbeitete, tauchten Ideen zu einer Vierten auf. Aber Valens letzter Satz ist gewissermaßen ein Gruß seine Aufmerksamkeit wurde durch eine Auf trags - an Johannes Brahms: Wie bei dem deutschen komposition von einem dänischen Bläser quintett Meister schließt Valens 4. Symphonie mit einer abgelenkt, deren Ergebnis die Serenade war. Erst Chaconne, einer alten Variationsform, in der eine im September 1947 konnte er mit der Arbeit be - Basslinie durchgehend in allen 18 Variationen ginnen, die ihn ziemlich genau zwei Jahre beschäf - wiederholt wird. Es scheint, als wollte Valen die tigte. Während des ersten Jahres wurde er ständig Symphonie zeitlos machen. Thematisch und klang- zerstreut: Sein Michelangelo sonett wurde in Ko - lich ist es zeitgenössische Musik, aber sie weist pen hagen erfolgreich aufge führt; im selben auch Verbindungen zu dem Romantiker Brahms, Sommer wurde rund um seinen 60. Geburtstag viel den Klassikern Mozart und Haydn, seinem großen Positives geschrieben, und zwei seiner Orches ter - Vorbild J. S. Bach und der Polyphonie der Renais - stücke wurden in Oslo dar ge boten. Er musste sance auf. Berge von Briefen beantworten, die sich auf diese Begebenheiten be zo gen, und er musste nach Oslo Klavierkonzert, opus 44 (1949/50) reisen, um der Urauf führung seines Violin kon - Nachdem Valen seine vierte und letzte Sympho - zertes beizuwohnen. Dies war seine erste längere nie vollendet hatte, begann er sofort mit der Ar - Reise von Valevåg aus, nach dem er sich dort beit an seinem Klavierkonzert. Dies sollte auch 21 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 22

leicht und klassisch werden – Valen hatte einen Stavanger Sympho nieorchesters im Februar 1951. langen Weg zurückgelegt seit Legende op. 1 und Hinterher waren sie zu einem Fest eingeladen, der massiven Klaviersonate Nr. 1. Der ukrainisch- aber die beiden waren wenig gesellig; sie saßen britische Pianist Alexandr Helmann, der vor allem versunken da und blätterten in der Partitur, zeig - für seine Rachmaninov-Interpretationen bekannt ten auf Dinge und sangen laut den ganzen Abend, war, hörte Valens Violinkonzert in Oslo und war zum Ärger der Gastgeberin. Helmann war es nicht beeindruckt von dessen Originalität und Aus- vergönnt, das Klavierkonzert uraufzuführen. Er drucks kraft. Er nahm Valens Klaviermusik so - wurde Opfer eines Unfalls, konnte nicht mehr gleich in sein Repertoire auf. Kurz vor Weih - spielen und starb 1954 im Alter von nur 41 Jahren. nachten 1947 gab er ein Konzert in Haugesund, Das Konzert wurde 1953 in Oslo uraufgeführt, und dort überredete er einen jungen Organisten, nach Valens Tod. ihn in das 40 km entfernte Valevåg zu fahren. Am © Arvid O. Vollsnes 2008 Ende des Be suches hatte Helmann ein Klavier - konzert bestellt. Ein Jahr später kehrte Helmann nach Haugesund zurück und besuchte Valens Zu - hause erneut, wo er herzlich willkommen ge- Sich selbst der ärgste Feind heißen wurde. 1949 gründete Helman mit einigen Keiner kann sich mit Fartein Valen und seiner Musikerfreunden die International Fartein Valen Fähigkeit, seine eigenen Kompositio nen zu sabo- Society mit Nieder lassungen in London und Oslo. tieren, messen. Als Zerstörer seiner eigenen Wer ke Im Winter 1949 war Valen in Kopenhagen, nimmt er eine Son derstellung ein. Es war immer wo er bei einer Aufführung gefeiert wurde, und er dasselbe: Wenn eine Skizze ausgearbeitet und fer - blieb eine Zeitlang in der Stadt, um Mozarts Kla - tig war und mit der Reinschrift begonnen werden vierkonzerte in der Bibliothek zu studieren. Diese konnte, verlor er das Interesse vollständig. Er Vorstudien mögen Einfluss auf Valens Klavier- kümmerte sich ganz einfach nicht darum, sich zu konzert gehabt haben, das sein letztes vollendetes konzentrieren und eine halbwegs fehlerfreie Par - Werk werden sollte. Das Konzert ist dreisätzig, titur ins Reine zu übertragen. Die Arbeit war für klassisch einfach in der Anlage, fast asketisch. Es ihn schon erledigt, das Werk war fertig. Der Rest ist zurückhaltend, fast antivirtuos mit einer ein - war unbe deutend. fachen Klavierstimme, die in die Musik hinein - Einmal wurde er gefragt, ob es nicht schade geflochten ist. Es scheint, als wollte Valen sich sei, dass seine Musik so selten gespielt würde. von der romantisch-expressiven Musik früherer „Doch, aber das Wichtigste ist, dass sie kompo - Zeiten distanzieren. niert wurde“, war die Ant wort. Als das Werk fertig komponiert war, trafen Und das Schreiben war für ihn ein persön - sich Valen und Helmann bei einem Konzert des liches Anliegen, eine religiöse Handlung, eine 22 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 23

Sache zwischen ihm und Gott, soweit er nicht an - übersichtlich, was dazu führt, dass Valen seine deres im Sinn hatte. Dies ist eine exklusive Hal - eigenen No tizen bei der Über tragung fehldeutet. tung und alles andere als pragmatisch. Gleichzei - Zum Beispiel kann er plötzlich die Instrumen - tig aber ist sie der einzig mögliche Aus gangs - tation wechseln oder wesentliche Figuren und punkt für eine absolut kompromisslose Schöp fer - Linien übersehen. Ein gründlicher Blick in das tätig keit. Valen nahm nur auf die Kunst an sich Par ticell zeigt deutlich, was in den meisten der Rücksicht, welches bedeutete, dass hier genau der Fälle gemeint ist, weshalb ich diese Quellen für Nach teil in sowohl seiner Origi nalität als auch meine Überar beitung ver wendet habe. seiner Isolation liegt. Die Idee war, die Werke so zu rekonstruieren, Für uns andere jedoch, die am Boden zwi - wie sie sich Valen vorgestellt hatte. Wo das Parti - schen Symphonieorchestern, Musikver lagen und cell nicht eindeutig ist, musste ich eine ei gene Notenarchiven leben, beinhaltet diese Haltung eine Wahl treffen. Dies gilt z.B. für unlogische Brüche Reihe praktischer Probleme. Verrückte Vorzeichen in der Stimmführung, Inkonsequenzen oder wenig und unvollständige Artikulationen können wir so durchdachte Instru men tie rungen, letz teres bedeu - all mählich ent schlüs seln. Schlimmer wird es, wenn tete ihm nicht sehr viel. Deshalb kann es zu ande- ganze Phrasen weder Hand noch Fuß haben und ren Lö sungen kom men, als Valen wo möglich das sogenannte ins Reine geschriebene Manu - selbst gewählt hätte. Gleichzeitig reprä sentiert skript fast ebenso feh lerhaft wie die gedruckte diese Aufnahme eine neue Lesart von Valens Partitur ist. Dies hat einige (darunter Verlage, No - Werken, die dennoch deutlich originalge treuer als ten schrei ber, Dirigenten und Musiker) glauben bei vielen früheren Aufführungen ist. Hof fent lich gemacht, dass es genau so sein sollte – mit ka - werden wir auch bald Notenmaterial zur Verfü - tastrophalen Ergebnissen. Valens Musik wird gung haben, die diese Musik in die Konzertsäle immer noch mit klaffenden Lücken und unlo gi - bringt. Denn sie ist es wert. schen Lösungen auf geführt, meistens sind es © Christian Eggen 2007 Phrasen, die plötz lich aufhören. Ein Blick in das Ma nuskript erklärt uns warum: Es kommt gerne vor, dass Valen umblättert und die Einleitung fort - setzen will. Er ver gisst ganz einfach. Nach einem gefeierten Debut in Oslo 1968 stu - Ich habe in Skizzen und Notizen gewühlt, um dierte Einar Henning Smebye bei Bruno Seidl- die richtigen Lösungen zu finden. Das letzte Sta - hofer in Wien und bei Germaine Mounier in dium für die Einleitung ist in der Regel ein drei - Paris. Seitdem war er in ganz Norwegen als Solist zeiliger Abschnitt, sorg fältig ausgeführt und nahe- und Kammermusiker tätig und trat häufig beim zu fehlerfrei. Aber da das gesamte Notenbild in Bergen International Festival auf. Er hat mit allen drei Zeilen gepresst wird, ist das Ganze sehr un - größeren Orchestern Norwegens zusammengear- 23 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 24

beitet und war im norwegischen Fernsehen und CD-Einspie lungen bei BIS Records vor. Eine be - Radio zu hören. Konzertreisen haben Smebye deutende Dokumentation der norwegischen Mu - nach Frankreich, Großbritannien, Irland, Spanien, sik aus dem 20. Jahrhundert, die die Orchester - in die baltischen Länder, nach Japan, Mexiko und musik von Geirr Tveitt und Harald Sæverud kom - in die USA geführt. Zeitgenössische Musik ist ein plett vereinigt, steht im Zentrum. Das Orchester wichtiger Teil seines Repertoires, so dass er eine hat sich auch einen Namen mit weniger traditio - bedeutende Rolle in der Neue Musik-Szene Nor - nellen Partnern innerhalb anderer Genres wie dem wegens spielt. Unter seinen zahlreichen Aufnah - Jazz und dem Rock ge macht. StatoilHydro ist der men finden sich Werke von Beethoven und den Hauptsponsor des Or chesters, die Zusammen - norwegischen Komponisten Harald Sæverud und arbeit besteht seit 1990. Das Orchester steht unter Fartein Valen. Seit 1995 ist Einar Henning Sme - der Schirm herrschaft von Kron prinz Haakon. bye Professor für Klavier an der Norwegischen Musikakademie. Von der Norwegischen Kompo - Als Christian Eggen 1981 seine Dirigenten kar - nistengesellschaft wurde er 1997 als „Musiker riere begann, hatte er sich bereits als erfolg reicher des Jahres“ ausgezeichnet, und 2006 erhielt er Pianist in Norwegen und über dessen Grenzen den Fartein Valen Preis. hinaus einen Namen gemacht. Sein internatio na - ler Durchbruch als Dirigent war 1990 bei den Das Stavanger Symphonieorchester (SSO) hat Welt musiktagen, woraufhin Eggen schnell einer in den letzten 15 Jahren interna tionale Anerken - der gefragtesten Dirigenten der nordischen Länder nung für seine Qualität und sein interessantes wurde, be sonders wegen seiner Auf füh rungen Pro fil be kom men. Der italie nische Geiger und von zeitge nös sischer Musik. Seit 1989 ist er Diri - Diri gent Fabio Biondi leitet das Orchester im Be - gent des Cikada Ensembles und wurde 1993 reich des barocken und klassischen Repertoires, künst lerischer Leiter der Oslo Sinfo nietta. während der Amerikaner und enga gierte Chef - 1999 erregte Christian Eggen mit der Auffüh - dirigent Steven Sloane vor allem die Verant wor- rung von György Kurtágs Stele mit dem Orchester tung für das ro man tische und moderne Reper toire des Schwedischen Rundfunks internationales Auf - hat. Frühere künstlerische Leiter des Orches ters sehen. Er arbeitet mit bedeu ten den zeit ge nös si- waren Frans Brüggen, Alexander Dmitriev, Phi- schen Musikensembles zusammen, wie der Kölner lippe Herreweghe und Su sanna Mälkki. Inter na- musikFabrik und dem Pariser Ensemble InterCon - tional aufge treten ist das Orchester in nahezu 15 temporain, sowie mit führenden Sym pho nieorches - euro päischen Ländern und hat an Festivals in tern. Er hat außerdem eine Reihe von Aufnahmen Edinburgh, Schleswig-Holstein und Prag teilge - mit verschie denen Orchestern ge macht, darunter nommen. Im Herbst 2005 war das Orchester in das Royal Philharmonic Or chestra in London. Japan auf Tour nee. Vom SSO liegen an die 20 Eggen hatte und hat eine enge Zusam men - 24 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 25

arbeit mit mehreren Komponisten, darunter Cage, mit dem Preis der Norwegischen Musikkritiker Xenakis, Lutosławski, Kurtág, Tan Dun, Saariaho aus gezeichnet. Er erhielt auch einige weitere Preise und Lindberg. Sein eigenes Schaffen umfasst für seinen Einsatz im norwegischen Mu sik leben, Musik für Film und Theater, Kammermusik, Or - darunter 2005 zu sammen mit dem Cikada-En - chester werke und elektroakustische Komposi tio - semble den Preis des Nordi schen Musikrates. 2007 nen und Installationen. ernannte König Harald V ihn zum Kommandan - Gekürt als Musiker „in residence“ beim Inter - ten des Königlich Norwegischen St. Olav-Ordens. nationalen Festival in Bergen wurde Eggen 1999

25 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 26

artein Valen fit ses débuts de compositeur tains aspects de l’œuvre d’Alban Berg mais il par - à Oslo, la capitale de la Norvège, en 1908 vint à créer un style personnel reprenant des élé - F avec une œuvre pour piano composée ments de leur mode d’expression. Valen se plaignit dans un langage post-romantique, Légende, qu’il dans une interview que les musiciens interpré - avait composée plus tôt au cours de l’année. taient sa musique à son image : prudemment, Comme nous le soulignions dans le premier vo - presque faiblement en raison de sa propre timidité lume de cette série consacrée à Fartein Valen [BIS- et de son introversion. Mais sa musique est vi- CD-1522], celui-ci s’installa peu après à Berlin qui, goureuse et, par endroit, impétueuse. à ce moment, était la capitale musicale au monde. Cet enregistrement présente les trois dernières Là-bas, il put apprécier les classiques allemands œuvres de Valen pour orchestre, sa dernière sym - de Bach à Bruckner et Brahms. En même temps, phonie ainsi que son concerto pour piano. Les il fut mis en contact avec la musique moderne pièces pour orchestre en un seul mouvement sont d’alors : les œuvres de grande dimension de Max dans le style atonal qui lui est propre bien qu’elles Reger l’impressionnèrent et il s’intéressa aux opé - aient un lien très étroit avec les poèmes sym pho - ras de Richard Strauss. Mais c’est la musique niques de sa période romantique. Les œuvres de expres sionniste d’Arnold Schoenberg qui eut l’effet Valen portent souvent des titres poétiques qui rap - le plus radical : une musique dans laquelle la to - pellent les titres programmatiques de la musique na lité et l’expression étaient poussées à leurs li - romantique. Mais les œuvres pour orchestre ne sont mites avant d’être dépassées par l’atonalité. pas des descriptions directes ou des tableaux, pas Valen voulait faire partie de cette modernité plus que les titres ne servent à rappeler une atmos - mais ne souhaitait pas participer à la rupture mo- phère précise, une expérience ou une suite d’idées. derniste. Il soutenait que la musique repose sur Ces pièces sont des tremplins vers les œuvres sym - une tradition classique et que les formes établies pho niques de grande dimension de Valen. Cepen - peuvent toujours être remplies avec un nouveau dant, les symphonies et les con certos ont une por - contenu. De retour en Norvège après quelques tée plus grande avec leurs mouvements claire ment années à Berlin, il continua l’étude de partitions délimités typiques de la tradi tion classique. ainsi que de la théorie musicale. Bach se trouvait au centre de son intérêt et Valen essaya différents Kirkegården ved havet principes polyphoniques sur une base quotidienne (Le cimetière marin), op. 20 (1933-34) en prenant le cantor de Leipzig comme point de De toutes les œuvres pour orchestre de Valen, départ. Mais à partir de 1924, c’est le contrepoint celle-ci est la plus souvent jouée et a, de plus, été atonal qu’il avait développé lui-même qui devint le point de départ pour des ballets et un film poé - la principale caractéristique de sa musique. La tique. Le titre est facile à retenir. L’inspiration mu sique de Schoenberg l’inspirait ainsi que cer - pour cette pièce lui est venue lors d’une visite à 26 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 27

Majorque en 1932-33. Valen était assis au café et hautes vagues qui parvient à prendre forme, de lisait le poème de Paul Valéry Le cimetière marin pas sages aux cuivres en accords et un thème aspi - (1920), qu’il connaissait déjà dans sa langue rant à l’au-delà confié aux instruments plus aigus. d’ori gine. Quelque chose dans la typographie et La création de la pièce eut lieu en 1934 et fut cou- le rythme de la traduction espagnole lui fit res- ronnée de succès. Valen apparut sur la scène où il sentir les vagues roulantes de la mer et de l’éter- dut rester, se tordant les mains de gêne, alors que nité. Fondamentalement, le poème de Valéry est le public l’ovationnait. Au moment où il quitta la une paraphrase philosophique de l’idée d’un dieu scène, un critique conservateur bondit de son omniscient du philosophe de la Grèce antique, siège car il réalisait que cette occasion aller ap- Zénon de Kition. Celui-ci voyait tout le reste, tous porter du succès à Valen. En furie, il poursuivit le les autres « êtres », comme corruptibles et comme com posi teur qui dut se réfugier dans les toilettes une illusion des sens. En fait, Valéry y décrivait et s’y enfermer alors que le critique frappait vio - une église de Sète, un port au sud de Montpellier, lemment la porte. et son cimetière surplombant une colline (où aujourd’hui se trouve le musée Valéry) permet tant La Isla de las Calmas une vue sur la mer toujours changeante où les (L’île du calme), op. 21 (1934) pigeons en vol scintillent encore au jourd’hui tel Majorque, « l’île du calme », procura à Valen la de l’argent dans la lumière éclatante du soleil sérénité dont il avait besoin après les longs débats constant. Il est possible que Valen s’arrêta pour qu’il avait tenus en Norvège au sujet de sa mu si - visiter le cimetière, en route vers Ma jorque. Mais que atonale. Valen écrivit à un ami, le peintre Hugo il se souvenait également d’un petit cimetière Lous Mohr : « c’est si merveilleusement beau pour aban donné pour les victimes du choléra près les yeux, tout est si agréable dans l’air doux et d’une baie calme et de la ferme natale de Valevåg humide… J’ai un soleil radieux et une superbe qu’il avait visité à maintes reprises alors qu’il mé- vue sur toute la ‹ Bahia › de Palma et sur la ville di tait et contemplait la mer. elle-même avec sa cathédrale si merveilleusement Ce toit tranquille, où marchent des colombes, située, comme si elle avait apportée par des anges Entre les pins palpite, entre les tombes ; et déposée sur son site, et tous les soirs, alors que Midi le juste y compose de feux le soleil se couche, elle luit d’un halo doré, comme La mer, la mer, toujours recommencée ! les constructions dans la nouvelle Jérusalem… Ô récompense après une pensée C’est pratiquement comme si le temps s’arrêtait; Qu’un long regard sur le calme des dieux ! on est sur la isla de la calmas, l’île des plaisirs. » Les trois principaux éléments de la musique L’aspect visuel a toujours compté pour Valen de Valen se composent d’un thème profond sur un et, comme pour Kirkegården ved havet, ce sont rythme de berceuse aux contrebasses évoquant de les colombes, le soleil et la mer qui sont à la 27 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 28

source de son inspiration pour la musique de cette Lorsque Valen se fit accorder une allocation nouvelle œuvre pour orchestre. Dans le brouillon permanente par le parlement norvégien, il fut en d’une lettre, Valen écrivait : « C’est vrai que mon mesure de quitter Oslo en 1938. Il écrivit de Vale- île calme doit son origine à un événement précis våg au peintre Agnes Hiorth que les années pas - que j’ai vécu le jour où j’ai quitté Majorque. Alors sées là-bas lui semblaient lointaines et qu’il pou - que nous quittions le port, j’ai vu que le pont était vait travailler si bien à la campagne. « Je ne peux tout entier couvert de paniers remplis de pigeons expliquer à quel point il est délicieux de savoir de compétition puis, parvenu au large à une dis - que je n’ai pas à retourner à Oslo le 1er septembre tance raisonnable, les oiseaux ont tous été libérés. ou le 1er octobre. Et qu’il est merveilleux, lorsque D’abord, ils ont tourné en rond puis, tout à coup, je fais une sieste l’après-midi de ne pas avoir à à l’unisson, ils se sont dirigés vers la cathédrale verrouiller mes portes symboliquement et de me qui surplombe les toits. Leurs ailes brillaient tel dire : pas d’étudiants, pas de téléphone, pas de de l’argent dans le soleil couchant. Les thèmes visiteurs. Tu peux trouver cela cynique. Mais je musicaux me sont venus directement et j’ai com - crois qu’il est grandement temps pour moi d’ex - mencé à travailler sur ceux-ci dès mon arrivée à pé rimenter la solitude.» Bien sûr, il pensait à une Valevåg… À ma décharge, je dois dire que, « solitude créative ». comme le peintre, je ne suis parvenu qu’à n’évo - Une autre raison derrière sa quête de solitude quer une seule image de la situation et non pas était la situation mondiale. Dès le moment où Hit - son contenu spirituel. Et je n’ai pas prétendu ler avait pris le pouvoir, Valen avait vu le nazisme avoir peint la seule image possible, seulement que comme une menace, non seulement pour son Alle - celle-ci était authentique. ‹ Alles Vergängliche ist magne bien-aimée mais également pour la paix nur ein Gleichnis › [Tout ce qui passe n’est que dans le monde. Il réalisa que des ca tastrophes sym bole] comme le prétendait Goethe.» étaient imminentes avant que la situation ne s’amé- liore et était impuissant face à cette situation. Ode til ensomheten Valen évoqua cette solitude douloureuse au jour na - (Ode à la solitude), op. 35 (1939) liste norvégien Jon Storækre. Il fréquenta constam- Valen compléta cette œuvre en dix-neuf jours. ment sa tanière retranchée au loin avec ses rochers Jamais il ne prit si peu de temps pour la composi - écroulés couverts de mousse. Il y percevait les tion d’une œuvre. Alors que les deux pièces pré - dan gers d’une autre manière, priait Dieu et se cédentes ont comme point de départ une expé - voyait lutter, tel Jésus au jardin de Gethsémani : rience visuelle de la mer et de la terre, cette « Père, si tu veux, éloigne de moi cette coupe ! œuvre a un point de départ plus concret : l’at mos - Cependant, que ce ne soit pas ma volonté, mais la phère d’un glissement de terrain sur les crêtes, tienne qui se fasse ! » Même si Dieu n’agit pas près de la maison de Valen. selon ses vœux, il croyait que ses prières avaient 28 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 29

été entendues et vécut par la suite dans une sorte déployer. La symphonie classique est habituelle - de paix intérieure. Cette œuvre a été composée en ment en quatre mouvements mais Valen n’en vou - novembre 1939, après l’entrée en guerre de l’Alle- lait que trois. Il combina ainsi le mouvement lent magne. traditionnel et le troisième mouvement à l’allure dansante dans un second mouvement ambivalent. Quatrième symphonie, op. 43 (1947-49) Ce mouvement, introverti, contient également des Des idées pour la quatrième symphonie vinrent à éléments du scherzo et des caractéristiques de la Valen alors qu’il travaillait encore sur la troi- danse. sième. Mais il fut distrait par une commande – Le dernier mouvement est, d’une certaine ma - qui devait mener à sa Sérénade – d’un quintette à nière, un coup de chapeau à Johannes Brahms et vents danois. Il ne put se mettre au travail sur sa comme le maître allemand, il conclut sa qua- symphonie avant septembre 1947 mais elle le trième Symphonie par une chaconne, un type de tiendra ensuite occupé pendant presque deux ans. variations dans laquelle la ligne de basse est répé - Au cours de la première année, il fut constam - tée tout au long des variations, ici au nombre de ment distrait de son travail. Son Sonnet de dix-huit. Bien que les thèmes et les sonorités Michelan gelo fut créé avec succès à Copenhague soient d’allure moderne, on retrouve également alors que l’été de la même année, des articles élo - des liens avec le romantisme de Brahms et le gieux soulignèrent son soixantième anniversaire classicisme de Mozart et de Haydn et aussi avec et deux de ses œuvres pour orchestres furent sa principale source d’inspiration, Johann Sebas - jouées à Oslo. Il eut à répondre à une foule de tian Bach, jusqu’à la polyphonie de la Renais- lettres en conjonction avec ces événements et dut sance. se rentre à Oslo pour assister à la création de son Concerto pour violon. Ce fut le premier voyage Concerto pour piano et orchestre, important depuis qu’il s’était installé à Valevåg op. 44 (1949-50) mais l’été suivant, il dut se rendre au festival Une fois sa quatrième et dernière symphonie com - ISCM à Amsterdam où son Concerto pour violon plétée, Valen décida d’immédiatement composer devait également remporter du succès. Les voyages un concerto pour piano. Cette composition devait et toute l’attention tournée vers lui l’affectèrent à être légère et classique, en complète opposition un tel point qu’au printemps 1948, il n’avait ache - avec Légende op. 1 et l’imposante première Sonate vé que le premier mouvement de la symphonie. pour piano. Le pianiste ukraino-britannique, La quatrième est la plus « classique » des sym- Alexandr Helmann, connu pour ses interpréta tions phonies de Valen et est une pièce de musique pure de l’œuvre de Rachmaninov avait entendu le dans laquelle des aspects propres à la musique de Concerto pour violon et avait été frappé par son chambre et le jeu libre des lignes parviennent à se originalité et son expressivité et ajouta aussitôt la 29 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 30

musique pour piano de Valin à son répertoire. Peu sages et chantant tout haut tout au long de la soirée, avant Noël 1947, Helmann donna un récital à au grand dam de l’hôtesse. Helmann ne devait pas Hauge sund et, à cette occasion, persuada un jeune donner la première du Concerto pour piano. Vic- organiste de le mener à Valevåg à quarante kilo - time d’un accident, celui-ci ne pouvait plus jouer mètres de là. À la fin de sa visite à Valen, Helman et s’éteignit en 1954 à l’âge de 41 ans. Le con - lui avait passé la commande pour un concerto certo fut créé à Oslo en 1953 après la mort du pour piano. Un an plus tard, de retour à Hauge- com positeur. sund, Helmann paya une autre visite à Valen où il © Arvid O. Vollsnes 2008 fut reçu chaleureuse ment. En 1949, Helman en com pagnie d’amis mu siciens, fondèrent la So - ciété Fartein Valen, avec des succursales à Oslo et à Londres. Son propre pire ennemi Au cours de l’hiver 1949, alors que Valen se Personne ne peut se mesurer à Fartein Valen et à trouvait à Copenhague, le compositeur fut célébré sa faculté de saboter ses propres compositions. Il après un concert et demeura quelque temps dans occupe une place unique de destructeur de ses la ville afin d’y étudier les concertos pour piano œuvres. C’était toujours la même chose : quand le de Mozart conservés à la bibliothèque. Cette brouillon était terminé et que le morceau devait étude préliminaire eut une influence sur le Con- être écrit à l’encre, il y perdait tout intérêt. Il n’arri - certo pour piano de Valen qui devait être sa der- vait tout simplement pas à se concentrer pour écrire nière partition complétée. D’un classicisme au propre une partition à peu près sans fautes. Le simple au point de vue structurel, presque ascé - travail était en quelque sorte fait. L’œuvre était née. tique, le concerto est en trois mouvements. Le Le reste n’importait plus telle ment. climat est tout de retenue, presque anti-virtuose On lui demanda un jour s’il n’était pas fâcheux avec une partie soliste simple incorporée à la mu - que sa musique soit si rarement jouée. Oui, ré - sique. On a ici l’impression que Valen souhaitait pondit-il, mais le plus important est qu’elle ait été prendre de la distance par rapport à sa propre mu - composée. sique antérieure, romantique et expressive. La composition était une affaire personnelle, Lorsque le concerto fut complété, Valen et un acte religieux, une chose entre lui et Dieu, dans Helmann se retrouvèrent à l’occasion d’un con- la mesure où il pouvait avoir quelqu’un d’autre cert de l’Orchestre symphonique de Stavanger en dans la pensée. C’est une attitude exclusive et loin février 1951. Après le concert, les deux hommes d’être pragmatique. Mais c’est en même temps le furent invités à une fête. Cependant, ni l’un ni seul point de départ possible pour un acte de l’autre n’étant très sociable, les deux s’assirent, la création totalement sans compromis. Il ne se pré - tête dans la partition, pointant du doigt des pas- oc cupait que de l’art même et c’est là la clé de 30 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 31

son originalité et de son isolement. c’est pourquoi je m’en suis servi comme source Mais pour nous autres, qui vivons sur la terre pour mes révisions. parmi les orchestres symphoniques, les éditeurs L’idée était de reconstruire les œuvres telles de musique et les archives de musique en feuilles, que Valen les voulait. Là où les réductions ne cela nous apporte une série de problèmes d’ordre donnent pas de solutions nettes, j’ai dû faire mes pratique, dont les moindres sont des signes acci - propres choix. Il s’est agi par exemple d’une suite dentels incorrects et des instructions d’arti cula- illogique des voix, d’inconséquence ou d’instru- tion incomplètes. Pire encore quand les phrases men tation non-réfléchie – ce dernier point ne n’ont ni queue ni tête et que le soi-disant ma - l’occupait pas tellement. C’est pourquoi il peut se nuscrit au propre est presque aussi défec tueux que trouver des choix autres que ceux mêmes de Va - la partition imprimée. Ces manques ont porté plu - len. Ces enregistrements représentent néanmoins sieurs gens (dont des éditeurs, copistes, chefs et une nouvelle lecture de ses œuvres, des in ter pré - musiciens) à croire que l’œuvre était telle qu’écrite tations plus fidèles à ses idées que les précé dentes et les résultats furent désastreux. La musique de exécutions. Espérons qu’il existera bientôt des Valen est encore jouée avec des trous béants et édi tions qui amèneront cette musique dans les des solutions illogiques. Il s’agit le plus souvent salles de concert. Elle en vaut vraiment la peine. de phrases qui s’arrêtent soudaine ment. Un coup © Christian Eggen 2007 d’œil dans le manuscrit nous donne l’explication : cela se produit souvent quand Valen tourne la page pour continuer sur une nouvelle. Il oubliait tout simplement où il en était. Après avoir fait des débuts acclamés à Oslo en Je me suis plongé dans les esquisses et les 1968, Einar Henning Smebye étudie avec Bruno brouillons pour trouver les véritables réponses. La Seidlhofer à Vienne et Germaine Mounier à Paris. dernière étape avant la rédaction est normalement Il se produit depuis en tant que soliste et cham- une accolade de 3 lignes, soigneusement écrite et briste à travers la Norvège, et joue à plusieurs à peu près sans fautes. Mais parce que toute la reprises dans le cadre du Festival international de composition est comprimée en trois lignes, il est Bergen. Il s’est produit avec tous les orchestres difficile de distinguer la vue d’ensemble et Valen symphoniques importants de Norvège ainsi qu’à se perd dans son propre brouillon à la rédaction la radio et la télévision norvégienne. au propre. Il peut par exemple changer soudaine- Smebye a joué en France, en Angleterre, en ment d’instrumentation ou oublier des motifs et Irlande, en Espagne, dans les pays baltiques, au des lignes importantes. Un examen approfondi Japon, au Mexique ainsi qu’aux États-Unis. La des accolades montre clairement ce qui était la musique contemporaine occupe une place impor - pensée originale dans de telles circonstances et tant au sein de son répertoire alors que lui-même 31 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 32

joue un rôle important dans le nouveau genres comme le jazz et le rock. Il est subven - mouvement autour de la musique contemporaine tionné principalement par StatoilHydro de puis norvégienne. Parmi ses nombreux enregistre - 1990. L’orchestre jouit de la haute pro tec tion de ments, on compte des récitals consacrés à Beetho - Son Altesse Royale le prince héritier Haakon. ven ainsi qu’aux compositeurs norvégiens Harald Saeverud et Fartein Valen. Depuis 1995, Einar Quand Christian Eggen entreprit sa carrière en Henning Smebye enseigne le piano à l’Académie direction en 1981, il était déjà connu comme musicale de Norvège. Il est élu « musicien de excellent pianiste en Norvège et à l’étranger. Il l’année » par la Société norvégienne de composi - perça comme chef d’orchestre au cours des World teurs en 1997 et, en 2006, remporte le Prix Far - Music Days en 1990 et Eggen devint rapidement tein Valen. l’un des chefs les plus connus des pays nordiques, remarqué spécialement pour ses exécutions de L’Orchestre symphonique de Stavanger (OSS) mu sique contemporaine. Il dirige l’Ensemble Ci - est reconnu internationalement depuis plus de 15 kada depuis 1989 et il devint directeur artistique ans pour sa qualité et son profil intéressant. Le de la Sinfonietta d’Oslo en 1993. violoniste et chef d’orchestre italien Fabio Biondi Christian Eggen attira l’attention interna tio - est responsable maintenant du travail dans le ré - nale en 1999 suite à son interprétation de Stele de pertoire baroque et classique tandis que l’Améri - György Kurtág avec l’Orchestre symphonique de cain Steven Sloane est en gagé comme chef prin ci - la Radio suédoise ; il travaille avec d’importants pal de l’orchestre avec une responsabilité parti - ensembles de musique contemporaine dont culière pour le répertoire romantique et moderne. musikFabrik (Cologne) et Ensemble InterCon - Frans Brüggen, Alexander Dmitriev, Phi lippe temporain (Paris), tout en dirigeant d’éminents Her re weghe et Susanna Mälkki ont tous été direc - orchestres symphoniques. Il compte un grand teurs artistiques de la formation. Sur la scène inter - nom bre d’enregistrements avec, entre autres, nationale, l’ensem ble a visité 15 pays européens et l’Or chestre Philharmonique Royal à Londres. participé aux festivals d’Edimbourg, Schleswig- Eggen a travaillé étroitement avec de nom - Holstein et Prague. L’orchestre fit une tournée au breux compositeurs dont Cage, Xenakis, Lu - Ja pon en automne 2005. L’OSS a enre gis tré une tosław ski, Kurtág, Tan Dun, Saariaho et Lind berg. vingtaine de disques chez BIS: une impor tante Il a écrit de la musique pour film et scène, de la docu men tation de la musique norvé gienne du 20e musique de chambre, des œuvres pour or chestre siècle dont l’in té grale de la musique pour orches tre ainsi que des compositions et installations de Geirr Tveitt et de Harald Sæverud forme une électroacous tiques. partie centrale. L’orchestre s’est aussi distin gué par Présenté comme musicien en résidence au une collaboration non-tra di tionnelle dans d’autres Fes tival international de Bergen en 1999, Chris - 32 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 33

tian Eggen reçut ensuite le Prix des Critiques Mu - furent honorés du Prix de Musique du Con seil sicaux Norvégiens. On lui a aussi accordé plu - Nordique et, en 2007, Sa Majesté le Roi HaraldV sieurs autres prix pour son apport à la vie musicale le nomma Commandeur de l’Ordre Royal Norvé- norvégienne. En 2005, lui et l’Ensemble Cika da gien de St-Olav.

33 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 34

Fartein Valen’s Complete Orchestral Music on BIS:

Volume 1 [BIS-CD-1522] Volume 2 [BIS-CD-1632] Pastorale · Sonetto di Michelangelo Nenia · An die Hoffnung Cantico di ringraziamento · Symphony No. 1 Epithalamion Violin Concerto [Elise Båtnes violin] Symphonies Nos 2 & 3 Stavanger Symphony Orchestra · Christian Eggen

“Dette er sterk, selvstendig modernistisk musikk med internasjonal orientering, renset for nasjonale referanser … Men når de[n] fremføres av Stavanger symfoniorkester og Christian Eggen, hører man også at dette er personlig formet musikk i forlengelse av den senromantiske tradisjonen med flott, ekspressiv orkesterklang og store dynamiske bevegelser gjennom satsene.” – Bergens Tidende ‘This is powerful, internationally oriented modern music of an individual cast and purged of any nationalist references… But in these performances by Stavanger Symphony Orchestra and Christian Eggen one is also struck by a highly personal music, an extension of the late romantic tradition, with a handsome, expressive orchestral sound and great dynamic gestures throughout the movements.’ – Bergens Tidende

34 BIS-CD-1642 Valen:booklet 13/10/08 08:15 Page 35

Innspillingene er gjort med støtte fra Norsk Kulturfond.

Stavanger Symfoniorkester ønsker dessuten å takke for viktige bidrag fra: Inge Steenslands stiftelse Fartein Valen-stiftelsen Stavanger kommune

Instrumentarium Grand piano: Steinway D

D D D

RECORDING DATA Recorded in May 2006 (Ode til ensomheten), November 2006 (Piano Concerto) and May/June 2007 (Kirkegården ved havet; La Isla de las Calmas; Symphony No. 4) at the Stavanger Concert Hall, Norway Piano technician: Jan Inge Almås Recording producers: Martin Nagorni (Kirkegården ved havet; La Isla de las Calmas; Symphony No. 4); Hans Kipfer (Ode til ensomheten); Stephan Reh (Piano Concerto) Sound engineers: Fabian Frank (Kirkegården ved havet; La Isla de las Calmas; Symphony No. 4); Andreas Ruge (Ode til ensomheten; Piano Concerto) Digital editing: Martin Nagorni (Kirkegården ved havet; La Isla de las Calmas; Symphony No. 4); Elisabeth Kemper (Ode til ensomheten; Stephan Reh (Piano Concerto)) Recording equipment: Neumann and DPA microphones; Lake People F366 and Millennia HV-3D microphone preamplifiers; RME high resolution converters; Tascam DM 24 and Yamaha DM1000 digital mixing consoles; Sequoia workstation; Tascam MX2424 recorder; STAX, Sennheiser HD600 and AKG K701 headphones; Quad ESL Pro-63, Dynaudio and B&W Nautilus 802 loudspeakers Executive producer: Robert Suff

BOOKLET AND GRAPHIC DESIGN Cover texts: © Arvid O. Vollsnes 2008 & © Christian Eggen 2007 Translations: William Jewson (English); Anna Lamberti & Anke Budweg (German); Jean-Pascal Vachon & Arlette Lemieux-Chené (French) Photograph of Christian Eggen: © Tom Sandberg Typesetting, lay-out: Andrew Barnett, Compact Design Ltd, Saltdean, Brighton, England BIS CDs can be ordered from our distributors worldwide. If we have no representation in your country, please contact: BIS Records AB, Stationsvägen 20, SE-184 50 Åkersberga, Sweden Tel.: +46 8 544 102 30 Fax: +46 8 544 102 40 [email protected] www.bis.se BIS-CD-1642 © & 9 2008, BIS Records AB, Åkersberga. 35 BIS-CD-1642BIS-CD-1522 FARTEIN VALEN · ORCHESTRALORCHESTRAL MUSICMUSIC VOL.VOL. III1 EINARELISE HENNING BÅTNES SMEBYEviolin · STAVANGER· STAVANGER SYMPHONY SYMPHONY ORCHESTRA ORCHESTRA · · CHRISTIANCHRISTIAN EGGENEGGEN

FARTEIN VALEN, portrait by AGNES HIORTH

FrontFront cover: cover: RosaRosa CentifoliaDamascena by by Mary Mary Lawrance, Lawrance, from from ‘A ‘A Collection Collection ofof RosesRoses fromfrom Nature’, 1799,1799, London. London. The Royal Horticultural Society, Lindley Library, London. ReproducedReproduced byby kindkind permission.permisson.

BIS-CD-1642_f-b-2.indd 1 08-10-06 15.52.00