Transport I Norge
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
105 Statistiske analyser Statistical Analyses Transport i Norge Jan Monsrud (red.) Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografi ske og økono- miske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik at publikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikk eller bearbeidings- metoder. © Statistisk sentralbyrå, mars 2009 Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, Tall kan ikke forekomme . skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler .. Oppgave mangler foreløpig ... ISBN 978-82-537-7531-9 Trykt versjon ISBN 978-82-537-7532-6 Elektronisk versjon Tall kan ikke offentliggjøres : ISSN 0804-3221 Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Emnegruppe Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 10.12 Foreløpig tall * Design: Helga Nordermoen Brudd i den loddrette serien — Trykk: Statistisk sentralbyrå Brudd i den vannrette serien | Forord Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk om samferdsel og transport. Egne data samt et betydelig tilfang av eksterne data er nyttet i denne publikasjonen. En viktig målsetting med publikasjonen er å gi et helhetsbilde av transportsektoren hvor betydningen av de forskjellige transportformene måles opp mot hverandre over tid. Publikasjonen går også mer i dybden ved en nærmere beskrivelse av den enkelte transport- forms karakteristika. Det er lagt vekt på at stoffet skal være lett tilgjengelig med oversikt- lige tabeller og fi gurer med kommentarer. For å synliggjøre Norges posisjon i forhold til andre land, er det lagt vekt på internasjonale sammenligninger. Publikasjonen er utarbeidet ved Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk i Avdeling for næringsstatistikk. Jan Monsrud har vært redaktør. Artiklene er skrevet av medarbeidere i SSB: Karl Eirik Engebretsen, Terje Atle Gjertsen, Lisbet Høgset, Astri Kløvstad, Ole Kristian Lien, Jan Monsrud, Geir Morten Mosleth og Asbjørn Willy Wethal. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 14. november 2008 Øystein Olsen 3 Transport i Norge Innhold Innhold 1. Innledning og sammendrag .............................................................................................7 2. Infrastruktur .....................................................................................................................23 3. Transportytelser og reisevaner .......................................................................................55 4. Transportulykker ............................................................................................................83 5. Veitransport ...................................................................................................................115 6. Sjøtransport ...................................................................................................................175 7. Jernbanetransport .........................................................................................................241 8. Lufttransport ..................................................................................................................261 9. Viktige miljøpåvirkninger fra samferdselssektoren ....................................................291 10. Transport i et nasjonaløkonomisk perspektiv .............................................................307 Figurregister ....................................................................................................................319 Tabellregister ..................................................................................................................329 5 Transport i Norge Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1. Rapportens struktur og innhold Denne publikasjonen gir et helhetlig bilde av transporter i Norge. I tillegg til å beskrive status er det også lagt vekt på utviklingen over tid. Det har dermed vært mulig å se på hvilke trans- portformer som har vært mest tilpasningsdyktige til stadig økende krav knyttet til levering og dermed tilrevet seg markedsandeler, og motsatt (kapittel 3). Selv om transport er en grunnleggende forutsetning i ethvert moderne samfunn, fører den også med seg enkelte negative konsekvenser i form av miljøbelastning, kødannelse og ulykker. Denne motposten omtales også i publikasjonen (kapitlene 4 og 9). Publikasjonen innledes med et kapittel om fundamentet for all transport – infrastrukturen – som beskriver dagens status, mangler, framtidige utfordringer samt anslag til investeringer, drift og vedlikehold. I kapitlene 5-8 beskrives de respektive transportformene i hvert sitt kapittel. Hvert av disse innledes med et underkapittel om økonomiske hovedstørrelser for bedrifter og foretak, hentet fra strukturundersøkelsen. Slike undersøkelser gjennomføres årlig for samtlige næringer. Statistikken er relativt nyetablert, og gir derfor ikke rom for lange tidsserier. Nasjonalregnskapsstatistikken har ikke denne begrensningen. Den gir også bedre mulighet for å sammenligne utviklingen i transportnæringen med andre næringer. Det er også interes- sant å se på utviklingen i transportintensiteten over tid ved å relatere transportarbeidet målt i tonnkilometer til bruttonasjonalproduktet (BNP). I det siste kapittelet vil vi vise at transport- arbeidet i de senere årene har økt sterkere enn veksten i BNP. I den grad datagrunnlaget er tilgjengelig og av tilfredsstillende kvalitet, er det også laget sam- menligninger med internasjonale tall. 7 Innledning og sammendrag Transport i Norge 1.2. Sammendrag • For 2009 er de samlede foreslåtte be- • Det off entlige veinettet har økt med 4,5 vilgningene til veiformål på drøyt 17,0 prosent etter 1990 og utgjorde 93 000 milliarder kroner. Dette er 10,4 prosent kilometer per 31. desember 2006 (fi gur mer enn i saldert budsjett for 2008. 1.2.1). Det var samtidig en betydelig vekst i bilbestanden. Mens hvert regis- • Ved utgangen av 2006 var lengden av trert motorkjøretøy disponerte 30 meter det statlige jernbanenettet i Norge 4 087 off entlig vei i gjennomsnitt i 1990, var kilometer. Banelengden har vært relativt tilsvarende tall 23 ved utgangen av 2006. konstant etter 1945. Nordlandsbanen er med sine 729 kilometer den lengste ba- • 20 prosent av fylkesveinettet (27 100 nen i Norge (fi gur 1.2.2). Verken denne kilometer) er fortsatt uten fast dekke. banen eller Rørosbanen er elektrifi sert. Trøndelagsfylkene og Hedmark har høy- est andel grusdekke. • Sporvidden på det norske jernbanenet- tet er 1,435 meter. Dette er standarden • Norge er et «jumboland» i Europa når for de fl este land i Europa. Finland og de det gjelder lengde motorvei, med kun baltiske landene opererer med en spor- 222 kilometer ved utgangen av 2006. vidde på 1,524 meter (som Russland). Dette tilsvarte en andel av det off entlige veinettet på 0,2 prosent. • Selv om det har vært liten økning i det elektrifi serte banenettet i Norge de sene- • I statsbudsjettet for 2009 er det budsjet- re årene, er vi likevel blant landene i Eu- tert med 7,7 milliarder kroner til trafi kk- ropa med høyest andel elektrifi sert bane. tilsyn, drift og vedlikehold, en økning på Andelen er på drøyt 62 prosent. Når det 9,7 prosent sammenlignet med saldert gjelder andelen dobbeltsporet bane, er budsjett for 2008. For 2009 er det satt vi på bunnen i Europa med en andel på av i alt 7,1 milliarder kroner til statlige 5 prosent. Blant de nordiske landene er veiinvesteringer. Dette er 9,2 prosent Finland på topp med 50 prosent. mer enn i saldert budsjett for 2008. Av dette går 6,4 milliarder til investeringer (inklusiv forsøk) på riksveinettet. Figur 1.2.1. Offentlige veier per 31. desember Figur 1.2.2. Det statlige jernbanenettet. 2006. 1990 og 2006. Kilometer Kilometer 100 000 1 500 80 000 1 200 60 000 900 40 000 600 20 000 300 0 1990 2006 0 Nord- Sørlands- Dovre- Røros- Bergens- Øvrige Riksveier Fylkesveier Kommunale veier lands- banen banen banen banen banen Kilde: Opplysningrådet for Veitrafikken og Vegdirektoratet. Kilde: Jernbaneverket. 8 Transport i Norge Innledning og sammendrag Figur 1.2.4. Avinor-drevne fl yplasser i Norge. 2006 VadsøVadsø AltaAlta Tromsø Longyearbyen NarvikNarvik MoMo i RanaRana SteinkjerSteinkjer TrondheimTrondheim KristiansundKristiansund MoldeMolde ÅlesundÅlesund Figur 1.2.3. Nasjonalhavnene. 2006 LillehammerLillehammer Tromsø GjøvikGjøvik BergenBergen KongsvingerKongsvinger OSLOOSLO Bodø KongsbergKongsberg HortenHorten StavangerStavanger SkienSkien HaldenHalden PorsgrunnPorsgrunn SandefjordSandefjord EgersundEgersund LarvikLarvik ArendalArendal KristiansandKristiansand Trondheim Ålesund Kilde: Avinor. Bergen Oslo Karmsund Stav- Grenland anger Kristiansand Kilde: Kystverket. 9 Innledning og sammendrag Transport i Norge • Mens veisektorens andel av de foreslåtte • Høsten 2007 var det om lag 8 400 kilo- bevilgningene til samferdselsformål meter gassrørledning med oppstart på utgjør 61 prosent i statsbudsjettet for norsk kontinentalsokkel. Ledningsnet- 2009, er jernbanens andel på nesten tet for transport av olje og kondensat er 32 prosent, eller 8,8 milliarder kroner. langt mer beskjedent med knapt 1 000 Av dette skal 7,1 milliarder kroner gå kilometer til sammen. til Jernbaneverket, mens 1,7 milliarder går til kjøp av persontransport med tog. • Ekofi sk var det første feltet på norsk sok- Drift og vedlikehold legger beslag på 54 kel og kom i produksjon i 1971. Norpipe prosent av Jernbaneverkets budsjett. gassrør ble satt i drift i 1977 mellom Ekofi sk og Emden i Tyskland. Røret er • Det er i overkant av 70 off entlige havner