' ' -. ..

� :·. : . .-�:. ' llVI� BEDRIFTSAVIS FOR STATENS VEGVESEN, HORDALAND

NR. 1 MARS 1986 ÅRGANG 10 INNHALD: NR. 1-1986. ÅRG.9 Bedriftsavisa er 10 år ...... 3 Vegsjefen har ordet ...... 4 Forslag til riksvegbudsjett 1987 ...... 5 Bompengeringen i Bergen ...... 6 Kvalitetssikring i anleggsbransjen ...... 8 Fin læretid i vegvesenet ...... 10 REDAKTØR: Brev til Veg i Vest ...... 11 Torbjørn Opedal Nedskrivning av 10-tonns akseltrykk: Eit kappløp med tida ...... I REDAKSJONEN: . 12 Marianne Bergvall Arbeidsmiljøspalten ...... 14 Hardangervidda - framleis open! ...... 16 REDAKSJONSRÅD: Fagprøve for anleggsmaskinførarar ...... 18 Josef Martinsen S1gve Martinsen Første mann ut ...... 18 Per S. Myhren Sport ...... 19 Ragnhild Øverland Arnesen «Helt topp å jobbe i veivesenet!!» ...... 20 (perm.) Positiv utvikling i vegarbeidsdrifta Oddbjørn Lynghammer (perm.) i 1985 på tross av personellkrise og problematiske rammevilkår ...... 21 ...... Opplag: 2.500 Måbøtunnelen vert opna i juni ...... 22 Nye i vegvesenet ...... 24 Piggdekk - eit dyrt miljøproblem ...... 25 Produktivitet - moteord eller realitet? ...... 26 Nyvinning i vegbygginga ...... 28 Nye håndbøker frå Vegdirektoratet ...... 30. . . . . Personalnytt ...... 30 . . . . . Vegopningar/Entreprisar under arbeid ...... 33 Planarbeidet mot slutten på Askøy brua ...... 34 Husreven til vegkontoret ...... 35 Austmannalia - kva kan gjerast? ...... 37 . . . . Jentene i utedriften på kurs ...... 39 Vegmesterskap i presisjonskjøring ...... 39

Foto på framsida: Open veg over Vidda Foto: E. Grønsdal

Lay-out og sats: Foto på baksida: God påskel Parti frå Bergsdalen. Kvinnhenngen A/S Foto E. Grønsdal Husnes Trykk Finn Eide A/S Bergen Ettertrykk tillatt - med kildeangivelse MANUSFRIST NR 2/86: 10. mai

2 I Bedriftsavisa er 10 år I

Veg i Vest kan i år feira eit lite jubi­ leum Det er 10 år sidan første num­ meret av avisa kom ut med Bjørn Langedal som redaktør. Den gong hadde ho ikkje noko namn, ho heit­ te rett og slett ,,bedriftsavis». Det vart utlyst namnekonkurranse, og postomberinga vår den gong, Aron Johansen, gjekk av med s1geren 1 konkurransen med over 100 andre forslag, den vesle «k»-en i Veg i Ve(k)st blei i fleire år hangande ved namnet. Andre premierte for­ slag den gong var «På vegkanten" (Atle Fosse) og «Horda Bud" (Tor- alv Ramsøy). Kva har skjedd med bladet 1 des­ se ti åra. Vihar fått ei lay-outmessig ansiktslyfting og den tekniske kva­ liteten har vorte ein helt annan. Re­ gulariteten, som i dei første åra var

god, har det derimot vare opp og vesenet si betydelege rolle i sam­ ned med i seinare tid - men i jubi­ funnet gjer det viktig at vi går ut leumsåret kan vi lova at bladet med riktig informasjon om kva vi igjen skal koma ut med fire num­ gjer. A informera gjennom avisa mer.- 1 Eit problem vi stadig slit med vår burde difor vere ein sjølvsagt dag som den gong - er å få nok ting - på linje med mange andre og variert stoff til bladet, - og å få faste oppgåver - og må ikkje ver­ det til rett tidl Sjølv om det finst hei­ te sett på som et ork og eit onde. derlege unntak, får ein inntrykk av Det hadde vore å ønskja at så vel at ein nærmast må draga folket et­ avdelingane som organisasjon­ ter kragen for å få dei til å yta sin ane får eit ansvar for å medverka skjerv. Slik bør det ikkje vera. Be­ til ein fyldig informasjon gjennom driftsavisa er eit talerøyr1 både for bedriftsavisa. Til slutt vil eg ynskje i og til dei tilsette kring fylket. I til­ alle lesarar ein riktig god påske og Et ungdomsbilete av den første re­ legg spelar ho ei ekstern rolle og vår' daktøren, Bjørn Langedal. vert lesen av mange instansar. Veg- TorbjørnOpedal 3 VEGSJEFEN HAR ORDET

1986 vert eit avgjerande år Ei streng prioriteringer naudsynt 1985 var eit godt arbeidsår for reita opp. Eg vonar også at lønns­ vi får så effektivt som mogleg. Det vegarbeidsdrifta i Hordaland. På forhandlingane nå i vår delvis kan betyr at vi må prioritere prosjekt nesten alle område nådde vi dei få oss ut av det uføret vi nå er op­ som er lite arbeidskrevjande for mål vi hadde sett oss, på mange pe L vegkontoret. Vi kan då ikkje byg­ område nådde vi lenger. Eg finn Når det gjeld prioriteringa fram­ gje ut anlegga heilt i samsvar med grunn til å takke alle for det gode over, så må vi så langt som mogleg Norsk vegplan, og dette ber eg resultatet vi fekk siste året. gi god service til menigmann som om forståing for. Dersom vi skal Også 1 1986 og kanskje i 1987 vil har trong for våre tenester. Deri­ følgje Norsk Vegplan heilt ut, vil v1 med ny kjempeinnsats og streng mot må eg be om at kommunar er det føre til at vi får unytta midlar prioritering, ha kontroll over det tålmodige med arbeid vi skal gje­ mot slutten av vegplanperioden, heile. Men lenger våg ar eg ikkje å ra for dei. Ja, eg vonar at ein god og det er vi ikkje tjent med. Vi har spå del kommunar kan hjelpe oss i store oppgåver framfor oss i åra Vi har frå slutten av 1984 og til no denne vanskelege tida både med som kjem, og dette året vil vere av­ mista ca. YJ av det tekniske per­ planar og anna. Eg ser det som gjerande for om vi maktar å løyse sonalet og andre med høgare ut­ svært viktig at vi nyttar dei midlar dei. danning ved vegkontoret. Sjølv om vi hadde hatt god tilgang på høgt kvalifiserte folk, ville ei slik utsktftmg vore ei stor påkJennmg. Med for tida 15 ledige stillin gar og Godbitfrå samlingane nesten mgen brukbare søkJarar, er stoda prekær. I Norsk vegplan og de1 årlege budsjett blir v1 frå sentralt hald på­ lagt å løyse mange oppgaver Am­ \\� bisjonsnivået er høgt, og det bør det vere. F'le1rebllar skal registre­ rast og kontrollerast. Planleggin­ ga skal bli betre og planreserva­ ne aukast. Ve dllkehaldsdnfta skal effekt1v1serast. og traf1kk-siknngs­ arbe1det skal intensiverast på alle område. Anleggsdrifta skal rasjo­ naliserast osv. Vi vell at v1 maktar 1kkje alt det­ te. og v1 må d1for pnontere strengt. Det er frustrerande for enkelte å merke at kanskje ems eige ar­ beidsområde blir nedpnontert, men eg ser inga anna løysing Det Denne steinvalsa er hittil siste tilskol til samlinga av gamle veg­ er også frustrerande for enkelte å reidskapar på vegsentralen.Ho kjem frå Vossetraktene, men det­ merke at ved å søke seg over I nye te er førebels alt vi veit om ho. Vier takksame om nokon kan gje st11lmgar. så går em ned 1 lønn opplysningar om kor ho er brukt, kva tid ho vart laga og av kven. Dette vil eg gJere alt eg kan for å 4

_, Forslag til riksvegbudsjett 1987

AV PER STEFFEN MYHREN

Vegsjefen sitt budsjettforslag for 1987 og langtidsbudsjett for åra 1988 og 1989 vart sendt Vegdirek­ toratet den 23. desember 1985. Forslaget er utarbeidd innafor rammer gitt av Vegdirektoretet og i samsvar med direktoratet sine retningsliner. Anleggsramma er på 316,5 mill. kr. eller vel 3% høgare enn løyv­ inga i 1986, dvs. at vi nokolunde har fått kompensasjon for pris­ auka. Vedlikehaldsramma er på 164, 6 mill. kr. eller 5,8% høgare enn i 1986. Når vi tar omsyn til ekstramidlar i form av forskot og bompengar, så Store ekstramidlar til innfartsårene gjennom bompengane. reknar vi med å bruke 501 mill. kr. til riksveganlegg i 1987. - Løyvingane til E68 Voss - Gran­ sett i stand dei eksisterande 10- vin - Øystese er auka med 16,6 tonnsvegane. Dei største anlegga vert då: mill. kr. Detter er midlar som vart Vi har teke opp spørsmålet om ek­ - Nordre innfartsåre 103,3 mill.kr. frigjort ved at Vallaviktunnelen stra løyvingar med Vegdirektora­ - Søndre innfartsåre 56,9 mill.kr vart rimelegare enn føresett. Des­ tet og har søkt om ekstra vedlike­ - Stamv Bulken-Dale 50,0 mill se midlane er no føreslått fordelt haldsmidlar i 1986. med 6,8 mill. kr. på Voss - Granvin Vi vonar at dette kan gå i orden, Vidare vil også følgjande anlegg og 9,8 mill. kr. på Granvin - Øy­ slik at arbeidet med den vidare få relativt store løyvingar: stese. utbygginga av 10-tonnsvegnettet Rv. 14 i Sveio, Rv. 14 Matre - - Posten ,ITil disposisjon» er auka kan halde fram i samsvar med fø­ Sogn og Fjordane grense, Rv. med 17,2 mill. kr. i høve til NVP resetnadane i Norsk vegplan. 556 Straumevegen, Rv. 568 Fosenstraumen bru, og der­ Desse auka løyvingane på 47 mill. 2. Tilhøvetmellom NVP som det vidare planarbeidet kr. er dekt opp på følgjande strek­ går greitt vil vi kunne starta ningar: og LTB i Bergen arbeidet med tilførselsveg­ - Rv. 7 Buskerud gr. - Granvin 22,1 I tillegg kjem Bergen kommune si ane til Salhusbrua og Askøy­ mill. kr. Innsparte midlar frå Valla­ forskotering av Nordre innfartså­ brua. viktunnelen. re på omlag 225 mill. kr. i peri­ -Løyvinga til E76 langs Åkrafjord­ oden. Til trafikksikring er det sett av 33,5 en er føreslått redusert frå 11,8 Som det går fram av tabellen side mill. kr. mill. til 2,5 mill. kr, og parsellen 32, så er det lagt opp til ei viss ju­ langs Sandvenvatnet på Rv. 47 er stering av dei samla midlane til Tilhøvet mellom bud­ utsett til etter 1989. Vidare er eit Bergen. Noko mindre enn føresett sjett/langtidsbudsjett mindre anlegg ved Kleppestø ført til Søndre innfartsåre, ei viss auke over til trafikksikringsprogram­ på Vestre og dessutan eit nytt an­ 1986-89 og norsk veg­ met. legg, Sandeidvegen. plan for same perioden 10-tonnsprogrammet Men det som er spesielt grunn til Det har vist seg at store deler av å merke seg er at vi innanfor den­ I. Utanom Bergen det vegnettet som er skrive opp til ne økonomiske ramma ser ut til å - Det har vore naudsynt å auke 10 tonn akseltrykk dei siste åra er få bygt ferdig følmande parsellar løyvingane til fire igangverande i svært dårleg stand. Spesielt i perioden 1986-89 som i Norsk anlegg med 13,5 mill. kr. Det er gjeld dette murane. vegplan/Transportplan for Ber­ Bårvågvatn - Valevåg på Rv 14, Desse opplysningane kom fram gensområdet ikkje var rekna fer­ Lukksund bru med tilstøytande medan vi arbeidde med budsjett­ dig før i perioden etter 1990 veg, Rv 551 Norheimsund - Tørr­ forslaget for 1987, og vi fann det vikbygd og Rv. 567 Breistein og rett å vente med vidare utbygging Valestrandsfossen ferjekaier. av 10-tonnsvegnettet til vi har fått OVER TIL SIDB 32 5 Bompengeringen i Bergen

Av Sindre Lillebø 2. januar 1986 innførte Ber­ gen som den første by i Euro­ pa en bompengering rundt sentrum. Planen er at bom­ ------pengeringen skal gi en årlig ' nettoinntekt (i 1986 priser) på I MINDE _, 365 mill. kr og være i drift :-.__ frem til år 2000. Inntekten _____ skalbenyttes til utbygging av hovedvegnettet i Bergen. Ev avtale mellom staten v/Sam­ ferdselsdepartementet og Bergen kommune sikrer også Bergen en årlig ekstrabevilg­ ning til riksvegutbygging av samme størrelse som inntekt­ en av bomepengeringen. Ut­ over ordinære riksvegbevilg­ ninger, vil derforBergen som en følge av bompengeringen, årlig kunne disponere 70 mill. kr til utbygging av ho­ vedvegene. Bompengeringen omfatter i starten 6 bomstasjoner, en på hver av innfartsårene til sentrum. Sene­ re vil den bli utvidet med en sta­ sJon på den nye innfartsåre som skal bygges fra vest. De to bomsta­ sJoner med størst trafikk (Sandvi­ ken og nye Nygårdsbro) har 4 kjø­ refelt og de øvrige 2 kjørefelt mot sentrum. Avgift innkreves for trafikk mot sentrum alle virkedager (mandag­ vedtak om hovedprinsippene for fredag) 1 perioden mellom kl 06 og utført like før ordningen ble satt bompengeordningen i januar 19- iverk og offentliggjort i Bergens kl 22. Den betalmgsordnmg som 85, gikk bemerkelsesverdig raskt benyttes omfatte: Tidende viste at ca. 2/3 av de og «smertefrittn. En sterkt medvirk­ spurte var imot bompengeringen. Enkeltb11let - som løses ved ende årsak til at dette kontrover­ passernng av bomstasJonene sielle tiltak kunne gjennomføres Kupong - som kjøpes I kupong­ såvidt raskt, har utvilsomt vært at PS. Januar 1986 hefter a 20 kuponger og leveres det har fremstått som det eneste Åpningsdagens avviklingspro­ ved passering av bomstasjonene realistiske alternativ for å bygget blemer på bomstasjonene fikk ut et «l]enlig,1 hovedvegnett innen­ stor omtale i massemedia. Allere­ Månedskort, halvårskort og hel­ for en rimelig tidshorisont. Tiltak­ årskort de etter 2-3 dagers drift hadde et har derfor hatt et solid flertall i imidlertid trafikantene vent seg til Forslaget om en bompengering Bergen bystyre selv om det sik­ den nye ordningen, og trafikken rundt Bergen sentrum for å finan­ kert har vært en poltt1sk belast­ gjennom bomstasjonene har siden siere utbyggmg av hovedvegnet­ ning å gå mn for en bompenge­ glidd fint. Det har i innkjøringsfa­ tet ble fremsatt 1 tfrRANSPORT­ rmg. sen vært visse mindre tekniske PLAN for Bergensområdet,, Befolknmgen , Rergen har ikke problemer med billettermgsutstyr­ Prosessen fra forslaget forelå til vært like velvillig mnst1It til bom­ et, og kontrollopplegget har ikke bystyret 1 Bergen fattet endelig pengeringen. En meningsmåling kommet i gang. I løpet av februar 6 Betanien regner man med at alt vil fungere som forutsatt. I forbindelse med fastsettelsen av takster og inntektsanslag ble det regnet med 18 000 kortbruke­ re i gjennomsnitt pr. måned. Pr. 31. januar var det solgt 17.780 kort, hvorav 4.167 årskort (23%), 3 037 halvårskort (17%) og 10.576 mån- deskort (60%). Gamle Nygårdsbro Til og med 31. januar var det Helleveien kommet mn tilsammen 12,31 mill. kr. i salg av kort, kuponghefter og billetter. Dette tilsvarer en gjennomsnitt­ lig inntekt pr. mnd. på ca. 4,2 mill. kr. F'orløpig kortandel i forhold til tot. antall passeringer er ca. 49%, som er noe lavt 1 forhold til forut­ setningen om 60% kortandel. Bruk av bompenger i 1986: Bompengene bhr satt inn i an­ leggsdriften umiddelbart, og I år er det 1 hovedsak 3 veganlegg som får nytte av pengene SJølmJen på søndre innfarts­ åre Strømmevegen F'ullfmansienng av Sandeid- vegen Nygårdsbroen 7 Kvalitetssikring i anleggsbransjen AV INGER LANGVIK

Me var tre stykker frå vegkonto­ ningslinjer, prosedyrer, instruk­ ret, Instebø, Midtkandal og eg, ser organisasjon m.m. som reiste på kurs på Geilo i dette omstridte emnet. Kurset var så Kvalitetsplan som så, men me fekk iallefall med -Oversikt over alle systematiske Den nye rasjonallseringsin­ oss ein del nyttig lærdom om kva­ tiltak i prosjektet som gjer at kva­ geniøren vår heiter Inger Lang­ litetssikring. litet blir planlagt og oppnådd. vik. Langvik vart tilsett 5. august Ordet kvalitetssikring har tyde­ Kvalitetssikring i og skal vikariera i stillinga til Er­ leg vare gjenstand for mykje for­ stad framtil mars -87. Formelt er virring. Dei flestetrur at kvalitets­ vegvesenet ho knytt tilanleggsavdelingen, kontroll og kvalitetssikring er det Me tar utgangspunkt i normer men ho vil og ha oppdrag for same. Difor er det på sin plass for å oppnå eit resultat. Resultatet alle driftsavdellngane. Inger med nokre definisjonar: kan si dan bli normer for eit nytt re­ Langvik er 22 år og er utdanna sultat osv. Hele tida set me i verk som ingeniør og bedriftsøko­ Kvalitet tiltak som kan sikra at me oppnår nom BI. Fødestaden er Stavang­ -overenstemmelse med spesifi­ dette resultatet. er og ho har budd både i Ber­ serte krav. Konkret kan vi illustrera dette gen, Stavanger og på Tau.Etter Kvalitetssikring slik skissa viser. gymnaset på Jørpeland tok ho ingeniørhøgskolen i Stavanger -systematiske tiltak som vert iverk­ Utgangspunkt for hovudplan­ og tredje året i Bergen, kor ho sett for å planleggja og oppnå ane er eit ønske om veg, vegut­ gjekk ut i 1985. Langvik er fast ønska kvalitet. greiingar, lover og forskrifter, ge­ deltakar i koordinerande møte Kvalitetskontroll neralplan eller andre planar som og deltakar i økonomistyrings­ ligg føre. Planleggjaren nyttar prosjektetpå maskinavdelinga. -kontroll av om resultatet stem- handbøker som t.d.: vegplanleg­ Inger Langvik har medvirka mer med spesifikasjonane. ging, vegen i landskapet, rettlei­ til dette nummeret av Veg i Vest Kvalitetssikring ingtil hovudplanen m.m. for å opp­ med to artiklar om kvalitetssik­ håndbok nå ønska resultat. ring og produktivitet. • -Oversikt over målsetting, ret- KVALITETSSIKRING (KS) KS: handbøker: - vegplanlegging - vegen i landskapet KS. handbøker: - rettlenng hovedplan - rettleing detaljplan - trafikkavvikling - vegutforming -o - vegplanlegging - bruer /J ho ud­ KS: handbøker: Norm/ \ v - ferjeleier utg.pkt plan - prosesskode - osv. - vegutbygging - ønske om veg 1 �-----,- driftsplanlegg. - vegutgreimgar Detaljplan - EDB-program /I\ /byggeplan s . - generalplan/andre planar I Norm - o v KS: Handbøker: - lover. forsknfter - prosesskode - rettleung hovudplan - hovudplaR J. //\ Dnfts- - lover forskrifter I Norm - EDB-program ---+ plan - osv. re etatar sine lan /byggeplanI mgslmer - detaljp _ andre etatar sine ! �-� m;islmer ! Norm I-/1\ ferdig � eg / KVAl.i!TE'l'S- '- '::ct°nftsplan v KONTROLL ve( d ! . h ) KVALITETSKONTROLL � �

8 Dette vil seia at me allereie har kvalitetssikringi vegvesenet; me KVALITETSKONTROLL har faktisk korne veldig langt i høve til entreprenørane. Derimot manglar me eit effektivt kvalitets­ sikringssystem nedskrive i ei handbok, der dei einskilde ele­ menta i prosessen vert sett i ein sa­ manhang og retta mot eit felles mål. I dag vert dei ofte handsama kvar for seg, og me konsentrerer oss ofte einsidig om den delen som omfattar sluttproduktet - t.d. bygging eller vedlikehald av vegen. Dersom eit ledd sviktar, t.d. at detaljplan/byggeplan ikkje eksi­ sterer ved anleggsstart, vil dette få følgjer for driftsplanlegginga, maskindisponeringe, det endele­ ge resultat (ferdig veg), og vedli­ Prøvetaking under opplasting kehaldet av vegen. Me må ha klare rutinar/prose­ dyrar for kva som skal skje der­ som feil oppstår. Me må ikkje kon­ trollera oss sjølve berre for kon­ trollen si skuld. Oppståtte feil må dokumenternst for å unngå å gje­ ra same feilen oppatt. Me må sikra at alledei oppgåv­ ene som utgjer det ferdige pro­ duktet vert riktig gjort. Det krevst dermed ein gjennomgang av alle faktorar som innverkar på kva­ liteten. Hensikten med dette er å: - hindre at feil oppstår - avsløre feil i tide dersom dei oppstår og setja i verk korrigerande tiltak Kontrollresulta vertpresentert fortløpande Kvalitetssikringssystemet må ba­ serast på - å omfatte alle ledd i orga­ nisasjonen/prosjektet - klare ansvarsforhold - forebygge feil - kvalifisert personell - god planlegging - korrigerende tiltak - dokumentasion av system og personell - kontroll, revisjon. Me bør også kreva av entrepre­ nørane at dei har eit tilfredsstillan­ Kontroll av materialutmåling de kvalitetssikringssystem For oss bør det vera nok å kontrollera at Produktivitet og kvalitetssik­ gå I bresjen for kvalitetssikrings­ systemet fungerer, medan entre­ ring går hand i hand. Eit godt gjen­ arbeidet. På anleggsavdelinga prenøren sjølv står for kvalitets­ nomtenkt kvalitetssikringssystem har me alt danna e1 gruppe som kontrollen kan t.d. gje oss eit betre/meir ra­ skal greie nærare ut om saka. Den som utfører kontrollen, bå­ sJonelt driftsopplegg og redusera de hos oss Sjølve og entreprenør­ vedlikehaldskostnadane. Gakk hen og gJer likeså' en, bør være uavhengig av drift­ Likeeins som I produktivitetsar­ en. beidet er det leiinga sitt ansvar å 9 I Fin læretid i vegvesenet

Som kjent har vi i Hordaland gåande nokre lær­ yrkesskole, som er einaste plas­ sen på desse kantar kor dei har lingar - seksten i alt. To av dei er stasjonert på Veg­ dette tilbodet. sentralen som mekanikarlærlingar, resten har opp­ FørLinda fekklærekontrakt med læring i bygg- og anleggsfaga rundt om på anlegga vegvesenet, hadde ho prøvd 9 an­ våre. Vegi Vest har vitja nokre av dei unge «svein­ dre stader utan hell, og ho har eit sterkt inntrykk av at grunnen nett­ ane» og spurt dei litt om røynslene frå læretida. opp var at ho er jente. Eit større Læretida veldig velkjent entreprenørfirma opp­ interessant men ein sjarmerande raritet- det lyste då ho søkte at dei ikkje tok tykkjer Sjølvsagt og arbeidska­ inn folk for tida. Like etter tok dei Vi starta i Rådal, kor vifann Rune meratane hennar -ja, for det er ei inn mannlege lærlingar, og ho veit Solheimdal og Paul J. Hjelle, ivrig «ho». Linda heiter ho, med etter­ positivt at ho sjølv hadde betre for­ opptekne med å «mekke» på ein namn Sivertsen, og ho er nettopp melle kvalifikasionar enn desse. tunnelngg. fylt 19. Ho byrja i vegvesenet for halvtanna år sidan, og vert ferdig Linda trivest «som plomma i eg­ Når vi spør korleis dei finn seg til med læretida mot slutten av okto­ get", og mannssamfunnet i an­ rette på arbeidsstaden, kjem det ber. Etter 9. klasse tok Linda leggsdrifta har ho ikkJe hatt noko samstemt at dei likar seg veldig grunnkurs i bygg- og anleggsfag, problem med å takla - ho har godt. Dei har hatt ei svært god og og tok seinare 2. året på Laksevåg klart å setje seg i respekt når det mteressant læretid med allsidig og varierande opplæring. Dei har fått høve til å sette seg inn i mykje ulikt arbeid og mange maskiner og har hatt god tid til å gjere seg kjent med verkstadhandbøkene til ulike maskiner. Rune og Paul er begge 20 år, og har to år på Os yrkesskule bak seg. Rune gjekk anleggsrepara­ tørlinja, medan Paul spesialiserte seg på b1L Paul skal jobba fram til påske, då han skal byte ut den orange kJeledressen med mari­ nen sin blåe rekrutturnform. Når dette kjem 1 trykken. har Rune alt no kre månader vore 1 kongen sine klede. Då Veg 1 Vest vitja dei to, hadde de1 nyleg tatt svenneprø­ ven. Rune på em hydraullsk bor­ hammar samt em topp 1 e1 presse, medan Paul overhala de1 reste­ rande 5 toppa ne I den same pres­ sa. De, to ungdomane gir uttrykk for at de, kunne tenkJe seg å Jobba 1 vegvesenet, dersom de, fekk høve til det - elles er det særleg otia som lokkar Sandal'en er topp! På Sande1dvegen 1 F'yllmgsdal­ en iobbar 6g nok re lærlmgar - to kvikke og glade ungdomar som har glldd fmt mn I snekkarfaget. Den eme av de1 to representerer noko som vel enno vert selt på som J noko av em rantet I utednfta Paul H1elle (l.v) og Rune Solhe1mdal. 10 trongst. «Hvis du berre vil, så går Begge to tykkjer lærlingeløna alt», seier Linda med eit lurt smil, er god i vegvesenet samanlikna og legg til at det er ein føremon å med andre stader. Men lønsvil­ «ha kjeften på rett plass". kåra for ferdig utdanna fagfolk er Kameraten hennar, Alf Heine nok ikkje så bra som hjå private Sandven, er jamngamal med Lin­ firma, meiner dei. - Dette var eit da - han fyller 19 i mars. Han inntrykk som de elles delte med gjekk grunnkurset på Os Yrkes­ dei to i Rådalen. Elles var vel inn­ skule, og tok deretter lærlinge­ trykket at etaten steller godt med skulen med 1 dag pr. veke. I veg­ ungdomane sine: «Miljøet er OK, «.... Linda trivst som plomma i eg­ vesenet begynte han i august 19- og Sandal'en, han er topp!" - smi­ get, og mannssamfunnet har ho ik­ 84, og har arbeidd i Helleveien før ler dei i kor. kje problem med å takla ... ·"· Her han kom til Sandeid veg-anlegget. saman med kollega Alf BREV TIL VEG I VEST ved slike anledninger som han her selv kritiserer. Vintervedlikeholdet på Til avslutning vil jeg si at dette er mitt første og forhåpentlig siste inn­ helårsvegen E-76 Haukeli legg når det gJelder brøytinga over Haukeli. I nr. 1-2/85 i «Veg i Vest" prøver Når det gjelder disse plassene Men jeg synes også at nå når Oddbjørn Lynghammar å trekke som Lynghammar trekker frem, denne debatten om brøyteansva­ frem, etter mitt syn, en forvirret si­ så har dette ingenting med Hau­ ret på Haukeli er avklart mellom tuasjon om brøyte/beredskaps­ keli å gjøre. Disse brøytestrekning­ fylkene og Vegdirektoratet, så må forhold over Haukeli og i Horda­ ene og det nødvendige vedlike­ enkelte ta dette til etterretning. land fylke. hold, har vel i alle år blitt ivaretatt Målsettingen for oss alle, enten vi Han sier innledningsvis at brøy­ av vedlikeholdsområdene. Og da kommer fra Hordaland eller Tele­ tinga over Haukeli fungerer bruk­ må det for all del være Hordaland mark, må vel være å sikre trafikan­ bart, men at dette ikke har vært Vegkontor som står ansvarlig for tene på beste måte over fjellet Og noe fremskritt for servicen på det manglende vedlikehold, som 1 tillegg til det, ha gode og sikre ar­ vestsiden. Han nevner at det har Lynghammar er opptatt av beidsplasser i framtidaf or alle. blitt dårligere brøyting og vedli­ At beredskapen på Haukeliseter Jeg synes ikke at Lynghammar kehold i Hordadalen, Brattlands­ kan virke negativt på Hordaland, har grunntil å skylde Telemarkfor dalen, Sel1estad og Åkrafjorden. og deres ansvar for sikkerheten til dårlig koordinering av mannskap forordens skyld vil jeg, overfor trafikantene, er for meg en merke­ og utstyr, slik som han gjør i sitt leserne, opplyse for de som ikke lig uttalelse. Så vidt jeg kJenner til, mnlegg. er lokalkjente, at brøytestrek­ og det har jeg personlig hørt Lyng­ ningen for helårsvegen strekker hammar uttale ved flere anlednin­ Med hilsen seg fra Vågsl1d og Ill Austmannali­ ger, er at vegarbeiderne i Røldal Endre Øygarden tunnelen ved Ysteriet i Røldal. har qratis beredskap for å rykke ut Hovedtillitsmann NAF Telemark 11 Nedskrivning av 10-tonns akseltrykk: Eit kappløp med tida Vegene i Hordaland er nå så dårlige at det kan bli reduksjon i akseltrykket på flerevegstreknin­ ger. Bare stamvegrutene vil bli forskånet for en slik dyster utvik­ ling. Det optimistiske program­ met for oppskrivning av flere veg­ strekninger til 10 tonn vil i all ho­ vedsak gå i vasken i inneværende vegplanperiode fra 1986 til 1989. Fig.3 Målet var at alle kommuner i fyl­ UT RASING ket sk ulle bli tilknyttet 10 tonnsnet­ tet. Nå ser det ut til at det kan gå den andre vegen. Fig. I Driftssjef Jann B. Jensen har en­ På en riktigvegmur er det en solid gasjert seg i dette problemet i vegfot, og innfylleter lagt for hånd lengre tid. Vegvesenet har fått ut­ parallelet med vegmuren. Tryk­ ført en registrering av riksveiene i ket mot asfalten virker rett ned­ hele fylket og Jensen stikker ikke over, og det blir ingen utbuling. fakta under stolen. Fig Il.- - Etter veplanene er det be­ På de gamle murene er det ofte regnet 10 millioner i året i fire år dårlig fundament, og innfyllet er fremover for å nå målet for opp­ bare tippet oppi. Trykket på asfal­ skrivning til 10 tonn. Men registrer­ ten presser her på innfyllet, som ingen av vegnettet viser at det vil forårsaker utbuling på selve veg­ koste 113 millioner kroner å opp­ muren. Tegn på dårlig mur er dor­ rettholde akseltrykket på nksveg­ dypning i asfaltlaget og en kant ene i de samme fire årene. i dag som heller utover. Denne muren h&r vi ti millioner til oppskrivning står i fare for å rase ut. i 1986, og ingenting til oppretthol­ delse av eksisterende 10-tonns Fig. III: trykk, sier Jensen Her ha muren sviktet og rast ut. Tegningen viser det farligste til­ Dårlige murer fellet hvor en tynn film av asfalt henger igjen. Bilene som kommer - Hva er det som avgjør om veg­ kjørende kan dermed ikke se at ene skal sk rives opp eller ned? noe er galt. Nårasfalten raser, vil - I hovedsak er det dårhge det se ut som et svært ras har tatt vegmurer som er problemet, i til­ med seg veien. Veien er nå livsfar­ legg til enkelte broer som ikke tå­ lig, og må stenges så fort det blir ler større trykk. Murene er svært Fig.2 GALT oppdaget. gamle, og mange av dem er byg­ get uten skikkelig fundamente­ ring. F'or hver bil som kjører på ve­ Målet ifølge vegplanen var for 10 tonn mellom Våge og Gjer­ gen blir muren påført et trykk som at alle kommuner i fylket sk ulle mundshavn på riksveg 548. Vi reg­ gJør at den siger utover og slår kul knyttes til 10-tonnsnettet, sier J en­ ner og med å makte 10 tonn på på seg. I verste fall raser den helt sen. I dag er Bømlo, Austevoll, Bømlo, mellom Siggjarvåg og ut, og det er JO selvfølgelig livsfar­ F'edje og Modalen uten slik forbin­ Svortland, og vi håper også å få ti lig for bilistene Disse murene må delse, og vi kan vel allerede si at tonn i Austevoll mellom Storebø og sikres eller bygges helt nye, men F'edJe og Modalen må fortsatt ven­ Bekkjarvik via fylkesveien. Men når v11kke har penger til det, må vi te. Av andre strekninger som var det spøker for riksveg 13 fra Gjer­ skrive ned akseltrykket. Men det planlagt kan jeg si at riksvei 550 fra mundshamn til Holdhus, og likeså betyr ikke at muren er trygg like­ Utne til Odda bhr meget tvilsom. for riksvei 551 mellom Mundheim vel på lengre sikt. sier Jensen. Det blir også vanskeleg med riks­ og Tørvikbygd. Riksveg 545 på vei 13 fra Håland til Skånevik og vi­ Stord fra Sagvåg til F'itJar kommer Flere kommuner må vente dere fra Utåker til Løvfallstrand. ikke med, sier driftssjef Jensen - Men 1 forbindelse med åp­ - Hva vil Vegvesenet gJøre 1 ningen av Lukksund bru er det denne planpenoden? vedtatt at vi skal satse på å åpne OVER TIL SIDE 38 12 10/16 tonn AKSELTRYKK/BOGGITRYKK K SOMMERBÆREEVNE PR.: 1.1.-78 PR.: 1.1.-82 PR.: 1.1.-86 ANTATT PR.: 1.1.-90

13 ' ARBEIDSMILJØSPALTEN

v/verneleder Bjørn Langedal Også 1985 har vært et år med framgang i ar­ beidet med å bedre arbeidsmiljøet i etaten. Særlig gjelder dette på helsesiden, hvor vi nå er fullt etablert med heltidstilsatt lege og syke­ pleier. Totalt er vi nå «nesten» 4 personer på hel­ tid på ve rne og helseavdelingen, bedriftslege Jostein Waage, bedriftssykepleier Eldbjørg Nilsen, «nesten hele» førstesektretær Anna Maria Måge og undertegnede. I tillegg vil jeg nevne det særdeles gode og fruktbare samar­ beid vi har med hovedverneombudet, Konrad Ulvatn. På konsulentbasis har vi også vår ut­ tuelle brukere når vi skal vurdere merkede fysioterapeut Jan Hendrik Demmink stoffer som nyttes i spesielle pro­ som ikke bare vurderer ergonomiske forhold, sesser. men også gir oss råd og vink i alt som berører Utvalget har fått navnet ((kjemiut­ valget» og er gitt følgende arbeidsmiljøet. Totalt sett skulle vi nå være mandat vedtatt av ledermøte 25. brukbart dekket med personell innen verne- og juni 1985: helsesektoren. Imidlertid vil jeg ikke unnlate å nevne at vi kunne ønske oss noe mer sektretær­ 1. Registrere giftige og helsefar­ hjelp, i det minste «hele» Anna Maria. lige stoffer som er i bruk. 2. Innhente opplysninger om Vi har arbeidet med svært mange saker i året stoffenes helsefare. som gikk og vi har planer for 1986. Det vil føre 3. I samråd med aktuelle bru­ kerrepresentant vurdere beho­ for langt å komme inn på alt vi har behandlet, vet for stoffer i relasjon til hel­ men en del spesielle saker vil jeg skrive litt om. sefaren. 4. Utarbeide liste over stoffer som tillates brukt i Statens vegve­ sen, Hordaland. Løsemidler der. Og hva inneholder alle de 5. Vurdere søknader, som skal Etter at vi i de seineste år har umerkete beholdere vi finner? Å framsettes skriftlig, til utvalget Jobbet mye med hørsel og støy, jo da, vi bruker et utrolig stort an­ v/vernelederen, om bruk av stof­ setter vi nå inn ressurser på å fore­ tall giftige stoffer innen vår etat. fer som ikke finnes i ovennevte bygge skadevirkninger av de gift­ liste. ige og helsefarlige stoffene vi bru­ Kjemiutvalg nedsatt ker. Dette er forøvng et felt som Helt utenkelig er det ikke at Arbeidsm!lJøloven pålegger ar­ noen av oss allerede kan være lø­ be1dsg1veren å arbeide aktivt semiddelskadet. Bedriftslegen med. I loven heter det at bedr,ften har en del ansatte til videre vurde­ skal registrere og vurdere hvilke ring Hva har vi så gjort? Jo, etter stoffer v1skal og må bruke og hvor­ vårt råd har vegsjefen, etter uttale dan v1 skal bruke dem. Noen vil frå AMU, driftsmøte og ledermøte, kansk1e spørre om v1 bruker stof­ nedsatt et utvalg som er gitt vide fer som kan være helsefarlige. Til fullmakter til å arbeide med den­ del er bare å s1 Ta en tllt på etiket­ ne problematikken Utvalget be­ ten på de utalhge bokser. spann står av bedriftslege Jostein Waa­ og fat som finnes rundt på våre ar­ ge. hovedverneombud Konrad beidsplasser. og dere vil finne at Ulvatn og undertegnede som er de aller fleste inneholder løs­ kontaktperson og sekretær for ut­ nmgf'm1dler som kan g1 helseska- valget I tillegg knytter vi til oss ak- Les alltid merkingen nøye. 14 6. Påby at ikke godkjendte stof­ fer som måtte forefinnes på ar­ beidsplassene, fjernes og even­ tuelt destrueres. 7. Påse at lagring, bruk og mer­ king er i samsvar med forskrift­ ene. 8. Være ansvarlig for at bruker­ ne informeres om stoffenes hel­ sefare. 9. Påby spesielle vernetiltak i samband med bruk av helsefarli­ ge stoffer. 10. Foreta en fortløpende vurde­ ring av listen over godkjente stof­ fer, med tanke på om stoffer kan fjernes fra listen, eventuelt erstat­ tes av mindre helsefarlige stoffer. li. Vurdere om ny teknologi kan erstatte bruk av kjemiske stoffer. Registrering Som du vil se har vi fått vide full­ makter. Så langt i arbeidet har vi nå avsluttet registreringen av stof­ fer. På høsten 1985 sendte vi ut et registreringsskjema til alle våre arbeidsplasser. Ikke alle fulgte opp anmodningen om å registre­ re de kjemiske stoffer som finnes på arbeidsplassene. Imidlertid har vi registrert ca. 450 forskJelh­ ge stoffer. Vi arbeider nå med å hente inn datablader fra leveran­ vel fysisk som psykisk art. Vi vet at Det er ofte uunngåelig å bli ram­ døren og produsenten av stoffe­ påvirkningen av løsemidler fører met av damp og sprut ved rengjø­ ne. Dette er et langtekkelig ar­ til for tidlig aldring. De første ring av maskindeler. Tillitsmann beid, men er helt nødvendig for symptomer er kanskje trøtthet, Odd Kåre Tveit på vegsentralen i oss i vurderingen av stoffenes hel­ hodepine og glemsomhet, seine­ aksjon. sefare. re alvorlig mental svekkelse. Der­ for, bruk alltid personlig verneut­ Reduksjon styr, dersom du er usikker på om er altfor kostbart. Tap av produk­ Etterat vi har skaffet oss nød ven­ de stoffene du arbeider med inne sjon samt utgifter til reise for ute­ dige data på alle disse stoffene, vil holder skadelige ting. driften inn til vegkontoret, vil langt vi sette opp og distribuere listen overskride utgiftene for oss å reise over de stoffer som vil bli tillatt Anskaffelseav mobilt ut til de forskjellige arbeidsplas­ brukt i vegvesenet. Denne listen sene. Som sagt håper vi å kunne ta håper vi å ha klar en gang på vår­ bedriftshelsekontor denne metoden i bruk fra tiden parten. Når listen gjøres kjent, er Denne saken har vært vanske­ omkring ferien. det viktig at alle stoffer som ikke lig å få gjennomslag for, ikke hos står på listen skal destrueres d.v.s. våre overordnede ved vegkonto­ Attføringsarbeidet de skal bort fra arbeidsplassene ret i Hordaland, men av sentrale Attføringsarbeidet er en viktig og tilintetgjøres. Dersom det ikke myndigheter. I det jeg sitter og del av vårt arbeid. I det siste har er mulig å finne erstatning for stof­ skriver dette, synes det som vi nå ethafoamplate-limingen ikke vært fene innenfor listen av de god­ har fått løst saken. Vi har omsider en arbeidsoperasjon som har kjente stoffene, må det tas kontakt funnet en buss som Vegdirektora­ vært forbeholdt personer som i med kjemiutvalget. tet har godkjent for ombygging til kortere eller lengre tid har hatt Bruk verneutstyret mobilt legekontor. Vi ha tilbud på behov for lettere arbeid. Bare på ombyggingen og kan, dersom alt verkstedet vårt i Eidsvåg har vi Mange vil kanskje mene at vi klaffer, ha bussen i operativ stand drevet reint treningsverksted. legger opp til et svært vanskelig til etter ferien. og byråkratisk system når det Vi ser fram til å få en mere rasjo­ gjelder bruk av giftige stoffer. nell måte å få utførtdenne tjenesten kanskje er det riktig. men målset­ på. A kalle alle inn til helsekontroll tingen er klar, unngå skader av så- på legekontoret på vegkontoret, OVER TIL SIDE 36 15 Tekst: Marianne Bergvall Foto: Erling Grønsdal

1985 var det året Hardangervid­ da ikkje vart stengt. Det var nes­ te;1 en sensasjon, og like utruleg fra dag til dag. No har publikum begynt å venne seg til den nye si­ tuasJonen, at Hardangervidda ik­ kJe berre ser ut til å vere perma­ nent open, men at det i tillegg er em svært god veg å køyra på. I skrivande augneblink har Har­ dangervidda, bortsett ifrå ordi­ nær nattestenging i periodar, vore open sidan 4. mai 1984. Teljingar viser og at trafikker over Hardangervidda auker jamnt. Ein av årsakene til aukinga er det nye feriesambandet Brura­ vik - Brimnes, som har ført til at mange foretrekker vidda framfor å køyre over Haukeli. Eit nytt trekk 1 traf1kkbiletet er at det er auking i trafikken austfrå, som viser at Hor­ Hardangervidda - mil et­ VegsjefJosefMartinsen forte! at daland med Bergen blir eit stadig ter mil med flott veg gjen­ både Hordaland og Buskerud sat­ men rnteressant reisemål for aust­ nom eit praktfulltnaturland­ sar på å gjere køyretilhøva sikra­ lendingar Også handelen med skap som gjer køyreturen re og betre. Buskerud har auka dei seinare til ei glede. - Buskerud og Hordaland har åra, og dette er enno ein god Trass i at vidda er lunefull gått saman om eit radiosamband grunn til å halde vidda open til er ho vel så ofte slik som he� der alle brøytebilane på fjellet den feriefrie stamvegen Bergen - bada i sol og utan eit vind­ kan ha kontakt med kvarandre. I - Oslo vert opna ein gong i pust. dag har vi ein radiostasjon i Hor­ framtida. daland som sikrar sambandet mellom brøytemannskapa i vårt fylke, men i perioder med dårle­ ger vertilhøve kan sambandet vere heilt brote mellom dei to fyl­ ka, seier Martinsen. - Eit felles radiosamband vil sikre kolonnekøyringa for dei som allereie er på fjellet, men også vermeldingstenesten vil kunne ha nytte av den ved at mel­ dingane til publikum er heilt opp­ daterte og koordinert på båe si­ der, seier Martinsen. - Denne sesongen har vi fått ein vermåler på Dyranut som gjer sikre førehandsmeldingar. I tillegg har vi med den nye garas1en ved Sysendammen lagt forholda til rette for ein betre brøyteteneste på fjellstrekninga. Når og den si­ ste tunnelen I Måbødalen blir fer­ dig til ferien i år. har vi gjort fram­ komsttilhøva betre på den vegen som folk helst vil køyre. • 16 Den nye garas1en på Leira ved Sysendammen fungerer og som av­ isingsstasjon for brøytemateriellet. Med garasjen harein betra vedlike­ haldet ytterlegare på vidda.

r Det er tøffekarar som har Hard­ Det nye feseaggregatet på Hardangervidda kastar snøen 30 meter angervidda om vinteren som ar­ opp 1 lufta, men denne sesongen har det vare forfint ver til at ein verke­ beidsplass. Det kan røyne hardt Jeg har fått utnytta materieJlet til fulle. på både folk og materiell når snø og kulde sel store hjullastarar ut av spe] fordi dei vert nedfrosne - Men eg vil understreke at Under normale vintrer må vi fort­ Men brøytesjåførBrynjulf Hus trivs Hardangervidda ikkJe er blitt satt rekne med vinterstenging. godtmed;obbensin -Detergodt heilårsveg Det v1 har opplevd til seier vegsiefen. å ha ein plass å tina seg opp att no er uvanleg gunstige vertllhøve. mellom slaga, seier Brynjulf 17 Fag�røve for anleggsmaskinførarar

AV GUNNAR MARKHUS prøveavlegging. Det vert også Eg vil rå til at så mange maskin­ forutsett at vegkontoret hjelper førarar som mogeleg skaffar seg Frå 1. januar 1985 er det mogleg til med nødvendig påmelding til fagbrev. Vi kan ikkje sjå bort frå at å ta fagprøve i anleggsmaskinfø­ prøvene og utfylling av skJema kravet til fagbrev kan verta streng­ rarfaget. I «Lov om fagopplæring i m.a. are om eindel år. arbeidslivet» står det m.a. «Fagprøve (svenneprøve) kan også avlegges av dem som uten å ha gjennomgått læretid som lær­ Første mann ut ling, har minst 25 % lengre al!sidig praksis i faget enn læretiden». Dette vil seie at maskmførarar som har 3 år og 9 mnd. (45 mnd) kan ta fagprøve. Det er ei rekke fø­ resegner om fradrag som gjev rett til kortare oppteningstid, eks. praksis som anleggsmaskinrepa­ ratør eller vidaregåande kurs m.a. Maskiner som vert rekna som hovudmaskmer og som ein kan ta fagprøve på er: HJullastar, gravemaskin (større enn 6 tonn), dozar, veghøvel og traktorgravar (større enn 6 tonn). Fagprøven vert lagt opp over 3 dagar. 2 dagar med praktiske prø­ ver og em dag med teoriprøve (6 timar). Den praktiske prøven skal skie på ei hovudmaskin etter trek­ ning I tillegg kan det verta laga em kontrollprøve på hovudmaskin nr. 2. Opplegget for fagprøven vert fastsett av prøvenemnda etter forslag frå vegvesenet Det er 1kkJe urimeleg å tru at Yr­ kesopplæringsnemnda i fylket kan akseptera at tida som går med tll å avleggJa prøven skal verta korta manaleg ned. Det er utgitt eit eige hefte som he1ter «Opplænngsplan og prø­ veforskrifter anleggsmaskinfø­ Harald Nordvik tar imot fagbrevet frå leiaren for maskinførarfaget rerfaget». I dette står alt om kva ved Yrkesopplæringsnemnda i Hordaland, SvemEnk Røskeland. som krevst for å avleggJa fagprø­ ve. Heftet kan ein få tilsendt ved å venda seg til maskininstruktør Harald Nordvik fråHorda­ gen kommune sitt stemknuse­ Ragnvald Hatlelid på vegsentra­ land første vegvesenmann verk i Rådal fekk de1 tre vise len i Rådal - tlf. (05) 13 29 00. med maskinførarfagbrev kva dei var gode for bak spa­ Han kan og svara på evt. Harald Nordvik, til dagleg kane på hjullastar og gravema­ spørsmål. sjåfør på ein av tungtransport­ skin. Sidan dette kullet var det første, var karane i stor grad bilane våre, var den første i å Overfor eigne tilsette har veg­ vegvesenet som tok fagprøven med på diskutere opplegget vesenet som arbe1dsg1evar plJkt for anleggsmaskinførarar. Det og mnhaldet i kurset, og det er l!l å leggJa forholda best mogeleg var 1 byrjinga av desember at vel heller sjeldan at ein elles til rette for de1 som ønsk1er å gå han og to andre maskinførarar opplever at kandidatar og fag­ opp tll fagprøven. Dette mneber gjekk opp til den praktiske lærarar går opp til eksamen på at det vert gJeve nødvendig fri prøven. I steinmassane I Ber- same tid. med løn den tida som går med til 18 I SPORT•SPORT•SPORT•SPORT•SPORT•SPORT - mars, og arrangeres på Kvamsko­ gen, Gulbotn, Fløyen, Frotveit og LANGRENN Hamlagrø. De som ønsker å delta i bedrifts­ AV ERLING PETTERSEN. I irmeværende sesong har ski­ renn, eller har spørsmål vedrørende oppmann ski/sykkel gruppenekspandert ytterligere. Nils disse, kan henvende seg til oppman­ Vi er midt inne i en hektisk skise­ Svein Røsseland og Nils P Mo er de nen på telefon 31 54 16, Fløyfjells­ song, og skigruppeni Hordaveg fort­ som i år har sluttet seg til skigruppen. tunnelen eller tlf. 58 62 97 privat setter med samme iver som tid­ Detteer det positive, mens det ne­ For spesielt mteresserte kan det ligere gative er at skigruppen fortsatt be- opplyses at oppmannen disponerer to treningsvideofilmer, en for lang­ renn og en for sykkel. Nyttfrå Hordaveg B.I.L. AV KJELL FOLLESØ Aktiviteten i idrettslaget er god, og det er i 1985 oppretta !leiregrupper. Desse er squash, badminton og ae­ robic. Gruppene har trening tilfaste tider, dels i leigde lokale, og dels i trimrommet på vegkontoret (aero­ bic). Kontaktpersonar for desse nye gruppene: Squash: Erik Stemer, vegkontoret Utdelingav pokal for beste 5-mannslag i Tidenderennet 1985. Fra venstre. Badminton Svein E. Kringstad, veg­ Arvid Reigstad, Alf N. Tveit, Erling Steinsland, Ole-Bjøm Fadnes og Fer kontoret Brekke. Aerobic: Turid Morvik. vegkontoret Forrigesesong fikk skigruppen en står av bare mannlige løpere Kan­ I trimrommet er det sett opp bad­ kraftigøkni ng i deltakerantallet i for­ skje etatens kvinnelige ansatte ikke stu for dei som likar slikt. hold til året før. Deltakelsen i be­ er klar over det faktum at det også er dnftsrenn stegfra bare en deltaker klasser for kvinner i bednftslang­ Gruppene for fotball/handball tidligere til hele seks i ett og samme renn? For de av etatens ansatte som menn trenar no om måndagane like renn. Hordaveg var representert i er alpininteresserte kan oppmannen etter arbeidstid, 1 leigde lokale Dei seks av ni forskJellige bednftsrenn, opplyse at det arrangeres to slalåm­ som er med på aktivitetanei le1gde med i alt 25 starter Det ble også opp­ konkurranser i løpet av vinteren, i lokale må betala ein liten eigenan­ nådd en rekke gode plasseringer. bedrift. del. Kontaktpersonar for gruppenei Hordaveg tok pokal i Rådhusrennet Også i vinter har våre deltakere idrettslaget stod i førre nummer av og Tidenderennet for henholdsvis oppnådd fleremedaljeplasseringer, Veg I Vest, og vi minner her om at beste 3-mannslag og beste 5-manns­ selv om vi lagmessig ennå ikke har idrettslaget har følgjande grupper i lag. klart å tukte Bergenslæreme. De vir­ tillegg til dei nye: Fotball, handball Følgende sto for dISse bragdene ker nærmest uslåelige, hittil. Også i bowling, friidrett, ski, sykling, sky'. Ole-B1øm Fadnes, Alf Tveit, Erling år vant Per Brekke sin klasse i Krets­ tJng, onentenng, syrnJmg. Steinsland, Arvid Reigstad og Per mesterskapet for bednftslag, mens Brekke ArvidReigstad tok sølvmedalje i sin Dei som ynskjer å vera med på ak­ Også individuelt oppnådde disse klasse. Det var forøvrig bare de to tivitetane i idrettslaget må kontakta flere seire i sine respektive alders­ som startet fraHordaveg i det rennet oppmennene for dei ulike gruppene klasser. Blant annet vant Per Brekke Som avslutning vil oppmannen på­ for nærare opplysningar. sin klasse i Kretsmesterskapet for peke at det er anledning for alle å bedriftslag, med rennets beste lang­ delta i disse rennene De avvikles rennstid normalt 1 tldsrommet medio januar 19 MaritNess: «Helt topp å jobbe i veivesenet!!» De s_?m i løpet av høstmånadene i fjor ferdedes langs Akrafjorden, la kanskje merke til at det jobbet ei jente i vedlikeholdslaget på disse kantar. Marit Ness heter «tutta». Hun er meldt ledig for arbeids­ markedet via arbeidskontoret på Stord, og da så til­ budet kom til henne om ekstraordinær sysselsetting i vegvesenet, var hun kjapp til å takke ja ...

Marit har åg tidligere vært med ter, men er storfornøyd med alt, - på slik sysselsetting, - da to som­ bare det kan kalles arbeid! re på brubygging «Arbeid i vegvesenet kan ut­ To år på yrkesskule-tømrerlmja merket godt gjøres av jenten,, sier - er hennes skulemessige bak­ Marit, som i middagspausen er grunn, og hennes store ønske og svinten med å få fram «spøtet» (gen­ håp er en lærlingekontrakt, da ser til arbeidsleder mon tro?) mens fortrinnsvis i vår etat. arbeidskameratene stapper i ei Mant uttaler at vegvesenet er sur pipe eller ruller seg en «gul en helt topp arbeidsplass, spe­ mix»' sieli for henne som liker så godt å Det frisker opp med ei jente i være ute i frisk luft. Hun legger gjengen, - vi mannfolk har vel litt ikke skjul på at mange - spesielt lettere for å være i godlag når vi eldre damer - hjemme i Skåne­ har jenter blant oss' Vi er bare vik synes det er tøft gjort å ta seg sånn' (Kan dette ha noe med ar­ arbeid i vegvesenet! beidsmiljøloven å gjøre, Lange­ Marit sier at hun liker alt det ar­ dal??) beidet hun har vært borti i vår etat, Mange trafikanter gliser og vin­ fra manuell grøfting langs rasfarl!ge ker når de spaserer, og viser tyde­ Marit med full kontroll og glimt 1 bergnibber på E-76 i Åkrafjorden, lig at de synes det er ok med en auga' til legging av drensrør I tettbygde ung jente i grøfiekanten, - og ikke strøk, lapping av vanndryppende bare disse tradisjonelle orange­ tuasjon når arbeidsavtalen med tunneler eller skogrydding. kledde. vegvesenet går ut 20.12.-85. Helst ville hun vel vært på ar­ Marit forteller at det er høyst Vi (hvem nå det måtte være) hå­ beid som krever hammer og va- usikkert med hennes arbeidss1- per at rette vedkommende sørger for at tidligere nevnte lærlinge­ kontrakt kan ordnes, for, - som en av Marits arbeidskamerater (AK) sa: «Her er møkje for lite kvinnfolk i veivesenet' 1» - og vi skynder oss å henge oss på denne uttalelsen' eff-eff.

I TIDA SOM HAR GÅTT sidan dette vart skrive, har glede­ lege ting skjedd for Marit Etter å ha gått heime som arbeidsledig i nokre månader, vert ho i desse dagar teke inn på anleggsavdel­ inga som lærling I bygg- og an­ leggsfaget. Ho har fått ynskjet sitt oppfylt, og med nysknven kon­ trakt i lomma kan ho sjå de1 næra­ ste åra lyst 1 møte. VEG I VEST yn­ skJer Mant velkommen attende til etaten og lykke til med læretida' Tunge tak Mant og Arne Kvinnes/and jobbar godt i Jag. Red. 20 Positiv utvikling i vegarbeidsdrifta i 1985 på tross av personellkrise og problematiske rammevilkår

AV DRIFTSSJEF]ANN B JENSEN Bedriftsavisa «Veg i Vest» er eit særs godt organ til å nå ut til medarbeidarar i vegvesenet og til interes­ serte grupper i samfunnet elles. Avisa kunne blitt endå eit hakk meir interessant i fall fleirefrå andre grupperingar i vegvesenet hadde sett sine inntrykk og meiningar på trykk. Vi er tilsette i ein offentleg etat som forvaltarstore summar for samfunnet, ar­ beider i nær kontakt med samfunnet og har ansvar­ et for eit livsviktig vegnett av riks- og fylkesvegar. Det er difornaturleg at m.a. også massemedia inte­ resserer seg for bedriftsavisa vår.

Eg trur vi skal sJå positivt på det­ nestemenn i marka, blir sett i verk Vegbruken prioritert te og føre ein åpen dialog omkring i 1986. Dette året skal vi ta inn 15 oppgåve både våre gode og svake sider. Vi nye tenestemenn. Innan lærling­ må ha tlltru til at massemedia nyt­ ordninga blir det lagt opp til 18 Frå sentralt hald er det fokusert tar opplysningar og data som lærlingar på årsbasis framover, sterkt på bruken av vegnettet dei kJem fram i bedriftsavisa i sin rette som no. På tross av desse tiltaka, siste åra. Dette har vi følgt opp ved samanheng, når dei formidlar som og rettar opp noko av den vegkontoret i Hordaland og har dette vidare. skeive aldersfordelinga, vil talet fått gledeleg respons frå m.a. dei på tenestemenn i vegarbeidsdrif­ busselskapa og tungtransportfir­ Mange avmåla nådd i 1985 ta gå ned frå omlag 600 personar ma vi har innle1a samarbeid med. ved årsskiftet 85/86 til om lag 570 Vi ser allereie resultat av dette Tek vi eit raskt tilbakeblikk på i 1993. Planen er utarbeidd med samarbeidet i samband med vin­ året 1985, så kan det med tilfreds­ basis i NVP for 86/89 og 90/93. tervedhkehaldet på Bergenshalv­ heit slåast fast at vegarbeidsdrifta øya og på Rv 7 over Hardanger­ hadde ei positiv utvikling. Vi nåd­ vidda. de mange av dei måla vi hadde sett oss. Problematikken omkring Produktivitetsa uke God utnytting av midlane ventetid ved behandling av grave­ Økonomistyringsprosjektet har Også på den økonomiske sida løyve og avkjørsler er no løyst. Vi som hovudmålsetjing å auka ef­ gjekk det godt i 1985. Driftsavde­ ser kraftige framskritt på område fektiviteten/produktiviteten i drif­ lingane nytta langt på veg fullt ut som arbeidsskiltmg, dekkeleg­ ta. Prosjektet som har pågått s1dan ging, kvalitetssikring og i vinter­ dei midlar som var til rådvelde. ve 1982, med særleg vekt på vedlike­ Det einaste unntaket var ein del dlikehaldet. Særs gledeleg er hald og seinare maskindrifta, har unytta investeringsmidlar på fyl­ det at skadestatistikken for 1985 utvikla seg positivt i Hordaland. kesveganlegga, men dette skuld­ viser ein klår nedgang i talet på Vi står no føre em opplærings- og ast planar og grunn, og denne skader og tapte arbeidsdagar delegeringsprosess som eg trur prosessen tek s1 tid og er svært Enno er det eit stykke att ttl vil vera til stor gagn for den ein­ vanskeleg å forsera. 1982-mvået, men det går rette veg­ sk1lde i vegvesenet og for etaten. I det heile er det eit godt ar­ en. Denne prosessen vil truleg og om­ beidsår vi har bak oss. Kva de1 tru­ Personalplanlegging fatta anleggsavdelinga etterkvart gande skyene som ligg føre oss i som ho blir trekt med 1 prosiektet form av personellkrisa på vegkon­ Det er arbeidd intenst i 2. halvår Etterkvart som rapportgangen toret vil føra med seg, vil framtida med personalplanleggmg, og for mellom dei ulik nivåa i vegvese­ visa. drifta er ein rekrutteringsplan for net blir utvikla, er det og grunn til personell fram tll 1993 godkJent av å tru at problemet med manglan­ le1armøtet. Planen, som i perio­ de informasjon begge vegar blir •••• den har ei ramme på 73 nye te- mindre. 21 • • • l)Unl

Godt samarbeid Det nærmer seg raskt slutten for fyllmassene kunne bli brukt mest den siste tunnellen i Måbødalen, mulig effektivt til den vidare veg­ - Ein stor del av æra for det som skal stå ferdig i juni. Når den­ bygginga, seier Sævaraas. - veldrevne anlegget skal Eidfjord ne siste tunnellen blir opna, får Måbøtunnellen blei starta opp kommune ha, som har forskottert heileMåbødalen tofelts køyreveg nedanfrå, slik at massene kunne 20 millioner kroner1 slik at anleg­ som er fullgodt rassikra. Vegen er brukas! til vegbygging lengre get kom I gang ca. 1 /2 år tidlegare då også ein fullgod trailerveg. I til­ nede i dalen. enn planlagt. Vegvesenet har for­ legg blirtunnellen både tidlegare valta kommunens pengar godt, ferdig og billegare enn planlagt, Veghistorie slik at anlegget er blitt fleire mil­ på grunn av ein svært god ar­ lionar billegare enn det opprinne­ beidsinnsats av arbeidsfolka på Måbødalen er eit heilt spesielt lege overslag. Før byggestart var anlegget. vegparti i Hordaland med sitt tunnellen kostnadsrekna til 31.8 millioner kr. for 1700 meter. Etter det blei planane endra slik at tun­ nellen no blir 1900 meter, og total­ summen blir 28.6 millioner.

Ny teknikk Ein vesentleg årsak til innspar­ ingane er at byggetida vart korta­ re enn planlagt VegsjefJosefMartinsen seier til Veg i Vest at hovedårsaka til den kortere anleggstida er at det har vore svært flinke folk på anlegget. Tunnelldrivarane har hatt eit høgt arbeidstempo heile tida, sei­ er Martmsen. - På dette anlegget har vi ut­ ført eit prøveprosjekt med opp­ lasting med elektrisk gravema­ skin inne i tunnellen. Folka har teke ut fleire salvar pr. veke enn det har vore gjort i nokon tunnel Vegvesenet sine folk har gJort em glimrande innsats på heile anlegget, før. Arsaka kan vere at den elek­ seier leiinga på Vegkontoret. Svein Seim (tv) og Bjarne Fjetland har triske gravemaskinen har gitt ei med vanskeleg stein laga em flott gråsteinsmur på det siste tunnellan­ rein og fin luft i tunnellen, medan Jegget 1 Måbødalen dei tidlegare måtte stå og arbeide i eksos og røyk heile dagen. Sam­ stundes har det vore få tunnellar i Den siste tunnellen i Måbødal­ barske fjellandskap og smale veg­ arbeid i denne tida, så dei som har en er nr. 2 nedanfrå. Den vil få ar som klorar seg oppover langs arbeidd på anlegget iMåbødalen namnet Måbøtunnellen, som i dag kanten av høge stup. Dalen forte! er blant dei beste og mest erfarne er namnet til den nederste tunnel­ si eiga veghistorie fra før århun­ tunnelldrivarane som er å få tak i. len. Den nederste vil få Kvernhus­ dreskiftet og fram til i dag. Det er nok ein stor del av årsaka til haugtunnellen som nytt namn. Di­ det fine resultatet i tunnellen, sei­ striktsleiar Odd Sævaraas forte! Så eigenarta er Måbødalen at er vegsjefen at heile Måbødalen har blitt bygd den gamle vegen skal byggast om ut i naturleg takt etter behov. til turistveg av Vegvesenet. Fra før - Dei største problema i Må­ er det bare i Stalheimskleivane bødalen var oppe I dalen der ve­ Vegvesenet har stått for både byg­ ••• gen gikk I fletre slyng og dette g mg og framtidig vedlikehold av måtte utbetrast først. Det blei tun­ turistvegar i tillegg til at dei gjev nel! nr. 2 ovanfrå. spiralen, som er­ tilskot til bevaring av Kossdalsve­ statta det vanskelege partiet Se1- gen på Osterøy nare blei tun ne lia ne bygd ut slik ai 22 Gråsteinsmurar ovanfortunnellen glir godt inn i miljøet iMåbødalen, og erstattar dei einsformige betongmurane.

Den gamle vegen svingar seg Når den siste tunnellen i Måbødalen blir opna, blir den vegen ein køy­ langs kanten av avgrunnsdjupe rer i dag til ein turistattraksjon. stup.

23 Nye i Vegvesenet:

for tida er personalplanane for vegkontor og utedrifta og koordi­ nering og administrasjon av utvik­ lingsarbeidet i den såkalla POC­ gruppa, som er ei utvida leiar­ gruppe. Den kryptiske forkortin­ ga POC står for Participating Or­ ganizational Conduit, noko vi kan­ skje kan oversetta med «organi­ sasjonsleiing gJennom deltaking.»

Bjørn-Erik Johannesen Bård Klepsland er 24 år. er snart 24 år og bergensar. Han Bjørn-Erik er sivmg. og tok ek­ er utdanna ved Bergen Ingeniør­ samen ved NTH I oktober 1985. Di­ høgskole, der han tok eksamen i plomoppgåva tok han på drifts­ 1985. Bård er tilsett som ingeniør oppfølging av Madam Felle, og ved betongseksJonen på anleggs­ like etter avslutta eksamen vart avdelinga og jobbar med brupro­ han tilsett som avdingeniør ved sJektering anleggsavdelinga Han jobbar i stabsseksJonen, og arbeidsopp­ gåvene er driftsoppfølging av Tove Karlsen FløyfJellstunnelen, arbeid på mikromaskin, forutan ein del er snart 24 og kjem opphaveleg stabsoppgåver. frå Narvik. Ho har utdanna seg ved universiteta i Bergen og Trondheim, og har studert peda­ gogikk, offentleg rett og mforma­ sionsvitskap. Før ho kom til vegve­ senet har ho Jobba i NSB, i Postver­ ket, som miljøarbeidar på barne­ heim og i barnehage, kor ho stort sett har drive med trafikkopplær­ ing Ho vart tilsett 21 oktober 1985 som trafikkpedagog i biltilsynet, og har her arbeidd mykje med Erik Sterner saksbehandling. Tove er 6g enga­ sjert 1 eit samarbeid mellom poli­ 26 år, er 6g frå Bergen, og tok tiet, vegvesen, spesialpedagogar s1Ving eksamen frå NTH i 1982. og fysioterapeutar I eit pioner­ Han var tidlegare tilsett i Norske prosJekt som går på å læra opp Shell som planleggingsingeniør, Jan Arvid Robstad funksionshemma (rullestolbrukar­ og gjorde derfor som kJerringa ar) 1 trafikken. Ho skal føre tilsyn mot strømmen då han søkte jobb i er 32 år og har cand psycol.­ med trafikkskulene, og prøver nå vegvesent. L oktober 1985 vart eksamen frå Universitetet 1 Ber­ å sette seg inn i arbeidet deira. Ho han tilsett som avd. ing på plan gen. Etter eksamen 1 1984 vart han har v1dare jobba ein del med og er med i byggeplangruppen i tilsett som psykolog ved Statens trafikk-opplæring til folk med Midtre distrikt. I hovudsak arbei­ Arbe1dsmarkedsmst1tutt og har lese- og skrivevanskar, og for tida dar Enk med søndre innfartsåre og arbeidd som pros1ektmedar­ held ho på med å utarbeida nye til Bergen. be1dar for Statens teknologiske m­ spørsmål til teonprøva. st1tutt på e1t samarbeidspros1ekt 1 le1arutv1klmg Til veg vesenetkom han hausten 1985 som personal­ OVER TIL SIDE 31 konsulent Hovudarbe1det hans 24 Piggdekk - eit dyrt milj'øproblem

Brukav piggdekk har så store økonomiske og miljømessige ulemper for vegane i Hordaland at det kan bli aktuelt å ta i bruk sterke verkemidlar andsynes publikum for å få redusert bru­ ken. I løpet av vintersesongen blir det slitt av asfalt for ca. 40 millionar kroner i Hordaland, som tilsvarer 100 kilometer to­ felts asfaltert veg. Til samanlik­ ning blir det brukt 18 millionar kroner til heile vintervedlike­ haldet. Ein reduksjoni dekkesli­ tasjen vil frigjeremidlar som vil bli brukt til å auke vinterbered­ skapen i heile fylket. Vedlikehaldssjef Øivmd Søvik kvir seg ikkje for åta i bruk sterk lut for å få bukt med problemet. - Eit mogeleg alternativ er å innføra fartsreduksjon for dei bila­ ne som køyrer med piggdekk, t.d. frå 80 til 60 km i timen. Dette er for­ Djupe hjulspor, nedslitt asfalt, hol di piggdekk har lengre bremse­ i vegdekket, svære dammar og lengd på bar vegbane enn van­ skitt langs vegen er piggdekka sitt lege vinterdekk. I Østerrike har verk. I land kor dei køyrer utan dei praktisert ein tilsvarande ord­ piggdekk er vegar og fortauski­ ning over ei tid, og bruken av pigg­ nande reine. dekk er redusert til halvparten utan andre virkemidlar, seier Sø­ vik. holda på vegene" Trafikkantane vil merke fleire positive verkna­ der. Dei pengane som ikkje vert brukt til oppretting av asfaltdek­ ke, vil direkte auke innsatsen på vedlikehaldet, slik at fleire veg­ strekningar enn i dag vil bli brøy­ ta, salta eller strødd. Gater og for­ tau vil bli mykje reinare. Alle har vel merka korleis fortaua ser ut når våren nærmar seg. Du går og vassar i ei leirete gjørme, som er ein finmala graut av asfalt, olje og vatn. Bilistane merker ulempene med skit på frontruta og dårleg Piggdekk - asfaltens hovudfien­ Vedlikehaldssjef Øyvind Søvik sikt, og bilar som er konstant skit­ de nr. 1. 200 tonn asfalt slit desse tek opp kampen mot piggdekka. ne. I tillegg er vegbana nedsliten små piggane av kvart døgn berre og humpete, og gjev dårlege køy­ 1 Bergensområdet heile vinteren Miljøproblem reforhold. I staden for å bruke mil­ igjennom. Dette legg seg som ein - Men skal folk tvmgast til å lionar av kroner til å bøte på dårle­ graut av skit langs vegar og fortau slutte med piggar for at Vegvese­ ge vegar, vil vi heller bruke pen­ til plage for alle trafikkantar net skal spare pengar? gane til å betre vegtilhøva, seier - Dei negative konsekvensa­ vedlikehaldssjef Søvik. i ein heilt spesiell situasjon her på ne av piggdekk går mest ut over Ekstremt i Bergen grunn av det skiftande klimaet. publikum, så her er det ikkje Det er i grunnen berre få dagar i snakk om å spare pengar, men å - Men er problema verre i Ber­ auke tryggleiken og betre førefor- gen enn andre stader? - Ja, vi er OVER TIL SIDE 38 25 Produktivitet - moteord eller realitet? ] AvInger Langvik Produktivitetsvekst vil da tyda kurrerar med deg sjølv for å setja Vi har frå f1e1re hald gong på at vi t.d.: nye personlege rekordar. Dvs. at gong blitt fortalt at dersom vi ikkJe vi heile tida må streva etter å bli greier å auka produktiviteten i enten aukar produksjonen (av betre. Vi må tåla at eigne feil blir vegvesenet, kan vi risikera at dei varer eller tenester) med kon­ peika på og slutta å bruka andre private entreprenørane vil overta stant bruk av ressursar. sine feil som unnskyldning for at vi stadig fleire av oppgåvene våre. sjølve ikkje strekk til. Dette er ett teikn 1 tida og vi bør ta eller at vi held produksjonen «Nårduleteretterfeil, brukikke konsekvensane av det. Dette er konstant og reduserar ressurs­ kikkert, men speil». difor memt som ei oppfordring til bruken. LEIINGA SITT ANSVAR alle tilsette i vegvesenet i Horda­ eller endeleg at vi aukar pro­ land om å støtte opp om produkti­ duksjonen og reduserer res­ Å arbeida for auka produktivi­ vitetsarbeidet. sursbruken. tet er først og fremst leiinga sitt an­ svar. Dei må visa veg i produktivi­ tetsarbeidet. Likevel kjem vi in­ gen veg uten at alle tilsette tek del i arbeidet. Vi må ikkJe resignera, sjølv om mange sl uttar og vi som vert att er «underbetalte». Det er nettopp nå vi må visa at vi har livsens rett og fortener ei lønnsauke Det kan vi visa QJennornsystematisk produk­ tivitetsarbeid og solid dokumen­ tasjon. Då må søkelyset rettast mot alle ressursar som vert sett mn. Man­ ge trur at det er nok at borvogn­ føraren borer fl eire meter for dag­ en, og at gravemaskinkøyraren Produkt1vitetsvmst: grev ut fleire kubikk pr. dag. Men Den låge inntekta på Jastebilane våre i 1985 indikerer at kapasiteten det er for lett: vi må ta alle nivåa i 1kkJe er godt nok utnytta. (B1letet er arrangert) organisasjonen med i analysen. Vi må retta søkjelyset mot: Det er ikkJe nok at vi passivt Når v1 skal vurdera produkt1vitet­ godlek at dette er viktig. Auka sutv1klinga må v1 sJå på alle res­ - Prosjektering produkt1v1tet får vi tkkje gratis; sursar som går med til å skapa det Saksgongen frå ynskje om veg det er naudsynt at alle medarbeid­ ønska produktet. Vi må samordna til ferdig veg er lang. totaløkonomien Planavdel­ arar er på ustoppeleg Jakt etter måla våre, slik at inga druknar i arbeid og nokre an­ urasionelle og unødvendige gje­ blir så låg som mogleg. Dersom leggstartar opp utan at deta!Jplan­ remål. Dette må bl! ein del av tan­ t.d. anleggsavdelinga leiger inn ane erferdige. Dette fører til at an­ kegangen vår. Skal v1 arbeida ef­ dei billegaste framandmaskina­ leggsavdelinga får problem med fektivt, må vi både ha initiativ og ne, medan våre eigne maskiner :lriftsplanlegginga. Kva er årsaka? vera oppfinnsame. Dette krev ei samstundes vert ståande unytta, aktiv mteresse for å bidra til ei vI! det bli ei høg !eige for vegvese­ - Produksjonsstyring: best mogleg ressursutnytting. net totalt sett. Difor er det viktig dvs. driftsplanlegging som om­ med eit sterkare samarbeid mel­ fattar utarbeiding av planar og i{VAER PRODUKTIVITET? lom drifts- og admmistrasjonsav­ kontroll av at planen vert følgd Er Totalproduktivitet kan v1 define­ delmgane, slik at vi når vårt felles planlegginga god nok? ra som den totale verd1skapmga 1 mål.Målsettingamå vera: Produksjonsstynnga kan vi dela etaten. sett I forhold ttl den totale inn i flelfe delfunksjonar som t.d.. ressursbruken. Produkt Delproduktivitet vert då for­ å leveradet rette produktettil Matenal slått som e1 oppspalting av den to­ rett tid i rett mengd med rett Maskiner/utstyr tale produkt1v1teten ned til de1 kvalitet og til minimale kost­ Personale emsk1Icl.e ressursfaktorar Ved å nader. Pengar spalte opp sl!k vil v16g fmna ul kvi­ for totalprodukt1v1teten utv1klar Produkt1v1tet er em form for seg som han gJer konkurranse kor du heile lia kon- • 26 - Organisasjon Vi kan m.a. stilla oss fylgjande spørsmål: - Er retnmgslinene for produkti­ vitetsarbeidet klåre? - Blir beslutningsmyndighet de­ legert i tilstrekkjeleg grad, el­ ... ler blir for mange detaljavgjer­ der lekne på for høgt nivå? - Tener administrasjonen drifta sine føremål? - Har vi nok ressursar, dvs. kon­ torpersonale? - Er kontorpersonalet effektivt? - Er kommunikasjonen mellom dei ulike nivåa og avdelingane i organisasjonen god nok? - Er det klårt nok kven som har ansvar og myndighet for kva? - Arbeidskraft Fordi spira til større produktivitet ligg i motivasjonen hjå kvar ein­ skild medarbeidar, må vi planleg­ gja organisasjonen slik at medar­ fORS,..4,6 beidaren vil oppleva at han er vik­ tig i organisasjonen og at han har reell medverknad. Ein medarbei­ dar som blir rådspurd framfor å bli dirigert i saker som ligg innanfor arbeidsområdet hans, vil høgst OM FORBETRINGAR AV: sannsynleg bli meir engasjert i ar­ beidet sitt og med det meir pro­ Drifts- og arbeidsmetodar duktiv. Kvifor ikkje la anleggsarbeida­ Materiell, utstyr og verktøy rane få ta del i driftsplanlegginga Verne-, Miljø- og Helsetiltak som vedgår deira arbeidsom­ råde? Ved å delegere arbeid og myndighet til formenn og kontor­ PREMIERING AV ALLE FORSLAG. assistentar, kan oppsynet bli avlasta. Send forslaget ditt til forslagsnemnda - Betre utnytting v/A.M. Måge, Pb. 3645, Hordaland Vegkontor. av arbeidstida Dette gjeld både arbeidarar og Produktivitetsanalyse kontorpersonale. For å betra konkurranseevna Frå Vegdirektoratet har vi fått li­ vår er det ikkje nok å auka pro­ ster over prosessar som vi skal - Avlønningssystem duktiviteten. Vi må ha ein ve­ måla produktivitetsveksten på. sentleg høgreproduktivitetsau­ Desse målingane skal dekkja føl­ knytta til produksjonen. ke enn konkurrentane våre. gjande behov: Då produkhvitetsarbeidet må Målet på kort sikt bør vera å bli Eksterne behov: føra til auka samarbeid mellom lei­ konkurransedyktige, mens ein må - som er første registrering og inga og dei tilsette. Gjennom å leg­ selja seg nye mål for å auka pro­ rapportering av produktivitet­ gja vekt på samarbeid og motiva­ duktiviteten kvart år. Difor er det sutviklinga overfor målgrupper sjon kan ein få heile organisasjonen viktig å få kontinuitet i arbeidet. som t.d. vegdirektoratet, leiar­ til å innsjå at produktivitetsfremjan­ Skippertak vil ikkje verka fremJan­ møte, driftsmøte osv. de tiltak er naudsynt. de på produktivitetsveksten i leng­ den. MÅLSETTING Auka produktivitet er ei god tryg­ Kor stor produktivitetsauken må ging for etaten si vidare utvikling vera, avheng av utgangspunktet og eksistens. Men den trygger og Mykje talar då for at din arbeidsplass. OVER TIL SIDE 38 27 Nyvinning i vegbygginga: S:P-rengingmed datamaskin gjev billigare vegar------Sprengingsprisen på nye veganlegg vil i fram­ det føre til ekstra arbeid om ein tida bli redusert med opptil 30 prosent, og anleggsti­ måtte sprengje vekk ujamne parti da nedkorta. Dette vil utgjere mangfaldige millio­ etterpå. (Fig. I). ner kroner på Vestlandsvegane, kor sprengingsar­ Terreng på data beidet tar omlag 40 prosent av heile anleggsmid­ Metoden startar med at heile lane. Hordaland vegkontor kan dermed i framtida terrenget der e�n skal sprengje vert regis.trert pa data. Ein skjæ­ bygge fleire kilometer veg for dei same midlane. nng. kan til dømes variere frå 5 til Dette er alt slått fast etter eit oppsiktsvekkande prø­ 20 meter over der vegbana skal veprosjekt på anlegget Dale-Bulken. gå. Tidlegare måtte ein alltid bore htt ekstra nedover for å vere sik­ ker på å kornedjupt nok ned. Idag forte! datamaskinen til dømes at hol nr. 7 skal 14 meter og 5 cm ned­ over. Dette vert plotta inn på bore­ vogna, som borer og stoppar nøy­ aktig der ho skal. Tidlegare visste ein heller ikkje kor tett hola måtte stå for å få nok kraft til å sprengje ut ein salve. Ein bora f1eire hol enn naudsynt, slik at hola vart både for lange og sto for tett I dag reknar maskinen ut Fig. r Tidligere bora ein og i vinkel, men ein visste 1kkje kor langt ned nøyaktig avstand mellom hola og ein skulle bora, og ein kunne heller ikkje få ein jamn vinkel på boreho­ kor mykJe sprengstoff ein må fylla let. Resultatet vart ujamnt - ein bora for langt og for kort, og måtte ofte dei med. sprengjepå nytt for å renske opp etterpå. Store innsparingar Anleggsleiar Per Ø Ohnstad har berre positivt å seie om det nye sprengningssystemet. - Med det nye systemet får vi 20-30 prosent færre hull og antal boremeter. Det gjev oss ein stor gevinst i spart sprengstoff og ten­ narar. Med den nøyaktige vinkel­ sprengninga kan vi sprenge stør­ re salver enn tidlegare med færre Fig 11. Datamskmen reknar ut vinkelen og kor langt ned kvart hol skal r hol. Med litt større holdiameter qå få e1tkvart punkt på skJeringa. Ein brukar no færre hol, mindre kan vi no sprenge same salve med sprengstoffog korta re tid. totalt mindre sprengstoff-forbruk Det er em heilt ny sprengmgs­ legg boreholet i 20 graders vinkel seier Ohnstad. metode som vert utprøva på nyan­ 1 vegretninga (Fig 2). Dette gjer Farleg arbeid legget Det byggjer på em svensk em for at steinmassane skal ha metode, som vegvesenet I Noreg mindre motstand når dei blir - Med det nye systemet kan vi har v1dareutv1kla for norske tilhø­ sprengd ut, slik at ein då treng sprengje dobbelt så mykje fjell ve. Kort gieng det ut på at all mmdre sprengstoff for å sprenge som tidlegare med same mann­ sprenging er lagt inn på data, ut ei salve enn om hola gjekk lod­ skap, seier Ohnstad. - Det er ar­ slik at datamaskinen forte! kor drett ned mot vegbana. Tidlegare beidet med bonng og lading som lang avstanden skal vere mellom kunne det ofte vere reine gjette­ er det verkeleg krevjande arbei­ kvart borehol. og kor langt ned em leiken kor langt ned ein skulle det. Kvart einaste kilo sprengstoff skal bore. (fig 2) bore, og det var vanskeleg å be­ skal berast opp i det bratte fjellet I tillegg forte! maskinen nøyak­ rekne vinkelen. Boringa kunne bil og det kan vere ein hard klatretu; tig kor langt em skal bore når em unøyaktig, og 1 verste fall kunne for arbeidsfolka. • 28 Seks brukonstruksjonar skal byggjast over Vosso-elva, som er den kaldaste plassen på heile streknmga. Minus 30 grader og sterk vind var det i lengre tid, og kamera fraus då Veg i Vest var på besøk.

�- ·- vegvesenet sine betongfolk har ein kald og forblåstarbeidsplass i elva ved b'vanger. Her er tre av karane. frå venstre Anders Bidne, Magne RykkJe og Ottar Tufte

- Men korleis får dei borevog­ Meir effektivt leggskostnaden her på Vestland­ na opp i fJellet då? - Med det nye systemet spa­ et. På anlegget Dale-Bulken har vi - Ja, det seiest at å bore er en­ rer vi tid og penger i alle delar av måtta sprenge oss fram kvar me­ kelt, - å få borevogna på plass er sprengingsarbeidet. Vi sparer ter av vegen, så eikvar forbetring ei heilt anna sak. Borevogna blir boremeter, sprengstoff og tennar­ av sprengmgsprosessen mne­ heist opp gjennom terrenget med ar. arbeidstid og vi får ein betre og ber store summar å spare. vinsj, og det er ein innvikla pro­ meir effektiv utnytting av !eiga - Når vikanbygge veganeras­ sess der folka arbeider under materiell på transportsida. kare og bill1gare, vil det gi oss til­ svært vanskelege tilhøve. Det Sprengingsarbeidet og transport svaran_de fleire kilometer ny veg hender at wiren ryker. og då kan av steinen utgjer på mange an­ for de1 same m1dlane, seier an­ det gå hardt føre seg legg 40-50 prosent av heile an- leggsleiar Per Ohnstad.

29 Nyehåndbøker frå Personalnytt Vegdirektoratet: 046-PBR Nye medarbeidarar Veiledning 0104 sider ] Denne håndboken er en ajo­ Åshild Alvsåker, kont.ass. halv. st. adm.avd. urført og utvidet utgave av en Arvid Andersen, oppsynsmannsass. anleggsavd. orientering utgitt i 1977. Marianne Bergvall, inform.kons. (vikar) adm. avd. Håndboken har følgende ka­ Wenche Buvik. kont.ass. halv st. adm. avd. pitler: Kåre Dahle, oppsynsmannsass. vedl.h.avd. Åge Haga, oppsynsmannsass. anleggsavd. 1. Innledning. 2. Statens veg­ Evelyn Heidal kont.ass. halv. st. adm. avd. vesen. 3. Styrings-planlegg­ Bjørn E. Johannesen avd. ing. anleggsavd. ings- og oppfølgingssystemer i Tove Karlsen trafikkpedagog biltilsynet Statens vegvesen. 4. Planleg­ Bård Klepsland mgernør anleggsavd. gings-budsjetterings- og regn­ Svein Kornerud konsulent jur. seksj. adm. skapssystemet (PER-systemet) Svein Lyngsgård, maskinførar R-3 maskinavd. Vedlegg I. Oversikt over re­ Preben Mossin, avd. ing distriktstab. sultatlister og registerlister 1 Asbjørn R. Opedal, oppsynsmannsass. anleggsavd. regnskapssystemet. Eli Kr. Risholm, kont.ass. halv st. adm. avd. Marianne Rød, oppsynmannsass. anleggsavd Erik Sterner, avd. ing planavd. 047-DRIFTS- OG KOSTNADS OPPF Veiledning 0069 sider Endringar Formålet med denne håndbo­ J ka er først og fremst å gi en Øyvind Agdestein, Oppsynsmannsass. anleggsavd. oversikt over hva vegvesenets Sverre Amundsen, oppsynsmann anleggsavd. regnskaper gir av resultatlister Einar Bogen, oppsynsmann anleggsavd. for anleggs- og vedlikeholds­ Arne Eltvik, leder trafikkseksj planavd. driften og hvorledes disse re­ Gro Grønland, skriveleder (vikar) adm. avd. sultatlister kan brukes i drifts­ Roald Gulbrandsøy, oppsynsmann vedl.h.avd. og kostnadsoppfølgingen. Sveinung Hovland, oppsynsmann anleggsavd. Oversikten er tenkt spesielt for Svein E. Kringstad perm. halv st. planavd. anleggsbestyrere, driftsplan­ Jan Olav Skogland leder betongseksj. anleggsavd. leggere og oppsynsmenn på Arne Solheim, oppsynsmann anleggsavd. anlegg og for ditriktsledere, Svein A. Svendheim, oppsynsmannsass. anleggsavd. vegmestere og oppsynmenn i Jan G Tufteland, oppsynsmannsass. vedl.h.avd. vedlikeholdet. Steinar Aase, oppsynsmann vedl.h.avd. Torleif Øye Tveit, oppsynsmann 120-RYSTELSER VED SPRENGNING Lærebok 0063 sider I Slutta Veiledning om rystelser som J oppstår når sprengstoff deto­ Helge Baugstø, avd.ing. planavd nerer. Hvordan rystelser opp­ Kurth Dalen, adm. sekr. pers. sekjs adm. fattes og hvilke virkninger dis­ Ivar Arne Dev1k, avd.ing. anleggsavd. se har på omgivelsene. For­ Steinar Drøsdal, oppsynsmann anleggsavd. holdsregler og beregninger Øyvind Engedal. oppsynsmannsass. anleggsavd. 111.V. Steinar Floen, ing distr.lab. Vegdirektoratet Trude Fonn. tegner planavd. Håndboksekretariatet Kiel! Frenningsrnoen, oppsynsmann d1striktslab. Rune Herdlevær. avd.ing Ola T Hereid, spesialarb. Kiel! Hodneland ••••• Svem Holmedal, avd mg planavd Helge Liosnes, oppsynsmann anleggsavd Merete Mmde. kontorassistent anleggsavd Rolf H. Myrmel, oppsynsmann anleggsavd. Knut Narum, ovenng. anleggsavd. Alf Nyrud, mg. planavd. Endre Olsen, fagarbeider • 30 Alf Sognefest, avd.ing. grunnseksj. Jan Trygve Totland, tegner planavd. Svein Utkilen, avd.ing. anleggsavd. Stig Walle, ingeninør grunnseksj. Edgar Aaland, administr.sjef adm.avd. Reidun Asvang, kontorassistent vedl.holdsavd. Stord. Pensjonistar

Roald Amundsen, Dagfinn Askeland, Berta Blindheim, Ole S. Bolstad, Karl Borgen, Kristoffer Byrknes, Rolflnge Bøe, Trygve Dale, Magnus Fa­ nebust, Ivar Frotaule, Nils Gjelland, Ludvik Halleaker, Søren Haveland, Sverre Hisdal, Magnar Horvei, Knut Høvik, Unni Kalnes, Julius Myr­ vang, Nils Skålevik, Kåre Stenrud, Svein J. Stueland, Irving Sæterdal, Arnfinn Trellevik, Håvard Tvedterås, Rangvald Vindenes. I SOår Frode Kenneth Myre er 25 år og bergensar. Han er in­ fødd geniør og bedriftsøkonom frå Ber­ gen Ingeniørhøgskule, der han Audun Kjøbstad Loddefjord 05.10.35 tok eksamen i -85. I juli vart han til­ Johannes Tvedt Garnes 15.10.35 sett som ingeniør på maskinavde­ Oddvar Nedkvitne Oppheim 31.10.35 Olav Underdal Etne 30.11.35 linga, der han er seksjonsleiar Sverre Sunda! Dimmelsvik 12.12.35 med ansvar for maskindrift og Nils Bø Søre Neset 16.01.36 budsjett Eirik Saue Skulestadmo 17.01.36 Rolf Randsli Fana 19.02.36 Albert Turøy Turøy 23.02.36 Anders Hum­ lebakke Vossestrand 25.02.36 Arild Sleen Haugsvik 28.02.36 Hilmar Sleen Skulestadmo 28 02.36 John Birkeland Hosteland 08.03.36 Oddvar Bjørge Eikangervåg 11.03.36 Mikkel Kolltveit Kolltveit 15.03.36 Lars J. Hol ven Granvin 26.03.36 Arnfinn Instebø Håkonshella 21.05.36 Olav Lundstad Minde 26.05.36 Marianne Bergvall er 27 år og bergensar. Ho er tilsett 1 soår som informasjonskonsulent i vikar­ iat fram til I. september -87. Harriet Larsen fjell 08.11.25 Marianne er utdanna ved media­ Olav Grønstad Etne 15.11.25 linja på distrikshøgskulen i Volda. Arne Røed Jondal 26.12.25 Ho tok eksamen der i 1984 og har Lars L. Tveite Fitjar 02.01.26 før ho vart tilsett hos oss i september Ivar Vethe Voss 04.01.36 -85, hatt vikariat i Stavanger Aften­ Ingvald Mosti Stord 11.03.26 blad i Stavanger og Flekkefjord Nils Gjerme Bulken 14.05.26 Tidlegare har ho vare innom jus­ Norvald Breivik Fana 27 05.26 studiet, har hatt sekretærjobbar 1 Nordsjøen og i Olje- og energide­ , __nø_d_sf_a11 ___ _, partementet og har jobba i rekla­ L--1_Ta_kk _____ , mebyrå F'or tida driv ho og pussar opp ei Hjertelig takk for oppmerksom- Georg HJartåker, leiligheit, noko som tek all fritida heten ved dagen min. f. 09.07.33 d. 20.01.86 hennar. Men ellers er hosvært ak­ Hilsen Olav Grønsdal, Etne tiv me ulike idretts- og sports­ syslar. Takk for gåver og blomsterhel- Som mformasjonskonsulent er sing som eg fekk til 50 års dagen Marianne Bergvall medarbeidar mm. i bedriftsbladet og har medvirka Norvald Reistad med fleire artiklar I dette num­ meret. 31 Frå side 5: Forslag til riksvegbudsjett 1987 Tilhøvet mellom NVP og LTB i Bergen

1986 1987 1988 1989 Sum NVP Stat Bom Stat Bom Stat Bom Stat Bom 1986-89 1986-89 Rv. 14, Nordre innf.åre 95,3 20,0 13,3 21,5 3,4 153,5 158,6 Rv. 553, Søndre innf.åre, inkl. Midttun-Hop 4,6 26,8 35,2 21,7 29,0 30,2 147,5 159,8 Rv. 555, Vestre innf.åre, inkl. sentrum 8,2 9,5 35,2 31,6 65,5 35,0 185,0 171,6 Rv. 556, Straume- vegen 7,2 25,0 32,2 29,4 Rv. 540, Sandeid- vegen 0 8,2 8,2 526,4 519,4 Trafikksikring 80,0 82,3 115,3 35,0 89,7 35,0 85,7 35,0 95,7 35,0 606,4 601,7 Forskot Bergen 71,3 70,0 55,0 27,0 Rv. 14. Nordre innfartsåre prosjekt i Bergensområdet og dei tivt lite spelerom for å justera inve­ Ny Eidsvågstunnel og firefeltsveg knappe planleggingsressursane steringsprogrammet på kort sikt, til Øvre Ervik både i kommunen og på vegkon­ d.v.s. innanfor ein 2-3 års periode. Vidareførmg av tofelts motorveg toret, gjer at ein i praksis har reia- frå Storbotn (ved Tertneskrysset) til Nyborg. Rv. 553.Søndre innfartsåre Arbeidet på parsellen Midttun og Hop kan korneså langtat den kan set)ast under trafikk 1 1990. Rv.555. Vestre innfartsåre Trass 1 at arbeidet med Dams­ gårdstunnelen kjem i gang sein­ are enn tidlegare føresett, så rek­ nar vi med å forsere dnfta på det­ te anlegget I penoden 1986-89 med omlag 15,0 mill. kr. Rv.540.Sandeidvegen Denne vegen vil truleg stå ferdig i 1986 og vil avlastedeler av fylkes­ vegnettet i Fyllmgsdalen, t.d. Sæ­ Arbeidet er startet på Sjølinjen. lenvegen og Vardenområdet Det er reduserte kostnader på Samferdselsstyret i Horda­ ing om den vanskelege personell­ Nordre innfartsåre som har gitt land sitt vedtak 24.2.1986 i situasjonen ved Hordaland veg­ rom for denne forsennga. Bruken samband med vegsjefens kontor. Med den store eigeninn­ av desse m1dlane vil verte ende­ satsen frå distriktet til riksveg leg fastlagt 1 samråd med Bergen forslag til riksvegbudsjett for 1987 utbygginga i fylket verkar det kommune, og desse samrådmg­ svært urimeleg at ei skikkeleg ut­ ane har starta opp. nytting av desse m1dlane skal ver- Det er grunn til å pe1ke på at den «I Samferdselsstyret 1 Hordaland lange planleggmgst1da ein har for har merka seg vegsJefens utgrei- •• 32 ta hindra av eit stivbeint budsjett­ system i staten. Samferdselsstyret støttar fullt ut vegsjefen sitt ønskJe om å dispo­ nere ein liten del av dei samla løy­ vingane for å sikre ei tilfredstillan­ Vegopningar de rekruttering av kvalifisert per­ sonell. Samferdselsstyret viser til vegsje­ 2. halvår 1985 fens vurderingar på dette punktet Lengd Kostnad Opnings- og føresel ein snarleg reaksjon og Vegnr. Anlegg ikm mill. kr dato tilbakemelding på dette. Rv. 47 Tyssedlastunnelen Utbygginga av 10 tonns vegnet­ 1,6 24,0 20.09.85 2. Rv. 14 Ostereidet- tet i Hordaland har hatt høg priori­ Hindenesvegen seinare åra ,og heile hovud­ 4,5 29,0 11.10.85 tet dei Rv.56 6 Fjøsanger- vegnettet har no 10 tonns aksel­ kryss Sælevegen ...... trykk. Det viser seg at ein stor del 3,8 5,9 19.12.85 av dette vegnettet er bygt opp av eldre tørrmurar som ikkje er di­ mensjonert for dei høge aksel­ trykk og totalvekter dei no blir tra­ fikkert med. Samferdselsstyret vil be om at Vegar som blir Hordaland får tilførtauka vedlike­ . halds-/anleggsløyvingar slik at ut­ bygginga av 10tonnsvegnettet kan opna 1 1986 førast vidare. Lengd Kostnad Opnings- Vegnr. Anlegg 3. Ein vil peike på den store auken ikm mill. kr dato i trafikkulykker i Hordaland dei siste åra. Hordaland har svært Rv.556 Vik-Rongøy ...... 4,5 42 , 1 1.05.86 mange trafikkfårlege punkt og Rv. 7 Tunnel i Måbødalen .. 2,9 29,4 20.06.86 strekningar på riksvegnettet og Rv.56 8 Haugatun-Kolåsskiftet . 1,5 2,o 27.06.86 treng difor auka løyvingar. Rv. 14 Trodal-Trodalsleitet . 1,7 16,0 1.07.86 Rv. 14 Eikanger- Sommer- 4. Samferdselsstyret reknar ikkje Rv. Hindenesvegen ...... 2,3 10,5 -86 med at løyvingsramma kan redu­ Rv.547 Lukksund bru serast og har difor ikkje teke stil­ m/tilførslevegar ..... 7,6 73 ,0 4. 10.86 ling til vegsjefens framlegg om dette.

5. Samferdselsstyret viser til tid­ legare vedtak i fylkestinget og fø­ reset at dei ved te kne kr. 10mill. til Entreprisar under E76 langs Åkrafjorden skal nytt ast i planperioden 1986-89. arbeid i 1986 6. Samferdselsstyret i Hordaland vil peike på behovet for riksvegin­ Ca. kostnad vesteringar i Hordaland er langt høgare enn den ramma Norsk veg­ Riksveg 14: Kryss Nygårdstangen ...... 7,0 mill. kr plan 1986-89 er sett opp innanfor. Ramper Nygårdstangen ...... 17,0mill. kr På bakgrunn av den låge vegstan­ Fløyfjellstunnelen ...... 10,0mill. kr darden på store deler av det eksi­ sjakt vestre tube ...... 5,0 mill. kr sterande vegnett , - dei mange Riksveg 547: Lukksund bru ...... 6 ,9 mill.kr uløyste veg/tunnel/brukrav i fyl­ Slussvik-tunnel 12,3 mill. kr ket ,m. a. mangelen på eit ferjefritt Riksveg 56 1: Rongøysundet bru ...... 13 ,5mill. kr samband nord -sør og den store Sum 84,1 mill eigenmnstatsen - i 1987re knar vi . kr med den vil utgiere omlag 185 mill. kr. - så er det eit rimeleg krav at rikvegløyvingane til Hor­ daland vert auka til 400 mill. pr. år.»

33 Planarbeidet mot slutten på Askøybrua

kommunar, og er sendt til Veg­ Då verken statleg eller kom­ direktoratet for godkjenning munale midlar kan påreknast i større mon i 1980-åra, synest Kostnadsoverslaget for bru­ bompengar å peika seg ut som alternativet med tilstøytande einaste utveg til å finansiera vegar som er tilrådd, alt. B IV, Askøybrua med tilstøytande vestre bruilandføring og med vegar på Bergenssida. Føre­ lang tunnel, er berekna til 630 handsbompengar blir for tida mill. kr. (1985-pris-nivå). Hor­ (frå 1.1.1984 og for ei 7-års peri­ daland fylke og Bergen kom­ ode) teke opp på Askøy-ferja mune har teke atterhald om at for å finans1eradei tilstøytande oppstarten av dette prosjektet vegane på Askøysida I tillegg må bli knytt til framdrifta av ve­ er det sett av 6,6 mill. kr. (1985- Av Sindre Lillebø stre innfartsåre til Bergen. prisnivå) av ordinære riksvegs­ midlar i perioden 1986-89 til å Med det finansieringsopp­ fullføre vegarbeida på Askøy­ Arbeidet med hovudplanen legg (bompengeordninga) ein sida. for Askøybrua med tilstøytan­ har kornefram til i Bergen, vil 1. de vegar er i sluttfasen. Ho­ byggjesteg av vestre innfarts­ vudplan er no ferdig handsa­ åre (Damsgårdsfjelltunnelen) ma lokalt av Askøy og Bergen stå ferdig i 1992. • 34 Husreven til vegkontoret Alle vegkontor med re­ bosskorgene. Mikkel står på to handa hvis du stikk ho langt spekt forseg sjølv bør ha og innhaldet vert grundig in­ nok fram. Han pleier og å få einHUSREV, meinerSig­ spisert. mat av tunnelvaktane i Løv­ Om kvelden etter at det er stakktunnelen, så dei har vel runn Davik, som dagleg blitt stilt tek han gjerne ein tur like stor rett å kalla han ein i den seinaretid harhatt «på jobben», og helsar på over­ «bompengerevn som ein hus­ gleda av å bli nærare tidsarbeidande vegkontorist­ rev eller vegrev, ler Sigrunn, kjent med ein raudrev ar på heimveg. som ty kjer det er fint at vi kan som held til i traktene bevara så pass my kje natur så Sigrunn kan fortelja at reven tett innpå vår motoriserte og rundt vegkontoret. er «nesten heilt tam»; han et av 1,siviliserte» ]svardag. Sigrunn jobbar på arkivet. Sjølv bur ho berre eit steinkast frå vegkontoret og kan obser­ vera reven frå vindauga heime. Ho forte! at reven kjem fram frå skogkanten i grålysninga, tek først eit overblikk og tek så run­ den for å sjekka om det finst noko att på leikeplassen etter ungane - ei brødskive eller ein epleskrott. Så kjem turen til ·-...... -- .... c:§:· DO� -:::::.-: _-::• GO ..0 0 BYFJORDEN � ;;..-:: � ..�� � � �·.o• Co •• ':::> ••......

V p/�� BJØRNijlSTRÆET II

Det tilrådde alt B IV til venstre på skissa.

35 folk er borte uten at arbeidsleder­ en vet hva som er årsak og hvor Fra side 15: lenge fraværet vil vare, er det van­ skelig å planlegge arbeidet. Der­ ARBEIDMILJØSPALTEN for bør du varsle om fraværet sna­ rest, oppgi årsak og hvor lenge du antar fraværet vil vare. Da oppfyl­ Samling av attførings­ andre. Med andre ord, vi er i en si­ ler du lovens krav og du gjør plan­ aktivitetene tuasjon hvor vi må konkurrere arbeidet lettere for arbeidsleder­ Det synes nå trolig at den 2 med entreprenører om å bygge en din. Eidsvågtunnel vil bli påbegynt veier billigst. Ved å utnytte alle neste år. Dette fører til at vi må flyt­ menneskelige ressurser maksi­ Skadestatistikk 1985 te verkstedet vårt i Eidsvåg. Samti­ malt og ved å bruke våre'selvpro­ Til slutt litt om ulykkene og ska­ dig med dette vil vi samle alle duserte varer, er vi med å øke vår dene som følge av disse. totalt har våre attføringsaktiviteter, slik at konkurranseevne. Derfor, bruk vi hatt 49 ulykker, hvorav 41 førte til ethafoam-produksjonen blir in­ våre varer og gi oss tips om andre fravær. 4 av de skadede er ikke korporert. Vi arbeider med å fin­ produkter vi med fordel kan pro­ friskmeldt og inngår ikke i stati­ ne plass til alt dette på areal et �om dusere sjøl. (Reklame slutt1) stikken for 1985 og blir først stati­ vegvesenet eier på Nyborg i Asa­ stikkført neste år. De 37 friskmeld­ ne. Om dette blir stedet er fram­ te har tilsammen hatt et fraværpå leis noe usikkkert, men alle våre Sykefravær, egenmelding 592 dager. Sammenlignet med tid­ aktiviteter skal samles. Pr. idag - legeattest ligere år er dette akseptabelt. produserer vi støyskiermer, Alle er sikkert kjent med at ad­ Bedriftslegen har intervjuet de sperrmateriell, skytematter, sky­ gangen til å bruke egenmelding fleste skadede. Han konkludrerer vere til oljegrus/asfaltlegging og ved sykdom er redusert. Det er med at medisinske årsaker har rister til kummer. På grunn av de bare adgang til å bruke 4 egen­ spilt liten rolle som årsakene til lønnstilskudd vi får, vil prisen på meldinger i løpet av de siste 12 ulykkene. våre produkter være lavere enn å måneder. Vær oppmerksom på at Fordeling på årstidene og må­ kjøpe dem hos ordinære leveran­ :ietikke følger kalenderåret. Der­ ned viser at Januar hadde 8 ska­ dører. Skytemattene lager vi 50% som noen bruker flereenn 4 egen­ der, februar 5, mars 9, april 4, mai billigere enn vi kjøper dem for meldinger i løpet av 12 måneder, l, juni 3, juli l, august 5, september hos «private". For øvrig er pnsene vil bedriftslege få melding, og han 3, oktober 0, november 5 og de­ 50 - 20% under normal mnkjøps­ vil vurdere om flere enn 4 egen­ sember 5. pns Det skulle derfor være all meldinger kan godtas. Dersom 5. Dette viser at ca. 67 av skadene grunn til å nytte seg av våre tilbud. og påfølgende egenmeldinger ik­ skjer i den ((mørke årstid», 1. og 4. ke blir godkjent, vil den ansatte kvrtal. Skademeldingene før 1985 Konkuransedyktig bli trukket i lønn, og fraværet blir gir ikke svar på om lys og værfor­ registrert som ulegitimert. Nytt er produksjon hold har hatt betydning for årsa­ også at egenmeldmene skal inn­ ken til skadene. Men det kan være Det faller I mm lodd å være ad­ mm1strat1v ansvarlig for denne sendes til vegkontoret. nærliggende å tro. virksomheten, mens den daglige Når det gjelder sykefravær Når det gjelder arbeidsopera­ med legeattest, skal sykemeldin­ sjoner som har ført til flest skader, ledelse er tillagt Johannes Thunes­ gen sendes til oppsysmannen tvedt. Pr. idag er han I Eidsvåg og har reparasjon og monteringsar­ snarest. Dette er hjemlet i syke­ beid ført til 9 skader, boring 9 ska­ treffes på telefon 25 98 30. Hos trygdloven. Forøvrig når det gjel­ Thunestvedt bestiller dere «våre der, forskaling 8, skogrydding 4, der sykefravær skal alle snarest manuell løfting 5, maskinell løf­ varer". Forøvng er Jeg takknemlig varsle arbeidsgiverne om sitt fra­ ting I, grøfterensk 2, fjellrensk 2 for tips til andre tmg vi kan lage på vær, aller helst første dag. Formelt og diverse operasioner 8. attfønngsverkstedene våre. V1 sett har v1 ikke krav på sykelønn 1 Svært mange av skadene skyl­ bør vel alle være mnst1lt på å utnyt­ tidsrommet før arbeidsgiver er des manglende omtenksomhet te de resurser v1 er satt til å forval­ kJent med at vi er syke. I den sei­ og tanke for at metoden vi nytter te best mulig Detle kan v1 gJøre nere tid har vi flere eksempler på kan være farlig Imidlertid gir de bl.a. ved å legge forholdene til ret at folk har vært borte fra arbeid ((gamle» skademeldmgsskjemae­ te for de av oss som I en periode både 2 og 3 uker uten at arbeidsle­ ne v1 brukte i 1985 for lite opplys­ må ha lettere arbeid En forutset­ delsen hva som er grunnen. nmger. Vi har tatt i bruk nye ska­ nmg er da at v1 får avsetnmg for Formelt veter dette ulegitimert fra­ demeldmger i år. Jeg håper der­ våre produkter Derfor kjøp hos vær og ikke berettighet lll lønn for at v1 fra neste år vil få bedre oss, v1 konkurrerer både I pns og bakgrunn for å vurdere skadeår­ kvalt1et (Dette var reklame) Ja. sak. men med de begrensede ressur Fravær skal varsles ser vegvesenet blir tilført til veg Hvorfor gjør vi dette så vanske­ byggmg må v1 søke å få maksimal lig? Jeg kommer tilbake til ressur­ utnyttmg I tillegg må v1 være klar sutnyttmg. F'or å kunne nytte res­ ••••• over at vår ressursutnyttmg voktes sursene best mul!g, må v1 vite hvil­ av bevilgende myndigheter og ke ressurser v1 råder over Når

36 .AUSTM.ANN.ALI.A- kva kan gjerast? Ein seinkveld i januar gjekk det eit større snøras ovafor Austmannalitunnelen. Ingen komtil skade, men skredet var så stort at ein trailer vart ført avgårde med snømassane og havna nede i Austmannalia- nesten nede på gamlevegen. Det store skredetkom med­ an kolonna på veg ned fråfjel­ let sto i ro og venta på at brøy­ tebilen skullerydde vegen et­ ter eit mindre ras som hadde gått framfor tunnelopninga. Som ofte elles, fekk vegves­ enet hard kritikkfor hendinga - og det vart påstått at plan­ leggjarane ikkje hadde tatt omsyntil rådafrå lokalkjente - eller ikkje spurtdei tilråds i det heile, då tunneltraseen Georg von Krogh (t.v.) og ArnfinnAnsok: Forlenging av overbygget kan vart fastlagt. bli aktuelt. Men då tunnelen var planlagt, Veg i Vest har lagt denne påstan­ var det berre rasfaren nær tunnel­ den fram for planleggjarane ved opninga som ein høyrde noko om, vegkontoret, distriktsleiar for in­ den store skreda som gjekk i år eit dre distrikt Arnfinn Ansok og tid­ stykke ovafor tunnelen, var aldri legare plansjef Georg F. von inne i vurderinga, seier von Krogh, som planla tunnelen. Krogh. At her var fare vart aldri nemnt av kjentfolk Så lenge tun­ Lokalkjente vart rådspurt nelen var under bygging, gjekk Von Krogh avviser bestemt at lo­ her heller ikkje ras. - Men det kalkjente ikkje er spurde til råds. har i alle fall vist seg i praksis at det eksisterande vegoverbygget er for kort, legg von Krogh til. Forlenging Krogh og Ansok meiner det kan verta aktuelt å forlenga overbyg­ get slik at dei mindre skredene framfor tunnelopninga heilt vert eliminert. - Då unngår ein risiko­ en ved at bilar vert ståande i ras­ området. Det var heilt spesiell Raset gjekk i lia til høgre. vind og klimatilhøve som førte til På biletet kan ein sjå noko av lasta at den store skreda losna - og så mellom alle partar om den valde som Jigg att nede i Austmannalia sjeldan som det går ras akkurat løysinga, seier Krogh. Krava til her, vil vi vera godt sikra med ei vegstandard gjorde at em liten Tunnelen vart planlagd i samråd slik løysing. Men dei legg til at forlenging var urnogeleg å få til med vegvesenet sin snøskredek­ t

37 Fra side 12: Frå side 25: Frå side 27: Al{SELTRYl{I{... PIGGDEl{I{ ... PRODUl{TIVITET .. Over hele fylket løpet av sesongen ein eigentleg Interne behov - Hvor er de dårligste partiene i har bruk for piggdekk. Vi har mil­ - som eit praktisk hjelpemiddel til fylket? de dagar med litt slaps eller regn å styra kostnadsutviklinga på som gjev våt vegbane. Dette frys dei einskilde arbeidsoppgåver, - De som var kommet lengst i på om kvelden, slik at vi må salte. gJennom konkrete tiltaksplanar. utglidningsprosessen var E 68 fra På den måten får vi ein ekstra stor Granvip til Bergen grense, E 76 slitasje. Med piggdekk aukar sli­ Vi må leggja opp faste rutinar til langs Akrafjorden og riksvei 4 7 tasjen 100% når vegbana er våt. måling av produktiviteten for å mi­ fra Brimnes til Jøsendal, krysset Med salt i tillegg, aukar den ytter­ nimalisera arbeidet. Rekneskaps­ E-76. Dissevar spesielt dårlige, og legare 40%. Kvart døger vert det systemet er i utgangspunktet tenkt vi har her fåtten ekstrabevilgning slite av opptil 200 tonn med asfalt til det føremålet, men vi veit av erfa­ på 7 millioner kroner til å opprett­ berre i Bergens-området, så det ring at det ikkje egnar seg. holde akseltrykket på disse tre seier seg sjøl at det ikkje er småt­ Produktivitetsmålingane skal Jo strekningene. Men ellers er jo teri som blir liggande langs vega­ som sagt nyttast til styring av dei E-76 dårlig helt til Rogaland gren­ ne etter ein piggdekksesong som einskilde arbeidsprosessar; vi må se. Her er det ikke bare dårlige strekkjer seg frå 15. november til ikkje driva med målingar for målin­ murer det er snakk om, men selve 1. mai. ga si eiga skuld. Sidan rekneskaps­ vegbanen er dårlig mange steder, listene ligg føre på det tidlegaste dårlige grøfter og stikkrenner og Alt hjelper ein månad etter at kostnadene vart dårlige vegkanter. På E68 er det - Når kan det bli snakk om å pådregne kan ikkje dei nyttast til store problemer hele veien fra innføra desse nyordningane? dette føremålet. Øystese til Granvin. Fra Dale til - Det er førebels eit godt styk­ Trengereid er det flere dårlige ke inn i framtida. Dette er ikkje ei partier, og den veien er del av det ordning som vil bli tvinga på folk Produktivitetsvekst kjem ik­ fremtidige stamveinettet. Når Da­ utan varsel. Først må tanken slå rot kje som resultat av måling, le-Bulken anlegget blir ferdig i innanfor vegvesenet, og det kan ta men som resultat av konlaete 1991, blir den åpnet for tungtra­ tid. I forhold til oss har ein t.d. på tiltak! fikk, og da vil vi bli nødt til å gjøre austlandet mindre problem. Man­ noe her. Til og med fra Os til Ber­ ge stader ligg det nokre centime­ Korleis koma i gong? gen er det problemstrekninger ter hardpakka snø på vegbana som bringer veien i faresonen. De heile vinteren, som gjev gode køy­ Første bud er: GJER NOKQI Vi finnes over hele fylket, så det spø­ re tilhøve og omlag inga slitasje, må informera og motivera dei tilset­ ker for mange av veiene som ikke seier Søvik. te gjennom t.d.: tilhører stamveinettet. - Elles arbeider ein med å fin­ å få eksterne konsulentar til å ne andre positive verkemidlar halda foredrag for tilsette og lei­ - Det ble mye spøking og rest­ som kan gjere det lettare å få folk mga på: en håping dette? til å akseptera ein fartsreduksjon. � avdelingsmøte - Ja, slitasje på veiene er det For tida framover er det berre å - konferansar spøkelset vi må leve med. V1 har et seie at kvar minste reduksjon hjel­ - allmøte vegnett som tiden har løpt fra. Veg­ per. Hvis folk kunne vente ein må­ eksterne eller interne ene er bygget i en annen tid for en nad med å sette på piggdekk om kurs annen trafikk Enkelte veier ble hausten, ogta dei av ein månad før - bedriftsavis, oppslag bygget for hest og kjerre, mE:ns v1 om våren, ville vi redusera slita­ - distribusjon av utvalgt materiell idag kan ha en totalvekt pa. 100 sjen og utgiftene med over 30%. I Vi må få produkstivitetsarbeidet tonn når to trailere møtes pa en dag sel folk på piggdekka etter inn i organiserte former. E1t positivt smal veg, sier Jensen. den første frostnatta, og tek dei av døme på dette er det økonornisty­ att når dei henter 17. mai sløyfa ringsprosJektet som er sett i gang - Men Jeg må si det som ikke ned frå loftet. på maskin- og vedlikehaldsavdel­ står i noen planer. men som er et - Men folk føler seg tross alt inga. Diverre vil det gagne lite så ufravikelig faktum. og det er at tryggare på glatte vegar med lenge det berre er desse to som er den situasjonen vi har i dag, er sta­ piggdekk på bilen? med. Difor bør og dei andre avdel­ tus pr. 1.1.1986 Men utglidnings­ ingane både på drifts-1 og admini­ prosessen er 1 full gang hele tid­ - Dette er ein falsk tryggleik, strasjonssida setJa gong med lik­ en. så for hvert år blir s1tuasJonen for det er 1kkje så stor forskjell på nande arbeid så snart som mogleg. verre. Så hvordan det vil se ut ved piggdekk og vinterdekk på snø­ utgangen av denne fireårsperio­ en. På bar eller våt vegbane kan Det mest vanlege argumentet den. kan en bare tenke seg. Det piggdekk vere ein ulukkesfaktor mot dette arbeidet er at vi ikkje har bl1r et kappløp med tiden vi ikke på grunn av vatnplaning og leng­ Ild utan at det går ut over de1 dag­ kan vinne med 10 m1ll1oner I året, re bremselengd, så her er vinter­ lege oppgåvene våre. Resultatet er dnftssJefens avslutnmgskom­ dekk absolutt det tryggaste, sei­ vil då bli at vi sakkar lengre og mentar er vedlikhaldssjef Søvik. lengre akterut. og kva så ...? 38 Jentene i utedriften på kurs

I dagene 22.-23. oktober var rie, og særavtalen ble gjen­ he}msund, Siren Berge, Hop, alt kontorpersonale på vegsta­ nomgått av hovedtillitsmannen. Malfnd Knoph, Hop, Edel Kari sjonene og vedlikeholdskonto­ En av dagene var det omvis­ Almenningen, Voss og Lillian rene samlet til kurs i Bergen. ning på vegkontoret, som var Skogseid, Odda. Kurset fant sted på Scandic ho­ nytt for de fleste. På bildet er jentene på be­ tell og omfattet bl.a. innføring De som var med på kurset søk på puncherommet og blir i nye skrivenormer, EDB og var: Reidun Asvang, Stord, Hil­ tatt vel imot av Egil Alsaker, Ar­ tekstbehandling, arkivsystem­ dur Helland, Ølen, Kari Tran­ vid Nilsen, Svein Hoff (kursle­ et og de nye maskinrapporte­ øy, Stord, Reidun Sårheim, anl. der) og Ruth Furhovden. ne. Dessuten orienterte veg­ Fløyfjellet, Astrid Børve Lutro, sjefen om vegvesenets histo- Gjervik, Nancy K. Mo, Nor-

gonalplog, spesielt beregnet for vegvesenets sjåfører. VEGMESTERSKAP I I det sentra}e Vegmesterskap­ et vil det ogsa bh lagt inn en kon­ PRESISJONSKJØRING kurranse for veghøvel. I dette mesterskapet vil klas­ seinndelingen bli: I samarbeid med Norsk Rutebil­ De klasser som gjelder er: B: enkel lastebil (gr. 512) arbeiderforbund (NRAF) vil Veg­ Klasse A: Buss Bl: 3-akslet lastebil m/plog (gr. direktoratet i år arrangere et Veg­ Klasse B: Lastebil, enkel 510) mesterskap i presisjonskjøring for Klasse C: Lastebil med til- E: Veghøvel (gr. 520) sjåfører og maskinførere i veg­ henger (vogntog) Vegdirektoratet forutsetter 2 vesenet. Klasse D: Semitrailer deltakere fra hvert fylke i klasse B !flg.opplegget skal vegvesenet og E, og l deltaker i klasse Bl. arrangere en lokal (fylkesvis) kon­ I tillegg til disse vil det bli opp­ kurranse som samtidig gjelder rettet en egen klasse Bl for tung Interesserte kan henvende se som uttaking 1 NRAFs norgesme­ lastebil (gruppe 510, 3-akslet) med til Maskinavdelingen v/Frodg 5 e sterskap. innlagte øvelser i kjøring med dia- Myhre - tlf. 0 -173455- sncll'es. t

39 MASSEKORSBÅND VEGD BIRLIOTE.KET /'1--" Returadresse: Lf'l PB 8109 DEP Hordaland vegkontor 1010 OSLO 1 Postboks 3645 5033 Fyllingsdalen

GOD PÅSKE!

Utgitt av: Hordaland vegkontor, postboks 3645, 5033 Fyllingsdalen