Innspill til ny skolestruktur i kommune

Høringsuttalelse fra FAU ved Innlandet skole

Kristiansund, 22.11.2020

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2

Høringsuttalelse 2 Innledning 2 Om Innlandet skole 3 Å bygge den kloke, varme, smarte og modige byen 5 Hovedpunkter fra utredningen 6 Kvalitet 6 Investeringer og driftsøkonomi 7 Fleksibilitet 8 Areal og bygninger 10 Skoleskyss 11 Nærmiljø/lokalsamfunn 11 Trafikk 12 Miljø 13 Innspill til videre prosess 14 Samfunnsregnskap 14 Vekstpotensialet 14 Nærmiljøeffekten 15 Sparetiltak 15 Administrasjon og ledelse 15 Driftskostnader 15 Utviklingstiltak 15 Innlandet oppveksttun - en mulighetsstudie 15

1 Bakgrunn

På bakgrunn av endrede prognoser for fødsels- og barnetall har Bystyret bedt rådmannen om å legge fram "en oppdatert analyse av elevtallsutviklingen i Kristiansund for å synliggjøre hvordan dette vil påvirke dimensjoneringen av nye skolebygg". Han bes også om å legge fram oppdaterte tall på investeringskostnader til disse byggene. Begge disse problemstillingene er knyttet til nylig vedtatt skolestruktur, og peker mot en iverksetting av denne. I saksframlegget legges det imidlertid opp til en revidering av vedtatt skolestruktur, før en iverksetting.

Administrasjonen i Kristiansund kommune har dermed lagt frem et forslag om endringer i vedtatt skolestruktur, med økonomiske følger i forslag til handlingsprogram for 2021 - 2024. Ett av punktene i forslaget er nedlegging av Innlandet skole, og flytting av elever til Allanengen skole f.o.m. skoleåret 2021-2022. Ved første gangs behandling i hovedutvalg for skole, barnehage og kultur vedtok utvalget å utsette saken for å sikre at flere parter ble hørt. Vi setter stor pris på å bli hørt, men merker oss likevel at sak om skolestruktur og sak om budsjett skal vedtas i samme bystyremøte 17. desember. Dette opplever vi som en forhastet prosess som følge av et sparebehov, og ikke som en følge av en strategisk og omforent utvikling av oppvekstfeltet.

Vi ser samtidig at vi som foreldre og lokalsamfunn har et medansvar i å fremholde og forsvare den oppvekstfaglige og samfunnsøkonomiske fordelen ved å opprettholde og utvikle Innlandet skole som en viktig del av Kristiansundsskolen. Med det som bakgrunn sender vi her over vårt høringssvar, og håper kommunens ledelse ser mulighetsrommet sammen med oss. .

Høringsuttalelse

Innledning

I forslag til endringer av skolestruktur stilles nedleggelse av Innlandet skole som en forutsetning for å kunne gjennomføre den øvrige skolestrukturen med tilhørende investeringer. Alt annet tatt i betraktning er det den økonomiske fordelen som trekkes frem for å forsvare en slik nedleggelse. Ettersom det ser ut til å bli utslagsgivende for vedtaket stiller vi oss tvilende både til den reelle besparelsen og prognosene som legges til grunn. Vi vil utdype dette under, og i hovedsak er dette våre konkrete innspill til saken;

1. Nedlegging av Innlandet skole er ingen forutsetning for realisering av gjeldende skolestruktur, snarere tvert om; det vil ikke sikre den økonomiske gevinsten som er forespeilet, og kan i verste fall føre til merkostnader for kommunen. 2. En opprettholdelse og utvikling av Innlandet skole vil sikre fleksibilitet, kvalitet og attraktivitet i Kristiansundsskolen. 3. Det vil også ivareta en bydel uten andre offentlige tilbud, med en sterk og langvarig tradisjon for tett samskaping mellom skole og foreldre/nærmiljø. Et slikt samarbeid er en forutsetning for å bygge gode oppvekstmiljø - vi ønsker å bidra til dette også i fremtiden. 4. Etablering av et oppveksttun etter Kristiansundmodellen, vil bygge omdømme og sikre et økonomisk bærekraftig oppvekstmiljø i bydelen, og kan sees i sammenheng med desentralisert barnehagelærerutdanning, samt følgeforskning gjennom Campusmiljøet.

2 5. Det er samfunnsøkonomisk uklokt å legge ned Innlandet skole, med tanke på at både næringsliv og privatpersoner peker på skolen som en klar grunn til å etablere seg med både bedrifter og bosetting i byen/bydelen.

Om Innlandet skole Innlandet skole er en mellomstor offentlig skole med 121 elever fordelt på syv trinn, samt skolefritidsordning. Skolen har en variert elevmasse som gjenspeiler befolkningen i bydelen; enkeltpersoner og familier fra ulik bakgrunn, med ulike behov og forutsetninger. Vi har en faglig sterk og engasjert lærergruppe som jobber etter en modell for å skape felles ansvar for fagplaner og de enkelte fagene på tvers av trinn, og elevene våre gjør det godt på nasjonale prøver og andre målinger. Vi har også et engasjert lokalsamfunn og en foreldregruppe som bidrar til å utvikle og forsterke oppvekstmiljøet og dermed hele nærmiljøet i bydelen.

Vi er den skolen med minst vedlikeholdsetterslep (tabell 2 under) i kommunen i dag, og er ikke dyrere i drift enn de andre skolene i kommunen som vist i graf under:

Skolen har lave driftskostnader knyttet til strøm og vedlikehold, og har en lærertetthet på 14,0 inneværende skoleår (tabell 1 under), hvilket betyr at vi ligger midt på treet både mht. drift og personalkostnader.

Da gjeldende skolestruktur ble vedtatt i 2016, stod det som del av vedtaket at Innlandet skole skulle videreføres og utvikles. Vedlikeholdsetterslepet skulle utbedres og skolen skulle

3 gjennomgå en oppgradering til dagens standard. Det skulle også opprettes administrativt samarbeid mellom Innlandet og Allanengen skoler.

Dette vedtaket utløste et fornyet engasjement hos foreldregruppa og hos ansatte. Kommunen har siden den gang investert i skolebygg og uteområde, og skolen fremstår nå i bedre tilstand enn ved forrige vedtak. Men det er spesielt uteområdet som har fått et skikkelig løft, takket være en engasjert foreldregruppe som har sørget for finansiering og etablering av nytt nærmiljøanlegg og oppgradering av hele området. I sum har FAU og utekomitèen sammen med kommunen og private sponsorer finansiert opp et anlegg på omlag kr. 1,17 mill. der 50 % er spillemidler og resten en kombinasjon av private sponsorer, dugnad og kommunalt tilskudd.

Dette arbeidet er enda ikke ferdigstilt, da foreldregruppa har flere ideer og finansiering klar. Både klatrepark, nye ledlys, sittebenker og scene, minibinge og sklie er på plass, og vi er snart ferdig med platting med plantekasser. De øvrige prosjektene er imidlertid satt på vent i påvente av nye signaler fra politisk.

4

Det som ikke er vurdert eller kostnadsberegnet i denne perioden er energieffektiviserende tiltak og mer effektiv bruk av skolebygget. Det ble heller aldri gjennomført et personalmessig administrativt samarbeid mellom skolene, mht. innsparing i ledelse. Det ble imidlertid etablert en ny inspektørstilling på skolen.

Å bygge den kloke, varme, smarte og modige byen I saksframlegget vises det til at størrelsen på skolen ikke har en klar sammenheng med kvaliteten, og heller ikke med driftskostnadene. Når vi likevel blir foreslått nedlagt få år etter vedtatt skolestruktur, mener vi at dette er på sviktende grunnlag både økonomisk, samfunnsøkonomisk og skolefaglig. Men kanskje like viktig er det med på å stigmatisere en bydel i vekst. Som det står i saken; "Endringer i skolestrukturen vil medføre belastninger for noen,...". Den eneste faktiske endringen i nytt forslag til skolestruktur er nedleggelse av Innlandet skole. Vi stilles dermed opp mot andre bydelers og barns rett til gode og funksjonelle skoler og bes dermed om å gå fra et velfungerende og viktig offentlig tilbud i vår bydel, til et dårligere tilbud som i tillegg vil bidra til å forsterke prognosene som legges til grunn for endringen.

Vi ønsker også å bygge en klok, varm, smart og modig by, og ser oss selv som en del av løsningen - ikke en del av problemet. Vi foreldre er de beste ambassadørene for å tiltrekke oss flere barnefamilier, og mener at vi kan bidra til å styrke oppvekstfeltet og attraktiviteten for hele kommunen. Det forutsetter en tilhørighet og en tilknytning til skolen og oppvekstmiljøet til barna våre, noe vi har på Innlandet i dag. En nedlegging av skolen vil derfor ikke bare gå på bekostning

5 av elevene våre, men også på bekostning av lokalsamfunnet, bydelen og dermed byen som helhet.

Ettersom saksframlegget baserer seg i stor grad på forrige utredning, med noe oppdateringer knyttet hovedsakelig til prognoser og tall, legger vi til grunn at vårt høringssvar fra forrige runde tas i betraktning. Vi vil likevel kommentere hovedpunktene fra saken. Som utredningen selv konkluderer med; de to konseptene kommer likt ut. Et vesentlig poeng er at ​en videreføring av Innlandet skole kommer bedre ut i denne vurderingen enn den vurdering som ble gjort i 2016​. Innstillingen legger likevel opp til nedleggelse av Innlandet skole av økonomiske årsaker. Men som erfaring viser gir et kutt innen oppvekst ofte, om ikke alltid en kostnad et annet sted i kommuneøkonomien.

Hovedpunkter fra utredningen

Kvalitet Fra saksframlegget;

S. 19: Utredningen peker på at det ikke er forskningsmessig belegg for å si at kvalitet i opplæringen er bedre i små skoler enn i store og omvendt.

Svar;

Som utredningen også sier; den ene enkeltstående faktoren som har størst betydning for et godt læringsmiljø er læreren. Innlandet skole har inneværende skoleår som vist i tabell under en lærertetthet på 14,0 (gjennomsnitt 13,7 for grunnskolene 1.-7.), hvilket legger oss midt i gruppa sammenlignet med de øvrige skolene i kommunen. Lærertettheten har i snitt (13,7) siste fem årene vært nært snittet (13,7) for alle grunnskolene (1.-7.) i kommunen. Skolen får hverken mer eller mindre overført per elev. Elevmassen vil variere, men erfaringsmessig ser vi at med en solid, stabil og engasjert lærergruppe, er de ansatte i stand til å tilpasse seg de ulike forutsetningene fra år til år.

Tabell 1:

6 Lærerkollegiet ved Innlandet skole har selv sendt inn høringssvar til denne saken, og vi viser til deres egne vurderinger rundt dette. I tillegg vil vi henvise til uttalelse fra Klubben ved Dale barneskole, som kommenterer kvalitet og skolestørrelse, og peker på fordelen med mindre skoler for økt kvalitet. Med erfaring fra drift i en stor skole, er de også oppmerksom på de såkalte stordriftskostnadene ved større skoler. For Innlandet skole sitt vedkommende vet vi at det kollegiale samarbeidet på tvers av trinn er noe av det som utgjør en forskjell, og som fører til at lærerne nettopp ser helheten, opplever tilhørighet og at de er en del av en kollektiv faglig utvikling til barnets beste.

Investeringer og driftsøkonomi Fra saksframlegget;

S. 19: De økonomiske beregningene som er gjort i utredningen er de samme som i 2016. Her pekes det på at det er effektivisering å hente i endringer i skolestrukturen.

Svar;

Som følger av tabellen under, er det behov for totalt 40 millioner i økte investeringer på Allanengen skole for at den kan ta imot elever og lærere fra Innlandet skole. Siden Allanengen skole er 101 år gammel førkrigsarkitektur, er risikoen for at faktisk investering kan bli betydelig høyere enn om bygningsmassen hadde vært yngre. Eventuelle myndighetspålagte krav (f.eks. fra Riksantikvaren) kan både gi begrensninger og være kostnadsdrivende.

Følgelig er risikoen at forskjell årlige kapitalkostnader kan bli høyere enn NOK 1,6 millioner (forskjell 26,6 og 25,0 mellom konsept 1 og 2 som vises nederst i tabell under). Merk at den type negativ overraskelser knyttet til overskridelser i investeringer ikke kan komme ved å beholde Innlandet skole siden vedlikeholdsetterslepet på den skolen er ubetydelig (kun NOK 2,9 millioner som følger av tabell under) og minst av alle grunnskolene.

Det er også grunn til å tro at etterslepet på Innlandet skole er mindre enn hva saksframlegget legger til grunn siden tallet er fra 2016, og det siden den gang er gjort betydelig oppgradering både innen- og utendørs ved skolen.

Tabell 2:

7 I saksframlegg fra rådmannen gjøres det ikke en direkte sammenligning av drifts- og finansieringskostnadene for konseptene hensyntatt kapitalkostnadene. På bakgrunn av tall hentet fra saksframlegg er denne sammenligningen gjort i tabellen under.

Som vist er differansen i samlede driftskostnader for grunnskolene hensyntatt kapitalkostnader, ved å legge ned versus å beholde Innlandet skole, kun NOK 2,2 millioner per år. Overskridelser i de utløste investeringene på Allanengen skole vil ytterligere spise opp en allerede liten forskjell. Besparelsen er kun NOK 1,0 million, eller er beskjedne 0,6%, om besparelser i administrasjon tas ut allerede i dag og uten noen som helst nedleggelse av skolen.

Tabell 3:

I tillegg er antatt NOK 0,5 million i skysskostnad for elevene på Innlandet skole undervurdert siden den forutsetter at kun 70 % (84 av dagens 121 elever) har behov for skyss.

På toppen av dette hensyntar ikke de økonomiske beregningene i saksframlegget, kostnader for å tilpasse trafikksituasjonen og løse behovet for et allerede knapt uteareal ved Allanengen skole. Kostnader med å drifte Innlandet skole som nærmiljøanlegg er heller ikke hensyntatt.

Oppsummert viser dette at en antatt marginal besparelser fort kan utløse at nedleggelse av Innlandet skole blir et økonomisk tapsprosjekt. Dette når en kun ser på drift, investeringer og finansieringskostnader.

Svekket skatte- og avgiftsinntekter til kommunen som følge av nedleggelse av service- og butikktilbud samt at familier og bedrifter velger å flytte ut av bydelen og kommunen, kommer på toppen av dette.

Fleksibilitet Fra saksframlegget;

S. 20: Dagens skolestruktur er sårbar i forhold til endringer i befolkningens bosettingsmønster.

8 Befolkningsframskrivingene peker på fortsatt nedgang totalt sett, men det kan uavhengig av det bli vekst i noen områder. Vi vet ikke hvor ny boligbygging vil skje og hvor barnefamiliene vil bosette seg i framtiden.

SSB gir befolkningsframskrivinger på kommune som laveste nivå. I utredningen er det gjort vurderinger av reguleringsplaner, tilgjengelige tomter og trender. Ut i fra dette konkluderes det med at man antar at nedgang i elevtall vil fordele seg jevnt i kommunen. I 2016 var vurderingen at man antok at veksten ville fordele seg jevnt i kommunen. Mange av høringsuttalelsene var uenige i dette.

S. 21: Fra skoleåret 2016/17 til skoleåret 2020/2021 er nedgangen for barneskolene i Kristiansund på totalt 155 elever. I den perioden er det kun Dale og Innlandet som har hatt en oppgang i elevtall.

Svar;

Dersom det er ønskelig at bydel Innlandet skal ha en blandet bosetting, der barnefamilier er en viktig del av det, forutsetter det et godt oppvekstmiljø i bydelen. Dette er et spesielt viktig poeng om man ser det opp mot kommunens areal- og samfunnsplan, der attraktivitet, fortetting og utvikling av et sterkt bysentrum er vesentlige punkter. Innlandet skole har en kapasitet på 175 barn per i dag, det vil si at vi kan ta imot en økning i elevtallet slik skolen står uten ytterligere investeringer. Innlandet er en attraktiv bydel for barnefamilier, spesielt med tanke på tilbakeflyttere som ønsker et bo- og oppvekstmiljø der barna kan gå mellom skole, lekeplass og hjem, samtidig som det er sentrumsnært med det tjenestetilbudet som finnes der.

Det største hinderet for barnefamilier er i dag boenhetene. Det er en jevn utskiftning av befolkningen i bydelen, og med nye leilighetskompleks som Port Arthur m.v., vil det bli mer attraktivt for eldre å flytte ut av hus og over i leilighet, noe som igjen vil fristille egnede boliger for barnefamilier.

Innlandet har en rekke kommunale boliger som per i dag står ledige. Bydelen har både rom og ønske om å ta imot flere familier her. Nylig måtte en familie med elleve barn flyttes ut av bydelen, til tross for at de ønsket å bli værende her. Dersom kommunen mener noe med å sikre gode oppvekstmiljø for alle barn, bør det i det minste være en overordnet tanke rundt dem kommunen selv skal huse.

Helt konkret er vi også gjort kjent med et større lokaleid konsern med mange arbeidsplasser som ønsker å etablere sitt hovedkontor i bydelen, nettopp med tanke på den effekten et så kompakt bo-, arbeids- og oppvekstmiljø vil ha på rekrutteringen av deres tilflyttende nyansatte. Dersom skolen legges ned, vil ikke dette rekrutteringsfortrinnet ligge her, og firmaet ser da på muligheten for istedet å legge kontoret til en av våre nabokommuner.

Fra saksframlegget;

S. 21: Forskrift om skolekretsgrenser er oppdatert i 2019 og tar høyde for vedtatt konsept. Forskrift legger til rette for såkalte fleksible skolekretsgrenser, men det viser seg vanskelig å praktisere disse. Grunnen til det er at Opplæringsloven gir den enkelte elev rett til å gå på sin nærskole.

9 Et eventuelt vedtak av konsept 1 vil bety at Forskrift om skolekretsgrenser i Kristiansund må endres og behandles på nytt.

Forvaltningslovens kap. VII om forskrifter kommer derfor til anvendelse for endringen av forskrift om skolekretsgrenser. Det betyr at berørte institusjoner og organisasjoner må få uttale seg før forskrift vedtas, endres eller oppheves, bl.a. foreldrerådet eller samarbeidsutvalget ved de enkelte skolene i kommunen. Det kan også gjelde andre dersom det er nødvendig for å få saken allsidig opplyst.

I samme rundskriv står det at kommunen kan velge mellom to fremgangsmåter. Nedleggelse og forskriftsendring som to separate saker eller nedleggelse og forskriftsendring i en og samme sak.

Rådmannen har valgt førstnevnte fremgangsmåte. Dvs. at forskriftsendring vil komme som sak etter ev. nytt vedtak om skolestruktur.

Svar;

Vi har den senere tiden lest og hørt innspill fra foreldre i andre bydeler som er bekymret for situasjonen knyttet til sin nærskole og sine barn. For vår del følger vi spesielt med på innspillene fra foreldre som per i dag sogner til Dalabrekka skole.

Som det står i saksframlegget gir Opplæringsloven den enkelte elev en lovfestet rett til å gå på sin nærskole. Ettersom endring av skolekretsgrenser skal saksbehandles og gjennomgå en faktisk høringsprosess først i etterkant av skolestruktursaken, risikerer vi å stå igjen med en situasjon der større deler av får Allanengen som nærskole. Dette dreier seg om en potensielt stor elevmasse, og en forflytting av disse vil både påvirke nødvendig dimensjonering av ny skole på Goma, og kapasiteten til Allanengen skole. Sistnevnte vil ikke ha rom for å ta imot disse dersom Innlandet skole alt er nedlagt og våre elever overflyttet.

Imidlertid ved å opprettholde Innlandet skole sikres en nødvendig fleksibilitet i skolestrukturen, gjennom å opprettholde en viss kapasitet i Allanengen skole, samtidig som vi har mulighet til å ta imot opptil 50 flere elever ut i fra dagens elevtall.

Areal og bygninger Fra saksframlegget;

S. 21: Det foreligger en omfattende kartlegging av kapasitet, nøkkeltall, utvidelsesmuligheter, reguleringsforhold, vedlikeholdsetterslep m.m. ved dagens skolebygninger i utredningen.

Svar;

Tomtearealet til Innlandet skole er på omlag 6,2 mål, og vi er den skolen med minst vedlikeholdsetterslep i dag. Dimensjonert elevtall for skolen er 175 som den står i dag. Slik vi leser utredningen, er det dessuten mulig å gjøre tilbygg og påbygg med en etasje uten større utfordringer mht. reguleringsbestemmelsene. Det er dermed utvidelsesmuligheter for bygningsmassen slik at den kan ta det elevtallet som følger av kjente utbyggingsplaner på Innlandet. Fortetting av bebyggelsen på Innlandet er også et av de områdene som kommer frem i

10 kommunens arealplan, som nylig var ute til høring. Med en opprettholdelse av Innlandet skole vil en slik vekst kunne ivaretas på lang sikt.

Skoleskyss Fra saksframlegget;

S. 22: Dagens struktur innebærer at ca 10 % av elevene har skoleskyss. Dette vil øke med endringer i skolestruktur. Høringsuttalelsene peker på folkehelseaspektet og at andel som må ha skoleskyss ikke bør økes som følge av endringene i skolestruktur. Det pekes også spesifikt på Sørsundbroa som farlig skolevei.

Rådmannen deler synet om at skoleskyss på bakgrunn av avstand eller utrygg skolevei ikke er et gode eller et ønske. Det er likevel slik, at man i en mellomstor by med noe spredt befolkning og relativt få elever ikke kan få til en skolestruktur der alle kan gå eller sykle til skolen. Det har vi heller ikke i dag.

Svar;

At Kristiansund totalt sett har en noe spredt befolkning stemmer om man inkluderer Freiøya og arealet der. Men om man ser befolkningen i selve bykjernen og tilstøtende bydeler er dette uriktig. Å legge opp til behov for skoleskyss når man i dag har en godt fungerende skole innen gangavstand i en bydel i vekst, er ikke bare uhensiktsmessig, det vitner om manglende forståelse for hva en skole er i et velfungerende lokalsamfunn.

Videre legges det opp til kun 70 % dekning av skoleskyss. Det vil si at barna i mellomtrinnet må ferdes til fots eller på sykkel over det som karakteriseres som en av fylkest farligste skoleveier. Dette vil igjen føre til at foreldre kjører sine barn til skolen, noe som da vil forverre situasjonen ved Allanengen skole, der det er store trafikale utfordringer rundt skolen allerede. Logistikken ved dette alene vil utgjøre store kostnader i det totale samfunnsregnskapet, for ikke å snakke om at det vil utgjøre en forverring miljømessig.

Det er helt uaktuelt for vår del å snakke om mindre enn 100 % skoleskyss for alle barn ved skolen. Det vil igjen gi en økt kostnad for kommunen, noe som vil korte ned besparelsen ved en nedlegging, slik den er beregnet i dag. Vi vil også gjøre oppmerksom på at denne saken ikke ble sendt fylkeskommunen for innspill før den ble fremlagt, selv om de er en naturlig høringsinstans i alle saker knyttet til skoleskyss.

Nærmiljø/lokalsamfunn Fra saksframlegget;

S. 22: Utredningen peker på at skolene har en viktig rolle som møteplass i sitt nærmiljø/lokalsamfunn. Dette støttes av høringsuttalelsene. De fleste høringsuttalelsene peker på at nærmiljøet vil tape på at skolene blir nedlagt. Dette gjelder alle de foreslåtte nedleggelsene, men spesielt er dette fremtredende i forhold til Innlandet. Det er også høringsuttalelser som peker på at nye skoler vil kunne bli et vel så viktig aktivum i lokalsamfunnet som de eksisterende. For eksempel ny skole for Rensvik/Bjerkelund hvis den legges i tilknytning til området gamle rådhus/Omsundet.

11 Rådmannen har forståelse for at endringer vil medføre endringer for lokalsamfunn. Ved å ta utgangspunkt i konsept 1 fra utredningen, vil der fem av dagens skoler bli lagt ned. Alle fem representerer en viktig møteplass for foreldre og elever.

Svar;

Å argumentere med at alle fem skolenedleggelser vil medføre endringer for lokalsamfunn, for slik å rettferdiggjøre nedleggelse av Innlandet skole gjør ikke saken bedre.

Vi er enig i at nærskolen representerer en viktig møteplass for hele lokalsamfunnet vårt. Det er dessuten den eneste møteplassen av sitt slag i vår bydel. Våre elever vil ikke gå til en bedre løsning med ny skole og tilrettelagt infrastruktur. De vil tvert imot gå fra en velfungerende og samfunnsøkonomisk lønnsom skole til en løsning som vil legge opp til et større befolkningsskifte i bydelen. Dersom dette er en villet utvikling fra kommunen, kommer det dårlig frem i alle andre plandokumenter, der det legges opp til at Innlandet skal være en attraktiv bydel også for familier i årene fremover.

Innlandet jobbet hardt og lenge for å få etablert både bro og ny skole i 1963. Dette medførte et samhold og en forankring i nærmiljøet her som bydelen bærer preg av fortsatt, og som er med på å skape et engasjert og aktivt lokalsamfunn. Skolen er helt sentral i denne sammenheng, og sikrer at befolkningen føler et sterkt eierskap til oppvekstmiljøet og et felles ansvar for alle ungene som bor her. En nedlegging og flytting av elevene vil i verste fall pulverisere denne forankringen. Men mer sannsynlig vil den føre til at vi finner nye løsninger for å beholde et skoletilbud på øya. Dette er ikke ønskelig fra vår side, vi ønsker å opprettholde en god, offentlig skole, og vil derfor jobbe for å legge frem gode og samfunnsøkonomisk bærekraftige løsninger for dette. Ettersom nærmiljøaspektet er svært godt redegjort for både i forrige høringsrunde og i møter med politisk nivå, vil vi ikke gå nærmere inn på dette her.

Trafikk Fra saksframlegget;

S. 23: Trafikk og sikker ferdsel og adkomst både for bil, buss, gående og syklende er vurdert i oppdatert utredning. Mange av høringsuttalelsene kom også inn på trafikk. Kommunalteknikk peker i sin høringsuttalelse på at det også i dagens struktur er utfordringer ved mange av skolene. Dette bemerkes også i andre høringsuttalelser. Disse utfordringene vil være lik uavhengig av skolestruktur. Det pekes i tillegg på aspekter knyttet til de foreslåtte endringene. Det vises til at Sørsundbroa er farlig skolevei. Dette er det tatt høyde for i utredningen der det foreslås skoleskyss til alle elevene på vinteren og de minste barna hele året. Dette vil imidlertid også ha betydning for trafikksituasjonen på Allanengen som allerede i dag har utfordringer med hente- og bringesituasjonen.

De utfordringene som er i eksisterende skoler, vil være der uavhengig av valg av endringer i skolestruktur. Selv om utfordringene er reelle nok, har de da ikke direkte innvirkning på valg av skolestruktur. Unntaket her er Allanengen som ved nedleggelse av Innlandet skole vil få ytterligere utfordringer knyttet til trafikksituasjonen. Her er det muligheter for å regulere trafikken i gatene rundt skolen slik at situasjonen blir forsvarlig. Det er også verdt å merke seg at det det er foreldre som står for det meste av trafikken og trafikkfarlige situasjoner rundt skolene våre.

12 Trygg skolevei er viktig, først og fremst av sikkerhetshensyn. I tillegg vil trygge skoleveier oppfordre til at flere kan gå eller sykle til skolen. I de tilfeller at skoleveien ikke anses som trygg, vil elevene få rett til å få dekkes skoleskyss grunnet særlig farlig skolevei.

Svar;

Vi viser her til punktet over om skoleskyss, og gjentar at Opplæringslovens § 7 sier at elever har rett til skoleskyss når skoleveien blir lang, er særlig farlig, eller vanskelig. I vårt tilfelle er det spesielt de to siste punktene som gjør seg gjeldende, og mindre enn 100 % skoleskyss vil i alle tilfeller være helt uakseptabelt.

Miljø Fra saksframlegget;

S. 23: Miljø er spesifikt vurdert i oppdatert utredning. Innspill fra høringsrunden på dette punktet er også omfattende.

Flere av høringsinnspillene peker på det fysiske miljøet. Det vises bl.a. til at lærernes arbeidsarealer ikke oppfyller gjeldende krav ved flere av skolene. Det understrekes også at elevenes arbeidsmiljø bør sikres med universell utforming, teknisk standard, gode uteområder m.m.

S. 24: Uteområdene kommenteres spesielt i flere av høringsuttalelsene og det stilles spesielt spørsmål om uteområdene til Allanengen skole er tilstrekkelige til å ta imot ytterligere 100-130 elever. Uteområdet på Allanengen er relativt lite, slik det ofte er på sentrumsskoler i byene. Dette må kompenseres gjennom kvalitet på uteområdet. Elevtallet vil heller ikke bli større enn 350 elever.

Rådmannen har ingen holdepunkter for å hevde at fagmiljøene våre i dag er for små.

Svar;

Vi stiller spørsmål både rundt uteområder og inneareal ved Allanengen skole, og hvordan dette skal kunne ivaretas på en forsvarlig måte ved overflytting av en så stor elevmasse. Å kompensere plass med kvalitet på Allanengen oppleves urimelig, all den tid Innlandet skole har opparbeidet seg et svært godt uteområde ved egen skole, og har en tilstrekkelig og godt vedlikeholdt bygningsmasse til å ivareta gode arbeidsmiljø for både elever og ansatte også med økning i elevtallet. Utover dette vil vi påpeke at større fagmiljøer i en by med korte avstander til hverandres skoler gir et mulighetsrom uten at alle må samles på samme skole.

13 Fra saksframlegget;

S. 25: Oppsummert kommer konsept 1 og 2 likt ut i rådmannens vurdering. Begge konseptene vurderes bedre enn nullalternativet.

S. 26: Rådmannen anbefalte konsept 2 (vedtatt konsept) i 2016. Endret anbefaling kommer på bakgrunn av de endringene som har skjedd og som vi ser foran oss i befolkningsprognoser og reduksjon i rammeoverføringer.

Svar;

Utredningen var først og fremst en utredning med fokus på skolen, skolestrukturen og skolens funksjon i samfunnet, og belyste ikke alle samfunnsmessige konsekvenser en endring i skolestrukturen kan få. Vi vil derfor avslutningsvis gå nærmere inn på innspill til videre prosess og mulighetene en opprettholdelse og utvikling av Innlandet skole kan gi.

Innspill til videre prosess

Samfunnsregnskap

Vekstpotensialet Til tross for nedslående prognoser fra SSB er næringslivet i Kristiansund i full vekst etter en svært negativ periode. Vi opplever en økning både i aktivitet, kompleksitet og omfang, med flere og mer varierte arbeidsplasser i tiden fremover. Spesielt etableringen av Campus Kristiansund, flytting av fylkeskommunale arbeidsplasser, en fortsatt aktivitet ved sykehuset, satsing innen marin sektor og en økt aktivitet i øvrig næringsliv bygger opp under dette.

Et interessant og svært aktuelt eksempel er tidligere nevnte konsern, som ønsker å etablere seg her i bydelen med nytt hovedkontor og flere nye arbeidsplasser. Et komplett oppvekst-, bo-, og arbeidsmiljø på Innlandet vil, ifølge eier, bidra til å styrke rekrutteringen til selskapet. Nærskolen blir dermed en viktig del av innsalget for å sikre nødvendig tilflytting til byen. Det viser også at Innlandet er en bydel i vekst, både mtp. næringsutvikling og bosetting.

Også innen kulturlivet ser vi et forsterket mangfold gjennom etableringen av en rekke nye idrettsanlegg og fritidsaktiviteter for barn og unge. Vi ser også en profesjonalisering innen kulturfeltet, blant annet gjennom etableringen av Kulturfabrikken, samt nytt kulturhus med bibliotek, kulturskole, opera og museum midt i Kristiansund sentrum.

Alt dette virker inn på attraktiviteten til et bo- og arbeidsmarked, og bidrar til å snu trenden og sikre økt tilflytting over tid. Med dette i mente, er det viktig å ikke planlegge for kort fremover i tid, men å tenke både smart og klokt, og tørre å være både varm og modig med tanke på hva slags oppvekstmiljø vi skal tilby barnefamilier i årene som kommer.

14 Nærmiljøeffekten En sterk nærskole kan bidra til økt verdiskaping i samspill med nærmiljøet, dette ser vi gjentatte ganger med Innlandet skole. Det at vi opplever et eierskap og en tilknytning til skolen, gjør at vi som lokalsamfunn ønsker å bidra til samskape med kommunen, og være en aktiv del av oppvekstmiljøet til barna våre. Spesielt gjør dette seg gjeldende gjennom all den dugnadsinnsats og det økonomiske bidraget som foreldre og lokalt næringsliv har fremskaffet gjennom de siste årene. Det gjør at vi bygger en møteplass ikke bare som skole, men som treffpunkt for både ung og gammel i vår bydel. Dette er noe vi ønsker å videreutvikle gjennom å ta i bruk anlegget også på kveldstid til meraktivitet, noe som igjen kan gi økt økonomisk ramme for skolen.

I en diskusjon som denne er det også viktig å huske at vi ikke bare skal snakker om å få flere tilflyttere, vi skal også forhindre fraflytting - vi skal bygge sterkere blilyst. De beste ambassadørene våre er foreldrene, men det forutsetter eierskap og tilknytning, og da er det viktig at vi som gruppe også opplever å bli hørt og å få være en del av løsningen.

Sparetiltak

Administrasjon og ledelse Det ligger et uforløst potensiale i et tettere samarbeid innen administrasjon og ledelse. Tatt i betraktning at dette ikke ble gjennomført som vedtatt, men at vi snarere fikk styrket staben med en inspektørstilling, bør det ligge et økonomisk innsparingspotensiale her.

Driftskostnader Det er ikke gjort beregninger på kostnadsbesparelser innen f.eks. ENØK-tiltak eller lignende for skolen. Innlandet skole er relativt rimelig i drift som den er, men det vil alltid være rom for forbedring ved å ta i bruk ny teknologi og smarte systemer. Men de største besparelsene vil likevel gjøre seg gjeldende om man i tillegg ser for seg en ny og utvidet bruk av bygningsmassen, og det er siste punkt i innspillet vårt; planleggingen og etableringen av Innlandet oppveksttun.

Utviklingstiltak

Innlandet oppveksttun - en mulighetsstudie

Skolestrukturen i ​Fremtidens Kristiansund må være tilpasset endringer i elevtall sett i et 30-50 års perspektiv. Det betyr at vi må være nysgjerrig på fleksible løsninger som fortsatt ivaretar skolen som nærmiljøsenter. Som et svar på dette har foreldregruppa ved Innlandet skole sett nærmere på spesielt et konsept som viser seg å kunne gi både besparelser og rom for faglig utvikling; oppveksttun. Et oppveksttun innebærer kort fortalt en samlokalisering av skole og barnehage, med felles bruk av området, bygningsmassen og et tettere oppvekstfaglig samarbeid.

I Bergen er det i dag 7 skoler som er organisert som oppveksttun, med varianter fra barne- og ungdomsskole og barnehage (Nattland), til kun ungdomsskole og barnehage (Gimle og Hop), eller barneskole og barnehage (Løvås, Møhlenpris, Sælen og Lyshovden). I samtale med ulike ledere innen Bergensskolen, fremstår oppveksttun som en fornuftig og fremtidsrettet løsning, der

15 man oppnår en økonomisk og faglig fordel, samtidig som man unngår å legge ned et viktig bydelstilbud.

I vårt tilfelle er vi interessert i å se nærmere på kombinasjonen barneskole, SFO og barnehage, med en mulig samlokalisering av Innlandet skole og Heinsa barnehage. Med en slik modell mener vi at vi vil styrke både skole og barnehage økonomisk og faglig, forutsatt at dette gjøres i tett samspill mellom institusjonene og ikke minst de ansatte.

Innlandet skole kan med enkle grep romme barnehagen, dersom det skulle bli aktuelt. Skolen har kapasitet på 175 elever, mens dagens elevtall er 120. Barnehagen har kapasitet på 54 barn, og har i dag venteliste. En samlokalisering vil kunne gi rom for begge funksjoner, samtidig som det vil gi en fleksibilitet, gjennom at man i perioder med mindre elevtall kan øke kapasiteten til barnehagen. Robustheten i samlet bemanning vil bli større enn dagens modell. Dette vil i sin tur styrke kommuneøkonomien, ettersom man får inn mer foreldrebetaling i barnehagen. Det er venteliste i Heinsa barnehage i dag. Når elevtallet vokser, er det mulig å planlegge tilbygg eller påbygg, noe reguleringsbestemmelsene på området gir rom for gjennom en byggesak.

En slik samlokalisering vil også gi grobunn for økt bruk av anlegget og bygningsmassen utover åpningstid, gjennom å se nærmere på konsept som fritidsskole (drevet av foreldre på kveld og helg), utvidet SFO, kulturskoleundervisning, idrettsaktiviteter, m.v. Vi vil også kunne bygge opp om et tilbud til den øvrige befolkningen, slik som ulike seniortilbud og voksenopplæring.

I en fremtidig skolestruktur som ønsker økonomisk fleksibilitet og forutsigbarhet bør dette utredes. Vi håper kommunens ledelse ser mulighetsrommet, og ser frem til å bidra til et fortsatt godt oppvekstmiljø i Kristiansund.

16