Kirkelig Fellesråd I Hver Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kirkelig Fellesråd I Hver Kommune KRISTIANSUND KIRKELIGE FELLESRÅD FORSLAG BUDSJETT 2019 ØKONOMIPLAN 2019-2022 FREI MENIGHET KRISTIANSUND MENIGHET NORDLANDET MENIGHET GRAVSTEDENE 1. Innledning .................................................................................................................................. 2 2. Budsjettprosess .......................................................................................................................... 3 3. Oppbygging av budsjett og økonomiplandokumentet ........................................................... 3 4. Kristiansund kirkelige fellesråd ............................................................................................... 4 5. Organisasjonsutvikling ............................................................................................................. 4 6. Styringssystemer ........................................................................................................................ 5 7. Rammebetingelser for Kristiansund kirkelige fellesråd ........................................................ 6 8. Virksomheten ............................................................................................................................. 7 8.1 Fellesrådets administrasjon ................................................................................................................. 7 8.2 Gravstedene/Krematoriet .................................................................................................................... 8 8.3 Kristiansund menighet .......................................................................................................................... 8 8.4 Nordlandet menighet ..................................................................................................................................... 10 8.5 Frei menighet ................................................................................................................................................ 10 8.6 Trosopplæring ungdom ............................................................................................................................. 11 8.7 Trosopplæring Kristiansund menighet ................................................................................................ 11 8.8 Trosopplæring Nordlandet menighet ................................................................................................... 11 8.9 Trosopplæring Frei menighet .................................................................................................................. 11 8.10 Oversikt over ulike aktiviteter i de tre menighetene: .......................................................... 11 8.11 Ytre Nordmøre prosti.................................................................................................................................. 11 8.12 Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival ......................................................................................... 12 8.13 Politisk styring ............................................................................................................................................. 12 8.14 Ressursinnsats – stillinger – finansiering ............................................................................................... 13 9. Organisasjonskart- ansvarsområder ..................................................................................... 14 10. Budsjettskjema for driftsbudsjett .......................................................................................... 16 11. Budsjett store vedlikehold ...................................................................................................... 17 1 1. Innledning Kristiansund kirkelige fellesråd sitt budsjett og økonomiplan er et politisk styringsdokument. Budsjettet omfatter hele Fellesrådets virksomhet og gir oversikt over forventede inntekter og utgifter. Økonomiplanen går over en fireårsperiode og er et retningsgivende dokument for kostnader og prioriterte oppgaver i planperioden. Kristiansund kirkelige fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av menighetene i kommunen, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Den norske kirke yter følgende tjenester til befolkningen; kirkelige handlinger, slik som vielser, dåp, konfirmasjonsundervisning, konfirmasjon, forrette i begravelser, gudstjenester, sjelesorg, annen oppsøkende virksomhet og konsertvirksomhet. I tillegg er kirkehusene i aktiv bruk hele året både av barn, ungdom og eldre. Alle kommunens innbyggere er av naturlige årsaker brukere av de tjenestene som utføres i kirkene og på kirkegårdene. I budsjettet er det lagt inn de behov som er kommet fra menighetene og ansatte. Deres innspill er slik de ser det i forhold til at organisasjonen skal kunne fungere i forhold til loverk, forskrifter, og planverk. 2 2. Budsjettprosess Desember Formannskap og Bystyret behandler Januar utarbeider budsjettet for og vedtar detaljert kommunen og budsjett 2019 rammebevilgning til Fellesrådets budsjett for planperioden. Oktober Juni Fellesrådet behandler budsjett-utkast og Oppstart budsjett oversender til og økonimiplan kommunen sitt 2018 ønskebudsjett Oktober Innspill fra menigheter, gravsted og ansatte Kirkevergen legger frem forslag til budsjett og økonomiplan i balanse for Fellesrådet. Fellesrådet vedtar et endelig budsjett for kommende år, og for økonomiplanperioden. 3. Oppbygging av budsjett og økonomiplandokumentet I henhold til budsjett og regnskapsforskrifter har Fellesrådet frihet til å bestemme budsjettet sin utforming og innhold. Det nivået fellesrådet vedtar budsjettet på kan kun endres av Fellesrådet selv. Det er Fellesrådet selv som fastsetter inntektsrammer og vedtar prioriteringer. Økonomireglementet og delegasjonsreglementet definerer myndigheten daglig leder/kirkeverge har i forhold til omprioriteringer. Betalingssatser for tjenester er en del av inntektene. Det er kommunen som vedtar betalingssatser som angår gravferdsforvaltningen. I tillegg til kommunens rammebevilgning kommer øremerkede statstilskudd til trosopplæring, diakoni og kateketstillinger. 3 4. Kristiansund kirkelige fellesråd Det er et kirkelig fellesråd i hver kommune. Kristiansund kirkelige fellesråd er delt opp i ulike ansvarsområder, Frei menighet, Nordlandet menighet, Kristiansund menighet, Gravstedene, Fellesrådet og de ulike Trosopplæringsområdene fordelt på hver menighet og for ungdom. 5. Organisasjonsutvikling Stortinget gjorde endringer i Grunnloven 21. mai 2012, hvor Den norske kirke fikk en endret relasjon til Staten. Kirkeloven ble samtidig endret. Den norske kirke står overfor spennende organisasjonsmessige utfordringer og muligheter. Det skal nå være en ny høringsrunde på hvordan kirken i fremtiden skal være organisert, med høringsfrist i desember 2018. Stortinget har vedtatt en kommunereform, hvor målet er å få større og mer robuste kommuner. Den nasjonale kommunestrukturen ble vedtatt i juni 2017. Det ble ingen endringer for Kristiansund kommune. Kristiansund kirkelige fellesråd ønsker å etablere samarbeidsprosjekt med kommunene og kirkelig fellesråd på Ytre Nordmøre for å finne frem til felles samarbeid om etablering av nye strukturer, ordninger og tjenester for Den norske kirke. Kristiansund kirkelige fellesrådet har arbeidet med et omorganiseringsprosjekt, hvor en har som vedtatt at Den norske kirke i Kristiansund får felles kontoradresse og at alle ressurser nyttes mer på tvers av menighetsgrenser. Dette er nå gjort i samarbeider med kommunen, og fra og med 01.02.2019 vil det bli en felles kontoradresse på Kongens Plass 5. 4 6. Styringssystemer Fellesrådet sitt styringssystem fastsetter overordnede strategier, mål og tiltak for å nå målene. Styringssystemene er organisert slik at fellesrådet kan etterprøve utført arbeid, og bidrar til å synliggjøre endringsbehov. Visjon Langsiktige mål og strategier Fellesrådets og menighetenes mål i sine ulike ansvarsområder Handlingsprogram Budsjett og Økonomiplan Rapportering Ledelse Mål og resultatstyring Verktøy Fellesrådets interne systemer og rutiner som skal sikre god og forsvarlig drift og utvikling av virksomheten Visjon: Den norske kirke − en evangelisk-luthersk folkekirke: Mer himmel på jord Langsiktige mål og Hovedmålet er at Den norske kirke skal ha de beste muligheter for å gi folk de tjenester og det budskap kirken står for. strategier: Kirken i Kristiansund ønsker å møte publikum med et aktivt og serviceinnstilt personale. En ønsker å ha åpne menigheter hvor alle kan føle seg hjemme. En vil legge mer vekt på å bruke ressurser på barne- og ungdomsarbeid, både for å gi denne gruppen tilhørighet til menigheten og fordi dette er en oppfølging av menighetenes trosopplæringsplaner. Kirken ønsker også å ta sin del av det forebyggende arbeid blant byens barn og unge. En ønsker å bygge opp de diakonale tjenester og gi omsorg og nærhet fra kirken for dem som trenger og ønsker det. Det er et mål at det bør være tilgjengelige gravplasser i hver av bydelene. Nordlandet gravsted har for få gravplasser til kistegraver. Det bør arbeides fram planer for løsninger for dette behovet. Gomalandet gravsted blir berørt av reguleringsplanen i Vågen, og det er behov for midler til opprusting av denne kirkegården. Ved vern av gamle gravsteder må en se dette i forhold til de lover og forskrifter som gjelder. Vedlikehold av gravstedene bør være av høy kvalitet, og framstå slik at publikum får en følelse av ro og verdighet 5 Publikums møte med betjeningen bør
Recommended publications
  • Stranda Kommune 2020
    Stranda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Stranda 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • New Records of the Rare Gastropods Erato Voluta and Simnia Patula, and First Record of Simnia Hiscocki from Norway
    Fauna norvegica 2017 Vol. 37: 20-24. Short communication New records of the rare gastropods Erato voluta and Simnia patula, and first record of Simnia hiscocki from Norway Jon-Arne Sneli1 and Torkild Bakken2 Sneli J-A, and Bakken T. 2017. New records of the rare gastropods Erato voluta and Simnia patula, and first record of Simnia hiscocki from Norway. Fauna norvegica 37: 20-24. New records of rare gastropod species are reported. A live specimen of Erato voluta (Gastropoda: Triviidae), a species considered to have a far more southern distribution, has been found from outside the Trondheimsfjord. The specimen was sampled from a gravel habitat with Modiolus shells at 49–94 m depth, and was found among compound ascidians, its typical food resource. Live specimens of Simnia patula (Caenogastropoda: Ovulidae) have during the later years repeatedly been observed on locations on the coast of central Norway, which is documented by in situ observations. In Egersund on the southwest coast of Norway a specimen of Simnia hiscocki was in March 2017 observed for the first time from Norwegian waters, a species earlier only found on the south-west coast of England. Also this was documented by pictures and in situ observations. The specimen of Simnia hiscocki was for the first time found on the octocoral Swiftia pallida. doi: 10.5324/fn.v37i0.2160. Received: 2016-12-01. Accepted: 2017-09-20. Published online: 2017-10-26. ISSN: 1891-5396 (electronic). Keywords: Gastropoda, Ovulidae, Triviidae, Erato voluta, Simnia hiscocki, Simnia patula, Xandarovula patula, distribution, morphology. 1. NTNU Norwegian University of Science and Technology, Department of Biology, NO-7491 Trondheim, Norway.
    [Show full text]
  • ÅRBOK for Nordmøre Museum 1998
    ÅRBOK FOR nordmøre museum 1998 Utgitt av Nordmøre Museum KRISTIANSUND 1998 INNHOLD Side Svendsen, Sverre J. Forord 5 Ør tbye, Odd Kjell Kirkelandet kirke 6 Anda, Einar Hvordan så Nordmøre ut for de første 13 nordmøringene? Sogge, Audhild Kvinnebunaden på Nordmøre • 18 Jacobsen, Signy Musea i Møre og Romsdal 34 Landsem, Gurli Rindal Bygdemusem 41 Svendsen, Sverre J. «Gammelguten». Et tidlig kapittel i 48 Nordmøres motorbåthistorie Glimt fra aktiviteter/begivenheter ved Nordmøre Museum 1998 68 Utgitt av: Nordmøre Museum, Kristiansund, 1998 Årsmelding 1997 80 Redaksjon: Årsregnskap 1997, Nordmøre Museum og Milnbrygga 94 Sverre J. Svendsen (Ansv. red) Marit Holme Mehlum, (Hovedred.) Mellemværftet, årsregnskap og årsmelding 1997 100 Stein Bach (Bildered.) Medarbeidere i Årbok for Nordmøre Museum 1998 108 Redaksjonens adresse: Nordmøre Museum, Knudtzondalen, 6500 Kristiansund N. Tlf. 71 67 15 78. Fax 71 67 13 84 E-post adr.: [email protected] Grafisk produksjon: Holm Trykk AS, Kristiansund Forsidebilde: Blikkenslager Edvard Fladseth lodder fiskekasser på Hjelkrembrygga. Foto: Marit H. Mehlum. 2 3 FORORD I år gir Nordmøre Museum for første gang ut en egen temabok i til- legg til årboka. H Bakgrunnen for temaboka er at Kristiansund Symfoniorkester fyller H ■ 11 80 år i 1999. I den anledningen har regionkonservator Odd William- H jr 1111111111 11 111111 i sen skrevet Symfoniorkesterets historie. Forfatteren spiller selv kon- trabass og er styreleder i Symfoniorkesteret. Temaheftene vil ikke utgis hvert år, men vil være en mulighet for oss til å trykke større manuskripter enkelte år når slike foreligger. Årets årbok har ellers et variert innhold, og vil avspeile endel av museets aktiviteter gjennom året.
    [Show full text]
  • Cruise Norway Manual 2019/2020
    Bacalhau da Noruega. Photo: Odd Inge Teige Håholmen. Photo: Classic Norway Opera in Kristiansund. Photo: Ken Alvin Jenssen late 1800s. See a blacksmith at work and visit the Kristiansund – the city of Clipfish OTHER ACTIVITIES: nearby museum’s café with its coffee roaster. Approx. Duration: 2 hrs Guided hiking tours or coastal walks 25 min. flat and easy walk from the cruise ship. The Norwegian Clipfish Museum is a large and Deep sea fishing well-preserved wharf dating back to 1749. The Diving at the Atlantic Ocean Road Opera/concert in Festiviteten Opera House wharf was used for the production of clipfish Seal Safari at the Atlantic Ocean Road Duration: 1,5-4 hrs (bacalhau, dried and salted cod), which became Sea Eagle Safari at Smøla Collect a musical souvenir from Kristiansund in important in the development of Kristiansund Visit a salmon farm at Hitra the beautiful opera house, either as an informal from the 18th century and up to the post- Indoor ice skating with Glühwein concert or as a theme cruise with opera/concert war period. A visit here will challenge all your Cruise on the Todal Fjord ticket included. It can all be tailored according senses: see, hear, touch, smell and taste! Nauståfossen waterfall and Svinviks’s arboretum to your wishes and interests (operetta, ballet, classical music, dance). Kristiansund houses «Bacalhau da Noruega» – Listen, look, taste! Selected shore excursions on Smøla Norway’s oldest opera, established in 1928. The Duration: 1 hr and Hitra (see next double page) are also annual Opera Fest Week in February comprises Let’s serve you some stories from our city – the available for ships calling at Kristiansund, around 50 performances and concerts.
    [Show full text]
  • Sail from Dover DAY 9 | Romsdalsmuseet, One of Finnsnes / Senja Norway’S Largest Folk Museums
    Return address Hurtigruten Ltd, Unit 1a, Commonwealth Buildings, Woolwich Church Street, SE18 5NS <T><F><S> <COMPANY> <ADDR1> <ADDR2> <ADDR3> <ADDR4> <ADDR5> <ADDR6> <ADDR7> Cust. ref.:<ACCOUNT_ID> <TOWN> <COUNTY> <Job ref>/<Cell>/<Seq. No> <ZIP> <SSC>/<Bag ID>/<Bag no.>/<MS brake> Notifi cation: We use your information in accordance with our Privacy Policy, updated June 2019. Please see www.hurtigruten.co.uk/practical-information/statement-of-privacy/ New expedition cruises 2021 | 2022 SAIL from save up to 20%* DOVER British Isles | Norway’s Northern Lights | Norway’s Arctic sunshine & Fjords | southern Scandinavia MS MAUD welcome For 127 years, Hurtigruten have been With our unique Science Center pioneers in expedition cruising, from as the beating heart of the ship, the rugged coastline of Norway and our expedition team serve as hosts, the Arctic islands, to the remote lecturers, instructors, companions continent of Antarctica. Our mission and guides as they bring to life is to deliver authentic adventures for breath-taking destinations. the naturally curious. Your health and safety is our I am thrilled to present our series top priority, and we constantly of NEW expedition cruises update our protocols and safety from Dover for 2021/22. Start guidelines, in consultation with your holiday without the stress of the Norwegian Government and a crowded airport, as we embark with local health authorities. from the beautiful cruise terminal Please book with confidence, in Dover, to discover hand-picked and for the latest information, gems on expertly-planned itineraries visit our website. visiting the British Isles, southern We can’t wait to welcome you Scandinavia and the stunning onboard MS Maud.
    [Show full text]
  • Kvernes Vielfalt Mit Biss Ein Spitzenrevier Der Besonderen Art Liegt Nur Wenige Kilome- Ter Südlich Von Der Hafenstadt Kristiansund Entfernt
    Top-Revier Kvernes Vielfalt mit Biss Ein Spitzenrevier der besonderen Art liegt nur wenige Kilome- ter südlich von der Hafenstadt Kristiansund entfernt. Gerade die gewichtigen Lumbs, jenseits der 20-Pfund-Marke, sorgen immer wieder für Aufsehen. Neben kampfstarken Köhlern, lan- gen Lengs und dicken Dorschen bietet das Revier bei Kvernes eine außerordentlich große Artenvielfalt unter Wasser. Von Sebastian Rose (Text & Fotos) Der Bremsnesfjord direkt vor der Anlage ist bekannt für seine großen Lumbs. Traumhafte Abendstimmungen können Sie von der Terrasse aus genießen. 46 www.kutter-und-kueste.de uf der Insel Averøya liegt die Anlage einem guten Bestand an Steinforellen auf Sie. Leihboote der Anlage mit Plottern ausgestattet Kvernes Utleie am überschaubaren Von den beiden kleinen Molenköpfen direkt sind, haben wir auf die Nennung der GPS-Po- A Bremsnesfjord. Von dem kleinen Ha- vor der Anlage können Sie mit Naturködern sitionen verzichtet. Die Plätze sind leicht nach fen direkt vor der Anlage losfahrend, haben Plattfisch, Dorsch und einige andere Fisch- Kartenplotter anzusteuern. Angler vielfältige Möglichkeiten, ihrem Hobby arten überlisten. Wattwürmer lassen sich bei mal so richtig zu frönen. Richtung Süden tref- Ebbe rechts neben den Apartments leicht aus- Gjemnesundbrücke fen mehrere Fjorde in einem großen Becken graben. Neben unserem geliebten Hobby bietet 1 zusammen. Viele Unterwasserberge laden bei die Gegend um Kvernes eine ganze Reihe von Vor der Gjemnesundbrücke im Süden zieht geringen Tiefen zum Angeln mit leichtem Ge- Sehenswürdigkeiten und Naturerlebnissen an, meist ein starker Gezeitenstrom. Im Mittel- rät ein. Richtung Norden schlängelt sich der was auch einen gelungenen Ur- wasser über den tieferen Bereichen ab 70 Me- Bremsnesfjord mit zahlreichen Angelplätzen laub mit der Familie möglich ter werden im Sommer und Herbst sehr große bis zum offenen Nordatlantik.
    [Show full text]
  • Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Smøla, Aure, Tingvoll Og Halsa
    Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa 1. Bakgrunn Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa planlegger sammenslutning til en ny og større kommune fra 1. januar 2020, med Kristiansund som naturlig regionsenter. Målet er å etablere en ny, stor og slagkraftig kommune på Ytre Nordmøre der vi i fellesskap videreutvikler attraktive og gode lokalsamfunn, med stabile, forutsigbare og fremtidsrettede tjenester til beste for den enkelte innbygger og for næringslivet. Det er fire hovedgrunner til å skape den nye kommunen: Bedre og mer helhetlig samfunnsutvikling Den nye kommunen ønsker å ta en tydeligere rolle som samfunnsutvikler, ved å i større grad samle Nordmøres ressurser til beste for regionen. Ved å bygge videre på et godt etablert samarbeid med stor grad av tillit og nære relasjoner vil den nye kommunen samordne krefter for ny vekst, nye arbeidsplasser og ta en klarere strategisk posisjon i regionen. En sterkere påvirkningskraft regionalt og nasjonalt Den nye kommunen vil bli en sterkere aktør og et tydeligere talerør for lokale interesser og utvikling både i Møre og Romsdal, i Midt-Norge og nasjonalt. Realisering av viktige samferdselsprosjekter Den nye kommunen vil bygge videre på tidligere suksesser og jobbe målrettet for å realisere viktige samferdselsforbindelser. Dette er viktig for å utnytte kommunens strategiske posisjon på kysten. Den nye kommunen vil løfte fram gode kollektivløsninger, og styrke etablerte samband for å etablere kommunen som et felles bo- og arbeidsmarked samt redusere avstander til kommunesenteret. Større kommune - større fagmiljø Den nye kommunen får et større fagmiljø både administrativt og i basistjenester. Dette kan gi mindre sårbare tjenester, bedre rekruttering og mer og bredere kompetanse, slik at vi samlet sett får bedre grunnlag for en god tjenesteproduksjon.
    [Show full text]
  • Efta Surveillance Authority
    11.9.2003EN Official Journal of the European Union C 216/3 EUROPEAN ECONOMIC AREA EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY STATE AID (SAM 030.95010 — Norway) (2003/C 216/03) EFTA Surveillance Authority notice pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement, to other EFTA States, EU Member States and interested parties regarding proposed state aid in the form of regionally differentiated social security contributions and direct transport (State aid SAM 030.95010) By means of Decision No 141/03/COL of 16 July 2003, the EFTA Surveillance Authority initiated proceedings pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement. The Norwegian Government has been informed by means of a copy of the decision. I. FACTS By letter from the Mission of Norway to the European Union dated 10 June 2003 (Doc. No 03-3707 A), forwarding a letter from the Ministry of Finance dated 5 June 2003, both received 1. Notification and registered by the Authority on 11 June 2003, the By letter from the Mission of Norway to the European Union Norwegian authorities submitted additional comments and dated 26 March 2003 (Doc. No 03-1846 A), forwarding a information. letter from the Ministry of Trade and Industry dated 25 March 2003, a letter from the Ministry of Finance dated 25 By letter from the Mission of Norway to the European Union March 2003, and a letter from the Ministry of Local dated 19 June 2003 (Doc. No 03-3976 A), forwarding a letter Government and Regional Development dated 25 March from the Ministry of Trade and Industry dated 10 June 2003, 2003, all received and registered by the Authority on 26 both received and registered by the Authority on 20 June March 2003, the Norwegian authorities notified a transitional 2003, the Norwegian authorities submitted a survey of extra period for the regionally differentiated social security transport costs in the proposed area for transport aid (1).
    [Show full text]
  • (Vinjeøra)-Kristiansund-Molde-Ålesund, MØRELINJEN
    905 Trondheim-(Vinjeøra)-Kristiansund-Molde-Ålesund, MØRELINJEN Måndag-fredag Fredag Laurdag Søndag Frå Trondheim S 0940 1310 1635 1705 1950 1310 0835 1235 1715 1140 1215 1635 1635 2215 St. Olavs Hospital p0950 p1320 p1645 p1715 p1957 p1320 p0845 p1245 p1725 p1150 p1225 p1645 p1645 p2225 City Syd E6 p1005 p1330 p1655 p1725 p2005 p1330 p0850 p1250 p1730 p1200 p1235 p1655 p1655 p2230 Buvikkrysset E39 p1015 p1345 p1700 p1735 p2010 p1345 p0900 p1300 p1735 p1205 p1245 p1700 p1700 p2235 Børsakrysset E39 p1023 p1353 p1708 p1743 p2020 p1353 p0910 p1310 p1745 p1215 p1253 p1708 p1708 p2245 Orkanger skysstasjon p1040 p1410 p1730 p1805 p2040 p1410 p0930 p1330 p1805 p1235 p1315 p1730 p1730 p2305 Stokkhaugen E39 p1817 p1327 Vinjeøra 1847 1357 Valsøya 1915 1425 Hennset ferjekai 1921 1431 Liabøkrysset 1927 1437 Svorkmo p1055 p1423 p1745 p2055 p1423 p0945 p1345 p1820 p1250 p1745 p1745 p2320 Storås 1108 1438 1758 2105 1438 0958 1358 1830 1300 1758 1758 2330 Rindal 1505 1825 2130 1505 1425 1900 1331 1825 Sunna 1133 1505 1023 1825 2353 Til Skei i Surnadal 1200 1535 1900 2200 1535 1050 1455 1930 1405 1900 1900 0020 Frå Skei i Surnadal 1210 1550 1910 - 1550 1100 1500 - - 1410 - 1910 - Settemsdal 1233 1613 1933 1613 1123 1523 1433 1933 Betna 1242 1622 1945 1933 1322 1132 1532 1443 1445 1945 Til Halsa ferjekai 1250 1630 1950 1940 1630 1140 1540 1450 1450 1950 Frå Halsa ferjekai 1300 1640 - 2000 1640 1150 1550 1500 - 2000 Kanestraum ferjekai m0835 1320 1700 2020 1700 1210 1610 1520 2020 Arnvika 0845 1330 1710 2030 c2340 1710 1225 1620 1530 2030 Til Bergsøya Krifast
    [Show full text]
  • Kristiansund Kirkelige Fellesråd
    KRISTIANSUND KIRKELIGE FELLESRÅD Forslag til BUDSJETT 2020 ØKONOMIPLAN 2020-2023 FREI MENIGHET KRISTIANSUND MENIGHET NORDLANDET MENIGHET GRAVSTEDENE 1. Innledning ..............................................................................................................................2 2. Budsjettprosess ......................................................................................................................3 3. Oppbygging av budsjett og økonomiplandokumentet..........................................................3 4. Kristiansund kirkelige fellesråd ............................................................................................4 5. Organisasjonsutvikling .........................................................................................................4 6. Styringssystemer ...................................................................................................................5 7. Rammebetingelser for Kristiansund kirkelige fellesråd ......................................................6 8. Virksomheten ........................................................................................................................7 8.1 Fellesrådets administrasjon ................................................................................................................. 7 8.2 Gravstedene/Krematoriet .................................................................................................................... 8 8.3 Kristiansund menighet .........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Håkon Den Godes Landskap På Frei Og Slaget På Rastarkalv
    Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv Siw Helen Myrvoll Grønland Masteravhandling i Nordic Viking and Medieval Culture Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Våren 2014 i ii SAMMENDRAG Temaet for oppgaven er Håkon den gode og slaget på Rastarkalv på Frei i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. Hovedmålet for oppgaven har vært å finne en forklaring på om gravrøysene kan være spor etter slaget og om årsaken til middelalderkirkens plassering. Jeg har også prøvd å finne mulig lokalisasjon for hvor Rastarkalv kan ha vært. I tillegg har også det å sammenholde ulike analyser og kilder vært en egen problemstilling, samt at metodeutviklingen har vært et mål med oppgaven. For å undersøke dette har jeg brukt visuell arkeologisk landskapsanalyse, norrøn sagalitteratur som beskriver slaget og reiseskildringer fra 1700- og 1800-tallet. I forbindelse med landskapsanalysen var jeg på befaring på Frei for å kartlegge alle kulturminnene, slik at jeg fikk et overblikk over hva som fantes og hvordan de så ut. Under befaringen vurderte jeg kulturminnenes plassering i landskapet ut fra landskapets utforming. I den norrøne sagalitteraturen oversatte jeg teksten og brukte den til å finne igjen elementer i landskapet ut i fra beskrivelsen av dem. På den måten kunne jeg til en viss grad undersøke hvordan landskapet kan ha vært på 1200-tallet. Jeg analyserte også reiseskildringene og deres beskrivelser av kulturminnene og landskapet, og satte de i sammenheng med hvordan landskapet er i dag. Jeg har gjort disse analysene hver for seg først, for deretter å sette de opp mot hverandre i en diskusjon for å kunne sammenligne dem.
    [Show full text]