Thiamine Deficiency and Seabirds in Norway. a Pilot Study. NINA Report 1720
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Navnetabell Adresseparseller
Saltdal kommune Adresseprosjektet NAVNESAK: VEG- OG OMRÅDENAVN 1840 Saltdal Adresse- Kartblad Objekttype/ Anbefalt Vedtatt parsell Sted skrivemåte Skrivemåte Nr. 1 18 Hytteområde Grytvik- Grytvikvatnet vatnet Grytvikvatnet Setså nordre 3 18 Hytteområde Valvatnet Vallvatnet Vallvatnet Setså nordre 5 18 Nerveien Nerveien Setså nordre 6 21 Gårdsveg Moan Nye innspill Sommarvoll Bernhoff Hansens 5 og 6 Innmark Bernhoff H vei Setså nordre Harald ska 9 21 Område Skjærvik/ Skjærvikhaugen Opprettet navnesak Utvidet. Hytteområde Skjervik- Skjærvikhågen Blir vedtatt senere Stamnes hågen 10 21 Gårdsveg Lunnevegen Fra E6 Gårdsveien Lunneveien Langset 12 24 Gårdsveg Kvernstein Fra parsell 14 veien Kvernstein- Saksenvik vestre veien 13 24 Gårdsveg Sjyveien Fra parsell 14 Sjyveien Saksenvik østre Saltdal kommune Adresseprosjektet NAVNESAK: VEG- OG OMRÅDENAVN Adresse- Kartblad Objekttype Anbefalt Forslag fra parsell Sted skrivemåte kommunens Nr. Enhet PLUT 14 24 Komm./privat veg Soksenvik/ Soksenvika/ Opprettet navnesak Botn-Kinesodden Saksenvika- Saksenvik- Blir vedtatt senere Botn og Saksenvik veien veien 15B 24 Gårdsveg Botnveien Fra parsell 15A Botnveien Botn 16 23 Fylkesveg 515 Fiskvåg Rognan- veien Fiskvågveien Nerauran 20 20 Boligveg Savoyveien Endret Fra Fv 515 Halsåsveien Savoyveien Halsmoen Åsen 22 20 Gårdsveg Kalmoveien Endret Bakkemo Bakkemoveien Bakkemoveien Halsmoen 24 20 Område med fri- Skipmann- Skipmannvikveien Opprettet navnesak Endret. boliger ved vikveien Skipmannvika Blir vedtatt senere Område. Skipmannvik- Skipmann- Skipmannviksjø sjøen vika veien 25 19/20 Komm. veg Fra Fv 515 i Vik Breimo- Breimoveien til Breimo veien 26 19 Hytteområde Kvannto- Endret Kvantohamran hamran Kvanntohamran Område. Vikfjell Vikfjellveien Saltdal kommune Adresseprosjektet NAVNESAK: VEG- OG OMRÅDENAVN Adresse- Kartblad Objekttype Anbefalt Forslag fra parsell Sted skrivemåte kommunens Nr. Enhet PLUT 27 23 Fv 516 Endret. -
Upcoming Projects Infrastructure Construction Division About Bane NOR Bane NOR Is a State-Owned Company Respon- Sible for the National Railway Infrastructure
1 Upcoming projects Infrastructure Construction Division About Bane NOR Bane NOR is a state-owned company respon- sible for the national railway infrastructure. Our mission is to ensure accessible railway infra- structure and efficient and user-friendly ser- vices, including the development of hubs and goods terminals. The company’s main responsible are: • Planning, development, administration, operation and maintenance of the national railway network • Traffic management • Administration and development of railway property Bane NOR has approximately 4,500 employees and the head office is based in Oslo, Norway. All plans and figures in this folder are preliminary and may be subject for change. 3 Never has more money been invested in Norwegian railway infrastructure. The InterCity rollout as described in this folder consists of several projects. These investments create great value for all travelers. In the coming years, departures will be more frequent, with reduced travel time within the InterCity operating area. We are living in an exciting and changing infrastructure environment, with a high activity level. Over the next three years Bane NOR plans to introduce contracts relating to a large number of mega projects to the market. Investment will continue until the InterCity rollout is completed as planned in 2034. Additionally, Bane NOR plans together with The Norwegian Public Roads Administration, to build a safer and faster rail and road system between Arna and Stanghelle on the Bergen Line (western part of Norway). We rely on close -
Municipal Policies Oriented Towards Place Branding SJPA 24(2)
SJPA Developing Local Community: Municipal Policies 24(2) Oriented Towards Place Branding Jørund Aasetre, Espen Carlsson and Margrete Hembre Haugum* Abstract Jørund Aasetre, To date, there has been scant research on place broadcasting activities (PBA) such as Department oF Geography, promotion, marketing and branding in Norwegian municipalities, especially research into Norwegian University oF efFects. This paper examines two rural Norwegian municipalities in which place branding Science and Technology, - i.e. the planned and strategic external communication of place qualities - has been a [email protected] prioritized policy strategy. The research was designed as a comparative case study based Espen Carlsson, on data acquired via methodological triangulation. An analytical model served as a Trøndelag R&D Institute, framework to identify the eFFects oF a Focus on place branding in non-core municipalities. Norway, [email protected] In the model, policies oriented towards place branding are treated as a variable that is thought to inFluence (1) employment, (2) settlement, and (3) the desire For rural living. Margrete Hembre Haugum, The analysis revealed no quantiFiable eFFects of such policies when compared with 17 Trøndelag R&D Institute, Norway, comparable municipalities. However, based on the qualitative data and analysis, the [email protected] authors Found efFects related to the desire For rural living, implying arguments in Favour of non-core regional policy and planning beyond a focus purely on growth. Our results seem to indicate that strategies oriented towards place branding should also Focus on material issues, housing development and job opportunities for example. Introduction Keywords: Regional innovation, growth, and the reduction in disparities between regions place, that are economically leading and lagging behind are overriding goals of promotion, marketing, regional policies in Europe (Baumgartner, Pütz, & Seidle, 2013, Cooke et al., branding, 2011). -
Tett Eller Tilgjengelig? En Studie Av Tetthet, Tilgjengelighet Og Reisevaner I Viken Og Oslo
TØI rapport 1827/2021 Erik Bjørnson Lunke Øystein Engebretsen Tett eller tilgjengelig? En studie av tetthet, tilgjengelighet og reisevaner i Viken og Oslo TØI-rapport 1827/2021 Tett eller tilgjengelig? En studie av tetthet, tilgjengelighet og reisevaner i Viken og Oslo Erik Bjørnson Lunke og Øystein Engebretsen Forsidebilde: Transportøkonomisk Institutt Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 2535-5104 Elektronisk ISBN 978-82-480-2358-6 Elektronisk Oslo, februar 2021 Tittel: Tett eller tilgjengelig? En studie av tetthet, Title: Density or accessibility? A study of tilgjengelighet og reisevaner i Viken og Oslo population density, accessibility and travel behaviour Forfatter(e): Erik Bjørnson Lunke og Øystein Author(s): Erik Bjørnson Lunke og Øystein Engebretsen Engebretsen Dato: 02.2021 Date: 02.2021 TØI-rapport: 1827/2021 TØI Report: 1827/2021 Sider: 68 Pages: 68 ISSN elektronisk: 2535-5104 ISSN: 2535-5104 ISBN elektronisk: 978-82-480-2358-6 ISBN Electronic: 978-82-480-2358-6 Finansieringskilde: Regionale forskningsfond Financed by: Regionale forskningsfond Viken, Viken fylkeskommune Viken, Viken fylkeskommune Prosjekt: 4903 – FoReVi Project: 4903 – FoReVi Prosjektleder: Erik Bjørnson Lunke Project Manager: Erik Bjørnson Lunke Kvalitetsansvarlig: Susanne Nordbakke Quality Manager: Susanne Nordbakke Fagfelt: Reisevaner og mobilitet Research Area: Travel behaviour and mobility Emneord: Reisevaner, bystruktur, Keyword(s): Travel behaviour, Urban form, Tilgjengelighet, Kollektivtransport Accessibility, Public transport Sammendrag: Summary: Å bygge tett i sentrale strøk og rundt kollektivknutepunkter er et Densification in central areas is an important measure in viktig grep for å bygge bærekraftige byer og tettsteder. -
Eidsvoll - Langset Fastsatt Planprogram
Eidsvoll - Langset Fastsatt planprogram DETALJREGULERINGSPLAN FOR DOVREBANEN EIDSVOLL-LANGSET I EIDSVOLL KOMMUNE 16.06.2015 Detaljreguleringsplan for Dovrebanen Eidsvoll stasjon – Langset Fastsatt planprogram 01B Etter høring/off ettersyn og 22.06.2015 AF JMS ABRA vedtak 00B Høringsforslag 18.03.2015 JMS SMS ABRA Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Antall sider Gardemobanen og Dovrebanen 36 (Venjar ) – Eidsvoll og (Eidsvoll) – Sørli Produsent Aas-Jakobsen Prod.tegn.nr. Planprogram for reguleringsplan Erstatning for Eidsvoll stasjon – Langset Erstattet av Km 67.900 – 76.500 Prosjekt: 960301 Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: 00 UEH-00-A-55011 01B Drifts dokument-/tegningsnummer: Revisjon drift: NA NA Side: 1 av 36 Dovrebanen Reguleringsplan Dok.nr: UEH-00-A-55011 Eidsvoll – Hamar Eidsvoll st – Langset Rev.: 01B Planprogram Dato: 22.06.2015 FORORD Jernbaneverket følger opp Nasjonal transportplan 2014 – 2023 med omfattende planlegging av jernbaneutbygging i InterCity-triangelet på Østlandet. Videre utbygging av dobbeltspor på Gardermobanen og Dovrebanen i Eidsvoll kommune er viktige elementer i denne satsingen. Som del av varsel om planoppstart for reguleringsplanen for Dovrebanen fra Eidsvoll stasjon til Langset er det utarbeidet forslag til planprogram, i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, § 12. Programmet redegjør for bakgrunnen for planleggingen, viktige forutsetninger, utredningsoppgaver og planprosess. Videre gir Jernbaneverket sin vurdering av alternativ korridor og anbefaling om at den ikke følges opp videre. Planleggingen skjer i henhold til plan- og bygningsloven § 3-7, 3. ledd. Det vil si at Jernbaneverket, i samarbeid med kommunen, forestår planarbeid og planprosess fram til og med høring og offentlig ettersyn av planforslaget. Planprogrammet er utarbeidet av Jernbaneverket, men det skal vedtas av Eidsvoll kommune. -
Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context. -
Detaljregulering Av Gbnr. 188/5 M.Fl - Langset Kirke Og Gravplass Mv
PLANID-303531900, PLANNAVN-Langset Arkiv: kirke, PLANTYPE-35, FA-L12, GBNR-188/5, HIST-2019/3171 Arkivsak: 20/7415- 6 Saksbehandler: Silje Lillevik Eriksen Dato: 20.01.2021 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato PS 21/08 Hovedutvalg for næring, plan og miljø 16.02.2021 PS 21/34 Kommunestyret 09.03.2021 Plan ID 303531900: Detaljregulering av gbnr. 188/5 m.fl - Langset kirke og gravplass mv. Vedtak som innstilling fra Hovedutvalg for næring, plan og miljø - 16.02.2021 - sak 21/08 I medhold av plan- og bygningslovens § 12-12 vedtas detaljregulering for gbnr. 188/5 m.fl. – Langset kirke og gravplass mv. Plankart er datert 25.1.2021 og bestemmelser er datert 19.1.2021. Kommunedirektørens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens § 12-12 vedtas detaljregulering for gbnr. 188/5 m.fl. – Langset kirke og gravplass mv. Plankart er datert 25.1.2021 og bestemmelser er datert 19.1.2021. Saksutredning: 10. Saksopplysninger 1. Bakgrunn for saken 2. Beskrivelse av planområdet 3. Planprosessen 4. Beskrivelse av planforslaget 5. Geotekniske og arkeologiske undersøkelser 6. Forholdet til gjeldende planer og retningslinjer 7. Gravferdsloven 8. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) 9. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015) 10. ROS-analyse 1. Bakgrunn for saken Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse av kirkegården ved Langset kirke. I tillegg er det behov for å øke antall parkeringsplasser ved kirken. Det reguleres også fortau langs del av Langsetvegen, for å sikre en sammenhengende løsning for myke trafikanter. 2. Beskrivelse av planområdet Planområdet er på totalt ca. -
Intercity Dovre Line, Venjar-Langset
Project name: InterCity Dovre Line, Venjar- Langset Project period: 2014 – 2024 Owner: Bane NOR Client: Bane NOR In brief: Prosjektering av nytt dobbeltspor Gardermobanen/Dovrebanen mellom Utbygging av Dovrebanen Venjar og Langset. Omfatter alle fag. Som en del av InterCity satsingen skal Bane NOR bygge dobbeltspor Project size: fra Venjar like syd for Eidsvoll til Langset (Minnesund) i sørenden av 13,5 km new double track. Detail Mjøsa. Utbyggingen dekker to eksisterende banestrekninger og planning, zone planning and building knytter sammen eksisterende dobbeltspor på Gardermobanen og plan. Dovrebanen langs Mjøsa fra Langset til Kleverud. Endt prosjekt vil gi vesentlig kapasitetsøkning på strekningen, og betydelig redusert reisetid mellom Oslo og Hamar. Strekningen bygges for en toghastighet på 200 km/t. Aas-Jakobsen er hovedkonsulent for Bane NOR og utfører prosjektledelse og prosjektering av alle konstruksjonene på strekningen. Prosjektet er svært tverrfaglig og vi har med oss mange faste samarbeidspartnere som underleverandør for fag som geoteknikk, bane, veg, VA-drenering, Railwaysteknikk og spor, arkitekt og landskapsarkitekt, sikkerhet og kvalitet og ytre miljø. Prosjektets trasé strekker seg over 13,5 km. De første 5 km mot Eidsvoll stasjon går gjennom et bakkete åkerlandskap. Her bygges det nye sporet parallelt med dagens Gardermobane. Langs de neste 6 km bygges nytt dobbeltspor på ny steinfylling mellom dagens Dovrebane og elva Vorma. På de siste 2,5 km skiller nytt dobbeltspor lag med dagens bane og krysser over Vorma og Minnevika ved Mjøsas utløp, for så å kobles sammen med nytt dobbeltspor ved Langset. Railwaystraseen går gjennom utfordrende terreng i kupert ravinelandskap. De geotekniske forholdene på strekningen er krevende med dominerende leire, silt og en del sand nær Minnevika. -
Akershus I Nasjonal Transportplan 2018-2029 Er Det Foreløpig Fordelt 25 978 Millioner Kroner Til Prosjekter I Akershus
Fylkesflak NTP 2018-2029: Akershus I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det foreløpig fordelt 25 978 millioner kroner til prosjekter i Akershus. Enkelte sekkeposter som rassikring riksvei, programområdemidler, bysatsing utenom 50/50-ordningen etc. er ennå ikke fordelt mellom fylkene. Under følger en oversikt over de største prosjektene. Bysatsing Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på kollektiv-, gange- og sykkeltiltak i de ni største byområdene, deriblant Oslo og Akershus, i perioden 2018–2029. Det er satt av om lag 66,4 milliarder kroner til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og Belønningsordningen. I denne rammen inngår midler til kollektiv-, sykkel og gangetiltak langs riksvei, statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter i de fire største byområdene (50/50-ordningen), stasjons- og knutepunktsutvikling langs jernbanen og belønningsmidler. I planperioden er det lagt til grunn et statlig bidrag på 50 prosent av kostnadene for kollektivtransportprosjektene Fornebubanen og ny metrotunnel i Oslo og Akershus. Det er satt av 6 milliarder kroner til Fornebubanen og 8,7 milliarder kroner til metrotunnel i statlige midler til dette. Statlig bidrag i avtalene avklares gjennom forhandlinger med byområdene og fastsettes av Stortinget i de ordinære budsjettprosessene. Bymiljøavtale for Oslo og Akershus er fremforhandlet lokalt. Avtalen vil bli inngått etter at den er ferdig behandlet politisk. Vei Følgende veiprosjekter ligger inne i Nasjonal transportplan 2018-2029: Nye prosjekter (i millioner kroner): Statlige Statlige Annen -
NYTT HØRINGSNOTAT NAVNESAK NYE VEI- OG OMRÅDENAVN I SALTDAL for Bruk Til Offisielle Adresser
NYTT HØRINGSNOTAT NAVNESAK NYE VEI- OG OMRÅDENAVN I SALTDAL for bruk til offisielle adresser Saltdal kommune Vår ref Saksbehandler Dato 2019/700 Tore Mentzoni Eilertsen, tlf.: 75682029 11.07.2019 Nytt høringsnotat i navnesak Innholdsfortegnelse 2-3 Innledning 4-5 Liste over gjenværende vei- og områdenavn 6-17 Kartdel: Setså 18 Vikfjell-Dversetfjell 19 Halsmo-Breimo-Skipmannvik 20 Langset 21 Jarbruvatnet-Tverråvatnet 22 Rognan-Brenne, Os-Langvad 23 Sakenvik-Botn-Botnvann 24 Saksenvikfjellet 25 Rosni-Fuglevatn-Risvatnet-Balvatnet-Tjorvi-Dorro 26 Vassbotn-Vassbotnfjell-Langvadfjell 27 Brenne-Storalmenningen-Stormoen 28 Tverråvatnet-Jarbrufjellet 29 Jarbrufjellet-Kvitbergvatnet 30 Harodalen-Hessihompenvatnet 31 Storalmenningen-Bleiknes 32 Pettermoen-Storvasstjelma 33 Sandbakken-Storengdalen 34 Storvasstjelma-Solvågfjell 35 Langånes-Nystadnes 36 Nordre Bjøllåvatn 37 Nystadnes-Kjemåvatn 38 Tjenfjellet-Solvågli-Lønsdal nord 39 Solvågli-Storgraddis 40 Storgraddis-Skaiti 41 Graddis 42 Viskis 43 Lønsdal 44 Lønsdal-Semska 45 Semska-Stødi 46 Innledning Som de fleste nå vil være kjent med har det i lengre tid pågått arbeid med en navnesak etter Lov om stadnamn i Saltdal. Saken går ut på å vedta veinavn og områdenavn for å kunne gi offisielle vei- eller områdeadresser etter Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) gjennom et prosjekt som styres av Kartverket som overordnet matrikkelmyndighet. Slike adresser skal gis til alle bolighus, våningshus, fritidshus og næringsbygg som i dag ikke har slik adresse. I Saltdal er det gitt slike adresser i området Rognan med Saltnes, Bakken og Høyjarfallmoen samt en del av området Røkland med Lillealmenningen. Adressegivende vei- og områdenavn må være entydig innenfor kommunens grenser, d.v.s. at et navn ikke kan gis til mer enn en ett sted. -
Tabell 1: Store Prosjekt Prosjektnamn Fylke Langset
Tabell 1: Store prosjekt Prosjektnamn Fylke Langset - Kleverud Akershus/Hedmark Holm - Holmestrand - Nykirke Vestfold Oslo - Ski, Follobanen Oslo/Akershus Farriseidet-Porsgrunn Telemark Drammen-Kobbervikdalen Buskerud Nykirke-Barkåker Vestfold Sandbukta-Moss-Såstad Østfold Venjar-Langset Akershus Arna-Fløen (Ulriken tunnel) Hordaland Kleverud-Sørli ( inkl. Hamar omformar) Hedmark Sørli - Åkersvika Hedmark Ringeriksbanen (kun bane) Akershus/Buskerud Bergen - Fløen Hordaland Tabell 2: Andre prosjekt Prosjektnamn Fylke Tømmerterminalar BRN Hedemark Eidsvoll vendespor fase 2 Akershus Narvik-terminalen-Fagerneslinja Nordland Bjørnfjell x-spor, Ofotbanen Nordland Rombak kryssingsspor Nordland Inv. Tømmerterminal Norsenga fase 2 Hedemark Lillestrøm hensetting Akershus Holmen - Kapasitet Gods Buskerud Lodalen hensetting Trinn 1 Oslo Hell-Værnes, auka hastigheit og kapasitet Trøndelag Ler Krysningsspor Trøndelag Heimdal st. forlenge spor 3 Trøndelag Trondheim godsterminal-Heggstadmoen Containerterminal Trøndelag Djupvik kryssingspor Nordland Kvam kryssingsspor Oppland Inv.Gjøvik hensetting fase 2 Oppland Terminalar Nordlandsbanen Nordland Inv. Kongsvinger mellombels hensetting Hedemark Oteråga stasjon og kryssingsspor Nordland Monsrud kryssingsspor DP Oppland Hove hensetting (DP) Oppland Hensetting Steinkjer Trøndelag Hensetting Støren Trøndelag Skien hensetting Telemark Narvik stasjon Nordland Tas i bruk 2014- Tas i bruk 2018- Avtalemål 2017 2021 Tas i bruk etter 2021 Løpemeter (tal i 1 000 kr) x 16 700 4 552 000 x 14 328 6 428 000 x 24 570 26 690 000 x 22 460 7 440 000 x 12 670 12 723 000 x 13 590 6 567 000 x 10 330 9 233 000 x 13 270 5 831 000 x 8 423 4 315 000 x 15 800 6 400 000 x 13 930 x 43 000 22 867 000 x 1 180 2 949 000 Tas i bruk 2014- Tas i bruk 2018- 2017 2021 Type arbeid x Terminalåtgjerder x Hensettingsanlegg x Terminalåtgjerder x Forlenging kryssingsspor x Forlenging kryssingsspor x Terminalåtgjerder x Hensettingsanlegg x Terminalåtgjerder x Hensettingsanlegg x Dobbeltspor (inkl. -
BACHELOROPPGAVE Bruken Av Tvangsarbeidere I Byggingen Av Blodveien 1942-1944 the Use of Forced Labourers in the Construction of Blodveien 1942-1944
BACHELOROPPGAVE Bruken av tvangsarbeidere i byggingen av Blodveien 1942-1944 The use of forced labourers in the construction of Blodveien 1942-1944 Endre Hamre SA523 Bacheloroppgave i historie Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Veileder: Oddmund Løkensgard Hoel Innleveringsdato: 14.05.21 Jeg bekrefter at arbeidet er selvstendig utarbeidet, og at referanser/kildehenvisninger til alle kilder som er brukt i arbeidet er oppgitt, jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet, § 12-1. SA523 209 14.05.2021 Innhold 1.0 Forord .................................................................................................................................. 2 2.0 Innledning ........................................................................................................................... 3 2.1 Tema og problemstilling ............................................................................................................................... 3 2.2 Hvorfor dette temaet? .................................................................................................................................... 3 2.3 Kilder jeg har brukt og oppgavens oppbygning ............................................................................................ 3 2.4 Forskningsfronten ......................................................................................................................................... 5 2.5 Overordnet om arbeidet med riksvei 50 gjennom Saltdalen og opphavet til «Blodveien» ..........................