VEILEDER RAPPORTSERIE FRA NTNU SENTER FOR HELSEFREMMENDE FORSKNING

RAPPORT 2017/1

Forsidefoto: Guri Wist

NTNU Senter for helsefremmende forskning © Copyright NTNU Senter for helsefremmende forskning – Rapportserie 2017/1 Lillefjell M., Wist G., Magnus E., Anthun K.S., Horghagen S., Espnes G.A., Knudtsen M.S.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

ISBN 978-82-93158-35-6 ISSN 1892-6207 Rapport 2017/01 FORORD

Hvis du skal drive med folkehelsearbeid helsefremmende forskning. Wist og Margunn Skjei Knudtsen, Nord- i din kommune, kan Veileder for Målet for prosjektet har vært å utvikle Trøndelag fylkeskommune har Trøndelagsmodellen for folke- og forbedre arbeidsmåtene i folkehelse- samarbeidet med kommunene om både helsearbeid være til hjelp. I veilederen arbeidet i kommunene. For å få innsikt tiltak og veileder. beskrives aktører og arbeidsmåter i i arbeidsmåtene, har hver kommune folkehelsearbeidet. utviklet folkehelsetiltak. Alle aktørene har bidratt økonomisk. Regionale forskningsfond Midt-Norge Modellen med veileder er utviklet i valgte byparken og friluftsområdet og Nord-Trøndelag fylkeskommune innovasjonsprosjektet Fra kunnskap til Gluggen, kommune tok fatt i har vært hovedfinansiører. Vi takker handling og fra handling til kunnskap byanlegget Rismelen mens alle for økonomiske bidrag, stor (2012-2016). Prosjektet har vært et kommune videreutviklet Malvikstien. arbeidsinnsats og godt samarbeid. samarbeid mellom Vikna kommune, En særlig takk til de lokale prosjekt- Steinkjer kommune og Malvik kom- Lokale prosjektledere har vært lederne. mune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trond-Stian Jenssen, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Til slutt ønsker vi å takke Tone Østvang, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og Lars Slettom, Malvik kommune. Malvik kommune for gode og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, KS Monica Lillefjell, Eva Magnus, Kirsti konstruktive innspill i utformingen av Nord-Trøndelag, HUNT forsknings- Sarheim Anthun, Sissel Horghagen og veilederen. senter NTNU og NTNU Senter for Geir Arild Espnes, alle NTNU og Guri

Trondheim, februar 2017.

Margunn Skjei Knudtsen Geir Arild Espnes prosjektleder faglig leder INNHOLD

Introduksjon til Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid ...... s. 4

Hvem er aktørene i folkehelsearbeidet? ...... s. 7

Steg 1 Samfunnsoppdraget ...... s. 11

Steg 2 Klargjøre kunnskapsgrunnlaget ...... s. 13

Steg 3 Involvere og utvikle ...... s. 15

Steg 4 Planlegge tiltak ...... s. 19

Steg 5 Gjennomføre ...... s. 21

Steg 6 Evaluere ...... s. 23

Steg 7 Videreføre fra handling til ny kunnskap ...... s. 27

Etterord ...... s. 29

Ressurslitteratur ...... s. 31

3 INTRODUKSJON TIL TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID Kommunene– en arbeidsmetodestår overfor store forog å velge, settegrunnleggend i verk eog beho evaluev blir ivaretatt.re kunnskapsbaserteTrøndelagsmodellen tiltak for folkehelse- sammensatte utfordringer i folkehelse- arbeid beskriver sju steg for hvordan arbeidet. Helsefremmende og forebyggende kommunen kan hente inn og omsette arbeid er investering i gode liv og beste tilgjengelige kunnskap til mål- Helse er ulikt fordelt i befolkningen. bærekraftige lokalsamfunn. Innsatsen rettede tiltak gjennom felles forståelse, I hovedsak er det sosiale betingelser må være tverrsektoriell og kunnskaps- medvirkning og forankring. som påvirker helse og ikke omvendt. basert. Derfor er det avgjørende at Dagens sykdomsbilde er i stor grad kommunen henter inn og tar i bruk Beslutninger tas på hvert steg og knyttet til levevaner og livsstil og beste tilgjengelig kunnskap, etablerer legger grunnlaget for neste steg. Hvert kroniske sykdommer som har felles forståelse for utfordringsbildet i steg er nødvendige for det neste steget. sammenheng med de sosioøko- kommunen, og sikrer bred involvering Ingen av de sju stegene i modellen må nomiske, kulturelle og miljømessige og forankring i folkehelsearbeidet. derfor hoppes over. betingelsene den enkelte lever under. Demografiske endringer med økende Trøndelagsmodellen for folkehelse- Metoden er utviklet i tett samarbeid antall eldre og flere som lever med arbeid (Figur 1) tar utgangspunkt i mellom aktørene i folkehelsearbeidet kroniske sykdommer fører til økte de sentrale utfordringene i folkehelse- (se s.7), og sikrer dynamisk og helseutgifter og behov for en arbeidet. Den er en metode for å kontinuerlig læring og forbedring bærekraftig folkehelsepolitikk. operasjonalisere kravet i lovverket om gjennom gjensidig kunnskapsutveksling. kunnskapsbasert og systematisk folke- Det anbefales at metoden integreres i Politikk og praksis som gir enkelt- helsearbeid i kommunen. Modellen det daglige folkehelsearbeidet. mennesker, grupper og lokalsamfunn og metoden er forskningsbasert og større mulighet for ansvar, deltagelse, bygger på utvikling og evaluering av Sentrale rammer og forutsetninger solidaritet, mestring og kontroll over tre folkehelsetiltak. Arbeidsmetoden er for modellen eget liv, må styrkes. ikke begrenset til spesifikke fag eller Folkehelsearbeid er definert som sektorer, men vil kunne benyttes i andre samfunnets totale innsats for å opp- Kommunene må legge til rette for en sammenhenger hvor målet er å utvikle rettholde, bedre og fremme folks utvikling som skaper trygge og sunne og forbedre praksis. helse gjennom å svekke faktorer som lokalsamfunn der innbyggernes 4 medfører helserisiko, og styrke faktorer ulike politikkområder som klima og som bedrer helse. miljø, bolig, arealforvaltning og folke- helse? Sentralt rammeverk for folkehelse- √ Hvordan velge og sette i verk arbeidet er plan- og bygningslov, folke- målrettede tiltak? helseloven og regionale og lokale √ Hvilken kunnskap skal legges politiske føringer. til grunn?

I følge folkehelseloven skal kommunen Trøndelagsmodellen for folkehelse- hvert fjerde år utarbeide en oversikt arbeid (Figur 1) presenteres på neste over helsetilstanden i kommunen side. Videre følger en beskrivelse av (oversiktsdokument). Denne over- aktørene i folkehelsearbeidet (Figur 2: sikten, sammen med annen tilgjengelig Aktørsirkelen i Trøndelagsmodellen for kunnskap, danner grunnlaget for plan- folkehelsearbeid) og detaljerte beskriv- legging, styring, forankring og iverk- elser av hvert av stegene i modellen setting av langsiktig folkehelsearbeid (i kronologisk rekkefølge). Deretter blir (se steg 1 Samfunnsoppdraget). Trøndelagsmodellen for folkehelse- arbeid satt i en global sammenheng. Sentrale problemstillinger som Til slutt i veilederen finnes aktuell kommunen må vurdere i folkehelse- ressurslitteratur. arbeidet er:

√ Hvordan vurderes helsetilstanden i befolkningen i kommunen? √ Hva er status for folkehelsearbeidet i kommunen? √ Hvordan omsette sentral politikk til lokal praksis? √ Hvordan ivareta koblingen mellom 5 Figur 1: Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid HVEM ER AKTØRENE I SamfunnsoppdragetFOLKEHELSEARBEIDET?og det sentrale Dette sikrer at offentlig innsats forankres forankres politisk og folkehelsepolitikken rammeverket for folkehelsearbeidet i innbyggernes opplevde behov. skal nedfelles i planprosesser etter legger føringer for hvilke oppgaver som plan- og bygningsloven. Kommunale skal løses og aktørenes roller og Retten til medvirkning er i Norge planstrategier vedtas i kommunestyret. ansvar. nedfelt i bl.a. Grunnloven og plan- og Lokaldemokratiet har derfor stor bygningsloven og er en grunnleggende innflytelse på rammevilkårene for god Aktørsirkelen (Figur 2) viser hoved- forutsetning i lokaldemokratiet vårt. og tydelig folkehelsepolitikk. aktørene i folkehelsearbeidet. Den er Medvirkning styrker individets og Politikerne skal: ikke uttømmende, men viser bredden gruppers mulighet til å ta ansvar av aktører som har definerte roller og for eget liv. √ anvende beste tilgengelige kunnskap ansvar. Spesialisthelsetjenesten som grunnlag for beslutninger regnes ikke som en av hovedaktørene, I arbeidet med medvirkning er det viktig √ legge premisser for langsiktig og og er derfor ikke inkludert i aktør- å huske: systematisk samfunnsutvikling. sirkelen. Spesialisthelsetjenesten har √ Innbyggerne skal trekkes inn for å Forvaltning likevel en viktig rolle i folkehelse- få tydeliggjort ønsker og behov samt arbeidet. for å utvikle, forbedre eller evaluere Stat, fylkeskommune og kommune tjenester og tiltak. utgjør de tre forvaltningsnivåene i folke- Under beskrives aktørenes roller og √ Innbyggerne er ikke en homo- helsearbeidet. Nasjonale institusjoner, ansvar i folkehelsearbeidet. gen gruppe, men består av fylkeskommunen, fylkesmannen og grupperinger med ulike ønsker, kommunen er sentrale forvaltnings- Innbyggere behov og muligheter. aktører. Når politikk og praksis skal utvikles for √ Ulike involveringsmetoder må brukes √ Nasjonale institusjoner, fylkes- å gi enkeltmennesket, grupper og lokal- slik at det sikres bred involvering. kommunen og fylkesmannen samfunn større mulighet for ansvar, forvalter lover, regelverk og virke- deltagelse, solidaritet, mestring og Politikere midler og har ansvar for å bidra til kontroll over eget liv, må de som blir Politikerne legger føringer for folke- utvikling, samordning, rådgiving og berørt være med på prosessen. helsearbeidet. Mål og strategier skal veiledning, særlig overfor kommunene. 7 √ Kommunen skal sørge for til lokale lag og foreninger, og ha aktør i folkehelsearbeidet. Næringslivet hensiktsmessig organisering, nød- kunnskap om frivillighetens egenart og √ skaper arbeidsplasser vendige ressurser, kompetanse og potensiale. Frivilligheten utgjør et viktig √ legger premisser for fysisk utforming kunnskap til å løse folkehelse- supplement til det offentlige i arbeidet √ er en viktig bidragsyter til frivillig utfordringene og fremme befolk- med å sikre samfunnsdeltakelse for alle arbeid. ningens helse. Rådmannen har det og utjevning av sosiale helseforskjeller. overordnede ansvaret, men Forskning oppgavene delegeres til relevante Frivilligheten: Forsknings- og utviklingsaktører fra avdelinger og fagpersoner. √ bidrar til å skape viktige møteplasser universitets- og høyskolesektoren eller √ Oppgavene må koordineres på tvers i lokalsamfunnet private forskningsinstitutt kan kontaktes av sektorer og alle sektorer må delta √ har viktig erfaringskompetanse og for samarbeid eller leies inn på oppdrag i prosessene. Politikerne må også er derfor en sentral kilde til ideer og i folkehelsearbeidet. Hvis kommunen innvolveres i dette arbeidet. kunnskap for utvikling av tiltak eller fylkeskommunen har ansatte med √ Forvaltningsaktørene skal legge til √ er en døråpner og kanal til ulike forskerkompetanse, vil disse bidra til å rette for medvirkningsarenaer og grupper innbyggere støtte bestillerkompetansen når det skal benytte ulike medvirkningsmetoder i √ bidrar til å understøtte felles mål- hentes inn ekstern forskningsbistand. arbeidet med å få fram forskjellige settinger og satsingsområder Forsknings- og utviklingsaktører skal: syn og interesser i samfunns- √ kan ta på seg målrettede sam- √ utvikle og formidle kunnskap om planleggingen. funnsoppgaver og få satt i verk tiltak faktorer og forhold som fremmer, raskt på grunn av relativt flat struktur vedlikeholder og gjenoppretter god Frivilligheten og sterk frivillighetsånd. helse, som kommer grupper eller Samhandling med frivillige lag og hele samfunnet til gode organisasjoner, grupper og/eller enkelt- Næringsliv √ være pådriver og samarbeidsaktør personer er en viktig strategi i folke- Næringslivet påvirker menneskers liv og for implementering av forsknings- helsearbeidet. Kommunen må kjenne helse i stor grad, og er derfor en sentral basert kunnskap i folkehelse-

8 arbeidet lokalt, regionalt, nasjonalt Sentrale folkehelseaktører i ditt lokalsamfunn: og internasjonalt. Samarbeidet med kommunene er særs viktig. Innbyggere: √ bidra med kunnskap for å utvikle målrettet, systematisk og samordnet folkehelsearbeid √ bidra med kunnskap- og beslutnings- Politikere: grunnlag for utvikling av faglige retningslinjer og anbefalinger √ utforme metoder og målekriterier i evalueringen av folkehelsetiltak Forvaltning: √ planlegge og utføre evaluerings- prosesser i folkehelsearbeidet.

Frivilligheten:

Næringsliv:

Forskning:

9 Figur 2: Aktørsirkelen i Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid

Foto: STEG 1 Guri

Wist SAMFUNNSOPPDRAGE T

• Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

• Forankring, oppfølging og rapportering i henhold til plan- og styringssystem

• Strategier for medvirkning og deltakelse

• Strategi for tverr- sektoriell samhandling

Mål og strategier for folkehelse- arbeidet er hele kommunens ansvar. SAMFUNNSOPPDRAGET

Samfunnsoppdraget for kommunene i påvirkningsfaktorene for helse. Gjennom Strategier for medvirkning og folkehelsearbeidet innebærer å utvikle dette arbeidet skal kommunen deltakelse lokalsamfunn som fremmer helse, identifisere utfordringer, muligheter og Den enkeltes og gruppers ansvar for utjevner sosiale forskjeller i helse og ressurser i folkehelsearbeidet.Over- eget liv og rett til å kunne delta i og deltakelse, gir gode sosiale og miljø- sikten danner grunnlag for kommunens påvirke utrednings- og beslutnings- messige forhold samt bærekraftige planstrategi, som igjen konkretiseres i prosesser er svært sentralt for å fremme velferdstjenester. Det er der mennesker ulike planer og tiltak. Det er viktig at helse, trivsel og tilhørighet. Kommunen lever, virker og bor, vi kan skape forhold organiseringen av arbeidet ivaretar må legge til rette for medvirknings- som fremmer helse, trivsel og tilhørig- tverrsektorielle bidrag, også når kunn- arenaer og bruke ulike metoder for å få het. skapsgrunnlaget vurderes. fram alle syn i samfunnsplanleggingen.

Nødvendige arbeidsoppgaver for Er folkehelsearbeidet forankret i Strategi for tverrsektoriell kommunen er da å: plan- og styringssystemet? samhandling √ få oversikt over helsetilstand og Oversikten over helsetilstand og på- Utfordringene i folkehelsearbeidet påvirkningsfaktorer virkningsfaktorer danner grunnlag for krever bred tilnærming og måløses i √ forankre folkehelse i kommunens mål og strategier forankret i plan- fellesskap og på tvers av politikk- planer systemet etter plan- og bygningsloven. områder. Det må tas hensyn til på- √ sørge for medvirkning og Hver kommune kan bestemme hvordan virkningsfaktorer for helse i alle deltakelse i planlegging og folkehelse skal forankres i plan- og samfunnssektorer som for eksempel beslutningsprosesser styringssystemet. Skal det lages egne barnehage-, skole-, bolig-, kultur-, √ koordinere og samhandle på tvers folkehelseplaner eller skal folkehelse nærings-, samferdsel- og helse- av politikkområder, sektorer, fag være gjennomgående tema i kommune- sektoren. Utfordringene løses ved at en og nivå. delplaner og sektorplaner? Kommunene diskuterer og finner fram til beslutninger må på bakgrunn av oversikten, drøfte sammen. Samhandlingen må bygge på Oversikt over helsetilstand og hva som er den beste måten for sin likeverdighet mellom aktørene. påvirkningsfaktorer kommune. Tversektorielle arbeidsprosesser Kommunen skal ha oversikt over omtales under steg 3 og 4. befolkningens helsetilstand og 12

Foto:

Nin a Glærum

• Innhente beste tilgengelig kunnskap

• Skape felles forståelse for utfordringsbildet

Kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid forutsetter sammenstilling av et bredt kunn- skapstilfang som grunnlag for felles forståelse. KLARGJØRE InnhenteKUNNSKAPSGRUNNLAGETbeste tilgengelig kunnskap Videre bør kommunen ha klare rutiner personer i frivillighetsarbeid, Å klargjøre kunnskapsgrunnlaget for: skole og helsevesen innebærer at kommunen henter inn og √ Hvordan sikre systematisk inn- √ kommunedatainnsamlinger analyserer beste tilgjengelige kunnskap henting av kunnskap? √ regionale helseundersøkelser samt skaper felles forståelse for √ Hvordan sikre bredde og dybde i √ publiserte og tilgjengelige utfordringsbildet i kommunen. Beste kunnskapstilfang? rapporter og bøker tilgjengelig kunnskap danner grunnlag √ Hvor hente kunnskapen fra/ √ offentlig statistikk for beslutninger og tiltak. Hvilke kilder skal benyttes? √ vitenskapelige forsknings- √ Hvem/hvilken enhet skal hente inn artikler. Hvilken kunnskap skal legges til kunnskapen? grunn for beslutninger? Eksempler på tilgjengelig offentlig Helsen vår blir påvirket av faktorer og Skape felles forståelse for statistikk: forhold i alle samfunnssektorer. utfordringsbildet √ Kommunehelseprofiler Kunnskapsinnhentingen kan derfor ikke Felles forståelse for utfordringsbildet √ Folkehelseinstituttet begrenses til helsesektoren. Vi trenger er utgangspunktet for valg og iverk- √ Folkehelseinstituttet «Norgeshelsa» kunnskap om de positive og de negative settelse av målrettede tiltak som sikrer √ Folkehelseinstituttet MSIS-statistikk faktorene som påvirker helsen. Vi må bred involvering og forankring hos √ SSB Statistikkbank identifisere ressurser både hos individ, aktørene i folkehelsearbeidet. √ Ungdata gruppe og lokalsamfunn. Bevissthet √ Kostra om hvem som henter inn kunnskap, Aktuelle kunnskapskilder er: √ Reseptregisteret. hvordan kunnskap hentes inn og hvilke √ sentrale føringer, styrings- kilder som benyttes, er avgjørende for å dokumenter og lovverk Etter å ha klargjort kunnskapsgrunn- sikre tilstrekkelig bredde og dybde. √ upubliserte rapporter/ oversikter laget, må kommunen gjennom ulike Kommunen bør lage en oversikt over i kommunene om ulike type metoder involvere aktørene i folke- hvilken type kunnskap som trengs. folkehelsetiltak helsearbeidet og sammen med √ kunnskapsinnhenting blant aktørene utvikle ideer– steg 3 i innbyggerne i kommunen, for modellen: Involvere og utvikle. eksempel intervju med sentrale 14

Foto:

Flatanger kommune

• Involvere og skape felles forståelse for folkehelsetiltak i kommunen

• Gjennomføre en idédugnad

• Lage en konkret plan for aktuelle folkehelsetiltak

De som blir berørt av planer og tiltak, må være med på denne prosessen. INVOLVERE OG UTVIKLE

Kommunen må gjennom ulike metoder Gruppen skal ta stilling til: Deltakerne arbeider i bredt involvere aktørene i folkehelsearbeidet. √ Hvem som skal inviteres til å sammensatte grupper. Det kan gjøres gjennom idédugnader, delta. Tenk bredt og tverrsektorielt; Det sentrale her er å skape så spørreundersøkelser, folkemøter, sam- representanter fra forvaltning, inn- mange idéer som mulig, bygge på taler m. v. Dette steget tar for seg byggere generelt, frivillige organisa- hverandres idéer og ikke vurdere planlegging og gjennomføring av en sjoner, forskning og næringsliv. hva som er mulig og ikke. La det form for idédugnad. Hensikten er å Hvem tror du kan bidra positivt? boble og blomstre! Prosjektidéene komme fram til konkrete forslag til √ Antall deltakere: 15 – 30 personer. presenteres i plenum og folkehelsetiltak i kommunen. Det er √ Ledelse av konferansen: To konferansedeltakerne går hjem. mange måter å gjennomføre en idé- personer som har erfaring med √ Lederne systematiserer dugnad på. Det viktigste er å velge en metoden. prosjektidéene som har kommet metode som legger vekt på å involvere √ Innledere: To til tre personer fram, og samler prosjekt som ligner innbyggerne gjennom å skape felles som kan si noe om konferansens hverandre tematisk. forståelse, utvikle idéer, prioritere og tema. Dette kan være fagpersoner, sørge for eierskap til prioriterte tiltak. innbyggere, næringslivsaktører Konferansedag 2 – Prioritere Her presenteres en idédugnad som og/eller forskere. √ Deltakerne velger prosjektidé som kalles søkekonferanse. √ Tid og omfang: to hele dager, de ønsker å utvikle videre. Det eller en arbeidsdag, for eksempel settes sammen nye grupper på Planlegging og forberedelse av en fra lunsj til lunsj. bakgrunn av dette. søkekonferanse √ Gruppene lager en så detaljert Kommunen setter ned en tverrsektoriell Konferansedag 1 - Utvikle ideer prosjektplan som mulig. Planen gruppe med ansvar for planlegging av √ Introduksjon og to til tre korte kan inneholde punkter som: konferansen. Folkehelsekoordinator må innlegg om temaet. Husk at dette Prosjekttittel, beskrivelse av delta i gruppen. skal inspirere! prosjektidé og mål, målgruppe(r), √ Gruppearbeid 1- skape idéer til hvordan realisere/hva skal gjøres i ulike folkehelsetiltak i kommunen.

16 prosjektet, tidsramme, organisering, Notater: eventuelle barrierer eller utfordringer og kriterier for suksess. Hva er aktuelt tema for søkekonferansen i vår kommune? √ Planen presenteres og diskuteres i plenum. √ Deltakerne får informasjon om hva som skal skje med planen framover, hvem som er ansvarlige, hvordan Hvem kan være aktuelle deltakere fra vårt lokalsamfunn? dette skal følges opp, koordineres, og hvordan informasjon om arbeidet med prosjektet blir formidlet framover. √ Deltakerne evaluerer hele prosessen Hvem er aktuelle innledere? og takkes for arbeidet de har gjort.

Tips: Ta kontakt med fylkeskommunen for å få forslag til aktuelle personer Hvem kan lede søkekonferransen? som kan lede søkekonferansen eller en annen form for idédugnad.

Etter gjennomført søkekonferanse er neste steg å lage en endelig Hvem er aktuelle veiledere og hvem skal koordinere det videre arbeidet? plan for tiltaket.

17 PLANLEGGING OG FORBEREDELSE • • INTRODUKSJON om dette dette om området? Hvilken kunnskap har vi Hva viå ønsker oppnå? Dag 1 Gruppearbeid I Gruppearbeid Skape ideer E SØKEKONFERANS

Kategorisering Figur 3 : Dag 2 Søkekonferanse Velge prosjektidéer Gruppearbeid II Gruppearbeid ette

r Utvikle prosjektplan(er) modell fra fra Nors • Følge opp prosjektplan i en prosjektgruppe k k senter • Prosjektorganisasjon for for bygdeforskning

IMPLEMENTERIN G

Plantegning

ved

Norconsult

, , Siri

Alette Aurstad.

• Oppfølging av idédugnad

• Oppdatering

• Plan for tiltak

• Kommunikasjon og informasjon

Konkrete tiltak planlegges, utvikles og settes i verk i forpliktende sam- arbeid mellom aktørene. PLANLEGGE TILTAK

Oppfølging av idédugnaden plan for valgte tiltak. Det må settes av √ Utarbeid budsjett og finansierings- Idédugnaden bør følges opp straks: tid og ressurser til grundig planlegging. plan. Husk kommunens årshjul. √ Kommunens ledelse har det Bruk skissen fra idedugnaden som Når må det gis innspill til økonomi- overordnede ansvaret. Avklar hvem grunnlag for ny plan: planer og budsjett? Trengs det nye som har operativt ansvar. √ Målet skal styre arbeidet. Beskriv vedtak? Hva med anskaffelser og √ Tverrfaglig og tverrsektoriell hovedmål, delmål, effektmål og anbudsprosesser? deltakelse i organiseringen av plan- resultatmål. Se steg 6 om ulike √ Krever tiltaket avtaler med frivillige leggingen er nødvendig. typer mål. lag, næringsliv, andre offentlige √ Velg tiltak på grunnlag av forslag √ Beskriv aktiviteter og prosesser. aktører m. v.? fra idédugnaden. Vær realistisk. Antall og omfang er avhengig av type √ Hvilke risikofaktorer finnes? Se tiltaket i lys av kommunens tiltak. Større tiltak kan omfatte Hvordan kan de reduseres? strategier, andre planer og økonomi. vedtak, arbeid for å skaffe √ Hva skjer når tiltaket settes i verk? √ Tiltak og organisering av arbeidet finansiering, avhendelse av områder, Kreves ny organisering? Hører må forankres hos ledelse og ansatte anbudsprosesser samt oversikt over oppgaver, ansvar og ledelse nå og alle øvrige aktører. relevant regelverk, vedtak og tids- til andre? frister. Mindre tiltak krever færre √ Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Oppdatering aktiviteter og prosesser. krever evaluering. Planlegg Hvis viktige forutsetninger endrer seg, √ Hvem skal involveres i arbeidet og evaluering nå. Hva skal evalueres, sjekk følgende: hvem skal gjøre hva? Hvem har hvordan skal den gjennomføres, √ Skal andre aktører involveres? ansvar og hvem skal lede? Bruk hvem skal evaluere og hvor mye vil √ Er det fortsatt enighet om erfarne folk. Husk virksomhets- det koste? Se steg 6 om evaluering. kunnskapsgrunnlag og begrep? planene. Kommunikasjon og informasjon √ Trengs det mer organisasjons- og √ Når skal aktiviteter og prosesser God informasjon og kommunikasjon forvaltningskunnskap, opplæring gjennomføres? Er det behov for en internt og eksternt er viktig. Lag en kort i prosjektarbeid e. l.? forankringsplan? Se dette i kommunikasjonsplan som omfatter mål, sammenheng med plan for budskap, målgrupper, kommunika- Plan for tiltak kommunikasjon og informasjon. sjonskanaler og tidsplan. Plan i denne sammenhengen omfatter 20

Foto: STEG 1

T

rond -

Stian Jenssen Stian SAMFUNNSOPPDRAGE T

• Statusoppdatering

• Gjennomføre tiltak

• Beskrive og dokumentere

Kontinuerlig oppfølging sikrer at arbeidet foregår i samsvar med intensjonene. GJENNOMFØRE

Statusoppdatering I tillegg sikres fortsatt involvering kunnskapen finnes i systemet og ikke De aller fleste ønsker å sette i gang så av ulike aktører. bare er knyttet til enkeltaktører eller raskt som mulig, men sjekk om sentrale √ Fordel ansvar og roller. Avklar i enkeltpersoner: forutsetninger har endret seg. Dette kan detalj hvem som har ansvar √ Lag rutiner for dokumentasjon. være økonomiske forutsetninger eller for ulike deler av tiltaket og hvem √ Ta vare på dokumenter, skriv det kan trengs nye vedtak, anbuds- som skal følge opp de ulike referat, samle e-poster og noter runder, avklaring med relevante aktører prosessene. stikkord fra telefonsamtaler, andre m. v. Et tiltak kan utløse ringvirkninger. √ Påse at relevante lover og regler samtaler m. v. Kan andre tiltak prioriteres og settes i følges og at dette sikres gjennom √ Beskriv nøkkelroller, nøkkelpersoner verk på samme tid? Sjekk planer for avtaler. og meningsbærere i frivilligheten og tiltak i regi av frivillige √ Sørg for å sikre framdrift gjennom kommuneorganisasjonen, blant lag og organisasjoner samt privat avtaler der det er mulig. Husk innbyggerne og andre aktører. næringsliv. også at om noen av aktivitetene √ Opprett felles digital arena/ kan ta tid, går arbeidet framover til prosjektrom hvor dokumenter m. v. Gjennomføre tiltak tross for at en ikke ser umiddelbare legges ut. Det kreves ofte annen organisering og resultat av egen og andres innsats. √ Hvis eksterne partnere er annen kompetanse i gjennomførings- √ Involvering, informasjon og utførere, kan informasjon gå tapt. fasen enn i planleggingen. Men kommunikasjon er like viktig i Ansvarlige i kommunen må tverrfaglig og tverrsektoriell koordinering gjennomføringsfasen. Dette gjelder dokumentere arbeid og prosesser og samhandling i denne fasen er også særlig ved forsinkelser eller andre som eksterne aktører utfører. en nødvendig forutsetning for vellykket endringer. Husk at dette omfatter √ Gi opplæring og trening i doku- tiltak: alle aktørene. mentasjon og beskrivelse hvis √ Aktiviteter og prosesser må √ Vurder om det trengs ytterligere det trengs. følges opp kontinuerlig. God kompetansehevingstiltak. oppfølging sikrer framdrift og I neste steg beskrives ulike former for at arbeidet foregår som planlagt. Beskrive og dokumentere evaluering. Beskrivelse og dokumentasjon bidrar til kunnskapsoverføring. En sikrer at 22

Foto: Shutterstock

• Planlegging

• Evalueringsformer

• Rapportering

Tiltak må evalueres med tanke på om de påvirker folkehelsen, særlig om de fører til sosial utjevning av helse. EVALUERE

Et langsiktig kunnskapsdrevet folke- √ Hvordan og når skal målgruppen(e) resultatmål for utbedring av et park- helsearbeid avhenger av at innsatsen involveres? anlegg kan være: evalueres. Evaluering handler om å √ budsjett, tidsplan, personalressurser √ x antall flere ukentlige brukere vurdere hvorvidt bestemte målsettinger og lederansvar av parken og tiltak har ført til tilsiktede/utilsiktede √ plan for rapportering. √ parken skal oppfylle krav om og positive/negative effekter. universell utforming Informasjon om brukererfaringer, hvor- Evalueringsformer √ brukeropplevelser skal være dan tiltakene er gjennomført og hvem Det finnes mange måter å evaluere på. bedre som har deltatt, kan også inkluderes i Kommunen må vurdere hvilken √ nye brukergrupper av parken. evalueringer av folkehelsetiltak. Selv type evaluering som trengs, og om det tiltak som ikke har ført til ønsket effekt, skal foretas målinger i forkant av tiltaks- Effektevaluering forteller noe om kan gi viktig lærdom for senere innsats. prosessen (referansemåling), slik at det hvordan tiltaket har påvirket om- blir mulig å si noe om endringer og givelsene både på positiv og negativ Evalueringer kan gjennomføres av effekter i etterkant. Hvis det trengs måte.Til forskjell fra resultatevalueringen kommunen selv, i samarbeid med andre ekstern hjelp til å gjennomføre beskriver effektevalueringen hva vi eller som eksternt oppdrag. Det å plan- evalueringen(e), kan fylkeskommunen ønsker å oppnå med tiltaket på lengre legge evalueringen bør inngå i kontaktes for råd om hvor det går an sikt og faller sammen med hovedmål- planleggingen av selve tiltaket. å henvende seg. settingen for tiltaket. Sentrale punkter er: √ Hva skal evalueres (mål for Resultatevaluering vurderer de posi- Prosessevaluering hjelper oss å tolke evalueringen)? tive og negative observerbare og effekter og resultater mer presist. √ Hvordan skal det evalueres (metoder umiddelbare resultatene som er kommet Prosessvalueringen innebærer også og datakilder)? som følge av tiltaksarbeidet. Hvis beskrivelse av forhold som: √ Når skal det evalueres (i forkant, resultatevaluering skal gjennomføres, √ Hvor effektiv har innsatsen og midtveis, følgeevaluering)? må det settes egne resultatmål, og informasjons- og kommunikasjons- evalueringen må si noe om i hvilken flyten vært? grad disse er oppnådd. Eksempler på √ Hvilke arbeidsmåter er benyttet underveis og hvordan passet disse til situasjonen? 24 Hvis det er gjennomført følgeevaluering, √ bruk av nye metoder for involvering Rapportere finnes mye materiale som kan benyttes av innbyggerne. Etter at alt evalueringsmaterialet er i prosessevalueringen. Det kan også samlet inn, organisert og tolket, må det være verdifullt å se på innsatsfaktorer Knyttes effekt-/resultat-evalueringen og skrives rapporter. Det bør overveies om (penger og årsverk) i lys av inn- prosessevalueringen sammen med de det skal utarbeides spesialrapporter for byggertall/brukere i målgruppen og lokale, strategiske målene og planene, utvalgte målgrupper, og om det skal antall kvadratkilometer og oppnådd kan det skapes gode, lærende pro- sendes ut pressemeldinger. effekt/resultat. I tillegg vil informasjon sesser som sikrer kunnskapsbasert Evalueringsrapportene med dokument- om konteksten, det vil si om hvordan folkehelsearbeid. eringen av effekter/resultater og bruker- forholdene var da tiltaket ble innført erfaringer vil utgjøre et sentralt grunn- (demografiske forhold, flyttemønstre, Utfordringer i evalueringsarbeidet lag for videreføring fra handling til ny økonomiske konjunkturer og det Vær oppmerksom på at evaluering av kunnskap, det sjuende og siste steget i generelle ”utfordringsbildet” i folkehelsearbeid kan by på mange ut- Trøndelagsmodellen for folkehelse- kommunen), bidra til mer presis fordringer. Det en ønsker å gjøre noe arbeid. tolkning av effekter/resultater. med, kan ofte påvirkes av forhold som ligger utenfor eget handlingsrom. I For noen tiltaksprosesser kan det settes mange tilfeller vil de tiltakene som opp egne prosessmål. Disse ligger ofte iverksettes lokalt, også påvirkes av på siden av selve tiltaket, men er mål andre lokale eller nasjonale folkehelse- som likevel ønskes oppnådd. Prosess- tiltak. Dette gjør det vanskelig å isolere evalueringen bør da inneholde vurdering konsekvenser og å velge kriterier for av i hvilken grad disse målene er nådd. evalueringsarbeidet. Det kan ofte også Eksempler på prosessmål kan være: gå lang tid før en kan se konkrete √ kunnskapsutvikling i prosjektteamet effekter av folkehelsetiltak. Selv om √ etablering av nye arenaer for disse utfordringene ikke kan løses, bør tverrsektorielt samarbeid de ikke hindre oss i å evaluere.

25 Planlegging av evalueringen bør skje når PLANLEGG tiltaket planlegges. E TILTAK

Planlegge Design Innsamling evaluering og analyse Rapportere

Planlegge evaluering: Design: Innsamling og analyse: Rapportere: • Hva skal evalueres? • Velge evalueringskriterier • Data samles inn for de ulike • Utarbeide rapporter og • Hvilke evalueringer trengs? • Identifisere eksisterende evalueringene oppsummeringer • Mål for evalueringen(e) data • Data analyseres og tolkes • Pressemeldinger • Behov for ekstern • Identifisere behov for • Muntlige rapporter på ulike evalueringsekspertise? nye data samfunnsarenaer • Budsjett, ledelse, prosjekt- • Hvordan og når involvere • Rapportering til politikere gruppe målgrupper? • Referansemåling gjennom- • Justere budsjett og føres før tiltak imple- lage konkret handlingsplan menteres

Figur 4: Evalueringsprosessen i Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid

Foto:

Finn Rossing

• Avklar de viktigste erfaringene fra arbeidet

• Samle kunnskapen som grunnlag for beslutninger

• Delta på sentrale politiske, administrative og faglige møteplasser for å spre kunnskapen

Systematikk i samhandling og kunnskapsdeling. Bredde og dybde i kunnskaps- tilfang. VIDEREFØRE FRA HANDLING TIL NY KUNNSKAP

I det videre arbeidet er det viktig å stille √ effekter, resultater og brukerer- organisasjoner, forskningsmiljø, disse spørsmålene: Hva har vi lært av faringer fra arbeidet næringsliv m. v. Alle kan gi faglige arbeidet med tiltaket? Hvordan sikre √ samle kunnskapen for videre bruk. innspill og bidra til å støtte arbeidet at den nye kunnskapen blir en del av lokalt, regionalt og nasjonalt. beslutningsgrunnlaget i kommunen og Den nye kunnskapen må bli kjent for fører til ny policy og praksis? Og ledelsen i kommunen og danne en del Trøndelagsmodellen for hvordan sikre at den nye kunnskapen av beslutningsgrunnlaget. Dette kan folkehelsearbeid legger til rette for rapporteres tilbake og inngår i plan- og gjøres ved å lage en oversikt over, delta kontinuerlig forbedring og utvikling av styringsarbeidet i kommunen? og formidle på: praksis. Den sikrer at aktørene benytter √ lokale arenaer hvor det diskuteres de beste metodene og beste tilgjengelig Arbeidet – eller handlingene - i de seks saker som har betydning for folke- kunnskap. Modellen gir også et godt foregående stegene skal ha gitt god helsearbeidet grunnlag for omstilling og for å takle nye kunnskap om hvordan innbyggere, √ relevante administrative og faglige utfordringer. politikere, forvaltning, frivillige, nærings- arenaer i kommunen liv og forskning kan samarbeide om å √ relevante politiske arenaer lokalt Trøndelagsmodellen for folkehelse- fremme initiativ som fører til ønskede for å snakke med politikerne arbeid vil inspirere og påvirke resultater. og presentere resultater før kommunens folkehelsepolitikk politiske avgjørelser tas. til beste for alle innbyggerne. Kommunen skal ha skaffet seg innsikt i/ Husk at mye skjer før politiske praktisk erfaring med: vedtak fattes. Kan regionale Vi ønsker kommunene lykke til med √ kommunens oppdrag i folkehelse- politiske møtepunkter være arbeidet. arbeidet relevante? √ kunnskapsgrunnlaget √ relevante regionale og nasjonale √ metoder for å nå og involvere alle møteplasser for sentrale aktører i aktørene herunder beslutningstakere folkehelsearbeidet som samlinger i √ å planlegge og gjennomføre regi av fylkeskommune, fylkes- folkehelsetiltak mannen, direktorat, frivillige

28 ETTERORD Trøndelagmodellen for folkehelsearbeid sett i en global sammenheng Trøndelagsmodellen for folkehelse- som lever i dag, samtidig som vi tar vare En helsefremmende politikk er derfor arbeid er en arbeidsmetode som for- på framtidige generasjoners muligheter noe mer enn helsepolitikk. Siden trinnsvis kan brukes i folkehelsearbeidet til å dekke sine behov. En viktig forutset- faktorene som påvirker folks helse på lokalsamfunnsnivå. ning for å oppnå bærekraftig utvikling finnes i alle samfunnssektorer, må er at alle skal kunne leve friske og folkehelsearbeidet favne langt bredere Helseutviklingen i et lokalsamfunn må sunne liv. Bærekraftsmål nr. 3 slår fast enn helsesektoren. ses i lys av utviklingen i verden for- at vi skal: «Sikre god helse og fremme øvrig. Verden er i rask endring, hvor livskvalitet for alle, uansett alder.» Helsefremming ble etablert med økt globalisering fører til at mennesker, Internasjonalt er retten til grunnlegg- Ottawa-charteret og defineres av WHO samfunn og helsemessige utfordring- ende helse også forankret i Barne- som: «den prosess som setter folk er knyttes tettere sammen. Helse må konvensjonen artikkel 24 og i artikkel 25 bedre i stand til å få økt kontroll over og derfor forstås som mer enn et endimen- i FNs Verdenserklæring om menneske- forbedre og bevare sin helse». Denne sjonalt og lokalt tema. Forutsetning- rettigheter. tilnærmingen har mye til felles med ene for å oppnå god helse er ulike og Antonovskys teori om salutogenese. avhenger av sosiale forhold, levekår Verdens helseorganisasjon (WHO) har Salutogenesen har sitt utgangspunktet og helseatferd. Utjevning av sosiale bidratt til å utvikle kunnskapsgrunnlaget i hva som skaper god helse (salus = ulikheter vil bidra til bedre folkehelse i for forholdet mellom bærekraftig helse, genese = opprinnelse). Med en alle samfunn. utvikling og helse og de strategier som salutogen tilnærming søker en å må til, for å realisere dette. I Ottawa- identifisere helsefremmende faktorer, ta FNs bærekraftsmål (SDGs) reflekterer charteret fra 1986 understrekes det hvor i bruk ressurser både hos individ, tre dimensjoner som er sentrale for nødvendig det er å etablere en mer grupper og i lokalsamfunnet samt å bærekraftig utvikling; klima og miljø, helsevennlig og sektorovergripende utvikle og delta i aktiviteter som gjør det økonomi og sosiale forhold. Disse politikk for å få realisert de intensjonene mulig å leve gode liv. I Ottawa-charteret målene er nedfelt i en arbeidsplan som er formulert i strategier, reformer, nevnes lokalsamfunnet som et sentralt for å utrydde fattigdom, bekjempe lover og regelverk. Helsehensyn skal innsatsområde. ulikhet og bremse klimaendringene slik integreres i alle politikkområder og på de at vi ivaretar behovene til menneskene fleste samfunnsarenaer.

29 Lokalsamfunnet er den viktigste Gjeldende lov og regelverk i Norge arenaen for kollektive tiltak når vi skal støtter behovet for sektorovergripende drive med helsefremmende og fore- og tverrfaglige strategier i folkehelse- byggende arbeid. Utfordringen for arbeidet. Dette behovet forsterkes kommunene består i å skaffe beste gjennom krav om å ta i bruk beste til- tilgjengelig kunnskap og omsette kunn- gjengelige kunnskap som grunnlag for skapen til hensiktsmessig praksis, og å beslutninger og tiltak i offentlig sektor. ta med seg kunnskap fra praksis over i Beste tilgjengelige kunnskap i folke- det videre utviklings- og forbedrings- helsearbeidet hviler på en bred arbeidet. Denne tilnærmingsmåten, sammenstilling av kunnskap fra ofte omtalt som styringssirkelen, er forskning og teori og erfaringsbasert nedfelt i lover, regelverk og føringer. kunnskap fra offentlige, private, frivillige Lover, regelverk og føringer angir aktører og innbyggere i et lokalsamfunn. arbeidsform for folkehelsearbeidet slik at arbeidet blir mer systematisert og Folkehelsearbeid forutsetter med standardisert. andre ord kunnskapstilfang og reell medvirkning og deltagelse fra alle Folkehelseutfordringene skal samfunnssektorer. identifiseres gjennom å utarbeide over- sikter over helsetilstand og påvirknings- faktorer. Ressurser og utfordringer som identifiseres på lokalnivået, danner grunnlag for planlegging og tiltak på alle samfunnsområder. Innsatsen og tiltakene må evalueres for å utvikle og forbedre praksis i det videre folkehelse- arbeidet.

30 RESSURSLITTERATUR

Antonovsky, A. (1987). Unravelling the Fosse, E. (2012). National Objetives– Helsedirektoratet (2013). Reduksjon i mystery of health - How people mana- Local Practice: Implementation of ikke-smittsomme sykdommer – ge stress and stay well. San Francisco: Health Promotion Policies. I: An Ecolo- nasjonaloppfølging av WHOs mål. Oslo: Jossey-Bass Publishers. gical Perspective on Health Promotion Helsedirektoratet. https://helsedi- Systems, Settings and Social rektoratet.no/publikasjoner/reduksjon-i- Brokhaug, I. K. (1983). Handlingsrettet Processes. Wold, B. & Samdal O. (ed). ikke-smittsomme-sykdommer-nasjonal- lokalsamfunnsforskning med søke- Bergen: University of Bergen; 34-39. oppfolging-av-whos-mal konferanse som basismetode. : IFIM Rapport. FNs bærekraftmål http://www.fn.no/ Medvirkning i planlegging - Hvordan Tema/FNs-baerekraftsmaal/Dette-er- legge til rette for økt deltakelse og inn- Conner, R. (2005). Community-based FNs-baerekraftsmaal flytelse i kommunal og regional planleg- evaluation. I: Encyclopedia of ging etter plan- og bygningsloven (veile- Evaluation, Mathison, S. (ed.). Future Search Network (Internet). der). Oslo: Kommunal- og Thousand Oaks, California: Sage Philadelphia: Future Search Network arbeidsdepartementet. Publications, 70. 2001-2015, Sandra Janoff and Marvin Weisbord, Co-Directors (cited 2015 Dec Lillefjell, M., Knudtsen, M. S. & Wist, G. Dahl, E., Bergsli, H., & van der 17). Available from (2011). Kunnskapsbasert folke- Wel, K. (2014). Sosial ulikhet i helse: http://www.futuresearch.net helsearbeid. Kartlegging av kunnskaps- En norsk kunnskapsoversikt. Oslo: grunnlag, pågående satsinger samt Høgskolen i Oslo og Akershus. «Helse i alt vi gjør» – det nye forsknings- og kompetansebehov i credo? (2015). Plan- Tidsskrift for folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Fair Society Healthy Lives (The Marmot samfunnsplanlegging, bolig og byplan, Rapport 2011/06 SHF, Trondheim. Review) http://www.instituteofhealthe- Nr. 3-4. Universitetsforlaget. Oslo. quity.org/projects/fair-society-healthy-li- ves-the-marmot-review

31 Lillefjell, M., Knudtsen, M. S., Wist, G. Riksrevisjonens undersøkelse av & Ihlebæk, C. (2013). From knowledge offentlig folkehelsearbeid. Doku- to action in public health management. ment 3:11 (2014-2015): https://www. Experiences from a Norwegian context. riksrevisjonen.no/rapporter/Docu- Scandinavian Journal of Public Health; ments/2014-2015/OffentligFolkehelsear- 41, 771-777. beid.pdf

Lov om folkehelsearbeid (Folkehelse- Weiss, D., Lillefjell, M., & Magnus, E. loven): https://lovdata.no/dokument/NL/ (2016). Facilitators for the development lov/2011-06-24-29?q=Folkehelseloven and implementation of health promoting policy and programs – a scoping review Magnus, E., Knudtsen, M. S., Wist, G., at the local community level. Weiss, D., & Lillefjell, M. (2016). The BMC public health, 16 (1), 140. search conference as a method in planning community health promotion Verdens helseorganisasjon (WHO) actions. Journal of public health (1986): The Ottawa Charter for Health research, 5(2), 621. Promotion. http://www.who.int/healt- hpromotion/conferences/previous/otta- Mark, M.M., Henry, G.T. & Julnes, G. wa/en/ (2000): Evaluation: An Integrated Framework for Understanding, Guiding, Wist, G. (2016). Kunnskapsbasert folke- and Improving Policies and Programs. helsearbeid i teori og praksis. Kunnskap San Francisco: Jossey-Bass Publishers. som redskap i kommunal samfunns- planlegging. Masteroppgave, Høgskolen Miljødirektoratet/Norwegian environ- i Vestfold. ment agency (2016). Miljøinformasjon fra offentlige myndigheter. Hentet fra: http://www.miljostatus.no/ 32 Design: Snopp Designbyrå