VEILEDER RAPPORTSERIE FRA NTNU SENTER FOR HELSEFREMMENDE FORSKNING RAPPORT 2017/1 Forsidefoto: Guri Wist NTNU Senter for helsefremmende forskning © Copyright NTNU Senter for helsefremmende forskning – Rapportserie 2017/1 Lillefjell M., Wist G., Magnus E., Anthun K.S., Horghagen S., Espnes G.A., Knudtsen M.S. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. ISBN 978-82-93158-35-6 ISSN 1892-6207 Rapport 2017/01 FORORD Hvis du skal drive med folkehelsearbeid helsefremmende forskning. Wist og Margunn Skjei Knudtsen, Nord- i din kommune, kan Veileder for Målet for prosjektet har vært å utvikle Trøndelag fylkeskommune har Trøndelagsmodellen for folke- og forbedre arbeidsmåtene i folkehelse- samarbeidet med kommunene om både helsearbeid være til hjelp. I veilederen arbeidet i kommunene. For å få innsikt tiltak og veileder. beskrives aktører og arbeidsmåter i i arbeidsmåtene, har hver kommune folkehelsearbeidet. utviklet folkehelsetiltak. Alle aktørene har bidratt økonomisk. Regionale forskningsfond Midt-Norge Modellen med veileder er utviklet i Vikna valgte byparken og friluftsområdet og Nord-Trøndelag fylkeskommune innovasjonsprosjektet Fra kunnskap til Gluggen, Steinkjer kommune tok fatt i har vært hovedfinansiører. Vi takker handling og fra handling til kunnskap byanlegget Rismelen mens Malvik alle for økonomiske bidrag, stor (2012-2016). Prosjektet har vært et kommune videreutviklet Malvikstien. arbeidsinnsats og godt samarbeid. samarbeid mellom Vikna kommune, En særlig takk til de lokale prosjekt- Steinkjer kommune og Malvik kom- Lokale prosjektledere har vært lederne. mune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trond-Stian Jenssen, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Til slutt ønsker vi å takke Tone Østvang, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og Lars Slettom, Malvik kommune. Malvik kommune for gode og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, KS Monica Lillefjell, Eva Magnus, Kirsti konstruktive innspill i utformingen av Nord-Trøndelag, HUNT forsknings- Sarheim Anthun, Sissel Horghagen og veilederen. senter NTNU og NTNU Senter for Geir Arild Espnes, alle NTNU og Guri Trondheim, februar 2017. Margunn Skjei Knudtsen Geir Arild Espnes prosjektleder faglig leder INNHOLD Introduksjon til Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid ...................................... s. 4 Hvem er aktørene i folkehelsearbeidet? ................................................................. s. 7 Steg 1 Samfunnsoppdraget .................................................................................. s. 11 Steg 2 Klargjøre kunnskapsgrunnlaget ................................................................. s. 13 Steg 3 Involvere og utvikle .................................................................................... s. 15 Steg 4 Planlegge tiltak .......................................................................................... s. 19 Steg 5 Gjennomføre ............................................................................................. s. 21 Steg 6 Evaluere .................................................................................................... s. 23 Steg 7 Videreføre fra handling til ny kunnskap ..................................................... s. 27 Etterord ................................................................................................................. s. 29 Ressurslitteratur .................................................................................................... s. 31 3 INTRODUKSJON TIL TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID Kommunene– en arbeidsmetodestår overfor store forog å velge, settegrunnleggend i verk eog beho evaluev blir ivaretatt.re kunnskapsbaserteTrøndelagsmodellen tiltak for folkehelse- sammensatte utfordringer i folkehelse- arbeid beskriver sju steg for hvordan arbeidet. Helsefremmende og forebyggende kommunen kan hente inn og omsette arbeid er investering i gode liv og beste tilgjengelige kunnskap til mål- Helse er ulikt fordelt i befolkningen. bærekraftige lokalsamfunn. Innsatsen rettede tiltak gjennom felles forståelse, I hovedsak er det sosiale betingelser må være tverrsektoriell og kunnskaps- medvirkning og forankring. som påvirker helse og ikke omvendt. basert. Derfor er det avgjørende at Dagens sykdomsbilde er i stor grad kommunen henter inn og tar i bruk Beslutninger tas på hvert steg og knyttet til levevaner og livsstil og beste tilgjengelig kunnskap, etablerer legger grunnlaget for neste steg. Hvert kroniske sykdommer som har felles forståelse for utfordringsbildet i steg er nødvendige for det neste steget. sammenheng med de sosioøko- kommunen, og sikrer bred involvering Ingen av de sju stegene i modellen må nomiske, kulturelle og miljømessige og forankring i folkehelsearbeidet. derfor hoppes over. betingelsene den enkelte lever under. Demografiske endringer med økende Trøndelagsmodellen for folkehelse- Metoden er utviklet i tett samarbeid antall eldre og flere som lever med arbeid (Figur 1) tar utgangspunkt i mellom aktørene i folkehelsearbeidet kroniske sykdommer fører til økte de sentrale utfordringene i folkehelse- (se s.7), og sikrer dynamisk og helseutgifter og behov for en arbeidet. Den er en metode for å kontinuerlig læring og forbedring bærekraftig folkehelsepolitikk. operasjonalisere kravet i lovverket om gjennom gjensidig kunnskapsutveksling. kunnskapsbasert og systematisk folke- Det anbefales at metoden integreres i Politikk og praksis som gir enkelt- helsearbeid i kommunen. Modellen det daglige folkehelsearbeidet. mennesker, grupper og lokalsamfunn og metoden er forskningsbasert og større mulighet for ansvar, deltagelse, bygger på utvikling og evaluering av Sentrale rammer og forutsetninger solidaritet, mestring og kontroll over tre folkehelsetiltak. Arbeidsmetoden er for modellen eget liv, må styrkes. ikke begrenset til spesifikke fag eller Folkehelsearbeid er definert som sektorer, men vil kunne benyttes i andre samfunnets totale innsats for å opp- Kommunene må legge til rette for en sammenhenger hvor målet er å utvikle rettholde, bedre og fremme folks utvikling som skaper trygge og sunne og forbedre praksis. helse gjennom å svekke faktorer som lokalsamfunn der innbyggernes 4 medfører helserisiko, og styrke faktorer ulike politikkområder som klima og som bedrer helse. miljø, bolig, arealforvaltning og folke- helse? Sentralt rammeverk for folkehelse- √ Hvordan velge og sette i verk arbeidet er plan- og bygningslov, folke- målrettede tiltak? helseloven og regionale og lokale √ Hvilken kunnskap skal legges politiske føringer. til grunn? I følge folkehelseloven skal kommunen Trøndelagsmodellen for folkehelse- hvert fjerde år utarbeide en oversikt arbeid (Figur 1) presenteres på neste over helsetilstanden i kommunen side. Videre følger en beskrivelse av (oversiktsdokument). Denne over- aktørene i folkehelsearbeidet (Figur 2: sikten, sammen med annen tilgjengelig Aktørsirkelen i Trøndelagsmodellen for kunnskap, danner grunnlaget for plan- folkehelsearbeid) og detaljerte beskriv- legging, styring, forankring og iverk- elser av hvert av stegene i modellen setting av langsiktig folkehelsearbeid (i kronologisk rekkefølge). Deretter blir (se steg 1 Samfunnsoppdraget). Trøndelagsmodellen for folkehelse- arbeid satt i en global sammenheng. Sentrale problemstillinger som Til slutt i veilederen finnes aktuell kommunen må vurdere i folkehelse- ressurslitteratur. arbeidet er: √ Hvordan vurderes helsetilstanden i befolkningen i kommunen? √ Hva er status for folkehelsearbeidet i kommunen? √ Hvordan omsette sentral politikk til lokal praksis? √ Hvordan ivareta koblingen mellom 5 Figur 1: Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid HVEM ER AKTØRENE I SamfunnsoppdragetFOLKEHELSEARBEIDET?og det sentrale Dette sikrer at offentlig innsats forankres forankres politisk og folkehelsepolitikken rammeverket for folkehelsearbeidet i innbyggernes opplevde behov. skal nedfelles i planprosesser etter legger føringer for hvilke oppgaver som plan- og bygningsloven. Kommunale skal løses og aktørenes roller og Retten til medvirkning er i Norge planstrategier vedtas i kommunestyret. ansvar. nedfelt i bl.a. Grunnloven og plan- og Lokaldemokratiet har derfor stor bygningsloven og er en grunnleggende innflytelse på rammevilkårene for god Aktørsirkelen (Figur 2) viser hoved- forutsetning i lokaldemokratiet vårt. og tydelig folkehelsepolitikk. aktørene i folkehelsearbeidet. Den er Medvirkning styrker individets og Politikerne skal: ikke uttømmende, men viser bredden gruppers mulighet til å ta ansvar av aktører som har definerte roller og for eget liv. √ anvende beste tilgengelige kunnskap ansvar. Spesialisthelsetjenesten som grunnlag for beslutninger regnes ikke som en av hovedaktørene, I arbeidet med medvirkning er det viktig √ legge premisser for langsiktig og og er derfor ikke inkludert i aktør- å huske: systematisk samfunnsutvikling. sirkelen. Spesialisthelsetjenesten har √ Innbyggerne skal trekkes inn for å Forvaltning likevel en viktig rolle i folkehelse- få tydeliggjort ønsker og behov samt arbeidet. for å utvikle, forbedre eller evaluere Stat, fylkeskommune og kommune tjenester og tiltak. utgjør de tre forvaltningsnivåene i folke- Under beskrives aktørenes roller og √ Innbyggerne er ikke en homo- helsearbeidet. Nasjonale institusjoner, ansvar i folkehelsearbeidet. gen gruppe, men består av fylkeskommunen, fylkesmannen og grupperinger med ulike ønsker, kommunen er sentrale forvaltnings- Innbyggere behov og muligheter. aktører. Når politikk og praksis skal utvikles for √ Ulike involveringsmetoder må brukes √ Nasjonale institusjoner,