Valganalyse Rogaland 2017
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Valganalyse Rogaland 2017 1. Først et historisk tilbakeblikk 1) Rogaland var lenge en bastion for sentrumspartiene. Røttene ligger i motkulturenes tradisjonelt sterke stilling i området. Dette ser vi i valgsammenheng helt tilbake til den første splittelsen av Venstre på slutten av 1880-årene, der Rogaland var kjerneområde for Moderate Venstre. Kulturelt var dette på mange måter en forløper for KrF. Derfor ble også Rogaland raskt et av KrFs viktigste fylker da partiet ble landsomfattende etter krigen. Likevel var Venstre det største ikke- sosialistiske partiet inntil ca. 1960. I de tre første tiårene etter krigen fikk sentrumspartiene samlet mellom 40 og 50 prosent av stemmene i fylket. 2) Konsekvensen av denne dominansen var at både Høyre og arbeiderbevegelsens partier stilte langt svakere her enn i resten av landet, unntatt i byer og større tettsteder og noen få spredte industrikommuner. 3) Fra 1970-årene overtok Høyre både som ledende ikke-sosialistiske parti og viktigste styringsparti i store deler av fylket. Dette sammenfalt med etableringen av «oljå» som dominerende næring. Forklaringen er delvis at det har blitt skapt en kollektiv lokal bevissthet som knytter partiet til oljevirksomhetens etablering og fremvekst. Samtidig har Høyre i Rogaland i samme periode hatt en utpreget moderat, pragmatisk og sentrumspreget profil, noe som ikke alltid har falt i like god jord i mer tradisjonsbundne deler av partiet, der rogalendingene en rekke ganger har blitt hengt ut som «kommunist-Høyre». Litt forenklet kan en si at Høyre har tatt opp i seg – og viderefører – mye av det gamle Vestlands-Venstre. 4) Det er nok delvis en konsekvens av dette at også FrP har klart å gjøre Rogaland til ett av sine beste fylker. Den samlede oppslutningen om de to blå partiene har de siste tiårene tilsvart den sentrumspartiene tidligere hadde med til sammen like under halvparten av stemmene. 5) Det er to hovedårsaker til arbeiderbevegelsens tradisjonelt svake stilling i Rogaland. Den ene er alt nevnt; motkulturenes og sentrumspartienes dominerende stilling i bevegelsens etablerings- og vekstfase. 6) Den andre er sosial og delvis forbundet med den første: For det første har de sosiale forskjellene vært mindre enn i mange andre deler av landet, f.eks. ved at husmannsvesenet aldri nådde den samme utbredelse og karakter som f.eks. på flatbygdene på Østlandet. For det andre var næringsstrukturen – unntatt i de største byene – preget av mindre bedrifter med kort avstand mellom eiere, ledelse og arbeidere. For det tredje var eiere, ledere og arbeidere ofte knyttet sammen i de samme motkulturelle bevegelsene, særlig i den lavkirkelige lekmannsbevegelsen. 1 Disse hadde dermed ofte sosial omgang og felles interesser på fritiden, noe som var en effektiv hemsko for å skape forståelse for motsetning mellom arbeid og kapital. Med unntak av 1945 har derfor de partiene med utgangspunkt i arbeiderbevegelsen aldri oppnådd over 40 prosents oppslutning i Rogaland. De seneste tiårene har andelen gjennomgående vært mellom 1/4 og 1/3 av stemmene, eller rundt tre firedeler av disse partienes samlede oppslutning nasjonalt. 2. Valgresultat Rogaland Rogaland Stemmer % Stemmer % +/- Relativ 2017 2017 2013 2013 utvikling (2013 = 100) H 72201 28,75 72470 30,12 -1,37 95 FrP 49451 19,69 45082 18,74 +0,96 105 V 8851 3,52 10827 4,50 -0,98 78 KrF 21092 8,40 25585 10,63 -2,23 79 Sp 18897 7,53 12621 5,25 +2,28 143 Ap 56340 22,44 54462 22,64 -0,20 99 SV 9895 3,94 7908 3,29 +0,65 120 R 2895 1,15 1060 0,44 +0,71 261 MDG 6444 2,57 5267 2,19 +0,38 117 Andre 5042 2,01 5313 2,21 -0,20 91 Avgitte stemmer 251108 240595 3. Kommune- og regionstall i prosent 2017 H FrP V KrF Sp Ap SV R MDG Eigersund 27,43 23,43 2,80 7,45 9,37 22,73 2,79 0,73 1,61 Sandnes 27,93 21,32 3,62 8,42 5,63 23,23 3,83 1,23 2,74 Stavanger 31,39 15,39 5,23 4,77 3,09 27,02 5,85 1,93 3,76 Haugesund 30,92 19,15 3,96 4,32 3,38 26,74 4,62 1,28 2,75 Sokndal 23,03 26,56 1,33 14,50 8,78 18,69 2,04 0,87 1,02 Lund 19,79 25,66 1,86 13,38 14,36 18,53 1,43 0,66 1,75 Bjerkreim 19,63 16,50 1,92 19,05 29,16 9,59 1,66 0,70 0,64 Hå 23,35 22,82 1,29 16,91 15,41 13,53 2,27 0,53 1,27 Klepp 27,90 25,05 2,36 10,41 10,98 16,24 2,48 0,69 1,60 Time 27,77 18,26 2,56 11,53 11,36 19,46 3,71 0,55 2,76 Gjesdal 22,50 21,77 2,23 13,58 11,21 21,95 2,73 0,62 1,81 Sola 35,26 22,61 3,42 6,57 5,68 19,08 2,77 0,72 2,28 Randaberg 31,54 18,66 3,26 11,71 6,60 20,73 2,64 0,69 2,48 Forsand 22,87 20,03 1,85 17,05 17,61 14,20 1,42 0,57 1,56 Strand 27,17 21,40 2,50 14,89 7,93 19,00 2,38 0,68 1,90 2 Hjelmeland 17,47 13,69 2,13 12,45 32,32 15,34 2,96 0,34 2,06 Suldal 14,04 11,49 3,10 10,03 33,29 18,74 5,06 0,82 2,37 Sauda 18,69 12,23 2,33 4,88 19,55 33,73 4,47 0,83 1,39 Finnøy 19,38 12,19 2,81 20,34 26,24 10,51 2,87 0,39 2,25 Rennesøy 31,82 19,47 2,62 7,89 14,39 18,39 2,54 0,50 1,42 Kvitsøy 18,10 24,04 2,37 18,69 7,72 21,07 2,97 0,30 3,56 Bokn 27,63 14,40 1,17 4,86 30,93 17,32 0,78 0,19 0,97 Tysvær 27,69 20,42 2,52 8,88 12,69 20,93 2,19 0,52 1,72 Karmøy 29,18 25,54 2,24 11,16 4,86 19,10 2,93 0,78 1,54 Utsira 21,48 8,89 1,48 1,48 27,41 33,33 2,22 1,48 1,48 Vindafjord 20,36 19,14 2,27 9,33 26,35 16,46 2,80 0,56 1,18 Rogaland 28,75 19,69 3,52 8,40 7,53 22,44 3,94 1,15 2,57 Bykommuner 30,11 18,08 4,45 5,90 4,22 25,66 4,92 1,57 3,20 Landkommuner 27,14 21,62 2,43 11,38 11,46 18,60 2,77 0,66 1,82 Dalane 24,83 23,38 2,36 10,65 12,28 20,03 2,36 0,74 1,43 Sør-Jæren 25,73 21,96 2,11 13,00 12,31 17,40 2,82 0,59 1,88 Nord-Jæren 30,78 18,09 4,46 6,39 4,29 24,74 4,76 1,53 3,23 Ryfylke 23,19 17,12 2,54 12,37 15,59 19,76 3,09 0,63 1,88 Ytre Ryfylke 25,24 20,02 2,39 14,66 12,69 18,02 2,40 0,62 1,90 Indre Ryfylke 16,59 11,09 2,68 7,20 25,75 26,97 4,73 0,82 1,83 Ryfylke-øyane 26,15 17,05 2,67 13,36 18,38 15,61 2,69 0,45 1,89 Haugalandet 28,85 21,93 2,89 8,17 7,38 21,88 3,43 0,91 1,93 Norge 25,04 15,19 4,37 4,20 10,32 27,37 6,02 2,41 3,24 Bykommuner: Eigersund, Sandnes, Stavanger, Haugesund Landkommuner: Resten Dalane: Eigersund, Sokndal, Lund, Bjerkreim Sør-Jæren: Hå, Klepp, Time, Gjesdal Nord-Jæren: Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg Ryfylke: Ytre Ryfylke: Forsand, Strand, Hjelmeland Indre Ryfylke: Suldal, Sauda Ryfylke-øyane: Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy Haugalandet: Haugesund, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira, Vindafjord 4. Hovedfunn 2017 1) Den ene hovedforskjellen mellom Rogaland og landstrenden ved årets valg er at begge de to regjeringspartiene Høyre og FrP går frem i store deler av fylket. FrP har fremgang i 22 av 26 kommuner, Høyre i 11. 2) Bare i 2 kommuner går begge partiene tilbake. Legger en sammen tallene for de to partiene, ser en vekst i 19 av 26 kommuner. 3 3) For fylket som helhet blir det likevel en marginal nedgang grunnet motsatt trend i noen av de største kommunene. H + FrP 2017 % Frem- og Relativ frem- og tilbakegang tilbakegang prosentpoeng 2013-2017 2013-2017 (2013 = 100) Sola 57,87 Forsand +6,54 Finnøy 123 Karmøy 54,72 Sokndal +6,04 Forsand 118 Klepp 52,95 Finnøy +5,90 Sokndal 114 Rennesøy 51,29 Bjerkreim +4,34 Bjerkreim 114 Eigersund 50,86 Lund +4,26 Lund 110 Randaberg 50,20 Bokn +3,38 Hjelmeland 110 Haugesund 50,08 Kvitsøy +3,25 Bokn 109 Sokndal 49,59 Hå +3,05 Kvitsøy 108 Sandnes 49,25 Hjelmeland +2,86 Hå 107 Strand 48,57 Strand +2,51 Utsira 107 Rogaland 48,44 Eigersund +2,46 Suldal 106 Tysvær 48,11 Time +2,36 Time 105 Stavanger 46,78 Utsira +2,01 Eigersund 105 Hå 46,17 Suldal +1,42 Strand 105 Time 46,03 Karmøy +1,36 Karmøy 103 Lund 45,45 Vindafjord +1,14 Vindafjord 103 Gjesdal 44,27 Klepp +1,08 Klepp 102 Forsand 42,90 Tysvær +1,05 Tysvær 102 Kvitsøy 42,14 Rennesøy +0,58 Rennesøy 101 Bokn 42,03 Randaberg -0,21 Randaberg 100 Norge 40,23 Rogaland -0,28 Rogaland 99 Vindafjord 39,50 Sola -0,97 Haugesund 98 Bjerkreim 36,13 Haugesund -1,10 Sola 98 Finnøy 31,57 Gjesdal -1,25 Gjesdal 97 Hjelmeland 31,16 Sandnes -2,16 Sandnes 96 Sauda 30,92 Stavanger -2,43 Stavanger 95 Utsira 30,37 Norge -2,93 Norge 93 Suldal 25,53 Sauda -4,61 Sauda 87 Her er de to partienes sammenlagte valgresultat rangert kommunevis fra beste til dårligste kommune etter tre ulike parametere: 1) Deres samlede prosentandel ved S-valg 2017, 2) Deres samlede frem- eller tilbakegang fra 2013 til 2017 i prosentpoeng, 3) Deres samlede relative frem- eller tilbakegang fra 2013 til 2017.