Forsand Kommune Rådmannen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
R å d m a n n e n Forsand kommune Rådmannen Styringsgruppe Saksbeh. e-post: [email protected] Dykkar ref.: Dato: 24.11.2014 Saksbeh. tlf.: 51 700 120 Att: Vår ref.: 14/481-17/K1-//SJE Opplegg til møte onsdag 26.11.14 i styringsgruppen kommunereformprosess Forsand, Hjelmeland og Strand Velkommen til møte i styringsgruppen 26. november kl. 11.00 på kommunehuset i Forsand. Vedlagt er opplegg til møtet. Forsand kommune, Fossanvegen 380, 4110 Forsand, Telefon:51 70 00 00, Telefax: 51 70 00 02 E-mail: [email protected] Foretaksnummer 00939347801 Bankgiro 3350.07.00497 Opplegg til møte onsdag 26.11.14 i styringsgruppen kommunereformprosess Forsand, Hjelmeland og Strand Side 2 of 19 Temanotat: Prinsipper for lokalsamfunnsutvikling og lokalisering av tjenester På første møte i kommunereformprosessen ble spørsmål omkring lokalisering av ulike kommunale tjenester og spørsmål om lokalsamfunnsutvikling i den nye kommunen drøftet. I dette notatet søker vi å utvikle noen prinsipper for de videre drøftingene av disse emnene med utgangspunkt i målene for reformprosessen og vurderinger omkring den nye kommunens senterstruktur. Mål Det overordnede målet for kommunereformprosessen er å sikre gode tjenester til alle innbyggere nå og i framtida. Dette krever både høy grad av tilgjengelighet til basistjenester og det krever høy kompetanse, sterke og robuste fagmiljøer og stor utviklingskraft i kommuneorganisasjonen. Ressursene til administrative funksjoner må brukes effektivt slik at mest mulig kan brukes på styrking av tjenestene til innbyggerne. Nærhet versus kvalitet Sett fra innbyggerens side vil det kreves både så stor tilgjengelighet som mulig (at tjenester jeg bruker ofte eller er spesielt avhengig av, er til stede der jeg bor) og så høy kvalitet som mulig (at tjenestene har høyt kompetente medarbeidere i store og robuste fagmiljøer med stor utviklingskraft og innovasjonsevne). Det hjelper ikke at tjenesten gis nær meg, hvis den ikke kan gi meg høy kvalitet og det hjelper ikke om tjenesten har topp kvalitet hvis jeg ikke kan nå den. Det trenger ikke være en motsetning mellom nærhet og kvalitet, men det kan være det. Det er for eksempel en pågående diskusjon om barnevernet kan bli godt nok dersom det fortsatt skal være organisert med små enheter og lite robuste fagmiljøer i små samfunn. Nært, men kanskje ikke tilstrekkelig kvalitet. Et annet eksempel: En lege i kurativ praksis må ha mellom 1200 og 2500 listepasienter for å utnytte kapasiteten. Samtidig er det stor enighet om at et en-lege- kontor ikke vil gi tilfredsstillende kvalitet og robusthet i tjenestetilbudet. Bor jeg på et sted med 900 innbyggere kan jeg da ikke vente å ha et legekontor med høy kvalitet og robusthet der jeg bor. Jeg må oppsøke fastlegen på et legesenter som ligger på et større sted. Så kan det selvsagt være andre forhold som gjør at kommunen har et legetilbud også på et sted som ikke har innbyggergrunnlag for et fullt utbygd kontor. Et tredje eksempel: Pedagogisk-psykologisk tjeneste er organisert som interkommunalt samarbeid mellom fire kommuner. Ved å samle ressursene har vi kunnet etablere et sterkt kompetansesenter med psykologer, spesialpedagoger, logoped og andre høyt kompetente medarbeidere. Alle barn i våre fire kommuner har nå tilgang på disse fagpersonene. Skulle vi splitte opp dette miljøet slik at hver kommune skulle greie sine oppgaver selv, ville vi få fire mindre PPT-kontorer med smalere kompetanse. Alle hadde tapt på det. PPT-kontoret ligger kanskje langt fra der barna bor, men de har tjenester av høy kvalitet når det trengs. Prinsippene for lokalisering av tjenester i kommunen må finnes i spenningsfeltet mellom ønsket om nærhet og tilgjengelighet på den ene siden og ønsket om høy kvalitet og robusthet i tjenestene på den andre siden. Side 3 of 19 Senterstruktur. Med en kommunes senterstruktur mener vi en systematisk kategorisering av steder ut fra de funksjoner stedet har i dag eller er tiltenkt i framtida. Tilfanget av offentlige og private tjenester er et viktig utgangspunkt for å vurdere stedets rolle og funksjon. Men stedene har viktige funksjoner ut over det å huse offentlig og privat tjenesteyting. De er viktige møteplasser, knutepunkter i transportmønsteret, områder for boliger og arbeidsplasser osv. En drøfting av hvilken senterstruktur vi har i dag og hvilken senterstruktur vi ønsker i framtida kan gi viktige bidrag til å utvikle prinsipper for arbeidet med lokalsamfunnsutvikling og for lokalisering av kommunale tjenester i den nye kommunen. Innenfor en kommune kan vi ha disse tre nivåene i senterstrukturen: Lokalsenter. Et senter med et visst, men svært begrenset tilbud av offentlig (barneskole, barnehage) og privat (dagligvarebutikk) tjenesteyting. Som hovedregel vil tjenestetilbudet kun ha stedet selv som omland. Kommunedelsenter. Et senter med god dekning av grunnleggende offentlige (grunnskole 1-10, barnehage, SFO, sykehjem, legesenter) og private (dagligvarer, post,) tjenester som dekker behov både for stedet selv og for noen andre steder. Likevel er det betydelige mangler i forhold til et fullverdig daglig tjenestetilbud. Kommunesenter. Et senter med et godt utbygd offentlig og privat tjenestetilbud som dekker behov både for stedet selv, for kommunedelsentre og lokalsentre. Bruker vi denne inndelingen på den eksisterende situasjonen i den nye kommunen vil eksempler på lokalsenter være Fister, Fiskå, Årdal, kommunedelsenter vil være Hjelmelandsvågen og Tau og kommunesenter vil være Jørpeland. Forsand kan vurderes som lokalsenter eller som kommunedelsenter. Dersom vi først har på plass en omforent senterstruktur kan vi fastlegge hvilke kommunale tjenester vi i alle fall ønsker skal være til stede på de ulike nivåene i senterstrukturen, for eksempel slik: Lokalsenter: Barneskole, barnehage, SFO. Kommunedelsenter: Barneskole, barnehage, SFO, ungdomsskole, sykehjem, omsorgsboliger, kulturskoleundervisning Kommunesenter: Barneskole, barnehage, SFO, ungdomsskole, legekontor, helsestasjon, sykehjem, omsorgsboliger, bibliotek, kulturskoleundervisning, sentraladministrative tjenester, kino, NAV, Barnevern, PPT, voksenopplæring, plan og bygg etc. Lokalisering Hensynet til kvalitet, kompetanse og robusthet tilsier at tjenester som skal dekke hele kommunen, slik som barnevern, kultur, NAV, plan, voksenopplæring etc og de administrative kommunesenterfunksjonene samlokaliseres. Det mest effektive vil være en samlokalisering i kommunesenteret. Dersom noen av disse tjenestene lokaliseres utenfor kommunesenteret, i et kommunedelsenter eller et lokalsenter, vil vi få en mindre effektiv ressursbruk og ressurser må tas fra andre tjenester for å dekke effektivitetstapet. Det er selvsagt mulig å gjøre andre valg enn det som er det mest effektive, men en bør være klar over at det blir større administrative kostnader. Side 4 of 19 Effektivitetstapet blir størst ved separat lokalisering av sentrale fellesfunksjoner som lønn, personal og økonomi og minst ved separat lokalisering av tjenester som er mindre integrert med den øvrige administrasjonen i den daglige drifta, slik som barnevern, PPT og voksenopplæring. Vi legger da til grunn at ordførerkontor og rådmannskontor uansett skal lokaliseres til kommunesenteret. I en overgangsperiode vil det antakelig uansett være nødvendig å ha kommunesenterfunksjoner lokalisert flere steder, inntil det kan legges til rette for samlokalisering i kommunesenteret. I kommunereformprosessen bør det derfor utvikles en strategi for samlokalisering av de ulike funksjonene. Lokalsamfunnsutvikling Utvikling av en omforent senterstruktur vil også være et utgangspunkt for å drøfte prinsipper og strategier for lokalsamfunnsutvikling. Målet må være at kommunen skal være en god kommune å bo og virke i, uansett hvor i kommunen du er lokalisert. Det vil være ulike premisser for nærhet og tilgjengelighet til offentlige og private tjenester, men alle skal sogne til et senter der det legges til rette for utvikling og vekst både i bosetting og næringsutvikling. Dersom en først blir enige om en senterstruktur for den nye kommunen som skissert i dette notatet, kan vi utvikle noen prinsipper for arealutvikling knyttet til de enkelte nivåene i senterstrukturen, for eksempel slik: Lokalsenter: Det skal være tilgjengelige arealer og infrastruktur for bolig- og næringsutvikling. Kommunale tjenester skal sikres utviklingsmuligheter Det skal arbeides for gode kollektive transportløsninger fra lokalsenter til kommunedelsenter og kommunesenter Kommunedelsenter: Det skal være tilgjengelige arealer og infrastruktur for bolig- nærings- og sentrumsutvikling. Kommunale tjenester skal bygges videre ut i takt med behovet i den delen av kommunen som sogner til kommunedelsenteret Det skal etableres knutepunkt for kollektivtrafikk Det skal tilrettelegges for videre utbygging av privat tjenesteyting Kommunesenter: Det skal være tilgjengelige arealer og infrastruktur for bolig- nærings- og sentrumsutvikling og områder for offentlige formål. Det skal være tjenlige bygninger for kommunens fellesfunksjoner Side 5 of 19 (rådhus, kulturhus, kino etc). Det skal etableres knutepunkt for kollektivtrafikk Det skal tilrettelegges for et sterkt sentrum med et størst mulig mangfold av tilbud og tjenester og gode møteplasser. I den videre utviklingen av strategier for lokalsamfunnsutvikling bør en ta hensyn til at de ulike sentrene har ulike kvaliteter og muligheter, noe som åpner for en slags «arbeidsdeling» mellom sentrene. For eksempel vil ett senter ha mulighet for å tilby næringstomter med tilgang til sjø, mens et annet vil ha næringstomter egnet for støyende