R å d m a n n e n kommune Rådmannen

Styringsgruppe

Saksbeh. e-post: [email protected] Dykkar ref.: Dato: 24.11.2014 Saksbeh. tlf.: 51 700 120 Att: Vår ref.: 14/481-17/K1-//SJE

Opplegg til møte onsdag 26.11.14 i styringsgruppen kommunereformprosess Forsand, og Strand

Velkommen til møte i styringsgruppen 26. november kl. 11.00 på kommunehuset i Forsand.

Vedlagt er opplegg til møtet.

Forsand kommune, Fossanvegen 380, 4110 Forsand, Telefon:51 70 00 00, Telefax: 51 70 00 02 E-mail: [email protected] Foretaksnummer 00939347801 Bankgiro 3350.07.00497

Opplegg til møte onsdag 26.11.14 i styringsgruppen kommunereformprosess Forsand, Hjelmeland og Strand

Side 2 of 19

Temanotat: Prinsipper for lokalsamfunnsutvikling og lokalisering av tjenester

På første møte i kommunereformprosessen ble spørsmål omkring lokalisering av ulike kommunale tjenester og spørsmål om lokalsamfunnsutvikling i den nye kommunen drøftet. I dette notatet søker vi å utvikle noen prinsipper for de videre drøftingene av disse emnene med utgangspunkt i målene for reformprosessen og vurderinger omkring den nye kommunens senterstruktur.

Mål Det overordnede målet for kommunereformprosessen er å sikre gode tjenester til alle innbyggere nå og i framtida. Dette krever både høy grad av tilgjengelighet til basistjenester og det krever høy kompetanse, sterke og robuste fagmiljøer og stor utviklingskraft i kommuneorganisasjonen. Ressursene til administrative funksjoner må brukes effektivt slik at mest mulig kan brukes på styrking av tjenestene til innbyggerne.

Nærhet versus kvalitet Sett fra innbyggerens side vil det kreves både så stor tilgjengelighet som mulig (at tjenester jeg bruker ofte eller er spesielt avhengig av, er til stede der jeg bor) og så høy kvalitet som mulig (at tjenestene har høyt kompetente medarbeidere i store og robuste fagmiljøer med stor utviklingskraft og innovasjonsevne). Det hjelper ikke at tjenesten gis nær meg, hvis den ikke kan gi meg høy kvalitet og det hjelper ikke om tjenesten har topp kvalitet hvis jeg ikke kan nå den. Det trenger ikke være en motsetning mellom nærhet og kvalitet, men det kan være det. Det er for eksempel en pågående diskusjon om barnevernet kan bli godt nok dersom det fortsatt skal være organisert med små enheter og lite robuste fagmiljøer i små samfunn. Nært, men kanskje ikke tilstrekkelig kvalitet.

Et annet eksempel: En lege i kurativ praksis må ha mellom 1200 og 2500 listepasienter for å utnytte kapasiteten. Samtidig er det stor enighet om at et en-lege- kontor ikke vil gi tilfredsstillende kvalitet og robusthet i tjenestetilbudet. Bor jeg på et sted med 900 innbyggere kan jeg da ikke vente å ha et legekontor med høy kvalitet og robusthet der jeg bor. Jeg må oppsøke fastlegen på et legesenter som ligger på et større sted. Så kan det selvsagt være andre forhold som gjør at kommunen har et legetilbud også på et sted som ikke har innbyggergrunnlag for et fullt utbygd kontor.

Et tredje eksempel: Pedagogisk-psykologisk tjeneste er organisert som interkommunalt samarbeid mellom fire kommuner. Ved å samle ressursene har vi kunnet etablere et sterkt kompetansesenter med psykologer, spesialpedagoger, logoped og andre høyt kompetente medarbeidere. Alle barn i våre fire kommuner har nå tilgang på disse fagpersonene. Skulle vi splitte opp dette miljøet slik at hver kommune skulle greie sine oppgaver selv, ville vi få fire mindre PPT-kontorer med smalere kompetanse. Alle hadde tapt på det. PPT-kontoret ligger kanskje langt fra der barna bor, men de har tjenester av høy kvalitet når det trengs.

Prinsippene for lokalisering av tjenester i kommunen må finnes i spenningsfeltet mellom ønsket om nærhet og tilgjengelighet på den ene siden og ønsket om høy kvalitet og robusthet i tjenestene på den andre siden.

Side 3 of 19 Senterstruktur. Med en kommunes senterstruktur mener vi en systematisk kategorisering av steder ut fra de funksjoner stedet har i dag eller er tiltenkt i framtida. Tilfanget av offentlige og private tjenester er et viktig utgangspunkt for å vurdere stedets rolle og funksjon. Men stedene har viktige funksjoner ut over det å huse offentlig og privat tjenesteyting. De er viktige møteplasser, knutepunkter i transportmønsteret, områder for boliger og arbeidsplasser osv. En drøfting av hvilken senterstruktur vi har i dag og hvilken senterstruktur vi ønsker i framtida kan gi viktige bidrag til å utvikle prinsipper for arbeidet med lokalsamfunnsutvikling og for lokalisering av kommunale tjenester i den nye kommunen.

Innenfor en kommune kan vi ha disse tre nivåene i senterstrukturen:

Lokalsenter. Et senter med et visst, men svært begrenset tilbud av offentlig (barneskole, barnehage) og privat (dagligvarebutikk) tjenesteyting. Som hovedregel vil tjenestetilbudet kun ha stedet selv som omland.

Kommunedelsenter. Et senter med god dekning av grunnleggende offentlige (grunnskole 1-10, barnehage, SFO, sykehjem, legesenter) og private (dagligvarer, post,) tjenester som dekker behov både for stedet selv og for noen andre steder. Likevel er det betydelige mangler i forhold til et fullverdig daglig tjenestetilbud.

Kommunesenter. Et senter med et godt utbygd offentlig og privat tjenestetilbud som dekker behov både for stedet selv, for kommunedelsentre og lokalsentre. Bruker vi denne inndelingen på den eksisterende situasjonen i den nye kommunen vil eksempler på lokalsenter være , Fiskå, Årdal, kommunedelsenter vil være Hjelmelandsvågen og Tau og kommunesenter vil være Jørpeland. Forsand kan vurderes som lokalsenter eller som kommunedelsenter.

Dersom vi først har på plass en omforent senterstruktur kan vi fastlegge hvilke kommunale tjenester vi i alle fall ønsker skal være til stede på de ulike nivåene i senterstrukturen, for eksempel slik:

Lokalsenter: Barneskole, barnehage, SFO.

Kommunedelsenter: Barneskole, barnehage, SFO, ungdomsskole, sykehjem, omsorgsboliger, kulturskoleundervisning

Kommunesenter: Barneskole, barnehage, SFO, ungdomsskole, legekontor, helsestasjon, sykehjem, omsorgsboliger, bibliotek, kulturskoleundervisning, sentraladministrative tjenester, kino, NAV, Barnevern, PPT, voksenopplæring, plan og bygg etc.

Lokalisering Hensynet til kvalitet, kompetanse og robusthet tilsier at tjenester som skal dekke hele kommunen, slik som barnevern, kultur, NAV, plan, voksenopplæring etc og de administrative kommunesenterfunksjonene samlokaliseres. Det mest effektive vil være en samlokalisering i kommunesenteret. Dersom noen av disse tjenestene lokaliseres utenfor kommunesenteret, i et kommunedelsenter eller et lokalsenter, vil vi få en mindre effektiv ressursbruk og ressurser må tas fra andre tjenester for å dekke effektivitetstapet. Det er selvsagt mulig å gjøre andre valg enn det som er det mest effektive, men en bør være klar over at det blir større administrative kostnader.

Side 4 of 19 Effektivitetstapet blir størst ved separat lokalisering av sentrale fellesfunksjoner som lønn, personal og økonomi og minst ved separat lokalisering av tjenester som er mindre integrert med den øvrige administrasjonen i den daglige drifta, slik som barnevern, PPT og voksenopplæring. Vi legger da til grunn at ordførerkontor og rådmannskontor uansett skal lokaliseres til kommunesenteret. I en overgangsperiode vil det antakelig uansett være nødvendig å ha kommunesenterfunksjoner lokalisert flere steder, inntil det kan legges til rette for samlokalisering i kommunesenteret. I kommunereformprosessen bør det derfor utvikles en strategi for samlokalisering av de ulike funksjonene.

Lokalsamfunnsutvikling Utvikling av en omforent senterstruktur vil også være et utgangspunkt for å drøfte prinsipper og strategier for lokalsamfunnsutvikling. Målet må være at kommunen skal være en god kommune å bo og virke i, uansett hvor i kommunen du er lokalisert. Det vil være ulike premisser for nærhet og tilgjengelighet til offentlige og private tjenester, men alle skal sogne til et senter der det legges til rette for utvikling og vekst både i bosetting og næringsutvikling. Dersom en først blir enige om en senterstruktur for den nye kommunen som skissert i dette notatet, kan vi utvikle noen prinsipper for arealutvikling knyttet til de enkelte nivåene i senterstrukturen, for eksempel slik:

Lokalsenter: Det skal være tilgjengelige arealer og infrastruktur for bolig- og næringsutvikling. Kommunale tjenester skal sikres utviklingsmuligheter Det skal arbeides for gode kollektive transportløsninger fra lokalsenter til kommunedelsenter og kommunesenter

Kommunedelsenter: Det skal være tilgjengelige arealer og infrastruktur for bolig- nærings- og sentrumsutvikling. Kommunale tjenester skal bygges videre ut i takt med behovet i den delen av kommunen som sogner til kommunedelsenteret Det skal etableres knutepunkt for kollektivtrafikk Det skal tilrettelegges for videre utbygging av privat tjenesteyting Kommunesenter: Det skal være tilgjengelige arealer og infrastruktur for bolig- nærings- og sentrumsutvikling og områder for offentlige formål. Det skal være tjenlige bygninger for kommunens fellesfunksjoner

Side 5 of 19 (rådhus, kulturhus, kino etc). Det skal etableres knutepunkt for kollektivtrafikk Det skal tilrettelegges for et sterkt sentrum med et størst mulig mangfold av tilbud og tjenester og gode møteplasser.

I den videre utviklingen av strategier for lokalsamfunnsutvikling bør en ta hensyn til at de ulike sentrene har ulike kvaliteter og muligheter, noe som åpner for en slags «arbeidsdeling» mellom sentrene. For eksempel vil ett senter ha mulighet for å tilby næringstomter med tilgang til sjø, mens et annet vil ha næringstomter egnet for støyende virksomheter. Et annet sted er det kanskje etablert bedrifter i en bestemt bransje som gjør det attraktivt for lignende bedrifter å lokalisere seg i nærheten og det kan dannes klynger (havbruk, maskinering, elektronikk, /grus osv). Hvert sted har sitt særpreg og sine kvaliteter og i en samlet strategi kan dette bli et mangfold som kan tilfredsstille et stort spekter av virksomheter.

På samme måten er det for boligetableringer. Stedene har ulike kvaliteter og kan utvikle ulike boligtilbud som til sammen for kommunen blir et attraktivt mangfold av muligheter.

Oppsummering Ut fra en omforent senterstruktur i den nye kommunen kan vi sette opp noen prinsipper for lokalsamfunnsutvikling og lokalisering av tjenester, for eksempel slik:

Den nye kommunens tjenester lokaliseres til tre - fire lokalsenter, to – tre kommunedelsenter og til kommunesenteret i en balanse mellom hensynet til nærhet og tilgjengelighet på den ene siden og hensynet til kvalitet, kompetanse og robusthet på den andre siden.

Tjenester som betjener hele kommunen slik som PPT, barnevern, NAV, plan, voksenopplæring, kultur skal være samlokalisert, fortrinnsvis i kommunesenteret.

Den nye kommunens hovedstrategi for lokalsamfunnsutvikling er å legge til rette for bolig- og næringsutvikling i alle lokalsenter, kommunedelsenter og kommunesenter og arbeide for god kollektivtransport fra lokalsenter til kommunedelsenter og kommunesenter.

Side 6 of 19

Temanotat: Økonomiske rammer og konsekvenser for en ny kommune (hovedtall)

Bakgrunn

Dette notatet beskriver hvilke økonomiske konsekvenser det får hvis Forsand, Hjelmeland og Strand slår seg sammen og blir til en ny kommune. Som en sentral forutsetning for notatet bør det understrekes at de omtalte konsekvensene i store grad bygger på ulike prognosemodeller og framskrivninger av dagens situasjon. Tallene som presenteres er med andre ord ikke et endegyldig fasit, men vil likevel gi gode indikatorer for hvordan de økonomiske rammebetingelsene vil være i en ny samlet kommune.

Som grunnlag for notatet er primært rapporten fra 2011 fra Telemarksforskning «Utgreiing av kommunestruktur i » og utredningsverktøy fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (www.nykommune.no) og ikke minst «Beregningsmodellen ny kommunestruktur» fra KS anvendt.

Notatet er delt opp i 4 deler for å synliggjøre de økonomiske konsekvensene på ulike områder:

1. Økonomisk støtte i reformperioden 2. Konsekvenser i inntektssystemet 3. Konsekvenser for inntekter fra konsesjonskraft 4. Andre forhold

1. Økonomisk støtte i reformperioden

I Kommuneproposisjonen 2015 står det følgende om økonomisk støtte i reformperioden:

Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell, kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018.

Forsand, Hjelmeland og Strand har i denne prosessen tatt sikte på en sammenslåing med virkning fra 1. januar 2018. Det betyr at den ny kommunen oppfyller kriteriene for å motta engangsstøtte og reformstøtte. Med bakgrunn i befolkningstallet i de tre kommunene vil det samlet utløses et samlet tilskudd på kr 50 mill. som fordeler seg slik:

Engangsstøtte: Kr 30 mill. Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell.

Side 7 of 19 Reformstøtte: Kr 20 mill. Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell.

2. Konsekvenser i inntektssystemet

Rapporten fra Telemarksforskning fra 2011konkluderte med at «Ytre Ryfylke» (Forsand, Hjelmeland og Strand) ville få en økning i rammetilskuddet på kr 2,9 mill. hvert av de første ti årene etter en sammenslåing. Dette var en økning på 0,3 % i forhold til nivået på brutto driftsinntekter i 2011. Når inndelingstilskuddet var ferdig nedtrappet ville konsekvensen være en reduksjon på kr 18,4 mill. pr år i rammetilskudd.

Forutsetningene for prognosene har imidlertid endret seg siden 2011 da Telemarksforskning la frem rapporten. Med utgangspunkt i signalet fra Kommuneproposisjonen 2015 er det ventet flere endringer i kriteriene i løpet av de neste 2-3 årene:

Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen.

Nedenstående prognose baserer seg på beregninger fra KS’ modell som naturlig nok tar utgangspunkt i den aktuelle situasjonen på 2015-nivå og eksisterende vekting av ulike parameter i inntektssystemet.

I dag mottar Forsand, Hjelmeland og Strand hver et basistilskudd på kr 12,8 mill. Ved en kommunesammenslåing vil det bare bli utbetalt et basistilskudd. Dette betyr en reduksjon tilsvarende to stk. basistilskudd, kr 25,6 mill. For å kompenserer for denne reduksjonen innføres et inndelingstilskudd. Inndelingstilskuddet gir 100 % kompensasjon de første 15 årene, men etter 15 år trappes tilskuddet ned med 1/5 pr år og bortfaller etter 20 år.

I følge beregningsmodellen vil nivået på vekstkommunetilskudd reduseres ved en kommunesammenslåing. Strand kommune isolert sett er berettiget til et vekstkommunetilskudd på kr 3,8 mill. Verken Forsand eller Hjelmeland faller inn under kriteriene for å få dette tilskuddet. Ved en kommunesammenslåing vil den samlede gjennomsnittlige veksten de siste tre årene i de tre kommunene avgjøre størrelsen på vekstkommunetilskuddet. Dermed reduseres tilskuddet til kr 1,1 mill., en reduksjon på kr 2,7 mill.

En annen sentral faktor som vil gi utslag ved en kommunesammenslåing er urbanitetskriteriet. Urbanitetskriteriet er en indikator som fanger opp en rekke sosioøkonomiske forhold som påvirker kommunenes rus- og psykiatriutgifter, og som ikke blir fanget opp gjennom de øvrige kriteriene. Kommunene får enten et tillegg eller et fradrag i rammetilskudd som følge av urbanitetskriteriet. Med dagens situasjon vil alle tre kommuner få et samlet trekk i rammetilskudd på kr 3,9 mill. Ved en kommunesammenslåing vil trekket imidlertid reduseres til kr 2,6 mill., altså en reduksjon i trekket på kr 1,3 mill.

Side 8 of 19 Utslag i sone- og nabokriteriene vil i tillegg kunne gi endringer for rammetilskuddet for en ny kommune. Disse indikatorene er imidlertid ennå ikke på plass på grunn av at SSB må komme med oppdaterte tall først.

Oppsummert vil en kommunesammenslåing mellom Forsand, Hjelmeland og Strand få følgende konsekvenser i forhold til inntektssystemet:

Tall i kr 1000 2019- 2018 2032 2033 2034 2035 2036 2037- Støtte til 30.000 engangskostnader Reformstøtte 20.000 Utslag 0 0 -5.314 - - - - inndelingstilskudd 10.369 15.404 20.539 25.674 Tap -2.744 -2.744 -2.744 -2.744 -2.744 -2.744 -2.744 vekstkommunetilskudd Utslag 1.303 1.303 1.303 1.303 1.303 1.303 1.303 urbanitetskriteriet Samlet utslag 48.559 -1.441 -6.755 - - - - 11.810 16.845 21.980 27.115

3. Konsekvenser for inntekter fra konsesjonskraft

I rapporten fra Telemarksforskning «Utgreiing av kommunestruktur i Ryfylke» er det en grundig analyse av hvilke konsekvenser en kommunesammenslåing mellom Forsand, Hjelmeland og Strand vil få på inntektene fra konsesjonskraft. Analysen og dermed og forutsetningene for analysen er som tidligere nevnt fra 2011. Det har likevel blitt vurdert at grunnlaget for beregningene fremdeles er gjeldende. Det kan være variasjon i produksjonsmengde og forbruk, men utslagene vurderes ikke så store at de påvirker estimatene på fremtidige inntekter.

Nedenstående tabell viser at ved en kommunesammenslåing vil alminnelig forbruk overstige konsesjonskraftmengden.

Overskytende Konsesjonskraftmengde Alm. forbruk konsesjonskraft Forsand 111 38 73 Hjelmeland 186 63 123 Strand 5 260 - Samlet 302 361 0

Inntekten fra konsesjonskraften vil bli kr 45 mill. (302GWh x kr 0,15). I forhold til inntektene de tre kommunene får i dag vil dette være en økning på kr 29 mill. Beregningene baserer seg på en nettopris på kr 15 øre/kWh – da er det tatt høyde for overføringskostnadene. I tillegg vil en avvikling av Forsand Elverk betyr en ekstra inntekt til kommunen på kr 3,0 mill. og reduserte utgifter til drift av Elverket.

Det er verd å bemerke at Lyse holder på med utbygging av nytt kraftverk i . Målet er at Lysebotn 2 vil være i drift fra våren 2018. Produksjonsmengde er ventet å øke med 180 GWh når nytt kraftverk er i drift. Med 10 % av kraftgrunnlaget som konsesjonskraft til kommunene vil det gi en merinntekt på kr 2,7 mill. og i tillegg gi positivt utslag på eiendomsskatten.

Side 9 of 19

4. Andre forhold

I Hjelmeland er arbeidsgiveravgiften 10,6 % mens den i Forsand og Strand er 14,1 %. Hvis kommuner med ulike satser for differensiert arbeidsgiveravgift er med i analysen skal det kunne gis kompensasjon hvis konsekvensen for ny kommune er tap av inntekter. I Forsand er det ikke eiendomsskatt på hus og hytte mens det er tilfellet i Hjelmeland (2 promille) og Strand (2,8 promille). I en ny kommune må samme reglene for eiendomsbeskatning gjelde i hele kommunen. En innføring av eiendomsskatt i Forsand på samme nivå som det eksisterende i Hjelmeland og Strand vil gi en merinntekt på mellom kr 2 og 3 mill. Størrelsen på premieavviket (differansen mellom netto pensjonskostnad og innbetalt premie ) og amortiseringstida (nedbetalingsperioden) av premieavviket vil væra en faktor som påvirker økonomien dersom det er store avvik mellom kommunene. Amortiseringstida kan variere fra 1 til 15 år.

Oppsummering

Samlet sett vil de økonomiske rammebetingelsene forbedres ved en kommunesammenslåing mellom Forsand, Hjelmeland og Strand.

Med engangsstøtte på kr 50 mill. vil konsekvensene i inntektssystemet på kort sikt være positive for en ny kommune. Det bør imidlertid understrekes at en kommunesammenslåing vil medføre en lang rekke ekstrakostnader – i den sammenheng er det ikke sikkert at kr 50 mill. vil være tilstrekkelig til å dekke disse ekstrakostnader. På langt sikt vil konsekvensene i inntektssystemet være negative som følge av at nedtrapping i inndelingstilskuddet. Det er sentralt å nevne at konsekvensene knyttet til inntektssystemet er beheftet med stor usikkerhet. Inntektssystemet er i endring og på nåværende tidspunkt er det ikke mulig å si noe om hvordan endringene vil slå ut for en ny kommune.

Den primære faktor som gjør at de økonomiske rammebetingelsene vil bedre seg ved en kommunesammenslåing er at en ny kommune vil få en årlig økning i inntekter fra konsesjonskraft på minimum kr 29 mill. (dette tallet vil øke når Lysebotn 2 står klar). I tillegg vil en eventuell innføring av eiendomsskatt på hus og hytte i Forsand gi økte inntekter.

Side 10 of 19

INNSPEL OG TIPS TIL DEN GODE PROSESSEN FOR SAMANSLÅING AV HJELMELAND, STRAND OG FORSAND KOMMUNAR.

Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har etter kvart fått fram relevante verkty og informasjon som eit hjelpemiddel for kommunar som er i, eller vurderer å gå inn i samanslåingsprosessar. Fleirtalet i kommunal- og forvaltningskomiteen understreka at det er eit utgreiingsansvar for alle kommunar i samband med den igangsette kommunereforma. Departementet har utarbeidd ein rettleiar, «Veien mot en ny kommune» , som vil vere eit godt og nyttig verkty, også for styringsgruppa for samanslåing av kommunane i Ytre Ryfylke. Departementet har også arbeidd ut eit utgreiingsverkty for nye kommunar, Ny kommune, der ein kan simulere ulike samanslåingar, og får fakta og opplysningar som gir betre innsikt i kva konsekvensar ein vil sjå om ein slår seg saman, eller om ein vel å halde fram som eigen kommune.

Ekspertutvalets rapport «Kriterier for god kommunestruktur» er nødvendig bakgrunnsdokumentasjon, med føringar som stortingsfleirtalet legg til grunn i kommunereformarbeidet. Ein kortversjon med hovudkonklusjonane finns også (følg lenka): KMD si eiga heimeside for kommunereforma, www.kommunereform.no, gir også mykje informasjon, og som har lenker til andre nyttige rapportar og undersøkingar, t.d. Telemarksforsknings rapport «Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing?» og «Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing» frå Kompetansesenteret for distriktsutvikling m.fl. Ein finn desse og andre lenkar til aktuelle verkty og sider med informasjon via www.kommunereform.no.

Sentrale mål og føringar (frå rettleiaren) Stortinget har slutta seg til fylgjande overordna mål for reforma som vil vere førande for kommunanes arbeid:

Gode og likeverdig tenester til innbyggjarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati

Kommunereforma er ein velferdsreform. Det handlar om betre velferdstenester der folk bur, no og i framtida; gode skular, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehagar for barna våre. Det handlar også om kva som skal til for å ta vare på dei innbyggarane som treng det aller mest: Barn som treng barnevernet, rusavhengige, menneske med psykiske helseutfordringar og dei som fell utanfor. Kommunereforma handlar også om ein betre organisering i område der både innbyggarar og næringsliv dagleg kryssar fleire kommunegrenser, og der større kommunar vil kunne gi en meir heilskapleg og god planlegging til det beste for innbyggarane. Ekspertutvalet for kommunereform har sett opp ti kriterier for kommunane – som alle kommunar må vurdere:

Side 11 of 19

1. Tilstrekkeleg kapasitet 6. Valfridom 2. Relevant kompetanse 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde 3. Tilstrekkeleg distanse 8. Høg politisk deltaking 4. Effektiv tenesteproduksjon 9. Lokal politisk styring 5. Økonomisk soliditet 10. Lokal identitet

To løp Kommunane må legge opp til prosessar som gjer at ein kan følgje eitt av reforma sine to løp:

1. Kommunar som vedtek samanslåing seinast hausten 2015: kongelig resolusjon Kongen i statsråd har mynde til å vedta samanslåingar der kommunane er samde. For kommunar som gjer kommunestyrevedtak i løpet av hausten 2015, vil departementet legge til rette for at samanslåing skal kunne vedtakast på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. Desse samanslåingane vil kunne tre i kraft frå 1. januar 2018. (Dersom kommunar fattar vedtak om samanslåing vinter/tidlig våren 2015, vil departementet forsøke å kome dette i møte ved å fremje kongeleg resolusjon sommaren 2015. Ein slik samanslåing vil kunne tre i kraft 1. januar 2017.)

2. Proposisjon om ein heilskapleg kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reforma vert det lagt opp til at kommunane fattar vedtak innan sommaren 2016. Regjeringa planlegg å fremje ein samla proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som vert fatta hausten 2015, men som av ulike årsaker ikkje vert følgt opp av kongeleg resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. Dei tilfella dette vil gjelde er når fleire enn ein kommune i ein samanslåing vil skifte fylke, eller at samanslåinga ikkje er i tråd med dei nasjonale måla for reforma. Departementet legg til grunn at samanslåingane som et utgangspunkt vil setjast i verk seinast frå 1. januar 2020. Kommunane vil få bistand frå fylkesmennene som skal legge til rette for dei lokale prosessane. Regjeringa gir støtte til prosessrettleiarar hos fylkesmannsembeta frå hausten 2014 og ut 2016. Regjeringa tek sikte på å legge fram ei melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgåver til robuste kommunar. Her vil det også vere eksempel på korleis den statlege styringa av større og meir robuste kommunar kan reduserast.

Medverknad og innbyggjarhøyring Inndelingslova §10 seier at innbyggjarane bør høyrast for kommunestyra gjer vedtak om mogleg samanslåing. Slike høyringar kan skje ved folkeavrøysting, opinionsundersøkingar, møte eller liknande. Det er ingen formelle, juridiske krav til korleis innbyggjarane skal høyrast. Telemarksforskings rapport «Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing?» (TF-notat nr. 35/2014) har i eit eige kapittel ein relativt grundig gjennomgang og vurdering av ulike høyringsmetodar for kommunesamanslåingsprosessar og gjer greie for ulike formar for innbyggjarmedverknad. Fylgjande metodar er nemnde og kommentert: Folkeavrøysting Opinionsundersøkingar (jf. at KMD vil utarbeide ein eigen innbyggjarundersøking som ein blir tilrådd å bruke)

Side 12 of 19 Utvida folkehøyringar/seminar/konferansar (representative grupper som tek del med innlegg og gruppearbeid og plenumssamlingar) Fokusgrupper (form for gruppeintervju for å få fram ulike grupper sine synspunkt) Høyring Referansegrupper og innbyggjarpanel Samla vurdering (bruk av ulike former for innbyggjarmedverknad)

Spørsmålet ein bør drøfte er kva metode eller kombinasjon av metodar vil gi best informasjon om kva haldningar og meiningar innbyggjarane har.

Ei folkeavrøysting er t.d. den enklaste metoden for å få eit svar. Men det er grunn til å meine at det samstundes er den metoden som gir det minst opplysande svaret. Spørsmålet om ein kommune skal slå seg saman med ein annan er knapt eit ja/nei spørsmål. Det finns gode og mindre gode grunnar for dei fleste til å meine både det eine eller det andre om eit slikt spørsmål. Samstundes er folkeavrøysting den mest representative høyringsmetoden, under føresetnad av ei tilstrekkeleg høg valdeltaking. Låg valdeltaking og knappe marginar mellom svaralternativa er neppe uttrykk for eit representativt svar.

Samstundes vil både spørjeundersøkingar/opinionsundersøkingar, fokusgrupper, høyringar og referansegrupper vere krevjande, både for den som skal førebu og gjennomføre slike typar innbyggjarinvolvering, men også for den einskilde innbyggjar.

Telemarksforsking har laga ein tabell som viser styrker og svakheiter ved ulike høyringsformer: Politikare Innbyggjar Kunnskap n sin en sin og innsikt Betydni mulegheit Represen mulegheit Høyringsmåtar om ng for til å ta ei ta-tivitet til å fremje konsekven dialog sjølvsten sine sar dig synspunkt avgjerd Rådgjevande 4 1 1 1 1 folke-avrøysting Opinionsundersø king ved 5 1 2 2 3 telefonintervju Opinions- undersøking ved postale eller 4 1 2 3 3 nettbaserte skjema Utvida 3 3 4 4 4 folkehøyringar Fokusgrupper 2 4 5 5 4 Høyring 2 2 2 3 4

Telemarksforsking konkluderer for sin del med at andre høyringsformer enn folkeavrøysting kan vere betre egna for å fange opp innbyggjarane sine synspunkt, involvere innbyggjarane , skape dialog og for å fremje ein felles verkelegsoppfatning.

Side 13 of 19 Om ein vel å nytte folkeavrøysting, vil det vere viktig i ein tidleg fase å også nytte andre høyringsmetodar.

Utfordringar i kommunane Ein god start på prosessen er å skaffe seg ein oversikt over kvar kommunane står i dag, og kartlegge dei viktigaste utfordringane. Lokalt eigarskap til prosessen vil legge eit grunnlag, både blant kommunestyrerepresentantar og blant innbyggjarane elles. Om ein kan etablere ein felles forståing av kvar ein står og kvar ein ynskjer å oppnå med ein kommunesamanslåingsprosess, vil vegen vidare bli meir konstruktiv og løysingsorientert. Dette vil krevje ein brei demokratisk prosess. Ei brei kartlegging, der en nyttar tilgjengeleg statistikk (nykommune.no), statistikkar frå Fylkesmannen og eigne planverk, for å få kunnskap om kapasitet, kompetanse, rekrutteringsutfordringar, omfang av interkommunale samarbeid – og kven ein samarbeider med.

Ein kan t.d. nytte SWOT-analyse, spørsmål frå rettleiaren o.a. for å kartlegge dei fire hovudområda: kommunen som: tenesteytar myndigheitsutøvar samfunnsutviklar demokratisk arena

Sentrale spørsmål: kor godt klarer kommunen å stå åleine i eit 20-30 års perspektiv? er kommunen avhengig av ein eller fleire nabokommunar for å levere lovpålagde velferdstenester? kor omfattande bør interkommunale samarbeid vere? kva utfordringar står ein overfor når det gjeld kommunale oppgvåer? kva gjennomføringsevne har kommunen på ulike område? greier kommunen å nå måla sine i dag? kvar visjonar og mål har ein for framtidig utvikling? kva krevst for å realisere desse måla

Ein bør ta stilling til kommunegrenser i dag som kanskje er funksjonelt mindre tenlege. Prosessar om justering av dagens kommunegrenser bør vere eit relativt samkøyrd løp med naboane for at departementet skal kunne handsame desse sakene i same prosess. Involverande prosessar er viktig for å utvikle tillit, gjensidig forståing, identitet og eigarskap, samt felles engasjement for framtidig utvikling. Innbyggjarane bør involverast, ikkje minst dei unge. Kva form ein skal nytte for innbyggjarmedverknad bør vurderast nøye. Kommunestyret må snarast råd ha klare oppfatningar av kvifor det er ynskjeleg med ein større kommune og kva ein vil oppnå. er det for å få betre tenestetilbod? sterkare fagmiljø innan ulike område? bli attraktiv for å trekke til seg fleire arbeidsplassar trekke nye innbyggjarar til seg? få ein betre infrastruktur i regionen? bli meir slagkraftig regionalt?

Side 14 of 19

Kommunane må vere klar over eigne styrkar og svakheiter. Målet bør vere å bli sterkare i lag. Ein bør ha som mål å sannsynleggjere at kommunesamanslåing vil bidre til ein positiv utvikling for heile den nye kommunen. Ein bør byggje på kva innspel innbyggjarar, næringsliv og frivillige kan gi. Dess tidlegare ein får avklaringar på vanskelege spørsmål, dess betre vil det vere.

Mulegheitsbilete Identitet er ein viktig premiss i mange kommunesamanslåingsprosessar. Kva har inbyggjarane i samanslåingskommunane felles? – lokalavis, idrettslag, handelssenter, skular. Mulegheitsbileta bør skapast i høve til hovudutfordringane gitt gjennom ”kriterier for god kommunestruktur”, ”dei nasjonale måla for reforma”, ”lokale mål”. Ein bør prøve å skape nye bilete – med kva mulegheiter ein ny kommune kan gi – for hovudtema i prosessen: Tenester myndigheitsutøving samfunnsutvikling sentrumsutvikling (jf. innspel om ulike type sentra – kommunesenter, kommunedelsenter, lokalsenter demokratiutøving økonomi

Rettleiaren ”Veien mot en ny kommune” har utarbeidd eksempel på korleis ein lagar intensjonsavtalar, samt eksempel på avtalar, opplegg for ulike høyringsformer og råd om sjølve samanslåingsprosessen.

Intensjonsplan Det er viktig at ein kan utarbeide tydlege rammer og mål for eit kommunesamanslåingsprosjekt. Ein føresetnad for dette er at aktørane har ei open haldning til prosessen; der ny kunnskap om styrkar og svakheiter, fordelar og ulemper, synspunkt og haldningar frå innbyggjarane og resultat av dei interne prosessane blir det avgjerande for kva standpunkt ein fell ned på. Dette er krevjande, uansett om den einskilde i utgangspunktet er positiv eller negativ til at eigen kommune skal slå seg saman med ein annan kommune. For å få gode, meiningsberande, fordomsfrie og tvangsfrie prosessar kan det vere nyttig å lage ein intensjonsplan for prosessen.

Det kan vere lite føremålstenleg om aktørane, uavhengig av kva ein meiner når prosessar tek til, først og fremst er ute etter å få bekrefta posisjonar og standpunkt. Gode demokratiske prosessar må gi rom for ulike syn og prioriteringar, og eit godt resultat vil vere avhengig av at alle er opne for å lytte til andre synspunkt og også vere villig til å reposisjonere seg i høve spørsmålet – kva vil vere best for innbyggjarane på lengre sikt.

Ein intensjonsplan bør skissere kva som er føremålet med samanslåing (kva vil ein oppnå) – kva er eit hovudmål, og kva er delmåla. Ein intensjonsplan kan avklare praktiske spørsmål, som kvar skal eit felles kommunesenter vere, kva slags senterstruktur vil ein ha, kva skal kommunenamnet vere og kva skal ein gjere med eit kommunevåpen. Kva prinsipp vil ein elles legge til for prosess og resultatet av den.

Side 15 of 19 Telemarksforsking peiker i denne samanhengen på at ein viktig premiss for vellukka samanslåing er at den største og sterkaste kommunen viser størst grad av rausheit, då det ofte er ei frykt for at kommunesenteret skal vekse og utvikle seg på delsenter eller lokalsenter sin kostnad i for sterk grad. Rapporten viser fleire eksempel på intensjonsplanar, t.d. for prosessen mellom Ølen og . Hovudpunkta i planen kan t.d. vere: Innleiing Hovudmål for samanslåinga Delmål Kommunesenter Kommunenamn/kommunevåpen Kva skal kommunesenteret innehalde Prinsipp for organisering/tenestestruktur av den nye kommunen o kommunesenter o kommunedelsenter o lokalsenter Tilsette Bruk av disponibel formue Korleis skal innbyggjarane høyrast

Fasar i prosessen Telemarksforsking har samla erfaringar frå tidlegare prosessar, der ein gjerne deler prosessen i ulike fasar, der kvar einskild fase vert avslutta med eit vedtak som har betydning for det vidare arbeidet. Ein listar opp fem hovudfasar: Sonderingsfasen Utgreiingsfasen Debattfasen o via utgreiing til høyring, debatt og vedtak Gjennomføringsfasen o planleggingsfase o implementeringsfase Driftsfase (etter formelt godkjent samanslåing)

I prosessen mellom kommunane i Ytre Ryfylke er det langt på veg avklart kva samanslåingsalternativ ein ser føre seg, sjølv om det i mandatet er opning for, både å trekke seg frå samtalen og for å vende seg mot andre kommunar. Under føresetnad av at dette står fast, bør ein sonderingsfase avklare kva som skal vere innhaldet i ulike utgreiingar. Allereie i dette arbeidet kan det vere aktuelt å involvere innbyggjarane for å få innspel på kva det vil vere viktig å greie ut – kva ein er opptekne av som viktig å få svar på.

Sonderingsfasen bør også føre fram til ein grovmaska, enkel framdriftsplan for ein eventuell samanslåing. Dette vil kunne vere eit viktig styringsinstrument i prosessen. Utgreiingsfasen må avklare aktuelle tema for utgreiing og vidare arbeid. Spørsmål som bør avklarast kan vere : korleis har utviklinga vore for våre kommunar sett i høve til samanliknbare kommunar og regionar kva vil utfordringane vere for å ta vare på kommunale oppgåver, sett i lys av visjon om framtidig utvikling

Side 16 of 19 kva krevst for å nå desse måla og kva vil effektane vere i høve dette ved å slå seg saman kva vil den einskilde kommunen makte å ta vare på på eiga hand og kva krev samarbeid med andre kommunar kor omfattande kan interkommunale samarbeid vere utan at fordelane blir større enn ulempene

Utgangspunktet er at norske kommunar er generalistkommunar. Alle kommunane skal makte å komme alle krav og forventningar som innbyggjarane har i møte, t.d. planlegging og utvikling oppgåver som myndigheitsutøvar demokratiske funksjonar, busetnadsstruktur

Tema for utgreiing: økonomi tenesteproduksjon myndigheitsutøving samfunnsutvikling demokrati

Verkty ein kan nytte er t.d. departementets nye www.nykommune.no. Arbeidsgruppa bør også avklare kva utgreiingstema det er aktuelt å hente inn eksterne ressursar, både med omsyn til ekstern kompetanse på ulike fagtema, prosesskompetanse og kapasitet. Kva maktar kommunane sjølv å ta hand om, og kvar vil det vere behov for tilleggskapasitet.

Kunnskap og erfaringar frå prosessar med kommunesamanslåing. Kompetansesenteret for distriktsutvikling (KDU) har eit oppdrag frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å vere eit ressurssenter for kommunesamanslåingar med fokus på erfaringsformidling. Suksesskriterier for prosessar som har ført fram til kommunesamanslåing er i fylgje rapporten «Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing» (2014) a) kunnskap om kva ein har og kva ein får tydlege målsettingar konkrete utfordringar kommunane står ovanfor erkjenning av kva som betyr noko for folk er av materiell art (og ikkje tema som lokaldemokrati og lokal tilknyting) i. næringsutvikling ii. kommuneøkonomi iii. tenestetilbod kommuneleiinga har kunnskap om fysiske, sosiale og kulturelle element som innbyggjarane verdset innbyggjarane får kunnskap om fysiske, sosiale og kulturelle element som vil bli endra; kva vil ein miste, kva vil ein få behalde og kva kjem i staden for….

b) Lokalt leiarskap Reelt lokalt initiativ og eigarskap til prosessen Politisk engasjement (tydlege standspunkt) Klare tilrådingar får ordførar og rådmann kan ha innverknad for utfallet

Side 17 of 19 Kommuneleiing (ordførar og rådmann) og innbyggjarar la i stor grad vekt på dei same argumenta Kommuneleiinga (ordførar og rådmann) har kommunisert godt med innbyggjarane

c) Opne, inkluderande prosessar Aktiv involvering av alle grupper av innbyggjarar, næringsliv og kommunalt tilsette Innbyggjarmedverknad Godt og balansert informasjonsopplegg

Fellestrekk for samanslåingar som har blitt vedteke gjennomført: Den lokale konteksten har vore avgjerande. Prosessen har eit lokalt initiativ og eigarskap, men ikkje nødvendigvis med klart uttalte målsettingar. Det vart tidleg klart kvar kommunesenteret skulle ligg og kvar rådmann og sentraladministrasjon skulle lokaliserast.

Likskap og forskjellar mellom dei som har gjennomført og dei som har avbrote prosessen. Dei samanslåtte kommunane har eit tydleg lokalt initiativ og det er ein reell lokal forankring. Dette er i motsetnad til dei avbroten prosessane der initiativet kom utanfrå. Det er eit stort informasjonsbehov, noko som ofte blir undervurdert. Sjølv om kommunane ynskjer å vere gode samfunnsutviklarar, lukkast ein likevel ikkje godt nok i å involvere næringsliv, befolkning og andre aktørar. Ein er ofte ikkje bevisste nok på kva som skal til for å skape god involvering. Det er vesentleg å avklare viktige premissar tidleg, som t.d. lokalisering av kommunesenter, rådhus, samt namn på den nye kommunen. Nye, infrastrukturprosjekt som fekk regional og nasjonal støtte bidrog til at kommunar vart slått saman. Det bør skiljast mellom tilhørigheit til lokalsamfunnet og tilhørigheit til kommunen.

Kjelder Veien mot en ny kommune, veileder for utredning og prosess, KMD 2014 Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing – erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger, Telemarksforsking – notat 35/2014 Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing, Kompetansesenteret for distriktsutvikling, 2014 Kriterier for god kommunestruktur, delrapport fra ekspertutvalg, mars 2014 Inndelingslova

Side 18 of 19

Ekstra

Gode ord om hvorfor...

Sterkere sammen!

Sammen kan vi møte fremtidens utfordringer på best mulig måte. Sammen kan vi fortsette å yte tjenester til innbyggerne på best mulig måte. Sammen kan vi skape utvikling på best mulig måte.

Rådmennene utfordrer med følgende 3 påstander...

Navnet på den ny kommunen blir Ryfylke kommune.

Kommunevåpen for Ryfylke kommune skal være en grafisk fremstilling av i silhuett.

Ryfylke kommune blir nøytral i forhold til målform.

For rådmannen

Søren Jensen rådmann

Side 19 of 19