ALTERNATIV FOR ELGESETER GATE Høringsuttalelse til konseptvalg saksnummer 14/21811 og samling av argumenter Aksjonsgruppa Alternativ for Elgeseter gate Høringsuttalelse til konseptvalg - Elgesetergate Trondheim 30.01.2015

Trondheim kommune Byplankontoret 7004 Trondheim

Vi er en gruppe av folk med ulik bakgrunn og interesser som Byromskvaliteter og byliv over lengre tid har engasjert oss i planene for ny Elgeseter Vi er enige i at det skal legges til rette for et yrende gate. Dette har kommet til uttrykk gjennom leserinnlegg og gateliv og at gatas identitet skal ivaretas. Vi er også enige andre ytringer i ulike media (deler av dette er dokumentert og i utgangspunktet om å se områdene langs innfartsåren fra illustrert i våre vedlegg).Vi er spesielt opptatt av å ta vare på Sluppen til Midtbyen som ulike sekvenser. Men vi kan ikke og utvikle bydelens urbane preg, og mener at de verneverdige forstå at en «fransk tilnærming» i form av en boulevard er jugendgårdene 4, 6 og 30b, bør vurderes som en del av det et logisk eller nødvendig svar når det gjelder Elgeseter gate. framtidige gatebildet i Elgeseter gate. Denne tilnærmingen er mer naturlig for Holtermanns vei og E6 gjennom Lerkendalsområdet/Tempe. Det er mer nærliggende Selv om vi, av de forelagte alternativene, er enig i å se på Elgeseter gate fra Dalsenget til Samfundet som en egen hovedanbefalingen – en løsning uten tunnel og sidestilte sekvens, karakterisert med en tradisjonell, tett kvartalsstruktur kollektivfelt - mener vi at den nye reguleringsplanen må mer lik Midtbyen (vedlegg 2). inneholde et alternativ som bevarer bebyggelsen langs det opprinnelige gateløpet. Dette ser ut til å være fullt mulig Det sies at «Gateløpet - aksen-bør rendyrkes….unngå brudd i uten at det vil gå utover kollektivtrafikken eller har vesentlige gate geometrien..» uten at dette begrunnes. Dette forutsetter konsekvenser for annen trafikk. Etter vår oppfatning kan et slikt riving av bl.a. jugendbygget i Elgestergate 30b. Og resultatet alternativ bidra til ei bedre miljøgate enn det som til nå er vist. blir en mer ensformig gate. Vi ser det heller som en positiv Dette tilsier at planområdet burde utvides til også å omfatte mulighet for gatelivet at gateromsbredden varierer innenfor bebyggelsen langs gata. Vi vil i det følgende begrunne vårt denne sekvensen. Et godt eksempel er Bogstadveien i Oslo standpunkt. (vedlegg 3). Bogstadveien ble vedtatt utvidet i 1934 og er derfor bebygd langs ulike gateløp. Det har imidlertid lyktes MÅL OG PREMISSER Oslo å få en levende bygate uten å utvide gateløpet, til tross Vi er enig i de fleste målene som er satt opp for gata - å legge til for at gata er sterkt trafikkert i dag. Regent Street i London er rette for ei urban gate med gode miljøkvaliteter- men er uenig et annet eksempel. i løsningene som til nå er lagt fram. For oss er det uforståelig at bevaring av arkitektonisk-, En bred boulevard må nødvendigvis også bli en større barriere antikvarisk og økonomisk verdifull bebyggelse ikke tillegges for fotgjengere enn eksisterende gatebredde og ikke mindre- slik vekt når en søker å styrke gatas urbanitet og miljøkvaliteter. det står i rapporten. Forslaget om «.. høytstammede trær… vil Miljø i byplansammenheng har siden temaet ble reist på bidra til å understreke gatas posisjon som hovedinnfartsåre…» 60-tallet, ofte vært knyttet til bevaring av bygninger og redusert (s. 9), mener vi bare vil forsterke inntrykket av gata som biltrafikk. Urbanitet er i hovedsak knyttet til gaterommets trafikkmaskin og ikke som et positivt miljø for myke trafikanter utforming og livet i gata. Disse kvalitetene er vesentlige for å og for folk som av ulike grunner oppholder seg i gata. Sønder oppnå målene om bedre boforhold, skape grunnlag for næring Boulevard, som tidligere var en sterkt trafikkert seksfelts veg og campusutvikling for NTNU. De alternativene som nå er midt i det sentrale København, har i løpet av de seinere år blitt fremlagt, vektlegger disse verdiene i liten grad, selv om de ei miljøgate med ett kjørefelt i hver retning, og med ballbinger nevnes i rapporten. og parker i midten. Det er grunn til å spørre seg om «Elgeseter Boulevard» skal se dagens lys 65 år etter den var moderne. Kollektivtrafikk Den eldre bebyggelsen i Elgeseter gate er oppført på en måte For oss ser det ut som om gjennomføringen av en ideell som egner seg godt som utgangspunkt for ei levende bygate, trasé for- og kravene til «superbussen», er overordnet alle med næringslokaler i første etasje. I og med at det ikke ligger andre miljøaspekt. Det virker som målet er å presse gjennom innenfor konseptutredningens mandat å pålegge framtidige løsninger basert på forbilder fra Frankrike og Nederland utbyggere å bygge på samme måte, er det umulig å vite hva (rapporter fra Selberg/Faveo og Asplan Viak) uten hensyn til vi får i stedet. Vurdert ut ifra de bygningene som har blitt eksisterende bebyggelse. Hvorfor så dramatiske inngrep som oppført de seinere åra, er det lite som peker mot at «Elgeseter å rive tre store bygårder når «fremkommeligheten for bussen boulevard» blir en «levende og attraktiv miljøgate». i gata oppleves som god» (side 2 i rapporten)? Det anbefalte Den langsiktige utfordringen i Trondheim er ikke lenger å legge alternativet i rapporten viser at det heller ikke er nødvendig til rette for økt trafikk mellom Midtbyen og forstedene. I dag er å rive bebyggelse av hensyn til etablering av nye holdeplasser. det et hovedmål å redusere behovet for transport ved å legge til rette for god og effektiv kollektivtransport. Men vel så viktig disse bygningene ikke berøres verken av vegtraseer eller ny er det å redusere behovet for transport ved at folk velger å bussholdeplass. bo sentralt. Da er det avgjørende at vi lykkes i å gjenetablere Bygningene utgjør verdifulle vegger i gaterommet, noe som de gamle byområdene i randsonen av Midtbyen som levende tilsier at bevaring av alle gårdene bør utredes nærmere. bymiljø og som bydeler med egenverdi i umiddelbar forlengelse Smale fortau langs disse bygningene er en ulempe som kan av sentrum. Å vurdere den bymessige bebyggelsen som et kompenseres med en arkadeløsning i bakkant (illustrert av viktig moment ved dette er avgjørende. arkitekt August Schmidt og Pir II), eller ved en gjennomgående arkade nordover fra 30b som frigjør areal til bredere fortau Redusert biltrafikk og forurensing langs østsiden av gata. Dersom man på sikt ser for seg bymessig utvikling av byen De aktuelle bygningene vurderes å være i en mye bedre sørover mot Tempe, vil det være et naturlig overordnet mål bygningsmessig stand enn det som Miljøpakken tidligere har å kanalisere gjennomgangstrafikken bort fra Holtermannsveien antatt. Det vil derfor være meningsløst å fjerne disse vesentlige og Elgeseter gate. Det er vanskelig å utvikle gode og urbane miljøfaktorene (arkitektonisk- og historisk) når det skal etableres bymiljø langs en hovedinnfartsåre. en ny Miljøgate her. Vi har hatt kontakt med entreprenører som Miljøpakken tar det for gitt at Elgeseter gate skal kan bekrefte at eiendommene også er interessante sett fra et være «…hovedgate for kjøretrafikk i byens overordnede økonomisk ståsted. trafikksystem…». Vi mener at det heller burde være et klart mål å overføre mest mulig biltrafikk til de nyetablerte ALTERNATIV avlastningsvegene for Midtbyen, både i øst og i vest, (seks nye Det er en svakhet ved planprogrammet at det i realiteten bare kjørefelt i tunneler) via Ila, Brattøra og Nyhavna(vedlegg 1) For satses på ett alternativ – «Elgeseter Boulevard». Boulevard- store deler av trafikken sørfra vil forskjell i reisetid til Midtbyen løsningen ble vedtatt av kommunen i 1950 på et tidspunkt bli liten. Når den nye Sluppen-brua står ferdig har Trondheim hvor bilismen gjorde sitt inntog, og eksisterende gatebredder fått en komplett ringveg med høy standard for biltrafikk. Ved og bybebyggelse måtte vike for å skape rom for stadig å utnytte de nye mulighetene bevisst, vil dette kunne gien økende trafikk og behov for parkeringsplasser. «Bilen som større og bedre miljøeffekt enn å plante allétrær. Det bør også reguleringssjef» var et overordnet prinsipp for byutviklinga i vurderes å overføre en del av biltrafikken til St.Olavs Hospital Trondheim som førte til at deler av den urbane bystrukturen og ved å åpne Cecilie-brua for begrenset bilkjøring. Dessuten bør mye verdifull bybebyggelse gikk tapt. Denne tankegangen har det også etableres attraktive «Park and Ride-anlegg» i kontakt man heldigvis gått bort i fra i dag. med kollektivbuen. Også for Prinsens gate forelå det planer om gateutvidelser I tillegg vil vi understreke at de tiltakene som nevnes i kapitlet inntil Midtbyplanen i 1981. At også Elgeseter bru er vernet, «Høye miljøstandarder» (side 10), selvsagt må følges opp gjør at det ikke lenger er trafikkmessig begrunnet at gateløpet uavhengig av reguleringsplanen, dersom miljømålene skal nås. langs Elgeseter gate nødvendigvis må følge utvidelsesplanene Støy, svevestøv og annen forurensing vil reduseres ytterligere fra 1950 helt fram. med lavere hastighetsgrenser og flere tiltak for å begrense Vi ser det verken som en kvalitet eller nødvendighet at Elgeseter biltrafikken (i Oslo foreligger det for eksempel forslag om gate skal ha «rene linjer» og et ensartet gatetverrsnitt i hele mangedobling av bomavgifter for dieselbiler for å oppnå EUs gatelengden. Dette forsterker inntrykket av en gjennomfartsåre strenge forurensingskrav). I arbeidet med reguleringsplanen med høy hastighet, som fort kan fungere som en barriere bør konsekvensene for forurensing belyses, avhengig av mellom øst- og vestsida av Elgeseter. Det er grunn til å ha dette trafikkmengde, utforming og andre tiltak. i bakhodet, ikke minst hvis en tenker campusutvikling på begge sider av gata. Bevaringsverdig bebyggelse Den endelige virkeliggjørelsen av boulevarden henter Elgeseter gate nr. 4, 6 og 30b er av alle antikvariske myndigheter inspirasjon fra Champs-Élysées og nye suburbia i Frankrike. vurdert som bevaringsverdige. Mange leserinnlegg og andre Men det er lite som tyder på at de urbane kvalitetene en finner ytringer i ulike media har reagert sterkt på at en vakker og langs Champs-Élysées kan overføres til Elgeseter i Trondheim. brukbar bygning som nr. 30b skulle rives, Fylkesmannen Vi mener at det finnes alternative løsninger som er bedre, både besluttet i sin klagebehandling at spørsmålet om riving med hensyn til miljø og kostnader. skulle avklares gjennom reguleringsplanbehandlingen. Når En konsekvens av Fylkesmannens vedtak burde være å utrede det gjelder nr. 4 og nr. 6, viser det anbefalte alternativet at alternativ der både nr. 4, 6 og 30b inngår i planen. «0-alternativet» Dette er det mest innlysende utgangspunktet dersom det bare er oppgradering av kollektivtrafikken det er tale om. Det er ikke dokumentert kapasitetsproblemer med hensyn til avvikling av dagens trafikk. Etter det vi kan se er det mulig å etablere gode holdeplasser for superbussene selv om all bebyggelse blir bevart. De fleste miljøproblemene i gata knytter seg til trafikkmengde, utslipp, hastighet og manglende vegvedlikehold. Dette er forhold som kan og må forbedres uavhengig av reguleringsplanen

«Arkade-alternativet» For å nå målet om ei miljøgate og et attraktivt campusområde, finnes det realistiske og bedre alternativ til «Elgeseter Boulevard». Vi foreslår et alternativ som baserer seg på at eksisterende byggelinje, 18 meter, i hovedsak beholdes nord for Elgeseter gate 30b. Denne jugendbygningen kan ses som porten til det urbane Trondheim. Det er mulig å etablere en arkaderekke/overdekket gangareal på vestsida av gata. Arkader finnes det flere gode eksempler på, for eksempel i Italia der de i hovedsak gir beskyttelse mot sola, mens det hos oss er gir ly for regn og snø. Dersom en arkadeløsning tenkes inn i framtidige bygninger på Fische- og Shelltomta, kan dette gi gata et særpreg, og kanskje legge bedre til rette for gateliv på sure høstdager enn trær og brede fortau. I tillegg til at vesentlige verdier i eksisterende bygårder kan bevares og romlige kvaliteter oppnås, kan alternativer med en mindre gatebredde gi en vesentlig bonus i form av store tilleggsareal for ny bebyggelse (fortetting og nye byboliger etterlyses). Spesielt gjelder dette for utbygging på arealene hvor Fische-bygget og Shell-stasjonen står. Vi vil anslå at dette kan utgjøre et golvareal på 5-10 000 m2 mer enn Miljøpakkens forslag med 34 m gatebredde.

KONKLUSJON Etter vår oppfatning vil et alternativ som inneholder bevaring av de tre jugendgårdene og gjenbygging langs det opprinnelige gateløpet nord for Elgeseter gate 30b, kunne synliggjøre en rekke fordeler. Et slikt alternativ vil være billigere å realisere enn Elgeseter gate, uten at det vil ha vesentlige negative følger for trafikkavviklingen i gata. Det vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst i form av økt utbyggingsareal, og Elgeseter gate som bydel betraktet vil styrkes gjennom en videreutvikling av den urbane bybebyggelsen. Dette vil igjen kunne danne grunnlaget for en mer attraktiv bygate enn de foreliggende alternativene. Vi ber derfor om at Trondheim kommune vil ta disse innspillene med i sin vurdering, og sørger for at de blir politisk behandlet. I Elgeseter gates sørgelige historie etter 1950 har mange politiske vedtak blitt fattet og mye vært diskutert. Men et forslag som nevnt ovenfor har faktisk aldri vært oppe til politisk vurdering. Det mener vi Elgeseter gate fortjener.

Med vennlig hilsen Aksjonsgruppa Alternativ for Elgeseter gate

Knut Skjervold, Trygve Ohren, August Schmidt, Margrethe C. Stang ,Bjørge Kjeldstad, Liv Skjervold, Trond Åm, Johan Nystrøm, Idar Støwer, Bjørn Inge Melås, Aleksander Rullán, Espen Hernes Vedlegg1 Det burde være et klart mål å overføre mest mulig biltrafikk til de nyetablerte avlastningsvegene til Midtbyen via Ila, Brattøra og Nyhavna. Den nye Sluppen-brua vil komplettere ringvegen med høy standard for kjørende trafikk. Ved å utnytte de nye mulighetene bevisst, vil dette kunne gi en vesentlig størremiljøeffekt enn allétrær. Det burde også være mulig å overføre en del av biltrafikken til St.Olav Hospital ved å åpne Cecilie-brua for begrenset bilkjøring. Illustrasjon: Idar Støwer

Vedlegg 2 Vi kan ikke forstå at en Boulevardløsning er et logisk eller nødvendig svar når det gjelder Elgeseter gate. Denne tilnærmingen er mer naturlig for Holtermanns vei og E6 gjennom Lerkendalsområdet/Tempe. Det er mer nærliggende å se på Elgeseter gate fra Dalsenget til Samfundet som en egen sekvens. Illustrasjon: Idar Støwer Vedlegg 3 Bogstadveien, Oslo En god, urban gate med et gatesnitt som forandrer seg og tillater spenning og byliv å oppstå. I 1939 ble den regulert til en bredere “bulevard”. Denne byggelinjen er ikke offisielt forlatt, men er sovende.

Viktige, særpregede møteplasser langs bogstadveien Illustrasjon: Bymiljøetaten, Oslo Gata har mye kollektivtrafikk og gateliv, og er en Norges travleste handlegater. Foto: Oslobilder

Markedsdag, på fotgjengernes premisser Foto: bogstadveien.no

Foto: Rolf Thoresen ELGESETERGATE ARGUMENTER FOR BEVARING UTDRAG FRA DEBATTEN RUNDT ELGESETER GATE Sverre Pedersens visjon for Elgesetergate, 1950 Helhetlig plan for Elgeseter

Kronikk i universitetsavisa, 2. oktober 2014 Trond Åm

Med Bygningsrådets vedtak om å avvise klage på rivning av Å bevare selve gatebredden på 18 meter er det derimot jugendgårdene i Elgeseter gate 4,6 og 30b, kan det se ut til ingen som har gitt en seriøs vurdering. Bevarer man de at punktum er satt i saken. Til tross for at ingen har vurdert tre gårdene, kan det bygges til både på Shell-tomta og på gevinstene ved å holde fast ved den opprinnelige gatebredden Fische-tomta. Å utnytte større deler av tomtene vil gi en mellom gårdene. samfunnsmessig gevinst og mer fortettet bebyggelse. Vis-à- vis Studentersamfundet kan vi få en prektig hjørnebygning Tanken om «Elgeseter boulevard» skriver seg helt tilbake til som gir en annen bymessig opplevelse enn et gateløp med 34 1950, da Trondheim kommune vedtok å utvide gatebredden i meters bredde i en bydel hvor småhusbebyggelsen overtar så Elgeseter gate fra 18 til 34 meter. Den gangen var det hensynet snart en er ute av Elgeseter gate. Hvis en i tillegg ser for seg til økt biltrafikk som lå til grunn. Boulevarden har av ulike en en-campusløsning i området, vil nybygg langs Elgeseter årsaker aldri blitt fullført. 64 år seinere står tre av de gamle gate kunne bygge bru mellom vest- og østsida av campus. gårdene fremdeles langs det gamle gateløpet, mens mange Bussholdeplassen kan flyttes lenger sør, til bygningene som har blitt revet. I dag er vestsida av Elgeseter gate en trist allerede er bygd langs 34-metersbredden. påminnelse om mangel på langsiktig byutvikling i Trondheim. Tanken om «Elgeseter boulevard» kom til i ei tid med Derfor er det ikke uforståelig at det har blitt viktig for funksjonsdeling og trafikkløsninger som forutsatte økende politikerne å vise vilje til å gjøre noe med gata. Men bilbruk, og som førte til at lille Trondheim este ut i alle virkeliggjørelsen av den gamle tanken kommer ikke uten et retninger, spredt og planløst. Elgeseter gate gikk fra å være en medfølgende paradoks: Miljøpakken forutsetter nemlig at attraktiv bydel til å bli en gjennomfartsåre fra forstedene til all trafikkvekst skal skje kollektivt – stikk i mot det som var Midtbyen. hensikten med vedtaket i 1950. Med deler av trafikken lagt under bakken, som de fleste er enige i at er nødvendig i I dag er de fleste enige i at det vi ønsker oss er en vakker framtida, er det strengt tatt ingen trafikkmessige årsaker til at og urban by med levende byrom som har appell til ulike boulevarden må virkeliggjøres. befolkningsgrupper, med et godt utbygget kollektivsystem og lite bilbruk. Da er det avgjørende at områdene i umiddelbar Derimot er det hensynet til by- og bomiljø som brukes som nærhet til sentrum, som Lademoen og Elgeseter, utvikles som argumentasjon for at de verneverdige gårdene 4, 6 og 30b urbane og attraktive boområder. Men da trenger vi mer enn må rives. Alle tre staselige gårder, som til tross for tiår med gode trafikkløsninger. Vi trenger også helhetlige planer for hver forfall fremdeles står som vitnesbyrd fra ei tid da man bygde bydel, som kan bidra til å gi attraktive byrom med identitet. Det vakre bygårder i kvartaler, lukket om fellesområder som er ikke åpenbart at «Elgeseter boulevard» er den løsningen vi egnet seg godt til familieliv i en voksende by. Det var før er på jakt etter. eneboligens og bilens tid lot bymiljøene forfalle. Dagens behov for god og bymessig bebyggelse har gjort de rivningstruede Elgeseter gate har stått til forfalls i over 60 år. Det er prisverdig jugendgårdene aktuelle igjen. Om vi sammenlikner gårdene at politikerne endelig viser vilje til handling. Men det vil være i Elgeseter gate med Sverre Pedersens småhusbebyggelse dumt å forhaste seg. Det fins muligheter som kanskje svarer på Marinevold («Skitbyen»), er det åpenbart hvilke som best bedre til framtidas behov enn å rive verneverdige bygårder for svarer til samtidas behov for bymessig bebyggelse. å utvide en busslomme som allikevel kan flyttes.

Motstandere mot rivning har muligens i for stor grad konsentrert seg om å bevare hjørnegården 30b. Med sitt spir og sine arkitektoniske detaljer skiller den seg ut blant gårdene. Arkitekt August Schmidt har tegnet et alternativ til rivning med sykkeltrasé gjennom bygården og et nybygg ved siden av med kafé i bakgården ved sykkelveien. Forslaget er interessant. Samtidig er det kanskje ikke så overraskende at politikerne ikke lar seg bevege av tanken om å droppe hele boulevarden på grunn av ett enkelt bygg. Elgeseter gate må være en del av en helhetlig plan, ikke som en nødløsning på trafikale problemer Illustrasjon: Alexander Rullan Har vi intet lært Utdrag fra Adressa, 28. juni 2014 Bodil Aalberg, Arkitekt MNAL, PIR II AS, Morten Hatling, Seniorforsker, Sintef Teknologi og Samfunn Trond Hegvold, Arkitekt MNAL, PIR II AS

Bilen skal fram, het det i forrige århundre og kommunens Vi hadde tross alt den eneste sykkelheisen i verden. Den har planleggere gikk i spissen for å rive mye av Møllenberg og kanskje ikke de store miljøeffektene, men det er en stadig strøm Bakklandet for å bygge motorvei. Det fikk de heldigvis ikke lov av turister der og vi er vel ganske mange som har tatt med oss til av byens innbyggere. besøkende innom for en titt på denne rariteten. Den er blitt en del av byens særpreg, en liten del av Trondheims-sjela. Hva med Men ta deg et lite sekunds pause, lukk øynene og tenk deg et å få Elgeseters variant av Trampe? Trondheim uten kaféene på Bakklandet og trehusbebyggelsen på Møllenberg. Tenk deg i stedet en bred 4-felts innfartsåre, Kan det for eksempel være en gang- og sykkeltrasé som går rett lite egnet til å sluntre rundt på i varme sommerkvelder. I dag er gjennom de 3 husene, i stedet for å rive? Det vil tilføre byen tanken kanskje mest komisk, men rivningsspøkelset dukker opp enda en attraksjon. Trondheim, byen med sykkelvei gjennom med jevne mellomrom. husene med hull i. Der kan man ha kiosk, kafé, sykkelreparatør, by-sykkelstasjon, buss-skur eller hva det nå enn skulle være. Nå senest i diskusjonen om hvordan vi skal utvikle Elgeseter gate og området rundt. Er det virkelig gjennom rivning av Bakgårdene blir små miniparker for gående, syklende, barn, bevaringsverdige hus? Eller bør vi heller spørre oss selv hvordan studenter og beboere. Fasaden mot gata blir en støyskjerm og vi kan utnytte de flotte gamle bygårdene som er ruvende sikring mot trafikken. Rekk opp hånda de som tror det vil komme symboler på en fortid Trondheim trenger å bli minnet på. Hver i Tripadvisor som noe du bare må gjøre når du er i Trondheim? gang vi fjerner noen av disse symbolene blir Trondheim litt Samtidig vil en slik løsning øke framkommelighet og Trondheim mindre unik og vi mister noe av byens identitet. som sykkelby vil få enda et originalt tilskudd.

Elgeseter-området må være en urban forlengelse av Midtbyen De historiske elementene som fortsatt holder stand i bybildet er når Trondheim fortsetter å vokse. Det er et uttalt mål fra viktige for trivselen i en spennende og trivelig by. Ved å variere byplankontoret at Elgeseter gate skal etableres som en strekning gatebredden i Elgeseter boulevard vil det skapes rom for grønne med «småbutikker og restauranter på bakkenivå”. Da bør lunger, parkeringsplasser (til alle butikkene og restaurantene), sentrum starte allerede i overgangen mellom Holtermanns elementer som galleriet Rake etc. vei og Elgeseter gate. Sett i lys av dette fremstår utvidelsen av gatebredden til 34 meter på hele strekningen som helt I samme åndedrag vil vi også påpeke det triste i at det på den meningsløs. andre siden av gaten er gitt rivningstillatelse til «Drosjenes’» bensinstasjon og P-hus, et flott bygg for sin tid som vi gjerne ville Trafikkapasiteten vi uansett være begrenset av Elgeseter bru, stilt oss først i køen for å leie kontor i, og som ikke engang ligger hvor den totale bredden ligger fast. Hvor er logikken i å rive hus i veien for den nye avenyen. som framstår som viktige symboler på områdets særegenhet, bare for å skyve trafikkorken 800 meter lenger opp i gata. Vi må Hvorfor skal vi nå realisere en 64 år gammel reguleringsplan? rive fordi byen trenger 34 meter bred vei, sier planleggerne. I Er den mer verneverdig enn vakre bygårder? En plan som ble Københavns Sønder Boulevard og Oslos Pilestredet greier man vedtatt i en tid der privatbilens utopiske muligheter gjennomsyret å få til det samme på 28 meters bredde. Er vi trøndere så mye all byplanlegging og svaret på alle spørsmål var mer og bredere mer breiale? vei. I dag vet vi bedre og vi henstiller derfor til politikerne våre om å skrote planen om riving av de 3 flotte historiske bygårdene. I kronikken tirsdag 27. mai stadfestet byantikvaren at de tre rivningstruede bygårdene, og særlig den flotte jugendgården Valget står mellom et kult scenario med variasjon og historie Elgesetergate 30b, er av uvurderlig betydning for byen. Dersom i bybildet, og et trist scenario med ny og sannsynligvis mye Elgeseter gate skal bli den «storslåtte promenaden gjennom kjedeligere bebyggelse i Elgeseter gate. Elgeseter gate fortjener Norges viktigste campus» som man gir uttrykk for i planen, må mer løssluppenhet, flere originale ideer som utnytter byens vi tilføre området mer særpreg og løssluppenhet, ikke mindre. ressurser godt og som skaper fornyelse uten at vi river fortida vår. Det burde Bakklandet og Møllenberg ha lært oss. Hvorfor skal vi nå realisere en 64 år gammel reguleringsplan? Er den mer verneverdig enn vakre bygårder? En plan som “ ble vedtatt i en tid der privatbilens utopiske muligheter gjennomsyret all byplanlegging og svaret på alle spørsmål var mer og bredere vei. I dag vet vi bedre og vi henstiller derfor til politikerne våre om å skrote planen om riving av de 3 flotte historiske bygårdene.

- Har vi intet lært? Adressa 28. juni 2014”

Forslag til løsning med sykkel- og gangvei gjennom bygningene 4, 6 og 30b Pir II Arkitekter Forslag til løsning med sykkel- og gangvei gjennom 30b med sykkel og gangvei gjennom bygget til bakgård Sett fra sør med evt ny bygning som utnytter 18 meters gatesnitt Illustrasjon: August Schmidt

Gode, skjermede rom og lommeparker kan oppstå rundt de bevarte bygningene og legge til rette for urbant liv Her vises hvordan en bakgård/lommepark kunne sett ut i tilknytning til gang/sykkelvei gjennom 30b Illustrasjon: August Schmidt Politisk vingling har reddet hele nabolag fra rasering tidligere, “deriblant Bakklandet. Naboenes budskap til byenes politikere er: ”Det er aldri for sent å snu!”

- Naboer nekter å la seg overkjøre, Tidsskriftet” A Fortsetter kampen på Elgeseter

Adressa 28. oktober 2014 Trond Åm, bystyrerepresentant for Venstre Markus Schwai, Instituttleder, Institutt for byforming og planlegging, NTNU Fredrik Shetelig, Dekan ved Fakultet for Arkitektur og Billedkunst August Schmidt, arkitekt

Vedtakene om riving er fattet, men de tre leiegårdene i – Ikke spesielt vakkert. Vi utvikler byen ut fra et kortsiktig Elgeseter gate står der fortsatt. Og noen vil fortsette kampen veiperspektiv. Kommunens håndtering av bybygningene er for for bevaring. slapp. Kompetansen er for dårlig. Og det er ingen politisk vilje til å ta grep. En av de viktige grunnene for bevaring er miljøaspektet. Etter at EU-landene ble enige om et ambisiøst klimaforlik Schmidt og Støwer peker på det arealmessige potensialet langs der utslippene skal reduseres med 40 prosent innen 2030, Elgeseter gate om den ikke blir utvidet. Da kan det bygges flere sammenlignet med nivået i 1990, vil det legge press på tusen kvadratmeter, eksempelvis ved det gamle Fischebygget Norge. og bensinstasjonen. Støwer hevder også at når det overordnede veinettet i ring rundt byen snart er på plass, vil også det bidra til Kvintetten Markus Schwai, instituttleder ved Institutt for å redusere behovet for å kjøre Elgeseter gate. byforming og planlegging, NTNU; Idar Støwer, tidligere byplanlegger i Trondheim kommune; Fredrik Shetelig, dekan Schwai er opptatt av bystrukturen i området som han mener vil ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU; August bli svekket om de tre gårdene forsvinner. Han mener også at det Schmidt, arkitekt og Trond Åm, bystyrerepresentant for blir feil å tilrettelegge for mer trafikk, når utviklingen peker i en Venstre og bosatt på Elgeseter, mener alle det blir helt feil å helt annen retning. rive de tre gårdene, Elgeseter gate 4, 6 og 30b. – Vi må også sørge for å ta vare på byens urbane kvaliteter. – I en slik sammenheng vil det være temmelig meningsløst å legge til rette for mer trafikk i Elgeseter gate når målet er Schmidt mener en viktig oppgave er å skape liv og aktivitet. å redusere trafikken, sier Åm. Vi vil få byutvikling på Tempe/ Sluppenområdet. Det kan bety at mer av trafikken vil gå i – I denne saken skjer ting i en uforståelig rekkefølge. På andre retninger enn inn mot sentrum.Åm mener det finnes Bakklandet tok det lang tid før man til slutt valgte å omregulere alternativer til en 34 meter bred gate, men disse er ikke for å ivareta. I dag legger folk søndagsturen sin dit. En utvidet utredet. Det bør skje før man velger konsept for gaten. Elgeseter gate blir for bred. Det gir ingenting.

Internt i Venstre er det uenighet om bevaring av gårdene. Valg av løsning for en fremtidig Elgeseter gate, kan bli gjort før Men Åm har fått grønt lys av partiet til å fronte en annen nyttår. Fire alternativer gjenstår, én med midtstilte kollektivfelt, oppfatning enn det partikollegaer har flagget. I bygningsrådet én med sidestilte felt, en boulevardløsning med boliggater og har partiets kommunalråd Jon Gunnes støttet riving, selv én med dykking i kulvert. Alle alternativer forutsetter riving om det ennå ikke foreligger en reguleringsplan for Elgeseter av de tre gårdene. Når valg av løsning er tatt, starter arbeidet gate. Hovedregelen er at det skal foreligge en slik plan før med reguleringsplanen. Den kan foreligge mot slutten av 2015. rivingstillatelse blir gitt. Vedtaket er påklaget, men klagen Byggestart er foreløpig satt til tidlig i 2016. er avvist. Saken er oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse.Shetelig sier vi tidsmessig er inne i en mellomfase Dersom Fylkesmannen godtar bygningsrådets vedtak om riving når det gjelder biltrafikk. før reguleringsplanen er klar, kan riving trolig gjennomføres noen måneder inn i 2015. – Økonomisk og trafikkmessig må vi venne oss til å jobbe annerledes. Den petroleumsbaserte trafikken nærmer seg slutten. Da må vi vurdere hvilken type urban struktur vi skal legge opp til. Vi kan se til fantastiske gater andre steder i verden. Regent Street i London er en slik gate. Shetelig sier ideen om en boulevardløsning smaker for mye av byråkratisk estetikk. – I en slik sammenheng vil det være temmelig meningsløst å legge til rette “for mer trafikk i Elgeseter gate når målet er å redusere trafikken

- Trond Åm, Fortsetter kampen på Elgeseter, Adressa 28. oktober”

Ikke spesielt vakkert. Vi utvikler byen ut fra et kortsiktig veiperspektiv. “Kommunens håndtering av bybygningene er for slapp. Kompetansen er for dårlig. Og det er ingen politisk vilje til å ta grep.

- Fredrik Shetelig, Dekan ved Fakultet for Arkitektur og Billedkunst Fortsetter kampen på Elgeseter, Adressa 28. oktober”

Rivningstruede 4 og 6 Foto: Kjell A. Olsen

Gata har potensiale til å bli noe mer ved bevaring av byggene Illustrasjon: Alexander Rullan Teknisk løsning av transformasjon

Det er mulig å løse de trafikale utfordringene i Elgeseter gate uten å rive de tre bygningene 4, 6 og 30b. Dersom gatebredden skal beholdes som i boulevardløsningen er det mulig å legge sykkel og gangveier i andre ruter, feks parallellgater, men flere forslag har også vist at det er mulig å transformere disse tre bygningene. Dette er en mer smidig og fleksibel løsning. Disse skissene viser hvordan dette faktisk er mulig og er basert på originaltegningene fra husene. Dette er en billig og teknisk enkel løsning, og er vel utprøvd i Europa, blant annet i Tyskland og Nederland.

Ombygging i 1. etasje finnes fra før fordi denne ble ombygget til butikk. Det historiske bygget har hele tiden tilpasset segutviklingen og bruksendringer. Konstruksjonen er fleksibel, det er bare forsterkninger av eksisterende bæresystem i betong som er nødvendig. Disse vises som addisjon. Åpninger skjæres ned til gatenivå slik at gående og syklende kommer gjennom med rekkverk langs Elgeseter gaten. Butikkvinduet mot Magnus den Godes gate (endring 1914) kan åpnes ytterligere til gående og syklende.

Det må ofres noe: Deler av det originale trapperommet som flyttes til servicedelen innerst i vinkel.Universell utforming kan løses gjennom en heis på utsiden innerst hjørnet i tilknytning til det Plan av første etasje eksisterende hjørnet. Hvit betyr fjerning av vegg, arkader, flytting av trapp i første Valget står mellom et totalt tap av alle de de fysiske historiske etasje, etablering av ny trapp, heis i hjørnet i bakgården og bygningene (inkludert Elgesetergate 4 og 6) eller å miste servicekjerne innerst maksimalt 5 til 10 % av den fysiske originale bygningskroppen. Gult er gang- og sykkelfelt Dette her er standard i tysk pragmatisk kulturminnevern i liknende infrastrukturtilpasningsprosjekter.

Regnskapet er videre: Riving av hele bygningsmassen betyr ikke bare et estetisk og byformhistorisk tap men også tap av verdifullt boareal i beste beliggenhet i forhold til kollektivtrafikk, sentrumsfunksjoner og store arbeidsplasser. Alle tre bygningene utgjør verdifulle ressurser i forhold til etterspurt boareal til f. eks. studenter i gåavstand til midtbyen, sykehuset og NTNU.

En konsekvensutredning burde kunne vise at det i et klimaregnskap er bedre å bevare enn at man river og dermed mister boareal tilsvarende Elgesetergate 30 B, 4 og 6 fratrukket første etasje (som blir et pluss for infrastrukturen). En annen konsekvens av riving vil være 30 B får en uavklart gavlvegg mot Magnus den Godes gate 4. Dette vil innebære rivingskostnader, transport og miljøsanering og etablering av kompenserende areal i nærmiljøet.

Et løsning der man integrerer disse bygningene vil også åpne for å gjenskape «byporten» Elgesetergate 8. Snitt av nødvendig endring av første etasje Hele 1. etasje omdisponeres til offentlig bruk som delt gatemiljø arkader og servicefunksjoner som kombinerer bruk av bygningen til studentleiligheter/hybler som det har vært det meste av tiden. Transformering av Elgesetergate 30 B (4 og 6 ) til miljøgate i Trondheim

Hvis miljøgateprosjektet og bruk av de tre historiske bygningene skal lykkes innebærer nødvendig svært fleksibel arealbruk av 1. etasje til gang- og sykkelsti.

Dette kan løses teknisk lett med og rimelig med dagens bygningsteknologi som antydet i disse skissene:

Kompetansen finnes vel på NTNU.

Hvit: fjerning av vegg, arkader, flytting av trapp i første etasje, etablering av ny trapp, heis i bakgården, servicekjerne innerst, gul: gang- og sykkelfelt

Snitt nødvendig endring av første etasje Ombygging i 1. etasje finnes fra før fordi denne ble ombygget til butikk.

Det historiske bygget har hele tiden tilpasset seg utviklingen og bruksendringer.

Hele 1. etasje omdisponeres til offentlig bruk som delt gatemiljø arkader og servicefunksjonerKonstruksjonen som er fleksibel. kombinerer bruk av bygningen til studentleiligheter/hybler som det har vært det meste av tiden. Det er bare forsterkninger av eksisterende bæresystem i betong som er nødvendig.

Disse vises som addisjon. Åpninger skjæres ned til gatenivå slik at gående og syklende kommer gjennom med rekkverk langs Elgeseter gaten. Butikkvinduet mot Magnus den Godes gate (endring 1914) kan åpnes ytterligere til gående og syklende.

Illustrasjon: NTNU

Illustrasjon: Tim Larsen Kvingedal

Området rundt Samfundet kan bli et viktig sted i en ny bydel om det behandles riktig. Nærheten til Nidelva, høyskoleparken, St.Olav og Gløshaugen gjør at det kan bli et viktig byrom som Trondheim kan være stolt av i framtida. Valgene man tar i dag vil være avgjørende for om dette er mulig. Det må ofres noe:

Deler av det originale trapperommet som flyttes til servicedelen innerst i vinkel.

Universell utforming: Heis på utsiden innerst hjørnet?

Her er det valget mellom et totalt tap av alle de de fysiske historiske bygningene (inkludert Elgesetergate 4 og 6) eller å miste maksimalt 5 til 10 % av den fysiske originale bygningskroppen.

Dette her er standard i tysk pragmatisk kulturminnevern i liknende infrastrukturtilpasning prosjekter.

Regnskapet er viderVi kane: ikke bare se på husene som et problem. Bygget kan være et “pusterom vi kan stoppe opp ved. Slik kan Miljøpakken også bedre Riving av hele bygningsmassenbevare miljøet for betyr brukere ikke av bare gata. et Vi estetisk kan ikke og bare byform skape historie en stor relatert tap men verdifullt boarealboulevard. i beste beliggenhet Her bør det ivære forhold et yrende til kollektivtrafikk liv! og maksimalt miljøkvalitet.

Trafikk: Dette skal i tillegg bli en miljøgate, der i teorien- Tim«en Larsen unge påKvingedal, trehjulssykkel arkitekt skulle kunne krysse gaten alene» … ”

Alle tre bygningene utgjør verdifulle ressurser i forhold til etterspurt boareal til f. eks. studenter i gåavstand til midtbyen, sykehuset og NTNU.

En konsekvensutredning burde dermed kunne vise at det i et klimaregnskap er bedre at byen mister boareal tilsvarende Elgesetergate 30 B, 4 og 6 fratrekket første etasje (som blir et pluss for infrastrukturen) og 30 B får en uavklart gavlvegg mot Magnus den Godes gate 4. Dette innebærer rivingskostnader, transport og miljøsanering og etablering av kompenserende areal i nærmiljøet.

Dette integrerende prinsipp vil i tillegg kunne åpne for å gjenskape «byporten» Elgesetergate 8.

Elgesetergate 8

Elgesetergate 4, 6 og 8 Ved å bevare bygningene 4 og 6 kan man gjenskape denne “byporten” og definere byrommet vis-a-vis samfunnet. Ja, takk, begge deler Kronikk tirsdag 27. mai 2014 Elisabeth Kahrs, Gunnar Houen og Mette Bye ved Byantikvaren i Trondheim

Når Elgeseter gate skal oppgraderes og gjøres til en mer Trondheim fortsatte med høy aktivitet frem til begynnelsen miljøvennlig gate, må vi også se på hvilke miljøverdier av 1. verdenskrig, da hele Norge opplevde en sterk nedgang gaten har i dag, og forsøke å ivareta disse. Gaten har mye i nybygg. Da byutviklingen for alvor tok seg opp igjen etter aktivitet og høy synlighet, med arkitekturen som en ramme. annen verdenskrig, hadde funksjonalismens byggemåter og byplanidealer fått fullt gjennomslag. Privatbilismen muliggjorde Blant bygningene som utmerker seg er Elgesetergate 30b, en byvekst med stor spredning. Elgesetergate 30b ligger, på samme som både er et landemerke og en historisk og visuelt positiv måte som Ilevollen, som et viktig spor på en tenkt byutvikling fra identitetsskapende markør ved innfarten til byen fra sør. Ved den tidlige urbanismens tidsalder, en utvikling som ikke kom. å bryte opp en ellers rett og monoton kjørebane, fungerer bygningen som en byport. Det er en bygning som byens Som bygning viser Elgesetergate 30b ingen symptomer på å befolkning har et forhold til, noe som gjenspeiles i det siste være i en kritisk tilstand av forfall, snarere fremstår dette som årets mange utspill i pressen. Elgesetergate er den røde tråden en bygning av svært høy teknisk og håndverksmessig kvalitet. i den såkalte «Kunnskapsaksen», som er navnet på det brede Bygningen viser alle tegn på å være svært solid bygget, den viser beltet med funksjoner og institusjoner som utgjør kjernen i ingen tegn på setninger, fuktskade eller svekkelse i konstruksjon. Trondheim som teknologi- og kunnskapsby. Trondheim har en Skader og slitasje som kan påvises i det ytre er nok av liten hundreårig historie som attraktiv studieby. Med sin synlighet betydning for bygningens bestandighet. For en slik bygning er i gatebildet og den historiske bruken som studentbolig er denne typen slitasje først og fremst kosmetisk, enn så lenge. Elgesetergate 30b et miljøskapende, forskjønnende og, ikke minst, for studentbyen Trondheim, et symbolsk viktig innslag Gamle bygninger er en ressurs. De er en bruksressurs og en i gatebildet. Studenterhjemmet i 30b er med å fortelle gjenbruksmulighet. Et 100 år gammelt bygg har verdi gjennom historien om Trondheim som kunnskapsby, og bygningen kan den teknologiske og håndverksmessige kunnskapstradisjon få en funksjon for studentbyen Trondheim også i fremtiden. de representerer og ved å ha bevist sin bestandighet. Når vi planlegger miljøvern for fremtiden glemmer vi ofte at Som historisk byggverk har bygården Elgesetergate 30b det som kulturminnevernet og bygningsvernet er en del av miljøfamilien. på fagspråket ofte betegnes som «høy antikvarisk egenverdi». Gjenbruk av gamle bygninger er svært ofte godt miljøvern! Bygården ble tegnet av arkitekt Peter O. Digre og oppført for byggherre John O. Forseth i jugendstil, sent i denne stilperioden Elgesetergate 30b har høy bruksverdi. Den har store og romslige (1914). Den har bevart svært mye av sin opprinnelighet. Etter leiligheter der flere av soverommene er mot sidegate og at første etasje ble bygget om til butikk (for fru Skjervold i bakgård. I en by som der fortetting er en overordnet målsetting 1921), er så godt som ingenting endret i fasadene. Den er for byutviklingen fyller gården et åpenbart behov, både for faktisk en av de svært få av de eldre murgårdene i Trondheim boligkvadratmeter, og for aktivitet på gateplan. Med nr. 30b i som fortsatt har de aller fleste av sine originale vinduer inntakt. behold i den nye miljøgaten Elgeseter gate, vil en oppnå både I tillegg til å ha arkitektonisk verdi i seg selv, er Elgesetergate fortetting, bevaring og styrking av gatemiljøet. Bygningen kan fylle 30b særdeles viktig for bygningsmiljøet langs Magnus den flere funksjoner, ikke minst for studentbyen Trondheim. Her ligger godes gate. Fra denne vinkelen, som får lite oppmerksomhet det for eksempel til rette for studentleiligheter i øvre etasjer, og i all fokus på den nord-sørgående gjennomgangstrafikken, er publikumsrettet aktivitet på gateplan. Dersom et bygg reguleres bygningen en avgjørende brikke i et fint historisk gatemiljø inn også på nabotomten i nord, vil denne effekten kunne dobles. med sammenhengende murgårdsbebyggelse, og der tre av fire gamle hjørnegårder står i krysningen med Elgesetergate. Gode Reguleringsplan for Elgesetergate er for tiden under tverrforbindelser, både funksjonelle og visuelle, blir viktige når utarbeidelse, og det er fortsatt mange uavklarte Campus og Teknoby skal smelte sammen i Kunnskapsaksen. forhold. Flere av alternativene for Elgeseter gate lar seg gjennomføre med 30b stående. En løsning med både ny Elgesetergate 30b representerer et av Trondheims mest og bedre Elgeseter gate, og med bevaring av 30b er mulig. opprinnelige og dermed best bevarte jugendstilbygninger. Trondheim er en jugendstilby, med nesten like mange jugendstilbygninger som Ålesund og Riga. En av grunnene til at Trondheim har mange bygg fra den perioden denne stilen var populær, var at Trondheim ikke ble hardt rammet av det såkalte «Kristianiakrakket» i 1899, som i hovedstaden og i Bergen brakte bygging til en stillstand. Etter en liten nedtur opplevde Trondheim en byggeboom fra 1903. Byggevirksomheten i Blant bygningene som utmerker seg er Elgesetergate 30b, som både er et “landemerke og en historisk og visuelt positiv identitetsskapende markør ved innfarten til byen fra sør. Ved å bryte opp en ellers rett og monoton kjørebane, fungerer bygningen som en byport. - Byantikvaren i Trondheim”

Prospektkort fra 1918 som viser Elgeseter gate fra krysset ved Magnus den Godes gate og nordover. Asplan Viaks rapport fra 1988 viser de visulle konsekvensene med en eventuell gateutvidelse.

Rapporten beskriver den visuelle opplevelsen som “oppløst rom” og mener at gata vil få et mer ødslig preg.

20

KART 1. REGISTRERTE BYGNINGER

”

- Registrering av jugendstilbebyggelse i Trondheim 2012 i Trondheim - Registrering av jugendstilbebyggelse

Jugendstilbygningene i Trondheim er under press på grunn av sin i Trondheim er under press Jugendstilbygningene om tapet av hele i en raskt voksende by. Selv sentrale plassering forringelsen av både kanskje ikke er så stort, er verdifulle, bygninger bygningene trolig og de verdifulle den generelle bygningsmassen omfattende.

“

ugendstilen i Trondheim i Trondheim ugendstilen

J

NB! Registrering J-00163 er registrert med feil adresse og bygningsnr. Riktig adresse er Innherredsveien 102, bygningsnr 182147508 Noen av Trondheims jugendbygninger Foto: Børge Kjeldstad 30B 30B ble bygget i 1911 og er en bygård i jugendstil. På 50-tallet ble det bestemt at bygningen skulle rives for å gjøre rom for planene om en utvidet Elgesetergate. Dette har medført at bygningen ikke har blitt vedlikeholdt i nevneverdig grad siden.

Constant. Decay.

RAKE Visningsrom

Hele oktober i 2013 fikk utstillingen Constant Decay sette sitt preg på 30 B. Bygården fungerte som et femetasjes visningssted for innstallasjoner, performancer, debatter og fester og viste kvalitetene ved bygningen og at den fortjener et videre liv.

I mange år hadde bygården stått tom og utilgjengelig på gateplan, og det var lenge siden butikklokalene hadde vært i drift. Det yrende folkelivet i gata som en gang var hovedpulsåren i en levende bydel, var kun et vagt minne, men i hele oktober var gården åpen for offentligheten, gjennom å åpne den skulle den svært traffikerte gaten få nettopp det den manglet: Ett stoppested for gående og syklister. Det var ikke helt som en café, men mer som en innendørs park, et fristed der det var mulig å sette seg ned fremfor peisen og drikke en kopp kaffe, spise matpakken sin eller oppleve kunst.

Gjennom utstillingsperioden var bygården åpen fra 11 til 21 hver eneste dag, og det ble arrangert konserter, seminarer, performancer, og nye deler av utstillingen åpnet underveis. Ved å holde relativt høy aktivitet fikk publikum grunn til å besøke bygården gang etter gang, og i løpet av den måneden som utstillingen stod, begynte det offentlige rommet å eksistere i folks bevissthet. En av de tingene som kanskje viser dette aller tydeligst var hvordan utstillingen engasjerte bredt i folkemassen i Trondheim, ikke bare kunst og arkitektur interresserte, men naboer, barnehager, og andre interresserte tok turen innom for å se på bygget og kunsten. Til sammen hadde utstillingen 2000 besøkende. Etterhvert ble det klart at bygården fylte ett behov som kanskje ellers ikke har noe utløp. Den ble et sted for å mimre over svunnen tid, men også et sted for å få luftet frustrasjon knyttet til politiske vedtak og byutvikling. Mange av de besøkende stoppet opp for å diskutere de fremtidige planene for gata, mens andre fortalte historier fra da de vokste opp i nabolaget. Foto: Per Kristian Nygård Det er ikke snakk om å verne bare for å verne. Men “denne bygården kan gi noe tilbake til den bydelen og gata som skal lages her, som man ikke kan gjenskape - Trygve Ohren, Constant Decay”

Foto: Andrea Lykken Kittilsen og Ingvild Danielsen Foto: Andrea Lykken Kittilsen og Ingvild Danielsen Foto: Heim og Land Arkitekter

Foto: Monica A. Svorstø Foto: Arkitekturfabrikken

Faren min ville skifte ut vinduene, men verten sa at han ikke burde “legge for mye innsats i dette, for bygget skulle rives allikevel. Det var vel i 1965/66. - Rolf Andersen, som bodde i andre etasje fra begynnelsen av sekstitallet.” Elgeseter gate 30 B Adressa, 31. juli 2014 Knut Fagerbakke, varaordfører Terje Bratsberg, byhistoriker

Trondheim har et verdifullt historisk sentrum, med en jugendstilbebyggelse har høy verdi i et internasjonalt perspektiv trehusbebyggelse som de fleste nå innser er bevaringsverdig. som for eksempel, Barcelona, Brussel og Riga. Selv om Også innfartsveiene til sentrum rommer en rekke viktige jugendstilbebyggelsen i Elgesetergate i Trondheim ikke er av signalbygg som bør bevares. Dette gjelder blant annet Elgeseter den mest kjente og avanserte bebyggelsen så har den en høy gate, som fikk sitt preg på begynnelsen av 1900-tallet da det miljøverdi, slik vi også finner den enklere jugendbebyggelsen i ble oppført leiegårder i jugendstil på begge sider av gaten. Vi er de nevnte byene som nettopp bygger oppunder det helhetlige derfor imot vedtaket om å rive alle de gjenstående gårdene på inntrykket.» vestsiden av denne viktige gaten. Særlig viktig er jugendgården, Riksantikvaren vil ikke gå inn med fredning etter nr. 30 B med sitt karakteristiske hjørnetårn. I denne kronikken kulturminneloven og mener der er kommunen eller vil vi peke på alternative løsninger til riving. fylkeskommunen som har ansvaret. De tre bygningene i Elgeseter gate som nå er planlagt revet, Byantikvaren har rangert bygningen i klasse B og dette burde nr. 4, 6 og 30 B, er de siste gjenstående av gatens vestside slik holde som argument for en bevaring. denne fikk sin ferdige form etter planer av arkitektene Sverre Pedersen og Jacob Holmgren i medhold til byplanen av 1912. I denne forbindelse vil vi minne om at de som vil bevare alltid Elgeseter gate ble ved denne planen en stort anlagt bygate som har fått rett til slutt. Vi tenker her spesielt på Bakklandet, hvor ble fullført i løpet av den tidlige mellomkrigstiden, og som ble bebyggelsen skulle vike for en motorvei; Kjøpmannsgata, hvor avsluttet med Studentersamfundets runde hus i 1929. Det var bryggene skulle vike for moderne bygg; og Ilsvikøra, som skulle planlagt en like markant signalbygning på vestsiden av gaten, saneres og bebygges med blokker. Ingen er vel i dag misfornøyd men denne ble dessverre ikke bygget. med at disse viktige kulturminneområdene ble bevart. Det er ingen tvil om at Elgeseter gates vestside i dag Hvordan kan Elgeseter gate 30 B bevares, samtidig er svært svekket da mange av gårdene på denne siden av som man får utvidet gaten til ønsket bredde? gaten er revet og man har oppført nybygg i en ny byggelinje. Det finnes flere måter dette kan gjøres på. Man kan velge Dette er i henhold til en reguleringsplan som går ut på å øke et kostbart alternativ som å flytte bygningen. Dette lar seg gatebredden. Dersom de tre siste gårdene blir revet vil den gjøre teknisk, men er neppe økonomisk gjennomførbart. Et symmetriske gaten med likeverdig bebyggelse på begge sider bedre alternativ er å legge gaten i tunnel/kulvert under gaten. være tapt, noe vi synes er svært beklagelig. Dette kan uten problemer gjennomføres, men det vil fordyre Antagelig lar ikke nr. 4 og 6 seg berges, mens prosjektet. situasjonen er en annen for nr. 30 B. Denne gården ligger sentralt i gatebildet og den vil være med på å bevare minnet Det finnes imidlertid en billig og lett gjennomførbar måte å om hvordan man opplevde den symmetriske gaten. Bygningen ordne problemet på, slik også Pir II arkitekter har pekt på i har også stor egenverdi med et klart og markant preg av kronikk i Adressa den 27.6. i år. Andre byer har vært oppe i den jugendstil, godt bevart i opprinnelig skikkelse. samme problemstillingen, gatebredden skal økes og fine bygg Nr. 30 B er et signalbygg som fungerer som en står i veien. En av byene som har løst dette problemet på en hjørnesten i kvartalet mellom Udbyes gate og Elgeseter utmerket måte er de tyske byene Aachen og Darmstadt, samt gate, nord for Magnus den Godes gate. Langs Magnus den Praha i Tsjekkia. Godes gate er den gamle karrébebyggelsen (bestående av 10 Utvidelsen av kjørebanen har medført at det har blitt antikvarisk klassifiserte bygninger) intakt fra Klæbuveien og for liten plass til fortau og sykkelbane. Bilene krever plass og frem til Udbyes gate, når unntas Elgeseter gate 32-36, der det den andre trafikken blir derfor problemet. Måten man har løst litt før 1980 ble reist en ny, tilbaketrukket hjørnebygning, nå problemet på i disse byene er like enkelt som det er genialt Elgeseter gate 34. og kostnadsbesparende, samtidig som det bevarer viktige Dersom nr. 30 B, som utvilsomt er den viktigste bygninger. enkeltbygningen i gatebildet i Magnus den Godes gate, nå Det som er gjort er at fortauet er trukket inn i rives, vil også dette svært intakte gatebildet bli ødelagt i meget bygningen da det ikke lenger var plass til det på utsiden. I hver betydelig grad, og det historiske by- og bygningsmiljøet på ende av bygningen lages en port og i den delen av huset som Elgeseter vil lide et ditto stort tap. Nr. 30 B må derfor bevares. vender mot gaten lages et fortau og en sykkelbane. Antagelig ville man da også kunne få attraktive butikklokaler i resten av Jugendstilsenteret i Ålesund har vært koblet inn i saken første etasje. og uttaler seg mot at det dispenseres fra kommuneplanen En slik løsning, brukt i noen av Europas mest for riving av de tre bygårdene Elgeseter gate 30b, samt kulturbevisste byer, ville også bli en god løsning i Trondheim. Elgeseter gate 4 og 6. Jugendstilsenteret påpeker at nr. 30 B er den mest avanserte av disse og tilføyer at «Trondheims Dersom nr. 30 B, som utvilsomt er den viktigste enkeltbygningen i gatebildet “i Magnus den Godes gate, nå rives, vil også dette svært intakte gatebildet bli ødelagt i meget betydelig grad, og det historiske by- og bygningsmiljøet på Elgeseter vil lide et ditto stort tap. Nr. 30 B må derfor bevares. slik vi også finner den enklere jugendbebyggelsen i de nevnte byene som nettopp bygger oppunder det helhetlige inntrykket. ” - Elgeseter gate 30 B? Adressa, 31. juli 2014

Kronikkforfatterne advarer mot rivining av Elgeseter gate 30B. De vil bevare og lage fortau gjennom første etasje, som her i en tilsvarende gård i den tyske byen Aachen. Elgeseter gate fortjener mer løssluppenhet, flere originale ideer som utnytter byens ressurser godt og som skaper “ fornyelse uten at vi river fortida vår. Det burde Bakklandet og Møllenberg ha lært oss. - Har vi intet lært? Adressa 28. juni 2014”

Illustrasjon: Alex Rullan