DOCSLIB.ORG

Welcome to Trondheim Business School Foto: NTNU Handelshøyskolen Foto

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Welcome to Trondheim Business School Foto: NTNU Handelshøyskolen Foto Foto: NTNU Handelshøyskolen Foto: Velkommen til Handelshøyskolen i Trondheim Welcome to Trondheim Business School Foto: NTNU Handelshøyskolen Foto: Handelshøyskolen i Trondheim Ved NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige The Norwegian University of Science and Technology universitet, skapes kunnskap foren bedre verden (NTNU) creates knowledge for a better world and ogløsninger som kan forandre hverdagen solutions that can change everyday life. Foto: NTNU Handelshøyskolen Velkommen Welcome Handelshøyskolen i Trondheim er en Trondheim Business School is a part del av NTNU, som med sine 39 000 studenter of the Norwegian University of Science and er landets største universitet. Technology (NTNU), which is the largest Handelshøyskolen er i vekst, og har i dag ca. university in Norway. The school is steadily 1 300 studenter og i overkant av 100 viten- growing and has presently got around 1,300 skapelige og administrative stillinger. students and more than 100 academic and administrative positions. Vi tilbyr utdanning på et høyt faglig nivå, og utdanner høyt kvalifiserte kandidater til We offer education at a high academic level, privat og og offentlig sektor. educating highly qualified graduates to both the private and public sectors. Populære studier og kandidater Popular studies and graduates Visste du at vårt bachelorprogram i Do you know our Bachelor Programme in økonomi og administrasjon i en årrekke har Business Administration is one of Trondheim’s vært et av Trondheims mest søkte studium? most applied for degree programme? En utdanning fra oss er høyt ansett i After graduation our candidates are prepared næringslivet og offentlig sektor, og jobb- for a variety of interesting job opportunities mulighetene er mange. and we find that our graduates are in demand both regionally and nationally. Vi opplever at våre kandidater er etterspurte både regionalt og nasjonalt. The Student Association at Trondheim Business School is very active and offers En svært aktiv studentforening og et godt the students many social and professional studentmiljø gir mange muligheter for våre events throughout the year. studenter. Vennlig hilsen, Sincerely, Espen Gressetvold, dekan Espen Gressetvold, Dean Espen Gressetvold Foto: NTNU Handelshøyskolen Foto: NTNU Handelshøyskolen Foto: NTNU Handelshøyskolen Næringsliv Business and industry Handelshøyskolen i Trondheim samarbeider Trondheim Business School works closely tett med næringslivet, og deltar i mange with the business sector, and participates prosjekter med eksterne aktører. in various projects with external parties. Gjesteforelesere fra næringsliv og offentlig We invite guest speakers from industry and sektor inviteres inn i undervisningen, og the public sector into the classrooms and studenter skriver ofte bachelor- og master- students often write their theses based on oppgaver basert på reelle bedriftscase. real business cases. - Vi får svært gode tilbakemeldinger på kandidater - We get positive feedback about graduates from utdannet fra Handelshøyskolen i Trondheim. Det Trondheim Business School. This is also reflected viser også undersøkelser vi utfører i næringslivet. in the surveys that we conduct among our members. Berit Rian adm. dir. i Næringsforeningen i Berit Rian, CEO Trondheim Chamber of Commerce Trondheimsregionen Berit Rian - Vi opplever at studentene ved Handelshøyskolen i - In our experience, the students at Trondheim Trondheim får den kompetansen og de ferdig- Business School attain the skills and competence hetene som framtidens bank trenger. Ingen required in the banking industry of the future. No annen bedrift i Trondheimsregionen ansetter other company in the Trondheim region employs flere kandidater fra Handelshøyskolen enn more graduates from Trondheim Business School Sparebank 1 SMN. than Sparebank 1 SMN. Finn Haugan, konsernsjef i Sparebank1 SMN Finn Haugan, CEO Sparebank1 SMN Finn Haugan Den tette kontakten med næringslivet gjør Close contact with the business sector siviløkonomutdanningen vår svært relevant. makes our MSc programme in Business Masteroppgavene skrives ofte i samarbeid Administration highly relevant. The students med bedrifter. often write their master's thesis in cooperation with businesses. Vår mastergrad i ledelse av teknologi ble startet opp på direkte etterspørsel fra næringslivet. Our MSc programme in Technology Management Kombinasjonen av teknologi- og lederutdanning is offered on direct demand from the business gir en unik kompetanse som er høyt etterspurt sector. The combination of technology and i arbeidsmarkedet. leadership education provides unique expertise in high demand in the job market. Mange av våre masterkandidater får jobb- tilbud innen de er ferdige med studiene. The Executive Master Programme, MPA, is delivered in cooperation with Nord Univer- Vårt executive masterprogram, MPA, leveres sity and Copenhagen Business School. The i samarbeid med Nord Universitet og candidates develop as leaders and strength- Copenhagen Business School, og har en inter- en their career opportunities further. nasjonal orientering. Kandidatene videreutvikles som ledere og styrker sine karrieremuligheter. Studietilbud Courses of study Handelshøyskolen i Trondheim tilbyr Trondheim Business School offers utdanning på bachelor-, master og education at Bachelor, Master and doktorgradsnivå, i tillegg til deltid-, Doctoral level, in addition to part-time etter- og videreutdanning. and continuing education. Bachelorprogram Bachelor Programmes Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor in Business Administration Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor in Accounting and Auditing Opptakskrav: generell studiekompetanse Prerequisites: general admission Master of Science-program Master of Science Programmes Master i økonomi og administrasjon Master of Business Administration (siviløkonom) Prerequisites: Bachelor in Business Administration or Opptakskrav: Bachelorgrad i økonomi og equivalent administrasjon, eller tilsvarende Master i ledelse av teknologi (MLT) Master in Technology Management Opptakskrav: 3-årig ingeniør eller teknologi- Prerequisites: 3-year engineer or technological education. utdanning. Se egen spesifikasjon på studiets nettside Executive masterprogram Executive Master Programmes Master of Public Administration (MPA) Master of Public Administration (MPA) Opptakskrav: 3-årig utdanning fra universitet eller Prerequisites: Bachelor degree or equivalent and work høgskole og minimum 3 års relevant arbeidserfaring experience Ph.d.-program PhD Programme Ph.d. i økonomistyring PhD in Management Accounting and Control Opptakskrav: mastergrad i økonomi og Prerequisites: MSc in Business Administration or administrasjon, eller tilsvarende equivalent Deltid, etter- og videreutdanning Part time and continuing education Se Handelshøyskolens nettsider for informasjon Information available in Norvegian only Foto: NTNU Handelshøyskolen Foto: NTNU Handelshøyskolen Foto: NTNU Handelshøyskolen Historie History Handelshøyskolen i Trondheim er rik på Trondheim Business School (TBS) is historie og tradisjoner. Det var den trønderske steeped in history and traditions. It was industrimannen og velgjøreren Adolf Øien the industrialist and benefactor Adolf Øien (1849 – 1918) som først hadde en visjon om (1849 - 1918) who first had the vision to å etablere en handelshøyskole i Trondheim. establish a business school in Trondheim. 1964: Deltidsstudium gjennom Norges 1964: Part-time studies through Norges Handelshøyskoles kursvirksomhet Handelshøyskole's (NHH) course (NHH) blir igangsatt på initiativ fra activites is initiated by Trondheim Trondheim Økonomiske Gymnas Økonomiske Gymnas 1966: Fulltidsstudium på kveldstid 1966: Full-time evening study is established etableres 1967: The institution is established 1967: Institusjonen opprettes 1970: The school moves to Kalvskinnet 1970: Skolen flytter til Kalvskinnet 1973: The school takes the name 1973: Skolen tar navnet Trondheim Trondheim Økonomiske Faghøgskole Økonomiske Faghøgskole (TØF) 1974: The school moves to Nidarøhallen 1974: Skolen flytter til Nidarøhallen 1979: Name change to Trondheim 1979: Navnebytte til Trondheim Business School (TBS) Økonomiske Høgskole (TØH) 1982: The school gets status as 1982: Status som regional høgskole regional college 1987: TØH flytter til Moholt 1987: TBS moves to Moholt 1994: TØH blir en avdeling under 1994: TBS becomes a faculty under Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Sør-Trøndelag University College 1997: Oppstart av Master of Public 1997: The Master of Public Administration Administration Programme commences 2002: Oppstart av master i økonomi og 2002: The Master of Science in Business administrasjon Administration Programme 2009: Oppstart av master i ledelse av commences teknologi 2009: The Master of Technology Management 2012: Akkreditering av ph.d.-program i Programme commences økonomistyring og navneskifte 2012: Accreditation of the PhD program in 2014: Skolen flytter til Elgeseter Management Accounting and Control 2016: Handelshøyskolen blir en del av 2014: TBS moved to a new campus at Elgeseter NTNU 2016: TBS becomes a part of NTNU 100 år etter Adolf Øiens visjoner fikk skolen i 100 years after Adolf Øien's vision, 2012 godkjent egen doktorgradsutdanning og Trondheim Business School was skiftet navn til Handelshøyskolen i Trondheim. approved for PhD studies in 2012. 1. januar 2016 fusjonerte Handelshøyskolen og 1 January 2016 TBS and the other faculties de øvrige fakultetene som utgjorde Høgskolen of Sør-Trøndelag University College merged i Sør-Trøndelag (HiST) med NTNU og
Load more

Recommended publications
  • Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden
    3 byrom i Trondheim Om planer, bruk og opplevelser 3 spaces in Trondheim On planning, use and experience Kristine Tønnesen M I nstitutt for Landskapsplanlegging asteroppgave 30 stp. 2011 Sammendrag Denne masteroppgaven er en praktisk og komparativ studie av tre byrom i Trondheim; Torget, Bakklandet og Solsiden. Oppgavens formål er å gi et innspill til generelt planarbeide med tanke på å tilrettelegge for aktivitet i byrom. Sentrale spørsmål oppgaven søker å svare på er: Hvilken type aktivitet forekommer i byrommene Torget, Bakklandet og Solsiden i Trondheim? Hva har intensjonene bak utformingen vært, og hvordan er den faktiske bruken i dag? Hvilket forhold har byens befolkning til stedene? Materialinnsamlingen er foretatt etter Lefebvres ”conceptual triad” med observasjon på stedene, studier av stedets historie og planer samt halvstrukturerte, kvalitative intervju med et knippe informanter. Materialet er deretter analysert med utgangspunkt i Gehls tre aktivitetsklasser: nødvendig aktivitet, valgfri aktivitet og følgeaktivitet (sosial aktivitet). Til sammen vil disse to innfallsvinkler gi et verktøy for å vurdere kvaliteten på byrommet samtidig som det bringer inn en ekstra dimensjon ved at det gir grunnlag for å se hvorvidt byrommet tas i bruk på den måten det var planlagt for og gir innsikt i folks faktiske forhold til stedet. Ved å studere tre ulike byrom, med svært ulik tilblivelse, gis det også mulighet til å fange likheter og forskjeller på byrommene både i planer, hvilken type aktivitet stedet inviterer til og hvilket forhold byens befolkning har til stedene. Ambisjonen er at denne innfallsvinkelen skal kunne gi et tilskudd til planlegging. Den vil kunne bidra til å vise verdien av ulik informasjon og informasjonsinnhenting, gi en bevisstgjøring i forhold til ulike typer av aktivitet som kan finnes i byrom og derigjennom stimulere til refleksjon rundt hvilken aktivitet man faktisk ønsker å planlegge for.
    [Show full text]
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr
    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
    [Show full text]
  • Områderegulering Av Øvre Rotvoll - Trafikkanalyser
    OKTOBER 2017 ROTVOLL EIENDOM OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no OKTOBER 2017 ROTVOLL EIENDOM OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A070945 1 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1 30.10.2017 Rapport SHFJ MAFL OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER 5 Sammendrag Denne trafikkanalysen er utarbeidet i forbindelse med områderegulering for Øvre Rotvoll. Området reguleres for utbygging av ca. 3400 boliger, et lokalt tjenestetilbud, grøntområder og offentlig formål. Brundalsforbindelsen reguleres gjennom utbyggingsområdet fra E6 Omkjøringsvegen til FV 861 Jonsvannsveien som miljøgate i fire felt hvorav to felt er forutsatt forbeholdt kollektivtrafikk. I tillegg reguleres det et lokalvegnett i området. Nullvekstmålet for biltrafikk og Bymiljøavtalen som Trondheim kommune signerte i 2016 har vært en sentral forutsetning i planarbeidet. Planforslaget sikrer en rekke tiltak som vil bidra til oppfyllelsen av nullvekstmålet. I tillegg anbefales en del tiltak som tjener samme hensikt, men som ikke kan nedfelles i reguleringsplanen. Det foreliggende planforslaget viser et i all hovedsak godt plangrep for Øvre Rotvoll med gode løsninger for kollektiv, sykkel og gange. Planforslaget viser også hvordan trafikksystemet kan løses i mellomperioden før hele Brundalsforbindelsen kommer på plass. Planen legger til rette for at nullvekst vil kunne nås gjennom alle faser av utbyggingen. Trafikkanalysene viser et spenn i trafikkmengdene i og utenfor planområdet, avhengig av hvilke parametere som legges inn. Beregningene er beheftet med en god del usikkerhet, da utbygd situasjon er langt fram i tid, og fordi det ikke er mulig å gjengi virkeligheten helt nøyaktig ved hjelp av trafikkmodeller.
    [Show full text]
  • 2017 Annual Report NTNU University Library
    2017 Annual Report NTNU University Library Kunnskap når det gjelder Foto: Aage Hoiem, NTNU The University Library adopted a new organizational chart in May 2017. The new organization consists of seven sections: five in Trondheim, one in Gjøvik and one in Ålesund. Work routines and collaboration between the sections have been adapted to the new NTNU over the course of 2017. With sections and campuses in several plac- es and cities, there was a need to strengthen cooperation across the different sections. At the end of 2017, the library decided to organize its academic components into eight teams designed to work across all sections. This team organization will be implemented in 2018. Photo: Lene Johansen Løkkhaug, NTNU University Library A new library director began work on 1 July and a new section manager for the Library Division in Gjøvik, Kristin Aldo, started on 1 September. As a result of the end of the 2016/2017 hiring freeze, many new employees have joined the staff in all sections during the year. 2017 has been a year in which we have collected ourselves after the merger process and time has been spent on planning and preparing for new challenges in 2018. By the end of 2017, the library had been given a clear role in publishing research results and research data. The Uni- versity Library has also had a good dialogue with other departments on issues related to university education. Rune Brandshaug, Library Director, NTNU University Library 2 Allocation of costs The library's total costs in 2017 were NOK 235 million.
    [Show full text]
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentra side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar 2. Kjønn 103 svar 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 6. Har du/dere bil i husstanden? 103 svar 6 DEL 2: Reisevaner 7. Hvilken avstand gjør at du som regel velger å gå til jobb/skole/butikken eller lignende? 102 svar 8.
    [Show full text]
  • Områdeplan for Øvre Rotvoll, Offentlig Ettersyn Planbeskrivelse
    Byplankontoret Planident: r20150025 Arkivsak: 14/6975 Områdeplan for Øvre Rotvoll, offentlig ettersyn Planbeskrivelse Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : 5.9.2018 Dato for godkjenning av bystyret : Innledning Forslag til områdeplan er utarbeidet av Rotvoll Eiendom AS. Pir II AS har vært engasjert av Rotvoll Eiendom AS for å bidra med å utarbeide områdeplanen. C- Alcea AS, Brekke & Strand Akustikk AS, Cowi AS, Multiconsult AS og Norconsult AS har vært bidragsytere til utredningene og utarbeidelsen av planforslaget. Bygningsrådet vedtok i møte 5.5.2015 å gi Rotvoll Eiendom AS ansvaret for å utarbeideområdeplanen. Eksisterende situasjon Kommuneplanens arealdel Hensikten med planen er å tilrettelegge for en utbygging av et godt og tett boområde med møteplasser, funksjonsblanding og offentlige tjenestetilbud på Øvre Rotvoll. Planen åpner for ca 93999/18 Side 2 1650 boliger, lokalt sentrum, to barnehager og idrettsanlegg, inklusiv et bydelsbasseng. Brundalsforbindelsen reguleres som del av områdeplanen. Blågrønne strukturer, kulturminner og sentrale elementer i kulturlandskapet sikres i planen. Rotvoll Eiendom AS har som mål at Øvre Rotvoll gård skal utvikles til en grønn og bærekraftig bydel som det er godt å bo i, og som tar vare på viktige landskapsverdier. Det er utfordrende støy- og luftforhold i området, på grunn av at E6 Omkjøringsvegen, Innherredsveien Rv 706 og Haakon VII’s gate (Ladeforbindelsen) omkranser deler av byggeområdet som er avsatt i KPA (område 35 og 38). Planen er utredet med mål om at hele dette utbyggingsarealet kunne være med i områdeplanen. Utredninger av luftkvaliteten har imidlertid vist at det er vanskelig å få til tilfredsstillende boliger i deler av området nå.
    [Show full text]
  • Planprogram for Elgeseter Gate Og Omkringliggende Gater August 2018
    Planprogram for Elgeseter gate og omkringliggende gater August 2018 Detaljregulering av Elgeseter gate og omkringliggende gater, i Trondheim kommune Side 2 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 Innhold Innledning 3 Mål og rammer for planarbeidet 3 Bakgrunn 3 Vedtak 3 Premisser 4 Målsetninger 5 Viktige problemstillinger i planarbeidet 5 Dagens situasjon 6 Planområdet 6 Gjeldende plangrunnlag 9 Byliv 12 Kulturmiljø 13 Beboere, boliger, støv og støy 14 Næringsliv 15 Trafikksituasjon 15 Gående og syklende 16 Grønnstruktur 16 Pågående planarbeid innenfor planområdet 17 Etablering av Metrobuss 19 Alternativsvurdering 19 Alternativer som vurderes 19 Konsekvensutredning 20 Generelt 20 Utredningsalternativ 20 0-alternativet 20 Utredningsalternativ 20 Utredningstema 20 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 27 Planprosess og medvirkning 27 Medvirkning 27 Fremdrift og milepæler 28 Side 3 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 1. Innledning Elgeseter gate har siden den gamle jernbanetraséen ble gate i 1882, vært en viktig adkomst til Midtbyen. Gata går gjennom et av Norges mest produktive og innovative campusområder og er en urban og historisk viktig boliggate. Gata framstår i dag som nedslitt, støy- og støvplaget, og på grunn av trafikkmengden oppleves gata som en barriere for de myke trafikantene som beveger seg i området. Det har over lengre tid vært arbeidet med planer for tiltak som kan redusere miljøproblemene og bedre fremkommeligheten for kollektiv, gående og syklende i Elgeseter gate. Mange løsninger har blitt utredet, men kun mindre tiltak har blitt gjennomført. Planprogrammet skal bidra til å informere befolkningen og ulike private og offentlige aktører om formålet med og forutsetninger for planarbeidet, planprosessen, fremdrift, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger.
    [Show full text]
  • Gjennomgående Kollektivfelt I Trondheim. Erfa Ringer Pr November
    Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Erfaringer pr november 2008 Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Tiltaket. Bakgrunn: Trondheim Bystyre des. 2007: Negativ utvikling i reisehastighet på stambussrutene i Trondheim: 30 24,9 24,1 25 22,9 22,2 20 Hastighet, 15 gjennomsnitt i rushtidene 10 5 0 2004 2005 2006 2007 Elgeseter bro april 2006 Prinsens gate juni 2008 Midtbyen Leangen ÅDT Midtbyen: ca 75000 Bussprioritering februar 2008: Sluppen Innføring av 5 km nye kollektivfelt på innfartsårene til/ fra og i Trondheim sentrum Sørinnfarten: To av fire kjørefelt omgjøres til kollektivfelt YDT Elgeseter bro: Ca 35 000 Særdeles restriktivt tiltak Ny bussprioritering 30.06.2008: Mange parter: Vegvesen, politi, kommune. Skiltplaner i 6 alternativer før enighet Informasjon; husstandsbrosjyrer, leskur, bussboards, nettside (www.bedrebymiljo.no) Mål: 95% skulle kjenne til tiltaket ved oppstart Stor medieinteresse... Utvikling i kjennskap til gjennomgående kollektivfelt 100 90 80 70 % 60 50 40 30 20 10 0 23 66 Tidlig i april 96 Mål: 95% Slutten av april 01.jul Kjennskap Forbedret kollektivtilbud 18. august i Trondheim • Økt kapasitet på flere ruter på sørinnfarten • Flere ruter med 10 minutters tilbud i rushtidene (Heimdal, Kattem, Tiller, Risvollan, Dragvoll, Vikåsen/ Reppe, Flatåsen, Lade Byåsen/Buenget) • Totalt ca 190 flere avganger på hverdager • Effektivisering av rutekjøringen i Midtbyen (mindre kjøring gjennom sentrum med halvtomme busser) Regionale pendelruter i Trondheimsregionen. Fra 18. august 2008 Trondheim S Trondheim Stjørdal
    [Show full text]
  • Behov for Areal Til Gravplasser 2020-2100
    Behov for areal til gravplasser 2020-2100 Notat Sveinung Eiksund, Trondheim kommune, Trygve Jensen, Kirkelig Fellesråd i Trondheim og Kristian Svardal, Kirkelig fellesråd i Trondheim 20.12.2019 Innledning Dette notatet redgjør for en analyse av behov for nytt gravplassareal i Trondheim kommune i et langt perspektiv. Arbeidet er gjort til Plan for areal til offentlige tjenester og er utført i nært samarbeid med Kirkevergen i Trondheim. Analysen er en oppdatering og videreutvikling av tilsvarende analyse datert 9.6.2015. I den nye analysen er Klæbu inkludert, det er lagt til grunn nyere statistikk på gravleggingsmønster og nyere prognose over døde. Analysen er i tillegg forlenget til 2100. I et så langt tidsperspektiv er forutsetninger og beregningsresultater selvfølgelig svært usikre. Når det likevel presenteres tall fram til 2100, er det fordi et så langsiktig perspektiv er nyttig for å synligjøre og eventuelt kostnadsberegne forskjeller ved eventuelt nye former for gravlegging. Samtidig er det nyttig at behovet synligjøres og planlegges for i god tid. Antall døde Antall døde er beregnet i arbeidet med Trondheimsregionen mellomprognose TR2018M. For Trondheim er det brukt en versjon som viser bydelsvise forskjeller helt fram til 2050. For Klæbu er den ordinære mellomprognosen brukt. Denne har kun kommunevise resultater etter 2040. Tabell 1 viser forutsatt folketall etter tilnærmet sogn 2018-50. Tabell 1: Befolkningprognose for Trondheim og Klæbu 2018-40. Folkemengde per sogn 2018-40 og per kommune 2050. Sone 2018 2020 2030 2040 2050 Lademoen
    [Show full text]
  • Byintegrert Campus I Trondheim
    Den kompakte kunnskapsbyen Byintegrert campus i Trondheim Rapport fra Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling i Trondheim • Mars 2012 Byintegrert campus er • den delen av høyere utdanning som til en hver tid er lokalisert i sentrum av Trondheim • konsentrasjon av forskning, høyere utdanning, studentmiljø og byliv innenfor ”gåbyen” • et bymiljø som er attraktivt og stimulerende for ny kunnskap Byintegrert campus skal på sikt • fremme produksjonen av ny kunnskap i Norge • stimulere fremragende forskning • fremme samhandling mellom utdanning, forskning og bysamfunnet • skape nye virksomheter ved å koble forskning og innovasjonsmiljøer • bidra til å utdanne flere og bedre fagfolk som vil styrke norsk samfunnsliv • sikre Trondheims status som landets mest attraktive studieby • rekruttere flere forskere, kunnskapsformidlere og studenter fra inn- og utland Arkitekt Charles-Edmond Francois har utarbeidet illustrasjonene på side 12 og 13, kartillustrasjoner Byplankontoret FORORD Norges teknisk-vitenskapelige universitet, NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, HiST, Studentsamskipnaden i Trondheim, SiT, og Trondheim kommune, TK, har i flere år samarbeidet tett om campusutvikling i Trondheim. Målet er å styrke Trondheim som attraktiv, kreativ og ledende kunnskapsby. Samarbeidet om utviklingen av en byintegrert campus er nettverksorganisert på flere nivåer: Strategisk samarbeidsforum for kunnskapsbyen, Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling og i tillegg samarbeid om konkrete saker. Strategisk samarbeidsforum er et policyorgan hvor ordførerne i kommunen og fylkeskommunen, rektorene på NTNU og HiST og lederne av SINTEF og Næringsforeningen i Trondheim møtes månedlig. Forumet legger strategier for oppfølging av saker som er viktige for å styrke kunnskapsbyen Trondheim . Dialogforum er et nettverk på administrativt nivå mellom TK, NTNU, HiST, SiT, fylkeskommunen, Studentersamfundet, StudiebyEN og studentenes representanter i Studentrådet.
    [Show full text]
  • Hensynssoner Utvalgte Kulturmiljø
    Hensynssoner utvalgte kulturmiljø Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 5 Forord Nye hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er utarbeidet med bakgrunn i at formålet institusjonsområder skal tas ut av kommuneplanens arealdel og at plan- og bygningsloven fra 2009 åpner opp for å bruke hensynssoner. En kulturminneplan for Trondheim kommune er under arbeid. Å avsette hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap i kommuneplanens arealdel er et viktig ledd i arbeidet med å styrke kulturminnevernet i Trondheim– som er hovedmålet for kulturminneplanen. Hensikten med hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er at den kulturhistoriske verdifulle bebyggelsen og særpregede områder skal søkes bevart. Mange av kulturminnene i hensynssonene har fredningsvedtak, er med i spesialområder for bevaring i gjeldende reguleringsplaner eller vises i ”aktsomhetskart kulturminner”. Med hensynssoner i arealplankartet med tilhørende retningslinjer, vil man raskt få oversikt over særpregede kulturmiljøer i kommunen, samt få informasjon om hvordan man skal forholde seg til eksisterende kulturminner ved planlegging av nye tiltak. 04.12.2012 Einar Aassved Hansen Marianne Langedal Kommunaldirektør Miljøsjef KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2012-24 KULTURMILJØER I TRONDHEIM MED KULTURHISTORISK VERDI Listen nedenfor omfatter en rekke miljøer der kulturhistoriske verdier er fremherskende, og der det er grunn til stor varsomhet med hensyn til alle endringer av miljøkvalitetene. Miljøene er ordnet etter løpenummer som i prinsippet er tilfeldig valgt. Beskrivelsene er høyst kortfattede, og kun ment som stikkord som skal gi en pekepinn om hvilke historisk og antikvarisk relaterte miljøkvaliteter det i hovedsak er tale om i de enkelte områdene. Områdene er vist med skravur på arealplankartet. 1 1.1 ”Onsøyhåggan” med tilstøtende LNF-område i dalføret Velbevart og landskapsmessig særlig godt eksponert ”snitt” av Bynesets kulturlandskap, inkl.
    [Show full text]
  • FB73 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    FB73 buss rutetabell & linjekart FB73 Nidarvoll - Moholt - Trondheim sentrum - Værnes Vis I Nettsidemodus FB73 buss Linjen Nidarvoll - Moholt - Trondheim sentrum - Værnes har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Flybuss Trondheim 07:15 - 23:45 2 Flybuss Værnes 03:25 - 19:55 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste FB73 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste FB73 buss ankommer. Retning: Flybuss Trondheim FB73 buss Rutetabell 26 stopp Flybuss Trondheim Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 00:05 - 23:45 tirsdag 07:15 - 23:45 Trondheim Lufthavn Lufthavnveien, Stjørdalshalsen onsdag 07:15 - 23:45 Leistadkrysset torsdag 07:15 - 23:45 Ranheim Fabrikker fredag 07:15 - 23:45 lørdag 08:25 - 23:25 Travbanen Innherredsveien, Trondheim søndag 09:45 - 23:45 Gildheim Innherredsveien 184, Trondheim Strindheim FB73 buss Info Strindheim Krysset, Trondheim Retning: Flybuss Trondheim Stopp: 26 Dalen Hageby Reisevarighet: 48 min Persaunvegen, Trondheim Linjeoppsummering: Trondheim Lufthavn, Leistadkrysset, Ranheim Fabrikker, Travbanen, Rønningsbakken Gildheim, Strindheim, Dalen Hageby, Innherredsveien 91, Trondheim Rønningsbakken, Buran, Solsiden, Bakkegata, Radisson Blu Royal Garden Hotel, Søndre Gate Buran Regionbuss, Dronningens Gate, Nidarosdomen, Mellomveien 1, Trondheim Studentersamfundet, Hesthagen, Lerkendal, Scandic Lerkendal Hotell, Lerkendal Gård, Berg Studentby, Solsiden Østre Berg, Moholt Studentby, Voll Studentby, TMV-kaia 1, Trondheim Omkjøringsveien Nardo, Nidarvoll Skole Bakkegata Nedre Bakklandet 62, Trondheim
    [Show full text]