Energy Performance of a University Campus in Norway

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Energy Performance of a University Campus in Norway ENERGY PERFORMANCE OF A UNIVERSIT Y CAMPUS IN NORWAY SUSTAINABLE STRATEGIES AND DESIGN SOLUTIONS TO REDUCE ENERGY CONSUMPTIONS Martina Bianchi Master Thesis in Building Università degli Studi di Genova Engineering and Architecture NTNU, Trondheim - ZEN Reaseach Centre 2018/2019 “Intelligence is the ability to adapt to change.” Stephen William Hawking ABSTRACT Today more then ever cities have a fundamental role not only from the design point of view but also from the social and economic one. In a century in which “urbani- zation” has a leading part, it is becoming more and more crucial to start toward a sustainable approach. Cities have to guarantee not only the quality of life for the inhabitants but also a low environmental impact which does not affect the needs of the future generations. For this purpose, lot of cities in the world are reorganizing and rethinking them- selves with the aim of becoming more smart and adapting to changes that could not be reversible. In an historical period in which buildings sector produces the main part of the glob- al emissions and uses about the 40% of the energy source, the attention to the energy behaviour of the construction has assumed an essential importance. For existing buildings the energy simulation has two different advantages: to eval- uate the current energy status and their improvement as a result of eventual inter- ventions. Energy simulation has increasingly taken on a dynamic characteristic and today is a valid tool to implement the existing built. Recently developed tools give the opportunity to estimate the energy behaviour of entire neighbourhoods and cities, giving the chance to evaluate the situation from a global and completely new point of view. The totalitarian approach and not fo- cused on the single building, could be revolutionary and decisive for many cities that are not able to guarantee and pursue the goals regarding the sustainability. TABLE OF CONTENTS Abbreviations and glossary 1 List of figures 2 List of tables 9 Introduction 10 Chapter 1 – Focus on sustainability 12 • Concept of Sustainability and background 14 • Sustainability and buildings 17 Chapter 2 – ZEN Research Centre 22 • The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods 24 in Smart Cities – FME, ZEN Definition of ZEN Research Centre 24 Goals of ZEN Research Centre 24 Numbers of ZEN Research Centre 24 Partners of ZEN Research Centre 25 Pilot project of ZEN Research Centre 25 Organisation of ZEN Research Centre 26 Background of ZEN Research Centre 28 ZEB and nZEB 29 From ZEB to ZEN 29 Zero Emission Neighbourhoods: definition and approach 31 • Norway 33 Trondheim 33 Climate 34 NTNU - Norwegian University of Science and Technology 35 Strategic research areas 36 Campuses in Trondheim 36 Students at NTNU 37 Students’ life 37 Gløshaugen campus 39 location and accessibility 39 Facilities 40 Boundaries and buildings’ use 41 Elevation of the terrain 42 Historical background 42 Gløshaugen campus’ renovation project 43 Chapter 3 – Background and definition 44 • Energy requirements for buildings 48 Past energy requirements 48 Current energy requirements 48 Future energy requirements 49 • LCA, LCEA, LCCA 50 Embodied, operational and demolition energy/emissions 51 • Low energy buildings 54 Passive techniques 54 Low embodied energy materials 54 The importance of systems and renewable energy 56 Chapter 4 – Energy modelling at urban scale 58 • Systems boundaries 60 • Assessment criteria and key performance indicators 61 • Categories 62 • Energy modelling and building simulation 68 Reference buildings 70 Chapter 5 – Tools for energy modelling at urban scale 72 • IESVE 74 • CityBES 75 • UMI 75 • CitySIM 77 • CEA 78 • Chapter 6 – Energy modelling with the software UMI 80 • Context analysis 82 Mapping 83 Blocking 84 Numbering 86 Grouping 87 • Input data collection 90 Climate data 90 Geometry data 90 Definition of reference buildings 91 Buildings’ properties 93 Energy consumptions 102 LCA data 103 • Model creation 104 3D model 104 Template creation 108 Template assignment 113 • Simulation 124 Energy 124 GHG emissions 126 • Output data examination 128 Output data exporting and reading 128 Output data validation 142 Chapter 7 – Solution scenarios proposal 146 • Critical buildings selection 150 • Solution approach 154 • Scenario A 155 Condensation check 157 Regulation limit verification 162 Total operational energy 163 Heating energy 166 Cooling energy 167 Embodied energy 179 Embodied carbon 180 • Scenario B 181 Condensation check 183 Regulation limit verification 186 Total operational energy 191 Heating energy 296 Cooling energy 205 Embodied energy 213 Embodied carbon 214 • Scenario A+B 215 Total operational energy 215 Heating energy 216 Cooling energy 221 Embodied energy 223 Embodied carbon 224 • Discussion of the results 225 Final considerations 236 Bibliography 237 Acknowledgment 240 NOMENCLATURE AND ABBREVIATION BEM Building energy modelling GHG Green house gases HVAC Heating, ventilation, and air conditioning KPIs Key performance indicators LCA, Life cycle assessment LCCA Life cycle carbon assessment LCEA Life cycle energy assessment MMTCDE Million metric tonnes of carbon dioxide equivalents PV Photovoltaic Panels R Thermal resistance RBs Reference buildings TEK17 Norwegian regulations on technical requirements for construc- tion works UBEM Urban building energy modelling UMI Urban modelling interface U-value Thermal transmittance WWR Window-to-wall ratio ZEB Zero emission/energy buildings ZEN Zero emission neighbourhood λ Thermal conductivity 1 LIST OF FIGURES Figure 1: the most important phases in the history of the sustainable develop- ment are presented in the graph [1]. Figure 2: the image shows the seventeen different goals for a sustainable devel- opment according to the United Nations. Figure 3: the world population will reach ten billions in the next thirty years [2]. Figure 4: the demand of floor area will remarkably increase in the next thirty years [3]. Figure 5: goals which a smart cities have to reach according to the European Unions [6]. Figure 6: the ZEN Centre’s partners, both the private sector, public sector and research and education one. Figure 7: map of the ZEN pilot projects. Figure 8: the ZEN Centre’s organizational structure. Figure 9: Work packages in the ZEN Research Centre. Figure 10: important definitions related to ZEB. Figure 11: different phases ot a building’s life that are included in the definitions levels. Figure 12: percentage of GHG emissions produced by sector; buildings are re- sponsible of the 39% of the total global emissions [13]. Figure 13: buildings considered as a whole neighbourhood can reach the balance that might not be attain from a single one. Figure 14: Peel M C, Finlayson B L and McMahon T A 2007 Hydrol. Earth Syst. Sci. Discuss. 4 439–73 Figure 15: location of the eleven campuses of NTNU in Trondheim. Figure 16: numbers related to students at NTNU. Figure 17: facilities for students on or near the campuses on Trondheim. Figure 18: travel time by transport type to reach the city centre from Gløshaugen Campus. Figure 19: facilities for students in Gløshaugen cam Figure 20: map of the different type of use of the buildings in the Campus. Figure 21: map of the elevation of the terrain in Gløshaugen campus Figure 22: the scheme show which percentage of the emissions related to the buildings is due to the operations part and which is correlated to the embodied carbon [19]. Figure 23: the scheme shows the factors which influence the energy consump- tion in a building; they are both technical and human. Figure 24: different phases of the LCA workflow are presented. LCE and LCCA represent two steps of the entire process. [23] Figure 25: the scheme shows the different energy and emissions provision that have to be considered during a Life Cycle Energy and a Life Cycle Carbon Emis- sions Assessment. 2 Figure 26: during the life-span of a building, three different kind of embodied emissions have to be considered: the initial ones, the operational emissions (com- prehended the emissions due to renovation) and the emissions resulting from the demolition of the building at the end of its life. [25] Figure 27: the graph underlines the embodied energy of some of the main build- ing materials during their life-span; concrete, plastic and steel have a high level of embodied energy, contrariwise natural material like timber, stone and copper have a lower impact. [26] Figure 28: the best combination regarding the systems on a building, is the result of the combination between high efficiency plants and the use of renewable source for the energy production. Figure 29: global population growth and cars production in the future [30]. Figure 30: global population growth and electricity demand in the future [31]. Figure 31: explication of the innovation category through its main pillars [32]. Figure 32: assessment criteria and KPIs for the ZEN Research Centre. Figure 33: the four standard different phases that have to be developed in order to do an energy simulation [33]. Figure 34: IESVE software’s available modules [35]. Figure 35: CityBES is made by three part: data, software and use case; all of them interact in order to visualize the final performances [36]. Figure 36: annual global buildings sector CO2 emission sectors: embodied car- bon is [21]. Figure 37: CitySIM has a three-based structure made of different modules: dis- trct, buildings and thermal zones. Figure 38: in the scheme, the workflow of CEA is showed [38]. Figure 39: in order to decide what tool was more suitable for the developing of the work about Gløshaugen Campus, a table with the pros and cons for each software have been done. Figure 40: phases that will be faced in order to develop the work with UMI. Figure 41: identification of the campus area that also correspond to the project area. Figure 42: the first scheme show how buildings with different geometry have to been split in simpler blocks; similarly, buildings in which there are different ther- mal zones, have been divided.
Recommended publications
  • Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden
    3 byrom i Trondheim Om planer, bruk og opplevelser 3 spaces in Trondheim On planning, use and experience Kristine Tønnesen M I nstitutt for Landskapsplanlegging asteroppgave 30 stp. 2011 Sammendrag Denne masteroppgaven er en praktisk og komparativ studie av tre byrom i Trondheim; Torget, Bakklandet og Solsiden. Oppgavens formål er å gi et innspill til generelt planarbeide med tanke på å tilrettelegge for aktivitet i byrom. Sentrale spørsmål oppgaven søker å svare på er: Hvilken type aktivitet forekommer i byrommene Torget, Bakklandet og Solsiden i Trondheim? Hva har intensjonene bak utformingen vært, og hvordan er den faktiske bruken i dag? Hvilket forhold har byens befolkning til stedene? Materialinnsamlingen er foretatt etter Lefebvres ”conceptual triad” med observasjon på stedene, studier av stedets historie og planer samt halvstrukturerte, kvalitative intervju med et knippe informanter. Materialet er deretter analysert med utgangspunkt i Gehls tre aktivitetsklasser: nødvendig aktivitet, valgfri aktivitet og følgeaktivitet (sosial aktivitet). Til sammen vil disse to innfallsvinkler gi et verktøy for å vurdere kvaliteten på byrommet samtidig som det bringer inn en ekstra dimensjon ved at det gir grunnlag for å se hvorvidt byrommet tas i bruk på den måten det var planlagt for og gir innsikt i folks faktiske forhold til stedet. Ved å studere tre ulike byrom, med svært ulik tilblivelse, gis det også mulighet til å fange likheter og forskjeller på byrommene både i planer, hvilken type aktivitet stedet inviterer til og hvilket forhold byens befolkning har til stedene. Ambisjonen er at denne innfallsvinkelen skal kunne gi et tilskudd til planlegging. Den vil kunne bidra til å vise verdien av ulik informasjon og informasjonsinnhenting, gi en bevisstgjøring i forhold til ulike typer av aktivitet som kan finnes i byrom og derigjennom stimulere til refleksjon rundt hvilken aktivitet man faktisk ønsker å planlegge for.
    [Show full text]
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr
    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
    [Show full text]
  • 2017 Annual Report NTNU University Library
    2017 Annual Report NTNU University Library Kunnskap når det gjelder Foto: Aage Hoiem, NTNU The University Library adopted a new organizational chart in May 2017. The new organization consists of seven sections: five in Trondheim, one in Gjøvik and one in Ålesund. Work routines and collaboration between the sections have been adapted to the new NTNU over the course of 2017. With sections and campuses in several plac- es and cities, there was a need to strengthen cooperation across the different sections. At the end of 2017, the library decided to organize its academic components into eight teams designed to work across all sections. This team organization will be implemented in 2018. Photo: Lene Johansen Løkkhaug, NTNU University Library A new library director began work on 1 July and a new section manager for the Library Division in Gjøvik, Kristin Aldo, started on 1 September. As a result of the end of the 2016/2017 hiring freeze, many new employees have joined the staff in all sections during the year. 2017 has been a year in which we have collected ourselves after the merger process and time has been spent on planning and preparing for new challenges in 2018. By the end of 2017, the library had been given a clear role in publishing research results and research data. The Uni- versity Library has also had a good dialogue with other departments on issues related to university education. Rune Brandshaug, Library Director, NTNU University Library 2 Allocation of costs The library's total costs in 2017 were NOK 235 million.
    [Show full text]
  • Strategic Plan 2011-2016: the NTNU University Museum -Revised Version 2014-2016
    Strategic Plan 2011-2016: The NTNU University Museum -revised version 2014-2016. Our history The NTNU University Museum has its origins in the Norwegian Royal Society of Sciences and Letters (DKNVS), which was founded in 1760. The museum is based on the first organized scientific collections in Norway. The Storting (Norwegian Parliament) resolved to form the University of Trondheim in 1968, and the museum was transferred to the University on 1 April 1984. Further reorganization after 1 January 1996 led to the establishment of the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). In 2005, the NTNU University Museum was raised to the same level as the university faculties, with representation on the Council of Deans and the University Research Committee. Our vision The NTNU University Museum embraces the world! Our role The NTNU University Museum develops and communicates knowledge of nature, culture, and science. It safeguards and preserves scientific collections, making them available for research, management and dissemination. Our values Our values are clarity, openness and collaboration. Our strengths Our strengths are our rich scientific collections, our interdisciplinary expertise, our long tradition as a producer of knowledge, and our central location in the city. Our challenges The NTNU University Museum must meet NTNU’s goal of developing an environment for outstanding research in the areas where the museum has particular expertise and qualifications. The NTNU University Museum must respond to the challenges of its role as a key player in NTNU’s goal of increased visibility and contact with the community. The NTNU University Museum must develop a creative working environment and inspire professional challenges that make it attractive to all groups of employees working at the museum.
    [Show full text]
  • Planprogram for Elgeseter Gate Og Omkringliggende Gater August 2018
    Planprogram for Elgeseter gate og omkringliggende gater August 2018 Detaljregulering av Elgeseter gate og omkringliggende gater, i Trondheim kommune Side 2 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 Innhold Innledning 3 Mål og rammer for planarbeidet 3 Bakgrunn 3 Vedtak 3 Premisser 4 Målsetninger 5 Viktige problemstillinger i planarbeidet 5 Dagens situasjon 6 Planområdet 6 Gjeldende plangrunnlag 9 Byliv 12 Kulturmiljø 13 Beboere, boliger, støv og støy 14 Næringsliv 15 Trafikksituasjon 15 Gående og syklende 16 Grønnstruktur 16 Pågående planarbeid innenfor planområdet 17 Etablering av Metrobuss 19 Alternativsvurdering 19 Alternativer som vurderes 19 Konsekvensutredning 20 Generelt 20 Utredningsalternativ 20 0-alternativet 20 Utredningsalternativ 20 Utredningstema 20 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 27 Planprosess og medvirkning 27 Medvirkning 27 Fremdrift og milepæler 28 Side 3 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 1. Innledning Elgeseter gate har siden den gamle jernbanetraséen ble gate i 1882, vært en viktig adkomst til Midtbyen. Gata går gjennom et av Norges mest produktive og innovative campusområder og er en urban og historisk viktig boliggate. Gata framstår i dag som nedslitt, støy- og støvplaget, og på grunn av trafikkmengden oppleves gata som en barriere for de myke trafikantene som beveger seg i området. Det har over lengre tid vært arbeidet med planer for tiltak som kan redusere miljøproblemene og bedre fremkommeligheten for kollektiv, gående og syklende i Elgeseter gate. Mange løsninger har blitt utredet, men kun mindre tiltak har blitt gjennomført. Planprogrammet skal bidra til å informere befolkningen og ulike private og offentlige aktører om formålet med og forutsetninger for planarbeidet, planprosessen, fremdrift, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger.
    [Show full text]
  • Gjennomgående Kollektivfelt I Trondheim. Erfa Ringer Pr November
    Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Erfaringer pr november 2008 Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Tiltaket. Bakgrunn: Trondheim Bystyre des. 2007: Negativ utvikling i reisehastighet på stambussrutene i Trondheim: 30 24,9 24,1 25 22,9 22,2 20 Hastighet, 15 gjennomsnitt i rushtidene 10 5 0 2004 2005 2006 2007 Elgeseter bro april 2006 Prinsens gate juni 2008 Midtbyen Leangen ÅDT Midtbyen: ca 75000 Bussprioritering februar 2008: Sluppen Innføring av 5 km nye kollektivfelt på innfartsårene til/ fra og i Trondheim sentrum Sørinnfarten: To av fire kjørefelt omgjøres til kollektivfelt YDT Elgeseter bro: Ca 35 000 Særdeles restriktivt tiltak Ny bussprioritering 30.06.2008: Mange parter: Vegvesen, politi, kommune. Skiltplaner i 6 alternativer før enighet Informasjon; husstandsbrosjyrer, leskur, bussboards, nettside (www.bedrebymiljo.no) Mål: 95% skulle kjenne til tiltaket ved oppstart Stor medieinteresse... Utvikling i kjennskap til gjennomgående kollektivfelt 100 90 80 70 % 60 50 40 30 20 10 0 23 66 Tidlig i april 96 Mål: 95% Slutten av april 01.jul Kjennskap Forbedret kollektivtilbud 18. august i Trondheim • Økt kapasitet på flere ruter på sørinnfarten • Flere ruter med 10 minutters tilbud i rushtidene (Heimdal, Kattem, Tiller, Risvollan, Dragvoll, Vikåsen/ Reppe, Flatåsen, Lade Byåsen/Buenget) • Totalt ca 190 flere avganger på hverdager • Effektivisering av rutekjøringen i Midtbyen (mindre kjøring gjennom sentrum med halvtomme busser) Regionale pendelruter i Trondheimsregionen. Fra 18. august 2008 Trondheim S Trondheim Stjørdal
    [Show full text]
  • Byintegrert Campus I Trondheim
    Den kompakte kunnskapsbyen Byintegrert campus i Trondheim Rapport fra Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling i Trondheim • Mars 2012 Byintegrert campus er • den delen av høyere utdanning som til en hver tid er lokalisert i sentrum av Trondheim • konsentrasjon av forskning, høyere utdanning, studentmiljø og byliv innenfor ”gåbyen” • et bymiljø som er attraktivt og stimulerende for ny kunnskap Byintegrert campus skal på sikt • fremme produksjonen av ny kunnskap i Norge • stimulere fremragende forskning • fremme samhandling mellom utdanning, forskning og bysamfunnet • skape nye virksomheter ved å koble forskning og innovasjonsmiljøer • bidra til å utdanne flere og bedre fagfolk som vil styrke norsk samfunnsliv • sikre Trondheims status som landets mest attraktive studieby • rekruttere flere forskere, kunnskapsformidlere og studenter fra inn- og utland Arkitekt Charles-Edmond Francois har utarbeidet illustrasjonene på side 12 og 13, kartillustrasjoner Byplankontoret FORORD Norges teknisk-vitenskapelige universitet, NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, HiST, Studentsamskipnaden i Trondheim, SiT, og Trondheim kommune, TK, har i flere år samarbeidet tett om campusutvikling i Trondheim. Målet er å styrke Trondheim som attraktiv, kreativ og ledende kunnskapsby. Samarbeidet om utviklingen av en byintegrert campus er nettverksorganisert på flere nivåer: Strategisk samarbeidsforum for kunnskapsbyen, Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling og i tillegg samarbeid om konkrete saker. Strategisk samarbeidsforum er et policyorgan hvor ordførerne i kommunen og fylkeskommunen, rektorene på NTNU og HiST og lederne av SINTEF og Næringsforeningen i Trondheim møtes månedlig. Forumet legger strategier for oppfølging av saker som er viktige for å styrke kunnskapsbyen Trondheim . Dialogforum er et nettverk på administrativt nivå mellom TK, NTNU, HiST, SiT, fylkeskommunen, Studentersamfundet, StudiebyEN og studentenes representanter i Studentrådet.
    [Show full text]
  • Hensynssoner Utvalgte Kulturmiljø
    Hensynssoner utvalgte kulturmiljø Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 5 Forord Nye hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er utarbeidet med bakgrunn i at formålet institusjonsområder skal tas ut av kommuneplanens arealdel og at plan- og bygningsloven fra 2009 åpner opp for å bruke hensynssoner. En kulturminneplan for Trondheim kommune er under arbeid. Å avsette hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap i kommuneplanens arealdel er et viktig ledd i arbeidet med å styrke kulturminnevernet i Trondheim– som er hovedmålet for kulturminneplanen. Hensikten med hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er at den kulturhistoriske verdifulle bebyggelsen og særpregede områder skal søkes bevart. Mange av kulturminnene i hensynssonene har fredningsvedtak, er med i spesialområder for bevaring i gjeldende reguleringsplaner eller vises i ”aktsomhetskart kulturminner”. Med hensynssoner i arealplankartet med tilhørende retningslinjer, vil man raskt få oversikt over særpregede kulturmiljøer i kommunen, samt få informasjon om hvordan man skal forholde seg til eksisterende kulturminner ved planlegging av nye tiltak. 04.12.2012 Einar Aassved Hansen Marianne Langedal Kommunaldirektør Miljøsjef KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2012-24 KULTURMILJØER I TRONDHEIM MED KULTURHISTORISK VERDI Listen nedenfor omfatter en rekke miljøer der kulturhistoriske verdier er fremherskende, og der det er grunn til stor varsomhet med hensyn til alle endringer av miljøkvalitetene. Miljøene er ordnet etter løpenummer som i prinsippet er tilfeldig valgt. Beskrivelsene er høyst kortfattede, og kun ment som stikkord som skal gi en pekepinn om hvilke historisk og antikvarisk relaterte miljøkvaliteter det i hovedsak er tale om i de enkelte områdene. Områdene er vist med skravur på arealplankartet. 1 1.1 ”Onsøyhåggan” med tilstøtende LNF-område i dalføret Velbevart og landskapsmessig særlig godt eksponert ”snitt” av Bynesets kulturlandskap, inkl.
    [Show full text]
  • «Skolen I Minnet» I «Skolen Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rein Kristine Rosemarie
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine «Skolen i minnet» Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Masteroppgave «Skolen i minnet» «Skolen Masteroppgave i historie NTNU universitet Trondheim, våren 2014 Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige teknisk-naturvitenskapelige Norges Skolen i minnet Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Rosemarie Kristine Rein Lindberg Masteroppgave i historie Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Trondheim, våren 2014 Omslagsfoto: Ila skole. Bildet tilhører Trondheim byarkiv. 2 Forord Morfar, denne oppgaven er til deg. Tusen takk for at du har fortalt meg om ditt liv som skolegutt i Trondheim under andre verdenskrig og for at du lar meg skrive om det. Du er grunnen til min store interesse for Trondheims historie, og uten deg hadde ikke denne masteroppgaven blitt til. Du er en sann kilde til inspirasjon, og jeg håper på å en dag bli like klok som deg. Takk også til Mormor, som alltid stiller opp og alltid er så stolt av meg. Takk til min fantastiske Mamma som alltid har trodd på meg, og støttet meg gjennom disse seks årene på universitetet. En bedre mamma kan ingen be om. Uten deg hadde ikke dette gått! Takk skal også Kåre ha, for at du er en bauta i livet mitt. Alle burde ha noen som deg i livet sitt. Våren 2010 tok jeg et fag på NTNU som skulle vise seg å bli veldig viktig for mitt videre løp på universitetet.
    [Show full text]
  • Midtpunkt Nr. 5
    midtpunkt5/12 Citan og MacGyver! En ny størrelse. Scan nå og se nye episoder. En ny standard. Citan – vår nye storhet! Helt nye Citan gir deg Mercedes-Benz kvalitet i en mindre utgave. Med Citans driftssikkerhet og fleksibilitet er det ikke rart at de beste velger det beste. Pris fra kr 162.400,- eks. mva. Kvalitet i arbeid. Pris er eksklusiv frakt- og leveringsomkostninger. Forbruk blandet kjøring: 0,43-0,47 liter pr/mil. CO2 utslipp: 112-123 g/km. Motor-Trade AS, Sundlandsveien 2, 7032 Trondheim, tlf. 73 82 01 00. www.motortrade.no Motor-Trade AS, Russerveien 2, 7650 Verdal, tlf. 74 07 52 50, www.motortrade.no A4_Citan-Motor-Trade.indd 1 26.09.12 12.00 14 NiTs mann på Melhus 32 Madame Beyer, Marit Collin 27 Nummer to i Trondheim Innhold Leder....................................................................................................... 4 Manifestasjon 2012 ............................................................................. 22 Tema: IKT-bransje i vekst ...................................................................... 5 Vant halv million Øien-kroner .............................................................. 24 Vil synliggjøre vIKTig bransje ................................................................ 5 Rica Nidelven Hotel ble Årets Bedrift ................................................. 25 IKT er «alt» ............................................................................................. 6 Politikerintervjuet: Knut Fagerbakke (SV) ............................................ 27 Global slåsskjempe
    [Show full text]
  • FB73 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    FB73 buss rutetabell & linjekart FB73 Nidarvoll - Moholt - Trondheim sentrum - Værnes Vis I Nettsidemodus FB73 buss Linjen Nidarvoll - Moholt - Trondheim sentrum - Værnes har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Flybuss Trondheim 07:15 - 23:45 2 Flybuss Værnes 03:25 - 19:55 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste FB73 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste FB73 buss ankommer. Retning: Flybuss Trondheim FB73 buss Rutetabell 26 stopp Flybuss Trondheim Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 00:05 - 23:45 tirsdag 07:15 - 23:45 Trondheim Lufthavn Lufthavnveien, Stjørdalshalsen onsdag 07:15 - 23:45 Leistadkrysset torsdag 07:15 - 23:45 Ranheim Fabrikker fredag 07:15 - 23:45 lørdag 08:25 - 23:25 Travbanen Innherredsveien, Trondheim søndag 09:45 - 23:45 Gildheim Innherredsveien 184, Trondheim Strindheim FB73 buss Info Strindheim Krysset, Trondheim Retning: Flybuss Trondheim Stopp: 26 Dalen Hageby Reisevarighet: 48 min Persaunvegen, Trondheim Linjeoppsummering: Trondheim Lufthavn, Leistadkrysset, Ranheim Fabrikker, Travbanen, Rønningsbakken Gildheim, Strindheim, Dalen Hageby, Innherredsveien 91, Trondheim Rønningsbakken, Buran, Solsiden, Bakkegata, Radisson Blu Royal Garden Hotel, Søndre Gate Buran Regionbuss, Dronningens Gate, Nidarosdomen, Mellomveien 1, Trondheim Studentersamfundet, Hesthagen, Lerkendal, Scandic Lerkendal Hotell, Lerkendal Gård, Berg Studentby, Solsiden Østre Berg, Moholt Studentby, Voll Studentby, TMV-kaia 1, Trondheim Omkjøringsveien Nardo, Nidarvoll Skole Bakkegata Nedre Bakklandet 62, Trondheim
    [Show full text]
  • Økonomistyring – Høgskolen I Sør-Trøndelag
    Økonomistyring Ph.d.-studium ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Juni 2012 Institusjon: Høgskolen i Sør-Trøndelag Studietilbud: Økonomistyring Grad/Studiepoeng: Ph.d-studium, 180 studiepoeng Dato for vedtak: 12.06.2012 Sakkyndige: Professor Morten Huse, Handelshøyskolen BI Professor Johnny Lind, Handelshögskolan Stockholm Professor Joyce Swanson Falkenberg, Universitetet i Agder Stipendiat Svein Abrahamsen, Norges Handelshøgskole, Bergen Saksbehandler: Seniorrådgiver Berit Kristin Haugdal Saksnummer: 11/359 Forord NOKUTs tilsyn med norsk høyere utdanning omfatter evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring av studier, akkreditering av nye, og tilsyn med etablerte studier. Universiteter og høyskoler har ulike fullmakter til å opprette studietilbud. Dersom en institusjon ønsker å opprette et studietilbud utenfor sitt fullmaktsområde, må den søke NOKUT om dette. Herved fremlegges rapport vedrørende søknad om akkreditering av ph.d. i økonomistyring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling Trondheim Økonomiske høgskole. Vurderingen som er nedfelt i tilsynsrapporten er igangsatt på bakgrunn av søknad fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Denne rapporten viser den omfattende vurderingen som er gjort for å sikre utdanningskvaliteten i det planlagte studiet. NOKUTs konklusjon er at det omsøkte ph.d.-studiet i økonomistyring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag tilfredsstiller kravene i Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. Studiet blir dermed akkreditert. Vedtaket er ikke tidsbegrenset. NOKUT vil imidlertid følge opp studietilbudet gjennom et oppfølgende tilsyn etter 3 år. Oslo, 12. juni 2012 Terje Mørland direktør Alle NOKUTs vurderinger er offentlige og denne samt tilsvarende tilsynsrapporter vil være elektronisk tilgjengelige på nettsidene våre www.nokut.no/NOKUTs-publikasjoner i Innhold 1 Informasjon om søkerinstitusjonen og søknaden .......................................................... 1 2 Beskrivelse av saksgang ...................................................................................................
    [Show full text]