ALTERNATIV FOR ELGESETER GATE Høringsuttalelse til konseptvalg saksnummer 14/21811 og samling av argumenter Aksjonsgruppa Alternativ for Elgeseter gate Høringsuttalelse til konseptvalg - Elgesetergate Trondheim 30.01.2015 Trondheim kommune Byplankontoret 7004 Trondheim Vi er en gruppe av folk med ulik bakgrunn og interesser som Byromskvaliteter og byliv over lengre tid har engasjert oss i planene for ny Elgeseter Vi er enige i at det skal legges til rette for et yrende gate. Dette har kommet til uttrykk gjennom leserinnlegg og gateliv og at gatas identitet skal ivaretas. Vi er også enige andre ytringer i ulike media (deler av dette er dokumentert og i utgangspunktet om å se områdene langs innfartsåren fra illustrert i våre vedlegg).Vi er spesielt opptatt av å ta vare på Sluppen til Midtbyen som ulike sekvenser. Men vi kan ikke og utvikle bydelens urbane preg, og mener at de verneverdige forstå at en «fransk tilnærming» i form av en boulevard er jugendgårdene 4, 6 og 30b, bør vurderes som en del av det et logisk eller nødvendig svar når det gjelder Elgeseter gate. framtidige gatebildet i Elgeseter gate. Denne tilnærmingen er mer naturlig for Holtermanns vei og E6 gjennom Lerkendalsområdet/Tempe. Det er mer nærliggende Selv om vi, av de forelagte alternativene, er enig i å se på Elgeseter gate fra Dalsenget til Samfundet som en egen hovedanbefalingen – en løsning uten tunnel og sidestilte sekvens, karakterisert med en tradisjonell, tett kvartalsstruktur kollektivfelt - mener vi at den nye reguleringsplanen må mer lik Midtbyen (vedlegg 2). inneholde et alternativ som bevarer bebyggelsen langs det opprinnelige gateløpet. Dette ser ut til å være fullt mulig Det sies at «Gateløpet - aksen-bør rendyrkes….unngå brudd i uten at det vil gå utover kollektivtrafikken eller har vesentlige gate geometrien..» uten at dette begrunnes. Dette forutsetter konsekvenser for annen trafikk. Etter vår oppfatning kan et slikt riving av bl.a. jugendbygget i Elgestergate 30b. Og resultatet alternativ bidra til ei bedre miljøgate enn det som til nå er vist. blir en mer ensformig gate. Vi ser det heller som en positiv Dette tilsier at planområdet burde utvides til også å omfatte mulighet for gatelivet at gateromsbredden varierer innenfor bebyggelsen langs gata. Vi vil i det følgende begrunne vårt denne sekvensen. Et godt eksempel er Bogstadveien i Oslo standpunkt. (vedlegg 3). Bogstadveien ble vedtatt utvidet i 1934 og er derfor bebygd langs ulike gateløp. Det har imidlertid lyktes MÅL OG PREMISSER Oslo å få en levende bygate uten å utvide gateløpet, til tross Vi er enig i de fleste målene som er satt opp for gata - å legge til for at gata er sterkt trafikkert i dag. Regent Street i London er rette for ei urban gate med gode miljøkvaliteter- men er uenig et annet eksempel. i løsningene som til nå er lagt fram. For oss er det uforståelig at bevaring av arkitektonisk-, En bred boulevard må nødvendigvis også bli en større barriere antikvarisk og økonomisk verdifull bebyggelse ikke tillegges for fotgjengere enn eksisterende gatebredde og ikke mindre- slik vekt når en søker å styrke gatas urbanitet og miljøkvaliteter. det står i rapporten. Forslaget om «.. høytstammede trær… vil Miljø i byplansammenheng har siden temaet ble reist på bidra til å understreke gatas posisjon som hovedinnfartsåre…» 60-tallet, ofte vært knyttet til bevaring av bygninger og redusert (s. 9), mener vi bare vil forsterke inntrykket av gata som biltrafikk. Urbanitet er i hovedsak knyttet til gaterommets trafikkmaskin og ikke som et positivt miljø for myke trafikanter utforming og livet i gata. Disse kvalitetene er vesentlige for å og for folk som av ulike grunner oppholder seg i gata. Sønder oppnå målene om bedre boforhold, skape grunnlag for næring Boulevard, som tidligere var en sterkt trafikkert seksfelts veg og campusutvikling for NTNU. De alternativene som nå er midt i det sentrale København, har i løpet av de seinere år blitt fremlagt, vektlegger disse verdiene i liten grad, selv om de ei miljøgate med ett kjørefelt i hver retning, og med ballbinger nevnes i rapporten. og parker i midten. Det er grunn til å spørre seg om «Elgeseter Boulevard» skal se dagens lys 65 år etter den var moderne. Kollektivtrafikk Den eldre bebyggelsen i Elgeseter gate er oppført på en måte For oss ser det ut som om gjennomføringen av en ideell som egner seg godt som utgangspunkt for ei levende bygate, trasé for- og kravene til «superbussen», er overordnet alle med næringslokaler i første etasje. I og med at det ikke ligger andre miljøaspekt. Det virker som målet er å presse gjennom innenfor konseptutredningens mandat å pålegge framtidige løsninger basert på forbilder fra Frankrike og Nederland utbyggere å bygge på samme måte, er det umulig å vite hva (rapporter fra Selberg/Faveo og Asplan Viak) uten hensyn til vi får i stedet. Vurdert ut ifra de bygningene som har blitt eksisterende bebyggelse. Hvorfor så dramatiske inngrep som oppført de seinere åra, er det lite som peker mot at «Elgeseter å rive tre store bygårder når «fremkommeligheten for bussen boulevard» blir en «levende og attraktiv miljøgate». i gata oppleves som god» (side 2 i rapporten)? Det anbefalte Den langsiktige utfordringen i Trondheim er ikke lenger å legge alternativet i rapporten viser at det heller ikke er nødvendig til rette for økt trafikk mellom Midtbyen og forstedene. I dag er å rive bebyggelse av hensyn til etablering av nye holdeplasser. det et hovedmål å redusere behovet for transport ved å legge til rette for god og effektiv kollektivtransport. Men vel så viktig disse bygningene ikke berøres verken av vegtraseer eller ny er det å redusere behovet for transport ved at folk velger å bussholdeplass. bo sentralt. Da er det avgjørende at vi lykkes i å gjenetablere Bygningene utgjør verdifulle vegger i gaterommet, noe som de gamle byområdene i randsonen av Midtbyen som levende tilsier at bevaring av alle gårdene bør utredes nærmere. bymiljø og som bydeler med egenverdi i umiddelbar forlengelse Smale fortau langs disse bygningene er en ulempe som kan av sentrum. Å vurdere den bymessige bebyggelsen som et kompenseres med en arkadeløsning i bakkant (illustrert av viktig moment ved dette er avgjørende. arkitekt August Schmidt og Pir II), eller ved en gjennomgående arkade nordover fra 30b som frigjør areal til bredere fortau Redusert biltrafikk og forurensing langs østsiden av gata. Dersom man på sikt ser for seg bymessig utvikling av byen De aktuelle bygningene vurderes å være i en mye bedre sørover mot Tempe, vil det være et naturlig overordnet mål bygningsmessig stand enn det som Miljøpakken tidligere har å kanalisere gjennomgangstrafikken bort fra Holtermannsveien antatt. Det vil derfor være meningsløst å fjerne disse vesentlige og Elgeseter gate. Det er vanskelig å utvikle gode og urbane miljøfaktorene (arkitektonisk- og historisk) når det skal etableres bymiljø langs en hovedinnfartsåre. en ny Miljøgate her. Vi har hatt kontakt med entreprenører som Miljøpakken tar det for gitt at Elgeseter gate skal kan bekrefte at eiendommene også er interessante sett fra et være «…hovedgate for kjøretrafikk i byens overordnede økonomisk ståsted. trafikksystem…». Vi mener at det heller burde være et klart mål å overføre mest mulig biltrafikk til de nyetablerte ALTERNATIV avlastningsvegene for Midtbyen, både i øst og i vest, (seks nye Det er en svakhet ved planprogrammet at det i realiteten bare kjørefelt i tunneler) via Ila, Brattøra og Nyhavna(vedlegg 1) For satses på ett alternativ – «Elgeseter Boulevard». Boulevard- store deler av trafikken sørfra vil forskjell i reisetid til Midtbyen løsningen ble vedtatt av kommunen i 1950 på et tidspunkt bli liten. Når den nye Sluppen-brua står ferdig har Trondheim hvor bilismen gjorde sitt inntog, og eksisterende gatebredder fått en komplett ringveg med høy standard for biltrafikk. Ved og bybebyggelse måtte vike for å skape rom for stadig å utnytte de nye mulighetene bevisst, vil dette kunne gi en økende trafikk og behov for parkeringsplasser. «Bilen som større og bedre miljøeffekt enn å plante allétrær. Det bør også reguleringssjef» var et overordnet prinsipp for byutviklinga i vurderes å overføre en del av biltrafikken til St.Olavs Hospital Trondheim som førte til at deler av den urbane bystrukturen og ved å åpne Cecilie-brua for begrenset bilkjøring. Dessuten bør mye verdifull bybebyggelse gikk tapt. Denne tankegangen har det også etableres attraktive «Park and Ride-anlegg» i kontakt man heldigvis gått bort i fra i dag. med kollektivbuen. Også for Prinsens gate forelå det planer om gateutvidelser I tillegg vil vi understreke at de tiltakene som nevnes i kapitlet inntil Midtbyplanen i 1981. At også Elgeseter bru er vernet, «Høye miljøstandarder» (side 10), selvsagt må følges opp gjør at det ikke lenger er trafikkmessig begrunnet at gateløpet uavhengig av reguleringsplanen, dersom miljømålene skal nås. langs Elgeseter gate nødvendigvis må følge utvidelsesplanene Støy, svevestøv og annen forurensing vil reduseres ytterligere fra 1950 helt fram. med lavere hastighetsgrenser og flere tiltak for å begrense Vi ser det verken som en kvalitet eller nødvendighet at Elgeseter biltrafikken (i Oslo foreligger det for eksempel forslag om gate skal ha «rene linjer» og et ensartet gatetverrsnitt i hele mangedobling av bomavgifter for dieselbiler for å oppnå EUs gatelengden. Dette forsterker inntrykket av en gjennomfartsåre strenge forurensingskrav). I arbeidet med reguleringsplanen med høy hastighet, som fort kan fungere som en barriere bør konsekvensene for forurensing belyses, avhengig av mellom øst- og vestsida av Elgeseter. Det er grunn til å ha dette trafikkmengde, utforming og andre tiltak. i bakhodet, ikke minst hvis en tenker campusutvikling på begge sider av gata. Bevaringsverdig bebyggelse Den endelige virkeliggjørelsen av boulevarden henter Elgeseter gate nr. 4, 6 og 30b er av alle antikvariske myndigheter inspirasjon fra Champs-Élysées og nye suburbia i Frankrike. vurdert som bevaringsverdige. Mange leserinnlegg og andre Men det er lite som tyder på at de urbane kvalitetene en finner ytringer i ulike media har reagert sterkt på at en vakker og langs Champs-Élysées kan overføres til Elgeseter i Trondheim.