)3LPNQFUBOTFOTBNMFUJFUUIVT Markedets eneste DNV- ¼-FEFSSFLSVUUFSJOH sertifi serte evne- og ¼0SHBOJTBTKPOTVUWJLMJOH ferdighetstester ¼,WBMJUFUTHSBOTLFEFQFSTPOMJHIFU PHFWOFUFTUFS XXXBTTFTTJPOP MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS

7. NOVEMBER 2008 NR. 40 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 ER DU EKTE Thormod Skofsrud: FORD HVER ENESTE DAG FOTO: KLAUS WÆRPEN VARE? SIDE 16 SIDE 26

FOTO: EMMANUEL DUNAND/SCANPIX FOTO: BJØRN R. JENSEN

Elina B. Bjørck: Obama På høy tid med etisk HR-standard SIDE 43 kan knekke

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: skatte- Martin Andresen: Ukens fi nalist SIDE 4 paradisene MER ENN JOBBEN «Det kan gi håp å se Skatteparadisene må ta sin del av skylden for den økonomiske krisen. Barack Obama barns evne til lek og kan ta initiativ som kan gi skatteparadisene dødsstøtet. Vi har snakket med nasjonale frihet, se dem være så ubundet av lover og og internasjonale eksperter om hva som kan gjøres. SIDE 12 OG 39–42 regler, være uhøytidelige og seg selv.» SIDE 38 LEDERVERKTØY: SLIK SKAPER DU EN GOD KLAGEKULTUR SIDE 28

AMUND FJELDSTAD OPPTUR KUNSTEN Å GJØRE DET BEDRE OG BEDRE

For å oppnå suksess må vi være bevisst på hvordan vi tenker, kommuniserer og forholder oss til omgivelsene. En bok om å få det bedre på jobben – om å lykkes!

Innb. kr 299,- www.cappelendamm.no www.cappelendamm.no 2 NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX

Skal Jon Fredrik Baksaas legge seg selv på hylla og vente til bedre tider før han utvikler selskapet videre? Baksaas’ aksjonærsjokk Thorbjørn Hansen (H) er tatt av den store aksjonærskjelven og blitt blind for «Det er merkelig å se hvor Telenors muligheter i India. Bedrifter kan ikke slutte å ta risiko selv om ikke alle trangsynt enkelte som taler nåværende eiere vil bidra med det som skal til. aksjemarkedets sakk løpet av 10-15 år er og langsiktig strategi. Vi forutsetter at styret i eier øker sin eierandel i et selskap. Det er slett kan være.» det gamle og litt Telenor vet hva de gjør. Det har de i alle fall vist ikke uvanlig i emisjoner. Om staten eier 50 eller Itreige Televerket tidligere. Telenor har stort sett lyktes med sin 60 prosent av et selskap kan da ikke være avgjø- Ved redaktør Magne Lerø blitt en ekspansiv, glo- ekspansive satsing. rende? Er det noe staten har, så er det penger til [email protected] bal tungvekter innen Men nå henger ikke aksjonærene med. Det investeringer. mobiltelefoni. Det er har nok sammenheng med at oppkjøpet forut- At de høyreorienterte politikerne er skeptiske en bragd Telenor har setter en aksjeemisjon på 12,3 milliarder kroner. er forståelig. De mener i hovedsak at staten utrettet. De har fulgt læreboka, bygget stein på Sylvia Brustad har gitt beskjed om at staten er burde ha solgt seg ned i Telenor. I alle fall bør stein, sprengt de nasjonale grenser og kom- rede til å ta sin del, omtrent halvparten. Spørs- ikke staten øke eierandelen. met seg i front i verdenssammenheng. Det har målet blir om de andre aksjonærene, og en del Høyres næringspolitiske talsmann, Thor- ikke vært smertefritt. De er involvert i en rekke av dem er temmelig skjelven i knærne for tiden, bjørn Hansen, har bedt Sylvia Brustad om å konfl ikter av forretningsmessig karakter, og de vil ta sin del. Hvis ikke blir de utvannet. Det er stanse Telenors planlagte emisjon. Han mener ble kjørt hardt tidligere i år da det ble avdekket at neppe tvil om at Telenor klarer å skaffe de milli- Telenor-styret og staten har gjort et feilgrep med deres underleverandører i Bangladesh drev med ardene som trengs. Det som bekymrer mange er satsingen i India. Hva bygger Hansen det på? barnearbeid. Da sto Telenors omdømme på spill, at staten kan komme til å gå inn med mer, altså At aksjemarkedet er negativt? Det har sin helt men Jon Fredrik Baksaas greide å ri av stormen. at staten øker sin eierandel. naturlige forklaring. Hva Hansen vil oppnå med Nå har styret bestemt seg for å satse i India. Ved På lederplass skriver Dagens Næringsliv at å gå i kompaniskap med de skjelvende aksjonæ- å legge 7,3 milliarder kroner på bordet får de 60 det verken er særlig klokt, taktisk eller aksjonær- rer, er ikke godt å si. Mener han at skepsis fra prosent eierandel i Unitech Wireless, som har godt vennlig å overraske aksjonærene med en emi- aksjonærer og fall i aksjekursen bør føre til at feste i det indiske markedet. Dette kjøpet vil gjøre sjon – når likviditet er dagens store problem og Telenor gir opp å satse i India? Telenor til den nest største mobilaktøren i Asia. aksjemarkedet er på et lavmål. Skal Jon Fredrik Det er snakk om at man kan redusere utbyt- Ikke dårlig. Dette oppkjøpet smaker det fugl av. Baksaas legge seg selv på hylla og vente til bedre tet neste år, for dermed å redusere behovet for Men aksjekursen stupte da oppkjøpet ble tider før han utvikler selskapet videre? tilførsel av ny kapital. Det kan være det er en god kjent. Det var ikke annet å vente i en tid da Det er merkelig å se hvor trangsynt enkelte løsning. Det avgjørende er at ledelsen i Telenor aksjonærene er opptatt av risiko. Styret i Telenor som taler aksjemarkedets sak kan være. Man må gjøre det som er i Telenors interesse på lang følger imidlertid en langsiktig strategi. De snur tingene på hodet. sikt. Det er faktisk ikke alltid det er samsvar vil inn i det gigantiske indiske markedet. Det Telenor kan da ikke slutte å gjøre det de mellom alle eierinteresser og selskapet. Da skal forventer de vil gi høy inntjening etter hvert, selv mener er forretningsmessig riktig, fordi eierne ledelsen tenke på selskapets beste. om inngangsbilletten er høy. for tiden har mindre penger å rutte med. Merke- En bedrift som har muligheter for å ekspandere Det er surt å bli straffet i aksjemarkedet. Kon- lig nok er det oppstått strid blant de rødgrønne i nedgangstider, kan ikke la være å gjøre det fordi sernsjef Jon Fredrik Baksaas er blitt atskillige om staten skal ta en større andel i emisjonen om nåværende eiere har lite penger. Det avgjø- millioner fattigere etter denne transaksjonen. dersom de andre aksjonærene ikke er med. rende må være om man vurderer det slik at man Det er da inderlig godt at han er mer opptatt av SVs fi nanspolitiske talsmann, Heikki Holmås, får den kapital man trenger i markedet for å satse å følge en strategi han har tro på, enn å tenke på er ikke i tvil. (Sp), leder av på det man har tro på. Om ikke staten vil øke sin egne opsjonsmillioner her og nå. næringskomiteen, sier til Dagens Næringsliv at eierandel, vil vi tro det er andre aksjonærer som Denne saken er et nytt eksempel på at det det ikke er statens jobb å gjøre dette. fi nner det interessant å slå følge med styret og Jon ikke alltid er en sammenheng mellom aksjekurs Hvorfor ikke? Det er da ikke unormalt at en Fredrik Baksaas inn i det indiske markedet. NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3 Obama-drømmen FOTO: SCANPIX Obama har usedvanlige evner til å bevege mennesker. Derfor kan han lykkes i å skape forandring – eller han visner hen i skuffelser og uinnfridde forventninger.

et gjør inntrykk å registrere de forventnin- Den norske fi nansprofessoren Eirik Lie, som gene Barack Obama skaper hos et hundre- arbeider i USA, sier til Aftenposten at den første Obama er en retorisk begavelse, en mann med tall millioner amerikanere. Han har selv lagt oppgaven til den nyvalgte presidenten blir å visjoner som utløser begeistring hos mennesker. Her D med sin kone Michelle valgkvelden 4. november. opp til at forventningene skal skrus til himmels. knuse den amerikanske boligdrømmen. Det «USA skal bli et bedre land å leve i. USA skal er for mange amerikanere som ikke tjener nok med sindighet, ro og en analytisk tilnærming få et bedre forhold til andre land i verden,» sa til å kunne være huseiere. En del av årsaken til til de utfordringene han møter. Han strør ikke han i sin tale etter at han var blitt valgt. Her var boligkrisen, som igjen utløste fi nanskrisen, var rundt seg med ord. Han velger sine ord med det ikke mye «blood, sweat and tears». Det var at mange med dårlig betalingsevne fi kk stats- omhu. Og ordene hans har salt og kraft. en seierstale, et godt stykke unna den virkelig- subsidierte lån gjennom boliglånsforetakene Det er nettopp en mann som kan bevege heten han nå får ansvaret for. Fannie Mae og Freddie Mac. Tæring settes etter massene amerikanerne trenger. Amerikanerne Upopulære og dyre næring i det amerikanske samfunnet. må forandre seg. De må både tenke og gjøre ting kriger, behov for helsere- Mange fattige har satt sin lit til at Obama vil annerledes. Obama har alt å vinne på å defi nere «Verdens mektigste former, skakkjørt økonomi, føre en politikk som minsker forskjellene i sam- sin egen inntreden som president som en skil- skjev fordeling av velstand, funnet. Det er som å høre de rødgrønne på Soria levei, selv om det øker hans fallhøyde. mann vil oppleve at det fi nanskaos, splittet befolk- Moria. Her kan han komme til å skuffe mange. Det store spørsmålet er om han har mot er blytungt å forandre et ning og klima i krise, det er I nedgangstider blir det gjerne fl ere som blir og kraft nok til å handle, ikke bare snakke om noen av de utfordringene fattige. Spørsmålet er om Omaba klarer å få til forandring. Han kan la være å føre den samme system og en kultur som Obama nå står overfor. en omfordeling der de rike bidrar mer til felles- ekspansive utenrikspolitikken som George W. er bygget opp for å bevare I møte med virkelig- skapet, men uten at det dreper investeringslys- Bush har ført. Det er ikke spesielt radikalt. Både heten er en god del av de ten og -evnen. Jimmy Carter og Bill Clinton sto for en annen det som er.» forventningene Obama har Amerikanerne er verdens største energislø- kurs. skapt for drømmer å regne. sere. Obama er nødt til gjennomføre upopulære Verdens mektigste mann vil oppleve at det er Han har lovet forandring, tiltak for å få ned klimautslippene. blytungt å forandre et system og en kultur som men vil erfare at i nedgangstider er det særdeles Selv om mange vil oppleve at Barack Obama er bygget opp for å bevare det som er. Obama kan krevende å gjøre forandringer til det bedre. Milli- svikter fordi han har lagt listen så høyt, er han klare det, fordi han kan bevege folket. Han kan få oner av amerikanere vil komme til å oppleve at den presidenten USA trenger. Obama har en folket til å forstå at forandring er nødvendig. det blir vanskeligere i årene som kommer. USA usedvanlig sterk side: Han kan bevege men- Omaba har et bedre utgangspunkt enn knapt har ikke lenger de musklene det en gang hadde, nesker. Obama er en retorisk begavelse. Han er noen annen amerikansk president. Han har selv om det er verdens supermakt og en indus- en mann med visjoner som utløser engasjement utløst en begeistringsbølge verden over. Det triell stormakt. Amerikanerne kan komme til å hos mennesker. Obama smitter. Han er en karis- virker som om han har en hel verden med seg. måtte justere sitt eget selvbilde. matisk leder som kombinerer sin utadvendthet Så lenge det varer.

BOKFØRING & ÅRSOPPGJØR

2008:2 Info Tjenester lanserer Bedriftsmanualen. Bedriftsmanualen BedriftsmanualenB forenkler hverdagen for deg som jobber med bokføring.

BedriftsmanualenB Bokføring & årsoppgjør er et webbasert verktøy som gir deg direkte hjelph i ditt daglige arbeid. Verktøyet sikrer raskt svar når du står fast i behandlingen av 1899: Johan Vaaler søker patent den enkelte transaksjon og gir deg nødvendige avklaringer knyttet til fagområdene på bindersen i Tyskland. regnskap, skatt og merverdiavgift. Bindersen har forenklet papirhåndtering i mer enn 100 år. Bestill gratis tilgang i 14 dager på www.bedriftsmanualen.no

Info Tjenester AS Bedriftsmanualen er et verktøy fra Info Tjenester som Pb 1113, 1705 Sarpsborg er en av Norges ledende informasjonsleverandører Tlf: 07505 innen regnskap, lønn, personal og HMS. www.infotjenester.no 4 NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO:

Martin Andresen under eliteseriekampen i fotball mellom Brann og Vålerenga på Ullevaal stadion søndag kveld som Brann vant 1-0. En velkjent situasjon for Martin Andresen denne sesongen. Ukens fi nalist (I) Navn i uken november i fjor ble kortene foran Våle- redusere mulighetene for å gjøre denne Martin Andresen (31) mener jeg spillere som har egenskaper og rengas 2008-sesong delt ut. Martin trenerjobben ordentlig, mente tidligere ■ Martin Andresen har mistet to av de overskudd til å ta ansvar for andre enn seg IAndresen skulle være manager og samti- landslagssjef Egil Olsen. fi re lederposisjonene han satt med da selv, både før, under og etter kamper, sier dig sjefstrener med ansvar for en åtte mann Sist helg ble norsk eliteserie avsluttet, fotballsesongen startet i vår. han til Dagsavisen. stor trenerstab. Dessuten skulle han være men lenge før den tid var det klart at hver- – Jeg er ganske herdet. Men motgangen sin egen lagkaptein, og på toppen av alt også ken treneren, manageren, spilleren eller har preget alle, legger han til. kaptein på det norske landslaget. lagkapteinen Martin Andresen fi kk suksess og Lars Iver Strand til å fungere optimalt. Han gir seg imidlertid ikke, og tar sikte Ekspertene tvilte på om det var mulig å i 2008. Vi vet ikke hvem av dem som har Klubbregnskapet ble reddet av Liverpool, på å fortsette med sin resterende samling få til alt dette samtidig. lyktes dårligst, men to av dem har sluttet i som stilte opp til privatkamp under Norway hatter også i 2009. Og frem til helgen trøs- – Klarer han dette vil det være direkte jobben. Martin skal ikke lenger være kap- Cup. Den obligatoriske delen av sesongen ter han seg med at regjerende seriemes- imponerende, var en av uttalelsene da Uke- tein. Ikke i Vålerenga, som ble nummer ti ga en publikumssvikt som kostet Vålerenga ter Stabæk tross alt skal spille kamp før avisen analyserte Martins mange lederut- i serien, med åtte seire på 26 forsøk –, og ni millioner kroner i tapte inntekter. de kan løfte cuptrofeet på Ullevål. Martin fordringer i juni. heller ikke på landslaget, som ligger nederst Nå vil han ha fl ere ledere – nærmest på Andresen spilte for nettopp Stabæk da klub- i sin VM-gruppe og har null seire på syv. omgang. Mentalt er alle klubbene for lengst ben i 1998 vant NM-fi nalen over det årets Laber optimisme inne i neste sesong, og Vålerenga er ikke suverene seriemester, Rosenborg. Han går Vålerenga fi kk poeng for dristig satsing, Dårlig form noe unntak. Martin vil ha en stab av kap- helgen i møte med et svært så sterkt ønske men optimismen på klubbens vegne var Spilleren Martin Andresen har vært langt teiner som skal ta ansvar og bidra til at det om at akkurat den delen av historien skal laber. unna den fjorårsformen som ga seriegull i går bedre neste gang. gjenta seg. – Jeg er skeptisk fordi en trenerjobb på Brann. Lederen Martin Andresen har vært tippeliganivå betyr en svært stor arbeids- like langt unna å få potensielle stjerner som Flere kapteiner AV DAG HÅKON HELLEVIK mengde. Det å være spiller ved siden av vil Kristoffer Hæstad, Daniel Fredheim Holm – Vi trenger fl ere kapteinstyper, og med det [email protected]

UKENS fi nalist (II)

X I skyggen av Vålerengas kata- la det skinne igjennom hva de har de ikke da sagt hvis de hadde kjent strofale fotballsesong har Barack ment hele tiden, at de er sjeleglade livshistorien til ? Hussein Obama klart å kjempe seg for å bli kvitt villmannen George W. Jonas Gahr Støre har sagt at FOTO: GARY HERSHORN/SCANPIX GARY FOTO: frem til fi nalen i kampen om å bli Bush. Etter amerikansk målestokk Obama inspirerer ham. Jens Stolten- USAs neste president. Onsdag mor- er jo selv den norske høyresiden berg, som mange mener bør være gen ble han utropt som vinner. radikal. NRK har kunnet fortelle at stolt av at han aldri ble invitert til å På grunn av systemet med valg- selv i det norske Fremskrittspartiet møte Bush i Det hvite hus, har sagt menn vil det som fremstilles som et er lojaliteten til republikanerne og at han gleder seg. Men ingen over- valgskred i USA gjerne være en nokså demokratene omtrent 50-50. Hva går av , som har kalt knapp seier etter norsk målestokk, på det norske Høyre angår, så mar- Obama «en verdensleder». Det er en linje med våre berømte EU-avstem- kedsfører partiet synspunkter som uttalelse som indikerer at Sponheim ninger. Forholdet Obama – McCain deler av den kristenfundamentalis- mener at Obama er en minst like endte sånn omtrent 53-47, nokså nært tiske amerikanske landsbygda ville betydningsfull politiker som ham det meningsmålingene hadde forut- sidestilt med terrorisme. Når folk selv – et komplement som overgår sett. Målt i valgmenn ble det 2 til 1. tror Obama er muslim fordi han har alt hva den nyvalgte presidenten Nå tør norske politikere endelig mellomnavnet Hussein, hva ville noensinne kunne ha drømt om. NAV EURES kan hjelpe deg med å rekruttere fra Europa

// Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre. // Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet. // Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen. // Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV’er.

Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.eures.no 6 SISTE UKE – ØKONOMI OG NÆRING NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Kan presidentjobber outsources? De enorme utfordringene trenger seriøse økonomikunnskaper for å håndtere den alvorlige økonomiske kri- den nyvalgte amerikan- sen. Det er ingen tilfeldighet at han har bedt ske presidenten Barack fi nansguruen Warren Buffett, verdens Obama står overfor synes rikeste mann, om å være en av sine øko- nomiske rådgivere. I 2002 advarte Buffett altfor store for bare ett mot de strukturerte fi nansproduktene som ligger bak dagens fi nanskrise. Han kalte menneske. USA trenger dem «fi nansielle masseødeleggelsesvåpen» en tre-i-en president – en som vil bringe hele verdens fi nanssystem i kne. slags «Alan Sarkobama». Barack Obama fremstår som politikkens Mick Jagger, hvis største talent er å forføre publikum. Årsaken til den karismatiske rockestjer- nens bæredyktige suksess er hans evne til å omgi seg med gode rådgivere. Kommentar ved Det samme synes å være Obamas stra- Frode Haukenes tegi. [email protected] Trenger støtte I USA er det nærmere 40 millioner men- US Democratic presidential hopeful, Illinois Senator Barack Obama waits to speak at Olympics I spørreundersøkelser mener over halv- nesker som lever under fattigdomsgren- Citywide and Chicago Sister Cities International Festival in Chicago, Illinois, USA on 06 June parten at Barack Obama står overfor større sen. 50 millioner har ikke råd til sykefor- 2008. EPA/KAMIL KRZACZYNSKI utfordringer enn noen annen amerikansk sikring. president har gjort. Presidenten lover å halvere fattigdom- Det første er å bestemme hvordan pen- fl ikter. Utfordringene kan deles i fi re grupper; men i løpet av ti år, bruke 65 milliarder dol- gene i krisepakken på 700 milliarder dollar Det er tvilsomt at Obama-perioden blir nasjonens fattigdomsproblem, den økono- lar på helseforsikring til alle, samt opprette skal fordeles. Skal pengene bare brukes til 100 prosent konfl iktfri. Han arver også to miske krisen, terrortrusselen og klimatrus- 20 «garanterte nabolag» i utsatte områder, å fylle opp tomme bankhvelv, eller fi nnes kriger – Irak og Afghanistan. Obama vil selen. Han kan ikke fi kse det ene uten å med fullt servicetilbud til alle som bor det smartere løsninger? avslutte krigen i Irak og trekke soldatene påvirke det andre. der. Det andre er en ny stimulipakke til ut, men i Afghanistan vil han trappe opp og Verden forventer at Obama skal innta Men amerikanske myndigheter har alle- befolkningen, som det er bred enighet fortsette jakten på bin Laden og al-Qaeda. sjefsstolen i den globale virksomheten; rede ufi nansierte lovfestede forpliktelser i om. Spørsmålet er om Obama vil legge den Bush-administrasjonens krig mot terror Jorden AS. helse- og sosialsektoren for 41 000 milli- frem nå, og risikere at den blir nedstemt vil han bytte ut med en ideologisk ordkrig Det er en jobb så komplisert, kompe- arder dollar, som tilsvarer cirka tre ganger eller utvannet i Kongressen, eller vente til der Obama prøver å vinne sympati og alli- tanse- og tidkrevende at den vanskelig kan landets brutto nasjonalprodukt. etter 22. januar når demokratene er i fl ertall anser i den muslimske verden for å mot- utføres av en mann alene. Denne fl oken løses ikke over natten, og og kan få det som de vil. virke fundamentalistenes propaganda. Men det er han trolig klar over. presidenten er avhengig av å beholde støtten For det tredje må den nye presidenten Han sier likevel at han ikke vil nøle med han har i befolkningen for å klare oppga- gi et utvetydig signal om hva han tenker å å bruke militærmakt mot terrorister som Politikkens Mick Jagger ven. Den økonomiske krisen vil ta prioritet gjøre med skattene. I dagens situasjon er utgjør en direkte trussel mot USA. Barack Obama er blitt kritisert, delvis med over de sosiale problemene, og Obama må det sannsynlig at den varslede skatteøknin- rette, for liten politisk erfaring, særlig med foreta noen vanskelige valg. gen på kapitalinntekt blir utsatt et par år. utenrikspolitikk, og for å være passiv og litt Han får bruk for all sin sjarm og velta- Trolig må fl ere av Obamas velmente «Alan Sarkobama» konfl iktsky. lenhet for å overbevise velgerne om at han valgløfter legges på is som følge av den Det forventes også at den nye presidenten Obama har derfor ansatt Joe Biden akter å stå ved sine valgløfter, så vel som økonomiske krisen. vil spille en aktiv rolle i utformingen av et som visepresident. Biden er en av de mest løftene fra tidligere presidenter. nytt økonomisk system. drevne politikerne i USA, med 35 års erfa- Krigsarven I denne prosessen ligger landminene tett ring fra Senatet, de siste årene som leder av Sak nummer 1 Amerikanske velgere har sagt fra at de som brostein i en bergensgate, men Obama utenrikskomiteen. Han er en autoritet på Finanskrisen og de voksende økonomiske ønsker en annen utenrikspolitikk enn den blir nødt til å involvere seg personlig i større den internasjonale arena, men kanskje like problemene er det første Obama må ta tak George W. Bush har ført. grad enn presidenter vanligvis gjør for å kjent som Senatets største sleivkjeft. i. Og det er tre viktige forhold han må ta Men amerikanske presidenter har en redde stumpene av USAs renommé som Barack Obama er utdannet jurist, og stilling til: bemerkelsesverdig evne til å havne i kon- økonomisk supermakt.

Det gamle aksjetipset «buy the rumour – sell the Holder oljeprisen seg på dette nivået, vil overskuddet news», ser ut til å ha blitt et mantra for investorene som på statsbudsjettet reduseres fra 445 milliarder til 355 mil- Obama-effekten fremdeles prøver å tjene penger på børsen. liarder kroner, og tvinge regjeringen til å gjøre endringer X Finansmarkedene har denne uken vært preget Vi så det tydelig på Wall Street i dagene før valget. eller omprioriteringer. av det historiske presidentvalget i USA. Kursene steg kraftig, men i det øyeblikket resultatet ble De fl este aktørene i oljemarkedet tror imidlertid at Vanligvis stiger aksjekursene i en periode etter ameri- kjent dumpet man aksjene, sikret gevinsten, og kursene oljeprisen skal opp igjen. 60 dollar er ikke et bæredyktig kanske presidentvalg, men dagens økonomiske situasjon ramlet ned igjen. prisnivå ettersom det koster omtrent like mye å produsere er langt fra vanlig. Den første uken i november har startet på samme et fat olje. måte som oktober sluttet, med store svingninger i begge Men her er det stor usikkerhet for tiden. Det som er retninger. mest skremmende er at oljeprisen synes å være totalt ute NØKKELTALL Hovedindeksen på Oslo Børs ligger an til en liten av kontroll og OPEC sine produksjonsjusteringer synes å dXo

Velkommen til julebord Highland Hotel & Spa er totalrenovert på Norges flotteste fjellresort. og fremstår nå i ny prakt.

Weekendtilbud med fullpensjon, Weekendtilbud med fullpensjon, julebord, luksus og inngang i SPA. grillaften, julebord og dans.

Kr. 3790,- pr. person i dobbeltrom. Kr. 2890,- pr. person i dobbeltrom.

Gjelder perioden 14.november – 14.desember 2008 Gjelder perioden 14.november – 14.desember 2008

Gode opplevelser! Konferansehotellet – Størst på Geilo!

www.vestlia.no - tlf 32 08 72 00 www.highland.no - tlf 32 09 61 00

Geilo – gir deg mer! 8 SISTE UKE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Sier de er syke X En tredel av arbeidstagerne i USA har Forum for Miljøteknologis leder, jukset seg til sykedager det siste året. Thorleif Enger, burde ikke fortalt regjeringen at norsk miljøsatsing En av ti sa de droppet jobben for å unngå kan gi en solid profi tt. et møte, kjøpe seg tid på et prosjekt eller Problematisk profi tt for å unngå sjefen eller en kollega. Andre oppgir at de hadde behov for å slappe av, gå Saken: Industrien trenger Erik Solheim fi kk de derimot ikke tilsagn til legen, sove, gjøre ærend, ta husarbeidet om da partene møttes i slutten av august, eller tilbringe tid med familie og venner. Det intensiver for at Norge skal skriver Dagens Næringsliv. I det såkalte skriver Reuters, som henviser til en undersø- kunne begynne å nærme seg «klimaforliket» i Stortinget – som bare kelse som er gjort for nettstedet careerbuil- Fremskrittspartiet ikke har godtatt – fi n- der.com. de oppsatte klimamålene, nes mange krav til norsk industri, men De fl este arbeidsgiverne i undersøkelsen mens staten svarer med knapt nok noen intensiver som er egnet stiller ikke spørsmål ved forklaringene de til å sette fortgang på norsk miljøtekno- får fra medarbeidere som har vært borte. 31 økte skatter og avgifter. logi, mener næringslivslederne. For norske prosent oppgir at de har sjekket den slags. utslipp bare øker. Om Norge skal kunne nå 18 prosent har gitt en medarbeider spar- Aktørene: Leder av Forum for målene gjennom kutt nasjonalt – og ikke ken for å være borte fra jobben uten gyldig Miljøteknologi, Thorleif Enger, bare kvotekjøp internasjonalt – er et tekno- grunn. logisk spørsmål. 3388 rekrutterere og personalsjefer samt for et nettverk på pengejakt, «Samspillet mellom næringslivet og 6842 arbeidstagere deltok i undersøkelsen. myndighetene må være tettere. Her har vi og miljøvernminister Erik en mulighet til å gjøre noe sammen. Den Solheim (SV) for den må vi gripe», mente Enger i august.

søkkrike regjeringen. Må være lønnsomt «Staten må komme med virkemidler som Perspektivene: Norge har fått gjør det mulig å tjene penger på klimakutt, i fanget en komparativ fordel som får frem kreativiteten. Vi må få større fokus på løsninger. Politikerne må legge for å utvikle miljøteknologi bort sin mistenksomhet og mistro til indus- som kan generere enorm trien. Mange tror nok fortsatt at nærings- livet kun er ute etter særfordeler. Men det satsing på vannkraftutbygging. «Myndig- profi tt. Slikt er fortsatt er rett og slett utenkelig at politikerne vil hetene må sette i verk tiltak som bidrar til et problem her i landet. klare klimamålsettingene uten å spille på å skape et lønnsomt marked for miljøtek- lag med industrien. Det vil gi langt bedre nologi og innføre støtteordninger som gjør idligere Yara-sjef, Thorleif Enger, tok resultater å stimulere til at kreativiteten bru- norsk næringsliv konkurransedyktig» var bladet fra munnen denne uken, og kes til å utvikle ny teknologi,» fortsatte han. den avsluttende appellen fra Forum for mil- Tuttalte til Aftenposten at utslippene Statsminister Jens Stoltenbergs (Ap) visjon jøteknologi tidligere i høst. av klimagasser kan kuttes mer enn politi- om en «Månelanding» fra i fjor, forutset- kerne tror det er mulig, om de samme poli- ter avansert teknologi. Enger mener heller Markedsløsningene tikerne tillater at industrien tjener penger ikke det har manglet på ord: «Men det har «Politikerne må forstå at markedet kan og på det. Det gjør de nemlig ikke, uten videre, ikke skjedd så mye, det er frustrerende at må brukes. Det må lønne seg å drive miljø- for i statsbudsjettet legges det opp til både ting ikke skjer raskere», fi kk Aftenposten riktig, det må lønne seg å utvikle teknologi. stramming av skatteskruen og en økning sitere ham på. Vi i næringslivet kjenner ikke så godt de av avgiftene. Enger uttalte seg som leder for politiske irrgangene, og politikerne forstår det nystiftede «Forum for Miljøteknologi». Bedre rammevilkår ikke prosessene i næringslivet», sier Thorleif Forumet ble etablert tidlig i sommer og Og trolig vil dette bare fortsette. For i et Enger til Aftenposten. Om samarbeidet mel- Dumper søppel består av et nettverk av noen av landets mest utkast til en nasjonal næringsstrategi for lom forumet og miljøverndepartementet vil kjente bedriftsledere både på leverandør- og miljø og miljøteknologi mener Forum for være gjensidig kompetanseutviklende gjen- i Afrika brukersiden innen miljøteknologi. Neste år miljøteknologi at det må utvikles teknologi- står å se. Det er fortsatt gjennom det Enger X Stadig oftere blir farlig avfall på vei fra skal forumet – i samarbeid med regjeringen løsninger for fangst og lagring av CO2, og betegner som gammeldagse løsninger – Norge for dumping i Afrika stoppet av tollere – legge fram en nasjonal næringsstrategi for for rensing av klimautslipp fra sementpro- skatter og avgifter – at rensingen av Norge i Europa, skriver Aftenposten. miljø og miljøteknologi. duksjon. Utvikling og bruk av gassdrevne skal fi nansieres. Når det gjelder regjeringen Hittil i år har Statens forurensningstilsyn skip bør det gis støtte til, liksom bedre ram- har de spektakulære milliardbidragene til (SFT) fått ni større saker om illegal avfall- Minimalt samspill mevilkår for fornybar energi, som vindkraft bevaring av regnskog i den tredje verden seksport på sitt bord. Tilfellene dreier seg Noe løfte om penger fra miljøvernminister og biodrivstoff. Forumet anbefalte også økt vært de mest iøynefallende. Penger til Nor- om alt fra trailere fulle av gamle biler på vei til Afrika, til skip som er sendt til Russland uten at det er søkt tillatelse til opphogging. Normalt får SFT inn fem saker av denne – Mange rådgivingsselskap har nok slup- seksport på sitt bord. Tilfellene dreier seg typen i året. pet guarden litt. Kundene har også blitt mer om alt fra trailere fulle av gamle biler på vei Oljefondet risikovillige. Det er nok ikke alle som har tatt til Afrika, til skip som er sendt til Russland kunden gjennom en god nok rådgivnings- uten at det er søkt tillatelse til opphogging. får kritikk for prosess, sier han til DN. Normalt får SFT inn fem saker av denne Han er kritisk til investeringer med lånte typen i året. tobakksinvesteringer penger, dårlig spredning av porteføljen, salg X Kreftforeningen mener Norge opp- av produkter som det først og fremst er trer uetisk når de investerer i utenlandske selger som tjener på med mer. tobakksaksjer mens det arbeides for å redu- sere antall røykere hjemme. «Det er etter vårt syn uetisk overfor Må tjene på befolkningen i fattige land at Norge skal tjene økonomisk på at disse landene ikke klimakuttene makter å stå imot et økende press fra en X – Politikerne må legge bort sin mis- tobakksindustri som er ute etter nye mar- tenksomhet og mistro til industrien, sier keder for produktene sine.» Det skriver – Har vært for grådig leder av Forum for Miljøteknologi, Thorleif Kreftforeningen i et høringsnotat til revisjo- X Styreleder Ole Jacob Sunde i Enger. Han mener industrien kan kutte nen av de etiske retningslinjene til Statens Formuesforvaltning refser sin egen bransje. utslipp raskere om de tjener penger på det. pensjonsfond (SPU), også kalt Oljefondet, Generelt har bransjen ikke drevet god nok Enger, som nylig gikk av som toppsjef i Yara, som pågår nå. rådgiving, mener han. mener klimagassutslippene til og med kan Kreftforeningen viser til at det er et para- – Mange har slurvet med håndverket, sier skje raskere enn i dag, om staten stiller med doks at det jobbes på nasjonalt nivå med å Sunde til Dagens Næringsliv. Han mener økonomiske virkemidler som gjør kutt lønn- redusere antall røykere, mens det investeres det sammen med fi nanskrise og nye regler somme, skriver Aftenposten. i tobakksaksjer. vil føre til at mange nå forsvinner. Selv – Klimajobben kan ikke løses med forbud – Det er et paradoks at vi skyver proble- holder han og Formuesforvaltning til i en og avgifter alene. Det er gammeldags og gir mene over på andre, sier avdelingsleder Ole nyoppusset villa bak slottet. Der vokter råd- for små resultater. Staten må komme med Alexander Opdalshei i Kreftforeningen til givingsselskapet formuen til landes rikeste. virkemidler som gjør det mulig å tjene pen- Vårt Land. Det tjente selskapet nærmere 44 millioner ger på klimakutt, som får fram kreativiteten. Norge var det første landet i verden som kroner på i fjor. Formuesforvaltning forval- Vi må få større fokus på løsninger, sier han.. underskrev Verdens helseorganisasjons kon- ter rundt 22 milliarder kroner på vegne av Hittil i år har Statens forurensningstilsyn vensjon mot tobakk. Likevel har Oljefondet velhavende kunder. (SFT) fått ni større saker om illegal avfall- investert over 13 milliarder kroner i tobakks- NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9 FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO:

Ber kongen stoppe norskeid selskap Innbyggerne i den spanske landsbyen Merexo frykter at norskeide Stolt Sea Farm vil frata dem levebrødet. Nå har de sendt brev til kong Harald for å stoppe selskapets utbyggingsplaner. AV MAREN NÆSS OLSEN rederiet Stolt-Nielsen SA, som er registrert i Luxembourg, men kontrollert av den nor- Det siste året har innbyggerne i Merexo ske Stolt-Nielsen-familien. protestert heftig mot galisiske myndig- heter og det norskeide selskapet Stolt Sea Ikke til salgs Farm. Landsbyboerne har nå skrevet brev Stolt Sea Farm har hovedkontor og mestepar- til kong Harald, i håp om at han kan stoppe ten av produksjonen i Spania. Selskapet er, reguleringsplanen som gir selskapet rett til ifølge nettsidene, verdensledende på oppdrett å mangedoble størrelsen på det landfaste av piggvar, og produserer hvert år 3300 tonn ske Skog, Aker ASA, Scatec og Eidesvik Off- Problematisk profi tt oppdrettsanlegget like ved landsbyen. av denne fi sken ved en rekke anlegg i Gali- shore – fi re av forumets medlemmer – gjør USA, og Japan, er verdensledende her. – Vi vil vise kong Harald hva som kan cia. Den markedsføres under merkenavnet tydeligvis ikke samme susen. USA har ikke undertegnet Kyoto. Japan skje dersom Stolt Sea Farm gjør dette mot Prodemar. var lenge i tvil. Sverige har ligget langt en landsby som har vært her siden romer- «Merexo er ikke til salgs, og lar seg heller Finans — ikke miljø fremme med anvendbar klimateknologi nes tid. Planene betyr at våre områder blir ikke ekspropriere. Dette handler ikke om pen- På den internasjonale arenaen setter den – spesielt etter politiske insentiver til bilin- totalt ødelagt. Vi lever av turisme, jordbruk ger, for landsbyen vår har ingen pris», skriver norske regjeringen sitt håp til USAs 44. dustrien. EU har satt ambisiøse klimamål og fi ske, sier landsbyens talsmann Antonio representanter for landsbyboerne i en erklæ- president, men: «Den nye presidenten vil for medlemslandene – det vil i praksis si Devesa. ring. De understreker at de ikke er motstan- måtte bruke mesteparten av tiden de før- hele det nye Europa – men etter som rese- Han er president for Plataforma Vecinal dere av fi skeoppdrett i seg selv, men mener ste to årene på fi nanskrisen,» sier profes- sjonen griper om seg også der, er målene de Merexo, den lokale gruppa som står bak andre områder langs den galisiske kysten er sor i statsvitenskap ved Indiana University i truet. Kina har blitt den største foruren- kampanjen mot utbyggingsplanene. Lands- langt bedre egnet enn landsbyens jorder. Indianapolis, Brian Vargus, til NTB. «Den seren. Norge slipper ut så lite klimagas- byen Merexo ligger i Galicia og har rundt – Vi har ingenting imot Stolt, vi har levd nye presidentens utfordringer: -Upopulære ser at et enkelt utslippspunkt – Melkøya 200 innbyggere. med dem lenge, og de har gjort lite av seg. og -dyre -kriger, -behov for – ... helserefor- – forrykker hele landets CO2-regnskap. Men dersom de får gjennomført den nye pla- mer, skakkjørt -økonomi, skjev -fordeling Finanskrisen er en krusning på overfl aten. Vil ekspropriere jord nen, vil de ødelegge landsbyen. Dette handler av -velstand, -fi nanskaos, splittet -befolk- Staten er søkkrik. Norge har på den måten – Vi prøver alle kanaler for å nå gjennom, ikke om penger, men om at vi vil at det som ning, klima i krise» heter det summarisk fått i fanget en komparativ fordel for å utvi- og siden selskapet er av norsk opprinnelse, tilhørte våre forfedre, skal tilhøre våre barn, og muligens ytterst uprioritert i Vårt Land. kle miljøteknologi basert på eksisterende mener vi at de som styrer landet burde få sier Devesa. Valgdagsmålinger viste at for to av tre velgere næringer og friske penger, til slik nytte i vite hva dette selskapet prøver å gjøre her, Han sier at alle landsbyboerne utenom var det skattespørsmålet som avgjorde hvem EU at Esa ikke ville protestert. Dessuten sier Devesa om brevet gruppen har sendt tre er motstandere av planene om utbygging. de stemte på. Det var den av kandidatene med god profi tt. Det er mulig det også er til kong Harald. De tre jobber i dag for Stolt, og har ikke fl ag- som var mest troverdig i skattesaken som hindringen. Striden har pågått i lang tid: I 2006 get noen offi siell mening. ble valgt. Penger har ingen farge – unntatt tok Xunta de Galicia, myndighetene i det I 2008-utgaven av rapporten Banderas grønt, i USA. Klima – i betydningen teknolo- BJØRN R. JENSEN selvstyrte Galicia nordvest i Spania, fatt på Negras, beskriver miljøgruppen Ecologistas giske løsninger – har industrien hånd om. [email protected] prosessen med å implementere en regule- en Acción landsbyen Merexo som en «liten ringsplan for fi skeoppdrett i regionen, som tradisjonell fi skelandsby i idylliske omgivel- tar sikte på å gjøre Galicia verdensledende ser som kommer til å bli fullstendig omrin- på fi skeoppdrett. get av 270.000 kvadratmeter med plast» selskaper. begrenset adgang til forskjellsbehandling Planen åpner blant annet for å ekspropri- dersom Stolt gjennomfører planene. Også paraplyorganisasjonen Tobakksfritt, på dette punktet, om målet er å fremme ere eller kjøpe landområdene rundt Merexo, – Disse gruppene overdriver. Vi vil uan- som favner Norges Idrettsforbund og Den likestilling. I et brev til Likestillingsombudet for å gi Stolt Sea Farm mulighet til å man- sett ikke bruke hele det regulerte området, norske legeforening, og Helsedirektoratet skriver Umoe Consulting at målet nettopp er gedoble størrelsen på det eksisterende opp- sier Garcia fra Stolt Sea Farm. mener Norge bør slutte med tobakksaksjer, å tiltrekke seg fl ere kvinner. Ombudet mener drettsanlegget for piggvar. Han mener mange som bor i området er skriver avisen. det ikke gagner likestilling å gi forskjellige Siden dette ble kjent har innbyggerne i under press for å støtte protestbevegelsen, I august i år kom fi nansminister Kristin foreldrepermisjonsrettigheter til kvinner og Merexo kjempet imot planene. Landsbybo- og påstår at landsbyboerne først og fremst Halvorsen med følgende uttalelse: menn. Snarere tvert imot. erne har opprettet et nettsted, reist til det demonstrerer fordi de er ute etter en høyere – Jeg synes de som argumenterer for at På den annen side skriver Umoe Consul- galisiske parlamentet og arrangert en rekke pris når de eventuelt skal selge jorden til man skal ekskludere denne industrien har ting i et brev til Likestillingsombudet at de vil demonstrasjoner. «Kysten er galisisk, den utbyggerne. stadig bedre argumenter, sa hun. frata kvinnene det godet de har, om de ikke tilhører ikke Norge», roper en jente på et Forslaget til nye etiske retningslinjer vil kan få opprettholde forskjellsbehandlingen, videoopptak fra en av demonstrasjonene. En ekstremistisk bevegelse bli presentert i forbindelse med den årlige skriver Dagens Næringsliv. – Vi sysselsetter 50 mennesker, og ordføre- – Hvis de sa rett ut at de var ute etter mer stortingsmeldingen om SPU som er forven- ren i Muxia kommune støtter prosjektet, sier penger, ville ingen støtte dem. Det har blitt tet i april. (©NTB) Stolt Sea Farm-direktør Pablo Garcia. Ifølge en veldig politisk og ekstremistisk beve- Garcia er de som protesterer i mindretall i gelse. Demonstrantene har ofte «Norge ut av kommunen Muxia. Han mener protestgrup- Galicia»-plakater. Men Stolt Sea Farm bruker Kvinnene får – pen er usaklig og svært lite samarbeidsvillig. galisisk teknologi og har hovedkontor her. – De vil ikke ha noe møte med oss, og de er Selskapet har norske eiere, men alle beslut- ikke mennene imot enhver form for utvidelse. Samtidig vil de ningene blir tatt i Galicia, sier Garcia. X Jens Ulltveit Moe -selskapet Umoe beholde det eksisterende anlegget, som begyn- Innbyggerne i Merexo mener et stort opp- Consulting gir kvinnelige ansatte full lønn ner å bli veldig lite. Hvis vi ikke kan utvide i drettsanlegg vil sette en stopper for turist- under hele foreldrepermisjonen, mens framtiden, må vi kanskje legge ned. Det vil næringen i landsbyen, som huser camping- menn får det samme bare i de ukene som er føre til tap av arbeidsplasser, og det kan bety at plass, hotell og restaurant. forbeholdt dem. kongen får 20 brev, ikke ett, sier han. – Utbyggingen vil forandre livet i Merexo, – Det beste er at alle de ansatte får gode Garcia understreker at Stolt Sea Farm ennå sier Antonio Devesa. permisjonsrettigheter. Men det er ingen god ikke har lagt noen konkrete planer for hvilke Garcia sier på sin side at turistene i områ- løsning at man gir forskjellige rettigheter for utvidelser som kan komme i området. det ofte stikker innom det eksisterende kvinner og menn, sier likestillings- og diskri- – Det som har skjedd er at den galisiske oppdrettsanlegget, fordi de er nysgjerrige mineringsombud Beate Gangås til Dagens regjeringen har vedtatt en plan som gir oss på fi skeoppdrett på land. Næringsliv. mulighet for å bygge ut, sier han. – Det er på en måte ganske pittoresk, sier Men Likestillingsloven åpner for en Stolt Sea Farm er et datterselskap av han. 10 SISTE UKE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE NRK-kjendis hjalp Ap X Mens han arbeidet som NRK- journalist tok Per Øyvind Heradstveit Lille land – hva nå? betalt for å hjelpe Arbeiderpartiet med – Det er alltid en viss risiko ved denne

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Saken: Island har et enormt å vinne valget i 1965, typen lån, men det er naturlig å stille opp for skriver LO-bladet Fri valutaunderskudd, men et broderfolk. Vi gir regjeringen full rygg- Fagbevegelse. Arbei- renner over av politiske dekning i denne saken, sa han, mens Kriste- derpartiet spurte lig Folkepartis blåste i Heradstveit om han kunne bistå med å og økonomiske beilere. den retoriske trompeten med å fortelle oss «trimme» de partimedlemmene som skulle Hva landet foretar seg får at blod er tykkere enn vann. delta i tv-sendinger i forbindelse med valget. Sett i forhold til krisens omfang er 8 mil- Responsen var entusiastisk. konsekvenser for Norge. liarder kroner ikke av avgjørende betydning – Jeg håper inderlig at DNA kan føre en for om sagaøya synker eller fl yter. Selvfølge- perfekt valgkamp, og jeg skulle være glad Aktørene: Island må ta lig er det, som politikerne sier, et element om jeg kunne bidra til dette. Dette valget må stilling til en økende av omtanke og broderlig omsorg bak lånet, vi vinne, skrev Heradstveit til Arbeiderpartiet men det handler også om innfl ytelse i et – på NRK-brevpapir med nasjonalkringkas- EU-entusiasme i kjølvannet land som er viktigere enn hva folketallet på terens logo. 320 000 tilsier. Til tross for at den kalde kri- Heradstveit brukte én uke på å gi sentrale av fi nanskrisen, mens Norge gen forlengst er over, og at de amerikanske Ap-politikere opplæring i hvordan de skulle sender penger og jagerfl y styrkene derfor har forlatt landet, er Islands te seg på tv. Dette har vært normal praksis, strategiske viktighet økende. I et land uten hevder NRK-veteranen Lars-Jacob Krogh. i kampen for innfl ytelse. verken forsvar eller penger er det rom for – Personlig har jeg drevet kurs for Høyre, Også Russland, Storbritannia innfl ytelse, men den eneste som har tatt det Frp, KrF og Arbeiderpartiet, sier Krogh til realpolitiske argumentet frem fra den kalde Aftenposten. og EU har roller å fylle. krigens ordbok er Fremskrittspartiets . Perspektivene: 8 milliarder – Når Russland er kommet på banen Forventer mye fra eller til er uvesentlig i med tilbud om å hjelpe, er det innlysende av Obama at Norge må støtte opp om Island. Denne den store sammenhengen saken har en politisk dimensjon som er Islands statsminister Geir H. Haarde X Gratulasjonene til Barack Obama når stolplassene rundt Island viktig i et nordområdeperspektiv, sa han til (til høyre) satte pris på besøket fra vår strømmet inn fra hele verden denne uken, NTB. Leirstein er kanskje alene om å si det utenriksminister Jonas Gahr Støre. også fra regjeringskvartalet i Oslo. skal fordeles og EØS-avtalen høyt, men andre, også Norge, har forlengst – Det er et fantastisk valgresultat og en innsett Islands strategiske posisjon. fantastisk bevegelse i USA som gir utrolig kan rakne på midten. Storbritannia, EU, Russland og Norge er hvert synes det har vært nok EU-utvidelser, mange mennesker håp og fornyet selvres- i gang med en stol-lek hvor taperen mister og som for bare tre år siden betalte tilbake pekt. Dette er et resultat som peker langt konomien på Island har gått fra å være innfl ytelse vis á vis et sårbart Island. Islands sitt lån i det internasjonale pengefondet, var utover et vanlig presidentvalg, sier SV-leder en geysir til å bli et dragsug, og denne forhold til Storbritannia er nå på sitt kjø- raskt ute med å tilby Island et lån på 35 mil- og fi nansminister Kristin Halvorsen til NTB. Øuken annonserte det norske fi nansde- ligste nivå siden islandske og britiske båter liarder kroner da det ble åpenbart at Island Sp-leder og samferdselsminister Liv partementet at Norge yter Island et lån og løsnet skudd mot hverandre under torske- hadde veltet utfor stupet. Signe Navarsete ser fram til en ny kurs i en forlenget valutabytteavtale på til sammen krigene på 70-tallet. Ordkrigen har roet seg Og så var det lille Norge. Denne uken amerikansk utenrikspolitikk. drøyt 8 milliarder kroner. For en gangs skyld noe etter at Gordon Brown varslet at Storbri- var utenriksminister Jonas Gahr Støre på – Jeg tror vi vil se en endret utenrikspoli- var det bred politisk enighet om en budsjett- tannias terrorlovgivning ville bli involvert, Island, for å delta i samtaler om oljeutvin- tikk, der FN blir høyere prioritert. Det vil ha post av et såpass betydelig omfang. men norsk UD har likevel sett det nødven- ning, fi skeressurser, klimautfordringer og betydning for de økonomiske utfordringene – Island er rammet av en svært hard dig å tilby seg å mekle mellom partene. forsvar. Sistnevnte er et område hvor de to kloden står overfor, men også for matvarekri- krise, og det er særdeles viktig at vi, som Når fi nanskrisen har roet seg og forholdet landene er i ferd med å inngå tettere sam- sen, klimakrisen og energikrisen, sier hun. gode naboer, stiller opp, sa Senterpartiets til Storbritannia er normalisert, kommer arbeid. Det er ikke mer enn to måneder Statsminister og Ap-leder Jens Stolten- Liv Signe Navarsete til NTB. Høyres Jan Tore Island til å ta en alvorlig debatt om sitt for- siden Norge sendte F-16-fl y og et overvåk- berg er mer nøktern: Sanner, hvis jobb er å kritisere regjeringens hold til EU. Åtte av ti islendinger støtter nå ningsfl y for å delta i en militær øvelse på – Jeg gratulerer senator Barack Obama utgifter ved enhver anledning, fulgte opp: et EU-medlemskap. Russland, som etter Island. Norge støttet også Islands feilslåtte med valgseieren. Valget av amerikansk presi- dent har engasjert mange og har stor betyd- ning for hele verden. Jeg ser fram til et godt og nært samarbeid med USAs nye president Presidentens flagg og hans administrasjon, sier han. Verdens mektigste kontor 8,8 m 20. januar trer Obama inn i Det ovale kontor. Først da starter hans presidentkarriere. Rommet er det mektigste 10,9 m Vektlegger kontoret i verden. Rommet ligger i vestfløyen. «The Resolute Desk» utfordringene Fra dette arbeidsbordet har flere presidenter henvendt seg til nasjonen X Mens regjeringspartiene knapt 5,6 m i historiske øyeblikk. Reagan holdt sin tale høyt kan vente på at Barack Obama tar over som etter Challenger-katastrofen i 1986, og Bushs president, fokuserer opposisjonspartiene på tale etter 11. september terroren i 2001 er Nytt design noen. Bordet er en gave fra Storbritannias at mannen møter store utfordringer. Alle presidenter har – Selv om dialogen mellom USA og dronning Victoria i 1880. Møbelet er laget av innredet kontoret slik de resten av verden trolig vil bli bedre med tre fra det britiske skipet HMS Resolute. ønsker å ha det. Bildet Obama som president, tror jeg mange over viser Bill Clintons versjon. Tegningen ved demokratiske velgere vil kunne bli skuffet, siden av er dagens kontor, sier Høyre-leder Erna Solberg til NTB. Hun slik Bush har det. tror USAs dialog med resten av verden vil bli bedre når Obama tar over, men understreker Clintons sidesprang at det er mye å ta tak i. Presidentens segl Døren leder inn til et – At FN ikke fungerer, og at europeiske mindre arbeidsrom regjeringer ikke stiller opp med styrker, er et med toalett. Det var problem som ikke forsvinner med George her Monica Lewinsky- W. Bush. Utfordringene i Iran, Irak, Afgha- affæren fant sted. nistan og Pakistan vil fortsatt være til stede, UtgangUtgaan til sier Høyre-lederen. Frp-leder RRosehagenoseeh vektlegger også de store utfordringene, Flere seremonier og spesielt de økonomiske. taler holdes her. Det – Det er ikke tvil om at det er krevende. var Kennedy som Den amerikanske økonomien har enorme startet tradisjonen. underskudd og stor gjeld til utlandet, og Gulv av valnøtt-tre mange av løftene Obama har gitt koster mye President Barack Obama penger. Det blir krevende for ham å gjen- og visepresident Joe Biden, Portrett av Portrett av Flere nordmenn har besøkt kontoret. nomføre en del av løftene sine og samtidig få (fra og med 20. januar). George Washington Abraham Lincoln. Bildet er fra kong Olavs besøk i 1987. skikk på amerikansk økonomi. Det er nesten en umulighet, etter min oppfatning, sier hun. KILDER: Dagens Nyheter/wikipedia Alle foto: Scanpix/NTB NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 11

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no FOTO: SCANPIX Obama og klimaet en europeiske Obama-euforien Dersom FNs klimapanel har rett, må bygger aller mest på en lengsel etter verdens politikere manne seg opp både i Dpolitisk lederskap og optimisme. forhold til velgere og næringslivslobbyister. På klimaområdet kan retorikken kanskje De er nødt til å få en bred forståelse der også føre til en endret politikk. ute blant folket om at det er nødvendig og Den nesten tverrpolitiske feiringen mulig å se helt nytt på både forbruksmøn- her i landet av Barack Obamas valgseier stre og næringslivsstruktur. I det arbeidet ble ledsaget av en lang rekke påminnel- kan Barack Obamas kommunikative og ser om alt som kan gå galt for han som mobiliserende evner være gull verdt – ikke den 20. januar skal ta på seg vervet som bare for ham og USA, men for hele verden. verdens mektigste mann. Finanskrisen Dersom den nye presidenten setter en og kampen mot terror legger en rekke samordnet internasjonal klimapolitikk opp begrensninger på det som måtte være på sin egen dagsorden, vil han kunne gå av ønsker om en ny rett inn som en lederfi gur politikk. Obama har for dem som ønsker seg allerede varslet at han «Finanskrisen forandring også i Europa. I må utsette noen av sine de siste ukene har ledende mest kostbare innenriks- og kampen europeiske politikere sagt politiske løfter, og han mot terror at de må sette miljøkam- satser på en Midtøsten pen på vent inntil de har og Sentral-Asia politikk legger en rekke løst fi nanskrisen. Dersom som er ganske lik den Obama sier at det ikke fi n- hans forgjenger har ført begrensninger nes en slik sammenheng i de siste årene. på det som – at det tvert imot er slik Når man i tillegg tar at man kan få igjennom i betraktning at også måtte være av viktige klimatiltak som en USAs politikk i stor ønsker om en del av arbeidet for å løse grad er styrt av tunge fi nanskrisen – vil det ha institusjoner og syste- ny politikk.» en stor effekt i et EU som mer, er det all grunn til å fortsatt er preget av Obama- forsøk på å få en plass i FNs sikkerhetsråd har færre innbyggere enn Rogaland, og et helle kaldt vann i blodet eufori. På samme måte som i sommer. bruttonasjonalprodukt som er lavere enn på alle dem som tror på retorikken om Roosevelt fi kk USA i gang igjen etter den Uten penger, uten forsvar, uten kredittver- hva StatoilHydro omsetter for hvert kvartal. forandring og en ny tid for USA. Frem- store depresjonen i mellomkrigstiden, kan dighet, utenfor sikkerhetsrådet, uten USAs Usikkerhetsprinsippet som Werner Hei- skrittspartiets og næringslivsledernes Obama lansere sin storslåtte «New Deal»- beskyttende vinger. Storbritannia bruker ter- senberg formulerte få år før krakket i 1929, frykt for at den nye demokratiske presi- plan med tiltakspakker for å redusere rorlovgivning for å få tilbake tapte penger, sier at vi ikke kan vite både posisjonen og denten vil føre en mer proteksjonistisk bilbruk og å etterspørre mer klima- og mens Russland planter fl agg på havbunnen bevegelsesmengden til en partikkel. Det politikk er også begrunnet i erfaring. miljøvennlig teknologi og levesett. og gjør krav på territorialsokler og seilings- samme kan sies om det nyslåtte islandske George Bush var en sterkere pådriver for Sannsynligheten for at det kommer leder. Veien fra Reykjavik til Brussels trygge usikkerhetsprinsippet: Vi vet omtrent hvor internasjonal frihandel enn Bill Clinton, til å skje er ikke over 50 prosent. Barack favn har blitt kortere den siste uken. Island- vi er, men har ingen anelse om hvor vi er på fordi hans ideologiske overbevisning i en Obama har i sin valgkamp tilbudt for- ske svømmetak mot EU vil skape bølger som vei, eller hvor raskt. Unntaket er konstanten viss grad fi kk ham til å stå imot de mange andring, men det vil nok komme som raskt slår inn over Norge. Jonas Gahr Støre: Han er nok snart på vei næringslivsforkjemperne som lobbet for en overraskelseelse for Ikke mange prater om det, men en av til Island igjen. Rimelig kjapt. beskyttelse av akkurat sin næring. velgerne om forand-forand- mange konsekvenser av fi nanskrisen kan På ett politikkområde er det likevel ringen innebærerbærer bli at Norges forhold til EU forandres radi- AV MATHIAS RONGVED grunn til ekstra spenning. I arbeidet for at han også kreverkrever kalt på grunn av problemene i et land som [email protected] å redusere klimautslippene er omgivel- blod, svette ogog tårer sene blitt radikalt endret i løpet av de fra dem. Medd mindremindre siste årene. Samtidig er betydningen han klarer å kommuni- av lederskap trolig ekstra stor på dette sere at det somom kankan politikkfeltet. virke ubehageliggelig FOTO: SCANPIX For å ta omgivelsene først: Det er en på kort sikt, helt annen forståelse i USA nå enn bare er det enestee for noen år siden om at klimaendringene riktige og utgjør en trussel mot oss alle. Selv om behagelige det fortsatt går mange diskusjoner om i et lengre årsakene til klimaendringene, begynner tidsperspek- det nå å komme så mange meldinger om tiv. issmelting og ekstra ustabilt og farlig vær Det kan hanhan at det er mulig å få amerikanere fl est til å gjøre ikke bareare godta tiltak som kan redusere klimautslip- med talegaver,er, pene. men med et Spørsmålet er hvilke tiltak. Samspillet imponerendee mellom velgere, næringsliv og politikere nettverk av støt-tøt- er i prinsippet ikke veldig forskjellig fra tespillere landetndet Norge til USA, og vi ser også her i landet rundt. Det varar hvor vanskelig det er for politikerne å fatte de som klartete å vedtak som er upopulære hos velgerne få titalls milli-li- Scene fra fi lmen Rødt Hav. og hos de store næringslivsaktørene. Det oner amerika-a- å sette opp strømprisen med noen tiører nere til å gå tiltil Gene Hackman. Washington spiller den er akkurat vanskelig her som det er å øke stemmeurnenen En sang sier mer Harvard-utdannede og veltalende elitisten drivstoffprisene i USA. Å redusere olje- og for første gangng som mangler krigserfaring, mens Hackman gassutvinning, eller å si nei til Statoils – da kan de kakan-n-n enn tusen ord er den gamle og litt enkle kapteinen, som ønske om gasskraftverk er umulig for skje få amerika-ika- X Umiddelbart etter at John McCain etter fl ere tiår i militæret er mest opptatt av fl ertallet av norske politikere, slik det er nerne til å tenkeenke hadde innsett valgnederlaget og avsluttet å få avfyrt atomubåtens missiler. På overfl a- umulig for amerikanske politikere å fatte annerledes oomm sin tale i Arizona, ble tittelmelodien fra ten har det brutt ut krig i Kaukasus, terroris- vedtak som truer med å ta knekken på klimaet også.å. den 13 år gamle fi lmen Rødt Hav spilt over ter er i ferd med å skaffe seg atomvåpen, og de store bilfabrikkene – bare for å ta et lydanlegget. Dette kan ikke tolkes som Hackman stiller spørsmål ved Washingtons eksempel. annet enn et subtilt vink til Barack Obama: evne til å forsvare USA mot landets fi ender. Hovedrollene i Rødt Hav, som handler Maktkampen og fi lmen ender med at om maktkampen ombord på en amerikansk Denzel Washington vinner og overtar kon- atomubåt, fylles av den unge og fargede trollen over ubåten, mens Gene Hackman Aslakk BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Denzel Washington og den gamle og hvite går av med pensjon. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 12 SISTE UKE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Angriper skatteparadisene

FOTO: MATHIAS RONGVED En britisk ekspert at ekstrem sult skal utryddes og at alle barn skal få en utdannelse. oppfordrer den påtroppende – Informasjon og åpenhet – Vi har det utrolig bra, og utvi- amerikanske klingslandene trenger mer penger. Men bistand er ikke måten å gjøre presidenten – og det på, fordi det skaper avhengig- Norge – til å jobbe het, sa Murphy på et foredrag for det offentlige utvalget mot kapi- for å få slutt på talfl ukt i Oslo denne uken. Han skatteparadisene. oppfordret også Norge, som stor utenlandsinvestor og bistandsyter, AV MATHIAS RONGVED til å jobbe mot skatteparadisene, [email protected] slik at penger blir skattlagt i lan- dene hvor de har blitt opptjent. Den britiske regnskapsføreren Ric- – Vi trenger informasjon og hard Murphy, som er kjent som en åpenhet. Norge har mye penger, av verdens fremste aktivister mot og penger har tyngde, sa han, skatteparadisene, hevder at fattige og ba Norge stille krav om øko- og rike land fra Angola til USA nomisk åpenhet og redelighet til taper potensielle skatteinntekter både nasjoner og selskaper. når selskaper og privatpersoner – Vi må ha større offentlighet oppretter konti og underselskaper om dette. Jeg vil trykke navnene i skatteparadiser. på selskapene som gjemmer pen- – Vi trenger informasjon og åpenhet, sier Richard Murphy. Murphy gene sine i skatte- og andre har paradisene på for- – Jeg tror det vil ha en voldsom må gjøre er å fi nne ut hvem som å gjøre det er et annet spørsmål, anslått at de «Jeg tror det vil siden av Financial effekt på organisert kriminalitet eier selskapene som er registrert i sier han til Ukeavisen Ledelse, og fattigste lan- ha en voldsom Times, sier han. om vi blir kvitt skatteparadisene, skatteparadis. Delstaten Delaware fremhever at USAs påtroppende dene i verden Aller helst vil sier han. er et stort problem; vi vet ikke visepresident, Joe Biden, har går glipp av effekt på organi- han ha nasjonal hvem som eier fi re millioner sel- representert nettopp Delaware i opptil 400 mil- sert kriminalitet og internasjonal Obama må ta grep skaper i Delaware, derfor kan de senatet siden 1973. Og selv om liarder dollar lovgivning som Etter at Barack Obama har blitt heller ikke skattlegges. Gjør de to USA skulle skjerpe sin lovgivning, årlig som følge om vi blir kvitt fjerner mulighe- innsverget som amerikansk pre- tingene, og mye er gjort. USA har vil det være mye igjen å gjøre. av tapte skat- skatteparadi- ten for å gjemme sident 20. januar neste år, både et enormt budsjettunderskudd, og – Vi vet ikke hva skatteparadi- teinntekter, unna penger på kan og må han ta nasjonale og de må hente milliarder av dollar sene kommer til å gjøre når Barack når selskaper sene.» konto i Jersey, internasjonale grep for å stenge fra selskaper som er registrert i Obama tar over, men de kommer salter pengene Caymanøyene og skatteparadisene, sier Murphy. skatteparadisene, sier Murphy. ikke til å kalve over og dø. sine ned i land andre land som Han mener Obama har sendt de USA alene går glipp av hundre som Caymanøyene i stedet for å har skreddersydd skattesyste- riktige signalene i valgkampen. milliarder dollar i året som følge Les også: la dem skattlegges i landene hvor mene for dette. To av tre kroner – Det er to ting den påtrop- av privatpersoners og selskapers de gjør forretninger, som Angola. som gjemmes i skatteparadisene pende presidenten må gjøre. Det bruk av skatteparadiser, hevder Krisen kan knekke Han påpeker at denne summen er skjules der av skatteårsaker, mens første er å få på plass lovgivning Murphy. mange ganger større enn hva som resten stammer fra korrupsjon og som stopper selskapers bruk av – USA har et gigantisk bud- skatteparadisene kreves for å oppnå FNs tusenårs- organisert kriminalitet, hevder skatteparadis. Det kan ta et år, sjettunderskudd. De trenger mål, som blant annet går inn for Murphy. men det må gjøres. Det andre han disse pengene. Om de kommer til Side 39

Trondheim 27. November 2008

Key Note:Simon Mingay - Analytiker i Gartner og internasjonal guru innen Grønn IT

Morten Torkildsen, IBM, initiativtager til IKT-Norges Grønn IT presenterer “Bransjens ansvar og muligheter”

VINNER AV ÅRETS ROSINGPRIS “GRØNN IT” KOMMER

Arrangør: www.dataforeningen.no/green Sponsorer: S 14 SISTE UKE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Hvis vi ikke endrer arbeidsmetodene i helse- og sosialtjenesten, vil tjenesten trenge 44 prosent av alle nye arbeidstakere frem mot 2025 for å dekke behovene, viser tall fra SSB. Hvordan kan vi møte det økende behovet for kompetanse i helse- og omsorgssektoren spør Lars Haukaas. Lars Haukaas er administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter. E-post: [email protected] Økende behovet for kompetanse pekter har tatt initiativ til å se tanse i helse- og omsorgssek- på hvordan vi kan tenke nytt toren. Det vil i årene fremover Sfor å utvikle og anvende til- være behov for friske ressurser gjengelig kompetanse på en bedre inn i helsesektoren, men sam- måte. tidig er det nødvendig å tenke Fokuset på arbeidsprosesser nytt for å anerkjenne, utvikle og og prosessforbedringer blir sta- anvende tilgjengelig kompetanse dig sterkere. Professor ved Har- på en bedre måte. Derfor jobber vard Business School, Michael Spekter med å se på hvordan Porter, kom med verdikjeden man kan få til økt samhandling på midten av 1980-tallet, og i de og «oppgaveglidning» mellom påfølgende tiårene har konsu- ulike profesjoner i helsesektoren. lentord som prosessdesign, reen- gineering og lean management Hvordan tenke nytt blitt en del av det daglige språket rundt kompetanse? i virksomhetene. Det er lange tradisjoner knyttet Innenfor helsesektoren har til å kartlegge kompetansebehov det i de siste årene vært rettet innenfor fagfunksjoner slik vi stor innsats mot dokumentasjon kjenner dem fra den tradisjo- og standardisering av pasientfor- nelle hierarkiske organisasjons- Innenfor helsesektoren har det i de siste årene vært rettet stor innsats mot dokumentasjon og standardisering av løp. Helseministerens Sam- modellen. De sentrale spørsmå- pasientforløp. handlingsreform er et ytterligere lene er da: skritt i retning av analyse og vur- ■ Hva trenger vi av kompe- samspill med kunder, leverandø- måter fokusert på slike kompe- lingen ikke i tilstrekkelig grad dering av pasientprosesser også tanse? rer eller pasienter. Kompetanse tanseutfordringer. Vi iverksetter klarer å gjenspeile de praktiske på tvers av forvaltningsnivåer. ■ Hva har vi av kompetanse? handler derfor ikke bare om nå et pilotprosjekt for å utvikle utfordringene man møter når Her ønsker man blant annet å ■ Hvordan ser kompetansega- mobilisering og utvikling av enkel kartleggingsmetodikk for man skal samarbeide med andre se på hva som fi nnes av økono- pet ut? tilgjengelige kunnskapsressur- nettopp å fange de kompetanse- profesjoner i nettverk og langs miske og juridiske hindre for ■ Hvordan kan vi fylle gapet? ser på et fagfelt, men i økende utfordringene som arbeidspro- arbeidsprosesser, slik arbeids- god samhandling. Men i tillegg grad om utvikling av arbeidsfor- sesser og pasientforløp represen- livet i dag krever. Sykepleiere vi til slike formelle barrierer er det De fl este verktøy for å kart- mer for å kunne utløse, bruke terer. har intervjuet i den siste utgaven nødvendig å stille spørsmål om legge kompetanse bygger på og stadig utvikle kompetanse i av fagbladet Spekter Orienterer hvilke kompetanseutfordringer denne tradisjonen. De fungerer fellesskap. Samhandling inn sier at utdanningen ikke forbe- vi møter når arbeidsoppgavene godt når kompetanseutfordrin- Når blikket rettes langs i utdanningen reder dem godt nok på oppga- går «på tvers» mellom ulike gene er lette å sortere, avgrense arbeidsprosessene på tvers av Vi ser det som viktig at fremti- vene som møter dem i helse- og funksjoner og hvordan slike og beskrive som faglig kunn- organisasjons- dige arbeidsta- omsorgstjenesten. kompetanseutfordringer kan skapsinnhold. ledd og funk- kere gjennom Det er derfor viktig at det dokumenteres. Ved å besvare Bruker vi den tradisjonelle sjoner, blir «Innenfor stadig universitets- og satses sterkere på utvikling av disse spørsmålene kan man metodikken for å kartlegge kompetanse- fl ere sektorer er høyskolestu- praksisbaserte studiemodeller fi nne frem til nye måter å sam- kompetansebehov, blir svaret på utfordringene dier også lærer og at disse også tar høyde for handle mellom ulike fagprofesjo- kompetanseutfordringene ofte mer sammen- det mer hensikts- den prosess- praksis i samspill langs arbeids- ner på, slik at man kan få mer ut kunnskapspåfylling i form av satte og ikke messig å se på praksisen som prosesser. Innenfor helsesekto- av ressursene. kurs eller opplæring. alltid så lette nå gjelder i ren, hvor det er etablert en rekke Vi i Spekter er opptatt av å Men innenfor stadig fl ere å sortere i fag- virksomhetene arbeidslivet. praksisbaserte utdanningsord- sikre en fremtidsrobust helse- sektorer er det mer hensiktsmes- lige biter eller som ‘kompetanse- I Spekters ninger, er det viktig å kunne tjeneste av god kvalitet for både sig å se på virksomhetene som beholdninger. Arbeidsgi- tilrettelegge for læring gjennom pasienter og ansatte. Et viktig «kompetanseverksteder», hvor Da kan det verksteder’.» verbarome- samspill mellom ulike fagprofe- spørsmål i denne sammenhen- integrering av mange kompe- som skjer i ter, som ble sjoner rundt oppgaveløsningen gen er hvordan Norge kan møte tanseformer skjer i høyt tempo overgangen gjennomført i pasientforløpet. I motsatt fall det økende behovet for kompe- gjennom oppgaveløsning, i mellom to ledd representere den tidligere i år, stilte vi følgende vil den praksisbaserte læringen mest kritiske kompetanseutfor- spørsmål til et representativt i for stor grad preges av isolerte dringen. Utvidet kjennskap til utvalg på 1553 toppledere og dag- fagblokker i det som i dag utgjør andre ledd i arbeidsprosessen lig ledere i norsk arbeidsliv: helhetlige og sammenhengende blir ofte en viktig forutsetning Hvor enig eller uenig er du i arbeidsprosesser og pasientfor- Coach- for at samspillet skal fungere. følgende utsagn: Nyutdannede løp. Spørsmålet er hvordan man arbeidssøkere er godt forberedt Betrakter vi de spørsmålene utdanning kan fi nne frem til hensiktsmes- på de krav som stilles i arbeidsli- som er presentert i et større sige kartleggingsverktøy og vet. Over halvparten (56 prosent) perspektiv, kan vi også rette The Coaches Training Institute (CTI) tilbyr en unik coaching utdannelse av læringsmåter for å kunne møte er helt eller delvis uenig i at oppmerksomheten mot hvor- meget høy kvalitet. Utdannelsen fører kompetanseutfordringer langs nyutdannende arbeidssøkere er dan vi belønner kompetanse. frem til sertifisering, og er godkjent av arbeidsprosesser og pasientfor- godt forberedt på arbeidslivet, Mange belønningssystemer er i International Coach Federation (ICF). løp på en hensiktsmessig måte. mens kun én av fem er helt eller hovedsak knyttet til det å øke sin Utvikling av relasjonskompe- delvis enig. Årsakene til denne beholdning av kompetanse f. eks Vår praktiske modell for Co-Active Coaching brukes meget effektivt i tanse og tilrettelegging av gode svarfordelingen kan være fl ere, i form av utdanning. Med et ster- næringslivet og ellers. treningssituasjoner eller simu- men det er god grunn til å tro kere fokus på samhandling vil leringer kan i denne forbindelse at dette både skyldes for liten en større vektlegging av anvendt Nye kurs starter 5. des. og 16. jan. Frigjør kraften i være vel så egnet som faglig praksisorientering innenfor kompetanse være naturlig og Tlf. 22 22 46 15 – www.ctinorway.no deg selv og andre! rettet opplæring. høyere utdanning, men også hensiktsmessig for å stimulere I Spekter har vi på forskjellige at den akademiske fagoppde- til samspill. NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 15

LIVET ETTERPÅ: LIV & Det kompliserte LEDELSE livet Side 34 FOTO: ØYVIND RISVIK Ekte vare? Er du ekte i det du sier og gjør som leder? Er det integritet i det budskapet bedriftens merkevarer pakkes inn i? Bla om! 16 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Etterlyser ekte ledere Manglende nærvær. Tomme ord. Bortforklaringer. Snillisme

■ Et mye brukt begrep i samfunnsdebatten, introdusert av bedrifts- – Hvor er de ekte, autentiske lederne? spør rådgiver Gisle Espolin-Johnson på lederkonferanser på slutten av 70-tallet. Snillisme er en misforstått snillhet som bedrives blant Gisle Espolin-Johnson, bedriftsrådgiveren som annet ut fra feighet og bekvemmelighet. Snillisme har sitt utspring i frykten for å stille krav, i frykten for å være tydelig og i frykten for å introduserte begrepet «snillisme» på 70-tallet. forplikte seg. Snillisten godtar det omtrentlige, det middelmådige. Han er upresis i egen gjerning og i sine krav til andre. Forpliktelse og AV ANITA MYKLEMYR Hykleri rett. Beklager at jeg disiplin er ord han unngår. Han snakker om gruppen, samarbeid og [email protected] Han møter dem som bedriftsråd- har krenket Dem.» dialog i situasjoner hvor han heller burde ta et personlig standpunkt, giver. Han ser dem i medieopp- Mennene setter være tydelig om egne tanker og ta ansvar. Ga du et ekte, ærlig svar? Eller var slagene: Lederne som velger bort seg så i salongen. Wikipedia det spill for galleriet? det ekte og autentiske til fordel for Resten av samtalen Å ikke leve ut sitt ekte, auten- tomme ord. er preget av 110 pro- tiske jeg, kan være et resultat av en – Når lederen for et stort idretts- sents nærvær. – Nei, men man må være seg bevisst handling, men det er også mesterskap sier at de har som visjon – Det handler om å være seg bevisst hvordan man handler. Jeg noe som skjer ubevisst. å begeistre, er det keiserens nye bevisst om man er fullt og helt kan velge om jeg vil være autentisk – Det gjelder å bli seg bevisst klær. Det blir en form for manipu- til stede i en situasjon, sier Gisle eller ikke. Jeg kan velge å si at dette sin manglende bevissthet og sin lasjon, et forsøk på å forføre eller Espolin-Johnson, og drar paral- er ikke så viktig for meg, så her til- manglende autentisitet, sier Gisle imponere ved å bruke fi ne ord. At lellen til en historie fra boken sin later jeg meg å dilte etter de andre. Espolin-Johnson, tidligere leder et skirenn skal begeistre er i beste hvor en far er tilskuer på sønnens Andre ganger velger jeg å ta den ved Tibetanerskolen på Gjøvik og fall en målsetting, med det er ingen basketballkamp. Faren ser delvis på risikoen som følger med det å være bedriftsrådgiver med 25 års erfa- visjon, sier Espolin-Johnson. Han kampen, men leser samtidig jobb- autentisk. ring fra inn- og utland. mener en visjon er noe mye større dokumenter. Og sønnen glemmer – Hvilke konsekvenser har det når Først når man blir seg bevisst – en åpenbaring. aldri den kampen: Faren som var vi velger det uautentiske? muligheten til å – Å omgi seg der, men som ikke var der likevel. – Det kan bety at våre holdnin- opptre ekte, eller med honnørord og Sønnen forteller faren hvor sårende ger og vår atferd blir mer utydelig. til å velge å ikke «På kort sikt moteord på en uau- det var, men det skjer først mange Vi blir konturløse etterdiltere, sier gjøre det, blir tentisk måte er nes- år senere. Espolin-Johnson, og tegner et bilde man i stand til å lurer lederen ten bevisst hykleri. fra en operaforestilling: gjøre gode valg i kanskje noen Men du skal ikke Uekte entusiasme Tenk deg at du syntes forestil- hverdagen, skal se bort fra at en del I boken sin forteller Espolin-John- lingen var direkte dårlig. Men så man følge Espo- med halleluja- ledere gjør dette son mange små historier om ekt- reiser en person på tredje rad seg, lin-Johnsons tan- taler og peptalk ubevisst. At de ikke het, eller autentisitet. Det er scener klapper og roper bravo. En etter en kerekke. Kjenner er klar over hvilke fra familieliv, arbeidsliv og lederliv, begynner folk å reise seg for å gi man seg selv og de dypt inne i klisjépregede hon- og i historien om hva som kjenne- den ypperste formen for ros man opptrer mer seg selv egentlig nørord de strør om tegner den gode leder, skriver han gi: Stående applaus. autentisk og seg med. også om entusiasmen. Du sitter der, og tenker: Nei. bevisst, kan man ikke tror på.» Visst skal en Dette var så dårlig også bli en bedre På rektors god leder være at jeg reiser meg leder. kontor entusiastisk, men ikke. Jeg gjør det Espolin-Johnson forteller om en entusiasmen må «Vi blir bare ikke. Men så Snillisme og ekthet norsk gjesteprofessor som sto over- være autentisk, konturløse reiser de rundt deg Gisle Espolin-Johnson er bedrifts- for et valg da han, etter å ha forelest påpeker han. På seg opp. En etter rådgiveren som på slutten av på en prestisjetung handelshøyskole kort sikt lurer lede- etterdiltere.» en. Og til slutt står 70-tallet introduserte begrepet i Europa, fi kk «audiens» hos den ren kanskje noen hele salen. Hva «snillisme» på sine lederkonfe- kjente, superintelligente rektoren. med hallelujataler skjer? Sannsyn- ranser. Denne misforståtte snill- Rektoren stiller gode spørsmål, og og peptalk de dypt inne i seg selv ligvis reiser du deg du også … heten, som har sitt utspring i får gjesten sin til å snakke engasjert. egentlig ikke tror på, men som regel – Tenk deg møtene i ledergrup- feighet og bekvemmelighet, ble Underveis i samtalen blir imidlertid blir entusiasmen til uautentiske pene rundt omkring, utfordrer – Klarer du å bli deg bevisst at du kan velg hyppig omtalt i den nasjonale papirbunken på rektorens venstre ledere raskt gjennomskuet. Espolin-Johnson. bedriftsrådgiver Gisle Espolin-Johnson. samfunnsdebatten, og i 1987 ga side langsomt lavere, men bunken – Ta disse «kickoff-ene». De er – Bedrives det ikke ofte mye av Espolin-Johnson ut boka «Anti- med gjennomarbeidede dokumen- jo per defi nisjon uautentiske. Her det samme der? Sjefen går foran. for å tråkke noen på tærne, og kan snillisme, praktiske råd om for- ter til høyre for ham vokser. er det om å gjøre å skape en stem- De andre dilter etter. Uten å erklære lett bli mer opptatt av å behage pliktende lederskap». Professoren blir seg med ett ning der alle skal elske produktet, sin uenighet. Uten å stille kritiske andre enn av å være ærlig. I sin nyeste bok, «Au-da, nå er bevisst at rektoren egentlig ikke er uansett hvor dårlig det måtte være. spørsmål. Og hva med de mange lederutvi- jeg der igjen» inviterer Espolin- til stede i samtalen. Han bestem- Effekten av den typen aktiviteter er klingsprogrammene? Når en leder Johnson til refl eksjon omkring et mer seg for at nok får være nok, og sannsynligvis null, eller i verste fall Ekte lederutvikling er sliten etter å ha jobbet hardt i annet nærgående tema: mangelen gir beskjed om at det ikke er noen negativ. Har man tette nettverk, for eksem- mange år, trenger han eller hun på autentisitet. vits å fortsette samtalen hvis rek- pel opp mot kunder eller andre kanskje påfyll – men er lange, bein- Historiene i boken utspiller seg toren ikke har tenkt å gi samtalen Etterdiltere på ledermøte ledere, kan det oppstå situasjoner harde kurs ved Harvard nødvendig- i hjemmelivet, men også i arbeids- full oppmerksomhet. Det blir død- – Er det noen som kan klare å være hvor det blir vanskelig å være ekte vis den beste løsningen? Selv om livet. sens stille. Så sier rektoren: «De har «ekte» gjennom et helt liv? i det man gjør. Man er gjerne redd dét er det mest anerkjente å gjøre? NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPI

– Det er lettvint, da, å mene det samme som alle andre, konstaterer Elizabeth Hartmann. – Forutsetning for å lykkes likere og likere, lever reklameby- – Står du ikke for noe, råene av å sørge for at kundene blir du ikke viktig. Det ikke er som alle andre. gjelder både mennesker – Skal merkevaren få en posi- sjon, må den stå for noe. Ha og merkevarer, sier egenart. Det er en forutsetning kommunikasjonsrådgiver for å lykkes, sier Hartmann, som Elizabeth Hartmann. understreker at topplederen her har en viktig rolle som frontfi gur – Jeg synes stadig færre frem- og kommunikasjonsbærer. står med integritet i sin fulle Omverdenen vil hele veien tyngde. Alt for mange er opptatt stille spørsmål ved topplederens av hva andre ønsker de skal si integritet. Da Al Gore kom til enn å stå for noe selv, sier dag- Oslo for å ta imot fredsprisen for lig leder og kommunikasjons- sin innsats for miljøet, tok han rådgiver i reklamebyrået Siste Flytoget. Og fi kk full pressedek- Skrik, Elizabeth Hartmann. ning. Folk merket seg imidlertid Hun ser det i politikken, og i at bagasjen ble kjørt med bil, så Gutteglubben Grei går de i takt for miljøets skyld kunne Gore så til de grader. Men hun regis- like gjerne ha sittet i bilen… trerer det overalt i samfunnet: – Mediene har fortalt hva det – En grad av alt er riktig å mene og gjøre, og da Å være ekte i absolutt alt man er det lettvint, da, å mene det gjør, kan imidlertid også bære

FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: samme som alle andre. Skal galt av sted. ge å være autentisk eller ikke, vil det påvirke din måte å tenke på og din relasjon til mennesker rundt deg, sier forfatter og du med integritet mene noe og – Det er grader av alt. Går du stå for noe, må du orke å sette på tvers av alt og alle, og blir en deg inn i det du snakker om, og original eller nerd, er ikke dét – En leder som er sterk nok til å melde inn behovet, og toppledelsen du kan velge å være autentisk eller kunne forsvare det om nødven- noen lykke heller. Du må fi nne være autentisk, vil kanskje si at det er autentisk nok til å ta innover seg ikke, vil det påvirke din måte å tenke dig. din plass, uten at du trenger å han aller minst trenger nå er enda at mennesker kan på og din relasjon til Gevinsten er ifølge Hartmann være nummer 48 i samme kø. en stressende oppgave han «må» trenge noe annet Autentisitet mennesker rundt at du blir respektert og forstått Jeg mener dette handler om å løse. Det han trenger er kanskje et enn det vanlige, så deg. Skal man leve på en annen måte. være refl ektert, og å ta stilling til tre måneders språkkurs i Frank- nærmer vi oss kjer- ■ Det å være auten- et mer autentisk pri- ting. Hvis du oppdager at du er rike. Et sted hvor han en stund får nen i begrepet leder- tisk, ekte. vatliv og lederliv, må Forutsetning for å lykkes enig med 80 prosent av det den lov til å trekke pusten. Et sted hvor utvikling. Det vil si man imidlertid ha tid Integritet er avgjørende ved ved siden av deg sier, bør tenke Bokmålsordboka han en stund får lov til å være den utvikling av lederen, til å tenke, refl ektere oppbygging av merkevarer. I over om du bør bruke hodet mer «dummeste eleven i klassen». Hvis sier forfatteren. og meditere – i alene- en verden hvor produktene blir selv. denne lederen er autentisk nok til å – Klarer du å bli deg bevisst at het og stillhet. 18 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE – Valgte feil

omstillingsmetodeFOTO: ARASH A. NEJAD/SCANPIX Først var fl ygelederne positive til omstillingene, men Avinor-ledelsens holdninger og handlinger underveis endret fl ygeledernes innstilling. – Omstillingsmetoden kolliderte med kulturen, fastslår Eric Lofquist i sin doktorgradsavhandling. AV ANITA MYKLEMYR Byttet metode tidsperspektivet. Det var også stor [email protected] En av årsakene til at Avinors uenighet om hvor mange fl ygele- omstillingsprosjekt «Takeoff 05» derne man trengte. Konfl iktene i havarerte var at ledelsen endret Avinor førte til at omstillingsmetode underveis, Ny modell sikkerhetsmargi- mener Lofquist. For i starten så Eric Lofquist har vært jagerfl y- nene i norsk luft- det hele bra ut: Flygelederne med- ger, og spesialiserte seg på luft- fart ble redusert. virket, og de var positivt innstilt til fartssikkerhet ved US-Naval Post Det konkluderer endringsprosessen. Graduate School. Han har også tidligere jagerfl y- Eric – Partene var enige om å endre, ledererfaring fra selskapene ger Eric Lofquist Lofquist og i prinsippet var de også enige Powersim og Nutec Crisis Mana- med i doktorgra- om hvordan dette skulle gjøres. gement. Med basis både i egen og den han nylig avla ved Norges Det skulle effektiviseres og nedbe- andres forskning presenterer han Handelshøyskole. mannes, og antallet kontrollsentre i doktorgradsavhandlingen en helt Sivil luftfart opererer med store for fl ytrafi kken skulle reduseres. ny modell for måling av sikkerhet sikkerhetsmarginer, og det var Underveis endret imidlertid fl y- i endringsprosesser i høyrisikoor- verken fl ere ulykker eller såkalte gelederne innstilling, og novem- ganisasjoner. «hendelser» i luftfarten da kon- ber 2003 ble et vendepunkt: Tradisjonelt er sikkerhet blitt fl iktene i Avinor raste som verst. – Da offentliggjorde Avinor en målt ved å summere historiske Når sikkerheten likevel skal ha omfattende plan, hvor det blant data for oppståtte hendelser og blitt redusert, skjedde det ifølge annet sto hvor mange stillinger ulykker. I Lofquists modell er Lofquist fordi som skulle bort. ledelse et viktig parameter, og han fl ygelederne Medarbeidernes måler i hvilken grad oppfattelse satt igjen med «Konfl iktene representanter, av lederskap og sikkerhetsklima en opplevelse som hadde trodd påvirker medarbeideres holdning av at sikker- førte til at sik- dette var en del- til endringer og opplevelse av sik- hetskulturen kerhetsmargi- takelsesprosess, kerhet. og ledelsens kjente ikke pla- I Avinor-analysen fi nner han forpliktelser nene i luftfarten nen. Tallene som at eksisterende sikkerhetskultur de var opptatt av sikkerhet, men I en del av organisasjonen hvor i forhold til ble redusert.» ble lagt på bordet samt oppfattelsen av ledelsens slik ble det ikke oppfattet av de det lå så mye kompetanse og så sikkerhet var var nye, og de var fokus på sikkerhet hadde sterk ansatte. sterk makt i én gruppe, skulle de svekket. Dette sjokkerende: Nes- direkte effekt både på de ansattes i større utstrekning ha brukt en påvirket igjen ten 30 prosent av holdning til endring og på deres Må matche kulturen deltakelsesprosess. Jeg vet ikke tanker og atferd. selskapet skulle bort. Herfra og opplevelse av sikkerhet. I så komplekse hvorfor det ble – Når sikkerhetsmarginene ut kjørte ledelsen en ren toppstyrt – Flygelederne følte seg min- organisasjoner som det ble, men reduseres, øker sannsynligheten prosess. dre trygge i jobben, og de kollek- som Avinor, «Ledelsen har det kan se ut som for at du kan få en ulykke, sier Eric Flygelederne, som hadde vært tive prosessene for hvordan man med mange om ledelsen star- Lofquist, og viser til at store ulyk- enige i at man skulle redusere tenker på ting, herunder hvor ulike funksjoner stor mulighet til tet med en delta- ker som regel oppstår etter at det antallet kontrollenheter, reagerte stor risiko man tar, ble endret. og kulturer, bør å påvirke måten kende prosess, har vært reduksjoner i sikkerhets- sterkt både på måten det skulle Modellen viser at ledelsen har stor man ifølge Lof- men mistet troen marginer over lang tid. gjøres på – herunder hvilke enhe- mulighet til å påvirke måten folk quist bruke fl ere folk tenker på på den fordi de ter som skulle legges ned – og på tenker på jobben sin på. Og i neste enn én omstil- jobben sin på.» møtte motstand. omgang måten de gjør ting på. lingsmetode. Mangel på tid Avinor-omstillingen Lofquist har ikke studert hvorfor I «Takeoff 05» kan også ha vært prosessen ble som den ble, men ble det brukt ulike metoder, men en medvirkende årsak. ■ Avinors omstillings- og effektiviseringsprogram «Takeoff 05» at en mulig forklaring på at opple- ifølge Lofquist ble den toppstyrte Det er vanskelig å dytte igjen- havarerte i 2005, etter en lang periode med interne og eksterne velsen av sikkerhet endret seg kan prosessen kjørt på en slik måte at nom en prosess i sterke, høykom- konfl ikter. Programmet ble vedtatt av Avinor-styret i 2003 etter at være at kostnadsfokuset tok opp- den skapte konfl ikt og forhindret petente enheter uten å ta medar- lønnsomheten i selskapet var redusert med bortimot 50 prosent merksomhet bort fra sikkerheten. at mål ble nådd. beiderne med i hele prosessen. de tre foregående årene. Målet var å forbedre resultatet med 400 Ledelsen og de ansatte var også – Ledelsen kunne kjørt en Med det betyr ofte at du må bruke millioner kroner årlig og at programmet skulle begynne å virke uenige om faglige vurderinger. toppstyrt prosess på noen områ- tid. Endringsmetoden bør matche allerede fra år 2006. – Ledelsen kommuniserte at der, men ikke hos fl ygelederne. kulturen. ■ Flere hundre ansatte ble overtallige i prosessen. Kontrollsentra- len i Trondheim ble lagt ned og fl yttet til Bodø. Det ble også gjort vedtak om å fl ytte kontrollsentralen i Røyken til Stavanger. Flygele- derne var imot planene, og nektet en periode ekstra overtid fordi Ny form for «temperaturmåling» de ikke følte seg i stand til å jobbe. Mangel på fl ygeledere førte Nåværende toppsjef i og avansert form for «tempe- av de ansatte og berørte i plan- tidvis til store forsinkelser i fl ytrafi kken. Da Avinor fi kk ny topple- Avinor, Sverre Quale, sier raturmåling» i organisasjonen, legging og gjennomføring. delse våren 2006 ble deler av omstillingsprogrammet reversert. til nettstedet forskning.no at at sikkerheten faktisk ble Rolf Skrede, formann i ■ I doktoravhandlingen «Measuring the Effects of Strategic det ikke er noe nytt at mange svekket under omstillingspro- Norsk fl ygelederforening, sier Change on Safety in a High Reliability Organization» analyserer ansatte mente at sikkerhe- sessen. til nettstedet at doktorgrads- Eric Lofquist Avinor-omstillingen. Han har intervjuet 60 fl ygele- ten ble svekket som følge av Quale konkluderer med at avhandlingen bekrefter det fl y- dere og assistenter og har hatt samtaler med toppledere i Avinor, omstilling og nedbemanning. man for å unngå svekket sik- gelederne har ment hele veien: samt nøkkelpersoner i Luftfartstilsynet, Havarikommisjonen og Det nye er ifølge Quale at kerhet ved større omstillinger i At sikkerheten ble svekket og Samferdselsdepartementet. I tillegg er fl ere interne og eksterne Lofquist mener å kunne doku- høypålitelighetsorganisasjoner at prosessen var uforsvarlig undersøkelser med i datagrunnlaget. mentere, gjennom en grundig bør sørge for solid involvering gjennomført. kommer i desember

kr. 69 mmm$ VERDEN I 2009

«VERDEN I 2009» Neste utgave av The Economists berømte årsmagasin, vil gi en unik bakgrunn, oversikt og fremtidsperspektiv på sakene som vil prege nyhetsbildet i 2009. Verden i 2009 sendes alle Ukeavisen Ledelses abonnenter første uken i desember. 20 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UTVALGTE KURS, KONFERANSER, HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS FOTO: BJØRN R. JENSEN

Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: www.kskonsulent.no- konferanser

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

1 Kveldsmøte NOVEMBER Internationalt Forum – møte mellom 8–9 næringsliv og handelsattacheer Magnetisk selvhypnose www.chamber.no To behagelige og avslappende dager med ro og glede, hvor du lærer å 1 «Glede» – med sesongavslutning. skape ressurssterke indre tilstander Gratis introduksjons- og temakveld bl.a. gjennom elementer fra NLP og med felles gruppecoaching. Opplev teknikker for selvhypnose. den høyeste standard innen NLP, coac- www.metaresource.net hing og hypnose i praksis. www.metaresource.net 11 1/2 dagskurs «Tips og råd om kulturforskjeller i Nor- 2 Heldagskurs den og mellom Asia og Europa» Key Account management – nøkkel- www.chamber.no kunde-bearbeidelse www.chamber.no 12–14 NLP Master Practitioner – modul 4 av 5 Utdanning som skiller seg ut gjen- 4 Lovpålagt HMS-kurs nom meget høy faglig standard og Oslo, Radisson SAS Scandinavia Hotel utpregede lærekrefter. Sertifi sering av www.infotjenester.no Først var det telefon-coaching. Nå er det også coaching på cd for Lian Elisa- Dr. Richard Bandler og The Society of 3–5 beth Kirksæther på Nesøya. NLP. NLP Master Practitioner – modul 5 av 5 www.metaresource.net Utdanning som skiller seg ut gjen- nom meget høy faglig standard og 14 Nedbemanning utpregede lærekrefter. Sertifi sering av Gratis seminar Kl. 08:30 - 10:30 Dr. Richard Bandler og The Society of Brækhus Dege NLP. www.bd.no www.metaresource.net 17–19 CERTIFIED COACH – modul 3 av 4 8–9 CERTIFIED COACH – modul 4 av 4 Utdanningen skiller seg ut gjennom Utdanningen skiller seg ut gjennom Coacher kvalitet, bredde, faglig standard og kvalitet, bredde, faglig standard og utpregede lærekrefter. Godkjent i Den utpregede lærekrefter. Godkjent i Den Norske Coach Forening. Norske Coach Forening. www.metaresource.net www.metaresource.net 18 Importseminar 8–10 Personlighets- og motivasjonstesting – Hvordan lykkes som importør – grunnleggende testbruk (3 dager). suksesskriteriene for etablering av en Modul 2 bygger direkte på modul 1, og med cd fremgangsrik importbedrift fokuserer på profi ltester. For fem år siden startet Bevisstgjør deg www.chamber.no www.cut-e.no – Hvordan har du lagt opp coac- 19 Lovpålagt HMS-kurs 9 MILJØLEDELSE 08 hun med coaching på hingen når den ikke skjer «face to Sarpsborg, Quality Hotel & Resort NHO Konferansesenter. Middelthun- telefon, som en av de face» – eller fra telefon til telefon – Sarpsborg sgt. 27, Oslo men gjennom å spille av en cd? www.infotjenester.no www.emskonsult.no første i landet. Nå er Lian – En del elementer i coaching 20 Arr: NHO, Oslo Kommune, Standard Elisabeth Kirksæther ute er felles, uansett hvem som coac- Gransking Norge, EMS Konsult AS Gratis seminar Kl. 08:30 - 10:30 med en coaching-cd. Det hes om hva, hvor og når. Som Brækhus Dege 10 Restrukturering behovet for bevisstgjøring av egne www.bd.no Gratis seminar Kl. 08:30 - 10:30 har i hvert fall ingen gjort ressurser og veiledning. Det er Brækhus Dege før. nyttig å bli minnet på de mulig- 20–22 NLP Practitioner – modul 4 av 5 www.bd.no hetene som fi nnes. De som kan Utdanning som skiller seg ut gjen- nom meget høy faglig standard og 11–13 NLP Practitioner – modul 5 av 5 AV BJØRN R. JENSEN tenke seg å benytte en coaching-cd utpregede lærekrefter. Sertifi sering av Utdanning som skiller seg ut gjennom [email protected] vil på den ene siden være de som Dr. Richard Bandler og The Society of meget høy faglig standard og utpre- nærmer seg coaching for første NLP. gede lærekrefter. Sertifi sering av Dr. gang – men som ønsker å jobbe www.metaresource.net Richard Bandler og The Society of NLP. Gjennom en blanding av ord og med karriere, samliv, helse eller www.metaresource.net musikk spenner cd-en over et vidt motivasjon, og er nysgjerrige på 24 Haugekonferansen 2008 Tjenende lederskap og etisk refl eksjon 15 «Ny dimensjon lederskap» modul 2 spekter av coaching-elementer hva dette er, fortsetter hun. – i arbeids- og næringsliv. De beste lederne i verden fl ytter gren- hun selv har erfaring med. Og Radisson SAS Scandinavia Hotell, Oslo ser for hva som er mulig. den treffer både ledere og andre Klar på sekundet N å f å r n o r s k e l e d e r e i n n s i k t i h v o r d a n . – spesielt kvinner. – Eller det er de som har benyttet www.metaresource.net – I tillegg til coaching tidli- DESEMBER 17 oppfølgingsdag at jeg selv har gere – på telefon, profi l- og evnetester i praksis (1 dag). gode erfaringer «Det er nyttig å med personlig 1 Evne- og ferdighetstester Etter modul 2 er alle deltakere velkom- med coaching i coaching eller grunnleggende testbruk med autorisa- men tilbake til oppfølgingsdag. mange år nå, har bli minnet på de i grupper – og sjon på evne- og ferdighetstester www.cut-e.no jeg også sett hvor som nå er klare www.cut-e.no positivt coaching mulighetene som til å ta tak i nye har vært for fi nnes.» oppgaver, eller mange. I ulike fortsette videre situasjoner og med oppgaver faser av deres liv, de allerede har både profesjonelt og privat, kar- blitt coachet på. Om man er friere rieremessig og samlivsmessig. til å bruke coaching som metode Din oppføring her? Mange lurte på om coaching gjen- når man kan bruke telefon, så er nom telefon kunne fungere da jeg man enda friere til å spille av en Kontakt Hilde Leitring på telefon 22 31 02 12 startet opp med det. Det er sikkert cd. Musikken er laget spesielt for mange som også lurer på om coac- denne coaching-cd-en av musiker E-post: [email protected] hing via en cd kan fungere. Men Berdon Kirksæther – som også er det er ikke mer mystisk enn at lyt- produsent – og Synne Folsland teren blir coachet i sitt eget tempo Olsen. Men ideen, manuset og for oppnå sine drømmer, ønsker stemmen er min, sier Lian Elisa- og mål, sier Kirksæther. beth Kirksæther. NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Om lag 300 designbyråer har lagt seg inn i basen den første uken, konsta- terer prosjektleder Ingjerd Straand Jevnaker og informasjonsdirektør Grete Kobro (t.h.) i Norsk Designråd. Samarbeidspartnere ved utviklingen av nettsiden har vært NID Norske Indus- tridesignere, KF Designbyråforeningen og Innovasjon Norge.

Åpner nettbasert designbase må du registrere et minste antall utenfor landets grenser. Mange – En gave til alle norske bedrifter, sprudler kunder og referanseprosjekter, og norske bedrifter kjøper jo tjenes- disse vil potensielle oppdragsgi- ter i utlandet, og dessuten fi nnes informasjonsdirektør Grete Kobro i Norsk Designråd. vere lett kunne sjekke. Dermed det norske designere som har slått Denne uken åpnet designbasen.no – en nettbasert er det ikke så vanskelig å avsløre seg ned i andre land og som betje- noen som eventuelt ønsker å seile ner norske kunder derfra. base hvor næringslivet skal kunne fi nne det de under falskt fl agg. Dessuten har vi Hvor mange designbyråer som i Norsk Designråd rett til å slette fi nnes i Norge vet ingen, heller måtte ønske av designkompetanse Norge rundt. enhver profi l som vi måtte mene ikke designrådet. Etter den første er useriøs, understreker Kobro. uken hadde om lag 300 registrert AV DAG HÅKON HELLEVIK miljøer og ulike bransjeorganisa- baserte database var i mange år en Mye av hensikten med basen seg. Norsk Designråd regner med [email protected] sjoner. Ikke alle har snakket like «hellighet» som bare rådets egne er å synliggjøre den tverrfaglig- at det fi nnes ca. 500 byråer som mye sammen gjennom årene. ansatte hadde tilgang til. Å havne heten som den samlede norske naturlig burde høre hjemme der. – Let etter hva du vil – strategisk der var et kvalitetsstempel. Nett- standen av designere besitter, – Vår base er laget for nærings- rådgivning, webdesign, produkt- Samme språk basen derimot, kan alle og enhver sier prosjektleder livet, ikke for design eller et grafi sk designbyrå. – Dessuten har det bokstavelig talt registrere seg i. Det er i utgangs- Ingjerd Straand designerne, men Her skal du kunne fi nne både de vært en jobb å få folk til å snakke punktet nok at du selv synes du er Jevnaker. «Næringslivet håpet er selvføl- brede fagmiljøene i byene og de samme språk. Skal basen kunne en designer. Også denne formen gelig at den skal små enmannsbedriftene på ditt brukes, måtte alle miljøene enes for åpenhet har vært en overgang Laget for har nok ønsket bidra til mer eget hjemsted, sier hun entusias- om søkeord og begreper som både for mange av aktørene. næringslivet seg en slik base bruk av design- tisk. de selv og de potensielle kundene – Vi snakker om tjenester. Den Basen er blitt til etter ett og et kunne kjenne seg igjen i, forklarer Hvem som helst alt fra kunstnere lenge.» skal være like halvt år med teknisk utvikling og hun. – Næringslivet har nok ønsket til dataingeniø- lett å bruke som intern sjelemassasje i de ulike – Derfor har ikke denne basen seg en slik base lenge, men folk rer og sivilinge- gule sider eller norske designmiljøene. En utfor- kunnet komme tidligere. Folk i designmiljøene har også fryktet niører. I dag er det et krav at alle fi nn.no – men den kan selvsagt dring har vært at «designer» ikke måtte venne seg til tanken på å at «hvem som helst» skulle kunne som registrerer seg her må ha en forbedres. Dette er første versjon, er hverken en beskyttet tittel eller bli presentert sammen med grup- legge seg selv inn. Det kan de jo postadresse i Norge, og dessuten og vi regner med tilbakemeldin- et entydig begrep. Webdesignere, per som de ikke er vant til å ha så for så vidt også, men i praksis er språket i basen norsk. Men det ger som vil føre til forbedringer grafi sk designere, klesdesignere mye til felles med. holder det ikke bare å kalle seg er ikke umulig at basen senere vil etter hvert, sier Ingjerd Straand og industridesignere tilhører ulike Norsk Designråds gamle papir- designer for å få oppdrag. I basen kunne inneholde tilbydere også Jevnaker.

Vi bidrar til VELLYKKEDE OMSTILLINGSPROSESSER Din Utvikling AS er en av Norges ledende leverandører av tjenester knyttet til omstillings- og nedbemannings- prosesser innen norsk industri og serviceytende næring. Vi leverer topp resultater, og har de siste 9 årene ORGANISASJON OG INDIVID I SAMSPILL håndtert i overkant av 3000 ansatte og hjulpet disse over i nye faste løsninger. En profesjonell gjennomført omstillingsprosess påvirker bedriftens omdømme positivt - eksternt og internt Din Utvikling AS har et resultatorientert og proaktivt team med dyktige omstillingsrådgivere/coacher som har allsidig erfaring fra denne type prosesser. Sammen med våre oppdragsgivere planlegger og gjennomfører vi aktiviteter som hjelper den ansatte i en vanskelig situasjon. Vi utfører oppdrag over hele landet, og jobber både med enkeltpersoner og grupper.

Innen omstillinger tilbyr vi følgende:

● Omstillingsrådgivning ● Privatøkonomisk rådgivning ● Jobbsøkerkurs ● Karriererådgivning ● Drift av jobb - karrieresenter ● Prosjektledelse ● AFP-rådgivning/Seniorkurs ● Kurs for ledere/tillitsvalgte ● Outplacement

Ta kontakt med oss for et uforpliktende møte, tilsendelse av firmapresentasjon og referanseoversikt. Partner/leder avd. Omstilling: Bjørn-Eirik Buschmann 909 70 113 eller Partner/daglig leder Geir Nordal 911 94 028. Se vår hjemmeside: www.dinutvikling.no 22 NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE KURS OG KONFERANSER Nedbemanning? Restrukturering? Gransking? JULEBORD?

Praktisk og handlekraftig bistand fra et av Kombiner et kjempebrabra Norges fremste fagmiljø innen arbeidsrett og insolvensbehandling. og tradisjonsrikt julebord med moderne kursfasiliteter og et Vi arrangerer nå følgende gratis stort aktivitetsprogram! SEMINARER Du kan lese mer om oss på: for effektiv innføring i temaene: www.hurdalsj.no Vil du Nedbemanning: 14.11.08 kl. 08:30 - 10:30 HURDALSJØEN annonsere Gransking: HOTELL OG KONFERANSESENTER 20.11.08 kl. 08:30 - 10.30 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no her? Restrukturering: Ring Per Myhre på 10.12.08 kl. 08:30 - 10:30 Fremgangsmåte ved K u r s telefon 22 31 02 21 For nærmere info: www.bd.no/seminar E-post: pm@ Påmelding: [email protected] permittering og mentormedier.no

nedbemanning

.: 23 23 90 90 Tlf bd.no www.

SEMINAR – KONFERANSE – FOREDRAG – UNDERHOLDNING – KICK-OFF UnngåUUnngn å å gjøregjjøre de vanligstevanligstte feilfeiil nårnår detded t gjeldergjjellde permitter- iningg og nedbemanning.nedbemanning LærLær om viktige vurderinger, valg og saksbehandling til beste for virksomheten og til støtte for Bestill en foredragsholder! medarbeidere i en vanskelig tid. Publicom kan tilby Skandinavias dyktigste foredragsholdere. Hva skal du velge, permittering eller oppsigelse? Ikke nøl med å kontakte oss for en uforpliktende samtale. PERMITTERING OPPSIGELSE UÊ Ài“}>˜}ÓFÌi UÊ Ài“}>˜}ÓFÌiÊ‡Ê UÊ 6>Àψ˜}ÃvÀˆÃÌ Ê Ã>ŽÃLi >˜`ˆ˜} Nytt foredrag med UÊ œÃ̘>`iÀʇÊ>ÀLiˆ`Ã}ˆÛiÀ«iÀˆœ`i UÊ 6i`ʓ>ÃÃiœ««Ãˆ}iÃiÀ UÊ ۜÀʏi˜}iʎ>˜Ê`iÌ Ê Ê‡Ê Û>Ê}©ÀÊۈ Lasse Gustavson Ê «iÀ“ˆÌÌiÀiÃʎœÃ̘>`ÃvÀˆÌÌ UÊ 1ÌÛi}iÃi˜Ê>ÛÊ Ûi“ÊܓʓFÊ}F Kjetil André Aamodt Ingebrigt Steen Jensen Manuel Knight Karl Erik Bøhn «Kreativ energi» UÊ œÀÌÛ>Àˆ}Ê>ÀLiˆ`Ê UÊ À©v̈˜}돈ŽÌʈÊvœÀ œ`Ê Ê ˆÊ«iÀ“ˆÌÌiÀˆ˜}ëiÀˆœ`i˜ Ê ÌˆÊ`i˜Êi˜ŽiÌi UÊ *iÀ“ˆÌÌiÀˆ˜}ʜÛiÀʈʜ««Ãˆ}iÃi UÊ -iÛiʜ««Ãˆ}iÃi˜Ê Oslo konserthus Ê œ}ÊvœÀ“ŽÀ>Ûi˜i 29. okt. kl. 10 - 13 UÊ œÀÌÀˆ˜˜ÃÀiÌÌÊ̈Ê˜ÞÊ̈ÃiÌ̈˜} 13. nov. kl. 18 - 21 27. nov. kl. 18 - 21 3 timers seminar, kl. 9-12 28. nov. kl. 10 - 13 Cecilie Andvig Olaf Thommesen Morten Brandt Tormod Granheim Hamar kino äÎÉ£ÓÊÊ StavangerÊ *>ÀŽÊ˜˜Ê-Ì>Û>˜}iÀ 30. okt. kl. 10 - 13 ä™É£ÓÊÊ OsloÊ -V>˜`ˆVÊ  Stavanger Konserthus 10/12ÊÊ TrondheimÊ ,>`ˆÃܘÊ--Ê,œÞ>Ê>À`i˜ 10. nov. kl. 18 - 21 11/12ÊÊ BergenÊ ,>`ˆÃܘÊ--Ê,œÞ>ÊœÌi Tønsberg, Hotel Klubben 11. nov. kl. 18 - 21 *ÀˆÃʇÊ>Lœ˜˜i˜ÌiÀ\ÊÊ ŽÀÊ£ÊÇää]‡ Bruce King Kåre Valebrokk Mia Törnblom Thomas H. Eriksen Olavshallen, Trondheim *ÀˆÃʇʈŽŽi‡>Lœ˜˜i˜ÌiÀ\Ê ŽÀÊÓÊäää]‡ 12. nov. kl. 18 - 21 Barbeint design Grieghallen, Bergen Mer informasjon og påmelding: 26. nov. kl. 10 - 13 www.infotjenester.no eller telefon 07505 Pris: 990,- Info Tjenester er en av Norges ledende informasjons- Knut J. R. Ødegaard Thomas Alsgaard Olav Haraldsheid Atle Antonsen leverandører innen personal, HMS, lønn og regnskap

Info Tjenester AS Telefon 07505 www.infotjenester.no 33 03 69 10 • www.publicom.no • [email protected] NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23 FOTO: JON HAUGE/SCANPIX

Ensomme sjefer Antallet danske ledere som føler seg alene på Maxbo-gründerens jobben, er i kraftig vekst, viser Det danske ledel- sesbarometeret. Rundt hver femte leder i Danmark føler seg i høy eller meget høy grad alene på jobben. I løpet karrieretips av ti år har andelen ledere som føler seg ensomme på jobben steget fra åtte til atten prosent, skriver Berlingske Tidende. Carl-Otto Løvenskiold, jobb ute. Det styrker kandidaturet ditt Gjør det du har lyst til Professor John Parm Ulhøi ved Handelshøjsko- og du vokser enormt på en slik erfa- En nøkkel til en vellykket karriere er å len ved Århus Universitet er en av initiativtagerne trettende generasjon i ring, sa Maxbo-gründeren. sette realistiske mål og gjøre det man til Det danske ledelsesbarometeret. Han sier til familieselskapet Løvenskiold- selv ønsker, mener Løvenskiold. Han er Berlingske Tidende at når ledere tar jobber med Vækerø har bygget opp Sett deg langsiktige mål overrasket over at mange vil jobbe for stort ansvar, så kan de ikke lenger bruke nære kol- Det er mulig å være innovativ og de store, kjente bedriftene. Hans råd er leger til å sparre med på samme måte som føre. byggevarekjeden Maxbo. Her offensiv samtidig som man er lang- at små, ukjente bedrifter ofte kan tilby De blir heller ikke en del av sitt gamle faglige og er noen av hans karrieretips: siktig. Man kan være i kontinuerlig minst like store utfordringer og større sosiale miljø på samme måte som tidligere. Dette utvikling uten å ta kvantesprang. Ting muligheter til å stige i gradene. virker inn på lederes trivsel, særlig hvis de mener tar tid, og det er de store systemene det er av stor verdi å være en del av et fellesskap. Dra utenlands som skaper resultater, mener Maxbo- Velg rett sjef Ulike veiledningsordninger, som coaching og Under Karrieredagene på Handelshøy- gründeren. For mye kortsiktighet er Rett sjef er viktig for karrieren, fastslår mentorordninger, kan være til hjelp mot ensom- skolen rådet Løvenskiold ifølge dn.no farlig når man skaper varige verdier, Løvenskiold. En leder som utvikler hetsopplevelsen, mener Ulhøi. studentene til å reise ut: advarer han. Også karrieremessig medarbeiderne sine, gir dem utfor- Rundt 2700 ledere i offentlig og privat sektor i – Få så mye internasjonal erfaring mener han det beste er å ta seg tid og dringer og er en du vil trives med, vil få Danmark har deltatt i spørreundersøkelsen. som mulig! Ta delstudier ute, søk gå gradene. Har du ambisjoner, vil det deg til å blomstre. Din jobb er å levere, sommerjobb ute eller søk din første stadig dukke opp nye utfordringer. gjerne bedre enn forventet.

GAMLE LOGEN - nye opplevelser

Et spennende hus - med stor takhøyde! Med historisk atmosfære Her kan man arrangere er Gamle Logen Oslos eldste konferanser, selskaper, kultur- og selskapsbygning. bryllup, mottagelser, konserter www.logen.no 24 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Tenk kroner! Tjenestebehovet og kunderelasjo- Reiselivs-Norge trenger folk som tenker kroner nene er drivkreftene. Kundebe- fra første dag. Det trenger kreative galninger, handleren er helten. Kapitalen lig- ger ikke lenger i maskiner, men i dynamiske drivere, gode verter, de beste mennesker, forklarer han. akademikerne og de mest tålmodige kapitaleierne. Kundekapitalen Verdiskapingen i kunnskapssam- AV BJØRN R. JENSEN funnet beveger seg mellom kun- [email protected] dekapital og kunnskapskapital, via nettverk og læring. Midt i dette står Det var disse kvalifi kasjonene som «gått gradene» – og dessuten fl ere virksomhetenes ledere. Hva gjør de stod høyest på BI-professor Torger med reiselivserfaring. Det er heller når de skjønner at det er kompe- Reves ønskeliste for reiselivsnærin- ikke særlig populært om erfarin- tanse de primært lever av? gen, under den nasjonale reiselivs- gene er hentet hos konkurrentene, – Jo, de begynner å snakke om konferansen på Handelshøyskolen sier Reve. kompetanse, de ansetter myke HR- BI. ledere og begynner å sende folk på Han mener reiselivet trenger Lønnsomheten kurs og lederutvikling, eller starter kompetanse som kan løsrive bran- Lønnsomheten i næringen er et vik- interne bedriftsskoler. De begyn- sjen fra årelange tradisjoner av tig poeng. Reve mener den må være ner å se på rekrutteringen, ansetter livsstil og attåtnæ- så lønnsom at den fl ere med bachelorgrader – det får ring. kan tiltrekke seg holde – og serviceholdninger – det – Jeg kan ikke «Se heller på høyt utdannede er her svenskene kommer inn. De belegge dette med ledere i økonomi skaffer seg folk med samme kom- harde fakta, men Olav Thon. Han og kunde- og petanse som de har fra før. Ingen mitt bestemte ser kroner markedskunn- får være fl inkere enn sjefene – inntrykk er at skap. Norge er et det betyr at man heller ikke har næringens pro- overalt. Og tar høykostland. Også noen som kan tenke nytt, påpeker blemer må løses dem – nesten fra reiselivet må tåle Reve. ved at de får tak i høye kostnader. Hent fl ere reiselivsledere fra BI. Disse har en økonomisk teft som næringen i stor fl inke folk, greier løse lufta.» Norge ligger på Kompetansen å beholde dem, 63. plass på World – For i reiselivet er frykten for kom- sesøkonomien. De konkurranse- pel. Det disse har, er en økonomisk gir dem nok utvi- Economic Forums petanse ofte høyere enn lysten på fortrinnene næringen trenger, får teft som næringen i stor grad man- klingsmuligheter og høy lønn, sat- liste over konkurranseevne innen den. Jeg mener næringen må ta den bare fra kompetanse. Jeg håper gler. Men den trenges, mener han. ser på kvalitet i tilbudene og satser reiseliv og turisme. På førsteplas- et oppgjør med den industrisam- næringen benytter muligheten på å øke inntjeningen, i tillegg til å sen ligger Sveits, som også er et funnstenkningen den henger fast nå, og sikrer seg slik kompetanse Samarbeidet samarbeide. Det betyr fl ere dyktige høykostland. i. Næringen må ta den krevende fra alle de overfl ødige fra krisen i Samarbeid mellom aktørene er akademikere – som næringen i dag – Reiselivet tilhører kunnskapsø- kompetansen i bruk og bli en inte- fi nansnæringen. Ansett fl ere fra også helt vesentlig, mener Reve, er ytterst skeptisk til, for de har ikke konomien og tjenestesamfunnet. grert del av den kreative opplevel- med utdannelse fra BI, for eksem- for eksempel i såkalte «knowledge Vi kan ikke garantere at fast rente blir billigere enn flytende rente NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25

FOTO: BJØRN R. JENSEN Må bli bedre kremmere FOTO: SCANPIX/TERJE BENDIKSBY Økt verdiskaping og hel- årige arbeidsplasser i det som i stor grad er kvinne- arbeidsplasser, er fortsatt to av myndighetenes mål for reiselivsnæringen her i landet.

For å få til dette, må aktørene i bransjen samarbeide, øke sin kompetanse og bli mer innovative – samtidig som næringen må dri- ves bærekraftig og gi levedyktige distrikter.

Verdifulle opplevelser Dette var budskapet fra næringsmi- nister Sylvia Brustad (Ap) til reise- livslederne på konferansen på BI. Det er også målsettingen i regjerin- gens nasjonale strategi for nærin- gen: «Verdifulle opplevelser». – Aktørene i reiselivsbransjen må bli bedre kremmere – uten å prise seg ut. Det vil kreve mer koor- dinering og samarbeid, for hver for Det er viktig at det satses på kompetanse og kvalitet, mener næringsminister oss er vi små. Så vi må tenke større Sylvia Brustad. – også over landegrensene. Vi skal grad mangler, mener BI-professor Torger Reve. få fl ere Arena-prosjekter – samar- omdømme og status i næringen, spesielle opplevelsen, aktiviteten, beidsprosjekter innen samme bran- som gjør det spennende å drive i kunstopplevelsen, kulturuttrykket hubs» (kunnskapsnav), som Ric- for å utvikle og drive reiselivspro- sjer og innen samme region – for reiselivet her i landet. Det hand- eller hva de tilreisende er interes- hard Florida kaller dem. dukter i vår tid. Nå går næringen å bygge nasjonale kompetansemil- ler om utdanningssystemet vårt, sert i – ikke ekstremaktiviteter, – Det er ikke mulig å bygge for tregt. For mye av reiselivsnæ- jøer, lovet Brustad. For kompetanse med å starte å snakke om reiseliv men vanlig bruk av en natur vi opp en lønnsom reiselivsnæring ringen i dag er også drevet av er en suksessfaktor også i reiselivs- i grunnopplæringen i skolen – og har all grunn til å være stolt av, sa rundt livsstil. Det gir ikke helår- Landbruksdepartementet. Se hel- bransjen, mente hun. om hvordan vi skal trene de med- Brustad. Hun opplyste også om at ige arbeidsplasser. Det gir ikke ler på Olav Thon. Han ser kroner arbeiderne næringen allerede har det vurderes hvordan nasjonalpar- avkastning nok til å lønne den over alt. Og tar dem – nesten fra Omdømme og status enda mer. Det er også viktig at kene bedre kan tas i bruk i reise- kompetansen som er nødvendig løse lufta, avslutter Torger Reve. – Det handler om utdannelse, om det satses på kvalitet, på den helt livssammenheng. KF62 DINAMO Foto: Morten Brun

men; Det er vanskelig å spå om fremtiden. Vi har ikke tenkt å forsøke oss på det, heller. Men vi er opptatt av kommuneøkonomi. Og god kommuneøkonomi krever at du har muligheten til å tenke langsiktig. Det krever en viss grad av forutsigbarhet. Spesielt når det gjelder budsjettene. Med fast rente vet du nøyaktig hva renteutgiftene vil bli de neste årene. Så kan du planlegge ut fra det. I trygg forvissning om at det ikke vil komme overraskelser. Det bør gi arbeidsro. Og sinnsro. For dagene – og nettene – som kommer.

Lån fra KLP? Gå inn på klp.no/kommunelaan 26 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

mener manglende etikk og moral Tyngst for generasjon Y Søker myke og gjennomsyrer samfunnet og De har ikke opplevd kriser før. Derfor rammes Issues , viser at generasjon Y er den gruppen som sli- næringslivet. Aller verst er det på generasjon Y ekstra hardt av fi nanskrisen. ter mest i dagens krisetider. De føler at de har mistet etiske ledere toppen, skriver Aftenposten. Generasjon Y, som unge født mellom 1978 og den gode balansen mellom jobb og fritid, og vurderer At fire av fem ansatte har MarketWatch har gjort en 1990 gjerne kalles, har ord på seg for å være selv- derfor - til tross for et tøft arbeidsmarked - ofte å mistillit til topplederne i egen undersøkelse som blant annet opptatte og fl eksible. De ser ingen hindringer, og har slutte i jobben sin. virksomhet, og at dette koster viser at fl ere enn fi re av fem har lært seg at alt er innen rekkevidde. Etter mange år - Når så brå skifter skjer, må man reorientere seg. selskapene titalls milliarder av mistillit til topplederen i deres med oppgangstider, hvor det har vært lett å få jobb Man mestrer slike utfordringer på ulike måter, men kroner hvert år, åpner for mykere egen bedrift. Dette koster danske etter studiene, blir nå også generasjon Y rammet av det er lett å bli overveldet av krisen hvis man aldri har og mer etiske ledere, mener virksomheter 45 milliarder kroner nedbemanninger og kostnadskutt på arbeidsplas- vært oppe i en lignende situasjon før, sier Bjørg Aase Keld Jensen, sjef i det danske i året i økte ansettelseskostnader. sen. Sørensen, professor i helsefremmende arbeid ved markedsanalyseselskapet Mar- Tallet i Norge bør være i nærheten En britisk studie som er gjengitt i Management Høgskolen i Vestfold, i en kommentar til DN.no. ketWatch Management. Han av det samme, men Jensen. Bare Ford FOTO: KLAUS WÆRPEN hver eneste dag eg begynte i regnskapsavdelingen i Ford da jeg mest opptatt av kjøregleden, opplevelsen og bilens startet min yrkeskarriere i 1968. Det forteller eksteriør og interiør – slik de fl este kundene også JThormod Skofsrud. Sjefen kjenner selskapet er, smiler økonomen. han leder bedre enn de fl este gjennom 40 år i bedrif- – I dag har vi en organisasjon som arbeider både ten, inkludert fl ere opp- og nedturer i bransjen. fokusert og effektivt. Et godt eksempel på dette er at da jeg startet min karriere så var vi 167 ansatte. Hjemmekjær I dag er vi 28 med en årlig omsetning på rundt 2,1 Direktøren for Ford Motor Norge er en hjemme- milliarder kroner. I tillegg kommer vårt forhandler- kjær person, i den forstand at han valgte å priori- og servicenett, spredt over hele landet, på cirka 1500 tere familien i forhold personer som arbeider med Ford. til arbeidssted. Selv om Likevel er det sjelden Thormod Skofsrud benytter han har hatt et par kor- seg av tittelen som administrerende direktør. LEDERSPEILET tere opphold utenlands – Jeg ser faktisk ikke noe poeng i å gå rundt å i Ford-systemet, så har utbasunere det. Jeg er jo den jeg er, og slik liker jeg den vesentlige tiden av å ha det. Han har jobbet for Ford i hans lange karriere vært – Beskjeden? på «hjemmebane». – Kanskje? I hvert fall akkurat på det punktet. Jeg hele sitt yrkesaktive liv, og – Skal man avansere pleier å si at jeg jobber i Ford når noen spør meg. Det i Ford, bør en nok ha er jeg stolt av, og det er nok for meg og andre. Da vet hatt 18 forskjellige oppgaver minst et par år utenfor de i hvert fall at jeg driver med kvalitetsbiler. Norge i Ford Europas Hovedmålet hans før han fyller 65 er å nå en siden han startet sin organisasjon. Min avgjø- stabil markedsandel i Norge på 10 prosent. Han leder en av Norges mest suksessrike bilbedrifter og relse om å, stort sett, – I dag ligger vi på 9,2 prosent, og dersom ikke karriere i 1968. Utdannelsen forbli her hjemme, har noe helt uforutsett skjer når vi nok dette målet alle- bør komme utenfra, gjerne med blanke ark, og nye til siviløkonom tok han nok forsinket min kar- rede i løpet av 2009. Selv om vi har en nedgang i visjoner. Min erfaring er at en som kjenner organisa- rierestige noe. Men jeg markedet per dato, vil vi se en oppgang også i bil- sjonen, har lederegenskaper og er åpen og fl eksibel på kveldstid – på Ford sin klager ikke. Ford har gitt markedet etter hvert. nok til å tenke nytt, akkurat det siste er meget viktig, meg så mange mulighe- nok kan gjøre mer for bedriftens positive utvikling regning. ter, utfordringer og tillit Nesten innavlet? enn en som er helt fersk og «kun» har lederegen- gang på gang – så for Han overtok topplederrollen i 2002 fra stillingen skapene med seg. Jeg tror og håper at også resten av Klaus meg har disse 40 årene som salgsdirektør. I tillegg har han erfaring fra både organisasjonen mener det samme. Mange har vært Wærpen nesten gått som en røyk. regnskap, økonomi, data og ikke minst marketing her i fl ere år, og vi kjenner hverandre godt. [email protected] I dag «troner» han på og salg, inkludert et par kortere utenlandsopphold – Men når det er sagt, så vil jeg også si at en toppen av Fords adminis- i Ford Europa. Da han overtok som toppleder ga leder må være villig til å slippe til folk, og samti- trasjonsbygg på Mastemyr utenfor Oslo. Døra er åpen han seg selv tre år for å snu en negativ trend for dig vise at hun eller han stoler på dem man gir og alle er velkommen inn – nesten når som helst. Ford i Norge. oppgavene til. Å tørre å prøve nye ideer og visjoner Selv om han har fylt 61 år, har verken han eller – Hele teamet ble enige om dette, og vi har siden er alfa og omega i et lederskap, mener nå jeg da. Ford noen planer om pensjonering. nådd de målene vi har satt oss, sier Skofsrud. Vi har en faglig dyktig, kompetent og ikke minst – Nei, men jeg trodde faktisk en liten stund at Han ser ingen problemer med det faktum at han lojal organisasjon som trekker i felleskap. Jeg er de vurderte akkurat det. Men der tok jeg heldig- har vært i organisasjonen i nesten en mannsalder, ekstremt opptatt av fellesskapet, men også den vis feil. De er tydeligvis fornøyde og vil at jeg skal eller at noen skulle påstå at han er «innavlet» til enkeltes ansvar for å oppfylle dette. fortsette til jeg, i hvert fall, fyller 65. Man må jo ha topplederstillingen. noe å leve av, og når en ikke har noen gullkantet – Slik jeg oppfatter det har dette kun vært posi- Yngre management pensjonsavtale og ellers er i god form i både hode, tivt, både for bedriften og meg selv. For det første Skofsrud forteller at han, da han overtok lederrollen, armer og bein, så blir det jo til at en står løpet ut, kjenner jeg bedriften ut og inn. Når det gjelder drif- raskt innså at enkelte organisasjonsendringer også gjør det ikke det da? ten så har jeg i tillegg vært med på fl ere oppganger måtte gjennomføres. og nedganger i bilmarkedet, og har således en del – Ja, det er riktig. Noen sluttet og nye kom inn, Bilinteressert nettverksbygger erfaring jeg håper selskapet kan nyte godt av. Spe- men det har uten tvil bare vært en berikelse for sel- Som leder er Skofsrud opptatt av å bygge nettverk og sielt gjelder det å ha erfaring i hvordan markedet skapet. Du kan gjerne si at vi fi kk et yngre mana- personlige relasjoner, både når det gjelder hans egen reagerer på en negativ økonomisk utvikling. gement. Blandingen av yngre krefter og folk med interne organisasjon og forhandlernettet som også lang erfaring, også livserfaring, anser jeg som helt er salgsapparatet hans. Selv om han også er meget Lærdom som kan brukes nødvendig. Det gir oss et godt fundament for å møte bilinteressert, er ikke «de greiene under motorlok- Derimot er han opptatt av at en toppleder bør ha utfordringene. Og utfordringer mangler det ikke på ket» særlig forlokkende. kjennskap til bedriften hun eller han skal lede. i denne bransjen. – Nei, de kan jeg godt klare meg uten. Jeg er – Ja, men jeg vet at enkelte mener at topplederen – Akkurat denne høsten vil vel den internasjonale, og NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27

Nye verdier Mister nattesøvnen ønskes på toppen. Ni av ti amerikanske arbeidere sover dårligere på del av de britiske arbeiderne som har deltatt i undersø- grunn av økonomiske bekymringer, skal man tro en kelse de har gjort er redde for å miste jobben. Bortimot spørreundersøkelse gjennomført av selskapet ComPsych en fjerdedel av de spurte forteller at de nå jobber lengre Corporation. Bortimot en tredjedel bekymret seg over dager, i et håp om å redusere risikoen for å miste jobben. levekostnadene, mens 29 prosent lå søvnløse på grunn Flere selskaper oppretter nå hjelpeprogrammer der av kredittkortgjeld. 14 prosent var mest bekymret over de gir økonomiske og juridiske råd til bekymrede med- huslånet, skriver Management-Issues, som også rappor- arbeidere, opplyser Richard A Chaifetz, styreformann og terer om lignende historier fra Storbritannia: daglig leder i ComPsych til Management-Issues. Tanken Flere britiske undersøkelser forteller om både stigende er at medarbeiderne vil få det bedre, både privat og økonomiske bekymrninger og økt stress på arbeidsplas- på jobb, hvis de får hjelp til å håndtere de økonomiske Økonomiske bekymringer sen. Helseforsikringsselskapet Bupa melder at en tredje- bekymringene. går utover livskvaliteten.

Thormod Skofsrud (61) Stilling: Administrerende direktør i Ford Motor Norge AS Sivilstand: Gift, tre barn Fødested: Trøgstad Bosted: Askim Utdannelse: Siviløkonom fra BI Karriere: Diverse fag- og lederstillinger i Ford Norge og Ford Europa i 40 år Fritid: Familien, landeveissykling, hus og hage har vært en del av organisasjonen i 40 år. Men pensjonstilværelsen ligger fortsatt langt unna.

delvis nasjonale, fi nanskrisen også prege bilmarkedet? å være så lenge hos én og samme arbeidsgiver er jo tatet. Som regel er slike også helt unødvendige. – Ja, vi er jo en kapitalvaretilbyder, og bil blir at en blir tryggere på seg selv og oppgavene en har Ellers er ikke Ford en organisasjon som satser fortsatt oppfattet som litt luksus. Når folk blir mer og får. Faktisk så er jeg kjent for å aldri, eller i hvert masse ressurser og penger på organisert og kostbar restriktive med pengebruken, er det bilkjøp som fall svært sjelden, virke stressa. sosial aktivitet for å oppnå et godt miljø. ofte «lider» først. Men ellers må jeg si at vi er svært Men selv han må innrømme at han nok er litt – Nei, det meste gjør vi i hverdagen. Men vi har fornøyde med vår omsetning i 2008. Selskapet «Blandingen mer gira innimellom når han kommer hjem og dis- personalforeningen Ford-Ringen som ivaretar mye øker omsetningen med 17,5 prosent, mens mar- kuterer jobb med kona. Da er det bare å gå en lang for oss. Du må huske på at vi totalt sett, på verdensba- kedet generelt har hatt en nedgang på 11 prosent. av yngre tur, og etter en time er alle problemer løst. sis, er rundt 300 000 ansatte som alle skal behandles – Jeg mener at vi har gjort en god jobb alle sammen. noenlunde likt personalmessig, og da kan en ikke Og akkurat det må selv en beskjeden leder kunne krefter Resultatbevisst slå på stortromma. Da må en heller ivareta miljøet i uttale, mener Skofsrud. og folk – Når jeg snakker om trygghet, så må ingen tro at hverdagen. Dessuten har jeg mer tro på dette også. vår organisasjon er overlatt til seg selv uten krav. Men også vi har selvfølgelig sosiale aktiviteter inni- Muligheter og variasjon med lang Vi har tøffe krav på oss, og gjør vi feil får vi også så mellom. Et annet forhold som også har gjort at han har blitt erfaring, hatten passer fra våre eiere. Samtidig må vi som en så lenge hos samme arbeidsgiver, er at Skofsrud selv norsk forbruksimportør også tørre å fortelle våre Mye å tilføre føler at han har fått så mange muligheter, oppgaver også utenlandske eiere at ting noen ganger må gjøres Toppsjefen i Ford Norge mener at han fortsatt har og en så variert karriere at han kun noen få ganger livserfaring, annerledes i Norge enn i for eksempel Tyskland. solid kompetanse som andre i organisasjonen både seriøst har vurdert å skifte miljø. Det går greit det. Og så lenge vi kan vise til gode kan og bør benytte. – De gangene jeg har vurdert dette, har jeg fak- anser jeg resultater, så får vi stort sett gjøre som vi vil. – I tillegg mener jeg at jeg er åpen for å ta imot tisk fått nye utfordringer av ledelsen – og har valgt som helt Bedriften hans kan vise til en fraværsprosent både kritikk og råd fra andre, og jeg håper inderlig å bli. Tror ikke gresset alltid er så mye grønnere blant de ansatte på fattige 4 prosent. at ingen er redde for å fortelle meg noe – selv om andre steder. Hvorfor skulle jeg skifte beite da? spør nødvendig.» – Vi er en såpass liten bedrift bemanningsmessig, det innebærer at de forteller meg hvor skapet skal sjefen, som også har mottatt Norges Vels medalje og vi sitter plassert åpent i samme etasje og har god stå. Døren min er nesten alltid åpen. for lang og tro tjeneste. En utmerkelse han helst vil kommunikasjon med hverandre, så jeg tror bare dette Skofsrud er fortsatt rask både til beins og i hodet. forbigå i stillhet. i seg selv er med på at vi både har omsorg for og driver – Hodet bruker jeg hele dagen, og beina bru- – Ja, ærlig talt. Det er mange som har vært her hverandre fremover. Det gir både mer synlighet og ker jeg på fritiden, bekrefter han. Han er nemlig like lenge som meg, og jeg har jo tross alt bare fylt avhengighet når man ikke er så mange. Sånn sett får en ihuga sykkelrytter som ofte er å se på fl ere av oppgaver hos én og samme arbeidsgiver. hver enkelt av oss også et personlig ansvar og sterkere Askims utallige fylkes- og landeveier. – Hvordan tror du dine medarbeidere ville betegne lojalitetsfølelse. For eksempel har vi svært få konfl ikter. – Det er viktig å holde seg i form, og sykling er sjefen sin? De er i så fall små og løses umiddelbart, noe jeg som min måte. Blir jeg for treig og for gammel før jeg Skofsrud tenker litt før han svarer. – At han, først leder også krever. Konfl ikter verken kan eller skal få selv slutter, så får de heller si ifra, avslutter sjefen og fremst, er trygg og lite stressa. En stor fordel med utvikle seg. Da blir de farlige både for miljøet og resul- for Ford Motor Norge. 28 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Undersøkelsen Det Danske Ledelsesbaro- av «politisk korrekte» ledelsesfenomener meter 2008 viser at danskene for alvor har som coaching og blid dialog. I praksis Ikke tid til tatt til seg «myke» ledelsesformer som passer ikke disse verktøyene særlig godt coaching, samarbeid, dialog og innfl y- inn i hverdagen hans, skriver magasinet telse. Også i Norge er dette ledelsesfor- Lederne. «føle-føle» mer som har stått sterkt lenge, men det Lyngholm må hver dag må ta utallige Ledelsesverktøy som coaching er sjelden noen i ledelsesmiljøene snakker beslutninger. Hele tidene er det mange offentlig om at dette er ting det kan være mennesker som skal ha svar på ting. Får de og blid dialog kan bli vanskelige vanskelig å få til i praksis. ikke svar, stopper byggeprosjektene opp, å følge opp når tempoet er høyt Teori og praksis kan imidlertid være to og bedriften mister tid, penger og kunder. og hverdagen preges av mange forskjellige ting, registrerer danske Lars – Under slike forhold er det ikke tid til å Lyngholm, direktør og medeier i en murer- sitte i en ring og snakke «hva-synes-dere- mennesker som vil ha svar på ting. og tømrerbedrift. Han smiler litt skjevt selv»-løsninger, sier Lyngholm. Skap en god klagekultur: Få det ut! ut og utvide sin kontrollsone – gi og interessert. Gi anerkjennelse. Klaging er bra, mener psykolog John seg selv et større spillerom enn hva Se hvert enkelt menneske, påpeker den spontane reaksjonen gir. Lære Fagerhaug. Petter Fagerhaug. Klaging er en viktig seg teknikker som at når noen er negative, så kan man være enda Utforsk hverandre form for kommunikasjon. Skap en god mer negativ tilbake: Når en med- – Avstand hindrer utvikling. Se hel- arbeider sier at noe er galt, så kan ler opp til dem. Behandle dem med klagekultur i organisasjonen din, er man spørre om ikke «noe annet» respekt. Da vil de se opp til deg, for- også er galt, eller enda fl ere forhold, klarer han. hans oppfordring til norske ledere. forteller han. – Hensikten blir dermed å ikke skape motstand mot negative ytringer AV BJØRN R. JENSEN Merkelig nok er det få som gjør det. Løs reelle problemer – klager – men ha teknikker som gjør [email protected] Det kan virke som om de er redde – De fl este vil miste kontrollen med at disse kan føre til at organisasjonen for å høre ansatte klage. Som leder klagene sine på den måten, og bli utvikler seg i positiv retning uten at Han fortalte deltakerne på Confex skal du ikke «overta» klagen. Du mer forsiktige. Men det viktige er at en slik nærkontakt med til dels sinte Personaldagene 2008 hvordan skal skape utvikling reelle problemer blir og angrepslystne mennesker gjør at ledere kan – og bør – lære seg å i organisasjonen din, løst, og at den som lederen lar dette gå inn over seg, per- kommunisere funksjonelt med de også av klagene, sier «Ledelsen må «eier» problemet sonlig? ulike mennesketypene enhver virk- Fagerhaug. løser det selv. Det – Vi ser jo verden så forskjellig. somhet består av. lære å takle er grunnlagt med Vi greier aldri å kjenne eller forstå – La folk klage. La folk få det ut, Lær deg menneskelige en god klagekultur. hverandre helt ut. Men vi kan lytte, for det er ikke noe å spare på. Nega- teknikkene Lederen skal være spørre, utforske hverandre, sier tive forhold, og hva som oppfattes – Ledere må derfor reaksjoner.» som en gullgraver Fagerhaug. som galt, må aldri undertrykkes i lære seg god klage- og fi nne fram til det en organisasjon. Det fører bare til kultur. De må lære verdifulle som gir Skal gode relasjoner en ukultur om klager blir under- seg å ikke reagere automatisk på hver enkelt medarbeider vekst, og – Ledere må bruke de mulighetene trykket. Derimot letter det stemnin- en rekke stimuli – som vi vanligvis som sikrer at organisasjonen beve- de har for å oppnå dette. De må lære gen å få luftet ut. Samtidig kan det reagerer automatisk på – som opple- ger seg i riktig retning. Det betyr seg de teknikkene de trenger for å føre til at virksomheten får en god velse av angrep. Det gir automatisk å ikke å overta andres problemer, redusere motstand. De må bygge klagekultur når det gis rom for å forsvar. Særlig såre områder gir de ikke la de gå inn på deg, ikke opptre relasjoner til sine ansatte. Det gjel- komme med det man vil klage på. sterkeste og raskeste reaksjonene. arrogant slik at folk opplever at du der å være korrekt – ikke snill. Det En forutsetning er at ledelsen lærer Men ingen utvikling. Lederne må ser ned på dem – da aktiviseres for- gjelder å kunne sette grenser og seg å takle menneskelige reaksjoner. derfor lære seg å ta en pause, puste svaret – men opptre tillitvekkende markere sin autoritet ved å tvinge fram løsninger, og ansvar for å løse problemer selv, hos medarbeider. Det gjelder også å være tydelig, for – Det handler om å fokusere på den ansatt kommunikasjon er en dans der begge samspiller. Kommunikasjon og samspill er de to av de viktigste – Formålet er å skape en orga- faktorene i et godt arbeidsliv. Men nisasjon med størst mulig utvi- kommunikasjonen må alltid tilpas- klingsmuligheter og minst mulig ses hver enkelt og hvert enkelt til- motstand. Det går på helt grunn- felle, understreker han. leggende følelser av å bli behandlet med respekt og føle seg ivaretatt. Fokusér på de ansatte Det handler om å fokusere på den Fagerhaug har lang erfaring som ansatte, ikke seg selv, og la den psykolog. Han jobber nå med mel- ansatte få lov til å være misfornøyd lommenneskelige relasjoner med og gjøre feil, påpeker Fagerhaug. enkeltpersoner og i næringslivet fra Preventia Medisinske Senter i Velg de enkle løsninger Oslo. Han mener kommunikasjon – For selv det perfekte mennesket må være funksjonell. gjør feil. Grip heller folk i å gjøre – Ledere må lære seg å ikke reagere automatisk på opplevelse av angrep; det fører til at man går i forsvar, sier psykolog – Det betyr at kommunikasjon all- det riktige, da får du dem med John Petter Fagerhaug. tid har et formål? deg. Å jakte på feil er destruktivt. NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29

FOTO: MAJA SUSLIN/SCANPIX Stordalen sier til Aftenposten at vann, og de av de ansatte som til Aftenposten at de ansatte Friskere av å han er overbevist om at hotellets hadde trent mest og drukket mest ønsker å ha mer innfl ytelse på «WeCare-prosjekt» er hoved- vann i løpet av halvannen måned avgjørelsene. Jo, mer innfl ytelse redde verden? årsaken. fi kk reise til Malawi og se på de ansatte har på avgjørelser Sykefraværet i hotellkjeden Sponsing av brønnboring i brønnboringsprosjektet. innen samfunnsansvar, desto mer Choice faller. Petter Stordalen Malawi er ett av fl ere eksterne Når det gjelder bedrifters samfunnsansvarlig oppfatter de at tror hovedårsaken er satsing på samfunnsansvarsprosjekter arbeid med samfunnsansvar, så arbeidsgiveren er. samfunnsansvar. hotellkjeden har engasjert seg er det ifølge BI-forsker Caroline En undersøkelse Ditlev-Simon- I løpet av de fi re siste årene i. I tillegg har hotellet en rekke Dale Ditlev-Simonsen et generelt sen har gjort i fi re store norske har sykefraværet i hotellkjeden interne tiltak som skal bidra til å problem at ansatte for sjelden bedrifter viser at ansatte reage- Choice sunket fra 6,4 til 4,1 pro- gjøre de ansatte friskere og mer får være med på å bestemme rer negativt hvis de opplever at Fraværet i Petter Stordalens hotellkjede går ned. sent. De kan ikke fastslå det med motiverte. Internt har det blant hvordan bedriftene skal vise ledelsens samfunns ansvar ikke er sikkerhet, men hotelleier Petter annet handlet om trening og rent samfunnsansvar. Forskeren sier reelt, men et spill for galleriet.

LEDERVERKTØY FOTO: BJØRN R. JENSEN Møt kritikken Utvid kontrollsonen og gi deg selv spillerom i møtet med kritikk, mener psykolog John Petter Fagerhaug. Han har følgende forslag for ledelse gjennom å … ■ Forsterke Fokus på det du vil forsterke hos dine medarbeidere. I all mot- stand ligger det et stort engasjement. I alle fi askoer ligger det minst én suksess. Utnytt dette. ■ Respektere Respektér den andres syn og historie. Den kan gi mye informa- sjon om den ansatte. Vi kan aldri kjenne hverandre fullstendig. Bare litt. Bruk en slik mulighet godt. ■ Kritisere La de ansatte få lov til å være misfornøyde og uttrykke denne misnøyen. Skap en god klagekultur. Det vil føre til mindre mis- nøye og utvikling av ukulturer. ■ Samtale Selv meningsløs prat gir meningsfull relasjon. All kommunika- sjon er viktig, også samtalen over en kaffekopp. Formålet er alltid det samme: Å bygge organisasjonen. ■ Spørre Spør i stedet for å kommentere. Bruk «jeg» og ikke «du» – som innebærer et angrep. Bruk pauser. Spør for å oppklare alle slags uklarheter før du gjør en vurdering. ■ Konsentrere Å lytte er den viktigste egenskapen en leder kan ta i bruk. Lytt for å oppklare uklarheter av alle slag og for å bli bedre kjent med den ansatte og dennes verden. ■ Fokusere Fullt fokus på personen, ikke deg selv. Mange samtaler kan oppleves som ubehagelige for lederen, men ditt ubehag kan du mestre med trening på vanskelige samtaler. ■ Relatere Det er ikke sikkert det er det den ansatte sier som er det viktig- ste, men at det blir sagt. Det er ikke sikkert alt skal føre til en plan eller et tiltak. Velg alltid enkle løsninger. Kilde: J.P. Fagerhaug: «Funksjonell kommunikasjon», Confex Personaldagene 2008 e, ikke seg selv, og la den ansatte få lov til å være misfornøyd og gjøre feil, sier John Petter Fagerhaug.

Å la seg styre av følelser, og ikke Gå inn i problemområdene og kjenn og den distanse som kreves for å ikke kan eller vil levere. Men husk reelle forhold, fører heller ikke på dem. Gjør det vondt? Det går let- takle slike saker, og kjenne på sine at det er den ansattes følelser og til noen utvikling. Lederens res- –Ledere tere etter hvert. følelser av ubehag ved reaksjoner – ikke dine – som for- surser må brukes til det som er Det er trøsten den personlige kritikk midles. Det er ikke din verden utviklende, mener han. psykolog John Pet- «Spør. Lytt. og motstand som kan som rulles opp. Bruk derfor situ- – Men hva når det drøyer med ter Fagerhaug kan gi ligge i slike samtaler. asjonen til å hente opp din egen resultatene? er feige ledere som står foran Vis deg Lederen må ikke for- selvfølelse i stedet for å bli revet – Da må lederen tenke gjen- en såkalt vanskelig interessert. søke å unngå sin egen med av den ansattes reaksjoner. nom hva som ikke er prøvd tid- – Ledere er feige om samtale med enkelt- ubehagsfølelse eller Tenk: Er dette riktig? Er dette ligere. Lederen kan også ha vært de unngår å gå inn i en ansatte. Kjøp deg smerte ved å trekke sant? Spør. Lytt. Vis interesse. for ivrig, eller valgt for kompli- – Ledere burde opp- selv tid.» seg fra ubehagelige Kjøp deg selv tid. Etter et angrep serte løsninger. De bør også glede vanske lig samtale. søke mulighetene til å samtaler. For slikt kan forventes ofte en motreaksjon som seg over hvor langt de faktisk har «Gi meg en vanskelig utvikle sin organisa- trenes opp, sier han. forsterker angrepet. Ikke gi det. La kommet, istedenfor å bekymre samtale, så jeg får prøvd sjon gjennom vanske- – De aller fl este heller samtalen utvikle seg til en seg over hvor langt det er igjen, lige saker med enkeltpersoner, er utrent på det ubehagelige, på plattform for utvikling, sier John sier John Petter Fagerhaug. meg litt», burde de si. opparbeide seg både den nærhet at noen forventer noe av deg du Petter Fagerhaug. 30 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE

De beste teambuildingprosessene foregår på medarbeidernes hjemmebane, hvor terskelen for åpenhet er mye lavere enn i mer formelle forsamlinger. Åpenhet og ærlighet er en forutsetning for å skape felles mål og forpliktelser overfor hverandre og bedriften, skriver Gisle Dahl. Teamutvikling på arbeidsplassen eg har vært rundt på arbeidsplasser i store og mellomstore norske bedrifter og hatt mener i formelle forsamlinger. Møtevirksomhet Jindividuelle samtaler langs reolene, og og samtaler i arbeidslagets naturlige omgivelser Nå-situasjon teamutvikling i produksjonssalen eller i kon- har vært et sentralt virkemiddel for å få til gode, torlandskapet. Jeg har bevisst holdt meg unna drivende prosesser. møterom fordi store fi rkantede bord og formelle Teamprosessene har startet med å kartlegge møter fort kan føre til stillhet og politisk korrekt- nå-situasjonen gjennom individuelle samtaler, het istedenfor åpenhet. Folk har en tendens til der samtalene senere har blitt løftet over på å bli tause og lite villige til å si hva de egentlig gruppenivå. Hva er det som fungerer godt på denne arbeidsplassen? Hva må vi ta tak i og Justering utvikle? Hvilke områder ønsker vi å prioritere, og hva betyr en god og effektiv arbeidsplass for oss? Dette har vært helt sentrale spørsmål som gruppen har måttet stille seg selv for å skape en plattform for å skape bevissthet rundt dagens Konkrete situasjon og en ønsket situasjon. I en hektisk mål hverdag er det lett å bli fanget i det samme spo- ret. For å møte dagens konkurransesituasjon er det helt vesentlig å rette oppmerksomheten mot utvikling, og fokusere på hva arbeidsgruppen i Oppfølging fellesskap skal få til – både på kort og lang sikt. Arbeidsgruppens drøfting av nå-situasjon, og hva man ønsker å få til sammen, har dan- net grunnlag for målprosessen. Målene som Ansvar- Foretaks- gruppen har satt seg har vært konkrete, målbare og tidsavgrenset. Luftige og hårete mål kan fort liggjøring gi energi til gruppen, men like fort tappe den for energi og fokus. Derfor har målene vært så konkrete at de berører og «lever i» den enkeltes Teamprosessen starter med å kartlegge nå-situasjo- registrering nen i bedrifen. hverdag. Oppfølging av arbeidsgruppens mål har bidratt til fornyelse og utvikling. Det andre momentet er at målene har vært Billigere målbare. Målbarhet kan eksempelvis være et ansvar og oppgaver i forhold til målene som er konkret resultatmål, eller utvikling av en prio- satt. Ved at man enkeltvis eller parvis (kan også ritert oppgave på arbeidsplassen. Det har gitt være tre og tre) får ansvarsområder knyttet til et Raskere både arbeidsgruppen og bedriftens ledelse presis målområde, blir medarbeidere og leder i større informasjon om resultatoppnåelse eller eventuelt grad ansvarliggjort. Dette har først og fremst Enklere avvik fra målene. vært en lystbetont øvelse, der medarbeiderne Sentralt i utviklingsprosessen har vært at selv har valgt hvilke områder de ønsker å ha gruppen har vært eier av arbeidet. En prosess ansvar for og utvikle. Dette har gitt både den der hver enkelt aktivt deltar, skaper mye energi enkelte, gruppen og bedriften sterkere motiva- Samordnet registermelding og sterke forpliktelser til gjennomføring, opp- sjon i utviklingsarbeidet, og bedret oppfølgingen følging og evaluering. Og ved at gruppa selv har av avtalene som har blitt inngått. i Altinn er billigere og raskere blitt eiere av prosessen, har terskelen til å stille Det er viktig at gruppen innarbeider rutiner krav til hverandre blitt lavere. Dette har bidratt på oppfølging og avsjekking av utvikling. Møte- enn papir, og lar deg enkelt både til å styrke samspillet og den interne justisen i virksomhet (hyppighet bør være minst hver 14. gruppen. Det beror imidlertid på at ansvars- og dag) kan være et virkemiddel der man sammen sende inn vedlegg og signere oppgavefordelingen er tydelig. I et forpliktende snakker om ansvarsområdene, hva man har samspill mellom leder og medarbeider blir det behov for og eventuelt justere kurs. Ideelt sett elektronisk. vanskeligere for medarbeiderne å peke på lede- bør en slik type møtevirksomhet kun være en ren og stå ansvarsfri, da de selv er pådrivere og kvalitetssikring fra lederens side for å bli oppda- Den elektroniske blanketten initiativtakere. Et godt teamarbeid er derfor like tert på situasjonen. Langt viktigere er det at man mye et medarbeideransvar som et lederansvar. har uformelle samtaler daglig (hvis det lar seg hjelper deg med utfyllingen og Målene man enes om skaper forpliktende avtaler gjøre) knyttet til avtalene man har forpliktet seg som både medarbeidere og leder(e) må etterleve. til. Derfor vil det være en fordel om man er to og reduserer risiko for feil i Deltakelse skaper energi i gruppen, motiva- to eller tre og tre sammen om et ansvarsområde. sjon til å jobbe aktivt mot mål og ansvarliggjør Erfaringsmessig har de beste teambuilding- meldingen. den enkelte. Involvering fører til et partnerskap prosessene foregått på medarbeidernes hjemme- mellom leder og medarbeider – et partnerskap bane. Terskelen for å snakke åpent med hveran- begge er ansvarlig for å utvikle. dre om dagens situasjon, og en ønsket situasjon, Tjenesten gjør det også enklere er langt lavere enn dersom man presser en å registrere og melde endringer «Et godt teamarbeid er like gruppe i en «formell» forsamling. Åpenhet og mye et medarbeideransvar ærlighet er en forutsetning for å skape felles mål for foretak som et lederansvar» og forpliktelser overfor hverandre og bedriften.

Den store utfordringen i enhver utviklings- prosess har vært å få målene til å bli en del av www.brreg.no/registrering.html hverdagen og den operative driften. Den beste Gisle Dahl er organisasjonsutvikler i TeamWork OU AS måten å lykkes med dette på, har vært å fordele E-post: [email protected] NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31 Husarbeid på helsa løs Flest talenter «på gulvet» Når svenske kvinner har det mindre bra ganger så mye husarbeid som menn,nnn, Norske personalavdelinger mener at medarbeidere som jobber enn svenske menn, er det blant annet fordi men menn som har hatt pappapermrm operativt er nøkkelpersoner i større grad enn topplederne er det. de gjør mer husarbeid, hevdes det i ny dok- gjør mer husarbeid etter permisjo-- De norske personalavdelingenes holdninger skiller seg dermed fra toravhandling fra Stockholms universitet. nen, viser studien, som er omtalt synet som råder i Finland og Sverige, hvor toppledelsen anses å være 40 prosent av forskjellene mellom i magasinet «Du & Jobbet» . langt viktigere. Det skriver ledernett.no , som omtaler en masteropp- menn og kvinners psykiske helse henger Skjevfordelingen er størst når gave skrevet av Anu Leppänen og Johanna Pilli-Savola ved Universite- sammen med den skjeve fordelingen kvinnen jobber mye. I par der tet i Göteborg. av arbeidet på hjemmefronten, viser en både kvinnen og mannen job- Når det gjelder synet på nøkkelpersonell på toppledernivå, svarer hen- svensk doktorgrad som er ført i pennen ber mer enn fulltid gjør kvinnen holdsvis 65 og 40 prosent av de spurte i Finland og Sverige at det mener av sosiologen Katarina Boye. i gjennomsnitt fi re ganger så de har fl est nøkkelpersoner i toppledernivå. I Norge er det imidlertid bare Svenske kvinner gjør i gjennomsnitt tre mye husarbeid som mannen. 23 prosent som mener at de fi nner fl est nøkkelpersoner blant topplederne.

Jobb utenlands?d ? Ifølge det svenske magasinet Chef er konkur- ransen om utenlandsjob- bene hard i Sverige. Her hjemme i Norge er eksper- tene enige om at det er Økonomiprogram fra lurt å ha utenlandserfaring, men ulike undersøkelser viser at nordmenns inter- esse for å reise ut er lav. 890,-*eks. mva Skulle du imidlertid være kr. blant dem som ønsker seg en karriere i ute, kan det være verdt å ta med seg følgende tips fra Chef :

Hvordan kan du bidra? Tenk over hvor du har dine sterkeste sider, og hva du kan bidra med utenlands. Ta kontakt med ledere som har vært i utlandet tidligere. De kan fortelle om erfarin- ger, har ofte nettverk ute og vet hva som hender "i felten". Her kan du få både nyttig informasjon og hjelp på veien. Flerkulturell kunn- skap og erfaring, herunder gode språkferdigheter, er et stort pluss.

Sørg for at folk kjenner planene dine. Tro ikke at folk rundt deg vil oppdage at du ønsker å reise ut. Fortell din nær- meste sjef om intensjonene dine. Snakk deretter med andre i organisasjonen, herunder viktige nøkkelper- soner, om de tankene du har. Fortell om hva akkurat du kan bidra med av kunn- skap som gagner organisa- sjonen, og ta det her ikke for gitt at folk vet hva du Ett økonomisystem - utallige muligheter! har jobbet med tidligere. Hvis du vet en fabrikk uten- lands har et problem som Uni Økonomi® er et komplett økonomi- og adminstrasjonssystem. ligner noe du har jobbet med her hjemme; fortell Alle våre programpakker har blant annet løsning for å registrere tilbud, ordre, faktura og regnskap. om det. Si også at du tror Uni Økonomi® er skalerbart og er enkelt å oppjustere om du skulle få behov for økt funksjonalitet og du kunne bidratt til å løse problemet. kapasitet. Våre systemer betjener både små og store foretak. Ikke vær for kresen i starten Hvis du bare snakker om Ta kontakt og la oss gi deg et tilbud tilpasset din virksomhets behov. Tlf. 55 38 77 77 eller se verdensmetropoler og høy- (* årlig vedlikeholdslisens vil komme i tillegg) statusland, styrker du ikke våre websider: www.unimicro.no sjansen for å få reise ut. Ta høyde for at du kan måtte reise ut og vise hva du står for før de mest attraktive utenlandsjobbene blir aktu- elle. Vær forberedt på at det kan ta tid før drømmen blir virkelighet. - økonomisystemer fra start til børs! 32 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Spør SPØR juristene om råd JURISTENE AdvokateneAdvokatene KaKarir Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND Oppsigelsesfrister

MNA ANS Spørsmål: Hvordan forholder det Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen seg med hensyn til oppsigelsestid når jeg ikke har noen kontrakt? Kan jeg Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler slutte på dagen? Jeg har i 10 år job- Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no bet som blikkenslager i et fi rma. Jeg jobber med et stort prosjekt der sjefen ikke klarer å skaffe nok folk. Denne situasjonen gjør at jeg er utsatt for et Arntzen de Besche enormt stress som går ut over helsa. – din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett. Etter mange samtaler med sjefen, som ikke har ført til noen bedring, har Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr: s rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, jeg valgt å si opp. Det er i min inter- pensjonsforhold m.v. esse å komme ut av denne stressende s bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed. situasjonen så raskt som mulig. s bistand ved prosessoppdrag. Svar: Dersom oppsigelsesfristene Arntzen de Besche Advokatfirma AS Oslo – Stavanger ikke er regulert i arbeidsavtalen, må sessene og to lokaliseringsprosesser Telefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no lovens regler legges til grunn. Oppsi- som pågikk samtidig. Sjefen ansatte gelsesfristene er regulert i arbeidsmil- deretter en annen i min stilling, gikk jøloven § 15-3 (2) og (3) som lyder: så til de enkelte medarbeiderne, som «(2) For arbeidstaker som har vært uten å spesifi sere nærmere omtalte ansatt i minst fem år sammenheng- meg som «konfl iktskapende» og ende i samme virksomhet når oppsi- «dominerende». Det kom imidlertid SPØR OSS OM LOV gelsen gis, gjelder en gjensidig oppsi- frem at det jeg selv hadde varslet om, 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som gelsesfrist på minst to måneder. Har var en vesentlig komponent i dette. er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske arbeidstakeren vært ansatt i minst 10 Jeg fi kk en klar oppfatning av at disse og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- år sammenhengende i samme virk- andre beskyldningene ble fremsatt for for arbeidslivsområdet. somhet, er den gjensidige oppsigel- å pakke inn det forholdet som jeg selv sesfristen minst tre måneder. hadde vært åpen om til sjefen. Min (3) Blir arbeidstaker sagt opp sjef fortalte ikke arbeidsmiljøundersø- etter minst 10 års sammenhengende ker at dette var en kjent konfl ikt og at www.haavind.no ansettelse i samme virksomhet, skal tunge organisatoriske prosesser var på Tlf. 22 43 30 00 oppsigelsesfristen være minst fi re gang. Personen jeg var i konfl ikt med, måneder dersom den fi nner sted fi kk over tid andre ansatte med seg i etter at arbeidstakeren er fylt 50 år, sin sak mot meg, og ønsket selv å bli minst fem måneder etter fylte 55 år leder for den gruppen dette skjedde Med arbeidsrett som og minst seks måneder etter fylte 60 i. Arbeidsmiljøet var for øvrig aldri et år. Arbeidstakeren kan si opp arbeids- tema på arbeidsplassen før arbeids- avtalen med en oppsigelsesfrist på miljøundersøkelsen, det var heller verktøy for gode løsninger minst tre måneder.» aldri medarbeidersamtaler. Følgelig har du tre måneders Jeg stiller meg tvilende til om dette oppsigelsestid hvis du har vært sam- egentlig er en varslingssak. For at det menhengende ansatt i ti år eller mer. skal være en varslingssak må det vel Tlf: +47 67 56 53 00 Hvis du har passert 50 år er fristen ”varsles” om noe som på forhånd ikke Mobil: +47 905 42 770 fi re måneder, 55 år så er fristen fem er kjent? Finnes det regler for hvordan www.norseng.no måneder og dersom du har passert såkalte varslingssaker skal håndteres? E-post: [email protected] 60 år så har du seks måneders oppsi- Hvilke sanksjoner fi nnes for en sjef gelsestid. som fører arbeidsmiljøundersøker bak lyset? Jeg opplevde prosessen Oppsigelsestiden begynner å løpe den som organisert mobbing/utpres- første i måneden etter at oppsigelsen sing – som offi sielt ble hvitvasket Den mest effektive måten å løse rettslige er gitt jf. arbeidsmiljøloven § 15-3 (4). ved arbeidsmiljøundersøkelsen, og som nådde sitt mål ved beslutningen problemer på, er å unngå dem. om beordring bort fra oppgaver og Er dette en arbeidssted. Utad fremsto saken som varslingssak? om jeg hadde holdt noe skjult, mens Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no jeg egentlig hadde vært åpen om alt Kontaktpersoner: Spørsmål: Min arbeidsgiver, en i forhold til sjefen. Jeg kunne ikke for- Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, større offentlig arbeidsgiver, har svare meg fordi jeg ikke sikkert visste Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, gjennomført en varslingssak mot hva klagen handlet om. Kristine M. Madsen - IPR/IT meg, og jeg har blitt beordret bort fra oppgaver og arbeidssted som følge av Svar: Basert på det du skriver, så denne. Gjennom fl ere år informerte fremstår dette mer som en arbeids- jeg min sjef om en konfl ikt med en miljøsak enn en varslingssak. Når det kollega, og jeg ba ved to anledninger gjelder omplasseringen av deg, så må om hjelp til å løse denne, uten å få dette vurderes ut fra de alminnelige noen respons. To år senere kom det stillingsvernsreglene. For øvrig skal Vil du annonsere her? en klage på meg fra denne kollegaen. det bemerkes at arbeidsgiver har et Da engasjerte leder en stiftelse som overordnet ansvar for å sørge for et Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 foretok en arbeidsmiljøundersøkelse. fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø for alle Jeg rapporterte om konkrete helse- ansatte, enten de hevder å være utsatt E-post: [email protected] plager som følge av den langvarige for trakassering eller de beskyldes av konfl ikten, de tre omorganiseringspro- andre for å være trakasserende.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 33 Kjempe for din sak – eller la være? Argumenterer du på produktivt vis, kan du gjøre mindre skade på relasjonene til folk rundt deg. Hva gjør du når diskusjoner låser seg i et mønster av typen «jeg har rett» og «du tar feil». «Og jeg har ikke tenkt å gi meg før du innrømmer at du tar feil.» Det er ikke konstruktivt, men du klarer ikke å stoppe opp. Du er kom- met til et punkt hvor det oppleves som uakseptabelt at personen du diskuterer med er uenig. Å vinne diskusjonen blir det viktigste i denne verden. En av de mest leste artiklene Det er viktig å vite når man skal stanse en krangel. på nettsiden til magasinet Psycho- logy Today handler om hvordan mer kraftfullt enn å gjenta det tastiske forslaget han eller hun du kan vite når du bør stanse en igjen og igjen. Tenk på deg noen gang har hørt. Bare si det krangel. De tar utgangspunkt i selv som en advokat som skal du skal si, gå så videre. konfrontasjoner på hjemmefron- presentere et synspunkt. Si hva ten, men tipsene de gir er nyttige du tenker, hold så munn. Alt Bli fortrolig med tanken på at den også jobben: du sier etter dette kan forkludre beste utgangen på en diskusjon ■ Tenk: Er det overhodet noe sjansene for å få et godt resultat. kan være at den tar slutt. Det er å hente i diskusjonen på dette ■ Ikke responder på ting som ikke alltid løsningene kommer punktet? Hvis svaret er nei, er blir bare sagt for å gjøre deg sint. når folk står ansikt til ansikt. det på tide å slutte å snakke, Ignorer dem. Løsningene kan komme i ditt uansett hvor sint du er. ■ Når du gir råd, ikke forvent eget hode, timer og dager etter ■ Ikke gjenta deg selv. Å legge at den andre personen skal konfrontasjonen – når følelsene frem poenget ditt én gang er oppfatte det som det mest fan- ikke er så sterke.

4FNJOBS 'JOBOTEBHFO LPOTFLWFOTFSBWîOBOTLSJTFOGPS  OPSTLFCBOLFSPHîOBOTJOTUJUVTKPOFS

q 'JOBOTLSJTFO4UBUVTJOPSTLFCBOLFSPHCBLHSVOOFOGPS  SFHKFSJOHFOTLSJTFQBLLF "SOF)ZUUOFT4#' q ,BQJUBMCFIPW)WPSEBOîOBOTLSJTFOLBOQ¾WJSLF   CBOLFOFTLBQJUBMCFIPWPHGVOEJOH 3PBS)PGG%O#/03 q 3FHOTLBQTSBQQPSUFSJOH4QFTJFMMFVUGPSESJOHFSTPN   GÑMHFBWîOBOTLSJTFO &SOTU:PVOH

4UFEPHUJE0TMP OPWFNCFS 7FETQÑSTN¾M LPOUBLU5PS4UFOGFMEU'PTT UMG

1¾NFMEJOHPHNFSJOGPSNBTKPOXXXFZOPLVST

I SALG NÅ Bestill abonnement: nytid.kundesenter.com 34 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Det kompliserte livet

Hver dag møter han unge mennesker i krise. Flotte mennesker som LIVET ETTERPÅ trenger en håndsrekning for å kunne takle livet. Selv møtte Kjell Magnus Hovde (57) daglig leder på Finnerud Gård, et Født: Skedsmo Christoffer. behandlingssted for rusavhengig Bosted: Åmot i Buskerud Karriere: Pastor i Tromsø, Nes- Stilling: Daglig leder ved odden, Skien og Drammen innen ungdom, livets harde virkelighet da Stiftelsen Finnerud Gård, et Det Norske Misjonsforbund, og han selv var en ung mann. Broren behandlingssted for rusavhengig de siste tolv år daglig leder på ungdom. Finnerud Gård. forsvant, og ble ikke funnet igjen før Sivilstatus: Gift med Sol- Hobby: Leser romaner, historie, en vinter var over. Død, frosset i hjel. bjørg, sammen har de barna Jon teologi og fagstoff. Turer i skog Magnus og David. Fra tidligere og fjell, sommer som vinter. Å – Jo mer man vokser til, jo eldre ekteskap har han Anniken, Bene- sitte ved bålet, ved et fi skevann man blir, jo mer erfaring man får, jo dikte, Kjell Christian, Cecilie og langt innpå skauen, er noe av det mer ser man at livet er komplisert, sier Kjell Magnus Hovde. – Paul Yngvars familie bodde i Bergen, jeg var pastor i Tromsø og mine foreldre bodde i Skedsmo. Selve forsvinningen var en sjokkopplevelse for alle. AV ØYVIND RISVIK Tiden gikk, han dukket ikke opp. Ingen hadde sett risvikmedia.no ham. Vi visste rett og slett ikke hvor det var blitt av Paul Yngvar. Han dukket ikke opp, verken død eller – Jeg ønsker å være empatisk, å leve meg inn i hvor- levende. Håpet levde i oss alle, vi var innom tanken dan andre mennesker har det, og se dem. Jeg håper på at han en dag ville banke på døren hjemme og si: folk opplever meg som åpen og raus. Skal du jobbe Her er jeg! Vi klamret oss til håpet. Forsvinningen med mennesker i krise, må du hele tiden også jobbe var en uvirkelig opplevelse der og da, det vonde var med deg selv, jobbe med relasjoner og refl ektere over å leve med usikkerheten. hvordan en selv virker på andre. – For mor var det en vanskelig tid. Hun klarte Kjell Magnus Hovde ble frikirkepastor allerede ikke å møte folk, og isolerte seg for å slippe å svare som 23-åring, og opplevde tidlig i livet mange triste på alle spørsmålene. Det var en turgjenger som møter med døden. Små barn døde, ektefeller mistet fant Paul Yngve. Uværet må ha kommet brått på den de var glad i, unge mennesker ble alvorlig syke, ham. Han må ha sovnet. Selv om situasjonen var gamle ble glemt, det var brå død og langsom død. «Refl ekte- tragisk, fi kk vi en avklaring. Vi kunne samle oss om – Jeg har vært nær mange mennesker i sorg. Da rer du over en begravelse. Det var ikke vanskelig å si noen gode jeg mistet min egen bror, grep det sterkt inn i livet minneord om Paul Yngvar, men det var umulig å mitt, og det formet nok mange av mine holdninger. livet, og holde tårene borte. Vi hadde stått hverandre nær, Møte med mennesker i krise, og møte med mine er en del og delt så mye. egne kriser, har gitt meg en livserfaring som jeg har kunnet bruke videre i livet. Jeg tror jeg forstår men- av det, og Raust og romslig nesker bedre som kommer i lignende situasjoner, Kjell Magnus Hovde har vokst opp i et raust og roms- forteller han. samtidig lig hjem. jobber med – Mor var aktiv på bedehuset og far var en aktiv Bilulykke på senhøsten friluftsmann. Jeg engasjerte meg med aktivt frilufts- En liten bilulykke ble til stor tragedie. Kjell Magnus mennesker, liv, ungdomsklubb på bedehuset, kristelig skolelag, Hovde var svært glad i storebroren Paul Yngvar. da blir man musikkkorps og i Skedsmo idrettslag. Arne Scheie – Vi hadde alltid stått hverandre nær, selv når vi var for øvrig fotballtreneren vår. Jeg opplevde ikke som voksne til tider var langt fra hverandre geogra- tvunget til å å være i noen trangsynt sammenheng, men fi kk fi sk. Min bror var ikke mer enn 40 år da han plutse- tenke over mange gode opplevelser fra fl ere miljøer. Derfor har Kjell Magnus Hovde er dalglig leder på Finnerud Gård, hvor lig forsvant. Han hadde vært nygift i fi re måneder, jeg alltid vært opptatt av at kristentroen på en natur- måter kan være med på å gjøre deg til en bedre hjelper. og var en lykkelig ung mann. Han hadde en trygg de viktige lig måte rommer alt som er menneskelig og godt, og god fremtid foran seg. Men i løpet av et øyeblikk tingene i også det å være fri til å tenke selvstendig. Jeg hadde i hendene og sitere fra det gode løftet i Johannes- ble livet snudd på hodet. Sent på høsten var Paul ingen strenge rammer i oppveksten, kanskje hjalp evangeliet om at i Herrens hus er det mange rom, Yngvar med i en bilkollisjon. livet.» det også å være yngstemann i barnefl okken. Mine og der er det forberedt et sted for oss. Jeg fi kk gitt – Det var ingen dramatisk ulykke. Men den eldre søsken hadde det nok strengere. Jeg håper at henne en siste klem, jeg fi kk et siste håndtrykk, og skulle bli skjebnesvanger for min bror. Vi vet ikke denne raushet og romslighet har preget meg som så døde hun. Det var naturlig for meg der og da å stå så mye om hva som egentlig skjedde. Var han i menneske. i fotenden av sengen hennes med dyp takknemlighet sjokk? Forsøkte han å ta en snarvei hjem? Av en – Både mor og far er døde, og de døde for tidlig. og så lyse velsignelsen over henne, før jeg meddelte eller annen grunn gikk han vekk fra ulykkesstedet. Jeg satt ved mors sykeseng helt til livet ebbet ut. Det til sykepleierne det som var skjedd. Han forlot veien og gikk inn i skogen. Der inne må var en sterk opplevelse som rommet både sorg og Hovde er ikke uvant med atskillelse. For en god han ha satt seg ned for å hvile, og trolig må han ha tap, men også noe vakkert og godt. Hun hadde kreft, del år siden gikk ekteskapet i stykker. sovnet, sittende på en stein. Den natten kom kulden og var av den generasjonen som ikke gikk for raskt – Det er det tøffeste jeg har vært gjennom. På en og snøen. Det kom mye snø den natten. Saken ble til lege. Derfor gikk det ikke lang tid fra hun ble syk måte var det ikke i mine tanker at noe slikt kunne slått stort opp i Verdens Gang: Mann forsvunnet! til hun døde. Likevel fi kk jeg anledning til å være skje. Men så skjer det likevel, og situasjonen la seg Det hele var et stort mysterium. Leteaksjonen ga sammen med henne, og takke for alt hun hadde som en klump i magen. Spesielt vondt var det å bli ingen resultater. betydd for meg. Det siste jeg gjorde var å holde mor tvangsplassert utenfor barnas hverdag. Selvfølgelig NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 35

FOTO: ØYVIND RISVIK Det kompliserte livet

ganske sammensatte og bærer på mye forskjellig bagasje, er viktig å ha med seg for å forstå mennes- ker. Ikke minst i møtet med mennesker som viser deg sin vrangside, som igjen ofte er en del av deres forsvar for å overleve. Derfor er det viktig ikke bare å se den negative oppførselen, forsvaret, men være villig til å se rundt og bakom. Se en som kanskje er såret og som har hatt tøffe tak i livet, og som har kjempet for å overleve. – Jeg hadde dette sitatet på russekortet mitt: «Mennesket trenger kjærlighet, spesielt når de ikke fortjener det». Se for deg den lille jenta med lyse krøller, på første rad i klassen. Hun fi kk en kjærlig klem og god mat før hun ble kjørt til skolen. Se også han som sitter bakerst og skyter med viskelær og er den første som får kjeft. Selv om han oppfører seg dårlig, er det kanskje han som behøver mest kjær- lighet. Han måtte kanskje greie seg helt alene om morgenen, for mor sov ut sin bakrus. I møte med mennesker må man kunne sette klare grenser for dårlig oppførsel, men man må også møte grunnleg- gende behov, som å bli sett og å få omsorg. – Når jeg intervjuer folk som søker jobb på Fin- nerud Gård, sier jeg gjerne at det er viktig å ikke ha for store ting som er ubearbeidet i egne liv, for da vil en fort møte seg selv i døra. Men om livserfaringene er godt bearbeidet, og en kan refl ektere over egne reaksjoner og væremåter, da kan det være med på å gjøre deg til en bedre hjelper.

Det enkle er ofte det beste Som de fl este ledere har Kjell Magnus Hovde dukket ned i forskjellige ledelsesfi losofi er. – Det er mange trender. I dag er det sterkere fokus på løsninger enn på årsaker. Noen ganger kan det være viktig å fi nne årsaker, men det viktigste ved å kunne komme videre er ikke å lete etter skyld, men å fi nne gode løsninger og muligheter ut fra de res- sursene en har tilgjengelig. For å komme gjennom en dør er det ikke så viktig å vite hvem som har laget døra, det viktige er å ha en nøkkel som åpner den. – Hva sier du til de som spør om meningen med livet? – Jeg har en grunnleggende kristen overbevis- ning, om at vi er skapt av Gud, at det er en hensikt med livet og at vi skal forholde oss til Kristus både som frelser og forbilde. Meningen med livet her er på mange måter å leve ut og bruke de ressursene vi har fått. Vi skal bruke dem både til glede for andre og til utvikling og glede for oss selv. – Jeg er veldig glad i livet. Jeg har en god kone han jobber med unge rusavhengige. Han tror at egne livserfaringer, og det å refl ektere over egne reaksjoner og være- og en god familie. Jeg har lyst til å leve rikt og lenge sammen med dem. Av og til stilles spørsmålet hva «Det enkle en tror Gud sier den dagen en står ved himmelens fi kk vi i stand en samværsordning, men det såre ved – Jeg har alltid vært glad i mennesker, og opplever port. Da håper jeg svaret blir omtrent slik: Kjell Mag- å leve utenfor barnas dagligliv var ikke lett. Det var det på mange måter som et kall å være nær dem, er ofte det nus, det var hyggelig at du kom, men du verden så noe jeg måtte lære å leve med. Som pastor mistet både pasienter og medarbeidere, sier han. beste; en lenge du drøyde! jeg både jobb og hjem. – Jo mer man vokser til, jo eldre man blir, jo mer – Det beste og viktigste i livet er de nære relasjo- erfaring man får, jo mer ser man at livet er kompli- stund ved ner, de gode opplevelsene jeg har sammen med min – Et kall å være nær mennesker sert. Verden vil ofte bedras med enkle løsninger, bålet, et kjære og de jeg er glad i. Det enkle er ofte det beste; Kjell Magnus Hovde er daglig leder på Finnerud men mange mennesker har det mer komplisert enn en stund ved bålet, et kjærtegn, et godt måltid, gode Gård, en del av spesialisthelsetjenesten i Helse Sør det første inntrykket gir. Ting er aldri svart/hvitt. kjærtegn, et venners lag og en god samtale. Jeg er privilegert. RHF, med behandlingstilbud for unge rusavhen- Refl ekterer du over livet, og er en del av det, og sam- godt måltid, I tillegg til mine fem voksne barn er jeg pappa til gige. Han har ansvaret for ti behandlingsplasser tidig jobber med mennesker, da blir man tvunget Jon Magnus og David, to fl otte gutter på seks og som har fokus på den enkeltes ressurser, og pasi- til å tenke over de viktige tingene i livet. Et arbeid gode venners fi re år. Jeg har blitt bestefar, og det å ha barnebarn entenes evne og ansvar for egen endring. Finne- i rusomsorgen får deg til å refl ektere over det som lag og en god er en fantastisk ting. Sammen med de yngste kan rud Gård har 15 årsverk, med høyskoleutdannede skjer med deg selv. At ingen er fullkomne. Ja, kan- jeg være leken, og ikke minst er det fascinerende å miljøterapeuter med videreutdanning, sykepleiere, skje er det tilfeldigheter at rollene ikke er byttet. samtale.» se hvordan de utvikler seg. Håpet og ønsket er at de spesialistpsykolog, tilsynslege og miljøarbeidere. – At mennesker har lyse og mørke sider, at vi er også skal få et godt og rikt liv. BOKGUIDEN

Ivar A. Fahsing og Petter Gottschalk Rune Assmann (red.) Kriminelle organisasjoner Teamorganisering Hvordan forstå organisert kriminalitet Veien til mer fleksible organisasjoner Denne boken gir et innblikk i hva organisert kriminalitet er, i Med basis i anerkjent teori og omfattende praksis gir forfat- Norge og internasjonalt. Den formidler beskrivelse og analyse terne av denne boken tips og anbefalinger om teamorganise- av kriminelle organisasjoner ved hjelp av historie, kriminologi, ring, og viser til konkrete erfaringer om når dette egner seg, organisasjonsteori, ledelsesteori, markedsteori og utviklings- på hvilken måte det fungerer, og forteller om muligheter – og modeller. om feller og farer. Kr 349,- Kr 389,-

Gro Granden Anita Mac Styrearbeid – 6. utgave Fri oss fra dårlig ledelse En håndbok for ansatte i styrer og konsern Boken handler om hva som skjer på en arbeidsplass når Boka gir hjelp og ideer til styrearbeidet. Den omhandler aksje- ledelsen utøver dårlig ledelse. Formålet er å få et blikk bakom selskapets styrende organer og forhold mellom disse, med de sørgelige statistikkene over stress og utbrenthet, og å vekt på styrets oppgaver og praktisk styrearbeid. Den hen- belyse hva som egentlig står på spill når ting går skjevt på en vender seg først og fremst til ansattevalgte styrerepresentanter, arbeidsplass. Boka belyser «alminnelig dårlig ledelse», som men er vel så aktuell for tillitsvalgte og andre ansatte i privat og medfører konflikter, tap av engasjement, demotivasjon, util- offentlig virksomhet. Boka gir en oversikt over den mest sen- fredshet, misnøye og krangling, oppsigelser og sykmeldinger. trale jussen som berører styrearbeid. Det gjøres gjennom fortellinger fra arbeids- Denne 6. utgaven inneholder endringer som takere som etter sin egen vurdering er utsatt har skjedd i lov, forskrift og praksis. for dårlig ledelse. Kr 349,- Kr 298,-

Velten, Ackerman, Hällstén og Tengblad Jørn K. Rognes Medarbeiderskap Forhandlinger (3. utgave) – fra ord til handling Måten vi forhandler på, påvirker resultatet vi oppnår og kan Gode og effektive arbeidsplasser skapes ikke av lederne alene. få store konsekvenser. Utgangspunktet for denne boken er at Denne boken viser hvordan godt lederskap og godt medarbei- forhandlinger kan læres. 3. utgaven av denne klassiske boka derskap henger sammen og hvordan det kan utvikles sammen. tar for seg strategiutforming, prosesshåndtering og typiske Boken presenterer en rekke praktiske verktøy for å utvikle indi- utfordringer i forhandlinger. Siden boken fokuserer på strate- vider, grupper og organisasjoner. Medarbeiderskap er en bok giske og psykologiske sider ved forhandlinger, er den relevant basert både på forskning og næringslivserfaring, og den hen- for alle typer konfliktsituasjoner og forhandlinger mellom vender seg til alle ledere og arbeidsgrupper som ønsker å utvikle enkeltpersoner, innen og mellom organisasjoner, og både i samarbeidet og relasjonene på arbeidsplassen. privat og offentlig sektor. Kr 279,- Kr 299,-

Øyvind Kvalnes SSteinarte Bjartveit og Kjetil Eikeset Se gorillaen! MaktM og verdighet Etikk i arbeid 2.utg PerspektiverPe på ledelse Moralske kriser i arbeidslivet de siste årene illustrerer beho- BokensBo innhold befinner seg i skjæringspunktet mellom vet for etisk beredskap. Denne boken presenterer praktiske ledelse,le organisasjonsteori, filosofi og psykologi. Inspira- etiske verktøy som setter leseren i stand til å tenke gjennom sjonensj er hentet fra karakterene og tankegodset i renes- konsekvensene av egne handlinger. Den tar opp vanskelige sansenss Firenze, men også fra ledere og medarbei dere i tema som varsling og korrupsjon. Andreutgaven inneholder et norsken organisasjoner som har vært med forfatterne til nyskrevet kapittel om profesjonsetikk og boken er ellers opp- Firenze. Boken er rettet mot alle som ønsker å reflektere datert med nye eksempler. over eget ståsted i forhold til temaer som mennesket stadig vender tilbake til. Kr 299,- Kr 598,-

Jeg bestiller følgende bøker: John-Erik Stenberg Resultatledelse ___ stk. Kriminelle organisasjoner à kr 349,- Porto – i teori og praksis! ___ stk. Teamorganisering à kr 389,- Mange dyktige ledere har lært seg å bruke resultatledelse ___ stk. Styrearbeid – 6. utgave à kr 349,- til å sikre bedre resultater og verdi forankre ledelsesarbeidet. ___ stk. Fri oss fra dårlig ledelse à kr 298,- Resultatledelse har bidratt til utvikling av bedre og enklere ledelse, og denne boken viser hvordan det gjøres i praksis. ___ stk. Medarbeiderskap à kr 279,- Sammen med ledere i privat og offentlig virksomhet har vi ___ stk. Forhandlinger (3. utgave) à kr 299,- siden starten av Considium Consulting Group i 1985 vært med på å utvikle resultatledelse. Boken reflekterer erfaringen ___ stk. Se gorillaen! à kr 299,- og kompetansen vi har når det gjelder å drive ledelse i praksis. ___ stk. Makt og verdighet à kr 598,- Kr 250,- ___ stk. Resultatledelse à kr 250,-

Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Navn:

Adresse: Universitetsgaten Postboks 1990 Vika 0125 Oslo Vil du annonsere her? Postnr/sted: Ring Hilde på telefon 22 31 02 12 Telefon:

Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 37 6 av 10 mislykkes I seks av ti endringsprosjekter nås ikke de målene som er satt, viser ny studie. Fire faktorer øker imidlertid sjansen for å lykkes.

I den internasjonale studien «Making Solide metoder, solide fordeler Change Work» har IBM intervjuet over 1500 Bruk en systematisk tilnærming til endring som ledere som jobber med endringsledelse til dag- fokuserer på resultater og som ligger tett opp til lig. Endringslederne forteller at i gjennomsnitt så formelle prosjektledelsemetoder. lykkes rundt fi re av ti endringsprosjekter, i betyd- ningen at prosjektmålene nås innen fastsatt tid, Bedre ferdigheter, bedre endringer innenfor budsjett og til planlagt kvalitet. I seks av Fordel ressurser på en slik måte du viser at topp- ti prosjekter bommer man imidlertid på ett eller ledelsen støtter prosjektet. Sett på dedikerte fl ere mål. endringsledere og gi medarbeidere ressurser og I gjennomsnitt lykkes fi re av ti prosjekter, men muligheter til å gjennomføre endringer. studien avslører at det er stor forskjell mellom ledere som har vellykkede prosjekter og ledere Riktig investering, riktig «trykk» som ikke har det. Mens de fl inkeste lederne lykkes Allokér riktig mengde ressurser til endringsledelse med åtti prosent av prosjektene, lykkes de dårlig- gjennom å forstå hvilke type investeringer som ste med bare med åtte prosent av endringspro- kan gi de beste resultatene, i betydningen større sjektene sine. prosjektsuksess. Mer krangling i nedgangstider Forskjellen på å mislykkes og lykkes handler ikke om teknologi, men om mennesker. Ifølge Konfl iktnivået på arbeidsplassen øker i takt med økt IBM-studien øker sjansen for å lykkes hvis man arbeidspress og budsjettkutt, viser britisk undersøkelse. lykkes med samtlige av disse fi re faktorene:

En britisk undersøkelse viser at de ansatte mener at stress og Reell innsikt, reelle handlinger høyt arbeidspress utløser konfl ikter. Halvparten av de spurte at per- Rett oppmerksomhet mot, og forsøk å få en sonlighetsmotsetninger og egosentriske medarbeidere er de fremste fullstendig, realistisk forstå- årsakene til konfl ikter i nedgangstider. else av kommende utfor- Det viser en undersøkelse gjort av arbeidspsykologiselskapet OPP dringer og komplekse og personalorganisasjonen CIPD, skriver HR Norge på sine hjemme- forhold, følge så på sider. HR Norge gir en rekke råd om konfl ikthåndtering. Dette er tre med handlinger av dem: for å møte dem. Spør deg selv hva du ikke vet. Alle har sin versjon av hva som er viktig og hvorfor. Gå inn i konfl iktsituasjonen med forutsetningen om at det handler om å få en bedre forståelse. Hold kontakt med motparten. Brutt kontakt leder i de fl este tilfeller til opptrapping av konfl ikten. Partene eier selv konfl ikten og vet best selv, hvilke behov de har og hva som er vesentlig for dem. Derfor er det viktig at de involverte kommer med løsningsforslag.

Høyere prosjektkvalitet i din virksomhet

Ønsker du bedre prosjektledere? Bedriftsintern og åpen etterutdanning i: Crestock Praktisk prosjektledelse – det arbeides med bedriftens egne prosjekter på kurset Prosjektledelse, 15 studiepoeng, spesialisering av prosjektledere Flerprosjektledelse, 15 studiepoeng Prosjektverktøy, for enkeltprosjekter og prosjektporteføljen

Har du behov for prosjektstøtte? Vi bidrar i etablering av prosjektrutiner, støtte i enkeltprosjekter og ved flerprosjektledelse

Trenger du en prosjektleder eller styrekompetanse? Våre medarbeidere har bred erfaring som prosjektledere og i styrearbeid

Kontakt: Tlf 64 94 35 70

Daglig leder Jan Thormodsæter Prosjektrådgiver Arnstein Moe 911 08 424 / [email protected] 975 43 235 / [email protected] www.prosjektforum.no 38 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Håpets betydning

slands statsminister Geir H. Haarde ba man- dag 27. oktober sine nordiske kollegaer om 4 Imilliarder dollar til. Det er det de trenger, i tillegg til lån fra det internasjonale pengefondet, for å få islandsk økonomi på fote. Den store sum- men penger betyr at de trenger å låne 132 000 norske kroner for hver av landets 320 000 inn- byggere. Hjemme på Island er innbyggerne mest opptatt av å hamstre. De frykter matmangel. Islendingene vet at en stat som trues av konkurs og hvor kronen svekkes, kan bli avskjermet fra livsviktig import. Islendingene har det vanske- lig, og i denne situasjonen fi nner statsminister Haarde det MER ENN nødvendig å si: Det viktigste nå er å gjenreise håpet. Å ha et håp er av sentral betydning når situasjonen JOBBEN man lever i virker utfordrende og vanskelig. Det forskes på Av GRY fenomenet håp, og det under- ESPEDAL vises i håp på høyskoler. Det er Gry Espedal er teolog, coach og laget skalaer som kan måle grad forfatter E-post: : [email protected] av håp, og det snakkes om håp som en betydningsfull faktor, særlig i møte med mennesker i livskriser. Selv hadde jeg et møte med håpløshet en som- mer for et par år siden, da jeg tok kontakt med en venninne jeg ikke hadde sett på mange år. Jeg var spent og nysgjerrig. Tidligere var vi naboer og delte det meste. Nå hadde livene våre gått i to Ellen forskjellige retninger. Jeg hadde gjort karriere. Kjos-Kendall Hun strevde med å overleve. Det kom ikke akkurat som et sjokk da hun fortalte om sitt eget forsøk på selvmord. Det gjorde likevel inntrykk når hun beskrev det: - Det var en så god følelse som jeg ikke har hatt på mange år da jeg tok sovepillene. Jeg så virkelig frem til å sovne inn. Min første innskytende tanke var: Det kan du Morten Håp blir knyttet til følelsen av at det er en vei ut av vanskelighetene. Müller-Nilssen ikke mene? Er det ikke noe du håper på – noe som kan gi mening? Men jeg skjønte at håp ikke var ordet som hjalp i denne sammenhengen. I Gjennom målinger har man funnet ut at det slike situasjoner er håpet relatert til valg. Å ha fortvilelse begynte jeg å snakke om forfatteren er en sammenheng mellom vurdering av egen et valg, kunne velge mellom alternativer, gir en og psykiateren Rollo Mays bok Kjærlighet og helse og håp. I en studie ble håp kartlagt hos form for frihet og selvstendighet. Når økono- Vilje. Han snakker om viljen pasienter med hjertesvikt. Det mien ikke tillater mange valg, må man kanskje som et redskap når kjærligheten viste seg at pasientene med gå andre steder for å fi nne håp. og følelsene forsvinner. Det vir- hjertesvikt hadde sterkere håp Overlege Stein Husebø har funnet noe som Berit ket ikke særlig imponerende på enn normalbefolkningen. gir ham håp. I et intervju i forbindelse med en Cappelen «Det er i pausene min venninne. Hun forstsatte: Håp ble knyttet til følelsen av Håps-konferanse i Bergen på 90-tallet, fortalte - Grunnen til at jeg lever er håpet tennes. Det at det er en vei ut av vanske- legen, som er opptatt av dødende mennesker, verken kjærlighet eller vilje, sa er når vi forventer, lighetene. om to ting som ga håp: hun. For meg handler det om en Historien har lært islen- Det ene er barns umiddelbarhet. Det kan gi plikt. Det handler ikke om uthol- og ikke helt vet dingene å møte motgang med håp å se barns evne til lek og frihet, se dem være denhet. Det er bare en gudsfor- hva som skjer, nøktern sinnsro og innbitt så ubundet av lover og regler, være uhøytidelige dømt plikt. utholdenhet, leser vi i Aften- og seg selv. Ikke avhengige av andres kommen- Når det eneste man opplever Jan at spenningen posten 8. oktober. Store ord tarer. Se barn smile, rett etter tårer. Spurkeland er plikt, har håpet forsvunnet. og dramatiske utspill kom- Det andre Husebø trakk frem var «pausene i Da har man kommet for langt. bygges opp – og mer sjelden fra den kanten. musikken». Det er i pausene håpet tennes. Det En tilstand av håpløshet kan noe nytt etter Derfor bør vi som Islands er når vi forventer, og ikke helt vet hva som skjer, oppstå når man over lang tid naboer forstå det dype alvoret at spenningen bygges opp – og noe nytt etter ikke har sett noe håp, og ikke hvert innfris.» når statsminister Geir Haarde hvert innfris. lenger tror noen kan hjelpe. sier at et økonomisk sam- Kanskje noe å tenke på i disse «håpløse» Håpet er sterkt relatert til menbrudd ikke kan uteluk- tider. Håpet har en betydning og kan tennes. avhengigheten av andre men- kes, og at det viktige nå er å Det kan ha noe for seg å håpe i situasjoner Lisa nesker. Håpet som gjerne har noe med opp- håpe. Jens Stoltenberg sier i den sammenhengen preget av krise, tragedie, feilgrep, ensomhet og Wade levelse av en god fremtid å gjøre, er relatert til at Norge vil utvide kreditten til den islandske lidelse. Håpet er ofte relatert til andres innsats forventingen til assistanse og bidrag fra andre. statsbanken. og til muligheten for valg. La oss derfor håpe på Særlig når ens egne ressurser ikke strekker til. Den økonomiske situasjonen i verden gjør håpet, i alle fall så lenge musikken ikke stopper, Sånn er det for mennesker som er eller blir syke. at mange opplever situasjonen som vanskelig. I og barna fortsatt ler. NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 39

VERDIFORUM: ETIKK & Etikk kun som SAMFUNN staffasje Side 44

FINANSKRISEN: Tar grep om slangen i skatteparadisene

Bekjempelse av skatteparadisene ser ut til å komme høyere på den politiske dagsorden. Eva Joly tror regjeringen vil endre sin investeringspolitikk når de blir klar over de alvorlige konsekvensene skatteparadisene har over utviklingslandene. Bla om! 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Krisen kan knekke i andre medlemsland, fra bare å Skatteparadiser hvor gjeld og eierskap gjemmes gjelder personer til også å gjelde foretak. Dette vil være mer effek- bort, må ta sin del av skylda for den økonomiske tiv, framholder han, enn å kreve innsyn i andre lands bankvesen. I krisen. Kan krisen bli skatteparadisenes endelikt? debatten om skatteparadiser blir det ofte påpekt at det både er urimelig AV NINA KRAFT hull i den globale økonomien. Vi Luxembourg og Cayman Islands. og politisk problematisk å kreve at [email protected] vet ikke hvem som eier selskapene Det er derfor lett å få inntrykk av at suverene stater legger seg åpne for og trustene, hvor mye de eier, hvor skatteparadisene er ministater hvor inspeksjon. – Mye av fokuset i diskusjonen om pengene kommer fra og skal til – noen få, rike individer og selskaper skatteparadiser har til nå dreid seg bare at det dreier seg om enorme gjemmer unna verdier – urettferdig Sosialisme? om utviklingsland. Men dagens beløp, konstaterer førsteadvokat i og umoralsk kanskje, men neppe I Norge er hele det politiske spek- krise viser at skatteparadisene Økokrim, Morten Eriksen. viktig for folk fl est. tret nå i økende grad opptatt av å få undergraver økonomien også for – Skatteparadiser er ikke interes- forståelse for hvordan skatteparadi- oss som bor i verdens rike land. sert i å ta hensyn til offentlige og Innvevd i vestlig økonomi sene fungerer og hvordan de bidrar Det vil få både næringslivsledere og private interesser i stater som påvir- Slik er det ikke. For det første er til krisen – med Fremskrittspartiet folk fl est til å våkne, mener en av kes negativt, så lenge virksomhe- mange skatteparadiser ikke små- som et markant unntak. verdens ledende eksperter på skat- ten ikke berører lokale interesser. stater. Christensen regner London – Det er bare de som er rørende teparadiser, John Christensen i Tax Selskapene kan fl yttes på kort tid som like mye av et skatteparadis naive, som tror at markedet kan Justice Network i London. til andre jurisdiksjoner hvis private som Caymans – som for øvrig også regulere seg selv fullt ut. Alle ønsker – Skatteparadisene har spilt en eller offentlige kreditorer i andre er britisk territorium, i likhet med reguleringer, i større eller mindre hovedrolle i utviklingen av krisen. stater blir nærgående, påpeker Jersey og Gibraltar. For det andre grad. USA har tradisjonelt hatt mot- Skatteparadisene og deres medspil- han. oppbevares det ingen penger i skat- stand mot offentlige reguleringer, i lere har bevisst skapt en «offshore- Ifølge Schjelderup antas det at teparadisene. Pengestrømmen går Europa er det større aksept for det, verden» hvor det er umulig å fi nne en tredjedel av verdens bruttopro- igjennom skatteparadisene, anony- sier Schjelderup. ut hvor verdier dukt går gjennom miseres, og sklir ubemerket tilbake – Å få ryddet opp i den politikken og gjeld befi nner skatteparadiser igjen i økonomien. som har gitt skatteparadisene en seg. Det foregår «Skatte- og halvparten av – Det er en meget sterk forbin- så prominent rolle, vil heller redde slik: Et selskap de globale trans- delse mellom skatteparadiser og kapitalismen fra seg selv, mener på Isle of Man til- paradisene er aksjonene. Mer store selskaper, ofte formidlet via de Christensen. hører en trust på store, sorte hull enn 60 prosent av fi re store revisjonsselskapene, som Eriksen synes heller ikke at dette Jersey, som har verdenshandelen også fungerer som rådgivningssel- er noe høyre-venstre-spørsmål. en bankkonto i i den globale foregår innen- skaper, forteller Christensen. – Høyrepolitikere som Merkel, Luxembourg, til- økonomien.» for multinasjo- – De store profi tørene på skat- Sarkozy og Berlusconi er blant synelatende for en nale konsern, og teparadisene er ikke skatteparadi- de internasjonale pådriverne person på Cayman Morten Eriksen, de fl este av disse sene selv, men en rekke selskaper sammen med Erik Solheim og Islands. Selv om opererer med et og velstående individer over hele Barack Obama. Lærdommen fra hvert skattepara- Økokrim stort antall trans- verden, og særlig i Europa og USA. fi nanskrisen er at det er behov for dis skulle ha vært aksjoner via skat- I USA legges det ikke skjul på at de internasjonale reguleringer. Det vil så velregulert som teparadiser. Ifølge tjener på skatteparadisene, og ame- komme strengere nasjonale krav til de selv hevder, faller da regulerin- Transparency International France, rikanerne har hittil vist liten vilje bokføring og internasjonalt press gen mellom alle stoler. Dette sel- er det cirka 50 skatteparadiser ver- til å regulere skatteparadisene, sier mot skatteparadisene, sier han. skapet reguleres ingen steder, siden den over, hvor mer enn 400 banker, Eriksen. ingen tar ansvar for helheten. Alle to tredjedeler av alle hedge funds, Motkrefter de største ofrene for krisen, som samt verdens største selskaper har Politisk søkelys Eriksen tror imidlertid ikke det blir Lehman Brothers, Bear Stearns, gjemt bort om lag ti trillioner dol- Politikere verden over har satt søke- noen enkel jobb å få bukt med skat- HBOS, UBS og Saschen LB, var lar. lys på skatteparadisene de siste teparadisene. Dels fordi innfl ytel- dypt infi ltrert i slike operasjoner, Hvor store gjeldsposter som også ukene. På et OECD-møte i oktober sesrike personer i mange vestlige påpeker Christensen. er gjemt unna, vet ingen. Skatte- foreslo for eksempel Frankrike og land vil motsette seg tiltak for å få Professor Guttorm Schjelderup paradisene krever Tyskland at Sveits innsyn i skatteparadisene. Og dels på NHH, som er leder for skatte- ingen offentlig skulle settes på en fordi det er blitt så vanlig, og der- paradiskommisjonen her hjemme, eieridentifi kasjon «Å rydde opp i svartliste sammen med trolig mer sosialt akseptert, å Også Norge profi tterer på skatteparadiser, understreker at subprime-lånene eller offentlige med Monaco, plassere penger på «lure» og skat- kun var en utløsende faktor. Han registre med infor- den politikken Andorra og Liech- tegunstlig måter. som består av jurister og advokat- mener at krisen vesentlig skyldes at masjon av betyd- som har gitt tenstein. Chris- – For noen år siden var det noen fi rmaer, som igjen representerer de sentralbanksjefene i fl ere år bedrev ning, ingen eller tensen tror mer på hundre utenlandsregistrerte sel- multinasjonale selskapene. en uansvarlig lavrentepolitikk, kom- minimal regn- skatteparadisene EUs handelkraft. skaper her i landet, såkalte NUFer, Til syvende og sist kan det hele binert med deregulering. skapsplikt eller en så prominent – Jeg har fått nå er det godt over 20.000. Pro- koke bort fordi mange land som – I mange land, blant annet revisjonsplikt, sterke signaler fra blemet er at interessen for å regis- ikke står på noen offi siell OECD- USA, førte svake regnskapsregler og ingen oppbe- rolle, vil redde EU-kommisjonen trere selskap i Norge vil avta, hvis liste, praktiserer andre regler for til at latente krav på bankene ikke varingsplikt for kapitalismen fra om at EU om to man kan komme unna kreditorer utlendinger enn for egen borgere. ble registrert i bankenes balanse. dokumenter. til tre år vil få på og rettslige plikter her hjemme, Storbritannia og USA gjør det – og Disse kravene ble ofte skjult i skat- – Åpenhet er seg selv.» plass strukturer hvis man i stedet kan operere via Norge. Det offi sielle Norge profi t- teparadiser i såkalte Structured helt essensielt for som vil gi sterke utlandsregistreringer, påpeker terer også på systemet med skatte- Investment Vechiles. Det betyr at et velfungerende John Christensen, Tax begrensinger på han. paradiser. ingen fi kk en god oversikt over soli- marked. Ingen vil Justice Network selskapers mulig- Christensen er derimot overbe- – Erik Solheim og Eva Joly er diteten til bankene. Derfor oppstod gjøre forretninger het til å gjemme vist om at den offentlige mening stadig i Washington for å diskutere det frykt og mistillit, sier han. med noen de ikke bort penger via er på gli. hvordan man kan komme skatte- Et skatteparadis er et land som vet hvem er. Og ingen vil binde seg skatteparadiser, sier han. – Dersom selskaper hevder de er paradisene til livs, samtidig som tilbyr liten eller ingen skatt på virk- opp i kontrakter med folk som kan Kommisjonen planlegger ifølge opptatt av sitt omdømme, og ikke norske etater har plassert penger i somheter som er registrert innenfor ha stor gjeld uten at denne gjelden Christensen å få i stand et Interna- inkluderer en strategi mot skattepa- skatteparadiser. Oljefondet er bare sine grenser. Samtidig har skattepa- er bokført, påpeker Christensen. tional Accounting Board, som skal radiser i sin virksomhet, vil all deres ett eksempel. Norske myndigheter radisene innviklede strukturer og – Et skatteparadis er kun opptatt kontrollere regnskapene i store samfunnsansvar-retorikk falle som har en dobbelt agenda, sier Jan Bor- lover som gjør det vanskelig for egne av eiernes interesser, ikke av ansatte, selskaper sentralt. Da blir det ikke et korthus, mener han. gen, avtroppende leder for Transpa- eller andre lands myndigheter å få myndigheter, leverandører, kredito- lenger mulig å dele opp selskape- Men Christensen understre- rency Norge. innsyn i transaksjoner og eierskap. rer og lånegivere. Noen vil komme nes regnskap i fl ere land slik at det ker at skatteparadisene og deres De er ideelle steder for folk som vil ned på bena etter denne krisen, andre sentrale regnskapet ikke viser de våpendragere også har sine orga- gjemme penger, enten det er fra kri- ikke, her kan det sorte hullet være en reelle tallene. Ifølge Christensen nisasjoner med stor innfl ytelse. Les også: minalitet eller for å unndra skatt. forklaringsfaktor, sier Eriksen. vil nå sterke krefter i Kommisjo- En av de mektigst loybbygruppene Blant de mest kjente skattepara- nen utvide EU-direktivet som for- for å la skatteparadisene fortsette Slangen i Store, sorte hull disene er Sveits, Andorra, Monaco, plikter banker til automatsk å oppgi sin virksomhet, er STEP (Society – Skatteparadisene er store, sorte Liechtenstein, Gibraltar, Jersey, konti i deres land til myndigheter of Trust and Estate Practitioners), skatteparadis NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 41

skatteparadiseneFOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX.

blant annet gjennom Oljefondet. I fjor undertegnet Finansminister Kristin Halvorsen og Allan Bell fra skatteparadiset Isle of Man en informasjonsutvekslingsavtale for å øke åpenheten og hindre skattefl ukt.

Vi skaper vinnere i omstillingsprosesser Podium AS - Norges ledende ¿ rma på omstilling står parat til å bistå deg i henhold til dine behov fra en av våre 33 karrieresentre rundt om i landet.

Vi tilbyr følgende tjenster: • Rådgivning i omstilling og nedbemanning • Karriereomstilling/outplacement, individuelt eller grupper, for ledere og medarbeidere

Omstilling er krevende for bedriften, men ikke minst for de ansatte. All erfaring tilsier at gode prosesser knyttet til omstilling er viktig. Vår rolle som støttespiller og rådgiver vil gi deg verdifull hjelp og mulighet for å fokusere tilstrekkelig på drift og andre oppgaver som krever oppmerksomhet.

Ta kontakt for et uforpliktende møte for å diskutere utfordringene som din virksomhet står ovenfor. Elina B. Bjørck: 916 6546, Kari Hilde Høvik 481 44939, Knut O. Christensen 908 95435, Servicekontoret: 69 88 87 91 www.podium.no 42 ETIKK & SAMFUNN NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Les også forrige side: Krisen kan knekke skatteparadisene Slangen i skatteparadis Eva Joly tror regjeringen vil endre sin landske skattemyndigheter og man- gel på åpenhet. Hvordan defi nerer investeringspolitikk når det kommer du et skatteparadis? fram hvilke alvorlige konsekvenser – Skatteparadiser er steder som har lovgivning som kun anvendes skatteparadisene har for utviklingslandene. på personer og fi rmaer som opere- rer andre steder enn hos dem selv, AV MIRIAM STACKPOLE DAHL – Hvorfor er det så viktig å og som har sterke bestemmelser [email protected] bekjempe skatteparadiser? for hemmelighold. Den siste lis- – Det aller verste med skatte- ten over skatteparadiser omfatter – De siste ukene har politikere over paradisene er at det er steder som 91 land. Blant disse er også store Eva Joly hele verden tatt opp problematik- ikke er regulerte, det fi nnes ikke land i Europa. Nederland er skatte- ken med skatteparadisene. Frank- kontroll. Og er det én ting vi tren- paradis for multinasjonale selska- ■ Spesialrådgiver antikor- rikes president Nicolas Sarkozy ger i dag, er det kontrollorganer. per, og deler av The City i London rupsjonsarbeid i Norad vil skatteparadisene til livs, EU vil En av grunnene til at fi nanskrisen tilbyr skatte paradisaktiviteter. ■ Verdenskjent korrupsjon- svarteliste Sveits, Monaco og Liech- er så alvorlig er at det fi nnes slike – Du sitter sammen med andre sjeger, kanskje mest kjent for tenstein, mens nordiske fi nansminis- steder uten effektive kontrollorga- norske eksperter i et utvalg som skal å ha avdekket milliardkorrup- tre i Helsingfors signerte avtaler om ner. Jeg håper vi nå får en større utrede hvilken rolle skatteparadisene sjon i det franske oljeselska- skatteopplysninger med Guernsey og regulering av fi nansmarkedene, spiller i forhold til kapitalfl ukt fra kunne holde på på grunn av hem- pet Elf. Jersey. Hvorfor har oppmerksomhe- og at når man i framtiden fi nner fattige land – som et viktig ledd i melighold og uvitenhet, men når ■ Aktuell fordi fi nanskrisen ten rundt skatteparadiser økt? opp nye avanserte fi nansielle pro- kampen mot fattigdom. Hva kan lyskasteren kommer på for fullt, har satt bekjempelsen av – Finanskrisen har satt proble- dukter, så må man bevise at de er dere gjøre? blir det internasjonale samfunn skatteparadiser høyere på matikken med skatteparadis høyt nyttige i den reelle økonomien. – Vår oppgave er å fortsette å nødt til å gjøre noe. den politiske dagsorden og på agendaen. Når fi nanssystemet Når G8- og G5-landene møtes i være pådrivere for at oppmerk- – Hvorfor er det viktig at Norge fordi hun sitter i regjeringens holder på å bryte sammen og de USA 15. november, håper jeg de somheten rundt skatteparadi- har et slikt utvalg? utvalg mot kapitalfl ukt fra fattige må betale for de rike i 30 vil foreslå at reguleringene skal sene opprettholdes. Alle banker – Det er ikke viktig at Norge fattige land som blant annet år framover, er dette blitt noe man gjelde for 100 prosent av fi nans- bruker skatteparadisene og de gjør dette. Det hadde vært bedre skal tallfeste pengestrømmer ikke lenger kan la være å se på. Å sentrene. I dag går halvparten av aller fl este børsnoterte selskaper om USA gjorde det, men Norge fra fattige land og inn i skat- knekke skatteparadiser er en utopi, transaksjonene gjennom skatte- har fi lialer i skatteparadiser. Nå har startet dette arbeidet fordi teparadiser. så jeg tror ikke at Sarkozy klarer paradiser. venter de bare på å starte igjen. ingen andre gjør det. å overbevise om at skatteparadi- – Det er mange defi nisjoner på Motstanden mot reformer er stor – Den norske regjeringen går sene skal legges ned. Man kan hva et skatteparadis er. De fl este for- og noen må forsøke å legge fram sterkt ut mot skatteparadiser og sier retningslinjer. Bruk av skattepa- ikke legge ned Liechtenstein eller binder skatteparadiser med velstå- fakta om hva skatteparadisene de må bekjempes. Samtidig inves- radiser faller i dag ikke inn under Kypros. Men vi må få på plass tiltak ende småstater der det er lav skatt koster for utviklingslandene. Om terer Norge i disse skatteparadisene disse retningslinjene. Vårt utvalg i våre land som vil gjøre det mindre og hemmelighold rundt eierskap og vi klarer å bevise at for hver krone blant annet med milliardinvesterin- forsøker å bevise hvilke skadeef- attraktivt å bruke dem. Så lenge det transaksjoner. Ifølge OECD er det tre som gis i u-hjelp, tar vestlige fi r- ger fra oljefondet. Er ikke dette dob- fekter skatteparadisene har. Når ikke er politisk vilje til å bekjempe hovedkarakteristikker som defi nerer maer tilbake ti, så tror vi det kan beltmoralsk? vi får mer bevis, tror jeg regjerin- deres aktivitet, vil skatteparadisene et skatteparadis: lav eller nullskatt, være et stort bidrag til å få endret – Norge er et land som inves- gen vil ta sitt ansvar og bidra til ny leve videre i beste velgående. beskyttelse av investorer mot uten- politikken. Skatteparadisene har terer, og oljefondet har sine etiske investeringspolicy.

/FTUFOJOHFO GlSLSFGUJIKFSUFU  NFOEFUFSEFS TZLEPNNFOSBNNFS¿FTU

'PSIWFSULSFGUUJMGFMMFFSEFUNBOHFTPN SBNNFT1BTJFOUFO GBNJMJF WFOOFSPH LPMMFHBFS,SFGUGPSFOJOHFOFSEFSGPSBMMF

(JFUCJESBHQlLSFGUGPSFOJOHFOOPFMMFS CFOZUULPOUPOVNNFS %VLBOPHTlSJOHFPTTQl(JSEJO CFESJGUFOKVMFHBWFUJM,SFGUGPSFOJOHFOFS EFSFNFEQllTLBQFIlQ

5BLLGPS EJOTUŸUUF KF62 Dinamo NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 43 Trenger ny etisk standard for nedbemanning og omstilling:

Se mennesketFOTO: BJØRN R. JENSEN – Den varierende standarden på Human Resource her i landet har skapt behov for et sett etiske «fjellvettregler» som sikrer kvalifi sert bistand til mennesker som blir overtallige.

AV BJØRN R. JENSEN [email protected]

– Det er på høy tid at det settes en ny etisk standard for nedbe- manning og omstilling som «ser mennesket», sier direktør Elina B. Bjørck i rådgivningsselskapet Podium Karriere AS.

Mennesket i sentrum – Det er veldig varierende praksis på HR-området i Norge. Det er virksomheter med høy standard og gode prosesser og systemer ved omstillinger og nedbemanninger, Det burde være like naturlig for virksomhetene å opptre etisk og aktsomt ovenfor ansatte i en omstillings- eller overtallighetssituasjon, som overfor kun- men det er også selskaper som dene, sier Elina B. Bjørck. omtrent ikke har HR på dagsor- den i det hele tatt. Men uansett Mangler fortsatt mye dem som virksomheten har satt sin optimale arbeidssituasjon, på også en kamp om å sikre seg kvalifi - organisasjon og hvor godt eller – Det er mye fokus på å være en i en vanskelig omstillings- eller markedet for deres kvalifi kasjo- sert arbeidskraft. Her kan virksom- dårlig den er drevet, så er det men- attraktiv arbeidsgiver når det gjelder overtallighetssituasjon. Store ner, samt kommunikasjonsråd- hetene lett komme til «å kaste barnet nesker det er snakk om. Av den å tiltrekke, beholde og utvikle med- virksomheter har ofte etablert givning. Jeg mener dette ville ha ut med vaskevannet»? grunn mener jeg det er behov for arbeidere, men mindre fokus på å en praksis med tilbud om slutt- høynet den etiske HR-standarden – Sterke signaler tyder på at vi å etablere en ny etisk standard for opptre som attraktiv når det gjelder pakker som gjerne inneholder i avviklingsfasen, sier Bjørck. de neste to årene vil oppleve mer god HR-policy. Det vil si en policy omstilling og nedbemanning, mener et sluttvederlag og en hjelp til – Det skulle vel også bety mer nedbemanning, mer outsour- som sikrer at mennesker som blir du? karriereomstilling. Ofte kan de å gjøre for rådgivningsbransjens cing, mer offshoreing og mer overtallige under omstillings- og – Ja, det er på tide å etablere overtallige, vanlige ansatte som mange konsulenter? generell omstilling. Titusenvis nedbemanningsprosesser får best et sett etiske «fjellvettregler» helt ledere, velge bort programmet – Mange av grepene kan HR- av mennesker vil bli berørt. Da mulig profesjonell bistand og hjelp enkelt, for å få på plass en gjen- for karriereomstilling til fordel avdelingene gjøre selv: For eksem- er det viktig å være klar over at til å stake ut ny kurs, sier hun. nomgående god plattform for hva for penger. Om ikke nye jobber pel å sikre etisk gode rutiner og verdien av en etisk riktig karri- som skal være fornuftig HR-policy allerede er garantert, er denne metoder i slike saker. I forhold til ereomstillingsprosess er langt Bevisstgjør hver enkelt i omstilling og nedbemanning i praksisen ikke etisk holdbar, etter rådgivningsbransjen, så er leve- større enn en sluttpakke på et Etter fl ere år som HR-direktør i Norge. Ledere er jo stort sett dyk- min vurdering, sier Bjørck. ransene av denne typen tjenester par-tre månedslønner. Vi må næringslivet tige på omstil- god, men varierende: Dette gjelder se hele mennesket. Hver enkelt veileder og lingsprosjekter og Kan gjøre mye selv kvalitet, dedikasjon og pris. Det ansatt kan få et helt nytt og rikt coacher hun på samspillet mel- Hun mener norske virksomheter er viktig å sjekke ut referanser, liv om vi backer ham opp og hjel- nå ansatte i «Verdien av lom dem og de til- er godt rustet til å kunne etablere anbefaler hun. per ham med å renvaske talen- organisasjoner en etisk riktig litsvalgte. Vi som en ny etisk standard ved at alle til- tene hans. Jeg håper fl ere virk- som er ram- er eksterne rådgi- bys kvalifi sert støtte og hjelp når Vern om verdiene somheter blir bevisst verdien av met av nedbe- omstillingspro- vere deltar mer og de er kommet i en overtallighets- – I tillegg til de nedbemanningene og å bidra til at deres tidligere med- mannings- og sess er større mer i slike proses- situasjon. omstillingene mange norske arbeids- arbeidere får kvalifi sert hjelp til karriereomstil- ser for å kvalitets- – Det kan være snakk om hjelp plasser skal gjennom nå, som følge å skaffe seg en ny karriere, sier lingsprosesser. enn et par-tre sikre dem i forhold til å bevisstgjøre hver enkelt på av fi nanskrisen i verden, så er det Elina B. Bjørck. Det er i den månedslønner.» til lover og avtaler. sammenhen- Men når det kom- gen hun har mer til å bistå den Haugekonferansen 2008 gjort seg refl ek- enkelte som berø- Tjenende lederskap og etisk reÀ eksjon – i arbeids- og næringsliv. sjoner omkring hva disse organi- res, er min erfaring at det fortsatt sasjonene taper av kompetanse og mangler mye, sier hun. Tid: 24. november 2008, kl.10.00. talenter fordi HR-systemene i orga- Sted: Radisson SAS Scandinavia Hotell, Oslo Både etikk og moral nisasjonen ikke tar grep for, eller Fagdag og Inspirasjonskveld har metoder til, å ivareta og utvikle – Vi snakker jo her om utfordrin- slik kompetanse som de burde. ger og problemstillinger som ofte Hør Dag Kullerud, Journalist Aftenposten; Ola Grytten, Professor – I tillegg er som oftest de snur opp ned på enkeltmennes- NHH; Sten Magnus, Konsernsjef Umoe Catering, Ellen Stensrud, menneskene som er gjenstand kers liv. Det er derfor svært viktig 1. sekr. LO; Alv Johan Magnus, Haugebiograf; Robert Fraser, CEO for omstilling eller nedbeman- at alle virksomheter har en gjen- USA, Trond Løberg, prest/leder Oase; Magne Supphellen, profes- ning ikke klar over sine egne res- nomgående høy etisk standard sor NHH og Ole Rølvaag, Generator Group og Sigbjørn Ravnåsen, surser og muligheter – verken de på HR, også i avviklingsfaser. Vi Instituttleder. Musikalsk: Saxofonist Tore Ljøkjel som virksomheten kunne ha utvi- lever i en tid med sterkt fokus på klet og benyttet bedre eller dem etikk og forretningsmoral, så det Mer informasjon og påmelding: www.haugeinstitute.org andre organisasjoner etterspør, burde være like naturlig å opp- Tlf. 91639463. Påmeldingsfrist: 15. november sier Bjørck. tre etisk og aktsomt også overfor 44 ETIKK & SAMFUNN NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE VERDIFORUM

DENNE UKEN: Viktigheten av gode etikkprogrammer kan ikke gjentas for ofte. Vi lever i en verden som blir stadig mer komplisert, og globaliseringen øker antall potensielle konfl iktdimensjoner betraktelig., mener Eva Aronsen.

Eva Aronsen, etikkengasjert, skribent og rådgiver, har skrevet Diplomoppgave om etikk i næringslivet sammen med Geir Ødegård. Denne artikkelen er et lite utdrag fra Diplomoppgaven. E-post: [email protected] Etikk kun som staffasje er nettopp det – staffasje å globalt nivå møtes et utall kulturer Uten en person som er direkte ansvarlig og holdninger. Individer, grupper for organisasjonens etiske program, viser Pog organisasjoner skal samarbeide, erfaring at det er vanskelig å få til konti- samt drive handel på tvers av lande- nuitet. Den øvrige sammensettingen av grensene. I det hele tatt en uoversiktlig en etikk-komité bør normalt inneholde materie som hele tiden skal være korrekt i representanter fra juridisk avdeling, HR henhold til følgende dimensjoner: og økonomiavdelingen. Det bør også ■ Den legale dimensjonen være en representant for de ansatte. Noen ■ Den etiske dimensjonen organisasjoner velger også å hente inn et ■ Den økonomiske dimensjonen eksternt medlem. Dette kan være en kon- ■ Den globalt tverrkulturelle dimensjo- sulent eller tilsvarende som har spesielt nen god erfaring med utvikling av etikkpro- ■ Medienes søkelys både lokalt og grammer og/eller etiske problemstillinger globalt (Ferrell et. al. 2002).

Det er mye som tyder på at et godt Etikkforum & hotline etikkprogram, som evner å ivareta både En organisasjon som tar etikk på alvor etikken og det sosiale ansvaret i en orga- bør sørge for at ansatte har et forum de nisasjon, er en fornuftig investering. Både kan benytte når de har spørsmål om Etiske regler kan være et godt hjelpemiddel som en investering i eget omdømme og etikk. Her kan de ansatte stille spørsmål, for å klargjøre hva som er organisasjonens som en forsikring mot å havne i medi- få råd i konkrete saker og i tillegg kan de syn på etiske problemstillinger. enes kritiske lys. Det er et lederansvar å rapportere om uetisk opptreden de har sørge for at organisasjonen i alle ledd for- observert. står verdiene og følger de etiske reglene. Det er viktig at de ansatte er overbevist Dette er de områdene som har direkte sasjonen, på samme måte som godkjen- Organisasjonskulturen bør belønne etisk om at de kan melde fra om uregelmessig- relevans til mediene, og målsettingen er da nelse av årsregnskapet. adferd samt straffe uetisk adferd. heter de er vitne til, og at de kan stole på at i stor grad todelt i form av å unngå kriser Effektive etikkprogrammer inneholder ledelsen tar disse tingene alvorlig. Alterna- med påfølgende negativ pressedekning – Etiske regler rutiner og erfaringer som er kommet tivet er whistleblowing, og det er ikke noe altså en slags forsikring, og bedre håndte- Etiske regler kan være et godt hjelpemid- til via forskning, samt års erfaring fra sunnhetstegn når ansatte ser seg nødt til å ring av en krise hvis den først inntreffer. del for å klargjøre hva som er organisa- amerikansk næringsliv. Der hvor imple- rapportere uregelmessigheter til personer Det viktigste målekriteriet her blir dermed sjonens syn på etiske problemstillinger. menteringsteori tar for seg verktøyene utenfor bedriften (Ferrell et. al. 2002). å måle antall ganger organisasjonen frem- Etiske regler dreier seg om å sette og virkemidlene som skal til for å få til stilles negativt i mediene, samt rangere grenser, samt peke ut retningen for hvor en vellykket implementering (og planleg- Målsetting hvor alvorlig de forskjellige hendelsene er – organisasjonen ønsker å befi nne seg (Fer- ging) av etikkprogrammer, presenterer vi Det er viktig at ledelsen setter en del eller motsatt, fravær av negative oppslag. rell et. al. 2002). her en del konkrete løsninger og metoder konkrete mål for arbeidet med etikk og Selve prosessen med å utvikle et etisk som faglitteraturen anbefaler. samfunnsansvar. En del av dette er at Etisk revisjon regelverk bør inkludere topplederen, sty- Det er selvsagt en grunnleggende man organisatorisk legger forholdene til Etisk revisjon kan være to ting: ret og alle medlemmene av ledergruppen. forutsetning at organisasjonen selv ser rette for at etikk kan bli tatt på alvor. 1. Innledningen på en prosess hvor en I tillegg bør organisasjonens juridiske viktigheten av å satse på et velfundert En god start er å gjøre intern bench- organisasjon tar tak i etikk og samfunns- avdeling også trekkes inn, med tanke på etikkprogram. Et vellykket etikkprogram marking blant de ansatte, hvor man måler ansvar. Her kan det være hensiktsmessig at lover og regler blir ivaretatt. kan redusere kriminalitet, korrupsjon, de ansattes syn på organisasjonens forhold å hente inn ekstern kompetanse som I noen tilfeller kan det også være en idé svindel, negative og tidkrevende rettssaker, til etikk. En slik undersøkelse bør følges utfører en systematisk revisjon/gjennom- å trekke inn ekstern kompetanse. administrative kriser/problemer, bøter, tap opp hvert år/annethvert år og sier en gang av organisasjonens etiske ståsted. Ifølge Walter W. Manley II bør et etisk av kontrakter, anseelse, tillit og omdømme. del om klimaet og holdningene blant de Dette gjøres ofte som et grunnlag for regelverk kunne fange opp organisasjo- ansatte. For mange virksomheter vil det videre arbeid med etikk i en organisasjon. nens høyrisikoaktiviteter, og han har Etikk-komité også være hensikts- 2. En kontinuerlig/regelmessig revisjon laget følgende sekspunkts plan for hvor- Det er en absolutt for- messig å gjøre tilsva- av en organisasjons etikkprogram og dan man utvikler et godt etikkprogram utsetning at topplede- «Effektive rende undersøkelser resultater for å måle effektiviteten. Det er (Manley 1992): ren i organisasjonen blant én eller fl ere normalt dette som legges i begrepet etisk 1. Distribuere de etiske reglene til alle tar seriøst tak i de etikkprogrammer interessentgrupper. revisjon (Ferrell et. al. 2002). ansatte og partnere. etiske utfordringene. inneholder rutiner.» Andre former for En viktig funksjon med regelmessig revi- 2. Bistå ansatte i å forstå samt tolke Og i større selskaper mål kan for eksempel sjon er at organisasjonen kan fi nne saker innholdet av reglene og intensjonene vil det være fornuftig være: som kan bli et problem og dermed unngå bak reglene. å etablere en fast etikk-komité. ■ Øke studentenes positive oppfatning negativ omtale i media. En etisk revisjon 3. Spesifi sere ledelsens rolle i implemen- Leder for en slik komité bør være en av organisasjonens forhold til etikk bør dekke alle aktuelle områder med basis teringen av de etiske reglene. som sitter i organisasjonens ledergruppe. ■ Innføre etiske krav til leverandører i organisasjonens størrelse og virksomhets- 4. Informere ansatte om deres ansvar Naturlige ansvarsområder for lederen og partnere områder. Stikkord er blant annet: for å forstå de etiske reglene, samt de av etikkomiteen vil være: ■ U tvikle konkrete opplæringsprogram- ■ Ansatte overordnede målsetningene med ■ Koordinere etikkarbeidet med leder mer for alle ansatte ■ Organisasjonskultur reglene. gruppen og styret ■ Revidere etikkprogrammet regelmessig ■ Forholdet til interessentgrupper 5. Etablere prosedyrer for straff ved ■ Utarbeide, revidere og distribuere et ■ Lokale samfunnsforhold – spesielt brudd på reglene. etisk regelverk Tillit, omdømme og troverdighet ved virksomhet og/eller innkjøp fra 6. Sø rge for en avsluttende konklusjon i ■ Implementere det etiske regelverket På generell basis er det nok riktig å si at utlandet de etiske reglene. internt i bedriften frem til i dag er følgende punkter blant de ■ Miljø ■ Utarbeide effektiv kommunikasjon hyppigste årsakene til at organisasjoner har ■ Lovverk Gode etiske regler stiller ikke bare av de etiske reglene satset på næringslivsetikk og sosialt ansvar: ■ Media krav om at ansatte skal følge den legale ■ U tvikle revisjons- og kontrollcyste ■ Topplederes tillit blant alle interessent- ■ Sikkerhet dimensjonen. Det er først når den etiske mer for fortløpende å sjekke program- grupper dimensjonen blir fulgt opp i praksis at en mets effektivitet ■ Organisasjonens omdømme Det er en stor fordel om i hvert fall den organisasjon kan si at etikk håndteres på ■ Utvikle gode metoder for at regelverket ■ Topplederes og organisasjonens avsluttende rapporten blir gjennomgått en tilfredsstillende måte. blir fulgt opp i praksis troverdighet og godkjent av en aktør utenfor organi- REKRUTTERINGSGUIDEN

Din rekrutteringspartner når du trenger GODE LEDERE VOKSER IKKE PÅ TRÆR nye ledere og nøkkelpersoner! Vi i Top Temp rekruttering & utvelgelse kan vårt fag, og vet derfor hva som skal til for å 21 ÅR I NORGE! kapre de beste hodene. Med et ledende fagmiljø og aktivt markedssøk, finner vi raskt frem til de mest attraktive lederne Norge har å by på i dag. www.transearch.no – telefon 215 20 215 Epost: [email protected] Vil du vite mer? Gå inn på WWW.TOPTEMP.NO eller ring telefon 23 36 55 00. Nydalsveien 33 Torgbygget, 0484 Oslo

Executive HR-HUSET Rekruttering Leder/- Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å teamutvikling rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste Garuda Lederskole stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. HR-verktøy Les mer på manpowerprofessional.no

www.garuda.no Du fi nner oss med kontorer i Bergen – Oslo – Trondheim – Stavanger – Fosnavåg Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Hovedkontor Buskerud: Rekruttere fra Europa? Hønefoss

// NAV EURES hjelper deg Våre lokale kontorer Mer informasjon på www.eures.no Akershus/Oslo: Nittedal Bærum Oppland: Gjøvik Hedmark: Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] Telefon www.heim.no Hvorfor Adecco Select? Spesial priser på annonser til Forretningsorienterte rådgivere og kvalitetssikret metodikk gir deg trygghet ved ansettelser til faste stillinger. Våre 70 spesialiserte rådgivere dekker hele Norge, med lokal tilhørighet. Vi samarbeider med 130 kolleger i det nordiske markedet. Vil du vite mer? Ring 04321. rekrutteringsguiden! Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21

adecco.no/select Epost: [email protected]

I Dagens Næringsliv blir Fra personalkonsulentlk l t til partner t ?

stillingsannonsen din lest Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at av de mest attraktive vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. arbeidstakerne i Norge. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. JOB For info, kontakt Vi søker stadig nye partnere med bran- Stian Svenningsen: sjeerfaring og lokalt nettverk. Tlf. 22 00 12 38 E-mail: ZONE Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no stian.svenningsen.dn.no Litt av helheten. Hver dag.

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder. For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko.

bjerkeluther.no 46 STILLINGSANNONSER NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Direktør i oljevern søkes

En av de mest spennende jobbene innen nasjonal og internasjonal oljevernberedskap. Flere norske leverandører innen oljevern er gått sammen i et felles salgs- og driftsselskap Fiskeridirektoratets oppgave er å fremme lønnsom og verdiskapende kalt Arctic Protection AS. Ambisjonen er å bli en ledende leverandør i bransjen. næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Vi samarbeider nært med Interessert i å utvikle og lede bedriften? Søknadsfrist er 10. november. forskningsinstitusjoner, næring og offentlige etater nasjonalt og internasjonalt. Fiskeridirektoratet har om lag 400 årsverk. Rundt 230 Les mer på www.arcticprotection.com av disse er ved våre region- og fiskerikontor langs kysten og resten ved hovedkontoret i Bergen.

Er du den nye lederen for norsk akvakultur- forvaltning?

Seksonssjef ved kyst- og havbruksavdelingen Mrk. 179/08 Fiskeridirektoratet søker etter en jurist til å lede kyst- og havbruksavdelingens forvaltningsseksjon. Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet er et utfordrende arbeidsfellesskap med ansvar for å utrede, Vil du annonsere her? tilrettelegge og gjennomføre direktoratets forvaltning av akvakulturnæringen. Ring 815 44 110 Nærmere opplysninger om stillingen kan du få hos direktør Jens Chr. Holm på tlf. 416 49 170. www.lederjobb.no Søknadsfrist: 28.11.2008.

Fiskeridirektoratet oppfordrer alle våre søkere til å søke stillingen via vårt digitale søknadsskjema som du finner på: www.fiskeridir.no der du også finner fullstendig utlysingstekst. frantz.no

Livet i havet - vårt felles ansvar NR. 40 – FREDAG 7. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 47 Tilbake- og fremoverblikk NESTE UKE www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for DETTE SKJEDDE DETTE SKJER ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns- 7. november fredag ansvar og faglig utvikling. ■ i 1697 ble Oslo Domkirke innviet) Ingebrigt og Ingelin har navnedag. Vi fokuserer på det viktigste som ■ i 1852 kulminerte Kautokeino-opprøret etter uroligheter der ■ Oslo: Oslo Poesifestival åpner. skjer innen ledelse, politikk, øko- lensmannen og handelsmannen ble drept ■ Israel: USAs utenriksminister Condoleezza Rice møter nomi og næringsliv. ■ i 1867 ble Marie Curie, polsk–fransk kjemiker palestinernes president Mahmoud Abbas. og nobelprisvinner, født. Hun oppdaget pluto- ■ Tromsø: Landsmøte i Senterungdommen. Ukeavisen Ledelse er uavhengig nium og radium sammen med Pièrre Curie ■ Belgia: EØS-komiteen har møte i Brussel. og ikke et talerør for noen ■ i 1917 startet oktoberrevolusjonen i Russland ■ Oslo: Afghanistan - et korstog for vestlige verdier? Stormøte organisasjoner. ■ i 1972 ble Richard Nixon valgt til president i om Afghanistan. Hvilke konsekvenser har satsingen på SAF- REDAKSJON: USA styrkene i Afghanistan? Malalai Joya, suspendert medlem av det Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 ■ i 2000 vant George W. Bush president- afghanske parlamentet, møter utenriksminister Jonas Gahr Støre. E-post: [email protected] valget i USA knepent Arrangør: Globaliseringskonferansen. Folkets Hus kl. 13.30. ABONNEMENT KL. 8-16: Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 8. november lørdag E-post: [email protected] ANNONSE: ■ i 1519 mottok Aztekerhøvdingen Montezuma den spanske Ingvild og Yngvild har navnedag. ■ Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 krigeren Fernando Cortes Belgia: EUs utenriksministere møtes E-post: [email protected] ■ i 1895 oppdaget Wilhelm Røntgen røntgenstrålene i Brussel POSTADRESSE: ■ i 1900 ble Margaret Mitchell, forfatteren av «Tatt av vinden», ■ New Zealand: Nyvalg i New Zealand. Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo født Statsminister Helen Clark håper at valget skal ■ BESØKSADRESSE: i 1923 gjorde Adolf Hitler og general Erich Ludedorff et mislyk- gi henne en historisk anledning til å fortsette Kongens gate 22, Oslo ket statskupp i München, «Ølstuekuppet» som regjeringssjef for en fjerde periode. UTGIVER: Mentor Medier AS ■ i 1946 begynte NRK med samiske sendinger PRIS: kr 1285 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk AS 9. november søndag ■ i 1799 tok Napoleon Bonaparte makten i Frankrike i det som er Teodor og Tordis har navnedag. ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: kjent som brumaire-kuppet ■ Tyskland: 70 år siden Krystallnatten som ble startskuddet Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] ■ i 1918 abdiserte keiser Wilhelm 2. av Tyskland, og republikken for jødeutryddelsen i Tyskland. Tysklan proklamert ■ Tibet: En tverrpolitisk delegasjon fra Stortinget ledet av Olav REDAKTØR: ■ i 1925 opprettet nazistene i Tyskland eliteavdelingen SS Gunnar Ballo (Sv) skal i perioden 9.-17. november besøke Tibet. Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected] ■ i 1935 ble jernbanen til Arendal åpnet Øvrige deltakere er (Ap), (Frp), DESKSJEF: ■ i 1960 ble John F. Kennedy valgt til president i USA Sonja Sjøli (H), May-Helen Molvær Grimstad (Krf), Rune Skjæ- Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected] ■ i 1970 døde den franske generalen og politikeren Charles de laaen (Sp) og Gunvald Ludvigsen (V). Det er kinesiske myndighe- Gaulle ter som er vertskap for besøket. REDAKSJONSSEKRETÆR: ■ i 1989 ble Berlinmuren, som i 28 år hadde delt Berlin, offi sielt ■ San Marino: Parlamentsvalg i San Marino. Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] åpnet ■ Kambodsja: Feirer uavhengighetsdag. Landet fi kk sin uav- JOURNALISTER: ■ i 1990 ble Mary Robinson Irlands første kvinnelige president hengighet fra Frankrike i 1953. Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected]

Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected]

10. november mandag Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected]

■ i 1483 ble Martin Luther født Gudbjørg og Gunveig har navnedag. Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] ■ ■ Øyer: i 1975 vedtok FNs generalforsamling resolu- Kirkemøtet 2008 Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – elisabeth@mentormedier. sjon 3379, hvor det heter at «sionisme er en ■ Bergen: Studentteateret Immaturus presenterer teaterstyk- no form for rasisme og rasediskriminering» ket Natt av nobelprisvinner Harold Pinter. Galleri 3,14 kl. 19.00. Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected]

Maren Næss Olsen — 22 31 02 13 11. november tirsdag [email protected] ■ i 1579 ble den nederlandske maleren Frans Snyders født Martin, Martine og Morten har navnedag. REDIGERER: ■ i 1620 ankom skipet «Mayfl ower» Massachusetts med hundre ■ Belgia: Regjeringssjefene i EU-landene møtes i to dager. Bjørn Bjørkli – 22 31 02 47 — [email protected] engelske pilegrimer, som grunnla kolonien Plymouth ■ Globalt: Det er i dag 90 år siden slutten på første verdens- DESIGNSJEF / WEBMASTER: ■ i 1821 ble den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij født krig, da Tyskland gikk med på våpenhvile. ■ ■ Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 i 1884 kom Henrik Ibsens «Vildanden» ut Angola: Feirer uavhengighetsdag. Landet fi kk sin uavhengig- [email protected] ■ i 1918 sluttet den første verdenskrig het fra Portugal i 1975. ■ i 1940 ble Ronald Fangen den første norske forfatteren som ■ Oslo: Italiensk fi lmfestival. Cinema Neuf viser fi lmene Il WEB: ble arrestert av tyskerne, anklaget for «tyskfi endtlig virksomhet» Postino (Michael Radford, 1994) og Miracolo a Milano (Vittorio Marianne Reinskou Granerud Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] ■ i 2004 døde Yasir Arafat, 75 år gammel De Sica, 1951). ANNONSER: Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse 12. november onsdag 22 31 02 18 — 92 44 58 46 ■ i 1139 ble Magnus Blinde og Sigurd Torkil og Torkjell har navnedag. [email protected] Slembe drept i slaget ved Holmengrå ■ Oslo: Helsingforskomiteen arrangerer nasjonal høring om Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] ■ i 1929 ble Grace Kelly født norsk romanipolitikk. Høringen vil ha fokus på menneskerettig- ■ i 1972 ble Venstre delt i to på lands- hetsovergrep begått mot romanifolket på 1900-tallet og frem til i Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 [email protected] møtet på Røros, da Helge Seip og Bent dag. Litteraturhuset kl. 10.00-15.30. Røiseland brøt med fl ertallet og dannet ■ Fredrikstad: Filosofi café: «Naturen i mennesket og men- Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 [email protected] «Folkepartiet Nye Venstre», senere Det nesket i naturen» ved professor i biologi, Dag Hessen. Kunstka- Nye Folkepartiet feen Nyt, Østfold Kunstnersenter kl. 19.00. Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected]

OPPLAG: 13. november torsdag Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 ■ i 1905 ga en folkeavstemning stort fl ertall for norsk konge- Kirsten og Kirsti har navnedag. [email protected] dømme, og bekreftet dermed at danske prins Carl kunne bli ■ Bergen: EFTA-konferanse om energi og klima: «From Bali to Mona Røkke — Salgssjef — 22 31 02 72 Haakon 7 Copenhagen: developing the right toolbox to fi ght climate change [email protected] ■ i 1944 ble Gregers Gram, motstandsmann, skutt i kamp med in a globalised economy». Blant deltakerne er statssekretær fra PFU er et klage organ opp nevnt Gestapo. Han opererte sammen med Max Manus Olje- og energidepartementet Liv av Norsk Presse forbund. ■ i 1951 gikk Einar Gerhardsen av som statsminister, og Oskar Monica Stubholt, Bellonas leder Frederic Organet, som har medlemmer Torp overtok Hauge, Europaparlamentets saksordfører for fra presseorganisa sjonene ■ og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i 1972 gikk de fl este industriland inn for å forby dumping av karbonfangst og karbonlagring, Chris Davies, ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn giftig avfall i havet samt professor Thomas L. Brewer fra og nettpublikasjoner). ■ i 1993 avlyste Michael Jackson verdensturné etter beskyldnin- Georgetown University i Washington. Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: ger om sexmisbruk av mindreårige ■ Oslo: Libanon – på vei mot uavhengighet? 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] ■ i 1994 sa 52,2 prosent av velgerne i Sverige ja til EU-medlemskap Seminar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til NUPI kl. 10.30 – 12.00 å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected]

Hill-Marta og Bjarne Håkon ler godt etter at Karl Eirik (i bakgrunnen) har fortalt dem hva som faktisk står i det berømte notatet. FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX FOTOMONTASJE: UKEAVISEN LEDELSE FOTO: SCANPIX FOTO: LEDELSE UKEAVISEN FOTOMONTASJE:

– Det beste med valget er at jeg endelig kan få lov til å komme innenfor sikkerhetssperringene sier en oppglødd Jens Stoltenberg til Siden-sist-redaksjonen.

Guillous suksessoppskrift Stieg Larssons tre kri- Hadde han levd, hadde nok UKENS NOTAT minalbøker har solgt i store bøkene hans støvet ned på Ukeavisen har som eneste heter det videre. «Det vil virke frus- opplag verden over. Nå blir et bibliotek eller blitt stående avis fått se notatet som Karl Eirik trerende på henne, noe som vil slå det også fi lm om denne Pippi ulest i bokhyllen til en som Schjøtt-Pedersen skrev etter sin tilbake på deg og ditt privatliv. Dette Langsstrømpeaktige tøffi ngen i et lettsindig øyeblikk kom samtale med DnB Nor-sjef Rune er ingen trussel, men en saksopplys- Lisbeth Salander. De fl este har til å kjøpe boken, om vi skal Bjerke. Referatet, viser at Stolten- ning, og jeg håper disse opplysnin- tenkt at disse bøkene må være tro Guillou. Men Larsson kan bergs stabssjef har prioritert de gene vil få deg til å håndtere denne vel verd å lese og riktig gode, skrive svensk og har da vel en interessene som alltid har vært saken på en fornuftig måte». siden så mange leser dem. brukbar fantasi siden han har viktigst for norske politikere, nemlig For å vise at det ligger alvor bak, Men her tar vi skammelig feil, greid å dikte ihop tre bøker. sine egne. har Schjøtt-Pedersen allerede sørget kan Jan Guillou opplyse. Den Det skal han ha, men skrive «Dersom ikke denne hjelpepak- for at det var Stoltenberg, og ikke svenske stjerneforfatteren sier slik som Jan Guillou, det ken gjør at mitt huslån blir betydelig Bjerke, som ble forlover da Ketil Try til Dagbladet at når Stieg Lars- kan han selvsagt ikke, synes billigere enn hva tilfellet er i dag forleden giftet seg med hele den son har solgt så mange bøker Guillou, som lever i beste kommer jeg til å fl ytte lånet mitt til norske sosialdemokratiske eliten til så er det «bare fordi han døde velgående. Nordea», skriver Schjøtt-Pedersen. stede. Bjerke fi kk ikke engang være en tragisk død». Får han ikke denne rentere- til stede under vielsen.

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX duksjonen truer han også med – La dette være en advarsel. Jeg sanksjoner mot Bjerkes kone, Libe forventer at det blir gjort noe med Rieber-Mohn, som er statssekretær mitt lån før desember setter inn og Baksaas med opsjonene i Arbeids- og inkluderingsdeparte- julegavene skal kjøpes i hus, avslut- Også Jon Fredrik Baksaas milliarder kroner på å kjøpe seg mentet. «Hun vil ikke bli invitert tet stabssjefen sin samtale med får hard medfart av kritikerne. Han inn i det gigantiske telemarkedet til regjeringens julebord i år, og vil banksjefen den 9. oktober. har opsjoner som en gang i tiden i India. Det synes aksjonærene bli fratatt den årlige kassen med var verd 227 millioner kroner. Hver og markedet for øvrig er så pass Moët & Chandon som ministrene gang noen medier minner om dristig at aksjekursen har stupt. og deres sekretærer pleier å bevilge dette, hiver en rødgrønn politiker Nå har ikke Baksaas opsjoner for seg selv foran årets høytidsdager», seg frempå med kraftig refs for mer enn 6,4 millioner kroner. Han at han ikke for lengst har sagt fra får snart fred for de rødgrønne. UKENS UTSETTELSE seg opsjonene. Men dette var før Men når han nå har klart å kvitte fi nanskrisen. Etter at den hadde seg med opsjonsmillionene på -Burde jeg ikke ha lest «Ulysses»? Jeg har herjet, var de opsjonsmillionene en naturlig og forretningsmessig bladd gjennom den, og tenkt at det blir vel ikke som Baksaas ikke har innløst, verd måte, får han kjeft for at han er for på denne siden av Tromsø-OL, sier fungerende 13 millioner. Så fi nner Baksaas på dristig. Ikke greit å være Baksaas sjefredaktør i Bergens Tidende, Trine Eilertsen til Dagens Næringsliv. at han skal svi av mangfoldige om dagen. FOTO: BERGENS TIDENDE FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX

Vi ser det store bildet for deg For å levere lokalt må man forstå den store sammenhengen. Våre 3700 advokater i 25 land deler kunnskap slik at du kan få de beste rådene. I Norge fi nner du oss i Oslo og Bergen. DLA Piper – det eneste globale advokatfi rmaet i Norge

www.dlapiper.com/no