DOCSLIB.ORG

Samlokalisering Av NTNU I Gløshaugenområdet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Samlokalisering Av NTNU I Gløshaugenområdet STF50 A05174 − Åpen RAPPORT Samlokalisering av NTNU i Gløshaugenområdet Vurdering av trafikale konsekvenser Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging November 2005 2 4 5 SAMMENDRAG Det utredes for tiden samlokalisering av NTNU i Trondheim. Dette vil medføre flytting av et betydelig antall ansatte og studenter fra Dragvoll til Gløshaugen-området. I utredningen inngår også vurdering av trafikale konsekvenser av samlokaliseringen. Denne rapporten dokumenterer trafikkberegninger som er gjennomført med den strategiske transportmodellen for Trondheim, TASS5. Målsetting med prosjektet har vært å gjennomføre enkle konsekvensvurderinger av to alternative scenarier, begge med 2020 som tidshorisont: Alternativ 0: Ingen samlokalisering av NTNU, men med øvrige planlagte tiltak gjennomført. Trend-alternativ med forventet befolknings- og næringsutvikling Dagens transporttilbud Alternativ 1: Samlokalisering, i tillegg til øvrige planlagte tiltak. Flytting av arbeidsplasser fra Dragvoll til Gløshaugen-området. Forsert boligutbygging på Dragvoll. Dagens transporttilbud For hvert av de to scenariene er følgende konsekvenser beregnet: • Transportomfang og reisemiddelfordeling i 2020 • Trafikkavvikling i sentrale byområder Analyseområdet Dragvollområdet 6 Beregnede endringer fra 2005 til Alternativ 0 i 2020 i Gløshaugenområdet: Samlet turproduksjon i tilknytning til analyseområdet er beregnet å øke med 16 % fra 2005 til 2020, og tre firedeler av disse nye turene er bilførerturer. Trafikkarbeidet med personbiler til området er beregnet å øke med 29 %, og gjennomsnittshastigheten i morgenrush reduseres fra 27 til 20 km/t. Transportarbeidet med kollektivtransport til og fra området er beregnet å øke med 23 %, mer enn fire ganger så mye som økningen i antall kollektivturer. Økningen kommer primært på de lange reisene – gjennomsnittlig distanse per tur er beregnet å øke fra 8 til 10 km/tur. Det er beregnet en økning i virkedøgntrafikk nord-sør gjennom analyseområdet, på 13-15 %. Den beregnede relative trafikkøkningen internt i analyseområdet er langt høyere: For atkomstene til St.Olavs hospital, via Olav Kyrres gt. og Magnus den Godes gt, er det beregnet en økning i virkedøgntrafikk på hhv. 34 % og 64 %, i alt vel 8 000 kjt per virkedag. For sentrale vegsnitt internt i analyseområdet viser beregningene betydelig forverring av avviklingssituasjonen i morgenrush. Dette gjelder særlig tilfartene til St.Olavs hospital, men også nord-sør-traseene øst og vest i analyseområdet. Beregnet forskjell mellom Alternativ 0 og Alternativ 1 i 2020 i Gløshaugenområdet: Sammenlignet med nullalternativet, er samlokaliseringsalternativet beregnet å gi totalt 15 % flere turer til og fra analyseområdet. Halvparten av disse turene er gang-/sykkelturer, mens de øvrige fordeler seg omtrent likt mellom bilfører og kollektivtransport, med en liten andel bilpassasjerturer. Trafikkarbeidet med personbiler til området er beregnet å øke med 7 %, men gjennomsnittshastigheten er i utgangspunktet så lav at den likevel forblir omtrent uendret. Transportarbeidet med kollektivtransport til og fra området er beregnet å øke med ytterligere 6 %, bare en firedel av økningen i antall kollektivturer. Økningen kommer primært på de kortere reisene – gjennomsnittlig distanse per tur er beregnet å gå ned fra 10 til 8 km/tur. Virkedøgntrafikken nord-sør gjennom analyseområdet er stabil. Det samme gjelder for atkomstene til St.Olavs hospital, via Olav Kyrres gt. og Magnus den Godes gt. For vegnettet øst og sør for analyseområdet er situasjonen noe annerledes: I vegnettet på østsiden av analyseområdet, traséen Christian Fredriks gate – Høgskoleringen – Strindveien, er forskjellen i virkedøgntrafikk beregnet til 5 – 9 %, eller ca 1 100 – 1 400 kjt/virkedøgn. Tilsvarende er det også beregnet en absolutt forskjell i virkedøgntrafikk for øst-vest-gående trafikk i Strindveien på ca 1 100 kjt/virkedøgn. Ved Lerkendal stadion betyr dette at Alternativ 1 vil gi 18 % høyere virkedøgntrafikk enn Alternativ 0. Beregningene viser ingen store forskjeller i volum/kapasitets- forholdene i morgenrush i vegnettet i/rundt analyseområdet. Dette skyldes trolig at vegnettet allerede er så tungt belastet at det virker avvisende på potensiell ny biltrafikk i rushperioden. 7 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD........................................................................................................................................................................3 SAMMENDRAG ...........................................................................................................................................................4 INNHOLDSFORTEGNELSE ......................................................................................................................................7 FIGURLISTE.................................................................................................................................................................8 TABELLISTE................................................................................................................................................................9 1 INNLEDNING....................................................................................................................................................11 2 MODELLBESKRIVELSE, DATAGRUNNLAG ...........................................................................................12 2.1 MODELLOMRÅDE OG SONEINNDELING ........................................................................................................12 2.2 SONEDATA ..................................................................................................................................................13 2.3 TRANSPORTTILBUD .....................................................................................................................................15 3 SCENARIER 2020 .............................................................................................................................................17 3.1 BEFOLKNING ...............................................................................................................................................17 3.2 ARBEIDSPLASSER ........................................................................................................................................17 3.3 SKOLE- OG STUDIEPLASSER .........................................................................................................................19 3.4 TRANSPORTTILBUD .....................................................................................................................................20 3.5 ANDRE FORHOLD.........................................................................................................................................21 4 BEREGNINGSRESULTATER ........................................................................................................................22 4.1 DAGENS SITUASJON, 2005 ...........................................................................................................................22 4.2 ALTERNATIV 0: INGEN SAMLOKALISERING..................................................................................................28 4.3 ALTERNATIV 1: SAMLOKALISERING, FORSERT UTBYGGING PÅ DRAGVOLL .................................................40 5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER, GLØSHAUGENOMRÅDET ...............................................52 5.1 ENDRING FRA 2005 TIL ALTERNATIV 0, 2020..............................................................................................52 5.2 FORSKJELL MELLOM ALTERNATIV 0 OG ALTERNATIV 1, 2020 ....................................................................53 REFERANSER ............................................................................................................................................................54 VEDLEGG A: SONEDATA.......................................................................................................................................55 VEDLEGG B: DAGENS PARKERINGSTILBUD, KODING, VERIFISERING ................................................56 8 FIGURLISTE FIGUR 1: MODELLOMRÅDET................................................................................................................................... 12 FIGUR 2: ANALYSEOMRÅDET OG DRAGVOLLOMRÅDET.......................................................................................... 13 FIGUR 3: BEREGNET ANTALL KJØRETØY (YDT) PÅ VEGNETTET RUNDT ANALYSEOMRÅDET, 2005 ........................ 24 FIGUR 4: BEREGNET KAPASITETSUTNYTTELSE (V/C) PER STREKNING PÅ VEGNETTET RUNDT ANALYSEOMRÅDET, 2. TIME I MORGENRUSH (07-08), 2005 ..................................................................... 25 FIGUR 5: BEREGNET ANTALL KJØRETØY (YDT) PÅ VEGNETTET RUNDT DRAGVOLLOMRÅDET, 2005..................... 26 FIGUR 6: BEREGNET KAPASITETSUTNYTTELSE (V/C) PER STREKNING PÅ VEGNETTET RUNDT DRAGVOLLOMRÅDET, 2. TIME I MORGENRUSH (07-08), 2005 .................................................................. 27 FIGUR 7: BEREGNET ANTALL KJØRETØY (YDT) PÅ VEGNETTET RUNDT ANALYSEOMRÅDET, 2020 ALT.0.............. 30 FIGUR 8: BEREGNET KAPASITETSUTNYTTELSE (V/C) PER STREKNING PÅ VEGNETTET RUNDT ANALYSEOMRÅDET, 2. TIME I MORGENRUSH (07-08), 2020 ALT.0........................................................... 31 FIGUR 9: BEREGNET ANTALL KJØRETØY (YDT) PÅ VEGNETTET RUNDT DRAGVOLLOMRÅDET, 2020 ALT.0........... 32 FIGUR 10: BEREGNET KAPASITETSUTNYTTELSE (V/C) PER STREKNING PÅ VEGNETTET RUNDT
Load more

Recommended publications
  • Historieglimt 161
    Historieglimt 161 Stavne-Leangen-banen Stavne-Leangen-banen er en del av norsk jernbanehistorie. Den kan på flere måter illustrere hvordan norske jernbaner er bygd ut etappevis over lange tidsrom og at mange er blitt nedlagt. I Norge i dag dominerer de lange linjene mellom de store byene. Dovrebanen og Nordlandsbanen strekker seg fra Oslo til Bodø. Bergensbanen går mellom de to største byene. Sørlandsbanen binder sammen Oslo, Kristiansand og Stavanger. Dovrebanen kan vise det typiske utbygningsmønsteret. Det som er kjent som vår første bane, Christiania- Eidsvoll, ble åpnet i 1854. Den ble ført videre til Hamar. Så ble strekningen til Tretten åpnet i 1894, til Otta i 1896, til Dombås i 1913 og videre til Støren i 1921. Banen fra Trondhjem til Støren ble åpnet i 1864. Trondhjem-Hell kom i 1881. Nordlandsbanen kom i 1905 til Sunnan, til Grong i 1929, til Storforshei i 1942, til Fauske i 1958 og til Bodø i 1962. På samme måte ble de andre lange strekningene i Norge bygd. Stavne-Leangen-banen er stadig i en viss bruk i 2015, men det er lenge mellom hvert tog. Mange andre baner er helt nedlagt. Det gjelder særlig mindre sidebaner. I alt er det 40 nedlagte jernbaner i landet vårt! Her skal noen nevnes. Krøderbanen ble åpnet i 1871. Passasjertrafikken stoppet i 1958 og godstransporten i 1985. Den er nå museumsjernbane. Setesdalsbanen var ferdigbygd i 1895, nedlagt i 1962 og er nå museumsjernbane over to kilometer. Flekkefjordsbanen virket 1901-1991. Grimstadbanen ble åpnet som privat bane i 1907, men overtatt av NSB i 1912 og drevet til 1961.
    [Show full text]
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr
    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
    [Show full text]
  • FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR Inkludert Superbuss for Stor-Trondheim 2019 – 2029
    Versjon 4 av 08.04.16 FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR inkludert superbuss for Stor-Trondheim 2019 – 2029 Sammendragsrapport med anbefalinger AtB AS Framtidig rutestruktur inkludert superbuss 2019-2029: Sammendragsrapport Utgave: Versjon 4 Dato: 2016-04-08 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Sør-Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Strategidokumentet 2015-2019, Fremtidens kollektivtilbud Rapportnavn: FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR inkludert superbuss for Stor-Trondheim 2019 - 2029. Sammendragsrapport med anbefalinger. Arkivreferanse: Klikk her for å skrive inn tekst. Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Kollektivtrafikk, rutestruktur, superbuss, Anbud Buss 2019 Leveranse: Rapport innen 8. april 2016 Skrevet av: Janne Sollie, Harald Storrønning og Astrid Lilliestråle Kvalitetskontroll: AtB 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning _________________________________________________________________________________________ 6 2 Bakgrunn og rammer for prosjektet _______________________________________________________________ 7 Målsettinger, rammer og oppdrag ____________________________________________________________ 7 Framdriftsplan og deltakere i gjennomføringen av prosjektet _________________________________ 8 Problemstilling ________________________________________________________________________________ 8 3 Fremtidens kollektivtilbud som et verktøy for å oppnå nullvekstmålet ____________________________ 10 Nullvekstmålet og Bymiljøavtalen____________________________________________________________ 10 Tiltak for å øke
    [Show full text]
  • Guide to NTNU 2006–2007
    ENGLISH EDITION Guide to NTNU 2006–2007 .no TABLE OF CONTENTS 3 Parking 4–5 Trondheim with NTNU’s campuses 6 Key to symbols, Central Administration 7 Gløshaugen campus 8 Dragvoll campus 9 Øya 10 Tyholt 10 Heggdalen 11 Kalvskinnet 12 Lerkendal – Valgrinda 13 Ringve 13 Olavskvartalet – Innherredsvegen 14 Parking map of Gløshaugen 15 Key to symbols for Gløshaugen parking map 16–17 NTNU Faculties and Departments 18–27 Index 28 Lecture rooms 29 University library departments 30–31 Persons behind street names at Gløshaugen, Tyholt and Dragvoll Produced by NTNU’s Information Division, June 2006. Print: 2000. Skipnes Trykkeri AS. Aerial photos on pages 4–5 from June 2004. Printed with permission from the City of Trondheim, Planning and Building Department. www.trondheim.kommune.no Floor plans of all buildings at NTNU are available from www.ntnu.no/kart NOTICE: Floor designations according to American usage, similar to Norwegian standards: 1. etasje = ground/fi rst fl oor, 2. etasje = 2nd fl oor, etc. 2 PARKING Brattøra Marinteknisk senter (Tyholt) Very limited capacity. We recommend the (Marin Technology Centre) parking facilities by the Central Station. Public on-street parking where all park- ing requires a parking permit. Visitors are Dragvoll granted a short-term parking permit on request at the General Office on the 2nd Public on-street parking and on marked floor. Staff members may apply for a needs- parking spaces. The area is patrolled by tested parking permit at the General Office. Trondheim Parking, and wrongly parked cars The area is patrolled by Trondheim Parking, will be charged with a parking fine.
    [Show full text]
  • Europan 9 Site
    EUROPAN 9 SITE TRONDHEIM - NORWAY From Niclehen to Ghshaugen - Public spaces Student housing in Elgesetergate 49 THE WINNER POBPOSAL: "W SPACE" Architects Murado-Elvira-Krahe from Madrid, Spain THE COMPETITION PROGRAMME m sit February, 2008 1. Three stages of intern ion soace -- P 4 Second mge: @hatrooms Thkd stage: space tmfarry Virtual chatrooms are very popular social The common experience of metropolitan networking spaces that offer an interactive, environments turns outdoors living growingly user submitted network of friends, personal equivalent to indoor. For that 'door' is no pmfiles, blogs, groups, photos and Lideos longer neatly distinguishable. Being in or out is internationally. They are the most effective no longer relevant We live immersed in a public spaces in the context of global societies wntinous atmosphere, constantly modified whose cornmunitybuildingdepend growingly and re-built by oursehres. myspace residence unifies both situatbns of of the search of common affinities, and not of On the contrary, let's think of an open extreme intimacy and privacy, with those of phisical proximity of urban square. They environment, a fresh exterior, of streets and extroversion and collaboration. In the first guarantee situations of real interchange, and parks melted cmd introduced inside place, a paradigmatic statement related to those of action outside its virtual boundaries. architecture. Let's think of an interior that domestic space should be made: my room is For this can be a banal tool and at the same assumes the qualities and conditions of the my world, Everyone's room must be a powerful time a tool for the management of action and paradigmatic public spaoe, the streek a place mechanism that allows the expansion of our upheaval, for the association and coordination genuinely fond of improvisation, exchange, idantity, and therefore, self-recognition and of people.
    [Show full text]
  • Arrival CHECKLIST for International Students in Trondheim KEEP CALM and READ the CHECKLIST
    Arrival CHECKLIST for International Students in Trondheim KEEP CALM AND READ THE CHECKLIST NTNU Office of International Relations O.S. Bragstadsplass 3 Email: [email protected] 2 NO-7491 Trondheim, Norway WELCOME TO NTNU AND NORWAY In this booklet, you will find information about what you need to do as a new NTNU student, and as a newcomer to Norway. We suggest that you follow the steps in the order listed on page 4 and 5. You will find more information about each step on page 6 to 18. It is your responsibility to make sure you complete all the necessary steps, so please read this booklet thoroughly. We know that this might seem a little overwhelming, but there will be information meetings during Orientation Week where it will all be explained. If you are still unsure about what you need to do after you have read the Checklist and gone to the information meetings, please ask the Office of International Relations (after Orientation Week is over). Best of luck with your stay at NTNU and in Norway! Colour-codes The Checklist is colour-coded to make it easier to identify which information is relevant for you. Some of the information is the same for everyone, but in many cases it will differ based on what kind of student you are (exchange/master’s degree), where you are from (EU/EEA country or a non-EU/non-EEA country) and how long you intend to stay in Norway. Please note that master’s students are students enrolled in a full degree at NTNU.
    [Show full text]
  • PICH Case Study 3 – the Urban Landscape of Midtbyen, Trondheim
    The impact of urban planning and governance reform on the historic built environment and intangible cultural heritage The historic urban landscape PICH Case study 3 – The urban landscape of Midtbyen, Trondheim Mette Bye, Department of Architecture and Technology, NTNU / Municipality of Trondheim. Dag Kittang, Department of Architecture and technology, NTNU Marianne Skaar and Birgitte Blekesaune Rosen, Department of Sociology and Political Science, NTNU Contents 1. Introduction ...................................................................................................................................... 4 The UNESCO definition of the historic urban landscape .......................................................................... 4 2. The case study – historic urban landscape of Trondheim city centre .............................................. 5 Natural features including topography, morphology and hydrology. ...................................................... 5 The built environment, historic and contemporary ................................................................................. 6 Urban spaces and spatial organisation ..................................................................................................... 9 Perceptions and visual relationships - the urban scale........................................................................... 11 3. Planning reform - Evolution of governance and planning for the historic urban landscape .......... 12 The historic urban landscape as a cultural heritage ..............................................................................
    [Show full text]
  • Linjekart for Trondheimsområdet Fra August 2019 (Pdf) (1MB)
    Pirbadet 15 13 Trondheimsområdet Full drift / Full service 20 Fagerheim Hurtigbåtterminalen Rushtidstilbud / Rush service Dyre Halses Lade gård Brattøra gate Dora Ladehammeren 2 Knutepunkt / Omstigningspunkt Flakk/ Sentrum / Trondheim S Spongdal 75 City centre Nyhavna Lilleby Transfer point / Bus stop Trolla 21 Buran Høvringen Holdeplass / Bus stop Rotvoll Buran Olav Olav Tryggvasons gt. 3 21 Tryggvasons gt. 1 Solsiden Dronningens 20 gate 19 Ilsvika Strindheim Grilstad 11 25 1 Olav 1 Tryggvasons Øya Rosenborg 22 St. Olavs gate gt. 2 P1 P2 44 Bakkegata 13 Samfundet Skovgård Værestrøa 44 K1 Hammersborg 70 Prinsens gt. St. Høgskoleringen 79 Olavs Tyholt Valentinlyst Hansbakken 3 70 Kongens gate K2 10 25 79 Byåsen 22 70 1 12 Ranheim (dagens Prinsen butikksenter Gløshaugen Brøset Skistua Marien- 14 Vikelvveien kinosenter) Olderdalen * Nidarosdomen borg Østre Berg 12 70 26 14 13 Nyborg Brundalen 15 Vikhammer/ Åsveien skole Thaulow- Hommelvik/ bakken Lerkendal Stjørdal Edvard Bulls veg Sentrum / City centre 13 Voll 14 Jakobsli 41 Bratsbergveien Stokkhaugen 20 73 80 (dagens Prinsen kinosenter) Ugla Havstad 3 25 Reppe Sorgenfri Vikåsen Nydalen 74 Dragvoll Fortunalia Nidarosdomen Trondheim S Lian Othilienborg 80 10 12 11 1 2 3 10 11 2 10 20 21 23 9 Stabells veg Nardo- 22 Gryta Sæterbakken senteret 3 Lohove 12 20 22 23 24 24 25 70 72 71 Trikk Nidarvoll 22 3 10 Arnt Smistads Hallset Vestlia Steinan 25 70 71 72 79 75 79 veg 79 73 23 42 Postter- Sollia Dalgård 74 (21 og 75 kun på K1) Brattøra minalen 24 Stavset Solbakken bru Kongens gate K1/K2 Rydningen Rate Risvollan 10 20 21 23 25 senter Blakli 3 11 21 75 Kystad Astronom- Kjører i to soner / Operates in two zones 72 70 79 42 vegen 11 43 Stavset 70* St.
    [Show full text]
  • Referanser ARC
    Referanser ARC Kategori År Prosjektnavn Oppdragsgiver Beskrivelse Sted bolig 1993 Hasselbakken Bakklandet Boliselskap AS seniorboliger, 64 leiligheter - 5.100 m² Trondheim bolig 1995 Nygata 11 Nygata indre kvartal, boliger Trondheim bolig 1995 Sjøveien i Ålesund Njord Eiendom forretning/boliger - 6.400 m² Ålesund bolig 1997 Ladehammerveien 27 Privat ombygging loft Trondheim bolig 1997 Boliger NE, Dokkgata 1, 2 og 6 Heimdalgruppen 165 leiligheter - 18.000 m² Trondheim bolig 1998 Spjelkavik, Moa Park Njord Eiendom forretning/boliger - 16.300 m² Ålesund bolig 2001 Bergheim B3 Veidekke Bygg Region Nord 78 omsorgsleiligheter / seniorboliger - 6.800 m² Trondheim bolig 2001 Ludvig Daaes gate 3 Maja Eiendom 6 leiligheter - 1.000 m² Trondheim bolig 2002 Bassengtomta Nedre Elvehavn AS 140 leiligheter, butikker - 25.000 m² Trondheim bolig 2002 Bergheim Amfi Veidekke Bygg Region Nord 130 leiligheter - 13.000 m² Trondheim bolig 2002 Ladehammerveien 27 Privat tilbygg Trondheim bolig 2002 Lerkendal Skanska Bolig AS Mulighetsstudie Trondheim bolig 2002 Rydningen Arcinor Rekkehus Byåsen Trondheim bolig 2002 Nedre Bergheim Regulering Boliger Trondheim bolig 2003 FUS Skanska Bolig AS Boligblokk med ungsomsboliger Trondheim bolig 2003 Innherredsveien 51 Heimdalgruppen / Trondheim Kommune ungdomsboliger, 23 leil. - 750 m² Trondheim bolig 2003 Ladehammerveien 27 Privat tilbygg, enebolig - 100 m² Trondheim bolig 2003 Rosenborg B3 HUS Boliger på Rosenborg, ca 200 leiligheter Trondheim bolig 2003 Rosenborg felt B2 HUS Boliger på Rosenborg, ca 200 leiligheter Trondheim bolig 2004 Elvehavn brygge Skanska Bolig AS Boligblokk Trondheim bolig 2004 Husbykleiva C3 Detaljprosjektering Skanska Bolig AS Boligblokk Stjørdal bolig 2004 Prinsens gt. 61 Veidekke ombygging av Sentralbadet til ca 100 leiligheter + 250 p-plasser Trondheim bolig 2004 Radialen terrasse, Bergen Spenncon AS bebyggelsesplan og boliger, 86 leil.
    [Show full text]
  • Market Potential & Train Concept Trønderbanen
    Market Potential & Train Concept Trønderbanen Market Potential For Train Concepts On The Trønderbanen FACULTY OF ENGINEERING SCIENCE AND TECHNOLOGY DEPARTEMENT OF PRODUCTION AND QULITY ENGINEERING December 14, 2012 Authored by: Ágúst Már Gröndal & Erik Smedsrød PREFACE “My ambition is a state-of-the-art network of road- and railway within 20 yeas” former MoT, Magnhild Meltveit Kleppa 2009 – 2012. This report sums up the result and work done in the study of the market potential for train concepts on the Trønderbanen. The project was carried out in autumn 2012, at the Department of Production and Quality Engineering at the Norwegian University of Science and Technology in collaboration with the Norwegian State Railways – NSB. The purpose of the project was to recommend one or few train service concepts based on qualitative theory, travelling statistics and projection modeling. All of the quantified materials printed are collected and reproduced from the regional transport model (RTM), SSB, KOMPAS and other sources. Our main supervisor was researcher Hans Petter Krane at the Department of Civil and Transport Engineering, assisted by civil engineer Andreas Økland and Henning Myckland (Advisor) and Asle Nordbotten (Leader of Trønder-, Røros and Meråkerbanen) at NSB. The report is published in English. Trondheim December 14, 2012 Ágúst Már Gröndal Erik Smedsrød ii ABSTRACT This report covers the work completed in analyzing the future market potential for NSB at Trønderbanen. The analyses expose a great potential of closing the gap of unrealized market shares and become a frontrunner of public transportation in the region. The major market is located northeast of Trondheim with specific interest of establish a frequent supply between Trondheim – Stjørdal and two new stations at Grillstad and Ranheim.
    [Show full text]
  • Lars Berger Kontorledighet Oslo: 4,9 % I Oktober 2019
    Utviklingstrekk i kontormarkedet » Lars Berger Kontorledighet Oslo: 4,9 % i oktober 2019 Oslo ytre øst >20,0 % Nydale Sinsen / n Storo / Ullevål Kjelsås <20,0 % / Grefsen Alna / Hasle / <17,5 % Oslo ytre vest Ulven Økern Indre by nord Majorstuen <15,0 % Indre Helsfyr / <12,5 % Skøyen by Bryn vest Sentrum Indre by øst <10,0 % Lysake <7,5 % Ryen r Snitt sentrum 3,6% <5,0 % Oslo ytre sør <2,5 % Fornebu © Akershus Eiendom 04.11.20 3 19 Kontorledighet Trondheim: 10,9 % i oktober 2019 Nyhavna Lade-Leangen Brattøra Kalvskinnet- >20,0 % Hospitalsløkkan Ila-Marienborg Sentrum Ranheim Strinda <20,0 % Øya-Elgeseter- <17,5 % Lerkendal Trondheim ytre øst Omkjøringsvegen <15,0 % Sluppen Trondheim ytre vest <12,5 % Fossegrenda <10,0 % <7,5 % Tiller <5,0 % Heimdal <2,5 % Trondheim ytre sør Prognoser kontorledighet til `22 i Trondheim: Ingen tegn til bedring. 200 000 Trondheim office vacancy, m² and % 180 000 Byggevolumet ser fremdeles ut til å være høyt. 160 000 11,5 12 11,5 Svakere økonomisk vekst gjør at også etterspørselen vokser svakere. % % % 140 000 Spare-effect ved flytting. 10, Forrige 120 000 9, 9 5 prognose 9 5 office 100 000 9 % % (okt.18) 2 % % % m 80 000 7 7 5 % 60 000 6 5, 5, 5, % 5,5 % 5 5 % 5 5 5 5 40 000 % % % % % % % 20 000 20E 21E 22E Actual Forecast Vacancy level by the start of the year Net new office space added Change in demand (absorbed space) Igangsatte og bekreftede prosjekter i Trondheim: Det bygges fortsatt. Brattørkaia 13 Brattørkaia 17a Haakon VII gate 27 Trondheim Nybygg i 2019 Statsjonssenter Peter Egges plass NyhavnaEN, BT II Ranheimsveien 9 Opp mot 70 000 kvm kan komme 2021 – 2023: Travbanevegen 1 Holtermanns veg 1 Teknobyen, BT 5 • Trondheimsporten BT 2 BT1 • Vestre Rosten 73 Holtermanns Lyngården Nybygg i 2020 veg 1, BT 2 • Holtermannsveien 1 BT 2 Dybdals vei 3-5 • Teknobyen BT 5 • NyhavnaEN BT 2 Trondheimsporten • Trondheim Sentralstasjon.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan Og KU. Sluppen
    Kommunedelplan og Konsekvensutredning Sluppen - Stavne 2 Kommunedelplan og Konsekvensutredning Sluppen - Stavne Forord Statens vegvesen Region midt har utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning for Sluppen- Stavne. Kommunedelplanen er utarbeidet i tråd med planprogrammet som ble vedtatt 25.5.2009. Planen består av en omfattende konsekvensutredning med temarapporter for ulike fagområder, ROS-analyse, et strategisk plankart og planbeskrivelse. Plankartet viser prinsippene for det nye vegsystemet med traseer og antall kjørefelt og ny løsning for gang- og sykkelveg. Planbeskrivelsen oppsummerer konsekvensutredningen og planprosessen, og legger føringer for videre planlegging. Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region midt, ved planansvarlig Stein Brembu. Multiconsult AS har vært engasjert til å utarbeide plandokumentene. For plandokumentene har sivilingeniør Unn Karin Thorenfeldt og sivilarkitekt Silje Wendelborg Fremo vært ansvarlig, mens seniorrådgiver Jan Olav Sivertsen har kvalitetssikret arbeidet fra konsulentens side. Eventuelle spørsmål til temarapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Statens vegvesen Region midt v/ Stein Brembu tlf: 73 58 28 27 e-post: [email protected] Trondheim, 1. September 2010 3 Kommunedelplan og Konsekvensutredning Sluppen - Stavne Innhold Innhold ........................................................................................................................................................................... 4 0. Sammendrag .....................................................................................................................................................
    [Show full text]