DOCSLIB.ORG

Lars Berger Kontorledighet Oslo: 4,9 % I Oktober 2019

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Lars Berger Kontorledighet Oslo: 4,9 % I Oktober 2019 Utviklingstrekk i kontormarkedet » Lars Berger Kontorledighet Oslo: 4,9 % i oktober 2019 Oslo ytre øst >20,0 % Nydale Sinsen / n Storo / Ullevål Kjelsås <20,0 % / Grefsen Alna / Hasle / <17,5 % Oslo ytre vest Ulven Økern Indre by nord Majorstuen <15,0 % Indre Helsfyr / <12,5 % Skøyen by Bryn vest Sentrum Indre by øst <10,0 % Lysake <7,5 % Ryen r Snitt sentrum 3,6% <5,0 % Oslo ytre sør <2,5 % Fornebu © Akershus Eiendom 04.11.20 3 19 Kontorledighet Trondheim: 10,9 % i oktober 2019 Nyhavna Lade-Leangen Brattøra Kalvskinnet- >20,0 % Hospitalsløkkan Ila-Marienborg Sentrum Ranheim Strinda <20,0 % Øya-Elgeseter- <17,5 % Lerkendal Trondheim ytre øst Omkjøringsvegen <15,0 % Sluppen Trondheim ytre vest <12,5 % Fossegrenda <10,0 % <7,5 % Tiller <5,0 % Heimdal <2,5 % Trondheim ytre sør Prognoser kontorledighet til `22 i Trondheim: Ingen tegn til bedring. 200 000 Trondheim office vacancy, m² and % 180 000 Byggevolumet ser fremdeles ut til å være høyt. 160 000 11,5 12 11,5 Svakere økonomisk vekst gjør at også etterspørselen vokser svakere. % % % 140 000 Spare-effect ved flytting. 10, Forrige 120 000 9, 9 5 prognose 9 5 office 100 000 9 % % (okt.18) 2 % % % m 80 000 7 7 5 % 60 000 6 5, 5, 5, % 5,5 % 5 5 % 5 5 5 5 40 000 % % % % % % % 20 000 20E 21E 22E Actual Forecast Vacancy level by the start of the year Net new office space added Change in demand (absorbed space) Igangsatte og bekreftede prosjekter i Trondheim: Det bygges fortsatt. Brattørkaia 13 Brattørkaia 17a Haakon VII gate 27 Trondheim Nybygg i 2019 Statsjonssenter Peter Egges plass NyhavnaEN, BT II Ranheimsveien 9 Opp mot 70 000 kvm kan komme 2021 – 2023: Travbanevegen 1 Holtermanns veg 1 Teknobyen, BT 5 • Trondheimsporten BT 2 BT1 • Vestre Rosten 73 Holtermanns Lyngården Nybygg i 2020 veg 1, BT 2 • Holtermannsveien 1 BT 2 Dybdals vei 3-5 • Teknobyen BT 5 • NyhavnaEN BT 2 Trondheimsporten • Trondheim Sentralstasjon. LysgårdenII • +++ Sikre nybygg i 2021-2023 Vestrre Rosten 73 67.000 m2 nytt kontorareal i 2019 22.000 m² i 2020 Lysere sirkler 8 000 m2 2021-2022 Bekreftet angir ledige bygg Leiepriser Oslo – Svært differensiert Leiepriser Trondheim – Små differanser, men Sentrum og Brattøra skiller seg ut. Leie i NOK/m2: Normalt høy Lade-Leangen standard / Brattøra Nyhavna Toppstandard og nybygg Kalvskinnet- Sentrum Ranheim Hospitalsløkkan Strinda 1.600 / 2.300 Ila- Marienborg Øya-Elgeseter- Lerkendal Trondheim ytre øst 1.500 / 2.000 Trondheim ytre vest Sluppen 1.300 / 1.900 Fossegrenda 1.200 / 1.800 1.100 /N/A Tiller 1.000 /N/A Heimdal Trondheim ytre sør Leieprisutvikling Oslo – reflekterer makroprognosene Kilde: Akershus Eiendom Leieprisutvikling Trondheim – preges av tilbud/etterspørsel i sentrum 2018 2019 2020 2021 Trender i leietakermarkedet Tre undersøkelser – flytting 2014 til 2020: - 600 000 kvm areal kartlagt: Dokumentstudier: » Opplysninger om 340 leietakere i Oslo og Trondheim. » Representerer ca 470 000 kvm Spørreundersøkelse: » Sendt ut til ca 180 leietakere i Oslo og Trondheim. » Representerer ca 67 000 kvm og 2 700 ansatte. Intervjuer: » Dybdeintervju av 16 større leietakere som har flyttet i Trondheim » Representerer ca 64 000 kvm og 2 600 ansatte © Akershus Eiendom Trender i leietakermarkedet Arealer og kostnader: Leietakere reduserer størrelsen med 11 % ved flytting. » Staten jobber mot arealnorm på 23 kvm pr ansatt. » Stor endring i kontorløsninger, fra 71 % til 94 % åpne løsninger. » Prognoser for ledighet må justeres, for Trondheim opp ca 1 %. Leietakerne øker leiekostnadene med 14,5 % ved flytting. » Dette gir en netto økning på i kostnader på beskjedne 1,9 %. © Akershus Eiendom Trender i leietakermarkedet Brukskvaliteten ved flytting øker betydelig: Strategiske valg hos leietakerne, dette er de viktigste kravsområdene: » Inneklimaet er viktig og blir vesentlig bedre. » Radikal endring i vektlegging på energi og -miljøløsninger. » Ansattetilfredshet går vesentlig opp. » Fleksibilitet vektlegges og høy tilfredshet med nye løsninger. » Finansiell fleksibilitet er langt bedre. Snittlengden på leieavtaler faller og vi ser langt mer omfattende opsjonsprogram i leieavtalene. Serviced offices – Digs/Regus mfl. » Marginale i størrelse, 1,7 % i Oslo, 0,5 % i Trondheim. » Men disse setter standarder for markedet – og de vil vokse! » London 6 % og Amsterdam 8 % © Akershus Eiendom.
Load more

Recommended publications
  • Historieglimt 161
    Historieglimt 161 Stavne-Leangen-banen Stavne-Leangen-banen er en del av norsk jernbanehistorie. Den kan på flere måter illustrere hvordan norske jernbaner er bygd ut etappevis over lange tidsrom og at mange er blitt nedlagt. I Norge i dag dominerer de lange linjene mellom de store byene. Dovrebanen og Nordlandsbanen strekker seg fra Oslo til Bodø. Bergensbanen går mellom de to største byene. Sørlandsbanen binder sammen Oslo, Kristiansand og Stavanger. Dovrebanen kan vise det typiske utbygningsmønsteret. Det som er kjent som vår første bane, Christiania- Eidsvoll, ble åpnet i 1854. Den ble ført videre til Hamar. Så ble strekningen til Tretten åpnet i 1894, til Otta i 1896, til Dombås i 1913 og videre til Støren i 1921. Banen fra Trondhjem til Støren ble åpnet i 1864. Trondhjem-Hell kom i 1881. Nordlandsbanen kom i 1905 til Sunnan, til Grong i 1929, til Storforshei i 1942, til Fauske i 1958 og til Bodø i 1962. På samme måte ble de andre lange strekningene i Norge bygd. Stavne-Leangen-banen er stadig i en viss bruk i 2015, men det er lenge mellom hvert tog. Mange andre baner er helt nedlagt. Det gjelder særlig mindre sidebaner. I alt er det 40 nedlagte jernbaner i landet vårt! Her skal noen nevnes. Krøderbanen ble åpnet i 1871. Passasjertrafikken stoppet i 1958 og godstransporten i 1985. Den er nå museumsjernbane. Setesdalsbanen var ferdigbygd i 1895, nedlagt i 1962 og er nå museumsjernbane over to kilometer. Flekkefjordsbanen virket 1901-1991. Grimstadbanen ble åpnet som privat bane i 1907, men overtatt av NSB i 1912 og drevet til 1961.
    [Show full text]
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr
    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
    [Show full text]
  • 2017 Annual Report NTNU University Library
    2017 Annual Report NTNU University Library Kunnskap når det gjelder Foto: Aage Hoiem, NTNU The University Library adopted a new organizational chart in May 2017. The new organization consists of seven sections: five in Trondheim, one in Gjøvik and one in Ålesund. Work routines and collaboration between the sections have been adapted to the new NTNU over the course of 2017. With sections and campuses in several plac- es and cities, there was a need to strengthen cooperation across the different sections. At the end of 2017, the library decided to organize its academic components into eight teams designed to work across all sections. This team organization will be implemented in 2018. Photo: Lene Johansen Løkkhaug, NTNU University Library A new library director began work on 1 July and a new section manager for the Library Division in Gjøvik, Kristin Aldo, started on 1 September. As a result of the end of the 2016/2017 hiring freeze, many new employees have joined the staff in all sections during the year. 2017 has been a year in which we have collected ourselves after the merger process and time has been spent on planning and preparing for new challenges in 2018. By the end of 2017, the library had been given a clear role in publishing research results and research data. The Uni- versity Library has also had a good dialogue with other departments on issues related to university education. Rune Brandshaug, Library Director, NTNU University Library 2 Allocation of costs The library's total costs in 2017 were NOK 235 million.
    [Show full text]
  • Menighetsbladet 2015 November – 59
    Menighetsbladet 2015 November – 59. årgang – Nr. 4 for Byåsen og Sverresborg Under over alle under 4 8 11 Blyberget frileik Kleveland vil gi tilbake Konf-action Menighetsbladet for Byåsen og Sverresborg REFLEKSJONER INNHOLD Hvem er dette barnet? «Solbarn – Stjernebarn – Jordbarn – mellom hend ene. Jesus Kristus holdt våre liv Hvem er dette barnet? s 2 Håpsbarn – Fredsbarn – Barn fra evighet» mellom sine hender da han døde på korset for Hvor mange glass? s 2 Vi har fått en ny julesalme som synger om vår skyld. Gud deler liv og død med oss. Vi er Ensom Maria s 3 barnet med de mange navn. Han ropes på ikke glemt, – heller ikke i døden. Blyberget Frileik s 4 til redning for alle de andre barna på jorda; «Håpsbarnet» – krigsbarnet, – flyktningen, – det skremte Alterbilde i papir s 5 Jesus bærer «håpet» med seg inn på jorda, barnet, det hjemløse og forlatte barnet, – Energi av å møte mennesker s 6 – håp om rettferdighet, frihet, og likeverd for det misbrukte, – det glemte barnet, – det Dalgård konfirmanter s 6 alle. Håpet om et verdig liv for små og store. ensomme barnet, – og det bortskjemte Mellom mestring og barnet. Hvem er dette barnet de synger om? «Fredsbarnet» utilstrekkelighet s 7 Han kom julenatt, – Jesus Kristus. Han utfordrer til forsoning mellom mennesker Portrettet: Tor Kleveland s 8 som lever i fiendskap og krig, – som har vendt «Stjernebarnet» Sverresborg-konfirmanter s 10 seg bort fra hverandre. Han er kjærlighetens De fulgte «hans stjerne». Og de fant ham,- kilde, – en kjærlighet som driver vekk all angst Byåsen-konfirmanter s 11 vismennene.
    [Show full text]
  • Strategic Plan 2011-2016: the NTNU University Museum -Revised Version 2014-2016
    Strategic Plan 2011-2016: The NTNU University Museum -revised version 2014-2016. Our history The NTNU University Museum has its origins in the Norwegian Royal Society of Sciences and Letters (DKNVS), which was founded in 1760. The museum is based on the first organized scientific collections in Norway. The Storting (Norwegian Parliament) resolved to form the University of Trondheim in 1968, and the museum was transferred to the University on 1 April 1984. Further reorganization after 1 January 1996 led to the establishment of the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). In 2005, the NTNU University Museum was raised to the same level as the university faculties, with representation on the Council of Deans and the University Research Committee. Our vision The NTNU University Museum embraces the world! Our role The NTNU University Museum develops and communicates knowledge of nature, culture, and science. It safeguards and preserves scientific collections, making them available for research, management and dissemination. Our values Our values are clarity, openness and collaboration. Our strengths Our strengths are our rich scientific collections, our interdisciplinary expertise, our long tradition as a producer of knowledge, and our central location in the city. Our challenges The NTNU University Museum must meet NTNU’s goal of developing an environment for outstanding research in the areas where the museum has particular expertise and qualifications. The NTNU University Museum must respond to the challenges of its role as a key player in NTNU’s goal of increased visibility and contact with the community. The NTNU University Museum must develop a creative working environment and inspire professional challenges that make it attractive to all groups of employees working at the museum.
    [Show full text]
  • Planprogram for Elgeseter Gate Og Omkringliggende Gater August 2018
    Planprogram for Elgeseter gate og omkringliggende gater August 2018 Detaljregulering av Elgeseter gate og omkringliggende gater, i Trondheim kommune Side 2 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 Innhold Innledning 3 Mål og rammer for planarbeidet 3 Bakgrunn 3 Vedtak 3 Premisser 4 Målsetninger 5 Viktige problemstillinger i planarbeidet 5 Dagens situasjon 6 Planområdet 6 Gjeldende plangrunnlag 9 Byliv 12 Kulturmiljø 13 Beboere, boliger, støv og støy 14 Næringsliv 15 Trafikksituasjon 15 Gående og syklende 16 Grønnstruktur 16 Pågående planarbeid innenfor planområdet 17 Etablering av Metrobuss 19 Alternativsvurdering 19 Alternativer som vurderes 19 Konsekvensutredning 20 Generelt 20 Utredningsalternativ 20 0-alternativet 20 Utredningsalternativ 20 Utredningstema 20 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 27 Planprosess og medvirkning 27 Medvirkning 27 Fremdrift og milepæler 28 Side 3 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 1. Innledning Elgeseter gate har siden den gamle jernbanetraséen ble gate i 1882, vært en viktig adkomst til Midtbyen. Gata går gjennom et av Norges mest produktive og innovative campusområder og er en urban og historisk viktig boliggate. Gata framstår i dag som nedslitt, støy- og støvplaget, og på grunn av trafikkmengden oppleves gata som en barriere for de myke trafikantene som beveger seg i området. Det har over lengre tid vært arbeidet med planer for tiltak som kan redusere miljøproblemene og bedre fremkommeligheten for kollektiv, gående og syklende i Elgeseter gate. Mange løsninger har blitt utredet, men kun mindre tiltak har blitt gjennomført. Planprogrammet skal bidra til å informere befolkningen og ulike private og offentlige aktører om formålet med og forutsetninger for planarbeidet, planprosessen, fremdrift, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger.
    [Show full text]
  • Gjennomgående Kollektivfelt I Trondheim. Erfa Ringer Pr November
    Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Erfaringer pr november 2008 Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Tiltaket. Bakgrunn: Trondheim Bystyre des. 2007: Negativ utvikling i reisehastighet på stambussrutene i Trondheim: 30 24,9 24,1 25 22,9 22,2 20 Hastighet, 15 gjennomsnitt i rushtidene 10 5 0 2004 2005 2006 2007 Elgeseter bro april 2006 Prinsens gate juni 2008 Midtbyen Leangen ÅDT Midtbyen: ca 75000 Bussprioritering februar 2008: Sluppen Innføring av 5 km nye kollektivfelt på innfartsårene til/ fra og i Trondheim sentrum Sørinnfarten: To av fire kjørefelt omgjøres til kollektivfelt YDT Elgeseter bro: Ca 35 000 Særdeles restriktivt tiltak Ny bussprioritering 30.06.2008: Mange parter: Vegvesen, politi, kommune. Skiltplaner i 6 alternativer før enighet Informasjon; husstandsbrosjyrer, leskur, bussboards, nettside (www.bedrebymiljo.no) Mål: 95% skulle kjenne til tiltaket ved oppstart Stor medieinteresse... Utvikling i kjennskap til gjennomgående kollektivfelt 100 90 80 70 % 60 50 40 30 20 10 0 23 66 Tidlig i april 96 Mål: 95% Slutten av april 01.jul Kjennskap Forbedret kollektivtilbud 18. august i Trondheim • Økt kapasitet på flere ruter på sørinnfarten • Flere ruter med 10 minutters tilbud i rushtidene (Heimdal, Kattem, Tiller, Risvollan, Dragvoll, Vikåsen/ Reppe, Flatåsen, Lade Byåsen/Buenget) • Totalt ca 190 flere avganger på hverdager • Effektivisering av rutekjøringen i Midtbyen (mindre kjøring gjennom sentrum med halvtomme busser) Regionale pendelruter i Trondheimsregionen. Fra 18. august 2008 Trondheim S Trondheim Stjørdal
    [Show full text]
  • Lade, Leangen Og Rotvoll Kommunedelplan
    TRONDHEIM KOMMUNE LADE, LEANGEN OG ROTVOLL KOMMUNEDELPLAN HØRINGSUTKAST PLAN- OG BYGNINGSENHETEN 27. NOVEMBER 2003 Trondheim kommune Forord Dette er forslag til kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll. Planforslaget består av planbeskrivelse, plankart og bestemmelser. Planen er utarbeidet i målestokk 1:5.000 og vil være juridisk bindende i denne målestokken. Vedlagt plankart er i 1:10.000. Forslaget er utarbeidet av plan- og bygningsenheten. Arbeidet med kommunedelplanen har pågått i 4 år og mange personer ved enheten har deltatt. Et forslag til kommunedelplan for Lade-Leangen har vært på høring tidligere. Idar Støwer var da ansvarlig saksbehandler. Beslutningen om at jernbanens godsterminal likevel ikke skal flyttes til Leangen, medførte at premissene for planarbeidet ble vesentlig endret. På bakgrunn av dette, ble nye forutsetninger og prinsipper for kommunedelplanen behandlet i Bygningsrådet i mars 2003. Prinsippene har dannet grunnlag for det høringsforslaget som nå foreligger. Arbeidet med dette forslaget er utført av Jorun Gjære, Ingrid Sætherø, Kathrine Strømmen og Line Snøfugl Storvik, med sistnevnte som ansvarlig saksbehandler. Plankart og temakart er utarbeidet av Berit Myren. Plan- og bygningsenheten 27.11.2003 ENDRINGER Noe korrektur og endringer 1.12.2003 Lade, Leangen og Rotvoll – Forslag til kommunedelplan Side 1 Trondheim kommune Innholdsfortegnelse 1 Planens problemstillinger og målsettinger ...........................................................................3 1.1 Problemstillinger.............................................................................................................3
    [Show full text]
  • Byintegrert Campus I Trondheim
    Den kompakte kunnskapsbyen Byintegrert campus i Trondheim Rapport fra Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling i Trondheim • Mars 2012 Byintegrert campus er • den delen av høyere utdanning som til en hver tid er lokalisert i sentrum av Trondheim • konsentrasjon av forskning, høyere utdanning, studentmiljø og byliv innenfor ”gåbyen” • et bymiljø som er attraktivt og stimulerende for ny kunnskap Byintegrert campus skal på sikt • fremme produksjonen av ny kunnskap i Norge • stimulere fremragende forskning • fremme samhandling mellom utdanning, forskning og bysamfunnet • skape nye virksomheter ved å koble forskning og innovasjonsmiljøer • bidra til å utdanne flere og bedre fagfolk som vil styrke norsk samfunnsliv • sikre Trondheims status som landets mest attraktive studieby • rekruttere flere forskere, kunnskapsformidlere og studenter fra inn- og utland Arkitekt Charles-Edmond Francois har utarbeidet illustrasjonene på side 12 og 13, kartillustrasjoner Byplankontoret FORORD Norges teknisk-vitenskapelige universitet, NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, HiST, Studentsamskipnaden i Trondheim, SiT, og Trondheim kommune, TK, har i flere år samarbeidet tett om campusutvikling i Trondheim. Målet er å styrke Trondheim som attraktiv, kreativ og ledende kunnskapsby. Samarbeidet om utviklingen av en byintegrert campus er nettverksorganisert på flere nivåer: Strategisk samarbeidsforum for kunnskapsbyen, Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling og i tillegg samarbeid om konkrete saker. Strategisk samarbeidsforum er et policyorgan hvor ordførerne i kommunen og fylkeskommunen, rektorene på NTNU og HiST og lederne av SINTEF og Næringsforeningen i Trondheim møtes månedlig. Forumet legger strategier for oppfølging av saker som er viktige for å styrke kunnskapsbyen Trondheim . Dialogforum er et nettverk på administrativt nivå mellom TK, NTNU, HiST, SiT, fylkeskommunen, Studentersamfundet, StudiebyEN og studentenes representanter i Studentrådet.
    [Show full text]
  • FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR Inkludert Superbuss for Stor-Trondheim 2019 – 2029
    Versjon 4 av 08.04.16 FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR inkludert superbuss for Stor-Trondheim 2019 – 2029 Sammendragsrapport med anbefalinger AtB AS Framtidig rutestruktur inkludert superbuss 2019-2029: Sammendragsrapport Utgave: Versjon 4 Dato: 2016-04-08 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Sør-Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Strategidokumentet 2015-2019, Fremtidens kollektivtilbud Rapportnavn: FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR inkludert superbuss for Stor-Trondheim 2019 - 2029. Sammendragsrapport med anbefalinger. Arkivreferanse: Klikk her for å skrive inn tekst. Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Kollektivtrafikk, rutestruktur, superbuss, Anbud Buss 2019 Leveranse: Rapport innen 8. april 2016 Skrevet av: Janne Sollie, Harald Storrønning og Astrid Lilliestråle Kvalitetskontroll: AtB 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning _________________________________________________________________________________________ 6 2 Bakgrunn og rammer for prosjektet _______________________________________________________________ 7 Målsettinger, rammer og oppdrag ____________________________________________________________ 7 Framdriftsplan og deltakere i gjennomføringen av prosjektet _________________________________ 8 Problemstilling ________________________________________________________________________________ 8 3 Fremtidens kollektivtilbud som et verktøy for å oppnå nullvekstmålet ____________________________ 10 Nullvekstmålet og Bymiljøavtalen____________________________________________________________ 10 Tiltak for å øke
    [Show full text]
  • «Skolen I Minnet» I «Skolen Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rein Kristine Rosemarie
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine «Skolen i minnet» Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Masteroppgave «Skolen i minnet» «Skolen Masteroppgave i historie NTNU universitet Trondheim, våren 2014 Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige teknisk-naturvitenskapelige Norges Skolen i minnet Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Rosemarie Kristine Rein Lindberg Masteroppgave i historie Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Trondheim, våren 2014 Omslagsfoto: Ila skole. Bildet tilhører Trondheim byarkiv. 2 Forord Morfar, denne oppgaven er til deg. Tusen takk for at du har fortalt meg om ditt liv som skolegutt i Trondheim under andre verdenskrig og for at du lar meg skrive om det. Du er grunnen til min store interesse for Trondheims historie, og uten deg hadde ikke denne masteroppgaven blitt til. Du er en sann kilde til inspirasjon, og jeg håper på å en dag bli like klok som deg. Takk også til Mormor, som alltid stiller opp og alltid er så stolt av meg. Takk til min fantastiske Mamma som alltid har trodd på meg, og støttet meg gjennom disse seks årene på universitetet. En bedre mamma kan ingen be om. Uten deg hadde ikke dette gått! Takk skal også Kåre ha, for at du er en bauta i livet mitt. Alle burde ha noen som deg i livet sitt. Våren 2010 tok jeg et fag på NTNU som skulle vise seg å bli veldig viktig for mitt videre løp på universitetet.
    [Show full text]
  • INNKALLING, RÅDMANNSFORUM – 02.06 2017 Saksbehandler: Bård Eidet Referanse: 17- Dato: 24.05.2017
    INNKALLING, RÅDMANNSFORUM – 02.06 2017 Saksbehandler: Bård Eidet Referanse: 17- Dato: 24.05.2017 Sted: Møterom A, Rådhuset i Trondheim Tidsrom: Fredag 02. juni 2017 kl 1100-1400 Innkalt: Anne Kathrine Slungård, Carl Jakob Midttun, Morten Wolden, Ingvill Kvernmo, Kjetil Mjøsund, Jan Yngvar Kiel, Kathrine Lereggen, Knut Dukane, Vigdis Bolås, Knut Aspås. Kopi Esther Balvers, Hans Kringstad, Sigmund Knutsen, Astrid Haugslett, Ola By Rise. RF 20/17 Referat fra møte 22.03 2017 Vedlegg 1: Referat/protokoll rådmannsforum 22.03.2017 Forslag til vedtak: Referat/protokoll rådmannsforum 22.03 2017 godkjennes. RF 21/17 Oppfølging av Næringsforeningens undersøkelse av saksbehandlingstid og kommunale kostnader i byggesaker. Sak: I det siste Rådmannsforum ble det besluttet å jobbe videre med denne saken, og at Trondheim kommune blir invitert inn for å presentere sin løsning for heldigital saksbehandling, som byggesakssjef Trine Lill Johansen vil komme og gjøre. Arbeidsgruppen som ble nedsatt har også jobbet med et forslag til en halvdags samling for saksbehandlere/ledere, forslag blir presentert i møtet. Forslag til vedtak: Rådmannsforum vedtar at det gjennomføres et seminar for aktuelle saksbehandlere og ledere høsten 2017. RF 22/17 Trondheim kommune sin plan for areal til offentlige tjenester Sak: Rådmannsforum har i flere omganger diskutert arealutfordringer for kommunale tjenester i et langsiktig perspektiv, både gjennom Trondheim kommune sitt prosjekt om arealbehov fram til 2030 og gjennom prosjektet Trondheimsregionen 2040, som brukte mye av den samme metodikken på hele Trondheimsregionen. Nå har Trondheim kommune laget en egen plan for areal til offentlige tjenester, som kan være interessant også for de andre kommunene. Ann Margrit Harkjerr, arkitekt Eierskapsenheten, vil presentere planen.
    [Show full text]