Stedsanalyse Bycampus
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
TRONDHEIM KOMMUNE Stedsanalyse Bycampus 2017 2 STEDSANALYSE BYCAMPUS Forord Trondheim er vertsby for Norges største i bygg for utdanning, forskning og student- universitet, NTNU. Når ulike deler av velferd i Trondheim framover. universitetet nå skal samles rundt Gløshau- gen har vi et fantastisk utgangspunkt for å Kommunen har ulike roller i utviklingen av skape en unik, byintegrert campus. Visjo- bycampus: som fasilitator og samarbeid- nen vår er å lage Nordens mest attraktive spartner i en rekke planer og prosjekter og levende bycampus. som ulike aktører ønsker å utarbeide og gjennomføre, som medansvarlig i Miljøpa- En stor del av byens høyere utdanning, kken og som planmyndighet. Det er bysty- forskning og et attraktivt studentmiljø blir ret som skal vedta de endelige regulering- lokalisert her, tett på byens virksomheter, splanene. næringsliv, kulturtilbud og byliv. Med en stor campus i byens midte settes kunnskap- Et av Trondheim kommunes bidrag inn i en i sentrum, også geografisk. Det befester denne prosessen er å utvikle denne sted- Trondheims posisjon som teknologihoved- sanalysen. En stedsanalyse er en system- stad og studieby, og det styrker omdøm- atisering av kunnskap om stedets historie, met som miljøby. situasjon og fremtidsmuligheter. Formålet med stedsanalysen er å skape et felles NTNUs campusplaner innebærer flytting av vitensgrunnlag, som kan danne utgang- 4000 studenter og 400 ansatte til Kalvskin- spunktet for utarbeidelsen av Bycampus. net og Øya innen 2020, og ytterligere 8200 studenter og 1500 ansatte til bycampus -in nen 2030. Det skal investeres milliardbeløp Sign Sign Stedsanalysen er basert på kjent og dokumentert kunnskap innhentet av Trondheim kommune, gjennom samarbeid med NTNU og flere medvirkningsaktiviteter med befolkningen, ansatte, studenter, barn og unge. Analysen finnes i sin helhet med linker og supplerende informasjon på bycampus.no Layout og grafikk er satt av Mathias Midbøe og Kim Pløhn ved Byplankontoret, august, 2017 Forord 3 Innholdsfortegnelse 7 By + campus 9 1. Historisk utvikling 12 1.1 Områdets historiske utvikling 14 1.2 Kulturminner 17 2. Natur og landskap 24 2.1 Naturverdier 27 2.2 Flom 28 2.3 Grunnforhold 29 3. Bystruktur 32 3.1 Bybildet og enhetlige områder 35 3.2 Veier og byrom 38 3.3 Eiendomsstruktur 39 4. Mobilitet 40 4.1 Gange 43 4.2 Sykkel 46 4.3 Kollektivtransport 49 4.4 Biltrafikk 50 4.5 Nyttetransport 51 5. Byliv 52 5.1 Funksjoner og fasader 55 5.2 Bomiljø 56 5.3 Kulturliv 56 5.4 Rekreasjon og idrett 58 5.5 Næringsliv 60 5.6 Byrom og møteplasser 61 5.7 Støy og forurensning fra biltrafikk 64 Samlet stedsanalyse 68 Konklusjon 72 Avgrensning av Bycampus og kartutsnittet benyttet i denne stedsanalysen STEDSANALYSE BYCAMPUS By + campus På slutten av 1800-tallet ble Trondheim I stedsanalysens første del presenterer by utvidet på Elgeseter, og i 1910 åpnet vi eksisterende kunnskap i fem kategori- Norges Tekniske Høgskole på Gløshaugen. er: Historisk utvikling, natur og landskap, I over hundre år har bydelen og universi- bystruktur, mobilitet, og byliv. Dette er tetet utviklet seg parallelt. Geografisk har grunnlaget for analysens andre del hvor vi by og universitetet ligget adskilt, men på oppsummerer de viktigste problemene og mange måter har byen og universitetet potensialene i området. Til slutt presenter- blitt svært tett integrert siden 1910. Nå er vi anbefalinger for utformingen bycam- som NTNU skal samle sin virksomhet rundt pus på bakgrunn av analysen. Gløshaugen vil den geografiske integrasjo- nen mellom by og universitet bli sterkere Stedsanalysen ligger også tilgjengelig på og det kan bidra til at samspillet mellom de nettsiden bycampus.no med vedlegg og to styrker begge parter. supplerende informasjon. Denne stedsanalysen skal bidra med rele- vant kunnskap og analyser i arbeidet med å utvikle et byintegrert campus i en allerede kompleks bysituasjon. Innholdet er samlet gjennom kjent og dokumentert kunnskap i Trondheim kommune, gjennom samarbeid med NTNU og flere medvirkningsaktiviteter med befolkningen, ansatte, studenter, barn og unge. Historisk utvikling Hensynssone/bevaringssone Høy/svært høy antikvarisk verdi/fredet Gamle landeveier Størenbanen (1864) Rutenettplanen (1904/08) NTH (1910) Fra middelalderen, hvor jordbruk preget hundretallet på Gløshaugplatået som et aksialt Elgeseter, ble landeveier anlagt i landskapet i forløp fra Hovedbygningen og sørover. Nyere henhold til topografien, fra Bakklandet via -El bebyggelse er kommet til etappevis, og selv om geseter gård til Klæbu, og fra Gløshaugplatået disse i stor grad følger denne orienteringen, via Klosteret på Øya og helt ut til Nidarø. Disse, er det i dag få spor av den opprinnelige åpne og nyere utvikling som Størenbanen og Ruten- rutenettstrukturen med grønne forbindelser på ettplanen, danner fortsatt i dag bystrukturen i tvers. Gløshaugplatået fra Elgeseter dal i øst til området. Selv om mye av bygningsmassen er Elgeseter gate i vest, fra Samfundet i nord og til utskiftet, finnes det et betydelig antall byg- Realfagbygget i sør er klassifisert som hensyn- ninger og anlegg som er fredet eller har antikv- ssone i kommuneplanens arealdel. Det samme arisk verdi. Kulturminner finnes derfor både i gjelder småhusområdene ved Sannan i nord områdets urbane struktur og i dets bygninger, fra slutten av attenhundretallet, og trehusom- og sammen formidler disse stedets utvikling, rådene Lerkendal og Marinevold Hageby, som og viktigheten av naturelementene som den stammer fra perioder med boligmangel fra dyrkede marka, platået, elva og de grønne første halvdel av nittenhundretallet. fondene. NTH ble planlagt fra starten av nitten- Et steds særpreg og identitet skapes i stor grad av dets lesbare fysiske historie. Kul- turminner og historiske miljøer kan fortelle om kvaliteter ved stedet og om samfunnet som har utviklet og forvaltet området. Dette bidrar til å gjøre stedet interessant og attrak- tivt, og til å gi innbyggerne en opplevelse av tilhørighet. I det følgende kapittelet ser vi nærmere på hvordan området har utviklet seg til å bli slik det fremstår i dag, og vi skal se på spesifikke kulturminner som er viktige historiefortellere for byen. Foto: Byantikvaren Rutenettplanen fra 1904/08 Sverre Pedersens byplan fra 1914 1.1 Områdets historiske utvikling Fra middelalderen til industrialiseringen over for Klæbuveien som viktigste forbindelse I middelalderen var det jordbruk som preget fra nord til sør. I løpet av denne perioden had- Elgeseter. Klosteret på Øya ble etablert på de flere tomter blitt fradelt Elgeseter og det slutten av ellevehundretallet, og Elgeseter gård ble bygget industri og småhusbebyggelse på var en avlsgård som lå under klosteret. Elgese- Sannan mellom Klostergata og Nidelva. ter eide landområdene fra Øya i vest, Singsaker i øst og Sorgenfri i sør. Veien til Klæbu gikk fra Urbaniseringen av Elgeseter bybroen, oppover Bakklandet, via Elgeseter Rundt århundreskiftet ble det utarbeidet en gård og sørover til Klæbu i omtrent samme rutenettplan over Elgeseter og Øya som i stor trasé som Klæbuveien har i dag. Klostergata grad ble fulgt og er grunnlaget for dagens gat- gikk fra Elgeseter gård til klosteret på Øya og estruktur. St. Olavs hospital på Øya stod ferdig i etter hvert helt ut til Nidarø. Andre eldre veier 1902. Etter en storbrann på Møllenberg i 1899 er atkomstveiene til de ulike lystgårdene i ble det innført murtvang i hele Trondheim. området, blant annet Håkon Jarls gate, Ber- Bebyggelsen på Elgeseter fra denne perioden gljots gate og Magnus den godes gate. Etter består derfor av tre og fire etasjers murgårder. hvert som det ble plassmangel i Midtbyen ble En ny plan for bydelen tegnet av Sverre Peder- enkelte funksjoner flyttet utenfor elveslyn- sen i 1914 er ikke fulgt i like stor grad. Vi kan gen. På Elgeseter stod Elgeseter kirkegård fra se spor av planen i aksen som går diagonalt fra 1844 til 1918, der hvor Elgeseter park er i dag. Nidelva og til Dalsenget Torg. Sporvognhallen Kirkegården ble oppført for å dekke Vår frue som ble oppført i 1923 ligger parallelt med menighet sitt behov. Vollan kretsfengsel ble denne aksen. Dette var slutten på trikkelinjen oppført i 1863 og stod vest for Elgeseter gård. som gikk gjennom Elgeseter gate. Det var i bruk fram til 1971, og ble revet i 1972. NTH Størenbanen Gløshaugplatået ble også opprinnelig planlagt I 1864 stod Størenbanen ferdig. Den gikk i med en åpen rutenettstruktur. På grunn av trasé der Elgeseter gate ligger i dag og med terrenget hang ikke denne sammen med struk- endestasjon på Kalvskinnet. Allerede i 1884 ble turene i det øvrige bylandskapet. Bebyggelsen traseen flyttet vest for Nidelva og endestasjo- på Gløshaugen har oppstått etappevis. Felles nen ble flyttet til Brattøra. Elgeseter gate tok da for utbyggingen er at bygningene er organisert STEDSANALYSE BYCAMPUS 15 Historisk utvikling Gamle landeveier Størenbanen (1864) Rutenettplanen (1904/08) NTH (1910) Byplan (1914) NTH (1920) St. Olav hospital etter aksen som går gjennom Hovedbygningen. Under første verdenskrig var det boligmangel Unntaket er området rundt Perleporten som og Trondheim kommune besluttet å bygge er organisert etter terrenget. En finmasket nødboliger for å dekke behovet. En konsekvens rutenettplan er det få spor igjen av. Bebyggels- av dette ble boligområdet på Marinevold, en på Gløshaugen står i dag tett, spesielt i sør kjent som “Skitbyen”. Utover 1900-tallet ble og i randsonen mot Høgskoleparken. Det er flere områder bygd som firemannsboliger. Det få forbindelser mellom utsiden og innsiden av gjelder nord for Marinevold, på Veisletten og campusområdet som knytter strukturen her ved Hesthagen oppover Gløshaugveien. sammen med resten av byen. Nyere tid Småhusbebyggelse Det har skjedd få strukturerende endringer 16 STEDSANALYSE BYCAMPUS 1 4 2 5 3 6 1.2 Kulturminner i bydelen. Bruken av gatene og bydelen har Grensenområdet og området mellom Høg- endret seg. Elgeseter gate har mistet trikken, skoleveien og Klostergata og hatt en periode med mye bilkjøring, før Dette er et sammensatt område som i hoved- satsingen på kollektivtransport startet igjen sak består av toetasjers trehusbebyggelse reist på 2000-tallet. Den største forandringen har for boligformål, men der to markante insti- skjedd på St.