hel_01_Layout 1 09.03.11 12.38 Side 1

Nr. 3 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet SEKSJON HELSE OG SOSIAL OG HELSE SEKSJON <

Jobben tok helsa

– ingen erstatning Side 8 –15

< Får lønnsløft etter Adecco-skandalen Side 16 < Pleier med fjernkontroll Side 30 hel_02_Layout 1 09.03.11 12.39 Side 2

Helse og sosial Innhold

8 TEMA: Yrkesskade 30 16 Lønnsløft etter Adecco-skandalen 20 20 PORTRETTET: Matdronninga 26 Svensk glede over norsk suksess 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Ingeniør i havgapet 50 En flyktning krysser sitt spor Foto: Bjørn Lien Foto:

58 Valgte en omvei for å føde Juvik Werner Foto:

FASTE SPALTER 4 Nytt 4 Jans hjørne 24 Bare spør Velvære med 28 Aktuelt 40 FOKUS: Gammel og sprek fjernkontroll 42 Seksjonslederen Ekte vare Et elektronisk vendelaken gjør hver - 53 Debatt Matdronning, suksessforfatter dagen mer behagelig for både pleier og 56 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum og tv-stjerne er noen av merke - pasient. Lakensystemet er lite utbredt, 60 Oss lappene som klistres på Ingrid Espelid Hovig. Selv kaller hun seg men på Gjøvik har hjelpepleier Bjørn 62 Kryssord helst husstellærer. I sitt 87. år Gallefoss stor glede av hjelpemiddelet. 63 Sudoku og Quiz jobber hun fortsatt for fullt fra 65 Tilbakeblikk og Petit morgen til kveld. 66 ETTER JOBB: Meisler fram former Vil lære mer 32 68 EN AV OSS: Våker over skjøre liv Hjemmetjenesten samarbeider med forskningsmiljøet slik undervis- 8 ningssykehjemmene har gjort i flere år. Ansatte i Grimstad blir oppfordret til å delta på kurs og videreutdanning. 90 ansatte i pleiesektoren har tatt Demensomsorgens ABC. Tre fag- arbeidere i hjemmetjenesten har også tatt videreutdanning i geriatri.

Livskvalitet 38 Kvinnehelsa ofres Selv om skyhøye 80 prosent av helsearbeidere blir er viktigst uføre, nektes de samme sikkerhetsnett og erstatning Professor Erik Fosse firer ikke. Medisinsk- som asfaltarbeidere. Kvinner ofres når de diskrimine- faglige argumenter må veie tyngre enn rende lovene ikke blir endret. hensynet til arbeidsplasser og distrikts- politikk i utviklingen av helsevesenet. Foto: André Pedersen Foto:

40 16 Eldre trenger Adecco-skandalen Adecco-skandalen gjorde at Kristine

aktivitet Flakstad Per Foto: Jelstrup Thomsen (t.v.) og Bente Stokker Det er viktig at eldre mennesker er i Knutsen i Oppegård kunne lose Fagforbundets bevegelse. Helse- og omsorgsarbeidere medlemmer ved Greverud sykehjem over i bør gjøre en innsasts her, mener fokus- kommunal virksomhet. Det fører blant annet forfatter Astrid Bergland. til at mange av dem går kraftig opp i lønn. ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 3/2011 fel_03_Layout 1 10.03.11 08.37 Side 3

Hvem skal betale? Framskritt og velferd er resultat av politiske Men så enkelt burde det ikke være. folk i Vest må fire på kravene dersom folk valg, og vi er ikke tjent med at store inter- Adecco er ikke det eneste bemannings- flest i Sør skal få bedre levekår. Lønningene nasjonale, kommersielle selskaper overtar selskapet som har svin på skogen, og det og pensjonene må reduseres. I solidari - omsorgs- og velferdstjenestene. blir spennende å se resultatet av Arbeids- tetens navn. Det er dette Adecco og dets Kloke ord, og det var statsminister Jens tilsynets pågående undersøkelser. like hjelper til med. De milliardene de Stoltenberg som lot dem falle under årets samtidig tjener, er det aldri snakk om å Fafo-konferanse. Utgangspunktet var av- «Adecco er ikke det redusere. sløringene om arbeidsforholdene ved flere Men reduksjon vil det bli dersom det blir av Adeccos sykehjem i Norge. eneste bemannings- lovfestet at bemanningsselskapenes ansatte Nå har Oslo og flere andre kommuner selskapet som har svin skal ha samme lønns- og pensjonsvilkår sagt opp avtalene de har hatt med Adecco som de ansatte i kommunalt drevne institu- om drift av sykehjem. Selskapet har tatt på skogen.» sjoner. Da må selskapene nemlig ut med selvkritikk, og gjorde offentlig avbikt på en titusener ekstra kroner til sine medarbeidere. pressekonferanse i begynnelsen av mars. Norge har snart tiårsjubileum på toppen Jeg syns dette er en mye bedre De ansatte skal få tarifflønn og etterbetaling av FNs liste over de landene i verden løsning. I rettferdighetens navn. for overtida, og selskapets praksis skal det er best å bo i. Nå skjer det også en Og selv om vi skulle ende granskes. velstandsutvikling i landene i Sør. Det i EFTA-domstolen. Selv privatiseringsforkjemperne her til er bra. Men økonomene mener at det lands var raskt ute med å beklage Adeccos er noen som må betale prisen for utillatelige oppførsel. De roste imidlertid dette. Det må bli en «neddemping av Oslo kommune for å ha gjort jobben sin; nå deltakelsen i den økonomiske ut- er det ordnet opp i saken, og når oppstyret viklingen». har lagt seg, kan konkurranseutsettingen Det er mange måter å si det på. fortsette som før. Fritt oversatt betyr det at vanlige Ansvarlig redaktør

Medlemsblad for Fagforbundet

Postboks 7003, St. Olavs plass Vidar Eriksen Tegning: 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til [email protected] ADRESSEENDRING [email protected]

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Fagbladet 3/2011 < 3 fel_04-05_Layout 1 10.03.11 08.37 Side 4

Siden sist

Kampanje mot Ønsker sterkere

diskriminering politisk styring Karin Svendsen Foto: Norsk Folkehjelp har lansert kampanjen «fordommer for- På Arbeiderpartiets lands- dummer». Den skal bidra til styremøte i april vil sentral- å motvirke fordommer og styret gå inn for en sterkere diskriminering i det norske politisk styring av sykehusene. samfunnet. I forbindelse med kampanjen er det laget en Innstillingen fra sentralstyret egen facebook-side der Norsk inneholder sju punkter om Folkehjelp hver dag legger ut sterkere politisk styring, men en sak som gruppens innenfor dagens foretaksmodell, IKKE MISTILLIT: Ifølge Anne-Grete Strøm-Erichsen er ikke forslaget om medlemmer kan diskutere. og uten å vurdere regionfore- sterkere politisk styring uttrykk for mistillit til de regionale helseforetakene. Siden har allerede fått 21.000 takenes framtid. medlemmer. Ap har så langt forsvart syke- Helseminister Anne-Grete er et uttrykk for at regjeringen har FN har erklært 21. mars for husreformen fra 2002 som inn- Strøm-Erichsen ser ikke bort fra at tatt sterkere styring. verdens internasjonale dag førte helseregioner og foretaks - det kommer til å bli debatt. Hun I forslaget heter det blant annet mot rasisme, og denne modell. Forslaget fra sentralstyret sier til Dagens Næringsliv at hun at sykehus ikke kan slås sammen mandagen vil «Fordommer tolkes derfor av mange som en støtter forslaget fra sentralstyret, eller splittes opp uten at helse- fordummer»-kampanjen bli reaksjon på forslaget fra Buskerud men vil ikke innrømme at den po- ministeren tar den formelle av- markert over hele landet. PF Ap til vårens landsmøte om å litiske styringen i dag er for svak. gjørelsen. Slike avgjørelser kan i legge ned helseregionene. Hun mener sentralstyrets forslag dag tas av foretaksstyrene. PF

Fast ansatt kvalitet Tidlig på 2000-tallet hadde Fagfor- opptatt av kvalitet, men kun av lønns- De aller fleste arbeidstakere er stolte bundet en kampanje for å sette søke- og arbeidsvilkår. Ingen kan tvile på at av jobben sin, de har et ønske om lyset på rekruttering, kvalitet og status Fagforbundet både jobber for at alle å levere kvalitet, og de vil bli verdsatt. i helse- og omsorgstjenestene. Den het arbeidstakere skal ha anstendige Fagforbundet mener at offentlige Uerstattelige, uvurderlige og under- lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår og tjenester skal drives i egen regi, og at betalte. På midten av 2000-tallet for god kvalitet på tjenestene. arbeidsgivere skal satse på egne, fast iverksatte vi kampanjen Sammen for I skyggen av kvalitetsarbeidet og ansatte for å sikre kvalitet og kom- kvalitet. Med oss på laget hadde vi petanse. Gode arbeidsplasser med for- daværende kommunalminister Åslaug Fagforbundet mener at nøyde og motiverte medarbeidere gir Haga og KS-leder Halvdan Skard. Der- offentlige tjenester skal drives også god kvalitet på tjenestene. etter fikk vi Kvalitetskommunepro - i egen regi, og at arbeidsgivere Bemanningsbyråenes utnytting av grammet som fokuserer på med- skal satse på egne, fast ansatte. arbeidstakere er et gufs fra fortida. arbeiderinitiert omstilling og treparts- Det er en trussel mot det seriøse samarbeid som metode for å utvikle satsingen på kommunens egne arbeidslivet og den nordiske velferds- kvalitet og styrke de offentlige ansatte har det utviklet seg et annet modellen. Offentlige virksomheter må velferdstjenestene. Arbeidsgiver- og arbeidsliv. Her dominerer de private kreve at de som de kjøper tjenester av, arbeidstakerorganisasjonene i offentlig bemanningsbyråene, for eksempel forholder seg til gjeldende lands- sektor og hele tre departement under- Adecco. De viser forakt for lov- og omfattende tariffavtale. tegnet den historiske avtalen. avtaleverk, for den enkelte arbeidstaker Siden den gang har kvalitetsarbeidet og for kvaliteten på tjenestene som fortsatt – med stor innsats og gode skal ytes. Politikere, ledere i kommuner resultater. Derfor skal vi med styrke og sykehus har ikke tatt ansvar – og avvise beskyldninger om at vi ikke er hvor har de ulike tilsynene vært? Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 3/2011 fel_04-05_Layout 1 10.03.11 08.37 Side 5

GOD OFFENTLIG SEKTOR: Petter H. Brubakk fra NHO (t.h.) var enig med Jan Davidsen i at Har du det trengs en god offentlig sektor i Norge. Til venstre utspørrer Kari Anne Moe. vinnerlykke? Logger du deg på Fagfor- bundets medlemsportal, har du sjansen til å vinne både iPhone og gavekort.

På www.fagforbundet.no finner du en liten quiz, og alle som svarer på spørsmålene, er med i trekningen av ti Iphoner. Blant medlemmer som er regi- strert med e-postadresse i med- lemsportalen trekker Fagbladet for hver utgave et utvalg på 1000 medlemmer som inviteres til å – Trenger en god offentlig sektor delta i en leserundersøkelse. Vinneren får et gavekort på 2000 Fagforbundets leder Jan framtidas nordmenn god leve- eller sende dem av gårde for kroner. Davidsen ser gjerne at det standard og et godt velferds- videreforedling andre steder, Vinner i den første leserunder- offentlige samarbeider godt tilbud. Begge er gjensidig men sørger for at de skaper søkelsen ble André Kjellstrup, IT- med privat næringsliv. Men avhengig av hverandre. verdier og arbeidsplasser der konsulent i Tromsø kommune. SH ikke på den måten som de De møttes på scenen under de kommer fra, sa Davidsen. siste ukenes avsløringer viser årskonferansen til Manifest – Men et slikt samarbeid skal at Adecco har gjort. senter for samfunnsanalyse. ikke bestå i at private selskaper – Vi må ha et samspill, der det overtar offentlige oppgaver Både Davidsen og Petter H. offentlige legger til rette for at gjennom å presse lønna og Brubakk, som er leder for NHO næringslivet kan etablere seg og arbeidsbetingelsene ned på næringspolitikk, var skjønt enige utvikle seg. Det offentlig må ulovlig og helt uanstendig vis, om at det verken er det offent - også bidra til at bedrifter og sel- slik vi har fått avslørt de siste lige alene eller bare det private skaper kan utvikle produksjonen dagene, understreket han. NYTTIG INFORMASJON: Øverst på næringslivet som skal sikre sin, og ikke bare selge råvarer Tekst og foto: PER FLAKSTAD www.fagforbundet.no kan du logge deg inn på medlemsportalen. Kronprins Haakon stiller opp for Norsk Folkehjelp Kronprins Haakon har sagt ja til Dette er et av Fagforbundets FJERNER MINER: å være høy beskytter for årets fire store solidaritetsprosjekter i Årets tv-aksjon skal gi penger til Norsk tv-aksjon som skal gi penger til samarbeid med Norsk Folkehjelp Folkehjelps arbeid Norsk Folkehjelps arbeid med å som ble lansert under forbundets med å fjerne miner rydde miner og klasebomber. landsmøte i 2009. Foto: Walter Andersson Walter Foto: og klasebomber. Tv-aksjonen i NRK er verdens Norsk Folkehjelp driver et om- største innsamlingsaksjon målt i fattende arbeid med å rydde innsamlede midler per hode og miner og klasebomber i Europa, antall deltakere. Hvert år jobber Afrika og Asia. Ett av prosjektene 7000 frivillige med å organisere deres er i Laos der de samarbeider innsamlingen. Målet er at 100.000 med Fagforbundet om å sette opp bøssebærer skal besøke samtlige egne team av kvinnelige eksplosiv - husstander i Norge i løpet av to ryddere som kombinerer dette timer søndag 23. oktober. med egen utdanning. Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 3/2011 < 5 fel_06-07_Layout 1 10.03.11 10.00 Side 6

Siden sist Første

Åge- Sissel M. Rasmussen Foto: stipend Da Åge Aleksandersen fikk LOs hederspris i 2009, valgte han å la pengene gå til en stipendordning for unge musikere i Nicaragua. I februar fikk Carlos Ernesto Bermúdez Estrada det første stipendet.

Den unge musikeren fra Nica- ragua fikk stipendet under et representantskapsmøte i LO. Carlos Ernesto Bermúdez Estrada (26) ble presentert med Åges datter Line Sofie som tolk. Carlos har spilt gitar siden han var tolv, og jobber i Nicaraguas spesielt Åge Aleksandersen for at en spansk versjon av Åges lagt ytterligere 50.000 kroner finansdepartement ved siden av han donerte sine prispenger til et «Akkurat no» sammen med Åge hver i stipendfondet som blir ad- å være svært aktiv i det lokale stipendfond. og Line Sofie. ministrert av AOF. Fagforbundet musikk- og kulturlivet. Han kvitterte for stipendet I tillegg til pengene Åge Alek - er også med i et kulturskolepro- Han takket alle for invitasjonen med en nicaraguansk folke- sandersen donerte fra heders- sjekt i Nicaragua. til LOs representantskap og melodi, og til slutt framførte han prisen, har LO og Fagforbundet Tekst: ODD ARNE OLAFSEN/LO-Media

Vant fast – Politikerne kan kreve ryddige forhold ansettelse – Kommunen kan ikke kreve at for fagbevegelsen å bruke kom- Ti ansatte i Eidskog kommune selskaper som konkurrerer om munenes innkjøpsavtaler som i Hedmark har fått faste an- offentlige oppdrag skal ha brekkstang for å tvinge gjen- settelser etter at Fagforbundet tariffavtale, mener byrådet i stridige arbeidsgivere til å inngå tok opp saken dere. En av Oslo, og får støtte fra LOs tariffavtaler med sine ansatte, dem måtte helt til Glåmdal juridiske avdeling skriver Klassekampen. tingrett før saken ble avgjort. – Dette er sikkert juridisk riktig. Men der ble det fullt gjen- – Dette handler om politisk vilje, Men slike saker handler jo ikke nomslag, og i tillegg til fast og er opp til kommunestyrene bare om juss, sier AU-medlem i stilling, fikk hun også tilkjent å avgjøre, sier Stein Guldbrandsen Fagforbundet, Stein Guld- erstatning for tapt arbeids- i Fagforbundets politiske ledelse. brandsen. fortjeneste og oppreisning for Rødt og SV i Oslo foreslår at – Selv om kommunene ikke kan tort og svie, forteller hoved- kommunen skal kreve at tariff- gå ut og kreve at selskaper de skal POLITISK VILJE: Stein Guldbrandsen tillitsvalgt Odd Sverre Jahren. avtale med de ansatte blir et av mener det ikke bare er jussen som samarbeide med, skal ha ryddige Fire av de ti fikk raskt fast vilkårene for å inngå avtaler med avgjør hvilke selskaper kommunene forhold og en tariffavtale, så kan stilling. For fem av dem løste private selskaper om å levere varer velger å samarbeide med. de likevel velge å samarbeide bare det seg under en rettsmekling, og tjenester. med selskaper som har det, fort- mens én altså måtte helt til Byrådet svarer nei, og får støtte norsk forvaltningsrett og med setter han. tingretten. PF av LOs juridiske avdeling på at EØS-avtalen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD et slikt krav vil være i strid med Dermed kan det bli vanskelig

6 < Fagbladet 3/2011 fel_06-07_Layout 1 10.03.11 10.00 Side 7

Deltid gir full ansiennitet < BARNEVERNET MED EGEN INFORMASJONS- Den private barnehagen mente fast på at hel- og deltidsansatte SIDE en ansatt i halv stilling bare skal likebehandles. Barnevernet.no er en ny nett - skulle få et halvt års ressurs som skal gjøre det enklere å finne relevant kunnskap om ansiennitet for hvert år hun Viktig likestilling barnevernet. Nettstedet ble

arbeidet. Flertallet i arbeids- Velle Vegard Foto: Flertallet i arbeidsretten gir Fagfor- lansert med en markering på retten mente imidlertid at også bundet fullt medhold, og kan ikke Høgskolen i Oslo i midten av deltid gir full ansiennitet. se at det skal være opp til arbeids- februar. givers skjønn å beregne lønns- – Dette er en viktig prinsipiell ansiennitet. < FAKTASIDE OM TUNGT seier, sier nestleder i Fagforbundet Etter at en ansatt har tiltrådt, ARBEID Mette Nord. blir ansienniteten godskrevet fullt Arbeidstilsynets har lansert en ny Dersom Private Barnehagers ut, uavhengig av stillingsstørrelse. faktaside om tungt arbeid. Der Landsforbund (PBL) hadde vunnet Flertallet i arbeidsretten mener det finner du informasjon om hva som bidrar til at arbeidet blir fram med sitt syn, ville det betydd samme prinsippet må gjelde også tungt og hva som kan gjøre det at barnehageansatte i halv stilling VIKTIG: Nestleder i Fagforbundet, når lønnsansienniteten skal be- Mette Nord, mener arbeidsretten lettere. Eksempler på bransjer bare hadde fått godkjent halv- regnes for en nyansatt. har tatt en viktig prinsipiell avgjør- med mye tungt arbeid er helse- parten av ansienniteten sin ved else som også har et betydelig – Dette er viktig likestillings- og omsorgssektoren, renovasjon lønnsberegning i en ny jobb. likestillingsaspekt ved seg. politikk, sier Mette Nord. – Det er og renhold. særlig kvinner som jobber deltid, Likt for alle ansiennitet for alle i faste stil- og dersom det skulle gi lavere < VIL SAMARBEIDE MED Det var Fagforbundet som stevnet linger, uavhengig av stillingens lønnsopprykk når folk bytter jobb, RØDE KORS barnehagen og Private Barne- størrelse. I forhandlingene mellom ville det betydd enda lavere lønns- Fagforbundets pensjonistutvalg hagers Landsforbund (PBL) inn for organisasjonene har også for- nivåer for yrkesgrupper som er i Sogn og Fjordane oppfordrer arbeidsretten. bundet hele tida avvist arbeids- blant de lavest lønte fra før, sier medlemmene til å samarbeide lokalt med Røde Kors og gå inn Etter forbundets mening gjelder giversidens forsøk på å endre hun. som frivillige i besøkstjenesten. tariffavtalens bestemmelser om tariffavtalen, og hele tida stått Tekst: PER FLAKSTAD – Vi har alt å vinne på å samarbeide med Røde Kors, sier fylkesleder Solveig Norevik.

< NYE KUTT I VESTRE Kritisk helsesatire på NRK VIKEN Sykehusene i Vestre Viken skal Onsdag 30. mars viser NRK kutte 220 millioner kroner i år. De den kritiske dokumentar- tillitsvalgte mener det er urealis- filmen «Helsefabrikken». tisk å spare så mye på så kort tid. Runhild Vestby i Fagforbundet Dette er en satirisk og under- forteller at de ansatte er slitne holdene film som vrir og av stadige omorganiseringer og vender på både det norske, nedskjæringer de siste årene. britiske og islandske helse- vesenet, og viser hvordan det < TILGJENGELIG FOR ALLE kan gå når en framtidig helse- Norge skal være universelt ut- politikk ikke skiller så nøye formet innen 2025. Åtte fylker er mellom kroppsdeler og bil - valgt ut som pilotfylker som skal deler. arbeide med tilgjengelighet og Filmen viser hvordan det tilrettelegging for alle inn- kan gå når Toyotas samle- byggerne sine. De åtte fylkene er Rogaland, Hedmark, Oppland, båndproduksjon blir modellen Østfold, Aust-Agder, Møre og for hvordan helsevesenet Romsdal, Nord-Trøndelag og kan bli mer effektivt. «Helse- Finnmark. fabrikken» er produsert av trønderbaserte Faction Film. PF

Bildet er gjengitt med tillatelse fra Faction Film.

Fagbladet 3/2011 < 7 fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 8

Sissel Mortensen (60), Oslo Dagny Gjøse (55), Sandnes Tannlegeassistent Sissel Mortensen knadde Skadefri hjelpepleier i 20 år. På tampen av en kvikksølv daglig i flere tiår. Hun fikk etter hvert usedvanlig hektisk nattevakt hjelper hun en vondt i ledd, sliter med svimmelhet, søvn- kollega på naboavdelingen med å løfte en problemer og konsentrasjonen. Hun har vært 120 kilo tung pasient. Hun kjenner en gjennom massevis av tester og undersøkelser, vanvittig smerte, men kan ikke slippe taket, som bekrefter at hun ble utsatt for kvikksølvfor- for da kan pasienten og kollegaen bli skadet. giftning fra 1967 fram til 1990-tallet. Søkte om å få yrkesskade- Fem år senere er hun fortsatt helt ufør. erstatning. Søknaden ble avslått, og saken ble anket av Ingen yrkesskadeerstatning, og dermed heller ikke støtte til Fagforbundets advokater. Etter fem års saksbehandling ligger saken behandling og medisiner hun er avhengig av. fortsatt i trygdeetaten.

Tema: Yrkesskade Det går ikke alltid over De fleste tror at hvis de blir alvorlig skadet på arbeid, så er det en yrkesskade. Spesielt hvis det skjer akutt midt i en arbeidsoppgave. Det trodde også omsorgsarbeider Jorunn Elin Rørstad. Helt til hun ble lam etter en skade på jobb.

Tekst: TITTI BRUN Foto: ANDRÈ PEDERSEN

te i Ålesunds gater daler snøen Hva er unormalt? vakkert ned, men klabber seg så Morgenvakta den 20. november 2006 starter ille under Jorunns rullestol at hun omtrent som den pleier. Det er ikke helt U ikke kommer seg ut. Det er mange unormalt at en av beboerne ikke vil stå opp. år siden hun kunne trosse brøytekanter og gå – Han hadde vært litt uggen i helgen, og det tur når hun vil. Ikke siden hun ble båret ut fra satt nok litt i. Han prøvde å klype og slå meg arbeidsplassen sin for snart fem år siden. da jeg skulle hjelpe ham opp. Jeg måtte passe meg, forteller Jorunn. Systematisk skjevfordeling Akkurat da hadde det kanskje vært lurt om Reglene for hvilke yrkesskader som gir rett til hun hadde bedt om hjelp. erstatning, er lite endret siden 1957. Fortsatt Men kollegaen er opptatt med å assistere den bygger de på skader som oppstår på manns- tredje beboeren. Han har så kraftige og hyppige dominerte arbeidsplasser. Reglene tar lite epileptiske anfall at han ikke kan etterlates hensyn til at i dagens samfunn utføres mye alene. fysisk hardt og belastende arbeid på typiske Flere er de ikke på jobb. kvinnearbeidsplasser innenfor helse og omsorg. Det fikk Jorunn Elin Rørstad brutalt erfare i Vridd arbeidsstilling 2006. Hun var på jobb i boligen for psykisk ut- Jorunn stryker, klapper og snakker med både < viklingshemmede, der hun hadde jobbet fulltid mild og bestemt stemme, mens hun verger seg i 14 år, og stortrivdes. mot klyp. Og lykkes etter hvert med å få be-

8 < Fagbladet 3/2011 fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 9

Gry Hansen Knutslien (47), Bertha Regine Serigstad (69), Nord-Aurdal Stavanger Knutslien var alene på jobb på et hybelhus I 15 år kokte og knadde tannlegeassistenten innen rusomsorg. Hun følte seg presset av kvikksølv daglig. Uten munnbind og uten arbeidsgiver til å levere en bekymringsmelding hansker. Etter hvert ble hun utmattet, fikk på en som arbeidsgiver visste hadde en truende store smerter i bein og armer, og konsentra- oppførsel. Han fikk vite om meldingen og opp- sjons- og hukommelsesproblemer. I 1981 søkte henne og truet henne på jobb og privat, fotfulgte henne, tok ble hun uføretrygdet. Serigstad fikk godkjent saken som yrkes- bilder og ringte. Hun turte etter hvert ikke bevege seg utendørs, ut- skade av Nav lokalt, men fikk avslag hos Nav sentralt. Nylig viklet også hjerteproblemer som Feiring-klinikken mener ble fram- stadfestet Trygderetten avslaget. Fagforbundets advokat stevner provosert av påkjenningene. Yrkesskadeerstatning er avslått. nå staten ved Nav for lagmannsretten.

NY LIVSSITUASJON: – Jeg føler meg så synlig i rullestol, det holder å fortelle min historie, sier Jorunn Elin Rørstad. Hun ønsker ikke å vise ansikt på foto.

Fagbladet 3/2011 < 9 fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 10

Jorunn Skare Birkeland (53), Oddrun Ella Aurvåg (63), Nerlandsøy Bergen Jobbet i bolig for psykisk utviklingshemmede. En av de Begynte som tannlegeassistent i skole - fire beboerne, en voksen mann, var aggressiv, slo og tannhelsetjenesten i Bergen kommune kastet gjenstander og maste uten stopp. Oddrun følte i 1979. Økende tretthetsfølelse allerede det gikk på helsa løs. Legen konstaterte høyt blod- etter få år i jobben. Etter hvert hodepine, trykk, men ga henne verken medisin eller sykmelding. kvalme, sviktende hukommelse, kroniske I 1999 ble hun akutt dårlig på jobb, og en CT viste smerter. at hun hadde hatt flere små drypp. Hun fikk hukommelsestap og kon- Søkte om yrkesskadeerstatning, og etter 4,5 års saks- sentrasjonsvansker, ble sykmeldt og etter hvert uføretrygdet. Har søkt om behandling i Aetat (nå Nav), fikk hun avslag. I 2010 var Jorunn erstatning for yrkessykdom, men fikk avslag i 2008. Saken er anket til til ny utredning hos spesialist. Han er ikke i tvil om at hun har fylkestrygdekontoret og senere til Trygderetten, som heller ikke ga Oddrun kvikksølvforgiftning. Saken er nå sendt til ny behandling i Nav. medhold. Det vurderes å søke på nytt.

Store mørketall

• NOU 2008:11 fastslår at 88 prosent av utbetal- ingene for godkjente yrkessykdommer går til menn. • Samtidig viser statistikk at innen helse og omsorg starter 80 prosent sin pensjonisttilværelse som uførepensjonist. Også innen kjøkken og renhold viser KLPs uførestatistikk at ni av ti debuterer sin pensjonisttilværelse som uførepensjonist. • Det er store mørketall fordi svært få innen typiske kvinneyrker melder fra om sine skader, fordi er- faring viser at disse skadene ikke blir godkjent som yrkesskader.

boeren opp på sengekanten. Da er dagen i gang for ham, og hun får ham videre på toalettet. Også Jorunns beboer har epilepsi, og han kan dessuten være utagerende. Derfor lar hun døra til badet stå åpen mens hun følger årvåkent med fra rommet. – Kanskje jeg bare burde stått og ventet, undrer Jorunn i dag. Det er lett å være etterpåklok. Det er mange arbeidsoppgaver som skal gjøres, så Jorunn går i gang med å re sengen. Sengetøyet er løsnet etter at en urolig kropp har ligget der hele natta. Det er en tung jobb når madrassen skal løftes for å feste lakenet godt innunder. Jorunn gjør det hele mens hun vrir seg for hele tida å holde øye med at beboeren ikke får et anfall og faller, eller kommer ut for tidlig. Så slår lynet ned. – Jeg trodde, og kan nesten fortsatt tro at det lynte ute. Jeg ser for meg vinduet over senga. Det var en ubeskrivelig smerte. Som bare fort - < satte, og ble verre.

10 < Fagbladet 3/2011 fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 11

Nina Meløysund Kårvand (52), Hanne Bredesen Hansen (35), Rognan Mandal Under et løft av en lam pasient i mai 2000 glapp Jobbet som hjelpepleier på skjermet enhet på pasienten slik at Hanne fikk hele vekta av ham sykehjem. I januar 2006 ble hun skadet i albu over seg. Hun fikk store smerter, men fortsatte og skulder av en beboer på sykehjemmet, og på jobb. En uke senere fikk hun påvist prolaps saken ble umiddelbart meldt inn som yrkes- og ble sykmeldt. Avdelingsleder på sykehuset av- skade. Behandlet med kortisonsprøyter og viste Hannes initiativ om at det burde meldes inn som yrkesskade. fysioterapi uten bedring. Operert i albuen og senere i skulderen. Etter sykmeldingsperioden ble hun tilstått tidsbegrenset uførepen- Fikk godkjent yrkesskade, men bare i sykmeldingsperioden. sjon. I 2008 tok hun ny kontakt med kommunen, og det ble søkt om Fikk avslag på søknaden om fortsatt godkjenning av yrkesskade i yrkesskadeerstatning. Fikk dette godkjent for perioden 2000–2004, 2006, og saken ble deretter anket til Trygderetten. I dag, fire og et men avslag for tida deretter. Avslaget er anket til Trygderetten. halvt år senere, venter hun fortsatt på svar.

Fagforbundet mener ... Fortsatt nei til ... at en diskriminerende yrkesskadeordning ikke kvinnesykdommer kan opprettholdes med begrunnelse i at dette vil koste penger. – Per i dag er det ikke tilstrekkelig faglig grunn- ... at belastningslidelser som følge av tungt og lag for å føre nakke- og rygglidelser opp på en ensidig arbeid må omfattes av loven. ny sykdomsliste. ... at skade som skjer på jobb, selv om dette er Det svarer statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- innenfor det «normale», må godkjennes når departementet på Fagbladets spørsmål om yrkes- det er arbeidet som er årsak til skaden. skader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser ... at også belastninger i form av psykiske på- kommer med på lista som gir rett til erstatning. kjenninger over tid på jobb må godkjennes. Dagens lovverk er også slik at hvis arbeidet ditt ... at en utvidelse av regelverket vil øke normalt er tungt og stressende, så får du heller ikke utgiftene, men økningen kan begrenses ved godkjent yrkesskade. at arbeidsgiver satser forebyggende. Regjeringen arbeider for tida med å følge opp en ... at målet må være å redusere antall arbeids- høring om en forenkling av yrkesskadeforsikringen takere som faller ut av arbeidslivet pga. generelt. I den forbindelse krever Fagforbundet at skader eller sykdommer som følge av også typiske kvinnesykdommer skal inn på lista over arbeidet, enten det er ulykker eller som følge sykdommer som gir erstatning. Noe altså Støstad av belastninger. avviser, men han legger til: – Dersom ordningen utvides til å dekke belastnings- lidelser vil det isolert sett øke erstatningskostnadene. Samtidig blir det mer interessant å satse på forebyg - ging. Jeg vil ikke forskuttere noen konklusjon, men vi har skaffet oss et beslutningsgrunnlag gjennom ut- redningen som Yrkessykdomsutvalget leverte før jul.

Nei til kvinner – ja til menn

Allerede i NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge, ble det påpekt ALT TAR SÅNN TID: – Før gikk at det må til endringer i yrkesskadeordningene for at kvinner morgenstellet unna på ett blunk, skal få de samme rettighetene som menn. så føyk jeg på jobb. Nå tar Dagens regelverk gir ikke økonomisk motiv for skadeforebygging, morgenstellet to timer, og da er slik som ved mannsdominerte arbeidsplasser. jeg sliten. Jeg skulle hatt en At det gis yrkesskadefordeler, kan synliggjøre arbeidsgiverens robotstøvsuger. ansvar, heter det i utredningen.

Fagbladet 3/2011 < 11 fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 12

Audhild Hjertås (58), Rana Tove Laila Bakke Jensen (54), Flisa Audhild hadde arbeidet på sykehus, syke- Tove arbeidet i et bofellesskap for åtte beboere hjem, innenfor HVPU og i hjemmesyke- med demens. I 2002 oppdaget Tove at en av pleien i 15 år da hun kom på attføring i beboerne lå i en vridd stilling. Hun hentet en 1997. Skuldrene var utslitt. Etter fire år assistent og en sykepleier for å få pasienten, som utenfor arbeidslivet, ville hun prøve seg på veide 130 kilo, over i riktig puste stilling. Tove fikk det sykehjemmet hun jobbet tidligere. Der akutte smerter i ryggen. Hun søkte om å få ble hun smittet av gule stafylokokker i skaden godkjent som yrkesskade, men fikk 2006, som ble godkjent som yrkesskade. I 2008 fikk hun innvilget avslag. To år senere ble saken vurdert på nytt. Hun fikk godkjent yrkes- uføretrygd. Søkte om yrkesskadeerstatning, men fikk ikke god- skade og ble tilkjent tidsbegrenset uførstønad beregnet etter særreglene kjent årsakssammenheng, til tross for erklæring fra en spesialist for yrkesskade. Etter fire år stilte Nav krav om ny dokumentasjon og på infeksjoner. vitner fra åtte år tilbake. Saken er sendt Fagforbundet.

DRØMMER OM VARME: – I år vil jeg til Syden, varmen gjør godt, sier Jorunn. Men det er ikke mulig på hennes uførtrygd. Heldigvis hadde hun noen ekstra midler, men de minker raskt. – Jeg savner å gå tur, det er ikke det samme å kjøre i stol.

12 < Fagbladet 3/2011 fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 13

Torunn Bjørke (52), Tønsberg Elin Åshild Melum (58), Flateby Torunn jobbet som hjelpepleier ved Vestfold Elin jobbet på hjerte/gastro-avdelingen på sentralsykehus da hun fikk en pasient over Ahus i Akershus. En spesielt hektisk arbeids- armen og fikk en klem/vridningskade. Saken dag skulle hun hjelpe en pasient med avstivet ble meldt av arbeidsgiver som yrkesskade, rygg på toalettet. Hun sa at hun ikke kunne og Nav godkjente dette. Men verken syke- greie det alene, men mannen tok tak i henne huset eller Sparebank 1 har godkjent yrkes- for å vise hvordan hun kunne hjelpe ham. Da skaden. Hun er operert, har fått kortison og han rykket tak i henne, falt hun og pådro seg mye spesialbehandling, uten at det har hjulpet. Det verste for kink i ryggen. Siden har hun slitt med ryggen. Nav godkjente skaden, Torunn er å ikke bli trodd. Hun er sendt til mange spesialister, og men avslo yrkesskade på grunn av manglende årsakssammenheng. hatt mange forskjellige saksbehandlere hos Nav. Torunn går nå på Nå arbeider hun i 93 prosent stilling i hjemmebasert omsorg i arbeidsavklaringspenger, og får bistand av Fagforbundet videre. Skedsmo, men er mye sykmeldt på grunn av ryggen.

Fløyet til operasjon – Hvordan tror du livet hadde vært hvis Jorunn blir kjørt i ambulanse til sykehuset. ulykken ikke hadde skjedd? – I ambulansen kjente jeg prikking i beina. – Da hadde jeg fortsatt jobbet på samme Det ene beinet lå så skakt at jeg ville rette det sted. Jeg likte godt jobben, beboerne og ut. Da kjente jeg at jeg ikke kunne bevege kollegene, svarer Jorunn uten betenknings- det. Jeg husker jeg tenkte at det går nok tid. Hun er ofte på besøk på sin gamle over. arbeidsplass. Skaden er for komplisert til at hun kan – Er dine gamle kolleger skremt? opereres i Ålesund. Hun blir fløyet til – Nei, man tenker ikke at sånt skjer en Trondheim og lagt på operasjonsbordet. selv. Og det gjør det jo vanligvis ikke. – Legen kom og spurte om jeg hadde fått igjen førligheten. Første dag, andre dag, Farlige løft tredje dag. Men jeg var like lam. Fortsatt Men i dag tenker hun oftere på at det kan trodde jeg det ville gå over. skje. For å unngå ligge- og sittesår, må hun daglig løfte seg over i en ståstol. En dag falt Konstante nervesmerter hun, stolen rullet bort, hun måtte slepe seg Arbeidsgiver meldte skaden til Nav på kor- på armene bort til alarmen. Hun forklarte rekt vis. Men uten å konferere med Jorunn. vakthavende at hun trengte to pleiere for å – Alle trodde jo at dette var en klar yrkes- løfte henne opp igjen. skade, og ingen tenkte på at detaljer rundt – Det er veldig tungt å løfte et menneske skadeøyeblikket kunne bli viktig. Jeg var med lamme bein, og som ikke kan hjelpe til. heller ikke i stand til å tenke over om det var Likevel kom det bare én kvinnelig pleier. noe uvanlig som skjedde. Hun løftet og dro, og på et vis fikk hun meg Jorunn får avslag fra Nav på at dette var en opp. Tenk om det hadde skjedd noe med yrkesskade. Mens hun ligger på sykehuset, henne. Det er ikke rett. går klagefristen ut. Uten at Jorunn vet det. – Er du bitter? – Jeg hadde mer enn nok med å lære å leve – Nei, det tjener ikke til noe, jeg er ikke med nervesmertene, og lære meg til å sitte i spesielt tungsindig anlagt. rullestolen uten å ta overbalanse. Jeg trodde aldri jeg skulle lære å sette på kaffe selv.

Avslag på avslag Fagforbundet kom etter hvert inn i saken, og advokaten følger opp slik at saken blir Helsesektoren behandlet tross oversitting av fristene. Men Jorunn får avslag i alle ankeinstanser. • I dag jobber hver tredje sysselsatte kvinne, Nylig var Jorunn på atter en undersøkelse dvs. 426.000 kvinner, innenfor helse- og hos spesialisten i Trondheim. sosialsektoren. – Han sa at det bare utføres omkring 20 • Halvparten av kvinnene jobber deltid. operasjoner årlig, med slike skader som jeg • De arbeider i et tungt og krevende arbeids- har. Og nesten alle etter akutt ulykker. miljø, og er derfor mer utsatt for helseplager Men det visste ikke Jorunn da hun søkte enn andre yrkesaktive kvinner. Kilde: SSB 2009 Nav om yrkesskadeerstatning.

Fagbladet 3/2011 < 13 fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 14

Turid Tranø (60), Stjørdal Petra Schütte (41), Balestrand De var to som skulle hjelpe en pasient på Malvik En beboer på sjukehjemmet i Balestrand sykehjem i 1993, men pasienten fikk et drypp da besvimte, og Petra forsøkte å hindre et han skulle reise seg fra toalettet, og falt mot Turid. stygt fall. Det resulterte i en voldsom strekk Hun fikk hele tyngden på arm og skulder, og det i nakken. Det ble konstatert prolaps i smalt helt opp i nakken. Hun ble sykmeldt, og nakken. Hun måtte omskolere seg, og hun skaden ble i ettertid godkjent som yrkesskade. klarer å jobbe full stilling til tross for kon- Senere, da hun fikk ettervirkninger, fikk hun ikke gjennomslag for at det stante smerter. Skaden ble godkjent som yrkesskade, men hun var skadene som var årsak til plagene hennes, tross dokumentasjon fra fikk avslag på yrkesskadeerstatning. Trygderetten opprettholdt av- lege og fysioterapeut på at plagene skriver seg fra skaden hun fikk i slaget, til tross for at retten påpekte flere feil i Navs saksbehand- 1993. Hun er i dag 100 prosent ufør. Hun har ikke fått yrkesskade- ling. Nå vurderer hun å anke Trygderettens avgjørelse til erstatning fordi det påstås manglende årsakssammenheng. lagmannsretten.

Helsearbeidere uten sikkerhetsnett

En asfaltarbeiders belastingslidelser I 2009 ga Høyesterett en mann rett til utløser yrkesskadeerstatning. Mens erstatning etter et 50 kilos løft som gikk helsearbeiderne får avslag. galt, fordi det var utslag av en risikofylt arbeidssituasjon. Løftet ble utført – Det er skammelig urettferdig. Tror po- sammen med en kollega. Samme år fikk litikerne at helsearbeidere har så rare Dagny Gjøse (se side 8) avslag med be- hobbyer at de er mer utsatt for belast- grunnelsen at «det er innenfor det som ningslidelser? regnes som normalarbeidsoppgave». Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord, – Gjøse løftet en halvt lammet pasient blir opprørt av å høre Jorunns historie. på 120 kilo på tampen av en ekstremt Ikke minst fordi hun vet at det fins stresset nattevakt. De kan jo ikke slippe mange helsearbeidere som er blitt utsatt pasienten, selv i situasjoner de burde for en ulykke som har snudd opp ned på tenke på egen helse. Dommen er et slag livene deres. i ansiktet på alle kvinner som har slitt – Vi kan ikke godta denne forskjells- seg uføre eller blitt skadet etter tunge behandlingen. Helsearbeidere må også arbeidsoppgaver i sitt arbeid, sier Nord. ha et sikkerhetsnett. Forebygge rovdrift Jobben tar helsa Nestlederen mener manglende utbetal- Nord viser til at helsearbeidere jobber ing for yrkesskader i helsevesenet fører med tunge arbeidsoppgaver knyttet til til rovdrift av de ansatte. løft og stell, ofte i stressende situasjoner, – Så lenge yrkesskadene ikke får og på en dårlig utformet arbeidsplass. konse kvenser, har ikke arbeidsgiverne – De jobber med mennesker. Pasienter noe økono misk motiv for å minimere og brukere må tas vare på uansett stør - risiko, slik man gjør i industrien. Det relse og vekt, eller om de er utagerende gjelder både i forhold til sikkerhets- eller uberegnelig. Slik reglene er, legger rutiner og ikke minst bemanningsplaner. staten opp til at man må regne med å Det gjelder både trusler om vold og bli skadet når man jobber i helsevesenet, belastningslidelser. sier Nord. Og fortsetter: – Yrkesskadeerstatning skal være et – Det gjør det heller ikke lett å sikkerhetsnett for alle som er uheldige rekruttere helsearbeidere. og blir skadet på jobb, fastslår Nord.

14 < Fagbladet 3/2011 fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 15

Britt Johansen (64), Askøy Britt Alfsdatter Lien (62), I mars 2000 var Britt på nattevakt på Kleppestø syke- Elverum hjem. En pasient fikk en kraftig sleng, og Britt fikk en Britt ble utsatt for langvaring, passiv voldsom vridning i hofta. Hun ble sykmeldt, og Nav røyking på jobb, og ble i 2003 sykmeldt godkjente skaden som yrkesskade. på grunn av astma. Etter hvert ble hun Britt var også tillitsvalgt, og i den forbindelse var hun 100 prosent ufør. Hun ble sendt på vitne i en rettssak som Askøy kommune var part i. rundgang til spesialister og trygdekon- I rettssalen fikk hun et hjerteinfarkt, og konklusjonen fra legen var at dette tor. I 2009 leste hun en artikkel om arbeidsmiljøavdelingen skyldtes rettssaken, og at det måtte komme av stress. Hun ble sykmeldt på St. Olavs hospital i Trondheim og tok kontakt. Undersøk- lenge, og hadde fortsatt vondt i hofta. Etter hvert fikk hun innvilget 50 elsene bekreftet at hun var blitt syk på grunn av røyking. prosent uførhet. Britt søkte om yrkesskadeerstatning, men fikk avslag fordi Britt røyker ikke selv. Hun får nå bistand av Fagforbundet til belastningslidelser som stress er unntatt yrkesskadebestemmelsene. oppfølging og anke til Trygderetten.

Raof Hossain Mohammed (37), Harstad Jeg hadde mer enn Raof arbeidet med en hjemmeboende, blind person med nok med å lære å leve utviklingshemning. Skaden skjedde i 2004, på vei hjem fra klientens jobb med nervesmertene, og lære på en vernet bedrift. Klienten ble utagerende, og da Raof og en kollega skulle hindre at han meg til å sitte i rullestolen løp ut i veien, falt Raof. Begge ble sendt til sykehus. Raof uten å ta overbalanse. gjorde alt han kunne for å være på jobb, men var mye syk. Nå er han 100 prosent ufør. To ganger har han fått godkjent saken som yrkesskade. Forsikringsselskapet til Harstad kom- mune godtok ikke dette, og sendte saken til egen spesialist, som var negativ til yrkesskade – uten engang å ha sett Raof. Saken er nå i Trygderetten.

Kari-Anne Næss (64), Trysil Yrkesskaden skjedde på jobb for 10–11 år siden. Hun hadde lengste vakt på jobb i barnehagen. Ulykken skjedde da hun skulle strekke seg og sette en tung legokasse på ei hylle. Hun kontaktet lege med en gang og ble sendt på røntgen. Overlegen ville ikke operere henne da det var 50 prosent sjanse for at operasjonen ville mislykkes. Skaden ble øyeblikkelig meldt av styreren. Hun var sykmeldt i over ett år. Begynte etter hvert i 50 prosent stilling. Hun ville jobbe, og klarte det fordi hun hadde hviledager innimellom. Fastlegen søkte om uføre- trygd, og det ble innvilget. Skaden ble etter hvert godkjent av trygdekontoret som yrkesskade, men hun har ikke fått erstatning fordi Nav mener hun hadde ryggplager før hend- elsen. Hun syntes det verste er å ikke bli trodd av Nav, tross at det skjedde på jobb med vitner til stede, og legen har også bekreftet at ryggskaden skyldes hendelsen.

Fagbladet 3/2011 < 15 fel_16-19_Layout 1 10.03.11 12.12 Side 16

enkelttilfeller og opptil 20 dager i strekk uten fridager. Rådmannen mener kommunen aktivt er blitt ført bak lyset av Adecco Helse. ˾˾I mai 2010 skrev Fagbladet om at ansatte ved Ammerudlunden sykehjem ˾˾ 23. februar sa direktør Bård Kristiansen i Adecco Helse opp sin stilling. jobbet doble vakter uten overtidsbetaling. Sykehjemmet drives av Adecco. Han innrømmet at han hadde kjent til forholdene ved sykehjemmene i Oslo ˾˾Sykehjemsetatens fagforening tok opp forholdene med både Adecco og og Oppegård i lang tid. sykehjemsetaten i Oslo kommune uten å komme noen vei. I et leserinnlegg i ˾˾25. februar beslutter Arbeidstilsynet i Oslo å politianmelde Adecco Helse Fagbladet hevdet Adecco-direktør Bård Kristiansen at ingen av de ansatte ved for grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Ammerudlunden kjente seg igjen i Fagbladets beskrivelse. ˾˾ De seks Grenland-kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Drangedal, ˾˾Da NRK dokumenterte grove brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser Kragerø og Siljan kommer ikke til å forlenge sine avtaler med Adecco når de i februar, ble det fart i saken. 22. februar brøt Oslo kommune kontrakten med går ut 7. april. Adecco om drift av Ammerudlunden sykehjem og overførte driften til det kom- ˾˾I Klæbu i Sør-Trøndelag er det påvist brudd på arbeidsmiljøloven ved det munale foretaket Oslo Omsorg KF. Adecco-drevne sykehjemmet. Kommunen avventer Arbeidstilsynets rapport ˾˾I kjølvannet av avsløringene ved av Ammerudlunden har det kommet for før det blir bestemt om avtalen med selskapet skal sies opp. dagen liknende forhold også ved de Adecco-drevne sykehjemmene Midtåsen- ˾˾I mars startet Arbeidstilsynet en stor aksjon i bemanningsbransjen. – Vi hjemmet i Oslo og Greverud sykehjem i Oppegård. venter å finne regelbrudd, men vil ikke forhåndsdømme noen, sa direktør ˾˾ 24. februar vedtok formannskapet i Oppegård kommune å bryte Ingrid Finboe Svendsen til Dagsavisen. Aksjonen gjelder i første omgang helse- kontrakten med Adecco om drift av Greverud sykehjem. Ifølge rådmann sektoren, men også renholdsbransjen, restaurantbransjen og byggebransjen Harald Toft har ansatte ved sykehjemmet jobbet opptil 21,5 timer i døgnet i skal undersøkes.

Da Oppegård kommune overtok driften av Greverud sykehjem 16. mars, fikk flere av de ansatte et lønnsløft som de knapt kunne drømt om.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

ssistent Bente Finbråten smiler alltid til både blitt litt for gammel til det. Nå går hun i en ryddig kolleger og beboere på Greverud syke- turnus. Hun visste at noen jobbet veldig mye, men hjem. Nå har hun grunn til å smile ekstra ante ikke omfanget av ulovlig arbeidstid ved syke- A bredt. Når kommunen har overtatt hjemmet før det ble avslørt i mediene. driften, går hun over på avtalen som Oppegård En annen som kommer til å få vesentlig mer inn har med kommunenes arbeidsgiver- og interesse- på lønnskontoen hver måned, er Ingvild Frogner. organisasjon KS. Dermed fyker hun opp fra 142 Hun er for tida sykmeldt på grunn av et lårhals- kroner i timelønn til 168,58, som er satsen for en an- brudd, men når hun er tilbake i jobb på et kom- satt med over 20 års ansiennitet, men uten formell munalt drevet sykehjem, har hun gått opp fra 156 kompetanse. kroner til 184,34 kroner timen i grunnlønn. I tillegg øker ulempetillegget på kvelden med mel- Ingvild jobber mye kvelds- og helgevakter, og med lom 12 og 23 kroner timen, mens ulempetillegget i en ny KS-tariff vil hun også få høyere tillegg for disse MER Å RUTTE MED: helgene øker med 11 kroner timen. vaktene. Bente Finbråten går Også det hjelper godt på for Bente som har en 80 – Jeg har i flere år ment at vi hadde et urettferdig kraftig opp i lønn prosents stilling med én kveldsvakt i uka og vakt og individuelt lønnssystem ved sykehjemmet, med og vakttillegg når hver tredje helg. betydelige forskjeller mellom de ansatte. Dette har Oppegård kommune vært til stor frustrasjon for meg, men når jeg tok det overtar Greverud Mer rettferdig lønnssystem opp med ledelsen på sykehjemmet, fikk jeg beskjed sykehjem. – Dette er veldig deilig for meg, sier Bente. Hun har om at det i blant kunne være sunt å skifte beite..., tidligere jobbet doble vakter når det har vært nød- forteller hun. vendig ved sykdom og liknende, men syns hun er – Nå gleder jeg meg over at vi får et mer åpent og

16 < Fagbladet 3/2011 fel_16-19_Layout 1 10.03.11 12.12 Side 17

Oslo kommune rydder opp Fagforbundets medlemmer på Ammerudlunden og Midtåsen går over på tariffavtalen som forbundet har med Oslo kommune når sykehjemmene overtas av kommunen. De blir også innmeldt i samme pensjons- ordning som de øvrige ansatte i kommunen. – Vi er godt fornøyd med at Oslo kommune rydder opp. Når våre 101 medlemmer går over på de kom- munale avtalene, vil det gi dem generelt sett bedre betingelser og en mye bedre pensjonsordning, sier lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. Hun opplyser at forbundet i Oslo nå jobber på spreng for å få oversikt over alle medlemmens arbeidskontrakter og betingelser for å finne ut hva som skal meldes inn som krav til kommunen. KS vil kartlegge sosial dumping Norske kommuner bruker hvert år store summer på vikartjenester fra private bemanningsselskaper. Nå vil KS ha svar på om pengene går til sosial dumping. – Det er kommunenes ansvar at vikarene får den lønna de har krav på, og at arbeidsmiljøloven over- holdes. Vi vil finne ut om kommunene har gode nok systemer for å ivareta dette, sier direktør for arbeidsliv Per Kristian Sundnes, i KS til NTB. Tidligere Frp-er tror ikke på privat omsorg Eks Frp-politiker i Oppegård, Finn Mobæk, var over- bevist om at private selskaper kunne drive sykehjem bedre enn kommunen selv. Men det var før moren hans flyttet til Adecco-drevne Greverud sykehjem. – De ansatte var omsorgsfulle og dyktige. Proble - met var at det hele tiden så ut til å være for dårlig bemanning, sier han til Østlandets Blad. – Personlig er jeg litt usikker på om dette med anbud på sykehjem er rette veien å gå. Her er det snakk om liv og helse, sier den tidligere Frp-politikeren.

rettferdig lønnssystem, sier Ingvild, som sammen med Bente Finbråten understreker at de alltid har opplevd arbeidsmiljøet og tonen mellom de an- satte på sykehjemmet som svært god.

Vanskelig å dokumentere De ansatte ved Greverud har i stor grad vært individuelt lønnet, og flere har fått mer enn pleie- og omsorgsoverenskomsten som det privatdrevne sykehjemmet brukte. Det er derfor ikke alle ved Greverud som kommer til å oppleve tilsvarende lønnsløft som Bente og Ingvild. Alle kommer derimot til å få en mye bedre pensjonsavtale enn tidligere fordi de går over til KS-tariffen. Da Adecco-saken eksploderte med avsløringer av dobbeltvakter og ulovlig overtid på Ammerud - lunden i Oslo, var det mange som spurte seg hvor- for organisasjonene ikke hadde reagert på for- holdene tidligere. – Vi fikk bekymringsmeldinger fra Greverud, men ingen av de ansatte var villige til å fronte <

Fagbladet 3/2011 < 17 fel_16-19_Layout 1 10.03.11 12.12 Side 18

Får tarifflønn og etterbetaling Direktør Anders Øwre-Johnsen i Adecco Norge lover at alle som har jobbet ubetalt overtid skal få etterbetalt det de har krav på. Samtidig lover han at alle som jobber i Adecco skal få tariff - lønn. – Vi kan ikke leve med et om - dømme om at vi betaler våre ansatte uanstendig dårlig, sa Øwre-Johnsen på en pressekon- feranse i begynnelsen av mars. FORNUFT: Fagforbundets hovedtillitsvalgte, Kristine Jelstrup Thomsen (t.v.) og Bente Stokker Knutsen, håper og tror at Oppegård styres av fornuftige mennesker, og at det derfor ikke blir noen ny konkurranse om sykehjemsdrift. Helsekroner til Sveits dette. Derfor var det ikke mulig å gjøre noe. Deri- Ammerudlunden sykehjem, der mot klarte vi å dokumentere at sykehjemmet Adecco-skandalen startet, er eid hadde en turnus som var ulovlig. Da vi påpekte av Oslo kommune, men ble dette overfor sykehjemmet og kommunen som drevet av selskapet Adecco Helse AS Ammerudlunden, som igjen oppdragsgiver, ble den endret, sier Kristine Jelstrup er eid av Adecco Helse AS. Thomsen og Bente Stokker Knutsen som begge er Adecco Helse er eid av hovedtillitsvalgte for Fagforbundet i Oppegård. Adecco Norge AS, som igjen er – Selvsagt burde vi ha gått videre og sjekket eid av Olsten Norway AS. timelistene til våre drøyt 30 medlemmer på Greve - Helt på toppen av denne rud. Det kunne ha avdekket og dokumentert de kjeden troner det sveitstiske sel- grove bruddene på arbeidsmiljøloven. Men da ville skapet Adecco SA der familien vi ha vært avhengig av hvert enkelt medlem for å Jacobs eier mesteparten gjen- få tilgang til listene. nom selskapet Jacobs Holding – Saken er så alvorlig at vi kanskje burde ha gjort SA. det. Men dette var det umulig å vite før etterpå. Det Ifølge FriFagbevegelse ut- betalte selskapet nesten 1,4 mil - er alltid lettest å være etterpåklok, sier de. LA SEG FLAT: Adecco-direktør Anders Øwre-Johnsen lover at alle som har krav på overtid skal få etterbetalt, liarder kroner i utbytte til eierne Samtidig har organisasjonene et godt samarbeid og at alle skal få tarifflønn. i 2009. med kommunen, og i løpet av de siste årene har Adecco Norge har de fire siste de gitt bekymringsmeldinger, selv om de ikke har årene tilført selskapet 104 vært dokumentert. Den siste tida før kommunen overtok driften av millioner kroner i konsernbidrag. – Jeg tror i alle fall at disse «dryppene» gjorde sykehjemmet, har hun brukt mye tid på å utarbeide Rundt to tredeler av dette det lettere for kommunen å handle effektivt og ta nye turnuser, slik at de ansatte skal få en mykest kommer fra Adecco Helse. en rask beslutning da avtalen med Adecco ble sagt mulig overgang, samtidig som alt arbeid skal skje opp, sier Bente Stokker Knutsen. innenfor rammen av lov- og avtaleverk.

18 < Fagbladet 3/2011 fel_16-19_Layout 1 10.03.11 12.13 Side 19

Fagbladet har dekket Adecco-skandalen løpende på nettet. På www.fagbladet.no finner du mer stoff og kan følge utviklingen i saken.

Tror på fornuft Ifølge Fagforbundets tillitsvalgte skal Greverud drives av kommunen i alle fall ut 2012. Men Ikke bare Adecco Arbeidstilsynet har avdekket spesielt Frp i kommunen presser på for mer kon- brudd på arbeidsmiljøloven kurranse. også ved andre bemanningssel- – Det er takket være at Greverud var kon- skaper. En ansatt fra vikarbyrået kurranseutsatt at kommunen hadde styringsverk- Prosum har vært på arbeid 103 tøy til å avdekke slike grove forhold, sier Jarle timer i uka med Bøn sykehjem Ørnebo som er partiets listetopp ved kommune- i Eidsvoll i Akershus. Sykehjem - valget til høsten. met er eid og drevet av sel- Både Kristine Jelstrup Thomsen og Bente skapet Incita som også driver Stokker Knutsen håper politikerne tenker seg om vikarbyrået Prosum. Flere tilsyn før de inviterer til ny konkurranse. i Incita-systemet har avdekket at – Vi velger å tro at det sitter fornuftige det bare unntaksvis er utbetalt overtidstillegg, og at det ikke mennesker og styrer kommunen, og da er det ikke UEGNET FOR KONKURRANSE: Fagforbundets nestleder, har vært hvilepauser mellom sikkert det blir noen nye konkurranser om syke- Geir Mosti, mener Adecco-saken og avsløringene i også lange vakter. hjemsdrift, sier de. andre bemanningsbyråer viser at sykehjemsdrift ikke egner seg for konkurranse. Ekstern gransking Uegnet for konkurranse Adecco har engasjert advokat Fagforbundets nestleder, Geir Mosti, syns ikke vært en ønsket politikk å tillate Adecco og andre Jan Fougner (bildet) til å lede en Adecco eller andre private selskap som mister selskaper å konkurrere om sykehjemsdrift. Nå må ekstern gransking av selskapet. kontrakter med sykehjemsdrift, skal få noen nye lokalpolitikerne gå i seg selv og spørre om det var – Det er tre spørsmål jeg ønsker sjanser. slike uanstendige forhold de ønsket seg da de å finne svar på, sier Fougner: – De forholdene som nå er avdekket viser den stemte for konkurranse, fortsetter Mosti og mener Er det flere brudd på arbeids - galskapen som vi har advart mot i årevis. Pleie- og konkurranse om offentlige tjenester og Adecco- miljø lovgiv - ningen enn de omsorgssektoren er helt uegnet for denne typen avsløringene kommer til å spille en viktig rolle i som allerede konkurranse, og når store internasjonale selskaper høstens lokalvalgkamp. er avdekket? skal konkurrere på pris, er det nettopp det som nå Samtidig mener han at sentrale politikere i de Er brud dene er avslørt som blir resultatet, sier han. rødgrønne partiene må ta et tydelig grep og vise begrenset til – Det er jo ikke så mye annet enn de ansattes forskjellen på borgerlig og rødgrønn politikk når Adecco Helse lønns- og arbeidsforhold det går an å presse prisen det gjelder offentlig pleie og omsorg. eller gjelder de også andre på. Dermed er det nettopp det som blir gjort, sier – Regjeringen klarte å stoppe utviklingen med virksomheter? han. privatskoler i Norge ved å lage regler om utbytte. Er bruddene resultat av en Det samme kan gjøres innenfor pleie- og omsorgs- serie enkeltstående feil, eller er Politisk ansvar sektoren, mener nestlederen. de resultat av bevisste beslut- Mosti er opptatt av at de siste ukenes avsløringer – Da sier bemanningsselskapene at det ikke er ninger i Adeccos norske ledelse? Ifølge Fougner kommer ikke bare handler om de private selskapene, men grunnlag for å drive sykehjem i Norge? gran skingen til å ta mellom to om politiske beslutninger. – Samfunnsmessig sett kan jeg ikke skjønne at og tre måneder. – I mange kommuner, blant annet Oslo, har det det er noe problem, sier Geir Mosti.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Halong- HANOI bukten Vietnam - fra Hanoi til Saigon LAOS Opplev vakker natur, livlige markeder, sjarmerende byer og pulserende metropoler

  !      ! !"!!  ! Hue THAILAND Hoi An

  KAMBODSJA  ! !   !  !    VIETNAM Suksess Mekong- Les mere på www.albatros-travel.no/fag elven Saigon Ekstra Can Tho avgang  $$ $  
!$$$$$#$" $ $!$ $

Fagbladet 3/2011 < 19 fel_20-22_Layout 1 10.03.11 08.43 Side 20

Portrettet

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

På denne årstida drømmer hun mest om skrei. Men Ingrid Espelid Hovig har også en drøm om at gamle mennesker skal få spise når de er sultne. Matdronninga – Du får skrive at det er Ingrid til høgre! Mens folk flest blir stadig feitere, stiller Ingrid Espelid Hovig er akkurat foreviget Ingrid Espelid Hovig stadig i fluevekt- Ingrid Espelid Hovig ved siden av en diger skrei. Hos fiske - klassen. I motsetning til oss andre, lever Alder: 87 år handler Fjelberg er det formiddagsstille, og hun da også som hun prediker. Yrke: Husstellærer, krabbekakene serveres rett fra stekepanna. - Ja, eg gjer det. Eg har det same kost - folkeopplyser og forfatter - Mmm..., sier matdronninga med en haldet som vi brukte heime på Askøy, sier Aktuell: Statens ernæringsråd kom inderlighet bare hun kan frambrige over det hun, og begynner begeistret på leksa vi har nylig med nye kostholdsråd, enkle, det sunne og det ujålete. Det glimter hørt før: grovbrød, fisk og grønnsaker, fem de samme som Ingrid Espelid Hovig i de blå øynene. om dagen og havregrøt til frokost. har misjonert for i alle år. Det er lidenskap i hver stavelse, men hun Vi er mange som syns at vi kjenner henne løfter ikke pekefingeren mot kostholdsfor- etter alle årene i Fjernsynskjøkkenet på fallet i befolkningen. Tvert imot, hun lener NRK. Også den unge servitøren på kaféen seg bare framover og nærmest hvisker over tvers over gata. bordet: - Ingrid pleier alltid å sitte ved vinduet - Det er altfor mange freistingar. der. - Eg ser små barn med pengar i lomma Frogner har vært Ingrid Espelid Hovigs som kjem i kiosken og fyller posar med hjemmebane i over 50 år. Her bor hun med godteri. Eg undrast av og til på kva slags råd fullt navn og nummer i telefonkataogen. Til dei har fått med seg heimafrå. og med tittelen står oppført, så ingen skal - Hender det du hvisker dem et lite være i tvil; husstellærer. kostholdsråd i øret? Så kimer det vel både dag og natt? - Nei, gamle damer gjer ikkje slikt. Men - Nei, det er aldri ubehageleg. Men eg får kanskje om eg blir 90. mange brev og telefonar, og eg prøver å svare så godt eg kan. Idet vi kommer inn på alderdommen, - Svarer du alle? skjer det plutselig et taktskifte i intervjuet. - Helsingar til bursdagar og slikt, det Ingrid Espelid Hovig blir skarp, og inntar greier eg ikkje å svare på. Men elles. Til jul et øyeblikk rollen som intervjuer: får eg jo mange telefonar, særleg om svoren - Er fagrørsla oppteken av at det er da veit du. Eg drar aldri ut pluggen. mangel på helsepersonell? Det er ikkje - Eg har ei kjensle av at mange meiner at mange nok hender til å ta seg av dei gamle, dei kjenner meg. Men det er ikkje eg som er men dette blir det berre snakka om før val – kjendisen, det er maten i Fjernsyns- då må vi vise at vi verdset dei gamle. kjøkkenet. - Politikarane veit ikkje kva dei snakkar

20 < Fagbladet 3/2011 fel_20-22_Layout 1 10.03.11 08.43 Side 21

Fagbladet 3/2011 < 21 fel_20-22_Layout 1 10.03.11 08.43 Side 22

Portrettet

svært rosende ordelag. Og beund ringen er gjensidig: - Jamie, ja, han er ein søt og snill mann.

Den som prøver å grave i Ingrid Espelid Hovigs privatliv, kommer ikke langt. - I en alder av 87 år er det kanskje på tide å skrive sin selvbiografi? Hun rister på hodet så de grå krøllene vibrerer. - Det er ikkje aktuelt. Dei som vil vite noko om meg, dei veit det. Eg har ikkje noko spanande å fortelje, og eg kjem aldri til å skrive sjølv. Eg veit ikkje om askøy - væringar brukar å skrive sjølvbiografiar, sier hun bestemt. om. Det høyres ut som om gamle er blitt ei optimalt – det ble slutt på hvitt i kaffen. - Når man kan skrive i Snåsa, kan man belasting, dei er for mange, og dei blir for - Heime skumma vi alltid fløyten av vel skrive på Askøy? gamle. Det høyres ut som om dei helst vil mjølka, for fløyten skulle vi ha i kaffien. Smilet er tilbake. bli kvitt dei. På husstellsskulen var det berre skumma - Å Snåsa-mannen, han er veldig hygge - mjølk. leg. Vi er jo på Gyldendal begge to. Barns matvaner ligger kostholdseksperten - Fikk han lagt hånd på deg? særdeles tett på hjertet. I embets medfør har Ingrid Espelid Hovig debuterte på NRK i - Nei, det kunne ikkje falle meg inn å be hun besøkt skoler over hele landet, og hun 1956, og i år er det 15 år siden hun ble han om råd. Eg har vore så heldig at eg liker ikke det hun ser: takket av fra statskanalen. Noe pensjonistliv ikkje har hatt bruk for det. - Det er skremmande mange som går har hun ikke lagt seg til. Som «ambassadør» heimafrå utan verken frokost eller mat - for Statens ernæringsråd har hun stadig Alderen ser ikke ut til å tynge Ingrid pakke. vært på reisefot, og hun er i tillegg både Espelid Hovig selv. Men hun er bekymret - Ifølje barna hadde ikkje foreldra tid, kokebokforfatter og konsulent på for kostholdet mange eldre blir påtvunget. eller dei var gått på jobb før barna gjekk på Gyldendal. - Det er sjokkerande at gamle folk ikkje skolen. Det er forferdeleg trist å høyre. Eg - Eg har hatt det travelt dei siste åra. Det skal få mat fra middag klokka fem til vet ikkje korleis vi kan klare å endre på det. er eit privilegieum. Eg kjedar meg aldri i frokost klokka ni neste morgon. Det blir Askøy-jenta i henne tillater seg et øye- snakka mykje om at gamle er blikk å drømme seg tilbake til barndom- feilernærte og underernærte. Det mens kjøkken, til tryggheten der det alltid «Frp meiner heimesjukepleien er klart dei blir underernærte om var mat å sette på bordet. skal bruke 15 minutt på å vaske, dei ikkje får mat. - Mat handlar om omtanke. Og det er Politikere uten forstand på store skilnader. Nokre kjem heim til tomt lage mat og rydde, men ser ikkje kosthold får det glatte lag: kjøleskap, mens andre finn ein lapp med - Frp meiner heimesjukepleien «Glad i deg» i matpakka si. at den gamle også skal ha tid skal bruke 15 minutt på å vaske, til å få i seg maten.» lage mat og rydde, men ser ikkje I lærerfamilien på Askøy manglet det ikke at den gamle også skal ha tid til på omtanke, og én ting var det aldri tvil om: å få i seg maten. Eg blir verkeleg Alle de fem barna skulle ha seg en utdan - mitt eige selskap. Når eg skriv bøker, blir opprørd over dette. ning. Det var ingen forskjeller på gutt og det lange dagar, fra tidleg morgon til seint - Frykter du selv hjelpeløsheten? jente i så måte. på kveld. Ja, eg må det. Eg jobbar sikkert - Eg må berre sjå i augo at ein dag er det Interessen for mat våknet tidlig, og med seint, men eg må bruke dagen. min tur. Men eg trur ikkje det ligg til meg flere tanter som var lærere, ble veien fram Akkurat nå er det oversettelse av stjerne - å bli deprimert. Ein må ta dagane som dei mot Statens lærerinneskole i husstell staket kokk Jamie Olivers siste kokebok som står kjem. Men det er ikkje ei lysteleg framtid. ut tidlig. Her fikk for øvrig unge Ingrid på programmet, en av de mange unge For å seie det som Wenche Foss: Eg har justert kostholdet sitt til å bli enda mer kokker som omtaler Ingrid Espelid Hovig i framtida bak meg.

22 < Fagbladet 3/2011 fel_23_Layout 1 08.03.11 13.47 Side 23 SOKKERSOKKKKKERER TPNTPN
IKKEIKIKKKEKE TUSBNNFSTUSBNNFS • omtanke •solidaritet •samhold FUHZS5 5SZHHF
UFLTUJMFS S
UFHHZ LF T U J M F S tt

UUPQQLWBMJUFU
UJM
MBWQSJTPQQLWBMJUFU

UJMMBWQSJT Sykepleierkonferanse tt


TTWSU
TMJUFTUFSLWSU TMJUFTUFSL PostboksPostboks 333 - 7301 ORKANGERORKANGER OrOrganisasjonsnr.ganisasjonsnr. 878684702 tt

LLBO
WBTLFT
QÌ
¡$BO
WBTLFT

QÌ ¡$ Sykepleiere i fremtiden

o o
PHTÌ
VMMTPLLFOF

PHTÌ VMMTPLLLFOF Nettbutikk:kNettbutik : %V
NPUUBS
TPLLFOF
JOOFO

EBHFS

PNV% U U B

JFOFLLPTS OO F

OF FHBE S
– rett person på rett plass www.ametrine.no.ametrinewww .no *LLF
PQQLSBW
SFHOJOH
MJHHFS
J
QBLLFO *
LQQPFLL S WB
S OHF J
MHO J H FHH S

OFLLBQJ 0SESFUFMFGPO










o




0SESFGBY























Tid: 24. mai 2011 FFyllyll inn din bestilling og nanavn/adresse.vn/adresse. KKlipplipppp ut og postleggpostlegg,, svsvarportoenarportoen er alleralleredeede betaltbetalt.. Sted: Sal A, Oslo kongressenter << KlKlippipp ut Målgruppe: Sykepleiere i sykehus og kommune. For én pakke med 5 par: Art.nr 111 Tynny elastisk bomullsokk

Kostnader: Fagforbundet dekker utgifter til deltakelse på konfe - FFarge gear Hvit /BUVS B/ U V S #MÌÌM# S(Ì P4 S U ransen og utgifter til reise for sine medlemmer. For syke- S Størrelse rt rø elsee , 33-35 ...... 5-pkp-5 k...... 5-pkp-5 k...... 5-pkp-5 k...... 5-pkp-5 k...... 5-pkp-5 k pleiere som ikke er medlemmer i Fagforbundet koster    tillsvarerillsvvararrerer kunkun 33,800 pr par konferansen kr. 1900,- 36-39 ...... 5-pk ...... 5-pk...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk 40-44 ...... 5-pkp-5 k...... 5-pkp-5 k...... 5-pkp-5 k...... 5-pkp-5 k...... 5-pkp-5 k Møteleder: Sissel M. Skoghaug LettLett og behagelig - slitesterkslit erkest 80% bomullbomull,, 15% polyamid,poly 5% Lycra®Lamid a®cry, 45-48 ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk 10.30 Åpning v/ Kjellfrid Blakstad, leder i Seksjon helse og sosial sentralt i Fagforbundet, og med i Forbundsstyrets For én pakkep med 5 par:p Art.nr 113 Tynny ullsokk Arbeidsutvalg. FFarge gear Hvit /BUVS B/ U V S #MÌÌM# S(Ì P4 S U Møteleder Sissel M. Skoghaug, leder av Syke pleier - S Størrelse rt rø else 33-35 nettverket i Fagforbundet.  , ...... 5-pkp-5 k...... 5-pkp-5 k...... 5-pkp-5 k...... 5 5-pk - kp ...... 5-pkp-5 k tillsvillsvarervararrerer kkunun 45,800 pr par 36-39 ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk Presentasjon av samhandlingsreformen – Hvilke økte 40-44 KKløfriløfri merinoull - svsvært slitær slitesterkerkestt ...... 5-pkp-5 k...... 5-pkp-5 k...... 5-pkp-5 k...... 5 5-pk - kp ...... 5-pkp-5 k krav til kompetanse ved samhandlingsreformen v/ Tord 60% mermerinoull,inoull, 35% polypolyamid,amid 5% LLycraacry, ® 45-48 ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk Dale politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdeparte- mentet. For én pakkep med 2 par:p Art.nr 115 Ullsokk Qigong, pauseinnslag under konferansen v/Wenche å Sanders, instruktør i medisinsk qigong. YpperligYpppperlig g også P4 S U , forfor personer med StørrelseelserørtS Etikk v/ Lillian Lillemoen, forsker/dr.polit, Senter for    diabetesesdiabet 33-35 ...... 2-pkp-2 k tillsvillsvarervararrerer kkunun 74,500 pr par medisinsk etikk, UiO. t
GMBU
PWFS
USOF
JOHFO
T“N

GMBU PWFS
USOF
JOHFO
T“N 36-39 ...... 2-pk Smertebehandling hos demente v/ Bettina Husebø, KKløfriløfri merinoull t
UZOO
PH
TWSU
FMBTUJTL



FUSWTHPOOZUt M TB U J LT 40-44 ...... 2-pkp-2 k ® post doktor ved UiB. 80% mermerinoull,inoull, 15% polypolyamid,amid 5% LLycraacry, t
IFMF

NFSJOPVMM


FIt M FNF S J VPO M M 45-48 ...... 2-pk


12.45–13.30 Lunsj Ventt littenV litt,, jeg vil gjernegjerne 
BomullsokkkomullsokB k GRATISGRAATISTIS
'3",5
' "3 ,5 'SBLUGSJUU
J
/PSHF
BS' LU G S J U

FHSP/JU
vveded bestilling aavv 5 pakkerppakker soksokkerker ha en prøvesokkpr k førfesokvø ør jeg 
TTynnynn ullsokullsokkkynn eller flerflere.eeller Veded mindrV. mindre anantalltall ke krr 69,- i frfrakt/omk..akt/omk 13.30 Stand-up bestiller,bbestiller tillerr,, sendd prøvepr e påpåvø 
UllXtra sokUllXtr sokkka k 
EBHFST
GVMM
SFUVSSFUU
FHBE S

GT V M M S F U V S S F U U  Pasienter med kroniske lidelser – Fremtidens arbeids- former og forsvarlighet v/ Helsedirektoratet VVARENEARENE SKAL SENDES TIL: Navn:vn:Na...... Effektiv drift av sykehus, v/ Erik Fosse, professor og avd.overlege ved Rikshospitalet Adresse:esse:drA ...... Kvinner og hjertesykdom v/LHL Postnr/sted:ed:ostnr/stP ...... 18.00 Slutt TTelefTelefonnr:elef :onnr ...... Link til påmelding: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3059 e-post:-post:e...... -post: ......

0098 Oslo AMETRINE AS Fagbladet mars 20120111 vS arsending 9086 Klipp ut >> >> ut ut Klipp Klipp fel_24-25_Layout 1 10.03.11 10.10 Side 24

Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler Uttelling for videreutdanning spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og SPØRSMÅL: Jeg har tatt videreutdanning innen parter hensynta de lønnsmessige endringer som -lover, videreutdanning og Kropp og selvfølelse, som er et klinisk kompe - følger av kompetansekartleggingen. spørsmål angående LOfavør og tanseutviklingsprogram om spiseforstyrrelser. Dersom det ikke gjennomføres B-delsforhand- Sparebank 1 til et ekspertpanel. Utdanningen ble i sin helhet dekket økonomisk linger, skal kostnadene ved slike endringer av Helse Midt-Norge i samarbeid med min kartlegges og inngå i lønnsglidningen. Eksperter i dette nummeret: arbeidsplass, og jeg fikk avspasert arbeidstid fra Partene anbefaler at slik lønnsmessig endring arbeidsgiver. Jeg har jobbet med spiseforstyrrelser gis opp til 20.000 kroner for inntil ett års relevant i 13 år, og ser på dette som høyst relevant videre-/etterutdanning. For relevant videre-/etter- utdanning for min jobb. Videreutdanningen utdanning av kortere varighet ned til tre måneder, omfattet 17 kursdager og 50 timer klinisk vei - benyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig.» ledning fordelt på tre semestre med avsluttende Din videreutdanning må vurderes i forhold til eksamen (bestått). Gir slik videreutdanning rett ordlyden i denne protokollen. Vi vil heller ikke til økt lønn? ST unnlate å nevne at det i samme protokoll er uttalt Arvid Tønnesen at lønnstillegg kan gis i perioden. Ta opp saken Tariff SVAR: «Dersom det i mellomoppgjøret 2011 med tillitsvalgte. Aktuelt lovverk, inkludert gjennomføres B-dels forhandlinger, skal de lokale Arvid Tønnesen, rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Dyr strøm SPØRSMÅL: Alle snakker om at Magne Gundersen strømmen blir dyrere enn noen gang i Forsikring år. Bør jeg frykte høye strømpriser? Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1. Og er det noe jeg kan gjøre selv for å holde strømkostnadene under kontroll? Jarle, Levanger

SVAR: Jeg er ingen spåmann, men det er i hvert fall to ting du kan gjøre for å unngå sjokk når strømregningen kommer: Redusere strømforbruket og bytte til en billig strøm leverandør. Å senke innetemperaturen en grad eller to om dagen, og kanskje enda mer om natta, gir garantert utslag på strømforbruket. Det er nemlig oppvarming som utgjør den største delen av strøm kostnadene. Brev som ikke kommer på Varmepumpe og etterisolering er ofte trykk, blir ikke returnert. Vi har svært lønnsomt, men krever en større dessverre ikke anledning til å investering før du ser at strømregningen svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. krymper. fra Norgesenergi gjennom LOfavør. Da er du Hvis du får problemer på Det er lett å bytte strømleverandør. Den nye garantert at din kraftpris på årlig basis alltid arbeidsplassen, ta først kontakt leverandøren ordner alt det praktiske for deg. vil være blant de fem rimeligste i landet. med din lokale tillitsvalgte. Det Du kan gjøre som meg, bestille Topp 5-garanti Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 3/2011 fel_24-25_Layout 1 10.03.11 10.10 Side 25

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Pensjonsrettigheter

SPØRSMÅL: Hva det vil si å ha med andre ord ha oppnådd 35 «oppsatte pensjonsrettigheter»? års medlemstid. Med et opp- regulert pensjonsgrunnlag på SVAR: Når en arbeidstaker 400.000 kroner ville hans alders- slutter i en kommune eller annen pensjon ved fylte 67 år ha blitt: virksomhet som har offentlig Kr 400.000 x 0,66 x 5/35 = tjenestepensjonsordning, har 37.714 kroner. vedkommende rett til en oppsatt Pensjonen samordnes med eller framtidig pensjon når folketrygden, og levealders - faktisk opparbeidet medlemstid justeres med forholdstallet for er minst tre år. vedkommendes årskull. Til hører Oppsatte pensjonsrettigheter vedkommende 1944-kullet er for- omfatter alderspensjon, uføre - holdstallet 1,005. Ved å utsette pensjon og etterlattepensjon (her- pensjonsuttaket i én måned vil en under barnepensjon). En person unngå levealdersjusteringen. med oppsatte pensjonsrettigheter Det er viktig at tidligere vil som hovedregel få sin alders- offentlig ansatte har oversikt over pensjon utbetalt tidligst fra fylte sine oppsatte rettigheter. Det 67 år. Unntaket er de som har gjelder ikke bare av hensyn til sluttet i stilling med særalders- framtidig alderspensjon, men grense. Selv om særaldersgrensen også dersom vedkommende blir er 60, 63 eller 65 år, vil en opp- ufør. Dersom en er tilstått uføre - satt rett til alderspensjon ikke bli pensjon fra folketrygden, vil en utbetalt før fylte 65 år. oppsatt rettighet også utløse rett Størrelsen på den oppsatte til uførepensjon med samme Boligsparing for pensjonen beregnes etter to for- uføregrad som i folketrygden. skjellige regelsett, avhengig av Dersom en tidligere offentlig om arbeidstakeren ble medlem av ansatt gjeninntrer i stilling i ungdom i ny bank KLP før eller etter 1. januar 1974. offentlig sektor, gjenopptas (Statens pensjonskasse før 1. medlemskapet på vanlig måte, og SPØRSMÅL: Jeg bruker boligsparing for ungdom, januar 1967.) For eksem pel vil tidligere opptjening medregnes. BSU, for å skaffe egenkapital til min første bolig. Nå fire års medlemskap bli beregnet Det spiller ingen rolle om virk- har jeg byttet bank, og da jeg var i den nye banken for som 4/30 opptjening. somheten er kommunal, statlig å opprette en BSU-konto der, fikk jeg beskjed om at Medlemskap etter oven nevnte eller annen virksomhet så lenge det ikke gikk fordi jeg hadde hatt en BSU-konto i en datoer følger et annet beregnings- virksomheten er underlagt over - annen bank tidligere. Stemmer det? Hvilke regler er system. føringsavtalen. Ved endelig det egentlig som gjelder? Ida Pensjonen vil da bli beregnet pensjonering vil periodene/ - etter forholdet mellom faktisk medlemstida fra flere arbeids- SVAR: Du kan bare opprette BSU-konto en gang. opptjeningstid og den opptjenings- givere bli slått sammen, og bli Det er det dessverre mange som ikke er klar over. Hvis tida vedkommende kunne ha lagt til grunn ved beregningen det er et år du ikke ønsker å spare, kan du ta en pause oppnådd ved å være medlem av pensjonen. i sparingen, men du må altså ikke si opp kontoen. fram til aldersgrensen. Den En slipper med andre ord Da får du ikke flere sjanser. mulige opptjeningstiden kan privat sektors system med Det er imidlertid ikke noe problem å flytte BSU- likevel ikke settes til kortere enn separate fripoliser fra ulike sparingen fra en bank til en annen. Din nye bank 30 år og lenger enn 40 år. arbeidsgivere. Fripoliser er dess - ordner det for deg. Hvis BSU-avtalen brytes ved at Et eksempel kan illustrere uten gjennomgående vesentlig man sier opp kontoen og bruker pengene til noe annet dette: A begynte i en offentlig dårligere regulert enn oppsatte enn boligkjøp eller nedbetaling av boliglån, må skatte- virksomhet da han var 35 år. Han rettigheter i offentlige tjeneste- fradraget du har fått som følge av BSU-sparingen din slutter fem år senere. Han kunne pensjonsordninger. betales tilbake. ha arbeidet til han var 70 år (stil- Arvid Tønnesen, rådgiver Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen lingens aldersgrense). Han kunne i forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 3/2011 < 25 fel_26_Layout 1 10.03.11 10.10 Side 26

VILLIGE SVENSKER: Fra v: Nils Hillerbrand, Annika Lillemets, Anne Grethe Krogh fra Fagforbundet, Karin Jansson, styrerepresentant i Miljøpartiet de Grønne, Kristen Dalby og Camilla Bendixen fra kvalitetskommune - sekretariatet og Valter Mutt.

Svensk glede over norsk suksess Representanter fra Miljø- teller Nils Hillerbrand som er partiets Sykefravær er et like aktuelt tema gruppeleder i Linköping. i Sverige som i Norge, og de svenske partiet de Grønne er impo- Den svenske kommunen er i dag borger- representantene gjorde store øyne da de lig styrt, akkurat som Sverige. Og mange av fikk høre at Mandal kommune hadde nert over hvilke resultater de kommunale tjenestene blir kjøpt av redusert fraværet betraktelig ved å innføre som er oppnådd i norske private selskaper. Men opposisjonen i byen 365 egenmeldinger i året. er større enn på riksplan, sier han. kvalitetskommuner. – Derfor kan Miljøpartiet de Grønne KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET tenke seg å bruke Linköping som en pilot- Tekst og foto: PER FLAKSTAD kommune for å prøve ut kvalitetspro- • Kvalitetskommuneprogrammet er en avtale Nyheten og suksessen med kvalitetskom- grammet, sier Annika Lillemets og Valter mellom staten, arbeidsgiversiden og arbeids- muneprogrammet har nådd Sverige, og i Mutt, to av partiets riksdagspolitikere. takersiden. februar var en delegasjon fra Miljøpartiet de Da de besøkte Fagforbundet for å få råd • Fase I startet 1. januar 2007 og ble avsluttet Grønne i Norge for å få vite mer om denne om hvordan et pilotprosjekt kan startes i 31. desember 2009. måten å organisere kommunale tjenester Sverige, lot de seg imponere og begeistre • Programmet forutsetter at politikere, ad- på. Partiet ønsker å prøve ut blant annet over resultatene som er oppnådd i mange ministrasjon og ansatte i virksomhetene skal trepartssamarbeid i Linköping kommune, norske kommuner. Ikke minst når det samarbeide om å utvikle bedre kommunale men vil sannsynligvis trenge hjelpe fra gjelder trivsel og redusert sykefravær. tjenester og redusere sykefraværet. lokale velgere i høstens valg for å klare det. • De ansatte i kvalitetskommunesekretariatet Imponert over Mandal har fått korttidskontrakter i Fagforbundet, slik Tenker langt fram Spesielt fornøyd var de med at også borger- at kunnskapen ikke skal forsvinne før fase II – Samtidig tenker vi langt framover, og vi er lig styrte kommuner hadde gått inn i settes i gang. De arbeider nå med å forberede mest opptatt av å engasjere kommunalt an- kvalitetsprogrammet med stor entusiasme. fase II som har fått navnet «Sammen om en satte og innbyggerne i Linköping til å tenke De mente de bidro til å gi programmet og bedre kommune». annerledes enn dagens organisering, for- metodene stor troverdighet.

26 < Fagbladet 3/2011 hel_27_Layout 1 08.03.11 12.47 Side 27

«En arbeidstidsforkorting er bra for folkehelsa og bra for samfunnet.» Side 42 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad Helse og sosial Foto: Eva Kylland Foto: ࡯ Godt for både pleier og pasient Et elektrisk lakensystem sparer helsa til pleiere som må snu senge - liggende pasienter, og pasientene får bedre velvære ved at lakenet aldri blir skrukkete. Side 30

࡯ Teknologien styrer Professor Erik Fosse mener de viktigste endringene i helse - sektoren skjer uten vedtak. Tekno - logiske muligheter fører til store investeringer. Disse kan ikke for - svares uten sentralisering. Side 38

࡯ Aktivitet og helse Eldre mennesker kan få stor helsegevinst av fysisk aktivitet, skriver professor Astrid Bergland i fokusartikkelen. Side 40 God tid og kjente fjes Janne Flaath jobber i hjemmetjenesten i Grimstad. Hun arbeider hjemme hos flere brukere med demens, og trenger god tid for å trygge nye brukere. For brukere med demens er det viktig at de får besøk av færrest mulig hjelpere. Side 32

Fagbladet 3/2011 < 27 hel_28-29_Layout 1 07.03.11 12.22 Side 28

Helse og sosial

Årets arbeidsgiver Fagforbundets pris til årets er i ferd med å gjennomføre et ut- arbeidsgiver på sykehus gikk til viklingsarbeid som gjør dem i stand Barneklinikken på Hauke- til å stå i endringsprosesser. land sykehus i Bergen for Prisen består av et bilde og Klem-prosjektet. 25.000 kroner. Det er første gang Fagforbundet Britt Skådberg var stolt, deler ut denne prisen. Geir Mosti, glad og overrasket da hun som leder juryen, sier at kriteriene mottok prisen som årets for å bli vurdert som kandidat, er arbeidsgiver 2011. innsats for godt arbeidsmiljø og Klinikksjefen og Barne- klinikken i Helse Jeg har lyst Bergen fikk prisen for sin innsats i Klem-prosjektet å takke alle (se Fagbladet nr. 11/2010). Skådberg mottok prisen medarbeiderne sammen med avdelingstillits- på klinikken. valgt Eva Lill Coyle. BRITT SKÅDBERG Klinikkdirektøren understreket i sin takketale at en slik suksess er medarbeiderinnflytelse, samt inn- avhengig av en ledergruppe som sats for at rett person kommer på brenner for sine ansatte, og med- rett plass og tverrfaglig samarbeid. arbeidere som brenner for å gjøre Årets arbeidsgiver 2010 ble over- en god jobb for pasientene. rakt på Fagforbundets sykehuskon- – Jeg har derfor lyst å takke alle feranse på Værnes utenfor medarbeiderne på klinikken, sa Trondheim. hun. Skådberg sa at barneklinikken Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Vakttelefon for fosterforeldre Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) i region nord har opprettet en vakttelefon for alle fosterforeldre i Nord-Norge. Alle fosterforeldre som har behov for veiledning i en akutt- BLOMSTER TIL BERGEN: Britt Skåd- situasjon, kan ringe 466 15 900 utenfor ordinær arbeidstid. berg og Eva Lill Coyle fikk blomster, bilde og diplom av Geir Mosti for sin Les mer på nesna.kommune.no KES innsats i Klem-prosjektet i Helse Vest.

unge og voksne med lære- Lunde understreker at normal på inntil fire dager, gir 15 studie- Sex hele livet vansker. utvikling inkluderer seksualitet. poeng. Opptakskrav er 3-årig – Sex er fremdeles tabubelagt Hun mener derfor at alle som helsefaglig, sosialfaglig eller De som er ansatt for å støtte når det er snakk om mennesker møter mennesker med spesielle pedagogisk høgskoleutdanning. mennesker med utviklingshem- med kognitiv svikt, sier Gerd opplæringsbehov, trenger kunn- Søkere over 25 år kan vurderes ning, mangler ofte kompetanse i Hilde Lunde, høgskolelektor ved skap om normalutvikling og på grunnlag av realkompetanse. seksuelle spørsmål. Høgskolen i HiA. Dermed blir de som tar skjevutvikling for å kunne Se Fagbladet nr. 1/2011 om Akershus (HiA) har derfor ut- ansvar for brukernes seksuelle veilede brukerne. kurs for ansatte med fagut dan- viklet tilbud om videreutdanning helse ofte alene om det på sin Deltidsstudiet, som går over ning. for alle som arbeider med barn, arbeidsplass. to semestre med tre samlinger Tekst: KARIN E. SVENDSEN

28 < Fagbladet 3/2011 hel_28-29_Layout 1 07.03.11 12.22 Side 29

Arbeidsmiljøpris til Stryn Stryn kommune er vinnar av Reduserte KLPs arbeidsmiljøpris 2010. Dei fekk prisen for nærvere - tjenester prosjektet ved Stryn omsorgs- Private leverandører skårer senter. høyere enn Oslo kommune hos brukere av hjemme - Sjukefråveret ved Stryn omsorgs- tjenestene. De er ifølge en senter er redusert frå 12 til 5 brukerundersøkelse mer prosent på to år. Arne Spilde, leiar fleksible, mer presise og i Fagforbundet i Stryn og bedre til å informere. Hornindal og hovudtillitsvald i Roger Dehlin, Fagfor- Stryn, har vore med i prosjekt- bundet Oslo, har selv erfaring gruppa som skulle betre arbeids- fra hjemmetjenesten i hoved- miljøet og auke nærveret. Han staden. Han mener hoved- fortel at kommunen er ein IA-be- grunnen til at kommunen drift, men at dei ikkje hadde nytta ikke oppfattes som bedre, er dei moglegheitene som følgjer det at antall ansatte er halvert i å vere ein inkluderande arbeids- løpet av de siste 20 årene. PRIS FOR FRAMGANG: Arne Spilde møtte Ingrid Eikenes og Knut Leirgulen, plass. – Da jeg arbeidet i bydel St. tillitsvald og hovudverneombod, på Stryn då omsorgssenteret fekk arbeids- Prosjektgruppa kartla sjuke- miljøprisen. Hanshaugen fra 1995, var vi fråveret og intervjua mange av dei 90 ansatte. Nå er det 20 an- langtidssjukemelde. kroniske lidingar mellom tilsette i flyttingsteknikk slik at alle som satte, og det uten at tallet på – Dei som var sjukmelde, sakna pleie og omsorg. Seks tilsette ved arbeider i pleie no blir kursa i brukere har gått ned, sier å ha ein fast kontaktperson på omsorgssenteret har difor fått dette. han. Dehlin sier denne ut- arbeidsplassen. Vi fann ut at opplæring som instruktørar i for- Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN viklingen har vært mulig fordi næraste leiar er rett person, fortel vedtakene er endret. Spilde. – Folk får hjelp til færre Alle leiarane har sidan blitt tjenester, og de ansatte har kursa i korleis dei kan møte En jobb for deg? mindre tid til hvert vedtak. sjukmelde på ein trygg måte, og Sykehjemsetaten i Oslo kom- tv-spill og bursdagsfeiring. – De private har dessuten dei har fått betre oversikt over kva mune har vært på Langerud Målet er å vise ungdom at mulighet til å tilby tjenester for tiltak som fins. Kommunen har sykehjem og laget en film om det å jobbe på sykehjem er som kommunens ansatte og utarbeidd ein foldar med infor- ulike arbeidsmuligheter. De meningsfullt, utfordrende og ikke har lov til å utføre. De masjon om rutinar for oppfølging ansatte viser og forteller hva gir gode utviklings - muligheter. private kan for eksempel av sjukmelde i kommunen. Denne de setter størst pris på ved Du kan se filmen på syke- pusse vinduer og handle for får dei tilsette når dei leverer ei arbeidet, og det er langt mer hjemsetaten.oslo.kommune.no brukerne, sier Dehlin. sjukmelding. enn bleieskift. Det er også sang, KES Tekst: KARIN E. SVENDSEN Tunge løft er grunnen til mange

Gull til Kongsberg Christian Andersen Holden og Dag Rasmussen, Vestre Viken HF, er Foto: Smak 2011 Foto: Norges beste institusjonskokker. Norgesmesterskapet ble arrangert i forbindelse med Smak 2011 i februar. Oppgaven til de seks deltaker - lagene var å tilberede lunsj og middag med dessert til 12 laktovegetarisk kost. Dagsmenyen pasienter på en allmennpsykiatrisk skal ikke koste mer enn kr. 55 per sengepost. Fire av dem skulle ha porsjon for alle måltidene. KES

Fagbladet 3/2011 < 29 hel_30-31_Layout 1 02.03.11 12.35 Side 30

Pleier med fjernkontroll Et elektrisk lakensystem kan spare pleierens kropp. En fjernkontroll styrer lakenet slik at pasienten blir snudd. Pasienten ligger godt på slett laken, og risikoen Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: BJØRN LIEN for liggesår er liten.

jelpepleier Bjørn Gallefoss er sier Gallefoss. Han legger til at systemet en hyppig gjest på soverommet gjør det mulig for én pleier å stelle tunge til Aase og Helge Sveen. Som pasienter som ellers hadde krevd to pleiere. H ansatt i hjemmetjenesten er han blant pleierne som jevnlig frekventerer Mer selvhjulpen Biri-familiens hjem for å bistå Aase Sveen Vendlet kan monteres til de fleste syke- med personlig stell. Selv har han perioder senger. Disse kan pleieren regulere høyden med dårlig rygg, og er derfor ekstra takk- på. Når tromlene ikke er i bruk, kan de nemlig for gode hjelpemidler. senkes slik at de ikke står i veien for – For meg har det vært veldig viktig at pleieren. hjelpemiddelsentralen har innvilget Ergoterapeuten Kristin Kinge har ukentlig søknaden om elektrisk vendelaken til blant kontakt med Aase Sveen. Som kommunalt andre Aase, sier Gallefoss. ansatt ergoterapeut har hun oppmerksom- heten rettet mot både ansatte og brukere. Sparer ryggen Kinge ser at det elektriske lakensystemet Bjørn Gallefoss, som har over ti års erfaring gjør det lettere for pleierne å finne en god fra hjemmetjenesten i Gjøvik kommune, arbeidsstilling. demonstrerer gladelig bruken av Vendlet. – Vendlet er også så enkelt å håndtere Det elektriske vendelakenet består av en at en del brukere kan snu seg selv, eller trommel på hver langside av senga og et på rørende kan hjelpe til hvis pasienten laken som dras fra den ene sida til den ikke har kraft nok i hendene til å bruke andre med motorkraft. Pleieren bruker ikke fjernkontrollen. Mange ønsker ikke besøk andre muskler enn det som trengs for å av hjemmetjenesten om natta, og med dette trykke på en fjernkontroll, for eksempel systemet slipper de det, sier Kinge. når han skal feste pasienten i selen til takheisen. Sparer plass Mens Aase Sveen ligger på ryggen i Aase og Helge Sveen bekrefter at de ikke senga, trykker pleieren på fjernkontrollen. behøver hjelp om morgenen for at hun skal Den ene trommelen går rundt og drar få i seg dagens første medisiner. Aases lakenet til seg. Dermed rulles pasienten mann senker tromlene, slakker litt på over på sida, og Gallefoss kan legge selen lakenet og kjører opp hjertebrettet slik at under henne før hun blir kjørt tilbake til hun kan sitte og skylle ned tablettene. ryggleie. En annen fordel for ekteparet er at SLETT LAKEN: – For pasienter med følsom hud er – Når vi ikke behøver å bruke muskel- det viktig at lakenet aldri får en skrukk, sier Bjørn sykesenga ikke trenger noen friplass på kraft for å snu pasienten, sparer vi ryggen, Gallefoss. sidene. Den kan stå helt inntil ektefellens

30 < Fagbladet 3/2011 hel_30-31_Layout 1 02.03.11 12.35 Side 31

seng, og hindrer derfor ikke de to i å ha forhold til trykksår fordi det er så enkelt å KROPPSKONTAKT: Aase Sveen og Bjørn Gallefoss fysisk kontakt. endre pasientens stilling. Dermed blir han er enige om at kroppskontakt er bra selv om det er godt å bli snudd ved hjelp av en fjernkontroll i eller hun oftere snudd. stedet for rå muskelkraft. Forebygger sår Bjørn Gallefoss er like opptatt av Lite utbredt pasientens ve og vel som av sin egen helse. Ergoterapeuten i Gjøvik er overbevist om nelse for anskaffelsen når han eller hun For ham er kanskje det største fortrinnet at langt flere hjemmeboende brukere og søker om lakensystemet til en bruker. med Vendlet at brukeren opplever større sykehjemspasienter burde hatt dette hjelpe- Bjørn Gallefoss har en svigermor som har verdighet. middelet. hatt stor betydning for at dette hjelpemidlet – Den sparer pasientene for vår hersing – Vendlet er ikke så utbredt, men etter nå brukes i flere hjem. Hun stelte to funk- med kroppen deres, forklarer han litt min mening er det ett av de viktigste tek- sjonshemmede sønner i mange år, og opp- spøkefullt. Han mener bestemt at pasienten niske hjelpemidlene vi har for mennesker daget Vendlet allerede i 1986. blir behandlet mer skånsomt og behagelig med betydelig grad av bevegelseshemning – Hun skjønte det fra dag én at dette var ved bruk av det elektriske vendelakenet og stort bistandsbehov, sier Kristin Kinge. et viktig hjelpemiddel, og siden har hun sammenliknet med andre snulaken. Siden det elektriske lakensystemet ikke stått på for at flere skal få dette vende- En annen fordel er at lakenet alltid ligger er så godt kjent, er det for eksempel ikke lakenet som betyr lettere og behageligere helt jevnt. mange saksbehandlere på hjelpemiddel- stell både for bruker og pleier. – Blir lakenet skrukkete, kan en følsom sentralene som har solid kunnskap om Hjemmetjenesten i Gjøvik har brukt kropp fort få smertefulle liggesår, sier produktet. Vendlet siden 2009. Gallefoss og Kinge hjelpepleieren. – Derfor er det så viktig at ergoterapeuten understreker at systemet krever grundig Systemet virker dessuten forebyggende i sender en omfattende og grundig begrun- opplæring av pleiepersonalet.

Fagbladet 3/2011 < 31 hel_32-34_Layout 1 08.03.11 12.48 Side 32

Tradisjon for fagutvikling har erfaring med Feviktun som under- tross for dårlig kommuneøkonomi. En av koordinatorene har ansvar for visningssykehjem (USH) siden 2006, og – Vi har vært nødt til å slanke det palliative arbeidet, en for demens- Hjemmetjenesten i Grimstad kommune fordi kommunen satser så sterkt på organisasjonen, men vi har heldigvis omsorgen, mens den tredje koordi- fikk i 2009 rollen som undervisnings- kompetanseheving. en kommunalsjef som er opptatt av nerer innsatsen til kommunens fri- hjemmetjeneste (UHT) i Aust-Agder. – Vi har lenge satset mye på under- kompetanse, og som har vært i stand villige. Inger Johanne Bolstad, leder for Fag- visning, sier Bolstad. Og kommunen til å forsvare FoU-avdelingen. – Slike stillinger blir lett borte i dår- og utviklingsavdelingen (FoU) i Grim- har ifølge FoU-lederen ikke redusert Grimstad har også opprettet tre lige tider, men vi har mye igjen for å stad, tror kommunen ble valgt fordi de innsatsen for å bygge kompetanse til koordinatorstillinger i 50–60 prosent. beholde dem, mener Bolstad.

32 < Fagbladet 3/2011 hel_32-34_Layout 1 08.03.11 12.49 Side 33

FORANDRET MEG: – Jeg har lært mye om hva jeg skal si og hvordan jeg skal oppføre meg i ulike situasjoner. Og jeg opptrer nok anner - ledes nå enn jeg gjorde før jeg tok videreutdanning, sier Janne Flaath. Tid til å bygge tillit Flere hjemmeboende med demens stiller krav til kunn- skap og klokskap i hjemmetjenesten. En god hjelper må også ha nok tid til å gjøre brukeren trygg. Og personer med demens skal møte så få hjelpere som mulig.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

or de fleste hjelpere er det ofte en utfordring 2/2011: Til stades med alle sansar) er omsorgs- å få brukere med demens inn i dusjen. En arbeideren blitt bedre til å hjelpe brukerne. mulighet er å gå over til full kroppsvask – Jeg har fått mer kompetanse og vet mer om F uten dusj. En annen mulighet ligger i endret hvordan jeg skal forholde meg til brukere med kommunikasjon. demens, sier hun. Janne Flaath ordlegger seg på en annen måte nå enn hun gjorde tidligere. Før spurte hun om brukeren Vekke tillit ville dusje. Nå forteller hun brukeren at i dag skal hun En hjelper med høy kompetanse sørger for at hjelpe ham eller henne å dusje. brukeren føler seg trygg. – Det viktigste er at han eller hun får tillit til meg, Skape trygghet mener Janne Flaath. Tre omsorgsarbeidere og hjelpepleiere i hjemme- Hun sier det er nødvendig å gå forsiktig fram for å tjenesten i Grimstad har tatt videreutdanning innen bygge tillit og å gjøre en ny bruker trygg. Første gang demensomsorg. En av dem er Janne Flaath, som har hun besøker en bruker, er hun derfor veldig rolig, og arbeidet 11 år i byens hjemmetjeneste. Hun merker hun tar seg tid til å sitte ned og prate med ham eller godt at behovet for kompetanse på demens stadig henne. Ved siste årsskifte vokser. – Som regel vil de ikke ha assistanse. Da forteller skiftet alle UHT og USH navn til utviklings- – Flere og flere blir boende hjemme med demens, jeg litt om hva jeg kan hjelpe til med, sier Flaath. senter for sykehjem og sier hun. Flaath vet ikke eksakt hvor mange av Erfaringen hennes er at de fleste etter hvert syns det hjemmetjenester brukerne som har en demenslidelse, men mener det er greit å få hjelp. (Se Fagbladet 2/2011 s. 28). er under halvparten. Når brukeren først slipper hjemmetjenesten inn, må Etter ett år med nettbasert undervisning og sam- hjelperne passe på at brukeren ikke føler seg overkjørt linger ved Fagskolen aldring og helse (se Fagbladet i sitt eget hjem. <

Fagbladet 3/2011 < 33 hel_32-34_Layout 1 08.03.11 12.49 Side 34

SPENNENDE: – Det koster, men det er veldig interessant å få være med på å utvikle tjenestene, mener Inger Johanne Bolstad (t.v.) og Anna Særnmo.

Utvikling på mange felt Grimstad har vært modellkommune for demens siden 2007, og Feviktun undervis- ningssykehjem har vært med i prosjekter som omfattet pårørende, utredning av demenssykdommer og dagtilbud knyttet til Helsedirektoratets tre demensfyrtårn. Anna Særnmo, enhetsleder på syke- hjemmet, opplyser at de har arbeidet mye med KS-prosjektet Flink med folk, og at mange ansatte har vært engasjert i etikk- prosjektet Hjerte–Hode–Hender. Enhetslederen sier sykehjemmet jobber mye med etisk refleksjon, og at mange «Samarbeidet med forskere har gitt mange interessante ansatte er blitt mer bevisst på medisinsk erfaringer – både innen etikk, alternativ medisin og og helsefaglig etikk i løpet av de siste årene. filmproduksjon.» Enhetsleder Anna Særnmo – Ansatte får regelmessig tilbud om å delta i tverrfaglig refleksjonsverksted, sier hun. – Jeg stiller ikke så mange spørsmål, men – Etter at jeg videreutdannet meg, ser jeg Universitetet i Agder driver forsknings- oppfordrer dem til å vise meg hvor de har fortere tegn på utviklingen av de ulike prosjektet SEEK (Systematisk etikkarbeid forskjellige ting og hvordan de løser forskjel- demenssykdommene. Dessuten vet jeg mer i eldreomsorgen) sammen med ansatte. lige oppgaver i huset, forteller hun. om hvilken hjelp de vil få behov for etter Prosjektet er toårig. Flaath er også bevisst på at brukeren får hvert. Hele 90 ansatte har deltatt i eller er fortsette å gjøre det han fremdeles mestrer. I begynnelsen trenger hjemmeboende med med i studiegrupper som arbeider med Han skal ikke hjelpes til hjelpeløshet. demens kanskje hjelp til morgenstell, på- Demensomsorgens ABC. Nesten like – Å overta oppgaver som han er i stand til kledning, rengjøring og matlaging. Etter en mange ansatte har vært gjennom Eldre- å utføre selv, er en form for overkjøring. stund kan det bli nødvendig med flere besøk omsorgens ABC. i løpet av dagen, blant annet for å sjekke at Alle ansatte får tilbud om undervisning Få hjelpere de får i seg maten. en til to timer et par ganger i uka. Dette Janne Flaath mener nøkkelen til gode tje- er praktisk rettede kurs hvor de som nester er at personer med demens treffer få Frivillige arbeider på sykehjemmet eller i hjemme- hjelpere. Bare da kan de føle seg trygge. Omsorgsarbeideren i Grimstad skulle gjerne tjenesten melder inn behov for temaer. – Jeg merker at det er bra for dem at vi er hatt mer tid sammen med hver bruker. Sykehuset tilbyr også de ansatte i kom- så få som mulig. Fra begynnelsen klarer vi å – Det hadde vært fint om jeg kunne ha satt munen en halv fagdag to ganger i året. organisere det sånn at en ny bruker treffer de meg ned og pratet litt med dem, og kanskje – Tilbudet om kompetanseheving til samme gang på gang. Men etter hvert får gått en tur. Men det har vi ikke tid til, sier ansatte er stort, og på grunn av stram dessverre også brukere med demens flere hun. økonomi er det mye som må foregå på hjelpere, sier Flaath. Mange av brukerne har heldigvis familie fritida, forteller Særnmo. En ting er brukerens opplevelse av trygg - og venner som kommer på besøk. De ansatte får hver måned et nyhets- het ved å se et kjent fjes. En annen fordel ved – For dem som ikke har pårørende, kobler brev hvor de kan orientere seg om alle få hjelpere rundt hver bruker, er at hjelperne vi inn Frivillighetstjenesten eller Røde Kors tilbudene om kompetanseheving. blir bedre kjent med brukeren og dermed besøkstjeneste, forteller omsorgsarbeider Ansatte i hjemmetjenesten er ofte langt lettere får med seg tegn på endringer. Janne Flaath. unna, og kan ha problemer med å delta.

34 < Fagbladet 3/2011 hel_35-37_Layout 1 08.03.11 12.50 Side 35

Spar opp til 25% - på populære modeller til arbeid og fritid! ½\_³gYV\ZcY^cWZ]V\Za^\ Sofshell-jakker Super smarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette 2 stk. glidelås og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch- softshell jakker kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes Kun kr. 800,- hele året. - Et kvalitetsprodukt som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster. Reklamebureauet SP3 A/S

Modell 21225 Modell 21224 Dame softshell jakke. Softshell jakke Formsydd XS - 4XL XS - 4XL Farve: Sort + marine Farve: Sort + rød + marine

kr. 499,- inkl. mva kr. 499,- inkl. mva

Fleece-jakker Perfekt til både inne- og utebruk. Er produsert i mikro polarfleece som gjør at du unngår ”nupper” - myk og lekker kvalitet. - Fagbladet 3/2011

Sort

Rød

Mocca

Lys blå Fritt valg 2 stk./par Navy Kun kr. 500,-

Lilla

Modell 23302 Modell 98804 Modell 98802 Mikrofiberbukse Dame jakke Unisex jakke XS - 4XL Formsydd S-3XL S-3XL Sort opp til str. 5XL kr. 329,- inkl. mva

kr. 329,- inkl. mva kr. 329,- inkl. mva 2 par kun kr. 500,-

Modell 25180 - Monaco Modell 25200 - Verona Sandaler til damer og herrer Sport- og fritidssko til damer med med borrelåslukking. elastisk snøring med stopper Kvalitet: Imitert skinn Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Farge: Sort og Hvit Størrelse: 36 - 46 Størrelse: 36 - 41

kr. 329,- inkl. mva kr. 329,- inkl. mva 2 par kun kr. 500,- 2 par kun kr. 500,-

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 15.04.11 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Praxis AS Oppgi kampagnekode A1-2011 Sjøtun Næringspark Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no 6899 Balestrand

hel_35-37_Layout 1 08.03.11 12.50 Side 36

Kurs

UTDANNINGSTILBUD TSGNINNADTU I UBL D

FAGSKOLE Fagbrev eller DemensomsorgDeDemD mensomsorg og alderspsykiatri fagskoleutdanning? • ForF helsefagarbeidere/ omsorgsarbeidere/hjelpepleiereomomsorgsa Vi gjør det mulig for deg å kombinere jobb og utdanning gjennom fleksible utdanningsmodeller. • FleksibelFlekeksibibel og nettbasert Fagbrevutdanning innenfor: • Praksisis påå egen arbeidsplass • Helsefagarbeider • Barne- og ungdomsarbeider • DeltidsutdanningDeltid dsutdtddadannnning over 2 år • Salg, service og sikkerhet • GodkjentGdGoGodkjedkjkjentt av NONNOKNOKUTOKUTKUT Fagskoleutdanning innenfor: • Kreftomsorg og lindrende pleie OpOpptakpttak ffrara 1. marmmars.s. FFortløpendeorttløpende oopptakppttak framfram til 1. mai. • Eldreomsorg SStudiestarttudiet iestarrtt i slusluttenttene av augusaugust.t. Informasjon,Informasjon, oopptakskriterierpptakakskkriterriier og ssøknadsskjema:øknadsskjema: Oppstart høsten 2011. www.aldringoghelse.nowwww.aldr.aldldrringogiingngog e.noshel Du finner mer informasjon på våre hjemmesider, www.nrs.tm.no YtterligereYtterligere opplysningeropplysysninysningering på telefont ofele n 33 34 19 50 Ta kontakt for ytterligere opplysninger på telefon 35 02 78 60 F

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1 • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger K KUNNSKAPSKURS VIDEREGÅENDE SKOLE • Helseassistent • Helse- og sosialfag • Legemiddelhåndtering • Barne- og ungdomsarbeider FAGSKOLEUTDANNING INNEN • Pedagogikk • Helsefagarbeider • Sosialpedagogikk • Aktivitør HELSE- OG SOSIALFAG • Spesialpedagogikk • Fellesfag (allmenne fag) ved Kristiansund videregående • Krisepedagogikk skole og fagskole • Sorg og sorgreaksjoner FAGSKOLEUTDANNING • Utviklingspsykologi • Autismeomsorg • Kommunikasjon • Eldreomsorg • Ledelse • Kreftomsorg og lindrende Få økt kompetanse, mer innflytelse pleie og nye utfordringer VIDEREUTDANNING • Rehabilitering • Barsel- og barnepleie • Spesialpedagogikk • Psykisk helsearbeid • Veiledning Helse- og sosialfag innen psykisk helsearbeid • Inntakskrav er fagbrev eller 5 års relevant yrkespraksis. Se www.aftenskolen.com e-mailadresse: • Deltid over 2 år med skole én dag hver uke. • Skolestart august 2011 Tlf. 73572800 [email protected] • Søknadsfrist 15. april 2011 på www.vigo.no

For nærmere opplysninger, ta kontakt med: Kristiansund videregående skole - Fagskolen Tlf. 71 57 05 00 - www.krsund.vgs.no www.aftenskolen.com • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00 w

36 < Fagbladet 3/2011

S 1 0 hel_35-37_Layout 1 08.03.11 12.50 Side 37

LENGE SIDEN DU LÆRTE NOE NYTT? I alle fag kan det som er godkjent kunnskap den ene dagen, være noe helt annet den neste. Fagskolene på Østlandet holder deg oppdatert i yrker som stadig er i endring. Vi tilbyr blant annet studier i innen helseadministrasjon, psykisk helsearbeid, tverrfaglig miljøarbeid og kreftomsorg. Vi utdanner mennesker Norge trenger! Send SMS FAG til 2223 og få tilsendt gratis brosjyre, eller besøk oss på www.fagskolene.no

OSLO | PORSGRUNN | GJØVIK | FREDRIKSTAD | HORTEN | KONGSBERG

S kk i dd 1 03 02 11 13.06 hel_38_Layout 1 08.03.11 12.51 Side 38 Foto: Scanpix Foto:

Sentralisering er best for de sykeste Erik Fosse frykter – Min solidaritet vil alltid gå til de sykeste behandlingen. Derfor er det ifølge Erik Fosse pasientene. Ikke til lokalsamfunn eller til sys- verken realistisk eller ønskelig med en uendret at pasienter vil bli selsettingen. Men så er jeg heldigvis ikke sykehusstruktur. skade lidende om politiker. Erik Fosse fikk ri sine kjepphester på Fagfor- Retten til et kortere liv hensynet til bundets sykehuskonferanse 2011. Han tok turen – Den teknologiske utviklingen tvinger fram 20 år tilbake i tid, da pasientene lå på sykehus sentralisering. Små sykehus kan ikke levere det arbeidsplasser og til de kunne reise hjem og klare seg selv. Til i dag samme produktet og like gode resultater som de distriktspolitikk da pasienter blir definert som utskrivningsklare store, mener han. selv om de verken kan gå eller stå. Fosse konkluderer med at demonstrasjonene skal avgjøre syke- for å bevare lokalsykehusene derfor også er husstrukturen. Framskritt og sentralisering fakkeltog for retten til et kortere liv. Og han En av Erik Fosses kjepphester er at den tek- savner en modell for styring som kan skjære Tekst: KARIN E. SVENDSEN nologiske utviklingen tvinger fram masse- gjennom og ta medisinskfaglige hensyn tross produksjon og sentralisering. sterkt lokalpolitisk press. Avansert medisinsk utstyr krever store inve- Erik Fosse har gjennom sitt arbeid ved Inter - steringer som bare kan forsvares ved hyppig vensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus, bruk. Dermed vil den medisinske behandlingen og ved sykehuset i Al-Shifa i Gaza opparbeidet bli konsentrert på de sykehusene som har mest seg en faglig og politisk autoritet som tillater moderne utstyr. Andre sykehus må sende ham å bære fram budskap som kan oppleves Les mer fra pasientene bort. Derfor vil sentraliseringen av som både truende og provoserende. Ingen stiller Fagforbundets sykehusfunksjoner fortsette, uavhengig av spørsmål ved hans integritet og solidaritet med sykehuskonferanse politiske vedtak. pasienter og ofre. Men alle får noe å tenke på på side 28 og på Investering i teknologi er begrunnet i ønsket etter en tur på hans kjepphester. www.fagbladet.no om stadig økt kvalitet på den medisinske

38 < Fagbladet 3/2011 hel_39_Layout 1 08.03.11 12.52 Side 39

FOR EN BEDRE HVERDAG! Grete Waitz sålen i alle modeller

Art 211 Art 213 sort str.36-46 blå, rød, lilla str.36-42 hvit str.36-42 sort str.36-46

995,-* 995,-*

Art 400 Art 403 lilla, sort str.36-42 sort str.36-46

699,-* 699,-*

Art 314 Art 625 sort str.36-46 blå str.36-42 hvit str.36-42 NYHET! *Porto/oppkravsgebyr kommer*Porto/oppkravsgebyr i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

1095,-* 799,- *

Besøk vår nye nettbutikk: Foot Care AS Postboks 75, E-mail: [email protected] 1471 Lørenskog www.footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16







hel_40-41_Layout 1 02.03.11 12.36 Side 40

Fokus

Eldre mennesker har godt av fysisk aktivitet. Den positive virkningen vedrørende fysiske, psykiske og sosiale forhold er godt dokumentert.

Gammel og sprek

Eldre utgjør en stadig større andel påvirkes av personlighet, interesser Det er store forskjeller i funk- av befolkningen. Begrepet eldre og humør, og har nødvendigvis en sjonsevne blant mennesker av defineres forskjellig. Seniorer, eldre stor innvirkning på personens samme kjønn og alder, og for- Astrid Bergland og eldste eldre brukes om ulike fysiske aktivitetsnivå. skjellene øker jo eldre vi blir. Det Professor ved Høgskolen aldersgrupper. Eldre vil i denne fins 90-åringer med bedre beveg- i Oslo, avdeling helsefag artikkelen si personer over 65 år. Å være fysisk aktiv kan bety å elsesevne enn en gjennomsnittlig Fysisk aktivitet, og det å ha et ha et velfungerende muskel- og 70-åring. Alderen alene forklarer velfungerende muskel- og skjelett- skjelettsystem, noe som er viktig for ikke denne funksjonssvikten. system, er viktig for å opprettholde å være uavhengig, selvhjulpen og Med aldring skjer en reduksjon et uavhengig liv og hindre institu- ikke på institusjon. Helse og livs- av blant annet maksimal aerob sjonalisering. Aktive personer opp- kvalitet påvirkes av de fysiologiske (utholdende) arbeidskapasitet, lever flere år uten nedsatt funksjon endringene som følger med økende muskelstyrke, og motorisk og enn passive personer. alder. Eldre rapporterer at fysiske nevral kontroll. Flere av end- Kroniske sykdommer er oftere forandringer og helsebegrensinger ringene, for eksempel i muskel- og knyttet til inaktivitet enn selve ald- er det mest negative de har opplevd skjelettsystemet, har negativ inn- ringsprosessen. Og nedsatt funksjon de siste 20 årene. Opprettholdelse virkning på den fysiske prestasjons- er ofte et resultat av kombinasjonen og bedring av fysisk form er derfor evnen, som en gradvis reduksjon i arv, sykdommer, livsstil og aktivi- viktig. styrke og muskelmasse. tetsmønster. I en undersøkelse blant Bedre funksjonell kapasitet kan Med alderen blir også senene 3069 hjemmeboende kvinner og hjelpe eldre til i større grad å være mindre elastiske. Dette fører til menn mellom 55 og 80 år, rappor - uavhengig av hjelp, og til at de redusert bevegelighet og bevegelses- terer de som klarer å gå én kilo- lettere opprettholder samvær med effektivitet. Eldre er slik sett mer meter eller mer om mindre smerte, bedre helse og bedre opplevelse av egen mestring. «Kroniske sykdommer er oftere knyttet til

For å øke egeninnsats og motiva- inaktivitet enn selve aldringsprosessen.» sjon i forhold til fysisk aktivitet og trening, vil holdning, oppnåelse av familie og venner. Bevegelsesfunk- utsatt for sykdommer og funksjons- egne mål og kroppslig velvære spille sjonen hos eldre påvirkes av alders- reduksjon, fordi de har mindre stor rolle for et vedvarende engasje - endringer og av sykdom. Selve reservekapasitet av fysiske ressurser. ment. Studier viser store positive aldringsprosessen påvirkes av ulike Det vil si at de har få ekstra fysiske mentale konsekvenser av trening, og sammenvirkende faktorer som ressurser ut over det som kreves i og flere peker på at fysisk aktivitet genetisk disposisjon, livsstil og daglige gjøremål. Inaktivitet får betyr økt velvære. kroniske sykdommer. Individuelle derfor større konsekvenser for eldre En persons fysiske aktivitetsnivå forskjeller innenfor hver av disse enn for yngre voksne. er påvirket av faktorer som hva han tre faktorene kan sannsynligvis eller hun kan gjøre, hva som må forklare den store variasjonen i Fysisk aktivitet kan deles inn i fire gjøres, og hva personen ønsker å funksjonsevne og forskjeller i mulig- dimensjoner som alle vil ha innvirk- gjøre. Hva en person ønsker å gjøre, hetene for å bedre helsetilstanden. ning på det totale energiforbruket:

40 < Fagbladet 3/2011 hel_40-41_Layout 1 02.03.11 12.36 Side 41 Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Typen aktivitet, og dens intensitet, slag, diabetes type 2, hjerte- og Motivasjonsarbeid knyttet til hyppighet og varighet. Fysisk karsykdommer og krefttyper, men fysisk aktivitet er en sentral opp- aktivitet og trening er forskjellige vil også ha en positiv effekt på gave for alle som samhandler med begrep. funksjonsevne og sykdomsutvikling eldre mennesker. De gamle er ikke Fysisk aktivitet defineres av hos personer med allerede etablerte en homogen gruppe der alle har Bouchard og kollegaer som «all sykdommer. I litteraturen under- samme behov, og treningen må gi kroppslig bevegelse produsert av strekes det at eldre personer som er mening. skjelettmuskulatur, som gir energi- inaktive eller har sterkt nedsatt forbruk med en betydelig økning ut funksjon, vil oppleve en positiv inn- over hvilenivået». De samme for- virkning, selv med en liten økning fatterne definerer trening som av aktivitetsnivået. «strukturert, planlagt og regelmessig Aktivitet og helse fysisk aktivitet som har til formål å Fysisk aktivitet og trening blir Det fins ikke et enkelt svar på hvor mye fysisk aktivitet forbedre eller vedlikeholde en eller viktigere jo eldre personen blir. som er nødvendig for å oppnå helsegevinst i form av flere deler av fysisk form». Fysisk aktivitet bør integreres i de bedre funksjon, forebygging av sykdomsrisiko eller Trening blir et sentralt begrep når daglige gjøremålene, og helse- og bedring av helseplager. det gjelder opptrening av tapte omsorgsarbeidere bør forsøke å Anbefalinger for eldre fra Verdens Helseorganisasjon funksjoner. Det er vist at fysisk bidra til selvstendighet, aktivitet og som kom i 2010, kan du lese på: http://whqlibdoc.who. - aktivitet og trening ikke bare deltakelse under stell og terapi- int/publications/2010/9789241599979_eng.pdf reduserer risikoen for blant annet behandling.

Fagbladet 3/2011 < 41 hel_42_Layout 1 07.03.11 11.44 Side 42

Seksjonsleder Fylkeskonferansar i SHS: Forsøk med seks timer Fagforbundet har som mål å få på plass seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Det er for øyeblikket ingen forsøk med sekstimersdagen i regi av regjeringen. Det er bare å sette i ATTVALD: Seksjonskonferansen i Sogn og Fjordane valde Kari Daltveit gang. Regjeringens egen Soria Moria-erklæring sier jo faktisk at att som leiar. man skal ha prøveprosjekter med seks timers arbeidsdag. Vi veit fra tidligere forsøk at inn- føring av sekstimersdagen får en – Verdiane våre skal vere synlege rekke positive følger. Det har gitt Raymond Turøy møtte tillitsvalde innan seksjonen i Sogn og bedre kvalitet på tjenestene, Fjordane i februar. Han inviterte til samarbeid om kåring av arbeidsmiljøet har blitt bedre og Heile Noregs helsefagarbeidar. sykefraværet har gått ned. Tidligere prosjekter viser også I Sogn og Fjordane møtte fram den eine samstundes som at en arbeidstidsforkorting Raymond Turøy, nestleiar i Sek- vi gjer stas på heile arbeids- fører til at færre går av sjon helse og sosial (SHS), for plassen, seier han. med AFP. fyrste gong folk som ikkje var En arbeidstidsfor- udelt positive til kampanjen for Hugs nattarbeidarane korting er bra for å kåre landets beste helsefag- Verving har og vore eit tema på folkehelsa og bra for arbeidar. Kampanjen skal gå fylkeskonferansane. samfunnet. Foreldre får mer fram til november, og føre- – De gjer ein fantastisk jobb, tid til barna sine. Det blir målet er mellom anna å auke men eg trur vi kan bli endå rekrutteringa til yrket. betre, sa Turøy. Han meiner En arbeidstidsforkorting – For å få til det, må dei som mange avdelingar er best på å er bra for folkehelsa og bra allereie arbeider som helsefag- verve medlemmar på dagtid. for samfunnet. arbeidarar, sjølv syne kor stolte – Men vi må ikkje gløyme dei dei er av dei verdiane dei re- som arbeider på natta. Dei har mindre utstøting fra arbeidslivet. presenterer og jobben dei gjer, ofte lite kontakt med kollegar, Det er dessuten helt i tråd med seier Turøy. og blir takksamde for litt veien til et mer bærekraftig Nestleiaren og resten av det merksemd, sa Turøy. samfunn at ikke all produktivitets- sentrale SHS-styret har vitja økning tas ut i mer lønn. Det er seksjonskonferansane i alle Må få prøve yrket fornuftig at vi også tar ut noe av fylka på nyåret. Raymond Turøy er oppteken av dette i mer fritid. å rekruttere ungdom til helse- En arbeidstidsforkorting vil også Gode arbeidsplassar fagarbeidaryrket. Han opp- kunne føre til bedre kvalitet i Nokre av deltakarane på sek- moda dei tillitsvalde til å ta tjenestene. Tar vi sliterne innen sjonskonferansen i Sogn og godt vare på dei elevane som helse- og omsorgssektoren som Fjordane frykta at nokon ville vert utplasserte i arbeidsveka. eksempel, så er det åpenbart at kjenne det urimeleg om nokre – Dei skal ikkje vaske golv.

de ville kunne yte en bedre tje- KJELLFRID T. BLAKSTAD få utøvarar av yrket blei Dei må få ei kjensle av kva yrket neste med en kortere arbeids- framheva som best. Raymond handlar om. dag. Dette forutsetter så klart at man øker grunnbemanninga. Turøy syntes det vart ein inter- Les meir om Heile Noregs I Spekter-området har nå Fagforbundet og Spekter inngått en essant debatt, og han var særs Helsefagarbeidar i Fagbladet nr. avtale om at man skal arbeide aktivt for å redusere omfanget av nøgd med konklusjonen. 10/2010 (s.46) og nr. 2/2011 deltid. Jeg mener at en naturlig konsekvens av denne avtalen – Vi er samde om at ein god (s.42). Du finn og informasjon må være at det settes i gang forsøk med seks timers arbeidsdag helsefagarbeidar er avhengig på www.fagbladet.no og meir innen Spekter-området. av at også kollegane er gode på www.helenorgeshelsefag- Tidligere forsøk med seks timers arbeidsdag har bare vart i ett utøvarar av yrket. Ingen arbeider.no eller to år. Det er ikke lenge nok. Vi trenger forsøk med seks arbeider og utviklar seg aleine. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN timers arbeidsdag som strekker seg over lengre perioder slik at Difor er det naturleg å klappe vi virkelig kan måle effektene.

42 < Fagbladet 3/2011 fel_HELSE_KIR_43_Layout 1 10.03.11 11.30 Side 43 JUBILEUMSTILBUD TIL FAGBLADET

Inkl. 1/2 pensjon 6 SOMMERDAGER PÅ SOLSKINNSØYA 6 dager fra I ØSTERSJØEN - BORNHOLM 2 955,- per person i dobbeltrom ))) Strandhotel Abildgård Opplev Bornholm, den frodige danske øya i Østersjøen! Hotellet er intet mindre SPAR
  enn et lite ferieparadis. Glade feriegjester kommer tilbake år etter år - og det er den spesielle stemningen, opplevelsene og den varierte naturen som trekker folk hit. t
5 overnattinger Hvem kan vel motstå de lange turene i skog og mark og smaken av den kobberfar- t
5 frokostbuffeer gede røkte silden servert med en kald øl til? Hotel Abildgård var tidligere en eple- t
5 middagsbuffeer plantasje og ligger bare et steinkast fra havet og strendene. Samtidig når du alle øyas severdigheter på kort tid: Middelalderfestningen Hammershus, Rundkirken t
Øl, vin og mineralvann ad ved Østerlars og Svaneke, hvorfra man kan seile til Christiansø på 35 minutter. Her MJCJUVN
LM


 kan du og familien oppleve masse, som for alltid vil være gode sommerminner. t
Ta selv kaffe i Cafeen Ankomst 2010: Valgfri i perioden 01.05 - 21.09.2011. t
Rom med minikjøkken Ankomst 20.05 - 20.06 & 15.08 - 31.08.2011 pristillegg kr 200,- per person. Ankomst 25.06 - 27.06 & 01.08 - 10.08.2011 pristillegg kr 400,- per person. Ankomst 02. 07 - 27.07.2011 pristillegg kr 500,- per person. t
Fredelig beliggenhet Gode barnerabatter: 1 barn til og med 2 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og t
Gratis parkering ved døren med 15 år kr 899,- per barn i egen seng. Ved to betalende voksne.

6 DAGERS SOMMERFERIE PÅ SOLSTRAND 6 DAGERS SOMMERFERIE MED DE FINESTE STRENDENE UTENFOR BERGEN OG ALLE ATTRAKSJONENE

Inkl. 2 middager/buffeer Inkl. ferge t/r Oslo

6 dager kun 6 dager fra 5 795,- 2 395,- per person i dobbeltrom per person i dobbeltrom SPAR 5 4 5 ,- SPAR t
5 overnattinger t
5 overnattinger
    t
5 frokostbuffeer t
5 frokostbuffeer t

Y
CPXMJOHDPNQBDU
HPMG
t

NJEEBHFSCVGGFFS t

UPSFUUFST
NJEEBHFS t
1 entrébillett per rom til Enghave t
Velværeavdeling med fjordutsikt, bygget opp rundt temaene renhet og enkelhet t
#JM
JOLM

QFST
0TMP'SFEFSJLTIBWO
US
dyrepark med Stena Line og 4-sengs lugar ved t
Kort vei til Bergen og Flesland nattoverfart

)))) Solstrand Hotel & Bad ved Bjørnefjorden Søgården Brørup i Danmark Solstrand Hotel & Bad ble bygget i 1896 og siden 1929 har familien Schau-Larsen drevet Solstrand Søgården Brørup er et røykfritt hotell med eget bowlingsenter. I området rundt hotellet ligger det to med sterkt engasjement og omsorg for gjesten. Hotellet er et glimrende utgangspunkt for utfl ukter 18-hullers golfbaner. Ellers er dere perfekt plassert i forhold til massevis av aktiviteter og severdighe- både til Bergen, til Baroniet Rosendal og Folgefonna. I hotellets velværeavdelingen kan du få mas- ter: Det er ikke langt til Legoland® (32 km), Givskud Zoo (60 km) og vestkystens fl otte sandstrender, sasje, bad og innpakninger, samt ulike behandlinger for ansikt, føtter og hender. Utenfor er det en 100 som strekker seg så langt øyet kan se. I Esbjerg (ca. 50 km) kan dere besøke fi skerimuseet, hilse på de mål stor park med duftende roser, epletrær, mange turstier og strand. gigantiske hvite menn, som skuer ut over havet, dra på handleturer eller ta fergen over til Fanø. Ankomst: Valgfri i perioden 20.06 - 10.08.2011 Ankomst: Mandager - fredager i perioden 30.05 - 26.08.2011. (Avreise fra Oslo med Stena Line kvelden før.) Må Gode barnerabatter: 2 barn til og med 3 år 2 099,-per barn i foreldrenes seng. 2 Barn til og med 11 år 2 797,- per barn bestilles innen 31.03.2011.Ankomst i juli måned - pristillegg kr 300,- per person. i egen seng. 2 barn til og med 15 år 3 599,- per barn i egen seng. Maks. 2 barn pr. rom. Ved to betalende voksne. Kan også bestilles uten ferge til 2 098,- Gode barnerabatter: 1 barn til og med 4 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 13 år kr 1149,- per barn i egen seng. Maks. 2 barn per rom. Ved to betalende voksne.

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061. #FTUJMM
QÌ
XXXEUGUSBWFMOP
t




Opplys annonsekoden Fagbladet fel_HELSE_KIR_44-49_Layout 1 10.03.11 11.31 Side 44

Fotoreportasje

Ingeniør i havgapet

44 < Fagbladet 3/2011 fel_HELSE_KIR_44-49_Layout 1 10.03.11 11.31 Side 45

På Dønna, øykommunen utenfor Sandnessjøen, kan de ikke bare ansette en ingeniør. Han eller hun må kunne det meste; oppmåling og utredning like godt som å mekke, sveise, feie, måke og slukke branner.

Foto: HANS PETTER SØRENSEN Tekst: OLA TØMMERÅS

Arbeidsdagen er i gang i havgapet på Helgelandskysten. Avdelingsingeniør Dagfinn Ness Andreassen skal inspisere vannreservoaret i fjellet. Teknisk sjef, bygningssjef og brann- sjef Jan Erik Pedersen demonstrerer fjernovervåkning av anlegget som sørger for vannforsyning til tre øykommuner. <

Fagbladet 3/2011 < 45 fel_HELSE_KIR_44-49_Layout 1 10.03.11 11.31 Side 46

Fotoreportasje

Avdelingsingeniør Dagfinn Ness Andreassen sjekker en kum før vi tar fatt på veien til vannreservoaret som ligger en times fottur opp i fjellet. På benken i verkstedet bak brannbilene, på veien til fjells, blir en aktuell karoppmåling diskutert. Løsning blir funnet kjapt. Fjellet venter.

46 < Fagbladet 3/2011 fel_HELSE_KIR_44-49_Layout 1 10.03.11 11.31 Side 47

Reservoarene på Dønna forsyner ytterligere to øykommuner med ferskvann – Løkta og Herøy – som er for flate til egne reservoar. De er helt avhengig av vannet i fjellene på Dønna og en vann- ledning som er lagt på havbunnen, på nesten 400 meters dyp – det d y p e s te i E u ro p a .

<

Fagbladet 3/2011 < 47 fel_HELSE_KIR_44-49_Layout 1 10.03.11 11.31 Side 48

Fotoreportasje

Skolebygningene har fått et splitter nytt og moderne fyringsanlegg med varmegjenvinning, som driftes av den lille etaten.

Etter en times fjelltur bærer det inn i selve demningen. Alle muligheter for lekkasjer må avdekkes. Demning og reservoar blir fotografert for å registrere eventuelle endringer. (Bildet nede t.h.).

48 < Fagbladet 3/2011 fel_HELSE_KIR_44-49_Layout 1 10.03.11 11.31 Side 49

I fjor var det krise. Demningen lakk. Ferskvannet forsvant på både Dønna og Løkta. Ingen kjøretøy er laget som kan klatre opp hit. Løsningen ble å fly opp en gravemaskin i deler med helikopter. Så snart jobben var gjort, kom regnet, og vannet var tilbake i øykommunene.

Fagbladet 3/2011 < 49 fel_HELSE_KIR_50-52_Layout 1 10.03.11 11.25 Side 50

EN FLYKTNING KRYSSER SITT S amilien til Norsk Folkehjelps stedlige re- presentant i Libanon måtte flykte fra Jaffa, en vakker gammel havneby sør for Tel Aviv. De slo Da staten Israel ble opprettet F seg ned i Beirut, der Wafa ble født. – De fikk ingen forvarsler om hva som var i ferd med å i 1948, ble hundretusener skje i 1948. Til tross for rykter om massakrer kom det av pale stinere flyktninger likevel som et stort sjokk for palestinerne i området at de måtte flykte, forteller Wafa. Det eneste familien rakk i Gaza, på Vestbredden og å få med seg, var noen få klær og smykker. Turen fore - gikk i en liten båt full av desperate mennesker, i uvær, i naboland. Foreld rene til øsregn og høy sjø. – Mine besteforeldre bodde i Beirut. I en så prekær Wafa Yassir var blant dem situasjon var det avgjørende at de kunne gi familien min som dro til Libanon. både psykologisk og økonomisk støtte. Far måtte skjule at han var palestiner, og greide å skaffe seg en jobb Tekst og foto: INGER SANDBERG ganske fort.

50 < Fagbladet 3/2011 fel_HELSE_KIR_50-52_Layout 1 10.03.11 11.25 Side 51

Urix: Palestinske flyktninger

KARATE KID: Fatima Marouf Faran (18) har trent karate fra hun var to år gammel. Hun bor i Barja, en liten landsby i fjellet en halvtime nord for Beirut. Hun er med i prosjektet «Ungdom kan» som Fagforbundet gir økonomisk støtte til. – Gi oss sjansen til å lykkes! er hennes budskap til oss i Norge.

Stort ansvar i ung alder Wafa Yassir fikk tidlig et stort familieansvar. Da hun var 17 år, døde moren av kreft. Faren mistet både sin livsledsager og jobben på samme tid, og kollapset full- stendig. – Samtidig med skolegangen STOR SORG: I over 60 måtte jeg både trøste en deprimert år har familien til Wafa far og passe på fem yngre søsken. Yassir og hundre tusener av andre Den eldste broren min reiste til palestinere levd i eksil. USA for å studere, og jeg følte meg FAGFORBUNDET De måtte flykte da forlatt og helt alene i verden. Men STØTTER staten Israel ble opp- heldigvis var besteforeldrene våre Norsk Folkehjelp ble rettet i 1948. her i Beirut til stor hjelp også i Foto: Werner Andersson engasjert i Libanon denne tunge tida. Vi greide å bli etter den israelske en lykkelig familie igjen, selv om mor døde altfor tidlig. invasjonen i 1982, Palestinske familier holder sammen; det har hjulpet og støtter i dag lokale mange av oss gjennom store prøvelser. organisasjoner som – Far er heldigvis en solid fighter og kom seg opp igjen. fremmer rettighetene til Han startet et lite kosmetikkfirma som ga nok inntekt til palestinske flyktninger, at jeg fikk studere på det amerikanske universitetet i spesielt kvinner og Beirut. Som mange andre palestinere valgte jeg handel unge. Flyktningbefolk- og administrasjon. ningen mangler livs- Palestinerne i Libanon er nektet adgang til et stort viktige tjenester og antall yrker, men handel og administrasjon er blant dem faller utenfor sosial- de får lov til å ha. Wafa fikk tidlig jobb som forsknings- tjenesten. assistent på et prosjekt for å kartlegge landets natur- Fagforbundet støtter ressurser, og senere i et internasjonalt prosjekt om Norsk Folkehjelps palestinernes situasjon i Libanon, Syria, Jordan og Egypt. arbeid i Libanon med T SPOR én million kroner i året Israelsk invasjon over fire år. I prosjektet Kunne ikke vende tilbake Massakrene i de palestinske flyktningleirene Sabra og «Kvinner kan» går Ett av de mange ryktene som verserte, var at palestinerne Shatila i juni 1982 vil for alltid bli stående som en stor støtten til partner- som måtte flykte til Libanon, snart kunne vende hjem og skamplett på Israels historie i Libanon. Under beskyt- organisasjonene General få tilbake jorda si. Historien har vist at dette var alt annet telse av israelske soldater gikk libanesiske falangister inn Union of Palestinian enn sant. i leirene i Beirut. På få dager ble trolig over 3000 sivile Women og Association – Familien min har fortsatt et hus i Jaffa, men som brutalt slaktet ned – foran en lamslått verden. Najdeh, som arbeider palestiner kan jeg ikke reise dit. Dette er en stor sorg for Mange nordmenn husker en gråtende Odd Karsten for at palestinske meg; slik det er for alle palestinere, både her i Libanon Tveit som kastet opp i ren avsky over hva han måtte kvinner skal delta og og i andre land. Vi kan ikke vende tilbake til de opp- rapportere hjem til nyhetene i NRK. Massakrene kostet få større innflytelse rinnelige røttene våre. Det gir for alltid en klangbunn av senere Ariel Sharon hans daværende post som Israels i samfunnslivet i flykt- sorg i våre liv. forsvarsminister. ningleirene. I prosjektet I 1995 giftet Wafa seg med en libanesisk sosiolog. Ekte - «Ungdom kan» får skapet ga henne rett til libanesisk statsborgerskap, men Ikke akseptert palestinsk ungdom hun kan likevel ikke reise til Israel. Libanesiske stats- I 1984 møtte Wafa tilfeldigvis ildsjelen Egil Hagen, som muligheter til å komme borgere er heller ikke velkomne der, på grunn av et lang- startet opp Norsk Folkehjelps arbeid i Libanon. sammen og arbeide for varig ytterst anspent forhold mellom de to landene. – Han spurte om jeg ville hjelpe til med å få i gang sine rettigheter. >

Fagbladet 3/2011 < 51 fel_HELSE_KIR_50-52_Layout 1 10.03.11 11.25 Side 52

Urix: Palestinske flyktninger

PALESTINSKE FLYKTNINGER: Fra Sabra bydel i Beirut, hvor mange palestinere bor. Flyktningleiren Shatila ligger like ved. Den er mest kjent fra massakrene i september 1982 da et omstridt antall palestinske flykt- ninger ble brutalt slaktet ned av libanesiske falangister. Massakren var støttet av israelske styrker som hadde omringet leirene. Forsvarsminister Ariel Sharon fikk avskjed på grunn av denne massakren.

yrkesopplæring i flyktningleirene. Henvendelsen gjorde er stengt for dem, og de har ikke rett til å eie eiendom. FOLK FORANDRER meg godt, alle oppmuntret meg til å ta jobben, og jeg – Det palestinske spørsmålet har lenge vært et tabu i VERDEN takket ja. Nå fikk jeg bruk for den kompetansen jeg libanesisk politikk. I fjor åpnet imidlertid statsminister 1. mai-aksjonen «Folk hadde fra forskning, administrasjon og økonomistyring. Fuad Seniora for en dialog om våre rettigheter. Han opp- forandrer verden» er Men jobben var ikke uproblematisk. rettet en palestinsk–libanesisk dialogkommisjon, ledet av fagbevegelsens årlige – Folk i flyktningleirene aksepterte meg ikke, fordi jeg en libaneser, sier Wafa. innsamlingsaksjon. ikke kom fra en leir selv. Det var tungt for meg. Men jeg Det er fortsatt langt igjen til mål, men Wafa mener I år går midlene til har alltid vært litt sta, og det kan jo komme godt med i at denne kommisjonen likevel er et klart skritt i riktig palestinske flykt- slikt arbeid! Wafa smiler skjevt. retning. ninger. Over fire – Etter hvert ble jeg akseptert, og bidro blant annet til – Vi ser en aktiv mobilisering fra sivilsamfunnet for millioner statsløse etableringen av yrkesopplæring i handels- og kontorfag palestinske rettigheter, og får også støtte fra enkelte palestinske flyktninger ved en av skolene i Shatila. libanesiske politiske partier og organisasjoner. lever i dag i Midt- Yrkesopplæring har senere fortsatt å være en av bære- østen, etter 62 år i bjelkene for Norsk Folkehjelps arbeid, ved siden av Viktig politisk seier eksil. Verdenssam - rehabilitering av funksjonshemmede, bekjempelse av Mange av Norsk Folkehjelps partnere, ILO og andre har funnet har vist liten vold mot kvinner og bedring av helse- og miljøfor- arbeidet aktivt for å presse fram flere demokratiske vilje til å sette deres holdene i flyktningleirene. En annen viktig sak er å få til rettigheter for palestinerne i Libanon. rett til å vende tilbake anerkjennelse av flyktningenes rett til retur til hjemlandet – Vi har jobbet veldig hardt med dette lenge. Omsider på dagsordenen. Det sitt etter over 60 år. kan vi nå glede oss over en liten, men viktig seier: I er derfor behov for et august i fjor vedtok parlamentet visse lovendringer som økt fokus både på de Et skritt i riktig retning gir palestinerne rett til å ha flere yrker, sier Wafa. palestinske flykt- De offisielle tallene er noe usikre, men de libanesiske – Dette var en god start, understreker hun. – Nå jobber ningenes rettigheter, myndighetene oppgir at det bor ca. 425.000 palestinske vi med å påvirke libanesisk fagbevegelse til å åpne opp deres daglige utford- flyktninger i landet. Det som imidlertid er sikkert, er at for palestinske arbeidere, særlig blant ingeniører og syke- ringer og støtte til palestinerne som gruppe mangler grunnleggende demo- pleiere. Neste utfordring blir å få gjort noe med vår deres mobili sering for kratiske rettigheter: De har ikke stemmerett, en rekke yrker manglende rett til å eie eiendom. sin sak.

52 < Fagbladet 3/2011 fel_HELSE_KIR_53-55_Layout 1 10.03.11 10.39 Side 53

Debatt

FAGUTDANNING kan tenke seg å gjøre det setter virkelig krav til oss i fylkeskommune sommeren samme som jeg gjorde. førerstolen. I framtidige for- 2010, etter opplæringslovens Fagarbeider som Nå tjener jeg tusen kroner handlinger må det bli et uni - §3-5. Enkelt sagt gir den anled- bussjåfør mer i måneden. Kjempebra, når sont krav om at sterkere ning til å gå opp til fagprøve om en fra tidligere lønnes etter forhandlingsledere bidrar til du har tilstrekkelig praksistid i Så var det gjort. Jeg er blitt fag- «nederste trinnet» på yrkes- endringer av betydning. Utvil - faget. Med andre ord; har du arbeider som yrkestrafikksjåfør stigen. Nedverdigende, når en somt, fordi jeg sammenlikner jobbet som bussfører i fem år, (persontransport), og jeg er tenker på ansvaret man har meg med ansatte i luftfarten, på så er det bare å sette i gang. stolt. Jeg gikk opp som privatist gjennom arbeidsdagen, med skinnegangen eller på bølgan Meld deg opp i ditt fylke. Få etter praksisparagrafen, og over nitti mennesker om bord den blå, som transporterer de eventuelt hjelp av opplærings- ønsker her å formidle erfarin - og krav til høy service og samme menneskene. kontoret på stedet, eller benytt gen min til alle andre buss- stramme rutetider. Det økende Så til utdannelsen. Jeg er 65 PrivatistWeb som jeg gjorde. sjåfører, organiserte eller ikke, publikumsbelegget er flott å år. Jeg meldte meg opp som Frist for oppmelding er to som har bruk for den og som registrere, men du verden, det utdanningssøker til Vest-Agder ganger i året. Første gang i år blir innen 15. september, med skriftlig prøve i november/ - ORGANISASJON Leste en nydelig reportasje i Fagbladet nr. 1 desember. om «vår» SOS-barneby i Angola. Min opp- I mellomtiden kan du lese på Fornuftig pengebruk? fordring er: Send heller pengene dit. Ikke bruk egenhånd, og forberede deg så Unnskyld meg – dette er tullete pengebruk i tid og penger på ting som bare havner i en godt du ønsker. Jeg leste i Fagforbundet. Nylig mottok jeg til min store skuff. bøkene Veien til førerkortet og overraskelse, og etter hvert ergrelse, diplom og Medlemmer som gjerne vil ha pin, kan Transport og Logistikk. De sølvmerke tilsendt fra Fagforbundet som takk bestille og kjøpe den selv. På min jobb var det benyttes av VG2-linja på for 25 års medlemskap. Jeg sender alt i retur ingen av de jeg spurte som ville brukt den – videregående skole (Service og med ønske om at pengene jeg betaler inn går tankevekkende! Inger Marie Swensen samferdsel). Jeg forsøkte å til mer fornuftige prosjekter. skaffe det kunnskapsnivået jeg mente var nødvendig for å <

MED 900000 MEDLEMMER MÅ VI TENKE PÅ DET MESTE Gjennomj LOfavørf fåfår dfdu forsikringerik i som giri deg bedre dekning. Hent dine fordeler på lofavør.no Du kan også ringe medlemstelefonen på 815 32 600 eller sende SMS: Send LOT (Ditt postnr.) til 26250

LOf 230 135 i dd 1 01 03 11 16.31 fel_HELSE_KIR_53-55_Layout 1 10.03.11 10.39 Side 54

Debatt

bestå den skriftlige eksamenen. skapet når selskapet i løpet av Fagforbundet om NHO-notat:

Jeg hadde fem timer til å skrive FJERNT FRA VIRKELIGHETEN: Per Egil tre år (2007–2009) hadde et Johansen og Mariann Hagen mener NHOs påstander om at det ikke kan sies noe sikkert om ulike lønns- og arbeidsbeting- elser i privat og offentlig omsorg, er om yrket mitt. Avgiften jeg be- virkelighetsfjernt. samlet årsresultat på 40 talte, var i overkant av tre – Feilaktige millioner kroner? hundre kroner, og jeg bestod – En utfordring Kanskje er det ikke så rart at påstander til kommunene – Først og fremst vil jeg si at dette prøven. Dermed mottok jeg Kommunene kan spare mange titalls millioner på å notatet ikke nødvendigvis er laget Tøsse ikke nevner hvem som med tanke på at kommunene skal konkurranseutsette offentlige tjenester. Dette påstår konkurranseutsette mest mulig. Det vi ønsker, er at kommunene skal se på NHO i sin sjarmoffensiv overfor norske kommuner. utgiftene sine og organisere tjenes- etter noen uker Kompetanse- Tekst og foto: PER FLAKSTAD tene mest mulig effektivt gjennom eier Attendo Care AS, men den metoden NHO betegner som – Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service når et privat selskap omorganiserer driften «beste praksis», sier faktasjef i NHO, sier de ønsker å heve nivået på debatten for å redusere utgiftene. Lasse Tenden. beviset for videregående opp- om offentlig ressursbruk. Jeg syns ikke – Da kommunen drev Oppsalhjemmet, – Om det er private selskaper eller dette er en relevant opplysning notatet fra NHO bidrar til det, sier leder hadde vi sju renholdere, én i hver etasje. kommunens egne ansatte som gjør i Fagforbundet, Jan Davidsen. Han mener Etter at Norlandia overtok, ble antall jobben, er i denne sammenhengen tallene og påstandene fra NHO er helt renholdere redusert til to. Vi fikk mange nestleder i Sykehjemsetatens fagforening i – Og da har vi ikke tatt med pensjons- tall. I Bergen snakker vi om en forskjell ikke vesentlig, fortsetter han, og ubrukelige som grunnlag for politiske klager fra pårørende og ansatte om Oslo, Per Egil Johansen. ytelsene. De er vanskelig å få oversikt over, på 800 millioner kroner. Dette viser at legger til at selvsagt er NHO Service læring i yrkessjåførfaget. beslutninger. dårligere hygiene, forteller hun. – Vi sitter på gjennomsnittstall som viser siden private selskaper stadig bytter ord- NHO har en svært lettvint omgang med en interesseorganisasjon for private i debatten. Attendo Care AS sitt Nå pågår budsjettbehandlingene i kom- – I tillegg ble antall årsverk blant de at lønnsforskjellene mellom kommunale og ninger. Grovt sett kan vi i alle fall plusse på tall, sier Herning. tjenesteleverandører. munene, og svært mange lokale Høyre- omsorgsansatte redusert med fem, og syke- private sykehjem i Oslo ligger mellom drøyt 50.000 kroner for offentlig ansatte, Han avviser at NHO bruker usikre og Frp-politikere kommer til å hente pleierne ble omorganisert i fagteam uten 30.000 og 100.000 kroner. NHO viser til mener Johansen. Bruk de rødgrønne lokalt tall på en tendensiøs måte for å argumenter fra NHO-notatet for å få tilknytning til avdelingene. Ved sykdom ble lokale forhandlinger som skal gi de ansatte Jan Davidsen oppfordrer Fagforbundets fremme privatisering i kommunene: Neste skritt var å skaffe meg konkurranseutsatt kommunens tjenester. de puttet inn i turnusen for å fylle hullene. på privatdrevne hjem noe mer, men vår Usikre tall tillitsvalgte over hele landet til å bruke – Vi bruker Kostra-tall fordi det er svenske morselskap, Attendo I tillegg til innsparinger, påstår NHO at erfaring er at dette ikke fungerer, sier Per «Tenk på et tall» heter notatet der Fagfor- forbundets «Tenk på et tall»-notat, der tilgjengelige, offisielle tall. Vi redegjør kvaliteten på tjenestene blir den samme, Store forskjeller Egil Johansen. bundet har gått gjennom tallene fra NHO regnestykkene plukkes fra hverandre og i notatet for at de har usikkerhets- og at det ikke kan sies noe sikkert om de Da Mariann byttet jobb til det kommunale Service. påstandene tilbakevises. momenter ved seg, spesielt når vi går ansattes lønns- og arbeidsbetingelser vil bli Lilletøyen sykehjem, gikk hun ned ett – Jeg ble rett og slett sjokkert da jeg gikk – Vi ser hvordan NHO Service sam- ned på kommunenivå. Samtidig er oppmeldingspapirer til den endret. lønnstrinn, men opp ca. 10.000 kroner i gjennom materialet fra NHO, sier rådgiver arbeider med Høyre og Fremskrittspartiet det slik at noe trekker utgiftene opp, Care AB, har flere ganger blitt lønn. Linn Herning i For Velferdsstaten og en for å få kommunene til å legge til rette for andre ting reduserer dem. På lands- Fjernt fra virkeligheten – NHO har forhandlet lønn og andre av dem som står bak Fagforbundets mest mulig private løsninger på offentlige basis mener vi dette jevner seg ut, – Helt feil, og fullstendig virkelighetsfjernt, ytelser for ansatte ved private sykehjem i motrapport. tjenester. Det er viktig at våre tillitsvalgte slik at tallene gir et korrekt bilde av praktiske prøven, fylle ut disse mener to av Fagforbundets tillitsvalgte i mange år, så lønn og arbeidsbetingelser er – NHO bruker kommunens egne Kostra- tar kontakt med de rødgrønne partiene økonomien. solgt og videresolgt mellom Oslo, Per Egil Johansen og Mariann Hagen. noe de burde kjenne godt. Dessuten er det tall for å beregne utgiftene på blant annet lokalt og arbeider sammen med dem i – Når det gjelder de ansattes lønns- Mariann Hagen var tidligere hovedtillits- bare å sammenlikne protokollene fra de sykehjemsdrift. De skriver at slike tall ikke kampen mot anbud og konkurranse - og arbeidsforhold, har vi god oversikt valgt i Norlandia Care Omsorg og ansatt siste oppgjørene for KS- og NHO-opp- er helt nøyaktige, men konklusjonene deres utsetting. over dette gjennom de avtaler NHO ved Oppsalhjemmet i Oslo. Nå er hun gjørene for sykehjemsansatte. De viser en er uten forbehold. – Sammen kan vi demme opp for den Service har med blant andre Fagfor- og betale prøveavgiften på 730 plasstillitsvalgt på Lilletøyen sykehjem som betydelig forskjell. Dette vet NHO. Jeg syns – Kommunene har svært ulike måter å privatiseringsbølgen som NHO og de bundet. Vi står inne for det som er ulike investeringsselskaper. I drives av Oslo kommune. Hun mener det det er grovt manipulerende når de påstår at rapportere på, og dette påvirker resultatet. borgerlige partiene forsøker å oversvømme skrevet i notatet, og mener vi har god SJOKKERT: Rådgiver Linn Herning ble sjokkert gir et uriktig bilde av virkeligheten når det ikke kan sies noe klart og sikkert om Vi har sammenliknet budsjett og regnskaps- oss med, sier forbundslederen. dekning for innholdet, sier Lasse over blant annet manglende kilder da hun gikk NHO påstår at kvaliteten blir den samme forskjellene på lønn og pensjon, sier gjennom NHOs notat. tall for Bergen og Trondheim med NHOs Tenden.

kroner, og sende alt tilbake til < < dag eies det av IK Investment 14 Fagbladet 12/2010 Fagbladet 12/2010 15 Vest-Agder fylkeskommune. partners, som ved flere anled- Etter en tid mottok jeg dato for Faksimile fra Fagbadet nr 1/2011 ninger i svensk presse har blitt avvikling av den praktiske avslørt som ivrig bruker av prøven, og jeg bestod. skatteparadis. Det er gledelig Sett i gang, kjære kollega. hjemmet, der Tøsse anklager argument. Det er stor forskjell dersom ledelsen i Attendo Care Det hjelper på selvtilliten å meg for manglende faktagrunn- mellom å beskrive god kvalitet i AS har tro på velferdsstaten, heve en tyngre lønningspose, lag. Alle påstander som jeg et anbudsdokument, og det å slik Tøsse beskriver. Men at som for meg i dag representerer kommer med er godt doku - levere god kvalitet over tid. I internasjonale investeringssel- et langt billiv, derav tolv år som mentert i For velferdsstatens tillegg er det her snakk om skaper brenner for fellesskaps- bussjåfør. Avslutningsvis; hefte «Private sugerør i felles- ulike sykehjem. Det at Attendo løsninger, og ikke er ute etter å arbeidsgiveren min, Nettbuss skapets kasser», som ligger Care AS kan levere anbuds- tjene penger, tror jeg nok det Sør A/S, refunderte utgiftene tilgjengelig på www.velferds- dokumenter som forespeiler blir vanskeligere å overbevise jeg hadde hatt. Takk for en staten.no for alle som selv vil god kvalitet på framtidig drift folk om. trivelig jobb. Ta kontakt med se. At det har vært et etterspill av to sykehjem, kan vel ikke Til sist vil jeg ta Tøsse på meg om du ønsker, og jeg kan der fylkeslegen konkluderte føres som bevis for at de faktisk ordet. Hun skriver: «I tråd med gi deg utfyllende opplysninger med at Attendo Care AS ikke gjennomførte god kvalitet på et våre kontrakter skal vi være om hvordan jeg gikk fram. hadde handlet lovstridig på helt annet sykehjem? åpne for tilsyn, revisjon og Håkon Repstad, bussfører i Kristiansand Midtåsenhjemmet, undergraver Ettersom Tøsse anklager meg andre som vil kikke oss i ikke bekymringene fra ansatte, for unnlatelsesskyld, vil jeg kortene.» Da vil jeg gjerne få KONKURRANSE brukere og pårørende i 2007. gjerne påpeke noen av de innsyn i Attendo Care AS sine Det er langt mellom lovstridig temaene hun selv unngår. Først regnskap, lønns- og pensjons- Svar til Attendo kvalitet og dårlig kvalitet. Jeg angående forhold for de vilkår og bemanningsplaner for har aldri påstått at Attendo ansatte. Det er bra dersom hvert enkelt sykehjem de driver. Care AS Care AS er dømt for å handle Attendo har lavt sykefravær og Dette har andre kommersielle Kari Tøsse i Attendo Care AS lovstridig. Jeg gjenga derimot lønner sine ansatte «langt over aktører nektet oss innsyn i, så gikk i Fagbladet 1/2011 høyt på bekymringene som kom fram i minimum» i tariffavtalen med her har Attendo Care mulighet banen med angrep på min Aftenposten, og fra Arbeider - Fagforbundet. Det er mulig at til å gå foran med et godt

kronikk «Er framtida privat?». partiveteran Håkon Lie, som de ansatte da kommer opp på eksempel. Linn Herning Hun skriver: «Når Fagfor- selv bodde på Midt åsen - et nivå som gjennomsnittlig bundet melder seg på i debatten hjemmet vinteren før han døde. likner det offentlige. Dette er MIDTØSTEN om de privates rolle i tjeneste - Dessuten det faktum at fylkes- dessverre vanskelig å etter- produksjonen, er omgang med legen ble koblet inn i saken. prøve, og kan som Tøsse selv Boikott av Israel fakta det første som får lide.» Tøsse avviser også at Attendo nevner avsløre store forskjeller Jeg får starte med å oppklare en Care AS tapte anbudet på mellom de ansatte. Men hvor- – for hva ? faktafeil. Jeg representerer ikke Madserud sykehjem på grunn for skriver Tøsse kun om lønn, Innlegget til Øivind Svarstad i Fagforbundet, men alliansen av kvalitet. Dette gjør hun ved å og ikke om pensjon? For det er Fagbladet nr. 2/2011, er tråkig For velferdsstaten der Fag - vise til at Attendo vant to andre i pensjonsavtalene de største lesing. Det første jeg tenkte da forbundet er en av flere med - anbudsrunder: «Attendo Care forskjellene mellom offentlige jeg leste det, er hva i all verden lemmer. Eventuelle feil og hadde ikke fått begge disse og kommersielle aktører finnes. har Israel gjort mot deg? Hva er mangler står for For velferds- kontraktene dersom vi ikke Og hvordan kan Tøsse påstå at årsaken til ditt hat mot et bitte statens og min regning. holdt god kvalitet på våre syke- Attendo Care AS ikke tjener lite land i Midtøsten som Så til saken om Midtåsen- hjem.» Dette er et merkelig penger på bekostning av felles- kjemper for å overleve, omgitt

54 < Fagbladet 3/2011

LOfavør SB1 230x135 HØYRE SIDE.indd 1 0 16.04 fel_HELSE_KIR_53-55_Layout 1 10.03.11 10.39 Side 55

SI DET I FAGBLADET av fiendtlige arabere på alle skaffe dere kunnskap før dere Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – kanter som gjør alt de kan for går ut og dømmer. I 1948 ble maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å gjøre livet uutholdelig for Israel overfalt av de omkring- å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet det jødiske folk. Det er daglige liggende araberstater, og Jordan ikke skal offentliggjøres i bladet. terroranslag fra Hamas og okkuperte Judea og Samaria og Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fatah og fra de såkalte «pale - Øst-Jerusalem (det som i dag Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. stinerne». kalles Vestbredden). Egypt Det finnes ikke, og har aldri okkuperte Gaza, og okkupa- eksistert et palestinsk folk. sjonene varte i 19 år, fram til Langt mindre en palestinsk stat. seksdagerskrigen i 1967. Jordan er en palestinsk stat. Israel bort fra jorden. Deres mål Det er arabere som har inn- Da Israel på nytt ble an- Og sett i lys av Jordans 19-årige er å utradere hele Israel og det vandret fra de omkringlig - grepet, klarte Israel å gjen - okkupasjon av Vestbredden, jødiske folk. (Ikke så ulikt gende statene, og det var Arafat erobre de områdene som må de palestinaarabere som bor Hitler.) Når du sier at Israel som diktet opp den betegn- Jordan hadde okkupert, samt der, være jordanere. Begrepet ikke ønsker fred, forteller det elsen, og som kjent er det slik Gaza som Egypt okkuperte. palestinere kan for øvrig brukes meg at du ikke kan noe om at hvis en løgn blir gjentatt ofte Jordan og Egypt hadde derfor både om jøder og arabere som historien. At Israel drev med et- nok, blir den til «sannhet». ingen eiendomsrett til om- bodde på dette landområdet. nisk rensing og at palestinerne Jeg ser at du anklager Harald rådene. Da blir jo kravet om Jordan ble opprettet på de land- ble en minoritet i «eget land» Andresen og andre israelvenner tilbakelevering bare propa - områdene som var tiltenkt et viser at du ikke kjenner for å bruke en «særegen form ganda, og brukt av palestinerne jødisk nasjonalhjem. Israel ble historien. Palestina har aldri for logikk». Det er mulig at vi og den norske venstresiden for avspist med et område på stør - vært en egen stat eller land. Les sitter på større kunnskap om å hjernevaske sine tilhengere. relse med Hedmark fylke. Er Joan Peters «Fra uminnelige saken enn dere som bare hører Og det har de i sannhet klart det noe å misunne dem? Når tider» – der får du historien. palestinaarabernes versjon. når vår regjering trykker terror- du henviser til resolusjoner fra Støtt opp om Israel – det Med hensyn til begrepet om at organisasjonene til sitt bryst og FN-organer, vil jeg nevne at eneste demokratiet i Midtøsten. Israel har okkupert Judea og krever at Israel skal gi fra seg flertallet i disse organer er Jorun Paulsen Samaria, vil jeg be dere om å land til en palestinsk stat. arabere, og dermed ønsker

Vi er LOfavørs forsikringsselskap. Hva betyr det for deg?

Først og fremst kan du være sikker på å få forsikringer med gode vilkår. Du kan også føle deg trygg på å få rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank1 Forsikring har Norges mest fornøyde kunder etter skade.

• Bedre dekning på forsikringene • Ta kontakt, vi beregner hva det koster og hjelper deg å bytte.

Les mer om forsikringer og hent dine fordeler på lofavor.no Medlemstelefon: 81532600 eller SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250

LOfavør SB1 230x135 HØYRE SIDE indd 1 01 03 11 16.04 fel_HELSE_KIR_56-57_Layout 1 10.03.11 10.37 Side 56

Gjesteskribent

Tidlig i mellomkrigstida snakket man i norsk arbeiderbevegelse om «de magre menn» – menn som kom opp til høye nasjonale verv etter å ha startet ute på industriarbeidsplassene, og etter i oppveksten å ha kjent nøden på egen kropp.

Tor med hammeren

Den siste av dem ble en mann Ved Larssons avgang i 1958 ble anstrengte økonomi økte avhengig - som nå igjen har vært mye i avis- den 41 år gamle Aspengren valgt heten av LO. spaltene: Tor Aspengren. som hans etterfølger, og han fikk I EF-striden ble Aspengren en Hans Olav Lahlum Historien om «Tor med ham - raskt en sterk stilling i både fag- mer utålmodig og uforsonlig ja- Historiker og forfatter, meren» er historien om barne- bevegelsen og Arbeiderpartiet. LO- mann enn partiformannen Trygve kommentator og arbeideren fra Christiania formannen Konrad Nordahl måtte Bratteli, og en aktiv pådriver for at debattant. Spigerverk som ble en av Norges ved sin avgang i 1965 svært mot - regjeringen skulle stille kabinett- mektigste menn og en av historiens villig akseptere nestformannen spørsmål til folket. < Følg Fagbladets faste viktigste LO-formenn. Parelius Mentsen som etterfølger. gjesteskribenter: Tor Aspengren ble født i Aker Aspengren ble imidlertid ikke bare Mens nederlaget i EF-avstem - 1. februar 1917. Faren Gothard valgt til ny nestformann, men også ningen og regjeringens påfølgende Hanna Wozene Aspen gren var en svenskfødt jern- til LOs representant i DNAs avgang ble begynnelsen til slutten Kvam arbeider som arbeidet ved Spiger- sentralstyre. Da Mentsen falt for på Brattelis karriere, rokket det Artist, skribent og verket i ei hard tid: Den store aldersgrensen i 1969, var Aspengren knapt Aspengrens posisjon. I 1974 slam-poet. Medlem av jernstreiken i 1923–24 tvang mange den selvsagte etterfølgeren. presset Aspengren en motvillig gruppa Queendom. arbeiderfamilier ut i ren sult og nød. partiformann Bratteli til å tvinge ut Mohammed For Tors familie fulgte en større Aspengrens maktovertakelse Arbeiderbladets landsmøtevalgte Omer tragedie da faren i 1925 omkom i en innvarslet ny framgang for LO, som redaktør Reidar Hirsti. Journalist og fotograf arbeidsulykke. typisk nok fikk sin første handlings- Enda mer kontroversielt var det fra Gaza. Tor og hans fire søsken vokste plan samme år. Gjennom Aspen- at LO-formannen arbeidet aktivt for Ingeborg Gjærum senere opp på ett rom sammen med Miljøverner, student moren Thora, som holdt sulten og rådgiver i Burson- unna barna ved å ta seg arbeid som Marsteller. vaskekone på Spigerverket. Der «Til slutt modererte han sin skepsis begynte også Tor selv sitt yrkesliv til kvinner i toppstillinger.» – som 14-åring. Hans samfunns- engasjement startet med inntryk - kene fra farens død og morens slit. grens åtte år som formann økte å framtvinge avgangen til DNAs medlemstallet med rundt 100.000. partiformann – som også var Kampen for tryggere arbeids - Hans største seier ble likevel den Norges statsminister. Aspengren forhold og bedre sosiale ordninger lenge planlagte innføringen av anså at Bratteli hadde vært en av opptok tidlig den unge Tor. I årene bedriftsdemokratiet, som sikret norsk arbeiderbevegelses dyktigste etter krigen ble han først klubbfor- ansattes medbestemmelse i menn, men at han mye som følge av mann på Christiania Spigerverk, bedriftene. helsemessig svekkelse ikke lenger og så formann for Oslo Jern og Aspengren nølte ikke med å fungerte godt. Vi ser igjen den Metall. Han fant en læremester i benytte seg av muligheten til økt karakteristiske Aspengren: Hva han forbundet Jern og Metalls omstridte politisk innflytelse som åpnet seg anså å være i fagbevegelsen og formann Josef Larsson, som i 1951 dels fordi DNA våren 1971 overtok partiets interesse, fikk forkjørsrett fikk Tor ansatt ved forbundskon- regjeringsmakten, og dels fordi framfor nær sagt alle menneskelige toret. partiets og Arbeiderbladets hensyn.

56 < Fagbladet 3/2011 fel_HELSE_KIR_56-57_Layout 1 10.03.11 10.37 Side 57 Arkivfoto: Heiko Junge/Scanpix

Aspengren selv ble trygt sittende Årets oppslag om Aspengren har være avgjort. Højdahl var kon - MAKTGLAD: Leder- til han falt for aldersgrensen i 1977. vært knyttet til et etterlatt intervju, troversiell både grunnet sin bak- stilen i LO endret seg i 1977 da Tor Aspen - hvor han blant annet omtalte grunn fra privat sektor, og fordi Han ble den siste av de magre, gren gikk av som unge menn fra mellomkrigstida. fylleepisoder i DNA på 1970-tallet. mange oppfattet ham som arrogant. LO-formann. Mot slutten ble han også en Aspengren sto for det nærmest Valget av den dialogorienterte Tor konservativ mann ute av pakt med militante avholdsidealet fra Martin Halvorsen som ny LO-formann, ble tida. Bedriftsdemokratiets far fram - Tranmæl. At han var lite forståelses- dermed også et oppgjør med leder- sto som autoritær overfor opposi- full overfor alkoholproblemer stilen fra Aspengrens tid. sjonen og yngre generasjoner i hadde også preget hans forhold til Etter avgangen fra LO ble Aspen - fagbevegelsen, og ble ingen aktiv forgjengeren Mentsen. gren sittende som styreformann i pådriver for nye saker som miljø - Aspengrens opplysninger styrker Statens industrifond og som vern og likestilling. imidlertid at en viktig årsak til medlem av Arbeidsretten til 1987, Aspengren hadde i 1979 vendt DNAs problemer siste del av 1970- og deretter fire år i Oslo bystyre. seg mot både statsminister Nordli tallet, var en ukultur for alkohol- Til slutt modererte han sin skepsis og partiformann Steen, og så heller misbruk, som ikke var avgrenset til til kvinner i toppstillinger, og i 2001 ikke den unge nestformann daværende partiformann. støttet han Gerd-Liv Vallas over - Gro Harlem Brundtland som et takelse som LO-leder. Hans siste år alternativ. Ved Nordlis avgang i I prosessen rundt valget av sin ble formørket av en smertefull 1981 ønsket Aspengren typisk nok etterfølger, støttet Aspengren nest- kreftsykdom. Tor Aspengren døde i den eldre Rolf Hansen som stats- formann Odd Højdahl – og synes å Oslo, byen hvor han hadde levd minister, men uten å nå fram. ha ment at saken dermed burde hele sitt liv, 23. juni 2004.

Fagbladet 3/2011 < 57 fel_HELSE_KIR_58-59_Layout 1 10.03.11 10.36 Side 58

Kritisk til kutt Folkebevegelsen for lokalsykehusene er svært kritiske til at myndig - hetene vil sentralisere fødslene og legge ned fødeavdelinger i distriktene. – Helsetilsynet har skapt inn- trykk at av det er farligere å Valgte en omvei føde på små enheter enn på store sykehus. Men det fins ikke dokumentasjon på dette, det er bare synsing, påpeker talsperson for Folkebeveg- for å føde elsen for lokal syke husene, Å se dagens lys i busslommer og på fergeleier er ingen sensasjon i Bente Øien Hauge. Hun er selv bosatt i Lærdal, Luster innerst i Sognefjorden. Flertallet av de fødende velger og kjenner en rekke eksem - likevel å kjøre til sykehuset i Førde, og ikke til fødestua i Lærdal pler på at fødestua her har betydd forskjellen på liv og når riene kommer. Det betyr en time ekstra på veien.

død både for mor og barn. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ARNE EITHUN Cirka en gang i året har fødestua i Lærdal reddet liv under fødsler der det har - Med to minutter mellom riene var det ikke - For meg var det avgjørende at det var nærmere oppstått akutte situasjoner usannsynlig at det kunne blitt fødsel langs resten av familien som bor i Førde og Vågsøy. For som morkakeløsning eller Veitastrondvatnet, sier Silje Christine Indrebø dem var det mye lettere å komme på besøk i Førde navlestrengsframfall. Nygård. enn i Lærdal, to fergereiser unna, sier Silje. – Det er kvaliteten på Da yngstesønnen Julian meldte sin ankomst i fødetilbudet som må være fjor sommer, var både hun selv og samboer Kurt Flertall velger omvei avgjørende, ikke hvor mange bak rattet usikre på om de ville rekke fram til syke- Hvert år er det mellom 40 og 60 fødsler i Luster fødsler de har i året. Derfor huset i Førde i tide. Fra gården i Veitastrond er det kommune innerst i Sognefjorden. Kommuneover- må myndighetene se på to og en halv times kjøretur til sykehuset i Førde. lege Knut Cotta Schønberg har ikke eksakte tall kvaliteten på det enkelte En time lenger enn til fødestua i Lærdal. Silje har for hvor kvinnene føder, men er likevel sikker på fødested, ikke legge ned likevel ikke vært i tvil om hvor hun skulle føde: hva flertallet gjør: fødselstilbud på grunn av Det måtte bli Førde. - De fleste velger å føde i Førde. synsing på generelt grunnlag. – Hvorfor reiser de lenger enn de må? – Absolutt alle jeg snakker - Førde har et komplett sykehus, barnelege på med sier at de helst vil føde i døgnvakt, nyfødtavdeling med vakt og andre Lærdal. Jeg har også hørt om spesialiteter. unge som ikke vil flytte hjem - På den forsterkede fødestua i Lærdal er til Indre Sogn og ta over personalsituasjonen en annen. Den er drevet som gården hvis fødestua i Lærdal en rullerende vikarstafett. Ingen gynekologer er an- nedlegges. satt der, men fire gynekologer som er ansatt andre – Det er ikke slik at alle steder, driver fødestua på skift. Vaktordningen komplikasjoner kan forutsees. innebærer blant annet at gynekologene går inntil Da kan vi ikke være avhengig 168 timer sammenhengende alene på vakt. av å sende fødende av gårde i ambulanse på rasfarlige veier, Ambulansefødsel? mener Bente Øien Hauge. Flere innbyggere i Luster kommune har sett dagens lys i busslommer og på fergeleier på vei til føden. LANGT TIL SYKEHUS: Fra gården i Veitastrond er det to og en halv times kjøretur til fødeavdelingen på Førde Silje trodde også en stund at hun kanskje kunne sykehus. havne i statistikken over ambulansefødende.

58 < Fagbladet 3/2011 fel_HELSE_KIR_58-59_Layout 1 10.03.11 10.36 Side 59

FØDSLER I SPILL • Helsedirektoratet har foreslått nye krav til kvalitet i fødsels- omsorgen. • De regionale helseforetakene - Vi var litt smånervøse da vi kjørte nedover FORETREKKER SYKEHUS: Silje Christine Indrebø Nygård har meldt inn sine planer. vegen her, men det gikk fint. Og da vi ble møtt av mener trygghet er viktigere enn kjøretid når man skal • Dette er noen av kuttfor- ambulanse med jordmor i Sogndal, følte jeg meg føde. Her med samboer Kurt Heggestad og sønnene slagene: Noah, Linus og Julian som alle er født på Sentralsyke- trygg på at det skulle gå bra. huset i Førde. Fødeavdelinger nedlegges Og det gjorde det. Julian holdt seg på plass til i Nordfjordeid, Orkdal, Narvik og ambulansen var vel innenfor sykehusporten. enten Molde eller Kristiansund. God beredskap er avgjørende Trygghet for alle Fødestuer nedlegges – Med lange avstander og dårlige veier må man Kommuneoverlegen i Luster understreker at det i Lærdal og Mosjøen eller Brønn- godta at noen føder på veien, mener kommune- ikke er hans oppgave å velge fødested for kvinner øysund. overlege Schønberg. som ikke er i noen risikogruppe. Men om noen Gynekologstillinger kuttes - De aller fleste reiser i ambulanse når de skal spør om råd, er han klar: ved fødestuene i Odda og i føde, og vi har en god jordmorberedskap som gjør - Da sier jeg at de bør dra til Førde. Jeg uttaler Gravdal i Lofoten. at de fleste har jordmor med på turen til sykehuset. meg fra et medisinskfaglig ståsted. De politiske • Forslagene ligger nå på helse- Når det er behov for det, har vi også imøtekjøring vurderingene får politikerne ta. ministerens bord. med anestesi og fødselslege. Alle Siljes tre fødsler har vært normale, og slik • Regjeringen legger fram en Gode systemer er avgjørende for fødselsbered- sett kunne hun like gjerne født på et sted med nasjonal fødselsplan, med skapen i distriktene. Å føde underveis er ingen god lavere beredskap enn på sykehuset i Førde. Likevel omorganisering og kutt i opplevelse, men det er trygt, understreker Schøn- ville hun valgt Førde igjen om det skulle bli flere fødetilbudene, i løpet av berg. barn i familien. våren. - Det er nesten aldri kritisk med ambulanse- - På en større fødeavdeling er vi tryggere i tilfelle • Innad i regjeringen er det stor fødsler. Det er de lette fødslene som skjer på denne noe likevel skulle skje under fødselen, sier Silje uenighet om planene. måten. Christine Indrebø Nygård.

Fagbladet 3/2011 < 59 fel_HELSE_KIR_60-61_Layout 1 10.03.11 10.28 Side 60

Oss

Jubilanter på Toten Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte onsdag 26. januar der vi hedret Fagfor- bundets medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 40 års medlemskap i LO. 40-årsjubilantene Elevine Bjerke, Olga Engeroen og Ragnhild Solbakken var ikke til stede. Det var heller ikke 25-års- 40-ÅRS JUBILANTER: F.v. Julie Svendsen, Jostein Rød, Anne Marie jubilantene Gro Arntzen, Anne- Kjellevold, Kåre Fiveland og Signe Haugen Marie Dalheim, Siv Eriksen, Torunn Fosslien, Aud Pettersson, 40 ÅR I LO: Fra venstre: leder av Karianne Steina, Bodil Sveum, Fagforbundet Vestre Toten Morten Astri Helene Sørlien og Marit Pettersbakken sammen med jubilant Thorvaldsen. Åse Nyhus og leder av Fagforbundet Tekst: Morten Pettersbakken Oppland Svend Morten Voldsrud

25-ÅRSJUBILANTER: F.v. Kari Langholm, Astrid Solheim, Anne Gerd Amdal og Marta Rødsås. Merkedryss i Sauda 17 jubilanter var invitert til års- Jensen og Modgunn Søndenå og møtefesten i Fagforbundet 25-årsjubilantene Helene Lang- Sauda – ti 25-årsjubilanter i Fag- holm, Helene Haraldsen, Kristin forbundet og sju 40-årsjubilanter Farkas, May Lis Einarson, Berit 25 ÅR I FORBUNDET: Fra venstre: Mona Lerud Leirdal, Hilde Hoel, fylkes- i LO. Ni av disse deltok på Undheim og Jorunn Grindheim leder Svend Morten Voldsrud, Anne Karin Hagen, Gerd Karin Skjellerud, jubileumsfesten. var ikke til stede. Toril Lønhaug, Astri Sandmo, Elin Stenberg og foreningsleder Morten Pettersbakken. 40-årsjubilantene Gudrun Tekst: Wenche-Lill Frette

Blomster og merker på Ringerike Fagforbundet Vestre Viken avd. 749 arrangerte medlemsmøte på Ringerike Sykehus der 40- og 25-årsjubilantene var invitert. Leder i fagforeningen, Gunn K. Johansen, delte ut merker, diplom og blomster. Av de inviterte møtte en som har vært medlem i LO i 40 år og seks som har vært medlem i forbundet i 25 år. Jubilantene er Greta Torsteinsen, Arne Sagløkken, Eli Pedersen, Torill Gomnes, Iren Erstad, Inger Borgen og Synnøve Aspholt. Tekst: Karen Remmen Olsen

60 < Fagbladet 3/2011 fel_HELSE_KIR_60-61_Layout 1 10.03.11 10.28 Side 61

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Hedret trofaste medlemmer

Fagforbundet Elverum avd. 163 har avholdt årsmøte JUBILANTER: F.v. 40-årsjubilant Thea Salltkjel og der vi hedret seks trofaste 25-årsjubilantene Solveig Vedvik, Else Marie Oksholen, Atrid Willams, Roald Svoren, Finn medlemmer med LOs 40- Melsether og Gunhild Eliassen. årsnål i gull og 17 medlemmer med Fagforbundets 25-års- nål i sølv. Foreningen hadde et hyggelig fullsatt årsmøte med middag, kaffe, kaker, ut- lodning og koselig samvær. Sittende foran med 40-årsnål og dip- lom er Jøran Øvre. Stående fra venstre Arne Willy Fossum, Astrid Thingstad, Reidun Lukashaugen, Jorunn Tvedt, Berit GJORT STAS PÅ: Medlem nr. 450 i Fagforbundet Jordet, Solfrid Palerud, Aud Jorid Vågsøy, Ingvill Sandøy (t.v.), fikk overrakt Warmdahl, Håvard Venstad og Geir Arne blomster og et gavekort på 500 kroner av leder Grafsrønningen. Turid Strand. Øvrige med 40-årsnål som ikke var til stede under markeringen var Ragnhild Merkeutdeling Jubileumsmarkering i Vågsøy Dellerud, Susanna A. Zora Fjellvik, Fagforbundet Kvæfjord avd. 417 hedret sine Fagforbundet Vågsøy, avd. 239 har avholdt Eldbjørg Nilsen, Magnhild Silihagen og jubilanter på årsmøtet i januar. Her var det årsmøte med 70 medlemmer til stede. Berit Silkebækken. Heller ikke 25-års- utdeling av 25-årsmerker, og et av våre Årsmøtemiddagen samlet enda flere. jubilantene Åse Grafsrønningen, Hans trofaste medlemmer fikk 40-årsmerke som Under årsmøtet ble det delt ut merke for Hammer, Ruth Holtmoen, Ingrid medlem av LO. 40 års medlemskap i LO og 25 års medlem- Kristiansen, Kari Aasen Rundberget, Fra venstre Paula Rørnes, Vivian Berg skap i forbundet. Grete Skjerve, Torill Synstad og Gamst, Siv Jorid Strand, Randi Lillehaug Anna Liseth, Kåre Liseth, Bjørg Loen Refvik Sissel S. Syversen var til stede. Johansen, Ingunn Børkeng Pedersen og Tor- og Ingrid Vedvik var ikke til stede under Tekst og foto: Tom Stensby stein Olstad. I forkant står 40-årsjubilanten utdelingen. Tekst: Harald Ellingsen Fridlaug Bendiksen. Tekst: Siv Jorid Strand

Heder i Namsos Fagforbundet Sykehuset Namsos avd. 336 hadde årsmøte med over 50 frammøtte. Foreningens leder gjennom de 20 siste årene, Ingegjerd Sand- berg, hadde frasagt seg gjenvalg. Hun ble hedret med gullmerke og Jubilanter i nord diplom for sin lange innsats i Fagfor- Fagforbundet Alstahaug og Leirfjord delte ut bundet. diplom, nål og blomst til sine 25-årsjubilanter i I tillegg ble Willy Knobloch hedret forbindelse med årsmøtet i slutten av januar. for 40 års medlemskap i LO og Gerd Fra venstre Birgith Ellingsen, Unni Mari Sørnes, Aglen for 25 år i forbundet. Elly Margrethe Breimo og foreningsleder Dordy Tekst: Hege Trana Mehl. Tekst: Elsa Solvang

Fagbladet 3/2011 < 61 fel_HELSE_KIR_62_Layout 1 10.03.11 10.25 Side 62

Kryssord

FJELL- AREAL DIFFUS KAN SOSIAL MIDT- AV- AVTINT BLOND KROPP SLØV- KJEDE I BRIE RETTIG- LINJE BRA PREP. STAND MARK VÆRE SINN EU- HET ROPA FULL- FAG- MANN FOR- BAK GROV STEN- BUND COGNAC- DIG FIL FUGL MERKE KJENT BRÅK VENST- FATTE BETLE RE- DUK MANN SVULM BEITE FUGE M.- TRANG NAVN GRAN- KIVET AULA NE TSAR- KOM- HAGE PO- INA SURR- ER NIST PÅK TANKE ANTE K.- VEL- NAVN TALENDE

DRETT FRI AM. FAND- SY- GENE- SUM EN LINDER RAL EDEL- PINE GASS DOKU- FUGL MENT NØLER MUSE ONNE- GE- ARBEID MYTT NED- BØR STIFT- KJEM. KOLLE LEDD ARME SYMB. REPTIL ET BE- SA MOT- TV- 1887 BLEST LEGG VILJE KANAL HÅLKE STRÅ SKJEBNE- BESTEMT POP- SKAM- GRUP- DOK- PE LØSE TRINE LIKE- RUG- LØNN VRIS LET ER DET

STÅR EN FOR- FAGFOR- DAL- EN RYKT BUNDET MUNK BAK GLISH UFULL- GRES- ENDT LEGG YTE SENGE- VERK SET PÅ RANTE HALM LIKE

JERN- KRATT TANGE REKKE VRINSK TID

PLUSS ODELS- TINGS- © 2011 PRESI- SVI BILBY DENT T. W-N. I USA FRA AP

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 1. april! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: VINNERE av kryssord nr. 12 Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo T F P R Vi har trukket tre vinnere R A D I O R A S J O N som hver får 10 flaxlodd: V I Ø N S K E R G Å OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, N E V N E S V A D A N M K I E LLE Thor Christian Eriksen bare de som blir trukket ut åpnes! V I K A R D L A D R I S Ø R L E T E N M 1782 Halden NAVN U N D E R V I S E K L I N E D U N A R V I K N R E N T R E N Aase Jensen G A SSD U R J G I E D H E D R E M E N E R EE T 1791 Tistedal ADRESSE T R E G Å R D I A R E F L I K T I N G L T E M P E L I O R Dagrun Meltveit Røgnes POSTNR./STED V A I O N E P E I S E T D I T S L U J R Ø F I T 4130 Hjelmeland V R E D E N K I L O V E S AAS NÅR MOTTOK DU BLADET?

62 < Fagbladet 3/2011 fel_HELSE_KIR_63_Layout 1 10.03.11 10.22 Side 63

Hjernetrim

LETT MIDDELS

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen 5 64 2 9 8 [email protected] Telefon 23 06 44 49 3 1895 831

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg 6 4 7 6 3 [email protected] Telefon 23 06 44 72 2 6 3 5 4 7 4 6

JOURNALISTER 73 5 6 253 8 Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29 94278 5 29

Per Flakstad [email protected] 3 6 2 1 4 Telefon 23 06 44 28

Sidsel Hjelme 4178 9 386 [email protected] Telefon 23 06 44 48 81 4 21 5 Ingeborg Vigerust Rangul [email protected] Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene Telefon 23 06 44 33 med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side. Monica Schanche [email protected] Telefon 23 06 44 31

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerås bygningsarbeider.

[email protected] som og hvalfangst I 3.

Telefon 23 06 44 50 Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, Telemark i Herøya

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. på Hydro Norsk ved Rørlegger 2.

Quiz Spigerverk) (Christiania

Vegard Velle [email protected] metallindustrien og Jern- 1.

࡯ Film og teater ࡯ Arbeidsliv Yrker – kjente personer kjente – Yrker Telefon 23 06 44 53 ࡯

1. Hvilket yrke fikk Chaplins rollefigur i filmen 1. Gjelder arbeidsmiljøloven for skoleelever? 2005) Modern Times? 2. Hvilken sektor i arbeidslivet kalles ofte for i (tiltrådte Halvorsen Kristin 3.

TYPOGRAFER ?

Vidar Eriksen 2. Hvilket yrke hadde Chaplins rollefigur i filmen «grønn sektor»? områder og bransjer [email protected] enkelte innefor tariffavtaler Telefon 23 06 44 69 Diktatoren, der han blir forvekslet med 3. Har barn under 13 år lov til å jobbe i Norge?

diktatoren Hynkel? allmenngjorte er det men Nei, 2.

Knut Erik Hermansen 1975 1. Likestilling og mangfold og Likestilling 3. Hvem hadde regien i den norske filmen Adjø ࡯ Likestilling og mangfold ࡯ [email protected]

solidaritet dra 1985? 1. Når ble innvandringsstoppen Telefon 23 06 44 70 Nei. 3.

innført i Norge? gartneri og skogbruk Jordbruk, 2.

ANNONSER ࡯ Kjente personer – politikk og 2. Har vi lovfestet minstelønn miljø». psykososialt og fysisk Lillian Lindberg samfunn i Norge? godt «eit til rett videregående

[email protected] 3 poeng: Han ble født i 1879 i Malvik i 3. Hvem var Norges første og grunnskolen i elever alle

Telefon 23 06 44 46 gir opplæringsloven men Nei, 1.

Arbeidsliv Sør-Trøndelag. Var stortings- kvinnelige finansminister? ࡯

Annonsemateriell sendes til

[email protected] representant for Arbeiderpartiet 1916– Nygaardsvold Johan

Kjente personer Kjente 49. Landbruksminister i den første ࡯ Yrker – kjente personer ࡯

Faks 23 06 44 07

Ap-regjeringen i 1928. 1. Fra hvilken industri gren Vennerød

2 poeng: I 1935 inngikk Ap det såkalte kom tidligere LO-leder Petter og Wam Svend 3.

kriseforliket med Bonde partiet, og han ble Tor Aspengren? Herrefrisør 2.

ME Ø R taylorismen mot kritikk en var LJ KE

I T

M

statsminister i den nye regjeringen. 2. Hva var yrket til Tor Halvorsen, 1. Samlebåndsarbeider – filmen – Samlebåndsarbeider 1.

Film og teater og Film 1 poeng: Under 2. verdenskrig ledet han tidligere LO-leder? ࡯

241 393 eksilregjeringen i London. Han gikk 3. Hva jobbet Trygve Bratteli med Trykksak Svar: også under tilnavnet Gubben. før han ble politiker? REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Fagbladet 3/2011 < 63 fel_HELSE_KIR_64_Layout 1 10.03.11 10.27 Side 64

Organisasjon

Postadresse: Arbeidsutvalget Kompetansesentrene Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 7003 St. Olavs plass, Leder: Jan Davidsen. Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Bradbenken 1, 5003 Bergen 0130 Oslo Nestleder: Mette Nord Hedmark og Oppland) Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Nestleder: Geir Mosti Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Hovedkasserer: Elin Veimo Besøksadr. Storgata 33 B Trondheim: (Møre og Romsdal, Keysers gt. 15 Jan Helge Gulbrandsen Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Tlf. 23 06 40 00 Tore A. Jakobsen. Dronningens gt. 10, Faks 23 06 40 01 Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Stein Guldbrandsen, leder SST Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93 Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Internett: Gerd Eva Volden, leder SKA Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) www.fagforbundet.no Mette Henriksen Aas, leder SKKO Leirvollen 21 A, 3736 Skien Postboks 6222, 9292 Tromsø Informasjonssjef E-post: Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69 Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23 Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 [email protected] Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Servicetorget Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Medlemsregisteret: Tlf. 815 00 040 Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01 Direkte tlf. 23 06 42 00 E-post: [email protected]

Fylkeskontorene LØSNINGER SUDOKU Fagforbundet Østfold Fagforbundet Vestfold Fagforbundet Møre og Romsdal Postboks 107, 1713 Grålum Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Storgt. 9, 6413 Molde Lett Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 654718923 Tlf. 69 97 21 70 E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ 971352684 238694175 www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Telemark Fagforbundet Sør-Trøndelag Leirvollen 21 A, 3736 Skien 3 8 9 5 2 6 7 4 1 Fagforbundet Akershus Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 35 59 94 50 142873569 Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr. Dronningensgt. 10 E-post: Fylke [email protected] 567941832 Tlf. 23 06 44 80 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 www.fagforbundet.no/telemark Faks 23 06 44 85 E-post: 7 2 3 1 6 9 4 5 8 E-post: [email protected] Fagforbundet Aust-Agder [email protected] 896435217 www.fagforbundet.no/akershus Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal www.fagforbundet.no/sortrondelag/ 415287396 Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 Fagforbundet Oslo E-post: Fylke [email protected] Fagforbundet Nord-Trøndelag Middels Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo www.fagforbundet.no/austagder Strandveien 20, 7713 Steinkjer 814956372 Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 Fagforbundet Vest-Agder 623147985 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Postboks 457, 4664 Kristiansand 975328164 E-post: [email protected] [email protected] www.fagforbundet.no/oslo/ Besøksadr. Markensgt. 13–15 2 3 6 5 8 9 4 1 7 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 www.fagforbundet.no/nordtrondelag 587412693 Fagforbundet Hedmark E-post: [email protected] Fagforbundet Nordland 149763528 Grønnegata 11, 2317 Hamar www.fagforbundet.no/vestagder Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø 7 9 2 6 3 4 8 5 1 Tlf. 62 54 20 00 Fagforbundet Rogaland Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 361875249 E-post: [email protected] Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/hedmark Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 www.fagforbundet.no/nordland 458291736 Fagforbundet Oppland E-post: [email protected] Fagforbundet Troms Serviceboks 55, 2809 Gjøvik www.fagforbundet-rogaland.no Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 Fagforbundet Hordaland Besøksadr. Storgata 142/148 ANNONSEFRISTER E-post: [email protected] Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 www.fagforbundet.no/oppland Besøksadr. Bradbenken 1 E-post: [email protected] Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Buskerud E-post: [email protected] Haugesgate 1, 3019 Drammen Fagforbundet Finnmark Blad Ann.frist Utgivelse www.fagforbundet.no/hordaland Tlf. 32 89 80 90 Skoleveien 9, 9510 Alta NR. 4 29. MARS 15. APRIL E-post: [email protected] Fagforbundet Sogn og Fjordane Tlf. 78 45 00 90 www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Postboks 574, 6801 Førde Kirkenes tlf. 78 99 26 29 NR. 5 3. MAI 20. MAI Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 Buskerud/ E-post: [email protected] NR. 6/7 31. MAI 17. JUNI E-post: www.fagforbundet-finnmark.on.to/ [email protected] NR. 8 9. AUG 26. AUG www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

64 < Fagbladet 3/2011 fel_HELSE_KIR_65_Layout 1 10.03.11 10.19 Side 65

Tilbakeblikk

Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Hvem vil ha den billigste hora? Organisasjonsbygger av rang Det nye arbeidslivet har inntatt konge - riket, og de fleste av oss sitter måpende Elsa Brattli (1916–2002) var ikke den første lederen og velfødde i sofakroken og rister på hodet. Slik vil vi ikke ha det! i Hjelpepleiernes Landsforening, men denne pioneren I det nye arbeidslivet er arbeids- omtales ikke uten grunn som «de organiserte hjelpe - stokken innleid på kontrakt, det jobbes dobbelt- og trippelvakter uten overtids- pleiernes mor». betaling, og «hjemme» er i kjellerrom og brakkerigger. om mange av sine medsøstre, var Elsa t ende tre måneders turné for å gjøre for- Men hvor lenge husker vi Sykepleier- Brattli langt fra noen ungdom da hun bundet kjent, opprette nærkontakt med Barbara som fortsatt betaler 5000 S som en av de første kunne kalle seg medlemmene og framfor alt drive sin høyst kroner hver måned til Adecco selv om utdannet hjelpepleier i Norge. Diplomet personlige vervekampanje. hun har sluttet å jobbe for selskapet fikk hun som 47-åring fra det andre kullet Med tog, buss, fly og hurtigrute trålet hun for lenge siden? Hvor lenge husker vi på Aker i 1964, og året etter var hun med helsenorges institusjoner landet rundt. På Renovasjons-Mikael som kjørte på å stifte Hjelpepleiernes Landsforening. reisen brakte hun med seg ferdigskrevne 14-timersvakter uten pauser med tunge Hennes bakgrunn skilte brev til 35 sykehus og 16 renovasjonsbiler i boligstrøkene i seg likevel fra den «gjengen hjelpepleierskoler hun Asker? Og hva med Svenske-Johanna av voksne damer» som på aktet å besøke. som kom til Klæbu for å jobbe, og ble 1960-tallet var med å eta - – Ei uke før jeg kom, innlosjert på et pasientrom i samme blere en ny yrkesgruppe i postla jeg brevet, og fire gang som pasientene sine? helsevesenet. De trengtes dager senere ringte jeg Bestemor er på anbud for lenge for å ivareta den direkte og avtalte tid med syke- siden, og det er også ungene våre, omsorgen for eldre og syke husene og undervis- veiene våre, parkene våre og psykiat - og andre deler av grunn- ningslederne. På denne riske pasienter. Og med på lasset følger pleiesektoren, som den tra- måten ble jeg godt Barbara, Mikael, Johanna og arbeids- disjonelle sykepleien ikke mottatt overalt, fortalte takere som må klore seg fast i arbeids- lenger rakk over eller fant hun i sitt reisereferat. livet så lenge de orker. utfordrende nok. Fra 1962 Innen hun overtok for- Barbara, Mikael og Johanna er noen startet myndighetene egne SUPERVERVER: Elsa Brattli reiste land mannsklubba samme av dem som betaler prisen når Kom- åtte måneders hjelpepleier - og strand rundt og vervet medlemmer høst, hadde landsfor- mune-Norge stadig oftere går på billig - til Hjelpepleiernes Landsforening på skoler, for å kvalifisere for 1960-tallet. eningen vokst til over salg for å shoppe tjenester hos dem eksempel hjemmeværende 2000 medlemmer fra de som kan levere til laveste pris. Men husmødre som ville ta skrittet ut i arbeids- første 100 ved stiftelsen. Fru Brattlis solo- hvor går grensen? livet. Som en midlertidig løsning, nærmest. turné var starten på en eventyrlig vekst- I Ålborg får funksjonshemmede hjelp Siden oppveksten på Notodden utviklet periode, som bare fortsatte etter hennes av kommunale seksualveiledere til å Brattli en medmenneskelig omsorgsinteresse åtte år som hjelpepleiernes leder. kontakte prostituerte. Og nå har byens som strakte seg langt utenfor sin egen Elsa Brattli var en idealist og personlig seksualveiledere på eget initiativ begynt familie. På flere steder hun kom til å bo kristen, som fra sitt ståsted var en markant å anbefale bestemte prostituerte. rundt om i Sør-Norge, var hun kjent som motstander av samarbeid med LO og den Om norske kommuner hadde til - en ildsjel som engasjerte seg i alt fra politiske arbeiderbevegelsen. Men hun svarende tjenester, skulle prostitusjons- organisering av hjelpeaksjoner for flykt- huskes som en raus og romslig person, og oppdragene også vært ute på anbud? ningbarn til et rekonvalesenthjem, som hun en leder som var både myk og sterk. Og ut fra veletablert anbudspraksis drev i Telemark sammen med sin mann. – Hun hadde en utrolig karisma og ut- ville jobben gått til den som hadde Brattlis unike evner som organisator var stråling, og var skapende og kreativ. Ideene lavest pris. Da er det bare ett spørsmål sagnomsust alt før hun ble valgt til HLs fosset ut av henne! Elsa var en ekte som gjenstår: Hvem vil ha den billigste formann (som det het!) på generalforsam- gründer, sier folk som jobbet tett sammen hora? lingen høsten 1969. I januar samme år la med henne på 1970-tallet. Tekst: SIDSEL HJELME hun på egen hånd ut på en landsomfat -

Fagbladet 3/2011 < 65 fel_HELSE_KIR_66_Layout 1 10.03.11 10.17 Side 66

Etter jobb

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Hun legger på i leire – og hogger bort i stein og tre. På intens jakt etter et uttrykk og en form hun ser for seg inni hodet. Meisler fram former

Lette bankelyder strømmer ut fra Atelié materiale. Jeg har litt maskinskrekk, og Malmøgata på Rodeløkka i Oslo. Trine veldig respekt for de store selvgående Trine Schønberg Schønberg står innpakket i forkle, arbeids- sakene. Alder: 47 hansker, munnbind og vernebriller, og Når diamantslipere og luftkompressorer Stilling: Miljøarbeider dunker rytmisk på stemjernet. Sakte tar slår gjennom lufta, er det en sosial taushet Arbeidssted: Kirkens Bymisjon Enga ideen hennes form. Trestokken hun jobber som rår. bo- og omsorgstilbud med, stammer fra et 100 år gammelt epletre – Så blåser jeg meg ren for støv før jeg går for rusmisbrukere som måtte hogges i hagen på jobben. på jobb. Fritid: Skulptør og origami Hun dyrker hobbyen i atelieet som Levebrødet tjener hun som miljøarbeider (papirbretting) tilhører lærer og skulptør Hilde Rodahl. i Kirkens Bymisjon Enga, som er et bo- og Der tilbringer Trine timevis under kyndig omsorgstilbud for rusmisbrukere. veileding. Drømmer du om å leve av kunsten? – Det er inspirerende å ha noen som – Nei, dette er hobbyen min. Penger pusher og tilrettelegger. Det kreves mye tjener jeg et annet sted, sier Trine. Det har kunnskap for å bruke riktig verktøy på rett nylig vært nye anbudsrunder på Enga, og Kirkens Bymisjon vant, men på enda tøffere vilkår. – Det skaper mye uro, og fører til ned- skjæringer og oppsigelser. Jeg er bekymret for hva konkurranseutsetting fører til både for brukere og ansatte. Trine er født i Unjárga-Nesseby kommune i Finnmark. Omtrent midtveis sørover, på videregående i Stjørdal, startet interessen for form og farge. Men reisen stoppet ikke der. På slutten av 1980-tallet dro hun rundt i Asia, og livnærte seg som engelsklærer, statist i B-filmer og servitør. Før hun tilbrakte noen år i Australia som ski- instruktør; der folk går både Birkebeiner - renn og på telemarksski. – Hele veien har jeg alltid drevet med form og modellering, alt fra tegning til origami (papirarbeider). Men nå har jeg slått meg på tre og stein, smiler Trine, og vipper vernebrillene på plass igjen.

66 < Fagbladet 3/2011 hel_67_Layout 1 08.03.11 12.27 Side 67 hel_68_Layout 1 09.03.11 09.57 Side 68

B-Postabonnement Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo Foto: Helge Hansen Foto:

Fagforbundet har 318.771 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

VÅKER OVER SKJØRE LIV: Det er natt på Barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus, men Eva Lill Coyle må være like årvåken enten hun jobber dag eller natt. Hun er en av 45.499 hjelpepleiere i Fagforbundet.