Handlingsplan Mot Fremmede Skadelige Arter I Oslo Og Akershus

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Handlingsplan Mot Fremmede Skadelige Arter I Oslo Og Akershus FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS MILJØVERNAVDELINGEN Forvaltningsplan for Svartskog landskapsvernområde, Oppegård kommune RAPPORT NR. 2/2011 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 – E-post: [email protected] Rapport nr.: Tittel: 2/2011 Forvaltningsplan for Svartskog landskapsvernområde, Oppegård Dato: kommune 28.2.2011 Forfatter: Antall sider: Øystein Røsok 92 + vedlegg Prosjektansvarlig: Øystein Røsok ISBN: 978-82-7473-210-0 ISSN: 0802 – 0582 Prosjektleder: Øystein Røsok Sammendrag: Planens siktemål er å gi retningslinjer for forvaltning og skjøtsel til beste for natur- og kulturverdiene. Den oppsummerer kjente natur- og kulturverdier i verneområdet, bruksinteresser, kjente trusler mot verdiene og tiltak mot identifiserte trusler. Den beskriver forvaltningsmål, bevaringsmål og viser temakart for viktige naturtypelokaliteter, skjøtselssoner og enkelte brukerinteresser. Verneområdet har store natur- kultur- og bruksverdier. Ca. 48 % av arealet er avgrenset som viktige naturtypelokaliteter, fordelt på 12 ulike typer. Ca. 25 % av arealet er dyrka mark. Kornproduksjon har vært dominerende på disse arealene de siste årene. Skogen er de siste årene forsiktig drevet, med få nyere inngrep etter 1990- tallet. Området utgjør et kulturlandskap av nasjonal eller regional verdi, med gamle ferdselsårer, middelaldergårder med store gårdsanlegg og husmannsplasser, samt en rekke fortidsminner. Den største trusselen for naturverdiene i området er gjengroing. Et åpent kulturlandskap som i mange hundre år har vært preget av husdyrbruk, har de siste 6 tiårene stort sett vært uten tradisjonell hevd i form av engslått og husdyrbeite. Dette har ført til at store arealer med beitepregete eikehager og hagemarkskog har grodd igjen og blitt fortettet. Fremmede arter er foreløpig en begrenset trussel, men en tett forekomst med yngre edelgran vil på sikt utgjøre en trussel mot stedegent artsmangfold. 27 rødlistearter er kjent fra området. Av disse er 8 truede. Området er et kjerneområde for hartmansstarr (VU) og krusfrø (NT). Det er et mål å restaurere det gamle beitepåvirkede kulturlandskapet til en tilstand med forekomst av beitebetingede vegetasjonstyper og tilhørende rikere artsmangfold. Bruk av sau på tidligere beitede arealer er et tiltak for å nå dette målet. Det skal fortsatt være mulig å drive kommersielt landbruk på dyrka mark. Verneområdet er inndelt i 11 skjøtselssoner. For hver av disse er verdier, trusler, overordnede mål, konkrete bevaringsmål og tiltak beskrevet. Sonene er: Dyrkningsareal, eikehager, hagemarkpreget skog, åpen beitemark, åkerholmer, kontinuitetsskog, skogbruksareal, tørreng/kantkratt, strandeng, dammer og parklandskap Emneord: Svartskog, Oppegård, forvaltningsplan, naturverdier, naturtyper Referanse: Røsok, Ø. 2011. Forvaltningsplan for Svartskog landskapsvernområde, Oppegård kommune. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen – rapport 2/2011 Forsidebilde: Oppegård kirke med tuntreeik – møte mellom natur og kultur. Foto: Øystein Røsok Småbilder: Hule og gamle eiker er kjennetegn for området, og utgjør store naturverdier. Gammelnorsk spælsau benyttes i landskapspleien. Gamle steingjerder er karakteristisk for verneområdet. Alle foto: Øystein Røsok 1 Forord Svartskog landskapsvernområde ble opprettet i 2008, og er et særdeles verdifullt kulturlandskap som strekker seg helt fra bunnefjorden og innover til de flotte eikehagene og middelaldergårdene ved Oppegård kirke. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har forvaltningsansvar for områder vernet etter naturmangfoldloven og naturvernloven i Oslo og Akershus. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet for det enkelte området. Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel, eventuell tilrettelegging osv. En forvaltningsplan utarbeides innenfor rammen av de bestemmelser som er trukket opp i verneforskriften. Formålet med vernet av Svartskog landskapsvernområde omfatter bevaring av natur og kulturverdier i et vakkert kulturlandskap. Det er i planen derfor valgt å beskrive natur- og kulturverdiene i området og identifisere trusler mot disse. Planen foreslår bevaringsmål og tiltak som kan bidra til at verdiene sikres og verneformålet oppfylles. Det er først når verdiene for et område er godt kjent, at det er mulig å foreslå målrettede tiltak for å sikre dem for fremtiden. Svartskog landskapsvernområde ble vernet som del av Verneplan for Indre Oslofjord 27. juni 2008. Området er forholdsvis godt undersøkt med hensyn på naturtyper, karplanter, lav og sopp. Det mest særegne og verdifulle med området er kanskje de mange gamle og grove eiketrærne. Slike trær har stor verdi både for vår naturopplevelse og for biologisk mangfold. Potensialet for truede insektarter knyttet til de gamle eikene vurderes som stort og uavklart. Det er kjent en del kulturminner i området, men det er grunn til å tro at området inneholder langt flere kulturminner enn det som til nå er avdekket. Det presiseres derfor at dette er en forvaltningsplan som bør justeres dersom det framkommer ny kunnskap om verdier med spesielle krav til forvaltning. Planen bør uansett revideres etter 10 år, som er planperioden. I et landskapsvernområde har grunneierne beholdt mye av bruksrettighetene, og har ansvar for at jord og skogbruk drives i tråd med verneforskriften og forvaltningsplanen, samt annet lovverk som gjelder. Det er kun gjennom godt samarbeid mellom grunneiere og forvaltningsmyndighet at verdiene innenfor verneområdet kan sikres. Vi håper denne forvaltningsplanen vil være et nyttig redskap både for forvaltningsmyndigheten og grunneiere for gjennomføring av tiltak som vil bidra til at Svartskog landskapsvernområde i fremtiden vil ha minst like høye natur- og kulturverdier som i dag. Øystein Røsok ved Fylkesmannen har vært prosjektleder, og har skrevet det meste av planen. Akershus Fylkeskommune ved Ola Rønne, har bidratt med viktige innspill om kulturhistorien og kulturminner i verneområdet. Han har skrevet kapittel 2.13 og 4.4.5 i sin helhet, samt avsnittet om trusler mot kulturminnene i kapittel 4.2. Jon Anders Anmarkrud ved Fylkesmannens Landbruksavdeling har laget kartet i figur 1, og lagt til rette for presentasjon av soner og beiteområder på kart. Maria Kløverød Lyngstad ved Miljøvernavdelingen har hjulpet til ved sammenstilling av rapporten. Under arbeidet med forvaltningsplanen har Fylkesmannen hatt løpende kontakt med grunneiere og interesseorganisasjoner med kunnskap om området. Viktige faglige innspill har vi fått fra Thea Sund, Hilde Hammer Aukrust, Sigmund Løvåsen og Harald Tjernæs. Alle takkes herved. Torbjørn Martinsen takkes for å ha bidratt med fotografi av gaupe fra Svartskog. Oslo, 12. april 2011 Anne-Marie Vikla Fylkesmiljøvernsjef Oslo og Akershus 2 Innholdsfortegnelse Forord......................................................................................................................................................................... 2 Innholdsfortegnelse .................................................................................................................................................... 3 Sammendrag .............................................................................................................................................................. 5 1 Innledning ................................................................................................................................................................ 7 1.1 Bakgrunn .................................................................................................................................................................. 7 1.2 Hva er en forvaltningsplan? ..................................................................................................................................... 7 1.3 Revisjon av forvaltningsplanen ................................................................................................................................. 7 1.4 Mål og utfordringer .................................................................................................................................................. 7 1.5 Saksbehandling ......................................................................................................................................................... 9 1.5.1 Rammer for saksbehandling ............................................................................................................................. 9 1.5.2 Unntak fra bestemmelsene ............................................................................................................................... 9 1.5.3 Dispensasjonsbestemmelser ............................................................................................................................. 9 1.5.4 Tilskudd ........................................................................................................................................................... 10 1.5.5 Næringsutvikling ............................................................................................................................................. 10 2 Områdebeskrivelse .................................................................................................................................................11 2.1 Topografi og beliggenhet ......................................................................................................................................
Recommended publications
  • MULTICONSULT ASA Initial Public Offering of up to 10,600,000 Shares
    MULTICONSULT ASA Initial public offering of up to 10,600,000 Shares with an indicative price range of NOK 75 to NOK 78 per Share Listing of the Company's Shares on Oslo Børs This Prospectus (the "Prospectus") has been prepared by Multiconsult ASA, a public limited liability company incorporated under the laws of Norway (the "Company" and together with its subsidiaries and affiliated companies "Multiconsult" or the "Group"), solely for use in connection with (i) the initial public offering of up to 10,600,000 shares of the Company (the "Offering") and (ii) the related listing of the Company's shares (the "Shares") on Oslo Børs (the "Listing"). The Shares included in the Offering (the "Offer Shares") are offered by Stiftelsen Multiconsult (the "Lead Selling Shareholder"), a financial foundation organised under the laws of Norway and certain other shareholders as listed and described in Section 11 "The selling shareholders" (collectively, the "Selling Shareholders"). The Company will not receive any of the proceeds from the Offer Shares sold by the Selling Shareholders. The Offering consists of: (i) a private placement to (a) investors in Norway, (b) institutional investors outside Norway and the United States of America (the "U.S." or the "United States"), subject to applicable exemptions from applicable prospectus requirements, and (c) "qualified institutional buyers" ("QIBs") in the United States as defined in, and in reliance on, Rule 144A ("Rule 144A") under the U.S. Securities Act of 1933, as amended (the "U.S. Securities Act") (the "Institutional Offering"), and (ii) a retail offering to the public in Norway (the "Retail Offering").
    [Show full text]
  • Tett Eller Tilgjengelig? En Studie Av Tetthet, Tilgjengelighet Og Reisevaner I Viken Og Oslo
    TØI rapport 1827/2021 Erik Bjørnson Lunke Øystein Engebretsen Tett eller tilgjengelig? En studie av tetthet, tilgjengelighet og reisevaner i Viken og Oslo TØI-rapport 1827/2021 Tett eller tilgjengelig? En studie av tetthet, tilgjengelighet og reisevaner i Viken og Oslo Erik Bjørnson Lunke og Øystein Engebretsen Forsidebilde: Transportøkonomisk Institutt Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 2535-5104 Elektronisk ISBN 978-82-480-2358-6 Elektronisk Oslo, februar 2021 Tittel: Tett eller tilgjengelig? En studie av tetthet, Title: Density or accessibility? A study of tilgjengelighet og reisevaner i Viken og Oslo population density, accessibility and travel behaviour Forfatter(e): Erik Bjørnson Lunke og Øystein Author(s): Erik Bjørnson Lunke og Øystein Engebretsen Engebretsen Dato: 02.2021 Date: 02.2021 TØI-rapport: 1827/2021 TØI Report: 1827/2021 Sider: 68 Pages: 68 ISSN elektronisk: 2535-5104 ISSN: 2535-5104 ISBN elektronisk: 978-82-480-2358-6 ISBN Electronic: 978-82-480-2358-6 Finansieringskilde: Regionale forskningsfond Financed by: Regionale forskningsfond Viken, Viken fylkeskommune Viken, Viken fylkeskommune Prosjekt: 4903 – FoReVi Project: 4903 – FoReVi Prosjektleder: Erik Bjørnson Lunke Project Manager: Erik Bjørnson Lunke Kvalitetsansvarlig: Susanne Nordbakke Quality Manager: Susanne Nordbakke Fagfelt: Reisevaner og mobilitet Research Area: Travel behaviour and mobility Emneord: Reisevaner, bystruktur, Keyword(s): Travel behaviour, Urban form, Tilgjengelighet, Kollektivtransport Accessibility, Public transport Sammendrag: Summary: Å bygge tett i sentrale strøk og rundt kollektivknutepunkter er et Densification in central areas is an important measure in viktig grep for å bygge bærekraftige byer og tettsteder.
    [Show full text]
  • On Track GLIMPSES of JERNBANEVERKET's ACTIVITIES in 2015
    On track GLIMPSES OF JERNBANEVERKET'S ACTIVITIES IN 2015 Jernbaneverket is adopting new technology and new working methods in an increasing number of fields. A Norwegian railway tunnel is now being bored for the first time using TBM. Contact us Jernbaneverket units are located at several sites in the country. For more detailed information, visit our website or call our nationwide telephone service: 05280 From abroad (+47) 22 45 50 00 Postal address Jernbaneverket, Postboks 4350, NO-2308 Hamar Email [email protected] www.jernbaneverket.no “The major basic route change from December 2012 has resulted in formidable growth of passenger rail traffic in Eastern Norway, and the final pieces of the puzzle fell into place when Høvik station became fully operational by the time Contents of the timetable change in December 2015.” Editorial 3 Kjell Rune Pettersen Photo: Rail traffic 4 A glimmer of light for freight and rail services 4 12 CargoNet in the black 7 New tender 8 Timber on the increase 8 Punctuality approaching European peak 9 Maintenance and renewals 10 The beginning of a new era 11 Exciting times Firmly raising the standard at many stations 12 Rail initiative employed thousands 14 Hilde Lillejord Photo: A new era for tunnel building in Norway 16 In June 2015, the Parliament of Norway made to pave the way for further ERTMS development a decision to reform the railway sector. Work and digitalised infrastructure monitoring. Groundbreaking 18 relating to that reform has characterised the past year, and will do so to an even greater extent in In December, 17 km of new double track on the Ready for railway technology 18 Herrenknecht AG Photo: From concrete and ballast to steel and cables 19 2016.
    [Show full text]
  • Fagbladet-2011-03-HEL.Pdf
    hel_01_Layout 1 09.03.11 12.38 Side 1 Nr. 3 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet SEKSJON HELSE OG SOSIAL OG HELSE SEKSJON < Jobben tok helsa – ingen erstatning Side 8 –15 < Får lønnsløft etter Adecco-skandalen Side 16 < Pleier med fjernkontroll Side 30 hel_02_Layout 1 09.03.11 12.39 Side 2 Helse og sosial Innhold 8 TEMA: Yrkesskade 30 16 Lønnsløft etter Adecco-skandalen 20 20 PORTRETTET: Matdronninga 26 Svensk glede over norsk suksess 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Ingeniør i havgapet 50 En flyktning krysser sitt spor Foto: Bjørn Lien Foto: 58 Valgte en omvei for å føde Juvik Werner Foto: FASTE SPALTER 4 Nytt 4 Jans hjørne 24 Bare spør Velvære med 28 Aktuelt 40 FOKUS: Gammel og sprek fjernkontroll 42 Seksjonslederen Ekte vare Et elektronisk vendelaken gjør hver - 53 Debatt Matdronning, suksessforfatter dagen mer behagelig for både pleier og 56 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum og tv-stjerne er noen av merke - pasient. Lakensystemet er lite utbredt, 60 Oss lappene som klistres på Ingrid Espelid Hovig. Selv kaller hun seg men på Gjøvik har hjelpepleier Bjørn 62 Kryssord helst husstellærer. I sitt 87. år Gallefoss stor glede av hjelpemiddelet. 63 Sudoku og Quiz jobber hun fortsatt for fullt fra 65 Tilbakeblikk og Petit morgen til kveld. 66 ETTER JOBB: Meisler fram former Vil lære mer 32 68 EN AV OSS: Våker over skjøre liv Hjemmetjenesten samarbeider med forskningsmiljøet slik undervis- 8 ningssykehjemmene har gjort i flere år. Ansatte i Grimstad blir oppfordret til å delta på kurs og videreutdanning. 90 ansatte i pleiesektoren har tatt Demensomsorgens ABC.
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • An Energy Network (Enr)
    Results and activities 2014 1 RESULTS AND ACTIVITIES 2014 Content I IV CEO’S REPORT 3 MANAGEMENT AND CONTROL Energy for a better climate 4 IN THE ORGANIZATION 57 Management and control in the organization 58 II V INTRODUCTION TO THE ORGANIZATION AND KEY FIGURES 6 ASSESSMENT OF FUTURE PROSPECTS 60 Enova’s role 7 Indicators 60 Key figures 2014 8 Market descriptions: Organization 9 Renewable heating – Continued development in an established market 62 Management 10 Industry and non-industrial plants and facilities – Corporate social responsibility 11 More energy measures in industry 64 Non-residential buildings – More energy smart buildings 66 III Residential buildings – Major interest in rehabilitation 68 ACTIVITIES AND RESULTS FROM THE YEAR 13 New energy and climate technology – Part III A New technology for green growth 70 Reporting – the Energy Fund 2012 - 2014 14 Bioenergy – Enova’s main objective 14 Small steps in the bioenergy market 72 Objectives and results of the Energy Fund 16 Management of the Energy Fund’s resources 18 Climate reporting 19 VI New energy and climate technology 22 ANNUAL ACCOUNTS 75 In-depth reporting 26 Part III B 80 Reporting – the Energy Fund 2001 - 2011 42 APPENDICES Appendix A: Assignments outside Enova 81 Energy results and allocations 2001-2011 42 Appendix B: Publications 81 Realized results 45 Appendix C: Projects within new energy Climate reporting 47 and climate technology 2012-2014 82 Part III C Appendix D: Project list 2014 98 Reporting by topic – new energy and climate technology in the industry 49 Definitions and explanation of terminology 112 Symbol key Non-residential Advisory service Industry Support buildings New energy and Renewable Cooperation/ Residential climate technology heating Agreement buildings 2 I CEO’S REPORT Energy for a better climate 4 3 PART I CEO’S REPORT Energy for a better climate In 2014, Enova saw significant market interest.
    [Show full text]
  • Results and Activities 2014
    Results and activities 2014 1 RESULTS AND ACTIVITIES 2014 Content I IV CEO’S REPORT 3 MANAGEMENT AND CONTROL Energy for a better climate 4 IN THE ORGANIZATION 57 Management and control in the organization 58 II V INTRODUCTION TO THE ORGANIZATION AND KEY FIGURES 6 ASSESSMENT OF FUTURE PROSPECTS 60 Enova’s role 7 Indicators 60 Key figures 2014 8 Market descriptions: Organization 9 Renewable heating – Continued development in an established market 62 Management 10 Industry and non-industrial plants and facilities – Corporate social responsibility 11 More energy measures in industry 64 Non-residential buildings – More energy smart buildings 66 III Residential buildings – Major interest in rehabilitation 68 ACTIVITIES AND RESULTS FROM THE YEAR 13 New energy and climate technology – Part III A New technology for green growth 70 Reporting – the Energy Fund 2012 - 2014 14 Bioenergy – Enova’s main objective 14 Small steps in the bioenergy market 72 Objectives and results of the Energy Fund 16 Management of the Energy Fund’s resources 18 Climate reporting 19 VI New energy and climate technology 22 ANNUAL ACCOUNTS 75 In-depth reporting 26 Part III B 80 Reporting – the Energy Fund 2001 - 2011 42 APPENDICES Appendix A: Assignments outside Enova 81 Energy results and allocations 2001-2011 42 Appendix B: Publications 81 Realized results 45 Appendix C: Projects within new energy Climate reporting 47 and climate technology 2012-2014 82 Part III C Appendix D: Project list 2014 98 Reporting by topic – new energy and climate technology in the industry 49 Definitions and explanation of terminology 112 Symbol key Non-residential Advisory service Industry Support buildings New energy and Renewable Cooperation/ Residential climate technology heating Agreement buildings 2 I CEO’S REPORT Energy for a better climate 4 3 PART I CEO’S REPORT Energy for a better climate In 2014, Enova saw significant market interest.
    [Show full text]
  • Noteworthy Records of Freshwater Insects in Norway
    © Norwegian Journal of Entomology. 14 May 2008 Noteworthy records of freshwater insects in Norway Kjell Magne Olsen Olsen, K.M.2008. Noteworthy records of freshwater insects in Norway. Norw. J. Entomol. 55, 53– 71. For several years the author and colleagues in the foundation Siste Sjanse (BioFokus) have collected freshwater organisms at many localities in Norway. The more interesting of these findings are presented below, focusing mainly on redlisted species and species new to specific geographical regions. Some species are also new to the Norwegian fauna. Key words: Freshwater insects, Norway, Redlisted species Kjell Magne Olsen, BioFokus, Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, Norway. E-mail: [email protected] INTRODUCTION not be the first from that region. This has to some extent been avoided by consulting Rødlistebasen These days there is a huge demand for up-to-date (www.artsdatabanken.no) and by letting several information, with accurate geographical data, on experts on different orders check the manuscript all kinds of organisms, particularly with regard prior to submission (see Acknowledgements). to rare and threatened species. This is necessary The material has been collected over a series of to better manage the biological diversity of the years, but primarily from the years 2002—2007. country or within a certain area. Red lists are due Most of the collecting has been done as part of every five years in Norway, and in order to improve field work in projects ran by the foundation Siste them between each edition, new information must Sjanse. The foundation has recently (autumn be made available. 2006) changed its name to BioFokus.
    [Show full text]