. kunstogdesign. no

tidsskrift for kunst og design

.· ..� -��i•"/#·" -;r,_,#f. :t )•• • •• .... ·- _' 4r . . ,,. ••.i""· ..... ,,·,�...... ,r ·. .,,.,,-.

i( f:c,,,-I ·

.-- ,;:--� .. ;..:--. . ,--:· .� I .,... r I 1' ! nnhod

Utgrver av Form 3-2008: Tegning av ung vær med horn I Av Rolf Øidvin 4 Kunst og design i skolen Design og håndverk & studiekompetanse I Av Hilde Degerud Jahr og Kristin Aasgaard 6

Adresse: Dyr i kunsten I Av Frithjof Bringager 8 Postboks 440 Sentrum, 0103 Oslo Galleri, verksted og park, Nils Aas Kunstverksted 10 Besøksadresse: Plastflaskedyrl Av Kristin Aasgaard 12 Kirkegt.20 Telefon: 24 14 11 90 Tradisjon som prosjekt 14 E-post: [email protected] Bankgiro 6079.05.15881 Styreleder Greta Fomes Abonnement: 350 kr

Annonser: Kunst og design i skolen Telefon: 24 14 11 90 Annonsekonsulent: Joessy Salvesen [email protected] 1 /1 side sh 5200 kr/frg 5600 kr Barnetegning fra Nils Aas Kunstverksted 1/2 side 3400/3700 16 1/4 side 2400/2700 Beisfarget papir Dyretegning og proporsjoner 18 Design: Kristin Aasgaard Virkemidler i fotografi 20 Trykk: Haugesund Bok og Offset as Bygge med tre 22 Opplag: 1900 Eventdesign Nesbru 24 I redaksjonen: Kristin Aasgaard (daglig leder og nettred.) Tema VANN I Av Kristin Aasgaard 26 Hilde Degerud Jahr (redaktør) E-post til redaksjonen: Tegnebiennale I Av Rolf Øidvin 28 [email protected] Strikkeoppskrift Raggsokker 30 ISSN: 0805-9144 Catwakl på Nesbru vgs I styret: Greta Fornes, styreleder Marit Larsdatter Moen, nestleder Eivind Moe, styremedlem Errol Fyrileiv, styremedlem Rolf Øidvin, styremedlem Liv Merete Nielsen, varamedlem Ingvild Digranes, varamedlem Anne-Karin Cleaverley, varamedlem Karin Bergseng, varamedlem www.kunstogdesign . no Forsidebilde viser tegningen "Ung vær'' av Rolf Øidvin

2 FORM 3 - 2008 Mu igheter ikke begrensninger I Videregående skole er det viktig å se mu­ lighetene og ikke miste motet fordi om søkertallene på studiespesial iserende formgiving går ned mange steder. Og om vi har skrevet flere ganger tidligere: Prob­ lemet er ikke at elever ikke er interessert i fagtilbudet. Problemet er at tilbudet ikke blir satset på og synliggjort. Mange teori­ sterke elever ønsker å timulere både sine teoretiske og sine kreative evner. Det finnes' også skoler hvor tendensen er det motsatte. For eksempel skal de på Berg videregående skole i Oslo antagelig øke til to kJasser VG I kommende år fordi pågangen av søkere er stor. Dette er en skole som tilbyr IB (International Bacca­ laureate). Det betyr blant annet at de har elever fra alle verdensdeler, og undervis­ ningen er derfor på engelsk. I tillegg til de vanlige programfagene innen programom­ rådene språk, samfunnsfag og realfag på studiespesialisering, kan elevene altså velge programfaget visuelle kun tfag fra området formgivningsfag.

På Ole Vig vidregående skole i ord­ Trøndelag har de kombinert fagplanene innen Design og håndverk med fagplanen for studiespesialiserende formgiving. Der har vår styreleder Greta Fomes tilpasset modellen til LK06 slik at det satses på en praktisk tilnærming til lærestoffet. De 10 første årene har i det vesentlige opplegg som beskrevet for VG I og VG 2 Design og håndverk. Det tredje året er derimot ordnet ved å plukke fag fra fagplanen in­ nen studiespesialiserende formgiving som er godkjent som tellende for å gi studie­ kompetanse. Se for øvrig artikkelen side 6. FORM oppfordrer skolemyndigheter til å se de mulighetene som ligger i å utvikle et Bildet over er fra Løkmyra gård. Løkmyra er et lite småbruk på Bremsnes i Averøy, et sted bredt tilbud innen den videregående sko­ ved ky ten helt ute mot storhavet på Nordvestlandet. På Løkmyra har Wenke Greve og Rolf len hvor elever kan utvikle sine evner og Øidvin drevet med litt sauehold ved siden av arbeidet som lærere i kunstfagene og som interesser i en hensiktsmes ig kombinas­ utøvende kunstnere. Der har de verksteder, både ute og inne, der de kan arbeide med ulike jon av teori og praktiske øvelser. former for billedkunst som skulptur, maleri og grafikk. Dette nummeret av FORM har i mange artikler DYR som tema. Rolf Øidvin har i en årrekke vært et meget aktivt styre­ KristinAasgaard og Hilde Degerud Jahr medlem i Kunst og design i skolen. Han er billedkunstner og lærer i formgivingsfag på Kristiansund vidergående skole. Rolf forteller om dette i bladet. Leserne kan finne mange gode undervisningsråd i Rolfs fagartikler som ligger på våre hjemmesider: www.kunstogdesign.no (Klikk på fagstoff)

FORM 3 - 2008 3 Tegning av ung vær med horn □ Tekst og foto: Rolf Øidvin

Tegningen som er vist på for iden av dette bladet, har jeg tegnet med kull og pasteU på et tykt bomullspapir som var "grunnet" med pig­ menter og salt løst opp i vann. Det siste betyr at jeg etterstreber en styrt tilfeldighet av fargen for å danne en bunn som jeg kan tegne videre på. I dette tilfellet brukte jeg noen rødbrune og blå pigmenter som jeg lot flyte sammen. Jeg suger gjemeopp vann og pigment med papir eller svamp dersom jeg synes det går i litt feil retning, og en hårtørrer kan være bra å bruke som en del av prosessen. Og jeg kan gjenta det i flerelag. Så kan jeg begynne å tegne over denne bunnen som jeg har forsøkt å få til å pennende som mulig. I dette tilfellet med den unge væren har jeg kanskje arbeidet for mye i forhold til bunnen som kanskje kommer litt dårlig frem. Når jeg tegner, jobber jeg i flere lag, og ofte fikserer jeg underveis i prosessen. Det er man­ ge materialer som kan brukes i denne prosessen for å lage en spen­ nende grunn å arbeide ut ifra. Det kan være materialer som reagerer på hverandre og skaper fine mønstre: vann, spritbeis, rødsprit og white spirit, olje og lakk m. m. oe av dette bør man helst holde på med ute i fri k luft. år jeg får det tiJ, synes jeg det blir et fintuttrykk i denne spenningen mellom det tilfeldige og det bevisst strukturerte.

Motivene er jeg så heldig å ha rett utenfor verkstedet mitt. Det er en liten flokkav rasen gammel norsk spelsau, og både søyer og værer har store, flotte hom. På de store voksne værene snor hornaseg i en spiral ut fra hodet, og hos enkelte av værene kan det være så mye som 60-70 cm meUom hornspissene! De er virkelig flotteog mektige å se på! Også Henry Moore hadde sauer gående utenfor atelieret sitt, og han lagde en masse fine tegninger av dem. Han sa han først så dem som noen nærme t uformeligeballer av ull med et hode og fire ben som stakk ut. Etter hvert så han at det var en kropp under all ul­ len, og at de hadde hver sin individuelle karakter. Ved å kakke litt på vinduet fikk han oppmerksomheten deres i noen minutter, og da hadde han skisseblokken klar og tegnet i vei. Han tegnet gjeme dis e skissene med kulepenn, men brukte også tusjpenn for å få en mør­ kere markering i skravur og linjer. Av og til brukte han myke toner av grå akvarellfarger for å gi tegningene en føle! e av distanse. Henry Moore sa at han syntes sauene så litt merkelige ut når de var klipt, og at han trodde de sikkert følte det slik selv også. Det kommer vel litt an på sauetypen. De jeg har omkring mitt atelier, synes jeg faktisk er mest elegante når de er klipt. Eller som det tår i kong Salomos Høy­ sang: "Hvor vakker du er min elskede. Dine tenner er som nyklipte sauer når de kommer opp fra vaskedammen. Alle har de tvillinger og ingen av dem har mistet sine lam". Så sauen er et husdyr som har fulgt menne kene lenge, både i det gamle Palestina og lenger øst i Babylon og Mesopotamia, landet mellom Eufrat og Tigris, i det gam­ le Surner. Gjeterfolk var de alle, og sauen og gjeteren er sentrale i deres sagn og kulturhistorie. Fra Sicilia i hellenistisk tid har vi en vakker bronseskulptur av en vær. Den er fremstilt liggende, som om den nettopp skal til å rei e seg, og hodet er vridd tiJ siden mens den breker. Hornene er mektige, og de vrir seg ut til sidene. Sauen er et aJJ right dyr, og den følger mennesket i kulturhistorien helt frem til vår egen tid. He111y Moore. Tegninger av sauer

4 FORM 3 - 2008 81vnseskt1fplllr av en vær fra Sicilia i hellenistisk tid. Gammel norsk spelsat1 fra Løkmyra gård

Fra i høst og frem til nå i vår har vi her hjemme hos oss hatt et sam­ arbeidsprosjekt med kulturskolen i Averøy på ordmøre. Seks jenter i alderen elleve ti I tretten år har vært med og laget bilder i atelieret vårt. En periode laget vi koldnålsraderinger i pleksiglass, og motivet var hest og sau som de fant som modeller her. Hesten ble stilt opp, og de satt rundt og tegnet han med dyp konsentrasjon. Det samme gjorde de med den store væren med sine imponerende horn. Også han var en tålmodig modell, og de fikktil noen riktig fine studier. Tegningene ble så bearbeidet, slik at de kunne overføre motivet til en pleksiglassplate som de skulle lage raderingen i. Motivet ble lagt under pleksiglasset, slik at de kunne tegne av motivet med en tynn tusjpenn. Så kunne de begynne å ripe motivet ned i platen. Først fikk de linjene på plass, deretter arbeidet de med å skravere fine streker for å få til variasjoner i valørene. Til dette prøvde de seg også frem med maskeringstape. Det kan også gi noen fine gråtoner i trykket. I det hele tatt er det mange måter å få til variasjon av gråtoner i trykket på. Å lime på sandpapir kan gå an, og også det å rubbe litt med sand­ papir rett i platen kan gi noe fine virkninger. år de ripte med nål, brukte de skavjern for å ta av noe graden på streken for at den ikke skulle bli for mørk og ullen. Trykkeprosessen gikk også greit. Etter hvert som de fikk til å ha på trykksverte, for så åta den av med tar­ latan og papir fratelefonkatalogen, ble det mange fine aykk. Trykk­ papiret ble fuktet og lagt mellom to glassplater i forkantav trykkin­ gen. Litt tungt var det for jentene å svinge rundt med rattet til valsene på aykkpressen. Til slutt ble trykkene rammet inn og utstilt på det lokale kjøpesente­ Løve i gips laget av elev i den videregående skolen på kurs i regi av Den ret. Og å hjemmesiden til Averøy kommune vi te bildene til jentene, Kt1ltt1relle Skolesekken.. Lærer:Rolf Øidvin, Løkmyra gård. og noen av dem ble brukt som julekort fra kommunen. Det var en fin oppgave, og det viser at barn kan få til mye spennende med rade­ Hest i gips laget av elev i den videregående skolen på kurs i regiav Den ringsteknikker bare forholdene ligger tiJ rette. Jeg vil tro at det egent­ Ku!tt1relleSkolesekken. Lærer: Rolf Øidvin. lig er lettere å få til noe fint med raderingsteknikker enn med Linole­ Nederst til venstre. Radering av hest Laget av elev i den videregåendeskolen umsnitt, som kan være noe tyngre og mer abstrakt. på kurs i regi av Den Kultt1relle Skolesekken. Lærer: RolfØidvin.

FORM 3 - 2008 5 Design og håndverk & studiekompetanse

□ Tekst: Hilde Degerud Jahr □ Foto: Kristin Aasgaard

Ole Vig Videregående skole har som eneste skole i Trøndelag fått på plass et treårig løp i De­ sign og håndverk med studie­ kompetanse. Tilbudet er trolig unikt i hele landet. FORM besø­ ker skolen og møter Greta For­ nes. Hun har vært drivkraften for å sette sammen dette skole­ tilbudet.

Fornesmodellen - Andre videregående skoler har allerede hensyn til koietilbudet, baserer seg på erfa­ - FORM har tidligere presentert Fornes­ kontaktet oss for å høre hvordan de kan ringer iden LK06 ble innført. modellen i bladet, og den ligger prese111err gjennomføre det samme. Vi har jobbet len­ på nettsidene våre. Hva er bakgrunnen for ge forå få til et treårig løp, og endelig har vi Flytter noen timer fellesfag fra VG 3 å arbeide med et tilbud med Design og lyktes. Løsningen trenger verken søking el­ til VG 2 håndverk med studiekompetanse? ler godkjenning. For å få til et mer jevnt løp En stor andel av elevene på Vg 2 Design og med gradvis mer fellesfag,har skolen flyttet tekstil og Interiør og utstillingsdesign har - Ungdomsskoleelever som har vært på be­ noen timer fellesfag fra tredjeåret ned på søkt seg til VG 3 Påbygging med designfag søk på skolen, har gitt uttrykk forat de er lei andreåret. til hø ten. Det er planlagt en klasse. I tredje av fellesfag i ungdomsskolen, og at de øn­ året blir det fem timer trykk og foto, fem sker å jobbe med design og håndverk for å Elevene ønsker studiekonpetanse timer design og arkitektur, ti timer norsk, komme i gang med en praktisk designut­ - Bakgrunnen forønsket om et tredje år de­ tre timer naturfag, femtimer hi torie og to danning signfag har vært elevenes ønske om studie­ timer kroppsøving. kompetanse. Elevene har vært både skuffet - Hvordan har dere koblet Design og hånd­ og fortvilet over at det ikke har eksistert et Ikke nusselige jenteting verk med tilbud innen srudiespesialiseren­ tilbud med studiekompetanse kombinert Greta Fomes er opptatt av at undervisnin­ de programfag formgiving? med Design og håndverk. gen i Design og håndverk ikke skal være bare for jenter. Når ungdomsskoleelever - På Ole Vig videregående skole har de valgt Praktisk tilnærming til lærestoffet kommer til skolen for å se hva de holder på å legge ned studiespesialiserende linje med - Hittil har løsningen for disse elevene vært med, gir hun dem oppgaver som tar for seg formgiving fra høsten 2008 på grunn av å søke eg over til VG 3 Påbygging til gene­ det grunnleggende i faget. De skal for ek­ manglende økning. De har satset på De­ rell studiekompetanse. Det er imidlertid en sempel ette sammen linjer, irkelflater og sign og håndverk. Det virker som om dette tøff overgang når elevene skal ta igjen alle trekanter til interessante objekter med lim. er en god måte å imøtekomme elevene be­ fellesfagsom andre elever har tatt over len­ Og hun legger frem røffe materialer som hov på innenfor Kunnskapsløftet (LK06) gre tid. Prinsippet i Fomesmodellen er at metallspon, isolasjon rør og lignende når ved denne skolen. Denne strukturen (tidli­ elevene henter fag som er godtatt som kva­ elevene på design og håndverk skal eksperi­ gere kalt FomesmodeUen) går ut på at elev­ li fi erende til å få studiekompetanse og som mentere med stofflighet. ene får tudiekompetanse etter tre år på gir en praktisk tilnærming til lærestoffet. Greta Fomes setter også en høvelbenk midt skole, hvorav de to første er VG I og VG 2 i rommet, slik at elevene fra ungdomssko­ Design og håndverk. Fagsammensetningen i VG 3 len er at undervisningen de vil møte, ikke Det tredje året er altså et påbygningsår med bare er preget av "nu selige jenteting". Andre skoler kan kopiere modellen ti timer formgivingsfag og 20 timer felles­ - Tror du andre skoler vil kunne kopiere fag. Innholdet ba erer seg på de nasjonale modellen som dere har kommet frem ril på læreplanene, og strukturen er lagt opp etter Ole Vig videregående skole? retningslinjer for fag- og timefordeling i LK06. De valgene skolen har gjort med

6 FORM 3 - 2008 Elever fra ungdomsskolen får prøve seg på en oppgave med papp, fyrstikker og limpistol i en lek med linje, sirkel og trekant når de er på besøk.

.�--◄ -..· Lamper laget av isolasjonsrør og plastbØller. En gruppe har valgt. at lampene skal passe i en luksussuite på hotell, og fargene skal være svart, hvitt og sølv.

Designeren Anne HåbjØrg underviser på VG 2 design og tekstil. Hun har 40 % u,1- dervisn.ing og 60 % i egen virksomhet som designer. Hun lager prototyper av klær og har et samarbeid med en bedrift iRøros­ området og noen bedrifter i Østeuropa. Bildet viser el elevarbeid hvor jakken er sydd av stofflaget av tovet ull.

En elev fra Thailand har holdt kurs i papirbretting (origami), og hun. har fått nydelig papir sendt fra onkelen. sin i Thailand.

Hver elev har laget en kubisk eske som skal kunne brukes til å ha småling i. Eske­ ne dekoreres med personlige motiver: Bil­ dene er bearbeidet i Photoshop, og inspi­ rasjonen har vært bl.a. Andy Warhol. Elevene lærte å separere og forandrefar­ ger. Dette er en nyllig oppgave for å kunne Eksperimentering med selvportrett av Pia Annette Wennstrøm i vgl Design og håndverk. bevege seg bort fra det naturalistiske.

FORM 3 - 2008 7 FORM har el samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arki1ekwr og design ved seniorkurator for barn og voksne ble utgitt i 1941 og ble formidler Fri1hjof Bringager 0111 en serie hvor han omtaler to kunsrverk med fellestrekk. I de/le straks oppfattet om en allegori over den nummeret er dyr 1emaet. FORM henvender seg til lærere for at de skal kommentere hvordan bildene aktuelle politiske situasjonen - både av pa­ kan brukes i undervisningen. Denne gang har lærer og billedkunsmer Sidsel Huvestad ved Stømsbu triotiske nordmenn og den nazistiske beset­ videregående skole presenter/ bildenefor elever som går tredje år med tegning, formog farge. De telsemakt. Sjelden har en uskyldig dyrefa­ kommer med forslag 1i/ oppgave,: Flereartikler i bladet viser i 1illegg dyr som motiv i undervisning. bel fungert så rykende aktuelt. Forfatteren ble innkalt til forhør, boka beslaglagt og sirkulerte illegalt resten av krigen. Senere kom den ut i store opplag og ble svært po­ pulær.

Om bildet: Ved siden av boken om Snorre Sel var det Dyr i kunsten opplevelsen av virkelige seler i skjærgår­ □ Av seniorkurator og formidler Frithjof Bringager den nordpå som kom til å bety mest for Snorre Kyllingmark. Her kom han kobber og klap_pmysser for første gang tett innpå livet: 'Ase selen i øynene var terkt". Han følte et umiddelbart slektskap med dem: "Jeg syntes selen lå så tett opptil mennes­ ket. Siden har elen i stor grad blitt et sym­ bol på meg elv." Til grunn for litografiet "Sel" ligger ukers observasjon av seler på zoologisk institutt i Oslo. Men bildet er noe mer enn en realis­ tisk gjengivelse. Det viser et sterkt mennes­ keliggjort dyr som vi lett proji erer våre følelser og egen kaper over på. Det er sær- 1ig tre kun teriske grep som bidrar til det: elen oppreiste stilling, selve billedutsnit- tet og ansiktsutrykket. Snur vi bildet over på siden, vil vi se hvor stor betydning dyrets oppreiste stilling har for uttrykket. Plutselig blir selen i gjen et vanlig dyr som virker langt mindre men­ ne keaktig. Det karakteristiske bildeutsnit­ tet av selen med overkropp og luffer kjen­ ner vi igjen fra menneskeportretter. Det kalles gjeme bysteutsnittet.

Nils Aas, ''Don Quijote", treskulptur.

Om motivet: Det eksisterer en nær forbinde! e mellom en hest og den rytter. Skal dyret mestres, må rytteren kjenne de maktmidler han eller hun råder over. Men det er også helt nød­ vendig å være lydhør overfor dyrets behov og instinkter. Denne blandingen av herre­ dømme og for tåel e finner vi i mange av de rytterfrem tillingene som er laget i euro­ peiske og asiati ke kulturer fram til våre dager. I tidligere tider var det vanlig å av­ bilde konger, militære ledere og andre øv­ righetspersoner til hest for å understreke både makt og autoritet, men også evnen til å lytte til og bruke de kreftene dyret represen­ © Snorre Kyllingmark I BONO 2008 Fotograf: Frithjof Bringager terer. I dag har ryttermonumentet gått av mote. Vi foretrekker heller å vise kongen Snorre Kyllingmark. Sel, litografi. tående med lue i hånden eller på ski med der. Utvilsomt har det en sammenheng hunden, enn å vise ham høyt til hest - som Snorre Kymngmark, med at de er sjeldne gje ter på våre bred­ på Carl Johan-monumentet utenfor slottet. "Sel", litografi. degrader. Motivet som sådant er imidlertid like aktu­ Det finnes en betydningsfull sel i vår kul­ elt i billedkunsten, men brukes i andre sam­ Om motivet: turhistorie: historien om Snorre Sel, tegnet menhenger. Ikke jelden spilles det på den Det finnes få seler i norsk kun thistorie før og fortaltav Frithjof Sælen(!). En bok som gamle symbolikken, men vendt om i iro­ Snorre Kyllingmark midt i 1970-årene gjor­ kom til å bety mye for Snorre Kylling­ nisk, samfunnskritisk eller humoristisk ret- de dem til et gjennomsgangstema i sine bil- marks fascinasjon av seler. Denne fabelen 11ing. Nils Aas' treskulptur "Don Quijote"

8 FORM 3 - 2008 kan forstås som et anti-monument over en i 1ytterens ansikt, kappe, hatt og lanse. Men anti-helt: "Ridderen av den bedrøvelige i all denne firkantethet viser Nils Aas sitt skikkelse." suverene grep gjennom små avvikelser som hestens mykt bøyde hals og bakben. Oppgaver Om skulpturen: Den virkeljghetsfjeme og uforbederlige Nils Aas er en av de norske kunstnere som idealisten Don Quijote har satt mange bil­ var gladest for å hugge i tre: "Det er det ledkunstneres fantasi i sving. Det er noe eneste jeg virkelig kan," har han sagt. Som drømmende og rørende over den fattige rid­ til bildene Gustav Vigeland var han sønn av en snek­ der k.'llnstnere har følt seg i slekt med. Nils Klasse 3TFA ved Strømsbu VGS i Aren­ ker og lagde trefigurer siden han var gutt­ Aas har gitt en fin karakteristikk av den dal fikk utfordringen: hva kan disse to unge. Senere ble det mange "stabbe-skulp­ gamle, trette og stive spanske ridderen med kunstbildene brukes til i undervisningen turer" i grovt tilhugget furu, or eller bjerk. de elendige våpen og det utslitte øket. Hes­ i skolen? Vi fikk en fin introduksjon til Skulptw-en på bildet er arbeidet fram rett ten "Rocinante" er faktisk så svak til bens at hvert av bildene, og vi fikkgjort oss opp fratrekubben og meget raskt, uten forutgå­ rytteren må støtte den ved å holde bena på vår egen mening om dem. ende blyantskisser. Det ferdige verket er jorda! Her er det ikke lenger snakk om en Klassen begynte først å diskutere "Sel" preget av den hurtige og kissemessige ar­ enhet mellom hest og rytter i skjønnhet og (litografi) av Snorre Kyllingmark, og ber beidsprosessen. Stokkens opprinnelige ku­ styrke, men i forfallog elendighet. var responsen stor. Vi staitet med å karakte­ biske og kantete fom1 beholdes i sokkelen risere selen og dens uttrykk. Noen mente og gjentas i hestens hale, hode og kropp og den så gammel og trist ut, andre mente den så ut som om den koste seg i solen eller rett og slett vai· litt betenkt. Det kom flereforslag om hvordan vi selv ville tatt for oss bildet: • Ta utgangspunkt i bildet og historien og finn er dyr du kan identifisere deg med, og lag et menneskelig portrett av dyret. • Ta utgangspunkt i bi Idet og en isme/kunst­ ner og lag et maleri. Eks: Pop-art og Andy Warhol, og se hvilke stemninger dyret får med de forskjellige fargene. • Ta bilde av deg selv i mange sinnstilstan­ der, og identifiserhvert bilde med et dyr. • Ta for deg temaet miljø og dyr. Lag et ut­ trykksfulJt maleri som sier noe om miljø og dyr. Eks: mal et gammelt dyr med en tekst som sier: "ikke alle dyr fårsjai1sen tiJ å bli gammel med en forurenset verden" • Ta utgangspunkt i et dyr du identifiserer deg med, og lag en maske i gips eller filt med et uttrykk som passer deg og din per­ sonlighet.

Senere diskute1ie vi bildet "Don Quijote" (treskulptur) av Nils Aas; også her var en­ gasjementet stort. oen syntes skulpturen var tøff og fint gje1111omført, mens andre i klassen mente at den var stilisert og mor­ som. Dette er hvordan klassen ønsket å ta for seg dette bildet: • Hent inspirasjon frabildet og teksten, og lag et bilde som viser noe om forholdet mellom deg og dyr. • Ta utgangspum.'1 i bildet, og lag en figur av gips e!Jer pappmasje som viser ditt per­ sonlige syn på forholdet mellom dyr og me1111eske. • Tenk deg at du bor på en bondegård, les litt om romantiske kunstnere, og mal et idyllisk bilde av deg selv og dyrene. • Ta utgang punktet i suJTealismen, og gi selvvalgte dyr menneskelige e!Jer umen­ neskelige egenskaper. Eks: Max Ernst. Bland menneske og dyr og lag et slags ve­ sen. Dette var en morsom og interessant utfor­ dring. Vi har alle hatt godt av å få en anner­ ledes oppgave. © Nils Aas I BONO 2008 Tilhører asjonalmuseet for kunst, arlcitekturog design. Fotograf: Manen Thorkildsen. Klasse 3TFA. Referent: Tina Dall! Nils Aas, Don Quijore, treskulptur.

FORM 3 - 2008 9 Ga eri J verksted og park

□ Tekst: Hilde Degerud Jahr Foto: Kristin Aasgaard □ Nils Aas: Skisse til 111011L1111e11- tet av Haakon VII

FORM besøker Nils Aas Kunstverksted på Inderøy i Nord-Trøndelag. Her vi es del separatutstillinger med kjente Verkstedrommet er alltid tilgjengelig for barn og unge som besøker norske kunstnere, dels temaut tillinger, og museet og for barn i nærmiljøet. Her kan de finne tre og leire til skulp­ dels pedagogiske ut tillinger med utgang­ turarbeid, og materiell til tegning og maling. spunkt i den fa te samlingen. Sommerutstillingen arrangere i juni-sep­ tember, og viser verk av Nils Aas eller tema som kan knyttes til hans arbeider. Verkstedet benyttes til kursvirksomhet Samlingen både for barn og voksne, og lokalet benyt­ Nils Aa har gitt en stor samling av sin ilsAas tes av den kommunale kulturskolen, Rik- kunst til hjemkommunen Inderøy i Nord­ il Aas (1933-2004)er født på Straumen i utstillinger og andre som driver pedago­ Trøndelag, ved Stiftelsen ils Aas. Deler av Inderøy, ord-Trøndelag. Noen av hans gisk virksomhet. denne amlingen har han selv montert i ut­ større arbeider er: Det gis faste tilbud til skolekla er, med stillingsrommet som en "3-dimensjonal" Haakon VII, Oslo omvisning i samlingen og arbeid i verkste­ fortelling om sitt liv og virke, fra oppvek­ Stålskulptur, Symra kino det. Verkstedet er også sentralt i "Den Kul­ sten på Straumen via læreår i Oslo til dagen Stålskulptur, Obo turelle Skolesekken". i dag. Den Siste Viking, Trondheim Nils Aas Kunstverksted bygger stadig opp Flere av hans portrettbyster er jevnlig å Henrik lb en, Bergen sitt pedagogiske tilbud, ved å utvikle utstil­ finne i lokalene, blant dem Martin Tran­ Sjømerke, Sandefjord linger både til eget bruk og som van­ mæl, Johan Borgen, Trygve Bratteli, Johan Stålskulptur, Arendal dreutstillinger. "Skulptur på vandring" er et Falkberget og Rolf Jacob en, og her finner Stålskulptur, Rådhuset Steinkjer eksempel på utstillinger som tilbys skolever­ vi også skissen til monumentet av Haakon Marilyn Monroe, Haugesund ket, en vandreutstilling med skulpturer og VII, statuen av Grete Waitz m. flere. ordi k Lys, Europarådet, Strasburg tegninger av ils Aas. "Å tegne etter Samlingen rommer avistegninger fra hans Chaplin, Oslo Nils ...." er en utstilling med tegninger av periode som tegner i Arbeiderbladet Fontene, Bornholm Nils Aas, som tilbys kunstinstitusjoner som 1957-1964, og diverse skisser. Aukrust, Alvdal driver pedagogi k virksomhet. "Bauta" ble reist til åpningen i 1996 og er Grøtturnsbråten, Oslo plassert entralt i det nedsenkede feltetmidt Grete Waitz, 0 lo Park i rommet. Den er reist i blandingsved, diam. Hjallis, Oslo Det finnes flere skulpturer av Nils Aas på 320 cm - høyde 360 cm, og er "En takk til lngstadmonumentet, Oslo Straumen. På bildene på neste side fra håndverkere og fiskere på Strømmen". Kollen-trollet, Oslo "Muustrøparken" ser vi And - 2002og ils Aas Kunstverksted inneholder galleri, blant flere, og et flertalls byster Ringkatta - 2002. Parken ligger like ved verksted og museumsbutikk:. Nils Aas har illustrert flere bøker, formgitt Nils Aas Kunstverksted, og er en fin forlen­ frimerker, medaljer og mynter, - bl. a. da­ gelse av besøk i museet. Galleriet gens JO- og 20-kr. [ galleriet presenteres varierende ut tillinger av billedkunst og skulptur.

Barneteg11inge1; verkstedsarbeider

10 FORM 3 - 2008 Nils Aas: MarcusAurelius, Stålrrådskulptw; kopiert på forkle. Originalen er i Nasjonalmu­ seet for kunst

On1visning i M1111strøparken ved Trix Sche1jo11

Nils Aas: And, 2002 Nils Aas: Bauta, 1996

Nils Aas: Ringkatta, 2002 Nils Aas: Lesende, 2003

FORM 3 - 2008 11 P astf askedyr

□ Tekst og foto: Kristin Aasgaard

FORM besøker Turid Kalheim som er lærer ved Munkerud skole og har alle skolens 4.-klassinger i Kunst og håndverk. Korridoren som fører inn til 4.-klasserommene, er omgjort til galleri for fargesprakende og sprelske dyr. Når vi kommer tettere inn på objektene, ser vi at alle sammen en gang i fortiden var en plastflaske til oppbevaring av vaskemidler eller lignende. Oppgaven startet med at elevene hadde med seg tomgods hjemmefra. De måtte observere formen nøye for å se hvilket dyr flaskens form kunne forestille.

Materialene som ble benyttet ved siden av plastflasken, var akrylmaling, vanlig lim, fjær, piperensere og paljetter. Elevene brukte en syl til å stikke hull i plasten når de skulle feste bein, vinger osv. Akrylfargen som ble benyttet til bunnfarge, måtte tørke før videre bearbeiding. Kriteriet for opp­ gaven var at formentydelig skulle forestille et dyr. Var det en fugl, skulle det være et nebb og vinger osv. Elevene inspirerte hverandre mens de ar­ beidet med oppgaven. I korridoren er dyrene utstilt på en tiltalende måte og setter tilskuernes følelser i sving som om de var kunstobjekter. Elevene er veldig opptatt av utstillingen og viser ærefrykt for egne og andres arbeid.

Turid er opptatt av at elevene skal føle skaperglede og samtidig få kunnskap når de jobber med faget Kunst og håndverk. Klas­ serommet bærer preg av denne holdningen. Arbeidene som fyller alJe vegger, syder av skaperglede. Samtidig ser vi at flere opp­ gaver har referanser til historien, og at elev­ ene har laget egne utgaver av kjente mes­ teres verk. Det er spesielt hyggelig, men ikke så overraskende, at nesten alle de 76 elevene i 4. klasse synes at Kunst og hånd­ verk er det beste faget de har på skolen.

P1vdu/ae11efra denne oppgaven sener i gang asossiasjoner om Readymades, men også om kunstverkfra samtiden der hverdagslige gjenstander blir plassert inn i en ny sammen­ heng, og slik endrer karakter. Bildene viser dyr laget av elever fra 4. klasse, Munkerud skole. Elevene undersøkte plastfiaske11sfor111nøye før de saue i gang med arbeidet.

12 FORM 3 - 2008 , "' • ., t • I . . •,

FORM 3 - 2008 13 Tradisjon som prosjekt

□ Tekst: Hilde Degerud Jahr □ Foto: Sidsel Huvestad, Jan Erik Sørenstuen og Einar Jahr

Kvedar Agnes Buen Garnås har sammen med billedkunstner og lærer En filtmaske fra vikingtiden Sidsel Huvestad og lektor Jan Erik Sørenstuen arbeidet med folke­ er funneti Hedeby i Danmark. tradisjoner. De har utviklet et kunstformidlingsprosjekt for barn under Den har inspirert Sidsel Hu­ tre år. For dem er sansingen veien inn i kunstens verden. vestad tiI dyremaskene.

Masker av filt Fakler Hus av planter En del av samarbeidsprosjektet ble vist oss Faklene er laget ved at strimler av tekstil er Jan Erik hadde satt levende planter av selje i en forestilling på Scene Gullbring, Bø i revet opp og surret rundt en pinne. Stoffet i en husfonn i barnehagen dagen i forvei­ Telemark. Personalet og barn i barnehagen festes stramt med en metalltråd før det dyp­ en. Denne levende arkitekturen ville kunne har vært med på å lage tovet ull. Lærerstu­ pes i et kar med voks. I en annen anledning glede barnai flere år fremover. Det er vik­ denter fra Høgskolen i Telemark og elever hadde Sidsel og Jan Erik produsert nær hun­ tig å vanne godt før seljepinnene settes i ved Strømsbu videregående skole har også dre fakler i løpet av kort tid med denne me­ bakken. Ofte bruker Jan Erik pil som han hatt en stor del av jobben med å produsere toden. Og det er et poeng at det lages av kjøper fra Danmark. Han har arbeidet mye all filten som skulle til. Produktene er en biUige materialer. Tekstilene de brukte, var med naturkunst både i undervisningssam­ stor iglo eller "Haugen", om de kaller den, gamle gardiner, håndklær og Lignende. Det menheng og som kunstuttrykk. Han har et langt filttau til forskjellig lek og nytte, kan være en fordel å dyppe trepinnene i pa­ gjort undersøkelser om hvordan skolen be­ blant annet å holde flokken samlet på tur. rafin først. Voksblandingene de har prøvet, nytter naturkunst i undervisningen. Det Det var bilde av en filtmaske fra vikingti­ tyder på at det kan være lurt å eksperimen­ anbefales å lete på nettet for å se mer om den, funnet i Hedeby i Danmark, som inspi­ tere litt for å unngå drypping når faklene dette. rerte Sidsel til å arbeide med masker av to­ brenner. I skolen kan blandingen man bru­ vet ull i prosjektet. Kontrast til tradisjonsrik ker når man støper lys, være utmerket. Selv filt ble til ved at det ble limt biter av refleks­ om det var lyst da prosesjonen beveget seg bånd som hadde en dråpe med fluoresce­ fra Gullbring barnehagetil Gullbring scene, rende pasta pålimt. Pastaen kjøpte de i hob­ skapte faklene som de syngende voksne bar, bybutikk. Maskene lyste i mørket under en finstemning. Barna bar blomsterkranser forestillingen. Det ble en magisk stemning. på hodet eller i hendene.

Tovet han på barn fra Gullbring barnehage. Ivrige barnehendertover ull. Barnefønertråkker ull, såpe og varmt vann.

14 FORM 3 - 2008 Like ved lærer kolen ligger stavkirke. Det er et rikt kulturliv i Telemark. og folketrdi­ sjonen står sterkt i denne delen av landet.

Agnes Buen Garnås foran '"Haugform", en iglo bygget opp av spiler og tovet ull. lnner i hulen er det ulike pelstyper som barna får kjenne på.

Barn pyntet med blomsterkranser følger i tog sammen med de voksne som bærer fakler og syn­ ger "'Jeg gildeen tur på stien ....•·.

En labyrint maken til en som er fra Seljord Kirke Levende plantet selje i Gullbring Barnehage. Pinnene slår rot i fuktig jord, og byggverket vokser til et ble tegnet inn på med hvitt kritt på scenerommet. koselig hus hvor barna leker.

Farging av ull. De ferdige maskene knyttes på en kvist.

FORM 3 - 2008 15 Beisfarget papir

□ Opplegg: Ellen Kathrine Baskår

FORM var til stede på Fugl Fønix tradisjonsformidling - nyskaping i mai 2008. Det er et kunstfaglig samarbeid med kunst for de min­ ste. En av deltakerene fra kve­ dargruppen som ble ledet av prosjektleder Agnes Buen Garn­ ås, var Ellen Kathrine Baskår. Hun ledet en sangregle med bar­ na. Til dette hadde hun bilder som ble vist i powerpoint på veggen mens de sang.

Sangregla om osten Ellen har ved mange anledninger brukt sangregler som utgang punkt for biJdeskapende arbeid i undervisning. Sangregla om osten er kanskje den som har fenget aller flest, både barn og voksne. Regla har et rikt galleri av personer og dyr som er lett å forestille seg, men det kan være vanskelig å huske huske rekkefølgen på alle, og da er det godt å ha noen bilder å støtte seg til for å huske teksten. Sangen har hun etter Agnes Buen Garnås.

Papircollage Beisfargebrukt i dekorativ maling Oppgaven: Bruk en skisse i A3-fonnat og Tegn et dyr på et gjennomsiktig papir. Legg arket på overhead-prosjekter og overfør vis hvordan du med farget papir kan sette tegn.ingenpå et sto1t papir (rispapir eller annet). Konturen trekkes tydelig opp i hel strek sammen et bilde av papirbiter. Du skal først (uten huJler) med vannfast tusj. Vannbeis (for eksempel Herdins beis som kommer i og fremst bruke beiset papir, men du kan pulverform og blandes med vann) fyllesi områdene som er begrenset av konturstreken. også bruke f.eks. gull, sølv, cellofan, silke­ Dekorasjonene gjør seg spesielt godt på vinduer når de er malt på transparent papir. papir e.l. for å få fram spesielle effekter. Du skal eksperimentere med papir, saks og riving.

Bildene er laget av studenterfraførskolelærer­ Papir varfarget med beisfarge og revet opp til utdanningen på Høgskolen på Notodden, mosaikkbite,: Bitene ble limt opp og satt Avdeling forestetiske Jag, folkekultur og sammen til motiv. Det var 27 bilder igjennom lærerntdanning. reglen.

16 FORM 3 - 2008 Landsmøte 2008

Organisasjonen Kunst og design i skolen har landsmøte 20. september 2008. Sted: Kirkegata 20, 0153 Oslo, kl 11 .00 - 14.00.

Saker som ønskes behandlet på landsmøtet, må være styret i hende senest 20. juli 2008.

Påmelding til kontoret: tlf 24 14 11 90 e-post: [email protected]

FORM er det eneste fagdidaktiske tidsskri e or visuelle kuns ag I Norge Form inneholder in eNjuer, fagartikler, presentasJQn av praktiske undervis­ ningsopplegg kunst- og kulturs off, bokanmeldelser, informasjon og annet aktuelt sto Bladet kommer fem ganger i året og abonnementet koster 350 kr. www.kunstogdes1gn . no

Tegn abonnement for 2008og få TRE tidligere numre av FORM gra is tilsendt Skriv til Kunst og design I skolen Postboks 440 Sentrum, 01 03 Oslo e-post: kontor@kunstogdesign no

Navn Adresse ______Telefon e-pos

FORM 3 - 2008 17 Dyretegning og proporsJonerI

□ Av Hilde Degerud Jahr og Einar Jahr □ Tegning: Roy Nordbakke

FORM møter Roy Nordbakke. Han er førsteamanuensis i biologi ved Høgskolen i Østfold. Vi får et innblikk i hvordan han i en årrekke har SKARABID brukt modeller, tegning, foto og animasjon for å anskueliggjøre fa­ 2-39 mm get. Kamformede Modellene males med akrylmaling, og de Solsystemet antenner blir plassert ute i naturen der dyra hører Den beste demonstrasjonen Roy har fått til hjemme, som del av en natur ti. Denne be­ av solsystemet, var i mørket på et i lagt nyttes for barn fra l. til 5. trinn. I nærheten vann, der oia og planetene var lagt ut på av hver dyremodell legges ut sportegn; det linje som baller, og han brukte en sterk lykt kan være ekskrementer, gnagemerker, pote­ forå belyse planetene. Jorda var på størrelse spor eller liknende. Fra 4. til 7. trinn arran­ med et pepperkorn,ca. 2 mm i diameter, og geres overnattingsturer, og da blir ulven da var sola en ball på ca 22 cm i diameter. funnet ved hjelp av lommelykt i mørket. 25 m unna. Det gir opphav til fantasifulle san1taler i lav­ Avstanden til nærmeste fiksstjerne,Proxima voen etterpå. centauri, en av de tre stjernene om utgjør Mange barn har sett naturprogrammer på tv. Alfa centauri, er 4,2 lysår. Der blir det ofte vist nærbilder av smådyr J lysår= 9,46 billioner km. uten at det kommer framhvor store de er for I modellen der avstanden fra jorda til sola eksempel i forhold til mennesker. Roy kun­ settes lik 25 m, vil av tanden til Proxima Tordivel ne fortelleat en elev hadde prate tert da han centauri være 6600 km. så en insektlarve i koiens monter: "De er Det er omtrent ti ganger så langt som fra mye større i virkeligheten, for det har jeg Halden til Trondheim. Roy Nordbakke har illustrert og skrevet i sett på tv!" mange /ærebf)ke,; blant annet i serien Yggdrasil, na1111fag for bametrinnet. Aschehoug forlag. Han fikkopplæring i å tegne som bam og har tegnet mye. -Det er en stor Lav og mose fordel å ha kunnskaper om det 111011 tegne,; sier Oppgave: finnet antall arter av lav og mose han. Da vet man hva som skal fremheves og får og lag en utstilling. Denne skal lærerstuden­ med riktige omgivelser rundt de1 man 1egne1: ten kunne bruke i sin egen undervisning se­ l//11s1rasjonen over er he111e1fra en bestemmel­ nere. En slik samling er mye bedre enn bil­ senøkkel han har laget over vanlige småkryp. der i bøker eller på nettet. Roy har erfart at Den lille boken med plas1belag1e sider er studenter ikke kjenner igjen artene etter anvendelig å ha med seg på tur når det regner. bare å ha sett bilder. Det å finnedem og sys­ tematisere en amling øker oppmerksomhe­ ten og naturgleden på en måte som ikke kan er tattes av noen aru1en metode. Også når læreren fotograferer selv og kan formidle opplevet ene omkring et bilde, kommer stoffet mye nærmere elevene enn når en bare bruker bilder fra boka. Den læreren om bruker dette, vil skjerpe in egen opp­ merksomhet omkring lysforhold og bilde­ komposisjon, og dette kommer også elevene til gode.

Roy Nordbakke lager ofte /æremiddeleT selv. Parrende gul/basser i en tulipan. Dette er en som denne esken med kuler på nåler som skal skarabid. Det finsflere arter gul/basser i plasseres med rikiig avstandfra hverandre for Norge, noen er sjeldne. å illudere avs/ander i solstysTemet. Foto: Einar Jahr

18 FORM 3 - 2008 Bever

Gaupe

Mår

Hare

Tiur

Grevling

Roy Nordbakke har laget dyremodeller i trefiner i målestokk I: 1. På denne siden er dyrene gjengitt i målestokk 1: J 5.

FORM 3 - 2008 19 Virkemid er i fotografi □ Foto: Per Arild Skorgen □ Tekst: Kristin Aasgaard og Hilde Degerud Jahr □ Se også http://www.kunstogdesign.no/virkemid_foto.html

Per Arild Skorgen var på Cuba vinteren 2008. Han var med som musik­ Repetisjon,rytme/kaos er på et seminar om ledelse arrangert av KLM-Lahnstein. Turen gikk Øyet øker etter repeti jon og mønstre i bil­ til Havana og Trinidad. Bildene er tattfra disse byene og fra bussturen det, som gjør det mulig å skape orden, men­ imellom. Hensikten med å ta bildene var å ha en god opplevelse un­ ing. Repetisjon og rytme gir en slags trygg­ derveis; ha bilder for å mimre. Og om en er heldig, at ett bilde begyn­ het; vi vet hva som kommer, akkurat som vi ner å leve sitt eget liv. planter i rader, regulerer vårt Liv i repeti­ sjoner, vaner. Forvirring, kaos er mye mer skremmende for oss.

Horisontale linjer Kurver Balanse Den horisontale linje kan urn-ykke ro, fred, Ku.rver kan gi inntrykk av skjønnhet, ynde, Balan e i bildet kan skape ved en avveid tillhet, varighet, ubevegelighet, uforander­ rytme og perspektiv og gir malerisk (pit­ plassering av bildets tyngre eller sterkere lighet (det statiske). Assosiasjoner: toresk) framstilling. elementer. Et tungt. dominerende element Horisontlinje, gulv, prærien, rolig sjø. hav. eller felt i et av bildets hjørner kan f.eks. Former som ligger horisontalt virker stabi­ veies opp av et element i en annen del av le, trygge, de vil ikke falle over os . Sammenløpende linjer bildet. Elementene kan f.ek . fremstå karpt Linjer som løper mot hverandre, leder mot uskarpt slik at betrakterens oppmerk­ Vertikale linjer blikket og skaper dybde i bildet. I gate­ somhet kanaliseres dit fotografen øn ker Vertikale linjer kan gi inntrykk av høyde, bilder, i rekker av hustak eller korridorer det. styrke, kraft og verdighet. De er mer aktive m.m. finnes ofte linjer som utnyttes i kom­ enn horisontale linjer, inngir energi posisjonen av bildet. Tredelingsregelen ved at de strekker seg mot høyden eller innenfor fotografi har den såkalte "trede­ himmelen. Assosiasjoner: Det om vok er Kontraster lingsregelen" ofte vært praktisert ved pla - eller er bygget vertikalt, trær og planter som Kontraster kan fremheve enkeltelementer sering av hovedmotiv. Bildeflaten deles inn vokser opp mot sola, skyskrapere som reis­ og skille det eller disse ut fra en større i tre vertikale eller horisontale deler, og er seg høyt mot himmelen. sammenheng. Kontrastene kan fremheves hovedmotivet plasseres ved en av skillelin­ f.eks. i størrelse, farge, form, - eller i jour­ jene. Pia sering av motivet langs midtaksen Diagonale linjer nalistisk innhold som: gammel - ung, ny - i bildet kan gi en tatisk virkning, symmetri Den diagonale Linje kan uttrykke bevegelse, gammel, glad - trist, liten - stor, rik - fattig kan gi inntrykk av ro. Tredelingsp1insippet uro, hastighet og dynamikk. Vi kan oppleve osv. er en inndeling som nærmer seg det gylne diagonale linjer som fallende pilarer - eller snitt. Mer nøyaktig er det med forholdstal­ vektarmer som vippes ut av likevekt. Vi kan lene 3:5, enda mer nøyaktig er forholdstal­ også se diagonaler som leder inn i bildet. lene 5:8, osv. Diagonaler kan gi følelse av dybde. Ofte har man knapp tid når man skal ta bil­ det. Da er det nok å tenke på en tredeling.

Der gylne snill, dybdevirkni11glska1p-11skarp. Kurve,; sa111menløpe11de linje,: Bilder er tall Samme11IØpe11de linjer, gjen rage/se avforme,: Sykkeldrosje i Havana. Der er var1111 og få gjen110111 bussvinduer i 80 k111/1. Parersom rusle,; Ga111111el amcar (amerikansk bil) i Havana. k1111de1: Me11 lav 1arijjløn11gjør 1uris111æringen ble ikke observert før bilder var ran. Ka111erae1 Gulr nummerski Jr betyr privar eie. Amcar betyr a11rak1iv. Der er beny11e1 er krafrig releobjekriv. var innstilr påfokusering og lys111åli11g (spol) i ar bilen har ri/hørt sammefamilie sidenfør se111rnmav søkere11, ko111biner1 med rask Casrro kom ril makten. Bilder er lall 11nde111in­ l11kker1id. På11oe11 kameraer er de11ne k/e1 (også kalr froskeperspekriv). Fo1ografe11 i1111s1illi11ge11 merker med er symbol for sport. sal/ påforrauer og lekre med ka111erae1 slik ar det virket tilfeldig å knipse i ønsker Øyeblikk. Der er beny11e1 en 28 111111 vidvinkel.

20 FORM 3 - 2008 Lys Å fotografere er å "male med lys". Bruk av ly og skygge er en virkningsfuIJ måte å fremheve noe på. Kontraster mellom lys og mørke brukes både til å skape spenning og til å markere.

45 grader sidelys Sidelys fra 45 graders vinkel bakfra kaper et fint samspill mellom ly og kygge. Med svart/hvittfilm vil formene få ulike gråtoner som gir dybdevirkning. Strukturen på over­ flatenkommer forsiktigfram. Dybdefølelse Horiso111ale linje,: Bildet tall fra Malecon - Strandpromenadeog hovedgate i Havana. "Co/den og kontur framstår gjennom samspillet mel­ ho11r" i Havana by reit ener at sola har gå11 ned. Lyssterkt fastobjektiv og håndholdt kamera. Ofte lom lys og skygge. 45 graders sidely kalles blir bildene mer in1eressa111e i spesiell belysning; for eksempel en time før og en time eller at sola er ofte naturlig lys. synlig.

90 grader sidelys Ved å velge 90 grader sidelys oppnås tore kontraster mellom lys og skygge, og det kan kape dramatikk i bildet. Siden som vender mot lyskilden, f'ar mye lys, mens den motsatte blir liggende i mørke. Skyg­ gene blir lange og markerte. Overflatestruk­ turen kommer tydelig fram,fordi hver min­ ste lille fure eller uregelmessighet viJ kaste skygger. 90 grader sidelys kan kalles strukturbelys­ ning.

Motlys Lyset faller inn på motivet mot kameraet. Hvis det eksponeres etter lyset (lyset måle bak motivet), framstår motivet som en svart ilhuett. Bildet får høy kontrast, og det kan gi et kraftfullt uttrykk. Dersom det er øn­ skelig å fåfram detaljer i motivet, må blen­ deren åpnes et trinn eller to (eller en kan gå nærmere motivet og måle der det faller i skygge). Diagonale linjer (i bølgene i forgrunnen), bevegelser, ko111raste1: Trinidad by en timefør solnedgang. Det blåse,: og vannmassene b1y1er 11101 grunnene nær land. Det er benyuer en sterk telelinse. Frontbelysning Fotografering med sola (lyskilden) i ryg­ gen. Lyset treffer motivet rett forfra. Alle delene som vender mot kameraet, blir like mye belyst, store skyggepartier fore­ kommer ikke. Frontbelysning gir et flatt todimensjonalt inntrykk og kaIJes flat be­ lysning.

Forbilder frakunsthistorien. Propaganda malt på en vegg i byen Trinidad. Men hverken propaganda eller reklame er særlig påtren­ gende på Cuba.

Repetisjon, horisontale linje1;Jarger. Det er mulig at je111a er på vei vekkfør alle turistene innrar naboskapet på kveldstid.

Vertikale linjer, symbolbruk. Kris1us-s1a111e i Repetisjon. ,ytme/kaos. Havana er 1111der sterk Havana. 20 111 høy, veier 320 tonn. Den ble oppussing, men mye er ugjort. Mangel på avduket i /959 et par uker før Castro tok vedlikehold fører til ar mange vegger lever sil/ makten. eget liv.

FORM 3 - 2008 21 Bygge med tre □ Tekst: Hilde Degerud Jahr

-Vi håper å kunne finansiere neste konkur­ ranse med start høsten 2009, sier Per Skog­ stad i Norsk Treteknisk Institu/1. Han er på­ driver for derte verdifulle samarbeidet med skolerforfemte gang. FORM har selt samt­ lige prisutdelinge,; og vi ser at samarbeide! stimulerer skolene til å bruke tre som mate­ riale i undervisningen. Over 600 skoleelever har i løpet av vinteren konkurrert om hvem som kan være mest kreative i bygging med tre. Vinnere ble kåret i forbind­ else med Hus og Hytte-messen på Norges Varemesse, Lillestrøm. Norsk Treteknisk Institutt, Trefokus og Innovasjon Norge hadde invit­ ert til konkurransen, som er den femte i rekken.

Arbeidsprosess Konkurransen var rettet mot videregående skole med tittel: "Bygge med tre". Temaet var meget vidt, og det var ikke att andre begrensninger enn at oppgaven skulle vise kreativ bygging med tre. Fri klasse: I tillegg var det en fri klasse med egen pre­ l. premie, 5.000 kr: Tripp trapp tresko. miering. Her kunne man lage hva man ville, Henrikkc Pande Rolfsen, Kate Patricia det være seg mykker, klær, kunst eller an­ Sheriffog Veronica Miljeteig, klasse 3TFB, net. Her kunne deltakerne benytte tilsendte Ro envilde videregående skole. materialer eller egne trematerialer. r "Tripp trapp tresko" har en konkret fonn Det var påmeldt 265 grupper f a 34 skoler, som en sko hvor såle og tupp er av massivt og 130 grupper fra J 2 koler leverte be­ KJasse Bygge med tre: tre. Resten av skoen er bygget opp av små svarelser. ærrnere600 elever og lærere var 2. premie, 5.000 kr: Kombi- cenen. trebiter sydd sammen med hamp. Annen­ derrned enga jert i konkurransen. Konkur­ Fra venstre: Elisabeth Frafjord Solberg, An­ hver av disse trebitene er lakket, slik at det ransen er støttet av Innovasjon Norge, Tre­ drea Stangeland og Martine Bjørvik, dannes et sjakkbrettmønster. Overflatebe­ Fokus AS og Norsk Treteknisk Institutt. Design og arkitektur Vg 2, handling fremhever strukturen i treverket. Sandnes videregående skole. Objektet befinner seg i skjæringspunJctet Ideen bak prosjektet er å lage en fleksibel mellom skulptur og bruksgjenstand, men scene som kan brukes til mange formåJ, tar juryen vil særlig fremheve teknikken som er liten plass, kan brukes som oppholdssted og benyttet, om lett kan tenkes overført til an­ til oppbevaring. Lagring av møbler, AV-ut­ dre bruksområder. Måten de mange små styr, enrnannsscene eller podium for trom­ trebitene er sydd sammen på, danner et var­ me lager under konserter, catwalk for mote­ iert mønster og nesten tekstilaktig uttrykk show eUer oppholdssted er noen mulige som juryen yne er vært vakkert. funksjoner.

Over: Hedrende omtale: Til venstre: Aliquantulus av1ar1um, Erica Lefdal og Kitija Sica, klasse 2SSPFOA, Rosenvilde videregående skole. Prosjektet er tenJctsom et hviJehu for fugler laget for å henge i et tre.

Til høyre: Skulptur, Melina Ehsani og Sofia Mo aad, klasse 2SSPA, Rosenvilde vide­ Hedrende omtale: Barnasarkiveske, Eli e Hedrende omtale: Duk-SkåJ-Telysholdere regående skole. Prosjektet er ikke tiltenkt Øksendal, Sandnes videregående skole. Lena Hvidsand og Sara Jørgensen, noen spesifikk funksjon, men tenkt som en Prosjektet er en bruksgjenstand og Gerhard Schønings skole. Gjenstandene skulptur det kal være pennende å se på. samtidig et kunstverk med politisk innhold. har en tiltaJende enkelhet i form og uttrykk.

22 FORM 3 - 2008 Fri klasse: 2. premie, 2.000 kr: Drømmefangeren. Einar Johan Lim.i og Leo Gundeid, klasse 3TFA, Rosenvilde videregående skole. Skulpturen be tår av forskjeLUgetreblokker, Jaget av sammenlimte trelister som danner en kubisk form når de settes sammen. Noen av sidekantene er malt med fargerike mo­ tiver og mønstre i kontra t til de sidekantene hvor treverkets egen struktur er synlig. l. premie, 10.000 kr: Hjuleparken. Karen Malde, Siri Idland og Silvia An­ dersen, Form og farge 2, Sandnes videre­ gående skole. Juryen synes intensjonen om å lage et funk­ sjonelt og estetisk sykkelskur er prisverdig i seg selv. Dette er en utfordrende og ak­ tuell oppgave, men det finnes få gode ek- empler. "Hjuleparken" har en sirkulær planløsning, en takkonstruksjon av ele­ menter som danner en vifteform og ver­ tikale veggpaneler med bærende søyler og fyllende veggelementer, i kombina-sjon med åpninger. Bæresøylene gir reUeff til ytterveggen. Veggelementene har lik høyde, noe som fremhever takfom1en og gir et luftig preg. Det innvendige rommet er be­ skyttet mot vær og vind, samtidig som åp­ ningene i konstruksjonen gir god utlufting. Bygningens syUnderform krever en frit­ tliggende plassering, men gjør også at by­ gget lett kan tilpasses ulike situasjoner. "Hjuleparken" fremstår som et signalbygg - karakterfullt og lett gjenkjennbart.

Fri klasse: Klasse Bygge med tre: 3. premie, 1.500 kr: Kontraster. 3. premie, 2.500 kr: Treskraperen. Stig Andre Clason, Miina Elisabeth Lervik og Inger Helene Røyken videregående skole. Solvin, klasse 3TFB, Rosenvilde vide­ En skulptur som består av en ramme og en regående skole. figur. Figuren består av Uster som ble limt Juryen er fascinert av ideen om å bygge sammen til en kube og deretter slipt og pus­ skyskrapere i tre. Ny teknologi gjør det set ned til formen av et ansikt og uthult på mulig å bygge trehus i stadig flere etasjer, baksiden slik at det dannet fonnen til en og skyskrapere i tre vil kanskje også bli en maske. Rammen består av lister lagt med mulighet i fremtiden. sidekantene ut, mens i masken ligger trever­ "Treskraperen" fremtrer som en bygning, ket med endeveden ut. Treet er behandlet men er tenkt som to bygninger forbundet i med linolje som fremhevertreve rkets struk­ toppen med et gjennomgående uterom i tur. Skulpturen er uttrykksfull, slående i sin den nedre delen. Den nedre delen har hori­ enkelhet og rik på kontraster. Den er effekt­ sontale vinduselementer. Den øvre delen full gjennom bruk av forskjelUge formut­ har en mer lukket karakter. Juryen har lagt trykk, ved ulik bruk av treverket og dets vekt på at "Treskraperen" er fint formet egenskaper og gjennombruk av forskjellige med en særpreget og karakteristisk siluett teknikker. Den håndverksmessige utførel­ og har dekorative og vakkert ornamenterte sen er presis og av høy kvalitet. flater.

FORM 3 - 2008 23 Eventdesign Nesbru D Tekst og foto: Kristin Aasgaard

FORM var på plass da den nye tradisjonen med catwalkevent ble eta­ blert på Nesbru vgs. Skolens kantine var blitt et spennende scenerom med lysdesign og inspirasjonscollager med tema vann som ble projisert på veggen.

Arrangør for kles- og eventdesign ved områder i tråd med gjeldende regelverk, Nesbru vgs var Avdeling for Design og bruke fagrelate1te og digitale verktøy, eg­ håndverk ved fagkoordinator Trine Talgø. nede materialer og teknikker i eget arbeid, Hun er også klassekontakt for V g2 Interiør­ gjennomføre oppmålinger og beregne stør­ og utstilling design. Lærerne Johanna relsesforhold i ulik måle tokk av rom og Magnus og Peter Løchster som undervi er tegninger, samarbeide med oppdragsgivere, på Vg2 Design og tek til, har god erfaring kolleger og leverandører i eget arbeid. med catwalk. De veiledet elevene slik at catwalkeventet ble gjennomført på en pro­ Kompetansemål som lå til grunn for oppga­ fesjonell måte. ven fra faget Produktdesign var å definere kundens ønsker og behov, samt presentere Showet ble innledet av med fantastiske ideer til ulike utstillingsløsninger, innhente haute couture papirklær og kostymer laget og bruke relevant informasjon i egen pro­ av elevene fra V g I Design og håndverk. duktutvikling, utarbeide kisser og arbeids­ Deretter viste modellene utvalgte klær fra tegninger på frihånd og ved digitalt tegne­ Vg2 Design og tekstilklassens kleskollek­ program, presentere og argumentere for sjon (se side 24 og 25). Elever fra Medier eget løsningsforslag med tanke på mål­ og kommunikasjon filmet hele eventet og gruppe, funksjon, estetikk, stil og ammen­ tok stillbilder foranog bakscenen. De laget heng. en kort og en lang filmversjon fra arrange­ Elevene skulle planlegge hvordan designet mentet, som er planlagt å gå av stabelen skulle utføres ved å lage skisser og idecol­ hvert ene te år. lager til planløsning, foreta funksjonsana­ lyser og ha kundemøter. Elevene fra V g2 Interiør- og Utstillings­ design hadde ansvaret for eventdesignet, Elevene fra V g I DHs oppgave var å lage et inkludert lysdesign. Oppgavens problem­ antrekk/kostyme ved hjelp av ulike papir­ stilling lød: kvaliteter som skulle vises på catwalk. Hel­ Hvordan kan vi skape et funksjonelt og vi­ hetsinntrykket skulle være hvitt. suelt flott eventdesign ti I skolens catwalk De ble bedt om å bruke fantasien, tenke 2008? utradisjonelt og ek perimentere med struk­ Prosjektets tema var vann, og produktet turer og form ved blant annet å brette, klip­ skulle be tå av scenegulv, inngangsparti, pe, krølle, bruke ulike tekstile teknikker solavskjerming, lyssetting og projektor (sy, hekle, strikke, veve, flette.... ) Prosjektet med biJledloop eller annet. skulle dokumenteres med bilder av arbeids­ prosessen. Elevene utførte oppgaven med følgende Kompetansemål fra faget Produksjon var å kompetansemål fra faget Produksjon: visualisere egne ideer overfor kunder, velge bruke materialer, teknikker, form og farge i og bruke verktøy, materialer og teknikker, samsvar med funksjon og arbeidets art, og bruke formelementer for å kape be- bruke prin ipper for bely ning i ulike temte uttrykk i produkter.

I tillegg til å lage papirklæme bidro Vgl DH som assistenter med påkledning, hår og sminke og til opp- og nedrigging av scenen. Modellene som viste denjlouehaute couturekolleksjonen av papirk/æ1; var elever fra ulike klasser ved Nesbru vgs.

24 FORM 3 - 2008 FORM 3 - 2008 25 Tema VANN □ Tekst og foto: Kristin Aasgaard

Hovedattraksjonen på Catwalkevent Nesbru var kolleksjonen som elevene fra Vg2 Design og tekstil hadde arbeidet med i store deler av vårsemesteret. Moteoppvisningen falt helt tydelig i publikums smak et­ ter applausen å dømme. FORMS redaksjon var samstemt med publikum, for klærne var både lekre og tiltalende, og så ut til å holde et kvalitets­ mesig høyt nivå.

Problemstillingen forkolleksjonsoppgaven med tema va1111 var: Hvordan utvikle en kollek Jon med utgangspunkt i et tema, og bvordan gjennomføre en moteoppvisning?

Elevene utgang punktet for oppgaven var H20. Innledningsvis lagde de en skissebok i A4-format på minst 40 sider, hvor de tok for seg alt de kunne komme på i sammen­ heng med vannets former, strukturer, farger og bevege! er. Ski seboken skulle vise hvordan de hentet inspirasjon fra det un­ dersøkende arbeidet i form av ideskisser, fargesammensetninger, materialutprøving og tanker. Ulike teknikker om tegning, collage, kliving, fotografering, maling og data ble tatt i bruk. Deretter valgte elevene ut en hovedin­ spirasjon fra skisseboken og lagde så en inspirasjonscollage som viste egen vinkling på oppgaven. Med utgangspunkt i in- pirasjonscollagen var oppgaven nå å de­ signe en kolleksjon på ti antrekk. Hele kolleksjonen skulle presenteres med farge­ lagte illustrasjoner, fargeprøver og materi­ alprøver.

Elevene skulle sy og presentere ett av an­ trekkene i motevi ningen Catwalk Nesbrll vgs. Motevisningen ble gjennomførtsom et felle prosjekt for avdelingen, og klassen samarbeidet med interiør- og utstillingsde­ sign samt andre elever på kolen i forbind­ else med valg av modeller.

Elevene fra Vg2 Design og tekstil, der læ­ rerne Bjørg Marie Hereid, Johanna Mag­ nus og Peter Løchster L1ndervise1; stod for hovedeventet som ble avslwtet med en kles­ designvinne,: Lene Magnussen vant pris for "beste design og tekniske utførelse"på 500 kr fra Stoffog stil. Vinnerantrekket vises på side 25, nederst til høyre.

26 FORM 3 - 2008 FORM 3 - 2008 27 Tegnebienna e på Kunstnernes hus □ Tekstog foto: Rolf Øidvin

I begynnelsen av april åpnet den fjerde tegnebiennalen i Kunstnernes hus i Oslo. Mange arbeider var presentert, og utstill­ ingen viste et stort mangfold i teknikker og materialer. Ved å lese fra katalogen kunne jeg se at de fleste av dem som stilte ut, var født på 1970-tallet, men det var også med utstillere som var født både før og etter det. Det som ble vist av arbeider, avspeiler den utvikling av tegnekunsten som vi kan se ellers i den internasjonale samtidskunsten. Ut fra motivvalg og teg­ nemåte kan man se at tegnerne her i Norge og ellers i orden (mange svenske var med på utstillingen) følger godt med på hva som skjer på den internasjonale kunstscenen. Katalogen kunne også vise at selv om de fleste av kunstnerneer bosatt i Oslo, så er det likevel ganske mange som kan vise ti.I adresser i Berlin, London eller ew York. Spesielti Berlin skjer det veldig Sverre Malling mye spennende. Byen er en smeltedigel der kunstnere fra mange land møtes, og der de inspirerer hverandre til å utvikle holdning. Det viser vel også at den postmod­ måte som også pokertegningenetiJ Husevaag nye og spennende uttrykksmåter. ernekunstforståelsen har åpnet for en kunst var det. Men jeg løp ikke hjem for å gjøre som vektlegger mer at kunst skal kommu­ noetilsvarende selv. Det smittet ikke! Kunst Jeg så at det som gikk igjen ho mange av nisere enn at det skal være et vakkert og om so iologi er ikke noe for meg. Knut dem som tilte ut, var at de hadde et tema; spennendeuttrykk i form og farge. Steen krev en kronikk i Dagbladet for det var noede ville utforske eller undersøke, mange år siden der han advarte mot at kun­ de viste til empiri og vitenskaplige prosesser, TorgeirHu evaag fra Oslo viste noehan har sten skulle utvikle eg dit hen. For ham de var på ekspedisjoner, og det ble vist til kalt for "pokertegninger". Det er en slags hadde utgangspunktet alltid vært gleden og film, cience fiction, teater, tv, video, ani­ notater han har gjort ved pokerturneringer. nysgjerrigheten ved håndverket og materi­ masjon, litteratur, miljø, politikk, rock'nroll Alt som er blitt sagt og uttrykt, har blitt alene og de ulike uttrykk han fikktil med det. osv. En av kunstnerne, Sinikka Olsen fra "over att til streker, symboler, farger og For min del er jeg nok mer på Linje med Knut sammenføyninger, hvor summen av interak­ Oslo, sa det slik: "/mine arbeider urforsker Steen i det. Jeg kan glede meg og føle men­ jeg slektskapel mellom kunstsjangrer som sjon mellom spillerne fremstilles som en ing med foreksempel Knut Steens tegninger tegning, ins1al/asjon og pe1forma11ce i kom­ slags buktende organisme. Retningen defin­ på en helt annen måte enn det meste av det binasjon med natw; vitenskap og teknologi". eres av personen som til enhver tid leder jeg så på tegnebiennalen. Likevel er jeg sam­ Hennes tegninger og tekst viste frem­ turneringen". Et visuelt tegnspråk om be­ tidig litt redd for å innta en for konservativ gangsmåten forhvordan man lager og brnker skriver pokerspillets gang! Dette minte meg holdning og ikke kunne se det fine og pen­ en fallskjerm med stol foren meitemark! For om noe jeg så på EfterårsutstilJingen i nende ved alt det nye. den som går på utstilling for å se etter tegnin­ København for fire år siden. Det var en in­ ger med et fint håndverk og spennende ut­ staJJasjon der sigarettstumper var samlet inn Tegnebien nalen er blitt anmeldt i flereaviser, trykk i fonn og komposisjon, er ikke dette som en vitenskaplig undersøkelse, beskrevet og nå sist også i bladet Billedkunst. Utstill­ noe man stopper opp ved. Det gjorde heller og utstilt i glas montre. Det var tegnet kart ingen har fått flott omtale, og mange av en­ ikke jeg, men noen av elevene mine (19 år) og beskrivelser over områdene der sigarett­ keltarbeidene har blitt positivt trukket frem. syntes dette var fint. De fotograferte tegnin­ stumpene var samlet inn, og en detalj av om­ Flere av arbeidene gjorde også et godt inn­ gene, og ynte dette var noe av det morsom­ rådene var laget som modell i full størrelse. trykk på meg. Det er vanskelig å begynne å me ved utstillingen. Det viser at elevene kan Og en bok om prosjektet var til salgs foråtti fremheve noen fremfor andre, men Rune ha en helt annen opplevelse om hva som er kroner! Jeg må innrømme at jeg syntes det Olsens skulpturer må omtales. Ved hjelp av kunst enn jeg som har en mer tradisjonell var fascinerende og morsomt - på samme papir og maskeringstape har han laget

28 FORM 3 - 2008 Sinikka Olsen

BjørnHegardt

'-r"•�,,.,.,.��-­ c,,; u•;n. �- "&lff- --I o,,-.,oc., ... _,_ ___ _, Ul-ra,...... dyreskulpturer: en av en rotte som hang i en snor fra taket, en annen av to elefanthoder som var viklet i hverandre som i kamp, og med nakkevirvlene stikkende ut bak, og en tredje sla1lptw· av en høne og en kanin der høna flaksende prøvde å komme seg vekk. Motivet med høna og kaninen må være lånt fra et kjent postkort. Jeg har også sett det brukt i et trykk av den tyske kunstneren Werner Bi.ittner. Skulpturene var flotte, men det som gjorde at de fikk være med på en tegnebiennale var at de var tegnet på! Det var skravert inn teksturer og linjer som under­ streket formen i skulpturene. Dette sam­ spillet mellom tredimensjonal form og teg­ ning kunne man se i flere av arbeidene på utstillingen, men i mer abstrakt fonn. Og BjørnHegardts pennetegninger av inter­ iører med en flytende overgang til stjernehim­ melen var flotte. Likeså er Sverre Malling en dyktig tegner. T noen av hans tegninger var alt mulig fra sigarettstumper, løvblader, kon­ domer og døde mus i musefelle til visittkort, frø, fyrstikker, døde fugler, åmer og insekter etc. nitid og detaljert tegnet og satt sammen slik at de dannet teksten "Higher ground" (egentlig ikke så ulikt Inger Johanne Ny­ grens tegninger/akvareller, satt sanunen av detaljert fremstilte objekter). Jeg ble også fasinert av Stine Gonsholts store tegning (nærn1ere5-6 m2, vil jeg tro!) av en by. Mo­ tivet er sett gjennom et vindu høyt ovenfra; vi ser gardinene oppe og nede i tegningen som en repoussoir, for å skape avstand mel­ lom ståsted for betrakteren og det store utsynet over byen, der hun har satt inn kraner over det hele for å vise et forstyrrende inngrep i byrommet. Mange stoppet opp ved Rune Olsen lsabelle [nghilleris store (190 x 250) og im­ ponerende tegning "How do you nan1e a pi­ geon?". Tegningen var satt san1men av ulike motiver nærmest som litt makabeit humoris­ tiske drømmesekvenser, og den var utført Tegnebiennalen viste at tegning som eget enn vi her hjemme og åpner i større grad for som fine penneskraveringer på papir, og nok kunstuttrykk har utviklet seg langt forbi hva samtidskunstens perspektiver enn det vi gjør. av det som utmerket seg mest på tegnebien­ skolens læreplaner har satt av kom­ I Form har det vært flereartikler som tar opp nalen. Hun er for øvrig en av dem 0111 har petansemål for elevene. Nå har vi nettopp tegning og samtidskunst ( e Fonn 2005nr. 2, bosatt seg i Berlin. hatt en ny reform,og slik jeg ser det, harden 2006 nr. 3 og 2007 nr. I og 3). Jeg tror at vi bare i liten grad med de problemstillinger også her i Norge må gå litt dypere inn i en slik som mange av kunstnerne ved årets tegne­ diskusjon om i hvilken grad samtidskunsten biennale arbeider ut ifra. De andre landene i skal få betydning for undervisningen i kunst­ orden har diskutert dette i langt større grad fagene.

FORM 3 - 2008 29

• Raggsokker

FORM har kontaktet Rille våg Ullvarefabrikk. Vi øn ker en god oppskrift på helt alminne­ lige hjemmestrikkede ullsokker. Det er det beste man kan ha på bena for å holde seg varm, og oppskrift på hæl- og tåfelling av en sokk med god passform er en god tradisjon å bringe videre.

Hillesvåg Ullvarefabrikk har også sendt oss en elementær "strikkeskole" til hjelp for dem som er helt ferske i strikke­ kunstens mysterium!

3. Hold løkken fast med tommelen. 6. Bruk pinnen til å dra Dra gamet som kommer fra gamet fra nøstet gjennom nøstet, gjennom løkkenmed en løkken. strikkepinne. Stram til. åer du klar Å legge opp masker: til å legge opp.

1. Hold gamet med den løse 4. Tråden legger du rundt 7. Sbpp tråden på tommelen. enden til ven tre. (Se til at venstre tommel som vist Dra til slik al det dannes en maske. enden er lang nok til opplegget. på bildet. Legg gamet fra Tips! En "albuelengde" nøstet over venstre pekefinger. er ca. 25 masker) Hold fast begge gamendene i håndflaten.

2. Hold den løse gamenden i 5. Tre pinnen fra undersiden 8. Hent opp tråden (fra den løse venstre håndflate. gjennom løkken på trådenden) med venstre tommel. Lag en løkke. tommelen. Gjenta fra nr 5 og legg opp så mange masker som ønskelig.

30 FORM 3 - 2008 Raggsokker HifaDesign

Størrelse: Ca. str. 38 Materialer: HifaRaggsokkgarn fra HiJJesvåg Ullvarefabrikkas Garnforbruk: Ca. 150 g Pinner: Strømpepinner nr. 3,5mm

Legg opp Gfr strikkeskole) 48 masker på strømpepinner nr. 3,5og strikk 2r og 2vr ca. 18 cm, etler til ønsket lengde.

Hæl: Strikk hæl i glattstrikk over 2 piru1er = 24 masker. Første maske tas løst av på hver om­ gang (på rettsiden som en rettmaske. . . på vrangsiden som en vrangmaske). Strikk fremog tilbake I 8 omg.

Nå skal hælen felles. Start fellingen på en rett omgang slik: Rettsiden: Ta første maske (rett) løst av Gfr strikkeskole), strikk til og med 3 m forbi midten av bælen, ta l m Løst av, strikk neste maske og trekk den løse masken over. Vrangsiden: Ta første maske (vrang) løst av Gfrstrikkeskole), strikk til og med 3 m forbi midten av hælen, strikk 2 m vrang sammen.

Fortsett slik til du har 8 m igjen på pinnen.

Foten på sokken strikkes i glattstrikk. Strikk nå de 8 maskene, plukk opp 9 m på siden av hælen Gfrstrikkeskole), strikk pinne 3 og 4, plukk opp 9 m på den andre siden av hælen, strikk 4 m. Du er nå på midten av hælen, og fra nå av starter omgangene her. På neste omgang strikker du slik: Strikk 12 m, 2 m rett sammen, strikk 22 m, 2 111 rett sammen, strikk ut omgangen. På neste omgang strikker du slik: Strikk 11 m, 2 m rett sammen, strikk 22 m, 2 m rett sammen, strikk ut omgangen.

Du skal nå fordele maskene slik at du har 12 m på piru1e I og 4, og 11 m på pinne 2 og 3.

Strikk videre i glattstrikk ca. 15 cm eller frem til lilletåa (mål på foten).

Tåfelling: I. pinne: Strikk til det står igjen 3 m, strikk 2 m rett sarru11en,strikk siste maske 2. pinne: Strikk I m, ta en maske løst av, strikk neste, trekk den løse masken over, strikk ut pinnen. 3. pinne: Strikk til det står igjen 3 111, strikk 2 m rett sammen, strikk siste maske 4. pinne: Strikk I m, ta en maske løst av, strikk neste, trekk den løse masken over, trikk ut pinnen.

Fortsett slik på hver omgang til du har 10 m igjen. Kutt tråden og dra den gjeru1om maskene. Fest alle løse tr·åder på vrangen.

Strikk neste sokk på samme måte.

FORM 3 - 2008 31 Ren1radres e: B - BLAD Kun I og design i skolen Postboks 440 Sentrum 0103 Oslo

Lørdag 23. august 2008 kl. 18.00 går årets kunstfest av stabelen - og Akerselven og området rundt fylles igjen av aktører fra kunstverden!

-I' ,· "' --.. :t',.; · '·

Følg med på www.kem.no for oppdatering

DIGITALE HISTORIER (CD) av Mia Lervik

Interessert i Fortelling? IKT? Fotografering? Musikk? � � Pedagogisk (l) dokumentasjon?

::J (l) Denne CD-en vil være av --::J interesse for � undervisere, --0 studenter og C: andre som vil V, 0 sette fokus på et +-' tema eller et fagfelt, ..s:::: som ønsker å fortelle noe, formidle opplevelser og tanker k - eller dikte historier. r ■ Heklet sjal og pulsvanter i Hifa Perle 160 ' Bestilling kan gjøres på e-post til [email protected] eller til bomullsgarn. Bestill oppskrift eller 100/o rabatt til medl.I Eureka, Høgskolen i Tromsø, 9293 Tromsø. garnpakkepå www.ull.no HusHJdslaget! For elektronisk bestilling og oversikt over andre utgivelser på Eureka Forlag, se: www.hitos.no/fou/eureka/publikasjoner/ V,sent/er m1er hele landet! refobr1kk c31!!}���?!L�,!lr!1o [email protected] EUREKA FORLAG