. kunstogdesign. no tidsskrift for kunst og design .· ..� -��i•"/#·" -;r,_,#f. :t )•• • •• .... ·- _' 4r . ,,. ••.i""· ..... ,,·,�......,r ·. .,,.,,-. i( f:c,,,-I · .-- ,;:--� .. ;..:--. ,--:· .� I .,... r I 1' ! nnhod Utgrver av Form 3-2008: Tegning av ung vær med horn I Av Rolf Øidvin 4 Kunst og design i skolen Design og håndverk & studiekompetanse I Av Hilde Degerud Jahr og Kristin Aasgaard 6 Adresse: Dyr i kunsten I Av Frithjof Bringager 8 Postboks 440 Sentrum, 0103 Oslo Galleri, verksted og park, Nils Aas Kunstverksted 10 Besøksadresse: Plastflaskedyrl Av Kristin Aasgaard 12 Kirkegt.20 Telefon: 24 14 11 90 Tradisjon som prosjekt 14 E-post: [email protected] Bankgiro 6079.05.15881 Styreleder Greta Fomes Abonnement: 350 kr Annonser: Kunst og design i skolen Telefon: 24 14 11 90 Annonsekonsulent: Joessy Salvesen [email protected] 1 /1 side sh 5200 kr/frg 5600 kr Barnetegning fra Nils Aas Kunstverksted 1/2 side 3400/3700 16 1/4 side 2400/2700 Beisfarget papir Dyretegning og proporsjoner 18 Design: Kristin Aasgaard Virkemidler i fotografi 20 Trykk: Haugesund Bok og Offset as Bygge med tre 22 Opplag: 1900 Eventdesign Nesbru 24 I redaksjonen: Kristin Aasgaard (daglig leder og nettred.) Tema VANN I Av Kristin Aasgaard 26 Hilde Degerud Jahr (redaktør) E-post til redaksjonen: Tegnebiennale I Av Rolf Øidvin 28 [email protected] Strikkeoppskrift Raggsokker 30 ISSN: 0805-9144 Catwakl på Nesbru vgs I styret: Greta Fornes, styreleder Marit Larsdatter Moen, nestleder Eivind Moe, styremedlem Errol Fyrileiv, styremedlem Rolf Øidvin, styremedlem Liv Merete Nielsen, varamedlem Ingvild Digranes, varamedlem Anne-Karin Cleaverley, varamedlem Karin Bergseng, varamedlem www.kunstogdesign . no Forsidebilde viser tegningen "Ung vær'' av Rolf Øidvin 2 FORM 3 - 2008 Mu igheter ikke begrensninger I Videregående skole er det viktig å se mu­ lighetene og ikke miste motet fordi om søkertallene på studiespesial iserende formgiving går ned mange steder. Og om vi har skrevet flere ganger tidligere: Prob­ lemet er ikke at elever ikke er interessert i fagtilbudet. Problemet er at tilbudet ikke blir satset på og synliggjort. Mange teori­ sterke elever ønsker å timulere både sine teoretiske og sine kreative evner. Det finnes' også skoler hvor tendensen er det motsatte. For eksempel skal de på Berg videregående skole i Oslo antagelig øke til to kJasser VG I kommende år fordi pågangen av søkere er stor. Dette er en skole som tilbyr IB (International Bacca­ laureate). Det betyr blant annet at de har elever fra alle verdensdeler, og undervis­ ningen er derfor på engelsk. I tillegg til de vanlige programfagene innen programom­ rådene språk, samfunnsfag og realfag på studiespesialisering, kan elevene altså velge programfaget visuelle kun tfag fra området formgivningsfag. På Ole Vig vidregående skole i ord­ Trøndelag har de kombinert fagplanene innen Design og håndverk med fagplanen for studiespesialiserende formgiving. Der har vår styreleder Greta Fomes tilpasset modellen til LK06 slik at det satses på en praktisk tilnærming til lærestoffet. De 10 første årene har i det vesentlige opplegg som beskrevet for VG I og VG 2 Design og håndverk. Det tredje året er derimot ordnet ved å plukke fag fra fagplanen in­ nen studiespesialiserende formgiving som er godkjent som tellende for å gi studie­ kompetanse. Se for øvrig artikkelen side 6. FORM oppfordrer skolemyndigheter til å se de mulighetene som ligger i å utvikle et Bildet over er fra Løkmyra gård. Løkmyra er et lite småbruk på Bremsnes i Averøy, et sted bredt tilbud innen den videregående sko­ ved ky ten helt ute mot storhavet på Nordvestlandet. På Løkmyra har Wenke Greve og Rolf len hvor elever kan utvikle sine evner og Øidvin drevet med litt sauehold ved siden av arbeidet som lærere i kunstfagene og som interesser i en hensiktsmes ig kombinas­ utøvende kunstnere. Der har de verksteder, både ute og inne, der de kan arbeide med ulike jon av teori og praktiske øvelser. former for billedkunst som skulptur, maleri og grafikk. Dette nummeret av FORM har i mange artikler DYR som tema. Rolf Øidvin har i en årrekke vært et meget aktivt styre­ KristinAasgaard og Hilde Degerud Jahr medlem i Kunst og design i skolen. Han er billedkunstner og lærer i formgivingsfag på Kristiansund vidergående skole. Rolf forteller om dette i bladet. Leserne kan finne mange gode undervisningsråd i Rolfs fagartikler som ligger på våre hjemmesider: www.kunstogdesign.no (Klikk på fagstoff) FORM 3 - 2008 3 Tegning av ung vær med horn □ Tekst og foto: Rolf Øidvin Tegningen som er vist på for iden av dette bladet, har jeg tegnet med kull og pasteU på et tykt bomullspapir som var "grunnet" med pig­ menter og salt løst opp i vann. Det siste betyr at jeg etterstreber en styrt tilfeldighet av fargen for å danne en bunn som jeg kan tegne videre på. I dette tilfellet brukte jeg noen rødbrune og blå pigmenter som jeg lot flyte sammen. Jeg suger gjemeopp vann og pigment med papir eller svamp dersom jeg synes det går i litt feil retning, og en hårtørrer kan være bra å bruke som en del av prosessen. Og jeg kan gjenta det i flerelag. Så kan jeg begynne å tegne over denne bunnen som jeg har forsøkt å få til å pennende som mulig. I dette tilfellet med den unge væren har jeg kanskje arbeidet for mye i forhold til bunnen som kanskje kommer litt dårlig frem. Når jeg tegner, jobber jeg i flere lag, og ofte fikserer jeg underveis i prosessen. Det er man­ ge materialer som kan brukes i denne prosessen for å lage en spen­ nende grunn å arbeide ut ifra. Det kan være materialer som reagerer på hverandre og skaper fine mønstre: vann, spritbeis, rødsprit og white spirit, olje og lakk m. m. oe av dette bør man helst holde på med ute i fri k luft. år jeg får det tiJ, synes jeg det blir et fintuttrykk i denne spenningen mellom det tilfeldige og det bevisst strukturerte. Motivene er jeg så heldig å ha rett utenfor verkstedet mitt. Det er en liten flokkav rasen gammel norsk spelsau, og både søyer og værer har store, flotte hom. På de store voksne værene snor hornaseg i en spiral ut fra hodet, og hos enkelte av værene kan det være så mye som 60-70 cm meUom hornspissene! De er virkelig flotteog mektige å se på! Også Henry Moore hadde sauer gående utenfor atelieret sitt, og han lagde en masse fine tegninger av dem. Han sa han først så dem som noen nærme t uformeligeballer av ull med et hode og fire ben som stakk ut. Etter hvert så han at det var en kropp under all ul­ len, og at de hadde hver sin individuelle karakter. Ved å kakke litt på vinduet fikk han oppmerksomheten deres i noen minutter, og da hadde han skisseblokken klar og tegnet i vei. Han tegnet gjeme dis e skissene med kulepenn, men brukte også tusjpenn for å få en mør­ kere markering i skravur og linjer. Av og til brukte han myke toner av grå akvarellfarger for å gi tegningene en føle! e av distanse. Henry Moore sa at han syntes sauene så litt merkelige ut når de var klipt, og at han trodde de sikkert følte det slik selv også. Det kommer vel litt an på sauetypen. De jeg har omkring mitt atelier, synes jeg faktisk er mest elegante når de er klipt. Eller som det tår i kong Salomos Høy­ sang: "Hvor vakker du er min elskede. Dine tenner er som nyklipte sauer når de kommer opp fra vaskedammen. Alle har de tvillinger og ingen av dem har mistet sine lam". Så sauen er et husdyr som har fulgt menne kene lenge, både i det gamle Palestina og lenger øst i Babylon og Mesopotamia, landet mellom Eufrat og Tigris, i det gam­ le Surner. Gjeterfolk var de alle, og sauen og gjeteren er sentrale i deres sagn og kulturhistorie. Fra Sicilia i hellenistisk tid har vi en vakker bronseskulptur av en vær. Den er fremstilt liggende, som om den nettopp skal til å rei e seg, og hodet er vridd tiJ siden mens den breker. Hornene er mektige, og de vrir seg ut til sidene. Sauen er et aJJ right dyr, og den følger mennesket i kulturhistorien helt frem til vår egen tid. He111y Moore. Tegninger av sauer 4 FORM 3 - 2008 81vnseskt1fplllr av en vær fra Sicilia i hellenistisk tid. Gammel norsk spelsat1 fra Løkmyra gård Fra i høst og frem til nå i vår har vi her hjemme hos oss hatt et sam­ arbeidsprosjekt med kulturskolen i Averøy på ordmøre. Seks jenter i alderen elleve ti I tretten år har vært med og laget bilder i atelieret vårt. En periode laget vi koldnålsraderinger i pleksiglass, og motivet var hest og sau som de fant som modeller her. Hesten ble stilt opp, og de satt rundt og tegnet han med dyp konsentrasjon. Det samme gjorde de med den store væren med sine imponerende horn. Også han var en tålmodig modell, og de fikktil noen riktig fine studier. Tegningene ble så bearbeidet, slik at de kunne overføre motivet til en pleksiglassplate som de skulle lage raderingen i. Motivet ble lagt under pleksiglasset, slik at de kunne tegne av motivet med en tynn tusjpenn. Så kunne de begynne å ripe motivet ned i platen. Først fikk de linjene på plass, deretter arbeidet de med å skravere fine streker for å få til variasjoner i valørene. Til dette prøvde de seg også frem med maskeringstape. Det kan også gi noen fine gråtoner i trykket. I det hele tatt er det mange måter å få til variasjon av gråtoner i trykket på. Å lime på sandpapir kan gå an, og også det å rubbe litt med sand­ papir rett i platen kan gi noe fine virkninger.