Hovedfagsoppgaver I Forming 1976-1999 : En Oversikt
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Ella Melbye Vedlegg 1: CD: Kronologisk oversikt over hovedfagsoppgaver i forming 1976-1999 A. Innledning Hovedfagsoppgaver i forming Høgskolen i Telemark, Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (tidligere Telemark lærerhøgskole) har siden 1976 hatt hovedfagsutdanning i forming. Studiet er bygd opp av to hoveddeler; en generell del og en hovedfagsoppgave. Den generelle delen inneholder et estetisk-skapende område, et pedagogisk-didaktisk område og et vitenskapsfilosofisk og forskningsmetodiske område. Den generelle delen utgjør et års studium og er en forberedelse til og en forutsetning for å kunne gjennomføre hovedfagsoppgaven. Hovedfagsoppgaven er et selvstendig individuelt arbeid som utgjør den andre halv- delen av studiet. Den består av både konkrete formingsarbeid og en skriftlig- /illustrativ utredning, hvor en felles problemstilling koordinerer det hele. Det er også den som avgjør om tyngdepunktet i oppgaven ligger på den mer utøvende eller den mer utredende siden. Denne tosidige tilnærmingsmåten er vesentlig fordi siktemålet både er et studium i og om forming. Hovedfagsoppgaven skal utgjøre en helhet der det praktisk-estetiske arbeid og den teoretiske utredning utfyller hverandre til et samlet hele. En følge av dette dobbelte aspektet er at en må ta i bruk metoder i forsknings- og utviklingsarbeid på begge felt. I oppgaven inngår en didaktisk komponent dersom ikke hele oppgaven har et didaktisk perspektiv. I fagplanen for studiet heter det: "Siktemålet med hovedfagsoppgaven er at den skal gi erfaring i å: • problematisere et tema, avgrense det og fokusere det som skal undersøkes • planlegge og velge høvelig strategi og metoder • gjennomføre et større prosjekt der en må samle inn, bearbeide, drøfte og vurdere stoffet • framstille og dokumentere arbeidet slik at andre på tilsvarende nivå kan følge dokumentasjonen" I den kronologiske oversikten har det vært vesentlig å vise hva den enkelte oppgave handler om. Jeg har lest alle oppgavene og har forsøkt å trekke ut essensene i hver. Den enkelte har, uansett oppgavens omfang, fått tildelt maksimum én side. Innenfor denne rammen er hver oppgave beskrevet ut fra en felles lest. Dette kan for enkeltes vedkommende ha ført til at rekkefølgen er noe annerledes enn i selve oppgaven. Det er hensynet til oversikt som er årsaken til at jeg har gjennomført en felles struktur- eringsmåte. Jeg håper på forståelse for dette valget. Originalene er skrevet på bokmål, 1 nynorsk, dansk og svensk. Kandidatens formuleringer i tittel og problemstilling er beholdt, men jeg har brukt egen språkdrakt i den videre framstillingen for hver opp- gave. Denne delingen er gjort, dels for å være "tro" mot originalen, dels for å skape en viss helhet i den totale framstillingen. Jeg har bestrebet meg på å være nøytralt be- skrivende. Likevel er det selvsagt at ulike øyne kan se ulike forhold i en oppgave. Mitt ståsted er preget av at jeg har undervist i deler av generell del siden 1979, har vært veileder for mange oppgaver og har hatt ledelsesansvaret for studiet siden 1988. For utdypende lesning anbefales de enkelte oppgavene. Disse er til utlån ved Høgskolen i Telemark, Biblioteket, 3679 Notodden. B. Kronologisk oversikt over hovedfagsoppgaver i forming 1976- 1999 Forfatter: ANDERSEN, LIV HALLFRID År: 1977 (1-årig studium) Rapport: 46 sider, illustrasjoner. Tittel: Ull, spinning og funksjonell forming med selvspunnet garn. Problemstilling: En undersøkelse av et formingsmateriale som middel til estetisk erfaring. Metode/ framgangsmåte: Spørreundersøkelse og forsøk med ullbearbeiding. Innhold: Teorigrunnlag: Grunnleggende erfaring som forutsetning for å forstå estetisk og funksjonell kvalitet. Videre følger synspunkt på formings- materialer som midler til estetisk erfaring. Egen forming: Denne starter med tilegnelse av egenferdighet og søking etter kulturhistorisk kildestoff. Det utarbeides en plansjeserie om grunn- leggende kunnskap knyttet til ull og ullbearbeiding. Videre følger forsøk og forming med selvspunnet garn. Dette gjelder spinning på håndtein og rokk, samt hekling, strikking og veving. Det framstilles votter, sjal og bekledningsstoff. Erfaringene summeres opp med at arbeid med ull gir stor materialglede og fører til sans for fiberkvalitet. Det er imidlertid en langvarig prosess før forståelsen blir til grunnleggende erfaring. Arbeid med spinning gir stor tilfredsstillelse når teknikken beherskes. Arbeidet gir følsomhet for garn- kvalitet, men prosessen er tidkrevende. Garnet gir ikke umiddelbar inspir- asjon til forming av funksjonelle gjenstander. Garnets egen verdi gir imid- lertid et nytt grunnlag for forventning; ut fra garnets premisser. Videre un- derstrekes egenverdien i enkel, opprinnelig tekstil virksomhet. Didaktikk: Oppgaven starter med synspunkt på formingsmaterialer. Videre følger en redegjørelse for metoder som kan føre til grunnleggende erfaring 2 som kan være av verdi for estetisk utvikling. En spørreunder-søkelse gir grunnlag for synspunkt på metoder for ulike alderstrinn når det gjelder ullmaterialets og ullgarnets egenart, samt forming med selvspunnet garn. Forfatter: BJORLAND, MARIT År: 1977 (1-årig studium) Rapport: 129 sider, illustrasjoner, vedlegg. Tittel: Det kristne budskap som inspirasjonskilde for eget formingsarbeid. Studie av hvordan samme budskap manifesterer seg i arbeid til kunstnerne Anne-Lise Knoff, Victor Sparre, Jakob Weidemann, og hvordan denne kunsten oppleves. Problemstilling: Som tittelen. Metode/ Litteraturstudier, intervju, spørreundersøkelse og framgangsmåte: egen forming. Innhold: Teorigrunnlag: Om kunst, religion og kristendom. Begrunnelse for valg av kunstnerne Anne-Lise Knoff, Victor Sparre og Jacob Weidemann som informanter og informasjon om disse. Intervju: Disse utføres med kunstnerne og handler om budskap og uttrykk, mottaker og opplevelse samt formidling av kunst. Noen eksempler på resultater: Alle tre uttrykker sin religøse opplevelse og erkjennelse gjennom sine særpregede uttrykksmåter. De godtar mysteriet som en dimensjon i tilværelsen og ønsker å formidle sannheten, slik de ser den. Budskapet skal få betydning for andres liv og tenkning. De ønsker å nå alle som kan "se", men er ikke opptatt av mottakeren mens de skaper. For dem kan estetiske opplevelser oppstå i ulike situasjoner, er verdifulle og aktiviserer følelser. De kan også føre til egen skaping, men selve opplevelsen kan ikke meddeles. De er ikke opptatt av at mottakerens opplevelse stemmer overens med avsenderens budskap. Formidling av kunst: Det gjennomføres et prosjekt med formidling av Weidemanns utsmykning i Alfaset kapell. Ei gruppe formingslærerstudenter og folkehøgskoleelever deltar. En spørreundersøkelse dokumenterer hvordan bildet oppleves og tolkes, hvilke faktorer som har innvirkning på et eventuelt engasjement og hvordan innstillingen til informasjon om kunstverket er. Egen forming: Det kristne budskap er utgangspunkt for 5 billedvever og 31 batikkbilder hvor Jerusalem, korset og flere bibelsitater er tema. Didaktikk: Refleksjoner om kunstformidling og estetisk opplevelse hvor de tre kunstnerne bidrar med synspunkt. 3 Forfatter: BRAUT, TORE År: 1977 (1-årig studium) Rapport: 209 sider, illustrasjoner. Tittel: Funksjon. Problemstilling: 1. Studere kriterier som kjennetegner en funksjonell form. 2. Finne ut hvorledes disse kriterier kan nyttes i eget skapende arbeid. 3. Vurdere funksjonen som tema for formingsarbeider i pedagogisk høgskole. Metode/ framgangsmåte: Litteraturstudier, analyse og egen forming. Innhold: Teorigrunnlag: Det funksjonelle området belyses. Stoler benyttes som analyseobjekt. Den historiske utvikling av stoler dokumenteres. Spesielt legges det vekt på stoler fra funksjonalismen og etterkrigsutviklingen. 32 stoler fra i dag måles opp og granskes. Videre studeres utviklingen av Jærhuset. Det funksjonelle feltet struktureres ut fra: Bygg og arkitektur, framkomst- middel (fartøy), våpen, verktøy, kunsthåndverk og masseproduserte nytte- former. Hver av feltene beskrives. Fellestrekk med hensyn til funksjon påvises. For bygg og arkitektur: Klar sammenheng mellom behov, materi- alvalg og konstruksjonsform. Fartøy: Form og konstruksjonsmåte er sterkt avhengig av fartøyets funksjon. Fellestrekk for våpen og verktøy er at de gis form og konstruksjon som er mest mulig egnet for formålet de er til- tenkt. Sjøl om framstillingen av kunsthåndverk og masseproduserte nytte- former er svært ulike, skal produktene konstrueres og formgis slik at de i størst mulig grad tilfredsstiller behov. Konklusjon: Å tilfredsstille behov gjennom konstruksjon og formgiving, er fellestrekk for hele feltet. Egen forming: Med feste i oppmåling av 32 stoler, formgis en stol i furu og et bord tilpasset stolen. Dessuten to salatbestikk, tre tollekniver og et spisebestikk. Alle gjenstandene framstilles på bakgrunn av behov og funksjon. Didaktikk: Refleksjon om områdets betydning i dag. Momenter for fram- gangsmåte i undervisningssammenheng: Funksjonsanalyse, materialtil- gang, tekniske løsninger, konstruktive prinsipper og formmessige problem. Forfatter: KJELLMO, GUNNAR År: 1977 (1-årig studium) Rapport: l04 sider, illustrasjoner. Tittel: Om eventyret og dets verdi som utgangspunkt for formingsarbeid. 4 Problemstilling: Om eventyret og dets verdi som utgangspunkt for formingsarbeid. Metode/ Litteraturstudier, analyse, egen forming og framgangsmåte: undervisningsprosjekt. Innhold: Teorigrunnlag: Om eventyr, eventyrtyper, opprinnelse og vandring. Eventyr i forhold til sagn, myter og fabel. Eventyrenes etiske innhold. Om undringen og om amoralske eventyr. Eventyrenes