DOCSLIB.ORG

Undersøkelser Av Laksens Vandringer I Sandsfjordsystemet Og I Suldalslågen I 1995 Ved Hjelp Av Radiotelemetri

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Undersøkelser Av Laksens Vandringer I Sandsfjordsystemet Og I Suldalslågen I 1995 Ved Hjelp Av Radiotelemetri I Undersøkelseravlaksens vandringeri Sandsfjordsystemet og i Suldaislågeni 1995 vedhjelp av radiotelemetri BjørnOve Johnsen FinnØkland AndersLamberg EvaBonsak Thorstad ArneJ. Jensen NINANorsk institutt for naturforskning Undersøkelser av laksens vandringer i Sandsfjordsystemet og i Suldalslågen i 1995 ved hjelp av radiotelemetri Bjørn Ove Johnsen Finn Økland Anders Lamberg Eva Bonsak Thorstad Arne J. Jensen NINA Norsk institutt for naturforskning © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 421 Johnsen, B.O., Økland, F., Lamberg, A., Thorstad, E.B. & NINA•NIKUs publikasjoner Jensen, A.J. 1996. Undersøkelser av laksens vandringer i Sandsfjordsystemet og i Suldalslågen i 1995 ved hjelp av NINA.NIKU utgir følgende faste publikasjoner: radiotelemetri. - NINA Oppdragsmelding 421: 1-44. Trondheim, juli 1996 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISBN 82-426-0704-4 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter Forvaltningsområde: utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Naturovervåking nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Nature monitoring Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver e: Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NINA Oppdragsmelding NINA•NIKU NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Temahefter Redaksjon: Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov Tor G. Heggberget bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte NINA•NIKU, Trondheim grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en Design og layout: mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner Synnøve Vanvik enn ovennevnte publikasjoner. Opplag: Varierer Sats: NINA•NIKU Fakta-ark Kopiering: Norservice Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert Opplag: 200 andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU Tungasletta 2 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- 7005 Trondheim resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjen- Tel: 73 58 05 00 nom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Fax: 73 91 54 33 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Prosjekt nr.: 13134 Suld Islågen-telemetri, laksevandring Direktoratet for naturforvaltning Lakseforsterkningsprosjektet fase 2 Ansvarlig signatur: 1 LY 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppciragsmelding 421 noen av de 10 elvene som ligger nærmest Suldals- Referat lågen. Dette betyr at villfisken som ble merket sann- synligvis var av Suldalslågen stamme. Johnsen, B.O., Økland, F., Lamberg, A., Thorstad, E.B. & Jensen, A.J. 1996. Undersøkelser av laksens Av de 27 merkete fiskene som ble registrert under vandringer i Sandsfjordsystemet og i Suldalslågen i Sandsfossen vandret 10 videre oppover elva. Disse 1995 ved hjelp av radiotelemetri. - NINA Oppdrags- 10 fiskene var alle villaks. Fem av dem vandret opp melding 421: 1-44. gjennom selve fossen mens fem vandret opp gjennom laksetrappa. De 10 fiskene hadde stått fra 4 til 43 Suldalslågen er med sin storlaksstamme med eksem- dager under fossen før oppvandring. Den første fisken plarer på mer enn 10 kg en av de mest berømte laks- gikk opp den 17. juli og den siste den 23. september. elver i Norge. Den årlige fangsten av laks har variert Gjennomsnittlig vanntemperatur på passeringsdatoen mellom 1,5 og 9 tonn (1960-93). Vannkraftutbygging i var mellom 10,9 og 13,2 °C. vassdraget ble påbegynt i 1962 og fortsatte til 1988. Utbyggingen har påvirket vannføring, vanntemperatur Ni av de 15 laksene som ble registrert i elva ovenfor og vannkvalitet i elva. Det antas også at reguleringen Sandsfossen vandret videre oppover til neste hindring kan skape problemer for Suldalslaksens tilbake- som ligger 6,5 km oppstrøms Sandsfossen. Fem av vandring til vassdraget. Målet med denne under- disse ble registrert her dagen etter at de passerte søkelsen, som ble startet i 1995, er todelt. Den første Sandsfossen, mens de andre fire trengte 2 til 8 dager delen beskriver vandringsatferd hos laks som går opp for å vandre den samme distansen. Bare 2 av fiskene i elva og relaterer denne atferden til vanntemperatur, ble registrert ovenfor Juvet. vannføring og vannkvalitet. Den andre delen om- handler vandringer i fjorden relatert til kjøring av Hylen Emneord: Laks, vandringer, telemetri. kraftstasjon. Bjørn Ove Johnsen, Finn Økland, Anders Lamberg, I 1995 ble 33 laks fanget i kilenot ca. 1,2 km fra Eva Bonsak Thorstad & Arne J. Jensen, Norsk institutt elvemunningen. Laksen ble klassifisert som vill, utsatt for naturforskning, Tungasletta 2, 7005 Trondheim. eller oppdrettslaks på bakgrunn av morfologiske trekk og skjellkarakterer. Fisken ble merket med radio- sendere og sluppet midtfjords ca. 3,5 km fra elve- munningen. I tillegg ble 5 laks fanget i laksetrappa i Sandsfossen, merket på samme måte og sluppet i elva ovenfor fossen. Hver radiosender hadde sin egen frekvens. Av de 33 merkete laksene som ble satt ut i sjøen ble 15 (45 %) fisket opp, 9 (27 %) på ulike steder i sjøen og 6 (18 %) i Suldalslågen. En datalogger plassert ved Sandsfossen registrerte merket fisk som kom opp under fossen. I elva ovenfor Sandsfossen ble den radiomerkede laksen posisjonert ved hjelp av en manuell radiomottaker. I tillegg ble gjenfangster av merket laks i fiorden eller i elva inn- rapportert av lokale fiskere. Både vill, utsatt og oppdrettslaks ble merket. I første del av sesongen (juni og juli) utgjorde villaksen 87 % av fangsten, men i siste del av sesongen (august og september) var bare 44 % villfisk. Resultatene indiker- er at utsatt laks og oppdrettslaks vandrer inn mot elva på et senere tidspunkt enn villaks. Av de 33 laksene som ble satt ut i sjøen ble 30 registrert etter utsetting, og 27 av disse ble registrert på dataloggeren under Sandsfossen. Tiden fra utsetting til første registrering på dataloggeren varierte fra 4 til 349 timer, men de fleste fiskene (75 %) ble registrert mindre enn 104 timer etter utsetting. Laksen tilbrakte fra 1 til 43 dager under Sandsfossen før den enten vandret videre opp- over elva eller forlot elva. Seks eksemplarer av de som forlot elva ble senere fanget i fjordsystemet i nærheten, men ingen laks ble fanget eller registrert i 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 421 time from release to first registration on the automatic Abstract receiver varied from 4 to 349 hours, but most of the fish (75 %) was recorded less than 104 hours after Johnsen, B.O., Økland, F., Lamberg, A., Thorstad, release. The fish spent from 1 to 43 days below the E.B. & Jensen, A.J. 1996. The use of radiotelemetry waterfall Sandsfossen before they either ascended the for identifying migratory behaviour in Atlantic salmon in waterfall or left the river. Six specimens were caught in the Sandsfjord system and in the River Suldalslågen in the fjord close to the river, but no fish were caught or 1995. - NINA Oppdraagsmelding 421: 1-44. observed in any of the 10 rivers situated closest to Suldalslågen. This means that the wild fish that were The River Suldalslågen with its multisea-winter salmon tagged probably belonged to the Suldalslågen stock. (Salmo salar L.) commonly exceeding sizes of more than 10 kg, is one of the most famous Atlantic salmon Of the 27 tagged fish recorded below the waterfall rivers in Norway. Annual catch of Atlantic salmon has Sandsfossen, 10 ascended the waterfall. These 10 varied between 1.5 and 9 tons (1960-93). Hydropower fish were exclusively wild fish. Five fish ascended development in Suldalslågen started in 1962 and through the fish ladder, the other five migrated continued until 1988. This development has affected upstream through the waterfall. The ten fish had sPent water flow, water temperature and water quality in the from 4 to 43 days below the waterfall Sandsfossen river. The main objectives of this investigation, which before ascending. The first fish migrated on the 17th of started in 1995, is divided into two parts: Part one is to July and the last one on 23rd of September. The mean describe the migratory behaviour of salmon ascending daily water temperature was between 10.9 and 13.2 the river and to relate this behaviour to water tempe- °C when the fish ascended. rature, water flow and water quality. Part two is to describe the migration of salmon in the fjord system in Nine of the fifteen salmon that were observed in
Load more

Recommended publications
  • Product Manual
    PRODUCT MANUAL The Sami of Finnmark. Photo: Terje Rakke/Nordic Life/visitnorway.com. Norwegian Travel Workshop 2014 Alta, 31 March-3 April Sorrisniva Igloo Hotel, Alta. Photo: Terje Rakke/Nordic Life AS/visitnorway.com INDEX - NORWEGIAN SUPPLIERS Stand Page ACTIVITY COMPANIES ARCTIC GUIDE SERVICE AS 40 9 ARCTIC WHALE TOURS 57 10 BARENTS-SAFARI - H.HATLE AS 21 14 NEW! DESTINASJON 71° NORD AS 13 34 FLÅM GUIDESERVICE AS - FJORDSAFARI 200 65 NEW! GAPAHUKEN DRIFT AS 23 70 GEIRANGER FJORDSERVICE AS 239 73 NEW! GLØD EXPLORER AS 7 75 NEW! HOLMEN HUSKY 8 87 JOSTEDALSBREEN & STRYN ADVENTURE 205-206 98 KIRKENES SNOWHOTEL AS 19-20 101 NEW! KONGSHUS JAKT OG FISKECAMP 11 104 LYNGSFJORD ADVENTURE 39 112 NORTHERN LIGHTS HUSKY 6 128 PASVIKTURIST AS 22 136 NEW! PÆSKATUN 4 138 SCAN ADVENTURE 38 149 NEW! SEIL NORGE AS (SAILNORWAY LTD.) 95 152 NEW! SEILAND HOUSE 5 153 SKISTAR NORGE 150 156 SORRISNIVA AS 9-10 160 NEW! STRANDA SKI RESORT 244 168 TROMSØ LAPLAND 73 177 NEW! TROMSØ SAFARI AS 48 178 TROMSØ VILLMARKSSENTER AS 75 179 TRYSILGUIDENE AS 152 180 TURGLEDER AS / ENGHOLM HUSKY 12 183 TYSFJORD TURISTSENTER AS 96 184 WHALESAFARI LTD 54 209 WILD NORWAY 161 211 ATTRACTIONS NEW! ALTA MUSEUM - WORLD HERITAGE ROCK ART 2 5 NEW! ATLANTERHAVSPARKEN 266 11 DALSNIBBA VIEWPOINT 1,500 M.A.S.L 240 32 DESTINATION BRIKSDAL 210 39 FLØIBANEN AS 224 64 FLÅMSBANA - THE FLÅM RAILWAY 229-230 67 HARDANGERVIDDA NATURE CENTRE EIDFJORD 212 82 I Stand Page HURTIGRUTEN 27-28 96 LOFOTR VIKING MUSEUM 64 110 MAIHAUGEN/NORWEGIAN OLYMPIC MUSEUM 190 113 NATIONAL PILGRIM CENTRE 163 120 NEW! NORDKAPPHALLEN 15 123 NORWEGIAN FJORD CENTRE 242 126 NEW! NORSK FOLKEMUSEUM 140 127 NORWEGIAN GLACIER MUSEUM 204 131 STIFTELSEN ALNES FYR 265 164 CARRIERS ACP RAIL INTERNATIONAL 251 2 ARCTIC BUSS LOFOTEN 56 8 AVIS RENT A CAR 103 13 BUSSRING AS 47 24 COLOR LINE 107-108 28 COMINOR AS 29 29 FJORD LINE AS 263-264 59 FJORD1 AS 262 62 NEW! H.M.
    [Show full text]
  • Analyseskjema for Område 15
    FAKTA Analyseskjema for område 15 A N SVA RLIG: Norges vassdrags og energidirektorat PUBLISERT : 01.04.2019 I dette skjemaet presenteres de tematiske analysene av analyseområde 15, som er gjort som en del av arbeidet med å lage et forslag til nasjonal ramme for landbasert vindkraft i Norge. Det framgår av skjemaet hvem som har utført de ulike tematiske analysene. For mer informasjon henviser vi til NVEs rapport 12/2019 "NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft". For kart i høyere oppløsning henviser vi til kartverktøyet tilknyttet nasjonal ramme på NVEs nettsider. Innledende beskrivelse av området AREAL: 2208 km2 KOMMUN ER: Vindafjord, Sauda, Etne, Kvinnherad, Odda, Suldal, Ølen Analyseområdet strekker seg fra de innerste fjordene i Sunnhordaland innover mot Haukelifjell. Åkrafjorden deler området i to. Berggrunnen består hovedsakelig av næringsfattig grunnfjell. Åkrafjorden ligger dypt nedskåret og har bratte sider. Det er betydelige sand- og grusterrasser innerst i Etnefjorden og langs Etnevassdraget innenfor. Aktuelle landskapsregioner er Midtre bygder på Vestlandet og Lågfjellet i Sør-Norge. Klimaet er sterkt Figur 1: Kart over analyseområde 15. Bakgrunnskart: © Kartverket. oseanisk i høyereliggende strøk og for øvrig klart oseanisk. Vegetasjonen er i vesentlig grad knyttet til alpin sone, med mellomboreale og sørboreale forhold i lavereliggende strøk. Tilgangen til området er knyttet til et begrenset veinett, men betydelig kraftutbygging har åpnet deler av fjellområdene. Mellom Åkrafjorden og Sauda er det et relativt stort sammenhengende naturområde som strekker seg fra Seljestad i Odda til Sandeid i Vindafjord. EKSKLUSJON ER: En del areal innenfor analyseområdet er ekskludert av ulike årsaker, og derfor ikke analysert. Figur 2: Kart over analyseområde 15 med ekskluderte arealer.
    [Show full text]
  • Norsk Stein AS, Suldal Kommune - Oversendelse Av Vedtak Om Utslippstillatelse
    Deres ref.: Vår dato: 25.10.2012 Vår ref.: 2011/12543 Arkivnr.: 461.3 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, Norsk Stein AS 4001 Stavanger Berakvam Besøksadresse: 4234 JELSA Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 Att. Odd Hotvedt F: 51 56 88 11 E: [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland Norsk Stein AS, Suldal kommune - Oversendelse av vedtak om utslippstillatelse ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Fylkesmannen har ferdigbehandlet søknaden fra Norsk Stein AS av 2.11.2011 og har besluttet å gi tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Tillatelsen gis som omsøkt for et tidsrom på 10 år. Inntil 150.000 tonn årlig overskuddsmasse av fraksjon 0/2 millimeter (sand) tillates deponert i sjø innenfor grense for utfylling fastsatt i reguleringsplanen, inntil utfyllingen er fullført eller i inntil 10 år. Utslipp av suspendert stoff (SS) regnet som årsmiddel skal ikke overstige 100 mg/l. Det stilles krav om at bedriften skal sørge for overvåking av effekter av utslippene til Sandsfjorden i henhold til et overvåkingsprogram. Vilkår knyttet til støv og støy tilsvarer selvbærende krav i forurensningsforskriften kapittel 30. Vi viser til søknad av 2.11.2011 samt brev fra virksomheten 15.6.2012 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Fylkesmannen gir med dette utslippstillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf § 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Rv. 46 Sandsfjord Bru
    Kommunedelplan for rv. 46 Sandsfjord bru Statens vegvesen region vest Mai 2005 Kommunedelplan for Rv 46 Sandsfjord bru Forord Denne kommunedelplanen for rv. 46 Sandsfjord bru oppsummerar resultata frå ein lengre planleggingsprosess med tanke på å etablera eit ferjefritt samband over Sandsfjorden, mellom sør-austre og nord-vestre delar av Suldal kommune, mellom rv. 517 og rv. 46. Titakshavar/utbyggar er Statens vegvesen, som også har hatt ansvar for utarbeiding av kommunedelplanen. Arbeidet med kommedelplanen er utført i samarbeid med Suldal kommune samt fylkeskommunale og statlige sektoretatar. Det er ikkje tatt stilling til val av alternativ, og kommunedelplanen inneheld derfor to alternative forslag til trasé mellom rv. 517 på Lovra og rv. 46 ved Øvrabø/ Annvik. Kommuneplanlegging er heimla i plan- og bygningslovas kap. VI, der også regler for gjennomføring av planprosessen er gitt. Desse reglane har vært leiande for planarbeidet. I høyringsperioden vil alle ha muligheit til å komme med sine merknadar til planforslaget. Etter det vil planen bli førelagt kommunestyret i Suldal for behandling. Ein godkjent kommunedelplan vil bli følgt opp med utarbeiding av reguleringsplan for prosjektet. Dette vil skje i nært samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunen, fylkeskommunale og statlege sektoretatar og grunneigarar som planen får følgjer for. Informasjon om det vidare plan- og utredningsarbeid vil bli gitt gjennom heile planprosessen i samsvar med reglane i plan- og bygningslova og kommunens og vegvesenets eigen praksis. Traséforslag er utarbeidd med bakgrunn i å tilfredsstilla dagens miljøkrav i samband med nye samferdselsanlegg. Statens vegvesen vil så langt takke dei ulike deltakarane i planarbeidet for et godt og konstruktivt samarbeid. Vi ser fram til et vidare hyggeleg og godt tverrfagleg samarbeid om prosjektet.
    [Show full text]
  • 4653 72Dpi.Pdf (2.368Mb)
    OSPAR Common Procedure. Screening of Norwegian west coast Contents Summary 4 1. Background 5 2. Data sources and data treatment 6 2.1 Topography and hydrography 6 2.2 Demographic data 8 2.3 Selection of coastal areas 8 2.4 Calculation of nutrient loads 9 2.4.1 Local load 9 2.4.2 Transboundary load 9 2.5 Water quality and biological communities 10 3. Results from the Screening Procedure 11 3.1 Nutrient loads 11 3.2 Water quality 14 3.3 Biological communities 15 3.4 Overall assessment of eutrophication status 16 4. Literature used 20 Appendix A. Classification table 24 Appendix B. Nutrient load pr. area 27 OSPAR Common Procedure. Screening of Norwegian west coast Summary As a contracting party to OSPAR, Norway has agreed to apply the Common Procedure for the Identification of Eutrophication Status of the Maritime Area of the Oslo and Paris Commissions on its coastal waters. The Screening Procedure is here applied to the inshore waters of the Norwegian west coast. This Procedure is the initial phase of the Common Procedure and is intended as a Broad Brush Assessment of readily available data to identify coastal waterbodies, which clearly do not show any potential for eutrophication. Of a total of 106 areas, 46 areas are classified as Non Problem Areas (NPA). The other subareas should be subjected to the Comprehensive Procedure for a final classification. There are relatively few observations along the coast, which implies a subjective assessment to large areas. The criteria used for areas without observations were: Areas were classified as Non Problem Areas (NPA) when - The anthropogenic nutrient load is low, and - The areas have mainly high and unrestricted water exchange.
    [Show full text]
  • Aktuelle Utbyggingsprosjekt Av Tømmerkaiar I Rogaland
    Rogaland skognæringsforum Organisasjonsnr. 997 341 198 __________________________________________________________________________ Aktuelle utbyggingsprosjekt av tømmerkaiar i Rogaland Grunnlag for prioritering Søndenåneset tømmerkai – Vindafjord Stavanger oktober 2013 Rogaland Skognæringsforum [email protected] 1 Innhald Bakgrunn .................................................................................................................. 3 Eksisterande kaiar - oversikt ................................................................................. 4 Volum levert 2011-2012 .......................................................................................... 5 Fakta om den enkelte kai ........................................................................................ 6 1. Egersund havn i Eigersund kommune ................................................................... 6 2. Sandnes hamn i Sandnes kommune ....................................................................... 7 3. Barnevik tømmerkai i Hjelmeland kommune ........................................................ 8 4. Ombo tømmerkai i Finnøy kommune .................................................................... 8 5. Berakvam tømmerkai i Suldal kommune ............................................................... 9 6. Søndenåneset tømmerkai i Vindafjord kommune ................................................ 10 7. Utbjoa kai i Vindafjord kommune ....................................................................... 11 8. Dommersnes kai i Vindafjord
    [Show full text]
  • FOLK 1989 I Ryfylke Årbok for Ryfylkemuseet
    FOLK 1989 i Ryfylke Årbok for Ryfylkemuseet Redaktør: Roy Høibo ryfylkemuseet Utgitt av Ryfylkemuseet FOLK i Ryfylke Årbok for Ryfylkemuseet Redaktør: Roy Høibo Utgivar: Ryfylkemuseet 4230 Sand Telefon (04) 79 73 77 ABONNEMENT: FOLK i Ryfylke kjem ut ein gong i året. Abonnementprisen for 1989 er kr. 85,- og inkluderer medlemsskap i Ryfylkemuseet. Postgirokonto 5 66 29 11 Bankgirokonto 3202.07.01527 Sats, repro, trykk og innbinding: Allservice A.s, Stavanger ISSN 0800-4692 FOLK l RYFYLKE Omslagsbi/de: Bokring er levande tradisjon i Ryfylke. Foto: Siri Albertsen. Innhald 5 Redaksjonelt 7 Da austmennene for til Hylen på Handel A v Ellen J ensen Roalkvam 21 Ruteferdsla på Hylsfjorden A v Njål Tjeltveit 41 Øvre Suldal smørlag Av Sissel Mossing 53 Høring i Suldal Av Terje Bråtveit 77 Bøkring på Ropeidhalvøya A v Siri Albertsen 93 Ny hage med gamle fruktslag A v Åse J ensen 99 Årsmelding 1988 115 Rekneskap 1988 Frå folkemusikk mønstringa i lagshuset til BUL, Stavanger, våren 1988. Ungdom på museumstur med «Su/daisdampen». v 4 Redaksjon elt Vinteren 1987 /88 var museet med på å skipe til eit kurs Roalkvam skriv om, men Tjeltveit legg elles vekt på i samfunnsfag for lærarar saman med Stavanger Lærar• andre ting og utfyller på ein god måte det bildet vi kan høgskole. Dei som var med på kurset måtte levere ei danne oss av livet og verksemda i Hylsfjorden. skriftleg oppgåve, og mest alle oppgåvene har vi fått På Viga er museet i gang med eit svært interessant kopiar av på museet. I denne utgåva av FOLK i Ryfylke tiltak.
    [Show full text]
  • Phosphorus Cycling and Algal-Bacterial Competition in Sandsfjord, Western Norway
    MARINE ECOLOGY PROGRESS SERIES Vol. 99: 239-259, 1993 Published September 16 Mar. Ecol. Prog. Ser. Phosphorus cycling and algal-bacterial competition in Sandsfjord, western Norway T. Frede Thingstad, Evy F. Skjoldal, Rolf A. Bohne Univ. of Bergen, Dept of Microbiology and Plant Physiology. Jahnebk. 5, N-5007 Bergen, Norway ABSTRACT: Microbial phosphorus-cycling, with particular emphasis on algal/bacterial competition, was studied in depth profiles through the halocline separating a brackish top layer, rich in nitrate and poor in phosphate, from the underlying coastal water, poor in both nitrate and phosphate, in the Sandsfjord area, western Norway. At 2 stations along the axis of natural freshwater outflow, physiolog- ical P-deficiency of algae and bacteria in the brackish layer was inferred from rapid luxury consump- tion of added PO:- by organisms in size fractions >lpm and 1-0.2 pm, respectively. In a branch of the fjord without natural freshwater outlets, luxury consumption in the brackish layer was less, and with- out a clear difference between the 2 water layers. High luxury consumption coincided with short (<30 min) turnover times for ~02-andstrong bacterial dominance of 32P0,"--uptake, suggesting bac- terial superiority as competitors during P-limiting conditions. Estimation of P-specific maximum uptake rate and affinity for PO:--uptake from isotope dilution experiments indicated bacterial superiority at low and algal superiority at high concentrations. Although most of the 32P hydrolyzed from added y-~T32Pwas initially liberated as free 32P04,partitioning of incorporated 32P between size fractions >lpm and 1-0.2 pm was found to depend on whether label was added as y-~T"Por as 32~0,,-,indi- cating that coupling of uptake to hydrolysis by cell-bound enzymes could modify the outcome of algal- bacterial phosphorus competition.
    [Show full text]
  • Norwegian Fjords As Potential Sites for Co 2
    NI REPORT SNO 3639-97 Norwegian fjords as potential sites for co2 experiments DISCLAIMER Portions of this document may be illegible electronic image products. Images are produced from the best available original document. Norwegian Institute for Water Research REPORT Maln omte Roglonrl me,Smbndet Rsglo~loftlea, 8.118ndet Rsglml Oifke, VOrtl8ndet M8PhrrNWA P.O. Box 173, KjelsaS Televeien 1 Sanhrlkavelen 41 Nordnesboder 5 Ssndre Tollbugate 3 N-0411 OSIO N-4B90 Grimstad N-2312 Ottestad N-5005 Bergen N-9000 Tromse -Y N-Y NmY NOmY WY Phone (47) 22 18 51 00 Phone (47) 37 29 50 55 Phone (47) 62 57 64 00 Phone (47) 55 30 22 50 Phone (47) 77 68 52 80 Telefax (47) 22 18 52 00 Telelax (47) 37 04 45 13 Telelax (47) 62 57 66 53 Telelax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 68 05 09 Title Serial No. Date 3639-97 April15, 1997 Norwegian fjords as potentials sites for COZ experiments Report No. SubNo. Pages Price 0-96260/E-94423 52 A oreliminarv feasibilitv studv. Author(s) Topic group Dlsmbutlon Lars G. Golmen Torgeir Bakke Hydrophysical *I ~ Jan Sgrensen Vilhelm Bjerknes models/ Printed Peter Haugan, (Univ. of Bergen) measurements NNA 1997 Geographical area Norway Cllent(s) Cllent ref. NEDO,29F Sunshine 60,3-1-1-, Toshima-ku, Tokyo 170, Japan T. Sakuramoto Abstract While deep open ocean locations probably will be those finally selected if large-scale CO, deepwater disposal in general will come into effect, deep Norwegian fjords may represent better locations for doing small-scale experiments with COz deposition.
    [Show full text]
  • Annex VIII Casestudy0205 Ull
    IEA Hydropower Implementing Agreement Annex VIII Hydropower Good Practices: Environmental Mitigation Measures and Benefits Case study 02-05: Hydrological Regimes - Ulla-Førre Hydropower Complex, Norway Key Issue: 2 -Hydrological Regimes 3 -Fish Migration Climate Zone: Cfb: Temperate Humid Climate with Main Precipitation in Fall and Semi Severe Winter Subjects: - Hydrological regime that best provides both hydropower and riverine ecology Effects: - Maintained power production in the Ulla-Førre power scheme and a sustainable stock of Atlantic salmon (Salmo salar) in the river Suldalslågen Project Name: Ulla-Førre Hydropower Complex Country: Norway Implementing Party & Period - Project: Statkraft SF 1980 - - Good Practice: Statkraft SF 1990 - 2004 Key Words: Riverine Ecology, Atlantic Salmon, Flow Regulation, Flush Flood, Water Temperature Abstract : The river Suldalslågen, situated in the south-western part of Norway, has been subject to two hydropower developments. It was presumed that the population of Atlantic salmon (Salmo salar) in Suldalslågen was affected by the new hydrological regime following these hydropower developments. Since completion, mitigation measures have continuously been implemented and evaluated. Today efforts are being concentrated on research in combination with testing of different hydrological regimes. The aim is to find a regime that encourages salmon reproduction in the river and gives increased power production. 1. Outline of the Project The River Suldalslågen is situated in the county of Rogaland in south-western Norway (Figure 1). The river has its source in the Suldalsvatn reservoir, from which it runs 22 km and drops 68 m before it runs into the Sandsfjord. The river’s catchments area has been subject to two regulation schemes; the Røldal-Suldal regulation in 1967 (operated by Hydro) and the Ulla-Førre regulation in 1980 (operated by Statkraft) (Figure 2).
    [Show full text]
  • Nasjonal Ramme for Vindkraft 43 Analyseskjema for Miljø Og Landskap
    Nasjonal ramme for vindkraft 43 analyseskjema for miljø og landskap Vedlegg til hovedleveranse, 1.2.2019: "Nasjonal ramme for vindkraft. Innspill fra Miljødirektoratet og Riksantikvaren til eksklusjonsrunde 3" Leveransen inkluderer en geodatabase med kartgrunnlag for anbefalt ekskluderte områder Revidert 1.4.2019 p.g.a. manglende tekst for eksklusjonsområde 19-D Område 1: Femunden Areal: 4464 km2 Kommuner: Engerdal, Rendalen, Trysil, Tynset, Tolga, Os, Alvdal (sistnevnte med begrenset relevans) Nasjonal ramme for vindkraft – analyseskjema med innspill til eksklusjonsrunde 3 Tematisk vurdering av hele området Fugl Analyseområdet overlapper med flere viktige funksjonsområder for forvaltningsprioriterte stasjonære- og trekkende arter. Nordre Hedmark er svært viktig for kongeørn med rundt 70 hekkeplasser og er i tillegg et av Norges viktigste områder for jaktfalk (NT, nær truet) med om lag 25 hekkeplasser. Nordvest i analyseområdet finnes hekkeområder for hønsehauk, kongeørn, fiskeørn, brushane, myrhauk og dobbeltbekkasin. Nord og nordvest finnes spill-/parringsområder for dobbeltbekkasin. Hekkeområder for hubro finnes nordøst, vest og midt i analyseområdet. Øst for Femunden er det leveområde for rovfugl (hubro, kongeørn og fiskeørn). Vest i området er det registrert hekkeområder for kongeørn og jaktfalk. Midt i området finnes hekkeplasser for jaktfalk, kongeørn, fiskeørn og myrhauk, og spill-/parringsområder for brushane. Sør i området finnes hekkeplasser for kongeørn, hønsehauk og fiskeørn. Det er flere viktige våtmarksområder for vadefugler innenfor analysearealet, og det er særlig viktig å unngå blokkering av passasjer for våtmarksfugl inn i omkringliggende verneområder. Dalførene nord-sør er viktige trekk-korridorer bl.a. for hele Svalbardbestanden av kortnebbgås. Flaggermus Området er svært lite kartlagt og det er ikke grunnlag for å foreta en konfliktvurdering.
    [Show full text]
  • Der Oslofjord Die Region Um Den 100 Km Langen Meeresarm, in Der Überraschend Viel Landwirtschaft Getrieben Wird, Ist Siedlungsgeschichtlich Der Älteste Teil Norwegens
    Sehenswertes in der Umgebung 81 Karte S. 83 Karte S. Oslofjord Einfahrt in den Oslofjord: Norwegens Visitenkarte Der Oslofjord Die Region um den 100 km langen Meeresarm, in der überraschend viel Landwirtschaft getrieben wird, ist siedlungsgeschichtlich der älteste Teil Norwegens. Landschaftlich präsentiert sie sich nicht norwegentypisch, denn es fehlen die kleinen Fjorde und die schroffen Berge. Mit Sarpsborg im Osten und Tønsberg am Westufer des Fjords wurden hier vor über 1000 Jahren die ersten Städte des Landes gegründet. Heute ist Oslos Speckgürtel das Gebiet mit dem größten Bevölkerungswachstum in ganz Skandinavien, und der Fjord selbst, der eigentlich eine Bucht und bei Drøbak kaum 1000 m breit ist, gilt als der meistbefahrene Schiffsweg des Nordens. Er reicht, von bewaldeten Hügeln umrahmt, vom Færder-Leuchtturm im Skager- rak bis zum klobigen Rathaus der Hauptstadt. Die Europastraße 6, mittlerweile größtenteils vierspurig ausgebaut und darum auch mautpflichtig, durchschneidet von Malmö bis über Oslo hinaus den Landstrich. Und ein Tunnel (Maut: 55 NOK) unter dem Oslofjord zwischen Drøbak und Storsand erleichtert die Weiterfahrt nach Südnorwegen: Man kann den Großraum Oslo vermeiden. Bis auf weiteres aber gibt es dennoch eine Fähre über den Meeresarm: die große „Bastøfergen“ zwischen Moss und Horten. 82 Oslofjord Fredrikstad Gamlebyen, der Festungsstadtteil aus dem 17. Jh., ist das Schmuckstück der Oslofjord Stadt. Der Stadtbesuch lohnt allein deshalb. Die Industriestadt ohne sonderliche Sehenswürdigkeiten und mit (alle Einge- Fredriksta meindungen eingerechnet) 65.000 Einwohnern am westlichen Ufer der Glom- d ma können Sie auf der RV 110 getrost und flott durchfahren – über die Fre- drikstad-Bru (824 m lang, 40 m hoch) gelangen Sie immer in die Altstadt.
    [Show full text]