DOCSLIB.ORG

Oppdatert 04

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Oppdatert 04 Lokal energiutredning 2013 for Åmli kommune Lokal energiutredning 2013 Åmli kommune FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert ”Lokal energiutredning 2013 for Åmli kommune”. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave, og henviser til 2011-utgaven, samt LEU 2011 Vedleggsdel, for mer detaljert informasjon. Disse ligger tilgjengelig på www.aenett.no. Der ligger også denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. Det er nettselskapet med konsesjon fra NVE til å levere strøm i kommunen som oppdaterer utredningene (FOR 2001-12-16 nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Blant spørsmål utredningen kan gi svar på, nevnes: - Hvilke faktorer påvirker energiforbruket? - Hvordan har fordelingen og utviklingen i energiforbruk vært? - Hva er prognosen for framtidig energiforbruk? - Hvilke lokale energiressurser finnes i kommunen? - Hvordan påvirkes kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet? Agder Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Rejlers har vært engasjert i arbeidet med oppdatering av utredningen, og har vært i kontakt med personer i kommunens administrasjon. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett, [email protected] Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers, [email protected] Arendal, september 2013 Svein Are Folgerø Adm.dir 2 Lokal energiutredning 2013 Åmli kommune Innhold FORORD ................................................................................................................................................... 2 OM ÅMLI KOMMUNE .............................................................................................................................. 4 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI .................................................................................................................. 5 ENERGIRESSURSER ................................................................................................................................... 6 ELEKTRISITET ............................................................................................................................................ 7 FJERNVARME ........................................................................................................................................... 8 EFFEKTUTTAK ......................................................................................................................................... 10 UTVIKLINGSTREKK EFFEKT ..................................................................................................................... 11 SMART STRØM ....................................................................................................................................... 12 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER ......................................................................................................... 13 FORBILDEPROSJEKTER ........................................................................................................................... 14 PLUSSKUNDE .......................................................................................................................................... 15 ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG .................................................................................................. 16 KILDER .................................................................................................................................................... 17 VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER .............................................................................................. i VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER ............................................................................................... ii Foto forside (til venstre og i midten): Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto forside (til høyre): Rejlers Foto side 3: Agder Energi, Arild de Lange Nilsen Foto side 5: Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto side 6, 13 og 15: Rejlers Foto side 12: Energi Norge 3 Lokal energiutredning 2013 Åmli kommune OM ÅMLI KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Her presenteres de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå1. Befolkningsutvikling: Åmli kommune hadde 1 815 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig nedgang på 0,07 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 0,8 % årlig i perioden 2014-2030. Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. Bosetningsmønster: Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Åmli er en bygdekommune hvor befolkningen bor spredt. 34 % bor i tettbygde strøk mot 70 % som er gjennomsnitt for Aust- Agder. Andelen av boligene som er eneboliger minker, og var i 2012 på ca. 87 %. Andelen husholdninger som består av kun én person svinger, men var i 2012 på 17 %. Næringsliv: Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næring sysselsetter flest personer i kommunen i 2012. Andelen på 38 % i industri er høy i forhold til resten av Agder-kommunene. Primærnæringen utgjør ca. 14 % av sysselsettingen i kommunen. Få kommuner på Agder har høyere andel innen primærnæringen. Klima: Åmli kommune har moderat innlandsklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode2. Energi- og klimaarbeid: Åmli kommune vedtok i 2010 en kommunal energi- og klimaplan. Kommunen har satt seg flere mål som samfunnsutvikler ved blant annet ved å tilrettelegge for småskala vannkraftproduksjon, øke bruken av vannbåren oppvarming i bygninger basert på andre fornybare energikilder enn elektrisitet, stabilisere klimagassutslippet på dagens nivå og opprettholde karbonlageret i kommunen. I tillegg vil de effektivisere energibruken i kommunale bygg og anlegg med 10 %. Energi- og klimaarbeidet er i stor grad avhengig av samarbeid med kommuner, næringsliv, interesseorganisasjoner og andre offentlige myndigheter; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Siden 2007 har Aust- og Vest-Agder hatt en felles energiplan utarbeidet av de to fylkeskommunene. 4 Lokal energiutredning 2013 Åmli kommune INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. Elnettet Agder Energi Nett har områdekonsesjon for å bygge og drive fordelingsnett for elektrisitet med spenning opp til 24 kV, på hele Agder. Etter områdekonsesjonen kan nettselskap bygge og drive kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Figurene over viser antall avbrudd og gjennomsnittlig varighet på avbrudd i kommunen sammenlignet med fylket. Avbruddene skyldes i all hovedsak store snømengder. Tiltak siste to år: Høyspentlinjen fra avgreining Stigvassmoen til avgreining Våje samt en del av linjen Våje- Retterholt er bygd om til belagt line, noe som skal gi færre feil forårsaket av vegetasjon. Bygging av Vegusdal transformatorstasjon er påbegynt (planlagt ferdig 2014). Stasjonen vil fysisk plasseres i Birkenes kommune, men vil legge til rette for småkraft og forbedre leveringspåliteligheten i deler av Iveland, Åmli, Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommune. Kommende tiltak: Det er ikke identifisert noen større, nye tiltak i nær fremtid ut over løpende vedlikehold og utbygging i forbindelse med nyanlegg. Kraftsystemutredningen (KSU) gir en oversikt over tiltak som skal gjøres i regionalnettet i Aust- og Vest-Agder. Tiltakene i regionalnettet styres av tilstand, alder, kapasitet, behov for nye uttakssteder, HMS og leveringskvalitet. Den offentlige delen av KSU-dokumentet ligger tilgjengelig på Agder Energi Nett sine nettsider3. 5 Lokal energiutredning 2013 Åmli kommune ENERGIRESSURSER Vann: Jørundland og Åmli kraftverk har en samlet midlere årsproduksjon på 281 GWh. Åmli kraftverk består av to aggregat, der det ene kan sees på som et småkraftverk. I Åmli kommune er det et potensial for å utvide eksisterende Jørundland kraftverk med i ca. 8 GWh. Det er i tillegg tre småkraftverk i kommunen; Harstveit, Nasvatn og Stedjeåna. Disse har en samlet årsproduksjon på 18 GWh. Arendals fossekompani
Load more

Recommended publications
  • NGU Norges Geologiske Undersøkelse Geolological Survey of Norway
    NGU Norges geologiske undersøkelse Geolological Survey of Norway Bulletin 440 MISCELLANEOUS RESEARCH PAPERS Trondheim 2002 Printed in Norway by Grytting AS Contents Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway .............................................................................................. 5 TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Age and petrogenesis of the Tinn granite,Telemark, South Norway, and its geochemical relationship to metarhyolite of the Rjukan Group ............................. 19 TOM ANDERSEN, ARTHUR G. SYLVESTER & ARILD ANDRESEN Devonian ages from 40Ar/39Ar dating of plagioclase in dolerite dykes, eastern Varanger Peninsula, North Norway ......................................................................... 27 PHILIP G. GUISE / DAVID ROBERTS Mid and Late Weichselian, ice-sheet fluctuations northwest of the Svartisen glacier, Nordland, northern Norway ................................................................................. 39 LARS OLSEN Instructions to authors – NGU Bulletin .................................................................... xx TOM ANDERSEN,ARILD ANDRESEN & ARTHUR G.SYLVESTER NGU-BULL 440, 2002 - PAGE 5 Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Andersen, T., Andresen, A. & Sylvester, A.G. 2002: Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magma- tism in South Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 440, 5-18. Dating of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic intrusions from South Norway by the SIMS U-Pb method on zircons and by internal Pb-Pb isochrons on rock-forming minerals indicates a major event of granitic magmatism all across southern Norway in the period 950 to 920 Ma. This magmatic event included emplacement of mantle- derived magma into the source region of granitic magmas in the lower crust east of the Mandal-Ustaoset shear zone, and formation of hybrid magmas containing crustal and mantle-derived components.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
    No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018.
    [Show full text]
  • A Four-Phase Model for the Sveconorwegian Orogeny, SW Scandinavia 43
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY A four-phase model for the Sveconorwegian orogeny, SW Scandinavia 43 A four-phase model for the Sveconorwegian orogeny, SW Scandinavia Bernard Bingen, Øystein Nordgulen & Giulio Viola Bingen, B., Nordgulen, Ø. & Viola, G.; A four-phase model for the Sveconorwegian orogeny, SW Scandinavia. Norwegian Journal of Geology vol. 88, pp 43-72. Trondheim 2008. ISSN 029-196X. The Sveconorwegian orogenic belt resulted from collision between Fennoscandia and another major plate, possibly Amazonia, at the end of the Mesoproterozoic. The belt divides, from east to west, into a Paleoproterozoic Eastern Segment, and four mainly Mesoproterozoic terranes trans- ported relative to Fennsocandia. These are the Idefjorden, Kongsberg, Bamble and Telemarkia Terranes. The Eastern Segment is lithologically rela- ted to the Transcandinavian Igneous Belt (TIB), in the Fennoscandian foreland of the belt. The terranes are possibly endemic to Fennoscandia, though an exotic origin for the Telemarkia Terrane is possible. A review of existing geological and geochronological data supports a four-phase Sveconorwegian assembly of these lithotectonic units. (1) At 1140-1080 Ma, the Arendal phase represents the collision between the Idefjorden and Telemarkia Terranes, which produced the Bamble and Kongsberg tectonic wedges. This phase involved closure of an oceanic basin, possibly mar- ginal to Fennoscandia, accretion of a volcanic arc, high-grade metamorphism and deformation in the Bamble and Kongsberg Terranes peaking in granulite-facies conditions at 1140-1125 Ma, and thrusting of the Bamble Terrane onto the Telemarkia Terrane probably at c. 1090-1080 Ma. (2) At 1050-980 Ma, the Agder phase corresponds to the main Sveconorwegian oblique (?) continent-continent collision.
    [Show full text]
  • Kommunevalgene 1919
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VI. 189. KOMMUNEVALGENE 1919. (Élections en 1919 pour les conseils communaux et municipaux.) UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRA. KRISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1920. Kommunevalgene 1907 med oplysninger om valgene i 1901 og delvis i 1904 se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, 61; Kommunevalgene 1910, 1918 og 1916, se rekke V, 137 og rekke VI, 12 og 110. Kristiania — Arbeidernes Aktietrykkeri. Innhold. — Table des matières. Side (pages). Innledning. — Introduction 1* Tabell 1. Kommunevalgene i landdistriktene. Sammendrag fylkesvis. — Élections aux conseils communaux dans les districts ruraux, par préfecture. ........................ 2 — 2. Antall stemmeberettigede, avgivne stemmer og valgte repre- sentanter i de enkelte herreder. ~ Nombre des électeurs inscrits, des voies et des membres élus dans les communes rurales . 8 — 3. Kommunevalgene i byene. •—Élections aux conseils municipaux des villes 28 — 4. Antall stemmeberettigede og avgivne stemmer m. v. i de"mnrdre byer. — Nombre des électeurs inscrits et des votants, etc. dans les villes non-spécifiées au tableau précédent 33 — 5. De offisielle valglisters stemmetall ved forholds valg i land- distriktene. Sammendrag fylkesvis. — Élection proportionnelle dans les districts ruraux: nombre de voix des bulletins val- ables répartis sur partis, par préfecture 34 — 6. Representantplassenes fordeling på de enkeite partigruppers lister ved forholdsvalg i landdistriktene. Sammendrag fylkes- vis. — Élection proportionnelle dans les districts ruraux: représentants élus répartis sur partis, par préfecture 36 — 7. De offisielle valglisters stemmetall ved forholdsvalg i byene. — Élection proportionnelle dans les villes: nombre de voix des bulletins valables répartis sur partis 38 8. Representantplassenes fordeling på de enkelte partigruppers lister ved forholdsvalg i byene. — Élection proportionnelle dans les villes: représentants élus répartis sur partis 40 Innledning.
    [Show full text]
  • Vesentlige Vannforvaltningsspørsmål Vannområde Tovdal
    Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Tovdal 8.6.2012 Forord Dokumentet “Vesentlige vannforvaltningsspørsmål” gir en foreløpig oversikt over hvordan en ligger an i forhold til å nå miljømålene om å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene innen 2021. I dette dokumentet beskrives vannmiljøtilstanden, hva som påvirker miljøtilstanden og hvilken effekt påvirkningene i den enkelte vannforekomst har på vannmiljøet. Dessuten pekes det på hvilke vannforekomster som ikke vil oppnå god miljøtilstand ved utløpet av planperioden dersom det ikke settes iverk forbedringstiltak. Fylkesmannen har det miljøfaglige ansvaret for å fastsette miljøtilstanden, definere hvilke påvirkninger vannforekomstene er utsatt for og hvilken risiko de har for ikke å nå miljømålene slik vannforskriften fastsetter. Prosjektleder i vannområdet har utarbeidet dokumentet i samarbeid med fylkesmannen, prosjektgruppa, sektormyndigheter, interessenter og styringsgruppa for vannområdet. Dokumentet sendes til Vest – Agder fylkeskommune (Vannregionmyndigheten, VRM, Agdervvannregion). VRM sammenfatter de vesentligste vannforvaltningsspørsmålene for alle vannområder i regionen. Vannregionutvalget (VRU) behandler dokumentet før det sendes ut på høring som ett samledokument for hele vannregionen. Høringsperioden er i tidsrommet 1.juli 2012-31.12.2012. Det er fortsatt mye en ikke vet om vannforekomster i vannområdet. Derfor er det viktig at alle som har kunnskap om vannmiljøet bringer dette fram gjennom høringsfasen. Det en har kommet fram til som
    [Show full text]
  • Annexes 1 to 5
    A1 Administrative matters related to the research Following the publication in the Official Journal of European Communities C series n° 170/20 June 14 1996 of the “Notice of public contract - Open procedure” for a research activity aimed at “providing the scientific basis for harmonised definition of models for determining the actions of snow applied to the structural parts of construction works”, the present research group co-ordinated by Prof. Sanpaolesi - University of Pisa (IT), on July 1996 presented a tender referring to the technical specification document “General invitation to tender n° 96/C 170/13”. The research group comprises the following institutions: 1. BUILDING RESEARCH ESTABLISHMENT LTD , CONSTRUCTION DIVISION (UNITED KINGDOM ) 2. CSTB , CENTRE DE RECHERCHE DE NANTES (FRANCE ) 3. ECOLE POLYTECHNIQUE FÉDÉRALE DE LAUSANNE , (SWITZERLAND ) 4. ISMES STRUCTURE ENGINEERING DEPARTMENT (ITALY ) 5. JOINT RESEARCH CENTRE, ISIS (EU ) 6. SINTEF , CIVIL AND ENVIRONMENTAL ENGINEERING (NORWAY ) 7. UNIVERSITY OF LEIPZIG, INSTITUTE OF CONCRETE DESIGN (GERMANY ) 8. UNIVERSITY OF PISA , DEPARTMENT OF STRUCTURAL ENGINEERING (ITALY ) In the tender the research work was divided into two consecutive phases. Each phase deals with two specific items and technical co-ordination of the research activity for each item is carried out by a member of the research group: Phase I task Ia: “Development of models for the determination of snow loads on the ground” Co-ordinator Dr. Gränzer (University of Leipzig - DE); task Ib: “Development of models for exceptional snow loads” Co-ordinator Mr. Sims (BRE- UK); Phase II task IIc: “Definition of criteria to be adopted for serviceability loads” Co-ordinator Prof. Holand (SINTEF - N); task IId: “Analytical study for the definition of shape coefficients” Co-ordinator Mr.
    [Show full text]
  • Topp 20 Turar I Åmli
    Topp 20 turar i Åmli TOP 20 HIKING TRAILS IN ÅMLI TOP 20 WANDERROUTEN IN ÅMLI www.visitsorlandet.com Topp 20 i Åmli – 20 gode turforslag i Åmli Dette er moro for både store symbol med grad av kor vanskeleg SKOGBRANNFARE og små, og ein fin måte å ein antek at løypa er. Turløypene er Frå 15. april til 15. september er det kome seg ut på tur. Nokre av merka med blå merke i terrenget. forbode å gjere opp bål og bruke eld løypene er også egna for skigåing i eller i nærleiken av skogsmark. om vinteren. REGISTRERING OG PREMIERING Tlf. brannvesen: 110 På kvar topp er det ei kasse med Brosjyre med klippekort kan du få på gjestebok og klippetang. Ver snill BANDTVANG følgjande stader: og skriv deg inn i denne. Hugs å Hundar skal vere i band i perioden Rådhuset i Åmli registrere turen på klippekortet 1. april til 20. august. Laushundar kan Åmfoss kafeteria (baksida av denne brosjyra) med avlivast på staden dersom dei jagar Esso, Åmli sentrum klippetanga. vilt eller husdyr. Hillestad Galleri Vindilhytta Når du har registrert deg på alle top- ELGJAKT Elvarheim Museum pane, kan du få ei t-skjorte. Alle som Frå og med 25. september blir det Nelaug Daglegvare leverer inn fullt klippekort får til- jakta elg i store delar av turområda. sendt t-skjorte. Barn til og med 12 år Det oppmodast om å ta omsyn til Brosjyra kan du og finne i ein boks på må ha gått 15 valfrie løyper for å få dette og om mogleg legge turen til infotavla for kvar løype.
    [Show full text]
  • Oppreist Og Oppgjer: Rettsmateriale Etter Lofthusuroa Margit Løyland
    kapittel 3 Oppreist og oppgjer Rettsmateriale etter lofthusuroa Margit Løyland «Den 29de Septembris 1786 blev fornævnte Arrest iværksat. Anførerne var Major Wivet, Lie- utnant Hagerup og Fogden Dahl, hver forsynet med blot Kaarde i Haanden, og 4re Under- Officerer og 50 Soldater omringede Lofthus sin Gaard. Soldaterne havde man overleveret skarpe Patroner. Under alt dette, undrømmer alligevel Lofthuus. En Soldat og en Under- Officer blive da befalet at tage sig en Hest og sætte efter ham, samt beordret hvor de traf ham, at kløve hans Hoved eller skyde ham for Panden, og den som giorde det, lovedes en Doucers af 10 riksdaler. Officererne og Fogden sagde at Lofthuus skulde blive en lovløs, landflygtig og æreløs Mand. […] Aldrig kunde nogen Arrest paa en meere fæl og gyselig Maade være iværksat!» Slik skildra ein av forsvararane i rettsoppgjeret etter Lofthusoppreisten, pro- kurator Aarøe det første arrestasjonsforsøket på Kristian Jensson Lofthus.1 Fire år etter denne dramatiske hendinga brukte Aarøe dei ulike omstende rundt arrestasjonsforsøket som argument for kor hardhendt embetsverket oppførte seg. Aarøe forsvarte 17 menn som vart tiltalt som opprørsleiarar saman med Lofthus. Sitatet ovanfor var ein del av forsvarsinnlegget han heldt for den dømande kommisjonen på Akershus festning 25. mars 1791. Kommisjonen hadde da vore i arbeid heilt frå januar 1787, men avsa dom først i 1792. Kommisjonen vart utnemnd etter at uroa på Agder eskalerte etter det omtalte arrestasjonsforsøket på Lofthus hausten 1786. I løpet av dei fire åra som hadde gått sidan oppreisten2, hadde Lofthus og dei andre medtiltalte vore inne til ei rekkje avhøyr. No venta dei alle 1 Løyland 2018: 455.
    [Show full text]
  • 54105 NGT Innmat Nr.1-05
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Timing of continental building in the Sveconorwegian orogen 87 Timing of continental building in the Sveconorwegian orogen, SW Scandinavia Bernard Bingen, Øyvind Skår, Mogens Marker, Ellen M. O. Sigmond, Øystein Nordgulen, Jomar Ragnhildstveit, Joakim Mansfeld, Robert D. Tucker & Jean-Paul Liégeois Bingen, B., Skår, Ø., Marker, M., Sigmond, E. M. O., Nordgulen, Ø., Ragnhildstveit, J., Mansfeld, J., Tucker, R. D. & Liégeois, J.-P.: Timing of continen- tal building in the Sveconorwegian orogen, SW Scandinavia. Norwegian Journal of Geology, Vol. 85, pp. 87-116. Trondheim 2005. ISSN 029-196X. The timing of continental building in the Sveconorwegian orogen of SW Scandinavia is evaluated with zircon U-Pb geochronology. ID-TIMS, LA-ICPMS and SIMS data are reported for 21 samples of orthogneiss, metarhyolite and metasandstone in S Norway, with emphasis on the Suldal area. The Sveconorwegian orogen is divided into a reworked Fennoscandian 1.80-1.64 Ga parautochthonous segment, the Eastern Segment, and two allochthonous terranes. The Idefjorden terrane is interpreted as a composite 1.66-1.52 Ga arc formed at the margin or near the margin of Fennoscandia. The western terrane, including the Telemark, Hardangervidda, Suldal and Rogaland-Vest Agder sectors, is named Telemarkia. U-Pb zircon data indicate that Telemarkia was built during a short magmatic event between 1.52 and 1.48 Ga, and was located at the margin of a Palaeoproterozoic craton, possibly Fennoscandia. No basement older than 1.5 Ga can be positively identified. In the early stage of the Sveco- norwegian orogeny, Telemarkia collided with the Idefjorden terrane. The Bamble-Kongsberg sector, characterized by a mixed lithology and 1.13-1.10 Ga early-Sveconorwegian high-grade metamorphism, is interpreted as the original collision zone between these terranes.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1933
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 26. STORTINGSVALGET 1933 (Élections en 1933 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1934. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKSIDENSTRYKKERI - 1934, Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921, 1924, 1927 og 1930 utkomne. Første del, som inneholder de almindelige statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30). er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "Wessel-Berg på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse Lar som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen som omfatter s. 31—150, er foretatt av førstesekretær ved Stortingets kontor Karl Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 151—160) er utarbeidet av arkivar i Stortinget Y. H af f ner. Oslo i mars 1934. P. A. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. I tiden 1 september 1930—1 september 1933 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved kgl. resolusjon 12 desember 1930 blev Kråkstad herred (Akershus fylke) delt i to herreder, Kråkstad og Ski. Delingen trådte i kraft 1 juli 1931. 2. Ved kgl. resolusjon 23 januar 1931 blev herredsnavnet Hølandet (Sør-Trøndelag fylke) forandret til Hølonda. 3. Den 6 mars 1931 er sanksjonert lov om forandring i lov av 4 juni 1929 om navne- skifte for byen Trondhjem — hvorefter navnet blev Trondheim.
    [Show full text]