54105 NGT Innmat Nr.1-05
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Søknad Solhom
Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet. -
From the Early Paleozoic Platforms of Baltica and Laurentia to the Caledonide Orogen of Scandinavia and Greenland
44 by David G. Gee1, Haakon Fossen2, Niels Henriksen3, and Anthony K. Higgins3 From the Early Paleozoic Platforms of Baltica and Laurentia to the Caledonide Orogen of Scandinavia and Greenland 1 Department of Earth Sciences, Uppsala University, Villavagen Villavägen 16, Uppsala, SE-752 36, Sweden. E-mail: [email protected] 2 Department of Earth Science, University of Bergen, Allégaten 41, N-5007, Bergen, Norway. E-mail: [email protected] 3 The Geological Survey of Denmark and Greenland, Øster Voldgade 10, Dk 1350 Copenhagen, Denmark. E-mail: [email protected], [email protected] The Caledonide Orogen in the Nordic countries is exposed in Norway, western Sweden, westernmost Fin- Introduction land, on Svalbard and in northeast Greenland. In the The Caledonide Orogen is preserved on both sides of the North mountains of western Scandinavia, the structure is dom- Atlantic Ocean, in the mountains of western Scandinavia and north- inated by E-vergent thrusts with allochthons derived eastern Greenland; it continues northwards from northern Norway, across the Barents Shelf and Svalbard to the edge of the Eurasian from the Baltoscandian platform and margin, from out- Basin (Figure 1). The orogen is notable for its thrust systems, board oceanic (Iapetus) terranes and with the highest E-vergent in Scandinavia and W-vergent in Greenland. The width of the orogen, prior to Cenozoic opening of the North Atlantic, was in thrust sheets having Laurentian affinities. The other the order of at least 700–800 km, the deformation fronts on both side of this bivergent orogen is well exposed in north- sides of the orogen being defined by thrusts that, in the Devonian, eastern Greenland, where W-vergent thrust sheets probably reached substantially further onto the foreland platforms than they do today. -
Chapter 1 an Overview of the Petroleum Geology of the Arctic
Downloaded from http://mem.lyellcollection.org/ by guest on September 30, 2021 Chapter 1 An overview of the petroleum geology of the Arctic ANTHONY M. SPENCER1, ASHTON F. EMBRY2, DONALD L. GAUTIER3, ANTONINA V. STOUPAKOVA4 & KAI SØRENSEN5* 1Statoil, Stavanger, Norway 2Geological Survey of Canada, Calgary, Alberta, Canada 3United States Geological Survey, Menlo Park, California, USA 4Moscow State University, Moscow, Russia 5Geological Survey of Denmark and Greenland, Copenhagen, Denmark *Corresponding author (e-mail: [email protected]; [email protected]) Abstract: Nine main petroleum provinces containing recoverable resources totalling 61 Bbbl liquids þ 269 Bbbloe of gas are known in the Arctic. The three best known major provinces are: West Siberia–South Kara, Arctic Alaska and Timan–Pechora. They have been sourced principally from, respectively, Upper Jurassic, Triassic and Devonian marine source rocks and their hydrocarbons are reservoired principally in Cretaceous sandstones, Triassic sandstones and Palaeozoic carbonates. The remaining six provinces except for the Upper Cretaceous–Palaeogene petroleum system in the Mackenzie Delta have predominantly Mesozoic sources and Jurassic reservoirs. There are discoveries in 15% of the total area of sedimentary basins (c. 8 Â 106 km2), dry wells in 10% of the area, seismic but no wells in 50% and no seismic in 25%. The United States Geological Survey estimate yet-to-find resources to total 90 Bbbl liquids þ 279 Bbbloe gas, with four regions – South Kara Sea, Alaska, East Barents Sea, East Greenland – dominating. Russian estimates of South Kara Sea and East Barents Sea are equally positive. The large potential reflects primarily the large undrilled areas, thick basins and widespread source rocks. -
Fiolett Gullvinge (Lycaena Helle). Status I Forhold Til Verneområder I Norge
Fiolett gullvinge (Lycaena helle). Status i forhold til verneområder i Norge Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-49 Ekstrakt BioFokus-notat 2015-49 BioFokus har på oppdrag for Miljødirektoratet evaluert beskyttelsen til dagsommerfuglen fiolett Tittel gullvinge (Lycaena helle) Fiolett gullvinge (Lycaena helle). Status i forhold til under Emerald Network. Det verneområder i Norge ble funnet at verneområder i liten grad fanger opp denne arten. Hovedproblemet er Forfatter mangel på relevant Ole J. Lønnve kunnskap om artens tilstedeværelse. Dato 9. desember 2015 Nøkkelord Fiolett gullvinge (Lyceana Antall sider helle) 9 sider+vedlegg Emerald-Network Verneområder Status Refereres som Lønnve, O. J.. 2015. Fiolett gullvinge (Lycaena helle). Status i forhold til verneområder i Norge. BioFokus- notat 2015-49. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet ”levende” linker. Oppdragsgivere Omslag Miljødirektoratet Parti fra et område i Vestre Lunner i Oppland der fiolett gullvinge tidligere forekom. Området har dels vært hogd, og vegetasjonen utgjøres i dag av Tilgjengelighet oppslag av buskas og tett staudevegetasjon. Bildet er tatt Dokumentet er offentlig tilgjengelig. i 2011. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: Foto: Ole J. Lønnve. http://lager.biofokus.no/web/Litteratur.htm ISSN: 1893-2851 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no ISBN: 978-82-8209-475-7 Bakgrunn Fiolett gullvinge (Lycaena helle) er en dagsommerfuglart innen familien glansvinger (Lycanidae) (figur 1). Hannen karakteriseres ved at vingene har et fiolett skjær, derav navnet. Hunnene kan til en viss grad minne om hunnene til andre gullvinger. Vertsplanten er i Norden harerug (Bistorta vivipara). -
NGU Norges Geologiske Undersøkelse Geolological Survey of Norway
NGU Norges geologiske undersøkelse Geolological Survey of Norway Bulletin 440 MISCELLANEOUS RESEARCH PAPERS Trondheim 2002 Printed in Norway by Grytting AS Contents Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway .............................................................................................. 5 TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Age and petrogenesis of the Tinn granite,Telemark, South Norway, and its geochemical relationship to metarhyolite of the Rjukan Group ............................. 19 TOM ANDERSEN, ARTHUR G. SYLVESTER & ARILD ANDRESEN Devonian ages from 40Ar/39Ar dating of plagioclase in dolerite dykes, eastern Varanger Peninsula, North Norway ......................................................................... 27 PHILIP G. GUISE / DAVID ROBERTS Mid and Late Weichselian, ice-sheet fluctuations northwest of the Svartisen glacier, Nordland, northern Norway ................................................................................. 39 LARS OLSEN Instructions to authors – NGU Bulletin .................................................................... xx TOM ANDERSEN,ARILD ANDRESEN & ARTHUR G.SYLVESTER NGU-BULL 440, 2002 - PAGE 5 Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Andersen, T., Andresen, A. & Sylvester, A.G. 2002: Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magma- tism in South Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 440, 5-18. Dating of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic intrusions from South Norway by the SIMS U-Pb method on zircons and by internal Pb-Pb isochrons on rock-forming minerals indicates a major event of granitic magmatism all across southern Norway in the period 950 to 920 Ma. This magmatic event included emplacement of mantle- derived magma into the source region of granitic magmas in the lower crust east of the Mandal-Ustaoset shear zone, and formation of hybrid magmas containing crustal and mantle-derived components. -
Helse Og Omsorg I Kvinesdal Mot 2040
Helse og omsorg i Kvinesdal mot 2040 2018 SAMMEN SKAPER VI FREMTIDEN HELSE OG OMSORG I KVINESDAL ► 2018 ► 1 Innhold 1 Bakgrunn og rammebetingelser ..............................................................................................3 1.1 Plan for helse- og omsorgstjenesten – hva er det? ..................................................................3 1.2 Utvikling i dialog med lokalsamfunnet (kommunen 3.0) ...........................................................1 2 Strategier og hovedgrep for utvikling av tjenestene .............................................................1 2.1 Økt behov på 69 prosent krever flere fagfolk og flere bygg ......................................................1 2.2 Helse- og omsorg er mer enn eldreomsorg ..............................................................................1 2.3 Styrking av tilbudet til personer med demens ...........................................................................1 2.4 Utvikling av tilbudet til mennesker med utviklingshemning .......................................................1 2.5 Psykisk helse og rusomsorg .....................................................................................................1 2.6 Rehabilitering og folkehelse ......................................................................................................3 2.7 Velferdsteknologi .......................................................................................................................4 2.8 Systematisk arbeid med forbedringer og organisatoriske -
Elvemusling Og Konsekvenser Av Vassdragsreguleringer - En Kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk Institutt for Naturforskning
Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning 8 2012 RAPPORT RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING MILJØBASERT FoU-programmet Miljøbasert vannføring Programmet Miljøbasert vannføring skal styrke det faglige grunnlaget for god forvaltning av regulerte vassdrag. Det skal bidra til at miljøhensyn blir ivaretatt på en balansert og åpen måte med spesiell fokus på fastsettelse av minstevannføring og andre avbøtende tiltak. Miljøkunnskap er aktuelt i forbindelse med nye vassdragskonsesjoner, revisjon av vilkår i gamle konsesjoner, miljøtilsyn og oppfølging av vannressursloven og EUs vanndirektiv. Programmet finansieres av Olje- og energidepartementet, og er forankret i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Programmets fase II har en tidsramme på fem år (2007-2011). Programmet er organisert med en styringsgruppe, bestående av representanter fra NVE, Direktoratet for naturforvaltning og energibransjen. Ressurspersoner fra nasjonale og regionale myndigheter bistår med fagkompetanse. Den daglige ledelsen av programmet er knyttet til Skred- og vassdragsavdelingen i NVE. Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr. 8 – 2012 Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer – en kunnskapsoppsummering Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Bjørn Mejdell Larsen Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen1, Elena Dunca2, Randi Saksgård1, 3 Martin Österling Forfatter- -
Kartlegging Av Edelkreps (Astacus Astacus) I Oppland 2017 Tiltak for Trua Arter
EN RAPPORT UTARBEIDE T AV DOKKADELTAET VÅ TMARKSSENTER AS KARTLEGGING AV EDELKREPS (ASTACUS ASTACUS) I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 1. N O V E M B E R 2 0 1 7 eller to linjer KARTLEGGINGRAPPORT AV 2017:6 EDELK R E P S ( ASTACUS ASTACUS ) I OPPLAND 2017 Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Trond Øigarden Oppdragsgiver: Kontaktperson: Fylkesmannen i Oppland Victoria Marie Kristiansen Referanse: Øigarden, T. 2017. Kartlegging av edelkreps (Astacus astacus) i Oppland 2017. Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Rapport 2017-6 Sammendrag: Edelkreps (Astacus astacus) er eneste ferskvannskreps i Norge som regnes som naturlig. I norsk rødliste er den satt til kategorien sterkt truet (EN). Tilbakegangen i edelkrepsbestandene har vært stor, nærmere 75 %. Tilbakegangen skyldes i hovedsak trusler som fremmede arter, forsuring, nedslamming, fysiske inngrep, og krepsepest. Rapporten presenterer status for kreps i 80 lokaliteter fordelt på 15 kommuner, og konkluderer med tilstedeværelse av kreps i 67 lokaliteter fordelt på 12 kommuner. Det er Gran, Lunner, Jevnaker og Vestre Toten som har flest krepsevann. Lokalitetene med tett bestand er Einavatnet, Skjeldbreia og Strømstadelva i Vestre Toten, Skjelbreia i Søndre Land, Gjerdingen i Jevnaker, Harestuvannet, Gjerdingen og Store Daltjuven i Lunner. Einavatnet er antagelig den lokaliteten med høyest tetthet av edelkreps. Begna i Sør-Aurdal er den ferskest etablerte lokaliteten. Årets rapport er et bidrag til bedret bestandsoversikt. Bestandsstatus er basert på subjektive -
Protokoll for Agder Og Telemark Bispedømmeråd
Møteprotokoll for Agder og Telemark bispedømmeråd Møtedato: 13.06.2016 Møtested: BUL-salen Møtetid: 09:30 - 16:00 Møtedeltakere Råd Aud Sunde Smemo AGD Bergit Haugland AGD Geir Ivar Bjerkestrand AGD Jan Olav Olsen AGD Kai Steffen Østensen AGD Kjetil Drangsholt AGD Rønnaug Torvik AGD Stein Reinertsen AGD Øivind Benestad AGD Forfall meldt fra følgende medlemmer Råd Stian Berg AGD Følgende varamedlemmer møtte Råd Thore Westermoen AGD Andre deltakere Tormod Stene Hansen, stiftsdir. alle saker Bjarne Nordhagen, sakene 40-47, 49-51 og 55 Arve Nilsen, sakene 46-51 Øyvind Berntsen, sakene 40-45 og 55 Grethe Ruud Hansen, ref alle saker Ole Jørgen Sagedal, sakene 40-45 og 55 Dag Kvarstein, sak 47 Geir Myre, sakene 48 og 49 Erland Grøtberg PF, alle saker Saksliste Saksnr Tittel Gradering 040/16 Godkjenning av innkalling og saksliste 041/16 Godkjenning av møtebok 042/16 Tilsetting sokneprest i Arendal prosti med Hisøy sokn som Unntatt offentlighet tjenestested 043/16 Tilsetting sokneprest i Lister prosti i Feda og Fjotland med Unntatt offentlighet prostiet som tjenesteområde 044/16 Tilsetting av kapellan i Skien prosti med Porsgrunn sokn Unntatt offentlighet som tjenestested 045/16 Regnskapsrapport pr 31.05.2016 046/16 Gjennomføring av bemanningsendringer Unntatt offentlighet 047/16 Bemanningsendringer i bispedømmeadministrasjonen Personalsak 048/16 Klagesak angående flytting av grav Unntatt offentlighet 049/16 Klage på avslag på anmodning om innsyn 050/16 Fordeling av ubrukte trosopplæringsmidler 2015 051/16 Samlivsform i utlysningstekst 052/16 Referatsaker 053/16 Orienteringssaker 054/16 Eventuelt 055/16 Tilsetting sokneprest/spesialprest Øvre Telemark prosti Unntatt offentlighet med sokna i Tokke og Vinje som tjenestested 040/16: Godkjenning av innkalling og saksliste Behandling: Vedtak: Følgende saker behandles for lukkede dører: 042 - 044, 046- 048 og 055. -
Menighetsblad for Feda, Kvinesdal Og Fjotland 1 Nr 2 Juni 2017 - 58
Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland 1 Nr 2 juni 2017 - 58. årgang Konfirmantene nå og framover fra prestens penn Nå i løpet av mai måned har totalt Mye har fungert bra, og noen ting 71 ungdommer blitt konfirmert i våre har vi lyst til å gjøre litt annerledes. Vi tre sokn, Kvinesdal, Feda og Fjotland. har stilt oss spørsmålet: Hvordan kan Det har vært en flott gjeng å være vi gjøre konfirmantopplegget enda sammen med, og vi som har hatt an- bedre, ut fra de ressursene vi har til svaret for konfirmantundervisningen rådighet? Det har vært gjort flere håper de har fått med seg både gode undersøkelser blant konfirmanter de minner og verdifull ballast til veien senere årene, og det som konfirman- videre. tene selv gjerne løfter fram som det mest positive er konfirmantleiren. I For meg som prest er dette det tråd med det har mange menigheter første konfirmantkullet i denne stil- hatt gode erfaringer med å legge om lingen. Jeg begynte i jobben i slutten konfirmantåret fra vårkonfirmasjon av august 2016, og kom dermed rett til høstkonfirmasjon (som også var inn i oppstarten av konfirmantåret. det vanlige før 1970) og bytte ut en Mye av tiden de første månedene ble kort konfirmantweekend med en litt brukt nettopp til å jobbe med ulike lengre sommerleir. deler av konfirmantopplegget: gjen- nomtenke undervisningsopplegg, Nå i høst satte vi derfor i gang en planlegge leir, organisere hjemme- prosess for å se om en tilsvarende grupper, gjennomføre ulike arrange- endring kunne være tjenlig også hos ment og aktiviteter. oss, og det har blitt vedtatt i alle Nytt fra høsten av er bl.a. -
Norway Maps.Pdf
Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \. -
TRANSLATION 1 of 3
114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.