Vesentlige Vannforvaltningsspørsmål Vannområde Tovdal
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Tovdal 8.6.2012 Forord Dokumentet “Vesentlige vannforvaltningsspørsmål” gir en foreløpig oversikt over hvordan en ligger an i forhold til å nå miljømålene om å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene innen 2021. I dette dokumentet beskrives vannmiljøtilstanden, hva som påvirker miljøtilstanden og hvilken effekt påvirkningene i den enkelte vannforekomst har på vannmiljøet. Dessuten pekes det på hvilke vannforekomster som ikke vil oppnå god miljøtilstand ved utløpet av planperioden dersom det ikke settes iverk forbedringstiltak. Fylkesmannen har det miljøfaglige ansvaret for å fastsette miljøtilstanden, definere hvilke påvirkninger vannforekomstene er utsatt for og hvilken risiko de har for ikke å nå miljømålene slik vannforskriften fastsetter. Prosjektleder i vannområdet har utarbeidet dokumentet i samarbeid med fylkesmannen, prosjektgruppa, sektormyndigheter, interessenter og styringsgruppa for vannområdet. Dokumentet sendes til Vest – Agder fylkeskommune (Vannregionmyndigheten, VRM, Agdervvannregion). VRM sammenfatter de vesentligste vannforvaltningsspørsmålene for alle vannområder i regionen. Vannregionutvalget (VRU) behandler dokumentet før det sendes ut på høring som ett samledokument for hele vannregionen. Høringsperioden er i tidsrommet 1.juli 2012-31.12.2012. Det er fortsatt mye en ikke vet om vannforekomster i vannområdet. Derfor er det viktig at alle som har kunnskap om vannmiljøet bringer dette fram gjennom høringsfasen. Det en har kommet fram til som de viktigste utfordringene i vannområdet er: Sur nedbør Vannkraft Krypsiv Spredte utslipp Vann- og avløp Alle kan la seg høre i høringsperioden. Høringssvarene blir behandlet av Vest – Agder fylkeskommune. Vannområdet vil få tilbakemelding i form av en oppsummeringsrapport fra Vannregionmyndigheten. Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal ikke vedtas. Dokumentet er ment som en midtveishøring og som gir en pekepinn på hva som blir de viktigste utfordringene for vannmiljøet og som det må fokuseres på i selve forvaltningsplanen med tiltaksprogram som skal ut på høring i 2014. Dokumentet inneholder ikke informasjon om tilstanden for grunnvann i vannområdet. 2 1. Oppsummering – hovedutfordringer Vannet i vannområdet Tovdal blir nyttet til flere ulike formål og i stor grad til rekreasjon og fritid. Av annen utnyttelse av vannforekomstene kan det blant annet nevnes kraftproduksjon, vannkilde drikkevann, resipient for avløp og landbruk. Tovdalsvassdraget har vært sterkt påvirket av sur nedbør og selv om nedbøren har blitt mindre sur, er tålegrensene for laksefisk og smolt fremdeles overskredet. Nitrogentilførslene er også fortsatt høye. Forurenset utslipp forekommer i enkelte fjorder både i Lillesand og Kristiansand og der ligger også gammel forurensing i sedimentene, som gir eller kan gi utlekking. Enkelte områder er forurenset i så stor grad at kostholdsråd er gitt. I Lillesand forekommer sterkt sulfidholdige bergarter i store deler av kommunen. Dette kan gi lokalt meget sure vannforekomster og er bl.a. et problem i forhold til utlekkinger av aluminium og tungmetaller fra steinfyllinger ved utbygginger. Flere vassdrag og Kaldvellfjorden er sterkt påvirket av sulfidholdig utslipp fra ny E-18 trase mellom Grimstad og Kristiansand. Sjøvannsforekomstene i vannområdet er også ferdselsåre for skip, nyttefartøy, fiskeflåten og fritidsbåter, og uhell med diesel- eller oljesøl kan forekomme. En annen problematikk som har vært økende de siste 10 – 20 årene er den kraftig økende veksten av krypsiv på Sørlandet. I Tovdalsvassdraget, oppstrøms Birkeland finnes det store områder med krypsiv, dette danner tykke tepper og matter som har negative konsekvenser for friluftsliv og biologisk mangfold. Til nå er 155 km av elva er kartlagt og det er funnet 520 områder dekt med krypsiv og totalarealet er 1137 daa med mer enn 50 % dekning. Avrenning fra jordbruk er hovedsakelig en belasting i de kystnære områdene i vannområdet, mens noe påvirkning fra spredt avløp gjelder for hele vannområdet. Bekkelukkinger og vandringssperrer for laks og sjøørret kan være et problem i enkelte kystvassdrag og sidebekker til Tovdalselva. Uldalsvassdraget er strekt preget av kraftverksaktivitet. 2. Om vannområdet Registrerte vannforekomster i Tovdal Antall Elv 151 Innsjø 56 Grunnvann 4 Kystvann 21 Totalt 232 Kandidater til SMVF ? Figur1. Tovdalsvassdraget er 120 km langt og består av to hovedgreiner, et vestlig og et østlig utspring i øvre del. Den østlige greina, Tovdalsselva, har sitt utspring i grensetraktene mellom Straume, Setesdal og Fyresdal og den vestlige greina, Uldalgreina, har tre tilførselselver, Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna og Hovlandsåna. Til sammen utgjør disse sidegreinene henholdsvis 58 % og 42 % av vannføringen i Tovdalsvassdraget. Vassdraget munner ut i Topdalsfjorden mellom Hamresanden og Kjevik flyplass nordøst for Kristiansand sentrum. Tovdalsvassdraget er spesielt i så måte at det er et av få vassdrag som ennå er lite berørt av tekniske inngrep og renner fritt fra fjell til fjord uten kraftutbygginger i hovedelva og den øvre delen er tilnærmet fritt for lokale forurensinger. Den eneste større kraftutbyggingen er Hanefoss kraftverk som ligger i sideelven Uldalsåna, med flere reguleringsmagasiner. Vassdraget er karakterisert ved et stort spekter av naturtyper fra nakent fjell i nord til fattig barskog i innland til småkupert sørlandsnatur med innslag av edellauvskog i sør. Store arealer består av myr. I midtre del av vannområdet er skoggrensen mellom 650-700 m.o.h., mens den lengst nord er 900-940 m.o.h. Vannområdet tilhører det sørnorske grunnfjellsområdet med kvartsitt i nord, granittiske gneiser i sør og amfibolitt lengst vest. Av løsmasseavsetninger ligger dette hovedsakelig ved Birkeland. Vassdraget er et typisk sørlandsvassdrag med lave pH-verdier og ledningsevne som øker nedover vassdraget. Det ble ikke satt i gang kalking i vassdraget før 1996 og derfor anses vassdraget som et av de viktigste referansevassdrag i sammenheng med forsuringsutviklingen. 3 3. Påvirkninger Tabell 1. Viser påvirkning, graden av påvirkning og konsekvenser påvirkning har på *akvatiske miljøer. Påvirkningstype Påvirkningsgrad Effekt Antall Liten Antall middels Antall stor Sur nedbør og annen 23 154 40 Øker tilførsel av aluminium til langtransportert vassdraget, i tilstandsformer som er forurensing giftig for fisk og forandrer økosystemet i vannforekomster Vannuttak 1 2 1 Tørrlegging av elv og vassdrag *Hydromorfologiske 5 4 4 Vandringshinder, reduserte endringer: vannførings- gytemuligheter, reduserte reguleringer, flomverk laksefiskebestander, fattigere biologisk og forbygninger, mangfold vannkraftsdam, oppdemning Tørrlegging av elv og vassdrag Forurensing fra 7 6 Giftige stoffer fra industri ligger i punktutslipp: sedimentene og lekker ut i vannmassene. renseanlegg, industri, Miljøgifter tas opp i regnavnnsoverløp, organismene(bioakkumulasjon) og annen punktkilde videre oppkonsentrasjon i næringskjedene(biomagnifikasjon) – fattigere biologisk mangfold og innimellom ”døde” fjorder Økt tilførsel av næringssalter Forurensing fra diffuse 27 16 4 Økt tilførsel av næringssalter ut vannet, kilder: : transport og økt eutrofiering og gjengroing infrastr.,ikke tilknyttet avløpsnett, avrenning byer/tettsteder, avrenning fra landbruk, nedlagt industriområde Fremmede arter 9 3 Fortrenging av stedegne arter og endring i økosystemer i aktuelle vannforekomster * Akvatiske miljøer – vannmiljø * Hydromorfologiske endringer – endringer i vannets strømningsmønster og temperatur, samt bunnens og breddens form og beskaffenhet. 4. Brukerinteresser og særlige interesser Friluftsliv Tovdalvassdraget er nærområdet for ca. 140.000 mennesker i Agder. Tilgjengeligheten er god og hele nedbørfeltet er svært godt egnet til ulike friluftslivsaktiviteter. Vassdraget byr derfor på mange opplevelsesmuligheter når det gjelder friluftslivsaktiviteter og variasjonene og opplevelsesmulighetene er store. Øvre Tovdal har preg av 4 urørte naturområder, bl.a. med innslag av urskog. Området har stor verdi både som nærfriområde for lokalbefolkningen, og som ferieområde regionalt og nasjonalt. Vassdraget blir brukt til fotturer, skiturer, bær- og soppturer, bading, padling/båtbruk, jakt og fiske samt trenings- og mosjonsaktiviteter. Det finnes flere merkete stier og løyper. Kulturminner Vassdraget har mange kulturminner som spenner seg over et langt tidsrom og funn viser at vassdraget har blitt benyttet av fangstfolk i 7000 år. Flere steder langs elva er det funnet redskaper fra eldre og yngre steinalder. Totalt i nedbørsfeltet er det registrert 600 fornminner. Vassdraget har også vært benyttet til tømmerfløting og det finnes mange tømmerfløtingsanlegg igjen etter den tiden som er av særlige stor verdi når det gjelder kulturminner. Åmdalsverk gruver åpnet rundt 1590 og ble drevet til like etter 2. verdskrig. Anlegget har vært nytta til fløtingsanlegg og senere ble det bygd rørgate og kanaler til kraftproduksjon Biologisk mangfold Utenom Uldalsåna er Tovdalsvassdraget varig vernet. Store arealer i Tovdalsvassdraget består av myrområder som er viktige hekkeområder. I disse områdene er våtmarksfaunaen godt representert. Blant annet kan nevnes; kongeørn, fiskeørn, glutsnipe, storlom, stokkand, krikkand, storfugl, orrfugl og lirype. En rekke rødlistearter er også representert i disse områdene og flere slike områder er vernet. Tovdalselva var i sin tid Norges tredje beste lakseelv. I de beste årene ble det tatt opp til 30.000 kg laks. I forbindelse med sur nedbør forskning