Framtidig Sammensetning Og Organisering Av Regionrådet for Midt-Buskerud

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr. 485 2019 Tittel: Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud TF-rapport nr: 485 Forfatter(e): Bent Aslak Brandtzæg Dato: 01.06.2019 ISBN: 978-82-336-0233-8 ISSN: 1501-9918 Pris: 150 (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud Prosjektnr.: 20190450 Prosjektleder: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiver(e): Regionrådet for Midt-Buskerud

Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no

Resymé: Regionrådet for Midt-Buskerud består av kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad, som til sammen har i underkant av 20 000 innbyggere. Bakgrunnen for utredingen er den pågående regionreformen med ny fylkesinndeling. Hovedfokus for utredningen om organiseringen og sammensetning av regionrådet er tilpasset framtidig muligheter og utfordringer, og hvilke alternative løsninger som kan være aktuelle.

Bent Aslak Brandtzæg er utdannet geograf fra Universitetet i Bergen. Brandtzæg er ansatt som seniorforsker og har jobbet ved Telemarksforsking siden 1995. Brandtzægs faglige hovedfokus ligger innenfor kommunalforskning og regional utvikling. Han har gjennomført en rekke regionale og nasjonale utredninger og evalueringer for et bredt spekter av oppdragsgi- vere. Brandtzæg er temaansvarlig for forskning på kommunestruktur og interkommunalt samarbeid ved instituttet.

2 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Forord

Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Regionrådet i Midt-Buskerud å gjennomføre en utredning av framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud. Ønsket om å se nærmere på dette har bl.a. sammenheng med den pågående regionreformen og ny fylkesinndeling.

Utredningsarbeidet er gjennomført i løpet av april og mai 2019. Ved Telemarksforsking har Bent Aslak Brandtzæg vært prosjektleder og stått for det vesentligste av utredningsarbeidet. Knut Vareide har utarbeidet statistikk knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling og pendling.

Vår hovedkontaktperson i Midt-Buskerud har vært regionrådskoordinator Hilde Søraas Grønhovd. Vi vil takke for samarbeidet i forbindelse med gjennomføringen av utredningen. Vi vil også benytte anledningen til å takke de som har stilt opp på intervju og bidratt med annen informasjon.

Bø, 01.06.2019

Bent Aslak Brandtzæg

Prosjektleder

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 3

Innhold

Sammendrag ...... 7

1. Innledning ...... 9

1.1 Bakgrunn og formål ...... 9

1.2 Metode og gjennomføring ...... 9

2. Overordna perspektiver ...... 11

2.1 Mål med regionreformen ...... 11

2.2 Utviklingen av regionråd i Norge ...... 12

2.2.1 Regionrådenes roller ...... 13

2.2.2 Forholdet mellom fylkeskommunene og regionrådene ...... 13

2.2.3 Nye regioner – nye former for samarbeid? ...... 14

2.2.4 Regionrådssamarbeid i Viken ...... 14

2.2.5 Organisering av regionrådsamarbeid ...... 15

2.3 Andre regionale inndelinger ...... 16

2.3.1 BA-regioner ...... 16

2.3.2 Økonomiske regioner ...... 17

2.3.3 Telemarksforskings politiske regioner ...... 18

3. Om kommunene ...... 20

3.1 Befolkningsutvikling ...... 20

3.1.1 Utvikling på landsbasis ...... 20

3.2 Utviklingen i Midt-Buskerud ...... 21

3.2.1 Arbeidsplasser ...... 24

3.3 Lokaliseringskvotienter ...... 26

3.4 Pendling...... 28

4. Erfaringer med dagens samarbeid ...... 33

4.1 Utgangspunkt for samarbeidet ...... 33

4.2 Organisering av regionrådsamarbeidet ...... 33

4.2.1 Dagens organisering ...... 33

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 5 4.2.2 Prosess for ny organisering ...... 33

4.2.3 Nye vedtekter for samarbeidet ...... 34

4.3 Samarbeid om tjenstester...... 36

4.3.1 Sentrale nasjonale erfaringer...... 36

4.3.2 Samarbeidet i Midt-Buskerud ...... 37

4.4 Erfaringer med samarbeid om digitalisering og kommunikasjonsteknologi ...... 41

4.5 Konsekvenser av retningsvalg knyttet til IKT og digitalisering ...... 42

4.6 Erfaringer med samarbeid på andre områder ...... 44

5. Framtidig sammensetning av regionrådet ...... 46

5.1 Betydning av nye Viken fylkeskommune ...... 46

5.2 Alternativer for framtidig sammensetning av regionrådet ...... 49

5.3 Videreføring av dagens samarbeid ...... 50

5.4 Utvidelse av samarbeidet med flere kommuner ...... 50

5.5 Alle kommunene går sammen inn som en del av et annet regionalt samarbeid ...... 50

5.6 Kommunene søker seg til ulike regioner ...... 51

5.7 Konklusjon ...... 52

Referanser ...... 54

6 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Sammendrag

Regionrådet for Midt-Buskerud består av kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad, som til sammen har i underkant av 20 000 innbyggere. Bakgrunnen for oppdraget er den pågående regionreformen med ny fylkesinndeling. I den forbindelse er det behov for å gjennomføre en utredning med vurderinger av om Regionrådet for Midt-Buskerud er stort nok, riktig organisert og rigget for å skape vekst og utvikling i årene som kommer. Dette inkluderer også vurderinger av om dagens regionråd er rigget for å gi kommunene gjennomslag og gode posisjoner når Buskerud fylke går inn i Viken fylke fra 1. januar 2020.

Metodisk baserer utredningen seg på data fra SSB for se på befolkningsutvikling, næringsutvikling, arbeidsmarkedsintegrasjon og pendling. Det er gjennomført intervjuer med regionrådskoordinator, digitaliseringssjef og tre prosjektledere med ansvar for prosjekter i regionrådets regi. Videre er det gjennomført intervjuer med rådmann og ordfører i samarbeidskommunene samt to fylkeskommunale representanter i regionrådet. Vi har også hatt samtale med daglig leder for Kongsbergregionen.

Som grunnlag for utredningsarbeidet er det sammenstilt erfaringer med regionrådsarbeid og ulike typer regionale inndelinger på nasjonalt nivå. Basert på en gjennomgang av erfaringer med dagens samarbeid i Midt-Buskerud, status når det gjelder befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, pendling og regionaltil- hørighet, samt utfordringer og muligheter som følge av etableringen av nye Viken fylkeskommune, er fire alternative modeller for framtidig sammensetning av regionrådet vurdert:

1. Videreføring av dagens samarbeid 2. Utvidet samarbeid med flere kommuner 3. Alle kommunene går sammen inn som en del av et annet regionalt samarbeid 4. Kommunene søker seg til ulike regioner

Med utgangpunkt i denne gjennomgangen konkluderes det med at kommunene i Midt-Buskerud region- råd har slitt med å samles om felles samarbeidsområder og skape politisk engasjement for det regionale samarbeidet. Kommunene er forskjellige og tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kommunene trekkes i ulike retninger, og har hver for seg også samarbeid med kommuner i omkringliggende regioner. De har utfordringer med å sette felles saker på dagsorden og få gjennomslag for disse. Samtidig er Midt- Buskerud regionråd det minste regionrådet i Buskerud, og har slik sett også begrenset tyngde og slagkraft. Disse utfordringene vil forsterke seg når Midt-Buskerud blir en del av Nye Viken fylkeskommune. Vide- reføring av dagens regionråd synes derfor ikke å være en god framtidsrettet løsning.

Alternativene er da å utvide samarbeidet med flere kommuner, at alle kommunen går sammen inn som en del av et annet regionalt samarbeid, eller at kommunene søker seg til ulike omkringliggende regioner. Av disse synes det siste å være det klart mest aktuelle alternativet. Dette fordi kommunene i Midt-Buskerud tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner, og har tilknytning og samarbeidsinteresser i ulike retninger. Ut fra samarbeidsinteresser og interaksjon med andre kommuner synes Ringeriksregionen å være mest aktuell for Modum. For Sigdal er Kongsbergregionen et mer naturlig alternativ. Sigdal grenser til numedalskommunene og har like utfordringer og felles interesser med disse. Sigdal har inngått IKT-samarbeid med Kongsbergregionen og har gitt signaler om at de ønsker å satse på dette. Dette gir også grunnlag for et bredere samarbeid om tjenesteutvikling. Situasjonen for Krødsherad er ikke like klar, og kommunen kan i prinsippet gå mot både Kongsberg, Hallingdal og Ringerike. Krødsherad har sammen med Sigdal også inngått IKT-samarbeid med Kongsbergregionen. Dersom man skal være med i det strategiske samarbeidet og fagnettverkene knyttet til digitalisering og tjenesteutvikling som kommunene i Kongsbergregio- nen har, taler dette for sterkere administrativt og politisk samarbeid i den retningen. Krødsherad har også felles interesser og utfordringer sammen med Sigdal og numedalskommunene. På den annen side har

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 7 Krødsherad i dag flere samarbeid og tettere koblinger mot Ringeriksregionen. Krødsherad inngår også i Ringerike bo- og arbeidsmarkedsregion. Det er således Krødsherad som har størst utfordringer med å gjøre et retningsvalg. Vår anbefaling er å konsentrere mest mulig tjenestesamarbeid til en og samme kommuneregion på sikt. Dette vil gjøre det lettere å følge opp og være med på å utvikle det interkommunale samarbeidet, både administrativt og politisk.

8 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og formål

Regionrådet for Midt-Buskerud består av kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad, som til sammen har i underkant av 20 000 innbyggere. Bakgrunnen for oppdraget er den pågående regionreformen med ny fylkesinndeling. I den forbindelse er det behov for å gjennomføre en utredning med vurderinger av om Regionrådet for Midt-Buskerud stort nok, riktig organisert og rigget for å skape vekst og utvikling i årene som kommer. Dette inkluderer også vurderinger av om dagens regionråd er rigget for å gi kommunene gjennomslag og gode posisjoner når Buskerud fylke går inn i Viken fylke fra 1. januar 2020.

Gjennom utredningen har det vært ønskelig å besvare følgende spørsmål:

 Er Regionrådet for Midt-Buskerud en hensiktsmessig organisering av regionalt samarbeid for kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad?  Hvordan vil det nye storfylket Viken påvirke regionsamarbeidet?  Bør større endringer i tjenestesamarbeid påvirke sammensetning og organisering av regionrådet?  Hvilket nytt mulighetsrom gir regionreformen kommuneregionene?  Hvordan bør Midt-Buskerud som region posisjonere seg regionalt og nasjonalt framover?

Når det gjelder aktuelle framtidige samarbeidskonstellasjoner, har kommunene i Midt-Buskerud i prinsippet fire valg:

1. Fortsette som i dag 2. Utvidet samarbeid med flere kommuner 3. Alle kommunene går sammen inn som en del av et annet regionalt samarbeid 4. Kommunene søker seg til ulike regioner

Vi vil diskutere fordeler og ulemper med ulike valg ut fra:

 Pendling og interaksjon  Samfunnsutvikling og felles politiske interesser  Erfaringer med dagens samarbeid  Framtidig behov for tjenestesamarbeid og interessepolitisk samarbeid  Behov for samsvar mellom tjenestesamarbeid og interessepolitisk samarbeid med hensyn til re- gioninndeling  Fylkeskommunens nye samfunnsutviklerrolle og regionrådenes behov for samhandling og posi- sjonering for å realisere felles interesser og muligheter

1.2 Metode og gjennomføring

Som grunnlag for gjennomføring av utredningsarbeidet har vi benyttet ulike datakilder. Vi har benyttet data fra SSB for se på befolkningsutvikling, næringsutvikling, arbeidsmarkedsintegrasjon og pendling. Dette gir opplysninger om strukturelle og funksjonelle forutsetninger for samarbeid.

Videre har vi gått igjennom relevante dokumenter som beskriver og dokumenterer regionrådets arbeid. Dette er dokumenter som er tilgjengelige via regionrådets hjemmesider. Det er gjennomført intervjuer

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 9 med regionrådskoordinator, digitaliseringssjef og tre prosjektledere med ansvar for prosjekter i regionrå- dets regi. Videre er det gjennomført intervjuer med rådmann og ordfører i samarbeidskommunene samt to fylkeskommunale representanter i regionrådet. Vi har også hatt samtale med daglig leder for Kongsberg- regionen.

10 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

2. Overordna perspektiver

Før vi går nærmere inn på erfaringer med samarbeidet i Midt-Buskerud, og hvordan dette kan innrettes i framtida, vil vi først se på noen overordna perspektiver på regionreformen og kommunale samarbeidsre- gioner med relevans for de analyser og vurderinger som skal gjøres.

2.1 Mål med regionreformen

Målet med regionreformen er å:

 skape større fylkeskommuner som har kapasitet til å påta seg økt ansvar for flere og mer krevende oppgaver  bryte opp sektoriseringen og gi bedre samordning i forvaltningen  gi økt politisk oppmerksomhet ved at oppgavene i større grad reflekterer sentrale politiske konfliktdimensjoner – som har betydning for innbyggerne  forsterke fylkeskommunenes rolle som partner og veileder for kommunene

I Prop. 84 S (2016-2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå skriver regjeringen at regionstrukturen må gjøre det mulig å se funksjonelle områder i sammenheng og bygge opp under fylkeskommunenes evne til å gi samfunnsutviklingen retning, mobilisere på tvers av sektorer, nivå og aktører, og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk gjennom regional planlegging og utvikling. Et helt sentralt element i regionreformen er med andre ord å styrke de folkevalgte regionenes samfunnsutviklerrolle.

Styrking av samfunnsutviklerrollen innebærer en styrket og mer helhetlig innsats på områder som samfunns- og arealplanlegging, klima og miljøvern, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling (Brandtzæg 2016). Å være samfunnsutvikler betyr å formulere mål og skape oppslutning om strategier for å nå disse målene. Samfunnsutviklingsarbeidet krever samarbeid med offentlige myndigheter som regionalt folkevalgt nivå ikke har instruksjonsmyndighet over, og å mobilisere private aktører og lokale og regionale interesser. For å lykkes med dette er det flere aktører som må bli enige om felles mål og strategier, og deres innsats og virkemidler må dra i samme retning. Derfor er det behov for fylkeskommuner som kan spille en tydelig rolle som strategisk, mobiliserende og koordine- rende aktør.

Overføring av oppgaver til større regioner vil være noe av det mest sentrale for å styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler (Brandtzæg 2016). Flere oppgaver og økt ansvar vil gi den regionale planleggingen økt tyngde, og flere oppgaver og flere virkemidler til større regioner gir også bedre forutsetninger for strategisk prioritering og oppfølging av tiltak som er nedfelt i regionale planer. Større regioner vil gi større tyngde i samhandlingen med regionale statsetater, og ansvar for flere oppgaver og virkemidler gjør at de folkevalgte regionene blir mer attraktive samarbeidspartnere, også for kommunene.

Hofstad & Sandkjær Hanssen (2015) skriver at «Når fylkeskommunen skal innta en samfunnsutviklings- rolle, handler det i stor grad om å samarbeide med andre, med offentlige myndigheter, næringsliv og sivil- samfunn». De trekker frem at rollen til de regionalt folkevalgte har vært i utvikling, og at de nå går mer mot en rolle som node på flere politikkområder, der det forventes etablering av nettverk og partnerskap for å få til en regional utvikling basert på regionenes utfordringer, muligheter og ressurser. De trekker frem ulike dimensjoner av samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. (jf. Figur 1).

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 11 •Avdekke og skape konsensus om regionens utfordringer •Etablere omforente mål, gjennom aggregering av Gi strategisk retning til preferanser •Velge strategisk retning for utviklingen samfunnsutviklingen •Forankre hos alle relevante aktører •Bruke samfunnsplanlegging og arealplanlegging som verktøy

•Mobilisere ressurskontrollerende aktører •Mobiliserende (plan)prosesser Mobilisere privat •Stimulere til samarbeid, etablere arenaer og møtesteder sektor, kulturliv og •Nettverksnode: facilitere, etablere arenaer hvor aktører lokalsamfunn kobles •Incentivordninger som bygger opp rundt den valgte retningen

Samordne og •Samordne sprikende sektormyndigheter og forplikte dem •Regional plan som retningsgivende for samordnet innsats koordinere offentlig og virkemiddelbruk fra ulike offentlige aktører innsats og •Bindeledd mellom forvaltningsnivåer virkemiddelbruk •Veilede

Figur 1 Dimensjoner ved den regionale samfunnsutviklerrollen. Kilde: Hofstad og Sandkjær Hanssen (2015).

I og med at de nye fylkeskommunene får en styrket samfunnsutviklerrolle, og samtidig skal samhandle med et betydelig større antall kommuner, tilsier dette at regionrådene vil få en viktigere rolle i samhandlingen med fylkeskommunen enn tidligere. Det er derfor avgjørende at regionrådene har en struktur og en organisering som gjør at kommunenes interesser blir ivaretatt på en best mulig måte.

For å kunne fylle rollen som samfunnsutvikler på en god måte, er det for Viken fylkeskommune av interesse å få på plass en regionrådsstruktur som er best mulig tilpasset fylkeskommunens behov for samhandling med kommunene. Fellesnemda for nye Viken har derfor satt i gang en egen prosess på dette.

I den forbindelse er det et sentralt spørsmål for Sigdal, Krødsherad og Modum om regionrådet for Midt- Buskerud har en hensiktsmessig organisering og sammensetning for å møte framtidige muligheter og utfordringer. Som grunnlag for å vurdere dette er det av interesse å se nærmere på utviklingen av dagens regionrådsmodell og andre regionale inndelinger som kan være av relevans for framtidig inndeling av re- gionrådssamarbeidet.

2.2 Utviklingen av regionråd i Norge

I Norge har vi siden 1976 hatt tre formaliserte folkevalgte forvaltningsnivå; stat, fylkeskommune og kommune. De siste tiårene har med jevne mellomrom vært debattert og utredet både struktur på, og oppgave- fordeling mellom de etablerte nivåene, senest gjennom kommunereformen og regionreformen.

Parallelt med de formaliserte forvaltningsnivåene har regionrådene vokst fram som en sideordnet og ufor- mell forvaltningsstruktur der samarbeid om fellesoppgaver i større enheter står i fokus. De sideordnede organene karakteriseres ved at de ikke er underlagt direkte demokratisk kontroll gjennom valg slik som de

12 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

formaliserte forvaltningsnivåene. De kjennetegnes videre av at de er frivillige, og at de bare i liten grad er lov- eller forskriftsregulert.

Sanda (2000) definerte et regionråd ut fra tre kriterier: a) det skal være et politisk samarbeidsorgan mellom nabokommuner der minst ordførerne er med, b) organet må ha egne vedtekter og c) organet må ha alle typer saker som arbeidsfelt – ikke kun være et sektororgan.

Etter denne definisjonen ble det registrert 52 slike regionråd i 1999, og ca. 75 prosent av landets kommuner var med i ett av disse. En oppdatering foretatt av Brandtzæg & Sanda (2003) viste at det høsten 2002 var 63 regionråd i Norge, samt 17 mer eller mindre faste samarbeidskonstellasjoner hvor flere var på grensa til å kunne bli klassifisert som regionråd. I en ny kartlegging gjennomført i 2007 (Vinsand & Nil- sen 2007) kom man fram til at antallet regionråd hadde økt til 69, og at hele 97 prosent av landets kommuner var medlem i ett eller flere råd. Dette tallet har holdt seg noenlunde stabilt frem til i dag. I 2018 er det funnet 66 operative regionråd, og 395 av landets (den gang) 422 kommuner deltar i ett eller flere re- gionråd (95 prosent). Fra de første regionrådene ble startet i 1981, foreligger det i dag med andre ord en nær landsdekkende struktur av slike råd som organiserer samarbeid mellom kommuner.

2.2.1 Regionrådenes roller

Gjennom kartleggingen fra 2007, og de tidligere kartleggingene av regionrådene som Telemarksforsking har gjennomført, går det fram at regionrådene til sammen har minst tre hovedroller:

1) Initiere og samordne interkommunalt samarbeid om kommunal administrasjon og kommunale tjenester (tjenesterolle) 2) Interessepolitisk arbeid for å påvirke næringsliv, regionale og nasjonale aktører (interessepolitisk utviklingsrolle) 3) Samordning av løpende saker gjennom felles høringsuttalelser og saksbehandling (prosessrolle)

Det varierer noe mellom regionrådene hvilke roller som står i fokus, men i kartleggingen fra 2018 kan det virke som om den interessepolitiske utviklingsrollen er blitt viktigere som begrunnelse for regionrådene. Dette omfatter saker hvor kommunene i en region driver en form for felles «utenrikspolitikk» i saker som er viktige for hele regionen, eksempelvis innen næringsutvikling og strategisk næringsplanlegging, samferdsel og annen infrastruktur og regional utvikling og planlegging.

2.2.2 Forholdet mellom fylkeskommunene og regionrådene

Fylkeskommunene i Norge samhandler i dag i utstrakt grad – og på ulike måter – med mange aktører innad i eget fylke. Felles for alle fylkeskommuner er at kommunene og kommuneregionene er blant deres viktigste samarbeidspartnere. Vinsand (2018) finner imidlertid at regionrådenes forhold til fylkeskommunene til dels varierer sterkt. Mens noen regionråd ikke har faste relasjoner til fylkeskommunen i det hele tatt, har andre regionråd en langvarig og sterkt formalisert relasjon, både oppgavemessig, finansielt og organisatorisk. Grovt sett kan regionrådenes samhandling med fylkeskommunene deles inn i tre hovedty- per:

1) Regionråd uten formell deltakelse fra, eller formalisert avtalebasert samarbeid med, fylkeskommunen 2) Differensierte løsninger innenfor samme fylke, hvor ulike roller og relasjoner eksisterer om hverandre, og der regionrådene er ulikt organisert og mange kommuner ikke deltar i regionråd 3) Regionråd med et formalisert avtalebasert samarbeid med fylkeskommunen

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 13 2.2.3 Nye regioner – nye former for samarbeid?

Både fylkes- og kommunestrukturen i Norge er i endring, noe som vil ha betydning også for regionråds- strukturen, og for kommunenes/regionenes strategiske arbeid ovenfor de nye fylkeskommunene.

I Trøndelag har regionrådene fra tidligere hatt ulik organisering, og samhandlingen med de to tidligere fylkeskommunene i Trøndelag har også vært forskjellig (Brandtzæg et al. 2018). Her har den nye fylkeskommunen derfor sett behov for å få på plass en strukturert og felles praksis for samhandlingen med de ulike regionrådene. Her har man landet på en variant hvor regionrådene deltar i planprosesser og er til- tenkt en sentral rolle i den samordnede kommunedialogen, blant annet ved at høringsmøter og andre dia- logmøter organiseres i samarbeid med regionrådene/-sammenslutningene. Fylkeskommunen skal også møte som observatør i de ulike regionrådene, med deltakelse fra både politisk og administrativ ledelse. Til slutt har de regionale samarbeidskonstellasjonene som alt er klare, overtatt forvaltnings- og rapporterings- ansvar for regionale næringsfond (syv regionråd foreløpig), et virkemiddel som tidligere ble gitt til enkeltkommuner og interkommunale samarbeid. Der det ikke er etablerte regionsamarbeid vil fylkeskommunen utfordre kommunene på hvem som ønsker å samarbeide (Trøndelag fylkeskommune 2018).

I Trøndelag ser man at kommuneregionene er i ferd med å tilpasse seg ny fylkesstruktur. For eksempel har tolv kommuner gått sammen i Midt-Trøndelag regionråd, hvor denne nye regionen overlapper tidligere Værnesregionen og Inn-Trøndelagsregionen. Dette kan tolkes som en regionalpolitisk samling og mobilisering i «utenrikspolitikken», noe formålsparagrafen for det nye regionrådet understreker: «Kom- munene i regionrådet skal samarbeide om samfunns- interesse- og næringspolitikken for å skape vekst og bærekraftig utvikling i vår region. Midt-Trøndelag regionråd bygger på at Trøndelag fremover vil være avhengig av at regioner, næringsliv, regional stat og fylkeskommune samarbeider for å hevde seg i de store nasjonale og internasjonale konkurransene. Regionrådet skal ovenfor øvrige myndighetsorganer være et kontaktpunkt og en pådriver for utviklingen av regionen».

2.2.4 Regionrådssamarbeid i Viken

I fylkene Akershus, Østfold og Buskerud er det i dag til sammen 61 kommuner. I tillegg har vi Svelvik i Vestfold og Jevnaker og Lunner i Oppland som inngår i Viken fra og med 1.1.2020. Av disse 61 kommunene har 17 kommuner under 5000 innbyggere. Fra 2020 vil Viken ha 51 kommuner, hvorav 16 vil ha under 5000 innbyggere. Det er derfor behov for en regionrådsstruktur og samarbeidsform som gjør at alle regioner i fylket opplever å bli hørt, men som samtidig er praktisk håndterbar for, og ivaretar koordine- ringsbehovet til den nye fylkeskommunen.

Samarbeidet mellom kommunene er av litt forskjellig art i de tre fylkene i dag. Men det er stort sett en gjennomgående struktur av kommuneregioner, formalisert gjennom regionrådene. Tabell 1 og Figur 2 gir oversikt over regionrådsinndelingen i Viken per november 2018. Det vil skje visse endringer av denne strukturen som følge av kommunesammenslåinger og ny fylkesinndeling.

14 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Tabell 1 Oversikt over dagens regionråd i Viken (Vinsand 2018).

NR Fylke Navn 45 Buskerud/Telemark Kongsbergregionen 46 Buskerud/Vestfold Drammensregionens 5-kommunesamarbeid 47 Buskerud Regionrådet i Midt-Buskerud 48 Buskerud/Oppland Rådet for Ringeriksregionen 49 Buskerud Regionrådet for Hallingdal 55 Oppland/Buskerud Regionrådet for Hadeland 60 Akershus Gardermoregionen 61 Akershus Samarbeidsrådet for Nedre-Romerike 62 Akershus Follorådet 63 Østfold Regionrådet for Mosseregionen 64 Østfold Indre Østfold Regionråd 65 Østfold Nedre Glomma Regionråd 66 Østfold Regionrådet for Halden og Aremark

Figur 2 Kart med oversikt over regionråd i Viken. Navn på regionråd går fram av Tabell 1 (Vinsand 2018).

2.2.5 Organisering av regionrådsamarbeid

Vinsand (2018) antar at kommunelovens §27 er hjemmelsgrunnlag for 80-90 prosent av regionrådene. Antall regionråd som er organisert som interkommunalt selskap (IKS), oppgis å ligge stabilt på rundt 10 prosent. Regionrådene deles i tre grupper:

 «Små homogene regionråd som i stor grad sammenfaller med felles bo- og arbeidsmarkedsom- råder, typisk hverdagsregioner med stor daglig interaksjon på arbeids- og servicemarkedet

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 15  Mellomstore regionråd som sammenfaller med sammenhørende landskaper i form av gamle fog- derier eller andre administrative inndelinger, ofte forsterket av sterke kulturelle og næringsmes- sige fellesskap og langvarige samarbeidstradisjoner mellom kommunene  Store regionråd som har karakter av å være småfylker. Også her kan regionrådsområdene gjen- speile gamle administrative inndelinger og innarbeidet samarbeid om kommunale og andre offentlige oppgaver.»

Både Vinsand (2018) og tidligere utredinger, f.eks. Brandtzæg og Sanda (2003), viser at regionrådsinnde- lingen er interessant som grunnlag for utvidet samarbeid om kommunal tjenesteproduksjon og regionale utviklingsoppgaver. Regionrådene framstår de fleste steder som kommunenes klart viktigste arena for videreutvikling av både tradisjonelt interkommunalt samarbeid om tjenester og samarbeid om regionalpolitiske oppgaver. Mange små og mellomstore regionråd kan være godt egnet for samarbeid om både tjenesteproduksjon og utviklingsoppgaver. Vinsand (2018) peker på at for de største regionrådene kan det være aktuelt å operere med to samarbeidsnivåer, ett for hele det regionale tyngdepunktet (det regionale land- skapet/byregionen) og ett for mindre grupper av kommuner (nærsamarbeid i kommuneblokker). I praksis innebærer det faste tjenestesamarbeid for kommuner innenfor en grovere regionrådsstruktur.

Med ny kommunelov skal regionrådsamarbeid organiseres som interkommunalt politisk råd etter kommunelovens kap. 18. Med denne organiseringen er representantskapet det øverste organet i et interkommunalt politisk råd. Samtlige deltakere i rådet skal være representert med minst ett medlem i representantskapet. Hvert kommunestyre eller fylkesting velger selv sine medlemmer og minst like mange varamed- lemmer. Medlemmene og varamedlemmene skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Også medlemmer av kommunerådet og fylkesrådet kan velges. Hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen, velger representantskapet selv sin leder og nestleder. Det kan fastsettes i samarbeidsavtalen at vervene som leder og nestleder skal gå på omgang mellom deltakerne.

2.3 Andre regionale inndelinger

2.3.1 BA-regioner

Det er mange faktorer som har betydning for hva som kan være hensiktsmessig regionrådsinndeling. En av disse er i hvilken grad kommunene danner felles bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner). I slike regioner er det naturlig at kommunene i større grad har utfordringer, muligheter og interesser som kommunene kan ha nytte av å løse i felleskap. Bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner) er en form for økonomiske regioner, der samhandlingen har fokus på arbeidsmarkedsintegrasjon og felles tjenestebase for innbyggerne.

I skrivende stund er forslag til nye BA-regioner sendt ut på høring, og vi har gått igjennom høringsutkas- tet (Gundersen et al. 2019). Forslaget til ny inndeling omfatter 159 BA-regioner, dvs. to færre sammenlignet med forrige inndeling fra 2013. Det er gjort noen metodiske endringer i arbeidet med inndelingen av BA-regionene sammenlignet med forrige versjon, og inndelingen baserer seg på kommunestrukturen fra 2020. Pendlingsnivå og reisetid har vært sentrale kriterier for å kartlegge funksjonelt integrerte regioner. Metoden fra 2013 brukte sentralitet som grunnlag for å etablere sentrum i en region, men det viser seg at pendlingsmønstrene er like godt egnet for å gjøre dette. At det er stort sammenfall av regioner med forrige inndeling blir sett som et tegn på at pendlingsnivåer og reisetid gir en ganske robust metode for å dele Norge inn i funksjonelle regioner. I tillegg vises det til at det er sterk korrelasjon mellom sentralitet, tett- stedsstørrelse og innpendlingsnivåer, slik at de samme senterkommunene dannes uavhengig av hvilket kriterium en benytter.

16 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Tabell 2 gir en oversikt over hvilken BA-region kommunene i Viken vil tilhøre med både gammel og ny kommunestruktur i Viken. I og med at inndelingen av BA-regionene baserer seg ensidig på tekniske indi- katorer som pendlingsnivå og reisetid, vil ikke disse regionene alene være egnet som arenaer for regionalt samarbeid mellom kommunene og Viken fylkeskommune. Noen av regionene blir svært store, samtidig som det er fire av kommunene som utgjør egne BA-regioner.

Vi ser at alle tre kommunene i Midt-Buskerud regionråd tilhører hver sin BA-region. Modum tilhører Drammen BA-region, Krødsherad tilhører Ringerike BA-region, mens Sigdal danner egen BA-region. Dette tilsier at kommunene i Midt-Buskerud funksjonelt sett er svakt integrert, men kommunene kan likevel ha felles interesser som taler for samarbeid gjennom felles regionråd.

Tabell 2 Oversikt over forslag til nye BA-regioner i Viken. Sammenslåtte kommuner fra 2020 i parentes.

BA-nr BA-regionnavn Kommuner 1 Halden Halden, Aremark 2 Moss (Moss og Rygge), Våler 3 Fredrikstad/Sarpsborg Fredrikstad/Sarpsborg, Råde, Hvaler, 4 Indre Østfold (Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Hobøl), Rakkestad, Skiptvet, Marker 5 Oslo Oslo/Bærum, (Asker, Røyken og Hurum), (Skedsmo, Fet og Sørum), (Ski og Oppegård), Lørenskog, Nittedal, Nesodden, Rælingen, Ås, Lier, Frogn, Nes, Vestby, Enebakk, (Aur- skog-Høland og Rømskog), Lunner, Gjerdrum, Hole, Gran 6 Drammen (Drammen, Svelvik og Nedre Eiker), Øvre Eiker, (Holmestrand og Sande), Modum 7 Kongsberg Kongsberg, Flesberg, Rollag 8 Ringerike Ringerike, Jevnaker, Krødsherad 9 Ullensaker Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal 10 Flå Flå 11 Gol Gol, Ål, Nes, Hemsedal 12 Hol Hol 13 Sigdal Sigdal 14 Nore og Uvdal Nore og Uvdal

2.3.2 Økonomiske regioner

SSBs standard for økonomiske regioner er en regional inndeling på nivå mellom fylke og kommune, som skal representere et hensiktsmessig publiseringsnivå for statistikk. Gjeldende inndeling deler Norge inn i 90 regioner, og inndelingen har tatt utgangspunkt i SSBs tidligere inndeling i handelsområder og progno- seregioner. Det er klart at denne inndelingen i en del områder kan være bedre egnet for etablering av hen- siktsmessige kommuneregioner. Det er en fordel om regionrådene har en inndeling og en struktur som er egnet til å organisere statistikk og kunnskapsgrunnlag om utviklingen i regionene, og dermed også for planleggings- og utviklingsarbeid.

Etter det vi får opplyst fra SSB, er byrået nå i gang med å utarbeide ny inndeling for økonomiske regioner som følge av kommune- og regionreformen, men den nye inndelingen vil ikke foreligge før ved årsskif- tet.1

Når det gjelder de eksisterende økonomiske regionene i Viken, er disse som følger:

1 Jf. Even Høydal, SSB.

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 17  Buskerud o Hallingdal o Hønefoss o Drammen o Kongsberg  Oslo og Akershus o Oslo o Ullensaker/Eidsvoll o Lillestrøm o Follo o Bærum/Asker  Østfold o Askim/Mysen o Halden o Fredrikstad/Sarpsborg o Moss

Vi ser her at denne inndelingen omfatter 12 regioner i Viken. Figur 3 gir en oversikt over hvilke kommuner som inngår i de ulike regionene i Buskerud. Det er verdt å merke seg at i de økonomiske regionene blir store byer skilt ut som egne regioner, og at regionene følger fylkesgrensene. Det er derfor naturlig at det blir visse endringer, både som følge av kommunesammenslåinger og ny fylkesinndeling. Figur 3 viser at kommunene i Midt-Buskerud er fordelt på to av dagens økonomiske regioner i Buskerud. Sigdal og Modum hører til region Drammen, mens Krødsherad tilhører region Hønefoss.

Figur 3 Økonomiske regioner i Buskerud (SSB).

2.3.3 Telemarksforskings politiske regioner

Telemarksforsking gjennomfører en rekke statistiske analyser knyttet til befolkningsutvikling, næringsut- vikling, sysselsetting og attraktivitet. Dette er analyser som gjennomføres både på kommunalt nivå, re-

18 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

gionnivå og fylkeskommunalt nivå. Tabell 3 gir en oversikt over regioninndelingen som Telemarksfors- king benytter i Viken i de siste analysene. I de siste regionale analysene for Buskerud, Akershus og Øst- fold (se http://regionaleanalyser.no) har vi brukt denne inndelingen.

Vi ser at denne regioninndelingen i større grad samsvarer med de økonomiske regionene til SSB enn KMDs BA-regioner. Midt-Buskerud utgjør her en egen region. Et viktig formål for Telemarksforsking er nettopp å sammenstille statistikk for kommuner som har et etablert regionalt samarbeid, og hvor dette da- tagrunnlaget kan benyttes av kommunene i fellesskap som grunnlag for regionalt utviklingsarbeid.

Regionen Nye Asker (Asker, Røyken og Hurum) og Bærum er den største regionen når det gjelder folketall og arbeidsplasser. Midt-Buskerud (Sigdal, Modum og Krødsherad) er minst av disse regionene når det gjelder folketall og arbeidsplasser, og har også forholdvis lav intern arbeidsmarkedsintegrasjon (målt ved intern pendling mellom kommunene i regionen). Regionen Nye Asker og Bærum er mer enn ti ganger så stor som regioner som Midt-Buskerud og Hallingdal.

Det er derfor naturlig å vurdere om regionrådet for Midt-Buskerud har en størrelse og en tyngde som er tilstrekkelig for å fremme kommunens interesser i konkurranse med de andre kommuneregionene i Viken.

Tabell 3 Kjennetegn ved de politiske regionene i dag.

Regionnavn Folkemengde Arbeidsplasser 2017 Intern 2017 arbeidsmarkedsintegrasjon Drammensregionen 144 036 65 729 56,1 Follo 139 701 53 825 33,5

Halden 30 790 12 565 Hallingdal 20 746 10 535 30,8 Indre Østfold 52 593 17 689 41,5 Kongsberg/Numedal 33 841 18 246 32,0 Midt-Buskerud 19 545 8 193 21,2 Mosseregionen 60 887 23 952 47,8 Nedre Glomma 147 938 63 876 43,9 Nedre Romerike 177 692 74 722 44,6 Nye Asker og Bærum 216 182 105 476 34,5 Øvre Romerike 102 871 45 031 42,8 Ringerike/Hole 36 806 16 232 36,5

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 19 3. Om kommunene

I dette kapitlet vil vi se nærmere på befolknings- og næringsutvikling samt grad av integrasjon mellom kommunene. Dette er faktorer som kan ha betydning for i hvilke grad kommunene har felles interesser knyttet til framtidig samfunnsutviklingsarbeid, og dermed også motivasjon og vilje til å samles om felles løsninger.

3.1 Befolkningsutvikling

3.1.1 Utvikling på landsbasis

Utviklingen i folketallet er en grunnleggende faktor for å forstå utviklingstrekk og utfordringer i norske kommuner. Siden 1960 og frem til i dag har folketallet i Norge økt med nærmere ca. 1,8 millioner. Veks- ten har vært spesielt sterk de senere årene, og siden 2000 har folketallet økt med om lag 850 000.

Selv om veksten på landsbasis har vært sterk, har ikke veksten vært lik over hele landet. De største kommunene har blitt større, og de minste har blitt mindre (jf. Figur 4). Fra 1986–2018 har kommuner under 5000 innbyggere hatt reduksjon i folketallet, mens kommuner over 5000 innbyggere i gjennomsnitt har hatt vekst. Veksten øker med økende kommunestørrelse. Det er kommunene med under 3000 innbyggere som har hatt størst reduksjon i folketallet. Kommuner med mindre enn 1500 innbyggere har hatt en reduksjon i folketallet på 22,3 prosent, mens de største kommunene på over 100 000 innbygger har hatt en øk- ning på nærmere 45 prosent. Dette bidrar til at de relative forskjellene mellom kommunene øker kraftig.

50,0 42,3 44,7 40,0 33,9 30,0 27,2 27,3

20,0 10,4 10,0

0,0

-10,0 -2,0

-20,0 -12,7

-30,0 -22,3

Figur 4 Prosentvis gjennomsnittlig endring i folketallet etter kommunestørrelse fra 1986 til 2018. Data fra SSB. (Hen- tet fra Brandtzæg et al. 2019.)

Økende forskjeller mellom kommunene gjør at forutsetningene for å håndtere kommunale oppgaver også blir endret. Store bykommuner med sterk vekst, utvikling av flerkommunale tettstedsområder, stor pendling og interaksjon på tvers av kommunegrensene har vansker med å planlegge for å håndtere veksten i

20 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

folketallet på en god måte. Arealplanlegging og utvikling av gode miljøvennlige løsninger når det gjelder næringsområder, bostedsområder, transport og tjenestetilbud, blir krevende.

For små kommuner som stadig blir mindre, er det økende utfordringer knyttet til små og sårbare fagmiljø og mangel på tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Dette er et problem som forsterkes som følge av en aldrende befolkning og økt forsørgerbyrde. Kombinert med at flere oppgaver blir overført til kommunalt nivå, og at kravet til kvalitet og kompetanse øker, resulterer dette også i økende behov for interkommunale samarbeid for å kunne levere tilfredsstillende tjenester.

3.2 Utviklingen i Midt-Buskerud

Kommunene i Midt-Buskerud har til sammen et folketall på 19 709 innbyggere per 1.1.2019 (jf. Tabell 4). Krødsherad, med sine 2239 innbyggere, er den minste kommunen målt i folketall. Sigdal ligger noe høyere med 3490 innbyggere. Modum er den klart største med innbyggertall på nærmere 14 000.

Tabell 4 Antall innbyggere i kommunene i Midt-Buskerud per. 1. januar 2019.

Kommune Folketall Sigdal 3 490 Krødsherad 2 239 Modum 13 980 Sum 19 709

Figur 5-Figur 7 viser befolkningsutviklingen blant kommunene i Midt-Buskerud og i Buskerud fylke. Be- folkningsveksten på fylkesnivå har vært relativt lik utviklingen på landsbasis. Vi ser at både Sigdal og Krødsherad har utfordringer med opprettholdelse av folketallet. Samlet sett har begge disse kommunene en svak reduksjon i folketallet i 2019 sammenlignet med situasjonen i år 2000. I denne perioden har veksten, både på fylkesnivå og på landsbasis, vært sterk. Modum har hatt en viss vekst i folketallet, og har hatt en vekst på i overkant av 13 prosent fra år 2000 og fram til i dag. Likevel har heller ikke Modum fullt ut klart å ta del i befolkningsveksten på landsbasis i samme periode.

Figur 5. Det indekserte folketallet i Sigdal målt i slutten av hvert kvartal.

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 21

Figur 6. Det indekserte folketallet i Krødsherad målt i slutten av hvert kvartal.

Figur 7. Det indekserte folketallet i Modum målt i slutten av hvert kvartal.

Ser vi nærmere på årsakene til befolkningsutviklingen (jf. Figur 8-Figur 10), ser vi at innvandring fra utlandet har vært viktig for å opprettholde folketallet i Sigdal og Krødsherad. Begge kommunene har utfordringer med negativ netto innenlands flytting. Sigdal har større utfordringer med negativt fødselsover- skudd sammenlignet med Krødsherad. Når innvandringen fra utlandet går ned, indikerer dette utfordringer med opprettholdelse av folketallet i disse kommunene i årene som kommer. Modum har også hatt positiv effekt på folketallet som følge av innvandring fra utlandet, men har i tillegg stort sett hatt positiv netto innenlands flyttting.

Samlet sett har altså Krødsherad og Sigdal, som de minste kommunene i Midt-Buskerud, de største utfordringene med opprettholdelse av folketallet.

22 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Figur 8. Dekomponert befolkningsutvikling i Sigdal 2001-2018.

Figur 9. Dekomponert befolkningsutvikling i Krødsherad 2001-2018.

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 23

Figur 10. Dekomponert befolkningsutvikling i Modum 2001-2018.

3.2.1 Arbeidsplasser

Utviklingen i antall arbeidsplasser har betydning for befolkningsutvikling, samfunnsutvikling og tjenesteproduksjon i kommunene. For kommuner med nedgang i folketallet er det som oftest en målsetting å snu denne utviklingen. Som grunnlag for å se på arbeidsplassutviklingen blant kommunene i Midt-Buskerud, har vi først sett på utviklingen på fylkesnivå. Vi har sett på utviklingen i antall arbeidsplasser i Buskerud opp mot utviklingen i resten av landet (jf. Figur 11). Her har vi indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i Buskerud i forhold til indeksen for Norge. En in- deksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet.

Figuren viser at Buskerud har hatt bedre vekst i næringslivet siden 2000 enn resten av landet. Forskjellen er tre prosentpoeng i Buskeruds favør. Næringslivet i Buskerud vokste mer enn ellers i landet i 2015 og 2016, men hadde litt lavere vekst i 2017 og i 2018.

Utviklingen i antall arbeidsplasser i det offentlige har vært litt svakere i Buskerud enn i resten av landet. Antall arbeidsplasser i det offentlige har vært fem prosentpoeng lavere enn i resten av landet siden 2000.

24 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Figur 11 Utvikling i antall arbeidsplasser i Buskerud i offentlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100.

Dersom vi ser på tilsvarende utvikling for kommunene i Midt-Buskerud (Figur 12-Figur 14), ser vi at det er Sigdal som samlet sett har hatt mest positiv utvikling, spesielt i private arbeidsplasser. Økningen var stor fram mot 2007, men har etter det hatt svakere utvikling enn landet ellers. I perioden sett under ett har veksten i arbeidsplasser i privat sektor vært sju prosentpoeng høyere enn veksten på landsbasis. Når det gjelder offentlige arbeidsplasser, har det vært ingen endring dersom vi ser samme periode under ett.

Figur 12. Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Sigdal, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100.

Arbeidsplassutviklingen i Krødsherad og Modum har vært svakere enn utviklingen på landsbasis (jf. Fi- gur 13 og Figur 14). Selv om det har vært svingninger over tid, har utviklingen i antallet private arbeidsplasser fra 2000 og fram til i dag vært relativt lik utviklingen på landsbasis. I disse kommunene har imidlertid utviklingen i antallet offentlige arbeidsplasser vært betydelig svakere enn for landet som helhet. Den samlede utviklingen i antallet arbeidsplasser ligger derfor også noe under veksten på landsbasis.

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 25

Figur 13. Utvikling i antall arbeidsplasser i Krødsherad i offentlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100.

Figur 14. Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Modum, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100.

3.3 Lokaliseringskvotienter

I Figur 15-Figur 16 ser vi nærmere på hvordan arbeidsplasser fordeler seg på ulike bransjer og sektorer. De røde stolpene i diagrammene representerer basisnæringer og er satt sammen av de mest konkurranse- utsatte bransjene. Dette er bransjer der de fleste bedriftene konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. De grønn stolpene omfatter besøksnæringene og bransjer der bedriftene er avhengig av at kun- dene møter opp personlig. Det er bransjer som blir positivt påvirket av besøk. De blå søylene omfatter regionale næringer og består av bransjer som hovedsakelig konkurrerer i et regionalt marked.

Figurene viser lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen har av samlet sysselsetting i kommunen dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i kommunen.

26 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Figurene viser at Sigdal har en relativt stor andel av sysselsettingen i basisnæringene anna industri og landbruk. Videre ser vi at Sigdal har en noe høyere andel av sysselsetting innen overnatting og bygg og anlegg. Krødsherad har relativt stor andel av sysselsettingen knyttet til overnattingsvirksomhet, som inne- bærer at besøksnæringene er spesielt viktig for sysselsettingen. Sammenlignet med landet for øvrig er landbruk, anna industri, prosessindustri og bygg og anlegg bransjer som spiller en viktigere rolle i sysselsettingen i kommunen. Modum, som er den største kommunen, har bredere spredning på sysselsetting i ulike bransjer.

Samlet er det Krødsherad og Sigdal som har mest lik næringsstruktur, med besøksnæringene klart viktigere i Krødsherad. I Sigdal spillere industrien en viktigere rolle.

Figur 15. Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Sigdal i 2018.

Figur 16. Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Krødsherad i 2018.

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 27

Figur 17. Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Modum i 2018.

3.4 Pendling

Pendlingsdata er av interesse for å kunne si noe om interaksjonen på tvers av kommunegrensene og hvor- vidt, og på hvilken måte, kommunene inngår i en funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion. Alle tre kommunene i Midt-Buskerud har netto utpendling, dvs. at det er flere som pendler ut av kommunene enn inn til kommunene (jf. Figur 18-Figur 20).

Figur 18. Antall personer som pendler ut og inn av Sigdal, samt netto utpendling.

28 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Figur 19. Antall personer som pendler ut og inn av Krødsherad, samt netto utpendling.

Figur 20. Antall personer som pendler ut og inn av Modum, samt netto utpendling.

Dersom vi ser nærmere på pendling til og fra den enkelte kommune (jf. Figur 21-Figur 26), ser vi at av de som pendler ut fra Sigdal, er det klart flest som pendler til Modum. Videre er det også en viss pendling til Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Krødsherad, Kongsberg og Oslo. Det er også Modum som er den største innpendlingskommunen. Videre følger Krødsherad og Øvre Eiker.

For Krødsherad er det Modum og Ringerike som er de viktigste utpendlingskommune. Det er omtrent like mange som pendler til hver av disse kommunene. Videre er det en viss utpendling til Sigdal, Oslo og Flå. Modum er den viktigste innpendlingskommunen, men Ringerike og Sigdal er nummer to og tre.

Modum har størst utpendling til Drammen, Øvre Eiker, Ringerike og Nedre Eiker. Innpendlingen er størst fra Øvre Eiker. Videre følger Ringerike, Sigdal og Nedre Eiker.

Pendlingsmønsteret viser at de tre kommunene i Midt-Buskerud ikke er spesielt godt integrert med hverandre. Vi har tidligere også sett at disse kommunene tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner (jf. kap. 2.3.1). Svak integrasjon kan svekke forutsetningene for å finne felles saker og interesser å samarbeide om.

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 29

Figur 21. Antall personer som bor i Sigdal og pendler til andre kommuner i 2006 og 2018.

Figur 22. Antall personer som arbeider i Sigdal og bor i andre kommuner i 2006 og 2018.

30 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Figur 23. Antall personer som bor i Krødsherad og pendler til andre kommuner i 2006 og 2018.

Figur 24. Antall personer som arbeider i Krødsherad og bor i andre kommuner i 2006 og 2018.

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 31

Figur 25. Antall personer som bor i Modum og pendler til andre kommuner i 2006 og 2018.

Figur 26. Antall personer som arbeider i Modum og bor i andre kommuner i 2006 og 2018.

32 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

4. Erfaringer med dagens samarbeid

4.1 Utgangspunkt for samarbeidet

Sigdal, Krødsherad og Modum var tidligere definert som en del av Drammensregionen. Den gangen til- delte fylkeskommunen regionale utviklingsmidler til regionene, men kommunene i Midt-Buskerud opp- levde at de i liten grad fikk tilgang til disse midlene. Ordførerene gikk da sammen og dannet en egen region som etter hvert ble Regionrådet for Midt-Buskerud. Ønsket om å etablere Regionrådet for Midt-Bus- kerud kom således fra kommunene selv, og hadde sin begrunnelse i at de følte at de ble for små og for lite hørt som en del av Drammensregionen.

4.2 Organisering av regionrådsamarbeidet

4.2.1 Dagens organisering

Regionrådet består av ordførerne i de tre kommunene, med varaordfører som vararepresentant. I tillegg er det to regionkontakter fra Buskerud fylkeskommune oppnevnt av fylkesutvalget. Rådmenn og represen- tantene har tale og forslagsrett. Rådmennene har et rådmannforum, og det er også en administrativ kon- takt fra Buskerud fylkeskommune. En egen regionrådskoordinator har ansvar for oppfølging av det dag- lige arbeidet. Regionrådet har møte fire ganger i året. Videre har regionrådet ansvar for å kalle inn til felles formannskapsmøte to ganger i året. Felles formannskapsmøte er en samarbeidsarena men ikke noe formalisert beslutningsorgan for Regionrådet.

4.2.2 Prosess for ny organisering

Det har over tid vært jobbet med ny organisering av regionrådsarbeidet. Gjennom arbeidet med kommunereformen ønsket kommunene å bestå som egne kommuner, men det ble avdekket potensial for bedre samarbeid mellom kommunene, både med tanke på bedre ressursutnyttelse, bedre forankring av arbeidet internt i kommunene og for å sikre gjennomslagskraft for felles interesser. Det var også en erkjennelse at størrelsen på nye Viken fylkeskommune vil innebære behov for bedre samordning og synliggjøring av interesser. På grunn av sentralisering og vekst i omkringliggende byregioner (Ringeriksregionen og Drammensregionen) ble det også sett som viktig å framstå som en sterk region for å unngå å komme i «skvis» mellom byregionene på hver side. I den forbindelse ble det blant annet gjennomført studieturer til Hallingdal og Valdres for å se nærmere på hvordan disse regionene har lyktes i sitt arbeid.

På bakgrunn av dette har det blitt gjennomført visse endringer i organiseringen. I første omgang ble stillingen som regionrådskoordinator økt fra 60 til 100 prosent. Regionrådets arbeid i perioden 2016–2019 har vært styrt av en handlingsplan med svært mange satsingsområder. Det var en erkjennelse av at det er begrenset hvor mye som kan gjennomføres med en bred portefølje, med kun én stilling. Kommunene har derfor avgrenset satsingsområdene fra handlingsplanen, og de har prioritert områdene attraktivitet, kommunikasjonsteknologi og areal og transport for årene 2018 og 2019.

Videre har det vært en prosess for å styrke Regionrådet for Midt-Buskerud gjennom organisatoriske grep som skal bidra til å gjøre regionrådet til en viktigere arena for politikk, en arena som er mer synlig og som i større grad får gjennomslag for påvirkningsarbeid, og som bidrar til å skape utvikling i regionen. Det var

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 33 således ønske om en sterkere politisk organisering for å skape sterkere politisk engasjement om regionale saker og større eierskap til beslutningene.

Med utgangspunkt i erfaringer fra andre regionråd, bl.a. fra Hallingdal, var det også ønske om å etablere et regionting sammensatt av de tre formannskapene, som møtes minst to ganger per år. Formålet med dette var å forankre det politiske eierskapet hos flere enn ordførerne. Forslaget innebar etablering av et overordnet regionalt beslutningsorgan som ville erstatte ordningen med felles formannskap (som er en samarbeidsarena uten beslutningsmyndighet). Som grunnlag for å satse mer på det regionale samarbeidet for å få bedre resultater, ble det pekt på at det må være vilje til å flytte makt til et regionalt beslutnings- nivå. Å delegere makt fra de respektive kommunestyrer kan også gjøre det viktigere for flere politikere å involvere seg i regionrådets prioriteringer og saker.

For å bidra til å utvikle Regionrådet for Midt-Buskerud som en mer tydelig og synlig aktør med større gjennomslag for sakene, ble det foreslått å innføre Regiontinget for Midt-Buskerud som et nytt beslut- ningsnivå, og samle de ansatte i ulike prosjekter til et samlet sekretariat, ledet av regionkoordinator.

For mest mulig effektiv ressursutnyttelse, og for å framstå tydelig utad, ble det sett som en fordel å etablere en samlet administrasjon for regionrådet (felles sekretariat) og at regionrådskoordinator blir daglig leder for regionrådet. Det som blir trukket fram som den viktigste fordelen med dette, er å samle ressursene gjennom en fast organisasjonsmessig tilknytning. Dette kan gi bedre muligheter for å se ting i sammenheng, legge til rette for mer effektiv bruk av ressurser, bedre utnyttelse av hverandres nettverk og bedre deling av ideer og erfaringer. Videre blir det sett som viktig at dette kan sikre bedre kontinuitet i arbeidet. Det vises i den forbindelse til at det er krevende for regionen å bygge videre på resultatene av et prosjekt, dersom prosjektet i praksis bare er forankret i én avdeling i én av kommunene. Gjennom et felles regionalt sekretariat ser man også muligheter for å gjøre det lettere å få eksterne prosjektmidler ved at ansatte i regionrådet kan gå inn og styre prosjekter og dermed oppfylle en egenandel som ofte er kravet for å få eksterne midler.

I arbeidet med ny organisering har det vært ulike synspunkter på prinsippene for stemmefordeling i regiontinget. Opprinnelig var det et forslag som gikk ut på at hver representant i de tre formannskapene skulle ha én stemme hver. Det vil si 5 (Krødsherad) + 7 (Sigdal) + 11 (Modum). I praksis innebar dette forslaget at ingen kommuner ville få flertall alene. Innvendingen mot forslaget har vært at de tre partene ikke fremstår som likeverdige siden de har ulikt antall stemmer. Det ble også vurdert å bruke Hallingdals modell hvor det er 5 representanter med stemmerett for hver kommune for at kommunene skulle framstå som likeverdige. Innvendingene som kom mot denne modellen, var at medlemmene i formannskapene ville få en slags A- og B-status. Dvs. et skille mellom medlemmer med og uten stemmerett. Man har såle- des endt opp med en modell der hver kommune har én stemme hver også i regiontinget. Det innebærer at en ikke får noen A- og B-medlemmer, samtidig som man opprettholder prinsippet om likeverdighet i det øverste organet.

4.2.3 Nye vedtekter for samarbeidet

Det ble på regionrådsmøtet 29.3.2019 enighet om nye vedtekter for regionrådet.2 Her slås det fast at Re- gionrådet for Midt-Buskerud skal være et samarbeids- og interesseorgan for de deltakende kommunene. Rådet skal arbeide for utvikling av regionen med særlig vekt på noen prioriterte satsingsområder. Rådet skal ivareta interessene til regionen overfor fylke, stat og andre organer på region-, fylkes- og riksplan.

2 https://modum2019.custompublish.com/cpclass/run/cpesa62/file.php/def/19011634d19011864o2c6e22/forslag-til-vedtekter-for- regionradet-for-midt-buskerud.pdf

34 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Når det gjelder organisering, er det vedtatt at følgende prinsipper skal legges til grunn.

 Regiontinget er det øverste organ og består av formannskapsmedlemmene i de tre kommunene. Ordførerne utgjør Regionrådet.  Rådet eies av kommunene gjennom tre likeverdige eierandeler.  Rådet er ikke eget rettssubjekt. Krødsherad kommune har oppdraget som ansvarlig kommune, og Regionrådet for Midt-Buskerud er registrert som et organisasjonsledd i Krødsherad kommune.

Regiontinget utgjør representantskapet for Regionrådet for Midt-Buskerud. Regiontinget består av formannskapene i medlemskommunene. Når formannskapene er konstituert etter kommunevalget, er også Regiontingets sammensetning klar. Vararepresentanter tilsvarer vararepresentantene til formannskapene.

Det skal utarbeides en plan med en langsiktig mål- og strategidel og en handlingsplan med budsjett. Den langsiktige delen rulleres minst hvert 4. år. Handlingsplanen skal rulleres hvert år. Planene behandles av regiontinget og skal samordnes med kommunale planer i deltakerkommunene.

Regiontinget har myndighet til å treffe avgjørelser som angår rådets drift og organisering, dvs. innenfor de oppgaver som til enhver tid er tillagt rådet. Regiontinget kan selv delegere myndighet til regionrådet.

Regionrådet består av ordførerne i regionen, med varaordfører som vararepresentant. Regionrådet konsti- tuerer seg selv på første møte etter kommunevalg. Funksjonstid er fire år. Lederfunksjonen går på omgang mellom kommunene med fire års funksjonstid. Under konstitueringen velges en nestleder for fire- åresperioden.

Rådmennene i deltakerkommunene har møterett og blir kalt inn til møtene med tale- og forslagsrett. Ad- ministrativ representant fra fylkeskommunen innkalles på samme måte.

Regionrådets vedtak gjøres med alminnelig flertall. Et mindretall har rett til å kreve en sak inn til behand- ling på regiontinget.

Regionrådets administrative arbeid ledes av daglig leder. Daglig leder samordner virksomheten under re- gionrådet, forbereder og innstiller på saker for regionrådet og regiontinget, og iverksetter vedtak fattet av regionrådet og regiontinget.

Etter ny kommunelov skal regionråd organiseres som interkommunalt politisk råd. Her gir kapittel 18 i kommuneloven et rammeverk for organisering av interkommunale politisk råd, og beskriver blant annet hva slike råd kan og ikke kan ha myndighet og ansvar for, i tillegg til mer formelle krav til organiseringen av slike samarbeid. De foreslåtte paragrafene beskriver hvordan det politiske samarbeidet organiseres, ved å slå fast at det øverste nivået må være et representantskap og at medlemmene må være valgt blant kommunestyrenes medlemmer. Det foreslås at representantskapet velges for fire år av gangen (valgperio- dene) og at organiseringen konkretiseres gjennom en samarbeidsavtale som alle kommunene vedtar i kommunestyret. I forbindelse med utarbeidelsen av de nye vedtektene for Regionrådet for Midt-Buskerud er det lagt opp til at regionsamarbeidet skal være organisert som et interkommunalt politisk råd når ny kommunelov trer i kraft. De organisatoriske endringene som er gjort, er i tråd med vilkårene for et interkommunalt politisk råd, og det overlates til administrasjonen å tilpasse vedtektene til den nye samarbeids- formen.

De nye vedtektene for regionrådet trer i kraft etter kommunevalget til høsten, slik at man foreløpig ikke har erfaringer med ny organisering. I og med at man nettopp har utarbeidet nye vedtekter som har som formål å styrke og forankret samarbeidet både politisk og administrativt, og som er i tråd med retningslin- jene for interkommunalt politisk råd i den nye kommuneloven, er det ikke selve organiseringen av region- rådsarbeidet som er viktigste spørsmålet på nåværende tidspunkt. Det sentrale spørsmålet vil være om Midt-Buskerud representer en riktig inndeling av regionen. Det vil si om fellesinteressene for samarbeid

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 35 er sterke nok, og om Midt-Buskerud regionråd har en størrelse som gjør at man har ressurser og tyngde nok til å fremme kommunenes felles interesser i en ny og større fylkeskommune. Før vi går inn på disse spørsmålene, vil vi se nærmere på erfaringene med samarbeid om tjenester og samfunnsutvikling mellom kommunene så langt.

4.3 Samarbeid om tjenstester

Et spørsmål som det har vært ønskelig å vurdere i forbindelse med utredningen, er om større endringer i tjenestesamarbeid har betydning for sammensetning og organisering av regionrådet. I den forbindelse er det av interesse å få en oversikt over hva slags samarbeid kommunen er involvert i. Som grunnlag for vur- deringene vil vi først peke på noen sentrale erfaringer med interkommunalt samarbeid på landsbasis.

4.3.1 Sentrale nasjonale erfaringer

Det interkommunale samarbeidet på landsbasis har vært økende de senere årene (NIVI 2016, Borge et al. 2016). De mest sentrale motivene for interkommunale samarbeid om tjenester og administrative oppgaver er større og sterkere fagmiljøer, bedre tjenester og mer effektiv drift. Dette har blitt dokumentert i samtlige av de større utredningene av interkommunalt samarbeid som har blitt gjennomført her i landet (Wei- gaard 1991, Brandtzæg & Sanda 2003, Gjertsen & Martinussen 2006, Econ 2006, Brandtzæg et al. 2008, Leknes et al. 2013, Brandtzæg & Aastvedt 2013, Jacobsen 2014, Borge et al. 2016). Samtidig viser disse utredningene til utfordringer når det gjelder interkommunalt samarbeid og demokratisk styring og kontroll.

Dette var også en sentral problemstilling i forbindelse med det nasjonale prosjektet «Framtidens kommunestruktur» som ble gjennomført i perioden 2003–2005. I forbindelse med dette prosjektet initierte KS og Kommunal- og regionaldepartementet et samarbeid om å utfordre kommunene til å debattere kommunestruktur og rammebetingelser knyttet til struktur som virkemiddel for framtidig kommunal utvikling. I henhold til oppsummeringen fra den sentrale koordineringsgruppa for dette programmet (Kommunal- og regionaldepartementet & KS 2005) var det den gangen 25 % av kommunene som anså gjeldende kommunestruktur som tilfredsstillende for framtidig kommunal utvikling, 53 % ønsket forpliktende samarbeids- løsninger, mens 21 % ønsket å utrede sammenslåingsalternativet. Det var altså 75 % som så for seg behov for andre inndelingsalternativer eller samarbeidsmønstre i framtiden, men et klart flertall av disse ønsket å satse på interkommunalt samarbeid framfor kommunesammenslåing. Den sentrale koordineringsgruppa konkluderte med at «Dagens kommunestruktur vil kunne svekke prinsippet om at kommunene skal være likeverdige (generalistkommuner), dersom kommunene skal ha et større ansvar for velferdspolitikken» og at «et utstrakt og omfattende interkommunalt samarbeid kan løse mange utfordringer, men vil samtidig kunne bidra til å svekke lokaldemokrati og kommunenes handlekraft».

Mange kommuner har valgt interkommunalt samarbeid som strategi. Det har også gjennom lovverket vært lagt bedre til rette for interkommunalt samarbeid, bl.a. gjennom endringene i kommuneloven fra 2007 som åpnet for vertskommunesamarbeid, og omfanget av interkommunalt samarbeid har økt i etter- kant av dette. I forbindelse med kommunereformen er det også mange kommuner som fortsatt har vedtatt å satse på økt interkommunalt samarbeid framfor kommunesammenslåing.

Dersom man skal satse på økt interkommunalt samarbeid som strategi, er det behov for å løfte dette samarbeidet opp på et nytt nivå. Et omfattende samarbeid krever en langt mer systematisk satsing på interkommunalt samarbeid enn det som er tilfellet i mange regioner i dag. Etablering av tilfeldige samarbeid etter hvert som det oppstår prekære behov, og gjerne med ulike samarbeidspartnere, anses ikke som en

36 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

framtidsrettet løsning. Skal man ha en systematisk og mer framtidsrettet satsing på interkommunalt samarbeid, er det behov for etablering av faste samarbeidskonstellasjoner om tjenestesamarbeid og administrativt samarbeid (Brandtzæg et al. 2019). For å legge til rette for helhetlig samarbeid er det også naturlig at det regionalpolitiske samarbeidet i størst mulig grad er sammenfallende. Dette for å lette arbeidet med både administrativ og politisk koordinering og styring av det helhetlige interkommunale samarbeidet.

4.3.2 Samarbeidet i Midt-Buskerud

I Tabell 6 (til slutt i dette avsnittet) har vi forsøkt å sammenstille en oversikt over interkommunale tjenestesamarbeid som kommunene i Midt-Buskerud er med i. Sammenstillingen er basert på opplysninger vi har fått gjennom intervjuer, oversikter vi har fått tilsendt fra enkeltkommuner, og oversikter som vi har funnet på kommunenes nettsider. I alt er det 44 samarbeid som er listet opp. Noen av disse er å betrakte som midlertidige prosjektsamarbeid.

Som grunnlag for å vurdere om Midt-Buskerud er en hensiktsmessig samarbeidsregionen, har vi sett nær- mere på hvilke samarbeidskonstellasjoner kommunene i Midt-Buskerud deltar i. Tabell 5 gir en oversikt over dette. Vi ser at det er 26 samarbeid hvor alle tre kommunene i Midt-Buskerud deltar i en større samarbeidskonstellasjon. Videre er det kun to samarbeid hvor bare to av kommunene er med. Det er 9 samarbeid som kun omfatter Modum, Sigdal og Krødsherad. Til slutt er det sju samarbeid hvor én eller to av kommunene i Midt-Buskerud er med i samarbeid med andre kommuner.

De viktigste samarbeidene som kun omfatter de tre kommunene, er samarbeid om kraft, barnevern, PPT, voksenopplæring og bibliotek (felles biblioteksjef). Ellers ser vi at mange av samarbeidene som kun omfatter de tre kommunene, kan karakteriseres som avgrensede prosjektsamarbeid.

Innenfor helse har alle tre kommunene samarbeid mot Ringeriksregionen. Det gjelder bl.a. legevakt og kommunale akutte døgnplasser.

Der kommunene samarbeider i ulike retninger, ser vi også eksempler på at det gjelder en og samme tjeneste, f.eks. renovasjon og brannvesen. Når det gjelder renovasjon, samarbeider Krødsherad med Halling- dalsregionen, Sigdal har egen renovasjon, mens Modum hører til renovasjonsselskapet for Drammensre- gionen. Modum har eget brannvesen mens Krødsherad og Sigdal er en del av Drammensregionens brannvesen.

Tabell 5 Samarbeidskonstellasjoner som kommunene i Midt-Buskerud deltar i.

Samarbeidskonstellasjon Antall samarbeid Samarbeid som kun omfatter Modum, Sigdal og Krødsherad 9 Samarbeid som kun omfatter kun to av Midt-Buskerudkommunene 2 Samarbeid der alle tre Midt-Buskerudkommunen er med i samarbeid med 26 andre kommuner Samarbeid hvor kun èn eller to av Midt-Buskerud kommunene er med i samar- 7 beid med andre kommuner Sum 44

Gjennom intervjuene i kommunene er det enkelte som omtaler de interkommunale samarbeidene som de tre kommunene er involvert i, som et konglomerat, og at det samarbeides i ulike retninger. Dette har nok sammenheng med at kommunene ikke er veldig godt integrert, tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner, har forskjellig størrelse og til dels ulike interesser. Flere nevner disse faktorene gjennom intervjuene,

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 37 og det sies å ha vært en utfordring i samarbeidet å samles om de «store og gode» samarbeidsprosjektene. Her er opplevelsen at andre regioner har lyktes bedre, og det er også en av årsakene til at man har valgt å gjennomføre en omorganisering med sikte på å få bedre forankring og sterkere engasjement for samarbeidet.

I den nye handlingsplanen for 2018 og 2019 er det vedtatt å prioritere følgende satsingsområder:

1. Attraktivitet  Bo-attraktivitet  Bedriftsattraktivitet  Besøksattraktivitet 2. Digitalisering og kommunikasjonsteknologi  Bredbånd  Velferdsteknologi  Digitalisering i skolen 3. Samferdsel/transport  Vei  Tog  Buss  Trafikksikkerhet  Nye transportmåter

For å skape politiske resultater innen de tre prioriterte områdene er det i handlingsplanen understreket at det er viktig å samtidig drive kontinuerlig arbeid med organisasjon og informasjon. Etablering og forankring av det nye regiontinget inngår således som en del av den nye satsingen. Det har vært spesielle utfordringer knyttet til samarbeidet rundt IKT, og det stilles spørsmål ved hva slags betydning det kan ha for det generelle samarbeidet i regionen. Vi vil derfor se nærmere på samarbeidet på dette området.

Tabell 6 Samarbeid som kommunene i Midt-Buskerud deltar i.

Samarbeid som er juridisk forankret Samarbeid Deltakere Midtkraft AS Modum og Sigdal Modum Industri AS Modum, Øvre Eiker, Krødsherad og Sigdal Hellefoss Kraft AS Modum og Øvre Eiker Ramfoss Kraftlag. §27 Buskerud fylkeskommune, Sigdal, Krødsherad og Modum Vardar As Buskerud fylkeskommunene og kommunene i Buskerud Buskerud kommunerevisjon IKS Buskerud fylkeskommune og kommunene Dram- men, Flesberg, Kongsberg, Krødsherad, Modum, Nedre Eiker, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Sande i Vestfold, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, (RfD) Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker

Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS Buskerud fylkeskommune, Ål, Flå, Flesberg, Gol, Hemsedal, Hol, Hurum, Kongsberg, Krødsherad,

38 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal Sør Øst 110 IKS Alle kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold, samt Jevnaker kommune i Oppland Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Kommuner og fylkeskommuner i Buskerud, Vest- Telemark IKS fold og Telemark

Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn Kommunene i Buskerud IS. §27.

Interkommunalt samarbeid om akutt forurensing Alle kommunene i Buskerud samt Sande, Svelvik, (IUA). §27. Hof og Lardal i Vestfold

Buskerudregionens incestsenter (BRIS). §28. Alle kommunene i Buskerud fylke samt kommunene Sande og Svelvik

Tilsynet for små avløpsanlegg. §28 Drammen, Holmestrand, Hurum, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker

Ringerike krise- og kompetansesenter for vold i Ringerike, Hole, Modum, Krødsherad, Sigdal, nære relasjoner. §28. Jevnaker, Lunner, Gran, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vang, Etnedal, Øystre Slidre og Vestre Slidre kommune

Ringerike interkommunale legevakt. §28. Ringerike, Hole, Jevnaker, Flå, Krødsherad, Mo- dum og Sigdal

Arbeidsgiverkontroll. §28. Øvre Eiker, Nedre Eiker, Modum og Krødsherad

Ringerike barnevernvakt. §28. Ringerike, Hole, Jevnaker, Krødsherad, Modum og Sigdal

Midt-Buskerud barneverntjeneste. §28. Modum, Sigdal og Krødsherad

Midt-Buskerud bibliotek. §28. Modum, Sigdal og Krødsherad

Kommuneoverlege for Krødsherad og Modum. Modum og Krødsherad §28.

PP-tjenesten i Modum, Sigdal og Krødsherad Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner. §28.

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 39 Jordmortjenester for Modum og Krødsherad. Modum og Krødsherad §28.

Voksenopplæring for Sigdal, Krødsherad og Mo- Sigdal, Krødsherad og Modum dum kommuner. §28.

Bedriftshelsetjeneste Øvre Eiker, Modum, Sigdal og Krødsherad Forvaltning av klinisk veterinærvakt Sigdal, Krødsherad og Modum Hallingdal renovasjon Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Nesbyen, Flå og Krødshe- rad Drammensregionens brannvesen (DRBV) Drammen, Krødsherad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik, Sigdal, og Øvre Eiker kommuner Driftssamarbeid om IKT. Sigdal og Krødsherad Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner har sagt opp avtalene med virkning fra 01.07.19. Annet samarbeid

Samarbeid om utvikling av læringsmiljø gjennom Modum, Sigdal og Krødsherad LP-arbeid (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse), og samarbeid om digital utvikling i skolen. Samarbeid om etter-/videreutdanning av lærere Ringerike, Hole, Modum, Sigdal og Krødsherad Samarbeid om felles digital læringsplattform og Modum, Sigdal og Krødsherad nettverk for superbrukere Samarbeid om å utvikle bedre samarbeid mellom Modum, Sigdal og Krødsherad skole og næringsliv, kalt JA-bedrift. Samarbeidsutvalget Ringerike sykehus Ringerike, Hole, Krødsherad, Sigdal, Jevnaker, Sør Aurdal, Modum og Ringerike sykehus Samarbeidsarena psykisk helse (SAPH) Modum, Sigdal, Krødsherad, Øvre Eiker, Buske- rud fylkeskommune og Modum Bad Kommunale akutte døgnplasser (KAD) Midt-Buskerud, Ringeriksregionen og Ringerike sykehus Godt vann Drammensregionen (GVD) Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker og Glitre- vannverket IKS BTV Innkjøp Buskerud fylkeskommune, samtlige 21 kommuner i Buskerud, 12 kommuner i Telemark, samt Universitetet i Sørøst-Norge Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken 26 kommuner i Vestre Viken helseområde inklu- dert Midt-Buskerudkommunene. Buskerud næringshage Sigdal, Krødsherad Modum, Nore og Uvdal, Rol- lag og Flesberg Samarbeid om tjenestekonsesjonsavtale for Bru- 14 kommuner i Vest-regionen kerstyrt personlig assistanse (BPA). Fritid 1-2-3. Samarbeid om felles nettportal med Modum, Sigdal og Krødsherad oversikt over fritidstilbud. Grønt fagsenter Modum, Sigdal og Krødsherad Velferdsteknologi. Prosjekt midler til ett felles Modum, Sigdal og Krødsherad årsverk fra 1.1.2017 Digitalisering. Samarbeid om strategisk ressurs Modum, Sigdal og Krødsherad (prosjektstilling fra 2018)

40 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

4.4 Erfaringer med samarbeid om digitalisering og kommunikasjonsteknologi

Kommunene har samarbeidet om IKT i en årrekke, og Modum har vært vertskommune for drift av IKT- systemene.

Når det gjelder satsingen på digitalisering og kommunikasjonsteknologi i henhold til handlingsplanen for regionsamarbeidet, fikk regionrådet skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud til prosjektet «Digitalise- ring og innovasjon» i 2017 og 2018. Med delvis finansiering fra disse midlene ble digitaliseringssjef ansatt og startet i stillingen 1. mars 2018. Digitaliseringssjefens oppgave var i 2018 å jobbe med rådgivning innenfor digitalisering i kommunene. Dette fordi digitalisering går på tvers av tjenesteområder, og det er behov for å se på tvers av kommunale sektorer og fagområder. Digitaliseringssjefen har også hatt i oppgave å være et bindeledd med tanke på effektivisering og gevinstrealisering innenfor ulike driftsområder.

I starten av dette arbeidet har det vært lagt vekt på å få en helhetlig oversikt over status i de enkelte kommunene. Det inkluderer oversikt over arbeidsprosesser, hva som finnes/ikke finnes av infrastruktur og eksisterende teknologi, tilgjengelige arbeidsverktøy og kompetanse hos de ansatte. Formålet med dette var å tydeliggjøre områder hvor det ligger åpenbare besparelser og synergieffekter i å samarbeide, og hvilke ulemper man kan møte uten en samordnet plan. Prioriterte områder i 2018 var effektivisering av arbeidsprosesser og bedre flyt på tvers av fagsiloer/tjenesteområder, samt bedre digitale tjenester for innbyggere og næringsliv.

En utfordring i dette arbeidet har vært at kommunene ikke har samlet seg om en felles digitaliseringsstrategi, men at hver kommune har ønsket sin egen. Dette har gjort det vanskelig å samles om felles satsinger og prosjekter.

Videre ble det ansatt to prosjektledere i et felles velferdsteknologiprosjekt. Her det to som deler på en 100 prosent stilling. Disse forholder seg til en styringsgruppe som består av sosialsjefene i kommunene. I første omgang har dette arbeidet dreid seg om å skape en grunnleggende forståelse for arbeid med velferdsteknologi, både blant brukere og ansatte i kommunene. Ideen bak dette var at god forankring i alle ledd skal sikre trygg implementering, effektivisering og bedre ressursbenyttelse. Dette gjelder også job- bing mot innbyggere og eldreråd i kommunene. Alle tre kommuner har behov for trygghetsalarmer og responssenter. Det er også etablert et lite prosjektsamarbeid med Øvre Eiker for å jobbe med velferdstjenes- ter ut i tjenestene. Prosjektet har en varighet ut november 2019. Høsten 2018 ble dette prosjektet koblet tettere på det regionale samarbeidet ved at digitaliseringssjefen ble fast medlem i styringsgruppen for velferdsteknologiprosjektet. Formålet var å koble velferdsteknologiprosjektet tettere på digitaliseringssat- singen generelt i regionen. Det pekes på at det har vært utfordringer med god politisk forankring og langsiktig tenkning på dette området. Det er også ulike kulturer og behov i kommunene som det er krevende å samkjøre. Prosjektlederne har ikke vært invitert til regionrådet for å orientere om arbeidet.

En utfordring for den felles satsingen på digitalisering og velferdsteknologi er at Sigdal og Krødsherad nå har valgt å gå over til Kongsbergregionens IKT-samarbeid. Det innebærer at det felles samarbeidet som kommunene har på dette området, opphører. Begrunnelse for dette var at det var misnøye i Krødsherad og Sigdal med de tjenestene Modum som vertskommune var i stand til å yte på dette området. Det gikk på brukerstøtte, tilgjengelighet og åpningstider. Videre blir det gjennom intervjuene pekt på, spesielt fra Sig- dal sin side, at Midt-Buskerud er en for liten region til å håndtere framtidige utfordringer og muligheter når det gjelder digitalisering og satsing på velferdsteknologi.

Modum har foreløpig ikke besluttet hva de skal gjøre, dvs. om de skal drifte IKT og digitalisering på egen hånd, eller som de skal inngå i et samarbeid. Før beslutningen fattes, er det vedtak om å gjennomføre en ROS-analyse. Antakelsen synes stort sett å være at Modum også har behov for å inngå i et større regionalt

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 41 samarbeid på dette området. Et sentralt spørsmål er hvilke konsekvenser retningsvalget knyttet til IKT vil ha for regionsamarbeidet i Buskerud som helhet.

4.5 Konsekvenser av retningsvalg knyttet til IKT og digitalisering

Telemarksforsking har nylig gjennomført en evaluering av samarbeidet i Kongsbergregionen (Brandtzæg 2018). Her går det fram at kommunene i Kongsbergregionen har samarbeidet innen IKT-området i flere år – og gjennom dette etablert en del felles digitale tjenester og løsninger. Kommunene har også etablert formelle samarbeid om både IKT-utvikling og IKT-drift. I 2010 etablerte kommunene SuksIT – en felles samarbeidsarena om IKT-strategi og -utvikling. I 2015 etablerte kommunene en felles IKT-driftsenhet, «Kongsbergregionen IKT-drift», som har fått ansvar for all drift av kommunenes IKT-infrastruktur og løsninger, med hovedmål om å øke kvaliteten på driftstjenestene.

Den viktigste oppgaven for SuksIT er å koordinere og planlegge kommunenes digitaliseringsarbeid, og SuksIT har ansvar for utarbeidelse av regional digitaliseringsstrategi og årlige handlingsplaner. Det er ansatt en koordinator for SuksIT, som har kontor i Kongsbergregionens lokaler på Kongsberg. Videre sitter det en representant fra hver kommune i SuksIT. Suks-IT har møter 6 ganger i året og behandler 60–70 saker i året.

K-IKT, som har ansvar for å drifte Kongsbergregionens samlede IKT-infrastruktur, har 25 ansatte (Brandtzæg 2018). De ansatte er lokalisert på Notodden og Kongsberg, og driftsavdelingen har ansvar for rundt 200 ulike systemer som ligger på felles servere. Målet med etableringen av K-IKT var å profesjona- lisere driften. Det er etablert et felles «helpdesk-system» som ansatte kan henvende seg til dersom det er behov for bistand. Driftssamarbeidet har bidratt til en vesentlig forbedring av infrastrukturen. Man er heller ikke lenger avhengig av å sitte på eget kontor for å få tilgang til informasjon. Man kan logge seg på systemene uavhengig av lokalisering, noe som gjør at det også blir lettere å samarbeide mellom kommunene, og kunne utføre oppgaver for hverandre dersom det skulle være behov for det.

Sigdal og Krødsherad har i første omgang avtale om deltakelse i K-IKT, etter det vi forstår vurderer også kommunene deltakelse i Kongsbergsregionens responssenter og i SuksIT. Dette vil da høyt sannsynlig innebære et samarbeid om digitalisering og tjenesteutvikling på bredere basis, og at mye av det framtidige utviklingsarbeidet vil foregå gjennom fagnettverk i Kongsbergregionen.

Figur 27 viser organisering av samarbeidet i Kongsbergregionen. Suks-IT er en del av sekretariatet i §27- samarbeidet Kongsbergregionen og er en annen juridisk enhet enn K-IKT. K-IKT er en driftsavdeling på IKT og har det som eneste formål. Rettsobjektet Kongsbergregionen derimot har flere formål, som samfunnsutvikling og tjenesteutvikling i bred forståelse. I tillegg er det mange tverrfaglig nettverk innen mange fagområder i kommunenes tjenesteportefølje. Suks-IT er en utviklingsavdeling for digitalisering som ligger under §27-samarbeidet Kongsbergregionen.

I Kongsbergregionen er det mange regionale nettverk som jobber med kvalitet og kompetanse på ulike tjenesteområder, og disse fungerer som bindeledd mellom SuksIT og de kommunale enhetene. Rådmen- nene i kommunene utgjør styret for SuksIT.

42 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Figur 27 Organisering av det regionale samarbeidet i Kongsbergregionen.3

Slik §27-samarbeidet Kongsbergregionen er organisert nå, så må man i utgangspunktet bli en del av alle de formålene som står i vedtektene for å bli et fullverdig medlem av den juridiske enheten, og som Suks- IT er en del av. Det er foreløpig ikke avklart i Kongsbergregionen om det er aktuelt at ta inn flere kommuner i tjenestesamarbeidene uten at kommunene deltar på den forpliktende siden i et politisk regionsamarbeid.

Gjennom intervjuene virket det som Sigdal i størst grad var interessert i et samarbeid med Kongsbergre- gionen om både drift og utviklingsarbeid. I Krødsherad var man mest opptatt av å få tilgang til gode IKT- løsninger med stabil og god drift.

En felles digital plattform er en forutsetning for å kunne samarbeide systematisk og effektivt om digitalisering og videreutvikling av både tjenester og administrative oppgaver. En felles digital infrastruktur gjør det også enklere og mer fruktbart å etablere fagnettverk på tvers av kommuneorganisasjonene som kan jobbe med kompetanseheving, innovasjons- og utviklingsarbeid. Dersom man etablerer like rutiner og systemer på ulike kommunalområder innenfor samarbeidskonstellasjonen, vil det også være enklere å spille på hverandres kompetanse og be om hjelp fra andre kommuner i samarbeidskonstellasjonen ved behov. Ved hjelp av et interkommunalt fagmiljø kan det også bli lettere å opprettholde tjenester i egen organisasjon, samtidig som felles digital infrastruktur og like rutiner også gjør det enklere å inngå nye interkommunale samarbeid dersom det er behov for det. Ved at Sigdal og Krødsherad ønsker å samarbeide mot Kongsbergregionen på IKT, og også ønsker å delta i Suks-IT og noen av nettverkene, vil det være behov for å knytte større deler av det administrative og politiske samarbeidet opp mot Kongsbergregio- nen. Dermed vil dette også ha betydning for retningsvalget når det gjelder det regionalpolitiske samarbeidet for disse kommunene.

3 http://www.kongsbergregionen.no/content/download/4288/20265/file/2019.05.24%20%20M%C3%B8teinnkal- ling%20R%C3%A5dmannsutvalg.docx.pdf

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 43 4.6 Erfaringer med samarbeid på andre områder

Når det gjelder satsingen på attraktivitet som er nedfelt i regionrådets handlingsplan, har det vært arrang- ert møte/workshop med tanke på etablering av felles friluftsråd, med det har foreløpig ikke resultert i noe konkret initiativ.

I arbeidet med bedriftsattraktivitet har regionrådet prioritert ressurser til et prosjekt som har som formål å skape samhandling, flere møteplasser og mer klynge-orientering for å oppnå økt attraktivitet for både tu- rister, tilflyttere og næringsliv. Det er etablert et nettverk for å styrke dialog og samhandling mellom de sentrale aktørene innen attraktivitet og næringsutvikling. Det har også vært deltakelse fra lokale aktører i kompetanseprogrammet «Innovasjonsløft Hallingdal» med prosjektet «Revitalisering av Kunstnerdalen». Gjennom deltakelse i dette programmet ble det gjennomført en forstudie knyttet til revitalisering av Kunstnerdalen, og avdekket muligheter for videre satsing.

Regionrådet har også arbeidet for etablering av Grønt Fagsenter Buskerud. Fagsenteret ble åpnet 12. mars 2018, og målet er at dette skal bli en viktig kompetansearena og møteplass for landbruk og grønne næ- ringer. Utviklingen har vært ledet av en prosjektleder finansiert av regionrådet i 50 % stilling. Ved utgangen av 2018 hadde følgende leietakere signert kontrakt: Buskerud bonde- og småbrukarlag, Grønt fagsenter Buskerud/prosjektleder, Landbrukstjenester Buskerud, Norsk landbruksrådgiving Østafjells og Opplæringssenter for naturbruksfag (ON). Det er i tillegg dialog med en rekke andre interessenter.

Når det gjelder samferdsel, har regionrådskoordinator møtt fast i Osloregionens faggruppe for areal, transport og klima. I dette forumet presenteres viktige samferdselspolitiske prosesser, det diskuteres utvik- lingsstrategier og utveksles erfaringer på tvers av kommuner i hele Osloregionen. Regionrådet har også samarbeidet med Modum næringsråd for å koordinere innsatsen på dette området. Prioriterte innsatsområ- der har vært å arbeide for ny RV 35 Hokksund – Vikersund, inklusive ny avkjøring til FV 287, Sigdal, samt at man jobber for bedre vedlikehold av fylkesveiene i regionen.

Med tanke på togtilbudet har det vært en viktig sak å få tilbake persontogtilbudet på Randsfjordbanen og sikre påkobling på Ringeriksbanen. Alle tre kommunene i Midt-Buskerud stiller seg bak argumentene som taler for at tog skal være det bærende elementet i kollektivbetjeningen på denne strekningen.

Ellers har det vært jobbet regionalt mot busselskapet for å opprettholde busstilbudet i regionen.

Gjennom intervjuene framgår det, som tidligere nevnt, at det har vært vanskelig å enes om de store felles- sakene. Enkelte peker på at det ikke er helhjerta tilslutning til samarbeidet, at det blir litt tilfeldig fra sak til sak, og at det er for lite raushet. Det blir i den forbindelse vist til at saker vurderes hver for seg, og at dersom en kommune ikke ser den store nytte for sin egen del, så blir det ikke noe av. Det etterlyses et mer helhetlig og langsiktig fokus, der man ser gevinster for regionen samlet sett.

Samtidig blir det også pekt på utfordringene med at kommunene er forskjellige, og at interessen er noe ulike. Noen peker også på at det er utfordring at Modum er en klar storebror i samarbeidet. Krødsherad og Sigdal ser i større grad på seg selv som hytte- og reiselivskommuner sammenlignet med Modum, og de har felles interesser knyttet til utviklingen av Norefjell. Modum har store turistattraksjoner som Blåfarge- verket og Vikersundbakken, med det er vanskelig å finne fellesprosjekter som forener, og som alle ser nytten av. Som et eksempel blir det også vist til at man ikke klarer å samles om å arrangere en felles næ- ringslivskonferanse, men at det arrangeres nesten like konferanser både i Modum og Sigdal.

Når det gjelder etableringen av Grønt fagsenter, har det vært tatt initiativ til å etablere felles landbrukskontor der. Dette har blitt sett som en fordel for å bygge opp et sterkt landbruksfaglig miljø som bidrar til utviklingen av landbruket og landbruksrelaterte næringer i regionen. Det har også vært ønske om å etablere felles landbrukskontor mellom kommunene med samlokalisering sammen med fagmiljøene på Grønt

44 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

fagsenter. Krødsherad har gitt signaler om at de ikke er interessert i det selv om de kun har en 40 prosent stilling på landbruk. Dette begrunnes med at det er viktig å beholde kompetansen i kommunen, og at denne stillingen også er tillagt andre oppgaver som kommunen har behov for.

Inntrykket er at det er usikkerhet om man skal bruke mer ressurser på videre satsing på samarbeidet i Midt-Buskerud. Regionrådssamarbeidet har i første rekke fungert som en dialogarena mellom ordfører og rådmenn, og man har hatt problemer med å finne felles samarbeidsområder. Det er litt ulike interesser når det gjelder både næringsutvikling, samferdsel og tjenestesamarbeid. På en del områder er også regionen for liten til å finne løsninger på egen hånd. Det blir også gitt uttrykk for at det er begrenset hva som er mulig å få til med en liten regionrådsadministrasjon. Situasjonen per nå er at regionrådskoordinatoren har sagt opp sin stilling fra 15. mai, og at digitaliseringsjefen går inn som midlertidig regionrådskoordinator fram til valg av framtidig sammensetning av regionrådet er klarlagt.

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 45 5. Framtidig sammensetning av regionrådet

5.1 Betydning av nye Viken fylkeskommune

Fra 01.01.2020 vil Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner bli slått sammen og danne Viken fylkeskommune. Viken fylkeskommune vil være landets største fylkeskommune bestående av 51 kommuner med et innbyggerantall på rundt 1,2 millioner.

Det viktigste formålet med nye og større fylkeskommuner er å styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle. Større regioner skal gjøre det lettere å koordinere og samordne innsatsen med statlige regionale aktører, og det er et mål å styrke og samordne innsatsen gjennom bedre og mer forpliktende regionale planer. Som et ledd i å styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, og det fylkeskommunale demokra- tiet, får også fylkeskommunene tildelt flere oppgaver. Foreløpig er følgende oppgaver vedtatt overført:4

 Næringsutvikling og næringsrettet forskning o Oppdragsgiveransvaret for næringspolitiske virkemidler som i dag forvaltes av Innova- sjon Norge (deler av etablerertilskudd knyttet til gruppe 1, mentorprogram og bedrifts- nettverk) og Siva (næringshageprogrammet og inkubatorprogrammet). Det skal også utredes om reiselivssatsingen som i dag forvaltes av Innovasjon Norge, skal overføres til fylkeskommunene. o Den helhetlige gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet kan bidra til at ytterligere oppgaver som kan styrke fylkeskommunens rolle som næringspolitisk ak- tør flyttes til fylkeskommunene. Det skal særlig ses på utflytting av oppdragsgiveransvaret for virkemidler knyttet til småbedrifter og lokale/regionale formål. o Utrede om det er behov for endringer i organisasjons- og tilknytningsformen for de nasjonale virkemiddelaktørene, herunder SIVA og Innovasjon Norge. o Det er en målsetting å styrke de regionale forskningsfondene, RFF. Størrelsen av andelen RFF skal styrkes med, avklares etter en gjennomgang av de ulike nasjonale næ- ringsrettede virkemidlene. o Styrke fylkeskommunenes rolle i å mobilisere og kvalifisere næringslivet til å investere mer i FoU, blant annet ved å vurdere FORREGION, RFF, ordningene med Nærings- ph.d, MABIT-ordningen og mobilisering til Skattefunnordningen.  Landbruk o Forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket som i dag gjøres av fylkesmannen o Forvaltning av tilskudd til kystskogbruk som i dag gjøres av Landbruksdirektoratet o Ansvar for å utarbeide regionalt næringsprogram som i dag gjøres av fylkesmannen  Samferdsel o Ansvaret for de statlige fiskerihavnene som i dag ligger hos Kystverket o Kjøp av innenlandske flyruter som i dag gjøres av Samferdselsdepartementet o Tilskudd til ikke-statlige lufthavner som i dag forvaltes av Samferdselsdepartementet o Det tas sikte på å overføre støtteordningen for bredbåndsutbygging som i dag forvaltes av Nkom. Nkoms faglige rolle knyttet til tilskuddsordningen vurderes.

4 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20182019/id2616180/sec1

46 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

o Den statlige tilskuddsordningen for utvidet TT-tilbud innlemmes, ansvaret overføres etter at ordningen har blitt finansiert som en nasjonal ordning. o Tilskudd til skredsikring av fylkesveger innlemmes i 2020. o Tilskuddet til gang- og sykkelveger langs fylkeskommunalt og kommunalt vegnett innlemmes i 2020. o Tilskudd til fiskerihavneanlegg innlemmes i 2020. o Fylkesdelen av sams vegadministrasjon. o Koordinering av kollektivtrafikken mellom fylke og stat utvides for å bidra til at begge parter når målsettingene innenfor kollektivområdet. Dagens samarbeidsavtaler mellom Jernbanedirektoratet og fylkeskommunen utvides til også å omfatte ruteendringsproses- ser, herunder når og hvordan prosessen skal være. Fylkeskommunen tar ansvar for dia- logen med kommunene, produksjon av transporttjenester, utforming av krav til hele eller deler av tilbudet, byvekstavtale, avtale for øvrige deler av fylkene, samspillet mellom buss- og togtilbud og forpliktende samarbeide om ruteinformasjon.  Kompetanse og integrering o Utvidet ansvar for regional kompetansepolitikk. o Tydeliggjøre fylkeskommunens rolle i kompetansereformen. o Tilskudd til karriereveiledning som i dag forvaltes av Kompetanse Norge. o Utrede en endring av tilskudd til studieforbund, der deler av tilskuddene kan utbetales av fylkeskommunene. o Utrede om fylkeskommunene bør få en større rolle i samordningen av kompetansepoli- tikken for å bidra til økt sysselsetting og lavere ledighet. o Arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO) som i dag forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten. o Utrede om ansvaret for opplæringstiltakene som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten arbeidsmarkedsopplæring bør ses i sammenheng med fylkeskommunens ansvar for opplæring og grunnleggende kompetanseutvikling. o Tilskudd til etablereropplæring som i dag forvaltes av IMDi. o Tilskudd til mentor- og traineeordninger som i dag forvaltes av IMDi. o Tilskudd til jobbsjansen del B. o I arbeidet med integreringsstrategien vurderes det om ytterligere oppgaver kan overfø- res til fylkeskommunene. o Minoritetsrådgiverordningen vurderes overført etter at ordningen er videreutviklet og styrket o Fylkeskommunene skal utarbeide planer som også omfatter tiltak for å kvalifisere flykt- ninger og innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov o Utvidet ansvar for forsterket grunnopplæring til ungdom som mangler dette, slik at flere får reell mulighet for å gjennomføre videregående opplæring o Det skal utredes hvordan ressurser og kompetanse overføres fra staten til fylkene, slik at fylkene kan få ansvaret for bosetting internt i regionene og annen regional samordning av integreringspolitikken, innenfor rammen av nasjonal politikk. De nasjonale oppgavene som er lagt til regionskontorer skal bli værende i IMDi. IMDi beholder et nasjonalt ansvar for bosetting, sammen med ordningen med et bosettingsutvalg med representanter for kommune og stat. IMDi opprettholdes også som et nasjonalt fagorgan for integreringsområdet.  Kultur o Hagen-utvalgets forslag vurderes i den kommende kulturmeldingen. Et større fylkeskommunalt ansvar for kulturoppgaver varsles i denne meldingen.  Folkehelse o Tilskudd til friskliv, mestring og læring.

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 47 o Tilskudd til tverrfaglig innsats på rusfeltet. o Midler i program for folkehelsearbeid som i dag forvaltes av Helsedirektoratet innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene etter programperioden.  Barnevern o Det utredes om en overføring av Bufetats oppgaver i barnevernet til fylkeskommunene vil gi et styrket tilbud til utsatte barn og familier. Målet er en styrking av innsatsen overfor barn som trenger disse tjenestene. Særlig skal det legges vekt på mulighetene for tidlig inngripen fra et bredt spekter av tjenester og på god tilgang i alle deler av landet til spesialiserte tilbud for dem med de mest komplekse behovene.  Styrking av Nord-Norge o Om lag halvparten av midlene i tilskuddsordningen Arktis 2030 som i dag forvaltes av Utenriksdepartementet, overføres til fylkeskommunene i Nord-Norge. o Forvaltning av tilskudd til kvensk språk og kultur overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune. o Fylkeskommunenes involvering i planleggingen av gjennomføring av møter i Arktisk Råd sikres/styrkes og tydeliggjøres gjennom utarbeidelsen av målsettinger, regler og rutiner for samarbeidet mellom aktørene. o Det etableres et sekretariat for regionalt nordområdeforum i Vadsø.  Klima og miljø o Alle oppgaver hos fylkesmannen som innebærer politisk skjønn innenfor artsforvalt- ning, utenom truede arter og verneområdeforvaltning, er overført til fylkeskommunen. o Vannressursforvaltningen overføres ikke fra fylkeskommunen til staten. o Oppgaver knyttet til statlige sikrede friluftsområde som i dag utføres av fylkesmannen, samt deler av Miljødirektoratets forvaltningsansvar for de statlig sikrede friluftsområ- dene. o Oppgaver knyttet til Skjærgårdstjenesten som i dag utføres av fylkesmannen. o Oppgaver på kulturminneområdet som i dag utføres av Riksantikvaren. Deler av til- skuddsordninger til formål som inngår i ev. nye bevaringsprogrammer kan overføres etter inneværende programperiode som løper til 1.1.2020. o NVE skal konsultere fylkeskommunene og vektlegge fylkeskommunal planlegging i konsesjonsbehandlingen til utbygging av vannkraft på 1-10 MW og vindkraft over 1 MW/5 turbiner. o I tillegg er Kommunal- og moderniseringsdepartementet i gang med å styrke den regionale planleggingen. Fylkeskommunene skal involveres i utarbeidelsen av samfunnsmål for KVU-arbeidet i store statlige infrastrukturprosjekter.

Den regionale planleggingen er fylkeskommunens viktigste verktøy for å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen. Viken fylkeskommune skal vedta regional planstrategi innen utgangen av 2020 og deretter rullere planstrategien hvert 4. år.

På grunnlag av Vikenregiones utfordringer og fortrinn skal både utviklingsmuligheter og behov diskuteres. På bakgrunn av denne drøftingen fastsettes langsiktige overordnede mål og strategier for framtidig utvikling. Regional planstrategi er derfor det viktigste overordnede politiske styringsverktøy for samfunnsutviklingen, og det er planstrategien som definerer ytterligere planbehov.

Regional planstrategi skal utarbeides i nært samarbeid og dialog med kommuner, statlige etater, organisa- sjoner, institusjoner, frivillige og private. Regional planstrategi forplikter også alle offentlige myndigheter og skal legges til grunn i eget arbeid med mål og planer. En utfordring i den forbindelse er at det vil være krevende å samhandle med alle kommunene enkeltvis i disse prosessene. Regionrådsnivået vil være en naturlig arena for samarbeid og dialog med kommunen i slike prosesser. Fellesnemda har besluttet at FNs

48 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

bærekraftsmål skal legges som premiss for prosessen med regional planstrategi. En hovedhensikt med bærekraftsmålene er at sektorer og politikkområder i større grad skal ses i sammenheng.

Sentralt i arbeidet med regional planstrategi står regionalt kunnskapsgrunnlag. Regionalt kunnskapsgrunnlag skal beskrive status og utfordringer for Viken-samfunnet. Dette er statistikk om demografi, folkehelse, næringsstruktur, klimagassutslipp, arealbruk og naturressurser m.m. Fellesnemda ønsker at regionalt kunnskapsgrunnlag presenteres for hvert av FNs 17 bærekraftsmål. Målet er at et slikt kunnskapsgrunnlag skal gi Viken-samfunnet og Viken fylkeskommune en god plattform for å diskutere utfordringer, fortrinn og utviklingsbehov/-muligheter. Kunnskapsgrunnlaget skal også hjelpe kommuner i sitt utviklingsarbeid. Nye Viken fylkeskommune har i den forbindelse også satt i gang en egen utredning for å få et grunnlag for å vurdere hva som kan være hensiktsmessig regionrådsinndeling i Viken.

I og med at nye Viken fylkeskommune vil få en styrket rolle som samfunnsutvikler i framtida, vil det også bli viktigere for kommunene i Midt-Buskerud å samhandle med fylkeskommunen og synliggjøre kommunenes felles interesser i forbindelse med fylkeskommunale planer og prioriteringer. At de nye fylkene skal spille en viktigere rolle som regional utviklingsaktør, og få flere oppgaver og virkemidler å spille på i den forbindelse, representerer også et mulighetsrom for å styrke utviklingsarbeidet gjennom regionrådsarbeidet. Det vil bli enda viktigere å stå samlet og fremme felles interesser. Regionrådet i Midt- Buskerud vil være det klart minste regionrådet i nye Viken fylkeskommune, og det er således grunn til å stille spørsmål ved om regionrådet har nok tyngde og slagkraft til å ivareta kommunenes interesser og det mulighetsrommet som oppstår, eller om det er behov for å utvide samarbeidet med flere kommuner. Kommunene i Midt-Buskerud har interesser i ulike geografiske retninger, de har utfordringer med å samles om felles satsingsområder, og de har liten administrativ kapasitet. Alt dette indikerer at dagens sammensetning av regionrådet ikke er en optimal løsning for å håndtere framtidige muligheter og utfordringer i nye Viken. I påfølgende avsnitt vil vi se nærmere på muligheter og utfordringer knyttet til de ulike alternativene for framtidig sammensetning av regionrådet.

5.2 Alternativer for framtidig sammensetning av regionrådet

Når det gjelder aktuelle framtidige samarbeidskonstellasjoner, har kommunene i Midt-Buskerud i prinsippet fire valg:

1. Videreføring av dagens samarbeid 2. Utvidet samarbeid med flere kommuner 3. Alle kommunene går sammen inn som en del av et annet regionalt samarbeid 4. Kommunene søker seg til ulike regioner

Vi vil forsøke å diskutere fordeler og ulemper med disse alternativene med utgangspunkt i følgende mo- menter:

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 49 5.3 Videreføring av dagens samarbeid

De viktigste fordelene med dagens samarbeid er at kommunene til en viss grad har et felles arbeidsmarked. Modum er viktigste utpendlings- og innpendlingskommune for Sigdal og Krødsherad. Selv om ar- beidsmarkedet er felles, må integreringen likevel karakteriseres som svak, noen som også understrekes at alle tre kommunene tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kommunene trekkes også litt i ulike retninger. Modum, som er den største kommunen i samarbeidet, har Drammen og Øvre Eiker som de viktigste utpendlingskommunene, og Øvre Eiker og Ringerike som viktigste innpendlingskommuner.

Det er også utfordringer med å finne fellesprosjekter som engasjerer alle tre kommunene. Ett av de tre prioriterte satsingsområdene i regionrådets nye handlingsplan (IKT og digitalisering) er nå lagt på is, fordi Sigdal og Krødsherad har valgt å samarbeide med Kongsbergregionene om dette.

Modum, og til dels Krødsherad, har spesielle interesser knyttet til byggingen av Ringeriksbanen som skal korte inn reisetiden med tog mellom Hønefoss og Oslo med nærmere en time. Det skal også bygges ny firefelts europaveg som sammen med dobbeltsporet vil knytte Ringerike og Hole tett opp mot osloområ- det. For Modum er det således av spesiell interesse å få persontransport på Randsfjordbanen med tilknytning til den nye Ringerriksbanen. Krødsherad er også opptatt av ringvirkningene dette kan få for utviklingen i egen kommune. Sigdal og Krødsherad har i større grad felles interesser knyttet til reiselivsutvik- ling knyttet til Norefjell, og har også i større grad felles utfordringer knyttet til befolknings- og næringsut- vikling.

Kommunene opplever i dag at de har vanskeligheter med å få god nok forankring og oppslutning om samarbeidet. Midt-Buskerud beskrives av flere som en liten og svak region som har vanskeligheter med å sette felles saker på dagsorden og få gjennomslagskraft. Disse utfordringene vil med all sannsynlighet forsterke seg når regionen blir en del av nye Viken.

5.4 Utvidelse av samarbeidet med flere kommuner

Dette oppleves som et lite realistisk alternativ, med mindre noen kommuner bryter ut av eksisterende regioner. Den kommunen som blir pekt på som aktuell i den forbindelse, er Øvre Eiker. Det har vært, og er, et visst samarbeid med Øvre Eiker, men det blir sett som en utfordring at Øvre Eiker sine interesser er orientert mot Drammen. Øvre Eiker er funksjonelt sett en del av Drammen tettsted og har således felles interesser i den retningen når det gjelder både transport, miljø og arealutvikling.

5.5 Alle kommunene går sammen inn som en del av et annet regionalt samarbeid

Fordelen med dette er at alle tre kommunene kan fortsette det samarbeidet de har innenfor en større kon- stellasjon, og den vil ha større tyngde og slagkraft enn dagens Midt-Buskerud-kommuner. Omkringlig- gende regioner som er aktuelle i den forbindelse, er Kongsbergregionen, Hallingdalsregionen eller Ringe- riksregionen.

Det mest naturlige hadde kanskje vært om alle kommunene gikk mot Kongsbergregionen. Sigdal og Krødsherad har allerede innledet samarbeid om IKT og digitalisering i den retningen. De tre Midt-Buske- rud-kommunene har også samarbeid med Numedals-kommunene om Buskerud næringshage.

50 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

De største utfordringene er igjen at kommunene tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner, og at kommunene er orientert litt i ulike retninger. Sigdal er den kommunen som har tettest tilknytning til Kongs- bergregionen. Sigdal har en del pendling til Kongsberg, og det er en del ungdommer som går på videregå- ende skole i Kongsberg. Reisetiden fra Prestfoss, som er kommunesenteret i Sigdal, til Kongsberg er 54 km, og det tar 1 time å kjøre. Til Hønefoss er det 61 km og reisetiden er 1 time og 5 min. Krødsherads tilknytning går i litt ulike retninger, og de har samarbeid både mot Kongsbergregionen, Hallingdalsregionen og Ringeriksregionen. Sentrale samarbeid knyttet til helse går mot Ringeriksregionen, renovasjonssamar- beid mot Hallingdal og de har nå etablert samarbeid om IKT med Kongsbergregionnen sammen med Sig- dal. Krødsherad har sammen med både Flå (Hallingdal) og Sigdal felles interesser knyttet til utviklingen av turismen på Norefjell.

Modum har sterkere integrasjon mot Ringerike, Øvre Eiker og Drammen. Med tanke på framtidig samfunnsutvikling er byggingen av ny Ringeriksbane spesielt interessant for Modum, men også Krødsherad. For Modum er det interessant med tanke på utvidelse av arbeidsmarked og pendling. For Krødsherad er det interessant med tanke på enda lettere tilgjengelighet til Norefjell for store befolkningsgrupper på det sentrale østlandsområdet. Man regner også med at det vil foregå en betydelig bolig- og næringsutvikling som følge av byggingen av Ringerriksbanen, som vil ha ringvirkninger for Krødsherad og Modum. Både Krødsherad og Modum har lettere tilgjengelighet til Ringeriksregionen og mer felles interesser i retning Ringerike når det gjelder samarbeid om kommunale tjenester og samfunnsutvikling.

I og med at de tre Midt-Buskerud-kommunene har tilknytninger og interesser i ulike retninger, synes det lite aktuelt at alle tre kommunene går sammen inn i en ny region. Ut fra tilbakemeldinger gjennom intervjuene virker det også lite aktuelt for Modum å gå inn i Kongsbergregionen, og det virker lite aktuelt for Sigdal å bli med inn i Ringeriksregionen.

5.6 Kommunene søker seg til ulike regioner

De største fordelene med å søke seg til ulike regioner for å inngå i større regionale kommunesamarbeid, er at dette i større grad sikrer at kommunene inngår i mest mulig funksjonelle regioner ut fra reiseavstan- der, samarbeidsrelasjoner og fellesinteresser knyttet til tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling.

Som det går fram av beskrivelsene i det foregående, vil det mest naturlige for Sigdal være å gå mot Kongsbergregionen. Dette er også aktuelt for Krødsherad, som sammen med Sigdal allerede har inngått et samarbeid med Kongsbergregionen om drift av IKT. Både Sigdal og Krødsherad har videre en del sammenfallende utfordringer og interesser sammen med Numedals-kommunene. Dette omfatter både befolkning- og næringsutvikling og i forvaltning og utvikling av fjell- og utmarksområdene. Her har kommunene allerede et samarbeid gjennom Buskerud næringshage. Ved å gå inn i Kongsbergregionen kan også Kongsbergregionen styrke sin tyngde og påvirkningskraft i forhold til de regionene som ligger nærmere Drammen og Oslo. Det kan slik sett tenkes at det blir lettere å fremme felles interesser gjennom Kongs- bergregionen enn gjennom å være små kommuner i utkanten av en utvidet Ringeriksregion.

Dersom Modum skal inn i en større region, virker det som Ringeriksregionen er den mest aktuelle. Det har vært, og er, en del samarbeid i den retning, og for befolkningen i Modum er det Hønefoss eller Dram- men som regnes som «byen». Dette kommer an på hvor i kommunen folk bor. Tilbakemeldingene gjennom intervjuene er også jevnt over at det er unaturlig for Modum å gå mot Kongsbergregionen.

Krødsherad er den kommunen som trekkes mest i ulike retninger, men både Sigdal og Krødsherad har felles interesser som de kan samarbeide med de andre kommunene i Kongsbergregionen om å ivareta. Der- som Krødsherad sammen med Sigdal går fullt inn i det digitale samarbeidet i Kongsbergregionen, vil det også innebære behov for tettere samarbeid både administrativt og politisk i den retningen. Slik sett kan

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 51 det være fornuftig å bruke ressursene på å få til et godt samarbeid som en del av Kongsbergregionen. Kongbergregionen omtales som ett av de mest velfungerende regionsamarbeidene i Buskerud. I og med at mange strukturer for godt samarbeid allerede er på plass, kan det være en fordel å bli en del av dette samarbeidet.

Samtidig er det et inntrykk av at det i Krødsherad er vel så stor interesse for å gå i retning Ringeriksregio- nen med tanke på eksisterende tjenestesamarbeid og framtidig samfunnsutvikling. Det kan imidlertid være krevende å ha et omfattende samarbeid i ulike retninger. Samarbeid om IKT og digitalisering vil i årene som kommer, være et viktig fundament for utvikling av bedre og mer effektive tjenester. Dette vil også kreve god administrativ og politisk forankring og oppfølging av samarbeidskommunene, og det vil derfor være en fordel om samarbeidskonstellasjonene om digitalisering, tjenesteutvikling, samfunnsutvikling og regionalpolitiske spørsmål er sammenfallende. Dette for å få et helhetlig samarbeid som er over- siktlig, enklere å utvikle, koordinere og følge opp, både administrativt og politisk. Kongsbergregionen kan tjene som eksempel på et slikt samarbeid. Her deltar kommunene i et forpliktende samarbeid om både tjenesteproduksjon og regionalpolitiske spørsmål, og man har satset på utvikling av en felles digital plattform som grunnlag for utviklingen av et bedre og mer effektivt tjenestetilbud.

Ulempen ved at kommunene går inn i ulike regioner, er at det samarbeidet som kommunene har utviklet, og har forsøkt å få til, blir svekket. Dette må vurderes opp mot mulighetene for mer helhetlig og systematisk utvikling av interkommunalt samarbeid innenfor de nye regionene. Å samles om de store fellessat- singene har nettopp være den store utfordringen for kommunene i Midt-Buskerud. Etablering av tilfeldige samarbeid etter hvert som det oppstår prekære behov, og gjerne med ulike samarbeidspartnere, er ikke er en framtidsrettet løsning.

5.7 Konklusjon

Kommunene i Midt-Buskerud regionråd har slitt med å samles om felles samarbeidsområder og skape politisk engasjement for det regionale samarbeidet. Kommunene er forskjellige og tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kommunene trekkes i ulike retninger og har hver seg også samarbeid med kommuner i omkringliggende regioner. De har utfordringer med å sette felles saker på dagsorden og få gjennomslag for disse. Samtidig er Midt-Buskerud regionråd det minste regionrådet i Buskerud og har slik sett også begrenset tyngde og slagkraft. Disse utfordringene vil forsterke seg når Midt-Buskerud blir en del av Nye Viken fylkeskommune. Videreføring av dagens regionråd synes derfor ikke å være en god framtidsrettet løsning.

Alternativene er da å utvide samarbeidet med flere kommuner, at alle kommunen går sammen inn som en del av et annet regionalt samarbeid, eller at kommunene søker seg til ulike omkringliggende regioner. Av disse synes det siste å være det klart mest aktuelle alternativet. Dette fordi kommunene i Midt-Buskerud tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner, og har tilknytning og samarbeidsinteresser i ulike retninger. Ut fra samarbeidsinteresser og interaksjon med andre kommuner synes Ringeriksregionen å være mest aktuell for Modum. For Sigdal er Kongsbergregionen et mer naturlig alternativ. Sigdal grenser til Nume- dals-kommunene og har like utfordringer og felles interesser med disse. Sigdal har inngått IKT-samarbeid med Kongsbergregionen og har gitt signaler om at de ønsker å satse på dette. Dette gir også grunnlag for et bredere samarbeid om tjenesteutvikling. Situasjonen for Krødsherad er ikke like klar, og kommunen kan i prinsippet gå mot både Kongsberg, Hallingdal og Ringerike. Krødsherad har sammen med Sigdal også inngått IKT-samarbeid med Kongsbergregionen. Dersom man skal være med i det strategiske samarbeidet og fagnettverkene knyttet til digitalisering og tjenesteutvikling som kommunene i Kongsbergregio- nen har, taler dette for sterkere administrativt og politisk samarbeid i den retningen. Krødsherad har også felles interesser og utfordringer sammen med Sigdal og Numedals-kommunene. På den annen side har Krødsherad i dag flere samarbeid og tettere koblinger mot Ringeriksregionen. Krødsherad inngår også i

52 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Ringerike bo- og arbeidsmarkedsregion. Det er således Krødsherad som har størst utfordringer med å gjøre et retningsvalg. Vår anbefaling er å på sikt å søke å konsentrere mest mulig tjenestesamarbeid til en og samme kommuneregion. Dette vil gjøre det lettere å følge opp og være med på å utvikle det interkommunale samarbeidet, både administrativt og politisk.

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 53 Referanser

Borge, L.-E., Brandtzæg, B.A., Flatval, V.S., Kråkenes, T. Rattsø, J. Røtnes, R. Sørenesen, R. & Vinsand 2017. Nullpunksmåling: Hovedrapport. –Senter for økonomisk forskning ved NTNU (SØF), NIVI Analyse, Handelshøyskolen BI, Samfunnsøkonomisk analyse og Telemarksforsking.

Brandtzæg, B.A. & Aastvedt, A. 2013. Kommune- og forvaltningsgrenser. Utfordringer i byområder. Gjennomgang av noen eksempler. – Telemarksforsking. Rapport nr. 312.

Brandtzæg, B.A. & Sanda, K.G. 2003. Vellykkede interkommunale tjenestesamarbeid. Resultater fra en kartlegging høsten 2002. -Telemarksforsking-Bø. Rapport nr. 204 2003.

Brandtzæg, B.A. 2016. Regional plan og kommuneoverskridende arealutfordringer. –Telemarksforsking. TF-notat nr. 54/2016.

Brandtzæg, B.A. 2018. Evaluering av samarbeidet i Kongsbergregionen. –Telemarksforsking, TF-notat 3/2018.

Brandtzæg, B.A., Kili, T. & Aastvedt, A. 2008. Eierskap. Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene. - Telemarksforsking-Bø. Arbeidsrapport nr. 7 2008.

Brandtzæg, B.A., Lunder, T.E., Aastvedt, A., Thorstensen, A., Groven, S. & Møller, G. 2019. Utredning om små kommuner. – Telemarksforsking. TF-rapport nr. 473.

ECON 2006. Interkommunalt samarbeid i Norge – omfang og politisk styring. – ECON-rapport 2006- 057.

Gjertsen, A. & Martiniussen, K. 2006. Styring og kontroll av kommunale selskaper og foretak. – Nord- landsforskning. NF-rapport nr. 18/2006.

Gundersenen, F., Holmen, R.B., & Hansen, W. 2019. Inndeling i BA-regioner 2020. – Transportøkono- misk institutt, TØI-rapport (høringsutkast).

Hofstad, H. & Sandkjær Hanssen (2015). Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. NIBR- rapport 2015: 17.

Jacobsen, D.I. 2014. Interkommunalt samarbeid i Norge. Former, funksjoner og effekter. Fagbokforlaget.

Kommunal og regionaldepartementet & KS 2005. Framtidens kommunestruktur – kommuner med ansvar for egen utvikling. Sluttrapport fra den sentrale koordineringsgruppa for prosjektet.

Leknes, E., Gjertsen, A., Holmen, A.T.K, Aars, J., Sletnes, I. & Røiseland, A. 2013. Interkommunalt samarbeid. Konsekvenser, muligheter og utfordringer. Rapport IRIS – 2013/008.

NIVI 2016. Landsomfattende rådmannsundersøkelse om kommunereformen. - NIVI Rapport 2016:5.

Prop. 84 S (2016-2017). Ny inndeling av regionalt folkevalgt. Det kongelege kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Sanda, K.G. 2000. Regionråd i Norge - hvem, hva, hvor? En undersøkelse av flerkommunale politiske organer. – Telemarksforsking, Tf-rapport 167.

54 Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud

Trøndelag fylkeskommune (2018). Regionråd i Trøndelag – representasjon fra Trøndelag fylkeskommune. Saksframlegg til fylkestingets møte 28.02.2018 (sak 23/18). Hentet fra http://opengov.cloudapp.net/Meetings/TRFKPROD/Meetings/Details/204417

Vinsand, G. & Nilsen, J.K. 2007. Landsomfattende kartlegging av regionråd – status, utfordringer og end- ringsplaner. NIVI Rapport 2007:2

Vinsand, G. 2018. Regionråd i Norge. - NIVI Rapport 2018:3

Weigård, J. 1991. Interkommunalt samarbeid - et alternativ til kommunesammenslåing. Norsk institutt for by- og regionforskning. NIBR-rapport 1991:22.

Framtidig sammensetning og organisering av Regionrådet for Midt-Buskerud 55