DOCSLIB.ORG

Grønn Butikk? Miljø- Og Etikkvurdering Av Dagligvarebransjen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Grønn Butikk? Miljø- Og Etikkvurdering Av Dagligvarebransjen FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 2/2014 Grønn butikk? Miljø- og etikkvurdering av dagligvarebransjen Av John Hille Tittel Grønn butikk? Miljø- og etikkvurdering av dagligvarebransjen Forfatter John Hille Utgivelse 2/2014 Utgiver Framtiden i våre hender, Fredensborgveien 24 G, 0177 Oslo Ansvarlig redaktør Arild Hermstad Prosjektstyrer Håkon Lindahl Faglig kvalitetssikrer Tormod Lien, Stiftelsen Miljømerking Styreansvarlig Ida Dokk Smith Forsidefoto iStockphoto Det oppfordres til å sitere og bruke opplysninger fra denne rapporten. Framtiden i våre hender oppgis som kilde. Denne rapporten ble godkjent av Framtiden i våre henders forskningsinstitutt den 17. juni 2014. Instituttet har til formål å engasjere eksterne fagfolk med den nødvendige vitenskapelige kompetanse til å utføre prosjekter innen miljø- og utviklingsspørsmål. Prosjektene skal frambringe vitenskapelige utredninger som skal publiseres i Framtiden i våre henders rapportserie og legges ut til offentlig debatt. Rapportene kvalitetssikres og godkjennes av instituttets styre, som består av: Pål Strandbakken Eva Langslet Jørn Stave Thomas Cottis Ida Dokk Smith Steffen Kallbekken Miljø- og etikkvurdering av dagligvarebransjen INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG ........................................................................................................................................... 3 INNLEDNING ............................................................................................................................................... 5 METODE ....................................................................................................................................................... 7 Om spørsmålene knyttet til de enkelte kriteriene ...................................................................................... 8 Poengberegning ....................................................................................................................................... 11 Datainnsamling ........................................................................................................................................ 12 RESULTATER FOR MILJØ ...................................................................................................................... 14 Kriterium 1: Energibruk ............................................................................................................................ 14 Kriterium 2: Transport .............................................................................................................................. 17 Kriterium 3: Tilbud og omsetning av økologiske varer ............................................................................... 20 Kriterium 4: Utvalg av vegetarmat, samt omsetning av frukt og grønt ...................................................... 23 Kriterium 5: Bærekraftig sjømat ............................................................................................................... 25 Kriterum 6: Tilbud og omsetning av miljømerkede varer (utenom matvarer) ............................................ 28 Kriterium 7: Miljøpolicy ........................................................................................................................... 33 Kriterium 8:. Miljøgifter ........................................................................................................................... 35 Kriterium 9: Kasting av mat ...................................................................................................................... 37 Kriterium 10: Avfallsmengder ellers ......................................................................................................... 39 Samlede poengsummer for 10 miljøkriterier ............................................................................................ 41 RESULTATER FOR GLOBAL ETIKK..................................................................................................... 42 Kriterium 11: Utvalg av Fairtrade-varer .................................................................................................... 42 Kriterium 12: Etikk i leverandørkjeden ..................................................................................................... 44 Samlede poeng for global etikk ................................................................................................................ 45 RESULTATER FOR DYREVELFERD ..................................................................................................... 46 13. Dyrevelferd ........................................................................................................................................ 46 KONKLUSJONER ...................................................................................................................................... 49 Hovedfunn ............................................................................................................................................... 49 Mulige metodesvakheter i undersøkelsen ................................................................................................ 49 2 Miljø- og etikkvurdering av dagligvarebransjen Sammendrag Framtiden i våre hender har undersøkt miljø-, etikk- og dyrevelferdsprofilen til 8 av Norges største dagligvarekjeder: Meny (NorgesGruppen) Kiwi (NorgesGruppen) Coop Extra (Coop Norge) Coop Prix (Coop Norge) ICA Supermarked (ICA Norge) RIMI (ICA Norge) REMA 1000 (Reitangruppen) Bunnpris (I.K. Lykke) Undersøkelsen viser at norske dagligvarekjeder har en lang vei å gå med miljø-, etikk- og dyrevelferdsarbeidet. Ingen av de undersøkte kjedene oppnår imponerende høy score på verken miljøkriterier, etikkriterier eller dyrevelferdskriterier. Likevel er det store forskjeller mellom kjedene. Dagligvarekjeden Meny, som eies av Norgesgruppen, kommer best ut i miljødelen av undersøkelsen. De har det beste utvalget av økologisk mat, og er i toppen eller nær toppen når det gjelder energi, transport, utvalg av vegetarmat og miljøpolicy. De har likevel et klart forbedringspotensial når det gjelder utvalg av svanemerkede varer og bærekraftig sjømat, samt avfallsmengder. Meny gjør det også best på global etikk og dyrevelferd. I motsatt ende av skalaen finner vi Bunnpris, som kommer dårligst ut på de fleste miljøparametrene, med ett viktig unntak: Avfall. Ingen av de undersøkte dagligvarekjedene kaster mindre søppel enn Bunnpris. På global etikk er det RIMI som gjør det svakest, bl.a på grunn av dårlig utvalg av Fairtrade-varer, og marginalt svakere policy på etikk i leverandørkjeden enn konkurrentene. Når det gjelder dyrevelferd deler Coop Prix, Coop Extra, RIMI og Kiwi sisteplassen. Tabell 1. Samlet poengsum for miljøkriterier. Kjede Poengsum Meny 652 Coop Extra 619 Kiwi 587 Coop Prix 572 ICA Supermarked 547 REMA 1000 528 Rimi 502 Bunnpris 393 Maksimal sum 1000 3 Miljø- og etikkvurdering av dagligvarebransjen Tabell 2. Samlet poengsum for global etikk Kjede Poengsum Meny 113 ICA Supermarked 103 Coop Extra 84 Kiwi 71 Coop Prix 66,5 Bunnpris 65 REMA 1000 64 Rimi 59 Maksimal poengsum 200 Tabell 3. Samlet poengsum for dyrevelferd Kjede Samlet poengsum Meny 40 ICA Supermarked 20 REMA 1000 20 Bunnpris 10 Coop Extra 0 Coop Prix 0 Kiwi 0 Rimi 0 Maksimal poengsum 100 4 Miljø- og etikkvurdering av dagligvarebransjen Innledning Media presenterer hyppig sammenligninger av ulike dagligvarekjeder, som skal vise hvor det er billigst å passere kassa med en gitt handlekurv. Det er sjeldnere vi får høre om hvor det er best å handle for den miljø- og etisk bevisste forbrukeren. Framtiden i våre hender har derfor gjennomført en undersøkelse med sikte på å fylle noe av dette hullet. Formålet med undersøkelsen er å rangere de største dagligvarekjedene i Norge etter hvor det er best for den miljø- og etisk bevisste forbruker å handle. Rangeringen blir gjort basert på en spørreundersøkelse, på enkelte punkter supplert med egne besøk i butikkene. Opplegget for spørreundersøkelsen ble godkjent av styret ifor Framtiden i våre henders forskningsinstitutt (FIFI) før den ble utført. Mange forbrukere ønsker seg sunne varer som er produsert med minst mulige miljøbelastninger, under gode arbeidsvilkår og med stort hensyn til dyrevelferd. Noen opplysninger om dette kan hun eller han finne i form av merker på produktene som forteller at de er økologiske, eller at de oppfyller kravene til et miljømerke eller til Fairtrade. Den beste butikken bør ha et stort utvalg av slike varer. Merker på de enkelte varene forteller likevel ikke alt, verken om varenes innhold eller deres historie. Noen ganger kan man få ytterligere informasjon ved å lese alt det andre som står på emballasjen, men heller ikke disse opplysningene er nødvendigvis uttømmende. Det er ingenting odiøst i det siste. Også positive opplysninger, for eksempel om at varen ikke inneholder et miljø- og helseskadelig stoff, fordi kjeden har som politikk å unngå det, kan mangle. Noen forhold som den miljøbevisste forbrukeren kan være opptatt av når hun eller han velger butikk, vil emballasjen på den enkelte varen aldri fortelle noe om. Det er forhold som gjelder kjedens egen drift, for eksempel hvilken innsats den gjør for å redusere energibruk og transportutslipp, eller for å redusere mengden mat som kastes fra butikkene. I denne undersøkelsen er åtte dagligvarekjeder forsøkt vurdert etter følgende kriterier: A. Miljø 1. Energibruk i butikkene 2. Transport 3. Tilbud og omsetning av økologisk mat 4. Tilbud av vegetarmat 5. Bærekraftig sjømat 6. Tilbud og omsetning av miljømerkede varer (utenom matvarer)
Load more

Recommended publications
  • Coop Extra Coop Obs!
    Års- og samfunnsrapport 2010 Års- og samfunns- rapport 2010 Det handler om verdier Innhold Nøkkeltall 1 2010 i kortform 2–3 Coops organisasjon 2–3 Administrerende direktør har ordet 4 Coop og samfunnet 6 Coop og produktene 12 Coop og medarbeiderne 20 Coop og kundene 28 Coop og miljøet 34 Coop og virksomheten 42 Coop Norge Handel AS 44 Coop Norge Handel Faghandel 48 Coop Norge Industri AS 50 Kjedepresentasjon 52 Smart Club AS 57 Coop Norge Eiendom AS 58 Styrets beretning 60 Regnskap og noter 70 GRI indikatorer 99 Firmainformasjon og adresser 102 KRISTINE DOBBE coop medlem nr: 600571 1354 834712 Nøkkeltall Store strukturelle endringer i Coop Norge SA konsern for årene 2007 og 2008 har påvirket regnskapstallene i vesentlig grad for disse årene. Finansielle nøkkeltall for Coop Norge SA 2010 2009 2008 2007 2006 Tall i millioner kroner Totale driftsinntekter 29 288 28 662 26 879 23 506 21 536 Driftsresultat før finansposter 301 156 (438) (374) 41 Ordinært resultat før skatt 280 131 (278) 2 462 122 Årsresultat (majoritet) 228 85 (158) 2 592 111 Kapital Totalkapital 13 117 11 980 12 119 11 108 7 265 Egenkapital, inkl minoritetsinteresser 4 847 4 611 4 624 4 601 2 100 Egenkapitalandel 37 % 38 % 38 % 41 % 29 % Lønnsomhet Driftsmargin før finansposter 1,0 % 0,5 % -1,6 % -1,6 % 0,2 % Driftsmargin 1,0 % 0,4 % -1,0 % 10,5 % 0,6 % Resultatgrad 0,8 % 0,3 % -0,6 % 11,0 % 0,5 % Gjennomsnitt antall årsverk i 2 267 2 449 2 254 1 767 57 Coop Norge SA Konsern Tall på medlemmer i samvirkelagene 1 257 139 1 208 667 1 163 040 1 111 719 1 063 365 Tall på samvirkelag 127 133 137 146 162 Strukturelle endringer mens virksomheten ble lagt inn i et eget selskap, Frem til 31.12.2007 eide Coop Norge SA 20 prosent av Smart Club AS.
    [Show full text]
  • Exporter Guide Norway
    THIS REPORT CONTAINS ASSESSMENTS OF COMMODITY AND TRADE ISSUES MADE BY USDA STAFF AND NOT NECESSARILY STATEMENTS OF OFFICIAL U.S. GOVERNMENT POLICY Voluntary - Public Date: 3/1/2018 GAIN Report Number: NL8008 Norway Post: The Hague Exporter Guide Report Categories: Beverages Dried Fruit Exporter Guide Fishery Products Raisins Retail Foods Snack Foods SP1 - Expand International Marketing Opportunities Special Certification - Organic/Kosher/Halal Tree Nuts Wine Approved By: Susan Phillips Prepared By: Marcel Pinckaers Report Highlights: This exporter guide provides practical tips for U.S. exporters on how to conduct business in Norway. Although a small market, Norway relies heavily on imports. There are export opportunities for U.S. exporters of specialty foods, wine, craft beer, seafood, tree nuts, food preparations and dried fruit. Especially well-known brands and products from the United States fare well in this affluent market. Introduction Norway is located in Northern Europe and is a part of the Scandinavian Peninsula. The majority of the country shares a border to the east with Sweden while its northernmost region is bordered by Finland to the south and Russia to the east. Norway's extensive coastline is facing the North Atlantic Ocean and the Barents Sea. Map of Northwest Europe With 324 thousand square kilometers, Norway belongs to the top ten largest countries in Europe. Norway is also one of the most sparsely populated countries in Europe and has a coastline ten times its length. Norway’s population is 5.2 million and the vast majority live in urban areas. Almost one million people live in its capital Oslo.
    [Show full text]
  • The Governance of Large Co-Operative Businesses
    The Governance of Large Co-operative Businesses A research study by Professor Johnston Birchall 2 The governance of large co-operative businesses This is the second edition, comprehensively revised, of a research study which has been widely recognised as the first comprehensive research study into how co-operative businesses worldwide operate in terms of their governance. The opinions contained in this document are those of the author and do not necessarily represent the formal policy of Co-operatives UK. Contents Summary 3 Glossary of terms used in the report 6 Introduction 9 1. Is there a problem of governance in co-operatives? 13 2. A theory of co-operative governance 25 3. The agriculture and food industries sector 41 4. The wholesale and retail sector 52 5. The industry and utilities sector 62 6. The health and social care sector 69 7. The banking and financial services 79 8. The insurance sector 89 9. Findings 98 10. Conclusion: design for good governance 102 Bibliography 108 Endnotes 112 3 The governance of large co-operative businesses Summary Core to the identity of the co-operative form of businesses is the claim that it can be clearly distinguished from investor-owned enterprise through its member ownership and governance. How this distinction works in practice, however, has been less clear. Focusing on the world’s largest co-operatives, the first edition of this research study set out to fill gaps in our knowledge. Since its publication in 2014, a focus on governance in co-operatives has been evident in many countries, reinforcing the value and relevance of a return to this research in a comprehensively revised second edition.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • Norway Legal Framework Analysis Report.Pdf
    LEGAL FRAMEWORK ANALYSIS NATIONAL REPORT: NORWAY ICA-EU PARTNERSHIP TABLE OF CONTENTS I. Introduction .................................................................................................................. 3 II. National cooperative law: Norway ............................................................................ 4 i. General Context..................................................................................................... 4 ii. Specific elements of the cooperative law .............................................................. 5 a) Definition and objectives of cooperatives......................................................... 5 b) Establishment, cooperative membership and governance ............................ 11 c) Cooperative financial structure and taxation .................................................. 14 iii. Other specific features......................................................................................... 18 d) Cooperative internal and external control and cooperation among cooperatives 18 III. Degree of “cooperative friendliness” of the national legislation ...................... 19 IV. Recommendations for the improvement of the national legal framework ...... 23 V. Conclusions .............................................................................................................. 23 National Expert: Julie Nåvik Hval 2 I. Introduction The research falls within the scope of the knowledge-building activities undertaken within the partnership for international development
    [Show full text]
  • Exploring the Co-Operative Economy Report 2017
    EXPLORING THE CO-OPERATIVE ECONOMY REPORT 2017 REPORT 2017 EXPLORING THE CO-OPERATIVE ECONOMY www.monitor.coop Titolo capitolo 1 THE WORLD CO-OPERATIVE MONITOR IS AN ALLIANCE INITIATIVE WITH THE SCIENTIFIC SUPPORT OF EURICSE MADE POSSIBLE BY THE SUPPORT OF OUR ORGANISATIONAL PARTNERS FOR INFORMATION CONTACT www.monitor.coop [email protected] THE 2017 WORLD Charles Gould CO-OPERATIVE MONITOR Gianluca Salvatori EXPLORING THE CO-OPERATIVE ECONOMY Welcome to the sixth annual World Co-operative Monitor not seem to reflect the co-operative movement as a whole but report produced in partnership by the International Co-oper- more likely specific economic conditions. ative Alliance (the Alliance) and the European Research Insti- Another addition to this year’s report is the analysis of the tute on Cooperative and Social Enterprises (Euricse). As we do capital structure of not only the Top 300 but also a sample each year, with this publication we report on the world’s largest of smaller co-operatives and mutuals, allowing for compari- co-operative and mutual organizations, providing a ranking of son of different types of co-operative businesses. The results the Top 300 and sectorial analysis based on 2015 financial data. of this research show that large co-operatives and mutuals In addition to the rankings based on US Dollar, we have do not have specific problems raising capital related to the added rankings using the International Dollar as calculated by co-operative business model, though smaller co-opera- the World Bank. The rankings using this measure replace the tives do have some challenges mostly related to obtaining rankings based on turnover over GDP per capita and aim to internal capital and long-term debt.
    [Show full text]
  • Coop Norge Handel AS - ICA Norge AS - Konkurranseloven § 16, Jf
    Offentlig versjon Unntatt offentlighet jfr offl § 13, fvl § 13.1.2 Offentlighet Deres ref.: Vår ref.: 2014/0373-417 Saksbehandler: Astrid Boge Dato: 04.03.2015 Saksansvarlig: Magnus Gabrielsen Vedtak V2015-24 - Coop Norge Handel AS - ICA Norge AS - konkurranseloven § 16, jf. § 20 - inngrep mot foretakssammenslutning - vilkår (1) Konkurransetilsynet viser til melding om foretakssammenslutning ("meldingen") mottatt 5. november 2014, tilsynets varsel 8. desember 2014 om at inngrep mot foretakssammenslutningen kan bli aktuelt, samt melders endelige forslag til avhjelpende tiltak 3. mars 2015. Videre vises det til øvrig skriftlig korrespondanse og annen kontakt i anledning saken. (2) Konkurransetilsynet har kommet til at foretakssammenslutningen mellom Coop Norge Handel AS ("Coop") og Ica Norge AS ("Ica") kan føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i dagligvaremarkedet. (3) Melder har fremsatt forslag til avhjelpende tiltak, og Konkurransetilsynet har funnet at de avhjelpende tiltakene vil avbøte de konkurransebegrensende virkningene som foretakssammenslutningen kan føre til. Konkurransetilsynet har på denne bakgrunn fattet vedtak om inngrep hvor foretakssammenslutningen tillates på vilkår, jf. konkurranseloven1 § 16 annet ledd jf. § 20 fjerde ledd. 1 Innledning 1.1 Sakens bakgrunn (4) Saken gjelder foretakssammenslutning mellom Coop og Ica, også omtalt som "partene". (5) I henhold til aksjekjøpsavtale inngått 3. oktober 2014 mellom Coop og Ica Detalj AB skal Coop erverve samtlige aksjer i Ica. 1.2 Konkurransetilsynets saksbehandling (6) Konkurransetilsynet har i anledning saken innhentet omfattende informasjon fra en rekke aktører i markedet, herunder partene og deres konkurrenter. 1 Lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger. 2 (7) Partene har utover melding datert 31.
    [Show full text]
  • GAIN Report Global Agriculture Information Network
    Foreign Agricultural Service GAIN Report Global Agriculture Information Network Voluntary Report - public distribution Date: 7/20/2001 GAIN Report #SW1013 Sweden Retail Food Sector Food Retail Cooperatives in the Nordics Merge 2001 Approved by: Lana Bennett U.S. Embassy, Stockholm Prepared by: Bjorn Engstrom Report Highlights: One of the largest Nordic retailers has just been formed by the merger of Swedish KF, Danish FDB and Coop Norway. Coop Norden, as it will be called, is estimated to have a turnover of U.S. $ 8 billion. Headquarters will be located in Gothenburg, Sweden and the company launch is scheduled for January 1, 2002. The company plans to form new, unified marketing concepts and is seeking new products. Includes PSD changes: No Includes Trade Matrix: No Unscheduled Report Stockholm [SW1], SW GAIN Report #SW1013 Page 1 of 1 One of the largest Nordic retailers has just been formed by the merger of Swedish Kooperativa Forbundet (KF), Danish Faellesforeningen for Danmarks Brugsforeninger (FDB) and Coop Norway. It will be named Coop Norden and is estimated to have a turnover of 80 billion SEK (roughly U.S. $8 billion), a 29% market share and 26,000 employees. Coop Norden’s headquarters will be located in Gothenburg, Sweden and the company launch is scheduled for January 1, 2002. "Our vision is that Coop Norden will be the leading and most innovative retailer in the Nordics with a consumer cooperative identity," Roland Svensson of KF Sweden said. What prompted the merger was the recent increase in competition from large international chains and the pace of changes in the industry.
    [Show full text]
  • Food for Thought
    FOOD FOR THOUGHT COOP NORWAY CASE FOR THE NHH INTERNATIONAL CASE COMPETITION 2019 2Photo: Svalbardposten COOP NORWAY CASE FOR THE NHH INTERNATIONAL CASE COMPETITION 2019 TABLE OF CONTENTS THE BACKDROP 5 ABOUT THE COMPANY 6 PURPOSE, VISION AND CORPORATE STRATEGY 13 THE NORWEGIAN GROCERY RETAIL MARKET 19 SELECTED TRENDS 27 YOUR TASK 30 3 COOP NORWAY CASE FOR THE NHH INTERNATIONAL CASE COMPETITION 2019 TABLE OF CONTENTS Photo: John Terje Pedersen Photo: John Terje 4 COOP NORWAY CASE FOR THE NHH INTERNATIONAL CASE COMPETITION 2019 TABLE OF CONTENTS THE BACKDROP It is said that while twice is a happy coincidence, a third spanning from the northernmost to the southernmost of Will the future population be more interested in sustain- regular occurrence marks the manifestation of a tradition. Norway, has until now provided the main meeting point able, locally sourced food or having a bountiful selection This autumn, you are a part of the select few that have between Coop and the customers, including its more than of goods to choose from? Is the outlook of a hassle-free been chosen to compete in the 3rd edition of the NHH 1.7 million co-owners. shopping affair enough to change our habits into ordering International Case Competition. Along with Coop Norway, all our food online? Are there other factors influencing the organizing committee are thrilled to have you here. The Norwegian grocery market is highly concen- our behaviour that may play a much greater role? We look forward to seeing you build on and continue the trated around the three major players, notably legacy of hard work and great memories from years past, NorgesGruppen, Coop, and Reitangruppen, with The one thing that is certain is that the wind of change while turning your eyes towards the future of the grocery Bunnpris in the place as fourth largest.
    [Show full text]
  • Credit Analysis: Norgesgruppen ASA
    10 February 2009 www.nordea.com Lars Kirkeby +47 2248 4264 [email protected] Credit Analysis: NorgesGruppen ASA Company ratings Norway’s largest food retail chain and wholesaler NorgesGruppen ASA (NG) is the largest food retail chain in Norway Long Outlook with a 39.2% market share and a turnover of approximately NOK 23bn Moody’s nr nr in first half of 2008. The wholesale operations are by far the largest in Standard & Poor’s nr nr Norway and enjoys substantial economies of scale. Nordea A- Stable Strong market positions Unsecured bond ratings The Norwegian food retail industry is highly concentrated with four players controlling the market after Lidl exited Norway in early 2008. Long Outlook Economies of scale and restrictions on new store openings constitute Moody’s nr nr barriers to entry. A relatively high price level contributes to fairly Standard & Poor’s nr nr attractive industry characteristics, even though the entry by Lidl caused Nordea A- Stable increased price competition by the four established players. Similarly, food wholesale is concentrated, with NG being the market leader. Revenue and EBITDA (NOKm) Strong credit profile 50 000 7.0% With net debt to EBITDA (12 months rolling) ending at 1.9x at half- 6.0% 40 000 year 2008 we consider NG’s leverage to be very low and the group 5.0% 30 000 4.0% enjoys strong credit ratios. The interest coverage ratios are also strong, 20 000 3.0% 2.0% with EBITDA (12 months rolling) to net interest ending half-year 2008 10 000 1.0% at 10.1 x, despite somewhat weaker operating margins compared to 0 0.0% 2002 2003 2004 2005 2006 2007 international peers.
    [Show full text]
  • Exploring the Cooperative Economy Report 2018 Report 2018
    EXPLORING THE COOPERATIVE ECONOMY REPORT 2018 REPORT 2018 EXPLORING THE COOPERATIVE ECONOMY www.monitor.coop Titolo capitolo 1 THE 2018 WORLD Bruno Roelants THE WORLD COOPERATIVE MONITOR IS AN INTERNATIONAL COOPERATIVE ALLIANCE INITIATIVE WITH THE SCIENTIFIC SUPPORT OF EURICSE COOPERATIVE MONITOR Gianluca Salvatori EXPLORING THE COOPERATIVE ECONOMY The International Cooperative Alliance (ICA) and the Euro- the report and encourage questionnaire submissions in Brazil, pean Research Institute on Cooperative and Social Enterpris- resulting in 63 questionnaires from Brazilian cooperatives. We MADE POSSIBLE BY THE SUPPORT OF OUR ORGANISATIONAL PARTNERS es (Euricse) present the seventh annual World Cooperative hope to see the total number of questionnaires rise from all Monitor report. This publication reports on the world’s larg- around the globe, which would greatly enhance the analysis we est cooperative and mutual organisations, providing rankings can provide about the cooperative movement. We encourage all of the Top 300 and sectorial analysis based on 2016 financial federations to continue to remind their members to participate data. actively in the World Cooperative Monitor call for data. This year’s results show the largest organisations in the We are also excited to present a new feature of the report: a cooperative movement performing well, with only slight vari- special analysis of the Top 300 and the United Nations’ Sustain- ations to the top positions across the sectors. In the Top 300 able Development Goals (SDGs). This new addition to the WCM ranking based on turnover the French Groupe Crédit Agricole report takes a look at how the largest cooperative enterpris- and Groupe BPCE place first and second respectively, with BVR es and mutuals in the world are moving towards achieving the of Germany ranking third.
    [Show full text]
  • Analyse Av Kapitalstruktur I Samvirket Coop
    NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høst 2018 Analyse av kapitalstruktur i samvirket Coop Hvilke faktorer påvirker gjeldsandelen i norske samvirkelag? Ørjan Aasen og Hallgeir Aspli Veileder: Petter Bjerksund Masterutredning i økonomi og administrasjon Finansiell økonomi/Økonomisk styring NORGES HANDELSHØYSKOLE Dette selvstendige arbeidet er gjennomført som ledd i masterstudiet i økonomi- og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at Høyskolen eller sensorer innestår for de metoder som er anvendt, resultater som er fremkommet eller konklusjoner som er trukket i arbeidet. Sammendrag I denne utredningen undersøkes hvilke faktorer som påvirker gjeldsandelen i Coop sine største samvirkelag, og i hvilken grad disse resultatene kan forklares av etablerte teorier for kapitalstruktur. Først presenteres relevant teori, hvor Pecking Order, Market Timing og Trade- Off Theory legger grunnlaget for hypotesene i oppgaven. Disse teoriene blir sammen med tidligere empiri benyttet til å velge fem selskapsspesifikke og to makroøkonomiske forklaringsvariabler som skal inngå i den kvantitative analysen. Hypotesene blir testet ved å gjennomføre to multiple regresjonsanalyser bestående av paneldata for de 15 største samvirkelagene i Coop Norge i perioden 2001-2017. De mest betydningsfulle faktorene for å forklare gjeldsandelen er størrelse (+), andel varige driftsmidler (+), pengemarkedsrente (+), skatt (-) og lønnsomhet (-). Vi kan vise at alle disse faktorene har hatt signifikant betydning for våre data i perioden. Variabelen inflasjon synes derimot ikke å ha noen betydning for kapitalstrukturen. Det mest interessante funnet relaterer seg til rentenivåets påvirkning. Her kan vi vise til et funn som skiller seg fra både teori og empiri. Den økonomiske betydningen er likevel av begrenset verdi da flere av regresjonskoeffisientene er lave. Utredningen viser dessuten at etablert teori innen kapitalstruktur delvis kan overføres til samvirkelag, da enkelte av våre funn er i tråd med Trade-Off Theory og Pecking Order Theory.
    [Show full text]