Hiorthhamn Er Restene Etter Ett Av R
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
H I O R T H H A M N Av Leif Johnny Johannessen d SYSSELMANNEN l PÅ SVALBARD o MILJØVERNAVDELINGEN h r N-9170 LONGYEARBYEN o www.sysselmannen.no f e g i l e k s n a v Kulturminnet Hiorthhamn er restene etter ett av r de mange forsøkene på å etablere bergverksdrift e på Svalbard. I dette heftet ser vi på oppbyggingen d og driften av anleggene i Hiorthhamn og Advent n City, klassekamp og arbeidskonflikter, forholdet u mellom bergverksdriften og fangstmennene, og Hiorthhamn under andre verdenskrig. t f i r d l l u K Sysselmannen på Svalbard er Hiorthhamn regjeringens øverste repre- – kulldrift under vanskelige forhold sentant på Svalbard. En av etatens viktigste oppgaver er forvaltning av natur- og kulturmiljøet på øygruppa. Kulturminner på Svalbard Svalbard har en egen tiltrekningskraft. Vi ønsker at flest mulig, både i dag og i framtida, skal kunne oppleve Svalbards nesten uberørte natur- og kulturmiljø. Selv de eldste etterlatenskaper ligger framme i dagen i det tynne jordsmonnet, og bygg, anlegg og utstyr er godt bevart. Kulturminnene er derfor opplevelsesrike møter med fortida. Tilrettelegging for besøkende kan forstyrre det uberørte bildet de fleste er kommet for å oppleve. Vi ønsker derfor å la miljø og kulturminner være som de er, med færrest mulig veivisere og skilt. Dette setter høye krav til de besøkende, men gir sannsynligvis større glede og dypere opplevelse. Trafikken medfører lett slitasje og forringelse av landskap og kulturminner. Roting og plukking av løse gjenstander ødelegger opplevelsen av skjøre kultur- miljøer. Regulering og bestemmelser er derfor nødvendige – like mye for de besøkendes skyld som for miljøet. Svalbardmiljøloven slår fast at alle spor etter mennesker fra før 1946 er fredede Anlegget sett fra lastekaia på 1920-tallet. Foto: Store Norske kulturminner. Dette gjelder alle typer bygg eller husrester, anlegg og fangst- innretninger, beinrester på slakteplasser, graver, kors, inskripsjoner og ikke minst det store tilfanget av løse gjenstander. Løse kulturminner kan se ut som skrot, men Hiorthhamn ved Adventfjorden er restene etter ett av de mange forsøkene på å er ikke uten verdi. De forteller mye om folks hverdag og gjøremål før i tiden. utvinne kull på Svalbard. I perioden 1903–1908 var det drift på anlegget Advent City litt lenger ut i Ødeleggelse, fjerning, eller skjemming av faste eller løse kulturminner er straff- fjorden. Bygninger og maskiner ble i 1917 flyttet til dagens Hiorthhamn. bart. Fredningen omfatter en sikringssone på 100 meter rundt kulturminnet. Driften her ble stoppet i 1921, men anlegget ble sporadisk benyttet noen år Her er det ikke tillatt å slå leir eller brenne bål, eller på annen måte etterlate spor etter framover. Det ble gjort et nytt forsøk i perioden 1938–1940. besøket. Overtredelse av forskriften straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Historien til Hiorthhamn får tydelig fram et karakteristisk trekk ved aktiviteten på Svalbard – hvordan eksisterende bosetninger eller materialer fra tidligere God tur! bosetninger har blitt brukt som utgangspunkt for ny aktivitet. Vi skal i dette heftet ta for oss litt av historien til dette kulturminnet i Hilsen Sysselmannen på Svalbard Longyearbyens nærområde. Hovedvekten er lagt på bergverksdriften, men vi ser også litt på restene etter annen virksomhet. Forsidebilde: Satellittbilde av Hiorthhamn 3 Det finnes over tjue større byg- –1919, og benyttet fram til ned- over i vogner som gikk på En vandring inn i bergverksdriften ninger på området. Vi kan se at leggelsen av driften høsten skinner ned til kaianlegget. De I dag ser vi kun restene etter aktiviteten i Hiorthhamn. Bygninger, gruva, maskiner noen av hyttene er satt opp 1921. Anlegget ble også brukt to taubanestasjonene var knyt- etter driftsnedleggelsen, men sporadisk av murermester tet til forskjellige innslag i fjel- og løse gjenstander kan likevel fortelle oss mye om driften i de ulike periodene. også flere av de gamle byg- Hans Hansen mens han tok ut let. På sommerstid kan vi følge ningene er utleid som hytter. litt kull i perioden 1923–35. Fra restene etter en to-spors tralle- Husk på dette når du går rundt endestasjonen ble kullet fraktet bane ned til strandkanten. i Hiorthhamn. Kart og liste over i vogner ut på lasteanlegget. Kaianlegget er dessverre borte. Trallebanen ble lagt i 1917 og 1918. I alt er det lagt ca. 3000 meter skinnegang i Hiorth- hamn. Restene ser vi flere steder. På brinken kan vi skimte tuf- tene etter flere små hus. Dette er restene etter åtte brakker som ble flyttet fra Advent City i 1917 som en del av flyttingen av driften derfra til Hiorthhamn. I dag er det tre igjen av disse husene. Ett er bygget en del om (P), mens et annet (N) er flyttet nedenfor brinken. Alle tre brukes som hytter. Ytterst ute på brinken ligger en større bygning (F). Dette huset var trolig administrasjon og bolig for driftsbestyreren. Huset er også brukt som tele- graf. Stormessa (E) ligger like nedenfor brinken. Her var det bakeri og matservering. Bygget nedenfor mot strand- kanten var boligbrakke (C). Ved siden av uthuset står haleroret til et tysk fly som ble skutt ned av de norske styrkene i Long- yearbyen i juli 1942. Dette huset ble også brukt som proviantlager og kjøkken i Foto: Berge anleggsperioden før andre Gruveåpningen i Hiorthhamn ligger over 580 meter over havet. På grunn av den vanskelige tilgjengeligheten bodde verdenskrig. arbeiderne oppe ved gruva i lengre perioder. Her ser vi messa og boligbrakkene ved Sneheim i 19 24. bygningene i Hiorthhamn er Ved siden av taubanestasjo- Huset ovenfor mot fjellet (B) gjengitt på side 23. nen står det en smie (J). Vi ser er brukt både som telegraf, også diverse løse kibber og butikk og proviantlager. Anlegget i Hiorthhamn kullvagger. Taubanen var ca. Bygning (A) var lager, smie, Taubanestasjonen ligger lengst 2200 meter lang og gikk opp maskinverksted og huset også sør på området (I). Denne byg- til Hiorthfjellgruva som ligger en generator. I dag ser vi strøm- ningen er oppført av selskapet 582 meter over havet. kabelen som gikk ned til sag- Norske Kulfelter A/S like før Ovenfor taubanestasjonen bruket som var i drift tidlig på andre verdenskrig. Stasjonen er mot gruva ligger rester etter et 1970-tallet. Inne i bygningen er bygget på restene etter en av taubanefundament og en kull- det også rester etter driften i Den gamle taubanestasjonen. taubanestasjonene som tipp med lager. Her sto den mellomkrigstida. A/S De Norske Kulfelter Spits- første endestasjonen for tau- Nedenfor maskinverkstedet bergen bygget i årene 1917- banen. Kullet ble her flyttet ser vi restene etter en revegård. 4 5 Taubanebukk bygd til gruvedriften. Foto: A. Wilse Anlegget i Advent City ble etablert i 1905 og fikk raskt et stort omfang, men allerede i 1908 ble driften lagt ned. På bildet ser vi de mange bygningene i Advent City slik de så ut i 1908. Det lille hvite huset (D) neden- stollen. Søndagen var fridag. Anlegget i Advent City ble for boligbrakka var sykestue. Gangtida opp ble ikke regnet påbegynt i 1903 og var i drift som arbeidstid, og ble dermed til 1908. Ved driftsstansen var Sagbruket ikke lønnet. Det kan jo være at det 13 bygninger på stedet. Sagbruket var i drift i perioden ikke alle fant det verdt å gå opp 1972–1976, og er bygget på og ned for én dag? fundamentene etter et laste- Foto: Berge I den korte driftsperioden anlegg som Norske Kulfelter Lasteanlegget med endestasjonen for begge taubanene i 1924. 1939–1940 bodde arbeiderne A/S tok sikte på å føre opp før her i lengre perioder om som- andre verdenskrig. Selve saga meren. står i dag på Hitra i Sør-Trønde- lag. Mellom maskinverkstedet Advent City og sagbruket ligger restene Også ellers på anlegget lig- Hiorthfjellgruva – Sneheim bodde arbeiderne mens de Ca. 2,5 km lenger ute i Advent- etter taubanefundamentene ger det en mengde redskaper, Selve gruva ligger 582 meter arbeidet i gruva. fjorden ligger restene etter som førte fram til det planlagte glass, keramikk og andre løse over havet. De siste årene har Den vanskelige tilgjengelig- Advent City. lasteanlegget. gjenstander som er rester etter mange begynt å kalle dette heten har ført til mange speku- Bygningene ble flyttet til menneskene som arbeidet her. stedet for Ørneredet, kanskje lasjoner og historier. Det har Hiorthhamn i 1917, men vi kan Andre gjenstander Ofte er det slike små gjen- inspirert av en kjent spennings- blitt hevdet at arbeiderne var fremdeles se restene etter Mellom sagbruket og taubane- stander som gir mening til et roman. Det offisielle navnet er oppe i fjellsida hele mørketida, bremsebanen opp til gruva, stasjonen ligger det flere kulturminne. Et redskap eller Hiorthfjellgruva, men selskapet en mann skal til og med ha grunnmurene til flere hus og maskindeler som ikke er pakket andre små gjenstander er like brukte selv navnet Sneheim. vært der oppe i sju år. gangveien mellom bygning- ut. Driften i Hiorthhamn har viktige for forståelsen av kultur- Ved gruva står messa i I driftsperioden på 1920- ene. Her ligger også flere løse tydeligvis ikke blitt så stor og minnet som de mer påfallende relativt god stand. Ellers ser vi tallet ukependlet arbeiderne gjenstander etter driften som langvarig som selskapene tok bygningene, og må derfor tas fem tufter, restene etter en ute- mellom bebyggelsen ved havet er med på å vise oss litt av sikte på. like godt vare på. do og gruvestollen. Her oppe og boligbrakkene ved gruve- aktiviteten på anlegget. 6 7 Kull er flere steder lett tilgjeng- Driften kommer i gang som begrunnelse for opprett- Bergverksdrift på Svalbard elig på Svalbard. Allerede hval- Det gikk ikke lang tid før uten- holdelse av anlegg og boset- Anlegget i Hiorthhamn er en av mange forlatte bosetninger på Svalbard.