H I O R T H H A M N

Av Leif Johnny Johannessen d SYSSELMANNEN l

PÅ o

MILJØVERNAVDELINGEN h r

N-9170 o

www.sysselmannen.no f

e g i l e k s n a v

Kulturminnet er restene etter ett av r

de mange forsøkene på å etablere bergverksdrift e

på Svalbard. I dette heftet ser vi på oppbyggingen d og driften av anleggene i Hiorthhamn og Advent n City, klassekamp og arbeidskonflikter, forholdet u

mellom bergverksdriften og fangstmennene, og

Hiorthhamn under andre verdenskrig. t f i r d l l u K Sysselmannen på Svalbard er Hiorthhamn regjeringens øverste repre- – kulldrift under vanskelige forhold sentant på Svalbard. En av etatens viktigste oppgaver er forvaltning av natur- og kulturmiljøet på øygruppa.

Kulturminner på Svalbard Svalbard har en egen tiltrekningskraft. Vi ønsker at flest mulig, både i dag og i framtida, skal kunne oppleve Svalbards nesten uberørte natur- og kulturmiljø. Selv de eldste etterlatenskaper ligger framme i dagen i det tynne jordsmonnet, og bygg, anlegg og utstyr er godt bevart. Kulturminnene er derfor opplevelsesrike møter med fortida.

Tilrettelegging for besøkende kan forstyrre det uberørte bildet de fleste er kommet for å oppleve. Vi ønsker derfor å la miljø og kulturminner være som de er, med færrest mulig veivisere og skilt. Dette setter høye krav til de besøkende, men gir sannsynligvis større glede og dypere opplevelse.

Trafikken medfører lett slitasje og forringelse av landskap og kulturminner. Roting og plukking av løse gjenstander ødelegger opplevelsen av skjøre kultur- miljøer. Regulering og bestemmelser er derfor nødvendige – like mye for de besøkendes skyld som for miljøet.

Svalbardmiljøloven slår fast at alle spor etter mennesker fra før 1946 er fredede Anlegget sett fra lastekaia på 1920-tallet. Foto: Store Norske kulturminner. Dette gjelder alle typer bygg eller husrester, anlegg og fangst- innretninger, beinrester på slakteplasser, graver, kors, inskripsjoner og ikke minst det store tilfanget av løse gjenstander. Løse kulturminner kan se ut som skrot, men Hiorthhamn ved er restene etter ett av de mange forsøkene på å er ikke uten verdi. De forteller mye om folks hverdag og gjøremål før i tiden. utvinne kull på Svalbard. I perioden 1903–1908 var det drift på anlegget litt lenger ut i Ødeleggelse, fjerning, eller skjemming av faste eller løse kulturminner er straff- fjorden. Bygninger og maskiner ble i 1917 flyttet til dagens Hiorthhamn. bart. Fredningen omfatter en sikringssone på 100 meter rundt kulturminnet. Driften her ble stoppet i 1921, men anlegget ble sporadisk benyttet noen år Her er det ikke tillatt å slå leir eller brenne bål, eller på annen måte etterlate spor etter framover. Det ble gjort et nytt forsøk i perioden 1938–1940. besøket. Overtredelse av forskriften straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Historien til Hiorthhamn får tydelig fram et karakteristisk trekk ved aktiviteten på Svalbard – hvordan eksisterende bosetninger eller materialer fra tidligere God tur! bosetninger har blitt brukt som utgangspunkt for ny aktivitet. Vi skal i dette heftet ta for oss litt av historien til dette kulturminnet i Hilsen Sysselmannen på Svalbard Longyearbyens nærområde. Hovedvekten er lagt på bergverksdriften, men vi ser også litt på restene etter annen virksomhet.

Forsidebilde: Satellittbilde av Hiorthhamn 3 Det finnes over tjue større byg- –1919, og benyttet fram til ned- over i vogner som gikk på En vandring inn i bergverksdriften ninger på området. Vi kan se at leggelsen av driften høsten skinner ned til kaianlegget. De I dag ser vi kun restene etter aktiviteten i Hiorthhamn. Bygninger, gruva, maskiner noen av hyttene er satt opp 1921. Anlegget ble også brukt to taubanestasjonene var knyt- etter driftsnedleggelsen, men sporadisk av murermester tet til forskjellige innslag i fjel- og løse gjenstander kan likevel fortelle oss mye om driften i de ulike periodene. også flere av de gamle byg- Hans Hansen mens han tok ut let. På sommerstid kan vi følge ningene er utleid som hytter. litt kull i perioden 1923–35. Fra restene etter en to-spors tralle- Husk på dette når du går rundt endestasjonen ble kullet fraktet bane ned til strandkanten. i Hiorthhamn. Kart og liste over i vogner ut på lasteanlegget. Kaianlegget er dessverre borte. Trallebanen ble lagt i 1917 og 1918. I alt er det lagt ca. 3000 meter skinnegang i Hiorth- hamn. Restene ser vi flere steder. På brinken kan vi skimte tuf- tene etter flere små hus. Dette er restene etter åtte brakker som ble flyttet fra Advent City i 1917 som en del av flyttingen av driften derfra til Hiorthhamn. I dag er det tre igjen av disse husene. Ett er bygget en del om (P), mens et annet (N) er flyttet nedenfor brinken. Alle tre brukes som hytter. Ytterst ute på brinken ligger en større bygning (F). Dette huset var trolig administrasjon og bolig for driftsbestyreren. Huset er også brukt som tele- graf. Stormessa (E) ligger like nedenfor brinken. Her var det bakeri og matservering. Bygget nedenfor mot strand- kanten var boligbrakke (C). Ved siden av uthuset står haleroret til et tysk fly som ble skutt ned av de norske styrkene i Long- yearbyen i juli 1942. Dette huset ble også brukt som proviantlager og kjøkken i

Foto: Berge anleggsperioden før andre Gruveåpningen i Hiorthhamn ligger over 580 meter over havet. På grunn av den vanskelige tilgjengeligheten bodde verdenskrig. arbeiderne oppe ved gruva i lengre perioder. Her ser vi messa og boligbrakkene ved Sneheim i 19 24. bygningene i Hiorthhamn er Ved siden av taubanestasjo- Huset ovenfor mot fjellet (B) gjengitt på side 23. nen står det en smie (J). Vi ser er brukt både som telegraf, også diverse løse kibber og butikk og proviantlager. Anlegget i Hiorthhamn kullvagger. Taubanen var ca. Bygning (A) var lager, smie, Taubanestasjonen ligger lengst 2200 meter lang og gikk opp maskinverksted og huset også sør på området (I). Denne byg- til Hiorthfjellgruva som ligger en generator. I dag ser vi strøm- ningen er oppført av selskapet 582 meter over havet. kabelen som gikk ned til sag- Norske Kulfelter A/S like før Ovenfor taubanestasjonen bruket som var i drift tidlig på andre verdenskrig. Stasjonen er mot gruva ligger rester etter et 1970-tallet. Inne i bygningen er bygget på restene etter en av taubanefundament og en kull- det også rester etter driften i Den gamle taubanestasjonen. taubanestasjonene som tipp med lager. Her sto den mellomkrigstida. A/S De Norske Kulfelter Spits- første endestasjonen for tau- Nedenfor maskinverkstedet bergen bygget i årene 1917- banen. Kullet ble her flyttet ser vi restene etter en revegård.

4 5 Taubanebukk bygd til gruvedriften.

Foto: A. Wilse Anlegget i Advent City ble etablert i 1905 og fikk raskt et stort omfang, men allerede i 1908 ble driften lagt ned. På bildet ser vi de mange bygningene i Advent City slik de så ut i 1908.

Det lille hvite huset (D) neden- stollen. Søndagen var fridag. Anlegget i Advent City ble for boligbrakka var sykestue. Gangtida opp ble ikke regnet påbegynt i 1903 og var i drift som arbeidstid, og ble dermed til 1908. Ved driftsstansen var Sagbruket ikke lønnet. Det kan jo være at det 13 bygninger på stedet. Sagbruket var i drift i perioden ikke alle fant det verdt å gå opp 1972–1976, og er bygget på og ned for én dag? fundamentene etter et laste- Foto: Berge I den korte driftsperioden anlegg som Norske Kulfelter Lasteanlegget med endestasjonen for begge taubanene i 1924. 1939–1940 bodde arbeiderne A/S tok sikte på å føre opp før her i lengre perioder om som- andre verdenskrig. Selve saga meren. står i dag på Hitra i Sør-Trønde- lag. Mellom maskinverkstedet Advent City og sagbruket ligger restene Også ellers på anlegget lig- Hiorthfjellgruva – Sneheim bodde arbeiderne mens de Ca. 2,5 km lenger ute i Advent- etter taubanefundamentene ger det en mengde redskaper, Selve gruva ligger 582 meter arbeidet i gruva. fjorden ligger restene etter som førte fram til det planlagte glass, keramikk og andre løse over havet. De siste årene har Den vanskelige tilgjengelig- Advent City. lasteanlegget. gjenstander som er rester etter mange begynt å kalle dette heten har ført til mange speku- Bygningene ble flyttet til menneskene som arbeidet her. stedet for Ørneredet, kanskje lasjoner og historier. Det har Hiorthhamn i 1917, men vi kan Andre gjenstander Ofte er det slike små gjen- inspirert av en kjent spennings- blitt hevdet at arbeiderne var fremdeles se restene etter Mellom sagbruket og taubane- stander som gir mening til et roman. Det offisielle navnet er oppe i fjellsida hele mørketida, bremsebanen opp til gruva, stasjonen ligger det flere kulturminne. Et redskap eller Hiorthfjellgruva, men selskapet en mann skal til og med ha grunnmurene til flere hus og maskindeler som ikke er pakket andre små gjenstander er like brukte selv navnet Sneheim. vært der oppe i sju år. gangveien mellom bygning- ut. Driften i Hiorthhamn har viktige for forståelsen av kultur- Ved gruva står messa i I driftsperioden på 1920- ene. Her ligger også flere løse tydeligvis ikke blitt så stor og minnet som de mer påfallende relativt god stand. Ellers ser vi tallet ukependlet arbeiderne gjenstander etter driften som langvarig som selskapene tok bygningene, og må derfor tas fem tufter, restene etter en ute- mellom bebyggelsen ved havet er med på å vise oss litt av sikte på. like godt vare på. do og gruvestollen. Her oppe og boligbrakkene ved gruve- aktiviteten på anlegget.

6 7 Kull er flere steder lett tilgjeng- Driften kommer i gang som begrunnelse for opprett- Bergverksdrift på Svalbard elig på Svalbard. Allerede hval- Det gikk ikke lang tid før uten- holdelse av anlegg og boset- Anlegget i Hiorthhamn er en av mange forlatte bosetninger på Svalbard. fangerne på 1600-tallet visste landske interesser kom på ba- ninger. at det fantes kull her. Også nen. I 1903 solgte Trondheims- Den norske staten brukte For å forstå bakgrunnen for utbyggingen skal vi se litt på framveksten av overvintrende fangstmenn, selskapet sin okkupasjon til et fram mot suverenitetsover- bergverksdriften på Svalbard fra begynnelsen av 1900-tallet. ekspedisjoner og andre besøk- amerikansk selskap. Året etter takelsen i 1925 over 20 millio- ende har utnyttet ressursene. ble det britiske The ner kroner for å opprettholde Men det er først i vårt århundre Coal and Trading Company Ltd. driften i de norske selskapene. at det har blitt gjort forsøk på stiftet. Selskapet fusjonerte Også svenske og etterhvert kommersiell drift. med bergensselskapet og sovjetrussiske myndigheter

Kullpionerene Det er vanlig å regne ishavs- skipper Søren Zachariassen fra Tromsø som den første av kull- pionerene på Svalbard. I 1899 brøt han ut noe kull i som han førte til Tromsø og solgte der. Zachariassen fortsatte sin Foto: R. Gaarde aktivitet og flere fulgte i hans Kulldrift har siden begynnelsen av århundret vært hovednæringen på Svalbard. Gruvene kjølvann. Fra århundreskiftet og ligger ofte langt fra utskipningsplassene. Dermed blir transport like viktig som arbeidet i framover dro en mengde men- gruva. På bildet ser vi den gamle lastekrana i Longyearbyen. Restene etter nettverket av taubaner kan vi fremdeles se i Longyearbyen og i Hiorthhamn. nesker fra flere land til Svalbard på jakt etter kull, marmor, gips, gull, jern og andre mineraler. overtok deres okkupasjoner. åpnet pengesekken for Mange hadde større optimis- Samme sommer sendte selskapene på Svalbard for å me enn kunnskap, men jakten selskapet en ekspedisjon til sikre nasjonale interesser. på rikdom drev dem videre. Adventfjorden og startet Utover1920-tallet var det Svalbard var ingenmanns- arbeidet på anlegget som imidlertid stopp for de fleste land fram til Norge fikk suve- skulle bli Advent City. norske og utenlandske selska- reniteten i 1920. Alle som ville Etterhvert ble det dannet per. Interessen for Svalbard kunne okkupere områder, noe flere selskaper som prøvde å sank da øygruppa ble norsk, som foregikk i stor stil. utnytte ressursene på øygrup- noe som sammen med pa. En rekke nasjonaliteter var vanskelige økonomiske forhold De første selskapene representert, bl.a. Norge, førte til driftsstans. Siden er det Flere selskaper ble stiftet i Nor- Sverige, Russland, Storbritan- bare i de norske anleggene i ge for å skaffe kapital slik at nia, Tyskland og Nederland. Longyearbyen, og drift kunne komme i gang. I Som nevnt var ikke alle pro- Ny-Ålesund og de russiske Bjørn Haug og Agnar Pettersen klargjør siste sprenging i Store Norskes Gruve 3 i Foto: S. Haga Trondheim ble Kulkompagniet sjektene basert på realistiske bosetningene i , Longyearbyen i november 1996. Denne gruva ble drevet etter samme prinsipp som Trondhjem-Spitsbergen dannet vurderinger av råstoffgrunn- og det den i Hiorthhamn. i 1900, mens Bergen fikk sitt laget eller markedsmuligheter. har vært bergverksdrift av noe selskap Bergen-Spitsbergen Mange selskaper var også rene omfang. Kulgrubekompani året etter. «papirtigre», startet for å lokke Fremdeles utgjør bergverks- Disse to selskapene og deres investorer og kjøpere. Flere driften en sentral del av okkupasjoner er forløperne til måtte da også raskt stoppe virksomheten på Svalbard. henholdsvis Longyearbyen og aktiviteten. Hiorthhamn. Hiorthhamn De norske selskapene hadde Storpolitikk og bergverksdrift Restene etter anleggene i imidlertid verken nok kunn- Første verdenskrig førte til høye Hiorthhamn og Advent City skap, kompetanse eller den kullpriser og aktiviteten på og viser litt av denne historien, og kapital som var nødvendig for interessen for Svalbard økte. kan ses som representanter for produksjon. Selskapene utrust- Samtidig økte også øygruppas den store optimismen som har Rester av en skinnegang vitner om den første gruvedriften. et flere ekspedisjoner som betydning i internasjonal poli- preget deler av næringsvirk- okkuperte store områder, men tikk, og med dét kom andre somheten på Svalbard. det ble ikke anlagt gruver. faktorer enn lønnsomhet inn

8 9 Etableringen Sommeren 1906 ble anleg- driften i det hele tatt kom i Advent City The Spitsbergen Coal and Tra- get utvidet. Det ble satt opp gang, og mange av bygning- ding Company Ltd. ble stiftet i flere bygninger, bl.a. klubbhus ene var overdimensjonerte. – første anlegg på Svalbard med helårsdrift 1904. Selskapet overtok et og bar. Denne kritikken kan også Anlegget på Revneset fikk det noe pompøse navnet Advent City. I dag kan vi se område der det allerede var Vinteren 1906/07 overvint- anvendes overfor en rekke restene og forestille oss den store aktiviteten tidlig på 1900-tallet. arbeidet en del. De første årene ret 70 personer i Advent City andre anlegg på Svalbard i var det imidlertid bare aktivitet under ledelse av en tidligere denne tiden. Ekspedisjoner på sommerstid. offiser i den britiske hæren. rapporterte om rike funn og Det første selskapet gjorde Forholdet mellom arbeiderne det ble investert i relativt store sommeren 1904, var å bygg og ledelsen var anspent anlegg uten at det var gjort gjennom hele vinteren, og medførte at det heller ikke denne vinteren ble utført noe særlig arbeid. Neste vinter arbeidet mellom 30 og 40 personer i Advent City. Britene var begynt å tape store penger og var interessert i å selge anlegget, uten å lykkes i første omgang.

Avvikling Etter sesongen 1907/08 ble driften nedlagt. Selskapet opp- rettholdt vaktmannskaper fram Foto: A. Wilse til 1909. Men de to fangstmen- Advent City 1906. nene fikk ikke den lønna de var

lovet. Mennene leide derfor inn Foto: A. Wilse to ishavsskuter fra Tromsø, frak- Advent City under etableringen i 1905. tet med seg det de kunne fra anlegget og solgte dette på auksjon i Tromsø. grundige undersøkelser på forhånd. Et nytt land var opp- Overdreven optimisme daget, og man trodde at her Sett i etterkant kan vi spørre var det mulighet for rask om hvordan det var mulig å fortjeneste. De aller fleste bygge opp et slikt anlegg, for skulle erfare noe annet. så å legge det ned etter kort I dag kan vi flere steder se tid. I realiteten var det få av restene etter aktiviteten og industrisatsningene på forsøke å forestille oss Svalbard som var liv laga. menneskene som ble møtt av Amerikaneren som har gitt et ukjent klima, vanskelige Foto: A. Wilse Foto: A. Wilse Advent City slik de nye eierne presenterte anlegget for mulige aksjekjøpere. Bremsebanen og gruveinnslaget i Advent City 1908. navnet til Longyearbyen, John arbeidsforhold og isolasjon i M. Longyear, hadde ikke store flere måneder. Man blir fort en provisorisk taubane opp til tanker om det britiske selska- imponert av dimensjonene gruva som ligger 120 meter pets aktivitet i Advent City. En over det arbeid som er gjort over havet, og en ny spise- ting var deres forhold til alkohol med de redskapene og den brakke. – Longyear var avholdsmann teknologien som man hadde Sesongen 1905/06 var den og moralsk forferdet over skan- før første verdenskrig. Men første sesongen hvor man dinaviske arbeideres forhold til samtidig spør man seg også arbeidet i gruvene vinteren alkohol. Viktigere var det at det om hvordan dette var mulig? gjennom. Omfanget av arbei- ikke var gjort grundige nok det var imidlertid ikke stort undersøkelser av mulighetene Slik ser Advent City ut i dag. ettersom det var en rekke for lønnsom drift. I tillegg had- konflikter mellom arbeiderne de selskapet brukt store sum- og ledelsen. mer på å etablere et anlegg før

10 11 Nytt selskap etableres hovedsakelig av bergensere om kjøp av aksjene fra det Hiorthhamn I 1912 fikk direktør Fredrik med skipsreder Jacob Kjøde i britiske selskapet The Northern Hiorth fra Kristiania opsjon på spissen og tok navnet A/S De Exploration Company Ltd. – stort anlegg, men liten drift feltet og anlegget i Advent Norske Kulfelter Spitsbergen. (NEC). Selskapet var allerede Advent City lå i flere år forlatt og forfalt raskt. Bygningene ble flyttet i 1917, og City. Han utrustet en ekspedi- Fredrik Hiorth fortsatte som aktiv på Svalbard, og skulle sjon til dagens Hiorthhamn direktør i en periode, med senere kreve eiendomsrett til et nytt anlegg ble etablert. Men også her ble driften kortvarig. 1 sommeren 1914. Året etter ble hovedsete i Kristiania. ca. ⁄6 av øygruppas totale areal. Sommeren 1917 ble det NEC var et av de mange oppført nye brakker og hus, og selskapene, norske og uten- startet arbeidet med en provi- landske, som spekulerte i sorisk kai og verkstedsbygning. okkupasjoner og kjøpernes Det ble bestilt kullkuttere, tau- optimisme om mulig rikdom. I bane og store mengder materi- en periode da det var mer ell og proviant. penger i omløp enn det var Vinteren 1917/18 overvintret investeringsobjekter, og flere over 60 personer på anlegget. signaler tydet på store rikdom- De fleste av husene ble da flyt- mer i kull, gull, diamanter og tet fra Advent City. petroleum på Svalbard, var det Selskapet ville gjerne ha ikke vanskelig å skaffe kapital. anlegget klart for drift allerede Lufta gikk imidlertid raskt ut av sommeren 1918. De klarte ikke ballongen. Men fram til 1926 dette, men arbeidene fortsatte oppfattet norske myndigheter sommeren 1918 og vinter- selskapet som en konstant sesongen 1918/19. På grunn av trussel mot norsk dominans på spanskesyken og at anlegget øygruppa, og dermed også en ikke var utbygd tilstrekkelig, ble trussel mot muligheten til det heller ikke denne vinteren effektiv suverenitetsutøvelse. produsert noe særlig kull, bare For å hindre salg av det 838 tonn. Til sammenligning norske selskapet til utenlandske hadde Store Norske Spitsber- interesser gikk departementet gen Kulkompani A/S på den med på å opprette en kjøpe- andre siden av fjorden en kontrakt om 10.000 tonn kull. produksjon på over 50.000 Selskapet forpliktet seg til å tonn kull. beholde aksjemajoriteten på norske hender de neste tre Staten opprettholder driften årene. Staten skulle gi inntil Våren 1919 var selskapet i 750.000 kr i forskudd. Kontrak- pengemangel. Aksjekapitalen ten ble inngått i mai 1920. var brukt opp og det var ikke Selskapet leverte ikke noe kull, mulig å få lån hos private men fikk likevel ytterligere Foto: Berge banker. Selskapet henvendte 400.000 kr i forskudd somme- Anlegget i Hiorthhamn ble etablert i 1917 og var i drift fram til 1922. I perioden 1922–1935 var det sporadisk aktivitet i seg til staten. I Handelsdeparte- ren 1921. regi av murermester Hans Hansen fra Bergen. Her har noen av hans arbeidere tatt oppstilling oppe ved Sneheim. en ny ekspedisjon sendt opp. mentet konkluderte man Skipper på båten var fangst- imidlertid med at grunnlaget for Konkurs mannen Daniel Nøis. Dette er lønnsom drift ikke var tilstede, Tidlig vinteren 1922 søkte også et karakteristisk trekk ved og avslo søknaden. Selskapet selskapet enda en gang om aktiviteten på Svalbard – den ga ikke opp og sendte en ny statsstøtte, men nå fant tette forbindelsen mellom søknad høsten samme år. Situa- departementet at støtte ikke bergverksdriften og fangst- sjonen var nå annerledes. Norge lenger var nødvendig. næringen. så ut til å få suvereniteten over Den 9. mai 1922 besluttet Svalbard. I tillegg var flere uten- styret å overlevere selskapet til Anlegget bygges landske selskaper interessert i å konkursbehandling. Handels- Våren 1916 ble det dannet et etablere seg på øygruppa. departementet utbetalte støtte norsk selskap som overtok The Samtidig som forhandling- til vakthold og vedlikehold på Spitsbergen Coal and Trading ene mellom staten og selskap- selskapets felter fram til eien- Co. sine felter. Selskapet besto et foregikk, kom det et tilbud domsspørsmålet var avklart i Bygningene som står igjen vitner om gruvetida i Hiorthhamn. 12 Flere brukes som hytter i dag. 13 1925. På denne måten sikret ville og bruke anleggene. Siden ren 1940 arbeidet 21 personer i departementet at områdene Hansen slapp investerings- Hiorthhamn, men disse dro forble på norske hender. utgifter var dette en gunstig tidlig hjem på grunn av uviss- Det ble imidlertid også etter ordning, og denne gang var heten omkring okkupasjonen. konkursen foretatt undersø- det større muligheter for lengre Det ble skipet litt kull både i kelser av feltet. Selskapet drift. 1939 og i 1940. Hovedvekten sendte opp folk sommeren Sesongen 1923/24 overvint- av arbeidet ble imidlertid ret åtte personer og det ble konsentrert om byggingen av brutt ut ca. 4.000 tonn kull. Våren 1924 kom flere arbei- dere opp til anlegget. Til sam- men ble det utvunnet og skipet 7.193 tonn kull sommeren 1924. Selskapet fikk fornyet kontrakten og vintersesongen 1924/25 overvintret 11 perso- ner. Det ble brutt ut en del kull, men mesteparten ble liggende igjen på Svalbard. Deretter var det sporadisk drift, med siste skipning september 1935. Det kan imidlertid ikke ha vært

gjort særlig mye arbeid. Til Kart over gruvegangene Tegning: Bergmesteren sammen ble det skipet litt over i Hiorthfjellet. for Svalbard 10.000 tonn kull gjennom hele perioden 1922–1935. anlegget, selskapet hadde Et nytt forsøk store planer. Nok en gang ble Konkursboet forsøkte å selge det bygget et stort anlegg som selskapet, uten å lykkes før ikke ble tatt i bruk. Jacob Kjøde i 1937 betalte 50.000 kr på en auksjon for en Selskapet oppløses pantobligasjon på 1 mill. kr. Hiorthhamn ble forlatt under Kjøde dannet så selskapet andre verdenskrig. Noen få Norske Kulfelter A/S. Staten var personer var på anlegget også medeier i selskapet og sikret etter krigen, uten at det ble seg at eiendommen ikke kunne gjort noe særlig arbeid. Selska- bli solgt til utenlandske interes- pet ble vedtatt oppløst på en ser. ekstraordinær generalforsam- I 1937 hadde selskapet 24 ling i november 1953, og Foto: Berge personer på anlegget, året etter endelig oppgjort i 1960. Eien- Ved driftsnedleggelsen ble anlegget forlatt slik det var. Redskaper, biler og annet utstyr ble liggende som et minne over var tallet halvert. dommene ved Adventfjorden menneskene som arbeidet i Hiorthhamn. Det er like viktig å ta vare på løse gjenstander som de mer påfallende bygningene. I 1938 forandret selskapet ble overført til Jacob Kjødes 1922 som arbeidet hektisk navnet på stedet til Moskus- datter, Elin Horn, som noen uker for å skipe ut noe av hamn. Bakgrunnen var at det i fremdeles står som eier av det kullet som allerede var 1929 var plassert ut 17 mos- området. brutt ut. kuskalver på området. Kanskje var navnet Hiorthhamn for nært Fortsatt aktivitet knyttet til de gamle eierne? Utover 1920-tallet fortsatte ett Sesongen 1939/40 var 73 av medlemmene i selskapets personer engasjert, men en del styre, Hans Hansen, å benytte dro tilbake til fastlandet om anlegget. høsten på grunn av den usikre Restene av et hus ved Sneheim. Mot en avgift til staten på situasjonen i Europa. 1 kr pr. utbrutt og skipet tonn Driften fortsatte også etter kull fikk han ta ut det kull han den tyske invasjonen. Somme-

14 15 forskanse seg i huset sitt fram arbeiderne ble stevnet for Streiker, klassekamp og spanskesyke til første båt kom fra fastlandet. retten i Hammerfest, som slo De første årene med drift i Advent City var det mange konflikter mellom arbeidere I en dagbok fra vinteren fast at de hadde brutt kontrak- 1906/07, kan vi lese arbeider- ten med det britiske selskapet og ledelse. Konflikter var ikke noe ukjent fenomen i arbeidslivet i denne perioden, nes beretning om streiken. og dermed mistet retten til men omfanget på dette anlegget gjør at vi må søke forklaring i lokale faktorer som Etter at bakeren var sparket og lønn. Arbeiderne ble til og med kulturforskjeller mellom ledelse og arbeidere, kost, boforhold, og de spesielle for- matrasjonene halvert gikk dømt til å betale kost og losji hold som gruvedrift i arktis skaper. arbeiderne til streik. Muscamp for overvintringen. svarte med å stenge spisebrak- ka og kjøkkenet. De streikende Konflikt også i Hiorthhamn arbeiderne hadde møte da Selv om det var mindre konflikt Muscamp kom inn: mellom arbeidere og ledelse i Hiorthhamn, var det også her «Skjæfen kom nu ind og vilde uro og flere streiker.

skjyte os. Skjæfen vil ikke I arbeidskontrakten kan vi Tegning: Arbeidsmanden skaffe os nogen kok, jeværet lese at arbeidstida var ti timer i Muscamp hadde skrivebordet fullt av er i fra ham tat.» dagen og ni timer i gruva. Løn- våpen for å markere sin posisjon. na var mellom 10 og 15 kroner Muscamp ble altså avvæpnet, dagen, med trekk på kr 1,50 for det samme ble vaktene hans. kost og losji. Det ble arbeidet Spanskesyken Etter en del diskusjon om ar- seks dager i uka. Arbeiderne Spanskesyken var en verdens- beiderne skulle få kokk og mat, ble trukket for sprengstoff, olje, omspennende influensaepide- noe Muscamp nektet, ble karbid, bor og annet utstyr. mi i perioden 1917–1920, som engelskmannen sendt ut i 25 Heller ikke reisen til og fra Sval- tok elleve menneskeliv på Sval- minusgrader. Der sto han i tre bard ble regnet som arbeid bard. I Norge døde over 7300 timer før han gikk med på å med mindre den varte mer enn mennesker bare i 1918. åpne kjøkkenet. En av arbeider- ti dager. Ved streik ble arbeid- Ovenfor kan vi lese at sunn- ne sa senere at en «seigere eren trukket tre kroner dagen i hetstilstanden var god i Hiorth- jævel» hadde han aldri sett. kost og hver arbeider kunne i hamn våren 1918. Denne situa- Etter denne episoden fant altså tillegg få en bot på opp til 50 sjonen endret seg i løpet av Muscamp det sikrest å holde kroner. Arbeiderne hadde også sommeren. seg innendørs. plikt til å arbeide overtid, men I en situasjonsrapport gjen- ikke mer enn 20 timer i uka. gitt i Nordlys den 21. august Alkohol eller klassekamp Forholdene var likevel bedre 1918 kan vi lese: Adolf Hoel og Nathan H. Dole i Hiorthhamn enn i Longyear- skriver om stort alkoholforbruk byen. Arbeiderne fikk bl.a. mer «Du maa tro at her ser ødslig ut blant arbeiderne, og at selska- i lønn her enn på andre siden for tiden, og særlig i de sidste pet hadde vært lite påpasselige av fjorden. Den høye lønna dage. Spanskesyken vinder

Foto: Aftenposten når de ansatte folk, noe som bidro sannsynligvis til at det større og større terreng. Det har Dette bildet av en gruvearbeider fra Hiorthhamn er tatt inne i Arbeidskontrakt for A/S De Norske Kulfelter Spitsbergen. førte til uro og at lite arbeid ble mindre uroligheter, men været bare en 6 a 7 mand i ar- gruva i 1920, og er ett av de få som finnes herfra. ble gjort. I følge disse skulle samtidig mindre lønnsomhet. beide av 80 paa 14 dage, politiet vært glade for å slippe At forholdet mellom arbei- resten er angrepet av ‘den «Boergeneralen» Muscamp hans kontor virkelig skulle i baren han drev. Vinterprovian- flere av arbeiderne som dro til derne og ledelsen heller ikke spanske’.» Under første overvintring i skjønne hvem som var sjef. ten besto blant annet av det britiske anlegget på Sval- her var gode kan vi lese om i Advent City i 1905/06 hentet Arbeidsforholdene var dårli- 14.000 flasker øl og annen bard. Men arbeidsforholdene en rapport fra vintersjefen mai Arbeideren kunne også fortelle selskapet inn en tidligere britisk ge. Arbeidsdagene var 10–12 alkohol. For å få lønna utbetalt var så dårlige at det trolig 1918: om dårlige arbeidsforhold og offiser, P. Muscamp, som vinter- timer lange, lønna fire kroner måtte arbeiderne kjøpe en viss hadde blitt uro og streiker advarte andre mot å søke jobb sjef. Muscamp hadde erfaring dagen med trekk på kr 1,50 for mengde øl i baren, hvis ikke uavhengig av alkoholforbruk «Arbeiderforholdene er fremde - hos det norske selskapet. som offiser i Boerkrigen i Sør- kost og losji. Boligene var heller fikk de ikke mer kontanter. og bråkmakere. les fortvivlede. Nogle mand er Forholdene i Norge var imid- Afrika, noe som påvirket hans ikke egnet for klimaet på Vi må huske at dette var en det ikke mulig at faa til at ar- lertid slik at mange ikke hadde lederstil. Han behandlet arbeid- Svalbard. Storstreiken i 1907 tid da arbeiderne organiserte beide regelmæssig, de arbeider noe valg. En sesong i gruvene erne som rekrutter og truet Muscamp var bestemt på å Muscamp var også vintersjef seg på arbeidsplasser over hele kun av og til litt og de fleste på Svalbard ga mat og losji i med våpen for å få arbeidet gjøre en del penger i løpet av 1906/07. Denne vinteren ble landet. Flere steder ble de møtt taler bare om «baaten», – de er noen måneder framover. gjort. Det fortelles at Muscamp sin tid på Svalbard. Han kon- forholdet mellom arbeiderne med våpen og trusler fra led- næsten som barn endel av disse I tillegg kunne en tjene noen hadde skrivebordet fullt av fiskerte skinn fra fangstmenn og ledelsen så anspent at Mus- elsen. mennesker. Sundhetstilstanden kroner slik at det ble mulig å våpen slik at besøkende på og solgte alkohol til arbeiderne camp etterhvert fant det best å Det hører med til historien at er fremdeles god.» etablere seg på fastlandet.

16 17 Bergverksdrift og fangstnæringen Utviklingen av bergverksdriften og fangstnæringen er nært knyttet sammen. Hiorthhamn var et møtepunkt for disse to næringene på Svalbard.

Vi har flere eksempler på den- ne forbindelsen. Fangstmenn arbeidet som vaktmenn på anleggene. Selskapenes repre- sentanter ble de første årene skipet opp av norske fangst- menn. Hiorthhamn var dess- uten tilholdssted ved besøk til Longyearbyen. Store Norske var ikke alltid like interessert i å ha fangstmennene boende i byen, og det var mangel på overnattingssteder. I Hiorth- hamn sto det bygninger som fritt kunne benyttes. Kanskje var Hiorthhamn nærmere friheten som fangstmennene var vant med på sine hytter?

Muligheter og begrensninger Vaktmennene lånte som regel hus på anlegget, og sparte dermed utgifter til etablering av hovedstasjoner. I tillegg til fast månedslønn, kunne fangst- mennene få inntekter fra salg av kjøtt og andre produkter til selskapene. Samtidig ga den økte aktiviteten mulighet for skyss til og fra Svalbard. Arbeid i gruvene eller som vaktmann var også en mulighet hvis fangsten slo feil, noe den ofte gjorde. Selv den berømte fangstmannen Hilmar Nøis arbeidet én sesong i gruva og flere ganger som vaktmann. Men bergverksdriften medførte også begrensninger i Fangstmenn overtok ofte hus som var satt opp av bergverksselskapene. Her er fangsthytta i Bjonahamna som Foto: M. Nordmo fangstmennenes frihet til å Hilmar Nøis overtok etter et svensk selskap. fangste hvor de ville, både ved at den økte aktiviteten påvirket dyrenes atferd og ved at selskapene krevde enerett til jakt på sine okkupasjoner.

En gammel vinsj brukt i Advent City. 18 19 Svalbard ble ikke okkupert på til Arkhangelsk før skipet retur- sjonsfly. Flyet styrtet på en Hiorthhamn under og etter andre verdenskrig samme måte som resten av nerte til Longyearbyen for å slette like ved Hiorthhamn. Svalbard har flere kulturminner fra andre verdenskrig. Også i Hiorthhamn kan Norge. Driften i Longyearbyen ta med nordmennene til Årsaken til styrten var at flyet og i Ny-Ålesund fortsatte Storbritannia. kom borti et wirespenn da det vi se restene etter tysk og norsk aktivitet. nesten som før, selv om Tidlig i september 1941 for- skulle snu ved Hiorthfjell. lot skipet Svalbard. I Longyear- De norske soldatene gravla byen var 160.000 tonn kull besetningen på fire i Hiorth- 1 (ca ⁄2 årsproduksjon) satt fyr på, hamn. Noen beinrester skal og maskiner og annet utstyr imidlertid være brakt til kirke- gjort ubrukelig slik at okkupa- gården i Longyearbyen etter sjonsmakten ikke skulle kunne krigen. Legen i Longyearbyen, ta anlegget i bruk. dr. Hermann Ziegler, tok noen Det aller meste av de gjen- beinrester med seg over fjor- værende bygningene i Long- den og la dem mellom noen yearbyen, Pyramiden og steiner på kirkegården. Barentsburg ble ødelagt i en tysk styrkedemonstrasjon i Fredsgarnisonen september 1943. Anlegget i Etter fredsslutningen ble en Hiorthhamn slapp unna med norsk fredsgarnison stasjonert i en ødelagt oljetank. Hiorthhamn. Soldatene utførte Det var både norske og tyske en del arbeid på bygningene soldater på Svalbard fram til og generelt oppryddings- 1945. arbeid. På fritida laget soldatene Værtjenestekrigen sigarettmunnstykker av Mest mulig nøyaktig værvars- materialer fra det styrtede flyet. ling var av stor betydning både De fanget også kvitfisk som for de allierte og Tyskland, men strømmet inn Adventfjorden i også for norske fiskere og bøn- store mengder. Både spekket der. Opplysningene fra stasjo- og skinnet kunne selges. nene på Svalbard, Grønland og Garnisonen var stasjonert i Jan Mayen ga viktig informa- Hiorthhamn fram til høsten sjon om hvordan været ville bli 1947. i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og i Nord-Norge. Meteorologiske stasjoner på disse plassene fikk dermed strategisk betydning. Tyskerne hadde en automa- tisk værstasjon av type Kröte i Hiorthhamn som var operativ i mai–juli 1942. Foto: Ukjent Etter det tyske angrepet i Etter krigen ble en norsk fredsgarnison etablert i Hiorthhamn. Fram til høsten 1947 sikret norske soldater freden på øygruppa september 1943 flyttet de alli- og drev oppryddingsarbeid rundt om på Svalbard. erte en av sine meteorologiske befolkningen selvsagt var uro- stasjoner fra Heerodden lenger lig for hvordan familie og ven- ute i Isfjorden, til Hiorthhamn. ner hadde det på fastlandet. Flyvraket Evakueringen Det ligger rester etter et tysk fly Høsten 1941 ble det imidlertid i Hiorthhamn. Norske soldater besluttet i London at både de hadde en stilling i Longyear- sovjetrussiske og norske boset- byen der det blant annet var Flott utsikt fra Sneheim. ningene skulle evakueres. utplassert to mitraljøser. Denne Transportskipet Empress of Ca- stillingen fikk den 23. juli 1942 nada førte først sovjetrusserne flere treff på et tysk observa-

20 21 Litteratur og kilder Arbeidsmanden «Dramatisk overvintring», Arbeidsmanden nr. 12/1951: 10–14. Arlov, Thor Bjørn Svalbards historie, Oslo 1996. Devold, Hallvard Polarliv, Oslo 1940. Dole, Nathan Haskel America in Spitsbergen. The Romance of an Arctic Coal Mine, Boston 1922. Evjen, Alfred «Fra Hammerfall til Svalbard», Årbok for Sørfold, Bodø 1988: 26–32.

Hoel, Adolf Svalbard. Svalbards historie 1596-1966, Oslo 1966. taubane av Rester

Johannessen, Leif Johnny »Den nasjonale selvhevdelses vei«. Svalbardsaken 1920–1925, Senter for Miljø og sviller/skinner etter rester med Trasé Utvikling, SMU-rapport nr. 3/96, Trondheim 1996.

Leivstrand, Øyvind «Longyear City hospital. 75 års helserøkt i Adventfjorden. Del I, 1905–1916», kullager og Kulltipp Polarboken 1979–1980: 7–17. t¿mmer for Lager

Lund, Thoralv Kalde krigsår. Svalbard 1940–1945, Bergen 1990. Lønø, Odd «Moskusoksene, en dyreart for Svalbard», Polarboken 1959: 123–130. Taubanefundament Mathisen, Trygve Svalbard i internasjonal politikk 1871–1925, Oslo 1951.

Mjelva, Ole «Verdens nordligste jernbaner», På sporet, Oslo 1983: 42–59. Nordlys «Brev fra Hjorthavn», Nordlys 21.08.1918. Vannr¿r

Nøis, Daniel «Utenfor lov og rett», Polarboken 1956: 24-30. P Tuft Orvin, Anders K. The Settlements and Huts of Svalbard, NSIU, meddelelser nr. 46, Oslo 1939.

Pettersen, Sander «På fangst med Daniel Nøis», i Otto Risanger Årbok for Svalbard 1978, Longyearbyen Tufter M 1978: 48–53. G

Rossnes, Gustav «Overvintringsfangst og bergverksdrift på Svalbard», i Leif Johnny Johannessen (red.) H

Seminaret »Nye studier i Svalbards historie«. SMU, 17. juni 1994, Senter for Miljø og trallebane 2-spors etter Rester Utvikling, SMU-rapport nr. 2/95, Trondheim 1995: 25–58. Trasé Skogheim, Dag Klassekamp under nordlysflammer. Nord-norske arbeidere i kamp 1889–1918. F

En dokumentarisk beretning, Oslo 1973. taubane av Rester Skogheim, Dag «En streik på Spitsbergen», Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2/1983: 139–153. Svalbardposten «Om Junker-flyet i », Svalbardposten 42/1993. N

Sørensen, Tore «Spanskesyken på Svalbard», Svalbardposten 50/1996. Taubanesentral Ulvensjøen, Jon Brennpunkt Nord. Værtjenestekrigen 1940–45, Forsvarsmuseet, Forsvarsmuseets kullvagger og kibbdeler l¿se Diverse Innslag småskrift nr. 6, Oslo 1991.

Ziegler, Herman «To små Svalbardhistorier», Polarboken 1993–94: 34–35. E

B

Kulltipp og kullager og Kulltipp I tillegg er det brukt materiale fra Svalbard Museum, og en rekke offentlige og private arkiv avlevert til Statsarkivet i utskipningskai etter rester Ingen C Tromsø og Riksarkivet. D

A Rester etter trallebane

O Rester etter trallebane etter Rester

Tuft m/maskindeler

Taubanefundament

Revegård el brygge el

L

m

am G

ADVENTFJORDEN

Doen står fremdeles igjen på Sneheim. ➯ n Utgitt av Sysselmannen på Svalbard, Miljøvernavdelingen, i samarbeid med Svalbard Reiselivsråd og Svalbard N m

Museum. Finansiert med støtte fra Miljøverndepartementet. a h h t K r

Redaktør: Hein Bjartmann Bjerck. Tekst: Leif Johnny Johannessen. Design og grafisk utforming: Point of view o i

Reklamebyrå. Trykk: Peder Norbye Grafisk as. Foto forside: Flyfoto av Hiorthhamn, Norsk Polarinstitutt. H

r

Kartutsnitt: Copyright Norsk Polarinstitutt. Foto bakside: Sneheim, Leif Johnny Johannessen. e

g Sagbruk bygget oppå taubanefundament oppå bygget Sagbruk n

Vignettfotos: Hein B. Bjerck, Lisen Roll. i n g y ISBN 82-91850-00-3 20m B A maskinverksted Lager, B butikk og proviantlager C Telegraf, Boligbrakke D Sykestue EF bakeri Stormesse, G telegraf Administrasjon, Boligbrakke H Boligbrakke IJ Taubanestasjon K Smie L Sagbruk M Ny hytte bygning Eldre N Boligbrakke O Ny hytte P Boligbrakke

Longyearbyen, 2. utgave 2006 Bygningskart: Tegnet av G. Løkken etter Hoel 1966

22