Brexits Betydning for Et Engelsk Ltd. Registrert Som NUF – Mulig Påvirkning På Norsk Internasjonal Selskapsrett

Brexits betydning for et engelsk Ltd. registrert som NUF – mulig påvirkning på norsk internasjonal selskapsrett

Av advokat Dr. Roland Mörsdorf og advokatfullmektig Trine Halvorsen, LL.M. Advokatfirmaet Grette DA, Oslo

1. Innledning I norsk rett har det vært delte oppfatninger om Med folkeavstemningen den 23. juni 2016 be- det er hovedseteteorien eller stiftelsesteorien stemte Storbritannia seg for å forlate EU-fel- som er avgjørende for om et selskap reguleres lesskapet ("Brexit"). Konsekvensene av et slikt med utgangspunkt i norsk rett. Tidligere gikk brudd er enda ikke klare, heller ikke de rettslige. de fleste uttalelsene i retning av at det var -ho Et av mange spørsmål som melder seg, er hvilke vedseteteorien som var avgjørende i norsk rett,2 følger dette vil få på selskapsrettens område. På men det har vært en utvikling i nyere rettsteori, grunn av de lave kapitalkravene florerer engel- hvor flere nå argumenterer for at det er stiftel- ske limitied liabilty companies ("Ltd.") over hele sesteorien som bør gjelde generelt.3 Spørsmålet EU-området. Hva skjer med disse selskapene er ikke endelig løst i verken lovgivning eller nå? Vil de fortsatt nyte godt av de frihetene de rettspraksis.4 ble gitt da de ble grunnlagt? Eller vil et britisk Som denne artikkelen vil vise, er Brexit og farvel til EU også bety et farvel til de flerfoldige problemene som kan følge i kjølvannet, enda et engelske Ltd.’ene? argument for at oppfatningen det gis uttrykk For Norges del vil det kunne få betydning for i den nyere rettsteorien er riktig, og at det for de mange engelske Ltd.’ene som er regis- altså er stiftelsesteorien som generelt bør gjelde. trert i Norge som norskregistrert utenlandsk foretak ("NUF").1 Utenlandske selskaper som 2. Brexits betydning for Norge har virksomhet i Norge, støter raskt på ulike 2.1. Norsk filial av engelsk selskap problemstillinger knyttet til norsk internasjonal For å opprette et NUF behøves et utenlandsk selskapsrett. Komplikasjoner kan særlig oppstå foretak som vil stå som ansvarlig for virksom- avhengig av hvilken teori for lovvalgsspørsmå- heten i Norge. Et NUF tildeles et organisasjons- let en legger til grunn – hovedseteteorien som nummer i Norge, men det er det utenlandske legger til grunn det lands rett hvor selskapet har sitt hovedsete, eller stiftelsesteorien som legger til grunn det lands rett hvor selskapet ble stiftet. 2. Tore Bråthen, Hovedseteteorien eller stiftelsesteorien, Rett og toleranse – Festskrift til Helge Johan Thue 70 år, 2007, s. 198, 199. 1. Jf. foretaksregisterloven § 2-1 (12) som på- 3. Se nærmere punkt 3.2.1 nedenfor. legger utenlandske foretak som driver virk- 4. Se Tore Bråthen, Hovedseteteorien eller stif- somhet i Norge plikt til å registrere seg i telsesteorien, Rett og toleranse – Festskrift til foretaksregisteret. Helge Johan Thue 70 år, 2007, s. 198, 199.

NTS | Nr. 4 | 2016 Side 1 Brexits betydning for et engelsk Ltd. registreret som NUF foretaket som har partsevne og som anses som På forespørsel har Brønnøysundregiste- det selvstendige rettssubjektet.5 Tanken bak ret opplyst at per august 2016 er ca. 35 % av NUF er i utgangspunktet at det skal være et NUF’ene filialer av Ltd.’er.13 Antallet har sunket utenlandsk foretak med såpass mye virksomhet siden 2009, men de utgjør fortsatt en viktig del i Norge at det er lurt eller påkrevd å registrere av det norske foretakslandskapet. Per 5. august en filial i Norge.6 2016 fantes det 23 566 NUF’er i Norge, hvorav Det er ingen egenkapitalkrav for etablering mer enn 8 000 (ca. 35 %) av dem var registrert av NUF, og det er heller ingen konkrete krav til som filial av et engelsk selskap.14 Bakgrunnen hvilken type utenlandsk foretak som kan regis- for Ltd.'s popularitet er blant annet at kapital- trere et NUF. Som følge av Norges EØS-rettslige kravet er så lavt som ett britisk pund, oppret- forpliktelser må Norge anerkjenne alle selskap telsen kan skje over nett, og selskapet er som stiftet i en EU/EØS-stat,7 og kan heller ikke stille regel registrert innen 24 timer.15 Det er altså en krav til selskapets drift i stiftelseslandet.8 enkel og lite tidkrevende oppgave å opprette et I mange tilfeller er et NUF de facto kun en Ltd., og fordi engelsk rett legger stiftelsesteo- filial av et utenlandsk foretak, men svært ofte rien til grunn, vil utflytting av Ltd.’et til Norge dreier det seg om et tomt selskap registrert i gjennom opprettelse av et NUF bli akseptert av utlandet med all faktisk drift og all næringsvirk- engelsk rett.16 somhet i Norge.9 Den mest utbredte foretaksfor- Den norske aksjeloven ble endret i 2011 men blant disse NUF’ene har vært engelske Lt- blant annet for å gjøre den mer attraktiv for d.’er.10 Et Ltd. er en selvstendige juridisk person næringslivet,17 og med dette for å motvirke det hvor aksjeeierne ikke er personlig ansvarlig for økende antall NUF’er.18 Kapitalkravet til AS ble selskapets gjeld, tilsvarende norske AS.11 Statis- senket fra kr. 100 000 til kr. 30 000, og nedgan- tikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2009 viste gen i antall NUF skyldes trolig dette grepet.19 at ca. 80 % av NUF’ene var filialer av Ltd.’er.12

5. Rt. 2008 s. 1730. 13. Advokatfirmaet Grette DA henvendte seg 6. Hedvig Bugge Reiersen og Beate Sjåfjell, til Brønnøysundregistrene i e-post av 3. NUF-kaoset i norsk rett – et bidrag til oppkla- august 2016. ring, TfR 2010, s. 424. 14. Brønnøysundregisterets svar på Advokatfir- 7. Tore Bråthen, Revisjonsplikten for AS, NUF og maet Grette DAs henvendelse i e-post av 5. SPE, Magma 6/2008. august 2016. 8. Dette er klargjort i blant annet Centros, sak 15. https://www.gov.uk/register-a-company- C-212/97 (1999), Überseering, sak C-208/00 online. (2002) og Inspire Art, sak C-167/01 (2003). 16. Lena Johnsen, Norsk filial av Utenlandsk Fore- 9. Slike NUF’er kalles ofte "norske" NUF’er, tak – NUF, NTS 2007:2, s. 21, 22. Se nærmere i motsetning til "reelle" NUF’er som har sitt om stiftelsesteorien som forutsetning for at et hovedsete i utlandet, se Lena Johnsen, Kon- selskap kan flytte ut av landet etter dets regler kursbehandling av Norsk filial av Utenlandsk selskapet ble stiftet, punkt 3.2.1 nedenfor. Foretak (NUF), NTS 2007:4, s. 52, 54. 17. Se Tore Bråthen, Revisjonsplikten for AS, NUF 10. Se blant annet Gudmund Knudsens utredning og SPE, Magma 6/2008. om forenkling og modernisering av aksjeloven 18. Justisdepartementets mandat til Gudmund 2011, s. 55 og Prop.148L, (2010-2011) punkt 3.4. Knudsen i brev av 29. juni 2010 om forenkling 11. Jf. Salomon V. Salomon & Co Ltd (1897) hvor av aksjeloven. Se også Roland Mörsdorf, Min- dette uttrykkelig ble slått fast. stekrav til aksjekapital og modellvedtekter, 12. Rapport fra SSB av 27. mars 2008. Se også TfF 1/2011, s. 16. NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser, s. 19. https://www.brreg.no/pressemelding/fortsatt- 50 og s. 51. stor-vekst-i-nye-aksjeselskap-faerre-nuf/

Side 2 NTS | Nr. 4 | 2016 Roland Mörsdorf og Trine Halvorsen

2.2. Storbritannia og EØS-avtalen Når det er sagt; å være part i EØS-avtalen EØS-avtalen, hvor hoveddelen er gjennom- slik den er i dag uten å bli verken en EFTA-stat26 ført som lov i Norge,20 er inngått mellom - EF eller å være en EU-medlemsstat gir i praksis lite TA-statene Island, Liechtenstein og Norge21 på mening. EØS består av et topilarsystem hvor den ene siden, og både EU som fellesskap og EU blir enig på sin side og EFTA på sin, før det EU-medlemsstatene på den andre siden. Det deretter treffes endelig vedtak i EØS-organe- vil si at både EU som sådan og de enkelte med- ne.27 Et Storbritannia ute av EU betyr at de også lemsstatene, Storbritannia inkludert, er part i er utenfor de institusjonelle rammene som for EØS-avtalen.22 eksempel EU-domstolene, EU-Kommisjonen, Følgelig vil Storbritannias eventuelle ut- EU-Rådet og Europa-Parlamentet. Funksjonelt treden av EU ikke automatisk medføre en ut- blir Storbritannia svært hemmet av å stå uten- treden av EØS-avtalen.23 Det er ikke regulert for disse – for eksempel vil de ikke ha en poli- i verken EØS-avtalen eller noen av EU-trakta- tisk stemme. tene hva som skjer med tilknytningen til EØS Selve hovedpoenget med EØS-avtalen er dersom en stat opphører å være EU-medlems- å knytte EFTA-statene til EUs indre marked,28 stat. Det må dermed i utgangspunktet følge av og uten representasjon i EU må Storbritannia grunnleggende folkerettslige prinsipper at en avfinne seg med alt som skulle komme fra EU stat fortsatt er bundet av en folkerettslig- for på dette området. Dette særlig all den tid EØS pliktelse eller traktat inntil denne sies opp eller i realiteten er innlemmelse i alle forordnin- på annet vis rettmessig avsluttes.24 Storbritannia ger, direktiv og vedtak som kommer fra EU, signerte EØS-avtalen individuelt i eget navn, og rent faktisk kun er en enveisavtale.29 Med og en eventuell utmelding av EU påvirker tro- folkeavstemningen ble det bestemt at landet lig ikke Storbritannias tilknytning som sådan skulle ut av EU, og i realiteten medfører dette til EØS-avtaleverket. Storbritannia som stat er nødvendigvis at de samtidig må trekke seg fra bundet av EØS-avtalen, og de materielle rettig- EØS-avtalen. heter og plikter som følger av denne vil fortsatt Dette er årsaken til at spørsmålene om bri- gjelde etter en eventuell Brexit. En uttreden kre- tisk EFTA-medlemskap, eller et nytt og mo- ver etter EØS-avtalens artikkel 127 formell ut- difisert EØS-medlemskap har kommet opp. melding med tolv måneders varsel.25 Storbritannia var med da EFTA ble opprettet i 1961, og det har igjen blitt foreslått som et -mu lig alternativ. Gjennom et nytt medlemskap i 20. Lov 27. november 1992 om gjennomføring i EFTA vil Storbritannia, om ikke annet, i hvert norsk rett av hoveddelen i avtale om Det euro- fall kunne bli en del av institusjoner som formelt peiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven). 21. Sveits er en EFTA-stat, men har ikke ratifisert fører en automatisk uttreden av EØS – i strid EØS-avtalen. med det britiske jurister har gitt uttrykk for, se 22. Odd Stemsrud, EØS-rett i et nøtteskall, Oslo BBCs artikkel "Brexit: Legal battle over UK's 2015, s. 22. single market membership" av 28.11.2016. 23. Professor George Yarrow, styreleder for Regu- 26. Storbritannia var opprinnelig medlem av latory Policy Institute ved Hertford College, EFTA, men forlot samarbeidet da Storbritannia Oxford er i følge BBC av samme mening (ar- ble medlem av EU. tikkelen "Brexit: Legal battle over UK's single 27. Odd Stemsrud, EØS-rett i et nøtteskall, Oslo market membership" av 28.11.2016). 2015, s. 47. 24. Carl August Fleischer, Folkerett, 7. utgave Oslo 28. Fredrik Sejersted mfl., EØS-rett, 3. utgave Oslo 2000, s. 42. 2011, s. 86. 25. Den britiske regjeringen er av motsatt oppfat- 29. Odd Stemsrud, EØS-rett i et nøtteskall, Oslo ning, nemlig at en uttreden av EU også med- 2015, s. 48.

NTS | Nr. 4 | 2016 Side 3 Brexits betydning for et engelsk Ltd. registreret som NUF har innflytelse over samarbeidet. Dersom Stor- sannsynlig at Storbritannia verken blir medlem britannia faktisk skulle bli en del av EFTA og i EFTA eller part i EØS-avtalen, enn at de blir.33 part i EØS-avtalen, vil det sannsynligvis styrke Sammenfatningsvis vil Storbritannias ut- organisasjonens forhandlingsposisjon overfor treden av EU med all sannsynlighet bli etter- EU og andre handelspartnere. Samtidig er det fulgt av en uttreden av EØS. Hovedformålet ikke gitt at dette er noe EU-medlemsstatene og med EØS-avtalen er å sikre tilgang til EUs indre EFTA-statene ønsker. Et britisk medlemskap i marked.34 Et av hovedargumentene til organisa- EFTA vil forskyve balansen kraftig, og de ek- sjonene som ledet kampen for at Storbritannia sisterende staters prioriteringer vil telle min- skulle forlate EU, var nettopp motstanden mot dre. Det er også mulig at EFTAs handelsavta- den frie flyten, herunder særlig av mennesker. ler med andre land, som for eksempel Canada, Storbritannia vil være like langt i så henseende Sør-Afrika og Mexico, må reforhandles. Et an- om de skulle bestemme seg for det svært usann- net alternativ er en omfattende omgjøring av synlige valget om ikke å trekke seg fra EØS-av- EØS-avtalen, skreddersydd etter Storbritannias talen, eller om de mot formodning skulle bli krav og behov. Det er imidlertid lite som tyder medlem av EFTA. Ingen av opsjonene synes å på at EU-medlemsstatene vil la Storbritannia være reelle alternativer. velge og vrake de frihetene de ønsker og ikke Konsekvensen av at Storbritannia trer ut ønsker, noe Storbritannia selv synes å ha inn- av EØS vil være at Storbritannia ikke lenger er sett.30 Skulle Storbritannia søke medlemskap i omfattet av de fire friheter. Norge vil dermed EFTA eller ønske å tiltre en ny og modifisert etter Brexit ikke lenger være forpliktet til å gi EØS-avtale, er det med andre ord ikke en selv- britiske selskaper eller andre juridiske eller fy- følge at ønsket blir innfridd.31 siske personer de samme friheter som under Signalene fra Storbritannia selv til nå, er EØS-avtalen. Dette med mindre egne avtaler også overveiende negative til denne mulighe- om slike rettigheter – bilateralt eller på euro- ten. En omfattende undersøkelse konkluderte peisk nivå – inngås. med at Storbritannia som part i EØS-avtalen slik den er i dag, vil ha liten eller ingen innflytelse 3. Internasjonal privatrett på selskaps- over EUs indre marked, og dette vil ha en øde- rettens område leggende effekt på landets økonomi.32 Et even- 3.1. Lovvalgsspørsmålet – hovedseteteori vs. tuelt britisk medlemskap i EFTA og/eller EØS stiftelsesteori vil i tilfelle kreve omfattende forhandlinger og I lovvalgsspørsmålet på selskapsrettens område organisasjoner som ser ganske annerledes ut skiller man tradisjonelt mellom to teorier – stif- enn den gjør i dag. Å spå et utfall blir kun spe- telsesteorien som legger til grunn det lands rett kulasjoner, men i skrivende stund er det mer hvor selskapet ble stiftet, og hovedseteteorien som legger til grunn det lands rett hvor selskapet har sitt hovedsete.35 30. Cabinet Office, Alternatives to membership: possible models for the United Kingdom outside the European Union, Policy Paper 33. Statsminister Theresa May har også uttalt at 2016, s. 29. en eksisterende modell som EØS-medlemskap 31. Jf. EFTA-konvensjonen artikkel 56, som krever ikke er aktuelt, se kommentar av Kjetil Wieds tilslutning fra EFTA-rådet før et nytt medlem wang, Dagens Næringsliv, lørdag 3. september kan tas opp. 2016, s. 27. 32. Cabinet Office, Alternatives to membership: 34. Fredrik Sejersted mfl., EØS-rett, 2. utgave Oslo possible models for the United Kingdom 2004, s. 83. outside the European Union, Policy Paper 35. Tore Bråthen, Selskapsrett, 4. utgave Oslo 2016, s. 21. 2013, s. 41.

Side 4 NTS | Nr. 4 | 2016 Roland Mörsdorf og Trine Halvorsen

Spørsmålet er ikke harmonisert internasjo- gler, for eksempel regler til vern for kreditorer nalt, men i EU/EØS har man etter avgjørelser og ansatte.42 fra EU-Domstolen kommet til at av hensyn til I dag har Norge i overensstemmelse med de prinsippet om fri bevegelighet må stiftelsesteo- europarettslige forpliktelser endret det tradisjo- rien gjelde for selskap fra en EU/EØS-stat.36 Et nelle utgangspunktet om at hovedseteteorien selskap som er gyldig stiftet i en EU/EØS-stat alltid gjelder. Etter avgjørelsene fra EU-Dom- må anerkjennes med samme rettspersonlighet i stolen er Norge forpliktet til å legge stiftelseste- en hvilken som helst annen EU/EØS-stat.37 orien til grunn overfor selskap fra EU/EØS-stater. Et selskap gyldig stiftet i EU/EØS vil i alle 3.2. Norge tilfeller bli anerkjent i Norge med den samme 3.2.1. Antatte regler etter norsk rett rettspersonligheten som i stiftelseslandet.43 I Norge er det ikke endelig avklart hvilke lov- At stiftelsesteorien gjelder overfor selskap valgsregler som gjelder generelt for selskaps- fra en EU/EØS-stat er altså ikke omstridt. Om retten, men i teori38 og praksis har hovedseteteorien gjelder generelt, også for selskap stif- teorien tidligere ofte blitt fremhevet som den tet i stater utenfor EU/EØS, er derimot usikkert. gjeldende lovvalgsteorien.39 For selskapsretts- Flere har argumentert for at stiftelsesteorien er lige spørsmål var altså det tradisjonelle utgangs- tvungen rett for selskap fra EU/EØS-stater, men punktet det lands rett hvor selskapet hadde sitt at hovedseteteorien gjelder for selskap fra alle hovedsete, eller der det "administrative senteret andre land.44 Det ble altså foreslått en spalting var", som kom til anvendelse.40 for de to ulike situasjonene. I nyere teori synes Det er i all hovedsak rettspolitiske årsaker, tendensen å gå i retning av at stiftelsesteorien og ønsket om å motvirke såkalt forumshopping bør gjelde generelt,45 men dette er ikke endelig som har begrunnet dette tradisjonelle utgangs- avgjort i rettspraksis.46 punktet.41 En frykter at statene skal konkurrere mot hverandre for å tiltrekke seg flest selska- 42. Se blant annet Stefan Grundman, Regulatory per, noe som kunne resultere i et slags "race- Competition in European Company Law – to-the-bottom" hva gjelder selskapsrettslige re- Some Different Genius?, Capital Markets in the Age of the Euro, s. 566. 43. Tore Bråthen, Selskapsrett, 4. utgave Oslo 2013, s. 42. 44. Se blant annet Tore Bråthen, Selskapsrett, 4. ut- 36. Blant annet Centros, sak C-212/97 (1999), Über- gave Oslo 2013, s. 42, Giuditta Cordero Moss, seering, sak C-208/00 (2002) og Inspire Art, sak Internasjonal privatrett på formuerettens om- C-167/01 (2003). råde, Oslo 2013, s. 320, Cordes mfl. Hoved- 37. Se blant annet Roland Mörsdorf, Utflytting av linjer i Internasjonal privatrett, 2. utgave Oslo norske selskap til Europa, NTS 2009:1-2, s. 28. 2010, s. 236, Aarbakke mfl., Aksjeloven og all- 38. Tore Bråthen, Hovedseteteorien eller stiftelses- mennaksjeloven, 3. utgave Oslo 2012, s. 71 og teorien, Rett og toleranse – Festskrift til Helge Berte-Elen Reinertsen Konow, Løsørepant over Johan Thue 70 år, 2007, s. 198, 199. landegrenser, Bergen 2007, s. 375 flg. 39. Se blant annet Ot.prp. nr. 17 (2004-2005) om lov 45. Se særlig Giuditta Cordero Moss, Internasjo- om europeiske selskaper ved gjennomføring nal privatrett på formuerettens område, Oslo av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a punkt 2.1 2013, s. 320, Anne Cathrine Sundby, Det nye hvor Justisdepartementet der forutsatte at det selskapsrettslige landskap, Lov og Rett 2005, var hovedseteteorien som gjaldt. s. 396, Geir Woxholth, Selskapsrett, 5. utgave 40. Ot.prp. nr. 17 (2004-2005) om lov om europe- Oslo 2014, , s. 89 og Cordes mfl, Hovedlin- iske selskaper ved gjennomføring av EØS-av- jer i Internasjonal privatrett, 2. utgave Oslo talen vedlegg XXII nr. 10a punkt 2.1. 2010, s. 234 flg. 41. Cordes mfl. Hovedlinjer i Internasjonal privat 46. Se imidlertid TOBYF-2004-990, hvor Oslo by- rett, 2. utgave Oslo 2010, s. 234. fogdembete i en nyere avgjørelse kom til at

NTS | Nr. 4 | 2016 Side 5 Brexits betydning for et engelsk Ltd. registreret som NUF

Det er imidlertid flere gode grunner som ta- selskap i opprinnelseslandet og kan kreves opp- ler for at stiftelsesteorien generelt bør gjelde. Et løst.51 Dersom stiftelsesteorien anvendes i det av de viktigste hensyn i internasjonal privatrett nye landet og selskapet heller ikke er stiftet etter er å skape forutberegnelighet for lovvalget. Ho- det nye landets tilsvarende regler, vil selskapet vedseteteorien innebærer en omfattende vur- heller ikke i det nye landet etter stiftelsesteorien dering. Ikke bare er selve begrepet "hovedsete" kunne anerkjennes som et slikt selskap. Dette enda ikke avklart i Norge,47 men også selve av- vil si verken som for eksempel et kapitalselskap gjørelsen når man har kommet til enighet om etter det nye landets regler, siden selskapet ikke hvordan begrepet skal forstås innebærer bety- er stiftet i henhold til dette lands stiftelseskrav, delig rom for skjønn. Det mangler både mate- eller som et kapitalselskap i opprinnelseslandet, rielle regler og saksbehandlingsregler som er siden det nye landet må anerkjenne oppløsnin- nødvendige for å avgjøre om et foretak har sitt gen etter hovedseteteorien som gjelder -i opp hovedsete i Norge.48 Der stiftelsesteorien gjelder rinnelseslandet. Det nye landet er forpliktet til har man i motsetning en tydelig, objektiv og en- å anerkjenne oppløsningen for å forhindre at kel anvendbar regel.49 selskapet fortsetter å eksistere med sin opprin- Stiftelsesteorien har også den fordel at man nelige rettspersonlighet i det nye landet, uten unngår kollisjon av regler i land med hoved- at selskapet faktisk eksisterer i opprinnelses- seteteorien og land med stiftelsesteorien.50 Et landet. Selskapet vil da i praksis falle mellom selskap som flytter ut av et land med hovedse- to stoler. Legger en derimot stiftelsesteorien til teteorien vil ikke lenger være underlagt dette grunn, vil de samme reglene gjelde for selska- lands rett, og vil i de fleste tilfeller anses for å pet hele dets levetid i alle land, uavhengig av være oppløst. Følgelig må det utflyttende sel- hvor det måtte operere. I et samfunn som stadig skap forholde seg til potensielt helt andre regler internasjonaliseres, er harmonisering på tvers i det nye landet. Det er ikke uvanlig at selskapet av landegrenser et hensyn som vil bli viktigere ikke oppfyller de kravene som stilles til stiftelse og viktigere.52 i det nye landet. Et annet aspekt er det næringspolitiske. Resultatet, dersom hovedsetet flyttes ut av For at Norge skal kunne tiltrekke virksomhet landet selskapet opprinnelig hadde hovedsete og næring til landet, er det helt avgjørende at i, er at selskapet ikke lenger anerkjennes som Norge har lovgivning som gjør det attraktivt og enkelt.53 Dersom selskap stiftet i andre land et selskap registrert i Panama (altså utenfor vet at de vil bli anerkjent i Norge, vil det an- EU/EØS‑området) med hovedsete i Sveits var ses som trygt å etablere virksomhet også her. underlagt panamansk rett. Retten uttalte at Usikkerheten knyttet til hovedseteteorien gir "hensynet til forutberegnelighet [taler] med tyngde for at stiftelseslandets rett legges til motsatt effekt. grunn som selskapsstatutt". Slik underretts- Ønsket om å motvirke forumshopping uav- praksis har imidlertid begrenset rettskildevekt. hengig av hvor selskapet faktisk befinner seg, er 47. Giuditta Cordero Moss, Norsk internasjonal i utgangspunktet et godt argument for hovedse- selskapsrett: noen bemerkninger i lys av euro- teteorien. Når dette er sagt, er det usikkert hvor peisk rett, Festskrift til Mads Henry Andenæs 2010, s. 227. mye mer legitimitet et selskap stiftet i Norge har 48. Aarbakke mfl., Aksjeloven og allmennaksjelo- ven, 3.utgave Oslo 2012, s. 71. 49. Cordes mfl. Hovedlinjer i Internasjonal privat 51. Dette er tillatt under EU-retten, jf. Cartesio, rett, 2. utgave Oslo 2010, s. 235. sak C-210/06. 50. Se mer om dette i Giuditta Cordero Moss, 52. GiudittaCordero Moss, Internasjonal privatrett Internasjonal privatrett på formuerettens om- på formuerettens område, Oslo 2013, s. 319. råde, Oslo 2013, s. 317 flg. 53. Prop. 148L, (2010-2011) punkt 3.2.

Side 6 NTS | Nr. 4 | 2016 Roland Mörsdorf og Trine Halvorsen enn selskap stiftet i et annet land. For alle prak- står bak. De nevnte tallene kan tyde på at det tiske formål trenger et selskap som skal drive er de samme aktørene som tidligere gikk veien virksomhet i Norge, et organisasjonsnummer. om NUF, som nå i stedet velger å stifte et AS. Foretaksregisteret og norske myndigheter har Altså vil heller ikke hovedseteteorien kunne oversikt over hvem og hvor mange NUF’er som sikre at det slippes til det man frykter er use- opererer i Norge. For all videre drift vil selska- riøse aktører. Ved endringen i 2011 uttalte lov- pet være underlagt de samme reglene og til- giver at beløpet på kr 30 000 kunne være "en syn som norske AS’er. Etter at man også endret viss inngangsbillett" til aksjeselskapsformen, aksjeloven til å frita for revisjonsplikt for sel- men uttrykte tvil om det faktisk utgjorde noen skap som blant annet omsetter for mindre enn forskjell.56 Dette vil særlig være tilfellet dersom kr 5 000 000, er det ikke mer kontroll med et slikt forslaget om å redusere minstekravet til aksje- AS enn med et NUF.54 kapital til kr 1 som fremsatt i utredningen om For å kunne stifte et AS behøves ikke mer forenklinger i aksjelovgivningen57 tas til følge. enn innbetalt aksjekapital på kr 30 000, stiftel- Et tilleggsmoment er hvordan det i norsk sesdokument, vedtekter og et styre. Dette kan rettsteori har blitt tatt til orde for at man kan også gjøres enkelt over nett fra tilbydere som gjøre unntak for de tilfellene hvor anvendelsen leverer ferdig utfylte dokumenter til pakkepris, av fremmed rett vil føre til resultater som stø- eller en kan gjøre det selv hjemmefra elektro- ter mot fundamentale prinsipper i norsk rett nisk over altinn.no. Hvor mye legitimitet det og samfunn.58 Dette prinsippet om såkalt ordre er i praksis i denne prosessen kan diskuteres. public er kjent i norsk internasjonal rett, og vil Det gjennomføres ingen fullstendig legitima- kunne være en utvei i de helt urimelige tilfel- sjonskontroll av stifterne og styremedlemmene, lene.59 Andre forfattere foreslår å stille krav om i motsetning til for eksempel i Tyskland. Der at det i alle fall er en viss grad av virksomhet kontrolleres både identiteten til de fysiske per- i stiftelseslandet.60 Det kan også knyttes visse sonene (stifterne og styremedlemmene) og til de rettsvirkninger til en utflytting, som for eksem- juridiske personene (stifterne) samt representa- pel utflyttingsskatt.61 Dette er eksempler som sjonsevnen til de personene som skal represen- viser at det er mulig å unngå rene omgåelsestil- tere de juridiske personene. feller, eller gjøre det mindre attraktivt også med Aksjekapitalen på kr 30 000 synes heller stiftelsesteorien til grunn. Argumentet med for- ikke å utgjøre noen hindring. Etter at kravet ble umshopping mister med det noe av sin vekt, og senket fra kr 100 000 til kr 30 000, har det vært etteren samlet avveining fremstår stiftelsesteo- en betydelig nedgang i antall NUF’er, samtidig som det har vært en markant oppgang i 56. Prop. 148L (2010-2011) punkt 3.4. 55 antall AS’er. Skepsisen mot NUF har ofte vært 57. NOU 2016:22 "Aksjelovgivning for økt verdi begrunnet med at det er useriøse aktører som skaping" datert 21. oktober 2016. 58. Aarbakke mfl., Aksjeloven og allmennaksje loven, 3. utgave Oslo 2012, s. 72. 54. Jf. aksjeloven § 7-6 som ble endret med 59. Cordes mfl. Hovedlinjer i Internasjonal privat endringslov 15. april 2011 nr. 10. Se til sam- rett, 2. utgave Oslo 2010, s. 78. menligning Konkursrådets uttalelse nr. 54, 60. For eksempel Giuditta Cordero Moss, Norsk Konkursbehandling av norsk avdeling av internasjonal selskapsrett: noen bemerknin- utenlandsk foretak (NUF), 2008, hvor den ger i lys av europeisk rett, Festskrift til Mads tidligere revisorplikten til alle AS ble fremhe- Henry Andenæs 2010, s. 229. vet som et argument for at AS er en tryggere 61. Se Giuditta Cordero Moss, Internasjonal form enn NUF. privatrett på formuerettens område, Oslo 2013, 55. https://www.brreg.no/pressemelding/fortsatt- s. 313, hvor det argumenteres for at slik beskat- stor-vekst-i-nye-aksjeselskap-faerre-nuf/ ning ikke vil være i strid med EU-retten.

NTS | Nr. 4 | 2016 Side 7 Brexits betydning for et engelsk Ltd. registreret som NUF rien alt i alt som den mest fordelaktige og den Som følge av dette vil alle kapitalselskap enklest praktiserbare.62 fra ikke-EU/EØS-stater som anses for å ha ho- Selv om gode grunner altså taler for at stif- vedsete i Tyskland uten å ha fulgt de tyske telsesteorien bør gjelde generelt, er dette fortsatt stiftelsesreglene for tyske kapitalselskap bli et uavklart spørsmål i norsk rett. Vel har det behandlet som personselskap eller enkeltper- vært en utvikling i nyere rettsteori hvor flere nå sonforetak.66 Det vil si uten det begrensede an- argumenterer for at stiftelsesteorien bør gjelde svaret som normalt ligger i kapitalselskapsfor- generelt, men uten en endelig avklaring i lov men. Også i Tyskland opererer mange Ltd. ’er eller praksis er trolig den gjeldende rettssitu- i ly av etableringsfriheten, og Tyskland begyn- asjonen at stiftelsesteorien gjelder overfor sel- ner å ane konturene av alle problemene som skap fra EU/EØS-stater, mens hovedseteteorien kan oppstå dersom Storbritannia faktisk velger gjelder ellers.63 Forutsatt at dette er den faktiske å forlate samarbeidet.67 I årene mellom 2004 og rettssituasjonen, opererer man i praksis i Norge 2011 var det registrert omtrent 50 000 aktive altså parallelt med to forskjellige teorier. Ltd.’er i Tyskland.68 Med Brexit faller det rettslige grunnlaget for deres eksistens bort, til tross 3.2.2. Tyskland som illustrasjon for at de er gyldig stiftet i henhold til engelsk I Tyskland har man også tradisjonelt basert seg rett. For disse vil ikke lenger engelsk rett gjelde, på hovedseteteorien, og i utgangspunktet er men den tyske. det denne som fortsatt ligger til grunn. Tysk- Ifølge tysk selskapsrett vil deltakerne i det land har imidlertid vært nødt til å modifisere omdannede personselskapet nå hefte person- utgangspunktet i tråd med EU-Domstolens av- lig for de forpliktelser selskapet pådro seg som gjørelser. Løsningen er blitt at Tyskland kon- kapitalselskap.69 Det vil også oppstå problemer sekvent og eksplisitt benytter stiftelsesteorien med signaturrett, da det engelske styre i et Ltd. overfor selskap som er stiftet i en EU/EØS-stat, etter engelsk rett har en vid tegningsrett, i -mot men hovedseteteorien overfor selskap stiftet i setning til etter tysk rett hvor signaturretten i alle andre stater (Sveits inkludert).64 For utflyt- utgangspunktet ligger hos selskapsdeltakerne.70 tende selskap gjelder heller ikke hovedseteteorien konsekvent.65 vil eksistere om det flytter ut. Slik praktisering er således i henhold til EU-retten. 62. Cordes mfl. Hovedlinjer i Internasjonal privat 66. Robert Freitag/Stefan Korch, Gedanken zum rett, 2. utgave Oslo 2010, s. 235. Brexit – Mögliche Auswirkungen im Inter- 63. Se Cordes mfl. Hovedlinjer i Internasjonal nationalen Gesellschaftsrecht, Zeitschrift für privatrett, 2. utgave Oslo 2010, s. 234 flg. om Wirtschaftsrecht, Heft 29, 22. juli 2016, s. 1363, denne diskusjonen. Et illustrerende eksempel og Gedanken zum Brexit – Mögliche Auswir- på utviklingen i teorien er første og andre ut- kungen im Internationalen Insolvenzrecht, gave av denne boken. I den første utgaven fra Zeitschrift für Wirtschaftsrecht, Heft 39, 30. 1999 (s. 204-205) argumenterte forfatterne for September 2016, s. 1851. hovedseteteorien, men endret altså synspunkt 67. Som artikkelen Robert Freitag/Stefan Korch, i andre utgave. Gedanken zum Brexit – Mögliche Auswir- 64. Se for eksempel avgjørelsene av den tyske kungen im Internationalen Gesellschaftsrecht, høyesterett i sivilrett (Bundesgerichtshof) da- Zeitschrift für Wirtschaftsrecht, Heft 29, 22. juli tert 8. september 2016 i saken III ZR 7/15 og 2016, s. 1363, er et godt eksempel på. allerede 27. oktober 2008 i saken II ZR 158/06. 68. Robert Freitag/Stefan Korch, Gedanken zum 65. Baumbach/Hopt, HGB, 36. utgave München Brexit – Mögliche Auswirkungen im Inter- 2014, § 106, Rn. 8. Se også Cartesio, sak C-210/06, nationalen Gesellschaftsrecht, Zeitschrift für hvor EU-domstolen la til grunn at det er opp Wirtschaftsrecht, Heft 29, 22. juli 2016, s. 1362. til nasjonal rett å bestemme vilkårene for at et 69. Jf. tysk handelslov "Handelsgesetzbuch" § 128. selskap skal anses som gyldig stiftet og fortsatt 70. Jf. tysk handelslov "Handelsgesetzbuch" § 125.

Side 8 NTS | Nr. 4 | 2016 Roland Mörsdorf og Trine Halvorsen

De som sitter i styret i Ltd, er ikke nødvendig- begrenset ansvar. Som beskrevet innledningsvis også selskapsdeltakere. De som tidligere har vis, har man etter stiftelsesteorien som er tvun- truffet alle avgjørelser, kan plutselig stå uten gen rett for selskap fra EU/EØS-området, også signaturrett. Videre vil alle Ltd.’er måtte- om full adgang til dette. klassifiseres i det tyske foretaksregisteret, noe Legger en imidlertid – etter Brexit – hoved- som vil ta både tid og ressurser. seteteorien til grunn, vil et selskap stiftet i Eng- Forutsatt at Norge fortsatt opererer med land som rent postkasseselskap anses for å ha hovedseteteorien generelt, men stiftelsesteo- sitt administrative senter i Norge.71 Følgelig vil rien for selskap fra EU/EØS-stater slik tilfellet norsk rett komme til anvendelse, med den kon- er i Tyskland, vil Brexit kunne skape lignende sekvens at selskapet etter norsk rett anses som komplikasjoner også for Norge. oppløst.72 Det er Foretaksregisteret som må foreta den 4. Mulige komplikasjoner etter Brexit endelige avgjørelsen av hvor det administrative 4.1. Utgangspunkt senteret til et foretak som forsøker å registrere Som beskrevet innledningsvis er en stor del av seg som NUF’er. Dette innebærer en omfattende NUF’ene registrert som filial av selskap i Eng- vurdering av bevis og dokumentasjon – som land. Med stiftelsesteorien lagt til grunn over- krever både tid og ressurser. Kommer Foretaks- for alle selskap fra EU/EØS-stater inkludert registeret til at foretaket ikke har det adminis- EU-medlemmet Storbritannia, bød ikke dette trative senter i England, men i Norge, kan det på problemer. I etterdønningene av Brexit vil ikke registreres som et NUF, da selskapet som imidlertid situasjonen være annerledes dersom sådant anses oppløst. hovedseteteorien blir benyttet. Det vil heller ikke registreres automatisk Forutsatt at hovedseteteorien gjelder, er som et AS, da det verken er sendt inn register- ikke Norge overfor selskap opprettet i Storbri- melding for AS’et, og det vil neppe innfri blant tannia lenger forpliktet til å gi sin anerkjennelse annet aksjekapitalkravet. til at selskapet eksisterer med samme rettsper- Er det ikke er sendt registermelding om an- sonlighet. Skulle Norge komme til at et selskaps svarlig selskap (ANS), vil det neppe heller skje administrative senter er i Norge, er det norsk automatisk innføring i Foretaksregisteret under rett som vil gjelde – uavhengig av om selskapet denne selskapsformen. er gyldig stiftet i Storbritannia. Et Ltd. opprettet med ett britisk pund i aksjekapital og uten et 4.3. Eksisterende Ltd.’er registrert som NUF norsk stiftelsesdokument, innfrir ikke de norske 4.3.1. Lovvalgsendring post Brexit formkravene til aksjeselskap. Som nevnt er en betydelig del av de eksis- Spørsmålet i neste omgang er hvilke kom- terende NUF’er i dag engelske Ltd’er. Legges plikasjoner og problemer dette konkret kan hovedseteteorien til grunn, vil konsekvensen skape i praksis. av Brexit være at Norge ikke lenger er forpliktet til å anerkjenne disse selskapene. Hovedseteteo- 4.2. Ltd. forsøkt registrert som NUF rien fordrer konkrete vurderinger av det enkelte Det finnes i dag en rekke tilbydere som tilbyr en foretak for å finne ut hvor hovedsetet faktisk er. kjapp og billig NUF-pakke. Over nett kan man Kommer man til at det er i Norge, er det norsk bestille et Ltd., som igjen registrerer sitt NUF i Norge. Ltd.’et er et tomt postkasseselskap kun 71. Cordes mfl. Hovedlinjer i Internasjonal privat stiftet i England, mens all faktiske virksomhet rett, 2. utgave Oslo 2010, s. 227. skjer i den norske filialen. Hurtig og diskret kan 72. Tore Bråthen, Selskapsrett, 4. utgave Oslo man altså svært billig "kjøpe" seg et selskap med 2013, s. 41.

NTS | Nr. 4 | 2016 Side 9 Brexits betydning for et engelsk Ltd. registreret som NUF rett som gjelder, og det er plutselig de norske vil også være av betydning hvilket rettsområde kravene som foretakene skal vurderes etter. man er på og hvor beskyttelsesverdig interessen Innledningsvis må det klargjøres om en kan som begrunner endringen er.79 Å frata et sel- innføre en slik lovvalgsendring, som kan med- skap sin organisasjonsform som NUF med de føre at de eksisterende engelske selskapene re- tilknyttede rettigheter i Norge kan muligens sies gistrert som NUF’er behandles annerledes post å være til skade, og i alle tilfeller vil det gripe Brexit. Altså om de kan behandles etter norsk inn i en etablert rettighet. Dette kunne tale mot rett fremfor engelsk rett. at man kan frata et engelsk selskap sin organi- I internasjonal privatrett vil som et utgangs- sasjonsform som NUF. punkt en lovvalgsendring kun virke ex nunc, På den andre siden er det ikke snakk om det vil si fremover i tid.73 Det samme prinsippet direkte å frata et subjekt en eiendel, sitt virke kjenner norsk rett, med den grunnleggende re- eller å ilegge selskapet en økonomisk byrde. Det gelen om at lovendringer som et utgangspunkt er en endring av selskapsformen, men filialen ikke kan virke med tilbakevirkende kraft der- vil fortsatt kunne operere som et personselskap som det er til skade for noen.74 En lovvalgs- eller enkeltpersonforetak og drive sin virksom- endring som pålegger noen en tyngende retts- het videre.80 Personselskap har etter norsk rett virkning ex tunc, altså bakover i tid, ville som en alminnelig rettssubjektivitet, hvilket betyr at hovedregel vært grunnlovsstridig.75 Det er med det er selskapet som sådan som blir subjekt for all sannsynlighet ikke tilfellet her, da det ikke er formuerettslige rettigheter og forpliktelser.81 Det snakk om å pålegge tidligere engelske NUF’er er selskapet selv som har partsevne. 82 Deltakere byrder eller ulemper fordi de tidligere har dre- som eventuelt opptrer på vegne av selskapet, vet virksomhet gjennom denne formen. Det er anses ikke som part, men selskapets represen- heller snakk om en endring av hvordan de kan tant.83 At foretaket beholder denne karakteren utøve sin virksomhet i fremtiden, og en slik end- og disse rettighetene, taler med tyngde mot at ring er som hovedregel ikke grunnlovsstridig.76 lovvalgsendringen er uforholdsmessig inngri- Det har imidlertid utviklet seg en doktrine pende eller tyngende. om at nye regler heller ikke kan gripe inn i eta- Et annet argument er at disse selskapene blerte rettsposisjoner.77 Forutsetningen synes i utgangspunktet etter norsk rett ikke ville ha da å være at endringen må fremstå som ufor- blitt anerkjent. Ltd.’ene operer ikke i Norge som holdsmessig inngripende eller tyngende.78 Det kreasjoner av norsk lovgivning, men som følge av Norges forpliktelser under EØS-avtalen. EØS-avtalen er primært en folkerettslig avtale 73. Robert Freitag/Stefan Korch, Gedanken zum hvor det ikke har blitt overført formell lovgiv- Brexit – Mögliche Auswirkungen im Inter- 84 nationalen Gesellschaftsrecht, Zeitschrift für ningskompetanse. De Ltd.’ene som har valgt Wirtschaftsrecht, Heft 29, 22. juli 2016, s. 1363. 74. Jf. blant annet prinsippet i Grunnloven § 97 og forbudet mot at lover gis tilbakevirkende kraft. 79. Jens Edvin A. Skoghøy, Forbud mot tilbakevir- 75. Rt. 2010 s. 143 Rederibeskatningdommen. kende lovgivning, Lov og Rett 2011, s. 272. 76. Rt. 2010 s. 143 Rederibeskatningdommen. 80. Se punkt 3.2.2 ovenfor om tysk rett og nærmere Se også Jens Edvin A. Skoghøy, Forbud mot nedenfor under punkt 4.3.2 om norsk rett. tilbakevirkende lovgivning, Lov og Rett 81. Geir Woxholth, Kommentarutgave til Sel 2011, s. 277. skapsloven, 2005, s. 75. 77. Jens Edvin A. Skoghøy, Forbud mot tilbakevir- 82. Jf. selskapsloven § 2-1 (1). kende lovgivning, Lov og Rett 2011, s. 265. 83. Geir Woxholth, Kommentarutgave til Sel 78. Rt. 2011 s. 347 og Jens Edvin A. Skoghøy, For- skapsloven, 2005, s. 76. bud mot tilbakevirkende lovgivning, Lov og 84. Fredrik Sejersted mfl., EØS-rett, 3. utgave Oslo Rett 2011, s. 278. 2011, s. 88.

Side 10 NTS | Nr. 4 | 2016 Roland Mörsdorf og Trine Halvorsen

å etablere seg i Norge, har gjort det på basis av 4.3.2.1. Skatterettslig omdanning til AS en folkerettslig traktat, som kun binder partene Skatterettslig kan et NUF frivillig omdannes til som er en del av den, og som kan sies opp av et aksjeselskap. Gjennom en ny forskrift til skat- partene selv.85 Grunnlaget for deres eksistens teloven har det også blitt særlig tilrettelagt for er en oppsigelig avtale, og hensynet til forutbe- slik omdanning.87 For skattemessig omdanning regnelighet gjør seg ikke like sterkt gjeldende. fra NUF til et AS er det imidlertid krav om at Lovvalgsendringen som medfører at Norge virksomheten overdras til et nystiftet aksjesel- behandler Ltd.’er registrert som NUF’er etter skap, og dette koster både tid og penger.88 Det norsk rett fremfor engelsk rett, kan således ikke understrekes i denne forbindelse at det her er sies å være uforholdsmessig inngripende eller snakk om omdanning i skattemessig forstand.89 tyngende. En eventuell endring vil kunne gjen- Stiftelsesutgiftene for et AS kan beløpe seg nomføres uten at man er i strid med forbudet til rundt kr 10 000, og dette kommer i tillegg mot lovendringer med tilbakevirkende kraft til til de kr 30 000 som må skytes inn som aksje- skade for noen. kapital.90 Det er ikke gitt at alle dagens NUF’er ønsker slik omdanning, da motivasjonen bak 4.3.2. Videre prosess valget av NUF-formen i første omgang trolig Spørsmålet er hva en skal gjøre med de Ltd.’ene var nettopp å unngå å måtte betale det krevde registrert som NUF. Norge er post Brexit ikke aksjekapitalinnskuddet.91 lenger forpliktet til å anerkjenne dem, og som Slik skattefri omdanning til AS forutsetter at gjennomgått er det trolig legitimt å endre for- foretaket er et NUF. Et Ltd. med all virksomhet i men. Spørsmålet er hvem som skal ta ansvaret Norge vil på bakgrunn av hovedseteteorien ikke for å rydde opp og på hvilken måte. lenger anses for å eksistere i Norge. Grunnlaget Tidligere årsmeldinger fra Brønnøysundre- bak NUF’et har dermed falt bort, og med det gistrene inneholdt en oversikt over selskapene også nødvendigvis NUF’et selv. Selve formålet bak NUF’ene og deres opprinnelsesland, men med skattefritaket var at flere NUF’er skulle -om dette har man sluttet med i de senere årene. -Et dannes til AS.92 Når det ikke eksisterer et NUF i ter henvendelse til Brønnøysundregistrene ble utgangspunktet som kan omdannes til et AS, er det opplyst at man ikke kjente mer konkret til det heller ikke lenger grunnlag for å innvilge et årsaken, og at en fremstilling ville kreve en tidkrevende analyse og gjennomgang av hvor det administrative senteret er.86 For det første fordrer det altså en gjennomgang av alle NUF’er 87. Jf. Forskrift om endring av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring som er registrert. For det andre må en bli enige mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 som om hva en deretter skal gjøre med dem. En nettopp hadde til formål å muliggjøre skattefri kan tenke seg at dette vil bli løst på europeisk omdanning av NUF som skattemessig er hjem- nivå, men per dags dato er dette enda ikke en- mehørende i Norge til aksjeselskap. delig avgjort. 88. Jf. Forskrift om endring av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. 85. Teichmann/Knaier, Brexit – Was nun? 89. Se om selskapsrettsslig omdanning punkt Zeitschrift für Internationales Wirtschafts- 4.3.2.2 nedenfor. recht, Heft 6/2016, 15. desember 2016, s. 245, 90. Roland Mörsdorf, Minstekrav til aksjekapital er av samme oppfatning om Ltd.'er som ope- og modellvedtekter, TfF 1/2011, s. 16. rer i Tyskland. 91. Tidligere var det krav om hele kr 100 000. 86. Advokatfirmaet Grette DA henvendte seg 92. Jf. Forskrift om endring av forskrift 19. novem- til Brønnøysundregistrene i e-post av 3. ber 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring august 2016. mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14.

NTS | Nr. 4 | 2016 Side 11 Brexits betydning for et engelsk Ltd. registreret som NUF slikt foretak fordelen med skattefri overdragelse 4.3.2.3. Fra kapitalselskap til personselskap av verdiene til et AS. Dersom NUF’ene selv ikke ønsker eller ikke kan For dagens engelske Ltd.’er som er registrert omdannes til AS, må Foretaksregisteret foreta som NUF, vil det dermed være tryggest å om- seg noe. Det er ikke klargjort i lov hva et fore- danne NUF’et til et AS før Storbritannia faktisk tak som ikke innfrir kravene til et AS skal klas- endelig trer ut av EU/EØS-samarbeidet. Kun sifiseres som. slik vil man være sikker på at man kan fortsette Etter tysk rett kan et utenlandsk kapitalsel- virksomheten i Norge under en foretaksform skap omgjøres94 til et tysk personselskap.95 Dette som gir begrenset ansvar, samt å overdra alle vil bli utfallet for et utenlandsk kapitalselskap verdier skattefritt til foretaket i ny drakt. fra utenfor EU/EØS-området, som etter hovedseteteorien ikke anses for å ha hovedsete i Tysk- 4.3.2.2. Selskapsrettslig omdanning til AS land. Selskapet vil da automatisk omgjøres til et Når det gjelder selskapsrettslig omdanning, er personselskap eller enkeltpersonforetak. det i lovs form kun lagt opp til en omdanning I norsk rett er en slik omgjøring fra kapital- fra et AS til et ASA og omvendt.93 Det vil si fra selskap til personselskap ikke behandlet nær- en norsk kapitalselskapsform til en annen. Det mere. Det utenlandske selskapet – etter -ho er derimot ikke lagt opp til en selskapsrettslig vedseteteorien – vil imidlertid også i Norge bli omdanning fra et utenlandsk registrert kapi- ansett som oppløst, men likevel er det fortsatt talselskap til et norsk kapitalselskap. Det er in- en enhet med plikter og rettigheter, og denne gen hjemmel i lov som åpner opp for at man enheten må behandles som noe. At et Ltd. regis- selskapsrettslig kan omdanne et NUF til et AS. trert som NUF nå behandles som et personsel- Ønsker man å etablere seg som et AS i ste- skap tilsvarende som i tysk rett, er en plausibel det, må altså NUF’et slettes, og et nytt AS stiftes. løsning. Etter norsk rett er et selskap definert Dettekrever at alle vilkårene som stilles til nor- som en økonomisk virksomhet utøvet av to eller ske aksjeselskap må være innfridde, og det må flere deltakere.96 Et Ltd. som bedriver økono- være sendt en registermelding til Foretaksregis- misk virksomhet i Norge og hvor to eller flere teret om å registrere et AS. Det tidligere NUF’et deltakere er involvert, vil per definisjon være å vil miste sin identitet underveis. For å oppnå anse som et selskap etter selskapsloven. fordelen med skattefri overdragelse, må dette Dersom det kun er én person som driver som beskrevet ovenfor skje pre Brexit. økonomisk virksomhet, må dette være å anse som et enkeltpersonforetak, hvor eieren personlig hefter med hele sin formue for alle forpliktelser virksomheten måtte ha.97

94. Ikke: "omdannes" etter den tyske transformasjonsloven "Umwandlungsgesetz". 93. Jf. aksjeloven § 15-1 og allmennaksjelov en § 15- 95. Robert Freitag/Stefan Korch, Gedanken zum 1. Annerledes for eksempel i tysk rett hvor Brexit – Mögliche Auswirkungen im Inter- et personselskap kan delta i en slik omdan- nationalen Gesellschaftsrecht, Zeitschrift für ning etter den tyske transformasjonsloven Wirtschaftsrecht, Heft 29, 22. juli 2016, s. 1363. "Umwandlungsgesetz", se Roland Mörsdorf, 96. Jf. selskapsloven § 1. Formwechsel von Gesellschaften, publisert i 97. En slik omgjøring av et Ltd. med kun én Norsk-Tysk Handelskammers tidsskrift "Con- aksjeeier til et enkeltpersonforetak er konse- nect" 3/2014, s. 58, og nærmere om den tyske kvensen av Brexit etter tysk rett, se Teichmann/ transformasjonsloven Roland Mörsdorf, Fisjon Knaier, Brexit – Was nun? Zeitschrift für Inter- etter tysk rett sammenlignet med norsk fisjons- nationales Wirtschaftsrecht, Heft 6/2016, 15. rett, NTS 2013:4, s. 15 flg. desember 2016, s. 245.

Side 12 NTS | Nr. 4 | 2016 Roland Mörsdorf og Trine Halvorsen

4.3.2.4. Komplikasjoner lertid ikke få påvirkning for de eksisterende en- Verken personselskap eller enkeltpersonforetak gelske Ltd.’ene i England, da England legger har en tilsvarende ansvarsbegrensning som ak- stiftelsesteorien til grunn.101 Ltd.’ene fortsetter sjeselskap, og disse formene er derfor normalt å eksistere i England, og Companies House vil mindre attraktive. De som har etablert et Ltd. ikke sende slik melding til Foretaksregisteret. og operert i Norge gjennom et NUF, vil nå bli Etter foretaksregisterloven anses et foretak som fratatt fordelen med begrenset ansvar. Man vil "dødt" dersom registerføreren har grunn til å gripe inn i en etablert foretaksform, noe som kan tro at et foretak er opphørt.102 Dette beror ikke hevdes å medføre en ulempe for de involverte. på om virksomheten har opphørt, men om den På grunn av den inngripende karakteren juridiske personen har opphørt å eksistere, da er det desto viktigere at Foretaksregisteret har Foretaksregisteret er ment å være en oversikt klare og tydelige kriterier for vurderingen. over nettopp juridiske personer.103 Legger en Dette krever et nytt regelverk eller nye retnings- hovedseteteorien til grunn, vil Ltd.’er registrert linjer. Som tidligere gjennomgått er det fortsatt som NUF’er , men med det administrative sen- mange uløste spørsmål knyttet til hovedsete- teret i Norge, post Brexit – etter norsk rett – an- teorien, og å få dette på plass vil ikke være en ses for å ha opphørt å eksistere som juridisk enkel oppgave. person i Norge. Som følge anses NUF’et for å Deretter blir spørsmålet hva Foretaksregis- ha opphørt å eksistere og skal slettes i Fore- teret kan og skal foreta seg dersom de etter ho- taksregisteret. vedseteteorien har kommet til at et foretak har Varsel om sletting skal da sendes av Fore- sitt faktiske administrative senter i Norge uten taksregisteret til alle berørte foretak,104 og som å innfri kravene til norske kapitalselskap. beskrevet innledningsvis, utgjør antall Ltd.’er Et registrert foretak som opphører, eller der- i Norge per dags dato mer enn 8 000 foretak. som de øvrige vilkårene for registrering bortfal- Det er en betydelig jobb å kartlegge og deret- ler, skal melde om dette til Foretaksregisteret og ter kontakte alle berørte. Den videre innhentin- foretaket slettes.98 Denne plikten påligger altså gen og bearbeidingen av informasjonen vil ta i utgangspunktet foretaket selv, men ofte fore- store ressurser. ligger ingen slik melding, og det er Foretaks- Selve selskapet som sådan vil heller ikke registeret som må sørge for å slette foretaket. opphøre å eksistere ved at NUF’et slettes i Ved sletting av NUF benyttes ofte hjemme- Norge, da det er Ltd.’et i England som er det len for det man kaller "døde foretak".99 Denne faktiske selskapet. Ltd.’et må i tillegg slettes for hjemmelen blir lagt til grunn i de tilfellene Fore- at forpliktelsene skal opphøre helt, og dette re- taksregisteret har fått melding fra det engelske guleres av engelsk rett.105 For de mange nord- registeret Companies House om at et Ltd. med menn som har benyttet Ltd.’et som et postkas- filial i Norge har blitt slettet.100 Brexit vil imid- seselskap, kan dette by på problemer.

101. Cordes mfl. Hovedlinjer i Internasjonal privat rett, 2. utgave Oslo 2010, s. 226. 98. Jf. foretaksregisterloven § 4-1 andre ledd. 102. Jf. foretaksregisterloven § 7-3 tredje ledd. 99. Jf. foretaksregisterloven § 7-3. 103. Jf. Ot.prp. nr. 50 (1984-85) s. 56. 100. Foretaksregisteret er linket med Companies 104. Jf. Ot.prp. nr. 50 (1984-85) s. 56. House og får automatisk meldinger i slike 105. Hedvig Bugge Reiersen og Beate Sjåfjell, tilfeller, jf. Marit Wenda Kjørsvik, Norsk lov- NUF-kaoset i norsk rett – et bidrag til oppkla- kommentar til foretaksregisterloven § 7-3. ring, TfR 2010, s. 457.

NTS | Nr. 4 | 2016 Side 13 Brexits betydning for et engelsk Ltd. registreret som NUF

Etter at foretaket er slettet som NUF i Norge, hefter man personlig for alle forpliktelser sel- vil det trolig etter norsk rett anses som et per- skapet tidligere har pådratt seg. sonselskap,106 hvor det er deltakerne som hefter Som denne drøftelsen har vist er det mange for selskapets forpliktelser. Det skjer imidler- usikkerheter knyttet til en slik opprydning. Ikke tid ingen automatisk innføring som personsel- bare vil det være svært ressurskrevende og tid- skap i Foretaksregisteret uten en innsendt og krevende for Foretaksregisteret, men det vil godkjent registermelding. Personselskap som også medføre ulemper og økonomiske byrder driver næringsvirksomhet, er imidlertid også for kreditorer og foretakene selv. Det er såle- registreringspliktige.107 Etter en eventuell slet- des ikke utenkelig at det kan føre til rettslige ting av NUF’et må altså i utgangspunktet fore- prosesser begrunnet i for eksempel beskyttel- takene selv sørge for at en eventuell registermel- sen mot å bli fratatt en rettighet eller påført en ding om personselskap sendes inn. Dersom det økonomisk byrde. ikke gjøres og NUF’et blir slettet, blir spørsmålet blant annet hvem konkret som skal hefte for 5. Brexit som argument for foretakets allerede pådratte forpliktelser. stiftelsesteorien Fordi foretaket som beskrevet trolig er å 5.1. Uheldig med to teorier anse som et personselskap, vil de normale sel- I praksis opererer man i Norge i dag parallelt skapsrettslige reglene komme til anvendelse. med to forskjellige teorier for lovvalgsspørsmå- Dette er i utgangspunktet uproblematisk, da let på selskapsrettens område. Stiftelsesteorien alle deltakerne hefter for selskapsforpliktelse- gjelder tvungent for selskap fra EU/EØS-områ- ne.108 I praksis vil imidlertid dette kunne by på det, og hovedseteteorien tradisjonelt for selskap utfordringer når det dreier seg om et tidligere som kommer fra land utenfor EU/EØS-området. NUF, da man blant annet ikke vet hvem som Dette er uheldig, da det skaper lite forutsigbar- faktisk er aksjeeier i Ltd.’et og i det tidligere het og lite klarhet. Det er en kjent sak at dette NUF’et, nå deltakere i personselskapet. Dette er problematisk, og det er på høy tid at man får kan være problematisk, blant annet fordi en kre- en endelig avklaring av spørsmålet. ditor etter å ha rettet krav mot selskapet kan kreve selskapsdeltakerne direkte.109 Forutset- 5.2. Brexit foranlediger avklaring ningen for å kunne gjøre dette er selvfølgelig at Som denne artikkelen har drøftet utførlig, vil man vet hvem som er selskapsdeltakere, noe en Brexit kunne føre til en rekke komplikasjoner ikke gjør med et tidligere NUF. i forbindelse med de mange engelske selska- Det naturlige for en kreditor vil da være å pene som eksisterer som NUF i Norge i dag. rette et eventuelt ansvar mot den som opptrer Disse problemene skyldes kun at Norge tradi- i Norge i Ltd.’ets navn, til tross for at foretaket sjonelt har hovedseteteorien som hovedregel, enda ikke er registrert som et personselskap. For men samtidig benytter stiftelsesteorien grunnet den eller de personene som har vært foretakets europarettslige forpliktelser, noe som fører til at representant, kan dette få store følger, da man en etter Brexit må tilbake til hovedseteteorien med det tidligere Ltd.’et hadde begrenset risiko, og med ett må behandle foretakene annerledes. noe som plutselig ikke er tilfelle lenger. Med ett Tyskland tjener i så tilfelle som en god illustrasjon på alle problemene hovedseteteorien i praksis kan innebære. Der har situasjonen utviklet seg til å bli enda mer kompleks enn slik 106. Se ovenfor under punkt 4.3.2.3. det er etter norsk rett i dag. I Tyskland gjelder 107. Jf. foretaksregisterloven § 2-1 (3). 108. Jf. selskapsloven § 2-4 (1). for tilflyttede selskap stiftelsesteorien tvungent 109. Jf. selskapsloven § 2-4 (2). for selskap fra EU/EØS-området og hovedse-

Side 14 NTS | Nr. 4 | 2016 Roland Mörsdorf og Trine Halvorsen teteorien for selskap som kommer fra stater av det kaoset som har oppstått, grunnes Tysk- utenfor EU/EØS-området. Utflyttende kapi- lands insisterende standpunkt om å beholde ho- talselskap fra Tyskland, det vil si selskap som vedseteteorien. allerede er stiftet som et tysk GmbH som kan Samme komplekse situasjon kan fort bli ut- sammenlignes med AS’et, eller som et tysk AG fallet også i Norge når det gjelder selskap som som tilsvarer ASA’et,110 vil etter en lovendring kommer fra enten stater utenfor eller innenfor fra 2008 fortsatt anerkjennes som tyske kapital- EU/EØS-området dersom hovedseteteoriens lite selskap i Tyskland, uavhengig av hvor de an- håndfaste vurderingsmomenter forblir tonean- ses for å ha hovedsete.111 For disse er det altså givende for rettsutviklingen fremover. stiftelsesteorien en legger til grunn.112 Derimot Hadde en derimot benyttet stiftelsesteorien er dette annerledes for tyske personselskap som på generell basis og ikke bare for selskap som er flytter ut. For disse foreligger det ingen spesi- stiftet i en EU/EØS-stat, ville man unngått denne fikk lov som endrer utgangspunktet om at det problematikken helt. I motsetning til i Tyskland, er hovedseteteorien som gjelder.113 hvor grensedragningen er endelig og uttalt,114 er Man ender opp med fire ulike situasjoner ikke dette rettskraftig avgjort i Norge. som alle må behandles ulikt: der selskap fra utenfor EU/EØS-området kommer til Tysk- 5.3. Konklusjon land, der selskap fra EU/EØS-området kommer Diskusjonen har pågått lenge nok, og som de til Tyskland, der kapitalselskap gyldige stiftet mulige komplikasjonene i kjølvannet av en po- etter tysk rett drar ut av Tyskland, og der per- tensiell Brexit illustrerer, er situasjonen med to sonselskap gyldig stiftet etter tysk rett drar ut av samtidige teorier ikke bare uheldig, men også Tyskland. Med andre ord har Tyskland kommet uholdbar. Norge må få en endelig avklaring i opp i en svært uoversiktlig rettssituasjon. Mye lovvalgsspørsmålet på selskapsrettens område. Norge vil fortsette å være bundet av- stif 110. Se om GmbH’et og AG’et Roland Mörsdorf, telsesteorien under europeisk rett overfor sel- Share deals i Tyskland i et norsk perspektiv, skap fra EU-området. Dette kan vi ikke endre NTS 2011:2, s. 1, 2. på, og som det fremgår ovenfor, synes det ikke 111. Jf. tysk aksjelov "Gesetz betreffend die Ge- å være gode nok grunner for å beholde hoved- sellschaften mit beschränkter Haftung" § 4a og tysk allmennaksjelov "Aktiengesetz" § 5. seteteorien for selskaper fra utenfor EU-områ- 112. I tillegg finnes det et tredje type kapitalselskap det. Også utviklingen i nyere rettsteori tilsier at i tysk rett, såkalte KGaA som det i norsk rett stiftelsesteorien generelt bør legges til grunn. ikke finnes et tilsvarende kapitalselskap for. Et Både problematikken med å benytte seg av to KGaA er et kommandittselskap hvor kapitalen samtidige teorier, mulige kommende kompli- er delt opp i aksjer, med minst én deltaker – komplementaren – som har et ubegrenset – kasjoner etter Brexit samt den svekkede vekten personlig – ansvar for selskapets forpliktelser, av argumentene for hovedseteteorien, tilsier at og minst én annen deltaker (kommandittak- stiftelsesteorien må gjelde generelt i Norge for sjonær) som ikke er ansvarlig for selskapets lovvalgsspørsmålet på selskapsrettens område. forpliktelser. Etter tysk rett er et slikt KGaA et kapitalselskap, se Hüffer, Aktiengesetz, 11. utgave München 2014, § 278, Rn. 4. Også for dette selskapet legges etter lovendringen fra 2008 stiftelsesteorien til grunn, jf. tysk allmennaksjelov "Aktiengesetz" § 278 (3) og § 5. 113. Baumbach/Hopt, HGB, 36. utgave München 114. Se avgjørelsene av den tyske høyesterett i si- 2014, § 106, Rn. 8 og Münchener Handbuch des vilrett (Bundesgerichtshof) datert 8. september Gesellschaftsrechts, Band 6: Internationales 2016 i saken III ZR 7/15 og allerede 27. oktober Gesellschaftsrecht, München 2013, § 52, Rn. 24. 2008 i saken II ZR 158/06.

NTS | Nr. 4 | 2016 Side 15 Brexits betydning for et engelsk Ltd. registreret som NUF

Oppsummeringsvis er det altså stiftelseste- tende selskaper.115 Et selskap er dermed alltid orien som må komme til anvendelse, både på underlagt selskapsretten i det land selskapet er samtlige – europeiske og andre utenlandske – stiftet, uavhengig av selskapets tidligere, nåvæ- tilflyttende selskaper, og alle – norske – utflyt- rende eller fremtidige hovedsete.

115. GiudittaCordero Moss, Internasjonal privatrett på formuerettens område, Oslo 2013, s. 319 flg.

Side 16 NTS | Nr. 4 | 2016