DOCSLIB.ORG

Brexits Betydning for Et Engelsk Ltd. Registrert Som NUF – Mulig Påvirkning På Norsk Internasjonal Selskapsrett

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Brexits Betydning for Et Engelsk Ltd. Registrert Som NUF – Mulig Påvirkning På Norsk Internasjonal Selskapsrett Brexits betydning for et engelsk Ltd. registrert som NUF – mulig påvirkning på norsk internasjonal selskapsrett Av advokat Dr. Roland Mörsdorf og advokatfullmektig Trine Halvorsen, LL.M. Advokatfirmaet Grette DA, Oslo 1. Innledning I norsk rett har det vært delte oppfatninger om Med folkeavstemningen den 23. juni 2016 be- det er hovedseteteorien eller stiftelsesteorien stemte Storbritannia seg for å forlate EU-fel- som er avgjørende for om et selskap reguleres lesskapet ("Brexit"). Konsekvensene av et slikt med utgangspunkt i norsk rett. Tidligere gikk brudd er enda ikke klare, heller ikke de rettslige. de fleste uttalelsene i retning av at det var -ho Et av mange spørsmål som melder seg, er hvilke vedseteteorien som var avgjørende i norsk rett,2 følger dette vil få på selskapsrettens område. På men det har vært en utvikling i nyere rettsteori, grunn av de lave kapitalkravene florerer engel- hvor flere nå argumenterer for at det er stiftel- ske limitied liabilty companies ("Ltd.") over hele sesteorien som bør gjelde generelt.3 Spørsmålet EU-området. Hva skjer med disse selskapene er ikke endelig løst i verken lovgivning eller nå? Vil de fortsatt nyte godt av de frihetene de rettspraksis.4 ble gitt da de ble grunnlagt? Eller vil et britisk Som denne artikkelen vil vise, er Brexit og farvel til EU også bety et farvel til de flerfoldige problemene som kan følge i kjølvannet, enda et engelske Ltd.’ene? argument for at oppfatningen det gis uttrykk For Norges del vil det kunne få betydning for i den nyere rettsteorien er riktig, og at det for de mange engelske Ltd.’ene som er regis- altså er stiftelsesteorien som generelt bør gjelde. trert i Norge som norskregistrert utenlandsk foretak ("NUF").1 Utenlandske selskaper som 2. Brexits betydning for Norge har virksomhet i Norge, støter raskt på ulike 2.1. Norsk filial av engelsk selskap problemstillinger knyttet til norsk internasjonal For å opprette et NUF behøves et utenlandsk selskapsrett. Komplikasjoner kan særlig oppstå foretak som vil stå som ansvarlig for virksom- avhengig av hvilken teori for lovvalgsspørsmå- heten i Norge. Et NUF tildeles et organisasjons- let en legger til grunn – hovedseteteorien som nummer i Norge, men det er det utenlandske legger til grunn det lands rett hvor selskapet har sitt hovedsete, eller stiftelsesteorien som legger til grunn det lands rett hvor selskapet ble stiftet. 2. Tore Bråthen, Hovedseteteorien eller stiftelses- teorien, Rett og toleranse – Festskrift til Helge Johan Thue 70 år, 2007, s. 198, 199. 1. Jf. foretaksregisterloven § 2-1 (12) som på- 3. Se nærmere punkt 3.2.1 nedenfor. legger utenlandske foretak som driver virk- 4. Se Tore Bråthen, Hovedseteteorien eller stif- somhet i Norge plikt til å registrere seg i telsesteorien, Rett og toleranse – Festskrift til foretaksregisteret. Helge Johan Thue 70 år, 2007, s. 198, 199. NTS | Nr. 4 | 2016 Side 1 Brexits betydning for et engelsk Ltd. registreret som NUF foretaket som har partsevne og som anses som På forespørsel har Brønnøysundregiste- det selvstendige rettssubjektet.5 Tanken bak ret opplyst at per august 2016 er ca. 35 % av NUF er i utgangspunktet at det skal være et NUF’ene filialer av Ltd.’er.13 Antallet har sunket utenlandsk foretak med såpass mye virksomhet siden 2009, men de utgjør fortsatt en viktig del i Norge at det er lurt eller påkrevd å registrere av det norske foretakslandskapet. Per 5. august en filial i Norge.6 2016 fantes det 23 566 NUF’er i Norge, hvorav Det er ingen egenkapitalkrav for etablering mer enn 8 000 (ca. 35 %) av dem var registrert av NUF, og det er heller ingen konkrete krav til som filial av et engelsk selskap.14 Bakgrunnen hvilken type utenlandsk foretak som kan regis- for Ltd.'s popularitet er blant annet at kapital- trere et NUF. Som følge av Norges EØS-rettslige kravet er så lavt som ett britisk pund, oppret- forpliktelser må Norge anerkjenne alle selskap telsen kan skje over nett, og selskapet er som stiftet i en EU/EØS-stat,7 og kan heller ikke stille regel registrert innen 24 timer.15 Det er altså en krav til selskapets drift i stiftelseslandet.8 enkel og lite tidkrevende oppgave å opprette et I mange tilfeller er et NUF de facto kun en Ltd., og fordi engelsk rett legger stiftelsesteo- filial av et utenlandsk foretak, men svært ofte rien til grunn, vil utflytting av Ltd.’et til Norge dreier det seg om et tomt selskap registrert i gjennom opprettelse av et NUF bli akseptert av utlandet med all faktisk drift og all næringsvirk- engelsk rett.16 somhet i Norge.9 Den mest utbredte foretaksfor- Den norske aksjeloven ble endret i 2011 men blant disse NUF’ene har vært engelske Lt- blant annet for å gjøre den mer attraktiv for d.’er.10 Et Ltd. er en selvstendige juridisk person næringslivet,17 og med dette for å motvirke det hvor aksjeeierne ikke er personlig ansvarlig for økende antall NUF’er.18 Kapitalkravet til AS ble selskapets gjeld, tilsvarende norske AS.11 Statis- senket fra kr. 100 000 til kr. 30 000, og nedgan- tikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2009 viste gen i antall NUF skyldes trolig dette grepet.19 at ca. 80 % av NUF’ene var filialer av Ltd.’er.12 5. Rt. 2008 s. 1730. 13. Advokatfirmaet Grette DA henvendte seg 6. Hedvig Bugge Reiersen og Beate Sjåfjell, til Brønnøysundregistrene i e-post av 3. NUF-kaoset i norsk rett – et bidrag til oppkla- august 2016. ring, TfR 2010, s. 424. 14. Brønnøysundregisterets svar på Advokatfir- 7. Tore Bråthen, Revisjonsplikten for AS, NUF og maet Grette DAs henvendelse i e-post av 5. SPE, Magma 6/2008. august 2016. 8. Dette er klargjort i blant annet Centros, sak 15. https:// www. gov. uk/ register- a- company- C-212/97 (1999), Überseering, sak C-208/00 online. (2002) og Inspire Art, sak C-167/01 (2003). 16. Lena Johnsen, Norsk filial av Utenlandsk Fore- 9. Slike NUF’er kalles ofte "norske" NUF’er, tak – NUF, NTS 2007:2, s. 21, 22. Se nærmere i motsetning til "reelle" NUF’er som har sitt om stiftelsesteorien som forutsetning for at et hovedsete i utlandet, se Lena Johnsen, Kon- selskap kan flytte ut av landet etter dets regler kursbehandling av Norsk filial av Utenlandsk selskapet ble stiftet, punkt 3.2.1 nedenfor. Foretak (NUF), NTS 2007:4, s. 52, 54. 17. Se Tore Bråthen, Revisjonsplikten for AS, NUF 10. Se blant annet Gudmund Knudsens utredning og SPE, Magma 6/2008. om forenkling og modernisering av aksjeloven 18. Justisdepartementets mandat til Gudmund 2011, s. 55 og Prop.148L, (2010-2011) punkt 3.4. Knudsen i brev av 29. juni 2010 om forenkling 11. Jf. Salomon V. Salomon & Co Ltd (1897) hvor av aksjeloven. Se også Roland Mörsdorf, Min- dette uttrykkelig ble slått fast. stekrav til aksjekapital og modellvedtekter, 12. Rapport fra SSB av 27. mars 2008. Se også TfF 1/2011, s. 16. NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser, s. 19. https:// www. brreg. no/ pressemelding/ fortsatt- 50 og s. 51. stor- vekst- i- nye- aksjeselskap- faerre- nuf/ Side 2 NTS | Nr. 4 | 2016 Roland Mörsdorf og Trine Halvorsen 2.2. Storbritannia og EØS-avtalen Når det er sagt; å være part i EØS-avtalen EØS-avtalen, hvor hoveddelen er gjennom- slik den er i dag uten å bli verken en EFTA-stat26 ført som lov i Norge,20 er inngått mellom EF- eller å være en EU-medlemsstat gir i praksis lite TA-statene Island, Liechtenstein og Norge21 på mening. EØS består av et topilarsystem hvor den ene siden, og både EU som fellesskap og EU blir enig på sin side og EFTA på sin, før det EU-medlemsstatene på den andre siden. Det deretter treffes endelig vedtak i EØS-organe- vil si at både EU som sådan og de enkelte med- ne.27 Et Storbritannia ute av EU betyr at de også lemsstatene, Storbritannia inkludert, er part i er utenfor de institusjonelle rammene som for EØS-avtalen.22 eksempel EU-domstolene, EU-Kommisjonen, Følgelig vil Storbritannias eventuelle ut- EU-Rådet og Europa-Parlamentet. Funksjonelt treden av EU ikke automatisk medføre en ut- blir Storbritannia svært hemmet av å stå uten- treden av EØS-avtalen.23 Det er ikke regulert for disse – for eksempel vil de ikke ha en poli- i verken EØS-avtalen eller noen av EU-trakta- tisk stemme. tene hva som skjer med tilknytningen til EØS Selve hovedpoenget med EØS-avtalen er dersom en stat opphører å være EU-medlems- å knytte EFTA-statene til EUs indre marked,28 stat. Det må dermed i utgangspunktet følge av og uten representasjon i EU må Storbritannia grunnleggende folkerettslige prinsipper at en avfinne seg med alt som skulle komme fra EU stat fortsatt er bundet av en folkerettslig for- på dette området. Dette særlig all den tid EØS pliktelse eller traktat inntil denne sies opp eller i realiteten er innlemmelse i alle forordnin- på annet vis rettmessig avsluttes.24 Storbritannia ger, direktiv og vedtak som kommer fra EU, signerte EØS-avtalen individuelt i eget navn, og rent faktisk kun er en enveisavtale.29 Med og en eventuell utmelding av EU påvirker tro- folkeavstemningen ble det bestemt at landet lig ikke Storbritannias tilknytning som sådan skulle ut av EU, og i realiteten medfører dette til EØS-avtaleverket. Storbritannia som stat er nødvendigvis at de samtidig må trekke seg fra bundet av EØS-avtalen, og de materielle rettig- EØS-avtalen. heter og plikter som følger av denne vil fortsatt Dette er årsaken til at spørsmålene om bri- gjelde etter en eventuell Brexit. En uttreden kre- tisk EFTA-medlemskap, eller et nytt og mo- ver etter EØS-avtalens artikkel 127 formell ut- difisert EØS-medlemskap har kommet opp.
Load more

Recommended publications
  • Del 1 – Hovedblankett
    Samordnet registermelding Del 1 – Hovedblankett for registrering i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, NAV Aa-registeret, SSBs Bedrifts- og foretaksregister, Stiftelsesregisteret og Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere 1. Navn/foretaksnavn 1.1 Enhetens fullstendige navn/foretaksnavn (fylles alltid ut) Organisasjonsnummer: ı ı ı ı ı ı ı ı ı ı 1.2 Eventuelt nytt navn/foretaksnavn. For enheter registrert i Foretaksregisteret er navne-/foretaksnavneendringen gebyrbelagt 1.3 Eget navn på virksomheten (oppgis bare hvis selve virksomheten drives under et annet navn enn enhetens fullstendige navn/foretaksnavn) 2. Meldingen gjelder 2.1 Enhet som ikke er registrert tidligere 2.3 Beslutning om (enhet som ikke har eget organisasjonsnummer) oppløsning av enhet Ved kjøp, salg eller nedleggelse > av virksomhet må felt 9 og 10 2.2 Endringer/nye opplysninger 2.4 Sletting av enhet fylles ut. (fyll bare ut de felt endringen gjelder) 3. Registrering i andre registre (i tillegg til registrering i Enhetsregisteret) 3.1 Skal enheten registreres i Foretaksregisteret? Nei Ja > Se veiledningen om registrerings- Det er gebyr på registreringen. rett/-plikt i Foretaksregisteret. 3.2 Har virksomheten omsetning som kommer inn under Nei Ja > Hvis ja, sender du inn blankettens merverdiavgiftslovens bestemmelser? del 2 når beløpsgrensen er nådd. Se egen veiledning for del 2. 3.3 Enheten - har eller venter å få arbeidstakere Nei Ja - betaler/skal betale andre enn arbeidstakere Nei Ja vederlag som det skal betales arbeidsgiveravgift > Hvis ja, får du nærmere informasjon av etter folketrygdloven § 23-2 tilsendt. 3.4 Har eller venter enheten å få virksomhet på flere adresser? Nei Ja 4. Hovedkontorets adresse (forretningsadresse/besøksadresse) Gate, husnummer eller sted Postnummer Poststed Kommune Land Telefonnummer Telefaksnummer Mobiltelefonnummer Hjemmeside 5.
    [Show full text]
  • Den Norske Advokatforening (PDF, 237KB)
    Finansdepartementet Sendt elektronisk Deres ref.: 15/2550 SL AEI/KR Dato: 19. juni 2017 Vår ref.: 243776 Høring - Forslag om endring av skatteloven § 2-2 første ledd 1. Innledning Vi viser til departementets høringsbrev av 16.3.2017 vedrørende ovennevnte høring. Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet. Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen. I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen. I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for skatterett. Lovutvalget består av Hanne Kristin Skaarberg Holen (elder), Cecilie Amdahl. Andreas Bullen, Thor Leegaard, Stine Lettrem-Eliassen, Amund Noss. Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse: 2. Sakens bakgrunn Finansdepartementet foreslår i høringsnotatet en regel om at selskaper som er stiftet i Norge er hjemmehørende i Norge for skatteformål. I tillegg foreslås at selskaper som har reell ledelse i Norge er hjemmehørende her. Unntak fra dette skal etter forslaget gjelde der hvor et selskap er hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale.
    [Show full text]
  • Norway: Assessment by the EITI International Secretariat
    EITI International Secretariat 15 April 2021 Validation of Requirement 2.5 – Norway: Assessment by the EITI International Secretariat EITI International Secretariat 1 Phone: +47 222 00 800 E-mail: [email protected] Twitter: @EITIorg www.eiti.org Address: Rådhusgata 26, 0151 Oslo, Norway Validation of Requirement 2.5 – Norway Assessment by the EITI International Secretariat Validation of Requirement 2.5 – Norway: Assessment by the EITI International Secretariat Contents 1. Summary ................................................................................................................................................. 2 2. Background ............................................................................................................................................. 2 3. Assessment of Requirement 2.5 on beneficial ownership .................................................................. 4 Annex A: Technical assessment ................................................................................................................ 6 1. Summary The International Secretariat’s assessment is that Norway has made “inadequate progress” in meeting the initial criteria for implementing Requirement 2.5 on beneficial ownership. Norway has enacted legislation to establish a publicly accessible ultimate beneficial ownership (UBO) registry. It will apply to all companies that apply for or hold a participating interest in exploration or production oil, gas or mining licenses. Regulations supplementing the act were subject to public
    [Show full text]
  • Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006
    Institutt for offentlig retts bibliografi 1957-2006 Utarbeidet ved Det juridiske fakultetsbibliotek av Lars Finholt Jansen Randi Halveg Iversby (red.) Bård Sverre Tuseth (red.) I forbindelse med Institutt for offentlig retts 50-årsjubileum har Det juridiske fakultetsbibliotek utarbeidet instituttets bibliografi, det vil si en oversikt over skriftlige arbeider av instituttansatte i løpet av IORs første femti år. Bibliografien er begrenset til juridiske arbeider produsert ved Institutt for offentlig rett eller de instituttene som er innlemmet i Institutt for offentlig rett innenfor den enkeltes ansettelsesperiode. Forord til den elektroniske utgaven: Bibliografien foreligger hovedsakelig slik den ble publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie nr 9 2007. Noen mindre feil er rettet og blanke sider er fjernet for å tilpasse dokumentet til det elektroniske formatet. Redaktørene, 15. mars 2012. Shaheen Sardar Ali ........................................................................................................... 10 Ivar Alvik .......................................................................................................................... 10 Johs. Andenæs................................................................................................................... 11 Kjell V. Andorsen ............................................................................................................. 31 Ole Rasmus Asbjørnsen ...................................................................................................
    [Show full text]
  • Taxation of Partnerships - Legal General Report for the Nordic Tax Research Council´S Annual Meeting on 22 May 2015 in Aarhus
    Nordic Tax J. 2015 2:47–56 Report Open Access Liselotte Madsen Taxation of Partnerships - Legal general report for the Nordic Tax Research Council´s annual meeting on 22 May 2015 in Aarhus DOI 10.1515/ntaxj-2015-0005 though the similar Norwegian word is “utdeling”, and so Received Sep 08, 2015; accepted Sep 18, 2015 on. In English translation, the word “distribution” is used. I hope that it does not provide any linguistic challenges. The term partnership is used to the extent that it is not found necessary to indicate the national name, and ex- 1 Introduction and terminology presses only that it is a transparent business. First, a short review of the company law rules regard- This report has been written on the basis of a number of ing the establishment of partnerships will be carried out, Nordic national reports on the subject: Taxation of part- after which, the tax rules will be reviewed. nerships. The contributions from Denmark, Norway, Swe- den, and Iceland have been incorporated in the report to the best of my ability and by relevance. 2 Company law matters The term "partnership" is a general term for a num- ber of companies that have a common characteristic - First, it is relevant to relate to the company law rules ap- namely that they are not taxable entities, but rather trans- plicable to partnerships. A description of this has been parent for tax purposes. The company type, partnership, deemed important for the understanding of the civil law which is not a separate tax subject, can be found in all rules for partnerships, both in relation to the third parties the Nordic countries.
    [Show full text]
  • Corporate Acquisitions and Mergers Editor-In-Chief: Peter F.C. Begg Supplement 3 of 2013
    Corporate Acquisitions and Mergers Editor-in-Chief: Peter F.C. Begg Supplement 3 of 2013 Corporate Acquisitions and Mergers represents the largest database of M&A know-how available anywhere in the world. Top firms from the largest 50 economies in the world have provided a concise legal analysis of the cultural, legal, regulatory, tax and accounting regimes affecting transactions in their home jurisdictions. Please find enclosed the following completely updated chapters: • Brazil Guilherme Leite & Fábio Contente Pinheiro Neto Advogados, São Paulo, Brazil • Israel Ehud Sol Herzog Fox & Neeman • Nigeria Ladi Taiwo & Alayo Ogunbiyi Abdulai, Taiwo & Co. • Norway Arne Didrik Kjørnæs, Susanne Munch Thore & Anders Myklebust Wikborg Rein & Co. • Spain Fernando de las Cuevas & Álvaro Mateo Gómez-Acebo & Pombo Abogados, S.L.P • Switzerland Hans-Jakob Diem & Jacques Iffland Lenz & Staehelin • United Kingdom Nilufer von Bismarck Slaughter and May 9888002863 Corporate Acquisitions and Mergers Volume 2 Editor-in-Chief: Peter F.C. Begg Supp 3/2013 CORPORATE ACQUISITIONS AND MERGERS Published by Kluwer Law International P.O. Box 316 2400 AH Alphen aan den Rijn The Netherlands Sold and distributed in North, Central and South America by Aspen Publishers, Inc. 7201 McKinney Circle Frederick MD 21704 USA In all other countries, sold and distributed by Kluwer Law International c/o Turpin Distribution Services Ltd. Stratton Business Park Pegasus Drive Biggleswade Bedfordshire SG18 8TQ United Kingdom DISCLAIMER: The material in this volume is in the nature of general comment only. It is not offered as advice on any particular matter and should not be taken as such. The editor and the contributing authors expressly disclaim all liability to any person with regard to any- thing done or omitted to be done, and with respect to the consequences of anything done or omitted to be done wholly or partly in reliance upon the whole or any part of the contents of this volume.
    [Show full text]
  • OECD REFERENCE GUIDE on SOURCES of INFORMATION from ABROAD Update of 26Th January 2006
    OECD REFERENCE GUIDE ON SOURCES OF INFORMATION FROM ABROAD Update of 26th January 2006 R2+>R3 @26 January 2006 TABLE OF CONTENTS OECD REFERENCE GUIDE ON SOURCES OF INFORMATION FROM ABROAD.............................. 1 REFERENCE GUIDE ON SOURCES OF INFORMATION FROM ABROAD ......................................... 3 INTRODUCTION....................................................................................................................................... 3 AUSTRALIA .............................................................................................................................................. 4 AUSTRIA.................................................................................................................................................. 14 BELGIUM................................................................................................................................................. 23 CANADA.................................................................................................................................................. 34 CZECH REPUBLIC ................................................................................................................................. 65 DENMARK............................................................................................................................................... 70 FINLAND ................................................................................................................................................. 78 FRANCE ..................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Rettledning Til RF-1215 Selskapsmelding for Selskap Med Deltakerfastsetting 2016 Fastsatt Av Skattedirektoratet
    Rettledning til RF-1215 Selskapsmelding for selskap med deltakerfastsetting 2016 Fastsatt av Skattedirektoratet Selskap med deltakerfastsetting etter Selskapet kan søke om utsettelse hvis det Særlig om bruken av skatteloven § 10-40, skal levere er svært vanskelig å levere innen fristen. fortegn i skjema selskapsmelding (RF-1215). Selskapet skal ikke lenger ha fastsetting Deltakerfastsetting gjennom føres når etter nettometoden for selskap med Hovedregel en økonomisk virksomhet utøves for to deltakerfastsetting dersom det bare har to I utgangspunktet skal alle tall innrap- eller flere deltakeres felles regning og deltakere og disse inngår ekteskap eller porteres uten fortegn når det klart fremgår risiko, og minst en av deltakerne har et registrert partnerskap med hverandre. av ledeteksten om tallet skal tillegges eller ubegrenset ansvar for virksomhetens Tilsvarende gjelder dersom deltakerne er trekkes fra i forhold til den sammenheng samlede forpliktelser. meldepliktige samboere iht. det føres inn i. Det skal altså ikke brukes Selskapsmelding pliktes derfor utfylt folketrygdloven § 25-4 første ledd første minustegn når teksten forteller at det for: punktum. Har ikke selskapet andre dreier seg om kostnader, underskudd, deltakere skal foretakets skattefastsetting mv., og tilsvarende ingen plusstegn ved - ansvarlig selskap med solidarisk skje på samme måte som for inntekter, overskudd mv. Et unntak fra ansvar (ANS), enkeltpersonforetak fra og med dette kan illustreres ved følgende - ansvarlig selskap med proratarisk inntektsåret de to deltakerne fastsettes eksempel: (delt) ansvar (DA), under ett, dvs. særskilt fastsetting i - indre selskap, skatteklasse 1E eller felles fastsetting i En utleieaktivitet har i inntektsåret gitt - kommandittselskap (KS), skatteklasse 2 eller 2F. Foretaket leverer i større kostnader enn inntekter: - partrederi (PR), og så fall ikke lenger selskapsmelding.
    [Show full text]
  • Aksjeselskapers Rett Til Grenseoverskridende Omdanning I EU/EØS
    Aksjeselskapers rett til grenseoverskridende omdanning i EU/EØS Kandidatnummer: 207 Leveringsfrist: 17. juni 2019 Antall ord: 39 965 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ................................................................................................................ 1 1.1 Tema................................................................................................................................. 1 1.2 Grenseoverskridende omdanningers funksjon ................................................................. 2 1.3 Aktualitet .......................................................................................................................... 3 1.4 Begrepsavklaring og ytterligere avgrensninger ............................................................... 4 1.4.1 «Grenseoverskridende omdanning» ................................................................... 4 1.4.2 «Aksjeselskaper» ................................................................................................ 5 1.4.3 «Primæretablering» og «sekundæretablering» ................................................... 6 1.4.4 Ytterligere avgrensninger ................................................................................... 6 1.5 Rettskildebildet ................................................................................................................ 7 1.6 Metode ............................................................................................................................. 8 1.7 Komparativ rett .............................................................................................................
    [Show full text]
  • Ann-Kristin Hansson Bedrifts- Og Foretaksregisteret Regler Og Rutiner for Ajourhold Av
    2007/2 Notater Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Ann-Kristin Hansson Statistisk sentralbyrå Bedrifts- og foretaksregisteret Oslo: Regler og rutiner for ajourhold av Postboks 8131 Dep BoF NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Kongsvinger: Notater NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 Telefaks: 62 88 50 30 E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no ISSN 0806-3745 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Avdeling for næringsstatistikk/Seksjon for bedriftsregister FORORD.................................................................................................................... 5 1. DET SENTRALE BEDRIFTS- OG FORETAKSREGISTERET .............................. 5 1.1. Formål og innhold.......................................................................................................................................... 5 1.1.1. Formål....................................................................................................................................................... 5 1.1.2. Innhold og omfang.................................................................................................................................... 5 1.2. Enhetsdefinisjoner ......................................................................................................................................... 6 1.2.1. Foretak...................................................................................................................................................... 6 1.2.2. Bedrift og andre underenheter,
    [Show full text]
  • TELFA Country-By-Country Compendium Of
    Country by country guide 2 telfacountrybycountryguide Table of contents 1. Introduction ............................................................................................................................................. 4 2. Austria ....................................................................................................................................................... 7 3. Belgium ..................................................................................................................................................... 9 4. Cyprus ........................................................................................................................................................ 14 5. Czech Republic ......................................................................................................................................... 17 6. Denmark ................................................................................................................................................... 23 7. Estonia ....................................................................................................................................................... 26 8. France ......................................................................................................................................................... 30 9. Finland ....................................................................................................................................................... 34 10. Germany ...................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Lending & Secured Finance 2017
    ICLG The International Comparative Legal Guide to: Lending & Secured Finance 2017 5th Edition A practical cross-border insight into lending and secured finance Published by Global Legal Group, with contributions from: Advokatfirma Ræder DA HSA Advocates Moore & Van Allen, PLLC Ali Budiardjo, Nugroho, Reksodiputro Holland & Knight LLP Morgan, Lewis & Bockius LLP Allen & Overy LLP HSBC Morrison & Foerster LLP Anderson Mori & Tomotsune IKT & associates Nielsen Nørager Law Firm LLP Asia Pacific Loan Market Association K&L Gates LLP Orrick Herrington & Sutcliffe LLP Cadwalader, Wickersham & Taft LLP Khan Corporate Law Pestalozzi Attorneys at Law Ltd. Carey King & Spalding LLP Pinheiro Neto Advogados Chadbourne & Parke LLP King & Wood Mallesons Proskauer Rose LLP Chiomenti KPP Law Firm Rodner, Martínez & Asociados Cravath, Swaine & Moore LLP Lakatos, Köves and Partners Shearman & Sterling LLP Criales & Urcullo Latham & Watkins LLP Skadden, Arps, Slate, Meagher & Flom LLP CUATRECASAS Lee & Ko The Loan Syndications and Trading Association Davis Polk & Wardwell LLP Lee and Li, Attorneys-at-Law White & Case LLP Debevoise & Plimpton LLP Loan Market Association Drew & Napier LLC Maples and Calder E & G Economides LLC Marval, O’Farrell & Mairal Estudio Saco-Vertiz & Landerer McMillan LLP Freshfields Bruckhaus Deringer LLP Milbank, Tweed, Hadley & McCloy LLP Gonzalez Calvillo, S.C. Montel&Manciet Advocats The International Comparative Legal Guide to: Lending & Secured Finance 2017 Editorial Chapters: 1 Loan Syndications and Trading: An Overview of the
    [Show full text]