INFO VEDLEGGSDISTRIBUSJON 050115 Og 070115

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

INFO VEDLEGGSDISTRIBUSJON 050115 Og 070115

Trondheim, 02.01.2015 Informasjon til alle bud og selvstendige oppdragstakere Adressa Distribusjon AS har fått til oppgave å distribuere et reklamevedlegg for Skeidar førstkommende mandag 5. januar og onsdag 7. januar. Vedlegget skal distribueres på ruter i kommunene Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Skaun, Orkdal, Hemne, Agdenes, Meldal, Malvik, Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal. Reklamevedlegget skal distribueres til alle husstander på ruten din, bortsett fra Adresseavisen abonnenter og de husstander som er reservert mot reklame og/eller uadressert post. Vedlegget skal primært leveres i postkasse, men kan leveres på dør i de tilfeller postkassen ikke kan brukes. Viktig at du melder tilbake til din D-Leder; -hvor mange vedlegg du har tillovers, - eller hvor mange vedlegg du mangler for å utføre distribusjonen i henhold til innstruks. Adresseavisens abonnenter får vedlegget som innstikk i avisen. Information to all employees and indipendent contractors Adressa Distribution AS has been tasked to distribute an advertattachment for Skeidar coming Monday January 5th and Wednesday January 7th. The attachment is to be distributed on routes in Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Skaun, Orkdal, Hemne, Agdenes, Meldal, Malvik, Selbu, Tydal, Meråker and Stjørdal kommune. The advertattachment should be distributed to all households on your route, except to Adresseavisen subscribers and those households that have a reservation against adverts/reklame/uadressert post. The advertattachment should primarely be delivered in the mailboxes. In the case where it is not possible to deliver in mailbox, the alternative is by the door. Important that you report to your D- Leader; - how many attachments you have left, - or how many more attachments you would need, in order to distribute according to instructions. Adresseavisen subscribers receive the attachment as an insert in the newspaper. Med vennlig hilsen/Regards Adressa Distribusjon AS Lars Holthe Distribusjonssjef / Distribution Manager E-Mail: [email protected] .

Copy Link

Recommended publications

ÅRSRAPPORT 05 Det Har Vært Et År Med Ekstremt Vær I Midt-Norge
ÅRSRAPPORT 05 Det har vært et år med ekstremt vær i Midt-Norge. Ekstremt uvær. Det rammet transformatorkiosken på Vikstrøm 13. februar og kraftforsyningen til Frøya og deler av Hitra lå nede i flere timer. KILE-kostnaden for det ene strømbruddet var 1,3 millioner kr. I løpet av året ble det etablert ny strømforsyning til Frøya med renovert og delvis nybygd høyspentlinje og 350 meter sjøkabel over Dolmsundet. innhold Innhold: Fakta om TrønderEnergi 5 Konsernsjefen har ordet 7 2005 Kraftfull verdiskapning 12 Virksomhetsstyring 16 TrønderEnergi, et miljøselskap 24 Våre forretningsområder 27 Forretningsområde kraft 27 ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT Forretningsområde nett 32 Forretningsområde elektro 34 Årsberetning 35 Nøkkeltall 46 Resultatregnskap 47 Balanse 48 Kontantstrømoppstilling 50 Revisjonsberetning 51 Noter TrønderEnergi konsern 52 Noter TrønderEnergi AS 64 Verdiskapningsregnskap 73 side3 side 4 ÅRSRAPPORT 2005 Fakta om TrønderEnergi Fakta om TrønderEnergi TrønderEnergi er organisert som et konsern med Samlet tilsigsavhengig krafttilgang er 1831 GWh pr. år i et TrønderEnergi AS som morselskap og fire datterselskap: middelår. 2005 TrønderEnergi Kraft AS, TrønderEnergi Nett AS, TrønderElektro AS og Orkdal Fjernvarme AS (OFAS). Selskapet driver primæromsetning av energi i det Selskapets forretningskontor er i Trondheim. nordiske kraftmarkedet gjennom fysisk og finansiell krafthandel og salg til sluttbrukere i privat- og bedrifts- TrønderEnergi Kraft AS har ansvaret for kraftproduksjon markedet. Selskapet har samarbeidsavtaler om kraft- og kraftomsetning, TrønderEnergi Nett AS har ansvar for omsetning med tre distribusjonsverk. Gjennom disse energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av avtalene omsettes ca. 270 GWh på årsbasis. regional- og distribusjonsnettet, mens TrønderElektro AS ÅRSRAPPORT driver installasjons- og butikkvirksomhet. TrønderEnergi Nett AS eier, driver og bygger et regional- nett i store deler av Sør-Trøndelag.
[Show full text]
Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
[Show full text]
Last Ned Prosjektplanen (PDF, 715
Modellkommuneprosjekt Inkludering på alvor Prosjektplan for Indre Fosen kommune Versjon 3.0 Innhold 1 Mål og rammer ................................................................................................................................ 3 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 3 1.2 Definisjon ................................................................................................................................. 4 1.3 Menneskesyn........................................................................................................................... 6 1.4 Modellkommuneprosjektet Inkludering på alvor ................................................................... 6 1.5 Effektmål ................................................................................................................................. 6 1.6 Resultatmål .............................................................................................................................. 7 1.7 Risikoanalyse ........................................................................................................................... 8 1.8 Rammer ................................................................................................................................... 8 2 Organisering .................................................................................................................................... 9 2.1 Prosjektledelse .......................................................................................................................
[Show full text]
Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c.
[Show full text]
Norway Maps.Pdf
Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
[Show full text]
Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
BJ0RN A. FOLLESTAD NG U -BU LL 44 1, 2 0 0 3 - PA GE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJ0RN A.FOLLESTAD Foll estad, B.A. 2003 :Development of minor late-glacial ice dom es east of Oppdal, Central Norway.Norgesgeologiske undersekelse Bulletin 441,39-49. Glacial striations and ice-marginal for ms such as lateral mora ines and meltwater channels show t hat a major north westerly -directed ice flow invaded t he Opp dal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozo ne.Through the main valley from Oppda l to Fagerhaug and Berkak, a northerly ice flow followed the major northwesterly-dir ected flow and is correlated with th e early YD marginal deposits in th e Sto res area. A marked, younger, westerly-di rected ice flow from a late-glacial dome east of the Oppd al area is thou ght to correspond with th e Hoklin gen ice-marginal deposi ts dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppd al-Faqerhauq-Berkak valley, th is younger ice flow turne d to the southwes t and can be traced southwards to th e Oppd al area where it jo ined the remnants of a glacier in th e Drivdalen valley. Alon g the western side of the mountain Allmannb erget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indi cates a drainage which turn ed westward as it met and coa lesced with th e N-S orientated glacier in Drivdalen.The mountain ridg e linking Allm annberget (1342 m a.s.l.) and Slssihoa (1621 m a.s.I.) was a nunatak standing up above the se two merging valley glaciers.
[Show full text]
Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1
Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1 Gunnar Thorvaldsen uch previous research on the Norwegian mortality decline has focused on specific localities, employing databases with linked microdata. One Mgood choice is Rendalen, a parish on the Swedish border, representative of the world record low Norwegian mortality rates. The focus on the role of women, given their access to more abundant material resources towards the end of the eighteenth century, is a most interesting explanation for the declining level of infant mortality.2 Another well-researched locality is the fjord-parish Etne, south of Bergen, where infant mortality was significantly higher – also an area where the role of women is highlighted. More recent studies have been done on Asker and Bærum, south of Oslo, with infant mortality levels closer to the national average. The present article will not attempt to match these penetrating studies of well- researched rural localities, nor William Hubbard’s insights into many aspects of urban mortality.3 Rather it broadens the scope to include the whole country. My study is limited primarily to Norway’s sparsely populated rural areas, where 90 percent of the population lived in 1801, a figure that was declining towards 60 percent by 1900, when the national infant mortality rate (IMR) had fallen below ten percent.4 My basic aim is to track the development of infant mortality rates in Norway over time, and, where possible, to say something about regional differences in the proportion of children who died before they reached their first birthday. The 1 Another version of this article will also be published inStudies in Mortality Decline.
[Show full text]
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
[Show full text]
The Efficacy of Ware-Washing Protocols for Removal of Foodborne Viruses from Utensils in Restaurants and Food Service Establishments
The efficacy of ware-washing protocols for removal of foodborne viruses from utensils in restaurants and food service establishments DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Lizanel Feliciano, M.S. Graduate Program in Food Science and Technology The Ohio State University 2012 Dissertation Committee: Dr. Melvin A. Pascall, Advisor Dr. Jianrong Li Dr. Hua Wang Dr. Gerald S. Frankel Copyrighted by Lizanel Feliciano 2012 ABSTRACT Food contact surfaces may present a potential health hazard if they are not properly cleaned and sanitized. Contaminated surfaces (e.g. utensils, cutting boards, equipment) have been identified as sources of cross-contamination for food during preparation and when being served to consumers. Therefore, ensuring effective cleaning and sanitization of food contact surfaces may help in the spread of foodborne pathogens and incidence of outbreaks. The FDA Food Code and NSF International standards mandate that all surfaces/tableware items should be free of food soils and that a minimum microbial reduction of 5 logs must be obtained before surface sanitization could be considered effective. To comply with these standards, food service establishments must clean and sanitize food contact surfaces either manually or mechanically. Unfortunately, the standards set for these ware-washing methods specifically address the reduction of bacterial numbers from food contact surfaces, and not viruses. Therefore, information regarding the effectiveness of these standards against viruses needs to be elucidated. The first part of this dissertation (Chapter 2) compared the efficacy of sodium hypochlorite (chlorine) and quaternary ammonium compound (QAC) in reducing bacterial populations (Escherichia coli K-12 and Listeria innocua) and murine norovirus (MNV-1) counts on different food contact surfaces (ceramic plates, stainless steel forks and drinking glasses).
[Show full text]
Medaling Nr 1-2018.Indd
Medalingen Informasjonsavis for Meldal kommune Nr. 1 2018 Foto: Unni Løfshus Foto: Lena Løvnes Ordførerens hjørne Godt nytt år! Vi skriver 2018 og jeg håper alle meldalin- liger. Det er både ger har hatt en fin julehøytid. Jeg skal ikke spennende og begi meg ut på øvelsen med å oppsummere krevende planleg- fjoråret. Offisielle statistikker over innbyg- gingsarbeid, der gertall, arbeidsplasser m.m utarbeides hel- idealløsninger og ler ikke før et stykke ut i første kvartal. Men økonomisk hand- en kan kanskje si at ting går på det jevne i lingsrom må finne Meldal for tiden. Store deler av næringsli- sine kompromisser. vet vårt går godt. Utfordringer er det, men I vedtatt økonomi- mange melder om høy aktivitet og god plan er det tatt høyde for en investering ordreinngang. Enkelte av industribedrif- på 264 mill kr, der rundt 100 mill kr. er til- tene er imidlertid vant med å ha svært korte skudd fra Husbanken. Vi går nå inn i en horisonter og tør ikke spå så veldig langt fase med mer detaljert planlegging. inn i framtiden, men mye tyder på at det Dette, sammen med høyere takt på bolig- alt i alt ble et godt år i 2017. Handels- og bygging, ombygging av gymsal til kultur- servicevirksomhetene på Løkken har riktig- scene i Idrettsbygget, nytt museumsbygg, nok merket stengingen av Klinglien til dels samt også en del planlagte investeringer hardt, og det vil vises i årsregnskapene. I blant flere av industribedriftene våre, så skrivende stund er det bare en måned igjen tyder det på at 2018 kan bli et ganske aktivt til veien åpnes, og det vet jeg det er mange år for meldalssamfunnet.
[Show full text]
Bakgrunnsstatistikk
Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og opplæring reindrift beredskap Befolkningsutvikling 1992-2040 Osen 60 4 Roan 50 Åfjord 3 Befolkningsutvikling Bjugn i prosent 2016-2040 40 Frøya Ørland -9 - 0 % 2 Rissa 1 - 15 % Hitra 30 16 - 25 % Agdenes 1 26 - 50 % Snillfjord Trondheim 20 Malvik Hemne Orkdal Skaun 0 Klæbu 10 Melhus Selbu PROSENT (LINJE) PROSENT PROSENT (STOLPE) PROSENT -1 Meldal 0 Tydal Midtre Gauldal -2 Rennebu Holtålen -10 -3 -20 Oppdal Røros -30 -4 Befolkningsendring i prosent 1992-2016 Befolkningsframskriving i prosent 2016-2040 (MMMM-alternativet 2016) Befolkningsendring i prosent 2015-2016 BEFOLKNING Innbyggere Befolkningsfordeling < - 3.200 5 - 265 3.200 - 9.000 266 - 956 9.000 - 20.000 957 - 2340 20.000 - < 2341 - 5130 Kilde: SSB Dagens bo- og arbeidsmarked Kilde: NIBR 2013:1 Utvikling eldre fram til 2040 2016 2020 2040 2016-2040 Osen Prognose Personer 80 Personer 80 Personer 80 utvikling Roan Kommune år og eldre år og eldre år og eldre 2014 til 2040 Klæbu 137 168 448 227 % Malvik 379 453 1113 194 % Åfjord Prognose utvikling Skaun 264 273 639 142 % 2014 til 2040 Holtålen 107 135 240 124 % Bjugn Frøya 24 - 50 Trondheim 6552 6718 14635 123 % Ørland Orkdal 558 567 1213 117 % Rissa 51 - 80 Bjugn 247 272 521 111 % 81 - 100 Hitra Melhus 650 678 1360 109 % Agdenes 101 - 227 Oppdal 361 376 735 104 % Snillfjord Hitra 228 246 462 103 % Trondheim
[Show full text]
Tilskudd for Rydding Av Skog Langs Fylkesveg Kommunene Inviteres Med Dette Til Å Fremme Søknad Om Tilskudd Til Siktrydding
Melhus kommune Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region midt Grete Lilleøkdal Ørsnes 1 7/29464 - 1 02.03.201 7 Tilskudd for rydding av skog langs fylkesveg Kommuneneinviteres med dette til å fremmesøknad om tilskudd til siktrydding langs fylkesvegenei Sør- Trøndelag.Søknadsfrist er 7. april 2017. Statensvegvesen vil med bakgrunni søknadenefra kommuneneprioritere og fordele midlene.Beløpet som skal fordeleser på størrelsesordensom tidligere år. Det er viktig at fristen overholdesda det tas sikte på å fordele midleneraskt etter søknadsfrist. Kommunenmå selv organiseresiktryddingsarbeidet med de nødvendigeHMS - krav, arbeidsvarsling,avtale med grunneiereog entreprenørerosv. som er nødvendigfor å få gjennomførtarbeidet. Vi vil i tilsagnsbrevkomme tilbake til detaljenerundt siktryddingen. Kommunenemå i søknadenlegge ved kart hvor det angishvilke strekninger/områdertiltaket ønskesgjennomført og lengdenpå strekningensamt kostnadsoverslag på arbeidet. Søknadsbeløpetskal væreinkludert moms.Ved utvelgelseav strekningersom ønskes ryddet bør en prioritere trafikkfarlige punkt som for eksempeluoversiktlige innersvinger og avkjørsler.Videre bør en prioritere strekningerhvor en vet det trekker vilt over vegen,dette for å bedrebilistenes oppdagelsesmulighet og reduserepåkjørsl er av vilt. Tilsagnetutbetales når tiltaket er ferdigstilt. Det forutsettesat hoveddelenav tiltaket blir gjennomførtinnen oktoberda beløpetmå faktureresoss innen1. desember2017. Søknadensendes til: Statensvegvesen Regionmidt
[Show full text]