Lucifer Over London
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Vagant Tidsskrift for litteratur, kunst, musikk, film, ideer og samtidsdebatt. http://www.vagant.no Lucifer over London Author : Audun Lindholm og Tore Engelsen Espedal Date : 03/02/2017 INTERVJU. Utover 1980- og 90-tallet vekket post-industrimusikken til live den engelske visjonære tradisjonen, mener den skotske forfatteren og musikkskribenten David Keenan. Tidligere publisert i Vagant 2/2016. Darken your room, shut the door, empty your mind. Yet you are still in great company. Austin Osman Spare The Logomachy of Zos (1949, utgitt posthumt) Verden viste seg pa? vrangen under The Equinox Event: moderne primitivister, fetisjister i nazi-uniform, soveromsokkultister, skinheads og maniske støyrockere med Mad Max-frisyrer – alle møttes de pa? The London Musician’s Co-Op i bydelen Camden; motsetningene skal ha vært til a? ta og føle pa? natten for sommersolverv, 21. juni 1983. Fra ulike okkuperte hus i det nordlige London hadde det i lengre tid piplet ut musikkprosjekter. Ti grupper sto pa? plakaten, inkludert et «Mystery Guest Band», arrangørene kalte seg Produktion og billettene kostet tre pund. Tumulter og en rekke avlysninger til tross: De kreative og de selvdestruktive kreftene som her støtte sammen var i ferd med a? bore et hull i publikums bevissthet. I det post-industrielle London fyltes natten opp i pa?vente av The Golden Dawn. Ifølge David Keenan, som i boken England’s Hidden Reverse. A Secret History of the Esoteric Underground (2003) dokumenterer historien til tre av de mest hardtarbeidende og innflytelsesrike gruppene i den britiske musikkundergrunnen – Coil, Current 93 og Nurse With Wound – falt post-industriscenens tidligste aktiviteter sammen med den tredje store magiske bølgen i det moderne Vesten. I et kritisk øyeblikk ved inngangen til 1980-tallet var igjen de kulturelle forutsetningene til stede for en oppva?kning i tra?d med Aleister Crowleys magick, «kunsten a? drive frem forandring i samsvar med viljen». Den stadig sterkere følelsen av maktesløshet og desillusjon kombinert med Margaret Thatchers politikk førte til begrensninger i hva som var tillatelige valg av livsstil; sosiale ba?nd smuldret opp; rusmidler manet frem forestillinger om livets uendelige muligheter. Alt dette, mener Keenan, førte til at stadig flere søkte seg mot «a programmed alteration of consciousness within a group setting». Hemmelige foreninger og undergrunnsceller oppsto i hopetall, nye ma?ter a? organisere erfaringer og fortolke informasjon pa? ble eksperimentert med. I sentrum for all sta?heien stod en musikk som vek unna de fleste fastlagte mønstre for hva musikk kan være, hinsides ideer om stygt og vakkert. 1 / 12 Etter oppløsningen av foregangsgruppa Throbbing Gristle hadde frontfigur Genesis P-Orridge etablert Psychic TV, en musikalsk og videokunstnerisk plattform for kultgrupperingen Thee Temple Ov Psychick Youth. Throbbing Gristles fordypning i en nattlig billedverden hadde, skal vi tro Keenan, fungert som et esoterisk forvandlingsritual. Nedstigningen i det historisk og psykologisk undertrykte og underbevisste – utforskning av folkemord, seriedrap, okkultisme og seksualitet var viktige verktøy i den psykologiske alkymien – ble med Psychic TV et ma?lrettet forsøk pa? personlig frigjøring og terskeloverskridende granskning av «det hele mennesket». Herfra fortsatte P-Orridge og hans medsammensvorne a? injisere musikklivet med ideer fra William S. Burroughs og Brion Gysin, og a? bedrive magick med utgangspunkt ikke minst i «The King of Depravity» aka «A man we’d like to hang» aka «The Beast», kort sagt Crowley, kanskje det mest pervertert-artikulerte barnet av victoriatidens seksualmoral. I 1981 hadde Thee Temple Ov Psychick Youth sendt ut følgende manifest: We have reached a crisis point. We are aware that whole areas of our experience of life are missing. We are faced with a storm of thee fiercest strength known. We are faced with the debasement of man to a creature without feelings, without knowledge and pride of self. We are faced with dissolution far more complete than death. We have been conditioned, encouraged and blackmailed into self-restriction, into a narrower and narrower perception of ourselves, our importance and potential. All this constitutes a Psychick attack of thee highest magnitude. Acceptance is defeat. Resistance is dangerous and unpredictable but for those who realise the totality of defeat, resistance must be thee only option conceivable. right now you have these alternatives: to remain forever part of a sleeping world … To gradually abandon thee hopes and dreams of childhood … To be permanently addicted to the drug of the commonplace … Or, to fight alongside us in Thee Temple Ov Psychick Youth! Thee Temple Ov Psychick Youth has been convened in order to act as a catalyst and focus for the Individual development of all those who wish to reach inwards and strike out. Maybe you are one of these, already feeling different, dissatisfied, separate from thee mass around you, instinctive and alert? You are already one of us. The fact that you have this message is a start in itself. Don’t think we are going to tell you what to do, what to be. The world is full of institutions that would be delighted if you thought and did exactly what they told you. Thee Temple Ov Psychick Youth is not and never will be one of them. We offer no dogmas, and no promises of comfort or easy answers. You are going to have to find out your Self, we offer only the method of survival as a True Being, we give you back to yourself, we support your Individuality in which the Spirit and Will united burn with passion & pride. Our function is to direct and support. Work that is needlessly repeated is simply wasteful. Accordingly we will be making public books, manuscripts & other recordings of our progress, in various formats, video and audio. These do not contain meaningless dogma but are examples of our interests & beliefs in action. They are made not as entertainment, but as experience, not the mundane experience of day to day routine but of the Spirit & Will triumphant. Etter hvert som kretsen rundt Psychic TV vokste og medlemmer kom og gikk i forbindelse med albumene Force the Hand of Chance (1982) og Dreams Less Sweet (1983), tilspisset de indre konfliktene seg: Enkelte mente at en musikalsk dogmatikk var i ferd med a? bli synlig, andre at kultpreget ble for enerverende, ja, parodisk. Tre av de involverte i Psychic TV skulle snart bryte med P-Orridge, blant dem Peter «Sleazy» Christopherson, som sammen med John Balance etablerte gruppa Coil, og David Tibet, som henga seg fullt og helt til sin besettelse av dekadent 1800-tallslitteratur og forfallsmetafysikk. Kan du si ja til livet i alle dets aspekter? De?t er den forvandlende kraften i Aleister Crowleys magi. Junikvelden i 1983 gjorde Tibet sammen med John Murphy sin første konsert som Dogs Blood Order (opprinnelig Current 93, som Tibet snart igjen skulle kalle gruppa): Pa? «Maldoror Ceases To Exist» gnisser loopede metalliske lyder mot lange uthalte toner fra et tibetansk la?rbeinhorn brukt i buddhistiske begravelsespraksiser og cho?d- ritualer, godt pakket inn i hva Tibet senere har kalt «witless Crowleyan and Manson references». Pa? The Equinox Event skulle Coil og Steven Stapletons Nurse With Wound – om mulig det mest eksentriske prosjektet av dem alle – ha spilt etter dem, og Whitehouse ha opptra?dt som «the Mystery Guest Band». Men ingen av disse fant frem til scenen den kvelden og natten, selv om de var til stede i kaoset som etter hvert fikk ra?de inne i et fullstappet London Musician’s Co-Op. Der mange i dette miljøet hadde en eller annen tilknytning til Throbbing Gristle, staket Steven Stapleton ut sin helt egen kurs, fra førstealbumet Chance Meeting on a Dissecting Table of a Sewing Machine and an Umbrella i 1979, med utgangspunkt i en improvisert utforskning av ulike lydkilder, nær sagt collager inspirert av Karlheinz Stockhausen, tysk krautrock og frijazz. Om den ikke allerede var det fra begynnelsen av, ble industri-betegnelsen snart for snever for ba?de hans, Coils og Current 93s stadig mer kompromissløst omskiftelige musikk. Opp fra den post-industrielle undergrunnen steg utover 1980- og 1990-tallet en visjonær kunst: This is moon music in the light of the moon. 2 / 12 Equinox Event flyer. Foto: Courtesy of Ossian Brown. England’s Hidden Reverse ble utgitt i 2003, og ble sluppet i ny utgave va?ren 2016 pa? Strange Attractor Press. Vagant møtte David Keenan da han i slutten av januar 2016 bidro under Ny Musikks festival Off The Page pa? Kunstnernes Hus i Oslo. DK: Det er mer enn ti a?r siden jeg skrev boken, sa? litt underlig er det a? vende tilbake til den. Men i arbeidet med den nye utgaven ble entusiasmen min for prosjektet gjenoppvekket. Det dreier seg om den mest fascinerende perioden i nyere britisk musikk – jeg ser industrimusikken som mye viktigere enn punken. E/L: 1975 … DK: The year that noise broke! David Keenan. Foto: Faber & Faber. 3 / 12 E/L: Hvorfor snakker ingen om ’75? DK: Pa? den alternative tidslinjen sta?r gjerne 1976 som a?r null. Men ikke alle sniffet lim! Jo større avstand vi fa?r, desto tydeligere ser vi at alt punken hevdet a? sta? for, ble satt i gang av helt andre krefter a?ret før, nemlig av Throbbing Gristle, som proklamerte «nothing short of total war!». Throbbing Gristle var den første gruppa som faktisk innfridde punkens løfte om a? sabotere samfunnets kontrollsystemer ved a? hengi seg til det ekstreme. Det er veldig lett a? ta pa? seg en t-skjorte med en swastika og rekke fingeren til et kamera, men mye vanskeligere a? gjøre det en gruppe som Whitehouse gjorde, nemlig a? rive ned nazismens ytre fasade – en fasade mange industri-grupper lot seg tiltrekke av – og ga? rett til det markspiste hjertet for a? undersøke det.