Arbeidskraftens bevegelser Samfunnsspeilet egioae sømme å aeismakee

Ordinær sysselsettings- og ledighets- sosialthjelpsmottakere og "annet" er statistikk viser bl.a. hvordan tallet på klassifisert (som) utenfor arbeidsstyr- lønnstakere og arbeidsledige har end- ken. Bidragsmottakere omfatter her ret seg mellom to ulike tidspunkt. uførepensjonister, etterlattepensjonis- Dette kalles en nettoendring. Derimot ter, enslige forsørgere med stønad og viser ikke disse tallene hvordan de personer på attføring, utenom dem I Moe og omsa a enkelte personene beveger seg mel- på tiltak. For nærmere informasjon e som a aeis lom ulike statuser, som f.eks. fra å om datagrunnlaget og statusgruppe- være lønnstaker til å bli arbeidsledig ringene, se egen ramme. eige i , i søe eller gå over i utdanning. Denne ty- ga iake i e sys pen statistikk dreier seg om brutto- uosømaayse sesaes ekke åe strømmer. En studie av bruttostrøm- Dette datamaterialet kan anvendes mer der vi fordeler personene etter blant annet i regionalpolitisk planleg- ee e i oe ae ulike regioner, kan bl.a. gi den enkel- ging, ved å kartlegge hvordan perso- yke. I imak, ei te kommune eller fylke mer detaljert ners tilknytning til arbeidsmarkedet mo, ae e a kunnskap om de fastboendes, samt utvikler seg fra ett tidspunkt til et an- inn- og utflytternes, situasjon på ar- net. I Helsingfors i Finland brukes eiseige ag beidsmarkedet. I artikkelen vil vi føl- denne typen statistikk til A. se hva inn- oee oa aeis ge personer mellom ulike statuser flytterne til byer drev med før de flyt- syke i 4. A em over tid ved å se på bruttostrømmer. tet inn. Ved hjelp av denne statistik- Det dreier seg m.a.o. om hvordan ken får blant annet lokale arbeids- som ye oe personene beveger seg inn i, rundt i markedsmyndigheter informasjon om ykesgesee i e og ut av arbeidsmarkedet. arbeidsmarkedstillmytningen til dem samme eioe, a y og yig aeggigs aee som ye i ekøy sysseseig, øyes i Et nytt datamateriale utarbeidet av Oso og Akesus, Statistisk sentralbyrå gir altså nå langt på vei muligheten til A. dekke mes eemak ae dette kunnskapsbehovet. Statistikken e øyese aee gir et detaljert bilde av befolkningens aeiseige iy fordeling på ulike statuser i og uten- for arbeidsstyrken på et gitt tidspunkt imak ee. ee e oe ek hvert år. seme å ike Oso oms sømme å aeis Status er en fellesbetegnelse på både aktiviteter og stønader. En aktivitet er Akesus makee som å ka f.eks. det å være lønnstaker eller selv- aekkes e uk a stendig næringsdrivende. Uførepen- Øso ye aa a Saisisk sjon eller sosialhjelp er eksempler på oaa det vi kaller stønader. Statusene blir seayå. Sog og oae gruppert etter hvorvidt de er innen- ogaa for eller utenfor arbeidsstyrken. Ar- beidsstyrken er her definert som sum-. 5 1 15 ose men av de sysselsatte, dvs. lønnstake- Mtt nd re og selvstendig næringsdrivende, I Ueo aeissyke Alf rtnn registrert arbeidsledigel og personer M ye i 199 på arbeidsmarkedstiltak i form av kke egise i 199 sysselsettings- og attføringstiltak. esoe i aeissyke i oeme 1993 Personer under utdanning (opplæ- som også a i aeissyke i oeme 199 ringstiltak og ordinær utdanning), e uea alderspensjonister, bidragsmottakere, Kie oeøig eso a Sysem o esoaa

Samusseie Arbdrftn bvlr

Hode. Vi foretar en sammenligning mellom fylkene, og vi skal blant an- net se på andelen av de arbeidsledige i 1993 som fortsatt var arbeidsledige, som kom i arbeid eller som gikk til utdanning i 1994. Til slutt ser vi på bevegelser mellom ulike statuser for de som henholdsvis flyttet ut av og inn i fylkene mellom 1993 og 1994. Eksempelvis kan vi se hvor stor andel av de som flyttet fra et fylke i 1993, som var under utdanning samme år.

Tilknytningen til arbeidsmarkedet males gjerne ved arbeidsstyrkepro- senter, dvs. andelen som har inn- tektsgivende arbeid (sysselsatte) eller som aktivt søker etter det (arbeidsle- dige og personer på arbeidsmarkeds- tiltak). I vår sammenheng er det imidlertid stabiliteten i denne tilknyt- ningen vi primært er ute etter å få belyst, om enn begrenset til en perio- de på ett an Figur 1 viser hvor stor andel av dem som var innenfor ar- beidsstyrken i november 1993, som fortsatt var i arbeidsstyrken eller som rings- havnet utenfor arbeidsstyrken ett år .orlister senere. I tillegg viser figuren hvor mange som har flyttet fra sitt bo- stedsfylke i denne perioden, samt an- delen som ikke var registrert bosatt i Norge i 1994. Personene er gruppert etter bostedsfylke i 1993.

Agage a aeissyke mis i ogaa, søs i imak I figur 1 ser vi at bosatte i Rogaland hadde sterkest tilknytning til arbeids- e markedet, mens tilknytningen i Finn- er net"-P mark var svakest. Av de rogalendin- r stønad og gene som var registrert i arbeidsstyr- ken i 1993, var om lag 90 prosent fortsatt i arbeidsstyrken ett år senere. Om lag 8 prosent var falt ut av ar- som flyttet inn og kan dermed tilpas- I første del av analysen skal vi vise beidsstyrken, mens 2 prosent hadde se sin politikk etter dette. Dersom an- arbeidsmarkedstilknytningen til de flyttet til et annet fylke eller ut av lan- delen arbeidsledige blant innflytterne som var fastboende i fylket i 1993 og det. For Finnmark var situasjonen er høy, kan myndighetene f.eks. øke 1994. Her vil vi fokusere analysen på annerledes. Av dem som var i ar- satsingen på ulike tiltak av forebyg- hvilke statuser de arbeidsledige beve- beidsstyrken i 1993, var bare 84 pro- gende karakter. ger seg mellom i løpet av en ettårspe- sent fortsatt i arbeidsstyrken ett år Arbdrftn bvlr Samfunnsspeilet

beidsstyrken i 1993, også var utenfor beidslediges tilknytning til arbeids- året etter (79 prosent). Sogn og Fjor- markedet svak sammenlignet med de dane og Finnmark hadde lavest andel andre fylkene. En årsak til dette kan slike "utenforstående" med 72 pro- imidlertid være at en del av de ar- sent. beidsledige flyttet til et annet fylke i perioden mellom november 1993 og Figurene 3 og 4 viser bruttostrømmer november 1994. 111111111111MIMMEI på to ulike nivå. For det første viser Sog og oae de hvor stor andel av dem som var Sterkest tilknytning til arbeidsmarke- imak registrert helt ledige i 1993, som var det hadde de arbeidsledige i More og Akesus henholdsvis innenfor og utenfor ar- Romsdal. I dette fylket var i overkant oms beidsstyrken i 1994. Videre viser figu- av 68 prosent av de arbeidsledige i rene hvordan disse personene fordel- 1993 fortsatt i arbeidsstyrken året es-Age te seg på ulike statusgrupper i 1994. etter. Videre var dette det fylket etter Øso Finnmark som hadde lavest andel ar- eemak e aeiseige i imak beidsledige i 1993 som fortsatt var M a sakes ikyig i arbeidsledige i 1994. Nest sterkest emak aeismakee tilknytning ser man i Buskerud, med 5 1 15 5 3 En person som er registrert som helt knapt 67 prosent arbeidsledige som ose arbeidsledig tilhører arbeidsstyrken, fortsatt var "innenfor". • I aeissyke og har pr. definisjon en sterkere til- E ye i 199 knytning til arbeidsmarkedet enn per- Langtidsledige, dvs. personer med en [] Ikke egise i 199 soner utenfor arbeidsstyrken, f.eks. sammenhengende ledighetsperiode esoe ueo aeissyke i oeme heltidsstudenter eller uføretrygdede. på over et halvt år, er de siste årene 1993 som også a ueo aeissyke i blitt viet stor oppmerksomhet fra oeme 199 e uea Finnmark skiller seg ut ved å ha den myndighetenes side. I denne sam- Kie oeøig eso a Sysem o esoaa laveste andelen av dem som var helt menhengen viser ikke våre tall direk- arbeidsledige i 1993, og som ble væ- te langtidsledighet. De gir kun status rende i arbeidsstyrken ett år senere en gang i året (november). Vi kan seee 11 prosent var havnet uten- (figur 3). Andelen var 59 prosent. derfor ikke fastslå om en person som for, mens 4 prosent hadde flyttet. Også i Akershus og Oslo var de ar- var registrert arbeidsledig i november Også blant bosatte i Oslo var tilknyt- ningen til arbeidsmarkedet lav sam- menlignet med Rogaland. Andelen som ble værende i arbeidsstyrken fra 1993 til 1994 var på om lag 85 pro- sent, mens andelen som flyttet var den høyeste i landet med over 4 pro- imak sent. Akesus Oso I figur 2 tar vi utgangspunkt i dem oms som var utenfor arbeidsstyrken i 1993, og viser hvor stor andel som Oa var blitt værende utenfor eller som o-oeag var kommet inn i arbeidsstyrken året uskeu etter. Moe og omsa

Aee som i æee ose ueo aeissyke, søs i emak • Syssesa E egise aeiseig E Aeismakesiak Hedmark var det fylket der høyest Kie oeøig eso a Sysem o esoaa andel personer som var utenfor ar- Samusseie Arbeidskraftens bevegelser

1993 og i november 1994, har vært ne sammenligningen for de arbeidsle- se av de arbeidsledige var under arbeidsledig i hele perioden. dige. Fylket hadde størst overgang fra utdanning ett år etterpå. arbeidsledighet til sysselsetting, kom- Tallene i denne analysen viser at Te- binert med at det var få som var ar- es gå a aeiseige i lemark og Oslo hadde den høyeste beidsledige begge årene og at over- sosiae i Oso andelen som var arbeidsledige på gangen fra arbeidsledighet til arbeids- Det er også klare fylkesvise forskjeller begge tidspunkt. Om lag 30 prosent markedstiltak var beskjeden. Finn- i overgangen fra arbeidsledighet til av de arbeidsledige i disse fylkene i mark var derimot det fylke hvor det det å være mottaker av bidrag og so- 1993 var ledige også i 1994. I Finn- var minst vanlig at arbeidsledige ble sialhjelp. Oslo skiller seg spesielt ut mark, derimot, var kun 21 prosent værende i arbeidsstyrken til neste in når vi ser på denne overgangen: arbeidsledige på begge tidspunkt. Til Blant dem som var arbeidsledige i sammenligning var tilsvarende andel Søs oegag a aeise 1993, var om lag 5 prosent registrert for hele landet om lag 27 prosent. ige i uaig i oa som mottakere av sosialhjelp ett år Utdanning blir sett på som et viktig senere (figur 4). Det må understrekes So oegag a aeiseig tiltak mot arbeidsledighet både på at her defineres sosialhjelpsmottakere e i sysseseig i Møe og kort og lang sikt. Ett av formålene er som de som kun mottar sosialhjelp omsa å gi de arbeidsledige muligheter til å uten inntektsgivende arbeid eller stø- Det er også store regionale forskjeller øke sin kompetanse, bl.a. gjennom nad ved siden ay. Også i Vestfold og når vi ser på hvor mange av de ulike opplæringstiltak. Det er derfor Telemark var denne typen overgang arbeidsledige i 1993 som hadde fått interessant å se om det er forskjeller hyppig. I Sogn og Fjordane var ande- seg jobb i 1994. Om lag 40 prosent mellom fylkene når det gjelder over- len av de arbeidsledige som gikk over av de arbeidsledige i Møre og Roms- gangen fra arbeidsledighet til utdan- på sosialhjelp derimot liten, med bare dal i 1993 var sysselsatt ett år senere ning. 1 prosent. Den høye andelen inn- (figur 3). Dette er den klart høyeste vandrere i Oslo bidrar til å forklare andelen sammenlignet med de andre I Nordland var i overkant av 11 pro- den høye sosialhjelpsandelen. Hver fylkene. Lavest andel hadde Oslo, der sent av de arbeidsledige i 1993 under tredje sosialhjelpsmottaker som mot- kun 24 prosent var blitt sysselsatt ett utdanning ett år senere. Også for Fin- tar kun sosialhjelp, er en førstegangs- år etterpå. mark (11 prosent), Hordaland (10 innvandrer2 (Kjelsrud og Torstensen prosent) og Akershus (10 prosent) 1996). Éri av tre innvandrere i Norge Sett under ett er More og Romsdal finner vi høye andeler. Lavest andel var bosatt i Oslo. det fylket som kommer best ut i den- har Sogn og Fjordane, der bare 7 pro- Overgangen fra arbeidsledighet til bidragsmottak var størst i Finnmark, der 5 prosent av de ledige var bi- dragsmottakere neste år. Bidragsmot- takere er, som tidligere nevnt, uføre- imak pensjonister, etterlattepensjonister, Akesus enslige forsørgere med stønad, og Oso personer på attføring utenom tiltak. oms Minst utbredt var denne overgangen i Hordaland og Sogn og Fjordane, der eso bare 3 prosent hadde vært gjennom en slik statusendring. o-øeag uskeu Aee iyee e øyes i Moe og omsa =I Oso 1 3 5 I det følgende skal vi fokusere på de ose som har flyttet mellom november • Ue uaig iagsmoake E Sosiaesmoake 1993 og november 1994. Noen flytter Aesesois E Ae innen fylket, noen til et annet fylke Kie oeøig eso a Sysem o esoaa og andre ut av landet. I denne Arbdrftn bvlr Samfunnsspei let 1/97

sammenheng vil vi imidlertid kun se igu : esoe aee 64 å som ye a o oeme og oeme 4 og eoIyig på flyttinger mellom fylkene. osesyke Oslo, sammen med Østfold, Akers- hus, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, imak Rogaland og Hordaland, hadde posi- tiv nettoflytting eller balanse i flytte- o-øeag strømmene i 1994. Nettoflytting defi- neres her som innflyttere minus ut- Sog og oae flyttere. En positiv nettoflytting be- tyr at flere har flyttet inn enn ut det eemak siste året. I blant annet Sogn og Fjor- dane, Nord-Trøndelag og Finnmark var nettoflyttingen negativ. I Oslo var nettoflyttingen 0,9 prosent, mens i uskeu fylkene med negativ nettoflytting var • andelen -0,8 prosent (figur 5) 3 ogaa e ese iyee i Oso eso og Akesus egye i o Figur 6 gir en oversikt over arbeids- Oso markedstilknytningen til de persone- ne som flyttet i 1994, fordelt på de 5 fylker man flyttet til. Akershus og ose Oslo var de fylkene der størst andel III ye i i 199 ye u i 199 E] eoyig av de som flyttet inn, var sysselsatt i 1994, med henholdsvis 69 og 64 pro- Kie oeøig eso a Sysem o esoaa sent. En annen undersøkelse foretatt på flyttemønster og flyttetilbøyelighet viser også at Oslo/Akershus i perio- den 1989-1993 hadde en positiv nettoflytting som de sysselsatte bi- . . . igu 6: esoe i aee 64 å som ye i drog sterkest til (Stambøl 1995). • oeme og oeme 4, ee saus i a .cieOi••4:„•::0$0(i. ..4.00:0$e4. eai mage iyee i eemak i aeiseige eemak Telemark var det fylket der høyest Aus-Age andel av innflytterne var arbeidsledi- emak ge i 1994. Ledighetsandelen var på Oa 9 prosent, mens bare 4 prosent av dem som flyttet inn i Akershus, gikk uskeu til arbeidsledighet. imak Oso For nesten alle fylker var utdanning Akesus og "annet" (se ramme) de statusene

som flest av innflytterne gikk inn i ose når vi ser på dem som havnet utenfor arbeidsstyrken i 1994 (figur 7). Sør- Syssesa egise aeiseig Aeismakesiak Trøndelag hadde den høyeste ande- Kie oeøig eso a Sysem o esoaa len innflyttere som var i gang med utdanning. Personer som begynte med utdanning utgjorde 16,6 prosent Samusseie Arbdrftn bvlr

mange av de arbeidsledige i Tele- mark flyttet fra fylket i håp om å skaf- fe seg jobb i andre fylker. Av samtlige telemarkinger som flyttet ut i 1994, eemak var 7,5 prosent helt arbeidsledige i Aus-Age 1993. Til sammenligning var det kun emak 4,4 prosent av de som flyttet fra Oa Akershus som var arbeidsledige.

uskeu Mage a Moe og omsa ue uaig ye u i imak 1 4 Oso 1 I Av de som flyttet i 1994 og som ikke Akesus tilhørte arbeidsstyrken i 1993, var 1 30 40 50 Prosent mange under utdanning i 1993 (figur 9). Spesielt var dette vanlig i Møre og • Ue uaig iagsmoake Sosiaesmoake LI Romsdal og o - øeag Dette E I Aesesois E Ae kan være en illustrasjon pa den gene- relle sammenhengen mellom høyere Kie oeøig eso a Sysem o esoaa utdanning, liten etterspørsel etter høyt utdannede personer i fylket, og utflytting. En undersøkelse viser at jo høyere utdanningsnivå personer i sis- te halvdel av 30-årene har oppnådd, jo mindre sannsynlighet er det at man forblir bofast, og jo mer sann- Aus-Age synlig er det at man har flyttet fra o-øeag oppvekstkommunen sin for godt es-Age (Sørlie 1993). Denne undersøkelsen eemak gjelder en annen aldersgruppe enn her, men gir allikevel et godt bilde av uskeu sammenhengen mellom utdanning imak og flytting. Dette gjelder særlig flyt- Akesus ting fra fylker der jobbmulighetene for personer med høyere utdanning Oso er dårlige. 60 80 ose I Møre og Romsdal var hver fjerde • Syssesa E egise aeiseig [1] Aeismakesiak utflytter registrert i utdanning før de Kie oeøig eso a Sysem o esoaa flyttet ut, mens kun 8 prosent av flytterne fra Oslo var under utdan- ning. Dette kan bl.a. sees i sammen- heng med ulikheter i næringsstruk- i Sør-Trøndelag og 15 prosent i Hor- fylket i 1993, i prosent av alle dem turen mellom fylkene. Det antas at daland. Akershus hadde derimot den som flyttet ut av fylket i løpet av Møre og Romsdal har næringer som laveste andelen av innflytterne som 1994. sysselsetter færre personer med høye- gikk til utdanning (6,7 prosent). re utdanning sammenlignet med Telemark var det fylket der høyest Oslo. Personer med høyere utdan- Aeiseige a eemak andel av de utflyttede var arbeidsledi- ning i More og Romsdal må derfor i ye u o å å o? ge i 1993. Datamaterialet sier ikke større grad flytte ut av fylket for å få Figur 8 viser hvilken status i arbeids- her noe om hvilken status personene seg arbeid i samsvar med utdannin- styrken flytterne hadde i fraflyttings- går til året etter, men vi kan anta at gen. En liten utstrømming av Arbdrftn bvlr Samfunnsspeilet

Kjelsrud, Morten og Alf Torstensen (1996): Innvandreres tilknytning til arbeidsmarkedet. Notater 96/62, Statistisk sentralbyrå.

Stambøl, Lasse Sigbjørn (1995): Flytting og Aus-Age arbeidsstyrken: Flyttetilbøyelighet og flytte- o-øeag monster hos arbeidsledige og sysselsatte i perio- den 1988-1993. Rapporter 95/28, Statistisk emak 111 sentralbyrå. Møe og omsa Sørlie, Kjetil (1993): Bofasthet, flytting og utdanningsnivå i kommunene. Åtte &skull fugt uskeu gjennom aldersfasen 15-35 år. Del 1-3. Rap- imak porter 93/28, 93/29 og 93/30, Statistisk sen- Akesus tralbyrå. Oso 1 3 40 5 ose Mtt nd r førtnlnt • Ue uaig E iagsmoake E Aesesois Ei Ae Sttt ntrlbrå, Sjn fr rbdrdttt. Kie oeøig eso a Sysem o esoaa Alf rtnn vr førtnlnt Sttt ntrlbrå, Sjn fr utdannende personer i Oslo kan også mene for de arbeidsledige. Dette rbdrdttt. n lttt dbr 6. skyldes at personer i større grad blir kommer vi ikke nærmere inn på i boende i Oslo for å ta høyere utdan- denne analysen, men en slik studie er ning, mens i fylker med få høgskoler fullt mulig med dette datamateriale. I som Leics. i Møre og Romsdal flytter 1993 var den gjennomsnittlige regist- det ut flere som skal ta videre utdan- rerte arbeidsledighet i Telemark på ning. 6,9 prosent, noe som for øvrig var den høyeste i landet (Arbeidsdirekto- uosømaayse ka gi sa ratet 1994). Resultatene våre viser at å mage ae søsmå Telemark var det fylket som hadde Vi har vist at det er regionale forskjel- høyest andel av personer som var ler i folks tilknytning til arbeidsmar- arbeidsledige begge årene. kedet over tid, selv om vi her har be- grenset oss til et ettårig perspektiv. 1. For enkelhets skyld vil vi i artikkelen om- Dårlige jobb- og videre utdannings- tale statusen "registrert arbeidsledig" som muligheter i et fylke kan føre til stor "arbeidsledige". utflytting av nyutdannede personer. 2. Førstegangsinnvandrere er personer født i Dette er sannsynligvis tilfellet for Mo- utlandet av utenlandske foreldre. re og Romsdal. Den høye innflytter- andelen til Oslo som kommer i jobb, 3. For å illustrere beregningsgrunnlaget for reflekterer på den annen side gode nettoflytting, viser vi Oslo som et eksempel. De som flyttet inn i Oslo, som andel av perso- jobbmuligheter. En høy andel av sys- ner i fylket i 1994 i alt, var 4,3 prosent. Til- selsatte i Oslo som flytter, kan ha svarende andel for de som flyttet ut av Oslo, sammenheng med at folk trekker ut var 3,4 prosent. Nettoflyttingen blir da 0,9 av hovedstaden, men fortsatt har prosent. arbeidsstedet i Oslo. ieau Arbeidsledighetsprosenten i hvert en- Arbeidsdirektoratet (1994): Månedsstatistikk for arbeidsmarkedet nr. 12/94. kelt fylke er også av avgjørende be- tydning for personers strømmer mel- lom ulike statuser, blant annet strøm-