Samfunnsspeilet 1997-1

Arbeidskraftens bevegelser Samfunnsspeilet egioae sømme å aeismakee Ordinær sysselsettings- og ledighets- sosialthjelpsmottakere og "annet" er statistikk viser bl.a. hvordan tallet på klassifisert (som) utenfor arbeidsstyr- lønnstakere og arbeidsledige har end- ken. Bidragsmottakere omfatter her ret seg mellom to ulike tidspunkt. uførepensjonister, etterlattepensjonis- Dette kalles en nettoendring. Derimot ter, enslige forsørgere med stønad og viser ikke disse tallene hvordan de personer på attføring, utenom dem I Moe og omsa a enkelte personene beveger seg mel- på tiltak. For nærmere informasjon e som a aeis lom ulike statuser, som f.eks. fra å om datagrunnlaget og statusgruppe- være lønnstaker til å bli arbeidsledig ringene, se egen ramme. eige i , i søe eller gå over i utdanning. Denne ty- ga iake i e sys pen statistikk dreier seg om brutto- uosømaayse sesaes ekke åe strømmer. En studie av bruttostrøm- Dette datamaterialet kan anvendes mer der vi fordeler personene etter blant annet i regionalpolitisk planleg- ee e i oe ae ulike regioner, kan bl.a. gi den enkel- ging, ved å kartlegge hvordan perso- yke. I imak, ei te kommune eller fylke mer detaljert ners tilknytning til arbeidsmarkedet mo, ae e a kunnskap om de fastboendes, samt utvikler seg fra ett tidspunkt til et an- inn- og utflytternes, situasjon på ar- net. I Helsingfors i Finland brukes eiseige ag beidsmarkedet. I artikkelen vil vi føl- denne typen statistikk til A. se hva inn- oee oa aeis ge personer mellom ulike statuser flytterne til byer drev med før de flyt- syke i 4. A em over tid ved å se på bruttostrømmer. tet inn. Ved hjelp av denne statistik- Det dreier seg m.a.o. om hvordan ken får blant annet lokale arbeids- som ye oe personene beveger seg inn i, rundt i markedsmyndigheter informasjon om ykesgesee i e og ut av arbeidsmarkedet. arbeidsmarkedstillmytningen til dem samme eioe, a y og yig aeggigs aee som ye i ekøy sysseseig, øyes i Et nytt datamateriale utarbeidet av Oso og Akesus, Statistisk sentralbyrå gir altså nå langt på vei muligheten til A. dekke mes eemak ae dette kunnskapsbehovet. Statistikken e øyese aee gir et detaljert bilde av befolkningens aeiseige iy fordeling på ulike statuser i og utenfor arbeidsstyrken på et gitt tidspunkt imak ee. ee e oe ek hvert år. seme å ike Oso oms sømme å aeis Status er en fellesbetegnelse på både aktiviteter og stønader. En aktivitet er Akesus makee som å ka f.eks. det å være lønnstaker eller selv- aekkes e uk a stendig næringsdrivende. Uførepen- Øso ye aa a Saisisk sjon eller sosialhjelp er eksempler på oaa det vi kaller stønader. Statusene blir seayå. Sog og oae gruppert etter hvorvidt de er innen- ogaa for eller utenfor arbeidsstyrken. Ar- beidsstyrken er her definert som sum-. 0 5 1 15 20 ose men av de sysselsatte, dvs. lønnstake- Mtt nd re og selvstendig næringsdrivende, I Ueo aeissyke Alf rtnn registrert arbeidsledigel og personer M ye i 199 på arbeidsmarkedstiltak i form av kke egise i 199 sysselsettings- og attføringstiltak. esoe i aeissyke i oeme 1993 Personer under utdanning (opplæ- som også a i aeissyke i oeme 199 ringstiltak og ordinær utdanning), e uea alderspensjonister, bidragsmottakere, Kie oeøig eso a Sysem o esoaa Samusseie 197 Arbdrftn bvlr Hode. Vi foretar en sammenligning mellom fylkene, og vi skal blant annet se på andelen av de arbeidsledige i 1993 som fortsatt var arbeidsledige, som kom i arbeid eller som gikk til utdanning i 1994. Til slutt ser vi på bevegelser mellom ulike statuser for de som henholdsvis flyttet ut av og inn i fylkene mellom 1993 og 1994. Eksempelvis kan vi se hvor stor andel av de som flyttet fra et fylke i 1993, som var under utdanning samme år. Tilknytningen til arbeidsmarkedet males gjerne ved arbeidsstyrkepro- senter, dvs. andelen som har inn- tektsgivende arbeid (sysselsatte) eller som aktivt søker etter det (arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak). I vår sammenheng er det imidlertid stabiliteten i denne tilknytningen vi primært er ute etter å få belyst, om enn begrenset til en perio- de på ett an Figur 1 viser hvor stor andel av dem som var innenfor arbeidsstyrken i november 1993, som fortsatt var i arbeidsstyrken eller som rings- havnet utenfor arbeidsstyrken ett år .orlister senere. I tillegg viser figuren hvor mange som har flyttet fra sitt bostedsfylke i denne perioden, samt andelen som ikke var registrert bosatt i Norge i 1994. Personene er gruppert etter bostedsfylke i 1993. Agage a aeissyke mis i ogaa, søs i imak I figur 1 ser vi at bosatte i Rogaland hadde sterkest tilknytning til arbeids- e markedet, mens tilknytningen i Finn- er net"-P mark var svakest. Av de rogalendin- r stønad og gene som var registrert i arbeidsstyrken i 1993, var om lag 90 prosent fortsatt i arbeidsstyrken ett år senere. Om lag 8 prosent var falt ut av ar- som flyttet inn og kan dermed tilpas- I første del av analysen skal vi vise beidsstyrken, mens 2 prosent hadde se sin politikk etter dette. Dersom an- arbeidsmarkedstilknytningen til de flyttet til et annet fylke eller ut av lan- delen arbeidsledige blant innflytterne som var fastboende i fylket i 1993 og det. For Finnmark var situasjonen er høy, kan myndighetene f.eks. øke 1994. Her vil vi fokusere analysen på annerledes. Av dem som var i ar- satsingen på ulike tiltak av forebyg- hvilke statuser de arbeidsledige beve- beidsstyrken i 1993, var bare 84 pro- gende karakter. ger seg mellom i løpet av en ettårspe- sent fortsatt i arbeidsstyrken ett år Arbdrftn bvlr Samfunnsspeilet beidsstyrken i 1993, også var utenfor beidslediges tilknytning til arbeids- året etter (79 prosent). Sogn og Fjor- markedet svak sammenlignet med de dane og Finnmark hadde lavest andel andre fylkene. En årsak til dette kan slike "utenforstående" med 72 pro- imidlertid være at en del av de ar- sent. beidsledige flyttet til et annet fylke i perioden mellom november 1993 og Figurene 3 og 4 viser bruttostrømmer november 1994. 111111111111MIMMEI på to ulike nivå. For det første viser Sog og oae de hvor stor andel av dem som var Sterkest tilknytning til arbeidsmarke- imak registrert helt ledige i 1993, som var det hadde de arbeidsledige i More og Akesus henholdsvis innenfor og utenfor ar- Romsdal. I dette fylket var i overkant oms beidsstyrken i 1994. Videre viser figu- av 68 prosent av de arbeidsledige i rene hvordan disse personene fordel- 1993 fortsatt i arbeidsstyrken året es-Age te seg på ulike statusgrupper i 1994. etter. Videre var dette det fylket etter Øso Finnmark som hadde lavest andel ar- eemak e aeiseige i imak beidsledige i 1993 som fortsatt var M a sakes ikyig i arbeidsledige i 1994. Nest sterkest emak aeismakee tilknytning ser man i Buskerud, med 5 1 15 5 3 En person som er registrert som helt knapt 67 prosent arbeidsledige som ose arbeidsledig tilhører arbeidsstyrken, fortsatt var "innenfor". • I aeissyke og har pr. definisjon en sterkere til- E ye i 199 knytning til arbeidsmarkedet enn per- Langtidsledige, dvs. personer med en [] Ikke egise i 199 soner utenfor arbeidsstyrken, f.eks. sammenhengende ledighetsperiode esoe ueo aeissyke i oeme heltidsstudenter eller uføretrygdede. på over et halvt år, er de siste årene 1993 som også a ueo aeissyke i blitt viet stor oppmerksomhet fra oeme 199 e uea Finnmark skiller seg ut ved å ha den myndighetenes side. I denne sam- Kie oeøig eso a Sysem o esoaa laveste andelen av dem som var helt menhengen viser ikke våre tall direk- arbeidsledige i 1993, og som ble væ- te langtidsledighet. De gir kun status rende i arbeidsstyrken ett år senere en gang i året (november). Vi kan seee 11 prosent var havnet uten- (figur 3). Andelen var 59 prosent. derfor ikke fastslå om en person som for, mens 4 prosent hadde flyttet. Også i Akershus og Oslo var de ar- var registrert arbeidsledig i november Også blant bosatte i Oslo var tilknytningen til arbeidsmarkedet lav sammenlignet med Rogaland. Andelen som ble værende i arbeidsstyrken fra 1993 til 1994 var på om lag 85 prosent, mens andelen som flyttet var den høyeste i landet med over 4 pro- imak sent. Akesus Oso I figur 2 tar vi utgangspunkt i dem oms som var utenfor arbeidsstyrken i 1993, og viser hvor stor andel som Oa var blitt værende utenfor eller som o-oeag var kommet inn i arbeidsstyrken året uskeu etter. Moe og omsa Aee som i æee 0 20 40 60 80 ose ueo aeissyke, søs i emak • Syssesa E egise aeiseig E Aeismakesiak Hedmark var det fylket der høyest Kie oeøig eso a Sysem o esoaa andel personer som var utenfor ar- Samusseie Arbeidskraftens bevegelser 1993 og i november 1994, har vært ne sammenligningen for de arbeidsle- se av de arbeidsledige var under arbeidsledig i hele perioden. dige. Fylket hadde størst overgang fra utdanning ett år etterpå. arbeidsledighet til sysselsetting, kom- Tallene i denne analysen viser at Te- binert med at det var få som var ar- es gå a aeiseige i lemark og Oslo hadde den høyeste beidsledige begge årene og at over- sosiae i Oso andelen som var arbeidsledige på gangen fra arbeidsledighet til arbeids- Det er også klare fylkesvise forskjeller begge tidspunkt. Om lag 30 prosent markedstiltak var beskjeden. Finn- i overgangen fra arbeidsledighet til av de arbeidsledige i disse fylkene i mark var derimot det fylke hvor det det å være mottaker av bidrag og so- 1993 var ledige også i 1994. I Finn- var minst vanlig at arbeidsledige ble sialhjelp. Oslo skiller seg spesielt ut mark, derimot, var kun 21 prosent værende i arbeidsstyrken til neste in når vi ser på denne overgangen: arbeidsledige på begge tidspunkt.

Load more