Informasjon Om Resultater Etter Rekartlegging Av Naturtyper I Skog - Fritzkløvåsen I Porsgrunn - 2020

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Informasjon Om Resultater Etter Rekartlegging Av Naturtyper I Skog - Fritzkløvåsen I Porsgrunn - 2020

Vår dato: Vår ref: 9.4.2021 2019/15948 Deres dato: Deres ref: Jan Erik Langangen Saksbehandler, innvalgstelefon Markavegen 57 Linda Myhre, 33371193 3947 Langangen Informasjon om resultater etter rekartlegging av naturtyper i skog - Fritzkløvåsen i Porsgrunn - 2020 Det ble rekartlagt 14 naturtyper i skog i Porsgrunn og 4 naturtyper i Hjartdal i 2020 jf. vårt tidligere informasjonsbrev til grunneierne i mai og juni 2020. Likelydende brev går nå ut til grunneierne med informasjon om resultatet fra hvert enkelt område. Se vedlagt kart for oppdatert naturtype på din eiendom. Formålet med kartleggingen har vært å kvalitetssikre og styrke datagrunnlaget for skogbruksplanlegging og annen natur- og arealforvaltning. Områdene som er valgt ut for kvalitetssikring er plukket ut på bakgrunn av at eksisterende naturtypedata var gamle eller unøyaktige. Rekartleggingen er gjennomført etter DN- håndbok 13 i samsvar med tidligere brukt kartleggingsmetodikk, med bruk av siste reviderte utgave og henvisning til rødliste for naturtyper sist oppdatert i 2018. De opprinnelige naturtypelokalitetene har fått avgrensningene justert, og for de fleste dreier det seg om mindre justeringer, men større for enkelte og kartlegging av nytt areal. For noen lokaliteter har rekartleggingen medført at flere naturtyper har blitt avgrenset, samt endring i verdisetting av naturtypen. I enkelte områder er tilgrensende naturtypelokaliteter oppdatert. Reviderte og nye naturtyper med områdebeskrivelse legges inn i Miljødirektoratets naturbase (www.naturbase.no) i løpet av mai- juni. Funn av rødlistearter (Norsk rødliste for arter 2015) og andre interessante arter blir tilgjengeliggjort i Artskart (www.artsdatabanken.no). Dataene er sammenstilt i BioFokus-notat 2021-12 «Rekartlegging av naturtypelokaliteter i skog i Vestfold og Telemark 2020». Notatet ligger på vår hjemmeside www.statsforvalteren.no/vestfold-og-telemark under miljø og klima. Dersom det er spørsmål til kartleggingen ta kontakt med Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, e- postadresse; [email protected]. Det kan også tas direkte kontakt med Linda Myhre tlf. 33 37 11 93/ e-post; [email protected], eller Arne Christian Geving tlf. 33 37 23 51/ e-post: [email protected]. E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 33 37 10 00 [email protected] Postboks 2076 Grev Wedels gate 1, www.statsforvalteren.no/vt Sikker melding: 3103 Tønsberg 3111 Tønsberg www.statsforvalteren.no/melding Org.nr. 974 762 501 Side: 2/2 Med hilsen Arne Christian Geving (e.f.) Linda Myhre fagsjef senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg Kart- naturtype Kopi til: MILJØDIREKTORATET Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM NORSKOG Postboks 123 Lilleaker 0216 OSLO PORSGRUNN KOMMUNE Postboks 128 3901 PORSGRUNN NORGES SKOGEIERFORBUND Postboks 1438 Vika 0115 OSLO AT SKOG SA Postboks 116 Sentrum 3701 SKIEN Mottakerliste: Jan Erik Langangen Markavegen 57 3947 Langangen Pål Lønnebakke Markavegen 116 3947 Langangen Vi ønsker en tilbakemelding ved feil eller mangler i adresselista..

Copy Link

Recommended publications

National Treasure of Global Significance. Dimension-Stone Deposits in Larvikite, Oslo Igneous Province, Norway
National treasure of global significance. Dimension-stone deposits in larvikite, Oslo igneous province, Norway Tom Heldal1, Idunn Kjølle2, Gurli B. Meyer1 and Sven Dahlgren3 1Geological Survey of Norway (NGU), 7491 Trondheim, Norway. 2Directorate of mining, 7491 Trondheim, Norway. 3Geological advisor, Buskerud, Telemark and Vestfold, Fylkeshuset, 3126 Tønsberg, Norway. E-mail: [email protected] Larvikite has for more than a hundred years been appreciated as one of the world’s most attractive dimension stones, and at present, its production and use is more extensive than ever. The main reason for the continuous success of larvikite on the world market is the blue iridescence displayed on polished surfaces, which is caused by optical interference in microscopic lamellae within the ternary feldspars. The larvikite complex consists of different intrusions, defining several ring- shaped structures, emplaced during a period of approximately five million years. Following this pattern, several commercial subtypes of larvikite, characterised by their colour and iridescence, have been mapped. Four of these subtypes are being exploited at the present time and define the most important reserves in the short run. Some other subtypes are less attractive in the present market situation, but may provide an interesting potential for the future. However, the industrial value of the larvikite also depends on other geological features, such as various types of dykes, faults and fractures, ductile deformation zones, late-stage magmatic and hydrothermal alteration and deep weathering. When combining the distribution pattern of such features with the map of the larvikite subtypes, it is possible to delineate various types of larvikite deposit that are considered to have commercial value in the short or long term.
[Show full text]
Partiprogram Kommunevalget 2015
Partiprogram Kommunevalget 2015 Contains short version in English Innhold Short version in English ..................................................................................................... 3 Målsetning ....................................................................................................................... 4 Ideologi ............................................................................................................................ 5 Administrasjon, økonomi og kommunale tjenester ........................................................... 6 Regional infrastruktur ....................................................................................................... 7 Lokal infrastruktur ............................................................................................................ 9 Næring ........................................................................................................................... 11 Arealbruk, utbygging og byforskjønnelse......................................................................... 11 Miljø ............................................................................................................................... 14 Skole og oppvekst ........................................................................................................... 15 Helse og sosial ................................................................................................................ 16 Idrett og kultur ..............................................................................................................
[Show full text]
E18 Langangen-Rugtvedt KOMMUNEDELPLAN MEDKONSEKVENSUTREDNING Høringsutgave
KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Høringsutgave Erik Hagen E18 Langangen - Rugtvedt Hovedrapport Porsgrunn kommune og Bamble kommune Region sør 10.3.2015 Innhold Forord ......................................................................................................................... 4 1 Sammendrag ............................................................................................................. 6 1.1 Innledning ...................................................................................................... 6 1.2 Bakgrunn ........................................................................................................ 6 1.3 Beskrivelse av tiltaket ...................................................................................... 6 1.4 Vegstandard ................................................................................................... 8 1.5 Trafikale forhold ............................................................................................. 8 1.6 Støy og luft ..................................................................................................... 9 1.7 Samfunnsøkonomisk analyse og sammenstilling ........................................... 10 1.8 Lokale og regionale virkninger ...................................................................... 15 1.9 Risikovurderinger .......................................................................................... 16 1.10 Prosjektets måloppnåelse .............................................................................
[Show full text]
Innst. S. Nr. 232 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
Innst. S. nr. 232 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen St.prp. nr. 60 (2008–2009) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- for to separate envegs bomstasjoner nord og sør for miteen om utbygging og finansiering av E18 på Larvik. strekningen Sky–Langangen i Vestfold og Tele- Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til mark Stortinget med endelig opplegg for utbygging og finansiering av de øvrige delstrekningene Gulli– Langåker og Bommestad–Sky så snart det foreligger Til Stortinget tilstrekkelige avklaringer. E18 Gulli–Langangen (samlet utbygging) SAMMENDRAG Med åpningen av prosjektet Frydenhaug–Eik i Drammen er det sammenhengende firefelts veg mel- Innledning lom Oslo og Gulli ved Tønsberg. I proposisjonen legges fram et forslag for utbyg- Stortinget ga gjennom behandlingen av St.prp. ging og finansiering av strekningen E18 Sky-Lan- nr. 78 (2005–2006) sin tilslutning til at utbygging av gangen i Larvik og Porsgrunn kommuner. strekningen Langåker–Bommestad kunne startes opp I tillegg skisseres opplegget for videre utbygging før utredningen om et samlet opplegg for E18-utbyg- og finansiering av E18 mellom Gulli i Tønsberg og gingen i Vestfold var sluttført. Prosjektet startet opp i Langangen i Telemark basert på foreløpige kostnader 2007 og åpnes for trafikk sommeren 2009. og takstnivåer. Det er lokalpolitisk tilslutning til det Gjenstående utbygging omfatter tre delstreknin- framlagte opplegget. ger med lengde på om lag 43 km: Ny E18 vil bedre fremkommeligheten og redu- sere transportkostnadene mellom Grenlandsområdet – Strekningen Gulli–Langåker på om lag 25,5 km og Vestfoldbyene samt stimulere til vekst og utvik- har godkjent reguleringsplan i Stokke og Sande- ling i regionen.
[Show full text]
St.Prp. Nr. 60 (2008–2009)
St.prp. nr. 60 (2008–2009) Om utbygging og finansiering av E18 på strekningen Sky-Langangen i Vestfold og Telemark Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 3. april 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Innledning ende firefelts veg på hele strekningen mellom Oslo og Telemark. Det foreligger imidlertid ikke til I St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transport- strekkelig planavklaring for E18 gjennom Vestfold plan 2006-2015 er det høyt prioritert å få videreført til at et endelig forslag til finansieringsopplegg for utbygging av E18 i Vestfold for å få sammenheng- samtlige delstrekninger kan legges fram for Stor tinget nå. For å spare tid legges det derfor opp til å fremme finansierings- og utbyggingsopplegg for videre utbygging for Stortinget i flere omganger. Det legges i denne proposisjonen fram et for- slag for utbygging og finansiering av strekningen E18 Sky-Langangen i Larvik og Porsgrunn kom muner. I tillegg skisseres opplegget for videre utbygging og finansiering av E18 mellom Gulli i Tønsberg og Langangen i Telemark basert på fore løpige kostnader og takstnivåer. Det er lokalpoli tisk tilslutning til det framlagte opplegget. I St.prp. nr. 78 (2005-2006) er det forutsatt at prosjektet E18 Langåker-Bommestad skal inngå i samlet opplegg for videre utbygging av E18 i Vest- fold. I tråd med lokale vedtak legges det derfor opp til å etablere en automatisk bomstasjon på strek ningen i stedet for to separate énvegs bomstasjo ner nord og sør for Larvik. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med endelig opplegg for utbygging og finansiering av de øvrige delstrekningene Gulli- Langåker og Bommestad-Sky så snart det forelig Figur 1.1 Oversiktskart ger tilstrekkelige avklaringer.
[Show full text]
Exploring the Composition of Lithic Assemblages in Mesolithic South-Eastern Norway
1 Exploring the Composition of Lithic Assemblages in Mesolithic 2 South-Eastern Norway 1,* 3 Isak Roalkvam 4 04 August, 2021 5 Abstract 6 This paper leverages multivariate statistics to explore the composition of 54 Mesolithic assemblages 7 located in south-eastern Norway. To provide analytical control pertaining to factors such as variable 8 excavation practices, systems for artefact categorisation and raw-material availability, the sites chosen 9 for analysis have all been excavated relatively recently and have a constrained geographical distribution. 10 The assemblages were explored following two strains of analysis. The first of these entailed the use of 11 artefact categories that are established within Norwegian Mesolithic archaeology, while the other involved 12 drawing on measures that have been linked directly to land-use and mobility patterns associated with 13 lithic assemblages more widely. The findings pertaining to the established artefact categories largely reflect 14 the temporal development previously reported in Norwegian Mesolithic research, which has been based on 15 more subjectively driven methods. Furthermore, the chronological trends associated with variables taken 16 from the so-called Whole Assemblage Behavioural Indicators (e.g. Clark and Barton 2017), originally 17 devised for characterising Palaeolithic assemblages in terms of associated mobility patterns, also align 18 with the development previously proposed in the literature. This provides an initial indication that these 19 measures are applicable in a Norwegian Mesolithic setting as well, setting the stage for a more targeted 20 and rigorous model evaluation outside this exploratory setting. Furthermore, this finding supports the 21 notion that these measures can offer a powerful comparative tool in the analysis of lithic assemblages 22 more generally.
[Show full text]
Planbeskrivelse E18 Langangen-Rugtvedt: Lanner - Preståsen
PLANBESKRIVELSE E18 LANGANGEN-RUGTVEDT: LANNER - PRESTÅSEN Detaljreguleringsplan E18 Lanner - Preståsen (Utskilt etter offentlig ettersyn av reguleringsplan for E18 Langangen - Kjørholt) Beregnet til: Porsgrunn kommune Plan-ID: 836 01.09 20 Dokumentnummer: Rap-078 Revisjonsfelt Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av Rune Sølland Erling Gunnufsen Samir Sahman 00 09.06.2017 Rambøll Asplan Viak Rambøll Erling Gunnufsen Cornelia Solheim Samir Sahman 01 14.12.2017 Asplan Viak Asplan Viak Rambøll Erling Gunnufsen Cornelia Solheim Samir Sahman 02 22.12.2017 Asplan Viak Asplan Viak Rambøll 03 15.01.2018 Erling Gunnufsen Cornelia Solheim Samir Sahman 04 16.02.2018 Erling Gunnufsen Cornelia Solheim Samir Sahman 05 22.03.2018 Erling Gunnufsen Cornelia Solheim Samir Sahman Svenn Arild Ramlo Erling Gunnufsen Marius F. Normann 06 20.12.2018 Asplan Viak Asplan Viak Rambøll Ole Thorleif Bommen, Erling Gunnufsen Marius F. Normann 07 13.2.2019 Asplan Viak Asplan Viak Rambøll Erling Gunnufsen Marius F. Normann 08 20.02.2019 Ole Thorleif Bommen Asplan Viak Rambøll Ole Thorleif Bommen, Erling Gunnufsen Marius F. Normann 09 29.03.2019 Asplan Viak Asplan Viak Rambøll Marius F. Normann Marius F. Normann Marius F. Normann 10 02.04.2019 Rambøll Rambøll Rambøll Eli Eikeland Ole Thorleif Bommen Ole Thorleif Bommen 01.09.2020 11 Asplan Viak Asplan Viak Asplan Viak Endringshistorie Revisjon Detaljer 00 Første utgivelse av leveransen til kommunen. 01 Leveranse til gjennomsyn hos Nye Veier. 02 Oppretting etter kommentar fra Nye Veier. 03 Oppdatert trafikkanalyse. 04 Justert veilinje ved Lillegården. 05 Oppdatert støy- og luftkvalitetsberegning. Endelig leveranse til kommunen. 06 Leveranse til gjennomsyn av Nye Veier 07 Oppretting etter gjennomsyn av NV 08 Leveranse til Porsgrunn kommune 09 Leveranse etter gjennomsyn av Porsgrunn kommune 10 Leveranse etter gjennomsyn av Porsgrunn kommune 11 Endring av planområde til Lanner- Preståsen Nye Veier AS Side 2 FORORD Dette dokumentet gjelder detaljreguleringsplan for E18 Lanner – Preståsen.
[Show full text]
Farriseidet–Porsgrunn Vi Skaper Fremtidens Vestfoldbane Nøkkeltall for Prosjektet
Farriseidet–Porsgrunn Vi skaper fremtidens Vestfoldbane Nøkkeltall for prosjektet 22,5 km 250 km/t 10 Dobbeltspor Dimensjonert topphastighet Bruer 20 min 7,4 mrd. kr. 7 Redusert kjøretid hver vei Budsjett (uten overskridelse) Tunneler En moderne Vestfoldbane Sammenhengende dobbeltspor på Vestfoldbanen er en viktig del av intercity- satsingen på Østlandet. Utbyggingen binder byene og tettstedene langs Vestfold banen sammen, reduserer reisetiden, gir økt kapasitet og et mer pålitelig togtilbud. Vestfoldbanen er landets mest trafikkerte regiontog- Utbyggingen av Vestfoldbanen har skjedd stykkevis strekning. I 2017 reiste omlag 6,5 millioner mellom siden 1993. Den nyeste strekningen fra Farriseidet ved Skien, Oslo og Eidsvoll. Larvik til Porsgrunn åpnet i september 2018. Planene for videre ombygging er omfattende, med oppstart Et moderne togtilbud gjennom Vestfold vil styrke av to nye prosjekter i 2019. Nykirke–Barkåker skal stå distriktet og byene, og gjøre det mer attraktivt ferdig i 2024, og Drammen–Kobbervikdalen i 2025. Når å dagpendle med tog mellom Grenland, Vestfold og disse strekningene åpner for trafikk, gir det sammen- Oslo. Moderniseringen er avgjørende for å tilby de hengende dobbeltspor fra Drammen til Tønsberg. reisende et konkurransedyktig alternativ til bil. Det gir Strekningen videre fra Tønsberg til Larvik skal stå ferdig kortere reisetider, flere tog i timen og flere tog til tiden. i 2032, i henhold til gjeldende Nasjonal transportplan. Farriseidet–Porsgrunn Mandag 24. september 2018 åpnet Bane NOR 22,5 km med nytt dobbelt
[Show full text]
Biofokus: Notat 2021-12.Pdf
Rekartlegging av naturtypelokaliteter i skog i Vestfold og Telemark 2020 Brynjulvsrud, J.G., Reiso, S., Restad, J. og Haugen, H. BioFokus-notat 2021-12 Ekstrakt BioFokus-notat 2021-12 BioFokus har rekartlagt 18 naturtypelokaliteter i skog av eldre dato i Vestfold og Telemark. Somfølge av undersøkelsen ble det Tittel avgrenset totalt 26 Rekartlegging av naturtypelokaliteter i skog i Vestfold naturtypelokaliteter fordelt og Telemark 2020 på 14 i Porsgrunn og 11 i Hjartdal. Det ble registrert 24 Forfatter rødlistede arter og én ikke Brynjulvsrud, J.G., Reiso, S., Restad, J. vurdert (NE). Videre arbeid med kvalitetssikring av og Haugen, H. naturtyper i skog anbefales rettet mot store lokaliteter av Dato eldre dato i lavlandet. 1. mars 2021 Antall sider Nøkkelord 44 sider inkl. vedlegg Vestfold og Telemark Porsgrunn Hjartdal Naturtyper DN-håndbok 13 Refereres som Kartlegging Brynjulvsrud, J.G., Reiso, S., Restad, J. og Haugen, H. Kvalitetssikring 2021. Rekartlegging av naturtypelokaliteter i skog i Rødlistearter Vestfold og Telemark 2020. BioFokus-notat 2021-12. ISBN 978-82-8209-934-9. Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet ”levende” linker. Omslag Skoginteriør fra rik edellauvskog mellom Reiersåsen og Hanakne i Oppdragsgiver Porsgrunn kommune. Statsforvalteren i Veestfold og Telemark Foto: John G. Brynjulvsrud Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/Litteratur.htm BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO ISSN: 1893-2851 Telefon 22 95 85 98 ISBN: 978-82-8209-934-9 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Innledning/bakgrunn På oppdrag fra Statsforvalteren Vestfold og Telemark har John Gunnar Brynjulvsrud, Sigve Reiso, Joachim Restad og Hanne Haugen (alle BioFokus) rekartlagt tidligere registrerte naturtypelokaliteter i skog i Vestfold og Telemark.
[Show full text]
Vestfold Og Telemark Fylkeskommune Som Vegeier Og Samfunnsutvikler
Fra riksveg til fylkesveg 8. juni 2021 Vestfold og Telemark fylkeskommune som vegeier og samfunnsutvikler Gunnar Berg Treidene Direktør Samferdsel, mobilitet og miljø Omklassifisering • Omklassifisering fra fylkeskommunal vei til kommunal, men også • Opprydning og omklassifisering av kommunale veier, gs-vei, og teknisk infrastruktur til fylkeskommunale • Omklassifisering fra riksveg til fylkesvei Case: Ny E18 Bamble-Kragerø (Nye Veier) • Ny E18 (rød) - Firefelt motorveg - Planlagt anleggstart 2023 - 12 min redusert reisetid - Estimert ÅDT: 12.000 • Dagens E18 (grønn) - Bygget 1960-70-tallet - Ca. 23 km - Avkjørselsfri motortrafikkveg - ÅDT: 8.500 i dag - ÅDT etter 2023: < 500 Kart: Nye Veier Dagens E18 etter omklassifisering til fylkesveg • Liten trafikkmengde (ÅDT<500) • 45 bruer/konstruksjoner • Behov for utbedring/rehabilitering og tilpasning til ny veifunksjon • Årlig driftskostnad omkring 25 mill. kr Foto: Google Dagens E18 etter omklassifisering til fylkesveg • Flere parallelle veger i området - Ny E18 - Dagens E18 - Øvrige fylkesveger • Viktigste funksjon for dagens E18: Omkjøringsveg og beredskapsveg for nye E18 Foto: Google Case: E18 Langangen – Rugtvedt (Nye Veier) Strekningen E18 Rugtvedt – Langangen er om lag 17 km lang, og utbyggingen har en kontraktsverdi på ca 4,9 milliarder kroner eks. mva. Det er et komplekst prosjekt med blant annet store brukonstruksjoner og tunneler. Prosjektet inkluderer bygging av den nye Grenlandsbrua. Utbyggingen vil løse de til tider store utfordringene med trafikkavviklingen gjennom Porsgrunn.
[Show full text]
Innst. 178 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
Innst. 178 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 56 S (2010–2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- – Langåker–Bommestad (8 km), åpnet for trafikk miteen om utbygging og finansiering av E18 på sommeren 2009, jf. behandlingen av St.prp. nr. strekningen Gulli–Langåker i Vestfold 78 (2005–2006) – Sky–Langangen (9,5 km), åpent for trafikk som- meren 2012, jf. behandlingen av St.prp. nr. 60 Til Stortinget (2008–2009) – Gulli–Langåker (25,5 km) – Bommestad–Sky (7,5 km) Sammendrag Det er nå sammenhengende firefelts veg på E18 Det er foreløpig lagt til grunn et samlet kostnads- mellom Oslo og Gulli i Vestfold, ved avkjøringen til overslag på 6,1 mrd. kroner for utbygging av strek- Tønsberg. ningene Gulli–Langåker og Bommestad–Langangen, basert på Statens vegvesens anbefalte løsning for Samferdselsdepartementet legger i proposisjo- strekningen Bommestad–Sky. Utbyggingen mellom nen fram forslag om finansiering og utbygging av Langåker og Bommestad inngår ikke i disse kostna- strekningen Gulli–Langåker i kommunene Tønsberg, dene. Stokke og Sandefjord i Vestfold. Det legges opp til anleggsstart på hovedprosjektet Gulli–Langåker Den lokalpolitiske behandlingen er nærmere sommeren 2011, med åpning for trafikk i 2014. omtalt i kapittel 3 i proposisjonen. Det foreligger ikke tilstrekkelig planavklaring for Trafikkgrunnlaget for hele strekningen Gulli– siste utbyggingsetappe på E18 mellom Bommestad Langangen er omtalt i kapittel 4 i proposisjonen. og Sky i Larvik til at finansieringsopplegget for Videre er foreløpig finansieringsopplegg for samlet strekningen kan legges fram for Stortinget nå. utbygging av E18 på strekningen Gulli–Langåker og I proposisjonen gjennomgås opplegget for samlet Bommestad–Langangen omtalt i kapittel 5 i proposi- finansiering av utbyggingen av E18 på strekningene sjonen.
[Show full text]
Porsgrunn Kommune Byutvikling
Porsgrunn kommune Byutvikling Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref. Vår ref. Dato 19/01913-36 06.02.2020 Godkjent - Endring av reguleringsplan for E18 strekningen Langangen - Lanner plan ID 1118 Den 21.01.2020, i sak 4/20, vedtok Utvalg for miljø og byutvikling endring av reguleringsplan for E18 strekningen Langangen Lanner, med plankartene for Langangen-Kokkersvold (revisjon E) og Kokkersvold-Lanner (revisjon D) datert 31.10.2019 (plankartet for broer og tunneler endres ikke) og bestemmelser datert 31.10.2019. Du finner planen med vedlegg på www.porsgrunn.kommune.no under Lokalpolitikk og Høringer, eller på Servicesenteret på Storgata 153. Bakgrunnen for endringen I forbindelse med vedtak av reguleringsplan E18 Langangen-Lanner 24.04.19 ble det gjort en saksbehandlingsfeil som handler om kulturminner som søkes frigitt gjennom planen. Dette betyr at bystyrets vedtak av reguleringsplanen den 25.04.2019, i sak 19/19, ble fattet på mangelfullt beslutningsgrunnlag. Bystyrets vedtak ga ikke gyldig dispensasjon fra kulturminneloven og nødvendig dispensasjon fra Riksantikvaren var ikke innhentet. På grunn av innsigelsen til kulturminnene på Moheim hadde ikke Riksantikvaren, da planen for E18-strekningen Langangen Lanner tatt stilling til om det kunne innvilges dispensasjon for de øvrige kulturminnene i planen. Da planforslaget ble sendt på høring var dette som en del av reguleringsplan for hele strekningen E18 Langangen-Kjørholt med ny Grenlandsbru. Som følge av blant annet flere innsigelser til planforslaget, ble det delt opp i flere delplaner til offentlig ettersyn. På grunn av dette tok verken kulturminnemyndigheten eller Riksantikvaren stilling til kulturminnene på strekningen Langangen- Lanner før sluttbehandlingen i bystyret.
[Show full text]